Magasin for Skjold menighet Nr 4/17 www.skjoldmenighet.no

tegn MAGASIN FOR SKJOLD MENIGHET4 -17

Biskop Thomas besøker Skjoldside 4-7

FOTO

: STI

G-Ø

YVIN

D B

LYST

AD

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:20 Side 1

REFLEKSJON: Eiel Holten

V i tenker kanskje ikke overdet sånn til dagen, men allevi som utgjør kirken er medar-beidere i et guddommelig pro-sjekt. Den store fortellingen somgår gjennom hele Bibelen fraførste til siste side – er fortell-ingen om Gud som skaper uni-verset. På første side dukkermennesket opp, men Gud girdem ikke et fiks ferdig skaper-verk. Gud gir dem et prosjekt åjobber videre på, et oppdrag. Deskal fylle jorden og forvalte den.De skal være MENNESKER. Oggjennom menneskene vil Gudspre sin velsignelse til jorden.Kjærlighet, godhet og omsorg.Det gikk ikke helt etter planen…

Lag på lag føyer seg til dennehistorien inntil Jesus kommerfor å vise hvordan det var ment åse ut. Der Jesus kom og møttemennesker. Der han gjorde sinetegn og fortalte om Gud – DERble Guds rike synlig. Enda desom fikk oppleve det, de boddejo fortsatt i Samaria eller Galileaeller hva det het. Og det varhjemme hos Sakkeus og Mariaog Jairus og svigermoren tilPeter det skjedde.

På ulike måter samlet Jesusopp ALLE lagene i Guds storefortelling I SEG SELV. Og hanviste at selv om det er Guds planså handler det ikke om et ellerannet fjernt sted som vi kaller

«himmelen». Jesus gjorde grei-ene sine her på jorden, og der erHER han har gitt oss i oppdrag åta det videre.

Da Jesus skulle lære disipleneå be, sa han: «Sånn skal dere be:Far! La ditt Rike komme. La dinvilje skje på jorden som i him-melen». På jorden! Det er enganske heftig bønn å be. For deter ikke uten videre behageligeller komfortabelt å gjøre Gudsvilje.

Hvis vi skal følge Jesus’ ek-sempel, så betyr jo det å gå tilden som faller utenfor. Det er åpåpeke urett og utfordre urett-ferdighet. Det er å si STOPP nårmennesker blir sett ned på, Deter å ønske uvelkomne vel-kommen, det er å besøke sykemed pinlige og sosialt uaksept-able sykdommer. Det er å ut-fordre mennesker med makt til åprioritere annerledes, til å velgerett. Vi vet hvordan det gikk.

Det er ikke rart at Gud måttesende Den Hellige Ånd for å giog oss tro, mot, håp, kraft, trøstog hva vi ellers måtte trenge forå utføre oppdraget. Jesus harlovet å fortsatt være med oss igodt og i vanskelig. Og hansa at den som leter skalfinne. Han hadde ikkegitt oss oppdraget hvisdet hadde vært umulig.Ha en god høst, og lykketil med din del! ●

I Skjold kirke har vi akkurat feiret årets kon-firmanter. Vi har bedt for dem, og minnet demom Jesu oppfordring til sine etterfølgere:«Dere har en jobb å gjøre!» Spre ordet, sprefellesskapet, spre håpet, inviter mennesker tilå hekte seg på bevegelsen.

Gratulerer! Du har en jobb å gjøre!

2 • 4/17

TegnUtgis av menighetsrådet i samarbeidmed BKF og fem andre menigheter iFana prosti. Bladet er et informasjonsor-gan som sendes alle hjem og regnesikke som uadressert reklame.

Levering av stoff:Leveres menighetskontoret eller sendes staben, se side 17.

Lokalredaksjon: Kontakt staben, se side 17.

Annonser side 5 -16: Frode Høyte - hoeyte@gmail.com

Sentralredaksjon: Redaktør Magne Fonn Hafskor 922 94 877 - eyecu@online.no Kun henvendelser ang. «fellesstoff» side5-12. All annen kontakt: Se lokalredaksjon

Grafisk produksjon: Dragefjellet Media AS 55 23 25 47 - post@dragefjellet.no

Trykk: Molvik Grafisk

Deadline neste nummer: Kontakt lokal-redaksjonen

Utgivelsesdag neste nummer: Tirsdag 21. november

MILJØ

MERKET

241 Trykksak 69

9

TEKST: Olav Digernes

Vel 40 glade og forventningsfulle turistar fylte turbussen utanfor kyrkja 8. juni, ogkl. 1030 kunne sjåføren ønskja oss velkomneom bord, og me drog av stad.

Første stopp var Strusshamn der me møtteguiden vår, Erling Virkesdal. Han fortalde omden gamle handelsstaden og det tidlegarekommunesenteret. Me såg også Strusshamnkyrkje med sitt utradisjonelle ytre. Me drogvidare, passerte kommunesenteret Kleppestø,gjennom Florvåg og nordover på den frodigeaustsida av øya, heile tida fekk me grundig in-formasjon frå Virkesdal. Han hadde rikelegkunnskap om Askøy og dei lokale stadenebåde frå eldre historie og frå nyare tid, m.a.om korleis næringslivet har endra seg ogfolketalet har auka. Stader som Erdal,Olaviken og Ask kjenner mange, men jord-bærdyrkinga på Ask er det ikkje mykje att av.

Så kom me fram til Herdla der me først vitjaHerdla kyrkje, eit klassisk kyrkjebygg med

mykje fin kyrkjekunst. Erling Virkesdal gav

Kirkekoret synger i Herdla kirke.

Tradisjonen tru drog Formiddags-treffet på tur i juni.Dette året var det Askøy me skulle bli betre kjende med.

Ein trive

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:27 Side 2

4/17 • 3

FAGKUNNSKAP OGSTORT UTVALG!

LAGUNEN 55 13 38 60 www.hgh.no

oss ei fyldig innføring i både historia ogom inventaret i kyrkja. Det har vore kyr-kje her sidan 1100-talet, og kyrkja i dager den tredje, men også den har gåttgjennom endringar og restaurering, slikho står no er frå 2008, i same form og stilsom då ho vart bygd i 1935. Me var såheldige at ein del av Skjold kirkekor ogGuro dirigent var med og ville framføraeit par songar i den vakre kyrkja.

Etter kyrkjebesøket gjekk turen ned tilrestaurant Biologen for servering av«Herdla spesial», kjøtgryte med po-tetstappe og grønsaker, ein velsmakanderett. Restauranten har namn etter denbiologiske havforskningsstasjonen somvart skipa her på midten av 1800-talet,seinare overført til universitetet. Frå re-stauranten såg me utover Valen, denflate sandbanken som under krigen ogseinare vart brukt til flyplass, men somvart avvikla då Bergen kommune vedtokå byggja ny flyplass på Flesland. Det erogså eit rikt fugleliv i området, 140 arterer registrerte. Det var ikkje tid til å taturen innom Herdla fort, men me fekk ei

fyldig orientering om fortet som var einsentral stad med kontroll over skips-trafikken til og frå Bergen.

Så viste klokka at det var tid for å setjakursen heimover, og samstundes fekkme skoda utover Herdla gard med vide,opne bøar. Med over 850 mål dyrkamark er han den største i Hordaland.Men mjølkeproduksjonen er det slutt på,no er det berre kjøtproduksjon. Så gjekkturen vidare på vestsida av Askøy, der erbusetnaden tettast og arbeidsstadenestørst og flest, som t.d. Hanøy-tangen ogStorebotn næringspark.

Då me nærma oss Strusshamn, var dettid og stad for den kunnskapsrike guidenvår å ta farvel. Me takka Erling Virkesdalfor allsidig og grundig orientering om altAskøy og Herdla har å by på. Så bar detstrake vegen mot Skjold, over Askøy-brua, gjennom fire tunnelar og litt til. Metakka sjåføren og kvarandre for eintriveleg tur, og sjølv om veret var bådegrått og vått, var alle strålande nøgde.Stor takk til Kjerstin-Marie for planlegg-ing og tilrettelegging! ●

Høstens formiddags-treff i Skjold kirkeVi møtes annenhver torsdagi ulike uker kl. 12 - 14. Pris kr. 50. På treffene har viulike temaer, andakt,allsang og smørelunsj.

• 14. september: «Gyldne melodi-minner». Slagere fra 30-, 40- og50-tallet. Beate Rostin og GlennSørskår fra Bergens kulturellespaserstokk.

• 28. september: Fredrik Elholmsynger og spiller gitar.

• 12. oktober: «Vakre fjellplanterpå Hardangervidda og Folgefonn-halvøya». Biolog Bjørn Moe viserbilder og forteller.

• 26. oktober: Utlodning; tagjerne med en gevinst og myepenger!

• 9. november: «Oselvar- denlevande båten». Kåseri v/ KjellMagnus Økland fra Bergenskulturelle spaserstokk.

• 23. november: Sang og musikkved Arvid Søreide, Skjold kirkekorog Guro Rotevatn Buder.

• 7. desember: Adventsmøte medavslutning i kirkerommet.

• 28. desember: Julefest kl. 12.00-15.00. Egen påmelding. ●

Konsert i septembermed Berit Opheimog Gabriel FlifletFå med deg konserten i Skjold kirkesøndag 17. september kl. 19.30Billetter kr. 250 (kr. 100 under 18år). Konserten sto omtalt i forrigemenighetsblad (nr 3/17). Arr.: Kulturutvalget i Skjold kirke ●

veleg tur!

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:20 Side 3

4 • 4/17

Ianledning biskop Thomas sitt besøk, arrangerer Skjold-konfirmantene medflere Egyptmarked lørdag 28.

oktober - en annerledesog morsom måte å

samle inn pengertil misjonspro-

sjektet vårt iEgypt!

Egen «valuta»

Her kandu kjøpe

«egyptiskvaluta», som

du kan brukepå ulike boder

rundt omkring ikirken. Du kan kjøpe deg

noe godt i kafeen, og det vil blialt fra sminkebod til bowling med brus-flasker og er vi heldige blir det mulig åprøve seg på sumobryting!

Egyptmarkedet er åpent for alle, og vihåper små og store vil bli med denneformiddagen! Dørene åpner kl. 12.00.

Du kan betale med kontanter, kort ellerVipps, og pengene går til Stefanusalli-ansen sitt arbeid på søppelhaugen iKairo. ●

Bildene viser glimt fra Egyptmarkedetsom konfirmantkullet 2016/17 arrang-erte i august.

De gjør det ved å peke på de sentrale kristnesannheter som bygger opp det enkelte menn-eske: «La ikke krig og sult og sott få rive lykkenned, la alle leve trygt og godt i frihet og i fred».Slik avsluttes den norske godnattsangen, og herskal absolutt alle i hele verden inkluderes – uan-sett hvor dårlig de passer inn i vårt verdisystem.

Vi er nok mange som ser at dette er det Jesuskrever av oss når vi ikke bare skal be for, menelske dem som forfølger oss. Det er imidlertid fåav oss som på lignende vis som Mamma Maggieog Biskop Thomas handler i hverdagen ut fra hvade ser i Guds Ord. Midt i en hverdag der søsken itroen blir skutt bare fordi de er kristne, står defram som ledere som viser vei.

Vi har hatt besøk av Mamma Maggie og nåkommer biskop Thomas. 27. oktober kl. 19 mådu være på plass i Skjold kirke, og bli nærmerekjent med dette markante vitnet for Kristus.

Når det gjelder Thomas’ omfattende engasje-ment for koptisk ungdom og for fred, anbefalesStefanusalliansens nettsider. En nøkkel i hansarbeid er utdanning for alle grupper, både offerog overgriper. Sentralt i arbeidet står bevistgjør-ing av identitet og verdighet.

Eivind Skeie deltar og signerer gjerne sin nyebok om Biskop Thomas for deg. Det blir videreuforpliktende forhåndspåmelding for tur tilEgypt 7. -15. april 2018. Se også side 5-7. ●

28. oktober:

Egyptmarked

Jeg folder mine hendersmå i takk og bønn tildeg - La alle barn iverden få det like godtsom jeg.

Hvem ber jeg for? Hva sa Jesus om det?

Han sa «jeg sier dere:Elsk deres fiender, vel-sign dem som forbannerdere, gjør godt mot demsom hater dere, og be fordem som mishandlerdere og» forfølger dere.Slik kan dere være barnav deres Far i himmelen.

Vår utfordring er allebarn i verden, venn somfiende, uansett levesett,kultur og tro. Vi deler utfordringen med vårekoptiske søstre og brødre i Egypt.

BISKOP THOMAS KOMMER TIL SKJOLD Misjonsprosjektet i Skjold er å stå skulder ved skulder med Mamma Maggieog Biskop Thomas når de fremmer dette kristne budskapet midt i den kultur-elle og religiøse heksegryta i Egypt.

En annerledes og morsom måte å samle inn penger på!

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:20 Side 4

4/17 • 5

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Arne Håberg

B akgrunnen for denne reisen er at Skjold menighet har en tilknytningtil Anafora retreatsenter, som ble startetav biskop Thomas for nesten tjue årsiden. Biskop Thomas har tidligere be-søkt Skjold kirke, og kommer tilbake27. oktober (se egen sak).

Via personlige kontakter ble Sunn-fjord Folkehøgskule utfordret til å leggetil rette for en slik tur. De har arrangertstudiereiser til Egypt nesten årlig sidentidlig på 1990-tallet. Riktig nok tokdette slutt etter revolusjonene for noenår siden. Planen er å starte disse tureneopp igjen i 2018. Etter oppfordring fraSkjold menighet vil skolen tilby enreise 7.-15. april 2018, med inspektør

Arne Håberg som reiseleder. Det blirogså mulighet for andre utenfra menig-heten å melde seg på. Turen vil ha 20plasser.

Anses som trygt reisemål– Egypt har en stund ligget i media-lysets skygge, selv om landet har værtgjennom store forandringer i løpet avde siste seks årene, forteller Håberg.

Kirken der allefarger møtes

FARGER PÅ KIRKE-GULVET: De fargerike

teppene i Anafora-kirkensymboliserer at alle verd-

enshjørner og fargerkommer sammen i det

hvite korset i midten.

Skjold menighet ønsker få i stand en reise til Kairo for å styrke både menighetens og

andre interessertes tilknytning til misjonsprosjektet Anafora, og for å øke kunnskapen

om «koptisk» (egyptisk) kristen kultur og levesett.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 5

6 • 4/17

Revolusjonene i 2011 og 2013 førte tilenorm nedgang i turismen, som er enbærebjelke i egyptisk økonomi. På top-pen av det hele fikk de i 2015 en fatal flystyrt over Sinai som rammet russisketurister.

– Det har også vært noen triste hend-elser som har rammet kirker og kristneforsamlinger i nyere tid, sammen medpolitistasjoner, regjeringskontorer og offentlige steder.

Turismen er nå på vei oppover igjen, og landet har fått nye overføringer og tillit fra Det internasjonale pengefondet.

– Den norske regjeringens offisiellereiseråd har stått uendret i lengre tid,der våre reisemål anses som trygge, detvil si at det ikke frarådes å reise, opp-lyser Håberg, og legger til at SunnfjordFolkehøgskule alltid følger de offisiellereiserådene.

Åpent for alleNår biskop Thomas kommer på besøk tilSkjold kirke i oktober, vil han naturligvisfortelle mer om Anafora og Egypt. Det vil da bli lagt frem et ferdig prospekt påturen, og bli mulig å melde seg på. Prisenvil da også være klar. I skrivende stund erikke all planlegging i boks, men forbered-elsene er godt i gang, og Håberg kan opp-lyse at de har fått bekreftelse på at de ervelkommen til et opphold på Anaforasom en del av reisen.

– Dette retreatsenteret er åpent for alle,uansett tro eller andre ståsted, forteller

han. Turen vil slik aktualisere hvor-dan kristne (10 prosent) og muslimer (90 prosent) innretter seg som beboereav samme land, der de kristne ikke harsamme rettigheter som muslimene.

– Vi vil få høre både om konflikterog om den gode sameksistensen, såkan vi jo velge om vi vil framhevesplittelse eller de forenende kreftene.Vår skole lar seg inspirere av bro-byggeren Jesus.

Anafora er preget av ro og kon-templasjon. De driver selvforsyn-ende økologisk jordbruk, de produ-

TEKST: Magne Fonn HafskorFOTO: Stefanusalliansen

Skjold menighet har i mange år værten trofast støttespiller til BiskopThomas sitt arbeid i Egypt. Han er enuredd talsmann for sosial rettferdighetog religiøs frihet, og driver blant annet etstort retreat senter, Anafora Farm.

På samme område har han startetAnastasia, som er et kurssenter der ubemidlet koptisk ungdom fra ØvreEgypt får yrkesrettet trening og grunn-leggende hjelp til å klare seg i samfunnet.

Her holdes det egne kurs og samlingerfor unge, koptiske kvinner - og seminarerom menneskerettigheter, demokrati ogsivilsamfunn.

Fikk StefanusprisenBiskop Thomas mottok Stefanusprisen i 2005. Han besøker nå en rekke norskekirker i forbindelse med at salmedikterenEyvind Skeie, i samarbeid med Stefanus -alliansen, har skrevet en bok om ham.Denne er er klar for utgivelse. Bokenstittel er «I kjærlighetens sirkel», som ogsåblir overskriften på møtet i Skjold kirke.

På formiddagen samme dag blir det eteget program i Johanneskirken. Bjørgvinbispedømme og Stefanusalliansen invit-erer da til egne forelesninger ved biskopThomas og Eyvind Skeie, der hensiktener å se nærmere på hvordan et kirkesam-funn utenfor våre evangeliske fellesskapkan lære oss å verdsette vår egen arv oghjelpe oss til å møte nye utfordringer nården kristne enhetskultur trues. ●

Mer informasjon: bishopthomas.wordpress.com og stefanus.no

Biskop Thomas besøker Skjold Kryss av i kalenderen for 27. oktober kl. 19.00. Da kommer den koptisk-ortodokse

biskop Thomas, med sete i bispedømmet El-Qussia i Øvre Egypt, til Skjold kirke.

REISEGLAD TURLEDER: – Vi vil få hørebåde om konflikter og om den godesameksistensen, sier Arne Håberg, herpå besøk i Quito i Ecuador. (Foto: Privat)

MIDTØSTENS STØRSTE KIRKE: Grottekatedralen i Mokattam sies å ha 20.000 sitteplasser.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 6

4/17 • 7

serer en del varer for salg, de harflere kirker og sakrale rom, bibliotek,svømmebasseng og mye mer. Gjest-ene er med på daglige gjøremål hvisde vil, og alle måltidene er felles.

Kirke med plass til 20.000Mange kjenner Mamma Maggie(«Egypts Moder Theresa») etter å ha møtt henne i Skjold kirke eller via Eyvind Skeies bok om henne.Boken har gjort oss kjent med byensfattigste kristne befolkning; «søppel-folket» i Mokattam. De aller fleste

som befolker denne bydelen kom fraøvre Egypt i forrige århundre, og haren kristen identitet.

– Vi vil også besøke denne bydelen,hvor den imponerende Grottekate-dralen med plass til 20.000 menn-esker er lokalisert.

På en slik reise er det ellers naturlig å besøke det gamle koptiske Kairo,med den hengende kirken og kryptender Jesu familie etter tradisjonenbodde under eksilet i Egypt.

Håberg ser også for seg et besøk iden kjente ikonmaleren MagdyWilliams verksted.

– Det går heller ikke an å reise tilEgypt uten å se pyramidene og andreikoniske attraksjoner, avslutter ArneHåberg.

– Her vil bare tiden være en be-grensning for hvor mye vi kan få med oss. ●

KOMMER TIL SKJOLD: Biskop Thomas er en uredd talsmann for sosial rett-ferdighet og religiøs frihet.

SYMBOL: Skulptur av det kristne fiskesymbolet ved Grottekatedralen.

KUNSTNER I ARBEID: IkonmalerenMagdy William viderefører de gamleog kompromissløse teknikkene.

Mellom hvertmenighetsblad...følg med i

Tlf.: 55 11 80 10

Fax: 55 11 80 11

Hver fredag:Kunngjøring om gudstjenesteri Fana Prosti.

E-post:sylvi@fanaposten.no

Menighetsbladene søker

AnnonseselgerDette bladet er et samarbeidsprosjektmellom seks menigheter i Fanaprosti: Birkeland, Bønes, Skjold,Slettebakken, Storetveit og Søreide.

Bladet er todelt. Åtte sider er lokal-stoff for hver enkelt menighet, deresterende sidene utgjør fellesdelen,og er like for alle. Bladene kommer utfem ganger årlig. Totalopplaget forhvert nummer er vel 30 000 eks.

Det er store utgifter forbundet med ågi ut bladene, og annonseinntekter erviktig for å sikre driften.

Vi søker derfor en dyktig annonse-selger som vil arbeide med salg avannonser til fellesdelen. Honorar erprovisjonsbasert

Kontakt Tove Elin Nygaard, to-eli-n@online.nohvis dette er noe for deg!

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 7

8 • 4/17

TEKST OG FOTO: Thrude Deisz

B are båtturen opp til Florø er ren terapi. Hjertet eser av stolthet over alt det vakre vi ser; trivelige små-samfunn langs kysten og på øyene ut-enfor, der fiskere og småbrukere, medseig utholdenhet og stoisk ro har takletelementene i hundrer av år.

Vel fremme på Kinn går vi den smaleveien langs sjøen fra fergeleiet og inn tilmiddelalderkirken. Det er som om vi erpå vandring inn i en annen verden. Enenslig bil tar seg langsomt frem på densmale veien. Vi skjønner nødvendig-heten, men later som om vi ikke ser den.

Hele bygden stiller oppEtter 20 minutters gange åpner land-skapet seg. Kinnaklova, de to fjelltopp-ene skilt av en dyp kløft, ruver mot oss.Den djerve fjellformasjon er skapt av naturen selv, og har vært landemerkefor sjøfarende i årtusener. Jeg lover meg selv at neste gang vil jeg opp der,315 meter over havet, og få den store utsikten over øyriket.

Det virker som om hele bygdesam-funnet på en eller flere måter er enga-sjert i denne årvisse begivenheten, som

også stimulerer tilhørighet og fellesskap.Flere av hovedaktørene kommer fraSogn og Fjordane Teater, andre er «importert» for anledningen, men defleste hører til lokalbefolkningen.

«Songen ved det store djup», som erden poetiske undertittelen på spelet,handler om da reformasjonen kom tilKinn en dag i 1537. Vi lever med i bygde-folkets opprør når danskekongens futgjør sitt inntog og vil ta fra dem alt dehar trodd på og støttet seg til. Pavekirk-ens tid er forbi. Kongen skal nå eie altkirkegodset, og en ny luthersk prest inn-settes. Bygdefolket slår spontant ringom presten sin. Han står steilt mot over-makten, og nekter å utføre den symbol-ske handlingen det er å gi fra seg kirke-nøkkelen.

Her er også et snev av besk humor;«prestefrillen» Margrete er ramm i replikkene, og den eneste som hilser reformasjonen velkommen - fordi huntror at hennes katolikkprestemann davil gifte seg med henne.

Legenden om St. SunnivaSom et spill i spillet kommer bygdefolk-ets «kirkespill», der vi blir tatt tilbake til900-tallet, da den kristne prinsesse

Sunniva fra Irland flykter fra viking-kongen Ramn, som vil ha henne tildronning. Sammen med følget leggerhun ut på havet i båter uten seil, ror eller årer, og lar vind og havstrømmerråde. Båtene driver i land på Selja. Senere blir hun St. Sunniva, helgen forVestlandet. Søsteren Borni driver i landpå Kinn, og skal etter legenden værehun som fikk bygget Kinnakyrkja.

Spelet blir slik en litt innfløkt sam-mensetning av legende og forfatterensspinn om denne, men stram regi, en-tusiastiske deltakere, musikken - og ikke minst naturen omkring - gjør dethele levende. Scenene der horder av vik-inger stormer opp fra sjøen, med bygde-folket som en diger murrende masse ibakgrunnen, og munkenes veldige kor -samt futen og hans følge av truende sol-dater; det er virkelig et imponerendeskue. ●

«Kinnaspelet - Songen ved det storedjup» er skrevet av Rolf Losnegård, ogfremføres årlig utendørs på Kinn i etsamarbeid mellom Sogn og Fjordaneteater, musikere og over 160 lokaleaktører. Mer informasjon:www.kinnaspelet.no

Et heldags eventyr ytterst i havgapet

HELE LOKAL-SAMFUNNET:

Det virker som omhele bygde-

samfunnet på eneller flere måter

er engasjert iKinnaspelet.

«Turen til Kinn og teateret ved havet er ei oppleving du sjeldan finn make til» står det i

programheftet til Kinnaspelet. Dette er et utsagn som jeg gladelig slutter meg til, etter

å ha overvært årets forestilling på den lille øyen Kinn lengst vest i havet.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 8

4/17 • 9

Ønsker mer samarbeidmellom menighetene

TEKST OG FOTO: Dag Eugen Vaula

P rostens kontor i Fana menighets-    hus er lyst, trivelig og fullstendigryddig. Den nye prosten er kommet igod tid før intervjuet, og viser segstraks som omsorgsperson ved å by på kaffe som hun selv henter fra kjøkk-enet. Hun er lett og interessant å snak-ke med, slik at man nesten glemmer de spørsmålene man har forberedt. De viktigste fakta kommer likevel etter-hvert klart fram.

Hun var 25 år gammel da hun 2. jule-dag 1997 ble ordinert i Birkeland kirke.Deretter var hun prostiprest i Sunnfjordi 2½ år. Som prostiprest deltar man imange virksomheter i mange menig-heter, noe som gir anledning til å samleerfaring og til å vurdere hva man vilsatse på videre.

Biskopens representantDa hun ble innsatt som prost i Fana,hadde hun virket 16 år som prest iFridalen menighet, først som kapellanog senere som sogneprest. Med etter-hvert fem barn i familien var dette entravel, men trivelig periode, der hun ble godt kjent med ansatte og frivillige i menigheten. Hun fant også tid til envidereutdanning i veiledning vedHaraldsplass, noe som klart er nyttig for en nybakt prost.

– Hva er egentlig en prost og hva

gjør hun?

– Prostene er biskopens representanteller forlengede arm mot prestene ihvert sitt prosti, men skal også sam-

arbeide med de andre ansatte, som diakoner, kateketer og organister.

Biskopen er arbeidsgiver for alleprestene i bispedømmet, mens de andreansatte i menighetene har fellesrådeteller menighetsrådet som arbeidsgiver.Prostens viktigste oppgave er å støtteprestene i deres arbeid ved veiledning,oppfølgning og forhåpentligvis inspira-sjon. Rent praktisk må prostene ogsåarbeide en del med administrasjon i for-bindelse med ansettelser, vikariater ogannet.

Imponert over ungdomsarbeidet– Hva har du gjort hittil og hva

ønsker du å gjøre videre?

– Jeg prøver først å bli kjent medmenighetene i prostiet, og har vært påen besøksrunde. Selv om menigheteneer forskjellige og har ulike utfordringer,tror jeg det er viktig å ha felles møte-punkter og tradisjoner i prostiet, bådefor prestene, de andre yrkesgruppene og for alle kirkemedlemmene.

Som et lite eksempel nevner hunolsoktradisjonen som den forrigeprosten, Per Barsnes, etablerte.

– Hvordan dette kan beholdes og videreutvikles vil avhenge av den om-struktureringen som er på full gang.

Prostiet vil trolig først miste fem menigheter idet Bønes, Fyllingsdalen,Slettebakken, Storetveit og Sælen gårinn i det nye Bergensdalens prosti, ogderetter vil prostiet få en ny menighetnår Os og Fusa blir slått sammen.

– Når så mye er nytt og under

forandring, er det kanskje ikke så

lett å legge langsiktige planer, men

ser du likevel noe som det kan

være fruktbart å satse på

framover?

– Jeg er imponert og glad for ung-domsarbeidet i menighetene, og hertror jeg at et samarbeid om større fellesarrangementer kan være nyttig, menerhun.

– Det er viktig for de unge å ha fellesopplevelser, å føle at de er med i enstørre sammenheng og inspirere hver-andre. I Fana er det tradisjon for å invi-tere tensing-korene i prostiet til gospel-night. I oktober skal jeg være med pågospelnight, og da inviterer vi ung-dommer fra hele prostiet. ●

FELLES ARRANGEMENTER I PROSTIET: – Jeg er imponert og glad forungdomsarbeidet i menighetene, og her tror jeg at et samarbeid om større

felles arrangementer kan være nyttig, sier Kristin Sævik Litlere.– Selv om menighetene er

forskjellige og har ulike

utfordringer, tror jeg det

er viktig å ha felles møte-

punkter og tradisjoner i

prostiet, sier Kristin

Sævik Litlere. 5. februar

ble hun tilsatt som ny

prost i Fana prosti.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 9

TEKST OG FOTO: Magne Fonn Hafskor

og Eli-Johanne Rønnekleiv

Den kjære kantoren i Slettebakkenmenighet, Olav Martin Øgaard, om-kom i en tragisk ulykke i 2015. Han haddeda nylig gått av med pensjon etter å havært organist og korleder i Slettebakkenmenighet gjennom mer enn femti år.

Engasjementet strakk seg imidlertidlangt lenger enn dette. Han haddegjennom årene flere styreverv i musikk-livet, han underviste både ved lærerhøg-skolen og ved musikkonservatoriet, oggjennom en periode på tretti år dirigertehan Bergen Kristelege Landsungdoms-lags kor.

Hundre korsangereHan var også leder for Bjørgvin kirke-sangforbund i mange år, og ble utnevnttil æresmedlem i 2014. Nå vil forbundethedre ham med en egen konsert, ledet avdirigent Harald Jacob Holtet. Et prosjekt-kor satt sammen av rundt 100 korister fraen rekke kirkekor vil, sammen med Fanakammerorkester, fremføre Vivaldiskjente korverk «Gloria» (RV 589).

– Olav Øgaard var en veldig god kol-lega, en som på en særlig måte så de an-dre kantor-kollegene og var der og opp-muntret og heiet de frem, sier korpro-sjektets dirigent, Harald Holtet.

– Som tillitsvalgt blant kantorene her iBergen var han en som lyttet, og som manikke kvidde seg for å dele åpent og ærligmed om ting som lå en på hjertet. Sommenighetsmusiker var han et forbilde foross alle; det finnes vel knapt noen som såtrofast har lagt ned et helt livsverk på enog samme arbeidsplass slik han gjorde.Han var en sann menighetsbygger somsatte spor etter seg. Det var et stort tap forveldig mange å miste ham.

Minnepris til ung kirkemusikerOlav Øgaard mottok Kongens fortjeneste-medalje i sølv og Årstad bydels kulturprisfor sin innsats. Etter Olavs bråe bortganghar familien hans opprettet et minnefond(se faktaboks), med en egen minnepris på 15.000 kroner. Denne utdeles forførste gang etter konserten i Slettebakken1. oktober. Mottakeren vil være «en ungorganist/utøver som vil videreutvikle seginnen orgelspill og kirkesang».

– Det er med stor takk at vi kan fort-sette å ære hans minne gjennom hansminnefond, sier Holtet.

10 • 4/17

-

-

-

-

-

-

-

Et byrå for hele Bergen og omegn Døgntelefon 55 13 40 04

Vi har lang erfaring og rimeligere priser.

www.ff-begravelsesbyraa.no

HEDRES MED KORSANG: OlavØgaard hadde nylig gått av med pen-sjon som organist og korleder i Slette-bakken da han omkom i en tragiskulykke. ARKIVFOTO: MAGNE FONN HAFSKOR

Søndag 1. oktober skal et stort

prosjektkor synge Vivaldis

kjente korverk «Gloria». Dette

blir også første gang Olav

Øgaards minnepris deles ut.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 10

4/17 • 11

Gloria til heder og ære

Styreleder i minnefondet er Olav Øgaardskone, Hildegunn Melvær Øgaard, Hun for-teller at kirkemusikk og kirkemusikere all-tid stod Olavs hjerte nær.

– Han var en romslig mann som alltidhadde tid til unge mennesker som viste in-teresse for orgelet. Vi håper derfor atfondet kan stimulere unge organistspirer.

– Hva tenker du om «Gloria»-pro-

sjektet? Er det i Olavs ånd?

– Ja! Alle kirkekor er ikke like store, ogslike prosjekter gjør det mulig å fremførestørre verk enn hvert kor kan klare på egen-hånd.

Fellesskapet i kirkesangenBåde Olav og familien hans har alltid værtsterkt engasjert i Bjørgvin kirkesangfor-bund, der de har fått oppleve fellesskapet ikirkesangen.

– Det handler dypest sett om kristen-domsforståelsen vår; det at alle kan deltamed den troen som de har. Din stemme ermed som en del av helheten.

– Korsangen er kanskje det beste mid-delet til å kunne dele med andre felles opp-levelser, og til å forenes i å skape noe vakk-ert sammen, og å dele felles sinnsstem-ninger, gleder og sorger, legger Holtet til,og forklarer at fellesnevneren for all kirke-sang er denne sangens mål og hensikt; åopphøye den levende Gud, og gjennomsangen og musikken takke ham for frelsen,som er gitt oss i hans sønn, Jesus Kristus.

Innenfor den kirkelige vokalmusikkenstår Johann Sebastian Bach på en suveren

førsteplass. I hans gudstjenestemusikk erdet et uuttømmelig mangfold av uttrykk ogkvaliteter som overgår alt annet som erskrevet både før og etter ham. Når detgjelder Vivaldis «Gloria», mener Holtet atdette definitivt er et av de store kirkemusik-alske verkene fra epoken.

Uante rikdommer og dybdeTeksten til «Gloria» er hentet fra den latin-ske messen, og er en eneste stor lovprisningav Den treenige Gud. Åpningsordene erhentet fra englenes lovsang, slik gjeterneopplevde å høre den på Betlehemsmarkeneda Jesus ble født.

– Messeteksten blir etter hvert mer ogmer konsentrert om vår frelse og Jesu sted-fortredende død. Teksten avsluttes så meden trinitarisk lovprisning, forklarer Holtet.

– Den største utfordringen for oss somskal fremføre musikken 300 år etter at denble skrevet, er å forstå det barokke tone-språket. Musikken er full av ulike retoriskevirkemidler som var helt opplagte formennesker på 1700-tallet å forstå. Vi måimidlertid oppdage denne musikken pånytt. Klarer vi det, vil vi straks oppdage atdet er uante rikdommer og dybder i dennemusikken som er utrolige interessante.Dette gjelder nær sagt all musikk som erskrevet i barokken. ●

Slettebakken kirke, søndag 1. oktober kl. 17.Prosjektkoret sammen med Fana kammer-orkester fremfører også «Gloria» i Åsanekirke dagen før, lørdag 30. sept. kl. 17.

Bjørgvin Kirkesangforbund:

• Paraplyorganisasjon for 25 kirkekormed totalt vel 600 sangere, ledet avkantor i Gro Anthun. Personlig med-lemskap er også mulig.

• Forbundet støtter lokale kirkekor ogorganiserer fellesprosjekter.

• Samarbeider med andre kororgan-isasjoner gjennom Koralliansen.

• Lokallag av Norges kirkesangfor-bund.

• Mer info: kirkesang.no/bjorgvin

Olav Øgaards minnepris:

• Gjennom over 50 år som kantor iSlettebakken inspirerte Øgaardmange, både innenfor kor- og kirke-musikalsk arbeid, i organisasjonsar-beid og som medmenneske.

• Olav Øgaards minnefond for ungekirkemusikere ble formelt opprettet6. desember 2016 for slik å hedrehans gode virke og minne.

• Fondet skal stimulere til interesseog forståelse for og utøvelse avkirkemusikk i Norge, primært ved å dele ut en årlig minnepris på kr.15 000 til en ung organist/utøversom vil videreutvikle seg innen orgelspill og kirkesang.

• Gaver til fondet kan settes inn påkonto 1503.58.57114. Mer info: lottstift.no/stiftelsesregisteret/vedtektssok > søk etter «Øgaard»

12 • 4/17

Det var nettopp de egen-

skaper som samtiden kriti-

serte ham for, som gjorde

Geble Pederssøn (1490-

1557) til slik en god bro-

bygger ved overgangen

til protestantismen.

TEKST: Lise McKinnon

Hele dette året skal stå i reformasjon-ens og den opprørske tyske munkenMartin Luthers tegn. En nordmann somfikk stor betydning for vår egen overgangtil den nye lære (som ikke skjedde offisi-elt før i 1536) var Geble (eller Gjeble)Pederssøn, som må ha vært Luthers rakemotsetning når det gjaldt temperament,fredsæl som han var.

Pederssøn får æren for at overgangentil protestantismen gikk forholdsvissmertefritt på vår kant av landet, i mot-setning til i Nidaros, hvor den krigerskeerkebiskopen Olav Engelbrektsson tilslutt måtte rømme landet.

Hovedkilden til biografisk materialeom Pederssøn er fem brev, samt det hansnevø og pleiesønn Absalon PederssønBeyer skrev skrev om ham i sin dagbokog i en minnetale.

Viet til katolsk biskopGeble ble født omkring år 1490 på Helge-land, «aff Welbyrdige ærlige Forældre,hvis Fader var Raadmand vdj Bergen,hans Moder heed Margrethe ocsaa affAdel». Han gikk først på skole i Trond-heim, deretter i Bergen. Så dro han tilNederland, hvor han studerte teologi,matematikk, naturfag og musikk, før han vendte tilbake til Bergen som ma-gister i filosofi i 1517. I Nederland må Geble ha blitt kjent med humanismen;blant annet studerte han i Leuven, hvorErasmus Rotterdamus muligens opp-holdt seg samtidig.

På vei til Leuven var han innom etkloster hvor abbeden ville overtale hamtil å bli munk. «Hvorpaa M. Gieblehannem tackede, oc sagde sig endnuingen Lyst at haffve der til, men hellerendnu meere sig udj Bogen at for-fremme». Dette med å forfremme seg iboken, kan sikkert stå som motto for Ge-

ble. Han arbeidet hele sitt videre liv forbåde andres og egen kunnskapsutvikling.

Etter hjemkomsten var Geble en korttid rektor ved latinskolen, så ble hankannik og sokneprest i Mariakirken. Dabiskop Olav Torkildssøn døde i mai 1535,ble han domkapitlets kandidat som nybiskop i Bergen. Han reiste til Danmarkfor å bli viet til biskop i den katolskekirke, og opplevde det forunderlige (ogsikkert forvirrende) å komme hjem somlutheransk superintendent med den nyekongen i Danmark, Kristian 3., som øv-erste myndighet.

Ikke nok med det: Han reiste fra landetNorge, og kom hjem til det som i mellom-tiden var blitt en dansk provins! Den nyekongen hadde allerede bestemt at Norgevar «så forringet» at det måtte være«under Danmarks krone til evig tid».

Reagerte på «kjetteriet»Geble ble det eneste geistlige «overhode»i Norge som gikk direkte over fra en ka-tolsk stilling til en luthersk. De andre bis-kopene ble avsatt, men måtte etter noenår gjeninnsettes (som superintendenter)fordi det ikke fantes kvalifiserte menn tilå overta.

Det første brevet vi har etter ham er tilerkebiskop Olav av Nidaros, datert 14.april 1531. Her skriver han om det somskjer på den politiske front i Danmark ogEuropa. I en bisetning nevner han alt«kjetteriet» som spirer frem, og at hanhåper at uroen og opprørene vil kommetil en «god fred og endrektighet».

Brev nummer to til erkebiskopen (i etfremdeles katolsk Norge) er datert 13. de-sember 1535, og gjelder bispevalget iBergen. Det hadde vært store problemer

Vår første lu t

GEBLES BERGEN: Hieronymus Scholeus’ kjente kobberstikk fra 1581, 24 år etter atGeble døde. Stikket viser blant annet de nå forsvunne Nikolaikirken og Martinskirken.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 12

4/17 • 13

både i og utenfor kirken i de tolv åreneOlav hadde vært biskop. Kirkens mennble behandlet respektløst, og klostreneforfalt. Det Geble ønsket var orden ogtrygghet i stiftet, og han avslutter brevetmed at han og domkapitlet aldri vil «falleifra Eders Nådes råd».

Den gode stridGeble var den nærmeste til å bli utnevnttil ny biskop i Bergen, men i riksrådetsatt det sterke motstandere (blant annetVincens Lunge) som ville bruke utnevn-elsen som en brikke i sitt politiske spill.Om Geble skrev de at det var «jintet

mandelight hierthe ellerraadt j hannem». Hanmanglet altså mot, besluttsomhet oghandlekraft.

De nye super-intendentenefikk til hoved-oppgave å«prædike Gudsrene Ord forMenighederne». I det fjerde brevet vi har etter Geble,skrevet til en ung islandskvenn, Gissur Einarsson i 1538,er tonen blitt helt i Luthers ånd: «Arbeidi Herrens vingård og strid den godestrid! Så ut hans rene ord, for at det engang kan bære frukt i ditt land, med tål-modighet! Herren Jesus Kristus vil gikraft og styrke». Gissur ble få år senereden første lutherske superintendenten påIsland.

Alle de katolske prestene i Norge somønsket det fikk bli i sine stillinger. Dettekrevde mye rettledning; i tillegg komopplæring av en ny generasjon prester.Mange danske prester var uvillige til åreise hit; lønnen var lavere i Norge og detvar et farlig folk som «sloge Præster ogandre ihiel».

Fikk beholde inntektenePrestene var nå blitt embetsmenn løn-net av staten. Geble nøt derimot godt avdenne overgangsfasen; han fikk blantannet inntekter fra munkelivgodset og enfjerdedel av fisketienden «som gaaer afToldbode Paa Bergen». Til gjengjeld be-kostet han reparasjoner av Domkirken og et nytt orgel der. Han anla en fin hage,ansatte en flamsk gartner, og fikk innførtfrukttrær, blomster og urter. Han var in-teressert i botanikk, og tok sitt herbariummed på sine reiser.

Selv en vinranke skaffet han seg. Vin-druene ville ikke modnes i vår norskesommer, men han tok inn de umodnedruene og hang dem over bordet sitt, og,forteller Absalon: «lod fremmde Folcksee, at Windruer kunde ocsaa voxe iNorrig. Men strax hand døde, forvisnedeWintræet, ligesom det ville haffvesørget, for hans Død».

Mye penger brukte Geble også til å be-koste videre utdannelse i Danmark ogTyskland for begavete gutter fra latin-

skolen. Denne skolen varjo for en stor del beregnet på

blivende prester.

Ingen fanatikerGeble giftet seg aldri. Når noen spurteham om hvorfor, viste han til de ungesom hadde vært elever ved latinskolen ogsa: «Disse er mine børn». De møttes tilsamtaler, og når Geble oppdaget at engutt var spesielt musikalsk, bekostet Geble undervisning til det unge talentetvar «fuldkommelig udlærd paa Orgel-værck».

Etter et slagtilfelle i 1555 ba Geblekongen om å bli løst fra sitt embete, noekongen avslo, men han tillot ham å brukesoknepresten på Voss (som også varkannik i domkirken) til vikar i embetet. I 1557 skriver Absalon: «9 Martij dødeM. Geble».

Mange nyere tids historikere har mentat det var nettopp de egenskaper somsamtiden kritiserte ham for, som gjordeGeble til slik en god brobygger ved over-gangen til protestantismen. Han varingen fanatiker, ville ikke rive ned, menfinne gode og fredelige løsninger på pro-blemer når de oppsto. La oss håpe han fårall den ære han fortjener når Norge skalfeire sin egen reformasjonsfest i 2036! ●

Kilder: • Steinar Imsen: Da reformasjonen

kom til Norge (Cappelen, 2016)• Sigrun Høgetveit Berg:

Reformasjonen (Samlaget, 2017)• Absalon Pederssøn: Dagbok og

Oration om Mester Geble (Universitetsforlaget, 1963)

• Terje Ellingsen: Gjeble Pederssønskriver brev (artikkel trykket i Bjørgvin, 1986)

• Norges historie (Cappelen, 1980)

therske kirkeleder

«Geble Pederssøn varingen fanatiker, ville ikke

rive ned, men finne godeog fredelige løsninger på

problemer når de oppsto.»

SEGL OG SIGNATUR: Geble Pederssøns segl

og navnetrekk (øversttil venstre på side 12)er hentet fra et brevfra 1539, oppbevart

i Riksarkivet. Dethar ikke vært mulig

å finne portretterav Geble.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 13

14 • 4/17

AdvokatfirmaetVegard Austgulen AS• Arv/gaver • Familierett• Samboeravtaler/testamenter• Ektepakter • Samlivsbrudd• Kontrakter • Kjøp/salg

15 prosent rabatt til nye klienterfra søndre bydel, der jeg voksteopp! Jeg kan også besøke klienterhjemme om ønskelig.

Kontoradresse: Sandviksbodene 1H-Slaktehuset, 5035 Bergen

Telefon: 55 70 63 64 - 924 59 483E-post: vegard.austgulen@advokathus1.no

www.byadvokaten.net

www.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

Møllebakken Skole er en kristen grunnskole med

visningsgrupperundersmå , og resultatergode faglige

et inkluderende miljø som

net ditt gode Gi barverdier med på veien

en kristen grunnskole med , visningsgrupper

, og

net ditt gode veie

et inkluderende miljø som elevene trives i.

ne Kontakt oss gjer.for å få vite mer

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 www

et inkluderende miljø som

.mollebakkenskole.no post@mollebakkenskole.no Tlf: 55 20 71 70

70

TEKST: Edvin Bratli

V i har hørt disse og flere andre spørsmål de siste årene. Her skaljeg forsøke å gi noen enkle svar påhvordan det er i dag.

Hvem bestemmer?Tidligere var Staten øverste organ i Den norske kirke. Biskoper og prosterble utnevnt (= tilsatt) i Statsråd, derKongen og statsrådene satt. Kirke-departementet administrerte kirken. Nå er det Kirkemøtet som er vårt øverste organ. Kirkemøtet samles til et seks dagers møte hvert år. Kirke-møtet har 116 medlemmer, og er det

øverste demokratisk valgte organet iDen norske kirke.

Mellom de årlige møtene må noen ad-ministrere Den norske kirke. Dette erdet Kirkerådet som gjør. Kirkerådet for-bereder de sakene som skal behandlesav Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtetsbeslutninger og leder arbeidet mellomKirkemøtets samlinger. Dermed er detKirkerådet som nå foretar tilsettinger avbiskoper og proster.

Bispedømmerådene tilsetter prestene ihvert bispedømme. Det har også ansvarfor å fordele penger/lønn til prester, dia-koner, kateketer, til dem som arbeiderinnenfor trosopplæring og diverseannet. Slik har det væt i mange år.

De kirkelige fellesrådene, som detfinnes ett av i hver kommune, har hellerikke opplevd endringer ved skillet mel-lom Staten og kirken. De har ansvar fordrift av kirker, gravplasser, og person-alet som arbeider i kirken, unntatt prest-ene. Soknerådene opplever heller ingenendring nå.

Pengestrømmen?Hvem lønner hvem nå? Hvor kommerpengene fra? Her er det egentlig kun én endring ved skillet mellom Staten ogkirken. Før bestemte Stortinget (i Stats-budsjettet) hvor mye penger Statenskulle bruke på kirken. Kirkedeparte-mentet fordelte de mange utbetalingene

t+ Stat + kirke = slutt!Hva betyr det for oss kirkegjengere at kirken er skilt fra Staten? Hva er det som

har skjedd i forholdet mellom Staten og kirken det siste tiåret? Hvem styrer og

bestemmer hva i dag?

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 14

4/17 • 15

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? ig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

VI TRENGER FRIVILLIGE.

Har du tid til å bry deg og lyst til å utvikle deg? Årlig besvarer vi omkring 200 000 henvendelser på telefon

og internett, likevel er det en av tre som ikke får svar.

Les mer og meld din interesse på kirkens-sos.no

Å snakke med folk om livet gir mening.

Et av de vanligste og vanskeligstespørsmålene er: Hvordan kandet finnes en allmektig gud somstyrer alt og som elsker alle menn-esker når det samtidig skjer så myetragisk og vondt i verden? Hvordankan en allmektig gud tillate alt detonde som rammer mennesker såtilfeldig? Jeg har ikke gode svar.

Når jeg en sjelden gang vågermeg ut i en diskusjon med menn-esker som ikke tror, blir jeg gjernesatt fast. Stadig ender jeg opp i pa-radokser og selvmotsigelser. Detskjer forresten ikke bare i disku-sjoner med andre. Jeg møter ogsåselvmotsigelser når jeg for meg selvprøver å få orden på hva jeg egent-lig tror på. Det blir problematisk åtro det jeg tror at jeg tror på.

I ordboken finner jeg at «para-doks» betyr «en tilsynelatendeselvmotsigende påstand som vednærmere ettertanke viser seg åinneholde en viss sannhet». Nårjeg sammen med resten av menig-heten under søndagens gudstjen-este leser trosbekjennelsen høyt,kan jeg oppdage at noe av sann-heten i troens paradoks faktisk kanvære at jeg ikke av meg selv kan

makte å tro det jeg bekjenner at jegtror på. Gud selv eller Jesus måstadig gi meg troen og tro for meg.

Dette er ingen ny og original opp-dagelse. Den har vært kjent og er-fart av mange opp gjennom tidene.Martin Luther sier det slik: «Jegtror at jeg av egen kraft ikke kantro». Troen blir skapt og vedlike-holdt av noe utenfor mennesket.Gud er den kraften som skaper tro imenneskets hjerte. Han bådeskaper troen og holder den ved like.Vi kan kalle det troens gave.

Dermed løses ikke alle trosspørs-mål. Fortsatt er det mye som slettikke kan forstås. Mange spørsmåluten gode svar blir tilbake som noeav mystikken i troen. Men vi kanovergi våre vanskelige trosspørs-mål til Gud. Vi behøver ikke heltalene kjempe så hardt hverken foreller imot troen. Troen som opp-rettholdes av Gud gir trygghet.Troen skal være til å hvile i. ●

Nils Magnus Ulvik, som skrevdenne teksten, døde 28. august,etter et kort sykeleie. Menighets-bladene lyser fred over hansminne. Red.

Min tromon tro?Min tro er et tvilsomt prosjekt. Stadig støter

jeg på problemer. TEKST: Nils Magnus Ulvik

tanker om tro

til diverse formål, og lønn til biskoper,proster og prester. Derfor kunne prestenesi at de var statsansatt.

Nå bevilger Staten fortsatt et beløp somskal gå til Den norske kirke. Det blir be-stemt i Statsbudsjettet hvert år. Dette ut-betaler de så direkte til Kirkerådet, somforvalter og fordeler og betaler ut lønn tilalle geistlige og til dem som arbeider ad-ministrativt i kirken og på bispedømme-kontorene. Prestene har nå fått Den norskekirke som sin nye arbeidsgiver.

På lokalplanet, i hver kommune, er detingen endring når det gjelder økonomien.Fellesrådet får sine årlige bevilgninger frasin kommune til drift av kirkene, grav-plassene og til sine tilsatte. ●

STAT OG KIRKE HAR SKILT LAG: Ved års-skiftet var det slutt på tiden da Den norskekirke også var statskirke.

felles 4-17_felles.qxp 29.08.17 15:41 Side 15

TEKST: Anne Karin Corneliussen

K ullet ligger i lag om-trent som fyllet mellomlagene i en kake. Øverst påfjelltoppen står det skog, såfølger et lag med jord,deretter et lag med stein, ogendelig et leie med kull. Nåret gruveselskap får tillatelsetil drift på denne måten, gårde til angrep på fjellet medall slags tungt utstyr.

Først bruker de bulldoseretil å renske vekk all skogen,så jorden og til sist all stei-nen. Nå ligger kullet opp idagen og kan taes vekk. Såkan neste lag med steinrøskes vekk til det dukkeropp et nytt kulleie. Trærne,jorden og steinmassene blirofte kastet ned i dalene ogblir til det som kalles dal-bunnfyllinger. Disse øde-legger vegetasjonen, ut-rydder dyrelivet og tetter tilnaturlige bekker og elver.

En ny miljøkata-strofe er resultatet.Det er ikke uvanlig å sprenge vekk de øverste 150 meterneav en åstopp. Det kangå utover drikke-vannet og gjøre om-råder ubeboelige.

Romanen handler om en ung advokat,Samantha, som ar-beider i et stort advok-atselskap i New York.En finanskrise gjør atmange selskaper gåroverende, og advokat-

ene må finne seg annet ar-beide. Samantha får en jobbi den lille byen Brady iAppalachia-fjellene. Derskal hun jobbe gratis for etlite småbyfirma som tilbyrfri rettshjelp for ubemidl-ede. Det varer ikke lenge førhun får stifte bekjentskapmed kullindustrien.

I bokomtalen står det at iForvandlingen introdusererGrisham den «kuleste helt-innen» siden Pelikanrap-porten og «verden trengerGrishams helter».

I dag, når mennesker harfått øynene opp for hva vigjør mot skaperverket, erdette en viktig bok. Kan vifinne eksempler på «rov-drift» av naturen i vårt egetland? Hva skjer for ek-sempel i Førdefjorden? Hvamed vår oljeutvinning? ●

16 • 4/17

Knut Helge Espen Heine Cathrine Polden Polden Polden Polden Misje

AVD. BERGENTeatergt. 205010 BergenTlf: 55 21 44 50

- vi utfører alt det praktiske eller tilrettelegger for pårørende som ønsker å gjøre noe selv

AVD. SOTRA2.etg på ShellstasjonenSartor, 5353 Straume Tlf: 55 21 44 50

www.bergenogomegn.no

Tlf 55 13 15 00www.dbeg.no

Begravelsesbyråkjeden Jølstad

Fyllingsdalen Døgnvakt 55 15 40 90Åsane Døgnvakt 55 25 31 00

TILLITEN TIL OSS VIL BLI GODT IVARETATTwww.abbedissen.no

Rovdrift på Guds skaperverkJohn Grishams Forvandlingen (Gray

Mountain, 2014) handler om miljø-

kriminalitet innen kullindustrien i USA.

I stedet for vanlig kullgruvedrift under

bakken, blir hele fjelltopper fjernet.

felles 4-17_felles.qxp 23.08.17 15:51 Side 16

4/17 • 17

Ansatte og menighetsråd

Skjold menighetskontorSkjoldlia 55, 5236 Rådal55 59 71 12 skjold.menighet@bergen.kirken.no

Fungerende sokneprestGunnar Erstad55 59 71 14ge853@kirken.no

Kapellanvikar Eiel Holten 55 59 71 13eh445@kirken.no

AdministrasjonslederMarita BørveTelefon: 55 59 71 12mb598@kirken.noKontordager: Mandag, tirsdag, onsdag og torsdag.

Menighetspedaog i kateket-stilling Elisabeth Saxe Vinkler55 59 71 11ev492@kirken.no

Menighetspedagog Janne Torvestad55 59 71 17jt953@kirken.no

Diakon Kjerstin-Marie Vereide55 59 71 15kv587@kirken.no

Kantor Guro Rotevatn BuderArb.: 55 59 71 16Prv.: 412 05 127gb454@kirken.no

Kirketjener Joana Vaitke55 59 71 18jv694@kirken.no

MenighetsrådslederEiel Holten906 02 464eiel.holten@gmail.com

Kirkens kontiSkjold menighet:1644. 21. 60035 (3411. 32. 01101)VIPPS-nummer: 10649

Givertjenesten diakoni:3418. 18. 00889

Konfirmantarbeid:3418. 20. 00436

Aktiviteter i menighetenSkjold kirkekorSkjold kirke - tirsdager kl. 13.15 -14.45. Kontakt: Grete Jacobsen 55 13 19 78 og IngebjørgHougsnes, 55 10 27 47

CantusSkjold kirke - tirsdager 19.45-22.00.Guro Rotevatn BuderArb: 55 59 71 16

Søråshøgda barnekorSkjold kirke – torsdager fra kl. 17.30. Leder: Marianne Tol404 83 460 marianne@wietol.nlwww.sbkor.no

FormiddagstreffetAnnenhver torsdag i ulike uker - kl. 12.00-14.00. Kontaktperson: Kjerstin-Marie Vereide55 59 71 15

10-kaffenAnnenhver torsdag i like uker - kl. 10.00-12.00. Kontaktperson: Arne Brekke483 83 892

Nordås KFUM-speidergruppe:(gutter) Onsdager – Skjoldkirke/Smøråsfjellet. Kontaktperson: Kjetil Ullalandkulumulig@gmail.com

Steinsvik 1 - KFUK-speidere(jenter) Tirsdager - Skjold kirkeKontaktperson: Karen Veluregruppeleder.steinsvik@hotmail.no

SeniordansMandager kl. 10.30 - 12.00.Kontaktperson: Brith Sjong911 48 221

TrimOnsdager kl. 11.00-12.30. Kontaktperson: Astrid Teigen450 25 103

Skjold kirkelagKontaktpersoner Berit Ådland 977 51 344 og Gerd Dale tlf. 55 13 27 29

Skjold søndagsskoleJanne Torvestad55 59 71 17jt953@kirken.no

Internett/menighetsbladAnsvarlig utgiver:Menighetsrådet.

Redaktør, menighetsbladMaria Børve55 59 71 12mb598@kirken.no

Nettpublisering: Bjørn Selfors,bselfors@broadpark.no

HVEM HVA HVOR i Skjold menighet

Dusj/toalettsåpe u/parabener eller parfymeMultivaskBil- og båtvask m/voksVindusspylervæske høykonsentrat 1,5 literSprayflaske m/målestreker og god pumpeHåndrensemiddel løser olje ogmaling uten og bli tørr på hendeneFotkrem

Sæterveien 585236 Rådal

Tlf 907 82 774karl@fotlandimport.no

For mer informasjon sewww.fotlandimport.no

Produktene er av høy kvalitet

Nå er det flere mennesker iSkjold menighet som ønskerå få besøk.

Kunne det være aktuelt fordeg å være besøksvenn? Detvanlige er å bruke 1 - 2 timerannenhver uke. Hvis du øns-ker mer informasjon ellertenker at denne tjenesten

kunne være noe for deg vil jeg gjerne invitere deg til en uforpliktende sam-tale. ●

Kontakt diakon/besøkslederKjerstin-Marie Vereide: Telefon: 55 59 71 15 E-post: kv587@kirken.no

Venter på besøk«Det hadde vært fint å ha noen å snakke

med eller å gå en tur sammen med».

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:21 Side 17

BabysangVelkommen til Babysang i kirke-kjelleren tirsdager kl. 12.30(minus høstferien). Passer fordeg som har barn mellom 0-1 år.Vi har en liten sangstund, ogetterpå er det mulig å sitte igjenog prate med andre mødre ogfedre i nærmiljøet. Kom gjerneinnom når det passer! Vi av-slutter semesteret med felleslunsj 21. november.

FredagsklubbFor deg som går i 3. – 7. klasse!Det blir morsomme aktiviteter, viblir litt bedre kjent med Bibelen,og vi spiser noe godt sammen.Følgende fredager kl. 18.00-19.30 i kirkekjelleren: 29/9(Konkurranser), 20/10 (Kanon-ballturnering), 17/11 (Disco ogspillkveld).

SøndagsskolenVelkommen til vår sprell levendesøndagsskole, et godt sted å værefor små og store barn! Vi syngersammen, blir kjent med spenn-ende bibelfortellinger, noenganger lager vi noe fint og vispiser noe godt! Barna regi-streres i våpenhuset fram til kl. 11. Vi blir med på første del avgudstjenesten, så går vi sammenned i kirkekjelleren. Se eget pro-gram i bladet for datoer.

Søråshøgda barnekorSøråshøgda barnekor har øvelserhver torsdag i fire ulike grupper iSkjold kirke. For mer informa-sjon og plan for høsten, sehjemmesiden: www.sbkor.no

FamiliesamlingVi inviterer til et par familiesaml-inger i løpet av høsten! Førstefamiliesamling blir onsdag 27.september. Følg med på hjemme-siden og Facebook for klokkeslett.

4-årsklubb og utdelingav Min kirkebokAlle 4-åringer som ikke fikk værtmed i vår blir i høst invitert til 4-årsklubb og familiegudstjeneste.Vi samles til klubb i kirkekjell-eren tre tirsdager kl. 17.30 –18.30, med oppstart tirsdag 19.september. Det blir utdeling avMin kirkebok til 4-åringene påfamiliegudstjenesten søndag 1.oktober. *Påmelding.

Familiegudstjenestemed menighetsbarne-hagenVel møtt til familiegudstjenestefor små og store 22. oktober!Skjold menighetsbarnehage del-tar.

Lys Våken 18. – 19. novemberGår du i 6. klasse? Vil du væremed og overnatte i kirken? Dakan du bli med på Lys Våken!Her blir det lek og moro, godmat, gudstjenesteverksted og godstemning! Vi deltar på søndagensgudstjeneste. *Påmelding.

Hilsen menighetspedagog

Janne Torvestad

jt953@kirken.no - 55 59 71 17

Følg gjerne med på www.skjoldmenighet.no eller«lik» Skjold kirke på Facebook.

18 • 4/17

*Invitasjon og informasjon om påmelding kommer i posten til de som er døpte ieller tilhørende til Skjold menighet. Et barn blir automatisk tilhørende Den nor-ske kirke når minst en av foreldrene er medlem. Vi sender ut invitasjoner til alledøpte og tilhørende vi har i vårt medlemsregister. Andre er også velkomne! Takontakt dersom du ikke har fått invitasjon, og ønsker mer informasjon.

Mellom 0 og 12 år? Se her!

Møt fram og gjør messe-

dagen til en fest: Alle er

velkommen på julemessen

i Skjold kirke lørdag

25. november.

Et så stort dugnadsarrangement trengermange typer bidrag. At du kommer oghygger deg med de ulike aktivitetene er i segselv et viktig bidrag. Uten både gjester somkjøper, og medarbeidere som jobber, er ikkemessen mulig. Gjør mange nok litt, så får visammen et flott arrangement og mangepenger til menighetsarbeidet som ikkedekkes av det ordinære «kirkebudsjettet»!

Stor strukturendring i prostiene:

Klart forBergens-dalen prosti

Bjørgvin bispedømmeråds

vedtak om at menigheter i

Bergen domprosti og Fana

prosti skilles ut og bli et

nytt prosti skal nå gjenn-

omføres.

TEKST: Bjarte Holme

Skjold forblir en del av Fana prosti ogvinker dermed farvel til Bønes, Slette-bakken og Storetveit i prostisammenhengnår vedtaket settes i kraft 1. oktober. De an-dre menighetene som vil tilhøre nydannede

Små og store

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:21 Side 18

4/17 • 19

Drikkes det kaffe klokka ti?Navnet «10–kaffen» kom-

mer fra sjømannslivet.

Om bord på norske skip var det vanlig å samles i messa klokka ti forå ta en liten pause og gi informasjonom arbeidsoppgaver en holdt påmed. Da smakte det godt med enkopp kaffe og en kjeks. Arne presttok ideen med «ti–kaffe» med seg tilSkjold fra sin tid som sjømannspresti Rotterdam. Både i Åsane og i Eids-våg kirke har de ti-kaffegrupper.

Annenhver torsdag klokken ti tiltolv, samles 15-20 mannfolk, som vi liker å si det; «menn i sin beste alder». De fleste er pensjonister; nye eller erfarne i pensjonistlivet.

Formålet med er å gi oss menn,som har tid til å komme sammen en formiddag, et positivt felleskap ikirken. Vi vet at kvinner tradisjonelthar hatt mange møteplasser i menig-hetens frivillige liv. Færre steder erskapt der menn kjenner seg hjemme.For ca 15 år siden ville vi derfor lagenoe for menn i Skjold kirke.

Vi treffes til en kopp kaffe, detvanker alltid varme vafler og anled-ning til en god prat. Vi bygger nett-verk, alle blir sett og flere som er blitt

alene opplever at det er godt å ha et sted der en er regnet med, blirsavnet om noe skulle inntreffe.

Praten hver gang vi møtes, er etviktig innslag. Iblant har vi dagenstema. Det kan spenne fra fortellingerfra yrkeslivet, historie, fortellingerfra krigen, ting vi har opplevd påreiser ect. Vi avslutter alltid med en kort andakt før vi går hjem.

Hver vår drar vi på blåtur og i junigikk turen til Bjørn West-museet iMatre. Etter en glimrende omvisningdro vi til Stordalen Fjellstove hvor vinøt en middag bestående av raspe-baller med tilbehør.

Vi ser frem til å treffes igjen i høst.Første møte var 7. september, nå fort-setter vi hver torsdag i alle partalls-uker. Møtestedet er peisestuen ikirken. Vi er en en god gjeng, menønsker hele tiden at nye skal komme.Prøv en torsdag og se om du trives. ●

Bare ring hvis du lurer på noe: Arne Brekke: 483 83 892 Bjørn Skaar: 959 08 362 Olav Digernes: 473 47 427

Bergensdalen prosti er Sælen, Fyllings-dalen, Landås, Årstad, Fridalen og Løv-stakksiden.

Nytt prosteseteEn følge av omleggingen er at en nyprostestilling måtte opprettes. 15. juni ble Anne Mathilde Garmann Klare ut-nevnt som ny prost. Hun er opprinneligfra Landås og kommer fra stillingen somsokneprest i Drøbak og Frogn. Vi ønskerhenne til lykke med stillingen og lykke tilmed til Bergensdalen prosti.

Prostekontoret legges til Storetveit somdermed blir prostesetet i det nye prostiet.Innsettelsesgudstjenesten er i Storetveitkirke søndag 29. oktober kl.19. ●

Ulike arbeidsoppgaver julemesse-

helgen: Vil du delta i ryddegjeng føreller etter, selge lodd eller årer, vaskeopp på kjøkkenet eller stå i en av disk-ene og selge ting, så send en mail og for-tell oss hva du vil delta med.

Hjemmelagde ting for salg: Liker duhelst å lage noe på forhånd alene ellersammen med andre? Det trengs bidragtil salg av hjemmelagde ting av alle vari-anter. Syltetøy og annet som kan spiseser populært. Litt fin «innpakning» gjøralltid lykke. Eller hygg deg med håndar-beid, og lag noe fint, strikk eller sy. Gjørnettopp det du er flink til. Bruk fantasien

og lag noe du tror andre kan tenke seg åkjøpe. Til kafeen trengs mange ulikekaker. Send gjerne en mail og fortell osshva du vil lage, så avtaler vi levering.

Gevinster: Til lotteriene trengs detmange gevinster. Vær litt på «jakt» ogkjøp en fin gevinst, gjerne noe dukommer over til god pris. Det kan værelurt å gå flere sammen hvis gevinsten erdyr. Større ting som kan brukes som ge-vinster til hovedlotteriet vil vi gjerne viteom så fort som mulig. En mail med in-formasjon om gevinsten er flott. Legggjerne ved et bilde av gevinsten. I fjorbrukte vi slike bilder til å reklamere for

lotteriet på Facebook. Åregevinster kanleveres helt fram til fredag 24. november.

Liker du å få informasjon på Face-book, så bli medlem i gruppen «Jule-messen i Skjold kirke». Har du noe duvil bidra med eller lurer på noe, tagjerne kontakt med Ellen E. Fasmerellen@fasmer.no ●

e bidrag til Julemessen

Glimt fra blåturen i juni. Målet viste segå være Bjørn West-museet i Matre.

Anne Mathilde Garmann Klare blir den førsteprosten i nye Bergensdalen prosti.

FOTO: MARIANN LEINES DAHLE

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:21 Side 19

MenighetskalenderDåpTobias Sundal-HansenElma GrindheimElma GrindheimFrida WilkensenAlbertine Olsteig ElvsaasKevin Andreas J. RustenMathias Hånes MørkYlva Lauvdahl GimseBo Håberg OttesenSander Kleiveland LiestølTino SølbergLilly Aasheim HindenesEleah Aasheim HindenesJonah Pedersen UnforsJohanne Marie A. KleppeMathilde Andrea A. KleppeOlav Tangstad VosterIngvild Kvarme RønhovdeAlma Cock ReimersAlma Engelsen GrandeBenjamin D. TengesdalSofie Elisabet S. PaulsenHector RosvoldOlivia Hack TurøyNiklas Steinsland KleivelandAgnes Fosse ØyriJacob Brenne LienJørgen Sundseth JohansenMargot Fonneland ErstadEmilie Orrestad EriksenOline Maria Eide OslandNjål Schjelderup DuesundHanna Aarseth SandalEva Dahl HatlevikBenjamin SkaflestadAda TronstadMagnus RødEllinor Viken Næss

Vielser Hilde Karin Aardalog Petter LeknesIngvildSlevolden og Gaute HaugeIra Kristiansen og Håvard LøvåsAnne Birte Søviknes ogSindre Jakobsen

BegravelserBorghild Berntine HagvaagVibeke NesdalÅge BergInger Johanne HansenLars Kristian AlsakerKarl Johan FotlandEgil AadlandHenrik DavidsenEdith Helene NedretvedtFrank SkoglyAud Konny Christensen

Gudstjenester17. september kl 11.00Temagudstj. Matt 7,24-28.Dåp, nattverd, kirkekaffe.Holten. Kyrkjekoret deltar.

24. september kl 11.00og kl 13.00Presentasjonsgudstjenester.Mark 7,31-37. Nattverd.Kirkekaffe. Holten.

1. oktober kl 11.00Familiegudstjeneste. Joh

11,17-29 og 30-46. Dåp,kirkekaffe. Erstad

8. oktober kl 11.00 Høgmesse. Matt 8,14-17.Dåp, nattverd, kirkekaffe.Erstad.

15. oktober kl 11.00Høgmesse. Luk 20,45-21,4.Dåp, nattverd, kirkekaffe.Holten.

22. oktober kl 11.00Familiegudstjeneste. Joh 11,1-5. Dåp, kirkekaffe. Holten.

29. oktober kl 11.00Temagudsteneste . Luk13,22-30. Dåp. Nattverd.Kirkekaffe. Erstad. Cantus.

5. november kl 11.00Høgmesse. Matt 5,1-12. Natt-verd. Kirkekaffe. Erstad.Cantus.

12. november kl 11.00Høgmesse. Mark 10,28-31.Dåp. Nattverd. Holten.

19. november kl 11.00Familiegudstjeneste. Matt18,1-6.10-14. Nattverd.Kirkekaffe. Erstad.

26. november kl 11.00Høgmesse. Matt 25,31-46.Dåp, nattverd, kirkekaffe.Holten.

3. desember kl 11.00Gudstjeneste med dåp. Luk4,16-22a. Dåp. Holten.

3. desember kl 16.00Lysmesse. Luk 4,16-22a.Kirkekaffe. Holten.

Søndagsskole og familiegudstjenester• 10. sept.: Familieguds-

tjeneste. Utdeling av bok til 6-åringer.

• 27. sept. Familiesamling.Klokkeslett kommer etterhvert.

• 1. okt.: Familiegudstjenste. Utdeling av 4-årsbok.

• 22. okt.: Familieguds-tjeneste. Menighetsbarne-hagen deltar.

• 29. okt.: Søndagsskole• 5. nov.: Søndagsskole• 19. nov.: Familieguds-

tjeneste. 11-åringer fra Lys Våken deltar.

• 26. nov.: Søndagsskole• 3. des.: Lysmesse. NB kl. 16.• 10. desember: Søndags-

skole – juleavslutning

Lurer du på noe? Kontakt menighetspedagog JanneTorvestad: e-post jt953@kirken.no tlf. 55 59 71 17.

• Fredag 15. september:

190 års fotografihistorie:fra 20 timers eksponer-ingstid til Snapchat. Tekn-isk utvikling og fotografietsplass i hverdag og fest. Ved Hans D. Fasmer. Bidrag fra kafégjestenemottas med takk. Kanskje

kan vi lage en utstilling?Har du et fotografi

eller postkort duhar lyst til å

vise fram,

og

kanskje fortelle litt om, såta det med. Merk at det tid-ligere annoserte besøket avMarit Andreassen dennedagen er utsatt.

• Fredag 20. oktober:

Hva er forskjellen mellomoss lutheranere og de orto-dokse/kopterne? Hva erhistorien bak kirkesplitt-elsen? Hva har vi felles?Hvorfor er gudstjeneste-feiringen så annerledes iden ortodokse kirke?Ved Peder Solberg, første-lektor ved NLA HøgskolenBergen Han er spesialist på

kristendommens historie,med vekt på senantikken ogvi ser frem til en kveld dervi kan få vite mer og kan-skje få svar på det vi lurerpå.

Praktisk informasjon:

Kveldene er for voksne. Alletar med én sort pålegg tilfelles matbord og kr 30 tilfellesutgiftene, så serveresdet godt brød, varm og kalddrikke. Det er rikelig tid tilprat og god musikk i hyg-gelige omgivelser og dethele avsluttes med Ord førhelgen i kirkerommet. ●

Prøv noe nytt i høst og bli med på

Fredagskafé i kirkens peisestue. Vi

starter ca kl 19.30 med felles kvelds-

måltid og alle voksne er velkommen!

skjold 4-17_tegn.qxp 05.09.17 16:21 Side 20