Supplerende risikovurdering Vik og Sundvollen...2018/12/14 · En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5

TEGNFORKLARING

Tilrettelagt kryssing av Holeveien i plan

Gang- og sykkelveg ny

Sundvollen

Elstangen

Rørvika

Klokkerbråtan

Kroksund

Tyrifjorden Steinsfjorden

Rudstangen

RørvikbergetTyriheim

05/11-18 - NAA S3 v/MFR

Nye og eksisterende

FRE16 - Oversikt GS-ruter SundvollenGang- og sykkelveg eksisterende

Sti/tråkk

Sundvollen oppvekstsenter

AnleggsfasePlanskilt kryssing - bru eller undergang

Ikke del av hoved-GS-nett

Anleggsadkomst

Gang- og sykkelveg midlertidig

Supplerende risikovurdering Vik og SundvollenAnleggsgjennomføring og GS-system, Hole kommune Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16

Region sørVeg- og transportavdelingenSamfunn14.desember 2018

1

Innholdsfortegnelse

1Bakgrunn for risikovurderingen ........................................................................................ 2

1.1 Bestilling ................................................................................................................... 2

1.2 Formål ....................................................................................................................... 2

1.3 Metode ...................................................................................................................... 2

1.4 Prosess ...................................................................................................................... 3

2 Analyseobjekter ............................................................................................................... 4

3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien ....................................................... 5

3.1 Opprusting av Gamleveien ........................................................................................ 6

3.2 Vik sentrum .............................................................................................................. 8

3.3 Sammenlikning av de to alternativene ................................................................... 11

4 Holeveien Rørvik - Tyriheim ...................................................................................... 12

4.1 Anleggsfasen .......................................................................................................... 12

4.2 Permanent løsning .................................................................................................. 15

5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon ............................................ 17

6 Sundvollen (Sundvollenkrysset) ..................................................................................... 19

3.1 Sundvollen i anleggsfase ....................................................................................... 19

6.2 Sundvollen i permanent situasjon ........................................................................... 20

7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk ................................................................ 22

2

1Bakgrunn for risikovurderingen

1.1 Bestilling

Jorunn Kveim Låte, kontaktperson fra Statens vegvesen Region sør i Fellesprosjektet

Ringeriksbanen og E16, kontaktet Arild Nærum i Samfunnsseksjonen i Veg- og

transportavdelingen for å få gjennomført en supplerende risikovurdering for

trafikksikkerhet. På bakgrunn av tidligere identifiserte risiko og innkomne merknader for

reguleringsplan for Fellesprosjektet Ringeriksbanen og E16 ønsket prosjektet en

supplerende vurdering av alternative løsninger for områdene Sundvollen, Gamleveien og Vik.

1.2 Formål

Hensikten med risikovurderingen var en oppfølging av tidligere gjennomførte

risikovurderinger (januar-18 og september-18) hvor det ble identifisert en del uheldige

løsninger for gang- og sykkeltrafikken gjennom Sundvollen, samt et ønske om å se nærmere

på hvordan anleggstrafikken fra riggområdet på Vik best kan ledes inn på overordnet

vegnett.

1.3 Metode

En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for

risikovurderingen. Metoden omfatter 5 trinn:

1. Beskrive analyseobjekt, formål og vurderingskriterier. Avgrensning, hensikt og krav.

2. Identifisere sikkerhetsproblemer. Hvilke uønskede hendelser kan inntreffe og hvorfor?

3. Vurdere risiko. Hvor ofte kan de uønskede hendelsene inntreffe og hva er

konsekvensene?

4. Foreslå tiltak. Hva er effektive risikoreduserende tiltak?

5. Dokumentere. Beskrive datagrunnlag, fremgangsmåte og resultater av vurderingen.

For mer informasjon vises det til Håndbok V721 Risikovurderinger i vegtrafikken.

Vurderingen av risiko skjer ut fra antatt frekvens og konsekvens av den uønskede hendelsen.

Løsningen er forbundet med høy risiko

Løsningen er forbundet med middels høy risiko

Løsningen er forbundet med en viss risiko

Løsningen har et akseptabelt risikonivå og vurderes som god (i forhold til hvilke

forventninger som stilles til nye prosjekter)

Fargekodene angir en vurderingsskala for risiko i henhold til Håndbok 721 og kan tolkes slik:

Tiltak ikke nødvendig Tiltak skal vurderes

Tiltak bør vurderes Tiltak nødvendig

De vurderingene som ble gjort i Hazid-samlingen er dokumentert i rapporten.

3

1.4 Prosess

Kontaktperson for prosjektet og prosessleder innkalte til risikovurdering, og Hazidgruppen

møttes 7. november 2018 i Sandvika. Følgende personer deltok:

Navn Rolle/Arbeidssted

Jorunn Kveim Låte Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen

John-Morten Landrø Arealplanlegger, Hole kommune

Richard Samuelsen Veg Vann og Avløp, Hole kommune

Harald Helleseter Rektor Sundvollen oppvekstsenter, Hole kommune

Jon Terje Gilhuus SHA, FRE16, Bane NOR

Øystein Løvdal Knutsen Prosjekteringsleder TK03-TK04, Bane NOR

Anniken Nohr NAA AS, Norconsult

Audun Haugerud Byggeleder driftskontrakt Ringerike, Statens vegvesen

Stine Mari Byfuglien TS-koordinator, Statens vegvesen

Merete Ludmann Skolesjef Hole kommune

Linda Skutberg Helsesjef Hole kommune

Tor Bernhard Nilsen Planleggingsleder S3, Bane NOR

Morten Fremnesvik NAA AS, ViaNova

Kjetil Nergaard Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen

Rune Rian NAA AS, ViaNova

Tore Braaten Prosjektmedarbeider FRE16, Statens vegvesen

Arild Nærum Prosessleder, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen

Laila Felix Rapportskriver, Statens vegvesen Samfunnsseksjonen

mailto:[email protected]

4

2 Analyseobjekter

Prosjektet E16 og Ringeriksbanen har gjennomført flere risikovurderinger for

anleggsgjennomføringen. Disse vil gjelde sammen med denne rapporten. I denne

risikovurderingen vurderes i hovedsak GS-system i anleggsfase og i permanent situasjon i

Sundvollen samt anleggstrafikk ved Vik i Hole kommune.

I vurdering av sikkerhetsproblemer fokuseres det spesielt på myke trafikanter. Det vurderes

sikkerhetsproblemer for en del utvalgte atkomster og vegstrekninger som forutsettes

benyttet til massetransport i forbindelse med bygging av ny E16 og Ringeriksbanen i

Sundvollenområdet.

Elementer som vurderes:

Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien

Holeveien Rørvik - Tyriheim i anleggsfasen

Holeveien Rørvik - Tyriheim i permanent situasjon

GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon

Sundvollen i anleggsfase

Sundvollen i permanent løsning

Figur 1: Oversikt over prosjektområdet, og innrammet de områdene som får en ekstra risikovurdering,

tallene på kartet henviser til kapittel i rapporten.

3.2

4

5

6

3.1

5

3 Vik sentrum og alternativ opprusting av Gamleveien

Massetransport gjennom Vik sentrum ble første gang vurdert i risikovurdering 18. januar

2018. Dette er dokumentert i rapporten «Risikovurdering Massetransport "FRE16"

Fellesprosjekt Ringeriksbanen/E16» datert 7. februar 2018.

På befaring i Hole 19. september, i forkant av samlingen i Drammen den 21.september

2018, kom det fram et ønske om å vurdere en opprusting av Gamleveien som et alternativ til

å kjøre anleggstrafikken gjennom Vik sentrum.

Ytterligere observasjoner ved skolestart 20. september viste at noen gående og syklende fra

Garntangen krysset over til Vik barneskole utenom gangfeltet. To syklister retning Hole

ungdomsskole syklet fort over et gangfelt hvor det er dårlig sikt på grunn av trær mellom

GS-veg og kjørebanen.

Prosjektet ble oppfordret til å utforme nye skisser for sentrumsområdet der disse

kryssingspunktene ble forbedrer utover de foreslåtte tiltak fra Hazid-samlingen 18. januar

2018.

Til denne vurderingen ble det utarbeidet et planforslag for oppgradering av Gamleveien samt

forslag til tiltak i Vik sentrum. Disse to alternativene er nå vurdert opp mot hverandre i

denne rapporten.

Fakta om planlagt anleggsdrift og massetransport ved Vik:

Masser vil fraktes ut fra anleggsområdet ved Vik i cirka ett års tid. I etterkant vil det pågå

inntransport av installasjoner og elementer til tunnelen. Massetransporten vil ikke pågå

kontinuerlig, men skje i tilknytning til sprenging. Maks cirka 100 biler per døgn (sum inn og

ut av anleggsområdet).

6

3.1 Opprusting av Gamleveien

Prosjektet har utarbeidet et planforslag som viser en mulig opprusting av Gamleveien med

forbedret kurvatur og stigningsforhold. Det forutsettes GS-veg langs hele strekningen. Det

er ikke tenkt belysning langs vegen slik planene foreligger.

Det forutsettes at det bygges fortau siste strekning fra bebyggelse og frem til rundkjøringen

også på vestsiden av Gamleveien, som vist i opprinnelig planforslag. Det etableres også

gangfelt over Gamleveien på sydsiden av rundkjøringen.

Figur 2: viser plan for opprusting av Gamleveien med utbedring av stigningsforhold, noe

kurvaturutbedring og GS-veg.

Forutsetning:

Gamleveien vil i anleggstiden krysse Paddevikveien planskilt ved Øverjordet for

gående og syklende, slik opprinnelig forutsatt.

a)

g)

f) b)

c)

d) e)

7

3.1.1 Sikkerhetsproblemer

Sikkerhetsproblem

a) Kryssing av GS ved bakketopp i kurve profil1300

b) Atkomst til anlegg i bratt bakke profil 1500. Anleggstrafikk kan få problemer

vinterstid både med å komme opp og stanse for innsving nedover. Krevende

vintervedlikehold. Salting vil ha begrenset effekt pga liten trafikkmengde. Kan

medføre at lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring og snu der, og i noen tilfeller

likevel velger å kjøre gjennom Vik sentrum.

c) Atkomst profil 1250 OK

d) Atkomst profil 880 OK

e) Atkomst profil 550 OK

f) Atkomst profil 400 i 8 % stigning. Fullastede biler ned bakken.

g) Atkomst profil 310 bratt bakke ned mot avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet.

3.1.2. Vurdering av risiko

Vurdert til Viss risiko

3.1.3 Forslag til risikoreduserende tiltak

3.1.4 Vurdering av risiko etter tiltak

Viss risiko

Sikkerhetsproblem Forslag til risikoreduserende tiltak

Kryssing av GS ved bakketopp i kurve,

skolebarn (m1300)

Atkomst til anlegg i bratt bakke profil

1500. Anleggstrafikk kan få problemer

vinterstid både med å komme opp og

stanse for innsving nedover. Krevende

vintervedlikehold. Salting vil ha

begrenset effekt pga liten

trafikkmengde. Kan medføre at

lastebilene vil kjøre ned i rundkjøring

og snu der, og i noen tilfeller likevel

velger å kjøre gjennom Vik sentrum.

Atkomst m 1250 OK

Atkomst m 880 OK

Atkomst m 550 OK

Atkomst m 400 i 8 % stigning

Atkomst m 310 bratt bakke ned mot

avkjøring (8%). Syklister i høy hastighet

Tidsbegrense anleggstrafikk for å

unngå skolestart/skoleslutt

Vegbelysning

Gangfelt på østsiden av

rundkjøring fjernes og sperres

fysisk med trafikkgjerde

8

3.2 Vik sentrum

På bakgrunn av forrige risikovurdering (21. september) er det utarbeidet et planforslag for

opprusting av Vik sentrum.

Hovedpunktene i forlaget er:

Stenging av gangfelt øst for rundkjøringen med ledegjerde

Stenging av gangfelt ved «bilbutikken» som er uheldig plassert mellom bussholdeplasser og adkomster.

Flytting av gangfelt i «svingen» til i forkant av holdeplass Oppstramming av adkomster Nytt fortau forbi «blomsterbutikken» med kobling til GS-veg i øst Oppstramming av området rundt bussholdeplass «Vik» med kantstein og ledegjerder for å

begrense «villkryssing»

Flytting av ny adkomst til skolen lenger nord (ligger midt i holdeplassen)

Bilde 1: Vik sentrum og snuplass for buss

Buss

snur

9

Figur 3: Skisse Vik sentrum med forslag til tiltak til mer logisk og lettlest leding av GS-trafikanter

Bilde 2: Dagens atkomst inn til P-område for barneskolen plassert i konflikt med busslomme. Denne

atkomsten er foreslått flyttet lenger nord i planen.

Innkjøring buss

til skole

a)

c

)

b)

10

3.2.1 Sikkerhetsproblemer Vik sentrum

I tillegg til allerede identifiserte sikkerhetsproblemer, kom samlingen frem til følgende:

Sikkerhetsproblem

a) Fortsatt ukontrollert kryssing fra Garntangen og over til motsatt side

b) Bilister ut fra P-område, fra REMA butikken, er mest opptatt av trafikk fra venstre.

Ikke nok fokus på gangfelt.

c) Flytting av atkomst for varelevering og til parkeringsområde for barneskolen,

lenger nord, medfører økt biltrafikk gjennom område hvor foreldre setter av og

henter skolebarn.

3.2.2 Vurdering av risiko Vik sentrum

Viss risiko



Fortsatt ukontrollert kryssing fra

Garntangen og over til motsatt side

Bilister ut fra P-område, fra REMA

butikken, er mest opptatt av

trafikk fra venstre. Ikke nok fokus

på gangfelt.

Flytting av atkomst for varelevering

og til parkeringsområde for

barneskolen, lenger nord,

medfører økt biltrafikk gjennom

område hvor foreldre setter av og

henter skolebarn

Sanere de to busslommene og hindre

villkryssing ved å flytte gangfelt litt

lenger ned/syd slik at den flukter mer

naturlig med der GS-veg fra

Garntangen kommer opp. Brakar

bekrefter at disse busslommene ikke

lenger er i bruk.

Bygge en 4-armet rundkjøring i kryss

med veg fra Garntangen. Stenge

atkomst til P-område ved REMA (ved

nytt gangfelt). Atkomst til P-område

via en arm i rundkjøringen.

Hvis busslommene fjernes og gangfelt

flyttes, kan atkomst til Vik barneskole

beholdes

Tidsbegrense anleggstrafikk for å

unngå skolestart/skoleslutt

Ytterligere fartsreduserende tiltak

vurderes

Supplere med trafikkgjerder

11


Lav/Viss risiko

3.3 Sammenlikning av de to alternativene

Selv om Gamleveien rustes opp i henhold til planforslaget som foreligger, vil det være store

utfordringer vinterstid og en vil ikke klare å unngå anleggstrafikk gjennom Vik sentrum. Det

er i dag et stort behov for å stramme opp strekningen gjennom Vik og de foreslåtte tiltakene

gjennom Vik sentrum vil ha en positiv effekt også på lengre sikt.

Sikkerhetsmessig er det de tiltakene man har foreslått i sentrum på Vik som har størst

bidrag til risikoreduksjon. Gruppa anbefaler derfor denne løsningen framfor en opprusting

av Gamleveien.

Det bør stilles krav om en tidsbegrensing av massetransporten for, i størst mulig grad, å

unngå skolestart/skoleslutt.

12

4 Holeveien Rørvik - Tyriheim

Kryssing over Holeveien ved Rørvik skjer i dag på et svært uoversiktlig sted. I henhold til

forrige risikovurdering er det i ny løsning foreslått en flytting av busslommene med et nytt

tilrettelagt kryssingspunkt mellom disse. Den nye løsningen innebærer også at

gjennomgående GS-veg er også foreslått i bru over Holeveien og ført opp til ny atkomstveg

til Klokkerbråtan og videre mot Sundvollen. Denne brua er tenkt som del av skoleveg for

barn fra Rørvik mot Sundvollen oppvekstsenter.

Eksisterende avkjørsel på vestsiden legges om. Avkjørsel på østsiden stenges.

Bilde 3: Eksisterende kryssingspunkt Tyriheim mot Sundvollen på E16

4.1 Anleggsfasen

GS-bru over Holeveien ved Rørvik, med gs-veg opp til ny atkomst til Klokkerbråtan etableres

tidlig i anleggsfasen. Permanent rundkjøring med Holeveien for ny atkomst til Klokkerbråtan

og kobling mot tverrslag for jernbanen, krysses via en midlertidig gs-bru.

13

Figur 4: Planforslaget viser GS-bru over Holeveien, kopling til GS-veg fra Klokkerbråtan og midlertidig

GS-bru over arm i rundkjøringen med ny atkomstveg til Klokkerbråtan.

4.1.1 Sikkerhetsproblemer i anleggsfasen

4.1.2. Vurdering av risiko

Viss risiko

Sikkerhetsproblem

a) Omveg for skoletrafikk kan medføre kryssing i plan (mellom busslommer) og bruk av

dagens atkomst

Midlertidig

GS-bru

anleggsfase Permanent

GS-bru

Midlertidig

GS-bru

anleggsfase

14



Lav risiko


Omveg for skoletrafikk kan medføre

kryssing i plan (mellom busslommer)

og bruk av dagens atkomst

Bedre atkomst fra bru over

Holeveien mot skoleveg

15

4.2 Permanent løsning

Den permanente løsningen tar utgangspunkt i løsningen for anleggsfasen. Her forutsettes

det at GS-veg krysser atkomstveg til Klokkerbråtan i plan ved rundkjøring. Det er også

forutsatt at eksisterende G/S veg langs Holeveien opprettholdes som en mulig trasé.

Figur 5: Ny atkomst til Klokkerbråtan krysses i plan i permanent løsning.

4.2.1 Sikkerhetsproblem

4.2.2 Vurdering av risiko

Middels/ viss risiko

Sikkerhetsproblem

a) GS-kryssing i plan i konflikt med slak høyresving inn fra Holeveien der trafikken kan

holde høy hastighet. Syklister kommer raskt ned GS-veg i 5% fall mot kryssingspunkt

b) Krapp kurve for GS-veg etter kryssing med atkomstveg til Klokkerbråtan

c) Eksisterende GS-veg i innerkurve, langs eksisterende veg, kan lede GS-trafikk

utenom den planskilte løsningen ved Rørvik

a) b)

c)

16

4.2.3. Forslag til risikoreduserende tiltak i anleggsfasen


Lav risiko


GS-kryssing i plan i konflikt

med slak høyresving inn fra

Holeveien der trafikken kan

holde høy hastighet. Syklister

kommer raskt ned GS-veg i 5%

fall mot kryssingspunkt

Krapp kurve for GS-veg etter

kryssing med atkomstveg til

Klokkerbråtan

Eksisterende GS-veg i

innerkurve, langs eksisterende

veg, kan lede GS-trafikk

utenom den planskilte

løsningen ved Rørvik

Planskilt løsning. Fylle opp mot bru over

atkomstveg allerede i anleggsfasen

Rette ut og gjøre GS-veg mer attraktiv

Nedbygging av GS-veg i innerkurve langs

Holeveien. Areal kan benyttes til å lage

bedre sikt i svingen for kjøretøy.

17

5 GS-kryssing til stasjonsområdet i permanent situasjon

Planen viser en planskilt løsning ved at Holeveien legges i bru over GS-løsningen. Det

forutsettes at gående og syklende skilles, både på ramper og under Holeveien. Det etableres

busslommer på begge sider med atkomst ned til stasjonsområdet og mulighet for å bruke

den planskilte kryssingen. Det er vist en serviceatkomst fra Holeveien ned til

stasjonsområdet. Denne vil bare benyttes i spesielle tilfeller, og vil ikke være åpen for

allmenn ferdsel.

Dagens direkteatkomster på sørøstsiden av vegen forutsettes stengt. Atkomst til de aktuelle

boligene blir ledet via en ny veg over tunnelportalen og ut i rundkjøringen via ny atkomst til

Klokkerbråtan, se figur 7.

Figur 6: Skissen viser kryssingspunkt for GS-veg over til stasjonsområdet. Foreløpig skisse som blir

bearbeidet.

Figur 7: Skissen viser stenging av to boligatkomstveger og omlegging over jernbanetunnelen. Føres inn

til ny samleveg til Klokkerbråtan.

a)

18

5.1.1 Sikkerhetsproblem


Lav risiko

5.3.3. Forslag til risikoreduserende tiltak


Lav risiko

Sikkerhetsproblem

a) Konfliktpunkter der ramper kommer opp og treffer gjennomgående GS-veg


Konfliktpunkter der ramper

kommer opp og treffer

gjennomgående GS-veg

Sørge for tilstrekkelig siktforhold

19

6 Sundvollen (Sundvollenkrysset)

På sikt er det tenkt en større boligutbygging i tilknytning til stasjonsområdet ved Sundvollen.

Hovedatkomst til dette er tenkt via en ny rundkjøring i Sundvollenkrysset. Det er også behov

for en attraktiv løsning for gående og syklende mellom Sundvollen og det nye området med

stasjon og ny bebyggelse.

3.1 Sundvollen i anleggsfase

Det vil bli mye anleggstrafikk inn og ut av fyllingen. Den forrige risikovurderingen påpekte

behov for en planskilt kryssing av vegarmen inn til området. Dette er tenkte løst med en

midlertidig bruløsning som krysser over rundkjøringen og kobler seg til eksisterende GS-

nett i begge retninger. En trappeløsning kan kobles mot sentrum av Sundvollen.

Figur 8: Skissen viser rundkjøring ved Sundvollen og ny midlertidig bru for GS-kryssing av Holeveien.

Skissen mangler en 4.arm mot anleggsområdet.

Figur 9: Skissen viser prinsippet for GS-løsningen i anleggsfasen. Stiplet linje angir planskilte

kryssinger.

Ny busslomme

Atkomst til

anleggsområde

20


Gruppa fant ingen spesielle sikkerhetsproblemer.

6.2 Sundvollen i permanent situasjon

Planforslaget viser to rundkjøringer inn til stasjonsområdet. GS-trafikk er tenkt ledet

gjennom stasjonsområdet slik at det ikke krysses helt oppe i rundkjøringene. Det er

forutsatt en planskilt kryssing mellom Sundvollen og stasjonsområdet ved at Holeveien

legges i bru over kryssingen.

Figur 10: Skissen viser permanent situasjon for GS- Figur 11: Planskilt kryssing fra Sundvollen til

kryssing til stasjonsområde på kunstig øy ved stasjonsområdet med Holeveien i bru.

Sundvollen.



Vanskelig å vurdere en samlet risiko på grunn av litt for spinkelt plangrunnlag.

Sikkerhetsproblem

a) Foreslått rundkjøring ved Sundøya har betydelige utfordringer pga sikt i kurve. GS-

trafikken må krysse vegarmen til stasjonsområdet

b) GS-system gjennom stasjonsområdet gir betydelig omveg og kan føre til at

syklister heller velger å sykle langs Holeveien

a)

b)

21


Sikkerhetsproblem Risikoreduserende tiltak

Foreslått rundkjøring ved Sundøya

har betydelige utfordringer pga sikt i

kurve. GS-trafikken må krysse

vegarmen til stasjonsområdet.

GS-system gjennom

stasjonsområdet gir betydelig

omveg og kan føre til at syklister

heller velger å sykle langs Holeveien

Flytte rundkjøringen til et sted med

gunstigere siktforhold

GS-løsning nærmere Holeveien.

Planskilte løsninger vurderes.

22

7 Generell vurdering av gang- og sykkeltrafikk

Alle GS-løsninger er vist som felles gang- og sykkelveg. Det er planer om større utbygging i

området og det er derfor, i reguleringsplanen, behov for å vurdere løsninger der en skiller

gående og syklende på de mest sentrale strekningene. Dette må gjennomføres i

underganger og er også viktig der GS-systemet blir brukt av både transportsyklister og

skolebarn.

Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion sørVeg- og transportavdelingenPostboks 723 Stoa 4808 ARENDALTlf: (+47) [email protected]

vegvesen.no

Documents

Supplerende risikovurdering Vik og Sundvollen...2018/12/14 · En enkel modell basert på Hazid (hazard identification) er lagt til grunn for risikovurderingen. Metoden omfatter 5