Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget · Referat fra møter i Stortinget Nr. 55 · 7. mars Sesjonen 2018–2019. 2019 7. mar. – Representantforslag fra repr. Stoknes

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget

Nr. 55 · 7. mars Sesjonen 2018–2019

2019 29077. mar. – Representantforslag fra repr. Stoknes om oppdatering av retningslinjer for bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige representanter

Møte torsdag den 7. mars 2019 kl. 10

President: N i l s T. B j ø r k e

D a g s o r d e n (nr. 55):

1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om Repre-sentantforslag fra stortingsrepresentant Per EspenStoknes om oppdatering av retningslinjer for brukav tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupper oguavhengige representanter(Innst. 163 S (2018–2019), jf. Dokument 8:59 S(2018–2019))

2. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen omRepresentantforslag fra stortingsrepresentanteneKjersti Toppe og Siv Mossleth om å sikre kvinnerrett til erstatning etter alvorlige fødselsskader(Innst. 177 S (2018–2019), jf. Dokument 8:45 S(2018–2019))

3. Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen omRepresentantforslag fra stortingsrepresentanteneIngvild Kjerkol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland,Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken omå utrede og innføre kvalitetskrav for eldreomsorg inorske kommuner(Innst. 173 S (2018–2019), jf. Dokument 8:24 S(2018–2019))

4. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteenom Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighetog kvalitet i eldreomsorgen(Innst. 179 S (2018–2019), jf. Dokument 3:5 (2018–2019))

5. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteenom Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen avstatlige selskaper – 2017(Innst. 153 S (2018–2019), jf. Dokument 3:2 (2018–2019))

6. Referat

Presidenten: Representantane Eirik Sivertsen ogWillfred Nordlund, som har vore permitterte, har igjenteke sete.

Frå den innkalla vararepresentanten for Oslo, Kris-toffer Robin Haug, ligg det føre søknad om fritak for åmøta under representanten Une Bastholms permisjon,på grunn av sjukdom.

Frå Senterpartiets stortingsgruppe ligg det føre søk-nad om permisjon for representanten Sigbjørn Gjelsviki tida frå og med 12. mars til og med 14. mars for å delta imøte i Den felles EØS-parlamentarikarkomiteen i Stras-bourg.

Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke:1. Søknadene vert behandla straks og innvilga.

2. Følgjande vararepresentantar vert innkalla for åmøta i permisjonstida slik:For Oslo: Hulda Holtvedt 7. mars og inntil vidareFor Akershus fylke: Martha Tærud 12.–14. mars

Presidenten: Hulda Holtvedt er til stades og vil ta sete.Representanten Tellef Inge Mørland vil setja fram

eit representantforslag.

Tellef Inge Mørland (A) [10:01:20]: På vegne av Ing-vild Kjerkol, Tore Hagebakken, Tuva Moflag, Elise Bjørne-bekk-Waagen og meg selv har jeg gleden av å framsette etrepresentantforslag om tiltak for å redusere sårbarhet vedlegemiddelmangel.

Presidenten: Representanten Hulda Holtvedt vil se-tja fram eit representantforslag.

Hulda Holtvedt (MDG) [10:02:00]: På vegne av Mil-jøpartiet De Grønne og meg selv vil jeg framsette et for-slag om å redusere kropps- og skjønnhetspress blantunge.

Presidenten: Representanten Linda Hofstad Helle-land vil setja fram eit representantforslag.

Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:02:30]: Da harjeg et historisk forslag å legge frem på vegne av de fireregjeringspartiene. Det er en glede på vegne av stor-tingsrepresentantene Kristin Ørmen Johnsen, Tage Pet-tersen, Morten Wold, Silje Hjemdal, Grunde Almeland,Jorunn Gleditsch Lossius og meg selv å fremme forslagom straffeforfølgning av dem som tjener penger påidrettsprestasjoner som følge av doping, og stille kravtil endringer i internasjonal idrett.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth vil ogsåsetja fram eit representantforslag.

Siv Mossleth (Sp) [10:03:20]: På vegne av represen-tantene Geir Pollestad, Geir Adelsten Iversen og megselv vil jeg framsette et forslag om økte bøtesatser vedulovlig utførsel av fisk.

Presidenten: Forslaga vil verta behandla etter regle-mentet.

S a k n r . 1 [10:03:48]

Innstilling fra Stortingets presidentskap om Repre-sentantforslag fra stortingsrepresentant Per Espen Stok-nes om oppdatering av retningslinjer for bruk av tilskuddfra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige repre-sentanter (Innst. 163 S (2018–2019), jf. Dokument 8:59 S(2018–2019))


Presidenten: Presidenten vil føreslå at taletida vertavgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe, og at det ikkjevert gjeve anledning til replikkar.

Vidare vil presidenten føreslå at dei som måtte teik-na seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei ta-letid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen[10:04:30]: Stortingets presidentskap har lagt framInnst. 163 S for 2018–2019 om representantforslaget frastortingsrepresentant Per Espen Stoknes, jf. Dokument8:59 S for 2018–2019, om oppdatering av retningslinjerfor bruk av tilskudd fra Stortinget til stortingsgrupperog representanter. I representantforslaget fremmes føl-gende forslag:

«Presidentskapet bes fremme et forslag hvorStortingets retningslinjer for bruk av tilskudd fraStortinget til stortingsgrupper og uavhengige repre-sentanter oppdateres. De nye retningslinjene skalinneholde et krav om økonomisk åpenhet og hvor-dan tilskuddene brukes og retningslinjer for innsyni regnskapene tilsvarer annen bruk av offentligemidler.»Det er i dag klare retningslinjer for hvordan tilskud-

dene skal brukes. I retningslinjene blir det slått fast at til-skuddene til gruppene blir gitt for at representanteneskal få politisk og administrativ støtte til å utøve sitt stor-tingsverv. Det er krav om at det skal føres regnskap, somsendes til presidentskapet. Regnskapene legges åpent utpå Stortingets nettside, slik at offentligheten skal få inn-syn i hva pengene blir brukt på. Regnskapene revideresav en statsautorisert revisor, og rammeverket for revi-sors kontroll er regnskapsloven, skatteloven, bokfø-ringsloven og Stortingets retningslinjer for bruk av til-skudd til partigruppene.

Jeg finner det nødvendig å nevne dette spesifikt for-di det i mediene er gitt inntrykk av at det ikke er kontrollmed bruken av midlene. At det er offentlig og åpen de-batt om gruppetilskuddene, er en viktig kontrollmeka-nisme. Presidentskapet er opptatt av at innbyggerneskal ha tillit til forvaltningen av Stortingets midler, ogdet er avgjørende at Stortingets egen tilskuddsordninger innrettet på en slik måte at tilliten opprettholdes.

Presidentskapet besluttet derfor allerede helt i star-ten av desember 2018, før Miljøpartiet De Grønne frem-met sitt representantforslag, å igangsette en helhetliggjennomgang av gruppetilskuddet og vurdere om det erbehov for endringer i ordningen. Gjennomgangen skalvurdere, overordnet, om det er rimelig sammenhengmellom gruppetilskuddets størrelse og formålet med til-skuddet. I gjennomgangen skal relevante forhold knyt-tet til gruppetilskuddets størrelse og sammensetning,

fordeling mellom partigruppene, åpenhet og kontrollvurderes. Det skal også vurderes om det er behov for ty-deligere retningslinjer på områder der det i dag kanvære uklarhet.

Presidentskapet vil med grunnlag i dette vurderebehovet for endringer i innretningen av tilskuddsord-ningen og retningslinjene for bruk og eventuelt fremmeforslag om endringer i innstilling til Stortinget. Presi-dentskapet vil ikke på forhånd konkludere om behovetfor eventuelle endringer.

Presidentskapet legger også til grunn at stortings-gruppenes sekretariater og brukerrådet og eventuelt an-dre relevante fagmiljøer trekkes med i det utredningsar-beidet som skal gjennomføres. Presidentskapet vil ogsådrøfte forlaget til endringer med partigruppene før detbehandler en endelig beslutningssak innen utgangen av2019.

Det er viktig for meg å understreke at presidentska-pet legger opp til en bredere gjennomgang av gruppetil-skuddet enn det som foreslås i representantforslaget fraPer Espen Stoknes. Presidentskapet vil derfor med bak-grunn i det allerede igangsatte arbeidet foreslå at repre-sentantforslaget vedlegges protokollen.

Hulda Holtvedt (MDG) [10:08:13]: Denne sakenhandler om velgernes tillit til nasjonalforsamlingen.Stortinget har de siste fem årene bevilget egne parti-grupper 862 mill. kr. Samtidig er pengebruken skjermetfra samme krav om åpenhet og innsyn som gjelder of-fentlig sektor og flere andre virksomheter som finansi-eres med offentlige penger. Dette har medført betydeligoffentlig debatt og kritikk. Miljøpartiet De Grønne,Rødt, SV, Kristelig Folkeparti og Venstre har gitt innsyni hvordan stortingsgruppene bruker pengene. Arbei-derpartiet, Senterpartiet, Høyre og Fremskrittspartietnekter å gi det samme detaljerte innsynet som er pålagthele offentlig sektor og organisasjoner, som Norgesidrettsforbund, som også finansieres med offentligepenger. Norges idrettsforbund har måttet legge framdetaljerte bilag som viste hvordan de har brukt pengerbevilget fra offentlige budsjetter. Dette er MiljøpartietDe Grønne glad for. Partiene Fremskrittspartiet, Høyreog Arbeiderpartiet har tidligere krevd fullt innsyn ihvordan Idrettsforbundet brukte offentlige penger. Daer det både respektløst og arrogant overfor dem sombetaler skatt, at de ikke vil praktisere samme åpenhetselv.

For å synliggjøre for velgerne at Stortinget har for-stått kritikken av manglende åpenhet rundt pengebruk,foreslår derfor Miljøpartiet De Grønne at Stortingetsretningslinjer for bruk av tilskudd til stortingsgrupperskal oppdateres med krav om økonomisk åpenhet. Viregistrerer med skuffelse at partiene i presidentskapet


ikke vil vedta at det i prinsippet skal være samme krav tilåpenhet som i offentlig sektor. Vi støtter fullt ut en hel-hetlig gjennomgang av gruppetilskuddet, slik president-skapet har vedtatt, men slik mandatet for gjennomgan-gen er formulert, er det helt uforpliktende og inne-holder ikke noe om økonomisk åpenhet spesifikt. Man-datet som presidentskapet har gitt seg selv, sier hellerikke noe om når gjennomgangen skal være ferdig, ellerhvorvidt Stortinget i det hele tatt skal behandle presi-dentskapets gjennomgang.

Det er en kjensgjerning at presidentskapet kontrol-leres av de samme partiene som ikke ønsker mer åpen-het, og vi er derfor negative til en behandling som i prak-sis betyr en lukket prosess om behovet for åpenhet. Vimener derfor at gjennomgangen må gis en mye stram-mere bestilling, og at Stortinget må be presidentskapetom å fremme en sak hvor de redegjør for gjennomgan-gen og foreslår endringer, eller begrunner hvorfor deikke ønsker endringer. Det vil sikre at vi får en åpen de-batt om åpenhet.

På vegne av Miljøpartiet De Grønne og Rødt frem-mer jeg derfor fem forslag som strammer opp mandatetfor gjennomgangen. For det første skal det legges tilgrunn at det er behov for mer åpenhet om partigruppe-nes bruk av midler, og det skal fremmes et forslag omdette til Stortinget i 2019. Vi foreslår også at gjennom-gangen skal innhente beste praksis om åpenhet fra an-dre parlamenter og rådspørre eksperter og organisasjo-ner som spesialiserer seg på økonomisk åpenhet ogåpenhet i parlamenter. Norge er medlem av Open Go-vernment Partnership, og vi foreslår at Stortinget innle-der en aktiv dialog der om hvordan vi kan vise størreåpenhet.

Det er nødvendig at partiene åpner regnskapene si-ne, men som historiens yngste parlamentariske leder viljeg også si at det er nødvendig at politikerne på Stortin-get åpner øynene og ørene sine. Her sitter norske politi-kere og diskuterer saker som egentlig ikke er viktige,mens mennesker allerede er på flukt fra klimaendringer.Klimapolitikken ført av politikerne i dette stortinget eren flopp uten sidestykke i norsk politisk historie, og hvisstortingsflertallet mener alvor med å ta ansvar, må deskjerpe seg og ta drastiske grep for å begrense den globa-le oppvarmingen. Hvis ikke kommer dagens stortingsre-presentanter til å være byttet ut når tusenvis av kli-mastreikere får stemmerett om ti år.

Jeg tar dermed våre forslag opp til votering.

Presidenten: Representanten Hulda Holtvedt harteke opp dei forslaga ho refererte til.

Presidenten vil seia at «flopp» ikkje er eit parlamen-tarisk uttrykk.

Kari Elisabeth Kaski (SV) [10:12:24]: La meg startemed å si at tilskuddene til partigruppene som vi får her,er en viktig del av demokratiet, rett og slett, og en sen-tral måte for å få demokratiet og de ulike partiene til åkunne fungere. Det er særdeles viktig at vi oppretthol-der det, og at vi også opprettholder den funksjonen forpartier som er i opposisjon.

Det er likevel sånn at vi helt åpenbart – og det trorjeg det er bred enighet om her – er avhengig av tillit frabefolkningen, tillit til at vi forvalter de tilskuddene somvi mottar, på en god måte. SV har gjennom mange år påulike vis jobbet for mer åpenhet knyttet til Stortinget ogdet virket som vi har her, og jeg vil si at vi er glad for denjobben som presidentskapet nå gjør med å gjennomgåregelverket og praksisen knyttet til tilskuddene.

Det har i denne debatten og gjennom de sakenesom har vært nå om tilskuddene, vært ulik praksis mel-lom partigruppene når det gjelder åpenhet om regnska-pene. SV har valgt å være åpen og har synliggjort våreregnskaper i media, og vi har også i media oppfordretandre partier til å gjøre det samme. I tråd med det og itråd med den historikken som SV har når det kommertil å jobbe for åpenhet, kommer vi til å støtte de forslage-ne som er lagt fram av Miljøpartiet De Grønne og Rødther i dag.

Marit Arnstad (Sp) [10:14:15]: Senterpartiet synesdet er nødvendig og riktig at presidentskapet i dag fore-slår nedsatt et utvalg som gjennomgår retningslinjerbåde for bruken av og størrelsen på gruppetilskuddeneog for innretning og åpenhet. Det er viktig, det er bra,det er et godt arbeid som blir igangsatt. Det kan værenødvendig å gå igjennom enkelte deler for å se på omstørrelsen på gruppetilskudd knyttet til størrelsen på deulike grupperingene i Stortinget står i riktig forhold tilhverandre. Vi må vel også erkjenne at spørsmålet omoppbygging av egenkapital er et spørsmål som vi ernødt til å ta på et visst alvor. Vi må også ta på alvorspørsmålet om krav til åpenhet. Som presidenten varinne på, er det jo allerede en stor grad av åpenhet fra deulike gruppene knyttet til avleggelse av regnskap for deulike år. Senterpartiet har i tillegg spilt inn noen mo-menter omkring åpenhet som vi håper at presidentska-pet vil ta med seg i det utvalgsarbeidet som en nå skaligjennom.

Senterpartiet synes ikke det er grunnlag for å for-håndskonkludere i disse sakene. Vi synes det er viktig atarbeidet nå blir gjennomført, og vi har tillit til at det vilbli grundig utført. Jeg må også si at det ikke er noengrunn til å så mistillit om det arbeidet som igangsettes –verken om det blir utført, eller når det blir gjennomført.Sjølsagt forventer vi alle at en fra presidentskapets sidevil gjennomføre og sluttføre dette arbeidet og også fore-

2910 20197. mar. – Representantforslag fra repr. Toppe og Mossleth om å sikre kvinner rett til erstatning etter alvorlige fødselsskader

ta de nødvendige vedtakene knyttet til saken. Det harSenterpartiet all tillit til.

Når det gjelder Miljøpartiet De Grønnes forslag,kommer Senterpartiet ikke til å stemme for dem, men viforutsetter at presidentskapet tar med seg momenter fraMiljøpartiet De Grønnes forslag nr. 3, om å innhente er-faringer fra andre lands parlament når det gjelder ord-ninger som gruppetilskudd og spørsmål om åpenhet.Det kan være fornuftig, slik at vi får en viss oversikt overhvordan tilstanden er i andre parlament når det gjelderbåde størrelsen på gruppetilskudd, finansieringen av deulike gruppene og åpenhetsspørsmål.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til saknr. 1.

S a k n r . 2 [10:16:36]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene KjerstiToppe og Siv Mossleth om å sikre kvinner rett til erstat-ning etter alvorlige fødselsskader (Innst. 177 S (2018–2019), jf. Dokument 8:45 S (2018–2019))

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgsko-miteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensatil 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt til medle-mer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det vert gjeve an-ledning til fem replikkar med svar etter innlegg frå med-lemer av regjeringa, og at dei som måtte teikna seg påtalarlista utover den fordelte taletida, har ei taletid påinntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:17:34] (ordfø-rer for saken): Jeg nøyer meg med å legge fram komi-teens innstilling.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [10:18:03]: Jeg skalforsøke å være kort, men det blir nok ikke like kort sominnlegget til saksordføreren.

Vi har gjennom media blitt kjent med flere kvinnersom har fått alvorlige skader under fødsel – kvinner somfortsatt lever med smerter mange år etter fødselen, kvin-ner som har blitt uføre, og kvinner som lever i store øko-nomiske vanskeligheter.

NRK har målbåret flere av historiene. En kvinne bleskrevet ut av sykehuset etter fødselen, med endetarms-rift, gangvansker, kliniske tegn på ribbensbrudd, hofte-leddsvridning og gjensydde morkakerester. Denne kvin-nen har i dag kronisk bekkenleddsyndrom, med gang-vansker og nedsatt stabilitet og koordinasjon i rygg,mage og bekken. Men på tross av de alvorlige skadene

og omfanget har ikke kvinnen fått erstatning. Dennekvinnen inngår, sammen med mange andre, i statistik-ken hvor 72 pst. av kvinner som har søkt om erstatningetter alvorlige fødselsskader, har fått avslag. Man kanspørre seg om hvorfor. I svaret ligger at fordi kvinnenesstore skader er å regne som kjente komplikasjoner, enkjent risiko, kvalifiserer de ikke for erstatning.

I loven står det at erstatning kan gis hvis skaden ersærlig stor eller særlig uventet, og at skaden ligger uten-for det pasienten må akseptere av risiko. Jeg er grunnleg-gende uenig i at det å bli ufør eller å få varige, omfatten-de skader etter fødsel er å anse som en kjent risiko vi da-mer må regne med.

Arbeiderpartiet mener at systemet og loven må en-dres. Slik pasientskadeordningen er i dag, omfatter denprimært skader som er forårsaket av fødselshjelpen. Jegmå påpeke at statsråden i sitt brev til komiteen motsierseg selv, og regjeringspartiene følger opp den sammebristende argumentasjonen i innstillingen. De skriver:

«Dersom denne forutsetningen fjernes, vil i yt-terste konsekvens alle som får en alvorlig sykdomeller skade, ha rett til pasientskadeerstatning.» Men jeg er sikker på at både representantene fra

regjeringspartiene på Stortinget og helseministeren erklar over at kvinner i dag kan få erstatning etter fødsels-skader gjennom unntaksregelen i pasientskadeloven.Problemet er bare at lista ligger så altfor høyt.

En dom i Høyesterett i 1998, som ga en fødselsska-det kvinne med utlagt tarm avslag på krav om erstat-ning, har ført til en praksis som gjør at lovparagrafennesten ikke brukes. Omfattende fødselsskader kan ikkeanses som en medfødt risiko kvinner skal måtte aksep-tere. Det er urettferdig og det er urimelig at kvinner ikkefår erstatning på bakgrunn av avslag med begrunnelse atrisikoen må aksepteres. For Arbeiderpartiet er det un-derordnet hvilket lovverk dette tilligger, om det er er-statning, eller om det er en annen form for økonomiskkompensasjon. Det viktigste er at kvinner som får storeskader etter fødsel, får den erstatningen de burde ha.

Presidenten: Ønskjer representanten å ta opp for-slag der Arbeidarpartiet er med?

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [10:21:46]: Ja.

Presidenten: Då har representanten Elise Bjørne-bekk-Waagen teke opp det forslaget ho refererte til.

Torill Eidsheim (H) [10:22:05]: Kvinnehelse er eitviktig fokusområde for helsepolitiske prioriteringar. Idenne saka er det ein samla komité som støttar opp un-der intensjonen til forslagsstillarane. At samfunnet skalvareta kvinner som opplever alvorlege komplikasjonarunder fødsel, er sjølvsagt.


På generelt grunnlag har Noreg gode offentlege vel-ferdsordningar. La oss ikkje bidra til å skremme gravidekvinner unødig. I dag har kvinner krav på erstatning vedalvorlege skadar i samband med fødsel under den føre-setnaden at det kjem av feilbehandling. Dersom denneføresetnaden blir fjerna, vil det i ytste konsekvens føretil at alle som får alvorleg sjukdom eller skade, har rett tilpasientskadeerstatning. Dette er ikkje føremålet medpasientskadeordninga.

Dei fire regjeringspartia har i den nyleg vedtekne Gra-navolden-plattforma blitt einige om å gje eit løft til jord-mortenesta. Vi vil ha tilstrekkeleg jordmorkapasitet overheile landet. Plattforma viser òg at regjeringa vil sikre atNoreg utdannar fleire jordmødrer. Det skal vere eit heil-skapleg og trygt fødetilbod i både små og store sjukehus.

Under denne regjeringa har jordmorårsverk aukamed 46,2 pst., og 1. januar i fjor blei òg lovkravet for jord-morkompetanse i kommunane innført igjen.

Kompetanseheving er vesentleg for å unngå nett-opp skadar for kvinner under fødsel, og at det blir gjortendringar i fødselstenesta, er veldig bra. Slike tilbod ernøydde til å bli utvikla over tid, og dei er nøydde til å blitilpassa lokale forhold. Vi må òg sørgje for at endringaneblir forbetringar, og at vi har eit tenestetilbod som deifødande er fornøgde med. Dei skal kjenne seg trygge, ogdei skal føle seg godt varetekne, både før, under og etterfødsel.

Det er få plassar i verda der det er så trygt å føde somi Noreg. Difor er det ingen grunn til at vi skal skremmegravide kvinner unødig. Vi skal sjølvsagt jobbe for å gje-re fødetilbodet og fødselsomsorga endå betre enn i dag,sjølv om fødselsomsorga vår i dag er i verdstoppen. In-gen kvinner skal vere redde for å føde barn i Noreg.

Kjersti Toppe (Sp) [10:25:28]: I morgon er det8. mars og kvinnedagen. I dag høyrde vi i nyheitene atdet ifølgje SSB var født 55 100 barn i Noreg i fjor, som erdet lågaste fruktbarheitstalet som er målt i Noreg no-kon gong.

I desse dagar går det føre seg ei sterk sak ved Kvinne-klinikken i Bergen, der jordmødrer og sjukepleiarar var-slar om uforsvarleg drift, og i Aftenposten i går var detein interessant kronikk av Gro Nylander, der ho skrivom eit gamalt ordspråk som seier at det vert ikkje berrefødd eit barn, ei mor vert også fødd. Ho skriv at for nokregenerasjonar sidan var fødslar farlege, men i vår tid gårdet stort sett greitt, sjølv om både svangerskap, fødsel ogamming kan vera krevjande. Men sjølv i dag er det sånnat fleire tusen norske kvinner årleg vert ramma av kom-plikasjonar, og ifølgje henne døyr fem–seks av dei. Så egvil åtvara mot å bagatellisera det at nokre kvinner fak-tisk får komplikasjonar etter fødsel, trass i at vi har ei godfødselsomsorg.

I dag vil Stortinget stemma ned eit forslag om å sikraat kvinner med alvorlege fødselsskadar får rett til erstat-ning. Regjeringspartia argumenterer med at dersom einopnar for at kvinner skal få erstatning ved fødselsskadar,opnar ein samtidig for at alle andre pasientar som av uli-ke grunnar får skade eller sjukdom, òg må har rett på er-statning. Det er ikkje rett, for vi ber om at unntaksrege-len i pasientskadelova må brukast for desse kvinnene.

Vi meiner at omfattande fødselsskadar er ein risikokvinner ikkje skal akseptera og bera åleine. Vi synest deter urimeleg at kvinner ikkje skal kunna kvalifisera til åsøkja om erstatning eller kompensasjon ved fødselsska-de dersom det ikkje kan påvisast opplagt svikt i helse-hjelpa. Fleire kvinner har stått fram, og vi veit at det førertil uførleik og store skadar seinare i livet. Vi veit at 5 000kvinner har søkt om erstatning dei ti siste åra, og at70 pst. har fått avslag. Og når regjeringspartia og stats-råden argumenterer med at omfattande skadar etterfødsel, som store og invalidiserande bekkenplager, ut-lagd tarm osv., ikkje kan sjåast på som ein skade som ersærleg stor eller uventa, synest eg det er uforståeleg.

Regjeringspartia meiner ikkje eingong at ein kanbruka unntaksregelen i pasientskadelova for desse kvin-nene. Unntaksregelen kan takast i bruk trass i at adekvatbehandling er gitt, og han kan brukast når ein er blitt på-ført ein skade som er særleg stor og uventa, og som ikkjekan sjåast på som eit utslag av ein risiko pasienten måakseptera. Eg kan ikkje forstå at dei skadane vi her snak-kar om, ikkje skal kunna gå inn under den regelen.

Det er blitt vist til at ein høgsterettsdom har skaptein praksis som ifølgje advokat Christian Lundin, somhar lang erfaring med erstatningssaker etter fødselsska-dar, har gitt føringar, slik at unntaksregelen omtrentikkje blir brukt, og at terskelen er altfor høg til å ta i brukunntaksregelen i pasientskadelova.

Vi meiner at Stortinget burde vurdert ei presiseringav regelverket med unntaksføresegnene eller på annanmåte ei tydeleggjering av korleis denne kan praktiserast,slik at òg alvorlege fødselsskadar kan gi rett til erstat-ning. Om statsråden eller regjeringspartia meiner at det-te bør heimlast i eit anna regelverk, skriv vi i innstillingaat det er vi sjølvsagt opne for, men at vi ønskjer å rettaopp i det urimelege som norske fødekvinner vert utsettefor.

Og for å avslutta der eg starta: Dersom det skal fødastfleire barn i Noreg, må vi ikkje lempa all risikoen over påkvinna åleine.

Sheida Sangtarash (SV) [10:30:47]: I juni i fjor kun-ne vi lese om Vibeke Sætherskar, som måtte kjempe ielleve år før hun fikk erstatning for den alvorlige ska-den hun ble påført under fødsel. I hennes tilfelle kon-kluderte tingretten til slutt med at skaden kunne vært


unngått ved et annet inngrep. Hun kvalifiserte derfor tilslutt til pasientskadeerstatning.

Men ikke alle fødselsskader skyldes feilbehandling.Å føde er i seg selv en risiko, og det vet vi. Derfor sto jegher i går og spurte statsråden hva han ville gjøre for å sik-re en god nok fødselsomsorg. En god fødselsomsorg villetilsi at det er én-til-én-oppfølging på fødestuene. Detmangler vi i flere tilfeller i dag.

Det vi har i dag, er tilfeller som Helse Bergen, der be-manningen på Kvinneklinikken er så lav at ansatte sen-der bekymringsmelding til fylkeslegen. Våre dyktigejordmødre redder liv hver dag og reduserer skade. Damå vi lytte når de er så bekymret som vi hører at de er nå.

En god fødselsomsorg ville tilsi at fødende har kortreisevei til fødestuer. Det ville minimere risiko. Da er detbekymringsverdig at regjeringen planlegger å legge nedytterligere fire fødestuer og øke avstanden til sykehus yt-terligere. Det er ikke skremselspropaganda når opposi-sjonen nevner det, eller når kvinneorganisasjoner forøvrig gjør det. En god fødselsomsorg ville tilsi at fødendesom må transporteres i ambulanse, blir fulgt av jord-mor. Det har vi ikke i dag. Det er med andre ord et stykketil vi har det nivået på fødselsomsorgen som vi kunne hahatt.

Jeg får det inntrykket at regjeringspartiene og stats-råden mener at fødselsomsorgen er god nok, men jeg vetat vi kan gjøre bedre. Uansett: Å føde vil alltid være en ri-siko, og denne risikoen mener altså regjeringspartieneat det er rimelig at kvinnen skal bære alene. Det menerikke opposisjonen. Derfor fremmer vi i dag, sammenmed Senterpartiet og Arbeiderpartiet, forslag om å sikreretten til erstatning ved omfattende fødselsskader, ogdet skulle bare mangle.

Statsråd Bent Høie [10:33:43]: Det er viktig at sam-funnet følger opp pasienter som får skade, på en godmåte. Det gjelder også kvinner som blir alvorlig skadetunder fødsel. Jeg tror vi alle sammen blir berørt når vihører kvinnene fortelle sine historier om at det somskulle være en fødsel som de fleste ser på som noe sombare skal bringe godt med seg, får så alvorlige og langva-rige konsekvenser for kvinnen.

Samtidig er det også viktig å opprettholde de ram-mene som Stortinget har fastsatt for rett til erstatning et-ter pasientskadeloven. Pasienter har rett til erstatningfor skade som skyldes behandlingen. Den retten gjelderselvfølgelig også kvinner som har født. Men dette gjel-der først og fremst når det har skjedd en svikt. Dersomdenne forutsetningen fjernes, vil i ytterste konsekvensalle som får en alvorlig skade eller sykdom, ha rett til pa-sientskadeerstatning. En sånn løsning er noe helt annetenn det som er formålet bak pasientskadeloven, og vilinnebære helt uante økonomiske konsekvenser og at vi

bruker pengene på utbetalinger av store erstatnings-summer istedenfor f.eks. å forbedre pasienttilbudet.

Det kan synes som om forslagsstillerne mener at etsånt unntak likevel bør kunne innføres for fødendekvinner, i og med at «det alltid vil være risikoer ved enfødsel». En løsning hvor skader etter fødselshjelp alltidskal gi rett til erstatning, vil etter min vurdering ikkevære rimelig, sett opp mot andre pasientgrupper. Det ermange mennesker som av ulike grunner blir syke ellerpådrar seg skade. Pasientskadeordningen kan ikke utvi-des til å dekke all risiko for skade. I likhet med komiteenvil jeg understreke at vi har en god offentlig helsetje-neste og gode velferdsordninger som skal sikre at desom trenger hjelp, får det.

Totalruptur under fødsel er en alvorlig tilstand somkan gi omfattende plager. Heldigvis har antallet føden-de som opplever dette, gått ned de siste årene, takketvære dyktige jordmødre og leger som har innført nyemetoder i fødselshjelpen. Ifølge spesialister på fødsels-hjelp er det ikke mulig å unngå all skade, selv om fød-selshjelpen er bedre. Mange får også tilbake god funk-sjon gjennom operasjoner eller annen behandling.Sykehusene har ansvar for at alle kvinner som trengerdet, skal få tilbud om den type hjelp.

Etter min vurdering vil ikke en utvidelse av pasient-skadeloven være veien å gå for å ta vare på kvinner somblir sterkt skadet under fødsel. Det viktigste er å fortsetteå styrke tilbudet, både før og under fødsel og eventueltved skade etter fødsel.

Presidenten: Det vert replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [10:37:16]: Jeg erhelt enig med statsråden i at det er ekstremt viktig åsørge for at man har en god fødselsomsorg, men det måikke forveksles med den saken vi diskuterer i dag. Det vidiskuterer i dag, er de sakene hvor det går så altfor gæ-rent selv om apparatet kanskje ikke har gjort det deskulle. Og noen ganger går det gærent selv om alle hargjort alt riktig.

Statsråden holder på linjen med at det har storekonsekvenser dersom forutsetningen at det må haskjedd svikt i pasientbehandlingen, fjernes – på tross avat vi i dag hardenne unntaksbestemmelsen. Da lurer jegpå: Mener statsråden at unntaksbestemmelsen – og lo-ven i sin helhet – fungerer optimalt, slik den burde, nårvi ser at 72 pst. av kvinnene som søker om erstatning et-ter alvorlige fødselsskader, ikke får erstatning? Menerstatsråden at disse kvinnene i stedet må akseptere risi-koen?

Statsråd Bent Høie [10:38:23]: Når en ikke får er-statning, skyldes det i all hovedsak at årsaken til skadenikke er pasientbehandlingen. Unntaksordningen er


også veldig tydelig på at skaden, selv om den ikke direk-te kan relateres til pasientbehandlingen, skal være bådealvorlig og uventet – ikke alvorlig elleruventet, men al-vorlig og uventet. Det er det Stortinget har sagt.

Så er det pasientskadeerstatningsordningen ogdomstolen som i siste instans gjør lovtolkningen i denenkelte sak, som representanten Bjørnebekk-Waagen erklar over. Fjerner en «uventet», vil det, som jeg sa i mittinnlegg, også være veldig mange andre pasienter som fåren alvorlig sykdom som ikke skyldes pasientbehandlin-gen, og det får store konsekvenser, som da kan få erstat-ning.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) [10:39:31]: Jeg hørerat statsråden fortsetter på den linjen med at vi ikke kanha egne regler for noen pasientgrupper, som han sa fratalerstolen. Pasientgruppene vi her diskuterer, er pasi-entgruppen «mann» og pasientgruppen «kvinne». Vikan ikke ha egne regler for fødende kvinner, for det vilvære veldig urettferdig for ikke-fødende menn. Detteklarer jeg ikke helt å forstå. Jeg vil gjerne prøve å se helebildet. Kanskje statsråden kan hjelpe meg og forklarehvorfor det er så genuint urettferdig at fødende kvinnerskal ha rett til erstatning.

Statsråd Bent Høie [10:40:09]: Nei, loven skillerikke mellom menn og kvinner. Det som loven skillermellom, det viktigste skillet, som også representantener klar over, er om skaden skyldes forhold ved pasient-behandlingen eller ikke.

Vi har en unntaksordning, men unntaksordningenhar også to veldig tydelige vilkår. Det ene er at skaden eralvorlig, og det er det ingen tvil om at er tilfellet i veldigmange av disse sakene. Det andre vilkåret er at skaden eruventet. I de tilfellene hvor en ikke får erstatning, er detf.eks. fordi skaden ikke er uventet. Det er noe som veldigmange – både mannlige og kvinnelige pasienter – opp-lever i dag, og også opplever som urimelig fordi de harfått en behandling som gir en risiko for skade, og de fården skaden. De opplever det da som urimelig at de ikkefår erstatning. Det gjelder både menn og kvinner.

Kjersti Toppe (Sp) [10:41:30]: Det er jo forskjell påei vanleg pasientbehandling og ein fødsel, for ei pasi-entbehandling kan ein faktisk stort sett – iallfall av ogtil – velja vekk, men ein fødsel er det vanskelegare å vel-ja vekk. Difor er dette ein spesiell situasjon, og eg reage-rer på at ein samanliknar dette med all anna pasientbe-handling i helsestellet, når det er snakk om fødsel ogdet å føda eit barn.

Eg har høyrt kva statsråden har sagt om den unn-taksregelen og kravet om at skaden skal vera både særlegstor og uventa. Det eg spør meg om da, er om statsrådenmeiner at alle komplikasjonar som vi har høyrt om, al-

vorlege komplikasjonar etter fødsel – ja, det er til og medkvinner som døyr etter fødsel – er ein venta komplika-sjon etter fødsel, slik ein skal forstå lovverket i dag. Eg vilgjerne at statsråden greier meir ut om kva han meinermed «uventet» komplikasjon ved fødsel.

Statsråd Bent Høie [10:42:30]: Det er helt riktig atpasienter i Norge har lov til å velge å si nei til behand-ling, men får man en alvorlig hjertelidelse eller kreft-sykdom som man med stor sannsynlighet dør av, er detselvfølgelig sånn at den valgmuligheten framstår somrelativt teoretisk.

Så vet representanten like godt som meg at en del avde behandlingene som vi f.eks. tilbyr hjertepasienter iNorge, innebærer en viss prosentvis risiko for at be-handlingen gir pasienten en skade, uavhengig av om pa-sienten er kvinne eller mann. Lider pasienten skade somfølge av behandlingen, men der det er en påregnet risikoved behandlingen, får ikke pasienten erstatning. Veldigmange pasienter opplever det som helt urimelig, fordiogså noen av de skadene er alvorlige. Representantenvet også like godt som meg at pasienter som ønsker å bligravide, noen ganger også får klar informasjon om øktrisiko ved deres graviditet, for den er også individuell.

Kjersti Toppe (Sp) [10:43:41]: Eg høyrer kva stats-råden forklarar om andre pasientbehandlingar, mendet er no slik at ved fødsel er det to foreldre, og det erden eine forelderen som her står igjen med heile risiko-en. Det er òg det som gjer at dette er litt spesielt.

Men statsråden svarte ikkje på kva han eigentleg serfor seg når det gjeld det som står i unntaksregelen – sær-leg stor og uventa. Er all fødsel definert ut av den unn-taksregelen fordi alle komplikasjonar som skjer ved fød-sel, alvorlege komplikasjonar som kan gje uførleik – detkan òg skje dødsfall – er venta komplikasjonar etter einfødsel? Er statsråden tilfreds med at vi har eit lovverksom legg opp til det?

Statsråd Bent Høie [10:44:34]: Nei, det er jo detsom blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Derfor er det helttydelig at fødselsskader ikke er definert ut av verken lo-vens hovedformål eller unntaksordningen. Så fødsels-skader kan også vurderes ut fra unntaksordningen,men fødselsskader må på lik linje med andre skader til-fredsstille de samme kriteriene. Da vet også represen-tanten godt at det vil være store individuelle forskjeller,så det må vurderes i hver enkelt sak.

Kjersti Toppe (Sp) [10:45:10]: Eg har eit siste spørs-mål, som går på det som nokon andre representantarhar tatt opp, om korleis ein førebyggjer alvorlege kom-plikasjonar, og da er nærværet av jordmor veldig viktig.Statsråden har sjølv sett krav til helseføretaka om at alle

2914 20197. mar. – Representantforslag fra repr. Kjerkol, Moflag, Mørland, Bjørnebekk-Waagen og Hagebakken om å utrede og innføre kvalitetskrav for eldreomsorg i norske kommuner

fødande i aktiv fase av fødselen skal ha ei jordmor hosseg, så tidleg som mogleg og heilt fram til fødselen erover. Så har statsråden i svar på skriftleg spørsmål tilStortinget sagt at departementet i dag ikkje har oversiktover talet på fødande som har fått dette oppfylt. Medden diskusjonen som går bl.a. ved Kvinneklinikken iBergen, synest eg dette spørsmålet er aktuelt òg i sam-band med denne saka, sidan det er dette statsråden vi-ser til er løysinga. Vil statsråden no sørgja for at han fårdesse tala på bordet, om kvinner får ein-til-ein-omsorgved fødsel?

Statsråd Bent Høie [10:46:14]: Dette rapporteresdet på, selv om en, som representanten er inne på, ikkehar et tall. Siden dette er et krav fra meg, at en skal job-be for å nå dette målet, rapporteres det på det. Det somer tilfellet, er at hvis vi ser på resultatene av det som harskjedd de siste årene, blir kvaliteten på norsk fødsels-omsorg stadig bedre. Når vi spør kvinnene, har vi sett atde har blitt stadig mer fornøyd med tilbudet. Hvis vi serpå jordmordekningen, ikke minst i kommunene, har visiden jeg overtok ansvaret for helsetjenesten i Norge,sett en kraftig økning i jordmorårsverk i kommunene.Når vi samtidig også har hatt en ganske stor nedgang iantallet fødsler, har jordmordekningen per 10 000 føds-ler hatt en økning på rundt 70 pst. Så det er all grunn tilå si at tilbudet år for år har blitt bedre til fødende kvin-ner.

Presidenten: Replikkordskiftet er avslutta.Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på

inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) [10:47:39]: Jeg hadde egentlig ikketenkt å holde innlegg i denne debatten, men jeg reager-te på beskrivelsen om å «skremme» kvinner. Det synesjeg var en underlig språkbruk i denne saken. Mangekvinner frykter nok det å føde i utgangspunktet. Det erofte det man går og gruer seg for når det nærmer seg –hva som kan skje, hva som kan oppstå under fødselen –og jeg synes ingen politikere her driver og skremmerkvinner ved å ta opp dette forslaget. Det som tvert imoter skremmende, er at man bagatelliserer det og ikke serat det her er et hull i lovverket og i rettighetene til kvin-ner, som vi bør rette opp i. Den «skremmingen» synesjeg hører hjemme et annet sted.


S a k n r . 3 [10:48:38]

Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Repre-sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjer-

kol, Tuva Moflag, Tellef Inge Mørland, Elise Bjørnebekk-Waagen og Tore Hagebakken om å utrede og innførekvalitetskrav for eldreomsorg i norske kommuner (Innst.173 S (2018–2019), jf. Dokument 8:24 S (2018–2019))

Presidenten: Etter ønske frå helse- og omsorgsko-miteen vil presidenten føreslå at taletida vert avgrensatil 5 minutt til kvart partigruppe og 5 minutt til medle-mer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve høve til inntil fem replikkarmed svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og atdei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordel-te taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Åshild Bruun-Gundersen (FrP) [10:49:26] (ordfø-rer for saken): Jeg skal bruke litt mer taletid nå.

Komiteen støtter enstemmig opp om forslagets in-tensjon om å sikre en bedre kvalitet i eldreomsorgen. Deeldre må kunne forvente tjenester av like god kvalitet ihjemmetjeneste og sykehjem uansett hvor i landet debor. Omsorgstilbudet for eldre i norske kommuner måvære mangfoldig og tilpasset de eldres ulike behov.

Men vi ser – og erkjenner – at forskjellene mellomkommunene i dette landet er stort. Derfor har regjerin-gen lagt fram en kvalitetsreform, Leve hele livet, en kva-litetsreform som skal ha som mål å sikre bedre mat ogmåltider, helsehjelp, sammenhengende tjenester, akti-vitet og fellesskap. Det vil komme tilskuddsordningernår denne reformen kommer i gang. Reformarbeidet erbare så vidt begynt. Kommunene har nå fått i oppgave ålage lokale tilpasninger av denne kvalitetsreformen, ogregjeringspartiene ser fram til det videre arbeidet.

Det er viktig å presisere at også tannhelsetilbudet eren oppgave kommunene og fylkeskommunene må tapå alvor. Vi ser i altfor stor grad at fylkeskommuneneikke er flinke nok til å følge opp tannhelsetilbudet for deeldre i kommunene, og jeg lurer på om det kan værenoen tette skott i samarbeidet mellom kommunene ogfylkeskommunene, som man definitivt må ta alvorlig lo-kalt.

Regjeringspartiene har økt tilskuddet til etableringog renovering av nye sykehjem. Det er viktig. Det er etøkt tilskudd til dagaktivitetstilbud for hjemmeboendepersoner med demens – et forslag vi ønsker å lovfeste. Vihar etablert et forsøksprosjekt om statlig finansiert el-dreomsorg, som har hatt stor suksess i de kommunenesom har vært med i ordningen. Denne ordningen blir nåvidereført i tid, og seks nye kommuner får være med påforsøket.

Jeg vil benytte anledningen til også å framheve frittbrukervalg. Fritt brukervalg er viktig for å styrke kvalite-ten i eldreomsorgen lokalt. Hvis man trekker en paral-


lell til prosessen rundt barnehagene, ser man at når manslipper til kommersielle og kommunale aktører i ensunn konkurranse, øker kvaliteten og tilfredsheten vedtilbudet for alle. Jeg synes derfor det er synd å se hvordanOslo kommune, med Arbeiderpartiet i spissen, ønsker åreversere fritt brukervalg og gjøre det vondt og vanskeli-gere for private aktører å tilby tjenester, for det viktigsteav alt er faktisk at de eldre får valgfriheten, får mulighe-ten til å få et godt tilbud, og det er mindre viktig hvemsom leverer tilbudet.

Vi har den siste tiden sett at Oslo kommune, i tilleggtil å øke kvaliteten med større bruk av private aktører,kunne ha spart innbyggerne for 440 mill. kr – penger dekunne ha brukt på å styrke eldreomsorgen ytterligere.Men i stedet har Arbeiderpartiet i Oslo valgt å ha de ide-ologiske skylappene på og vil frarøve de eldre mulighe-ten til å velge mer selv.

Regjeringspartiene har med dette tatt viktige grepfor å sikre bedre kvalitet i eldreomsorgen. Reformarbei-det med Leve hele livet har bare nettopp kommet i gang.Vi ser fram til det videre arbeidet. Vi har et stort løft medstatlig finansiert eldreomsorg, som vi registrerer at sær-lig Arbeiderpartiet lokalt er veldig for, men her på Stor-tinget er veldig imot. Med det mener vi at vi har tatt vik-tige grep. Vi er ikke i mål, men vi har kommet langt påvei. Vi ser derfor ikke noe behov for å støtte forslagsstil-lernes forslag i denne saken, men ser fram til å diskuterevidere kvalitetsløft av eldreomsorgen lokalt. Med det viljeg løfte fram komiteens innstilling.

Tuva Moflag (A) [10:53:32]: Eldreomsorgen er etkommunalt ansvar, og mange kommuner gjør en vel-dig god jobb med å skape gode tilbud for sine innbygge-re. Ordfører Elin Gran Weggesrud forteller meg om San-detun sykehjem, som både har skjøvet på middagen oginnført nye serveringsmetoder, som gjør at hver enkeltbeboer får tilpasset maten ut fra egne behov. Resultateter at flere beboere enten holder eller øker vekten. Vi harRælingen, Bodø og Eidsvoll kommuner, som satser påegne kjøkken med matproduksjon til både sykehjemog hjemmeboende. Vi har ordfører Hanne Opdan ogSki kommune, som har satset på en stor etablering avdagaktivitetsplasser for mennesker med demens, ogsom har skrevet under en samarbeidsavtale med Nasjo-nalforeningen for folkehelsen om demensvennlig kom-mune. Vi har Oslo kommune, som ligger i tet når detgjelder legemiddelgjennomgang for beboere som harlangtidsplass på sykehjem. Målet for Oslo kommune erikke billigst mulig eldreomsorg, men best mulig el-dreomsorg. Vi har Levanger kommune, som ligger ifront når det gjelder ukentlige legetimer per beboer isykehjem.

Til tross for alle disse gode eksemplene er ikke dettenoen garanti for tilbudet den enkelte eldre får. Variasjo-nen mellom kommunene er for stor. Ernæring, legebe-søk, tannhelse på sykehjem og ventetid på dagaktivi-tetstilbud er alle eksempler på samme utvikling. I gjen-nomsnitt bedrer tallene seg, men variasjonen mellomfylkene og kommunene er for stor. Dette gjelder også forventetid til sykehjem, hvorvidt man har hatt en lege-middelgjennomgang i løpet av de siste tolv månedene,andelen enerom med eget bad og WC og hjelp til delta-kelse i organisasjoner og aktiviteter. Derfor mener Ar-beiderpartiet det er nødvendig å innføre krav til hvilkenkvalitet det skal være på omsorgen i norske kommuner.Det bør settes en standard som bidrar til at kommunerog fylker som ligger under standarden, får hjelp til å for-bedre kvaliteten på sine tjenester. Egne innsatsteam børfølge opp kvaliteten på omsorgstjenestene og gi kom-munene bistand og veiledning, slik at alle får hjelp ogomsorg av høy kvalitet. En nærmere organisering avinnsatsteamene, inkludert Fylkesmannens rolle, måselvfølgelig utredes.

Siden eldreomsorgen er kommunal, vil det naturlignok være ulike måter å løse oppgavene på. Tilbudet ver-ken er eller skal være likt, men det skal være likeverdig. Idag er variasjonen for stor til at vi kan si at eldre i Norgefår et likeverdig tilbud. Senere i dag behandler vi en riks-revisjonsrapport om nettopp kvalitet i eldreomsorgen.Riksrevisjonen peker på to viktige ting: behovet for bed-re mål på kvalitet i eldreomsorgen og flere statlige virke-midler. Riksrevisjonens rapport viser behovet for forsla-get om kvalitetskrav i eldreomsorgen nettopp for å fåbedre kvalitetsindikatorer og for å sikre et like godt til-bud fra Lindesnes til Nordkapp.

I tillegg til forslaget vi behandler i dag, har Arbeider-partiet foreslått en rekke statlige virkemidler: helsetek-nologiordning for kommunene, midler til nye bofor-mer, styrking av nasjonal lederutdanning, kompetenteinnsatsteam for å heve kvaliteten på eldreomsorgen oggjeninnføring av et skikkelig kulturtilbud for eldre gjen-nom Den kulturelle spaserstokken.

Vi står overfor en utvikling med dobbelt så mangeeldre i løpet av de neste 20 årene. Selv om mange er fris-ke og raske, er det mange som vil få behov for helse- ogomsorgstjenester. Om vi klarer å løse disse oppgavene,handler om hvordan vi rigger oss i dag.

Med det tar jeg opp Arbeiderpartiets forslag.

Presidenten: Då har representanten Tuva Moflagteke opp forslaga frå Arbeidarpartiet.

Astrid Nøklebye Heiberg (H) [10:57:45]: Det erikke lenge siden sist vi i denne sal debatterte kvalitet ieldreomsorgen, for i høst vedtok vi reformen Leve helelivet, som jo nettopp er en kvalitetsreform for eldre.


Den skal sikre at vi gamle får god omsorg og en verdigalderdom, uavhengig av hvor vi bor.

For de aller fleste er Norge et svært godt land å bligammel i. Velferdstilbudene er trygge og gode, eldremennesker får hjelp og støtte til å mestre både sykdom-mer og aldersrelaterte utfordringer som dukker opp –for det gjør de. Men dessverre kan vi også se det motsatteenkelte steder. Det svikter for ofte på grunnleggende ele-menter som mat, aktivitet og fellesskap, riktig helse-hjelp og sammenheng i tjeneste, og nettopp disse områ-dene er det Leve hele livet tar tak i.

Nå er det opp til kommunene å lage planer for hvor-dan de skal kunne følge opp dette med Leve hele livet. Vihar satt av midler i statsbudsjettet for 2019 for å bistå medbåde utvikling, gjennomføring og evaluering av planene.Alle kommunene blir invitert til å delta i et læringsnett-verk, slik at de kan dele erfaringer og lære av hverandre.

Derfor er det gledelig at enda flere partier nå har lysttil å være med på å diskutere kvaliteten i eldreomsorgen,og det er særlig gledelig – synes mange av oss, i hvert fall– at forslaget stort sett foreslår arbeid som regjeringenallerede er i gang med. Ja, faktisk er jeg ganske stolt av atogså opposisjonen er så fornøyd med kvalitetsarbeidetsom allerede gjøres, at de i dag ønsker at vi skal vedtaganske mye av det enda en gang.

For eksempel: Det er allerede plikt til legemiddel-gjennomgang i sykehjem. Det innførte vi i 2017. Vi harallerede sendt på høring et forslag om lovfestet plikt tildagaktivitetstilbud for hjemmeboende personer meddemens. Ernæring er siden 2016 en del av pasientsikker-hetsprogrammet i sykehus, sykehjem og hjemmetje-nester. Et av hovedområdene i Leve hele livet er nettoppmat og ernæring.

For å forbedre eldreomsorgen må vi kunne doku-mentere både det som fungerer bra, og det som fungererdårligere, og når vi vet hvor skoen trykker, har vi langtbedre muligheter til å kunne heve standardene. Da måvi også ha åpenhet om resultatene. Det synliggjør kvali-teten og gjør det enda enklere for kommunene å lære avhverandre. På den måten kan vi få god kvalitet på tversav kommunegrensene.

Jeg håper derfor at denne debatten markerer over-gangen til en tid hvor det er kvaliteten i eldreomsorgensom er det viktigste av alt. Det er viktigere enn eierform,enn helgefri og eventuelt økonomisk overskudd. Det erdet vi nå skal fokusere på.

Kjersti Toppe (Sp) [11:01:01]: Senterpartiet støttarintensjonen i forslaget om å sikra likeverdige helsete-nester og å heva kvaliteten i eldreomsorga i heile lan-det, og ha tiltak så ein kan styrkja kvaliteten i dei kom-munane der det trengst.

Det er sagt og skrive i innstillinga om kvalitetsindi-katorar at vi har ein del kvalitetsindikatorar i kom-munehelsetenesta, men at det er veldig få – og det erlangt færre der enn det er i spesialisthelsetenesta – og atdette kan vera ein reiskap for å sikra kvaliteten og pasi-entsikkerheitsarbeidet i kommunane.

Det vi er skeptiske til, er om det vert for mange kva-litetsindikatorar. Ein må vera veldig bevisst på kva slagskvalitetsindikatorar ein set, for det er for oss òg ein for-skjell på å ha ein kvalitetsindikator som er til eiga hjelpfor kommunane, og eit kvalitetskrav som er å styra vedlov frå Stortinget. Vi er bekymra for at dersom ein stillerslike krav, vert det kanskje viktigare for kommunen atdei ligg over ein gitt verdi med omsyn til desse kvalitets-krava, der ein risikerer at andre område som kan vera velså viktige, men som ikkje kan målast og kontrollerast påden måten, vert nedprioriterte, at ein flyttar merksemdafrå dei kvalitetsområda som er viktige å følgja opp, til deiområda der det er mogleg å måla.

Vi har i innstillinga vist til noko som vi meiner erviktigare enn denne fokuseringa på kvalitetsindikato-rar. Vi viser til at «god ledelse og tilstrekkelige ressurserlokalt er det mest avgjørende for kvaliteten i den kom-munale omsorgstjenesten». Vi veit jo at ein kan ha tosjukeheimar i éin kommune, som har den same økono-mien, der den eine har eit betre system for kvalitet ogpasientsikkerheit og meir fornøgde brukarar enn denandre. Det har med leiing å gjera, og det har med lokalleiing å gjera, den leiinga som er nærmast brukaren ogpasienten. Det er utruleg viktig at vi får gode system somgjer at ein har ei god leiing som nettopp sørgjer for for-betringar av kvaliteten nærmast pasienten og nærmastbrukaren.

Vi skriv i innstillinga at vi ønskjer «en reform for økttillit og verdibasert ledelse på alle nivåer i den kommu-nale helse- og omsorgstjenesten, der man gir fagfolk iførstelinjetjenesten tillit og ansvar og styrker den verdi-baserte ledelsen nærmest pasienter og brukere».

Så har Norsk Sjukepleiarforbund ein veldig interes-sant høyringsuttale til dette representantforslaget. Deiviser til noko av det same som eg har tatt opp her. Dei vi-ser òg til at det er ein del utfordringar lokalt, som f.eks.mange deltidstilsette, at det er krav om innsparingar, ogat det er mange tilsette med ulik kompetanse. Dei harfire tiltak til forbetringar:1. Ein må få på plass nødvendig dokumentasjonsverk-

tøy.2. Ein må få eit system for leiingsmessig oppfølging av

kvaliteten der ute.3. Ein må tydeleggjera forventningane til kommunane

om kva ressursar og rammevilkår som faktisk må til.4. Ein må auka støtta til eksisterande fag- og kompe-

tansemiljø.


Sjukepleiarforbundet skriv i høyringsuttalen at deimeiner dette er viktigare å prioritera enn å utvikla nyekvalitetskrav.

Vi har ein ny debatt litt seinare i dag om Riksrevisjo-nens undersøking av tilgjengelegheit og kvalitet i el-dreomsorga. Funna der er ganske kvasse. Dei eldre verttildelt helse- og omsorgstilbod utan at dei er involverte– dei er ikkje eingong spurde ein del plassar. Det mang-lar kunnskap om kvalitet. Det er utfordringar med pasi-entsikkerheita. Det er ganske alvorleg. Ein treng òg meirkunnskap om forbetringsarbeidet lokalt, og så har einheller ikkje nok kunnskap om kapasiteten. Dette kjemvi tilbake til i neste debatt, men eg vil iallfall no ta oppdet forslaget som Senterpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Kjersti Toppe harteke opp det forslaget ho refererte til.

Sheida Sangtarash (SV) [11:06:25]: Kvaliteten i el-dreomsorgen varierer fra kommune til kommune, ogutfordringene knyttet til aktivitetstilbud, helsetjenesterog koordinasjon av helsetjenester, tannhelse og mat tilde eldre er store. I Leve hele livet var det mange godeideer. Vi gledet oss til en reform. Vi ble skuffet fordi vi såmangelen på forpliktelse og finansiering, og derfor harjeg tidligere også sagt at det ikke kan kalles en reform.Derfor ser jeg hvorfor andre partier ser et behov for åfremme forslag for å heve kvaliteten i eldreomsorgen.

Det er mange dyktige mennesker som jobber i el-dreomsorgen. Samtidig er det store variasjoner i denomsorgen som de eldre får. Jeg vil derfor si at jeg støtterintensjonen i forslagene fra Arbeiderpartiet om å sikrelikeverdighet og heve kvaliteten i eldreomsorgen, særlignår vi vet at i årene som kommer, vil vi få en enda størreeldrebølge, og behovet for gode og trygge tjenester viløke. Men vi mener samtidig, i likhet med Senterpartiet,at det i dag finnes gode kvalitetsindikatorer, og at en er-statning av disse med kvalitetskrav kan føre til at vi risi-kerer at kvaliteten nedprioriteres på viktige faglige om-råder som ikke måles. Vi må øke tilliten, og vi må stolepå at de ansatte kan gjøre jobben sin. Derfor vil SV jobbefor en tillitsreform.

Vi er også enig med Senterpartiet når det gjelder ar-beidet med god og stedlig ledelse i alle kommunale hel-se- og omsorgstjenester, og vi mener verdibasert ledelsemå stå i fokus.

Til slutt, når jeg tar opp forslaget fra SV, vil jeg si at destore utfordringene knyttet til kvalitet i dagens el-dreomsorg er sterkt tilknyttet bemanning. Det er en ut-fordring at bemanningen generelt er for lav til å møtebehovene, og at det er mangel på faste og hele stillinger.Dette gjelder sykepleiere, annet nødvendig helseperso-nell og merkantile støttefunksjoner. Når bemanningener lav, er det ikke mulig å få til den nødvendige kvalite-

ten, selv med god ledelse eller med flere krav. Vi må sikrenok fagpersoner og nok ansatte fordi det til syvende ogsist er de menneskelige og faglige ressursene som er i di-rekte kontakt med de eldre i hverdagen, og det er de somsørger for å sikre den nødvendige omsorgen. Derforfremmer SV forslag om en utredning av kvalitets- ogkompetansebaserte bemanningsnormer i eldreomsor-gen.

Presidenten: Representanten Sheida Sangtarashhar teke opp det forslaget ho refererte til.

Statsråd Åse Michaelsen [11:09:53]: Jeg synes detkommer fram mye bra i denne debatten – og vi skal jofortsette den etterpå, i neste sak.

Denne regjeringen er svært opptatt av at eldre skalha en trygg og verdig alderdom. Det er også en av grun-nene til at denne regjeringen opprettet min minister-post, altså eldre- og folkehelseminister. Vi har også job-bet målrettet for å øke kapasiteten, kompetansen ogikke minst kvaliteten i omsorgstjenestene de senesteårene. Jeg er stolt av å være i en regjering som har økt be-vilgningene til kommunene, ikke minst for å sette dem istand til å kunne gi gode tjenester til eldre mennesker.

Vi jobber hele tiden med å forbedre tjenestene. Det-te gjør vi bl.a. ved å bidra til flere og bedre heldøgns om-sorgsplasser, flere årsverk og økt kompetanse hos ansat-te. Jeg er glad for at vi nylig har satt i verk kvalitetsrefor-men for eldre, Leve hele livet. Denne reformen, som ko-miteen kjenner godt til, skal bidra til å løfte kvalitetenpå tjenestene og legge til rette for at eldre skal leve akti-ve, trygge og verdige liv. Som dere vet, bygger denne re-formen på tiltak som allerede er satt i gang i flere kom-muner, og som vi vet fungerer i praksis. Dette er tiltaksom skal utsette og ikke minst forhindre sykdomsutvik-ling. Dette er en kvalitetsreform som skal fremme mest-ring og styrke kompetansen, og der ligger kvaliteten ogkapasiteten i helse- og omsorgstjenestene som en plan-ke i bunnen.

For å bistå kommunene med å spre og dele erfarin-ger har vi etablert et nasjonalt og regionalt støtteappa-rat. Kommunene inviteres til å ta stilling til hvordan løs-ningene i Leve hele livet kan utformes og gjennomføreslokalt. I årets budsjett er det bevilget 48 mill. kr til dettearbeidet med både å kartlegge og hjelpe kommunene tilå se på hva de er gode på, og hva de er dårlige på. Det vilså bli innarbeidet løsninger i egne planverk, og derettersettes reformen ut i livet. Vi har varslet at kommunenesom omstiller seg i tråd med reformen, vil bli prioritertinnenfor eksisterende og eventuelt nye øremerkedeordninger – og legg merke til ordene øremerkede ord-ninger. Vi kommer tilbake til dette i budsjettsammen-hengene.


Regjeringen er opptatt av at pasienter, pårørende ogpublikum skal få bedre kunnskap om kvaliteten på be-handlingene i helse- og omsorgstjenesten. Derfor har viinnført flere kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren.Vi har også tatt flere grep for å sikre bedre helse- og om-sorgstjenester til pasienter og brukere. Jeg tenkte at jegkunne nevne noen av disse:– Vi har lagt fram en nasjonal handlingsplan for

bedre kosthold. Ernæring er også en del av pasient-sikkerhetsprogrammet i sykehus, sykehjem oghjemmetjenesten, og det er laget tiltakspakker fordette arbeidet.

– Fra 2017 har vi fått kvalitetsindikatorer for ernæringog legemiddelgjennomgang, og det er innført enplikt til legemiddelgjennomgang i sykehjemmene,både ved ankomst og minst én gang i året.

– Eldre som oppholder seg på sykehjem eller mottarhjemmesykepleie over lengre tid, har rett til gratisnødvendig tannhelsetjeneste fra fylkeskommunen.

– Regjeringen har også hatt på høring et forslag om ålovfeste en plikt for kommunene til å tilby dagakti-vitetstilbud til hjemmeboende personer meddemens. Dette vil tre i kraft fra 1. januar 2020.Jeg vil understreke at helse- og omsorgstjenestelo-

ven pålegger kommunene å sørge for at personer somoppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- ogomsorgstjenester. Av samme lov går det fram at tje-nesten som tilbys eller ytes, skal være forsvarlig. Dettebetyr at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet,ytes i tide og i tilstrekkelig omfang. Gjennom den nyeforskriften om ledelse har vi laget både ledelses- og kva-litetsforbedringer, og der er kommunen pålagt å plan-legge virksomhetens aktiviteter slik at den har oversiktover relevante regelverk, retningslinjer og veiledere.Kommunen skal også ha en plan for hvordan dette skalgjøres kjent i virksomheten. Formålet med forskriften erå bidra til faglig forsvarlige helse- og omsorgstjenester,kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet. Jeger glad for at vi har et helsetilsyn som har det overordne-de faglige tilsynet med de kommunale helse- og om-sorgstjenestene. Tilsyn og rådgivning skal bidra til at be-folkningens behov for tjenester blir ivaretatt, at tjenes-tene blir drevet på en forsvarlig måte, og at svikt i tjenes-teytingene avdekkes og forebygges.


Tuva Moflag (A) [11:15:02]: Som jeg var inne på imitt innlegg, vil det bli dobbelt så mange eldre i Norgede neste 20 årene. Mange av dem kommer til å værefriske og raske, men mange kommer også til å trengehjelp. Hvordan vi rigger oss i dag, vil være avgjørendefor om vi klarer oppgaven.

Arbeiderpartiet mener at en styrket kommuneøko-nomi er en del av denne løsningen. I vårt alternativebudsjett hadde vi 3,5 mrd. kr mer til kommunene enndet regjeringen hadde. Mitt spørsmål til statsråden erom hun mener at dagens kommuneøkonomi gir romfor nok ansatte i eldreomsorgen, slik det er i dag.

Statsråd Åse Michaelsen [11:15:42]: Ja, det menerjeg det er rom for. Ser vi på antall kommuner som harvært på ROBEK-listen, og dem som vi nå står overfor,som nå er nede i 17 kommuner – hvis jeg husker rett –er jo det en tydelig indikator på at vi har lyktes med åbedre økonomien. I tillegg har kommunene aldri hattså god råd som nå, men vi ser også at rike kommuner,kommuner som har overskudd, kommuner som leggermidler på bordet osv., ikke nødvendigvis leverer bedrepleie- og omsorgstjenester.

Tuva Moflag (A) [11:16:17]: Statsråden var i sittinnlegg inne på at kommuner som omstiller seg i trådmed Leve hele livet, vil bli premiert, og da kan man joanta at det er de flinke kommunene, de som er frampå iskoa, som også vil omstille seg i tråd med reformen.Hvordan vil statsråden følge opp kommuner som ikkeomstiller seg i tråd med reformen, og sikre at innbyg-gerne i de kommunene også får likeverdige tjenester?

Statsråd Åse Michaelsen [11:16:50]: Jeg synes det eret relevant og godt spørsmål fra representanten Moflag.

Nå er det sånn at reformen skal virke i fem år, førstog fremst. Vi håper at den omstillingen som denne re-formen skal klare å få til, vil gi oss nettopp god kunnskapom hvem det er som er gode, og hvem som ikke klarerting. Det er jo også en del av de 48 millionene som er påinneværende år, hvor vi i samarbeid med KS og fylkes-mennene skal lage nettverk hvor vi skal gjøre det muligfor de kommunene som per i dag enten ikke har godnok kunnskap om sine innbyggere eller ikke har kom-petanse nok til å ta de rette valgene, å få hjelp til i felles-skap å finne ut av: Hvem er det som bor i kommunen?Hvem er de eldre hos oss? Hva er det vi er gode på, og hvaer vi dårlige på? Vi har stor tro på at sånne nettverk vilhjelpe til med å løfte også de kommuner som per i dagikke er gode nok.

Tuva Moflag (A) [11:17:44]: Men man skal jo allere-de premiere de kommunene som omstiller seg i trådmed reformen, og jeg lurer på konkret hvilken oppføl-ging eller hvilke sanksjoner de kommunene som ikkeomstiller seg i tråd med reformen, vil få.

Statsråd Åse Michaelsen [11:18:02]: Det er det fortidlig for meg å si. Jeg håper – det er mitt mål – at allekommuner skal klare å løfte seg i et sånt nettverk, det atman hjelper hverandre i de ulike kommunegruppene,

2019 29197. mar. – Riksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsorgen

bl.a., med å se på utfordringer som den enkelte kom-mune sliter med, og finne løsninger på det. Så jeg vil jofølge den reformen så lenge jeg sitter på den plassen jegsitter på nå, og se at dette fungerer bra.

Når det gjelder øremerkede midler, vil jeg påstå atdet at vi skal få prioritert øremerkede midler i reformen,er nøkkelen – det tror jeg – det at det går direkte til det viønsker oss innenfor Leve hele livet-reformen, istedenforat pengene, som vi ser i noen kommuner, kanskje for-svinner til andre ting som en ikke ønsker seg.

Kjersti Toppe (Sp) [11:18:58]: Dette representant-forslaget handlar om korleis ein skal styrkja kvaliteten ieldreomsorga, og det er jo noko som alle er veldig opp-tatt av. I den saka som kjem til behandling seinare i dag– Riksrevisjonens rapport er jo òg omtalt i innstillinga idenne saka – konkluderer Riksrevisjonen med at «deter store utfordringer med pasientsikkerheten i el-dreomsorgen». Det synest eg er ein ganske alvorlegkonklusjon frå Riksrevisjonen, og mitt spørsmål er kvastatsråden vil gjera for å sikra pasientsikkerheita. Eg harhøyrt at ein viser til pasientsikkerheitsprogrammet,men det vart jo avslutta i 2018, så det er eg ikkje så roaover å høyra.

Så har regjeringa no levert ein proposisjon om å av-vikla meldeordninga som er på sjukehus, mens ein NOUføreslo at ho skulle vidareførast til kommunane. Kva gjerstatsråden med pasientsikkerheita?

Statsråd Åse Michaelsen [11:20:04]: Nå skal vi jo haden debatten i neste runde, men det gjøres mye. Jeg kanf.eks. ta dette med meldeordning, som representantennevnte. Vi har opprettet en plikt og en rett når det gjel-der varsling. Det har jo ikke vært sånn før ute i kommu-nene – det har vært sånn på sykehusene, men ikke ute ikommunene – men pårørende har nå fått en rett til åkunne varsle direkte til Helsetilsynet, og de som jobberi kommunene, i sektoren, har tilsvarende fått en plikttil å varsle.

Ellers er det jo sånn at pasientsikkerheten er sterktknyttet til kunnskap, og det er sterkt knyttet til det somrepresentanten selv tok opp i sitt innlegg, ledelse, ogdette er jo områder som vi også er svært opptatt av. Vihar Kompetanseløft 2020, og der ligger det 1,5 mrd. krsom brukes på dette området. Men jeg tenker også at vigjennom Leve hele livet vil få enda større kunnskap omhvor viktig ledelse er for å sikre pasientsikkerhet. Vi måogså være klar over at den kunnskapen som finnes påstatlig hold, om hva som er bra, og hva som ikke er så bra,må ut, og der må også kommunene ta dette til seg.

Kjersti Toppe (Sp) [11:21:07]: Eg er veldig einig idet statsråden seier om leiing, og at mykje av det som erløysinga – og utfordringa – på kvalitetsarbeidet i kom-

munane, er å sørgja for betre organisasjon, kultur og lei-ing nærmast mogleg pasient og brukar. Men det vi vertmøtte med, f.eks. gjennom media, er jo desse enkelttil-fella, som òg er viktige å ta med seg. Riksrevisjonen stil-ler spørsmål ved pasientsikkerheita. Dette er eit kom-munalt ansvar, men det er òg eit nasjonalt ansvar vissein ikkje kan vera trygg på pasientsikkerheita.

Så er statsråden trygg på – med dei tiltaka som regje-ringa no har gjort greie for – at pasientsikkerheita i el-dreomsorga er varetatt?

Statsråd Åse Michaelsen [11:22:07]: Vi har gjortmye, og mer skal komme. Det jeg tenker også er viktig,er å ansvarliggjøre kommunepolitikere. Jeg har selvvært kommunepolitiker i 16 år. Det er viktig å bevisst-gjøres om det ansvaret man har, for det er ute i kommu-nene ansvaret for pleie- og omsorgssektoren ligger.

Midlene som går til denne sektoren, kommer fraKommunal- og moderniseringsdepartementet, som fri-gir midlene, stort sett. Der ligger det også at en er bevisstpå det ansvaret en har for å følge opp eldre menneskersom bor i kommunen.

Vi var inne på juss i forrige spørsmål, når det gjaldtledelse, men også det at vi fra sentralt hold ser på at Hel-setilsynet kan føre tilsyn. Da er det viktig at det ikke bareer planlagte tilsyn, men at en også kan dukke opp uplan-lagt og ta den kontrollen som skal til. Og der vil jeg tro atrepresentanten og jeg er svært enige om at det er ulikemåter å gjøre dette på, men ansvaret ligger i all hovedsakhos kommunene. Vi har laget masse planer, massehandling og masse strategier, men kommunene må set-te i gang og gjøre dette.

Presidenten: Då er replikkordskiftet avslutta.Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 3.

S a k n r . 4 [11:23:10]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen omRiksrevisjonens undersøkelse av tilgjengelighet og kvali-tet i eldreomsorgen (Innst. 179 S (2018–2019), jf. Doku-ment 3:5 (2018–2019))

Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitu-sjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vertavgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt tilmedlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve anledning til inntil seks re-plikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjerin-ga, og at dei som måtte teikna seg på talarlista utoverden fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.


Bente Stein Mathisen (H) [11:23:54] (ordfører forsaken): Jeg vil takke komiteens medlemmer for et godtsamarbeid i denne saken.

Målet med undersøkelsen har vært å vurdere om el-dre får kommunale helse- og omsorgstjenester i trådmed Stortingets vedtak og forutsetninger. Undersøkel-sen har også fokusert på hvordan de statlige virkemidle-ne er innrettet for å understøtte kommunenes arbeidmed å forbedre tjenestene.

Norsk helsetjeneste er organisert etter det vi kallerLEON-prinsippet, lavest effektive omsorgsnivå-prinsip-pet. Ifølge samhandlingsformen, som ble innført i 2012,skal en større del av pasienters utredning, behandlingog oppfølging utføres i primærhelsetjenesten. Det inne-bærer at mange eldre får utført sine helse- og omsorgs-tjenester i kommunene. Over 60 pst. av dem som får til-delt helse- og omsorgstjenester, er over 67 år.

Kommunene har stor frihet til å innrette tjenestetil-budet ut fra lokale forhold og prioriteringer, men de måfølge de krav Stortinget har satt til tilgjengelighet og kva-litet. Helse- og omsorgstjenesteloven pålegger kommu-nene å ha tilgjengelige helse- og omsorgstjenester, slikat de som trenger hjelp, kan få riktige tjenester i tilstrek-kelig omfang til rett tid. Vedtak om tjenester skal værebasert på en faglig vurdering av den enkeltes behov, ogdet skal legges stor vekt på hva den enkelte mener og øn-sker selv.

I Riksrevisjonens rapport kommer det frem at ikkealt står så bra til som vi skulle ønske på dette området.Hovedfunnene er:– Eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester uten at

behovene og ønskene deres er godt nok utredet.– Det mangler nødvendig kunnskap om kvaliteten i

eldreomsorgen mange steder.– Det er store utfordringer med pasientsikkerheten i

eldreomsorgen.– Staten har heller ikke god nok oversikt over kom-

munenes arbeid med å sikre riktig kapasitet ieldreomsorgen.I de tolv kommunene som Riksrevisjonen har un-

dersøkt, ble det i tre av ti saker fattet vedtak uten at bru-kerens ønsker ble hensyntatt. I én av fire saker var ikkekommunen i kontakt med brukeren før vedtaket blegjort. Det er for dårlig. De eldres ønsker og deres meningmå være med i vurderingene når vedtakene fattes. Det erikke sikkert det er mulig å innfri alle ønsker, men de måkomme frem, vurderes og begrunnes. Det handler omde eldres liv og de eldres hverdag.

Riksrevisjonen påpeker også at det fokuseres for litepå kunnskap om samtykkekompetanse i eldreomsor-gen. Dette gjelder eldre som ikke er i stand til å ivaretasine egne interesser. Det at vi lever lenger, fører til at fle-re eldre også får en demensdiagnose. Vurderinger om

samtykkekompetanse er derfor viktig for hvordan manskal legge til rette for medvirkning og ønsker fra den el-dre selv og dennes pårørende.

Komiteen er opptatt av at kommunene tar tak i deforbedringsområdene som Riksrevisjonen peker på.Når det gjelder oversikt og planarbeid, må kommunenebli bedre på analyser og oppdaterte planer, slik at di-mensjoneringen av omsorgsplasser, hjemmetjenesterog bemanning står i forhold til behovene til enhver tid.Vi vet at det vil bli en stor vekst i antall eldre i årenefremover.

Fylkesmennene må følge mer med på dette. De stat-lige myndigheter må sørge for å ha god informasjon omplanarbeidet og vurdere statlige tiltak som kan bidra tilat kommunene blir bedre forberedt. Fylkesmennenestilsyn er et nyttig statlig virkemiddel. Tilsyn skjerperkommunene og bør derfor brukes mer for å øke kvalite-ten og understøtte kommunenes arbeid med kvalitets-forbedringer.

Komiteen synes det er urovekkende og bekymrings-fullt at undersøkelsen avdekker store utfordringer medpasientsikkerheten i eldreomsorgen. Det dreier seg omunderernæring, fallskader og feil bruk av legemidler.Her må kommunene benytte de verktøy og tiltak som erutarbeidet, jf. pasientsikkerhetsprogrammet som ogsåble nevnt i forrige sak. Ikke minst må det gjennomføresrisikovurderinger med tiltak.

Kvalitetsarbeid er en kontinuerlig prosess og måvære på dagsordenen hele tiden. Riksrevisjonen sier deter behov for mer kunnskap om kvaliteten i eldreomsor-gen. Det må satses mer på forskning, kunnskapsbasertpraksis og utvikling av gode indikatorer for å sikre godkvalitet i omsorgstjenestene. Heldigvis gjøres det ogsåmye bra arbeid i mange kommuner. Riksrevisjonen vi-ser til gode eksempler på hvordan forbedringsarbeidbør ledes og gjennomføres. Grimstad kommune ogOppsalhjemmet i Oslo er trukket frem i rapporten. IGrimstad har det vært fokusert på å ta i bruk ny velferds-teknologi, og på Oppsalhjemmet har de jobbet med pa-sientsikkerheten. God ledelse og involvering av ansattevar noen av suksesskriteriene i begge disse eksemplene.God ledelse er viktig i kvalitetsarbeid.

Komiteen synes det er bra at statsråden tar funnenei rapporten på alvor. Vi forutsetter at statsråden og de-partementet følger opp Riksrevisjonens anbefalinger.Ett godt tips er å bruke kommuner som har lyktes medkvalitetsarbeidet, til å være veivisere og til inspirasjonfor de kommunene som trenger støtte og hjelp i detteviktige arbeidet.

Dag Terje Andersen (A) [11:29:00] (komiteens le-der): Jeg viser til saksordførerens innledning, som er engod gjennomgang av komiteens behandling av en vel-


dig alvorlig rapport fra Riksrevisjonen. Jeg vil bareknytte noen få kommentarer til det, nettopp med ut-gangspunkt i de funnene som saksordføreren viste til,altså at eldre blir tildelt helse- og omsorgstjenester utenat behovene og ønskene deres er godt nok utredet, atdet mangler nødvendig kunnskap om kvaliteten i el-dreomsorgen, og at det er store utfordringer med pasi-entsikkerheten i eldreomsorgen.

Som pårørende til en av dem som blir omtalt somikke fullt ut i stand til å ivareta egne interesser, må jeg siat det er med stor bekymring jeg leser rapporten fra Riks-revisjonen, for jeg tenker på dem som ikke har pårøren-de som kan hjelpe til med å få ivaretatt interessene. Da erde funnene som Riksrevisjonen har gjort, slik at man kanbli skremt og tenke på dem som ikke kan ta vare på egneinteresser, og kanskje er alene uten pårørende. Hvilkensikkerhet har vi for at de får en trygg og god behandling ivåre institusjoner, i vårt hjelpeapparat?

Derfor er det god grunn til å understreke det saks-ordføreren var inne på, at her er det viktig at statsrådenfølger opp, og at vi får bedre systemer for kvalitetssik-ring, men ikke minst at kunnskapen fra de mange ek-semplene på at ting kan gjøres på en god måte, blir over-ført fra kommune til kommune.

I den sammenheng skal jeg avslutningsvis si – og jegblir ikke noe mindre skremt av det – noe som er omtalti en merknad som dessverre bare Arbeiderpartiet, Sen-terpartiet og Sosialistisk Venstreparti står bak. Der sier viat vi mener det er

«kritikkverdig at regjeringen ikke har kommet len-gre når det gjelder legemiddelhåndteringog forebygging av fallulykker i og med at det harvært politisk fokus på dette i flere år».Det er kommunene som er tjenesteyter, men nå har

vi fått en statsråd som skal ha dette som spesialområde.Da forutsetter jeg at det blir satt inn tiltak som gjør at viogså kan være trygge på vegne av dem som ikke har på-rørende som kan passe på det tilbudet som de eldre får ivåre institusjoner.

M a g n e R o m m e t v e i t hadde her teke over presi-dentplassen.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:31:45]: Eg ønskjerogså å knyte nokre merknader til denne saka. Eg viseròg til saksordføraren, som gjorde greie for komité-merknadene på ein utmerkt måte. Vi er i stor grad einigi verkelegheitsbeskrivinga, men som representantenAndersen også var inne på, er det nokre område der op-posisjonen går litt lenger, og SV har også ein eigenmerknad som vi står aleine bak.

Eg vil vise til at Noregs nasjonale institusjon formenneskerettar i 2014 la fram ein rapport om behand-linga av bebuarar i norske sjukeheimar. Det var på man-

ge måtar skremmande lesing. Konklusjonen deira var atbehandlinga neppe var i tråd med dei grunnleggjandemenneskerettane til bebuarane. Dei hadde bl.a. avdektmishandling, nedverdigande behandling av bebuarar,osv., ting vi slett ikkje kan finne akseptabelt i Noreg. Fun-na til Riksrevisjonen avslører at det framleis er alvorlegetilstandar i norske sjukeheimar og i heimetenesta. Deter dessverre ikkje noko nytt, men alvoret i at ein avdek-kjer dette år etter år etter år, gjer at Stortinget bør ta yt-terlegare grep om utviklinga i denne sektoren.

Som ei oppfølging av rapporten frå Noregs nasjona-le institusjon for menneskerettar føreslo vi i 2017 at detskulle gjennomførast ein full gjennomgang av mennes-kerettssituasjonen i norske sjukeheimar og i heimetene-sta. Det meinte vi var rett og rimeleg – at det var ei natur-leg oppfølging av dei grove funna som institusjonenhadde gjort. Men eit fleirtal støtta ikkje det synet. Dennemanglande viljen blant fleirtalet på Stortinget til å un-dersøkje omfanget av brot på menneskerettane i el-dreomsorga bekymrar meg.

Det er også spørsmål om ernæring i denne rappor-ten, som saksordføraren òg var inne på. Også på detteområdet har SV fremja ei rekkje forslag – forslag til betreernæring i kommunane – utan at dei fekk fleirtal. Eit ek-sempel er forslaget om å framskynde lanseringa av til-skotsordninga for lokale kjøkken på sjukeheimar til2019. Men regjeringa skal bruke endå eit år på å vurderekorleis eit slikt tilskot skal innrettast.

Alt dette illustrerer mykje av problemet med mel-dinga Leve hele livet: at gode intensjonar ikkje blir følg-de opp med midlar, og at ansvaret for å gjennomførekostbare tiltak blir skyvd over på kommunane. Riksrevi-sjonsrapporten viser at det arbeidet ligg langt bakpå, ogeg klarer ikkje å sjå at vi begynner å nærme oss ein ver-dig situasjon for landets eldre, slik vi arbeider i dag.

Nils T. Bjørke (Sp) [11:35:13]: Vis meg politikkensom vert ført overfor dei eldste, og eg skal seia litt omkva slags samfunn du er i. I så måte er det ein alvorlegrapport me handsamar her i Stortinget i dag.

Når ein slår fast at eldre ikkje vert tekne med på råd,og at det er liten kunnskap om kvaliteten i eldreomsor-ga og store utfordringar med pasienttryggleiken, måvarsellampa lysa. I rapporten er det vist til fleire kom-munar som gjer ein god jobb innanfor helse- og om-sorgssektoren. Samstundes er det slått fast at statenikkje har god nok oversikt over kva slags arbeid kommu-nane har for å sikra rett kapasitet. Slik sett verkar detsmått utruleg at regjeringa dei siste åra t.d. har kutta nedpå investeringstilskot for bygging av kollektivplassar ogsjukeheimsplassar. Me i Senterpartiet meiner at alle skalvera trygge på at dei får nødvendig hjelp dersom helsasviktar. Eldreomsorga må vera eit kommunalt ansvar


som vert finansiert over kommunale budsjett, og deroppgåvene må løysast i samarbeid med pårørande, fri-villige og ideelle aktørar.

I Riksrevisjonens rapport vert det slått fast at det peri dag er få gode kvalitetsindikatorar å måla kvaliteten et-ter. Viss me ser til sjukehussektoren, ser me at det harvore ein stor auke i talet på indikatorar dei siste åra. Så erspørsmålet me alle må stilla: Er me tente med å påleggjaendå meir rapportering og teljekantar i omsorgstilbo-det, eller skal me avbyråkratisera sektoren og få ei ny, til-litsbasert leiing der tilbodet er styrt etter behova og måfølgja bestemde kvalitetskrav? Eg trur det siste. Det erbra det er kommunane som har hand om tilbodet, fordet er dei som i all hovudsak veit kor hjelpa trengst. Metreng ikkje detaljstyring frå staten gjennom nasjonaleretningsliner.

I rapporten er det peika på at mange kommunarikkje har god nok velferdsteknologi. Me har tru på at detkjem, men dårleg kommuneøkonomi kan òg føra til atinvesteringar på dette området vert mindre enn dei bur-de vera. Velferdsteknologiske løysingar kan styrkja deiføresetnadene kvar enkelt har for å klara seg sjølv i kvar-dagen og meistra sin eigen livssituasjon. Dette gjer òg atbrukarane og deira pårørande er tryggare. Velferdstek-nologi kan òg føra til innovasjon i helse- og omsorgste-nestene.

Det hjelper ikkje å ha ein eldreminister i regjeringaviss ein ikkje følgjer opp tenestene. Ut frå det me har settså langt, er det ikkje store resultat av at regjeringa fekkpå plass ein eldreminister. Det hjelper heller ikkje å visatil ei stortingsmelding der sjølv dei som jobbar i om-sorgssektoren, ikkje har tru på det som står. Stortings-meldinga Leve hele livet, som regjeringa la fram, er eitslikt produkt.

Kvaliteten og kapasiteten i eldreomsorga må be-trast, og det må sikrast eit betre samsvar mellom tenes-teansvar og tenestetilbod. Den demografiske utviklingaog at fleire eldre er sjuke, krev auka kapasitet både i hei-metenesta, på sjukeheimen og i andre tilbod til dennegruppa. Det er framleis for dårleg samhandling mellomsjukehusa og kommunehelsetenesta, og det er for man-ge forflyttingar og gjeninnleggingar av pasientar.

Riksrevisjonen slår fast at det er store utfordringarmed pasienttryggleiken, men heller ikkje her ser det uttil å uroa styresmaktene. Dei vil ikkje utvida meldeord-ninga. Me meiner at det ville vore ein ekstra tryggleik atbrukarar, pårørande og tilsette hadde hatt ein kanal derdei anonymt kunne koma med varsel. Dette ynskjer einaltså ikkje, noko me seier oss leie for.

Samstundes er me overbeviste om at å ha ei kom-munal eldreomsorg er det som på sikt vil tena heile lan-det. Senterpartiet vil ha mest mogleg styring ute i kom-munane, ikkje i Stortinget.

Statsråd Åse Michaelsen [11:39:35]: Jeg skulle gjer-ne ha tatt replikk på representanten Bjørke. Det er ty-delig at han ikke har satt seg inn i hva som har skjedd i2018, og han er også veldig tydelig på at det eneste retteer å fortsette å ha kommunal styring på alt som harmed eldreomsorgen å gjøre. Her er det noe som ikkestemmer helt.

Som eldre- og folkehelseminister er jeg opptatt av ateldre skal ha en trygg og verdig alderdom. Det betyr bl.a.at de skal ha tilgang til helse- og omsorgstjenester av godkvalitet, og at de skal møtes med respekt. Tilgjengelighetog kvalitet er viktige mål i eldreomsorgen. De eldre skalfå riktige tjenester i tilstrekkelig omfang og ikke minst tilrett tid. Når det fattes vedtak om tjenester, skal dissevære basert på en faglig vurdering av den enkeltes be-hov. Kommunene skal legge stor vekt på hva den eldreselv mener.

Jeg er glad for at Riksrevisjonen har valgt å se pånettopp disse temaene. Rapporten beskriver flere vikti-ge forhold som har stor betydning for tilgjengelighet ogikke minst kvalitet i helse- og omsorgstjenestene ute ikommunene. Vi har behov for mer kunnskap om hvor-dan tjenestene til eldre faktisk fungerer. Riksrevisjonensrapport og anbefalinger er derfor et viktig bidrag til det-te. Med mer kunnskap og forståelse har vi et godt ut-gangspunkt for å gjøre de forbedringene.

Regjeringen er godt i gang med å ta tak i de utfor-dringene som Riksrevisjonen peker på. I fjor la vi framen kvalitetsreform for eldre, Leve hele livet. Her løfter vifram gode eksempler fra norske kommuner, bl.a. når detgjelder kvalitetsarbeid. Vi har sett at når de gode eksem-plene settes i system, kan de lettere spres til andre kom-muner.

Det skjer mye godt arbeid i flere kommuner, og medLeve hele livet blir det lettere å dele de gode løsningene.Alle kommunene inviteres til å delta i læringsnettverkder de kan dele erfaringer og bli inspirert av hverandre.Kommunene oppfordres til å ta stilling til hvordan løs-ningene i Leve hele livet kan utformes og ikke minstgjennomføres lokalt. Deretter skal de innarbeide løsnin-gene i sitt ordinære kvalitetsforbedringsarbeid og settereformen ut i livet. Dette er en reform som just har star-tet, vi har vel åtte–ni uker med denne reformen. Jeg føl-ger den og synes det er kjempespennende å se hva kom-munene får til.

Antallet eldre vil øke kraftig i årene framover. Herligger det en stor oppgave for kommunene. Fra regjerin-gens side støtter vi opp med tiltak som er beskrevet bådei Omsorg 2020 og ikke minst i Kompetanseløft 2020.Riksrevisjonen peker på at flere kommuner synes å habehov for mer analyse av det framtidige behovet for hel-se- og omsorgstjenester. De trenger også planer for hvor-dan kommunene skal sikre riktig kapasitet i tjenestene.


Helse- og omsorgsdepartementet har i dag et samarbeidmed Statistisk sentralbyrå om framskrivinger av res-sursbruk og tilbud av arbeidskraft innen helse og om-sorg. Det er lagt opp til et langvarig samarbeid om dette.Det utvikles modeller og analyser som skal kunne bru-kes av kommunene og helseforetak på regionalt og lo-kalt nivå, bl.a. i arbeidet med å sikre tilstrekkelig kapasi-tet i tjenestene. Vi har også gitt Helsedirektoratet i opp-drag å videreutvikle og forbedre nasjonale kvalitetsindi-katorer for omsorgstjenestene. Dette har vi gjort fordi viønsker mer presis kunnskap om kvaliteten i el-dreomsorgen. Gode kvalitetsindikatorer vil gjøre detlettere å sammenligne mellom kommunene og over tid.Her kan det ligge mye kunnskap og læring.

Regjeringen vil etablere et eget nasjonalt eldreom-bud etter modell av Barneombudet. Eldreombudet skalbidra til at eldres rettigheter blir ivaretatt på ulike områ-der og samfunnsarenaer. Med et nasjonalt ombud bliroppmerksomheten om de eldres behov styrket, og de el-dre får et talerør. Ombudet vil gi de eldre en stemmesom vi trenger å få høre, en som kan samle erfaringer ogsaker på tvers av hele landet. Mange eldre er redde for åvære til bry, og det kan være lettere å si fra på vegne avnoen andre enn på vegne av seg selv. Her kan ombudetfå en viktig funksjon.

Riksrevisjonens rapport avdekker viktige forholdnår det gjelder tilgjengelighet og kvalitet i helse- og om-sorgstjenesten. Sammen med regjeringen vil jeg fortset-te å jobbe kontinuerlig med å sikre gode og forsvarligetjenester til eldre pasienter og brukere.


Tuva Moflag (A) [11:44:03]: Riksrevisjonens rap-port peker på to viktige ting, behovet for bedre mål forkvalitet i eldreomsorgen og flere statlige virkemidler.Mitt spørsmål til statsråden er da: Hvilke mål for kvali-tet vil hun fremme, og hvilke statlige virkemidler vilhun foreslå?

Statsråd Åse Michaelsen [11:44:28]: Vi har jo kvali-tetsindikatorene, som har gått fra 11 til 24, som vi nå eroppe på, som gir oss grunnlag for å kunne se hvordandet står til der ute. Går man inn på helsenorge.no, vilman kunne bryte ned helt til den enkelte kommune pådisse ulike indikatorene for å se hvordan stoda er derute, hva det er som ikke er godt nok, og hva som funge-rer sånn som det skal.

Når det gjelder tilskudd, nye virkemidler fra staten,ser vi i Leve hele livet på hvordan vi, i læringsøyemed, vilkunne gå mer målrettet inn. Dette gjelder også de øre-merkede midlene som må til.

Dag Terje Andersen (A) [11:45:30]: Statsrådennevnte eldreombud som et av tiltakene som settes inn.Jeg skal absolutt ikke si noe galt om å ha eldreombud,men mitt inntrykk er at mange av de menneskene jeghar gleden av å møte når jeg ganske ofte er innom syke-hjemmet, vil nok ikke være i stand til å benytte seg aveldreombudet i stor grad. Vi må ha systemer som ivare-tar folk, i tillegg til det å kunne hevde rettighetene sinevia et ombud.

Spørsmålet mitt går egentlig på det jeg nevnte kortfra talerstolen, den komitèmerknaden som Arbeider-partiet, Senterpartiet og SV står bak, som gjelder lege-middelhåndtering og forebygging av fallulykker, der detkritiseres at det er gjort for lite. Spørsmålet er: Hva harstatsråden gjort for å styrke sikkerheten knyttet til lege-midler og tiltak mot fallulykker?

Statsråd Åse Michaelsen [11:46:28]: Det meste avdenne rapporten er basert på 2017 og kanskje 2016.

Noe av det første jeg tok fatt i, var nettopp det høyeantall fallulykker som vi har i hjemmet. Derfor har vi nålagt fram en nullvisjon for fallulykker, hvor vi har satt avmidler, og hvor vi jobber godt sammen med Trygge lo-kalsamfunn og med andre organer, for å sikre at vi kom-mer ned fra den pallplassen vi ikke vil ha, på ver-denstoppen i antall fallulykker. Vi ser viktigheten av tre-ning, både ordinær trening i samarbeid med ulike sen-tre og hvordan vi kan gå inn med kunnskap og forebyg-gende hjemmebesøk for å hjelpe, slik at vi ikke har en såhøy andel av mennesker som brekker lårhalsen, somden vi ser på statistikken.

Kjersti Toppe (Sp) [11:47:34]: Riksrevisjonens rap-port er veldig alvorleg lesing. Han slår fast at ein ikkjeveit nok om verken kvaliteten eller kapasiteten i el-dreomsorga. Statsråden viser til stortingsmeldinga Levehele livet som svaret på desse utfordringane. Eg vilnemna at da vi behandla den meldinga i helsekomite-en, var det ei rekkje høyringsinstansar som problemati-serte høyringa, som meinte at ein ikkje fokuserte nokpå sjuke, pleietrengande eldre, og etterlyste tiltak. KSbeskreiv meldinga som mest mogleg politikk for minstmogleg pengar. Dei høyringsutsegnene er eg einig i.

Spørsmålet mitt til statsråden er korleis ho meinerat den stortingsmeldinga vil betra pasienttryggleik, kva-litet og kapasitet i eldreomsorga.

Statsråd Åse Michaelsen [11:48:40]: Det er viktig åse de ulike sakene i sammenheng. Reformen Leve helelivet bygger på bortimot 15 ulike både planer og strate-gier. Så har vi sydd dette sammen og har lagt fram Levehele livet. Nettopp den kartleggingen som skal til, somforegår nå, i 2019, som vi har bevilget 48 mill. kr til, er atkommunene skal bli kjent med sine egne innbyggere,


bli kjent med hvor det svikter, hva de ikke er gode nokpå, og hvordan det lokale selvstyret, lokaldemokratiet,bruker midlene de har – om de bruker dem riktig, ellerom de kanskje ikke bruker dem riktig.

Mye av svaret på det som kommer fram, også fra re-presentanten Toppe, er statlig finansiert eldreomsorg,den erfaringen vi har med SIO-prosjektet vårt. Jeg kan jositere fra det som kom fram i den siste rapporten, for detsvarer faktisk ut mye av det vi sier her: «Økt kompetanseog samhandling», «Nyttige verktøy i tildelingsproses-sen», «bedre brukermedvirkning», «større profesjonali-tet i tildelingspraksisen» osv. – jeg kunne ha lest masse.Så det er viktig å se på de tiltakene vi har satt i gang, oghøste av dem.

Kjersti Toppe (Sp) [11:49:45]: Det er spesielt at einstatsråd svarar opp ein riksrevisjonsrapport med å visatil statleggjering av eldreomsorga, som det ikkje er fleir-tal for i Stortinget. At ansvarleg statsråd viser til det, erganske spesielt i ei så alvorleg sak.

Eg har eit spørsmål til når det gjeld det som vert vist tilom pasienttryggleik, at ein vil utvida varslarordninga. Deter vel og bra. Men i 2015 kom ein NOU om tiltak for å kun-na førebyggja uheldige hendingar i helse- og omsorgste-nesta. Den NOU-en vart aldri følgd opp med ei stortings-melding frå denne regjeringa. Pasientsikkerhetsprogram-met, som er vist til her, vart sett i gang av den raud-grøneregjeringa, men vart avslutta i 2018. Det vart òg vist til her.Det bekymrar meg at det no vert avslutta. Meldeordningaetter § 3-3 i spesialisthelsetenestelova vert òg avslutta, denaller mest brukte meldeordninga – 10 000 meldingar iåret om førebygging, om ting som nesten heldt på å skje.Korleis kan statsråden forsvara desse grepa?

Statsråd Åse Michaelsen [11:50:52]: For det førstehar vi pasient- og brukerombud i hvert fylke. Vi lagernå en nasjonal ordning i tillegg til det. Vi har et helsetil-syn som har det overordnede ansvaret for å gå inn medbåde ordinært tilsyn og uanmeldte tilsyn.

Men kommunene må være seg bevisst å lære av detsom er. Og hvem er det som styrer kommunene i dag?Bortimot 70 pst. styres av Arbeiderpartiet og Senterpar-tiet. Og det er fremdeles slik at uansett hva vi diskutererher, er det kommunene som sitter med hovedansvaret.Så skal vi fra statens side legge til rette for at det er mulig-heter både for økonomi og for å kunne kjenne sin kom-mune.

Jeg hører at representanten sier at jeg ikke skal gisom tilsvar – for det er det ikke flertall for i denne sal –statlig finansiert eldreomsorg. Det er faktisk flertall idenne regjeringen for statlig finansiert eldreomsorg.Denne regjeringen har fått vedtatt at forsøket skal utvi-des. Det er altså flertall for å utvide det forsøket vi har.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:52:03]: Det måikkje bli slik at kvar gong ein får kritiske spørsmål, dyt-tar ein ansvaret over på andre, som det var tilløp til i detsiste innlegget frå statsråden.

Eg ønskjer å rette merksemda mot det som eg inn-leidde om, for viss det er noko undersøkinga til Riksrevi-sjonen viser, og som berre er ei oppfølging av det som vihar fått vite gong på gong på gong, er det at vi ikkje veitnok om situasjonen for bebuarane på norske sjukehei-mar og dei som mottar heimetenester. Vi veit rett og slettikkje nok. Dei gongane ein har gjort djupdykk i situasjo-nen, har ein funne veldig alvorlege ting. Sjølv om stats-råden vil setje i verk ulike ombodsordningar, osv., må detjo vere interessant for ho å finne ut kva som er den reellesituasjonen. Er dette i tråd med menneskerettane – ellerikkje? Da er spørsmålet mitt, enkelt og greitt:

Vil statsråden vere med på eit forslag der ein ber omein full gjennomgang av menneskerettssituasjonen forbebuarane på norske sjukeheimar og dei som mottarheimetenester?

Statsråd Åse Michaelsen [11:53:12]: Akkurat detspørsmålet har en annen SV-representant stilt i dennesalen tidligere, så jeg kan jo lese opp svaret mitt på detigjen: Utgangspunktet er at norsk rett anses å være ioverensstemmelse med internasjonale forpliktelser. Vihar allerede gode systemer for å avdekke og følge oppsvikt i helse- og omsorgstjenesten. Helsetilsynet foretaren vurdering av om tjenestene som ytes, er av forsvarligkarakter og i samsvar med gjeldende regelverk, her-under også i samsvar med menneskerettighetene.

Så kommer det som jeg tenker er veldig viktig: Hvisen virksomhet innenfor helse- og omsorgstjenesten dri-ves på en måte som kan ha skadelige følger for pasientereller andre, eller på annen måte er uforsvarlig, kan Sta-tens helsetilsyn gi pålegg om å rette opp forholdene. Re-gjeringen vil inkludere forholdene ved norske sykehjemog den eldre andelen av befolkningen ved rapporterin-ger til internasjonale menneskerettighetsorganer sålangt dette er naturlig.

Vi ser også at gjennom rapporteringen til interna-sjonale organer vil Norge motta tilbakemeldinger der-som norsk rett og dagens praksis ikke anses å være i trådmed våre internasjonale forpliktelser.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [11:54:16]: Eg lyttarnøye på det statsråden seier, men for å rydde litt her:Norsk rett, intensjonane i lovverket og intensjonane imeldingar – det er ingenting i vegen med det. Proble-met er berre at verkelegheita er noko heilt anna. Vi harikkje eingong oversikt over situasjonen for kvalitetenog pasientsikkerheita i sjukeheimane. Det er det Riksre-visjonen har avdekt, det er det den nasjonale institusjo-nen for menneskerettar har avdekt. Da synest eg det er


rart at ein ikkje er villig til å finne ut om verkelegheitastår i stil med det som lovverket og meldingar legg opptil.

Når så grove ting som mishandling og nedverdigan-de behandling av eldre skjer i eit stort omfang i norskesjukeheimar og i heimetenesta, må det vere alarmeran-de for ein ansvarleg statsråd som seier at ein skal ha einfull gjennomgang av dette. Så eg spør igjen:

Vil statsråden gjere det?

Statsråd Åse Michaelsen [11:55:21]: Der kommerforrige debatt inn igjen – jeg tror ikke representantenKnag Fylkesnes var i salen da – og dette med kvalitets-indikatorene som vi har. Vi har 24 gode indikatorersom viser hvordan det står til i kommunene. Hvis re-presentanten går inn på helsenorge.no, kan han gå heltned til den enkelte kommune, også til den han selvkommer fra, og se hvordan kommunene leverer på deulike indikatorene. For eksempel: Hvordan står det tilnår det gjelder legevurdering de siste tolv månedene?Hvordan ser det ut med tanke på tannhelseproblema-tikk? Hvordan ser det ut for de ansatte med tanke på ar-beid og utdanning? Hvordan ivaretar den enkelte kom-mune dagaktivitetstilbudet for personer med demenssom bor hjemme? Hvordan er dagaktivitetstilbudet forpersoner som bor på institusjon?

Jeg kunne fortsatt og fortsatt, så dette ligger der. Mendet er ikke alltid godt nok. Derfor er det viktig å følgemed på om det er endringer som må gjøres. Vi har johatt et par grufulle eksempler de siste dagene som viserat det ikke er godt nok. Men det betyr også at vi må an-svarliggjøre kommunene i mye større grad når det gjel-der å kunne levere på dette området.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på

inntil 3 minutt.

Tuva Moflag (A) [11:56:48]: Hovedfunnene i rap-porten er allerede referert fra talerstolen. Oppsumme-ringen er alvorlig. Det sier noe om den formidable opp-gaven vi står overfor når det blir dobbelt så mange eldrei Norge de neste 20 årene. Hvordan vi rigger oss i dag, eravgjørende for om vi klarer å løse den oppgaven.

For Arbeiderpartiet er det en rød tråd i eldrepolitik-ken: Eldre skal være sjef i eget liv. Det skal man fortsattvære om man mottar omfattende tjenester fra kommu-nen, eller om man bor i institusjon. I helse- og omsorgs-tjenestene har det over flere år vært en kampanje: Spørs-målet «Hva er viktig for deg?» skal være sentralt i tjenes-tenes møte med brukerne. Derfor er det forstemmendeat eldre tildeles helse- og omsorgstjenester uten at beho-vene og ønskene deres er godt nok utredet.

Riksrevisjonens rapport peker på behovet for bedremål for kvalitet og flere statlige virkemidler. Arbeider-partiet har fremmet et forslag om kvalitetskrav i el-dreomsorgen som er blitt behandlet tidligere i dag. Vimener dette kunne ha svart ut en del av kritikken i rap-porten vi nå behandler. Dette forslaget får ikke flertall,men vi er glade for at flere partier på rød-grønn side sierat de støtter intensjonen i forslaget, og vi ser fram til etfelles rød-grønt løft for eldreomsorgen og håper på tettsamarbeid med SV og Senterpartiet om det.

Bente Stein Mathisen (H) [11:58:49]: Jeg viser tilmitt saksordførerinnlegg, der jeg presenterte komi-teens tanker og innstilling. Jeg har i tillegg lyst til å kom-me med noen egne kommentarer knyttet til saken.

Rapporten fra Riksrevisjonen som vi behandler, eret veldig viktig dokument fordi den avdekker forhold idagens eldreomsorg som det må gjøres noe med. Derforer jeg veldig glad for at vi har en statsråd som har kom-met med så tydelige tilbakemeldinger på at hun tar dissefunnene på største alvor.

Jeg må også si at jeg er stolt av å tilhøre en regjeringsom virkelig har satt eldreomsorgen så høyt på dagsor-denen som det den har gjort. For første gang er det fak-tisk opprettet en egen eldreminister. Det innebærer at vihar en dedikert statsråd som passer på dette feltet ogsørger for at eldre og eldreomsorgen får større opp-merksomhet og plass i samfunnsdebatten.

Kvalitetsreformen Leve hele livet er nettopp et ek-sempel på at eldreomsorgen er satt høyt på dagsorde-nen, og i arbeidet med reformen har det vært fokus på åsamle og systematisere arbeidet i de kommunene somhar funnet nye og bedre løsninger i tilbudet til eldre. Deter dette å lære av hverandre, for kvalitet i eldreomsorgenhandler ikke bare om ekstra ressurser. Det handler omdet også, men det handler vel så mye om å organiseretjenestene på en ny måte, og det handler veldig mye omledelse. Jeg synes at denne kvalitetsreformen – Leve helelivet – er en utrolig viktig reform. Den fokuserer på åstyrke kvaliteten i det som er helt grunnleggende, nem-lig mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsetje-nester og sammenheng i tjenestene.

Flere har også tatt opp pasientsikkerheten her i dag,og den må vi ta på største alvor. Det er veldig alvorlig, ogdet er tragisk det som vi leste om, som skjedde sist uke,hvor en person i en omsorgsbolig døde etter å ha blittbadet i glohett vann. Sånt skal ikke skje i Norge. Derformå vi ha fokus på pasientsikkerhet, det må gjennomfø-res risikovurderinger, og det må gjøres over hele landet.Vi har et pasientsikkerhetsprogram – I trygge hender –hvor det er en del gode tiltak, og sykehus og kommunerer godt i gang med å innføre i alt 16 tiltakspakker på uli-ke risikoområder. Tre tiltakspakker handler om sam-


stemming av legemiddellister og riktig legemiddelbruki sykehus, hjemmetjenesten og sykehjem.

Kvalitet i tjenesten handler mye om at de som arbei-der i eldreomsorgen, har relevant kompetanse. For å ut-vikle gode kvalitetsindikatorer må fagkunnskapen væreoppdatert hos dem som utøver tjenesten. Da er det godtå kunne vise til tall fra SSB, som sier at vi har hatt en vekstpå om lag 5 000 årsverk i 2017, hvorav 80 pst. hadde hel-se- og sosialfaglig bakgrunn. Andelen årsverk med ut-danning har altså økt innen helse- og omsorgstjeneste-ne. Dette bidrar til å styrke kvaliteten i tjenestene.

Mye godt kvalitetsarbeid er i gang i eldreomsorgen,regjeringen har tatt tak i funnene og svakhetene somskisseres i rapporten. Anbefalingene i rapporten kvitte-res ut med innføringen av kvalitetsreformen Leve helelivet, og det er viktig at myndighetene følger opp dettemed tilsyn, som jeg også nevnte i mitt forrige innlegg, fortilsyn får fart på kvalitetsarbeidet i kommunene. Det vetjeg som mangeårig leder i helsetjenesten.

Kjersti Toppe (Sp) [12:02:14]: Det er ein viktig rap-port, og det er alvorleg det som kjem fram der. Det egsynest er ganske oppsiktsvekkjande, er at det er doku-mentert at kommunane ikkje har undersøkt behova førtildeling av tenester. Det står i rapporten at i éi av firesaker har ikkje kommunen vore i kontakt med bruka-ren før vedtaket vart gjort. Det synest eg er ganske opp-siktsvekkjande.

Ein ting som få har omtalt i dag, er det som gjeldsamtykkjekompetanse. Med bakgrunn i saka om Tolga-brørne og psykisk utviklingshemma, trur eg problemeter stort òg i eldreomsorga på dette området, og eg ventarat regjeringa òg tar det på alvor. Det står i rapporten at ica. 20 pst. av sakene burde samtykkjekompetanse voreomtalt, noko det knapt er, og at det er stor mangel påkunnskap i tenestene om dette med samtykkje og vur-dering av samtykkjekompetanse. Dette har med retts-sikkerheita å gjera for dei mange som har begynnandedemens.

Noko anna som eg òg saknar i rapporten, er fokus pådei pårørande. Det er òg ein del av kvalitetsomgrepet.Når vi veit at i eitt av fire tilfelle har ikkje brukaren sjølvvorte høyrd, har i alle fall ikkje dei pårørande vortehøyrde i veldig mange av – og kanskje alle– sakene. Dettrur eg ein må ta med om ein skal sjå på eit heilskaplegkvalitetsomgrep i kommunehelsetenesta.

Høgt sjukefråvære og mange deltidsstillingar erklart noko som må betrast for at ein skal kunna hagrunnlag for å skapa god kvalitet i tenestene.

Til merknaden frå SV, som representanten har tattopp, vil eg seia at for Senterpartiets del har vi stort settstøtta alle forslaga frå SV – i alle fall det om brot på men-neskerettar, og vi stod saman om det som gjeld ernæ-

ring. Ei tilskotsordning for kjøkken på sjukeheim haddevi òg i vårt alternative budsjett. Vi har òg stått saman iopposisjon om tiltak for å få fleire heiltidsstillingar ihelsevesenet og er veldig einig i at dette er konkrete til-tak som gjer at ein faktisk kan få verkemiddel der ute forå sørgja for kvalitet.

Eg viste i min replikk til NOU 2015:11, Med opnekort – Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelseri helse- og omsorgetjenestene. Eg er veldig skuffa over atein ikkje følgjer opp den klare tilrådinga om å utvidameldeordninga til kommunane. I staden avviklar ein.NOU-en åtvarar mot å oppretta ein slik havarikommi-sjon, men regjeringa har innført det. Da får ein ikkje rådtil fleire tilsyn, for alle midlane går til ein undersøking-kommisjon som har veldig få saker.

Statsråd Åse Michaelsen [12:05:29]: Jeg er veldigglad for at vi har Riksrevisjonen som går igjennom såtydelig som de har gjort på alle disse områdene. Det erdet som driver politikken videre, at vi kan både kommefram til nye løsninger og se hvor skoen trykker. Derforhar det også vært viktig for meg å ta av mine egne skoog putte på andres sko når jeg har reist rundt i forbin-delse med Leve hele livet. Det er også viktig at vi nå leg-ger til rette for at kommunene skal kunne løse de utfor-dringen som er. Derfor har vi satt i gang en rekke ting iløpet av 2018 og 2019.

Jeg tenkte jeg skulle nevne et par av dem. Blant an-net har vi innført plikt og rett til varsling. Jeg var innomdet i mitt innlegg. Det nasjonale eldreombudet kom-mer. Statlig finansiert eldreomsorg kommer som prøve-prosjekt. Jeg jobber også med en pårørendestrategi – littmed tanke på siste innlegg fra representanten Toppe. Vihar økt tilskuddet til dagaktivitet for mennesker meddemens som bor hjemme. Vi gir inntil 70 pst. tilskudd tilbygging av flere heldøgns omsorgsplasser. Vi var innomindikatorene som har økt fra 11–12 til opp i 24, som kanbrytes ned og ses på i hver kommune. For de som ikkehar gjort det, er det kjempeinteressant lesning. Gå innog se på den enkelte kommune og se på hvordan de le-verer – eller ikke leverer. Vi har fått igjennom legemid-delgjennomgang – som det var spørsmål om fra en avArbeiderpartiets representanter tidligere – hvor det nåskal gjennomføres minst én gang i året. Jeg ser på om vikanskje bør utvide dette, og i forhold til fastlegene er vitydelige på hva vi forventer der. Vi har fått i gang detmed politiattest i eldreomsorgen. Vi har fått på plass enundersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstje-nestene. Vi har, i samarbeid med BI, etablert en egen le-derutdanning for dem som jobber i sektoren. Vi ser påernæring som en viktig nøkkel i Leve hele livet, menogså på andre områder for å sikre ernæringsstatusen hosde eldre. Vi har etablert Råd for et aldersvennlig Norge,

2019 29277. mar. – Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017

som er viktig for å se helheten. Hvordan skal vi bo i fram-tiden? Hvordan skal vi ivareta eldre mennesker i et sam-funn med mer og mer bruk av teknologi? Og når vi erinne på velferdsteknologi, har vi nå velferdsteknologi-programmer der nesten 300 kommuner er med, og vihar brukt godt og vel 100 mill. kr på dette. Kompetansevar vi innom – 1,5 mrd. kr bruker vi bare på det. Og saks-ordføreren var inne på 5 000 nye årsverk i helse- og om-sorgssektoren. Ja, det skjer mye.

Til slutt må jeg arrestere representanten Bjørke. På-standen om at vi kutter tilskuddene til sykehjem, er feil.Og så til SV, som sier at det ikke er noe nytt at vi ikke harmidler til kjøkken og ikke vurderer dette før langt fram itid: Dette vurderer vi sterkt, og midlene for å få kjøkkentilbake på sykehjem er prioritert fra min side.


S a k n r . 5 [12:08:41]

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen omRiksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statligeselskaper – 2017 (Innst. 153 S (2018–2019), jf. Doku-ment 3:2 (2018–2019))

Presidenten: Etter ønske frå kontroll- og konstitu-sjonskomiteen vil presidenten føreslå at taletida vertavgrensa til 5 minutt til kvar partigruppe og 5 minutt tilmedlemer av regjeringa.

Vidare vil presidenten føreslå at det – innanfor denfordelte taletida – vert gjeve høve til inntil tre replikkarmed svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og atdei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordel-te taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det er vedteke.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:09:35] (ordførarfor saka): Eg var litt rask med å gå opp til talarstolen –det beklagar eg.

Eg vil først takke komiteen for godt samarbeid, og såvil eg takke Riksrevisjonen for eit godt saksgrunnlag.

Kontroll av eigarstyringa i dei statlege selskapa, sel-skapskontrollen, er ein veldig viktig del av jobben tilbåde Riksrevisjonen og Stortinget. Gjennom selskaps-kontroll undersøkjer Riksrevisjonen om staten forvaltarinteressene sine i selskapa slik som Stortinget har be-stemt.

Berre for å ta nokre perspektiv: Selskapskontrollenfor 2017 omfattar 111 selskap, og den samla verdien avstatens direkte eigarskap var på 844 mrd. kr og dei totaledriftsinntektene på 1 276 mrd. kr. Det er altså enormeøkonomiske verdiar vi snakkar om her, som det er ek-stremt viktig at Stortinget har kontroll over. Men ikkje

minst: Dette er også selskap som leverer samfunnskritis-ke tenester som er avgjerande for beredskap, for infra-struktur og for liv og helse for innbyggjarane.

I årets rapport er det mange område som har blittundersøkt, men det er spesielt tre samfunnsområde egvil nemne, og så er det spesielt to ting eg vil gå nærareinn på.

Når det gjeld samfunnsområde, ser vi på næringsfel-tet at lønsveksten i statsselskap er betydeleg høgare ennden generelle lønsveksten, og departementet har ikkjegod nok kontroll med innsideinformasjon. På samferd-selsområdet har Avinor og Samferdselsdepartementetikkje følgt godt nok opp kostnadseffektivitet. På helse-feltet er det mange poliklinikkar som ikkje får utnyttalegekapasiteten godt nok. Det er vidare store kostnads-overskridingar for digitaliseringsprosjekt i Helse Sør-Aust. Gjennomføringa av Helse Sør-Aust sitt prosjekt forfelles radiologiprogram er sterkt kritikkverdig, og helse-føretaka er for passive i oppfølginga av kvalitet og pasi-entsikkerheit i spesialisthelsetenesta.

Så ønskjer eg å gå nærare inn på to felt. Det første handlar om godtgjersle til styre og dagleg

leiar i statlege heileigde selskap. Funna til Riksrevisjo-nen er at kostnadene til godtgjersle til styre og dagleg lei-ar i fleirtalet av selskapa har hatt ein høgare vekst ennden gjennomsnittlege lønsveksten i samfunnet. Det erproblem med rapportering og openheit. Det er util-strekkeleg, ifølgje Riksrevisjonen. Kostnadene for sel-skapa til styreansvarsforsikring har auka, og departe-mentet reknar ikkje styreansvarsforsikringa for å vereein del av godtgjersla til styremedlemane. Komiteen på-peiker på denne bakgrunnen at utviklinga er kritikkver-dig, og det skjer samtidig med at pensjonsordninga forvanlege lønstakarar blir stramma inn, slik at folk måjobbe lenger for å oppnå vanleg pensjon, og at det blirmana til moderasjon i lønsoppgjer. Det er problematiskat folk i styra har ein heilt annan type utvikling enn detsom blir kravd av moderasjon frå resten av befolkninga.

Så til digitaliseringsprosjekta i Helse Sør-Aust. Vihar nyleg fått ei samla orientering om statusen for to avdesse prosjekta. Det vil eg påpeike er bra; det er bra atStortinget får den informasjonen samla. Men ifølgjeRiksrevisjonen og vurderinga til komiteen er det proble-matisk at ein har for dårleg kontroll med det. I radiologi-programmet har dette gått direkte ut over pasientsik-kerheita, noko Stortinget ser alvorleg på.

Til slutt: Eg vil kome tilbake til fleire ting her; det erei svært omfattande sak som det er vanskeleg å gjeregrundig greie for på tilmålte 5 minutt. Men at den mis-lykka satsinga på radiologi har gått ut over pasientbe-handlinga, vil komiteen trekkje fram som spesielt pro-blematisk. Det er fordi det ikkje har blitt styrt ut frå nytteog risiko, at styrande organ ikkje har forvalta styrings-


myndigheita si på ein målretta og god måte, og at opp-dragsgjevarar ikkje har følgt leverandøren godt nok opp.Dette har gått ut over pasientsikkerheita og bør bidra tillæring, og vi vil nok få høyre meir frå statsråden om påkva måte det har blitt tatt opp.

Dag Terje Andersen (A) [12:14:46] (komiteens le-der): Takk til saksordføreren for gjennomgangen.

Jeg har tenkt å fokusere hovedsakelig på det Riksre-visjonen sier, og da siterer jeg:

«Kostnadene til godtgjørelse til styret og dagligleder har i flertallet av selskapene hatt en sterkereøkning enn den gjennomsnittlige lønnsveksten isamfunnet.» Det oppfatter jeg som veldig alvorlig. Tallene viser at

27 av 43 selskaper har sterkere utvikling i godtgjørelseneenn 2,5 pst., som har vært det alminnelige i samfunnetfor øvrig. Åtte av selskapene har også hatt mer enn 10pst. økning hvert år, og styrelederne i 9 av 43 selskaperhar hatt en økning på over 10 pst. Når det gjelder dagligledere, viser Riksrevisjonens rapport at 24 av 43 dagligledere har større lønnsvekst enn gjennomsnittet. Sjudaglig ledere har ligget mellom 20 og 40 pst. i vekst. Jegsynes det er veldig alvorlig, særlig fordi vi snakker om årda arbeidstakere i Norge har vist et stort samfunnsan-svar ved å gå inn i lønnsforhandlinger med beskjednelønnskrav, altså ved å vise lønnsmoderasjon. I en situa-sjon der vanlige folk i Norge tar ansvar, ser vi altså at folki ledende stillinger på vegne av samfunnet ikke tar detsamme ansvaret.

Ikke sjelden diskuterer vi i denne salen det faktumat forskjellene i Norge nå øker. Dette er et av eksemple-ne på hvorfor forskjellene i Norge øker – fordi de somsitter i slike posisjoner, stikker av fra den alminneligelønnsutviklingen. Noe av forklaringen på det fikk vikanskje av statsråd Åse Michaelsen, som akkurat forlotsalen. Det gjaldt utviklingen i hvor mange som har høyelederlønninger innenfor helsesektoren, i Helsedirekto-ratet. Hun brukte selvfølgelig en statssekretær til å svarepå vegne av seg, og jeg siterer dette svaret til Dagsavisen:

«Vi har ingen ønsker eller ambisjoner om å de-taljstyre våre underliggende etater eller virksomhe-ter.» Når den som sitter med ansvar for det enkelte områ-

de, sier aktivt at en ikke vil ha innflytelse, strider det vel-dig sterkt mot det som står i statens eierskapsmelding,for der har det stått fra den første, som jeg hadde gledenav å legge fram, til den siste at lønningene skal være kon-kurransedyktige og godtgjørelsene konkurransedyktige,men ikke lønnsledende. Det har det vært bred enighetom. Det er foreslått både av den forrige regjeringa og dennåværende regjeringa og har hver gang fått enstemmigtilslutning i Stortinget. Likevel har vi altså statsråder som

mener at nei, slikt skal de ikke blande seg borti. Da er detviktig at det i forbindelse med framtidig behandling aveierskapsmeldinga faktisk blir lagt vekt på det, og at densom har ansvaret for den helhetlige statlige eierskapspo-litikken, som er næringsministeren, forteller sine stats-råder at når regjeringa ber om tilslutning til den typenholdning, får de jammen følge det opp i praksis.

Til slutt bare en kort kommentar. Saksordførerenvar inne på Helse Sør-Øst og IKT-problemene. Om detfikk vi en redegjørelse den 14. februar. Jeg må si at jegreagerte veldig på den redegjørelsen, for da opplevde vien statsråd som brukte anledningen ved å be Stortingetom lov til å komme og holde en redegjørelse til å gå i ret-te med Riksrevisjonen og Riksrevisjonens rapport. Dethadde da statsråden rikelig anledning til under utfor-mingen av riksrevisjonsrapporten! Jeg har aldri opplevddet før, og jeg håper jeg aldri kommer til å oppleve detigjen, at en statsråd til de grader misbruker instituttetved å be om en redegjørelse. Når det gjelder redegjørel-sen for øvrig, var den i tråd med det som er omtalt sombehov fra Riksrevisjonen, fra oss, og den var grei, uten atjeg skal gå inn på det faglige innholdet i den. Men denburde vært holdt etter dagens møte, og det burde værtryddig med tanke på at en ikke misbruker en slik anled-ning til å argumentere mot Riksrevisjonens rapport. Detskal vi gjøre her i dag eventuelt.

Hanne Dyveke Søttar (FrP) [12:20:12]: Som vanlighar Riksrevisjonen lagt fram en god og grundig rapport.Men det er én ting vi stiller oss litt undrende til, og deter de vurderingene som er gjort rundt dette med styre-ansvarsforsikring, om styreansvarsforsikringen skalvære en del av styregodtgjørelsen og dermed anses somen skattepliktig fordel som kommer til beskatning.

Dette har også flertallet i komiteen havnet på i sinmerknad. De skriver:

«Disse medlemmer mener at dette burde ansessom å være en del av godtgjørelsen til styrets med-lemmer.»Og dermed blir det skattepliktig. Styreansvarsforsikring er ikke noe nytt. Dette kom

på markedet i Norge på 1970-tallet, og i 2006 hadde over60 pst. av norske børsnoterte selskaper tegnet styrean-svarsforsikring. Som det står i rapporten fra Riksrevisjo-nen, har styreansvaret blitt skjerpet i både lov og retts-praksis etter den tid, og det har vært en betydelig vekst istyreansvarssaker for domstolene. Og som det også ståri rapporten:

«Et styremedlem hefter med hele sin personligeformue.»Som medlem av et styre kan man altså kunne bli

holdt personlig ansvarlig for eventuelle feil styret gjør,selv om man har handlet i god tro. Man kan altså risike-


re å få store erstatningskrav rettet mot seg som privat-person. Dette gjelder ikke bare de som sitter i styrer istatlige selskaper, det gjelder alle som innehar styreverv,absolutt alle styrer. Om man sitter i aksjeselskaper, bo-rettslag, sameier, lag og foreninger – det gjelder alle.

For å ta et eksempel: I 2017 var det 569 487 styrere-presentanter i aksjeselskap i Norge, altså kun i AS, og deter nok flere hundre tusen til hvis vi ser på alle typer sty-rer. Dette gjelder faktisk også lag og foreninger, styre-medlemmer der kan bli holdt ansvarlige, på ulovfestetgrunnlag, og jeg tror dessverre mange styremedlemmerikke er klar over dette og sier ja til styreverv uten å vitehvilket ansvar og hvilken risiko de tar på seg. Det er derutfordringen ligger i vurderingen rundt styreansvarsfor-sikring – om den skal være en del av godtgjørelsen, somda blir skattepliktig.

I skatteloven står det helt klart at selve styregodtgjø-relsen er skattepliktig inntekt: Det står «godtgjørelsesom medlem av styre, representantskap, utvalg, råd oglignende».

I de aller fleste selskap tegnes det kollektiv forsik-ring for styremedlemmene. Det er altså selskapet som erforsikringstaker, og det er styremedlemmet som er sik-ret. Da er spørsmålet: Er dette grunnlag for skatteplikt?Jeg mener nei, og ifølge revisjonsrapporten anser hellerikke departementene at styreansvarsforsikringen er endel av styregodtgjørelsen, så her er i hvert fall vi på liklinje. Grunnlag for skatteplikt er fordel vunnet ved ar-beid, og en styreansvarsforsikring utløser ingen økono-misk fordel for styremedlemmet.

Som en liten sammenligning kan jeg nevne at hvisen arbeidsgiver dekker autorisasjonsgebyret for en an-satt regnskapsfører, står det i Skatte-ABC-en at dette ut-løser ingen skatteplikt for den ansatte, da dette ikke eren økonomisk fordel.

Styreansvarsforsikringen dekker det personlige,rettslige erstatningsansvaret. Dette er en sikkerhet forstyremedlemmene, ikke en økonomisk fordel. Uten den-ne sikkerheten kan det bli vanskeligere å få kvalifisertepersoner til å sitte i styrene, da risikoen for personlig an-svar kan veie sterkere enn selve vervet, spesielt når utvik-lingen samtidig viser at styreansvaret har blitt skjerpetbåde i lov og i rettspraksis. Det samme nevnes også i rap-porten – vedrørende enkelte departement – at det

«trolig vil være uaktuelt for styremedlemmer i storeheleide selskaper å påta seg slike verv uten forsik-ring».Helt til slutt: Riksrevisjonen anbefaler at Nærings-

og fiskeridepartementet i forbindelse med utformingenav den statlige eierskapspolitikken skal vurdere om sty-reansvarsforsikring skal ses på som en del av styretsgodtgjørelse. Resultatet av denne vurderingen vil gjeldealle styrer, ikke bare de statlige. Hvis departementet me-

ner det er nødvendig med en sånn vurdering, regner jegmed at de kommer til å gjøre det, men også at man ten-ker over at dette ikke bare gjelder statlig politikk, detgjelder alle styrer.

En liten personlig kommentar fra sidelinjen: Styre-ansvarsforsikring – skatteplikt eller ikke? Jeg mener atdet er skatterett, ikke selskapsrett.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:25:17]: Først vil eg takkasaksordføraren for god framlegging. Eg kan støtta oppom så godt som alt som han var innom.

Det er fleire som har vore inne på dette med løn,men eg trur likevel eg vil dra den. Statistisk sentralbyrå lafram lønsstatistikken for september 2017–september2018. Han syner at veksten i gjennomsnittleg månadslønhar vore 2,9 pst., medan han i staten har vore 3,2 pst. Detstår i sterk kontrast til rapporten frå Riksrevisjonen, somvitnar om at regjeringa og statsrådane ikkje tek vedtak iStortinget på alvor. Når ni styreleiarar har hatt ein auke igodtgjersla på meir enn 10 pst., må ein setja eit spørs-målsteikn ved kva den ansvarlege statsråden ikkje harfått med seg av styringssignal frå Stortinget.

Nok ein gong vert det peika på at leiarløningar i stat-lege selskap må stå i høve til anna lønsutvikling her tillands. Når ein i alle styringsstrategiar og retningslinjer forleiarløningane har sagt at dei skal vera konkurransedykti-ge, men ikkje lønsleiande, må ein lura på: Kva er det deiansvarlege statsrådane ikkje har fått med seg? Og dette erdet ein samla komité som peikar på. Det er i styringsdia-logen med desse selskapa statsrådane må syta for at desseordrane vert gjevne. Når ein i tillegg frå Riksrevisjonen fårpåpakning fordi det er lita openheit om desse spørsmåla,bidreg ikkje det til noko meir truverde. Me må kunna for-venta at statsrådane tek tak i pengegaloppen og sørgjerfor at lønsveksten faktisk ikkje vert eskalerande i den gradme har sett i dei åra som er undersøkte.

Statsrådane tek ikkje tak i desse utfordringane. Detsåg me seinast i januar, då helse- og omsorgsministerenikkje ønskte å gå inn i debatten om leiarløningane vedFolkehelseinstituttet. Sjølv om dei hadde vorte 200 fær-re tilsette, har lønsveksten halde fram for leiarane, med-an andre altså har fått beskjed om å gå.

I samband med framlegginga av statsbudsjettet i ok-tober i fjor synte ei undersøking i Klassekampen attoppleiarane i 40 statlege selskap auka løna med i snitt6,5 pst., eller 167 400 kr. Eg ser ingen grunn til at sjefenfor det statlege kapitalforvaltingsselskapet Argentumskal ha 6,9 mill. kr i løn.

Berre ein månad før, i september, hadde finansmi-nister Siv Jensen på Verdiskaperkonferansen i Kristian-sund kome med ei åtvaring mot lønsfest for vanlege løns-mottakarar. Dette står ikkje til truande – å ha ein statsrådsom fører an i den bonanzaen ho sjølv åtvarar mot.


Næringsministeren har varsla Stortinget om at detskal koma ei ny eigarskapsmelding til våren. Det skalverta interessant å sjå om leiarløningane er noko som vilvera tema der, eller om dette framleis vil vera eit temader regjeringa lèt det skura og gå utan omsyn til debat-ten me har om leiarløningar eller moderasjon.

Så vil eg litt innom Riksrevisjonens kommentararnår det gjeld legar og legar sin bruk av tid. Ein ser at lega-ne stadig bruker mindre av tida si på pasientretta verk-semd og direkte pasientarbeid og meir og meir av tida sipå papirarbeid og andre ting. Det er ein vesentleg del avutfordringane med kapasiteten på mange poliklinikkarrundt om. Eg trur det er viktig at ein vågar å sjå på detteog får gjort forbetringar.

Sameleis viser ein at det er ei utfordring i forhold tilinnsidehandel, der òg dei statlege selskapa har altfor litefokus. Det er viktig at ein følgjer opp Riksrevisjonens på-peikingar av dette.

Bjørnar Moxnes (R) [12:29:47]: Forskjellene i Nor-ge øker, og det er i hovedsak fordi de på toppen stikkerav med stadig mer av verdiskapingen. De ti prosentenemed høyest lønn får stadig mer, mens nesten alle andrestår helt stille. Vi som er samlet her på Stortinget, harmye av ansvaret for at det går slik. Folk ute i landet børvite hva Stortinget driver med, eller kanskje viktigerehva vi ikke driver med, når det gjelder Forskjells-Norge.

I dag fikk vi en rapport forelagt fra Riksrevisjonen,som har gått gjennom forvaltningen av statlige selska-per og foretak som vi på Stortinget har det øverste an-svaret for. Rapporten viser at lønninger for dem på top-pen er helt ute av proporsjoner. Ikke bare har direktøre-ne og styremedlemmene millionlønn, men lønnen økermye raskere enn resten av lønningene i samfunnet. Daer det ikke rart at forskjellene øker. Regjeringen trengerikke en egen rapport for å skjønne hvorfor forskjelleneøker når den selv står for en politikk hvor de som harhøyest lønn, får enda mer i lønnsvekst enn folk flest. Deter jo oppskriften på en politikk som gjør at forskjellenei Norge øker.

Kontrastene her er ganske grelle. Mens overbetalteledere og helsebyråkrater har millionlønninger langtover det landets statsminister tjener, gikk helsefagarbei-derne i fjor ned i lønn. Det samme flertallet her i salensom gjennomfører svære høvelkutt i offentlig sektor –som fører til lengre ventetid i domstolene, lengre køerpå Nav, flere korridorpasienter på sykehusene – lukkerøynene for denne lederlønnsbonanzaen på toppen somde har ansvaret for, og som de kunne kuttet i hvis det varvilje hos flertallet her i salen til å bekjempe de økendeforskjellene. I stedet lever de helt fint med at det er smal-hans på gulvet og kakefest i styrerommene. Det er en po-litikk som Rødt er dypt uenig i.

Det har mange ganger vært foreslått tiltak for å stop-pe denne utviklingen – fryse lønnsnivået, kutte lønnsni-vået eller knytte det til gjennomsnittlig lønnsvekst iresten av samfunnet. Det har ikke skortet på forslag somville vært nødvendige, og som ville ført til mindre for-skjeller. Samtlige forslag har blitt stemt rett ned avFremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkepar-ti. Ingen av forslagene har blitt vedtatt på Stortinget. Daer det ikke rart at rapporten fra Riksrevisjonen er så ty-delig som den er. Og hvis noen lurer på hvordan det kanha seg at de på toppen i staten rykker ifra resten, de somgjør jobben på gulvet, er det bare å lese Riksrevisjonensrapport og gå inn på de voteringene vi har hatt i Stortin-get, hvor de borgerlige partiene har vendt det døve ørettil og latt denne lederlønnsfesten fortsette i år etter år et-ter år, til tross for at tallenes tale er krystallklar, og tiltross for at den samme regjeringen i festtalene – hverteneste år og gjerne hver måned – snakker pent om beho-vet for et samfunn med mindre forskjeller og å ta vare påNorge som et samfunn med små forskjeller. At de ikkefår en flau smak i munnen av disse flosklene når vi serhva de i praksis stemmer for og gjør på Stortinget, og hvade i praksis gjør med regjeringsmakten sin ved å la mil-lionene drysse ut over toppsjefene mens de kutter knall-hardt for dem som gjør den jobben som er helt avgjø-rende for Nav-klienter, for pasienter, for dem som måinnom domstolene – det er et stort paradoks, men det erogså oppskriften på en politikk som øker forskjellene,ikke minsker dem. Det er Riksrevisjonens rapport et ty-delig bevis på: at denne regjeringen ikke gjør noe i prak-sis, men bare prater og prater og prater.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:35:12]: Riksrevi-sjonen har gjennomført en undersøkelse om utviklin-gen i godtgjørelsene til styrene og til daglig ledere i sel-skaper der staten eier alle aksjene, samt om selskapenesrapportering om slike godtgjørelser – altså forskjelligeting vi diskuterer.

Riksrevisjonen finner at godtgjørelsene i et flertallav disse selskapene i en periode har hatt en sterkere øk-ning enn gjennomsnittlig lønnsvekst i samfunnet. Pådenne bakgrunnen anbefaler Riksrevisjonen at departe-mentene har oppmerksomhet på veksten i godtgjørel-sene til styret, samt påser at styrene tar hensyn til mode-rasjon ved fastsettelse av lønn og eventuell bonus tildaglig leder.

Dette er temaer som er helt sentrale for staten someier. Dette er godt forankret i eierskapspolitikken somStortinget har sluttet seg til, og det er en selvfølge at de-partementet også fremover skal ha stor oppmerksom-het på moderasjon. Det gjelder både i vurderinger avstyrehonorarer samt i dialogen med styrene om godt-gjørelse til daglig ledere.


Det er også et element her av et større politisk bilde,for Norge er et land preget av små forskjeller. Det er ogsåviktig at godtgjørelsene er rimelige, noe som blir beskre-vet også andre steder i statens eierskapsprinsipper, for åopprettholde den høye tilliten vi har.

Samtidig er det slik, som merknadene til komiteenogså reflekterer, at vurderingen av godtgjørelser ofteinnebærer krevende avveininger. Det er ikke slik at deter satt en generell regel om at styrehonorarer f.eks. aldrikan vokse mer enn lønnsveksten. Utgangspunktet er atgodtgjørelsene skal være konkurransedyktige for å til-trekke og holde på rett kompetanse, men samtidig måmoderasjon veie tungt. Det er litt forskjellig vektleggingog forskjellige beskrivelser av hvordan dette er for hen-holdsvis styrer og dem som er ansatt, daglig ledere. Ut-gangspunktet er at det ikke finnes et fasitsvar i hvereneste virksomhet. For noen styrer kan det av og til væreriktig å øke honoraret mer enn f.eks. lønnsveksten, menallikevel skal summen og utviklingen over tid gjenspeilemoderasjon.

I sin undersøkelse finner Riksrevisjonen også et for-bedringspotensial for selskapenes rapportering ogåpenhet i årsregnskapene om kostnader til styret ogdaglig leder. Riksrevisjonen anbefaler at departemente-ne påser at regnskapslovens krav følges. Som eier for-venter staten naturligvis at styrene påser at selskapenefølger alle lover og regler. Det er også viktig ut fra åpen-hetshensyn at de rapporterer godt om godtgjørelser tilstyret og daglig leder, og det kommer Nærings- og fiske-ridepartementet til å understreke overfor selskapene.

Riksrevisjonen anbefaler også at departementetvurderer om styreansvarsforsikringer bør ses på som endel av styrets godtgjørelse. Komiteens flertall mener atdet burde det. Departementet vil vurdere dette spørs-målet, inkludert hva som eventuelt er etablert praksis iandre selskaper, og vi vil komme tilbake til Stortingetom det på en egnet måte.

Riksrevisjonen har også gjennomført en undersø-kelse om internkontroll og rutiner ved håndtering avinnsideinformasjon. Riktig håndtering av innsideinfor-masjon er viktig for tilliten til staten som eier og sektor-myndighet. Det er derfor veldig positivt at Riksrevisjo-nen gjennomgår og belyser departementenes arbeidmed dette. Det er videre positivt at hovedbildet fra un-dersøkelsen, slik jeg vurderer det, viser at innsideinfor-masjon håndteres på en forsvarlig måte i tråd med gjel-dende lovbestemmelser.

Riksrevisjonen har samtidig i undersøkelsen kom-met med vurderinger og anbefalinger som komiteenmed ett unntak slutter seg til. Vi vil på vanlig måte ta an-befalingene og komiteens merknader med oss i det vi-dere arbeidet for å sikre god internkontroll og håndte-ring av innsideinformasjon.


Dag Terje Andersen (A) [12:39:50]: Jeg synes stats-råden begynte bra når det gjelder behovet for modera-sjon i utviklingen i lederlønninger og godtgjørelser tilstyrer. Men så kom det noen «men», og med de «men»-ene hørtes det ut som om det var så vanskelig – det varkrevende, det var nødvendig å skaffe seg de beste folke-ne – de kjente argumentene. Da blir jeg nødt til å spørrestatsråden: Med de tallene som han delvis og bl.a. jeghar referert til, som faktisk står i Riksrevisjonens rap-port, mener statsråden selv at det som står i Riksrevisjo-nens rapport, er akseptabelt innenfor formuleringenom at en ikke skal være ledende, men konkurransedyk-tig? Eller mener statsråden som oss, at det vi har oppfat-tet er en felles holdning til eierskapspolitikken, er bruttgjennom det Riksrevisjonen har avslørt?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:40:48]: Mitt po-eng var rett og slett å si at basert på nettopp de ei-erskapsprinsippene som Stortinget har fastlagt, som,gir styrene et ansvar for å gjøre vurderingene, som ogsåkomiteen understreker, og man understreker gjentatteganger at moderasjon skal vektlegges – det gjelder i ogfor seg også styrehonorarer, som selvfølgelig ikke settesav styret selv – går det ikke an å si at enhver økning ut-over normal lønnsvekst automatisk er feil. Det kanvære selskaper hvor det er gode begrunnelser, f.eks. atman har ligget veldig lavt over lang tid, for å øke godt-gjørelsene – f.eks. for å delta mer i styret i en periode el-ler for å tiltrekke seg de riktige menneskene.

Summen er at når jeg sier at vi ser på det Riksrevisjo-nen sier, og på det komiteen sier, og sier at vi ytterligerevil understreke at moderasjon skal vektlegges – jeg erogså enig med komiteen i at dette er et ansvar for bådestyret og departementet å påse – betyr det at jeg er enigi vurderingen til flertallet i komiteen.

Dag Terje Andersen (A) [12:41:57]: Jeg velger å tol-ke det som at statsråden sier han er enig i at dette er forgalt. Jeg snakker ikke om det enkelte selskap – jeg snak-ker om den totale summen vi ser, og de gjennomsnitte-ne vi ser, når det gjelder økning. Etter min oppfatninger det ikke noen tvil om at det strider mot intensjonen iden formuleringen i eierskapsmeldingen.

Så da blir oppfølgingsspørsmålet mitt: Hva harstatsråden tenkt å gjøre med det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:42:22]: Det vihar tenkt å gjøre, er for det første at vi jobber med en nyeierskapsmelding. For det andre er det slik at Nærings-og fiskeridepartementet hele tiden har kontakt medselskapene vi har ansvaret for, og understreker det som


er regjeringens og Stortingets vedtatte eierskapspoli-tikk, herunder vektleggingen av moderasjon.

Men mitt poeng er at hvis man gjør dette bare til endebatt om makrotallene, setter Stortinget egentlig enannen standard enn de selv har satt gjennom eierskaps-meldingen. For det er ikke slik at Stortinget har sagt atdet er et prosenttall som er moderat, og et prosenttallsom er ikke moderat hvis man går over det. Det Stortin-get har sagt – det er litt forskjell i formuleringer fra styretil ledelse – har som utgangspunkt at man skal ha noesom er konkurransedyktig for å tiltrekke seg riktige folk,men vektlegge moderasjon.

Mitt enkle poeng er at det er punkt én i en vurderingsom styrer må gjøre. Vi skal sikre at de vet om statensforventninger, og presse på for at de følger dem opp.Men punkt to er at det også må være en individuell vur-dering i det enkelte selskapet.

Dag Terje Andersen (A) [12:43:26]: Det hjelper ikkemed noen ny eierskapsmelding hvis vi i den nye ei-erskapsmeldingen skal vedta – etter forslag fra stats-råden – det samme som står nå, og vi ser de resultatenevi ser. Jeg la fram den første eierskapsmeldingen, detvar første gang vi brukte den formuleringen, og ettermin oppfatning er resultatene vi ser for de statlige sel-skapene nå, langt utenfor det som var intensjonen. Deter formulert slik – og det er riktig som statsråden sier –fordi det finnes enkeltselskaper i enkeltsituasjoner somikke nødvendigvis skal ligge på akkurat 2,5 pst. Det erikke det jeg sier. Men vi ser altså økninger på langt overdet, ikke bare én gang, men år etter år. Så ved at depar-tementet er i generalforsamlingen – og i de heleide sel-skapene er i mange tilfeller Nærings- og fiskerideparte-mentet generalforsamlingen – og at en i tillegg har inn-flytelse, delvis gjennom styredialog, men også delvisgjennom valgkomiteer, over hvem som faktisk sitter istyret: Er statsråden innstilt på å bytte ut folk som lardenne lønnsgaloppen fortsette?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:44:33]: Styre-medlemmer som ikke forholder seg til statens og Stor-tingets prinsipper for eierskap, er det naturlig å tenke atikke har tillit – selvfølgelig. Men mitt poeng er at vi føl-ger opp det som er Stortingets vurderinger, og ogsåmine kommentarer i denne sal betyr at vi er opptatt avå understreke ytterligere behovet for moderasjon. Detbetyr også å bruke de verktøyene vi har tilgjengelig,innenfor de rammene Stortinget har satt, til å formidledet til selskapene.

Men jeg mener også at det er helt nødvendig å ha enmer nyansert diskusjon enn bare å se på makrotallene,for det er ikke slik at Stortinget har satt et prosentmål.Jeg er enig i at det kan være en god tommelfingerregel imange situasjoner. Men Stortinget er også nødt til, når

man vurderer moderasjon kontra konkurransedyktig-het, å si som man tydelig understreker i merknaden, atdette ansvaret pålegges styrene, og at det i siste instansmå være en vurdering i hvert enkelt selskap.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:45:49]: Det har vore tydeleg ieigarskapsmeldinga i mange år kva ein meiner omlønsutviklinga og det løpet i statlege selskap. No seierministeren tydeleg at dette vil han følgja opp og gjeranoko med, men han har mange «men». Kva er det somgjer at gjennom så mange år no har den utviklinga somhar skjedd der, skjedd, når eigarskapsmeldinga har voreså tydeleg så lenge som ho har?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:46:18]: Mitt al-ler viktigste «men» er ikke mot komiteens merknader.Det er mot noe av det jeg oppfatter som en betoning iinnleggene her, nemlig at det kunne – i hvert fall forutenforstående – lett høres ut som om Stortinget nåhadde laget et nytt eierskapsprinsipp, nemlig at mode-rasjon per definisjon er at man ikke skal ligge over nor-mal lønnsvekst. Det er ikke det Stortinget har gitt oss ioppdrag å gjøre. Det Stortinget har gitt oss i oppdrag ågjøre, er å sikre at man balanserer de to hensynene kon-kurransedyktighet – nå forenkler jeg litt – og modera-sjon.

Så sier jeg, punkt to, at jeg er enig i at dette viser at vimå fortsette arbeidet med moderasjon, og at det skalvære en tydelig og klar forventning at vi som departe-ment må bruke de verktøyene vi har til det.

Det må også være en vurdering av det enkelte styreog det enkelte selskap. Mye av det vi snakker om her, erf.eks. styrehonorarer. Det kan være endringer i selska-pet, endringer i statens forventninger som gjør at detnoen ganger er naturlig at styrehonorarene settes meropp enn vanlig lønnsvekst.

Nils T. Bjørke (Sp) [12:47:26]: Men det er jo detsom er utfordringa. Det ser ut for meg som at alle«men»-a gjer at når ein ser utviklinga i sum over i tid, erdet ikkje enkeltselskap som har gått høgt opp, men dethar vore ein mykje sterkare vekst i dei statlege selskapagenerelt. Skal ein få ei endring her, må det vera vilje fråansvarleg statsråd til å gjera ei endring.

Når det gjeld styrehonorar, var det ein diskusjon hermed omsyn til styreansvarsforsikring og slikt, som for såvidt er viktig for mange i styre. Samtidig vert det ofte på-peikt at styrehonorar går opp fordi ansvaret vert større,men når ein samstundes får ei god styreansvarsforsik-ring, må ein sjå dette totalt.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:48:09]: Når detgjelder styreansvarsforsikring, har jeg sagt at det vil vivurdere. Der er det gode argumenter i begge retninger.


Men igjen tilbake til poenget: Hvis lønnsutviklingengenerelt i det segmentet eller universet som man henterstyremedlemmer fra eller rekrutterer ledere fra – også tilde statlige selskapene – øker, innebærer det, basert på derammene Stortinget har gitt, at forståelsen av hva som erkonkurransedyktig, også vil endre seg. Stortinget harsom sagt ikke sagt at det finnes en fast grense for mode-rasjon. Stortinget har sagt at moderasjon skal tilleggesavgjørende vekt. Jeg er enig i det. Jeg mener at det må un-derstrekes enda tydeligere enn det vi gjør i dag, menman har sagt at det skal veies opp mot konkurransedyk-tighet. Det er mitt enkle poeng, at det er den avveinin-gen Stortinget har sagt skal gjøres.

Så har man også sagt i merknadene at styret har et ve-sentlig ansvar, og så har vi som departement et veldig ve-sentlig ansvar i å påse at styrene skjønner statens signaler.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [12:49:25]: Da var viher nok ein gong, i ein situasjon der utviklinga i løn forleiarar og styremedlemer, godtgjeringa deira, har ga-loppert, mens vanlege folk blir oppfordra til modera-sjon i anten løn eller pensjon. Der skal livreima stram-mast inn. Ein må jobbe lenger for å få den same pensjo-nen, for å få vanleg pensjon, og i lønsoppgjera blir van-lege folk oppfordra til å vere moderate. Dei tala som vifår lagt fram her, viser at det ikkje har vore noka formfor moderasjon her – i dei store tala. Her har det voredet motsette av moderasjon. Så det er heilt klart at deter forskjell på folk, der dei frå den øvste delen av bordetkan seie til dei som sit ved den nedste delen av bordet,at dei må vere moderate, mens ein frå øvste hald ikkjevil vere det.

Da er kjernespørsmålet til statsråden, for å sjå omdet blir noka endring her: Kan statsråden garantere atløns- og godtgjeringsutviklinga for leiarar vil vere meirlik den moderasjonen som ein krev av vanlege folk?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [12:50:33]: Jeg berom å bli trodd på at dette ikke er for å være vanskelig,men det er slik at mitt oppdrag er å forvalte den ei-erskapsmeldingen som Stortinget har sluttet seg til.Stortinget har ikke bedt regjeringen om å garantere dentypen ting som representanten Knag Fylkesnes nå taropp. Hvis Stortinget ønsker andre prinsipper, kan selv-følgelig Stortinget vedta det. Vi får tilstrekkelig tid til ådiskutere det også når ny eierskapsmelding kommer.

Det vi diskuterer i dag, er hvorvidt departementetfølger godt nok opp de prinsippene som Stortinget harlagt i dag, som kort kan oppsummeres med konkurran-sedyktighet, moderasjon, hvor moderasjon skal tilleg-ges avgjørende vekt. Da har jeg sagt at jeg mener vi skalfølge det enda bedre opp, bruke verktøyene vi har til ågjøre det. Men det innebærer at så lenge man også me-ner at styrene har et vesentlig ansvar, som hele komite-

en – så vidt jeg vet – har sluttet seg til, er det ikke muligfor en statsråd å gi en slik garanti. Det vil innebære ethelt annet eierskapsprinsipp enn det Stortinget har ved-tatt.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Statsråd Bent Høie [12:51:50]: Jeg vil kommenteretre av undersøkelsene i Riksrevisjonens årlige revisjonog kontroll for budsjettåret 2017.

Den første er undersøkelsen av helseforetakenesbruk av legeressurser i spesialisthelsetjenesten. Riksrevi-sjonen påpeker at kapasiteten ved poliklinikkene ikkeutnyttes godt nok. De peker også på konsekvensene avmanglende erfaring og på manglende systematisk plan-legging og oppfølging. Helseregionene viser til at legenebruker mye tid og ressurser knyttet til manuelle rappor-teringsrutiner for data til kvalitetsregistre og andre na-sjonale rapporteringspunkter. Et viktig tiltak her er ar-beidet med strukturert journal for å forenkle rapporte-ringen betraktelig. Helseregionene peker også på digita-le konsultasjoner og andre former for medisinsk av-standsoppfølging som effektive metoder for bådediagnostisering og kontroll av pasientene. Dette vil væreet sentralt tema i den neste nasjonale helse- og sykehus-planen, som skal legges fram til høsten.

Riksrevisjonen anbefaler både departementet og hel-seregionene å fortsette arbeidet med å redusere unødven-dig venting for pasientene. Det samme gjelder uønsketvariasjon i effektivitet og kapasitetsutnyttelse i driften. Jeger selvfølgelig enig i det. Jeg vil følge opp Riksrevisjonensrapport. Blant annet har jeg stilt krav til de regionale hel-seforetakene om å følge opp hovedfunn, merknader oganbefalinger. Dette innebærer også at de må rapporteretil departementet om den videre oppfølgingen.

Den andre undersøkelsen er av Helse Sør-Østs gjen-nomføring av det regionale radiologiprogrammet RIS/PACS. Riksrevisjonen påpeker at målene ikke ble nådd iHelse Sør-Østs gjennomføring av regionalt radiologi-program, videre at arbeidet har medført betydelige øko-nomiske tap, og at det var mangler ved behovsvurde-ring, manglende beslutningsevne og manglende risi-kostyring i programmet.

Helse Sør-Øst har iverksatt flere tiltak. Ny organise-ring skal gi tydeligere roller og ansvar, sikre bedre invol-vering av helseforetakene og bedre forankringen av be-slutningene både i helseforetakene og i ledelsen i det re-gionale helseforetaket. Styret får rapportering om gjen-nomføring av de enkelte prosjektene i IKT-porteføljen.På den måten blir de bedre i stand til å følge opp vedtat-te prosjekter. Det legges vekt på avviksrapportering ogtiltak for å lukke disse.

Den tredje undersøkelsen er av styrenes oppfølgingav kvalitet og pasientsikkerhet i spesialisthelsetje-


nesten. Riksrevisjonen påpeker at det er mangler vedstyrenes oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet, ogat departementet og helseregionene ikke sikrer godtnok at hvert styre samlet sett har riktig kompetanse.

Jeg vil legge Riksrevisjonens undersøkelser og anbe-falinger når det gjelder eierstyringen av de regionalehelseforetakene, til grunn i min oppfølging. I felles fore-taksmøte i januar ba jeg om at de gjør det samme i sinoppfølging av styrene i helseforetakene. Jeg har særligpekt på behovet for å styrke kompetansen knyttet til in-ternkontroll og risikostyring. I foretaksmøtet viste jeg tilforskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- ogomsorgstjenesten. Den slår fast at virksomhetens ledel-se skal ha oversikt over områder i virksomheten der deter risiko for svikt eller mangel på etterlevelse av myndig-hetskrav.

Tilsvarende gjelder også for områder der det er be-hov for vesentlig forbedring av kvalitet på tjenesten ogpasientsikkerheten. Her viser jeg til betydningen av atstyrene tar en mer aktiv rolle i oppfølgingen av kvalitetog pasientsikkerhet. For å bidra til erfaringsutvekslingba jeg Helse Vest arrangere et seminar der de regionalehelseforetakene skal legge fram konkrete eksempler påforbedringsarbeid i egen region.

Når det gjelder utviklingen av styrenes kompetanse,viser jeg til rollefordeling mellom eier og styrene. Styre-ne har hovedansvar for at virksomheten når målene si-ne, og eier er ansvarlig for å følge opp styrets resultaterog vurdere hvorvidt styret er egnet. Videre har eier an-svar for å oppnevne styrene. Departementet følger i det-te arbeidet regjeringens retningslinjer for styrevalg i sel-skaper der staten er eier. Blant annet blir det utviklet enkompetanseprofil for hvert av styrene. Profilen er basertpå intervjuer, styrets egen evaluering, foretakenes utfor-dringer og strategisk retning både på kort og på lang sikt.

Jeg vil særlig peke på to opplæringstiltak som depar-tementet gjennomfører. Departementet gjennomførerfelles styreseminar annethvert år. Der er det naturlig å hamed temaer knyttet til internkontroll og risikostyring ogoppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet. Det andre til-taket er en egen styreveileder som skal være til støtte forå forstå og utøve styrearbeid på en god måte. Departe-mentet har nylig revidert denne styreveilederen.

Riksrevisjonens undersøkelser har gitt oss nyttig in-formasjon og kunnskap. Dette har jeg som nevnt fulgtopp i min styring av de regionale helseforetakene.


Kjersti Toppe (Sp) [12:57:00]: Det var mange re-plikkar eg kunne ha tatt ut frå det som står her, men egvel å spørja om det som står om at styra i heleføretakaikkje er gode nok på å fokusera på kvalitet og risikosty-ring. Dei arbeider ikkje med og får ikkje informasjon

om dei sakene som har betydning for kvalitet og pasi-entsikkerheit, og brukar ikkje uønskte hendingar someit ledd i forbetringsarbeidet. Eg synest dette er veldigoppsiktsvekkjande, med alt det fokuset som har vorepå pasientsikkerheit og kvalitet. Det verkar som styra ihelseføretaka framleis styrer etter og har fokus på øko-nomi, ventetid og fristbrot. Og sånn er det.

Eg høyrer kva statsråden seier skal skje, men mangepåbod har jo vore der allereie. Kan vi stola på at regjerin-ga no sørgjer for at styra i helseføretaka vil fokusera påmeldekultur og pasientsikkerheitsarbeid?

Statsråd Bent Høie [12:58:04]: Dette er et tema somgår igjen i min oppfølging av styrene i de regionale hel-seforetakene og når jeg deltar på seminarer med styrenei de lokale helseforetakene. Jeg har ansvar for å oppnev-ne styrene i helseregionen, mens det er helseregionenesom har ansvar for å oppnevne styrene i helseforetake-ne og oppfølgingen av disse. Men dette er også tema nårjeg møter disse styremedlemmene og styrelederne.

Jeg har i foredragsmøte bedt helseregionene om åfølge opp også denne undersøkelsen, bl.a. ved å påse athelseforetakene informerer sine styrer om ansvaret dehar for oppfølging av kvalitet og pasientsikkerhet. Jeghar i møtene også understreket nettopp betydningen avat de konkret diskuterer disse utfordringene, og at detteikke – som jeg har et visst inntrykk av har vært litt av tra-disjonen – ligger ved som orienteringssaker fra ledelsen,og at styrene ikke egentlig går direkte inn i de enkelteforhold.

Kjersti Toppe (Sp) [12:59:08]: Då må eg ha eit opp-følgingsspørsmål som gjeld det at regjeringa vil avviklameldeordninga, som er den mest brukte meldeordnin-ga i sjukehusa, og som har som føremål at ein skal læraav desse feila, og at ein skal læra av nesten-hendingar.Grunngivinga frå regjeringa er at ordninga ikkje har no-kon verdi, men denne saka viser at det kanskje er styrasjølve som burde ha tatt tak i meldeordninga og bruktdet i læringsarbeidet. Eg vil spørja statsråden om hanikkje angrar på at meldeordninga skal avviklast, nårhan ser kva Riksrevisjonen seier om styrearbeidet ogmanglande fokus på uønskte hendingar.

Statsråd Bent Høie [13:00:07]: Nei, jeg angrer ikkepå at vi avvikler den nasjonale rapporteringen av deanonyme, ustrukturerte meldingene, for det som komut av det, var et læringsnotat, som vi ikke har sett noendokumentert effekt av. Men meldingene internt i virk-somheten blir ikke avviklet. Den kunnskapen vil fort-satt være tilgjengelig.

Jeg oppfatter at hovedproblemstillingen ikke er atstyrene ikke har nok kunnskap, ikke får nok kunnskapeller ikke har tilgjengelig data knyttet til kvalitet og pasi-


entsikkerhet, men at den ikke blir brukt. Det har ogsåvært et gjentagende tema i mine taler i forbindelse medde årlige oppdragene, at utfordringen i helsetjenestennå ikke er mangel på data, men manglende bruk av data.Det er også årsaken til at jeg har innført en ny kvalitets-forskrift som pålegger ledelsen på alle nivåer å gå igjen-nom all tilgjengelig data fra sin virksomhet minst éngang i året og sette i gang forbedringsarbeid på bak-grunn av det.

Dag Terje Andersen (A) [13:01:15]: Folkehelseinsti-tuttet har blitt nevnt som et eksempel på at det har tattav når det gjelder lederlønninger og antallet med høyelederlønninger. Nå ligger vel det konstitusjonelt sett tilhans kollega i samme departement, men la meg spørrestatsråden:

På hvilken måte vil du som statsråd bidra i dine un-derliggende etater, helseregioner osv., og er du enig i atdu har et ansvar for å sørge for at lønningene ikke tar avi de yrkene, eller er du enig med statsråd Michaelsen,som uttalte at hun ikke ville blande seg borti slikt?

Presidenten: Presidenten vil påpeika at ein ikkje måseia «du» til helseministeren.

Statsråd Bent Høie [13:02:07]: Jeg opplever at re-presentanten Dag Terje Andersen og jeg er dus, så detgår helt fint.

Det er riktig, som representanten Andersen sier, atFolkehelseinstituttet ligger under statsråd Michaelsensansvarsområde, men jeg opplever at jeg har et ansvar forå sørge for at underliggende etater og virksomheter ikkeblir lønnsledende når det gjelder lederlønninger. Det erogså derfor jeg gir oppdrag om å følge opp de føringenesom egentlig forankres her i Stortinget gjennom ei-erskapsmeldingen, som statsråd Røe Isaksen også snak-ket om i sin replikkordveksling. Det er de samme førin-gene jeg gir til våre underliggende virksomheter.

Så er det alltid spesielle forhold som gjør at en fårenkelte endringer i lederlønninger fra ett år til et annet,men da er en mer inne på den enkelte leder.

Dag Terje Andersen (A) [13:03:10]: Jeg er enig medstatsråden i at en ikke skal diskutere enkeltlønningerher, men statsråden sier at det noen ganger er spesielleforhold. Er statsråden enig i at det er litt spesielt at spe-sielle forhold bestandig fører til at lønningene må økesmer enn for andre folk? Det hender vel at noen gjør endårlig jobb f.eks., eller får mindre ansvar?

Statsråd Bent Høie [13:03:40]: Det kan f.eks. være aten leder får beskjed om at en ikke kan ha så mange verveller posisjoner ved siden av lederjobben. Som en kon-sekvens av en slik innstramming vil det i noen tilfellervære naturlig at det kompenseres med en lønnsøkning.

Det kan gi enkelte utslag. Det er slike eksempler somkan innebære en økning. Men jeg sier ikke at en gene-relt skal akseptere en høyere lønnsvekst – tvert imot. Viskal ikke være lønnsledende på disse områdene.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på

inntil 3 minutt.

Kjersti Toppe (Sp) [13:04:42]: Riksrevisjonens kon-troll med forvaltninga 2017 er veldig interessant lesing,òg når ein sit i helse- og omsorgskomiteen. Eg vil komamed ein del kommentarar til desse sakene.

Når det gjeld det som står om bruken av legeressur-sar i helseføretaka, er det aller viktigaste i helsepolitik-ken etter mitt syn å leggja til rette for møtet mellom pa-sient og behandlar. Helsepersonell er den aller knappas-te ressursen i helsevesenet, altså det vi må prioritera hø-gast. Difor er det ei stor bekymring at legar berre bruker60 pst. av arbeidstida si på direkte pasientrelatert ar-beid. Den tida ein bruker på dokumentasjon, journalar,epikrisar og slikt, aukar da opp mot 40 pst. Slik kan viikkje ha det, og slik har vi ikkje råd til å ha det. Det er feilbruk av helseressursar, og det er òg dårleg pasientbe-handling. Dette må vi gjera noko med.

Så til punktet om å få meir effektive poliklinikkar. Eger heilt einig i at det er veldig mykje som skal skje poli-klinisk på grunn av den medisinske utviklinga, som vilbetra pasientbehandlinga, men vi må ikkje gå i den fella– viss vi no endrar finansieringssystemet for at det skalløna seg – å gjera innleggingar ulønsame. Det er eit stortpress på døgnkapasiteten i norske sjukehus, særleg ipsykiatrien, og eg vil åtvara mot å gå i den fella.

Så til saka om radiologiprogrammet i SjukehusetInnlandet. Dette er ei sak som vi no får til behandling ihelse- og omsorgskomiteen, og som vi vil koma tilbaketil. Det eg synest er uforståeleg, er at når det står rett ut atein hadde fått gjentatte åtvaringar tidleg i programperio-den frå både interne fagpersonar, eksterne kvalitets-sikrarar og prosjektleiarar, at prosjektstyret likevel ikkjegreidde ut denne informasjonen. Det er fleire tilsvarandesaker i helsevesenet om akkurat det same: Kritikk vertikkje høyrt. Vi har no eit nytt, stort IKT-prosjekt i Helse-plattformen i Midt-Norge. Kan vi stola på at ikkje detsame skjer der? Kan vi stola på at kritikk som kjem opp,vert høyrt? Kan vi avslutta den store bruken av eksternekonsulentar som mogleggjer slik ansvarsfråskriving?

Eg vil så kommentera det eg hadde replikk om – kva-litet og pasientsikkerheit. Det er veldig nedslåande, og eghåpar verkeleg vi kan få eit styre som kan setja kvalitet pådagsordenen og ikkje berre fokusera på økonomi.

Eg vil heilt til slutt seia at eg synest det var ei veldiggod innstilling og veldig gode merknader – skryt til deisom har skrive dei.


Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:07:54]: Eg trur atom det er nokon som følgjer med på denne debattenutanfor dette huset, vil dei kanskje sitje igjen med eikjensle av at landets leiarar krev moderasjon frå vanle-ge folk, folk flest, men at den moderasjonen ikkje skalgjelde dei sjølve – den moderasjonen skal ikkje gjeldedei sjølve. Det er ein alvorleg situasjon, for det handlarom tillit mellom leiarane i samfunnet og folket. Deidugnadene Noreg skal gå gjennom i åra som kjem, påmange samfunnsområde, krev leiarar som tek sam-funnsansvar, dei også. Ein kan ikkje berre krevje at folkflest skal ta samfunnsansvar, mens dei som sit øvst vedbordet, aktivt skal unndra seg det.

Eg vil vise til den situasjonen vi hadde i replikkord-skiftet med statsråden, der statsråden sa at ein eigentlegikkje kan gjere noko, at ein eigentleg ikkje kan ta tak idenne problemstillinga, for det vil bryte med arbeidetmed eigarskapsmeldinga som blei gjennomført tidlega-re. Det er ein spesiell argumentasjon, for det er Stortin-gets siste vedtak som gjeld. Det er dei signala som kjemfrå Stortinget frå den siste runden ein behandla saka,som gjeld. Om statsråden føler han manglar mandat tilå gi beskjed om at no må også leiarar, styreleiarar og sty-re ha ei moderat utvikling av godtgjersler og løn, ja, dahar statsråden fått det mandatet i dag. Det er faktiskikkje første gongen, heller. Men om det var noka somhelst form for tvil, er i alle fall den tvilen borte no. Nokan statsråden gå tilbake til si gjerning som statsråd og gibeskjed til alle dei selskapa som staten styrer over, om atvi ved neste korsveg skal sjå ein moderasjon også der.Det kan statsråden no gjere.

Statsråden kan ikkje vere ein overkikador for Stor-tinget, spole tilbake tida og finne tilbake til vedtak ellerformuleringar frå Stortinget som passar statsråden.Statsråden må halde seg til Stortinget slik Stortinget for-mulerer seg no. Altså: Siste gongen saka blei behandla,er utgangspunktet for regjeringas arbeid. Det er ingenmoglegheit for å unndra seg den plikta. Og når ein samlakomité peikar på misforholdet mellom det ein krev avvanlege folk på den eine sida, og den lønsfesten som tilsamanlikning har skjedd for leiarar på den andre sida,da må statsråden ta affære!

Dag Terje Andersen (A) [13:11:15]: Først noen fåord knyttet til styreansvarsforsikring og hvorfor vi me-ner at det bør være en del av godtgjørelsen: Etter minoppfatning er det en naturlig konsekvens av det somjeg oppfatter som intensjonen med aksjelovens be-stemmelse om at styremedlemmene har personlig an-svar. Nettopp fordi ansvaret skal være personlig, er detnaturlig at en forsikring som ivaretar eventuelle økono-miske konsekvenser av et slikt ansvar, på samme måteer en del av godtgjørelsen, og at det er personlig.

Jeg har selv sittet i et aksjeselskap som måtte innle-vere boet, for å si det sånn, og kjenner på at nettopp detpersonlige ansvaret som en har ved å sitte i styret i et ak-sjeselskap, gjør at en føler ansvarlighet, f.eks. til ikke ådrive på kreditors regning. Så der mener vi det er en lo-gisk sammenheng, og jeg registrerte at statsråden er vil-lig til å diskutere det videre.

Når det gjelder styregodtgjørelser og andre godtgjø-relser til ledere, snakker vi egentlig om to ting. Det Riks-revisjonen nå har undersøkt, er utviklingen i periodenog ikke nivået på det enkelte styreverv. Det er en annendiskusjon, som i seg selv er viktig, men det vi altså nå dis-kuterer, er tilleggene fra år til annet. Og jeg vil tillatemeg, i og med at det var jeg som først brukte formulerin-gen «ikke lønnsledende», å fortelle statsråden at dengangen var oppfatningen at en må ha en særskilt god be-grunnelse dersom et tillegg fra et år til et annet skal væreutover normal lønnsutvikling. Jeg mener det er en na-turlig måte å tolke begrepet «ikke lønnsledende» på nårdet gjelder utvikling fra år til annet, at en må ha en sær-skilt grunn dersom det skal være noe annet enn det somer alminnelig lønnsutvikling i samfunnet.

Det er mulig at det må presiseres tydeligere, men formeg er det den eneste logiske måten å lese den formule-ringen på, og jeg kan også fortelle at det var det som blesagt til selskapene på den påfølgende eierskapskonfe-ransen. Og det er det vi har kommentert nå, at så mangeselskaper har langt ut over det som er vanlig lønnsstig-ning, og at det er dramatisk, særlig i en periode der nett-opp lønnsmoderasjon og samfunnsansvar har vært vik-tig for utviklingen i Norge.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:14:09]: Takk fordiskusjonen. Bare for å understreke en del ting, somikke er noe nytt, men en gjentakelse av det jeg har sagt:Jeg er ikke bare enig i at det er min plikt som statsråd åfølge opp flertallsmerknadene, jeg er også enig i fler-tallsmerknadene. Jeg sa flere ganger tydelig at vi skalbruke de verktøyene vi har, også for å følge opp fler-tallsmerknadene, og det innebærer også å understrekeog forsterke moderasjon og budskapet om moderasjon.Men jeg har også vært opptatt av å nyansere, at det herdreier seg om både styreverv og ledelse, og å være tyde-lig på hva Stortinget har trukket opp som prinsipper fordet statlige eierskapet.

Eierskapsmeldingen som kommer, er ikke ubetyde-lig, for den gir oss en anledning til å diskutere nettoppom det er behov for sterkere formuleringer og tydeligerepresiseringer av det regjering og storting mener. Mendet er altså sånn at ingen selskaper i Norge, som stateneier, skal være i tvil om hva som står, og hva som er sta-tens forventning. Statens forventning er at man skal leg-ge avgjørende vekt på moderasjon, og det er et budskap


som er klart og tydelig til styrene, og det er et klart og ty-delig budskap som vi fremmer.

Så må jeg få lov til å avlegge representanten KnagFylkesnes’ innlegg en kort visitt, for jeg synes det innleg-get var litt spesielt. Det er altså ikke slik at flertallet, ellerkomiteen, ber regjeringen om å lage en helt ny ei-erskapspolitikk. Det er altså ikke slik at flertallet i kon-troll- og konstitusjonskomiteen, som for øvrig har et an-net ansvar enn næringskomiteen, som er ansvarlig ko-mité for eierskapspolitikken, har bedt regjeringen om ålegge til side tidligere vedtatte dokumenter. Alt i flertal-lets merknader, antar jeg – tar jeg for gitt – er en oppføl-ging av de tidligere vedtatte prinsippene som Stortingethar lagt for eierskapsstyringen.

Jeg tror faktisk det har en ganske stor verdi at Stor-tinget, samlet sett, har vært enige om at i forvaltningenav det statlige eierskapet er det nettopp Stortinget somskal trekke opp noen langsiktige linjer som gir forutsig-barhet. Og så har man diskusjonen – etter viktig under-søkelse fra Riksrevisjonen – om hvordan departementetfølger opp disse retningslinjene. Og det er viktig, som jegsa, også fordi det hele tiden er sånn at vi må se på hvor-dan vi kan forbedre. Er det rutiner som må bli bedre, erdet budskap som kan være tydeligere?

Men representanten Knag Fylkesnes’ innlegg opp-fatter i hvert fall ikke jeg å være reflektert i merknadenefra komiteen, hvis det er å forstå dit hen at komiteen beross om å bytte ut eierskapsmeldingens prinsipper.

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) [13:17:25]: Eg må inn-rømme at eg synest innlegget til statsråden var «interes-sant» – for ikkje å bruke ordet «spesielt» tilbake. Riksre-visjonen si rolle er å sjekke at forvaltninga og dei statle-ge selskapa følgjer opp dei vedtaka Stortinget har gjort.I dette tilfellet ser vi at det har vore ei lønsutvikling og eiutvikling av godtgjersler som har vore leiande. Det harvore langt over det som vanlege folk får i auke i inntek-ta – langt over, og over tid – altså i strid med det somstår i eigarskapsmeldinga. Rolla til kontrollkomiteen erå vere Stortingets etterpåkloke organ og seie: Når den-ne typen saker kjem opp, når vi skal gå igjennom om re-gjeringa har følgt opp Stortingets politikk, er det kon-trollkomiteen si rolle å gi beskjed om det har skjedd el-ler ikkje. I dette tilfellet skriv ein samla komité:

«Komiteen vil peke på at denne utviklingenskjer samtidig med at pensjonsordninger for vanli-ge lønnstakere strammes inn, slik at folk må jobbelenger for å oppnå vanlig pensjon, og det manes tilmoderasjon i lønnsoppgjør. Det er også foretattinnstramminger i ordningen med dagpenger for ar-beidsløse. Denne utviklingen, der vanlige arbeidsta-kere manes til moderasjon, mens ledere får stadig

bedre vilkår, forsterker forskjellsutviklingen og ersvært uheldig.» Det skriv ein samla kontrollkomité på Stortinget.

Statsråden kan ikkje shoppe i komitear. Det einastestatsråden kan forhalde seg til, er Stortinget. Og rolla tilkontrollkomiteen er å sjekke om dei vedtaka som Stor-tinget tidlegare har gjort, er følgde opp av statsråden.Det var poenget mitt.

I den grad statsråden har problem med å finne man-dat frå Stortinget for å følgje dette skikkeleg opp, ta tak iden ikkje-moderate lønsutviklinga til leiarane i landetvårt, finn han det i alle fall her. Stortinget meiner at detteer i strid med korleis vi skal utøve god styring av selskapasom staten eig. Her har vi ein statsråd med ansvar for deistatlege selskapa. Er det ikkje berre å gi beskjed? Er detikkje berre å gi beskjed til dei statlege selskapa som vi rårover, at no skal ein forstå dette slik det står, og seie: «Detskal ikkje vere lønsleiande. Dersom det kjem særskildevurderingar, ønskjer eg å ha det på mitt bord.» Kan ikkjestatsråden seie noko så enkelt som det? Eg synest ogsådet er spesielt at statsråden heller ikkje kan garantere atvi i framtida ikkje får ein lønsfest, men at dette faktiskkan fortsetje inn i framtida. Det er urovekkjande.

Presidenten: Representanten Dag Terje Andersenhar hatt ordet to gonger tidlegare og får ordet til ein kortmerknad, avgrensa til 1 minutt.

Dag Terje Andersen (A) [13:20:37]: Dette gjeldersamme tema.

Nei, det er ikke slik at kontrollkomiteen lager ny po-litikk. Det gjør vi aldri, og det beflitter vi oss på. Vi sjek-ker om vedtatt politikk blir fulgt opp, og vi mener altsåat den ikke blir det. Noe av forvirringen er muligensknyttet til at statsråden sier at Stortinget ikke har vedtatten prosentsats for økningen. Det var grunnen til at jegstilte spørsmålet i replikkordskiftet. Oppfatter stats-råden at dette er innenfor intensjonen i eierskapsmel-dinga? Det får vi ikke noe klart svar på. Isteden begynnerhan å snakke om at Stortinget ikke har vedtatt en pro-sentsats, og det er da jeg sier at den opprinnelige oppfat-ningen av den formuleringen var nettopp at skal en haen utvikling i godtgjørelse eller lønn utover alminneliglønnsutvikling, må det være en særskilt begrunnelse fordet. Det kunne vært moro å høre om statsråden kunnetenke seg å være enig i en slik formulering. Eller så måStortinget sørge for at vi er tydeligere i bestillingen, forher virker det som om statsråden prøver å forsvare enbetydelig lønnsutvikling utover alminnelig lønnsutvik-ling.


2938 20197. mar. – Voteringer

Votering

Etter at det var ringt til votering, sa

presidenten: Då ser det ut til at me er klare til å gå tilvotering.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det sett fram i altfem forslag, frå Hulda Holtvedt på vegner av Miljøparti-et Dei Grøne og Raudt.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber Stortingets presidentskap fremme et

forslag hvor Stortingets retningslinjer for bruk av til-skudd fra Stortinget til stortingsgrupper og uavhengigerepresentanter oppdateres. De nye retningslinjene skalinneholde et krav om økonomisk åpenhet om hvordantilskuddene brukes, med retningslinjer for innsyn i regn-skapene tilsvarende annen bruk av offentlige midler.»

Forslag nr. 2 lyder:«Stortinget ber Stortingets presidentskap i sin gjen-

nomgang av gruppetilskuddet legge til grunn at det erbehov for mer åpenhet om hvordan partigruppenesmidler brukes og fremme et forslag om dette innen ut-gangen av 2019.»


nomgang av gruppetilskuddet sammenligne økono-misk åpenhet for gruppetilskudd hos andre parlamen-ter og redegjøre for regelverk som sikrer større åpenhetenn Stortinget har i dag.»


nomgang av gruppetilskuddet sikre at eksperter og or-ganisasjoner som spesialiserer seg på økonomisk åpen-het og åpenhet i parlamenter blir rådspurt.»

Forslag nr. 5 lyder:«Stortinget ber Stortingets presidentskap søke råd

gjennom Open Government Partnership om hvordanStortinget kan vise større åpenhet, blant annet i forbin-delse med gjennomgangen av gruppetilskuddet.»

Det vert votert alternativt mellom desse forslaga ogtilrådinga frå presidentskapet.

Sosialistisk Venstreparti har varsla støtte til forslaga.

Presidentskapet hadde tilrådd Stortinget å gjera føl-gjande

v e d t a k :

Dokument 8:59 S (2018–2019) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentant Per Espen Stoknes omoppdatering av retningslinjer for bruk av tilskudd fra

Stortinget til stortingsgrupper og uavhengige represen-tanter – vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå presi-dentskapet og forslaga frå Miljøpartiet Dei Grøne ogRaudt vart tilrådinga vedteken med 90 mot 9 røyster.

(Voteringsutskrift kl. 13.32.26)


Presidenten: Under debatten har Elise Bjørnebekk-Waagen sett fram eitt forslag på vegner av Arbeidarpar-tiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslagetlyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag tilendringer i lov eller foreta nødvendige forskrift-sendringer for å sikre at kvinner med alvorlige fødsels-skader kan få rett til erstatning eller kompensasjon.»Det vert votert alternativt mellom dette forslaget og

tilrådinga frå komiteen. Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til

forslaget.

Komiteen hadde tilrådd Stortinget å gjera følgjande

v e d t a k :

Dokument 8:45 S (2018–2019) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Kjersti Toppe og SivMossleth om å sikre kvinner rett til erstatning etter al-vorlige fødselsskader – vedtas ikke.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komi-teen og forslaget frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet ogSosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken med51 mot 48 røyster.



Presidenten: Under debatten er det sett fram i altfire forslag. Det er– forslaga nr. 1 og 2, frå Tuva Moflag på vegner av

Arbeidarpartiet– forslag nr. 3, frå Kjersti Toppe på vegner av Senter-

partiet og Sosialistisk Venstreparti – forslag nr. 4, frå Sheida Sangtarash på vegner av Sosi-

alistisk Venstreparti Det vert votert over forslag nr. 4, frå Sosialistisk Ven-

streparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen i samarbeid med

2019 29397. mar. – Referat

ansattes organisasjoner utrede og foreslå kvalitets-og kompetansebaserte bemanningsnormer i el-dreomsorgen.»Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt har varsla støtte til

forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart med 89mot 9 røyster ikkje vedteke.


Presidenten: Det vert så votert over forslag nr. 3, fråSenterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget ly-der:

«Stortinget ber regjeringen fremme tiltak somgir kommunene insentiver til å styrke verdibasert,stedlig ledelse i den kommunale eldreomsorgen, oginformere Stortinget på egnet vis.»Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaget.

V o t e r i n g :

Forslaget frå Senterpartiet og Sosialistisk Venstre-parti vart med 80 mot 19 røyster ikkje vedteke.



v e d t a k :

Dokument 8:24 S (2018–2019) – Representantfor-slag fra stortingsrepresentantene Ingvild Kjerkol, TuvaMoflag, Tellef Inge Mørland, Elise Bjørnebekk-Waagenog Tore Hagebakken om å utrede og innføre kvalitets-krav for eldreomsorg i norske kommuner – vedtas ikke.

Presidenten: Det vert votert alternativt mellom til-rådinga og forslaga nr. 1 og 2, frå Arbeidarpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:«Stortinget ber regjeringen utrede og innføre

kvalitetskrav for eldreomsorg i norske kommuner.»Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen i utredningen avkvalitetskrav for eldreomsorgen vurdere en løsningmed egne innsatsteam som kan hjelpe kommuner åheve kvaliteten på tilbudet.»Miljøpartiet Dei Grøne har varsla støtte til forslaga.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komi-teen og forslaga frå Arbeidarpartiet vart tilrådinga ved-teken med 69 mot 30 røyster.




v e d t a k :

Dokument 3:5 (2018–2019) – Riksrevisjonens un-dersøkelse av tilgjengelighet og kvalitet i eldreomsor-gen – vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.



v e d t a k :

Dokument 3:2 (2017–2018) – Riksrevisjonens kon-troll med forvaltningen av statlige selskaper – 2017 –vedlegges protokollen.

V o t e r i n g :

Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

S a k n r . 6 [13:36:08]

Referat1. (186) Representantforslag fra stortingsrepresentant

Bjørnar Moxnes om forbud mot innleie av arbeids-kraft fra virksomheter som ikke er produksjonsbe-drifter (Dokument 8:91 S (2018–2019))Samr.: Vert sendt arbeids- og sosialkomiteen.

2. (187) Representantforslag fra stortingsrepresentantKristoffer Robin Haug om å stoppe insektsdøden(Dokument 8:88 S (2018–2019))Samr.: Vert sendt energi- og miljøkomiteen, somlegg fram sitt utkast til tilråding for næringskomi-teen til fråsegn før tilrådinga vert lagd fram.

3. (188) Representantforslag fra stortingsrepresentantKristoffer Robin Haug om å gjøre ordningen medbrukerstyrt personlig assistanse reell for alle (Doku-ment 8:87 S (2018–2019))Samr.: Vert sendt helse- og omsorgskomiteen.

4. (189) Representantforslag fra stortingsrepresentan-tene Karin Andersen og Petter Eide om å gi statenplikt til å dekke økonomisk tap som vergen harpåført personer under vergemål (Dokument 8:89 S(2018–2019))Samr.: Vert sendt justiskomiteen.

2940 20197. mar. – Referat

5. (190) Representantforslag fra stortingsrepresentantBjørnar Moxnes om strakstiltak mot farlige vogntogpå norske veier (Dokument 8:90 S (2018–2019))

Presidenten: Presidenten føreslår at nr. 190 vertsendt transport- og kommunikasjonskomiteen.

Bjørnar Moxnes (R) [13:36:37]: Det gjelder nr. 190,strakstiltak mot farlige vogntog på norske veier. Vi fore-slår at den saken behandles raskt, etter § 39 c, fordi detfortsatt er mange farlige, smale, svingete og glatte veierrundt i landet vårt. Vinteren er ikke over, selv om det erblitt litt varmere her sørpå. Det er også mange farligeutenlandske vogntog, så vi trenger strakstiltak fra Stor-tinget, mener vi.

Presidenten: Det er vel, slik presidenten ser det,ikkje noko i det representantforslaget som skulle tilseiaat ikkje transportkomiteen kan behandla det. Presiden-ten har sjølv vore medlem i den komiteen i to periodar,og han kan jobba veldig raskt!

Det ligg føre to forslag til behandlingsmåte. Presi-denten føreslår at nr. 190 vert sendt til transport- ogkommunikasjonskomiteen. Bjørnar Moxnes har påvegner av Raudt fremja forslag om behandling etter for-retningsordenens § 39 c.

Det vert votert alternativt mellom forslaget frå pre-sidenten og forslaget frå Bjørnar Moxnes.

V o t e r i n g :

Ved alternativ votering mellom forslaget frå presi-denten og forslaget frå Bjørnar Moxnes vart forslaget fråpresidenten vedteke med 88 mot 6 røyster.


Presidenten: Presidentens forslag til behandlings-måte er dermed vedteke.

Dermed er dagens kart ferdigbehandla. Ber nokonom ordet før møtet vert heva? – Møtet er heva.

Møtet slutt kl. 13.39.

Documents

Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget · Referat fra møter i Stortinget Nr. 55 · 7. mars Sesjonen 2018–2019. 2019 7. mar. – Representantforslag fra repr. Stoknes