Skapende samtalerVerktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet

Prosjektleder og redaktør: Hildegunn Brattvåg (2003) / Ragnar Eggesvik (revidert utgave 2010) Grafisk design og illustrasjoner: Frøydis BarstadTrykk: Grøset Opplag: 3000

LNU©2010

Heftet er gratis og kan lastes ned fra www.lnu.no/trygg eller bestilles hos LNU.

Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner

LNU er et samarbeidsorgan for rundt 90 barne- og ungdomsorganisasjoner. Medlemsorgani-sasjonene er demokratiske og frivillige, og re-presenterer et stort mangfold av aktiviteter og verdier. I LNU samles organisasjonene på tvers av aktivitet, trosretning og politisk engasjement.

LNU arbeider interessepolitisk med saker som angår barn og unge, forvalter støtteordninger som bidrar til organisasjonsutvikling og formid-ler kunnskap og kompetanse gjennom kurs og andre tiltak.

Til grunn for alt arbeidet i LNU ligger FNs Men-neskerettighetserklæring og Barnekonvensjo-nen.

LNUØvre Slottsgate 2b 0157 OsloTel: 23 31 06 00www.lnu.noE-post: lnu@lnu.no

- verktøy for åpenhet om organisasjonskultur og medlemmers trygghet

Dette heftet er gitt ut av Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) med støtte fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Heftet viser verktøy som organisasjonen kan bruke for å samtale om ulike tema knyttet til organisasjonens samværsform, unge og seksualitet, grenser og grenseoverskridelser. Gjennom gruppearbeid og individuelle øvelser kan det skapes gode dialoger og prosesser i organisasjonene.

Kursopplegget trygg!Målet med Kursopplegget er å skape trygge barn og tryg-ge og modige voksne. Lederne skal, sammen med med-lemmene, skape gode og stimulerende miljø i medlems-organisasjonene våre. LNU ønsker å bevisstgjøre, skape dialog og frimodighet. Vi vil stimulere til en lav terskel for å kunne ta opp vanskelige emner i organisasjonene. Dette gjør vi gjennom å gi kunnskap, formidle holdninger og aktuelt verktøy.

Kursopplegget består av følgende materiell:• Trygge organisasjoner – et workshophefte for å holde kurs i organisasjoner• Trygg og tilstede – en veiviser for barne- og ungdomsor-ganisasjonene i møte med grenseoverskridende seksuell atferd• Skapende samtaler – verktøy om åpenhet, organisa-sjonskultur og medlemmers trygghet• Du er ikke alene – en brosjyre om seksuelle overgrep og grenseoverskridelser

Organisasjoner og personer som har vært med å utvikle materiellet Mange ulike organisasjoner og personer har bidratt til å skape dette heftet. Nedenfor er alle som var med i pro-sjektgruppa til trygg! i 2003:

Jennifer Thoresen (PRESS), Bodil Helle (Framfylkin-gen), Mathilda von Sydow (Framfylkingen), Randi Høgh (KFUK/M), Heidi Engmo (Norske baptisters barne- og ung-domsforbund), Bjørn Harald Hamre (NSF), Julie Emilsen (Norske 4H) Thea Wang (PRESS), Chris Nyborg, (Norges unge katolikker), Anni Fladby (Norske 4H) Kristian Thay-sen (Det norske misjonsforbunds ungdom og LNU styret), Jens Pedersen (ACTA- Barn og unge i Normisjon).

Prosjektgruppa i 2010:Helén Ingrid Andreassen (AUF), Kristin Madsen (4H), Jens Thygesen (NSF) og Monika Brøten (NSF og IK Våg).

Takk til alle dere!

Tusen takk til:Carina Falch ved Støttesenteret mot Incest for metode-utvikling og råd. Barn og unge som har skrevet til Barne-ombudets Klar melding! tjeneste. Unni Wenche Lindberg for fine dikt. Elisa for artikkel. Kampanjen !Sett grenser. Morten Johannson for caseoppgaver. Einar Skarpeide ved Agder Politidistrikt og Inger Lise Andersen ved RVTS Sør for gode råd og veiledning underveis.

Skapende samtaler

Forord 6 Trygg organisasjon! 8Seksuelle overgrep blant barn og unge 10Sjekkliste for trygge organisasjoner 13Når nye ledere rekrutteres 14Regler og etiske retningslinjer 16Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring 18Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp 19 Caseoppgave 22Tanker fra en ung 24Metodedel 26Bruksanvisning for metodene 28Metodeinndeling 29Forklaring til hver metode 31Trygghetstips 32Gruppeinndelingsleker 341. Åpne opp for dialog! 352. Hva er det vi snakker om? 413. Bli bedre kjent med deg selv og de andre! 464. Hva mener du? 505. Fram med tanker, ideer og forslag! 616. Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? 657. Hva synes du om dette? 69Hjelpeapparatet – hva finnes og hva gjør de? 72Litteratur og film 74Interesseorganisasjoner og institusjoner 75 Kilder 76

Innhold

Skapende samtaler

6

Til deg som er leder!Sett deg inn i følgende situasjon: Det har oppstått en overgrep- eller trakasseringssak som innebærer grenseo-verskridende seksuell adferd i din organisasjon og en jour-nalist lurer på hva dere har gjort for å forebygge dette. Hva svarer du på spørsmålet?

LNU oppfordrer medlemsorganisasjonene til å ta barns trygghet alvorlig og ha en plan for hvordan organisasjo-nen skal forebygge overgrep og andre grenseoverskriden-de seksuelle handlinger.

Dette heftet er laget til ledere i barne- og ungdomsorga-nisasjonene. Det betyr at ledere fra 15 år og godt opp i voksen alder skal kunne bruke det. Vi har tatt utgangs-punkt i det vi tror lederne trenger for å sette i gang vik-tige forebyggende tiltak og rutiner i organisasjonen med særlig fokus på samtaler og diskusjoner på en kreativ og uhøytidelig måte.

Vi ønsker at kursmateriellet skal kunne gi en lav terskel for viktige samtaler i organisasjonen. Vi ønsker å bidra til å skape gode miljø og trygge former for samvær i barne- og ungdomsorganisasjonene. Et annet mål med heftet er at lederne blir modige voksne som ønsker å gi medlemmene mulighet til å fortelle om, og diskutere tema som lederrol-len, personlige grenser og seksualiseringen av samfunnet. Ungdom er opptatt av disse temaene, og trenger et sted for å snakke sammen om det. Gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale, behov for et sted der noen lytter og tar en alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette.

Vi oppfordrer organisasjonene til å la barn og unge snak-

ke. Vær lydhør for signalene fra medlemmene! Slik vil organisasjonen bli et enda bedre sted for barn, unge og voksne å delta i.

Barn har rett på beskyttelseI Likestillingsloven er det lagt til en bestemmelse som også omfatter barne- og ungdomsorganisasjonene. Paragraf 8a sier at det ikke er tillatt å utsette en annen for seksu-ell trakassering. Ledelsen i organisasjoner har ansvar for å forebygge og å søke å hindre at seksuell trakassering skjer. Hvis en i organisasjonen opplever at et medlem gir signaler om at hun/han er utsatt for overgrep eller fortel-ler om overgrepet, har en plikt til å reagere. Også FNs barnekonvensjon, som ble en del av norsk lov i 2003, sier i artikkel 34 at alle barn har rett til å bli beskyttet fra alle former for seksuell utnytting og misbruk.

Bevisstgjøring i organisasjoneneEn måte organisasjonen kan jobbe mot grenseoverskri-dende seksuell oppførsel er ved å ha en handlings- eller beredskapsplan om hvordan en skal takle eventuelt over-grep i organisasjonen. Se LNUs hefte ”Trygg og tilstede”, en veiviser som gir råd om hvordan en bør opptre i slike situasjoner.

Vi vil i dette heftet gi både råd når det gjelder rekruttering og opplæring av nye ledere, og gode spørsmål og meto-der som kan brukes blant barn og unge som er medlem-mer.

Sjekklisten for trygge organisasjoner beskriver 11 kon-krete tiltak organisasjoner kan gjøre for å jobbe forebyg-gende.

Forord

Skapende samtaler

7

Hvordan bruke heftet?Heftet er delt inn i en del som gir råd om forebygging av grenseoverskridende handlinger og en metodedel hvor spørsmål og metoder blir presentert. Metodene er delt inn etter ulike faser i en problemløsningsprosess. Vi prøver å gjøre heftet mest mulig brukervennlig ved at vi foreslår spørsmål til nesten alle metodene. Metodene kan brukes på mange andre tema enn dette. Uansett hva en skal snakke om er det viktig å etablere gode rammer for samtalen

Husk: Heftet skal ikke leses fra perm til perm, men er et oppslagsverk i forhold til hvilke spørsmål en ønsker å snakke om.

KAN DU SE MEG?

Kan du se meg? Kan du se den lille jenta som er blitt så trist?Kan du høre hva jeg sier uten ord?

U.W. Lindberg

Skapende samtaler

8

Trygg organisasjon!Varme miljøer, gode samværsformer

Utvikling av organisasjonenVi vil i denne delen gi informasjon, råd og tips for hvordan organisasjonen kan bevisstgjøre både ledere og medlem-mer for å videreutvikle organisasjonen som en trygg are-na. Første del av kapittelet gir litt informasjon om seksu-elle overgrep, omfang og signaler. Legg merke til rådene som utsatte barn og unge gir i forhold til hvordan de vil bli møtt. Deretter tar vi for oss hvordan en kan bidra til å trygge organisasjonen ved å gjøre tiltak fra en sjekkliste. Vi linker eksempler på vår nettside www.lnu.no/trygg.

Andre del av kapittelet oppfordrer til bevisstgjøring gjen-nom at ledere og medlemmer snakker om viktige tema. Eksempler på noen tema er grenser, lederrollen og or-ganisasjonens samværsform og hvordan en konkret kan arbeide i organisasjonen med slike tema. Til slutt i kapit-telet presenteres de tema og spørsmål som vi foreslår at organisasjonen kan involvere medlemmene i.

Barne- og ungdomsorganisasjonene er trygge felles-skap for veldig mange barn og unge. Organisasjonen er en møteplass hvor barn og unge kommer sammen for å gjøre en aktivitet de trives med. Det at både medlem-mene og lederne kommer frivillig til organisasjonen kan bidra til en ekstra positiv stemning. Turer, leire og fokus på hyggelig samvær skaper bånd mellom medlemmer, og mellom ledere og medlemmer. Veldig mange organisasjo-ner preges av å være varme miljøer hvor barn og unge får utfolde seg. Dette må vi fortsatt jobbe for at organisasjo-nene skal være.

Organisasjonen er et byggende fellesskap for både unge og eldre aktive. Nærheten mellom medlemmer, og mel-lom ledere og medlemmer, er noe som bidrar til å gjøre organisasjonene trygge. En bevisstgjøring på lederrollen, grenseoverskridelser eller seksualitet betyr ikke at det var-me miljøet endres. Tvert imot tror vi at ved at disse tema-ene tas opp i organisasjonssammenheng vil medføre at flere av de positive sidene ved organisasjonen blir styrket.

Utfordrende situasjonerFordi organisasjonenes form for samvær er preget av varme og av sosialt fellesskap, kan også situasjoner hvor noen tråkker over andres grenser oppstå. Dette heftet vil medføre at slike situasjoner blir diskutert og brakt frem i lyset. Slik kan man finne frem til måter å handle og opp-føre seg på som både medlemmer og ledere er enige om. Kanskje kan dette bidra til at en vet hva som er organisa-sjonens rolle, og hva en som leder eller medlem skal gjøre i eventuelle fremtidige situasjoner. Eksempler på slike si-tuasjoner er:

• Et medlem har grenseoverskridende atferd overfor an-dre medlemmer• En ung leder er kjæreste med medlem• En leder har grenseoverskridende atferd

Skapende samtaler

9

Positivt syn på seksualitetEn måte ledere i organisasjonene kan bidra til å styrke det trygge miljøet i organisasjonen er ved å fremheve et positivt syn på seksualitet, når en kommer inn på dette i samtaler. Dette kan bidra til å gi medlemmene et frem-tidig godt seksualliv. Har en som barn et godt og trygt forhold til andre og blitt trygg på seg selv, er dette en god ballast videre for å få et godt seksualliv. Et annet utgangs-punkt for et godt seksualliv er at en som barn utvikler sin seksualitet uten å måtte skamme seg over følelsene, sin egen kropp eller å være naken. Antakelig må en først ha et godt forhold til seg selv og andre for at en skal ha et positivt forhold til sin egen seksualitet. Det er viktig å un-derstreke overfor medlemmene at seksualiteten er deres egen, at de rår over den, og at overgrep mot deres kropp er straffbart.

(Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.)

Unges syn på seksuallivetSeksualitet er et følsomt tema og det er mange måter å leve ut seksualiteten sin på. Det er ulike meninger om hva som er de rette rammene for et godt seksualliv, og verdiene knyttet til dette endrer seg over tid, etter hva som er formålstjenlig og etter hvordan moralsynet er i det enkelte samfunn. I vårt samfunn knyttes seksualiteten til kjærligheten. Årsaken til at dagens kjærlighetsideologi er blitt vanlig skyldes antakelig et mer liberalt seksualsyn og at kvinner fikk enklere og mer effektive prevensjonsmidler på midten av 1960-tallet. Når unge skal svare på hva som er den rette rammen for et godt seksualliv, legger de vekt på fem faktorer:

• å være tro mot hverandre • å være følelsesmessig, fysisk og psykisk nær hverandre • å ha tid til å være sammen • å kunne snakke sammen• å være ærlige mot hverandre

(Samliv og seksualitet. Ressursbok for lærerne.)

Skapende samtaler

10

Seksuelle overgrep blant barn og unge

Normal seksualitetUndersøkelser viser at barn fra tidlig alder har seksuelle følelser. Seksuell atferd blant barn kan lett misforståes og oppfattes som sykelig eller symptom på misbruk. Derfor er det viktig å kunne litt om hva som er vanlig seksuell atferd blant barn. Her er noen steg i barns utvikling av sin seksualitet:

• 0-6 år : det er vanlig å se på hverandres kjønnsorganer og å være opptatt av seksuelle ord.• 7-12 år: vanligste seksuelle aktiviteten er ”doktorlek”. De fleste barn og unge vil i denne alderen klemme og kysse, samt undersøke egne og andres kjønnsorganer.• Puberteten: mange opptatt av egen kropp og søker be-visst informasjon om seksualitet fra media, Internett og blader.

Ungdomsmiljøene er veldig ulike i forhold til når de unge gjør sin seksuelle debut. For å forstå unges seksuelle at-ferd må en derfor også kjenne til den ungdomskulturen de er en del av (Nordenstam et al 2002:12).

DefinisjonerDet er noen begrep som blir brukt i dette heftet som det kan være nyttig å vite innholdet i. “Grenseoverskridende seksuell atferd” er handlinger som bryter med de gren-ser som en person har for å beskytte sin egen integritet. Det kan dreie seg om uønskede seksuelle tilnærmelser, oppfordring om seksuelle tjenester, verbal eller kroppslig atferd av seksuell natur som oppleves ydmykende og/eller invaderende. Grenseoverskridende seksuell atferd ligger opp mot straffelovens bestemmelser i kapittel 19, men er ikke nødvendigvis belagt med straff. Uansett om det

er straffebelagt eller ikke er det en stor påkjenning å bli utsatt for grenseoverskridende seksuell atferd for barn el-ler ungdom.

Med “seksuell trakassering” menes uønsket seksuell opp-merksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer (§ 8a, Likestillingsloven). Seksuell trakassering regnes som forskjellsbehandling på bakgrunn av kjønn, og kan også betegnes som kjønnsmobbing. Vi vil betegne ”seksuelt overgrep” som ufrivillige seksuelle handlinger gjort av en voksen mot et barn eller ungdom i en relasjon av tillit eller tvang.

Hvor mange er utsatt for overgrep?Forskning og fagmiljø er i stor grad enig om at 5% av alle barn og unge i Norge under 18 år blir utsatt for grove seksuelle overgrep. Noen undersøkelser viser høyere tall men tar da med flere former for overgrep enn de mest alvorlige.

Signaler om at noe er galtMange barn som er utsatt for seksuelle overgrep ønsker ikke eller klarer ikke å fortelle om dette til andre. Dette skyldes ofte stor grad av lojalitet og/eller trusler fra over-griper. Et barn eller en ungdom som er utsatt kan som regel med sitt kroppsspråk likevel sende ut signaler om at noe er galt. Det kan være vanskelig å skille disse signalene fra lignende tegn på at det er noe annet som plager bar-net, som for eksempel omsorgssvikt eller vantrivsel. Hvis et barn sender ut slike signaler bør man alltid forsøke å finne ut av bakgrunnen for barnets unormale atferd. Er man modig og spør om noe er galt, kan en kanskje i løpet

11

Skapende samtaler

av en god samtale få klarhet i om hva som er årsaken til signalene. Det er likevel nødvendig å være bevisst at barn som regel ikke frivillig forteller at de har vært utsatt for overgrep. Nedenfor er de vanligste symptomene på at er barn kan være utsatt for seksuelle overgrep:

• Forandring i atferd • Spiseforstyrrelser • Seksualisert atferd • Uforklarlige sykdomssymptomer • Hyperaktivitet eller passivitet• Destruktiv atferd eller fysiske overgrep mot andre

SkadevirkningerÅ bli seksuelt misbrukt av en voksen er et av de største tillitsbrudd et barn kan oppleve, og det vil følge barnet for resten av livet. Hvilke konsekvenser det vil kunne få for barnet vil variere med hva slags misbruk det er snakk om, hvor lenge eller ofte det har pågått og hvor nært den voksne har stått barnet. Det viser seg ofte at jo tettere relasjonen er, jo større er skadene i ettertid. Noen av de vanligste konsekvensene som voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn sliter med er:

• Stoler i liten grad på egen vurderingsevne, gir dyp usik-kerhet• Vanskelig å ha tillit, følelsesmessig eller fysisk nærhet til andre• Følelse av maktesløshet og depresjon• Selvdestruksjon og lavt selvbilde• Vanskelig forhold til egen seksualitet

Hvem er overgripere?Forskning viser at den som forgriper seg på barn kan ha opplevd selv å blitt misbrukt som liten. Dette betyr ikke at alle som blir utsatt vil gjenta dette i fremtiden. Det at overgripere selv har vært utsatt gjør det problematisk å snakke om en overgriper uten å tenke at også denne ofte er et offer.

Både norske og internasjonale undersøkelser viser at ca 90 % av alle overgrep blir utført av menn. Støttesente-ret mot Incest i Oslo rapporterte i 1992 om 598 mann-lige overgripere og 26 kvinnelige. Tallet på kvinner som overgriper blir som regel anslått til mellom 5-10% (Kvam 2001: 65).

Det har vært økt oppmerksomhet rundt unge som forgri-per seg på unge. Det finnes lite norsk statistikk på dette, men studier fra USA og England viser at barn og unge er ansvarlige for 15-30% av alle voldtekter og 30-50% av alle seksuelle overgrep mot barn (Kvam 2001: 62). Jo yngre barnet er når det begår et seksuelt overgrep, dess større er sannsynligheten for at barnet selv har vært ut-satt. En undersøkelse av 710 unges holdninger til seksu-elle krenkelser og overgrep, gjort av Svein Mossige ved NOVA, underbygger at dette er en utfordring i Norge. En forholdsvis stor andel gutter (19 prosent) viste holdninger som sannsynliggjør at de ikke utelukker at de kan komme til å ha sex med barn, når barnet er inntil 14 år eller yngre (Mossige 2001). Denne undersøkelsen peker på at unge står for en ikke uvesentlig del av den seksuelle trakasse-ringen seg imellom.

Ett annet område som ikke er så kjent er overgrep mel-lom søsken. Internasjonale undersøkelser viser at søsken

Skapende samtaler

12

har lengre overgrepskarriere, og begår grovere overgrep enn andre overgripende barn og voksne. Dette er også en erfaring som Støttesenter mot Incest i Oslo har. At den ut-satte og overgriperen har samme mor og far virker svært kompliserende på familielivet når overgrepene blir kjent (Fivelstad 2003).

Barn utsatt i organisasjoneneI barne- og ungdomsorganisasjonene er ofte voksne med som ledere eller frivillige. De fleste er med fordi de ønsker å bidra positivt til aktiviteten som drives. Noen gjør det fordi de vil få mulighet til å gjøre overgrep mot barn. Barn og Unges Kontakttelefon har gjennom årene fått mange henvendelser fra barn som har vært utsatt for overgrep innenfor organisasjonslivet. Spesielt vanskelig har det vært for barnet hvis overgriper har vært en populær per-son. Det viser seg også å være ekstra vanskelig for barn som har vært utsatt for overgrep innenfor en religiøs sam-menheng. Flere kristne organisasjoner har de siste årene tatt dette på alvor og laget retningslinjer for hvordan or-ganisasjonene skal håndtere grenseoverskridende seksu-ell atferd.

Forebyggende tiltak og rutiner i organisasjo-nenHer kommer en liste med ulike tiltak som vi anbefaler at barne- og ungdomsorganisasjoner vurderer å innføre og opprette en rutine på. Alle organisasjoner må ikke nød-vendigvis gjøre alle tiltakene, men vi anbefaler alle å gjøre en grundig vurdering. Tips og eksempler til de ulike tilta-kene finner dere på nettsiden www.lnu.no/trygg.

Vær ærlig og ikke spør om du ikke har tid til å snakke med meg eller orker å høre på. Kanskje noen andre kan snakke med meg? Det viktigste er at noen snakker med meg og er der.

Jente, 16 år.

13

Skapende samtaler

Sjekkliste for trygge organisasjoner

1. Vi er bevisst på å finne ansvarlige, tillitsfulle og trygge tillitsvalgte og ledere i organisasjonen. Vi har en intervjumal og sjekker tidligere referanser for å vurdere om de passer til rollen.

2. Vi krever inn politiattest for tillitsvalgte som har et ansvarsforhold for barn/unge.

3. Vi gjennomfører generelle ledertreningskurs der vi går gjennom flere viktige tema i forhold til lederrollen og arbeid med barn- og unge.

4. Vi gjennomfører særskilte kurs for ledere om forebygging av og håndtering av grenseoverskri-dende seksuell atferd.

5. Vi har laget et opplæringsdokument for alle ledere og tillitsvalgte i organisasjonen.

6. Alle ledere og tillitsvalgte underskriver et egenerklæringsskjema som beskriver hvordan vi forven-ter at de skal utfylle sin rolle i organisasjonen.

7. Vi har retningslinjer for organisasjonskultur og hvordan organisasjonen skal forebygge grenseo-verskridende seksuell atferd på arrangement og hvordan ledere skal forholde seg til disse.

8. Vi gir god informasjon til medlemmer, tillitsvalgte og ledere slik at de vet hvem de skal snakke med dersom de trenger å varsle om negative opplevelser i organisasjonen. Vi har prosedyrer og rutiner for hvordan vi går videre med slike henvendelser.

9. Vi har en beredskapsgruppe som har tilegnet seg spesiell kompetanse og som kan settes sammen dersom en krise oppstår.

10. Vi gjennomfører medlemsundersøkelser der vi etterspør tilbakemeldinger på organisasjonskul-tur og samværsformer i organisasjonen og vurderer hvordan vi kan gjøre tiltak for å forbedre disse.

11. Vi gjennomfører kurs eller samtaler med medlemmene i organisasjonen der tema som samværs-former og organisasjonskultur blir tatt opp.

Skapende samtaler

14

Når nye ledere rekrutteres

Bevisst rekrutteringLedere er ofte en mangelvare i organisasjonene. En blir ofte glad når en ny voksenperson melder seg på banen. De fleste ledere har kun gode intensjoner, men det finnes noen som ikke har det. Innstrammingen som har vært i det offentlige ved at det kreves politiattest ved ansettel-ser i barnehage, skole, barnevern og helsevesen, kan bety at pedofile og noen med onde hensikter vil søke seg til frivillige organisasjoner hvor ikke kontrollen er så streng. Organisasjonene må ikke bli et sted hvor disse kan føle seg trygge.

Organisasjonen bør stille seg noen spørsmål: hvilke krite-rier har vi for lederutvelgelse? Holder det at personen er engasjert eller at den som vil være dirigent er flink mu-sikalsk? Selv om dette er noe han/hun gjør frivillig betyr ikke det at en skal ta lettere på det enn når noen søker en betalt jobb.

LedersamtaleMålet med ledersamtalen er at organisasjonen får mulig-het for å danne seg et inntrykk av en kommende leder før en inngår i et mer forpliktende samarbeid. Organisa-sjonen kan presentere lederen for organisasjonens mål, aktiviteter og retningslinjer. Samtidig får den nye lederen en sjanse til å til å vurdere om et frivillig engasjement i organisasjonen er noe for han/henne. Be om mulighet til å få referanser på den nye lederen. Ring til ulike tidligere arbeidsgivere eller andre steder hvor vedkommende har vært engasjert som frivillig.

Samtalens innhold1. Presenter formålet med samtalen, slik at det kommer klart frem at den har et formål for begge parter. Leder skal få danne seg et inntrykk av om lederoppgaven er noe for han/henne. 2. Spør om personens motiv for å være leder i organi-sasjonen. Finn ut om han/henne har tidligere erfaringer som frivillig leder blant barn og unge i denne eller i andre organisasjoner. Hvilken kjennskap har personen til organi-sasjonen og dens aktiviteter? 3. Hvordan ser han/hun for seg selv i rollen som leder for barn og unge? Hva er vesentlig i samværet med barn og unge? Hvordan skal en som leder opptre?4. Hvem er personen? Den nye lederen får mulighet til å fortelle om seg selv for eksempel utdannelse/ jobb, fami-lieforhold og interesser. 5. Presenter organisasjonens formål, aktiviteter og even-tuelt retningslinjer.

Hvis samtalen gir et usikkert inntrykk av personen bør en overveie om vedkommende er den rette til å påta seg en lederoppgave i forhold til barn og unge. Usikkerheten trenger ikke bare være grunnet i frykt for mulig grenseo-verskridende seksuell oppførsel, men også andre grunner til usikkerhet bør tas seriøst (Jantzen: Børn er et felles an-svar).

PolitiattestFrivillige organisasjoner kan søke om politiattest til perso-ner som utfører oppgaver for organisasjonen som inne-bærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming. Krav om politiat-test kan virke forebyggende og kan medføre at potensi-

Skapende samtaler

15

elle overgripere lar være å engasjere seg i organisasjonen.Organisasjoner hvor voksne organiserer aktiviteter for barn vil måtte forholde seg annerledes til innhenting av politiattester enn organisasjoner hvor unge forholder seg til andre unge. Andre forebyggende tiltak kan være mer hensiktsmessig enn politiattest i organisasjoner hvor al-dersforskjellen på ansvarspersoner og deltakere er lav.

LNU oppfordrer hver organisasjon til å vurdere hvilke grep som er mest hensiktsmessige i det forebyggende arbei-det. En politiattest uten merknad er dessverre ingen ga-ranti mot overgrep.

Krav om politiattest må være en del av et større forebyg-gende arbeid. For de av medlemsorganisasjonene som velger å innhente politiattester anbefaler LNU Frivillighet Norges veiledning. Denne finner du på nettsidene www.lnu.no/trygg

Opplæring av nye ledereNår nye ledere blir gitt et verv i organisasjonen bør de også få et tilbud om opplæring. Organisasjonen kan for eksempel hvert halvår samle nye ledere til et organisa-sjonskurs hvor de får kunnskap om en rekke tema.

Et forslag til innholdet i et slikt kurs er: grunnleggende psykologi, selvinnsikt og lederrollen generelt. Mer spe-sifikt bør det også gis opplæring i normalutvikling hos barn, omsorgssvikt generelt og overgrep spesielt. Mye av innholdet i et slikt kurs vil kunne hentes fra workshophef-tet Trygge organisasjoner.

Kursopplegget er et workshophefte og en leder i organi-sasjonen kan forberede og holde en to timers workshop for tillitsvalgte og ledere.

Det kan også være fint å lage et eget opplæringsdoku-ment med de viktigste temaene som ledere og tillitsvalgte i organisasjonen trenger å vite. Dermed kan dere redigere og putte inn nye tema etter hvert som dere ser hvilket behov det er for opplæring i organisasjonen.

Egenerklæring – en idé for organisasjonen? Flere organi-sasjoner har egenerklæringer som nye ledere må under-tegne når de begynner i sitt verv. Organisasjonen bør vur-dere om dette er noe den vil presentere for nye ledere. En slik erklæring kan også ha en formulering om at organi-sasjonen jobber aktivt mot grenseoverskridende seksuell atferd, og at dette ikke tolereres av verken medlemmene eller lederne. Den nye lederen forplikter seg til å jobbe aktivt for å forhindre trakassering og grenseoverskridelser.

Skapende samtaler

16

Regler og etiske retningslinjer

Mange organisasjoner har de siste årene laget sine egne etiske retningslinjer. De kan variere mye i forhold til hvor detaljerte de er. Vi anbefaler at de er så konkrete som mu-lig i sine krav til ledere og medlemmer. Slike retningslinjer bidrar til både bedre beskyttelse av det enkelte barn mot trakassering eller mulige overgrep og bedre beskyttelse av den enkelte leder mot eventuelt uriktige beskyldninger. Regler og etiske retningslinjer kan være positivt for den generelle organisasjonskulturen i organisasjonen. Hvor-dan ønsker vi at det skal være her hos oss?

Flere organisasjoner har opprettet en egen eksklusjons-paragraf i sine vedtekter som åpner for at organisasjonen kan ekskludere deltakere som har utvist særdeles dårlig oppførsel eller dømmekraft. I så fall bør man også ha ty-delige retningslinjer og regelverk i organisasjonen. Det kan også være fint å vise til slike retningslinjer dersom media setter søkelys på hvilke forebyggende tiltak man gjør i organisasjonen.

I de etiske retningslinjene kan det også stå noe om hvor-dan alle i organisasjonen forholder seg til hverandre i bruk av sosiale medier. Det er viktig å være bevisst på at organi-sasjonens egne diskusjonsforum på nett og for eksempel Facebook, Twitter eller Youtube, kan bli brukt til mobbing og trakassering. Internett er også blitt den største are-naen for å komme i kontakt med barn og unge og begå overgrep eller oppfordre til seksuelle handlinger.

Ulike tema som slike retningslinjer kan ta stilling til er:• kan en ha private arrangement i regi av organisasjonen med bare én leder til stede?• skal det være ledere av begge kjønn på tur?• bør ledere få sove alene med ett/ flere barn?• skal lederen få være i dusjen eller garderoben sammen

med medlemmene?• kan en leder og medlem ha et kjærlighetsforhold? • kan alkohol nytes i organisasjonssammenheng?

Les eksempler på regler og etiske retningslinjer i organisa-sjoner på nettsiden: www.lnu.no/trygg

BeredskapsgruppeEn beredskapsgruppe i organisasjonen kan tilegne seg spesiell kompetanse og gi lederne opplæring i hvordan medlemmene kan utfordres litt til å møtes rundt tema-er som relasjoner, seksualitet og grenser. Metoder for å gjøre gruppearbeid og workshop med medlemmer følger videre i metodedelen i dette heftet og i workshopheftet.

Ledere bør også trenes i å være lydhøre for signaler fra medlemmene. Det kan være at ungdom ønsker at noen skal få vite det han/hun har på hjerte, men er for redd for å fortelle. Målet med dette heftet er ikke å ”presse” barn som har vært utsatt for overgrep til å fortelle om dette, verken i en gruppe eller til enkeltpersoner. Men ved at en åpner opp for å snakke rundt disse spørsmålene, kan det være at noen ønsker å betro seg. Som leder i en organisa-sjon har man tett kontakt med medlemmene. For mange medlemmer kan den voksne være en god samtalepartner. Har du mistanke om at et barn eller ungdom ikke har det bra, er utsatt for seksuelt misbruk eller annen om-sorgssvikt bør du være modig og innlede en samtale med medlemmet. Bruk gjerne veilederen Trygg og tilstede for å forberede ledere på slike situasjoner. Trygghetsgruppen kan gjerne også fungere som en beredskapsgruppe som kan settes sammen dersom alvorlig situasjon eller krise oppstår i organisasjonen og kan jobbe forebyggende med risikoanalyser på ulike tema med forslag til handlingspla-

17

Skapende samtaler

ner. Dette kan være særlig aktuelt i forbindelse med større arrangement.

Det er viktig at dere videre tar kontakt med fagfolk som jobber til daglig med temaet. Den lokale helsestasjonen kan gjerne være det første kontaktstedet og kan henvise videre.

Behov for samtale og diskusjon for medlem-mer i organisasjonenSeksualitet, og tema som grenser opp mot dette, kan ofte være vriene å snakke om. Dette til tross for at budskap som spiller på sex omgir oss hele tiden fra media og mote-verden. Det er fortsatt tabu å tematisere mange sider ved seksualiteten. Ungdom er opptatt av disse temaene og gjennom prosjektet har vi opplevd at det er behov for samtale. Unge har behov for et sted hvor noen hører på dem og tar deres tanker og meninger om relasjoner og seksualitet alvorlig. Organisasjonene er en god arena for dette. En god måte å dreie inn på temaet på kan være å gjennomføre kurs eller samtaler med medlemmene i or-ganisasjonen der mer generelle tema som samværsformer og organisasjonskultur blir tatt opp. Det kan også være en idé å gjennomføre medlemsundersøkelser på hvordan de har det i organisasjonen og om det er noe som kan endres for at miljøet skal bli enda bedre.

Skapende samtaler

18

Redskaper for åpenhet, samtale og bevisstgjøring

Metoder som gir åpenhetMetodene som presenteres i dette heftet er ment å gi medlemmer en mulighet til å snakke sammen og bli kjent. Vi ønsker også å bidra til at barn og unge blir bevisst ulike sider ved egen seksualitet, grenseoverskridende seksuell atferd generelt og organisasjonens ansvar i forhold til dette.

Selve metodikken består av kreative øvelser. Det betyr at en bruker ulike uttrykksformer for at diskusjonen skal bli åpen, og for at den skal gi nye perspektiver for delta-kerne. Det meste kan bli snakket om i fellesskap, men vi har også noen individuelle øvelser.

Når en skal diskutere noe som kan være følsomt bør dette gjøres i mindre grupper, på mellom 4-8 personer. Hvis en har flere mindre grupper som diskuterer det samme, kan en samles underveis for å dele hva en har snakket om.

For at samtalene i organisasjonen skal bli så gode som mulig er det noen forutsetninger som det er viktig å være klar over:

• Deltakerne må være interessert i tema og spørsmålene, det er da de vil snakke og gi av seg selv.• En må nærme seg et tema gradvis og la deltakerne styre hvor personlige de vil være i sine svar. • Trygghet i gruppa er avgjørende for hvor åpne samta-lene blir.

Deltakende metoder, verdier og prinsipper Ordet ”deltakende metoder” sier oss at deltakerne er vik-tige. En av grunnverdiene er at deltakerne er ekspertene,

det er hva de vet, mener og føler som er det sentrale. En annen verdi er at alles stemmer skal høres og at en ønsker å få frem bredden i meninger blant deltakerne. En siste verdi er at deltakerne skal oppleve at det er trygt å gi av seg selv i gruppa.

Ut fra disse verdiene fremkommer noen prinsipper for deltakende metodikk. For det første skal medlemmene sammen bestemme hva som er utfordringene, kartlegge dem og finne løsninger. Et annet prinsipp er at alle delta-kerne blir sett på som likeverdige, og en ønsker å få frem bredden blant meninger. Nok et prinsipp er at deltakerne selv eier den informasjonen som kommer frem. Det er de som bestemmer hva det skal brukes til og hva de ønsker å diskutere eller gjøre videre i forhold til tematikken.

Det er dumt det er sex over alt. Det er ikke bra for barn. Kan man ikke gjøre noe med det? Jeg er så lei av det!

Klar melding, jente 11 år

19

Skapende samtaler

Trygghet• Hva er trygghet? • I hvilke situasjoner føler du deg trygg? • Når følte du deg sist utrygg? • Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisasjonen, på leiren?

Organisasjonens omgangsform• Hva er spesielt med omgangsformen i lokallaget/ or-ganisasjonen? Hva er bra med den, hva er ikke bra med den?• Hvem og hva er det som avgjør hva slags omgangform vi har i vår organisasjon? • Er det noen situasjoner eller sammenhenger i organisa-sjonens aktiviteter en kan føle seg mer utrygg i enn an-dre?• Er organisasjonen en sjekkearena? Hvordan og i hvilke situasjoner skjer sjekkingen? Hva er positivt/negativt med dette?• Hva er forskjell på å være venner og det å være medlem i et lokallag i en organisasjon?• Hva slags regler vil vi ha når vi er sammen i lokallaget/gruppa vår?• Beskriv din drømmeleir! Hva er da det motsatte av drømmeleiren?• Hva kan være grunner til at noen slutter i organisasjo-nen? Kan det være at noen slutter i organisasjonen fordi de ikke trives med måten en er sammen på i organisasjo-nen?• Hvordan tar organisasjonen opp i seg verdiene fra ung-domskulturen? Hva er positivt og negativt med dette?

Tema og spørsmål organisasjonen kan ta opp

Grenser• Hva er grenser? • Hva er å tråkke over andres grenser? Kom med eksem-pler? • Hvor er det godt å bli tatt på av andre, og hvor er det ikke godt?• Skal dere som er medlemmer sammen hjelpe hverandre å sette grenser? Hvordan? • Varierer det med alder hva slags grenser vi har? Varierer det om en er gutt eller jente? • Hva er forskjell på å være venner og å være kjærester? • Hva er forskjellen på flørting og å tråkke over andres grenser? • Hva i samfunnet kan påvirke andre til å tråkke over an-dres grenser? Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller ledere til å tråkke over noens grenser? • Det er ofte slik at jenter blir bedt om å sette sine egne grenser for å beskytte seg mot at andre tråkker over dem. Burde også gutter sette sine egne grenser? Hvordan kan dette gjøres?• Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv?

Lederrollen• Er lederen i din organisasjon et forbilde for medlem-mene? Hvordan?• Hva slags verdier synes du lederne utstråler? Hvilke ver-dier mener du en leder i vår organisasjon skal ha?• Hvordan ønsker vi at en leder skal være og oppføre seg i vår organisasjon? (Tenk også på klesstil, o.l.) Beskriv ideal-lederen!• I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller medlem-mer tråkker over andres grenser i din organisasjon?• Er det greit at en leder er sammen med en som er med-

Skapende samtaler

20

lem? Hva kan ulempene være for lederen, for kjæresten og for de andre medlemmene?

Åpenhet i organisasjonen• Hvilke temaer kan vi snakke om når vi er sammen? • Hvordan kan en leder snakke om vanskelige emner når vi er sammen? Skal en leder gjøre det? • Hvis du opplevde noe ubehagelig hjemme eller i orga-nisasjonen, hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå?

Uønsket seksuell oppmerksomhet og seksu-elle overgrep • Hva er eksempler på uønsket seksuell oppmerksomhet? • Hvem kan bli utsatt for seksuell oppmerksomhet som de ikke ønsker? Hvor kan dette skje? • Hvilke måter er det mulig å avvise noen på, som en ikke ønsker oppmerksomhet fra?• Hvorfor er seksuelle overgrep skadelig for barn og unge?

Ungdom og seksualitet• Hva slags informasjon er tilgjengelig om sex? • Er det vanskelig å snakke om seksualitet? Hvorfor? Hvem er det naturlig å snakke om sex med?

• Hvordan vil du møte en som sier han/hun er homofil eller lesbisk? • Hvem påvirker unges forhold til egen seksualitet? • Beskriv ulike måter det er mulig å flørte på:• Myter om sex og kjønn: Er gutter sexmaskiner og bare opptatt av én ting? Er det alltid jentene som skal ta an-svar? Gjør jenter det? Hva slags myter mener dere finnes om sex og kjønn?• Hvordan har synet på homofili skiftet over de siste tre generasjonene?

Ungdom og kommersialisering av samfunnet • Hvordan bruker reklame, musikk og mote sex for å selge sine produkter? Hva gjør dette med unges syn på sex? • Hva gjør det med unges syn på seg selv at en ofte ser nakne kropper i reklame, musikk og mote? • Hva er grunnene til at vi lever i seksualisert samfunn? Hva blir resultatet for ungdom og ungdomsmiljøer gene-relt? • Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv?

Skapende samtaler

21

Hvorfor skal alle alltid slanke seg?

Nå har jeg hørt foreldre og slekts mas om nye dietter og vidunderkurer i snart 8 år. Hva bryr det folk at jeg er feit? Jeg elsker å være den jeg er. Jeg har det helt fint med meg selv, så hvorfor tror de ikke på det? Hvor-for skal jenter alltid høre på verden i stedet for seg selv?

Klar melding, jente 17 år

Skapende samtaler

22

Organisasjonen har arrangert en sommerleir for medlem-mer i aldersgruppen 12-18 år.

Du har deltatt som voksen og vært en av de hovedansvar-lige under leirarrangementet. Alt har gått veldig fint og det virker som deltakerne har hatt en flott uke og du har nå reist på ferie for å nyte siste del av sommerferien.

Plutselig ringer telefonen med en illsint mor i andre en-den. Hun forteller at hennes datter på 14 år har brutt sammen og fortalt om en hendelse fra leiren som moren nå klandrer deg for.

I følge moren har datteren hennes en av kveldene lagt seg i en av guttenes telt for å ”kose”. Gutten er også 14 år. Datteren har fortalt at dere som arrangører gikk rundt til teltene før rosignal for å si god natt. Datteren mener at du så at hun lå i hans telt og at du kom med en kommentar som oppmuntret dem til å sove sammen. ”Kosen“ mellom datteren og gutten utviklet seg og gikk, i følge moren, ”langt over streken“ ettersom han ville mer enn henne.

Mora er rasende og ønsker å høre hva du har å si. Hun hadde tillit til at ungene på leiren ble passet på av voksne mennesker og at slike episoder ikke skulle kunne skje. Hun truer med å ringe både lokallaget og sentralleddet i organisasjonen og vil også kontakte flere av foreldrene til deltakere under leiren for å fortelle om det som har skjedd og be dem vurdere å melde ungene sine ut av or-ganisasjonen.

Du husker ikke episoden men vet at det har vært vanlig å gi ungdommene litt rom til hverandre på leir. Ofte er

det slik at mange flørter og dere som ledere har erkjent at dere ikke kan ”fotfølge“ ungdommene. Mange av le-derne synes det er viktig å gi ungdommene litt frihet og at det skal være kult å være med på organisasjonens leir, en uke borte fra foreldrene. Du vet også at moren som ringer er kjent for å være overbeskyttende og at andre i organisasjonen skygger unna henne fordi hun stiller store krav og ofte kan være krass og urimelig.

Hva skal du svare til moren som ringer?Vil du foreta deg noe mer etter du har snakket med hen-ne?Hvordan vil du forholde deg til henne senere?

Caseoppgave

Skapende samtaler

23

Det er en lærer på skolen vår som er ganske kjekk, og nes-ten alle jentene i klassen er forelska i ham. Men nå i det siste så har han begynt å klå på oss. Han klyper oss i rum-pa og tar noen av jentene på puppene. Det er ganske ek-kelt, så hva skal vi gjøre?

Klar melding, jente 12 år SØSKENFELLESSKAP

Trassig snur vi oss mot sola og mot lyset Neimen om vi vil stå mer på utsiden og fryse Sammen er vi sterke. Sammen skal vi slåss. Depresjonens verden - den passer ikke oss! Vi lar oss ikke knekke. Så flytt deg, vi skal fram La narren stå tilbake. Taperen er ham!

U.W.Lindberg

Skapende samtaler

24

Tanker fra en ung

Du har din kropp, og jeg har min. Vi har alle våre egne grenser som andre skal respektere. Ganske logisk, enkelt og greit, ikke sant? Hvorfor er det da sånn at annenhver jente har blitt utsatt for seksuell trakassering? Det må bety at ikke alle har skjønt dette med kropper og grenser.

Hvis jenter blir spurt rett ut: ”Har du opplevd seksuell tra-kassering?”, blir svaret som regel nei. Men hvis du blir spurt om du noen gang er blitt slått på rumpa, blitt kalt hore eller klådd på uten å ville det? Da blir det noe annet. Problemet er nemlig at altfor mange jenter ikke vet hva som er lov og ikke lov. De vet ikke at de kan sette sine egne grenser og si ifra hvis det er noe de ikke liker!

Selvfølgelig er disse grensene individuelle. Jeg er blitt slått på rumpa og blitt kalt hore. Allikevel føler jeg meg ikke seksuelt trakassert, men mine grenser har blitt tråkket over og jeg merker at det er så utrolig unødvendig med sånne hendelser. Hvorfor skulle ikke jeg få ha min egen kropp i fred og slippe å sette spørsmålstegn ved det?

Har du opplevd seksuell trakassering?

Av Elisa, 16 år

Seksuell trakassering er og har lenge vært en veldig effek-tiv måte å undertrykke jenter på. Det har vært vanskelig å gjøre noe med, delvis fordi det er blitt en vanesak. Jenter tenker det er sånn det er. Det har vært et tabu å snakke om før man kommer ut i arbeidslivet, hvor seksuell tra-kassering er et vedtatt problem. Kjønnsrollene blir satt på plass og hvor eldre du blir jo mer faste blir de. Mønsteret må stoppes!

Grunnen til at jeg er mot seksuell trakassering er ikke at jeg føler meg som et offer eller at jeg er spesielt utsatt. Jeg vil gjøre noe med dette fordi jeg vet at det er et pro-blem for altfor mange jenter. Jeg vil at søstrene mine, mo-ren min og eventuelt mine døtre eller for den saksskyld alle jenter skal slippe å bli utsatt for seksuell trakassering av den simple grunn at de er jenter.

Det finnes et alternativ til trakasseringen: Sett grenser!

(Fra !sett grenser)

25

Skapende samtaler

Skapende samtaler

26

MetodedelI denne delen presenterer vi mange ulike metoder som kan kombineres og settes sammen til et kursopplegg el-ler workshop i organisasjonen. Kanskje kan det være en god måte å ta opp temaet på uten at det blir for direkte.

Forslag til kursoppleggHer kommer to forslag til kursopplegg som kombinerer ulike oppgaver:

A. Tema: ”Trygghet”To til tre timers opplegg. Deltakere: 8-20 år.

1. Hva er ”trygghet”?Metode: Tegn et begrep Diskusjonen er det viktigste, ikke tegningen. Tid: 15 min tegning. 15 min. gjennomgang av tegningen.

2. Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisa-sjonen? Metode: Kort. Individuell idémyldring først, så går to og to sammen for å fortelle hva de har skrevet ned. Disse skriver alle forsla-gene sine på post-it lapper, så gjennomgang av alle lap-pene i plenum. Kategorisering for å finne felles faktorer som gjør deltakerne trygge.Tid: 45 min.

3. Hvordan er samværsformen i organisasjonen?Metode: Rent rollespill. Gruppa lager et typisk uttrykk for hvordan de har det sammen. Deltakerne kan lage et rollespill eller andre ut-trykk for samværsformen. Hva er bra, ikke bra med denne omgangsformen?

Tid: 15 min på å lage rollespill. 30 min. på å fremvise og diskutere de ulike uttrykkene og det som er positivt eller negativt ved organisasjonen.

B. Tema: Åpenhet i organisasjoner og egne grenser Heldagsopplegg. Tid: 7 timer. Deltakere 15-30 år.

1. GruppeinndelingMetode: Fruktsalat. Deltakerne deles inn i grupper på tre og tre ved hjelp av tre ulike frukter. Deretter leker en fruktsalat.

2. Hvordan er ideallederen i organisasjonen? Hva slags verdier utstråler han/ henne? Metode: Reklame. Gruppa tegner en reklame- utgave av ideallederen hvor verdier og handlinger som de mener lederen skal ha eller gjøre blir skrevet inn der de hører hjemme.Tid: 20 minutter grupper. 30 minutter gjennomgang i plenum. Oppfølgingsspørsmål: Stemmer idealet med virkelighe-ten? Hvordan ønsker dere at en leder i organisasjonen skal oppføre seg?

3. Diskusjon• Hvis du opplever noe ubehagelig hjemme eller i organi-sasjonen som lederen vet om hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå? • Hvilke temaer kan vi snakke om i vår organisasjon? Hvordan kan enleder snakke om vanskelige tema når vi er sammen? Skal en leder gjøre det? • I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller medlemmer tråkker over andres grenser? Hva ved samværsfor-

Skapende samtaler

27

men i vår organisasjon kan få noen til å tråkke over gren-ser?

Metode: Kafédialog- diskusjon av tre relaterte tema rundt tre ulike bord. Hver gruppe diskuterer alle temaene, og roterer mellom bordene. Tankene skrives ned på arket som ligger som en duk på bordet. En fra hver gruppe blir sittende som ”ka-févert” og forteller hva den forrige gruppa sa og mente med det de har skrevet.Tid: 60 minutter. 30 minutter gjennomgang av arkene i plenum.

4. LekMetode: Bli kjent med din beste venn! To går mot hverandre først med lukkede øyne, og så med åpne. Hensikten er å se om det er forskjell på de to må-tene å nærme seg hverandre på i forhold til hvor nærme en opplever at den andre kan komme. Tid: 5 minutter.

5. Ny gruppeinndelingMetode: Molekyllek. Tall ropes opp og alle må samles seg i grupper av det tallet som ropes opp. Til slutt kan en rope tallet fire, for at alle skal deles inn i grupper av fire.

6. Hva er forskjell på å flørte og å tråkke over andres grenser? Metode: Karikér! Grupper på fire lager tre ulike situasjoner som viser for-skjellene. Dette kan enten være som små rollespill.Tid: 15 minutter til å lage rollespill. 30 minutter gjennomgang og samtale.

7. Hva påvirker unges syn på seksualitet og hva er resultatet av påvirkningen? Metode: Flyt. Idémyldring på diagram.Tid: 30 minutter i gruppa.30 minutter til gjennomgang og samtale.

8. Ny gruppeinndelingMetode: Fruktsalat. Alle deltakerne stiller seg på rekke, fra januar til desem-ber, etter når de har bursdag. Deretter deles de inn i grup-per av fire. Tid: 5 minutter.

9. Hvordan kan vi som er medlemmer hjelpe hveran-dre å sette grenser? Metode: Sola- idémyldring i grupper av fire.Tid: 20 minutter i gruppa.20 minutter til gjennomgang i plenum.

Skapende samtaler

28

Enkeltvis eller flereØvelsene som vi presenterer i dette heftet kan gjøres en-keltvis eller som del av en lengre prosess. De er lik hveran-dre ved at de alle skal øke bevisstheten om et tema på en engasjerende måte, og at dette gjøres ved at det er delta-kerne som i stor grad bestemmer hva de vil fokusere på.

Arbeid i grupperSelv om det er noen individuelle øvelser er de fleste me-todene som forklares ment å gjøres i større eller mindre grupper. For å sikre at alle kommer til orde bør en ikke ha flere enn seks stykker i en gruppe. En måte å sikre at deltakerne opplever at det er trygt i gruppa kan være ved å dele dem inn etter noen likhetstrekk. En likhet kan være samme kjønn, en annen kan være alder eller interesse. Jobber en med temaet over bare noen få timer, er det fint å beholde de samme gruppene. Hvis en holder på med temaet flere ganger eller over lengre tid, kan en endre på sammensetningen av gruppene. En annen måte å dele inn gruppene på er ved å la det skje tilfeldig i form av leker. Uansett gruppeinndeling, må en alltid ha som mål at alle skal føle seg trygge i gruppa.

Samle gruppene underveis!Er deltakerne delt inn i ulike grupper skal alle gruppene arbeide med samme metode samtidig. Det er lurt å samle alle deltakerne innimellom, slik at de får vist og fortalt for hverandre hva de har snakket om i gruppa.

Dine oppgaver som tilretteleggerNår en bruker deltakende metoder er du som leder en

Bruksanvisning for metodene

tilrettelegger, ikke leder eller ekspert. Du skal ikke delta i samtalen, men sørge for at alle får snakke hvis de ønsker det. Du velger ut metode etter hvilke tema som skal dis-kuteres. Deretter forklarer du hvordan øvelsen skal gjøres i gruppa. Så er det i hovedsak opp til medlemmene å dis-kutere temaet. Som tilrettelegger sørger du for å passe tiden, og passe på at alle kommer til orde. Kan hende du vil måtte endre på de planlagte metodene underveis, alt ettersom hvordan samtalen beveger seg. En tilrettelegger kan verken være døv eller blind for signaler fra deltaker-ne. Du må tørre å være fleksibel.

Sammenhengen metodene benyttes iRammene som øvelsene gjøres i må være så trygge som mulig. Trygghet kan en bla. sikre ved at en lager mest mulig like grupper. En likhet kan være kjønn, alder eller interesser. Men det kan også være situasjoner hvor en be-visst vil dele medlemmene inn i tilfeldige grupper. Foru-ten forutsigbare rammer og grupper er leker både før og underveis i gruppearbeidet viktig for at alle skal føle seg trygge. En skal også ha det gøy!

Foruten de vanlige møtene eller ulike samlingene i regi av organisasjonen en god anledning til å samles omkring slik gruppearbeid. Før en bestemmer seg for at medlemmene skal snakke om temaene nevnt overfor bør en tenke gjen-nom og besvare disse spørsmålene:

• Hvorfor tar en opp temaet? • Skal det tas opp over flere ganger? • Hva kan komme frem underveis? • Vil det som kommer frem følges opp av lederne?

29

Skapende samtaler

Vår inndeling av metodene kan ses som en kronologisk rekkefølge metodene kan gjøres i. En må først sørge for at deltakerne er trygge på hverandre og dele dem inn i grupper, før de kan definere og kartlegge temaet. Deret-ter kan en få frem deltakernes standpunkter, tanker eller forslag til løsninger, for så å la dem prioritere hva de kan gjøre med problemet de har diskutert. Til slutt er det noen metoder for evaluering av selve prosessen deltakerne har vært i gjennom.

Men det er langt fra nødvendig å gjøre dem slik! Det vik-tigste er at metodene passer til temaet og at det er tema som medlemmene er opptatt av å snakke om.

1. Åpne opp for dialog! Denne delen består først av leker. Disse er uhøytidelige måter en kan åpne opp for dialog, eller de kan brukes til å skape energi i gruppa mens en jobber med et tema. Deretter følger noen forslag til hvordan deltakerne kan presentere seg selv for hverandre. Til slutt i denne delen er det vi kaller ”sammensveisere”. Leker som spesielt er egnet til å skape trygghet i gruppa.Side 35

2. Hva er det snakk om? Her er øvelser som har som mål å definere og kartlegge. Deltakerne skal bli bedre kjent med temaet gjennom en nærmere definering av hva det er snakk om. Det er også ulike metoder for å kartlegge sider ved temaet og relasjo-ner eller maktforhold under dette.Side 41

Metodeinndeling

3. Bli bedre kjent med deg selv og de andre I denne delen finnes øvelser som tar sikte på å gi delta-kerne bedre kjennskap til seg selv. Når dette deles med de andre vil en også bli bedre kjent med de andre. Flertallet av metodene her omhandler grenser, trygghet og nærhet.Side 46

4. Hva mener du? Her vil du finne øvelser vi har kalt diskusjons- metoder. De skal få deltakerne til å fordype seg i flere problemstillin-ger som ligner på hverandre, og kan være ulike vinklinger av ett hovedtema. Det er også det vi kaller standpunktø-velser i denne delen, som er metoder hvor hver enkelt deltaker skal ta et valg i forhold til ulike påstander eller utfordringer. Til slutt inneholder denne delen også flere ulike dramatiske øvelser, slik som for eksempel rollespill.Side 50

5. Fram med tanker, ideer og forslag! I denne delen blir ulike metoder for idémyldring presen-tert. De kan enten brukes til å få frem deltakernes tanker om et tema eller få frem forslag til løsninger på en utfor-dring som deltakerne snakker om. Noen av øvelsene kan også brukes som oppfølging av idémyldring.Side 61

6. Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det? Her er det metoder som gir hjelp til å sortere forslag eller ideer, prioritere disse og planlegge eventuelt videre hand-ling. Det er ikke sikkert at en jobber med et spesielt tema for å komme frem til konkrete handlinger som organi-

Skapende samtaler

30

sasjonen eller enkeltmedlemmer skal gjøre. Ønsker en at deltakerne kan fokusere sin innsats, og bestemme seg for hva de vil arbeide videre med, er det i denne delen at en finner måter å gjøre det på.Side 65

7. Hva synes du om dette? Metodikken her er deltakerfokusert i alle ledd. Det betyr også at en ønsker å få tilbakemelding på det de har vært gjennom. Her gir vi noen få metoder for hvordan en en-kelt kan få høre deltakernes mening om gruppearbeidet, valg av tema eller prosessen i sin helhet.Side 69

31

Skapende samtaler

Metodene i delen ”Åpne opp for dialog!” gir vi en kor-tere forklaring. Bortsett fra dem forklares alle metodene i heftet med de samme underpunktene. Disse er:

• Øvelsen kan brukes til dette/ disse spørsmålene: Ett eller flere spørsmål er plassert under hver metode for å vise hvilke metoder som egner seg til hvilke spørsmål.• Mål: Hensikten med metoden. • Utstyr: Hva en trenger for å gjøre øvelsen. • Tid: Hvor lang tid vi anslår at det tar å gjennomføre me-

Forklaring til hver metode

De fleste metodene er ment å gjøres i grupper men noen øvelser er individuelle. Det vil gå klart frem hvilke som er hva ved at det enten er markert ett hode for individuelle øvelser og to hoder for gruppeøvelser.

Metodene som forklares I heftet er såpass enkle at de fleste vil kunne få et godt utbytte av å bruke dem. Dette vises ved et tegn for både voksne og barn. Andre øvelser er mer avanserte og retter seg mot ungdom og voksne. Dette vises ved et stort menneske.

Markerte individuelle øvelser og gruppeøvelser

Markerte øvelser for barn og voksne

toden. Den felles gjennomgangen av gruppenes arbeid og diskusjoner er ikke tatt med.• Fremgangsmåte: Forklaring til hvordan en konkret skal presentere og gjøre metoden.• Gjennomgang/ kommentarer: Eventuelle forslag eller kommentarer til metoden, og råd for hvordan den kan gjennomgås etterpå.• Oppfølging: Dette punktet står der vi har forslag til hvil-ke metoder eller spørsmål som egner seg etter en øvelse.

Skapende samtaler

32

Gruppekontrakt

Mål:• Sikre at deltakerne er enig om reglene som skal styre prosessen • La alle måtte tenke igjennom hva som er viktig for at de skal føle at prosessen gjøres på en god måte

Utstyr: Store ark og tusj

Tid: Ti minutter

Fremgangsmåte:Tilretteleggeren spør hva slags regler deltakerne øn-sker å ha for de gangene de er samlet i plenum og for prosessen generelt. Hvordan skal eventuelt disku-sjoner foregå? Skal en rekke opp hånda, skal en være ordstyrer? Etter pauser, skal en begynne presis eller

Mange av lekene som er forklart i dette heftet er ment å skulle gjøre deltakerne trygge på hverandre, og skape god atmosfære. Nedenfor gir vi tre tips som vi mener er enda mer målrettet for å sikre dette. Disse tre metodene gjøres også for å sikre at deltakerne får et eierforhold

Trygghetstips

vente til alle har kommet? Har deltakerne andre for-slag til regler?

Gjennomgang/ kommentarer:Det kan være en fordel at du presenterer noen regler for deltakerne for at de skal komme i gang med å si sin mening om dem. Ofte er det litt trått før noen kommer på banen, så utfordre dem direkte på hvert enkelt forslag til regler, slik at de må forholde seg til det. Forklar gjerne etterpå at dette kan virke litt mase-te, men målet er at de virkelig skal forstå at de er med å bestemme en stor grad av innholdet i prosessen.

til diskusjonen/prosessen slik at den blir mest mulig me-ningsfull for dem. Både å avgjøre innholdet i en gruppe-kontrakt, få oversikt over dagen og å ha en klagemur er viktige måter å sørge for en god start på samtalene som deltakerne skal gjøre.

33

Skapende samtaler

Dagsoversikt

Mål:• Skape trygghet for deltakerne ved at alle får en oversikt over innholdet i dagen/ prosessen • Gi alle en mulighet til å avgjøre pauser og eventuelt andre ”programposter” i løpet av da-gen, som ikke har med metodene å gjøre

Utstyr: Store ark og tusj

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Tegn opp en linje på et stort ark og marker be-gynnelsen og slutten på prosessen/dagen. Spør deltakerne når de ønsker pauser og hvor lenge de skal vare. Om noen må gå tidligere, er dette også fint å få vite om. Kanskje er det så mange som må dra tidligere at en bestemmer seg for å slutte tidligere enn planlagt.

Klagemur

Mål:• La deltakerne komme med kommentarer underveis, både ris og ros

Utstyr: Store ark og tusj

Fremgangsmåte:Forklar hensikten med klagemuren, og fortell hvor arket henges, slik at alle deltakerne vet hvor det er. Det kan være lurt å henge det et sted hvor ikke alle ser den som skriver. En må minne deltakerne på klagemuren underveis. Halvveis i en prosess burde en ta frem klagemuren og lese høyt det som er kommet opp. Kommenter gjerne det som står der hvis det kan være oppklarende for den som har skrevet noe på klagemuren.

Skapende samtaler

34

Fruktsalat

Utstyr: En stol per deltaker

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Alle deltakerne setter seg på hver sin stol som står i en ring. Tilretteleggeren står i midten av ringen og ber om navnet på tre eller fire frukter, avhengig av antall deltakere. Alle får tildelt hver ”sin” frukt i rekkefølgen de sitter i, for eksem-pel banan, pære, eple, banan, pære, eple, osv. Tilretteleggeren roper så opp navnet på en av fruktene og alle som er banan må hoppe opp og finne seg en ny stol. Til slutt er det en som ikke har en stol, og denne må rope opp en ny frukt, som gjør at noen andre må hoppe opp og finne seg en ny stol. Det er mulig å rope ”fruktsalat”. Da må alle opp fra sine stoler og bytte stol. Hold på så lenge dere ønsker det. Den frukten hver enkelt fikk tildelt kan danne grunnlaget for grupper.

Molekyl

Utstyr: Ingenting

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Alle deltakerne er samlet ute på gulvet. Tilrette-leggeren roper ut tall i løse lufta, og deltakerne skal forme grupper på det samme antallet som ropes ut. Dette kan en gjøre fire- fem ganger til en roper det tallet som en vil gruppene skal bestå av, for eksempel fem.

Gruppeinndelingsleker

Mål:• Dele deltakerne inn i mindre grupper på en til-feldig måte

35

Skapende samtaler

Knuten

Utstyr: Tau nok slik at alle får en bit hver

Tid: Ti minutter

Fremgangsmåte:Alle holder en taubit i begge endene med hver sin hånd. Målet er å knytte en knute uten å slip-pe endene på tauet.

Kommentar: Løsningen er å ha armene i kors når en tar imot taubiten.

Ballongene

Utstyr: En ballong til hver deltaker, hyssing

Tid: Ti minutter

Fremgangsmåte:Alle blåser opp en ballong og knyter den rundt ankelen sin. Når du sier ”start” skal alle forsøke å trampe i stykker de andres ballong samtidig som de be-skytter sin egen fra å bli trampet ned.

Papirlek

Utstyr: A4-ark

Tid:Fem minutter

Fremgangsmåte:Hver og en plasserer et A4-ark på hodet. Alle går rundt i rommet. Den som mister sitt ark, får ikke lenger bevege seg. Da må noen hjelpe denne med å få plassert arket tilbake igjen på hodet. La deretter alle gå enda fortere. Når alle har mistet papiret sitt er øvelsen slutt.

1. Åpne opp for dialog!

LekerMål:• Løsne på hemninger, bli kjent med hverandre eller få energien tilbake.

Skapende samtaler

36

Sortere og rangere

Utstyr: Ingenting

Tid: Ti minutter

Fremgangsmåte:Del gruppa i to. La hver gruppe selv finne et kriterium de vil rangere seg etter, for eksempel skostørrelse, høyde, buksefarge. Den andre gruppen skal gjette hvilket krite-rium som ble brukt. Etterpå skal gruppene finne et krite-rium som de skal bruke for å rangere den andre gruppen. Så skal gruppene gjette hvilket kriterium som ble brukt for å rangere dem.

På hils!

Utstyr: Ingenting

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Spør deltakerne om de kjenner til ulike måter å hilse på. Dette kan være hilsninger fra forskjellige land eller fra for-skjellige miljøer. De som vil viser frem en hilsning. Alle samler seg i midten av rommet. Deretter blir alle bedt om å hilse på tre personer i rommet, ved å bruke tre slike hilsningsmåter.

Kommentar:Her er noen hilsninger du kan presentere hvis ikke delta-kerne selv kommer med noen:ANC- hilsen: ta i hånda, ta tak i hverandres tommel og ta i hånden igjen. Det skal gå mykt og raskt. Fransk hilsen: et kyss på hver side av kinnet til den andreJapansk hilsen; hendene holdes sammen under haken, og så bukker en ydmykt. Russisk hilsen: gi hverandre en stor og god klem Norsk hilsen: ta i hånda og si ”god dag”.

(Fra ”Kreative møten”.)

Litt spontanitet!

Utstyr: Det du måtte finne på å bruke når du er spontan, for eksempel nøkkel, ball eller liknende

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Når du merker at gruppa trenger ny energi eller et av-brekk, be dem plutselig gjøre en annen handling. dette kan for eksempel være: ”Gå ut og finn det fineste løvet du ser!”, ”Jeg har gjemt en nøkkel i dette rommet. Finn den!” eller ”Ta imot ballen og kast den videre til den du kjenner minst i dette rommet!”

(Lekene er inspirert eller hentet fra boken ”Kreative mø-ten”.)

PresentasjonsmetoderMål:• La deltakerne bli kjent med hverandre på en uhøytidelig måte.

37

Skapende samtaler

Navnebingo

Utstyr: A4-ark, penner

Tid: 20 mínutter

Fremgangsmåte:La alle få et bingoark med ruter på arket, enten 4x4 eller 5x5, avhengig av hvor mange deltakere det er. Be alle skrive navnet sitt på en lapp som legges i en eske, hatt eller lignende. Så går alle rundt og spør om hverandres navn. Disse skrives etter hvert på bingo- arket helt til hver rute er fylt av et navn. Tilretteleggeren leser opp ett og ett navn fra de små lappene, og den første som har fått fire/fem navn på rad kan rope Bingo!

(Fra ”Kreative møten”.)

Samle autografer

Utstyr: A4-ark, penner eller tusjer

Tid: 15 minutter

Fremgangsmåte:Gi ut et ark med tre påstander til hver deltaker. Eksempler på påstander kan være: jeg har mørkt hår, jeg er student, jeg har hund. Deltakerne skal gå rundt i rommet og finne en person som pas-ser til hver enkelt av påstandene. Når de finner en person som passer skal den personen skrive auto-grafen sin ved siden av påstanden. En skal samle like mange autografer som det er påstander på arket.

(Fra ”Kreative møten”.)

Selvportrett

Utstyr: A4-ark, tusjer

Tid: 15 minutter

Fremgangsmåte:Alle deltakerne får hvert sitt A4-ark og en tusj. Alle skal tegne seg selv på arket, legge arket med tegningen ned på gulvet slik at den ikke sy-nes. Deretter tar alle en ny tegning og setter seg tilbake. Alle skal gjette hvem det er tegningen fremstiller. Når en har gjettet riktig eller den som har tegnet gir seg til kjenne, forteller denne litt om seg selv til resten av gruppa. Hva de forteller om seg selv kan være opp til dem eller foreslås av tilretteleggeren.

Skapende samtaler

38

Å krysse havet

Utstyr: Like mange stoler som deltakere

Tid: 5-15 minutter avhengig av antall deltakere og hvor lett de synes det er å løse oppgaven

Fremgangsmåte:Like mange stoler som deltakere står plassert på en eller to rader. Alle står på hver sin stol, det er deres livbåt. ”Havet” ligger åpent foran dem, og målet er å krysse havet uten at noen faller uti, da er leken slutt. De skal altså ta seg over havet kun ved å bevege på stolene. Etter hvert som de finner ut av det, kan du plutselig fjerne en eller to stoler. Selv om dette gjør det enda mer uoverkommelig, er det stor sjanse for at de alle kommer seg vel-berget over havet.

Gjennomgang:Spør etterpå hvordan det opplevdes å bare kunne stå på stolene, og hvordan det var å være avhen-gig av hverandre. Hva forteller dette om deres samarbeid?

SammensveisereMål:• Knytte deltakerne sammen slik at gruppa opple-ves som et trygt fellesskap hvor alle føler de kan si det de mener og føler.

Avistårn

Utstyr: Mange aviser, tape

Tid: 10 minutter

Fremgangsmåte:Hver gruppe får utdelt en avis og en taperull. Må-let med oppgaven er at hver gruppe skal lage så høyt tårn som mulig med avisen. Gruppa som har det høyeste tårnet får en stor applaus!

Kommentarer:Sammenlignet med de andre metodene er denne mer stillferdig og kan være fin for å roe ned eller få konsentrasjonen til deltakerne over på noe annet.

39

Skapende samtaler

Falle i ring

Utstyr: Ingenting

Tid: 5 minutter

Fremgangsmåte:Gruppen står tett sammen i en ring, skulder ved skulder. En i midten står med lukkede øyne og lar seg falle fra den ene til den andre, med ryggen til de i ringen. Personen i midten må stole på at de som står i ringen ikke lar han/ hun falle. Alle oppfordres til at fallet skal skje rolig, trygt og be-hagelig.

Gjennomgang:Spør etterpå hvordan det var å falle, om hun/han klarte å stole på at de andre ville ta imot. Hva sier denne øvelsen om det å stole på andre i en grup-pe?

Sit on my knees, please!

Utstyr: Ingenting

Tid: 2-3 minutter

Fremgangsmåte:Alle står tett i tett etter hverandre i en ring. Når du roper ”sitt” skal alle sette seg samtidig ned i ringen. Deretter skal de forsøke å gå noen steg forover sittende slik på hverandres knær.

Gjennomgang/ kommentarer:Spør etterpå hvordan det var å ha en annen sit-tende på seg samtidig som du skulle gå fremover. Hva sier denne metoden om det positive ved av-hengighet og samarbeid?

Skapende samtaler

40

Blind

Utstyr: Ingenting

Tid: 5-10 minutter

Fremgangsmåte:Deltagerne står i en stor ring, to og to sammen der den ene står foran den andre. Den som står foran skal ha øynene igjen. I midten av ringen er det en person som skal prøve å fange den perso-nen som står foran. Personen i midten har også øynene igjen. Den som står bak skal fra plassen sin lede den fremste personen til å bevege seg rundt i ringen uten å komme borti den som skal fange. Den som skal fange de andre har også en som leder ham til de andre. Kommandoene som skal brukes er: høyre, venstre, frem, tilbake og stopp. Dette gjelder både den som skal fange og de andre. Den som er igjen etter at alle andre er blitt fanget har vunnet.

Glidelåsen

Utstyr: Ingenting

Tid: 5-10 minutter

Fremgangsmåte:Alle skal legge seg ned på ryggen på gulvet i to rekker, slik at alle ligger hode til hode og skulder til skulder. Halvparten ligger på ryggen, side ved side, hode ved hode, og den andre halvparten lig-ger side ved side og med hodene mot den andre rekken. Alle løfter opp hendene. Så begynner før-ste person. Han setter seg nedpå med baken i en av endene på glidelåsen, og legger seg deretter ned på ryggen. Alle dem som ligger skal føre per-sonen bortover. Kommentarer:Det kan være greit å ha en person ved hver ende som hjelper personen til å legge seg ”på” glidelå-sen og at en annen tar imot i enden.

41

Skapende samtaler

Form et begrep

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er en grense? • Hva er nærhet?• Hva er et seksuelt overgrep? • Hva er seksualitet? • Hva er trygghet?

Utstyr: Plastelina eller leire

Tid: 20 minutter

Fremgangsmåte:Fremgangsåten er den samme som ”Tegn et begrep”, bortsett fra at gruppa former i plastelina eller leire hvor-dan de forstår nøkkelbegrepet.

Kommentarer:Denne øvelsen ligner ”tegn et begrep”, men egner seg spesielt godt for svaksynte eller blinde. Også seende vil synes det er morsomt og utfordrende å få bruke et annet materiale enn de vanligvis er vant til. La gruppa få nok tid og plastelina eller leire slik at alle kan delta og være med å forme begrepet.

(Fra VisaVi.)

Tegne et begrep

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er en grense? • Hva er nærhet? • Hva er flørting? • Hva er seksualitet? • Hva er trygghet?

Mål:• Få et mer bevisst forhold til et sentralt begrep. • Bli kjent med hverandre på en uhøytidelig måte • Vise at flere tenker forskjellig og har ulike assosiasjoner til et ord

Utstyr: Stort ark og tusjer

Tid: 15-20 minutter

Fremgangsmåte:Gruppa skal forsøke å lage en felles tegning av or-det som er valgt. Alle skal delta under diskusjonen av forståelsen og framstillingen av begrepet. Det kan være lurt å si at de trenger ikke å være enige om fremstillingen. Da må de andre assosiasjonene som også finnes tegnes inn.

Kommentarer:Begrepet som skal tegnes bør være helt sentralt i forhold til tema en skal arbeide med videre. Dette er en fin øvelse å begynne med.

2. Hva er det vi snakker om?

Definering og kartlegging

Skapende samtaler

42

Hvem og ønskehvem

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hvem har innflytelse over unges forhold til egen sek-sualitet? • Hvem i organisasjonen bestemmer hvor åpen organi-sasjonen er? • Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv?

Mål:• Kartlegge hvilke personer/aktører/institusjoner som fin-nes • Finne ut hvor mye innflytelse deltakerne synes perso-nene/ aktørene/ institusjonen har• Vise hvordan deltakerne oppfatter dette, og hvordan de ønsker at det skal være

Utstyr: Stort ark, fargede ark, lim og tusj

Tid: 30-60 minutter

Fremgangsmåte:Først lager deltakerne en fremstilling av hvem/hva de sy-nes har påvirkning på temaet. Deretter får de beskjed om å lage en fremstilling av hvordan de ønsker at det skal være.

Temaet plasseres i sentrum av arket i form av en firkant. Gruppa skal finne hvor mange aktører de mener har inn-flytelse. Personene/ aktørene/ institusjonene skal frem-stilles med hver sin sirkel. Sirklene skal klippes ut etter den størrelsen på innflytelse som gruppa vurderer at hver enkelte har. Sirklenes størrelse varierer i forhold til gra-den av innflytelse. Plasseringen av sirklene sier noe om

nærheten til temaet, hvor sentrale gruppa mener de fak-tisk er i forhold til direkte påvirkning. Noen sirkler vil stå nærme, andre vil være fjernere avhengig av hvor direkte påvirkning gruppa mener de har.

Gruppa skal ikke få vite at de skal lage ønskesituasjonen før etter at de er ferdig med å kartlegge virkeligheten slik de ser den. Ønskehvem lages på samme måte som hvemdiagrammet, med utgangspunkt i de samme perso-nene/ aktørene/ institusjonene som gruppa allerede har plassert. Nå skal de vurdere om størrelsen og plasserin-gen er slik de skulle ha ønsket. I tillegg skal de tenke gjennom om det er andre aktører som de skulle ønske hadde innflytelse på det som diskuteres.

Gjennomgang:Etter at gruppa har laget sine fremstillinger bør alle grup-pene samles og fortelle om sine diskusjoner. Dette gjøres ved at de viser frem sine diagrammer.

43

Skapende samtaler

Drøm og virkelighet!

Øvelsen kan brukes til dette spørsmålet: • Hvordan er en drømmeleir?

Mål:• Bli bevisst egen og andres mening om hvordan en god leir /et godt fellesskap er • Skape et felles uttrykk for drømmeleiren

Utstyr: Stort ark, magasiner, saks, lim, tusjer

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Gruppa skal først tegne de fysiske rammene for en drømmeleir. Deretter skal de finne bilder i magasiner som kan illustrere verdier, situasjoner eller aktiviteter som gruppa mener skal prege en god leir. Illustrasjo-nene kan plasseres på tegningen der de hører hjem-me. Deltakerne kan også spesifisere viktige verdier, handlinger e.l. ved å skrive på arket det som ikke blir dekket ved å bruke magasinillustrasjoner.

Gjennomgang/ oppfølgingsspørsmål:Ved gjennomgangen av illustrasjonene kan en følge opp med å spørre: ”Hva er da det motsatte av drøm-meleiren?” for at deltakerne skal få snakke om fel-lesskap og situasjoner de mener ikke er gode.

Skapende samtaler

44

Setter du grenser?

Mål:• At jenter skal bli mer bevisst hvordan de setter grenser i ulike situasjoner

Utstyr: Kopi av disse spørsmålene til hver deltaker

Tid: 10 minutter på rangeringen

Fremgangsmåte:Hver enkelt jente foretar en rangering på egen hånd ved å sette ring rundt det tallet som passer til hvor-dan de setter grenser.

Bruk et skjema for å finne ut av egne grenser. Ran-geringen går fra 1-5.

Tallene kan bety dette: • Jeg sier sjelden ifra • Noen ganger klarer jeg å gjøre det • Jeg klarer å gjøre det i halvparten av tilfellene • I de aller fleste tilfellene sier jeg ifra • Jeg markerer alltid klart hvor grensen går

Ulike situasjoner• En gutt ber om telefonnummeret ditt og du har egentlig ikke lyst til å gi han det. Sier du nei? • En ukjent mann kommer med kommentarer om kroppen din på bussen, og du synes han er ubeha-gelig. Ber du han kutte ut?• Du danser med en gutt du liker, og han blir litt for nærgående. Ber du han slutte? • En gutt i klassen klyper deg i rompa, og du liker det ikke. Sier du ifra?• Du koser med en gutt, dere ligger på senga og han vil ligge med deg. Du er usikker og vil derfor ikke. Klarer du å si ifra? • Du flørter med en fyr du er forelsket i, og det er intenst spennende. Avslutter du på det tidspunktet det er best for deg?• En gutt du møter vil klemme deg. Du synes det er ekkelt og har ikke lyst. Avviser du han?

(Fra ”!sett grenser”.)

45

Skapende samtaler

Fotofest!

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er å tråkke over andres grenser? • Hva er forskjellen på flørting og å tråkke over andres grenser?

Mål:• Vise forskjellen på situasjoner ved å uttrykke dem dra-matisk foran et kamera • Få en diskusjon i gruppa omkring flørting og grenseo-verskridelser mens gruppa fremstiller situasjoner

Utstyr: Engangskamera, stort ark, lim, tusjer

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne er i grupper på seks og begynner med å snakke om det å tråkke over grenser, og eventuelt flør-ting hvis en vil gjøre spørsmål nr. to. Deretter skal det de har snakket om eksemplifiseres ved at de viser fire ulike situasjoner, enten bare om å tråkke over grenser eller, to av flørting og to av grenseoverskridelser. Disse avfotogra-feres ved at hver fase i en slik situasjonen blir tatt bilde av. Alle bildene fremkalles og gruppa lager en fremstilling av situasjonene ved at bildene limes på flip-over ark.

3. Bli bedre kjent med deg selv og de andre!

Var det forskjell på å gjøre øvelsen med åpne og lukkede øyne? Hva?

(Fra !sett grenser.)

Reklame

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hvordan er ideallederen for organisasjonen? • Hva slags verdier skal han/hun ha? Hva slags handlinger skal lederen gjøre?

Mål:• Fokusere på lederen som en rollemodell • Bli bevisst de tankene en har om hva en god leder er og hvordan denne bør opptre

Utstyr: Store ark, tusjer.

Tid: 20 minutter

Fremgangsmåte:Gruppene tegner en reklame-utgaveav ideallederen, enten i helfigur eller på en annen måte. De verdier og handlinger som de mener lederen skal ha eller gjøre blir skrevet inn der de hører hjemme.

Oppfølgingsspørsmål:Etter gjennomgangen av illustrasjonen av ideallederen kan en spørre noen av disse spørsmålene: ”Stemmer idealet med virkeligheten? Finnes en slik leder? Hvordan ønsker dere at en leder i organisasjonen skal oppføre seg? Er det en forskjell på ideallederen og slik lederne er i or-ganisasjonen? Er lederen i din organisasjon et forbilde for medlemmene? Hvordan?”

(Inspirert av metode i ”Kreaktiv”.))

Skapende samtaler

46

Nærhetssirkel

Øvelsen kan brukes til dette spørsmålet: • Hvem er viktige for meg og hvem står meg nær?

Mål:• Hver og en skal tenke gjennom hvilke personer som betyr noe for dem, og hvordan de kan tenkes som nære eller fjernere • Bevisstgjøring på relasjoner mellom en selv og andre, og mellom de ulike personene i nærhetssirkelen

Utstyr: A4-ark og penn

Tid: 15 minutter

Fremgangsmåte:Hver enkelt tegner opp ulike sirkler utenpå hverandre, og markerer seg selv i sentrum (se illustrasjon!). Ulike per-soner i livet plasseres i forhold til følelsen av nærhet/ av-stand til en selv.

Kommentarer/ oppfølgingsspørsmål:Denne kan danne utgangspunkt for et relasjonstau, da relasjonstauet er en måte å visualisere for alle det den enkelte har beskrevet i sin nærhetssirkel. Det er mulig å spørre hver enkelt om de kan se forbindelser mellom de ulike personene i sirkelen. Forbindelsene kan markeres med streker mellom dem.

(Fra !sett grenser.)

Bli kjent med din beste venn

Mål:• Bli bevisst sine egne og andres personlige grenser

Utstyr: Ingenting

Tid: Fem minutter

Fremgangsmåte:Øvelsen krever at en er to stykker. Paret står noen meter fra hverandre. A står stille mens B går sakte mot A. A sier: “stopp!” når A føler at B er kommet nærme nok. Så bytter en roller. Prøv deretter å gjøre øvelsen ved at A lukker øynene

Kommentarer:Var det forskjell på å gjøre øvelsen med åpne og lukkede øyne? Hva?

(Fra !sett grenser.)

2. Bli bedre kjent med deg selv og andre

Skapende samtaler

47

Masker

Mål:• Bli kjent med egne følelser ved det å få lagt en maske over ansiktet • Snakke om kontroll og mangel på kontroll ved å ha masker, både fysisk som i denne øvelsen, men også symbolsk som i det å ha på ulike masker i hverdagen

Utstyr: Gipsstrimler og vann

Tid: Ca 60 minutter for to masker

Fremgangsmåte:Deltakerne deles i par. Den ene legger seg ned på ryggen og den andre lager maske ved å legge gipsstrimler på ansiktet. Legg langs munnen og nesa. Det kan føles veldig ubehagelig hvis disse blir dekket av gips.

Oppfølging/ kommentarer:Ta utgangspunkt i det at å bli tatt på en maske både kan representere å miste kontroll, ved at en annen person lager en maske av gips på en selv, og det kan representere å bli en annen. La delta-kerne tenke over hva masker kan symbolisere. Få frem reaksjonene de hadde når en annen lagde en maske av ansiktet deres.

Relasjonstau

Mål:• Vise hvilke relasjoner en person har i hverdagen • Vise hvor nærme eller fjerne de ulike personene er • Bli bevisst forbindelsene mellom personer i ens liv

Utstyr:Tau og saks

Tid: 15-30 minutter, avhengig av antall personer

Fremgangsmåte:En person kommer frivillig frem på gulvet og blir den som skal fortelle om alle relasjonene han/hun har. Det er tau som representerer forbindelsen mel-lom hovedpersonen og de ulike personene i hver-dagen. For hver relasjon holder han/hun et nytt tau. De andre deltakerne blir representanter for de ulike personene som hovedpersonene nevner: mor, far, tante, lærer, kjæreste, hund og plasseres i forhold til hvor nærme eller fjernt de står han/henne. Til slutt vil det stå en mengde folk rundt hovedpersonen.

Gjennomgang/ oppfølging:Når alle er blitt plassert og holder hvert sitt tau inn mot hovedpersonen, kan en spørre hva slags for-bindelser det finnes mellom de ulike personene. Dette kan markeres med nye tauforbindelser. Der-etter kan en spørre hva som skjer hvis tauet til for eksempel far tas bort, hva slags konsekvenser for dette for andre forbindelser. Et annet spørsmål er også å spørre hvem hovedpersonen kan tenke seg at stod nærmere eller fjernere slik de står i dag.

Skapende samtaler

48

Intervju en ukjent

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva heter du og hvor gammel er du? • Hva er din favoritt-ting? Hvem betyr noe for deg i hverdagen? Hva er en god venn? • Hva er en dårlig venn? • Når føler du deg trygg? • Når føler du deg utrygg? • Når følte du deg sist utrygg?

Mål:• To som ikke kjenner hverandre skal bli kjent • Normalisere det å snakke om følelsen av trygg-het og utrygghet

Utstyr: A4-ark og penn, eventuelt engangskamera og papp til fotocollage

Tid: 20 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles i par som intervjuer hverandre. En av situasjonene som beskrives for når en fø-ler seg utrygg kan tegnes av den som intervjuer, ikke den som selv sier det.

Oppfølging/ kommentarer:Denne øvelsen kan følges opp ved at alle tar bilder av det de har snakket om for å gjøre det mer konkret. Hver enkelt kan lage en fotocol-lage. Snakk deretter mer om temaene som er tatt opp og hvordan de er formidlet. Finnes det noen likheter eller forskjeller mellom de ulike fotocollagene?

Hender

Mål:• Fokusere på hva hender er, og hva de kan bru-kes til

Utstyr: Gipsstrimler

Tid: 45 minutter til begges hånd

Fremgangsmåte:Deltakerne deles i par. Den ene skal lage en gipsavstøpning av den andres hånd. Deretter bytter de.

Gjennomgang/ kommentarer:At en annen lager en avstøpning av egen hånd kan av noen oppleves som skummelt, fordi i lik-het med å få en maske laget av eget ansikt, kan dette føles som tap av egen kontroll, men i mye mindre grad enn ved maskeøvelsen. Ta utgangs-punkt i dette når en skal snakke om det nega-tive som hender kan gjøre.

49

Skapende samtaler

Si nei!

Mål:• Bli bevisst egen evne til å sette grenser

Utstyr: Ingenting

Tid: 10 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles i par. La den ene være A og den andre B. Les opp denne utfordringen for deltakerne: A skal prøve å overtale en venn, B, til å låne bort buksa si. B skal stå på sitt, mens A skal bruke alle mulige triks for å overtale B til å låne henne buksa. B har ikke lov til å lyve og si for eksempel ”Nei jeg har ikke den buksa len-ger”. Det er meningen at en skal stå på sitt nei til bukselån og få A til å respektere det.

Gjennomgang:Samle alle parene og spør hvilke argumenter de ulike personene som var A og B brukte for hen-holdsvis å stå på sitt, eller prøve å overbevise den andre.

Pepperkaker

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hvor er det godt å bli tatt på kroppen? • Hva er forskjell på god nærhet og ikke god nær-het?

Mål:• Bli bevisst egne og andres følelser om kroppen • Åpne opp for å snakke om nærhet og kropps-lige følelser • Se om det er likheter eller forskjeller mellom kjønn når det gjelder hvor det føles godt / ikke godt å bli tatt på

Utstyr: Stort ark og tusj

Tid: 15-20 minutter

Fremgangsmåte:Alle deles inn i par etter kjønn. Hver og en tegner sin pepperkakefigur på et stort ark. Deretter skal de markere hvor på kroppen det er godt å bli tatt på, og hvor det ikke er godt.

Gjennomgang/ kommentarer:Etter at alle parene er ferdig med å tegne og snakke sammen, kan de samles. Først kan en spørre hva de synes om å gjøre denne øvelsen, deretter kan en se om det er noen forskjeller mel-lom gutte- pepperkakene og jentepepperkakene for å innlede en samtale om eventuelle kjønnsfor-skjeller. Ta til slutt opp hva som er forskjellen på god nærhet og vond nærhet.

Skapende samtaler

50

4. Hva mener du?

Lur tur!

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hvis du opplevde noe ubehagelig hjemme eller i organisasjonen, hvordan ville du at en leder skulle opptre i forhold til deg etterpå? • Hvorfor er seksuelle overgrep skadelig for barn og unge?

Mål:• Snakke litt mer fortrolig sammen • Sele erfaringer / finne løsninger mens en er i fysisk bevegelse • Gi deltakerne ny energi

Utstyr: Ingenting

Tid: 20-40 minutter, avhengig av hvor lang tur det legges opp til

Fremgangsmåte:Deltakerne går sammen i par. Parene kan enten set-tes sammen ut ifra at de som ikke kjenner hverandre skal gå tur eller motsatt, at de som kjenner hverandre godt fra før blir et par.

Før de går ut på tur skal de bli gitt spørsmålet de skal snakke om underveis. De kan selv bestemme hvor de vil gå, men oppfordre dem til å være i bevegelse hele tiden som er angitt.

Gjennomgang:Etter at alle har kommet tilbake fra turen kan en spørre hva de snakket mest om, om hva slags for-slag/ tanker som kom opp underveis som de vil dele med andre, om de synes det er annerledes å disku-tere mens en går enn hvis en sitter stille.

(Inspirert av metode i VisaVi)

Diskusjon og dramaøvelser

51

Skapende samtaler

Fisk i bolle

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er seksualitet? • Hvem kan bli utsatt for seksuell oppmerksomhet som de ikke ønsker? • Er det vanskelig å snakke om seksualitet? Hvorfor? Hvem er det naturlig å snakke med sex om? • Myter om sex og kjønn: Er gutter sexmaskiner og bare opptatt av én ting? Er det alltid jentene som skal ta ansvar? Gjør jenter det? Hva slags myter me-ner dere finnes om sex og kjønn?

Mål:• Få frem følelser, meninger og tanker om seksualitet• Få nok selvtillit til å snakke om seksualitet og lig-nende tema• Fremelske toleranse og solidaritet

Utstyr:Tre stoler, stort ark, tusjer, små papirlapper og pen-ner, en hatt

Tid: 45-60 minutter

Fremgangsmåte:Denne metoden kan med fordel gjøres i større grup-per, på ca ti personer. Fortell gruppa at metoden er ment å skulle få frem ulike holdninger til seksualitet generelt og homoseksualitet spesielt. Alle deltakere får i oppgave å skrive ned sine spørsmål og menin-ger om seksualitet og homoseksualitet på papirlap-per, for så å legge alle sammen i en hatt.

Tre stoler plasseres i en halvsirkel foran gruppen, her

skal de tre ”snakkerne” sitte og være i ”fiskebollen”. Resten av gruppa skal observere. Først inviteres to deltakere til å frivillig sitte i ”fiskebollen” sammen med tilretteleggeren. Oppfordre andre til å komme opp underveis for å si hva de mener om temaet. Da må den som sitter få et klapp på skulderen, gå ned og gi fra seg plassen til den nye som er kommet opp. Dette fordi det bare plass til tre fisk i bollen av gan-gen, Oppfordre folk til å fritt si sine meninger, å ikke være opptatt av å være politisk korrekt. Det er til og med lov å si ting de ikke selv mener, bare for å få opp temperaturen. En regel finnes: det er ikke lov å si så-rende ting til de som er i gruppa. Start ved at en tar opp et spørsmål fra hatten. Hold på til spørsmålet er uttømt, og argumenter gjentar seg. Ta opp så mange spørsmål av hatten som deltakerne orker å diskutere.

Gjennomgang/ kommentarer:Det er viktig at en får en gjennomgang av selve dis-kusjonen etter at en har avsluttet å ta opp spørsmål. Spør deltakerne om de synes noe av det som kom opp var sjokkerende eller overraskende. Hva og hvor-for? Andre spørsmål kan være: Hvor får folk sine holdninger til seksualitet fra? Er noen grupper mer åpne enn andre? Hvorfor?

(Inspirert av metode i Compass.)

Skapende samtaler

52

Rent rollespill

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er spesielt med omgangsformen i vår orga-nisasjon? Hva er bra med den, hva er ikke bra med den? • Hvilke måter er det mulig å avvise noen på, som en ikke ønsker oppmerksomhet fra?

Mål:• Forsøke å se organisasjonskulturen litt utenfra • Få frem ulike sider ved dramatisering • Skape engasjement rundt problemstillingen

Utstyr: De “rekvisitter” deltakerne ønsker å benytte

Tid: 30-60 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles inn i grupper på opp til åtte perso-ner. Hver gruppe får samme problemstilling som de skal lage et rollespill ut av. Rollespillet skal vare 5-10 minutter. Alle i gruppa bør komme med sine ideer til fremstillingen. Oppfordre gruppene til å lage rol-lespillet så realistisk som mulig.

Gjennomgang/ kommentarer:Rollespillene vises for alle og det åpnes opp for kom-mentarer fra tilskuerne underveis. Etter at alle er vist kan du spørre hva er likhetene og forskjellene mel-lom de ulike fremstillingene. Hva er positivt med denne omgangsformen/ å avvise noen? Hva er ne-gativt med omgangsformen/ å avvise noen? Hva kan gjøre organisasjonen eller situasjonen bedre? Hvem og hva er det som avgjør hva slags omgangsform vi har i vår organisasjon?

(Inspirert av metode i Compass)

Skapende samtaler

53

Myter og sannheter

Øvelsen kan brukes til dette spørsmålet: • Hva slags myter mener dere finnes om sex og kjønn og ungdom og sex?

Mål:• Bli mer bevisst de mytene som finnes om temaet • Innse at ingen er fri for påvirkning fra myter • Arbeide med andre uttrykk

Utstyr: Flip-over ark, magasiner, lim og tusjer

Tid: 30 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles inn i grupper inntil seks personer. La hver gruppefå et par ungdomsblader. Disse skal brukes til å klippe ut bilder som finnes som gir delta-kerne assosiasjoner til myter om sex og kjønn og ungdom og sex. Alle bildene limes på det store arket og det skrives eventuelt myter ved siden av illustrasjonene.

Gjennomgang:Gruppene presenterer sine plansjer og fortel-ler om hvilke myter de har funnet som magasi-nene spiller på. La alle deltakerne kommentere de ulike plansjene. Tilretteleggeren kan spørre spørsmål som: Er det er noe sant i det som pre-senteres? Hvordan blir vi påvirket av slike bilder?

Løsningsrollespill

Mål:• Fokusere på løsninger på en vanskelig situasjon • Bevisstgjøre om at det er flere mulige løsningsalternativer

Utstyr: Ingenting bortsett fra de rekvisitter deltakerneønsker å ta i bruk

Tid: 15-30 minutter

Fremgangsmåte:Les opp et av de fire caseoppgavene som står presentert i listen lenger fremme i heftet. Be deltakerne finne på en slutt på den situasjonen som er aktuell. Dette skal vises i et rollespill som ikke skal vare lenger enn fem minutter. Rollespil-let skal fokusere på hva gruppa mener er den beste løsning som finnes til situasjonen som er beskrevet.

Kommentarer:La alle vise sine løsningsrollespill. Etter hvert rol-lespill kan tilskuerne komme med sine kommen-tarer eller spørsmål. Til slutt kan en prøve å få til en diskusjon om hva som er den beste løsnin-gen for alle som er involvert i situasjonen som er beskrevet. Behold organisasjonsperspektivet, og la deltakerne tenke gjennom konsekvensene av sin løsning i forhold til organisasjonen.

(Fra Compass)

Skapende samtaler

54

Kafédialog

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Varierer det med alder hva slags grenser vi har? Varierer det om en er gutt eller jente? • Ofte blir jenter bedt om å sette sine egne grenser for å beskytte seg. Setter gutter grenser? Burde også gutter sette sine egne grenser? Hvordan kan dette gjøres? • Hva i samfunnet kan påvirke andre til å tråkke over an-dres grense? • Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller ledere til å tråkke over noens grenser?

Mål:• Snakke om flere ulike sider ved samme tema/ problem-stilling • Holde engasjementet oppe ved at en ikke forblir for lenge ved hver problemstilling

Utstyr: Fire bord, stoler til alle deltakerne, stort ark, tusjer

Tid: 60-90 minutter

Fremgangsmåte:Del gruppa i fire mindre grupper med opp til 6 deltakere i hver gruppe. La dem sette seg ved hvert sitt kafébord hvor duken er et stort stykke papir. På papiret er problem-

stillingen skrevet ned. Hver gruppe velger sin kafévert som skal bli sittende når gruppa roterer for å diskuterer neste problemstilling på neste kafébord. Oppfordre dem til at alle mulige kommentarer, ideer, løsninger og tanker delta-kerne måtte ha i forhold til spørsmålet som står beskrevet, skal skrives ned underveis i samtalen. La det derfor være flere tusjer på hvert bord. Etter ca. 15-20 minutter ved ett bord roterer alle gruppene (med klokka) til neste bord. Ka-féverten som blir sittende presenterer for den nye gruppa hva de andre har kommet frem til under sin diskusjon før de selv tar opp samme spørsmål.

Gjennomgang/ kommentarer:Etter at alle gruppene har vært innom alle bordene pre-senterer hver kafévert et resymé av hva som er blitt snak-ket om ved sitt bord. Deltakerne kan komme med kom-mentarer til presentasjonen og tilretteleggeren

Denne metoden egner seg godt hvis en har flere ulike problemstillinger en ønsker deltakernes mening om. Spørsmålene trenger ikke å være så tett knyttet til hver-andre som de ovenfor er. Metoden er også fin å gjøre hvis gruppen skal få litt ny energi.

55

Skapende samtaler

Kariker!

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er forskjell på å være venner og å være kjærester? • Hva er forskjellen på flørting og å tråkke over andres grenser?

Mål:• Få frem tydelige forskjeller • La karikeringen være en inngangsport til å snakke om mer alvorlige tema • La deltakerne jobbe på en uhøytidelig måte i mellom alvorlige diskusjoner

Utstyr: Ingenting

Tid: 15- 30 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne blir delt inn i grupper på fire. De skal hver lage to ulike situasjoner som tydelig viser forskjellene mellom det å være venner og kjærester, eller det å flørte og tråkke over grenser. Begge situasjonene skal først vise det ene ( dette ville venner ha gjort/ dette er flørting ) og så det andre (dette ville kjærester ha gjort/ dette er å tråkke over grenser). Etter at gruppene har laget sine karikatur- situa-sjoner vises de for de andre. La deltakerne komme med sine reaksjoner og kommentarer etter hver fremstilling. Til slutt kan du som tilrettelegger spørre: Hva er overdrevet og hva er det ikke? Er det noe sant i disse karikaturene? Oppleves det som vanskelig å skille mellom flørting og grenseoverskridelser?

Tenk hvis…

Dramatisk flørt

Øvelsen kan brukes til dette spørsmålet: • Hvilke ulike måter er det mulig å flørte på?

Mål:• Arbeide med noe positivt i en ellers alvorlig og problem-fokusert prosess • Vise handlingsalternativer - mange tenker at det bare er noen få måter å flørte på• Lage en inngang til å snakke om grensen mellom flørt og det å tråkke over grenser

Utstyr: Ingenting

Tid: 15-30 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles i grupper på fem. De skal hver vise frem fire ulike måter å flørte på. Disse måtene skal de vise ved å drama-tisere dem for de andre deltakerne.

Kommentarer:Det er ikke nødvendig å gi dem eksempler på ulike må-ter før de eventuelt ikke har ideer til hvilke måter de skal fremstille. Noen eksempler på personer som flørter kan være: den fysiske, drevne, tause, direkte, tøffe. Etter at alle gruppene har vist sine små situasjoner, og disse er kommentert av de andre deltakerne, kan en begynne å snakke om ulike andre tema: Hva som er grensen mel-lom flørt og det å tråkke over grenser? Hvordan er vår samværsform i forhold til flørting? Hva gjør dette med tryggheten til den enkelte? Hva gjør dette med vår orga-nisasjon?

(Fra !sett grenser!.)

Skapende samtaler

56

Tenk hvis...

Mål:• Bevisstgjøring av deltakerne på hvordan de tror de vil reagere i ulike situasjoner som kan oppstå i regi av organisasjonen • Deling av forslag til håndtering av slike situasjoner mellom deltakerne

Utstyr: Kopi av situasjonen som skal diskuteres

Tid: 30-45 minutter, avhengig av engasjementet i grup-pene

Fremgangsmåte:Del inn deltakerne i grupper på tre i hver gruppe. La deltakerne lese gjennom situasjonen på egen hånd først. Gi dem 3 post-it lapper hvor de skal skrive ned ulike måter å opptre i en slik situasjon. Deretter deles de ulike handlingsalternativene, og gruppa diskute-rer hva de tror de selv hadde gjort i en slik situasjon. Hvordan er det best å handle? Hvorfor?

Fire ulike situasjoner å velge mellom:Situasjon 1Det er kveldssamling på en hytte i forbindelse med et arrangement som samler ungdommer fra 13-18 år. Mange har samlet seg foran peisen, og sitter eller ligger på gulvet. En gutt på 17 og en jente på 13 har lenge flørtet mye og hatt mye positiv fysisk kontakt i løpet av helgen. Nå ligger de to tett inntil hverandre foran peisen, og synes som om de bare har øye for hverandre. Han stryker henne på ryggen, hun smi-ler til ham og kryper enda tettere inntil ham. Han

begynner etter hvert å stryke henne nedover rumpa og lårene. Du er usikker på om han stryker henne mellom lårene.Hva er dette? Hva gjør du?

Situasjon 2Du er leder på en samling for barn i alderen 4-6 år. Der opplever du at en 6-årig gutt kommer og stryker deg over brystene (for kvinner)/tar deg i skrittet (for menn). Hva er dette? Hva gjør du?

Situasjon 3En leder og en av deltakerne på leir med organisa-sjonen flørter mye. De holder på hele tiden, kommer med kommentarer om at den andre er pen, flink, vakker, sexy osv. Det snakkes om det blant de andre deltakerne. Hva er dette? Hva gjør det med hvordan dere er sammen på i lokallaget/ gruppa? Hva gjør du?

Situasjon 4En leder sender signaler som om hun/han skulle være interessert i deg. Lederen sender bedende/beundren-de blikk, er ofte borte og tar på deg, skal gi deg en klem og sier ofte at han/hun er betatt av deg, synes du er pen osv. Du synes det blir litt for mye, samtidig som du blir sjarmert og blir litt stolt. Hva gjør du?

57

Skapende samtaler

Vis konsekvensene!

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hvordan bruker reklame, musikk og mote sex for å selge sine produkter? • Hva gjør det med unges syn på seg selv og andre at en ofte ser nakne kropper i reklame, musikk og mote? • Hva gjør dette med unges syn på sex?

Mål:• Undersøke alle mulige konsekvenser av et tiltak, forslag eller en situasjon • Vurdere hvilke konsekvenser som er positive og ne-gative• Se ting i sammenheng med hverandre

Utstyr: Stort ark og tusjer

Tid: 20-45 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles inn i grupper på inntil seks personer. Alle får samme spørsmål/ påstand og skal skrive ned alle mulige konsekvenser i forhold til enten allerede foreslåtte grupper/ institusjoner eller de kan selv fin-ne ut hvilke kategorier de vil tenke i forhold til.

Kommentarer/ gjennomgang:En vri/videreutvikling av denne metoden er å vi-sualisere noen av konsekvensene ved hjelp av illus-trasjoner fra magasiner eller reklame. Dette kan gi deltakerne enda flere ideer til konsekvenser og be-visstgjøre ytterligere på om konsekvensene er nega-tive eller positive.

Spørsmålene overfor kan ses som ulike kategorier el-ler retninger deltakerne skal tenke konsekvenser ut fra. Det er også mulig å ta utgangspunkt i én på-stand (i stedet for et spørsmål som her) og oppfordre deltakerne til å tenke konsekvenser i forhold til ulike grupper, individer, deler av organisasjonen eller andre samfunnsinsitusjoner /- forhold. Et eksempel på en påstand er: lederne hos oss skal slutte å gi medlem-mene en klem.

Oppfølging:Etter at alle gruppene har fortalt om sine diskusjo-ner og vist konsekvenskjedene kan en arbeide videre med hva som skal til for å sikre at de positive konse-kvensene som en ønsker kan bli virkelige. Flytmeto-den kan brukes til dette.

Skapende samtaler

58

Diskusjonsspill

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Er det greit at en leder er sammen med en som er medlem? Hva man ulempene være for lederen, for kjæresten og for de andre medlemmene? Foreslå minst fire ulemper. • Foreslå minst fire situasjoner hvor det kan skje at ledere eller medlemmer tråkker over andres grenser i din organisasjon. • Hvis du opplevde noe ubehagelig hjemme eller i or-ganisasjonen, hvordan ville du at en leder skulle opp-tre i forhold til deg etterpå? Kom med fem gode råd! • Gi fem eksempler på uønsket seksuell oppmerksom-het?

Mål:• Dekke over fire ulike aspekt av samme tema • La deltakerne diskutere i mindre grupper ved at de må bestemme seg for et visst antall råd, situasjoner, ulemper eller lignende

Utstyr: Store, fargede ark, mindre ark i samme farge, penner,

Tid: 45 minutter

Fremgangsmåte:Deltakerne deles inn i grupper på tre og tre. De skal gå rundt et spillebrett med fire ulike farger, som re-presenterer ulike kategorier innenfor samme tema. I hver kategori finnes ulike oppfordringer skrevet på mindre lapper som er i samme farge som ruten på spillebrettet. Deltakerne skal innom alle de fire fargene med spørsmål/oppfordringer og skrive ned sine forslag på mindre ark med samme farge. Disse tar de med seg videre. Maks ti minutter pr. farge, slik at det som deltakerne kommer frem til er litt spontant.

Gjennomgang:Etter at alle har vært innom de fire fargene kan gjennomgangen gjøres ved at hver gruppe fortel-ler hva de har blitt enige om ved hver oppfordring. Ved gjennomgangen kan de ulike gruppene kom-mentere hverandre eller tilretteleggeren kan be om utdypinger hvis noe kan virke uklart.

Kommentar:Diskusjonsspill kan minne litt om kafédialog, men i denne øvelsen begrenses antall svar fra gruppen og dermed må den samlet bestemme seg for hvilke svar som de er enige om.

59

Skapende samtaler

Storyline

Mål:• La deltakernes fantasien få prege handlingen i en fiktiv, men ganske realistisk historie • La deltakerne se og forstå ulike personers hand-lingsmønstre bedre• La gruppene bli enige om en slutt på historien • Bruke historien til å at deltakerne kan komme med forslag til løsninger, regler eller råd for lignende situa-sjoner som er beskrevet i historien

Utstyr: A4-ark, penner, eventuelt rekvisitter som passer til hendelsene i historien

Tid: 60 minutter, 30 på å skrive ferdig historien og 30 på å øve inn rollespillet

Fremgangsmåte:Tilretteleggeren leser opp begynnelsen på en historie som han/hun har laget selv. Deltakerne er inndelt i grupper på ca 6. Historien bør være realistisk og satt i den sammenhengen som deltakerne befinner seg i, da vil de leve seg mer inn i det. Deltakerne skal be-stemme personenes navn, utseende og egenskaper, i tillegg til deler av handlingen i historien.

Et eksempel er: ”Det skulle være et vanlig møte i lo-kallaget/ gruppa en torsdags kveld. Nesten alle hadde kommet, bortsett fra X som var leder og Y som bodde rett i nærheten av X, og derfor ofte tok følge. Alle de tolv som hadde kommet satt rundt og ventet. Plutse-lig kom Y løpende inn i rommet. Hun så rar ut, men sa bare... da du spurte hva det var. Like etterpå...

Alle i lokallaget/ gruppa ble... De bestemte seg for å snakke med...

Andre hadde visstnok også tenkt at det var noe som ikke var som det skulle mellom X og Y.

Det endte med at X... og Y... Etter flere måneder...For at dette ikke skulle skje igjen i lokallaget/organi-sasjonen bestemte man seg for å...

Etter at alle gruppene har skrevet inn handlingsfor-løpet og en slutt på historien, skal de få øvet inn sitt rollespill. Deretter spilles det for hverandre...

Kommentarer/ gjennomgang:Det er mulig å skrive historien ganske konkret/ foku-sert rundt noen hendelser som kommer klart frem, eller mer åpent slik at de ulike gruppene kan ende opp med helt ulike situasjoner de kommer med råd i forhold til. Når alle gruppene spiller rollespillene bør de besvare hva organisasjonen bestemte seg for å gjøre med situasjonen som hadde oppstått, enten i selve rollespillet eller muntlig etterpå. Tilretteleg-geren bør samle alle disse rådene. Forslagene kan brukes som utgangspunkt for å lage regler for sam-vær eller som gode råd for organisasjonen generelt.

Skapende samtaler

60

Fire hjørner

Noen påstander eller myter som kan presente-res: • Ledere i vår organisasjon er et forbilde for medlem-mene. • Det er greit at en leder er kjæreste med et medlem. • I vår organisasjon/ lokallag kan vi snakke om alt mu-lig. • Jenter sier ikke ifra hvor grensene deres går. • Unge mennesker får for dårlig informasjon om sex og samliv. • Ungdom debuterer seksualitet tidligere enn før fordi de tror alle andre gjør det. • Det er bare jenter som utsettes for seksuelle over-grep

Mål:• Ta standpunkt til ulike myter eller presenterte på-stander • Bli bevisst sin egen mening • Forstå andres meninger

Utstyr: Penn og papir, hvis en gjør den alternative måten

Tid: 10-30 minutter avhengig av hvor mange myter eller påstander de blir presentert for

Fremgangsmåte:Tilretteleggeren presenterer deltakerne for en påstand eller myte. De får velge svar i form av fire valgmulig-heter; Ja, nei, vet ikke, kanskje. Hvert svaralternativ er plassert i et hjørne i rommet, og deltakerne går der det svaret er som passer med deres mening. Før du lar deltakerne forklare hvorfor de har valgt som de har etter hver myte/påstand, lar du dem snakke sammen i sitt hjørne om hvorfor de gikk dit. Alle må også få mulighet til å bytte plass.

Kommentarer:En annen måte å gjøre øvelsen på er ved å la hver deltaker skrive opp hvilket svaralternativ som passer til hva de mener, uten at de trenger å vise dette til andre. Dette kan gjøres hvis temaet er veldig følsomt, eller hvis en ikke ønsker at de skal bli påvirket av hvor andre i gruppa stiller seg. Hvis det siste er tilfelle, kan en etterpå få frem hva deltakerne har svart på de ulike mytene/påstandene, og starte diskusjonene da.

61

Skapende samtaler

Flyt

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er grunnene til at vi lever i seksualisert samfunn ? Hva blir resultatet for ungdom og ungdomsmiljøer? • Hvordan kan dere som er medlemmer sammen hjel-pe hverandre å sette gode/ fornuftige grenser? Hva blir resultatet? • Hva i samfunnet påvirker unges syn på seg selv?

Mål:• Vise sammenhenger i et tema eller problemområde • Finne løsningsforslag til et problem • Bli bevisst de mange løsninger og konsekvenser av et problem

Utstyr: Stort ark og tusjer

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Temaet eller problemet som skal kartlegges skrives i en firkant i midten av arket. På oversiden skal gruppa finne faktorer som fører til temaet/problemet eller ideer til hva som kreves. Oppfordre gruppa til å kom-me med så mange ideer som mulig! Det skal skrives streker fra hver faktor/idé til sentrum. Tilsvarende skal det trekkes linjer mellom de ulike tingene som skrives under temaet eller problemet. Her skal gruppa skrive hva resultatet eller virkningene er, ikke av innsatsen, men av selve temaet/problemet.

Oppfølging/gjennomgang:Etter at gruppene er ferdig kan de samles for å gå gjennom hva de har diskutert. En måte å gå igjen-nom diagrammene er ved å fokusere på likheter og forskjeller mellom dem. Metoden kan følges opp med problemelv, ved at en det tas utgangspunkt i en av grunnene og arbeider videre med løsninger til denne.

(Fra VisaVi.)

5. Fram med tanker, idéer og forslag!

Idémyldring

Skapende samtaler

62

Kort

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er viktig for at du føler deg trygg i organisasjo-nen, på leiren? • Hva slags regler vil vi ha når vi er sammen i lokal-laget/ gruppa vår? • Hva kan være grunner til at noen slutter i organisasjonen?

Mål:• La hver enkelt få komme med sine forslag uavhen-gig av de andre • Samle og kategorisere mye informasjon • Finne ut om noen ideer eller tanker går igjen hos flere i gruppa

Utstyr: Fargede små ark i ulike farger eller post-it lapper, tu-sjer

Tid: 30-45 minutter

Fremgangsmåte:Be først hver deltaker kommer fram til forslag og tan-ker om temaet på egen hånd. Det kan være lurt å si at de skal komme frem til 10 ideer eller forslag. Der-etter skal de sette seg sammen med en annen, gjerne sidemannen, og fortelle hverandre om sine forslag. Hvert forslag skal skrives på hver sin lapp, slik at alle forslagene som begge to har, blir skrevet opp på en farget lapp. Alle lappene legges ut på gulvet. Delta-kerne samler alle lappene som ligner på hverandre i hver sin kategori. Målet er å se hvor mange ideer, for-slag eller meninger som deltakerne har til sammen.

Kommentarer:En metode som kan følge kortmetoden er planleg-gingslinje. Metoden kan også følges opp med pro-blemelv, hvis en har brukt kortmetoden til å kartleg-ge ulike grunner til noe. Da kan en ta utgangspunkt i en av grunnene og arbeide videre med løsninger til denne.

(Metoden er hentet fra VisaVi.)

Skapende samtaler

63

Sola

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva i samfunnet kan påvirke noen til å tråkke over andres grense? • Hvilke temaer kan vi snakke om når vi er sammen ? • I hvilke situasjoner kan det skje at ledere eller med-lemmer tråkker over andres grenser i din organisa-sjon?

Mål:• Få frem mange ideer, forslag og tanker uten å stille kritiske spørsmål

Utstyr: Stort ark og tusjer

Tid: 15-30 minutter

Fremgangsmåte:La deltakerne tegne en sol med mange stråler på det store arket. Temaet skal skrives i midten av sola. Alle

ideer, forslag eller tanker de har om temaet. Oppfor-dre dem til å ikke sensurer seg selv eller hverandre. La alle ideer skrives ned!

Kommentarer:Det er viktig at det tegnes opp mange solstråler fra begynnelsen av fordi de vil automatisk stimulere til flere ideer eller forslag. Metoden kan følges opp med problemelv, ved at en det tas utgangspunkt i en av grunnene og arbeider videre med løsninger til denne.

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er grunnene til at vi lever i seksualisert sam-funn? • Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller le-dere til å tråkke over noens grenser?

(Metoden er hentet fra Fellesskap for utvikling)

Skapende samtaler

64

Problemelv

Øvelsen kan brukes til disse spørsmålene: • Hva er grunnene til at vi lever I et seksualisert sam-funn? • Hva i vår organisasjon kan få medlemmer eller le-dere til å tråkke over noens grenser?

Mål:• Fokusere på løsninger til et problem eller utfordring • Følge opp en idémyldring

Utstyr: Store ark eller papirrull

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Gruppa skal finne løsninger til en årsak som de tidli-gere har kommet frem til, eller de kan kartlegge løs-ninger til et større spørsmål på denne måten. Gruppa begynner med å tegne en stor elv på et flip-over ark. For hvert gode løsning skal de tegne en stein i elva. Målet er å krysse elva ved hjelp av å løsningsforsla-gene. De ulike forslagene kan legges etter hverandre hvis de henger sammen.

Oppfølging/ kommentarer:Metoden kan være en oppfølging av kort, flyt og sola.

(Inspirert av metode fra ”Kreaktiv”.)

65

Skapende samtaler

Matrise med nonstop

Mål:• Sortere forslag på en oversiktelig måte • Få frem en prioritering mellom ulike forslag hos hver enkelt • Få frem en samlet vurdering fra gruppen

Utstyr: Stort ark, tusjer og nonstop sjokolade, eller andre ting deltakerne kan bruke til å ”gi sin stemme” med

Tid: 15-45 minutter

Fremgangsmåte:Denne metoden kan brukes i forlengelsen av en an-nen idémyldringsøvelse, hvor forslagene er kommet opp. Disse skrives da nedover etter hverandre på et flip-over ark. Deltakerne kan også begynne denne øvelsen med å komme frem opp forslag, som svar på et spørsmål, som de skriver i en liste etter hverandre. Deretter lages det kolonner til høyre for forslagene

hvor hver deltaker får sine initialer skrevet. Når det er laget linjer under hvert forslag og kolonner for hver deltaker har en fått et rutediagram. Hver deltaker får så et visst antall nonstop som skal plasseres ved for-slag som han/hun synes er gode. Antall nonstop bur-de avhenge både av antall forslag, og hvor ”strenge” deltakerne skal være med seg selv. Jo færre nonstop, dess vanskeligere er prioriteringen. Det er fullt mulig å legge flere nonstop på samme forslag. Når alle har lagt ned sine nonstop summeres det i kolonnen helt til høyre på arket. Da vil en få frem gruppas samlede prioritingsliste som kan gi en god pekepinn på hva en skal jobbe videre med.

Gjennomgang:Tilretteleggeren kan spørre deltakerne om det var vanskelig å plassere sine nonstop, hvorfor de valgte slik de gjorde, og hva de synes om det endelige resul-tatet for gruppa. Spør også om sluttresultatet er noe alle er enige om/ ønsker å jobbe videre med.

6. Hva er viktigst og hvordan vil vi ha det?

Sortering, prioritering og planlegging

Skapende samtaler

66

Nyttematrise

Mål:• Bli bevisst graden av nytte og mulighet for gjennomføring av et forslag • Se nytteverdi og gjennomførbarhet til et forslag i en sammenheng • Komme frem til nyttige forslag som gruppa kan jobbe videre med

Utstyr: Stort ark, mindre ark og tusj

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Det lages en tabell med 3x3 ruter hvor det langs den ene aksen skrives ”nytte” med ”lite”, ”middels” og ”stor” ved hver sin rute. Langs den andre aksen skrives det ”gjennomførbarhet” med ”lett”, ”middels” og ”vanske-lig”. Gruppa har skrevet ned hvert forslag de skal vurdere på hver sin lapp. Alle lappene skal nå plasseres innenfor hver sin rute i matrisen, ettersom hvordan deltakerne vur-dere nytten og gjennomføringen av forslaget.

Gjennomgang:Under gjennomgangen kan tilretteleggeren spørre om hvilket forslag gruppe brukte mest tid på, var det noen reell uenighet i gruppa eller hvilket forslag bør en, ut fra matrisen, jobbe videre med?

Kommentar:Det er fint å først gjøre en matrise med nonstop, for så å gjøre en nyttematrisen med for eksempel de seks/syv forslagene som fikk flest nonstop.

Planer på linje

Mål:• Se tiltak/ aktiviteter i en helhet • Se aktiviteter kronologisk etter hverandre • Kartlegge hvem som er ansvarlig for gjennomføring • Avgjøre hvor aktiviteten skal skje

Utstyr: Stort ark og tusj

Tid: 30-45 minutter

Fremgangsmåte:Tegn opp en linje på et stort ark. På venstre side, langs lin-jen skrives det ”hva”. Under linjen skrives det ”hvem”, og enda lengre under skrives det ”hvor”. Gruppen har da fire faktorer den skal tenke i forhold til når den skal planlegge aktiviteten. Det enkleste er å begynne med å konkretisere når de ønsker at aktiviteten skal skje. Deretter kan de fylle inn mindre aktiviteter som er nødvendige for å nå det ønskede målet. Hvem som bør være ansvarlige for hver aktivitet er neste trinn i kartleggingen.

Kommentarer:Denne metoden gjøres etter at gruppa har bestemt seg for en aktivitet de ønsker å gjennomføre. Øvelsen gjøres for å konkretisere når, hvordan og hvem som skal være med å gjennomføre aktiviteten. Metoden er nyttig til skape både engasjement og bevissthet om en ønsket ak-tivitet eller tiltak.

67

Skapende samtaler

Nå, snart, senere!

Mål:• Grovsortere forslag til tiltak/aktiviteter etter tid • Skape bevissthet om hva deltakerne mener bør gjø-res først • Få bli enige om prioriterte tiltak/aktiviteter

Utstyr: Stort ark, mindre ark/post-it lapper og tusjer

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Etter at ulike forslag er kommet opp ved idémyl-dringsmetoder, kan en gå videre med denne sorte-ringen. På et stort ark lages det et skjema med tre kolonner hvor det over hver kolonner skrives hen-holdsvis ”nå”, ”snart” og ”senere”. Alle forslagene skrives på små lapper og skal plasseres innenfor hver av de ulike radene etter når deltakerne mener at for-slagene skal gjøres/ settes i verk.

Gjennomgang:Etter at gruppen er ferdig kan en samtale om hvorfor de ulike forslagene er plassert der de er. Er alle del-takerne fornøyd med hvor hvert forslag har havnet? Hva var gruppa uenige om?

Skapende samtaler

68

Margolis hjul

Mål:• Konkretisere en idé, snakke om en utfordring eller problem • Gi hver deltaker en mulighet til å få flere råd til sin idé, utfordring eller problem • La hver deltaker være rådgiver og gi tilbakemel-dinger

Utstyr: Nok stoler til alle deltakerne, papir og penner

Tid: 45-60 minutter

Fremgangsmåte:Hver deltaker skal tenke på en fremtidig aktivitet de ønsker å gjennomføre innenfor et tema har disku-tert tidligere i gruppa. Gi disse stikkordene når de skal konkretisere idéen sin til aktivitet: hva, hvorfor, hvem, når og hvor. Halvparten av stolene settes i en ring, andre halvdel settes i en sirkel på utsiden av den

første ringen, mot disse stolene. Alle deltakerne set-ter seg på hver sin stol slik at de sitter mot hverandre. De som sitter i innerste sirkel er ”klient”, mens de som sitter ytterst er ”konsulent”. Det er også mulig å gjøre metoden stående, uten stoler. Klientene skal presentere sin idé til aktivitet eller problem og søke råd hos konsulentene for at idéen skal bli best mu-lig eller problemet kan løses. Hver klient skal være tre minutter hos sin konsulent før alle konsulentene flytter en stol til høyre, og det derfor sitter en ny kon-sulent foran klienten. Det roteres tre ganger hvor kli-enten får presentert og søkt råd hos til sammen tre konsulenter. Deretter bytter klient og konsulent plass mellom indre og ytre sirkel, og en konsultasjonspro-sessen gjentas.

Kommentarer:En annen måte å gjøre metoden på er ved at delta-kerne er mer personlige og søker råd mot et problem de har / har hatt innenfor et tema som er blitt dis-kutert.

69

Skapende samtaler

7. Hva synes du om dette?

Evaluering

Hvordan føles det nå?

Mål:• Få et raskt innblikk i deltakernes syn på det de har vært gjennom • Gi mulighet for anonym tilbakemelding fra deltakerne

Utstyr: Små lapper, penner

Tid: 20 minutter, avhengig av hvor mange deltakere som er med.

Fremgangsmåte:Del ut en lapp til hver deltaker. Be dem skrive ned, gjerne med ett ord, hvordan det føles akkurat nå. Alle lappene samles inn og leses opp. Dette gjør tilbakemeldingen anonym. En annen måte å gjøre det på er at deltakerne selv leser sitt ord, og at lappene dermed ikke samles inn.

(Fra “Kreative møten”.)

Tre kjappe

Mål:• Gi en anonym og individuell tilbakemelding • Foreta en rask evaluering med både positive, negative og endringsforslag • La deltakerne komme med forslag til forbedrin-ger

Utstyr: Post-it lapper med tre ulike farger, nok til en lapp til hver

Tid: 5-10 minutter

Fremgangsmåte:Alle deltakerne får tildelt hver sin post-it lapp av tre ulike farger. På hver lapp skal de henholdsvis skrive en eller flere positive kommentarer, negativekommentarer eller forslag til endring/ forebedring. Det er viktig at tilrette-leggeren presiserer hvilken farge som skal inne-holde hvilke typer kommentarer. Alle deltakerne henger opp sine lapper når de er ferdige på et lett synlig sted, slik at alle kan lese dem etterpå. Det kan være fint at en forsøker å la dem henge de opp samtidig, slik at det er større sjanse for at tilbakemeldingene forblir anonyme.

Skapende samtaler

70

Problemhatt

Mål:• La deltakerne få luftet hvilke utfordringer de vil møte anonymt • Dele utfordringer/problemer med resten av gruppa • Få konkrete tilbakemeldinger/råd på egen utfor-dring

Utstyr: Hatt eller eske, papir, pennerTid: 15-20 minutter, avhengig av antall deltakere

Fremgangsmåte:Alle deltakerne får i oppgave å skrive ned på en pa-pirlapp en utfordring eller et problem de ser i forhold til arbeidet med det temaet dere har vært gjennom. Hver lapp krølles sammen og legges i hatten/esken. Alle deltakerne setter seg på stoler i en sirkel og hat-

ten sendes rundt. Alle tar en papirlapp hver og leser for seg selv hva det står på lappen. Deretter gis det to minutter til å tenke ut en god løsning på problemet. Så tar en ”runden” i sirkelen hvor hvert problem blir lest opp og hvor den som leste først kommer med sitt forslag til løsning, før de andre deltakerne opp-fordres til å bidra med sine forslag, hvis de har noen.

Kommentar:Denne øvelsen kan en også gjøres mer personlige ved at utfordringen/problemet skal være noe den enkelte har opplevd ubehagelig i forhold til grenseo-verskridelser, situasjoner på leir/ samlinger eller sam-værsformen i organisasjonen. Det kan være en god måte å få brakt frem ting anonymt, og samtidig få snakket om hva en som lokallag/gruppe skal gjøre for å forhindre at slikt skjer igjen.

71

Skapende samtaler

Ryggsekken

Mål:• Individuelt visualisere sine tanker • Få tenke gjennom hva en har lært, følt eller tenkt gjennom et gruppearbeid/ en prosess • Bevisstgjøre om at det ikke er alt en har lært som en ønsker/trenger å beholde

Utstyr: Papir, penner.

Tid: 20-30 minutter

Fremgangsmåte:Denne øvelsen gjøres på slutten av en dag eller en prosess. Hver og en skal tegne seg selv som går hjem med en ryggsekk på ryggen. Inni sekken skal det være synlig alt det de vil ta med seg hjem av tanker, konkret kunnskap, personer de har blitt kjent med, nye perspektiver e.l. På tegningen skal de også tegne inn/ skrive inn hva de ønsker å la ligge igjen, som de ikke vil ta vare på lengre: gamle tanker, uvitenhet, vaner, vanskelige situasjoner eller verdier de har hatt.

Gjennomgang:Enten kan en ta en felles gjennomgang av alles teg-ninger ellers kan hver og en få beholde sine tegnin-ger. En mellomløsning kan være at hver deltaker nev-ner én ting de vil ta med i sekken og én de vil la ligge igjen på bakken.

(Fra Compass)

Skapende samtaler

72

Hjelpeapparat – hva finnes og hva gjør de?

PrimærhelsetjenestenBåde helsestasjon og helsesøster følger barn fra de er små, og vil kunne observere om barn gir signaler som ty-der på omsorgssvikt eller seksuelle overgrep. Helsesøstere på skoler kan ha samtaler med elever og kan også foreta mindre medisinske undersøkelser. På grunnlag av en be-kymring eller betroelse kan helsesøster kontakte barne-vernet hvis en mener at det er fare for at barnet er utsatt for seksuelle overgrep.

BarnevernetBarnevernet har i utgangspunktet bare ansvar hvis det er foreldrene som svikter, kommer til kort eller ikke ivaretar barnets beste. Hvis noen kontakter det kommunale bar-nevernet med en bekymring om seksuelle overgrep har barnevernet en plikt til å gjøre de undersøkelser som er nødvendige. For at en sak skal kunne meldes til barne-vernet trenger ikke mistanken å være spesielt godt do-kumentert. Det er nok at det har oppstått en mistanke. Undersøkelsene kan gjennomføres selv om foreldrene motsetter seg det. Barnevernet skal også avgjøre om saken skal gå videre og for eksempel meldes til politiet. For at barnevernet skal gå videre med saken kreves det ikke ”bevis” slik som domstolen krever, men det må være overveiende sannsynlig at et overgrep har skjedd. Barne-vernet kan gripe inn akutt hvis det er fare for barnet ved opphold i hjemmet (Kvam 2001:146).

KonsultasjonsteamKonsultasjonsteamene er regionale eller kommunale vei-ledningsgrupper som er tverrfaglig og tverretatlig sam-mensatt. Det varierer hva gruppene kalles og hvordan de er sammensatt i ulike deler av landet. Det er ikke etablert slike team alle steder i Norge. Der det er etablert team består disse av fagfolk og hjelpeapparatet i den enkelte kommune eller fylke. Sakene drøftes som regel anonymt. Politiet kan delta i samarbeidet på generelt plan, men del-tar ikke i konsultasjonsteam når konkrete saker drøftes.

PolitietDet er etablert praksis at barnevernet underretter poli-tiet hvis det er mistanke om at noen i barnets hjem har

Skapende samtaler

73

gjort noe straffbart i forhold til barnet. En anmeldelse om mulige seksuelle overgrep mot barn kan gjøres uten at foreldrene er orientert eller har gitt sitt samtykke. Det er heller ikke nødvendig å oppgi en mulig mistenkt. Det er selve handlingen som anmeldes, ikke den mistenkte overgriperen. Politiet er forpliktet til å vurdere om en sak skal etterforskes etter de kriteriene som foreligger. Når anmeldelsen foreligger vil politi og hjelpeapparat forsøke å samarbeide for å sikre barnet og etterforskningen. Det er som regel politiet som konfronterer en mistenkt over-griper med mistanken. Politiet kan bringe den mistenkte inn til avhør, uten å avhøre barnet først, hvis mistanken er godt dokumentert. For at barn skal unngå ytterlige belastninger avhører politiet dem bare unntaksvis. Barn under 16 år avhøres som regel av dommer og slipper på den måten å møte i retten.

Barne- og ungdomspsykiatrien (Bup)Hvordan de ulike Barne- og ungdomspsykiatriske klinik-kene går inn i saker hvor det har skjedd seksuelle over-grep varierer. For å komme inn under Barne- og ung-domspsykiatrien trenger man en henvisning fra fastlege eller barnevern. Bup gir terapeutisk ettervern når barne-vern og politi er ferdige med sine undersøkelser og et-terforskning. Bup kan også involvere seg på eget initiativ i saker hvor det er mistanke om at en klient har vært utsatt

for seksuelle overgrep. I slike tilfeller må Bup melde dette til barnevernet, og et samarbeid mellom disse instansene innledes. I saker hvor det ikke er snakk om at noen i fami-lien som har utsatt et barn for seksuelle overgrep, er det Bup som kan beholde ansvaret i saken, ikke barnevernet. Det er mange som synes at terskelen er mindre for å mel-de fra til Bup enn til barnevernet. Bup kan kontaktes for råd og veiledning om bla. barns utvikling, barns psykiske helse og barns samspill.

Senter for incest og seksuelt misbrukteDet finnes støttesenter over hele landet som et supple-ment til primær- og spesialisthelsetjenesten.

Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)Det finnes fem slike regionale sentre i Norge. Dette er et tilbud til fagpersoner og virksomheter som i sitt arbeid møter mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep, traumatisk stress, tvungen migrasjon eller selvmordspro-blematikk. Sentrene bidrar til kompetanseheving gjen-nom undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverks-arbeid på tvers av etater og forvaltningsnivåer. RVTS Sør har særlig fagkompetanse på barn og unge og seksuelle overgrep.

Skapende samtaler

74

Skjønnlitteratur om forelskelse og seksuali-tetBelsvik, Rune og Leer-Salvesen, Paul (1995) Mellom deg og meg. IKO-forlag. Oslo Gjennom 14 brev skriver for-fatterne om ungdomstid og forelskelser, tro og tvil, om Guds eksistens, lidelser og ondskap, dramatiske opplevel-ser, om savnet etter far, og om Anette som lo på feil sted, og som aldri fikk kjærlighetsbrevet på 42 sider.

Bergum, Eivor (1996) Fløtepus. Tiden. Oslo Olav er sytten år og har en hemmelighet som han ikke vet hva han skal gjøre med. Han er forelsket i Rasmus, men samtidig er han redd for hva foreldrene og vennene vil si. Moren og faren reagerer med sinne da de får vite det, mens derimot bestemor er mer forståelsefull

Brodin, Elin (1990) Kjære Timo. Aschehoug. Oslo Det er et år siden Timo døde av AIDS, og Sofie bestemmer seg for å skrive et brev til ham - eller til seg selv? For møtet med Timo hadde gjort henne kjent med en annen verden enn den hun var vant til, og det skjedde mye med henne i den tiden hun fikk være sammen med ham og Adrian.Fretheim, Tor: (1991) Kysset som fikk snøen til å smelte. Damm. Oslo

Knutsen. Per (1994) Svømmersken. Cappelen. Oslo Da Unni, som bor i samme blokk som Frode, ringer på døra, får han en ansvarsfull oppgave. Snart er Unni like viktig for ham som drømmen om å bli skuespiller.

Litteratur og film

Skjønnlitteratur om seksuelle grenseover-skridelserNitteberg, Bjørn. (1998) Hjerteblomsten. Orkana Stamsund. Susanne, 12 år, og hennes bror Ivar på 9, er på besøk på gården hos bestemor og bestefar i Valdres. Dette er Susannes fortelling om hvordan det var å ikke bli trodd av dommeren da hun fortalte at hun og bro-ren hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep av onkelen.

Kolberg, Trine. (1990) Jenta bak den gule stolen. Pax. Oslo Selvbiografisk roman om en oppvekst dominert av en far som ikke kjenner grenser for sitt raseri og sin seksualitet. En roman om smerte og styrke. For Trine er også ei jente med kjempekrefter, ei jente som ingen kan målbinde, og som slår tilbake.

Osland, Erna.(1992) Kryssord. Samlaget. Oslo Når skoledagen går mot slutten tenkjer Rikka: Blir Rigmor med henne heim etter skolen i dag? Det er mykje om å gjøre for henne. For når ho kjem heim, er faren og ho åleine, og da begynner det fæle. Det som ho ikkje kan snakke om til noen.

Filmer fra Statens FilmtilsynJeg elsker hvem jeg vil. Norges første dokumentar om les-bisk og homofil ungdom.

BE- skitne, syndige meg. Norsk dokumentar fra 2000 om en kristen homofil gutt som forsvant og trolig tok livet av seg.

75

Skapende samtaler

Landsdekkende telefon for incest- og seksu-elt misbrukteHjemmeside: www.incest80057000.noTelefon: 800 57 000Dette er en landsdekkende hjelpetelefon for incest- og seksuelt misbrukte barn og voksne av begge kjønn og på-rørende og annen familie til seksuelt misbrukte. Her fin-ner du en oversikt over alle støttesentrene i Norge og mye nyttig informasjon.

RVTS SørRegionalt ressurssenter med særlig kompetanse på seksu-elle overgrep i forhold til barn og unge.Hjemmeside: www.rvts/sor

Fellesskap mot seksuelle overgrepHjemmeside: www.fmso.noDette er en sammenslutning av ressurssentre i hele lan-det. Her kan du finne oversikt over kunnskap og kompe-tanse i Norge.

BarnehusetHjemmeside: www.barnehuset.comBarnehusene er tverrfaglige kompetansehus opprettet av regjeringen og skal forholde seg til barn og unge hvor det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for: seksuelle overgrep, vold, barnemishandling, kjønnslemlestelse eller vært vitne til vold.

SUSS- telefonen (Senter for Ungdom, Samliv og Seksualitet) Tlf: 800 33866 Hjemmeside: www.suss.noE-post: Logg inn på nettsiden, registrer deg med egen-

Interesseorganisasjoner og institusjoner

valgt brukenavn og passord og skriv inn spørsmål.SMS til 2026 Veiledning og hjelp i de fleste spørsmål som har med ung-dom, samliv og seksualitet. Gratis fra fasttelefon. Åpent 14-20.

Klinikk for seksuell opplysning (KSO)Hjemmeside: www.seksuellopplysning.noBesøksadresse: Trondheimsveien 2bAlle hverdager fra klokken 16 - 20. Ligger i Oslo og er landets største prevensjonsklinikk for ungdom.Fire kvelder i uka har klinikken åpent for gratis konsulta-sjoner, hovedsakelig for ungdom i aldersgruppa opp til 25 år.

Kirkens Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep Hjemmeside: www.kirkens-ressurssenter.noTlf: 23227930 Telefontid: Mandag – Fredag 10 - 14Epost: post@kirkens-ressurssenter.noRing for å bestille samtaletid.

Institutt for Klinisk Sexologi og terapiTlf: 22335190Hjemmeside: www.sexologi.noKlinisk sexologi omfatter arbeid med seksuelle problemer som mennesker kan ha behov for hjelp til å løse, enten fra deres lege, fra psykolog, fra sosialkurator eller andre profesjonelle hjelpere.

Skapende samtaler

76

Interessegruppa for Kvinner med Spisefor-styrrelserTlf.: 22940010Hjemmeside: www.iks.no

No AbuseTlf. 35012050 Hjemmeside: www.noabuse.no E-post: post@noabuse.no No abuse er en webportal om overgrep med masse len-ker, fagartikler og informasjon om ulike organisasjoner.

Mental Helse Hjelpetelefonen: 116 123www.sidetmedord.noBesvarer spørsmål om livskriser og depresjon, selvmord og annet.

77

Skapende samtaler

www.ung.noUng.no blir drevet av Barne-, ungdoms- og familiedirek-toratet og er det offentliges informasjonskanal for ung-dom. Her finner man informasjon om rettigheter, mulig-heter og plikter.

www.klara-klok.no Klara Klok er en spørretjeneste på Internett, der ungdom anonymt kan stille spørsmål om helse, seksualitet, for-hold/familie og rusmidler. Klara Klok er finansiert av Hel-sedirektoratet og Nordland Fylkeskommune. Det er UNG i Nordland, Nordland fylkeskommune som administrerer tjenesten.

www.unghelse.no Unghelse.no er et nettsted med oversikt over ulike hjel-petilbud til ungdom i hele Norge. Her finner du blant an-net oversikt over alle landets Helsestasjoner for Ungdom, Utekontakter, Barnevernsvakter etc. Du finner også en lenkesamling, liste over ulike hjelpetelefoner m.m.

www.skeivungdom.noSkeiv Ungdom jobber for hvert enkelt menneskes frihet til å være seg selv uavhengig av kjønnsidentitet og seksua-litet. Organisasjonen ønsker en verden der alle seksuelle uttrykk basert på samtykke og likeverd er akseptert, og der ingen får privilegier I samfunnet på bakgrunn av sitt kjønnsuttrykk eller sin seksualitet.

www.llh.no Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjøring er en organisasjon som arbeider for å bedre livsvilkårene for-lesber, homser og bifile. Nyttig info. Oversikt over lokale adresser og telefoner.

Gode nettsteder

Skapende samtaler

78

Kvam, H.M (2001) : “Seksuelle overgrep mot barn”. Uni-versitetsforlaget. Oslo.

Nordenstam C., Borgen G., Ihle, M. og Johansson, M: (2002): “Seksuelle overgrep mot barn- utvalgte tema”. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn. Uni-pub. Oslo

Normann, E.K, Tambs K. og Magnus P. (1992) “Seksuelle overgrep mot barn. Et folkehelse- problem?” Nordisk me-disin, 107,12.

Strange, M. (2003): ”Når barn krenker andre barn.” Om Barn og seksualitet Voksne for Barn. 1/2003. Oslo.Sanner, M. og Brattvåg, H. (1999): “VisaVi.” Redd Barnas Rettighetssenter og PRESS. Oslo.

Ulberg, Aslak A (1995): “Seksuelle overgrep”. Utfor-dringer fra frivillige og ansatte i lag og organisasjoner. Q-0879.

Aune, L. Foss, N og Skåra, B. B. (2001) “Fellesskap for utvikling”. Kommuneforlaget AS. Oslo

Brander, P., Keen, E. og Lemineur, M.-L. (2002) ”Com-pass” Europarådet. Strasbourg.Sanner, M. og Dønnestad, E. (2001) ”Kreaktiv”. Redd Barnas Rettighetssenter. Oslo

Eklund, U. og Stakson, B.: (2002) ”Kreative møten”. Landsrådet før Sveriges Ungdomsorganisasjoner. Stock-holm.

Jantzen, Yilmaz C. (2001): “Når legen går over stræken”. Utgitt av Dansk Ungdoms Fællesråd København.

Jantzen, Yilmaz C. (2001): “Børn er et felles ansvar”. Ut-gitt av Dansk Ungdoms Fællesråd København.

Kirke, utdannings og forskningsdepartementet og Sosial og helsedepartementet (2001) ”Samliv og seksualitet”. Ressursbok for lærere. Læringssenteret. Oslo.

Kilder

HÅP

Larven – en naken, grå skapning Bundet fast i en puppe

Forvandlingens tid

En dagSkal hun fly på florlette vingerOg møte et fargesprakende speilbilde

U.W. Lindberg