Skrivestrategier for å bli en bedre skriver –

også på eksamen

Ingrid Metliaas og Trygve Kvithyld

Skrivestrategier?

«prosedyrer og teknikker som skrivere bruker for å

gjennomføre en skriveoppgave» (Hertzberg 2006)

I følge Writing Next er undervisning i skrivestrategier det

mest effektfulle vi kan gjøre for å utvikle elevenes

skrivekompetanse (Graham 2007)

Skriving som inspirasjon eller

skriving som håndverk?

Skrivestrategier i skriveprosessen

Førskrivingsfase Å komme i gang Revisjon underveis Sluttføring

Hva er

hensiktsmessige

strategier før

skrivingen tar til?

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å komme

i gang med skrivingen?

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å

revidere utkast?

Hva er

hensiktsmessige

strategier for å

ferdigstille teksten?

«So God,

let´s stop acting

like they should

just know

how to do it..»

http://www.theatlantic.com/magazine/archive/2012/10/the-writing-

revolution/309090/

Å SKRIVE OM TEKSTER:

• Skrive - ikke for å presentere innholdet, men for å

vinne fram til innholdet

• Skrive - lese – utforske – formulere – skape kunnskap

• Legge arbeid i formen for å vinne fram til innholdet

SKRIV PÅ DIN

EGEN MÅTE,

MEN SKRIV!

Anders Johansen: Skriv! Håndbok i sakprosa (2009)

Anders Johansen

Skriv! Håndbok i sakprosa.

«Hvordan blir kunnskapen til? Vi skriver den

fram. Ikke ut av det blå, selvfølgelig, og ikke rent

som det faller seg, men slik at arbeidet med å

utforme teksten virker til å organisere

undersøkelsen av saken.»

Formuler kort

bodskapen i den

samansette teksten på

mjølkekartongen frå

Tine Meierier. Peik på

nokre verkemiddel og

den funksjonen dei har i

teksten.

.

Formuler kort bodskapen i den samansette teksten på

mjølkekartongen frå Tine Meierier. Peik på nokre verkemiddel

og den funksjonen dei har i teksten

Bruk to minutt på å forstå oppgaven: Hva blir det spurt etter og

hvordan vil du «vekte» de ulike elementene?

Formuler kort bodskapen

Peik på nokre verkemiddel

Funksjonen verkemidla har i teksten

Strategier i førskrivingsfasen:

hvordan forstå oppgaven?

Eksempel på god kortsvarsoppgave

%

Godt anslag: viser at han kan noe om temaet

Tre setninger om budskapet

Peker så på virkemidler

Største delen av teksten vies til funksjonen!!!

Olav H. Hauge

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje –

at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjeldor skal springa-

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Dropar i austavind 1966

Formuler temaet, og gjer

greie for nokre sentrale

verkemiddel og den

funksjonen dei har i diktet.

Kommentar:

Du skal bruke eksempel frå teksten i

svaret ditt. Dersom du bruker kjelder,

må du vise til kjeldene både i svaret

ditt og i litteraturlista. For å vise god

kompetanse bør du bruke relevant

fagspråk og svare på ein presis måte.

OPPGÅVE:

Bruk to minutt på å forstå

oppgaven: Hva blir det

spurt etter og hvordan vil

du «vekte» de ulike

elementene?

Kva blir eg bedt om å gjere?

FORMULERE

TEMAET

SENTRALE

VERKEMIDDEL -

FUNKSJON I DIKTET ??

RELEVANT (?)

FAGSPRÅK

KJELDER ?

« Å skrive er å tenke på en særlig anstrengende måte»!

Kva seier oppgåva at eg skal gjere? Kva er

det viktigaste?

• formulere temaet (kort?)

• gjere greie for nokre sentrale verkemiddel –

• og vise kva funksjon dei har i diktet.

• bruke relevant fagspråk

• skal bruke eksempel frå teksten!

• kjelder?

Kva kan eg om

dikttolking?

Kjelder?

Lærebok?

Tekstkunnskap:

Teksten skal ha

• ei innleiing

• ein presentasjon av

diktet

• ein hovuddel

• ei avslutning

Temaformulering?

• Noko med ein draum?

Sentrale verkemiddel?

• Gjentaking (ord og at-setningar)

• Språklege bilete (ein våg?)

Funksjon?

• Gjentaking av mange, nesten like

setningar: som i en draum du ikkje

kjem ut av ???

Temaformulering?

• Draumen om å finne noko vi ikkje

har visst om?

DRAUMEN VI BER PÅ

I diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneske

ber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966).

I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Av

elleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg».

Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», er

derfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet.

Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «at

kjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete for

noko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar.

Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig , alt etter kva for ein livssituasjon eller

stemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om å

oppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og ein

ukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både

«ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge desse

draumane.

Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», alle

menneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

DRAUMEN VI BER PÅ

I diktet «Det er den draumen» skriv diktaren Olav H. Hauge om draumar som vi menneske

ber på. Diktet er henta frå samlinga «Dropar i austavind» (1966).

I dette diktet, som berre har ei strofe, er gjentaking det mest sentrale verkemiddelet. Av

elleve liner i diktet startar heile ni med ordet at, og i fem av dei finn ein orda «opne seg».

Funksjonen til alle desse at-setningane som seier noko om den draumen «me ber på», er

derfor at dei er med på å understreke den draumeaktige stemninga i diktet.

Noko som skal «opna seg» drøymer vi om, og i ei line skriv Hauge at vi drøymer om «at

kjeldor skal springa». Begge dei verba som blir brukt, fungerer her som språklege bilete for

noko nytt som skjer, for ny innsikt eller nye opplevingar.

Lesarar kan oppfatte temaet i diktet forskjellig , alt etter kva for ein livssituasjon eller

stemning ein sjølv er i. Temaet kan vere den store kjærleiken for dei som drøymer om å

oppleve den, men ein annan lesar kan tenkje at temaet i diktet er livet etter dauden og ein

ukjend våg eller ein ny morgon ein kan få sjå i eit anna liv. Orda i dei to siste linene, både

«ei morgonstund» og ein våg ein kan «glida inn på», kan vere metaforar for begge desse

draumane.

Likevel er desse forskjellige tolkingane på sett og vis uttrykk for same tema, at «me», alle

menneske, ber på ein draum om noko godt som skal hende oss.

Del A Kortsvaroppgåve Svaret bør ikkje vere på meir enn ca.250 ord. Legg merke til at det står ein kommentar

under sjølve oppgåveinstruksen. Den vil vere til hjelp for å løyse oppgåva.

Vedlegg: Reklame for suppe frå Toro, henta frå UNICEF-magasinet nr. 3/2011. UNICEF

er FN sin hjelpeorganisasjon for barn.

Korleis blir etos, logos og patos brukt i denne samansette

teksten?

Kommentar

Du skal skrive ein samanhengande tekst på ca. 250 ord. Du skal

seie noko om samspelet mellom tekst og bilete, og vise at du

forstår korleis sendaren prøver å overtyde ved å bruke

appellformene etos, logos og patos (truverde, saklegheit og

kjensler). For å vise god kompetanse i faget bør du svare på ein

presis og oversiktleg måte.Godt språk og formålstenleg struktur

er viktig, også i kortsvaret.

Tenkeskriving

Skriv i tre

minutter:

Når jeg ser

dette bildet,

tenker jeg

på……..

Hjelpesetninger?

• Toro støtter Unicef, og det gir etos til annonsen for Barnas

Tomatsuppe.

• I den korte verbalteksten blir logos, appell til fornuften vår, tatt i

bruk.

• Bildet appellerer til følelsene våre og gir patos til annonsen.

NOVELLETOLKING VÅR 2012:

Novellen «Dansar du? Av Frode Grytten

Tolk novellen.

Kommentar:

Du skal skrive om både form og innhold, men du kan legge ulik

vekt på elementene. For å vise god kompetanse bør du gjøre

greie for språklige virkemidler og vise hva slags funksjon de har i

teksten, bruke relevant fagspråk og grunngi dine egne tanker om

teksten.

Hva blir jeg bedt om å gjøre?

TOLKE

NOVELLE?

LÆREBOK?

NOTATER?

EGET HODE?

form

innhold

språklige

virkemidler og

funksjon

relevant fagspråk

grunngi egne

tanker

Revidere tekst med utviklingspotensial:

• Isolerer og rammer inn moment

• Illustrerer at momenter må behandles videre

• Gjør det nødvendig å holde fast ved ett moment til det

er ferdig behandlet

• Bygge opp et avsnitt og en tanke omkring ei linje

Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball.

Gutten og jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffes

tilfeldig på dette juleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta ber

gutten opp til dans. Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, og

veksler mellom disse tidene i løpet av historien. Innledningen i novella er

skrevet i nåtid, hoveddelen i fortid, og avslutningen i nåtid. Spenningen

i novella stiger stadig helt frem mot avslutningen, der hun takker for

lånet av frakken, og løper inn, mens han står igjen ute, uten så mye som

en klem. Novella har en fortellerperson, som beskriver det som skjer

underveis, hva gutten og jenta tenker og hva de opplever. Det er også

noen replikker i teksten av både jenta og gutten. Språket som er brukt i

novella er et blandet språk, både muntlig og vanlig, og både korte og

lange setninger. Det er ikke skrevet på dialekt, men det er skrevet på

nynorsk med en anelse av humoristisk tone, samtidlig som det er

alvorlig. Jeg vil anta at grunnen til at forfatteren skriver på nynorsk og

ikke bokmål, er fordi at denne målformen muliges likner mest på hans

egen dialekt. Det er også brukt sitater i teksten. Sitater som understreker

nervøsiteten til gutten i novellen. Sitatene er tankene hans om hva han

kunne ha sagt til jenta, for og føre en samtale. Novellen har flere

synsvinkler, både fra utsiden, som om vi skulle vært tilskuere, og på

innsiden der vi får høre hva både gutten og jenta tenker. Med dette

oppnår forfatteren at leseren kan leve seg litt mer inn i novellen,

samtidlig som en kan se det hele fra utsiden. Det er brukt farger i teksten

for å fremheve ulike omgivelser, for eksempel: ”Månen dukkar fram

igjen. Stikk sølvknivar ned i snøen.” Dette er brukt for å fremheve at det

er månelyst ute. ”Dei er oppe på høgda, ser dei gule lysa frå byen.” Dette

understreker at det er mørkt ute og at de er litt utenfor byen. Det gir oss

også en koselig stemning. ”Orda var fiendar. Peikte på han med

blåskimrande pistolar.” Av dette tolker jeg at han er veldig nervøs og

finner ikke de riktige ordene og si til henne da han skal føre en samtale.

At fargen er blå gir meg et inntrykk for at disse pistolene også er ute i

måneskinnet. Det er også flere eksempler på bruk av sammenlikninger,

symboler og bilder i teksten for eksempel: ”Med eitt sto ho ny

og flammande på andre sida av bordet.” Flammende i dette

tilfellet, tolker jeg som et slags språklig bilde eller

sammenlikning på at han synes hun er fascinerende som en

flamme, varm og god, samtidlig som hun er utemmet og vill.

”Han har vore ein flamme i tankane hennar i eit halvt år.” Her

kommer også flammene frem på nytt, men denne gangen er det

fra hennes side. Her drar jeg en sammenlikning om at

flammen symboliserer en tanke, en varm tanke som har brent

seg fast i henne fra dagen hun møtte han. ”Brystet blankt som

et skjold.” dette symboliserer styrke, at han utstråler en like

sterk styrke som et skjold. ”Då dei går heim, er lysta ei

glødelampe inni i dei begge.” Dette synes jeg symboliserer

lysten de har på hverandre. Vi får egentlig vite svært lite

personlig om hovedpersonene i novella. Det vi får vite, er at de

er veldig forelsker i hverandre, men at de ikke er kjærester

enda. Vi får vite at han er veldig nervøs når det kommer til

jenta, og at han er svært omsorgsfull. Han er også veldig

forsiktig, og kan virke litt sjenert. Vi får vite at jenta er ganske

ung, og at det er broren som har ordnet så hun kom inn på

festen. Vi får også inntrykk av at hun tar litt mer initiativ til å

bli kjent enn det han gjør. Men hun er også forsiktig, noe som

fører til at det ingen av dem tørr og ta initiativ til noen natta

klem eller kyss, da kvelden er omme og han har fulgt henne

hjem. Miljøet, altså omgivelsene til hovedpersonene er

beskrevet på to forskjellige måter, ettersom de er inne eller ute.

Ute er det snø, kaldt og måneskinn. Inne på skolen får jeg

inntrykk av at det er støyete og røykfult. Vi får vite svært lite

om det sosiale miljøet rundt hovedpersonene, også da det

gjelder samfunnet rundt.

Novella handler om to personer, en gutt og ei jente som er på juleball. Gutten

og jenta har hatt et godt øye til hverandre lenge, og treffes tilfeldig på dette

juleballet. Høydepunktet på juleballet er da jenta ber gutten opp til dans.

Historien blir fortalt både i fortid og i nåtid, og veksler mellom disse tidene i

løpet av historien. Innledningen i novella er skrevet i nåtid, hoveddelen i fortid,

og avslutningen i nåtid. Spenningen i novella stiger stadig helt frem mot

avslutningen, der hun takker for lånet av frakken, og løper inn, mens han står

igjen ute, uten så mye som en klem.

Rammer inn og isolerer ett moment i tolkinga. Bygger ut

med fagspråk og sitater fra novellen. Den reviderte teksten

ligger tett opp til elevens tekst.

REVIDERE MED UTGANGSPUNKT I ELEVENS TEKST

BRUKE FAGSPRÅK OG SETTE INN SITATER:

Novellen er komponert slik at vi får følge de to hovedpersonene

både i nåtid og fortid. Forfatteren tar oss rett inn i nåtida i

innledningen, der de to er «dei første som set spor i snøen på

fortauet». Han følger henne hjem fra skoleballet, og denne

spaserturen er rammen for hele historien. Mens de spaserer, får vi

både høre om ballet og om tidligere møter mellom de to, og derfor

veksler forfatteren mellom disse tidene i løpet av historien. «Han

har vore ein flamme i tankana hennar i eit halvt år».

Fordi novellen er komponert slik, greier Grytten å engasjere

leseren helt til paret når fram til huset der hun bor. Der takker hun

for lånet av frakken hans og løper inn, uten så mye som en klem.

Spenningskurven flater ut fordi ingen av dem våger å være nær den

andre, til tross for at lysten er «ei glødelampe i dei begge».

Å skrive er å foreta valg:

Skrivestrategier i revideringsfasen

Vi må modellere valgene for elevene

Skrive tre ulike innledninger til en tekst:

– Start med sitat

– Start med å redegjøre for hva du skal skrive om

– Start med noe originalt

Olav H. Hauge

Det er den draumen

Det er den draumen me ber på

at noko vedunderleg skal skje,

at det må skje –

at tidi skal opna seg

at hjarta skal opna seg

at dører skal opna seg

at berget skal opna seg

at kjeldor skal springa-

at draumen skal opna seg,

at me ei morgonstund skal glida inn

på ein våg me ikkje har visst um.

Dropar i austavind 1966

Formuler temaet, og gjer

greie for nokre sentrale

verkemiddel og den

funksjonen dei har i diktet.

Kommentar:

Du skal bruke eksempel frå teksten i

svaret ditt. Dersom du bruker kjelder,

må du vise til kjeldene både i svaret

ditt og i litteraturlista. For å vise god

kompetanse bør du bruke relevant

fagspråk og svare på ein presis måte.

Tre innledninger:

- start med sitat

- start saklig

- start originalt

Draumen er å «glida inn på ein våg me ikkje har visst um», konkluderer Olav

H. Hauge. I vår rasjonelle verd, der det som ikkje kan forklarast og

undersøkast ikkje finst, har menneske likevel ei von om at det må finnast ei

bukt vi ikkje har visst om.

I diktet «Det er den draumen» skriv Olav H. Hauge om draumar som

menneska ber på. Diktet er henta frå Dropar i austavind (1966).

Kva er det eigentleg mennesket drøymer om? Sånn i det daglege

dagdrøymer eg om ei stilig CANADA GOOSE-jakke, zeroskia frå Fischer og

at Kari kanskje vil bli med på kino. Den eksistensille draumen etter noko meir

enn det vi kan kjøpe for pengar – etter noko meir enn det vi kan sjå med det

blotte auge – er tema Olav H. Hauges dikt «Det er den draumen».

Å skrive er å foreta valg:

Skrivestrategier i revideringsfasen

Vi må modellere valgene for elevene

Skriv ti ulike overskrifter til en tekst:

«Tekster om tigging» – arbeid med argumenterende tekster/ å overbevise i

2BUA

HVILKEN OVERSKRIFT

FUNGERER BEST?

HVORFOR?

• Har du mulighet til å hjelpe

meg med noen kroner?

• Har du mulighet til å endre ett

liv?

• Norge, et urettferdig land

• Hjelp de stakkars tiggerne!

• Hvem har sagt at det å være

tigger er lett?

• La tiggere få hjelp ikke bare

en krone.

• Gjør en forskjell

• Kroner skiller liv og død

• Er du menneskelig?

• Hjelp tiggerne nå!

• Det skal ikke mye til for å gjøre

noe stort.

Så hvorfor kan vi ikke starte en

organisasjon?

• Hjelp til å hjelpe seg selv!

• Vil du være den som gjør en

forskjell?

• Overlevelse i hverdagen

• Deres overlevelse er vårt ansvar!

• Kjære A magasinet

Skrivestrategier i sluttfasen: for å

ferdigstille teksten Hvordan lese over på en hensiktsmessig måte?

– Lese høyt? (ha egne grupperom der elevene kan gå for å lese

høyt)?

– Lese bakfra/selektivt. Bryte vanene slik at de leser det som står

og ikke det de tror de har skrevet?

– Bruke ord cd-programmet (eller andre lese- og skrivestøttende

verktøy

Hvordan bruke tekstbehandlingsprogrammet effektivt?

– Må modellere bruken av det

– Hvilke feil kan ordboka ta og hvilke tar det ikke? (Vise elevene

falske venner?)

– Bruke søk/erstatt-funksjonen i Word for å skrive nynorsk?

Falske venner

hugsar – husker

Seie – si

Desse - disse

Ein – man

Har skrive – har skrevet

Skriv – skrivar

Søk- og erstatt funksjonen i Word.

1 Jeg > eg

2 Hun > ho

3 Dem > dei

4 Ikke > ikkje

5 Man > ein

6 En > ein

7 Et > eit

8 het > heit

9 else > ing

10 lig > leg

11 ene > ane

12 være > vere