SmartasfaltFramtidens asfaltdekker skal ikke bare være sikre, slitesterkeog miljøvennlige. Nå skal de bli intelligente også

TEKST: TERJE I.OLSSON

Påmotorvegen Am mellom Hennigsdorf ogStolpe like nordøst for Berlin, har det tyske en-treprenørselskapet Kirchner lagt en sju kilome-ter lang teststrekning med ni ulike asfaltdekker.Noe av det nye er at det med jevne mellomromlegges små mikrochips nede i asfalten som skalmåle temperatur, tetthet og belastning. Ved hjelpav denne «vegintelligensen» kan man med brukultralyd lese av riktig tidspunkt for reparasjonerog reasfaltering. Siden chipsene legges ut samti-dig med asfalten, får man også nøyaktig beskjedom når man kan sette trafikk på den nye vegen.

Prosjektingeniør Martin Musehalla ved fors-kningsavdelingen til entreprenørselskapet Her-mann Kirchner Bauunternehmung forteller atde i vel et år har testet en strekning på motorve-gen A4 ved lena i Thiiringen, der de blant annethar prøvd ut ulike typer chips. Opprinnelig drei-de det seg om passive chips som ikke kunne leg-ges dypere enn fire centimeter i vegbanen. Mentestene var viktige fordi de viste at det er muligå legge mikrochips ned i asfaltdekket. På Alllved Hennigsdorfbruker man nå nyutvikledechips som kan legges 15-20 centimeter ned iasfalten.

- Dette gir muligheter for å kunne lagre enmengde data over 20-30 år, altså lengre enn leve-

tiden for et normalt asfaltdekke. Prøvene hittilhar vist at chipsene fungerer, og neste mål er åfinne en løsning der vi kan lese av chipsene fort-løpende i det vi kjører over vegen. Fram til nå blirhver enkel chip lest av manuelt med ultralyd, sierMusehalla.

En slik rask avlesning av chipsene vil åpne fornye muligheter blant annet innen vedlikehold.Chipsene gir beskjed om temperaturen i dekket,og man får dermed data som er viktige for å vitenår man skal sette i gang med salting eller vin-tervedlikehold generelt.

- På litt lengre sikt har vi også visjoner omenergiutvinning. Vi forsker nå på spesielt utvi-klede glassfibermatter som kan legges inn i asfalt-dekkene. Disse kan ta opp varme (energi) fra dek-ket som så kan brukes til vegbelysning, vegopp-varming eller tilladestasjoner for elbiler. Mulig-hetene er mange, sier Musehalla.

32 MILLIONER Å FORSKE MED

Framtidsmusikken som man nå kan lytte tillangs den tyske motorvegen er ifølge Kirchner-ingeniøren del av det største vegforskningspro-sjektet i Europa for tiden, PAST.Bokstavene stårfor Prozesssicherer Automatisierter Strassenbau(Prosess-sikker, automatisert vegbygging).

Isamarbeid med Dynapae har Kirchnerutviklet en egen utlegger for kompaktasfalt.Bildet er tatt på en strekning på B16 vedlngolstadt.

60 ~veger Ol 2012

rBauweise

KONVENTIONELLER KOMPAKTASPHALTAUFBAUDeckschicht

3.5-4cm

Binderschicht .4-8cm

TragschlchtB-22cm

Ved siden av at kompaktasfalt legges ut ved vesentlig laveretemperatur enn tradisjonell asfalt, er det viktige forskjellenat kompaktasfalt legges ut i to lag ved at slitelag og bindelaglegges ut som ett.

Firmaet Kirchner leder og koordinerer prosjek-tet, og prosjektgruppen består av fem byggentre-prenører (Deutsche Asphalt, Carnehl Fahrzeug-bau, Dynapac, MOBA Mobile Automation i til-legg til Kirchner), faghøyskolen i Koln, TekniskUniversitet i Darmstadt, Bundesanstalt fur Stras-senwesen (tilsvarer Statens vegvesen), Samferd-selsdepartementet og Nærings- og teknologide-partementet. Prosjektet startet i 2009 og grup-pen skal avgi rapport i løpet av 2012. Totalt harman et budsjett på fire millioner euro eller cirka32 millioner norske kroner, som dekkes av etspleiselag av private og offentlige aktører plussEU-midler.

Hovedmålet for PAST er å utvikle optimaleasfaltdekker som skal være lyse, gi godt veggrepog økt sikkerhet for trafikantene i tillegg til øktslitestyrke og god økonomi. Prosjektgruppenarbeider med en rekke undergrupper, og mangår gjennom absolutt hele prosessen fra A til Åfor å avdekke og fjerne svakheter og problemer.

KOMPAKTASFALTBåde på teststrekningen ved [ena og Hennigs-dorfhar Kirchner lagt såkalt kompaktasfalt.Denne dekketypen er hittil lite kjent i Skandina-via, og ble opprinnelig utviklet på 1990-tallet.Kirchner utviklet i samarbeid med Dynapae enegen utlegger for kompaktasfalt, men egentligtok det aldri ordentlig av med kompaktasfalt iEuropa. I USA derimot var det stor interesse fordekkemetoden, og i dag legges 1213 prosent avalle nye asfaltveger med kompaktasfalt. Først desiste par årene har kompaktasfalt igjen slått igjen-nom på det europeiske markedet. I Tyskland til-byr en rekke av de store asfaltentreprenørenekompaktasfalt.

Metoden er en såkalt varm/varm-metode(Warm Mix Asphalt), men legger ut asfalten vedcirka 30 grader lavere temperatur enn tradisjo-nell asfalt. Dermed sparer man energi og detavgis mindre CO2• Lavere temperatur og mindreavgasser er også positivt for arbeidsmiljøet.

Spart energi betyr ikke uten videre at dekketblir billigere, siden det kreves ulike tilsetnings-stoffer. Ifølge forskningsleder Erik Olesen ved

Prosjektingeniør Martin Muschalla viser de nye, rundechipsene som kan legges 15-20 centimeter ned i asfalten.Den gamle typen til høyre ble brukt på motorveien ved Jenaog beviste at det er mulig å få chips til å fungere nedei asfalten.

danske Vejteknisk Institut finnes det i dag over30 ulike teknikker for å produsere Iavternpera-turasfalt.

TOPPLAG OGBINDELAG I ETTVed siden av temperaturen er den andre storeforskjellen mellom kompaktasfalt og tradisjonellasfalt at man ved kompaktasfalt bare legger tolag. Bærelaget legges som normalt, men ved ut-legging av kompaktasfalt slår man sammen bin-delaget og slitelaget. Prosjektingeniør MartinMusehalla sier at dette gir tydelige fordeler.

- Det betyr reduserte kostnader, både fordi viforetar to operasjoner i stedet for tre, og fordi vikan reduseres den totale tykkelsen med to til firecentimeter, sier Muschalla.

PAST-prosjektet ender ut i en omfattende rap-port i løpet av 2012, men forskningssjefWilliDietrich hos Kirchner sier at forskningen påkompaktasfalt fortsetter samtidig med at asfalt-typen øker mer og mer i Europa.

Kirchner har en teststrekning i Sverige ogRussland, og har flere kompaktasfaltoppdragbåde i Tyskland, Holland og Polen. Andre tyskeentreprenører legger kompaktasfalt blant anneti Danmark (Strabag).

LITE KJENT I NORGE- I Norge er kompaktasfalt forholdsvis ukjent, sierseniorrådgiver Roar Telle i Veiteknisk Institutt.

Han mener det kan være aktuelt å benytte tek-nikken på utvalgte prosjekter i Norge. Den kreverstor tilgang på asfaltmasse, og må derfor sannsyn-ligvis ha leveranse fra to norske asfaltverk.

- Mikrochipmålinger slik som Kirchner fore-tar utenfor Berlin, og hvordan disse fungerer, ernok nytt for de aller fleste i det norske miljøet.Dynapae har gjort teknikken kjent for meg, ogdet har vært omtalt i teknisk komite i EAPA, sierTelle.~

012012 I'J01JriIveger 61