FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 1

Systemutvikling i offentlig forvaltning rammer og prinsipper, IKT-arkitektur med mer

Om grunnleggende om styringsformer, prinsipper og mål for IKT-bruken i forvaltningen

Hovedtrekkende i en systemutviklingsprosess, Litt om rammeverk og modeller Litt om krav til nettbaserte IKT-løsninger Viktig litteratur St.mld. 17(2006-2007): Eit informasjonssamfunn for alle., 2006-2007. Kap. og 7 Kjos, Bård (red.): Innføring i Informasjonsteknologi, Kap. 7: Om systemutvikling. •FAD: Felles IKT-arkitektur i offentlig sektor, kap. 1 og 2 •<http://www.regjeringen.no/upload/FAD/Vedlegg/IKT-politikk/Felles_IKT_arkitektur_off_sektor.pdf>: •DIFI om IKT-arkitektur: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859

DIFI workshop Arild Jansen 30032009 2

Hvordan er infrastrukturperspektivet relevant for grunndata og metadata?

.

..

.

Nærings- politikk

Kommunikasjons

politikk

Distrikts-politikk

Miljø- og klimapolitikk

Konkrete tiltak og faktiske endringer

.

Generelle mål og rammer for IKT-politikken

.

Prinsipper og retningslinjer,

organisering & virkemåte

Universell utforming

..<annet….

Forvaltningspolitikken : Sektorstyring

Linjeansvar, kommunalt sjølstyre Nasjonal IKT -politikk

Internasjonale trender: EU,..

FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 3

Noen grunnleggende styringsprinsipper

Regjeringen (Kongen) fastlegger sin egen organisering F eks opprette/nedlegge og/eller endre

arbeidsoppgaver i departementene Sektorisert og linjeansvarsprinsippet

Det enkelte departement og sektororgan har fullt ansvar og myndighet i egen IKT-utvikling og bruk

Regjeringen vil (i praksis) i liten grad overstyre fagdepartementene

[Semi]konstitusjonelt skille mellom staten og kommunen Staten kan bare indirekte grad styre kommunes IKT-

bruk Interkommunalt samarbeid er så langt stort sett

frivillig

FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 4

Fads-ministerens prioriteringer (Basert på St. mld. 17 2006-2007)

Fornying av offentleg sektor, auka velferd og betre tenester

Brukarvennleg og døgnopen forvaltning Offentlig sektor skal utvikle og tilby elektroniske

selvbetjeningsløsninger til innbyggerne og næringsliv Samhandling mellom offentlige virksomheter skal foregå

elektronisk for å understøtte effektiv tjenesteproduksjon og elektronisk tjenesteyting

Miside.no Meir koordinering

Det må etableres overordna nasjonale rammer for  IKT-løysingar med fokus på samarbeid på tvers.  Tre områder:

Standardisering Etablering av felles IKT-Arkitektur Etablering og gjenbruk av offentlige felles IKT-komponenter/

løsninger

Regelutvikling Organisasjons-utvikling

Utvikling avinformasjonssystem

E-forvaltnings-prosjekter

• Automatiseringsvennlig lovgivning• Analyse av rettskilder• Innspill til regelverksendring

•Jus som skranke og•Jus som virkemiddel for organisatorisk endring

• Organisatorisk endring som krever rettslig respons

• IT som verktøy for organisatorisk endring

• IT som argument fororganisatorisk endring *Selvbetjent forvaltning *Diffus forvaltning

Jus som rammefor systemutvikling

• Jus som innhold * Autentiske rettskilder * Transformerte rettskilder * Automatiseringsgrad * Skjønn/faste regler• Jus som krav til IS

DRI1001 H09 - 250809 Arild JansenDRI 3010 - H 09 , 23.09.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 6

Eksempel: StudentWeb’

Informasjonssystem

Datasystem = formaliserbar del

StudentWeb

Organisasjon

Rammer for systemet

Universitetet som organisasjon sammen med de lover,

instrukser osv. som gjelder denne virksomheten

Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo

++

De formaliserte deler av dette regelverket ,

retningslinjer

Hva innebærer vår forståelse av informasjonssystemer når vi skal utvikle

datasystemer ?

Systemutviklingslivssyklus –Faser i systemutviklingsarbeidet: et teknologisk

perspektiv Forstudie - Foranalyse :

Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm

Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og

rammer : tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet

Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling

Systemfeasibility

Validasjon

Programvareplanerog behov

Validasjon

Produktdesign

Verifisering

Detaljert design

Verifisering

Kode

Enhetstest

Integrasjon

Produktverifisering

Implementering

Systemtest

Bruk og vedlike-hold

Revalidering

(med laksetrapper)

Spiralmodellen- skjematisk skisse

Fastlegge mål og rammer

Vurdere alternativer, risikovurderinger

Planlegge neste fase Utvikle neste produkt

AnalyseRisikoanalys

er

Krav utforming

Vurdering

Prototyping

Spiralmodellen

Et forsøk på å kombinere evolusjonær tankegang med de positive sider av konstruksjonstenkning

Fokus på risiko og reduksjon av risiko Utvikling oppdelt i et sett av sykler (i spiralen)

Målsetning (hva skal oppnås f.eks. funksjonalitet, ytelse, etc.)

Alternative måter å realisere løsning for dette (utvikle, kjøpe, etc.)

Identifisere begrensningene (kostnad, grensesnitt, etc.)

Faser i SU-arbeidet- den organisatoriske siden (OU)

Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose): Fastsette mål for endringsarbeidet

Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer

Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc.

Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene

Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform

Faser i SU – rettslige aspekter

Endringer i regelverket kan være en begrunnelse for et SU-prosjekt Folketrygdreformen, Skattereformer ,..

Endringer i regelverket kan være en nødvendig og planlagt del av et SU-forløp (men ikke hovedbegrunnelsen) Lånekasse-prosjektet, delvis også

Skatteprosjektene Endringer i regelverket kan komme som en

(utilsiktet?) konsekvens av SU-prosjektet …

3 cases gjennomgås Skatteetaten, Flidprosjektet : 15- 20 års periode Samordnet opptak: ca 15 år (?) Lånekasse – ca ?? år

Forskjeller mht Størrelse – utbredelse Profesjonell organisasjon Antall og type brukere Rammer og policy

Skatteetaten – et eksempel FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av Data Første gang ligningskontorene fikk effektivt saksbehandlingsverktøy i

ligningsarbeidet Kostnad ca 1 mrd.

Fase Periode Hensikt – Oppgave

LSP-arbeidet:Langsiktig system-

planlegging

1983-85 Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette.

FLID-prosjektet:Utvikling og

utprøving.

1986-91 Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen.

FLID-prosjektet:Gjennomføring

1991-94 Gjennomføring av edb-anskaffelse og –innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor.

Omstillings-oppfølging

1994-96 Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret.

Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96

Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling)

Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til til forenkling og beslutningstøtte

Bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan)

Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene

20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning) FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og

prosjektlederkompetanse i etaten I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en

gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet (i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”)

Prosjektet resulterte i en omfattende reorganisering av Skatteetaten)

Samordna Opptak – fra kaos til automatiset behandling

1991 - Samordna opptak-prosjektet opprettes etter f orslag f ra et utvalg

Mål: Et inf ormasjonssystem for kartlegging av søkningen til høyere utdanning 1992 -1994 Pilotprosjekter

Ny felles rangeringsforskrif t f or høgskolesektor – erstatter 17 gamle! 1995 -> Gjennomføring av nasjonalt samordnede opptak

1995 – Fellesloven for universiteter og høyskoler

Generell studiekompetanse som grunnlag f or opptak til høyere utdanning 2000 – Første år med søknads- og svarregistrering via I nternett

2001 – Kompetanseref ormen

I nnføring av automatisert saksbehandling ved elektroniske vitnemål 2002 – SO overtar drif t- og vedlikehold av Nasjonal vitnemålsdatabase

Nytt automatisert innsamlings- og distribusjonssystem f or e_vitnemål 2003 – Kvalitetsreformen, mange nye bachelor-studier

2003 – SO avslutter sitt liv som prosjekt og blir f ormalisert som permanent

f orvaltningsorgan

SO får Rosingprisen f or f orbilledlig bruk av I KT i f orvaltningen

Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 17

Samordna opptak - grunnmodellen

Omfatter saksbehandlingssystemer ved lærestedene, SO-basen, registreringsbasen med mer

Lokalt opptaksSystem

(FS)

Lokalt opptaksSystem

(FS)

Lokalt opptaksSystem(MSTAS)

UNINETT

SO sentraldatabase,Registreringsdatabasen,Nasjonal vitnemålsdatabase

Universitetet i Oslo

Lånekassa: Fra tungrodd forvaltningsorgan til brukervennlig servicebedrift

1994 Maskinell søknadsbehandling, men papirbasert søknad

2000 Pilotprosjekt for elektronisk søknad ved H i Gjøvik Men basert på ”spesialiserte” PC-kiosker” (pga

av sikkerhet) 2004/2005 Første elektroniske løsning, men

sikkerhetsløsning basert på ”Tippekortet” 2008/2009 Sikkerhetsløsning integrert med

Altinn/MinSide

Verdikjeden i lånekassen

U tb e ta lin g t i l b a k k o n to

V e d ta k /g je ld s b re v

B e h a n d l in gS ø k n a d

A n n e n d a ta fa n g s t : - L æ r e s te d e r

- A n d r e 3 . p a r te r

P a p i r e l le r

s e lv b e t je n in g

V a lg f r i s ig n a tu r :

- e le k t ro n is k- p a p ir

Juskurs - 13.02.2008 Arild Jansen SERI /AFIN, UiO 20

Lånekassen- nær papirfritt !

WEB/Front end

Sentral databasem/data fra

lærestedene

Skatte-direktoratets

m/kontonur +fødselsnr

LIS

LKs bank-forbindelse

Kundens bank-

forbindelse

Kontroll av opptak og betalt semester-avgift

Søknad med

kontonr

Betalings-oppdrag

1

Kontroll av kontonr

2

3

7

8

KUNDE

E-post om at vedtak er fattet og kan leses på WEB

4

5

Kunden leser vedtak og underskriver låneavtale og Gjeldsbrev

6

Sentral databasem/data fra

lærestedene

Skatte-direktoratetsm/kontonr +

fødselsnr

LKs bank-forbindelse

Kundens bank-

forbindelse

Vedtak

Søknad med

kontonr

1

2

7

8

FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 21

Hvilken samordning er det mellom disse prosjektene Svar : Liten ,

Det er et økende ønske om sterkere grad av samordning

Fastleggelse av standarder Krav til IKT-arkitektur Krav til bruk av fellesløsninger Krav til med samspill og samvirke mellom systeme Krav om enklere tilgang og bruk av felles

datagrunnlag

Felles ikt_Arkitektur i Offentlig Sektor (FAOS)

FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 22

Rammeverket – Felles IKT-arkitektur i offentlig virksomhet (FAOS) (beskrevet i St. mld. 17 )

FINF- H 09 , 198.2009 Arild Jansen. AFIN/UiO 23

Om arkitekturprinsipper

Tilgjengelighet Interoperabilitet Sikkerhet Åpenhet Fleksibilitet Skalerbarhet Enhetlig

Noen generelle krav til nett-baserte IKT-løsninger

Kvalitet på nett: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53889

Bruk av forvaltningstandarder http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859

Krav til universell utforming: http://www.difi.no/hovedEnkel.aspx?m=53859

Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven § 11: Plikt til universell utforming av IKT

Med informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) menes teknologi og systemer av teknologi som anvendes til å uttrykke, skape, omdanne, utveksle, lagre, mangfoldiggjøre og publisere informasjon, eller som på annen måte gjør informasjon anvendbar.

 Nye IKT-løsninger som underbygger virksomhetens alminnelige funksjoner, og som er hovedløsninger rettet mot eller stillet til rådighet for allmennheten, skal være universelt utformet fra og med 1. juli 2011, men likevel tidligst tolv måneder etter at det foreligger standarder eller retningslinjer for innholdet i plikten. For eksisterende IKT-løsninger gjelder plikten fra 1. januar 2021. Plikten omfatter ikke IKT-løsninger der utformingen reguleres av annen lovgivning.

 Organet utpekt etter § 16 annet ledd kan gi dispensasjon fra plikten etter annet ledd dersom det foreligger særlig tungtveiende grunner.

 Kongen skal gi forskrifter med nærmere bestemmelser om avgrensning av virkeområdet og innholdet i plikten til universell utforming […..]