TI nr. 1 - Treteknisk · 2016-03-04 · Schweighofer Prize 2011 1 Treteknisk Informasjon nr. 2 2011 Åge Holmestad i Moelven Limtre AS og Svein Dag Henriksen i Hydra Tidal AS har

Nummer 2 • august 2011Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni Skreprud • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS.

Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon

TTF

Styret i Treteknisk 2011

Styreformann

Adm. direktør Knut Einar FjulsrudTreindustrien

Nestformann

Direktør Åge Holmestad, Moelven Limtre AS

Styremedlemmer

Ass. direktør David R. Bergene HolmBergene Holm AS

Daglig leder Finn MartinsenSöderhamn Eriksson AS

Professor Kjell Arne Malo, NTNU

Ida Weider Hagemo, ansattes representant

Slutter

Haldor Ringstad har sluttet etter 45 års tjeneste.

Christoffer Aas Clementz slutter etter 6 år og startersom teknisk sjef hos Mesterhus.

Stian Engebretsen fra Sandefjord begynner hos Jotunetter 3 år på Treteknisk.

North American wooden high-rise projects atGoWood: http://gowood.blogspot.com/

Ny på Treteknisk

Sissel Bjørge er ansatt iavdelingen for ”Material og prosess”.

Hun kommer fra Tønsbergog er utdannet sivilingeniørinnen kjemi med spesiali-sering innen polymerkjemifra NTNU i Trondheim.Sissel har også en 1-årig tilleggsutdannelse innenøkonomi og administrasjon

fra Universite Catholique de Louvain, Belgia.

Hun har jobbet 16 år i Jotun Powder Coatings innen produktutvikling, pigmenter, råvarer ogHMS. De siste årene har Sissel jobbet 1 år iBangkok og 6 år i Dubai.

Hovedarbeidsområdet er i første omgang Ekstra Tre– økt estetisk levetid for malte treprodukter.Formålet er å forbedre brukervennligheten og forlenge estetisk levetid for overflatebehandlet tre,ved utvikling av nye metoder mot misfarging somforårsakes av ekstraktivstoffer.

[email protected] Tlf.: 951 09 946

Treteknisk Informasjon nr. 2 • 2011 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Treteknisk Informasjon nr. 2 2011

Treteknisk Informasjon

Eieren av denne Morrisen bedyret at askelistene varbedre på andre siden. (PS)

Stell og vedlikehold av båndsager ogbåndsagbladerDenne veiledningen på 16 sider innholder utrolig mye god informasjonom utforming og drift av båndsager. I tillegg får du gode råd om vedlike-hold av båndsagblader. Dette er ført i pennen av Olav Bergene Holm ogmed seg har han hatt suplantene Tom Opåsen, Finn Martinsen og OlaJohansen.

Dette unike heftet kan bestilles hos [email protected] / tlf 951 00 348

Første hefte koster kr 200 og de øvrige kr 150.

Trykksaken bør være i alle kantiner og operatørrom. Papiret er behandletslik at det vil tåle omgang med olje, kaffe, snus og andre nødvendighets-artikler. Hvis du ikke innen 1. juli 2012 ved bruk av denne boken harspart din bedrift for verdien av dette praktiske heftet, så garanterer Per Skogstad pengene tilbake.

Kalender 2011

• 19. oktober, Bygg Reis Deg, Tre - Miljø - ByggeriTreteknisk, TreFokus og Innovasjon Norge

• 19. - 24. oktober, Bygg Reis Deg

• 26. oktober, Tre og kompositter i Oslo

• 27. - 28. oktober The Nordic-Baltic network i Oslo

• 13. desember, TTF julemøte

Kalender 2012

• 19. og 20. juni, Skog og Tre-konferanse

Fokus på TreEn del hefter i serien Fokus på Tre er revidert etter endr-inger i standardene de er basert på. Heftene kan lastesned uten kostnad fra våre nettsider. www.treteknisk.no

Dette gjelder følgende hefter:

7 Heltregulv

9 Innvendig panel

11 Lerk

14 Parkettgulv

20 Massivtre

22 Utvendig kledning

26 Trebaserte plater

27 Trebaserte konstruksjonselementer

32 Fleretasjes trehus

34 Furu

36 Tre og lyd

Styret i TTF 2011

Leder

Avdelingsleder Tom OpåsenA. Falkenberg Eftf. AS

Nestleder

Direktør Rune FrognerMoelven Numedal AS

Styrerepresentanter

Forsker Ylva KleivenNorsk TretekniskInstitutt

Markedssjef Handel Per GjestvangMoelven Wood AS

Avdelingsdirektør Johan MørlandBergene Holm AS

Modell Mjøstre AS Når du på tur treffer elg med tilsynelatende 2 rådyr. Da er det faktisk lurt å fikse synet, eller forsiktig ta fram zoologiboka.

Schweighofer Prize 2011 1


Åge Holmestad i Moelven LimtreAS og Svein Dag Henriksen i HydraTidal AS har fått innovasjonsprisenSchweighofer Prize 2011 for sittarbeid med turbinblader i limtre til en flytende kraftverkpilot basertpå hav- og tidevannstrømmer iGimsøystraumen i Nordland.

Schweighofer Prize har som formålå fremme fremtidsrettet innovasjonmed bruk av tremateriale på nye ogbærekraftige måter og er ansettinternasjonalt for å være en av deviktigste prisene for utvikling oginnovasjon innen fagfeltet tretekno-logi. Prisen er på til sammen 50.000Euro.

Åge Holmestad i Moelven LimtreAS beskriver kraftprosjektet sominnovativt og spennende. Prosjekteter unikt i verdenssammenheng, ogdet består av et flytende havkraft-verk som drives av vannstrømmer.Kraftverket som ble senket i havet ioktober 2010 har fire turbiner somhver består av to limtreblad. Hverav de åtte bladene er to meterbrede, tre meter høye og ti meterlange. Hver turbin har en diameterpå ca. 23 meter. Holmestad sier aten av fordelene med å bruke limtreunder vann, er at vannmettet trenedsenket i vann får den sammevekt som vannet rundt. Dessuten erlimtre et miljøvennlig materiale oger fleksibelt i forhold til endringerog flytting. Det er heller ingen fare

for råte eller angrep av pelemark,fordi turbinene befinner seg undervann uten tilgang til oksygen og er i konstant bevegelse. Utfordringenei prosjektet har blant annet værtknyttet til at det stilles store krav tilet kontrollert klima under produk-sjonen av turbinbladene, som ersvært krevende når en jobber meddenne typen dimensjoner. I tillegger det komplisert å jobbe med såstore dimensjoner i forhold til formog nøyaktighet, samt de spesiellekravene som er knyttet til innfest-ing av limtrebladene med tanke påde ekstreme belastningene som vilbli under drift, sier Holmestad.

Kraftverket er utviklet av gründerog FOU-direktør Svein Henriksen iHydra Tidal AS. Foreløpig er detteet prøveprosjekt. Kraftverket har eteffektuttak på rundt 1,5 MW. Medberegnet driftstid på 4.200 timerper år vil det tilsvare en årligstrømproduksjon på 5 GWh. Det tilsvarer strøm i et år til et byggefeltsom består av rundt 250 eneboliger.Henriksen mener at bare i Norgeligger uttakspotensialet på rundt 30TWh i havstrøms- og tidevanns-kraftverk. Det vil si 6000 kraftverkbasert på hav- og tidevannstrømlangs hele norskekysten fraSkagerak til Finnmark. Uttaks-potensialet for en slik utbyggingskulle tilsi en produksjon somskulle klare å forsyne tre byer på

størrelse med Oslo med strøm. Enannen måte å se det på er at dettetilsvarer omtrent ¼-del av Norgesårlige strømforbruk, sier Henriksen.(Se også nederst på side 23.)

En utbygging av en tredjedel avdette gir et limtreforbruk på ca. 240 000 m3. Dette utgjør 1 % av etpotensielt internasjonalt markedfram til 2040. En vellykket fortsett-else og gjennomføring av HydraTidals planer har derfor et betyde-lig forretningsmessig potensiale ilimtresammenheng.

Hydra Tidal jobber nå videre for åfå etablert en testpark i 2012. Hvisdette blir vellykket, vil produksjon-en øke på utover og kunne bli opp-til 200 kraftverk i året.

www.hydratidal.no • www.moelven.no

Bl.a. i denne utgaven:

• Tretekniske tjenester 2

• Tresterk 3

• Impregnering 4

• Parasitz 6

• Studentprosjekt 7

• Oslo - Tokyo 8

• Rapport 83 10

• Brannkontroll 11

• Kizhi 12

• LIGNA 2011 13

• Styrkesortering 15

• Sirkelfjøset 16

• Malaysia 18

• Mulighetsstudie 19

• Norsk Limtreforum 20

• Passivhusbygg 25

• Bygg Reis Deg 2011 27

• Kledning 28

• Treteknisk svarer 29

• Tretekniske tjenester 31

• Årets Trebyggeri 2010 32

• Rudshagen 33

• Ni etasjer i London 35

• Byggekongressnytt 36

• ”Gradewood” 37

• EcoBuild 39

Fra venstre Bo Borgstrøm - jurymedlem, Svein Henriksen - Hydra Tidal AS, ÅgeHolmestad – Moelven Limtre AS og Gerald Schweighofer. Foto: Schweighofer Gruppe /APA-Fotoservice/Preiss.


Valg av konstruksjonssystemer, limtre,massivtre, fagverk • Statiske beregninger.

• Forslag til detaljløsninger.

• Erfaringsoverføring fra tidligere prosjekter.

• Delta i prosjekteringsmøter og arbeidsmøter med arkitekt, rådgivendeingeniør og beslutningstakere i en tidligfase.

• Oppfølging og kvalitetssikring i byggeperiode.

• Oppfølging av ferdig bygg, FDV-fase, fuktmålinger, instrumentering, logging, overvåking av konstruksjoner.

• Bistand ved søknader om økonomisk støtte til utviklingsprosjekter.

• Foredrag ved seminarer, work-shops og kurs innen fagområdet.

[email protected] • tlf. 952 61 965


Markedsføring og markedsanalyser • Markedsføringsstrategier.

• Markedsplaner.

• Produktutvikling.

• Markedsundersøkelser og kvalitative brukerundersøkelser.

• Bistand med alle typer datainnsamling i forbindelse med markedsanalyser.


Tretekniske tjenester

Optimalisering av tørkeprosessenErfaringsmessig kan slike gjennomganger utført i samarbeid mellom bedrift og Treteknisk gi en gevinst i form av redusertetørkekostnader, økt tørkekapasitet og mer produkttilpassede tørkeforløp. I tillegg er det viktig å være bevisst på hvilkentørkekvalitet som skal oppnås for de ulike produktene slik at ressursinnsatsen samsvarer med produktenes verdi.

Treteknisk tilbyr:

• Gjennomgang av tørkeskjema for kammertørker.

• Gjennomgang av tørkeforløp i kanaltørker.

• Tilpasse tørkeskjema og -forløp for ulike produkter og kvaliteter.

• Rådgivning med hensyn til spesifisering av tørkekvalitet forulike produkter.

• Rådgivning med hensyn til å utarbeide rutiner for kontroll og oppfølging av tørkekvalitet.

[email protected] • Tlf.: 900 37 013



Tresterk 3


I prosjektarbeidet skal effekten av å styrkesortere i ulike steg fra skogtil ferdigtørket trelast kvantifiseres,og legge grunnlag for at sagbrukkan ta ut høyere styrkeklasser utennødvendigvis å investere i veldigkostbar teknologi. Prosjektet har todeler der en i delprosjekt 1 skalfremstille den objektive kvantifiser-ingens sorteringseffekter på ulikeprosessteg fra skog til ferdig tørkettrelast. Her skal grantømmer fraforskjellige skogsbestand somrepresenterer hele spekteret avegenskaper i den norske virkes-databasen følges fra skog til ferdigtrelast. På dette tømmeret skal alleparametre som tidligere undersøk-elser har vist kan påvirke fastheteni trelast måles både på ståendeskog, på stokker, på rå trelast etterskur og på tørr trelast. Til sist skalet utvalg av trelasten også testes tilbrudd i laboratorium. En vil dasitte igjen med full sporbarhet fraskog til og med faktisk styrke i trelast. Dette vil gi en full oversiktsom vil vise effektene og potensialetfor en sortering på alle steg i verdi-

kjeden, og det vil bli utvikletavanserte statistiske modeller forprediksjon av styrke i trevirke.Disse vil primært bli utviklet i endoktorgradsutdanning ved UMB.

I delprosjekt 2 skal det utføres fireindustriforsøk som skal undersøkeeffekten av ulike sorteringsstrategi-er på forskjellige prosessteg.

Det første skal se på skoglig sorter-ing, det andre på sortering avstokker på tømmertomt, det tredjepå sortering av rå trelast og detfjerde på forbedret sortering ved å kombinere maskinell og visuellstyrkesortering.

Disse forsøkene vil gå parallelt medhovedforsøket for å få kjappere til-gang på data og eventuell utprøv-ing og implementering hos pro-sjektdeltakerne. På denne måtenkan en ta i bruk nye sorteringskon-septer i løpet av prosjektperioden.

I prosjektet vil sagbrukene få etgodt grunnlag for å ta ut høyerestyrkeklasser både på kort og langsikt, takstol- og limtrebedriftene vil

få tilgang til bedre råstoff, mensViken Skog vil utvikle sine tømmer-leveranser slik at hele verdikjedenskog til produkt vil bli styrket.

Prosjektet skal gå over fire år ogfinansieres av Forskningsrådet,Skogtiltaksfondet, Fondet forTreteknisk Forskning og deltakerneselv. Seks sagbruk deltar i prosjektetsammen med Norske Takstol-produsenters Forening, NorskeLimtreprodusenters Forening,UMB, Microtec, Viken Skog ogTreteknisk, med sistnevnte somprosjektleder. 4. mars var oppstart-møtet på Treteknisk og bildet viserdeltakerne.Foreløpig er det samlet inn tømmerfra tre forskjellige bestand, og detteer skåret, tørket og sortert påRomerike Trelast. For tiden bøye-testes trelasten i laboratoriene vedUMB av to studenter som skalskrive masteroppgave i prosjektet.Innsamlingen av tømmer vil fort-sette utover høsten.

[email protected]

Hovedmålet i dette forskningsprosjektet er å gjøre det mulig å sortere ut trelast med høyere styrke og stivhet enn det som gjøres ved norske sagbruk i dag.

Tresterk

Fra venstre: Knut A. Skatvedt (i grå habitt) - Moelven Eidsvold Værk AS, Helge Hollerud - Romerike Trelast AS, Geir Vestøl -UMB, Olav Høibø - UMB, Martin de Haas - LOAB/Microtec, Åge Holmestad - Moelven Limtre AS, Audun Øvrum - Treteknisk,Olav Sletbakk - Viken Skog, Arnold Sagen - Norske Takstolprodusenters Forening, Jon Arne Kjesbu - InnTre AS, Ole HelgeAalstad - Moelven Våler AS og Eivind Skaug - Moelven Soknabruket AS.

Av Audun Øvrum

Impregnert virke utgjorde i 2010467.000 m3, som var en økning på 5 % i forhold til 2009. Det ser utsom den nedadgående trenden vihar sett de to tidligere år nå harsnudd. Det er saltimpregnert tresom overveiende utgjør det størstevolumet på 398.000 m3 og økte iforhold til 2009 med 2 %.Ledningsstolper i salt utgjorde kun2.000 m3, mens gjerdestolper komopp i 11.000 m3. Trelast fordelteseg nær likt på kledning (29 %),konstruksjonslast (34 %) og terr-assebord (37%). Saltimpregnert tresom ikke er kontrollert av NorskImpregneringskontroll (NIK) utgjørnå kun 3.000 m3, og det kvalitets-kontrollerte volumet er 99,7 %.

Kreosotimpregnert tre utgjorde26.000 m3, hvorav ledningsstolperutgjorde 24.000 m3 og hvorav 18.000 m3 blir eksportert til landutenfor Europa.

Vinduer med oljeløste impregner-ingsmidler utgjorde 42.800 m3, men bare 41 % er underlagt kvali-tetskontroll av NIK.

Vi har kun tollvesenets tall å holdeoss til når det gjelder import, menimporten av impregnert tre i 2010var på hele 125.300 m3 (unntattvinduer og stolper). Det var enøkning på 35.000 m3 sammenliknetmed 2009. Hele 116.000 m3 kom fraSverige. Vår eksport var i følgeinformasjon fra impregneringsverk-ene på 54.000 m3 (inkl. vinduer ogstolper). [email protected]

4 Impregnering


Impregneringsstatistikken 2010

Diagram over produksjon i Norge fra 1953 til 2010.

Som kjent vil en terrasse alltid kunneforlenges og utvides. (PS)

Stabil rammesagGod gammel kunnskap: Når enrammesag var riktig postet ogavbalansert, skulle et kronestykkekunne stå på høykant på funda-mentet.

Nordisk Trebeskyttelsesråd (NTR)har nå vedtatt to impregnerings-klasser for gran, NTR-GRAN ogNTR-GW. NTR har i mange år hattflere anbefalinger som har beskrev-et impregnert gran i vindusvirke,kledning, stolper o.l. Disse produkt-ene har imidlertid ikke hatt noenklassebetegnelse og merkekrav.

Det ble i 2010 utarbeidet to NTR-dokumenter, dokument 1 del 2 ogdokument 3 del 2. De definertegranklassene og beskrev kontrollenav dette virket.

NTR-GRAN er i første rekkeberegnet på kledning, men kanogså benyttes til vindskier, vann-brett og lektevirke. Det omfatterimidlertid ikke terrassebord. Det er ingen inntrengningskrav forimpregneringsmidlet, men det skalha et opptak av impregnerings-midlet i de ytterste 3 mm, som til-svarer opptakskravet til klasse AB.

NTR-GW er en klasse for vindus-elementer i gran. Det er heller ikkeher noen krav til inntrengning avimpregneringsmidlet, men opp-taksnivået skal være tilsvarendeklasse B i en 3 mm sone lateralt.

De to klassene har følgende nordiske merker:

I Norge vil nok NS-merkene blimest benyttet:

XX står for produsentens firmanr.

Det vil være Norsk Impregnerings-kontroll (NIK) som vil stå for kon-trollen av dette virket, så vel somfor impregnert furu i klassene M,A, AB og B.

Da inntrengningen nødvendigvisikke er like dyp som de 3 mm somskal analyseres, vil sannsynligviskonsentrasjonen på impregnerings-løsningen måtte økes noe i forholdtil den som brukes for klasse AB ifuru. Man har imidlertid utførtnoen mindre forsøk i Danmark somviste at klasse AB konsentrasjonenga ca. 93 % av opptakskravet. Deter dermed nødvendigvis ikke myekonsentrasjonen må økes med.Dette vil imidlertid variere fra produsent til produsent, og børderfor prøves ut på hvert enkeltimpregneringsverk før man starterproduksjon for salg.

Kontakt sekretær i NIK, Morten Damm ved [email protected] tel: 900 67 445, for å bestille analyse av granvirket oginnmelding i NIK.

Impregnering 5


Nye nordiske impregneringsklasser for gran

Impregnert grankledning.

Forskjellige midler brukt på gran.

Nærbilde av impregnert kledning.

Parasitz er et mobilt og fleksibeltsete utviklet for å tilby en personligsittemulighet utenfor hjemmet. Altman trenger er et tre å slynge denrundt, og vips forvandles stammentil et ryggstø! Konstruksjonen gjørdet mulig å rulle setet sammen iden ene retningen, mens den i denandre stiver seg ut og utgjør enstabil sitteflate. Den veier lite ogblir som rull så liten at den passer i vesken eller ryggsekken. Sidenparasitz lar seg justere både i høydeog bredde (tilpasser seg trestamm-en), passer den for alle aldre ogstørrelser.

Motivasjonen for Parasitz var åfinne nye måter og steder å sitte på.Ute i det fri, om dette er i sin egenhage, i skogen eller i en parker detgodt å kunne sette seg ned for å tainn omgivelsene, hvile bena eller taseg litt niste. Men det er ikke alltidgitt at man finner et tørt, rolig ogbehagelig sted, så da kan det værefint å ha sin egen sitteplass medseg i vesken.

Hilsen Siren Elise Wilhelmsenwww.sirenelisewilhelmsen.com

6 Parasitz


PARASITZ - et mobilt sete

©Si

mo

n S

kred

der

nes

©Si

ren

Elis

e W

ilhel

mse

n

©Si

ren

Elis

e W

ilhel

mse

n

Blir alt sammenleggbart?Her er en sammenrullet skjærefjøl fra Gjøvik Tekniske Fagskole.

Du visste velat det brukes4 mill. m3

betong pr. åri Norge og2,5 mill. m3

trelast.

Først blir trevirketgulgrønt avbetong, mensenere, gråttsom alt annet. (PS)

Vi er en gruppe på fire studenterfra Høgskolen i Oslo som har skrev-et bacheloroppgave om skruer somarmering av tverrspent tredekke iveibruer. Tanken er at man kanarmere treet under forankringsplat-en til spennstaget i et tverrspentbrudekke slik at treet tåler mertrykk vinkelrett på fiberretningen.

Vi har utført 6 forsøksserier med 3delforsøk av hver. Forsøkene bestårav ti lameller á 600 x 48 x 223 mmoppå hverandre med fire skruer,med dimensjon 12 x 300 mm, und-er forankringsplaten. Prøvene blepåført trykk gjennom forankrings-platen mot en stålbjelke i bunnensom illuderer resten av dekket.Resultatene viser at med armeringkan treet tåle (Fc,90,max) opp i mot 86 % mer enn vanlig tre, og E-modulen blir opp mot 40 % bedre.

Vi ser for oss at med større trykka-pasitet vinkelrett på fiberretningenkan man redusere forankringsplat-ens areal og dermed gi et nettereutseende og mulighet for billigereplater. Man har også mulighet for åspenne opp med en større kraft ogdermed ha større senteravstandmellom spennstagene. Vi ser ogsåat man kan få mindre kryp i treetog dermed redusere antall etter-oppspenninger, noe som gir reduserte vedlikeholdskostnader.

Studentprosjekt 7


Skruer som armering av tverrspent tredekke

Fra venstre Erik Aasheim - Treteknisk, Marianne Lovise Fitje, Eirik Isaksætre,Hans Petter Hoel - veileder og Erik Vangsnes Andersen. Renate med det velkling-ende navnet Aspelund deltok også i prosjektet.

Når en 30 cm lang skrue blir utsatt for slike krefter, så har man tatt litt hardt i. (PS)

Tverrspent brodekke.

Utstillingen viste et snapshot avOslo og byens unge og lovendedesignere. Oslo-Tokyo handler omdesignerens subjektive opplevelseav Oslo, en personlig fortelling somer linket opp til byen. Dette blebrakt til Tokyo med den hensikt åvise norsk design, kultur og Oslosom designdestinasjon i Japan.Japansk design sammenlignet mednordisk design har mange likheter,det har et stilrent uttrykk med brukav naturlige farger.

Utstillere

Anderssen & VollVibeke SkarStokke AustadSHE DesignChristoffer AngellØyvind WyllerSimen AarsethPetter SkogstadHallgeir HomstvedtYour Friends

Målene for utstillingen

- Promotere norske designereinternasjonalt og Oslo som endesigndestinasjon.

- Skape en uavhengig plattformfor designernes selvinitierte pro-

sjekter for å stimulere til nytenk-ning og utforskning innen fag-feltet og vise norsk design medbruk av naturlige materialer somtre, aluminium og tekstil.

- Opprettholde norske designeresnærvær på den japanske/asiatiske designscenen som ennødvendig oppfølgning av tidlig-ere satsninger som har mottattstøtte.

- Legge til rette for internasjonalnettverksbygging samt samar-beidsmuligheter med design-studioer og produsenter.

Hvorfor vi ville stille ut påDesign Tide i Tokyo?

Design Tide Tokyo er valgt somarena for utstillingen, da det er en av de mest betydningsfulledesigneventene i Asia. I tillegg tilet stort japansk publikum kommerdet også presse og produsenter frahele verden til Design Tide. DesignTide søker å ivareta både de kom-mersielle og de kulturelle aspekt-ene i design. Dette skjer ved at detparallelt med salgsmessen ogsålegges vekt på å vise nye ideèr ogvisjoner ved å vise arbeidene tilunge og uavhengige designere.Hoveddelen av arrangementet Tide

Exhibition forgår i Tokyo MidtownHall, mens Design Tide som helhetsprer seg over utstillinger vedgallerier og i butikker i flere bydeler.

Reisedagbok

Vår stand befant seg på et områdesom også hadde tiltrukket seg inter-nasjonalt kjente navn. Vi hadde fåttplass midt mellom Jaime Hayon, enspansk designer og E&Y, en pro-dusent fra Japan. Vi var plassertsom plommen i egget!

Produktene vi viste fram haddestor bredde både i bruksområde,materialvalg og størrelse. De av oss som hadde fokusert på treverk,

8 Oslo - Tokyo


Oslo - TokyoPersonlige historier fra Oslo

14 designere fra Oslo gikk sammen om å lage en utstillingpå Design Tide-messen i Tokyo høsten 2010.

SHE design, Silje Softing & Eva Toftum.

hadde konsentrert oss om å utnyttematerialets egenskaper i vår design.Som designer er det ofte et godtutgangspunkt å definere material-ets egenskaper på forhånd for åkunne bruke disse bevisst både iproduktenes funksjon og estetikk.Et godt eksempel på dette var SHEdesign studios lampe “Lykkelig”.De brukte tre som konstruktivtmateriale i tillegg til å ta i bruk tre-ets gjennomskinnlige egenskaperog naturlige mønster. Dette bleutviklet videre ved at tynne finér-blader ble krummet motsatt vei forå skape en lampeskjerm med etnaturlig kryssmønster av tre.

I Japan legges det stor vekt på godthåndverk, og mange av de andreutstillerne på messeområdet viste

design med høy kvalitet på utfør-elsen. Treverk er i vinden, og detvirker som om det er en gjensidigfascinasjon mellom norsk ogjapansk design. Et produkt somfikk mye oppmerksomhet for sinefunksjonelle detaljer i tre, varSimen Aarseths mikrogartneri.Hans hyllesystem er laget for ålegge til rette for å gro små planter ihjemmet. For å gjøre systemet lett åbygge og utvide, er det modulbasert,og festene er laget av utfrest ask iheltre. I denne situasjonen bidrarmaterialet til å gjøre systemet lett-ere for forbrukeren å oppfatte somnoe man kan plassere i stuen. Vedå bruke treverk som hovedmateri-ale får produktet et mindre indus-trielt preg og blir oppfattet mer somet møbel enn hyller man finner iindustrielle veksthus.

Et annet produkt som vekket japan-ernes nysgjerrighet var Anderssen& Volls små beholdere "Kikut", somer laget av dreiet heltre. Duoen lastor vekt på detaljene i utførelsenav sine skulpturelle "sopper". Bjørkble valgt som materiale fordi det ergod tilgang på godt, norsk virkesamtidig som bjørka har rolige teg-ninger og fremstår som lys og nord-isk. Serien ble oljet med en hvitpig-mentert olje for å beholde det lysepreget. Modellene som ble vist iTokyo ble utført av Rolf Tore Riska.

Christoffer Angell laget en møbel-serie med en stumtjener og et til-hørende skohorn for det privatemarkedet. Han liker veldig godt åjobbe med lyse treslag i kombina-sjon med kalde kontrastmaterialersom stål og porselen. Stumtjenerener laget i kvistfri furu og hvitlakkertstål. Til utstillingen ble skohornetlaget i heltre ask hvor håndtaketble lakkert hvitt. Som et ferdig produkt kan skohornet utformes i hvitlakkert stål med håndtaket i ask eller eik. Kombinasjonen lyst

tre og hvitlakkert stål ble av mangekommentert som veldig skandinav-isk og rent.

Ellers var det også produkter iandre materialer som harmonertegodt med treets farger og skapte ethelhetlig uttrykk på hva norskdesign og produksjon har å by på!

Konklusjon

Utstillingen i Tokyo har skapt enplattform som vi kan bygge viderepå, vi fikk mange positive tilbake-meldinger og er velkommen tilneste år. Vi fikk kontakter sommuligens kan bli noen nye pro-dukter, presseoppslag både i Japanog Norge og masse inspirasjon tilnye prosjekter!

Vi takker Fondet tilTreindustriens Fremme for støtte.

Hilsen Vibeke Skar, Øyvind Wyller m.fl.

Oslo - Tokyo 9


Kikut - Anderssen & Voll

Monolith, ChristofferAngell

Spoon, ChristofferAngell

The Micro Garden - Simen Aarseth

Industrielt trebyggeri – erfaringerfra norske prosjekter gir en oversiktover ni utvalgte ferdigstilte tre-byggeriprosjekter som har værtgjennomført i Norge i løpet av desiste årene. Rapporten er ment åvære en katalog over viktige ferdig-stilte prosjekter, til nytte for beslut-ningstakere i byggeprosesser.Prosjektenes grad av industrialiser-ing vurderes, og det gis innspill tilvidere satsing på industrielt tre-byggeri i Norge.

Det er første gang det har blittsamlet inn erfaringer fra deltakere i industrielle trebyggeriprosjekter i løpet av planleggings-, bygge- ogbruksfasen.

Prosjektene som er evaluert viserbredden i norsk industrielt trebygg-eri. Eksempler er fleretasjes bolig-hus, eneboliger utført i passivhus-standard og kaldfjøs i massivtre.Det er stor variasjon med hensyn til teknologiske løsninger som blebrukt og kontraktsform. Prosjekteneer valgt fordi de gir informasjon ompraksis i industrialisert trebyggeri,hvilke løsninger som fungerer,nødvendige investeringer i real-

kapital, god materialbruk eller sam-arbeid mellom aktører.

Industrielt trebyggeri innebærerindustriell produksjon av byg-ningsdeler eller hele bygninger derbærende konstruksjon og/eller ves-entlige deler av bygningen er bygdi tre. Industriell produksjon av tre-bygg deles gjerne inn i fire kate-gorier:

• Precut-system: Trekomponenter kappes ogmerkes i fabrikk eller på lager før transport til byggeplass.

• Elementbygg: Bygningsdeler (f.eks. vegg ellergulv/etasjeskille) produseres ifabrikk og settes sammen påbyggeplass av montasjeteam.

• Volumseksjoner/moduler: Hele seksjoner produseres ogmonteres i fabrikk og transport-eres direkte til byggeplass der de settes sammen.

• Hybridløsninger der man kombinerer to eller alle tremetodene i ett byggeprosjekt.

I alle prosjektene ble det benyttetprefabrikkerte bygningsdeler, mendet var få bygg der det ble benyttetutelukkende standardiserte modul-er eller volumseksjoner. I de flesteeksempelprosjektene ble det bruktbygningselementer som var spesial-laget for hvert enkelt bygg.

De fleste produsentene legger storvekt på å tilpasse produktene sinetil kunders behov og forventninger.Dette vil i praksis si at det fokuser-es på å innfri spesielle krav somstilles av byggherre eller fra aktør-ene i designfasen. Markedsfokus ergjerne synonymt med å tilfreds-stille produktspesifikke krav tilfunksjonalitet og arkitektur ellervisuelt uttrykk. Prosjektspesifikkekrav vil ofte føre til at planleggingog prefabrikasjon blir mer kom-plisert og dermed påvirker grad avindustrialisering. Når bygnings-

deler ikke kan standardiseres blirdet vanskeligere å gjennomføre enindustriell produksjon.

Det finnes en rekke eksempler på at beslutningstakere utelukker åbygge med tre fordi de ikke harerfaring med å bygge fleretasjes tre-hus. I slike tilfeller er det viktig atdet finnes god dokumentasjon påtekniske løsninger der tre benyttes.Men det kan også være aktuelt åutnytte materialspesifikke egen-skaper der trevirke har fortrinnfremfor andre byggematerialer somvanligvis brukes, f.eks. trevirketslave egenvekt. Det produseres i dagbl.a. bygningselementer i heltre (avbl.a. massiv- og limtre) med egen-skaper som ligner betong og mur(f.eks. lastoverføringer, lydisolasjonog brannmotstand).

Rapporten er finansiert avInnovasjon Norge.

Kontakt: Anders Q. Nyrud, tlf. 977 22 [email protected]

Pris kr 200,-. For bestilling: [email protected]

10 Rapport 83


Industrielt trebyggeri – erfaringer fra norske prosjekter

Billister

(PS)

Treindustriens Brannkontrollbestår av medlemmer fra treindu-strien og med rådgivere fra NorskTreteknisk Institutt.

Vi tilbyr en gjennomgang på dinbedrift. Resultatet er en tett dialogomkring mulige forbedringer, og enrapport som ved hjelp av bilder girdeg et overblikk over hvor det børsettes i verk tiltak. Alle typer trebe-arbeidende bedrifter er velkomnesom medlemmer.

Vi tar gjerne et besøk hos deg oginformerer grundig om ordningen.Ta kontakt!

Ønsker du mer informasjon? Se www.brannkontrollen.no ellerkontakt ordningens styresekretærJan Bramming ved Treteknisk telefon: 97 52 55 54 [email protected](Se også Fokus på Tre nr. 3)

Hvorfor?Ordningens medlemmer skal i sam-arbeid med en rådgiver reduseresannsynligheten for at brann skaloppstå, bidra til at omfanget av eneventuell brann reduseres og settefokus på holdninger og atferd. Nårdette dokumenteres overfor bedrift-ens forsikringsselskap, kan detresultere i reduserte premier.

Hvordan Tilsluttede bedrifter får besøk fraen rådgiver en gang i året.Vedkommende vil foreta en detalj-ert gjennomgang av alle bedriftensenheter. Dette resulterer i en rap-port med utstrakt bruk av bildersom dokumentasjon. I bedrifts-gjennomgangen inngår også at manser på overordnede administrativeforhold av betydning for brann-vern. For alle forhold gis en ratingpå en skala fra en til ti. Ratingen

presenteres i et oversikteligregneark hvor de enkelte enheteneer atskilt. Dette gir bedriften enmetode for at vite hvor man børsette i verk tiltak og hvor man gjørdet bra.

Stadig forbedring i bedriftensrating fra år til år, vil være doku-mentasjon som kan benyttes over-

for bedriftsledelse, forsikringssel-skap eller offentlig brannvesen.Ordningen har laget en egen hånd-bok som skal hjelpe medlemsbe-driftene i gang. Her vil man finnetips og råd om hvordan trebear-beidende bedrifter kan holde fokuspå de viktigste brannforebyggendeog brannhemmende tiltak.

Brannkontroll 11


Sirkel med vogn

Karl Th. Gulowsen, Tidsskriftet kvalitet. Tekniske Skrifter nr 2. 1943.Hvilke andre maskiner enn den dobbelte tømmersirkelen står til vår rådig-het? Men den nyeste maskin på området er en sirkelsag med vogn i stedetfor benk. Hittil er der bare i bruk ett par maskiner av denne type, og den børda vel omtales litt nærmere. Som vi før har sett går sagfolkene fram og til-bake i ca. 70 % av arbeidstiden. Og vi kan regne med at de går i alt ca. 7,5km pr. dag. Selv om dette ikke er så langt, så er det jo en ekstra påkjenningfor folkene. Den nye maskin er derfor innrettet slik at folkene står nede i envogn som er 8-9 m lang og blir kjørt fram og tilbake med stokken. Foruten deto saggutter som står i vognen er det også en sagmester. Han står stille vedsagbladet og dirigerer farten, som derved blir så stor som mulig til enhver tid,ikke bare for hver stokk, men for hver del av hver stokk. Hertil kommer atsagguttene står slik til, at deres arbeid med å legge opp stokken, snu den oglegge den av blir vesentlig lettet.

Treindustriens Brannkontroll

Et tilbud til din bedrift om å få redusert sannsynligheten for at brann skal oppstå ogbegrense omfanget dersom uhellet først er ute.

Av Jan Bramming

Intet er som ha alt på stell! Kennet Kontorp på Bergene Holm AS Avd. Brandval.

Kizhi var et av stoppestedene på ”Tsarens vannveier”fra St. Petersburg til Moskva. Kizhi ligger i republikkenKarelien og midt i Onegasjøen, som er Europas neststørste innsjø. Kirkene og bebyggelse er kjent fra det15. århundrede. I dag er det kun en liten gruppe menn-esker som bor på øya fast. I det 18. århundrede ble det

bygget to store kirker og et klokketårn. Dette er i dagkjent som Kizhi Pogost og står på UNESCOs verdens-arvliste. På 50-tallet ble det flyttet en rekke historisketrebygninger til øya, og den er i dag et friluftsmuseummed mer enn 80 trekonstruksjoner.

12 Kizhi


Kirken for ”Forvandling av vår frelser” er en åttekantet laftetkirke. Kirken har 22 løkkupler som er dekket med ospeshingel.

Klokketårnet til venstre er kvadratisk laft i bunnen ogoktagonalt i toppen. Det er 30 m høyt og har en sideflate på6 m i bunnen. Til høyre ”Kirken for forbønn” som er vinter-kirken og utgjør den siste konstruksjonen i Kizhi Pogost. Det åttekantede tårnet har 8 løkkupler.

Et av våningshusene som er flyttet til øya.

Erkeengelen Mikaels kapell.

Kunnskapen om å lageospeshingel til løkkupleneble holdt i hevd.

En laftet vindmølle.

Av Fred Evans

Kizhi en øy iOnegasjøen, Russland

LIGNA 2011 bød på 1765 utstillerefra 52 land foredelt på 130 000kvadratmeter. Bortimot 90 000 del-takere kom til messen og spesielthar andelen utenlandske besøk-ende økt. Nøkkeltemaene i år varlette trekonstruksjoner, overflatebe-handling og bioenergi fra tre.

Her presenteres noen inntrykk framessen:

Ernex AS, som lager og selgermerkevaren Gjerdesaga, var enestenorske stand på Ligna. De hadde enny sag utstilt som var beregnet påTyskland og Østerrike.

Søderhamn Eriksson viste fram sin4-båndsag Sawmaster med CAR-mateverk, for anledningen lakkert i blå metalic lakk. Christer og Finnposerer foran saga, og de kunnegodt tenke seg at den havnet iNorge.

I tillegg hadde de i anledningCambio’s 60-årsdag en spesial-variant av barkemaskin.

Ledinek viste store høvler og fing-erskjøting og en spesialhøvel somhadde fått navnet Dekoplan. Denhøvlet mange forskjellige overflate-mønstre i opptil 20 m/min påbredder fra 75 mm til 200 mm.

På uteområdet var det mange storeog små, og noen ”rare hjulgåendemaskiner”

Microtec viste fram en ny rønt-gentomograf som har fått navnetCT.Log. Den genererer 3D bilder på bakgrunn av røntgenmålingene(roterer rundt stokken) og kan f. eks.brukes på tømmersorteringen til åsortere etter kvist i tillegg til topp-diameter.

LIGNA 2011 13


LIGNA 2011 - Verdensmessen for skogbruk og treindustri

Av Brede Lesjø

Treteknisk deltok som vanlig på treindustriens største internasjonale møteplass, LIGNA. Messen arrangeres annethvert år i Hannover under slagordet ”Få mer ut av råvarentre”. Omfanget av utstillere dekker skogbruk, sagbruk, høvleri og annen videreforedling, bioenergi, møbelindustriog håndverk.

EWD viste en verdensnyhet påmessa: ”FlyingBandSaw”. De harlaget aktive båndsagstyringer sommotvirker bølgeskur. Ved bruk avmagnetfelt ”styrer” de sagbladeneslik at de går rettere enn uten. Dette skal også i følge produsentenkunne gi høyere matehastighet og lengre standtid.

LuxScan hadde på Weinig sinstand en ny styrkesorterings-maskin, Escan, som foreløpig ikkeer godkjent i Norden. Den sorterer ihenhold til EN-14081. Det nye medden er at den bruker laser til å leselydbølger i stedet for mikrofoner

slik som konkurrenten har. Filmenpå standen viste også at de målervekt før den knakkes i enden. Ifølge representanten skal dennemaskinen gi en høy repeterbarhet.Den finnes i 3 størrelser: 60-120-180 som refererer til matehastighet.

Hundegger viste blant annet en K2imed robotarm og verktøymagasinmed plass til 16 forskjellige verk-tøy. Det er vel lettere å skrive hvaden ikke kan en kan…….

Arivislanda hadde en nyhet somheter QSS-700P som er en profiler-ing og dobbelakslet sirkel somsammen med reduserer kan danne en stokktagende sag.Animasjonsfilm ble vist, da denførste maskinen er under produk-sjon og skal tas i bruk i sommer.Noen korte data: Maks. 70 cm rot,maks. 180 m/min i matning og 14 tonn (uten reduserer).

WoodEye overrasker nok en gangmed utseende. WoodEye 5 har nyescannere og høyere nøyaktighet.Foreløpig i versjon: Kapping, sortering, gulv og parkett. MedWindows 7 og kan klare 900 m/mini matehastighet.

Firefly hadde en ny generasjondetektering utstilt, modellen harfått navnet Eximio og skal værelangt mer følsom og derfor klarevanskeligere oppgaver. Det nye systemet er enklere å ta i bruk ogbygge ut, samt at status vises ifronten av sensor så det er lett åfange opp om noe er på gang.

14 LIGNA 2011


Standarden gjelder:Trekonstruksjoner: Styrkesortertkonstruksjonstrevirke medrektangulære tverrsnitt.

Datoen er fremskyndet og satt til 1. januar 2012. Etter denne datoener det kun lov å sortere etter EN14081, det vil si at EN 519 utgår.

For bedrifter som ikke er sertifisertfor CE-merking av konstruksjons-virke må dette gjøres før 1. januar2012. Dette vil gjelde for alle pro-dusenter av konstruksjonsvirke,også de som ikke er medlem av trelastkontrollen.

En oppsummering av saksgangenvil være:

• Lage en kvalitetshåndbok sombeskriver produksjonskontrollenved produksjon av konstruk-sjonsvirke.

• Nye innstillingsverdier for maskiner må tas i bruk.

• For alle styrkesorteringsmaskin-er må det sendes inn 41 plankertil bøyetesting for å dokumentereat innstillingsverdier er riktige

• Ny merking på plank.

• Mer info på pakkelapper ellerannen følgedokumentasjon.

NS- og CE-merking

CE-merket konstruksjonsvirkekommer fra en bedrift som harsertifisert produksjonskontroll.Merket garanterer at konstruksjons-virket tilfredsstiller de produkt-kravene myndighetene stiller, og atdet fritt kan selges innenfor heleEU/EØS-området.

Norsk Trelastkontroll er en frivilligordning der medlemmene harlisens til å levere konstruksjons-virke med NS-merke med krone.

Dette vil de fortsette med i tilleggtil CE-merkingen fremover. Årsak-en er at disse bedriften har pålagtseg selv ytterligere krav utover deten CE-merking krever. Dette gjør defor at kunden skal få en merverdived å kjøpe NS-merket konstruk-sjonsvirke som en ikke er garanterti CE-merket konstruksjonsvirke.

Merverdien ligger i at:

1. NS-merket garanterer at trelastenhar under 20 % fuktighet vedlevering. Dette eliminerer farenfor sopp og råteangrep, og er tilpasset den fuktigheten lastenvil få i bygget slik at krympingog deformering etter monteringminimeres.

2. NS-merket konstruksjonsvirkehar strengere krav til deforma-sjoner enn minimumskravet istandarden. Dette gjør NS-merketlast enklere å montere og girmindre svinn i byggeprosessen.

3. Alle som sorterer NS-merket last må gå opp til en prøve for å dokumentere at de sortererriktig. Alle bedrifter må ha et tilstrekkelig antall autorisertesorterere i produksjonen sin.

4. Alle medlemmene i NorskTrelastkontroll får eksternt

kontrollbesøk to ganger årlig.Under dette besøket prøvesorteresferdig lagervare av NS-merketkonstruksjonsvirke. I tillegg kontrolleres og kalibreres styrke-sorteringsmaskiner og intern-kontrollen ved bedriften sjekkes.

På denne måten mener Trelast-kontrollens medlemmer at kundenvil få en større sikkerhet ved kjøpav NS-merket last i tillegg til enhøyere bruksverdi.

Det vil fortsatt være krav til individ-merking av konstruksjonsvirke i tillegg til CE-info på pakkelapp.CE-merket konstruksjonsvirkeleveres også med skriftlig følge-dokumentasjon som bekrefter egenskapene til produktet.

Ta kontakt med Treteknisk for åstarte sertifiseringsprosessen. Starti god tid. Mer informasjon om dettefinner dere på trelastkontrollen.noeller Treteknisk sine hjemmesider.

[email protected]

Styrkesortering 15


Styrkesortert konstruksjonsvirkeAv Julie Engeloug

Ny dato er satt for obligatorisk innføring av NS-EN 14081 og CE-merking av konstruksjonsvirke

Citroen (foto Brede Lesjø)

Tingvoll gard eies av Norsk senterfor økologisk landbruk (NORSØK).I planlegging og valg av løsningerhar følgende vært viktig:

• Valg av miljøvennlige materialerog løsninger.

• Bygningsløsninger som vektlegger god dyrevelferd.

• Uisolert husdyrrom.

• Naturlig ventilasjon.

• Tilrettelegging for besøkende.

• Enkel mulighet for utvidelse av besetningen.

Fjøset er bygd til 33 mjølkekyrpluss påsett av kviger. Mjølkekyrnegår fritt i et sirkelrundt (11-kantet)husdyrrom med fôrbrett i midtenog liggebåser ut mot yttervegg. Degår på betongspalter med en flyte-kanal for gjødsel under. Rundtsirkelen utvendig er det bygd enlufteplatting. Liggebåsene er dektmed 6 cm gummimatter, noe somer langt over minimumskravet. Deter også lagt gummimatter inn motforbrettet for å minske belastningapå frambeina når kyrne spiser.Mjølkekyrne kan bevege seg frittmellom inneareal og lufteplatting.

Ungdyr og kalver er oppstallet ifem binger med halmtalle som erplassert i et rektangulært påbygg til

sirkelen. Dette påbygget rommerogså fire sjuke-/kalvingsbinger,mjølkestall, mjølkerom, dusj ogtoalett, kontor og fôringssentral.Også utenfor ungdyr- og kalve-binger er det lufteplattinger.

Gulv, spalteplank, flytkanaler oglufteareal er i betong. Resten avbygningen er bygd i tre, og taket isirkelen bæres av store limtredrag-ere. Husdyrinnredningen (inklud-ert front mot fôrbrett, liggebåsskil-ler og bingeskiller) er også bygd itre. Huset er uisolert og har natur-

lig ventilasjon gjennom vindbrems-duker i vinduene og lufting gjenn-om toppen på sirkelen.

Fjøset er tilrettelagt for besøkendeved at det er bygd et besøksrom ogbalkong med utsyn over dyra.Rommet brukes også til møte- ogkursvirksomhet.

Gjødsla kjøres gjennom et biogass-anlegg som produserer varme tilbl.a. oppvarming av Tingvoll Kirkefra 1160! Etter at gjødsla har pass-ert biogassanlegget pumpes den uttil en frittstående gjødselkum på

16 Sirkelfjøset


Sirkelfjøset

620 m³. Biogassanlegget prøve-kjøres høsten 2011.

Fjøset har en innvendig grunnflatepå 830 m². I tillegg kommer lufte-plattinger på 230 m².

Inspirasjon og ideer til fjøset erhentet i inn- og utland. Fjøset ertegnet av Fylkesmannens land-bruksavdeling i Møre og Romsdal.Brødrene Rødsand er totalentrepre-nør på bygg og anlegg (unntatt inn-endørsmekanisering). Landbygg AShar levert treinnredningen.

Inntrykket så langt er at det er bygdet funksjonelt fjøs hvor både dyr ogrøkter trives godt. Det er lite lyd ifjøset og svært god luftkvalitet.Fjøset brukes til visning, møter ogkursvirksomhet både for folk uten-for landbruket og i landbruket.Gjennom dette får en vist til ulikegrupper hvordan trematerialer kon-kurrerer godt med andre materialerbåde i bærende konstruksjoner og iulike innredningselementer.

Fjøsfilm:http://www.youtube.com/watch?v=On885MZZ20EHilsen ordfører Ole Morten SørvikTlf. 91 60 52 [email protected]

Sirkelfjøset 17


Tømmermåler i Kenya?

Hvis din hustru hopper over entømmerstokk i Kenya, så er detbevis på hun forlater deg for godt!Ikke noe for en tømmermåler.

Hver gang jeg tar frem hammeren,lurer min kone på hva jeg skal øde-legge nå?

Treteknisk var nylig vertskap for endelegasjon på 25 personer fraMalaysia. Hensikten med besøketover 4 dager var å studere hvordanvi bruker trekonstruksjoner i småog store bygg, med spesiell vekt påtrebroer. De var interessert i alt fraforsikringsforhold og forskrifter, tilforbindelsesmidler og konstruk-sjonsteknikk. Malaysia har masseskog med et stort utvalg i tropiske

treslag, men utnytter dette i sværtliten grad til egen bygging. Detfinnes én limtreprodusent i landet,og det er stor interesse for å utvikledenne industrien videre.

Besøket startet med et seminar påTreteknisk, etterfulgt av to dagstur-er til en rekke trekonstruksjoner.Den siste lørdagen ble brukt til”tretekniske” severdigheter påBygdøy, inkludert stavkirke, vikingeskip og polarskuter.

([email protected])

18 Malaysia


Delegasjon fra Malaysia studertetrekonstruksjoner i Norge

Nordiskt Brand-skyddat Trä

Dette er en ideellforening som nylig

er dannet og som har sin bakgrunn ien interesseforening som ble dannetav SP Sveriges Tekniska Forsknings-institut i 2007. Mikael Westin,Svenska Träskyddsföreningen, ble valgt til ordfører og LazarosTsantaridis, SP Trätek, ble sekretær.Foreningens formål er å spreinformasjon og kunnskap om brann-

beskyttet tre til markedets aktører.Foreningen vil utvikle kvalitetssys-temer som skal øke tilliten til brann-beskyttet tre og gi økt konkurranse-kraft mot ikke-trebaserte materialer.Foreningens visjon er at brannbe-skyttet tre skal være det naturligevalget for forbrukere, byggeindustri,arkitekter og konsulenter pga. sinhøye kvalitet, trygghet og langeholdbarhet, sier Mikael Westin.Treteknisk er medlem i den nystart-ede foreningen. Kontaktperson erUlrich Hundhausen.

Thomas Orskaug presenter massivtre-bygging hos Viken Skog. Olav Sletbakker stolt av eget bygg, - og imponert overentusiasmen.

Leonardobroen på Ås i allvær.

Akkurat så lang som en tømmerstokk

Stua er flere hundre år gammel ogbygget av mennesker og ikke mas-kiner. Hver stokk er hugget til såalt har en menneskelig dimensjon.Intet er så lunt som en stue som erakkurat så lang som en tømmer-stokk. Ilden knitrerer i peisen ogskyggene danser på veggene. Detlukter av furu og kaffe. Behoveneer små og skjønnheten stor. (Fraboka Korrupsjonsjeger - Eva Joly)

Mulighetsstudie av Barents-hus, Kirkenes, verdens høyeste trehus, 20 etasjer.

Treteknisk, Sweco, Rambøll ogMoelve Limtre har gjennomført enmulighetsstudie som dokumentererat bygging av Barentshus opp til 20etasjer med limtre og massivtresom hovedkonstruksjonsmateriale,i prinsippet er teknisk gjennomfør-bart. Sweco v/Rune Abrahamsenhar hatt ansvar for konstruksjon ogstatikk, Rambøll v/Dag Denstad harhatt ansvar for brann og MoelvenLimtre v/Harald Liven har hattansvar for limtre.

Initiativtager til mulighetsstudienvar Reiulf Ramstad v/ReiulfRamstad Arkitekter as. De vant i2009 en arkitektkonkurranse utlystav Barentssekretariatet.

”Barentshus Kirkenes” er tenktsom et Nordområde-senter, en nysamlende institusjon for regionensviktige kulturelle og vitenskapeligeressurser.

Sitat fra vinnerutkastet: ”Kirkeneser knutepunkt for regionale for-bindelser mellom Norge ogRussland. Tømmer og trevirkespiller en viktig rolle i både kulturog tradisjon for begge nasjoner.Derfor var konseptet og skape etsignalbygg av tre. Resultatet vil bliverdens høyeste trehus; en multi-funksjonell og arkitektonisknyskapende struktur som vilutgjøre et pilotprosjekt med tankepå bruken av tre i morgendagensbygninger”.

Mulighetsstudien omfatter de ytrerammer for lyd, brann og statikk ogpåpeker noen av de muligheter ogutfordringer man står ovenfor vedbygging av verdens høyeste trehus.

Grunnflaten er 25 x 25 meterutvendig og skal romme til sam-men 10 000 kvadratmeter.Bæresøylene tenkes utført i limtreav gran. Med stående (loddrette)

limtresøyler vil trefibrene i trevirk-et bli stående loddrett og deravredusere setningene i byggetbetraktelig. Det er tre forskjelligedimensjoner på søylene.Hjørnesøylene er 700 x 700 mm,yttersøylene er 500 x 700 mm og de indre søylene har dimensjonen500 x 500 mm. Søylene er modell-ert som 80 meter høye. Bjelker ogdiagonaler er 400 x 500 mm og ermodellert som leddet i festene tilsøylene. Bjelkene festes til søylenemed innslissede stålplater meddybelforbindelse av stål. Denne

forbindelsen kan brukes i alle klimaklasser og har meget godkapasitet. Forbindelsen gir sværtgod nøyaktighet og er gunstig mht.brann. Søylene plasseres med seksmeter senteravstand.

Der det er behov for større rom kannoen av søylene erstattes med skiver.

Dekkene består av massivtreele-menter med tykkelse på 180 mm,hvorav himlingen er synlig. Påoversiden av elementene gjøres det tiltak slik at gjeldende lydkravivaretas. Det vil også være mulig åføre tekniske installasjoner i dettesjiktet.

Heis og trappesjakt i midten avbygget er så langt prosjektert ibetong.

Brann

Hovedutfordringen er at det knaptfinnes preaksepterte løsninger for åbrannsikre et slikt bygg. Det må haet dobbelt sikringssystem, vanntåkesom utløses ved brann og etsprinklersystem som brannvesenetkopler inn. På et trebygg kan skadeneved uønsket utløsning av sprinkler-anlegget bli omfattende, slik at detikke kan stå under trykk hele tiden.Bærebjelkene og massivtredekkeneskal ha tilstrekkelig restbæreevneetter 120 minutter brann.

Forskning og utvikling

Det er behov for FoU-arbeid for åsikre tilstrekkelig dokumentasjon.Dette gjelder spesielt brann ogvindbelastninger. Ved videreføringav prosjektet vil det være sværtaktuelt å utføre svingningsanalyse,akselerasjonsberegninger og vind-analyse i vindtunell. Ved vind-analyse bygges en modell avBarentshuset med omkring-liggende bebyggelse og terreng.

Det vil også være aktuelt å gjenn-omføre branntekniske tester påenkelte av knutepunktforbindelsene(forbindelsene mellom søyler ogbjelker).

Prosjektgruppen vil gjerne takke InnovasjonNorge ved Trebasert Innovasjonsprogram som har vært med å finansiere mulighetsstudien.

Mulighetsstudie 19


Mulighetsstudie av verdens høyeste trehus

Av Jarle Aarstad

Illustrasjon: Reiulf Ramstad Arkitekter AS

Historisk tilbakeblikk påbruk av trevirke i Latvia

Janis Germanis startet seminaretmed å fortelle litt om hvordan tre-virke har vært utnyttet som ressursog skapt næring i Latvia opp gjennom historien. Janis bor i Riga, men har studert og arbeidetved Ås, og snakket derfor utmerketnorsk. Latvia er et flatt land, derbefolkningen tradisjonelt har boddtett ved skogen. Tre har vært etviktig byggemateriale til bygninger,og Latvia har også i dag mye eks-port av blant annet laftebygg.Videre har det utviklet seg storkunnskap knyttet til utsmykning,som igjen har blitt benyttet i for-bindelse med orgelbygging.

Skipsbygging har vært viktig, ogdet har vært over 50 skipsverft iaktivitet langs kysten av Latvia på1600-1800-tallet. Mange av skips-verftene ble ledet av nederlandskeog tyske skipsbyggere. Eik var mestbrukt, men ettersom tilgangen påeik etter hvert ble begrenset,

begynte man også å bruke furu somhovedmateriale. Riga ble kjent for åha veldig høy kvalitet på skips-master. Mye av kunnskapen komfra svensker og nederlendere, menetter hvert var det noen få latviskefamilier som var mestere innenmastesortering. Yrket var sværtlønnsomt, og disse familiene fikken stor betydning som eiere av sag-bruk og latvisk treindustri.

På 1800-tallet var Riga den størsteeksporthavnen for det russiskekeiserriket. På slutten av detteårhundret begynte sagbrukene åutvide sine virksomheter til også åprodusere vinduer, dører og møbler.I 1878 startet Louis Hirschmannproduksjon av Vulkan fyrstikker,som fikk internasjonal anerkjenn-else. På begynnelsen av 1900-talletstartet man opp produksjon avfiner, med stor eksport og anvend-else i blant annet fly og radio-kabinett.

Liming av Kebony furu

Stian Engebretsen fra Tretekniskgjorde en oppsummering av et pro-sjekt for å fremskaffe nødvendig

dokumentasjon for å kunne benytteKebony furu i utendørs konstruk-sjoner, slik som i en trebro. I Kebonyer trecellene fylt opp med etpolymerisert biprodukt fra blantannet sukker- og maisproduksjon.Dette gjør at materialet har en høy-ere densitet, får en lavere trefuktig-het og er mer dimensjonsstabiltenn ubehandlet furu.

Styrkeundersøkelser av materialene

20 Nordisk limtreforum


Av Stian Engebretsen

Nordisk limtreforum 2011 Riga

Treteknisk arrangerte 14.-15. mars 2011 Nordisk limtre-forum. Arrangementet ble holdt i Riga i Latvia og samlet 33 personer fra Sverige, Danmark, Island, Finland og Norge.

Stian Engebretsen er limpåfører.

I jiggen hos Moelven Limtre.

viser at Kebony furu er litt stivereog sprøere enn ubehandlet furu.Videre har man funnet ut at det ermulig å lime Kebony furu med etPRF- og et EPI-lim. Ettersom måletvar å bruke Kebony furu i utendørskonstruksjoner, ble det besluttet åbenytte PRF-limet videre i fullskalaindustriforsøk. Strekktesting avfingerskjøtte lameller og bøyeprøv-ing av limtrebjelker viser at mankan få en akseptabel styrke.Dersom man skal få en teknisk god-kjenning, må det testes et høyereprøveantall. Det er også startet oppforsøk for å studere langtidsegen-skaper.

Våtliming av fingerskjøter

Magdalena Sterley fra SP Trätekhar i flere år jobbet med våtliming,blant annet i samarbeid medLinnéuniversitetet og Södra.Våtliming har fordeler ved at enunngår deformasjoner i tørkepro-sessen, slipper å tørke virke somblir avkapp og en kan ha øktutnyttelse av sidebord. Side-bordene har som kjent den høyestestyrken og stivheten i treet.

Våtliming av fingerskjøter medpolyuretanlim (PU) er godt utprøvdog fungerer bra. Sterley viste nyeresultater fra testing av våtlimtefingerskjøter der disse har like høystyrke som tørrlimte fingerskjøtermed PU- eller PRF-lim. De våtlimtefingerskjøtene ryker i treet.Mikroskopibilder viser at limet haren høyere penetrasjon inn i treet,sammenliknet med de tørrlimte.

Nye regler for håndtering av kjemikalier

Einar Mørland fra Dynea fortaltelitt om nye regelverk for kjemikali-er som innføres i Europa i årenefram mot 2017. Det vil komme nyepiktogrammer for merking avkjemikalier, og grenseverdiene vilendres. Sikkerhetsdatablader vilendre mal, og de vil bli mye meromfattende enn tidligere. Det vilogså bli krav til bruker om å følgede retningslinjer for bruk slikkjemikalieleverandøren beskriver isikkerhetsdatabladet.

Mørland fortalte også at Frankrikehar fremmet forslag om åklassifisere formaldehyd som kreft-fremkallende. Dette basert på ettynt grunnlag, og til tross for atformaldehydemisjon fra produkterblir stadig lavere, og nærmer seg etnaturlig bakgrunnsnivå.Konsekvensen blir sannsynligvisen strengere regulering av bruk avformaldehyd, økte kostnader og etgenerelt press mot substitusjon tilblant annet formaldehydfritt lim.

Sammenrast svømmehall

Per Lind fra Treteknisk viste bilderog fortalte om en svømmehall somkollapset sist vinter på grunn avsnøtyngde på taket. Hallen varbygd allerede i 1972, men et nyttnabobygg har trolig gitt fonndann-

else mot ny vegg. Det var snøfattigevintre på Vestlandet fra nabobyggetble satt opp og frem til svømme-hallen kollapset.

Sherpa sammenføyning

Hubert Burböck fra Vinzenz HarrerGmbH i Østerrike fortalte omsammenføyningssystemet Sherpa(www.sherpa-connector.com).Dette kan brukes til små trappe-trinn eller store limtrebjelker.Ideen går ut på at to aluminiums-deler på hver sin side av sammen-føyningen, kobles sammen i ethan/hun system under montering.Disse aluminiumsdelene skrus fasttil treet på fabrikk, og leveres somet byggesett som i utgangspunktetkan monteres uten bruk av spiker,skruer eller lim. Det kan imidlertidvære nødvendig med egne sikker-hetsskruer i enkelte tilfeller dertyngdekraften ikke er nok til åholde delene på plass. Aluminiumer valgt i sammenføyningspunktet,etter som det er lett å bearbeide,har høy nok styrke og ikke får sprø-brudd. Styrketester har vist at treetfeiler først. Sherpa-systemet skalgjøre trebyggeri mer standardisert,og dermed øke konkurranseevnen iforhold til andre materialer.

Fingerskjøting med separatpåføring av lim og herder 1

Jan-Willem Pijl fra Mixon fortalteom det siste utstyret de har forseparat påføring av lim og herderved fingerskjøting. De store fordel-ene man har ved bruk av denneteknologien er at man kan benytte

Nordisk limtreforum 21


Gammel og høyrevridd

La selja gå fløyten?

Hva er problemet med alle trærneved Akerselva, - sa inderen. Omvinteren er alle bladene borte!

raskere limsystem, i tillegg til atrengjøringen blir mye enklere.

En bekymring rundt innføring avny teknologi, er om sikkerheten erlike stor som for de innarbeidedeog utprøvde metodene. De nyepåføringssystemene har flere auto-matiske kontrollsystemer. Lim ogherder pumpes til et høyt overtrykkpå ca. 40 bar for tilførsel til påfør-ingshodet. Et trykkfall for en avkomponentene vil umiddelbartregistreres og utløse en alarm. Somet eksempel ble det nevnt at ettrykkfall fra 38 bar til 35 bar utgjørkun 2 dråper på fingerprofilen. Itillegg har man volumkontroll påpumpene. Disse systemene sikrerat begge komponentene påføresfingerskjøten. Ved bruk av kontakt-løse påføringssystemer, der limetpåføres i strenger på tvers avfingrene, er det vanlig å brukekameraovervåkning for kontroll av strengbildet, som skal oppdageuregelmessigheter og feil ved påføringen.

Contactless påføring.En matrise legger limstrenger påtvers av fingertuppene, ikke inn ifingerstrukturen som man vanligvisgjør. Påføringsbildet avfotograferesog vises på skjermen. Systemet reagerer dersom strengbildet er ute av kurs.

Kina-Expo paviljong, trebruerog undersjøisk kraftverk

Åge Holmestad fra Moelven holdtfortløpende tre presentasjoner avspennende limtreproduksjoner fraMoelven Limtre. Den første var omNorges paviljong ved verdensut-stillingen i Shanghai 2010.Paviljongen besto av 15 ”trær” produsert i limtre, som det blespent en duk over som tak. Alle”trærne” hadde ulik form, og skullekunne stå alene. Med store inns-lissinger i sammenføyningene, vardet en utfordring knyttet til dimen-sjonsendringer ved fuktvariasjon.Alle delene ble derfor pakket i entett folie. Denne folien ble ogsåfestet på etter montering i Kina, forå unngå fargeforandringer i tiden

fram mot selve utstillingen.Ettersom monteringen skulle gjøresav kinesere, ble hvert ”tre” pakket ien egen konteiner, for å unngåsammenblanding av deler.

Den andre presentasjonen tilHolmestad tok for seg noen nye trebruer i Norge. Gjevingåsen brukrysser over et jernbanespor.Hovedspennet ble løftet på plassom natten for å unngå stans i tog-trafikken. En spesiell utfordringmed denne brua var at den er krumi horisontalplanet, og radielle stagmåtte derfor monteres gjennombøyde bjelker. Sletta bru er en avca. 150 nye bruer som bygges i forbindelse med ny 4-felts E6 fraGardermoen til Biri. Mange bruer i forbindelse med motorveikryss og miljøtunneler for viltkrysning

bygges i betong, men spesieltsekundære bruer for kryssende veier uten avkjøring til E6 bygges i tre. Også for Sletta bru ble hoved-spennet på 10 m x 48 m montert iett løft. En av fordelene med tre-bruer er at man kan montere demmed minimale forstyrrelser for trafikk som går under brua.

Holmestad presenterte også proto-typanlegget Morild II*, som er ettidevannskraftverk patentert avHydra Tidal. Den flytende installa-



sjonen har siden nyttår produsertelektrisk kraft ved hjelp av hav-strømmer. De 10 meter lange tur-

binbladene er laget av 26 stabledeog sammenlimte limtrebjelker ifuru, som etterpå er frest til riktig

form. Bladene er ikke impregnerteller overflatebehandlet.

Maskinell feilsortering

Per Lind fra Treteknisk tok for segen tankevekker knyttet til maskin-ell sortering av konstruksjonslast.Treteknisk mottar mye fingerskjøttematerialer for ekstern produksjons-kontroll, både til strekktesting ogbøyeprøving. Disse materialene er idag normalt maskinelt styrkesortertfør skjøting. Det har i forbindelsemed styrketestingen blitt observertat en svært stor andel av prøveneryker ved rene trebrudd utenforfingerskjøten, og med styrkeverdierunder kravgrensene for klassen.Nærmere undersøkelser viser atdette er tilfelle for 15 % av C30fingerskjøtt konstruksjonslast desiste tre år, og 11 % av LS22 limtre-lameller gjennom de siste ti år.Bruddene kommer i forbindelsemed store kvister, kvistgrupper,tennar og andre fiberforstyrrelsersom ikke burde ha forekommet idisse materialkvalitetene.

Fingerskjøting med separatpåføring av lim og herder 2

Henrik Lindblom fra CascoAdhesives presenterte produk-sjonskontroll i forbindelse medfingerskjøting med separat påføringav lim og herder. Dette er i europe-isk standardarbeid et aktuelt tema.Man ønsker å lage en test som skalvise at både lim og herder kommeri fingerskjøten, at komponenteneblandes og gir en tilfredsstillendestyrke. I øyeblikket er det et forslagoppe om å adoptere en test sombrukes i Japan der man registrereroppsprekking i limfugene etter 3sykluser med eksponering mot kok-ende vann i 5 timer etterfulgt av 1time i kaldt vann og nedtørking tilutgangsvekt. Problemet med dennemetoden er at spesielt MUF-lim gåri oppløsning ved langvarig koking.I Japan har man et krav tilmelamininnhold i limene, somsamtidig gjør dem mer kokefaste.Dagens krav til europeiske kon-struksjonslim for tre, er at de måtåle en 6 timer koktest (EN 302-1).

Nordisk limtreforum 23


Oppliming før fresing av propell.

Transport ut på feltet. Der senkes 2 armer med 2 propeller hver.

Sletta bru.

Det kan virke urimelig at lim somskal brukes til fingerskjøting måtåle en koketid på 15 timer (3 x 5 t),mens lim som bare skal brukes tillamelliming (og brukes i dag), baretrenger å holde 6 timer koketid.Casco mener man bør holde seg tilbøyeprøving av fingerskjøtene, ogåpning av ferske fingerskjøter forkontroll av påføringen.

Brannegenskaper for trelim

Magdalena Sterley fra SP Trätekfortalte litt om forskning ved SPknyttet til brann i trekonstruksjon-er. Undersøkelser viser at det erstore gradienter for temperatur ogtrefuktighet nær overflaten for tre i brann. Man har imidlertid litekunnskap om hva som skjer medlimet i brann, og hvilke krav manbør stille til et konstruksjonslimmed hensyn til temperaturøkning.Et massivt trestykke vil beholdebæreevnen i en brann, siden kjern-en i liten grad er påvirket av atoverflaten brenner. Men hvis limetmister bæreevnen, og en limtre-bjelke mister den nederste lamellen,blir situasjonen straks mye meralvorlig. SP har derfor startettesting av småprøver, for å sehvordan styrken til limfugerpåvirkes av temperaturøkning.

Langtidstesting av limtre

Stian Engebretsen fra Tretekniskoppsummerte siste nytt rundt 30-årstesten av limtre som er i gangved Treteknisk. Til sammen 60limtrebjelker, med 10 ulike limsys-temer, er lagret i tre ulike klima. Ivinter hadde halvparten av bjelk-ene stått i 5 år, og det var tid forførste evaluering. Det ble tatt utprøver fra en ende av de aktuellebjelkene, som ble testet for mot-stand mot delaminering etter EN391B og skjærstyrke etter EN 392.Resultatene ble sammenliknetmellom de ulike limsystemene,mellom de tre ulike klimapåkjenn-ingene og i forhold til utgangstest-ene som ble gjort da bjelkene varnye. Foreløpige konklusjoner er atdet er vanskelig å se noen trendetter 5 år og to prøveuttak.

Sertifisering og eksport avlimtre til Japan

Per Lind fra Treteknisk viste littstatistikk i forbindelse med våreJAS-aktiviteter. Landarealet tilNorge og Japan er nesten likt, folke-tallet er svært forskjellig, menantall nybygde trehus per innbygg-er var i 2009 nesten likt. I 2010 var18 bedrifter sertifisert av Treteknisk,

og disse eksporterte 505 000 m3

limtre til Japan, noe som er nyrekord. Østerrike var landet meddet største produksjonsvolumet.

Tre og inneklima

Per Lind fra Treteknisk avsluttetmed et innlegg om betydningen avå produsere treprodukter til detklimaet det skal utsettes for ibruksperioden. Fuktighet er årsak-en til de fleste skadene som opptreri forbindelse med tre. Inneklimaetvil i stor grad bestemmes av uten-dørs temperatur og luftfuktighet,som igjen varierer mye med geo-grafisk beliggenhet. Når iskald lufttrekkes inn i bygninger og varmesopp, får man en lav relativ luftfukt-ighet. Dette vil igjen bety at trema-terialer tørker og man får dimen-sjonsendringer, sprekkdannelser ogøkte påkjenninger på knutepunkt.På forskningsstasjonen Troll iAntarktis har de et parkettgulv somer produsert for å tåle lav relativluftfuktighet. I en treårs periodehar midlere innendørs relativ luft-fuktighet ligget på 5,4 %, som giren beregnet likevektsfuktighet i tre-et på 1,3 %. Lind kunne vise ferskebilder som viser at gulvet er utensprekker.



Møbel og trevare på besøk hos Treteknisk

Dessverre ligger det slik an at detikke blir noen linje med Møbel- ogtrevare fra høsten 2011. Det var forfå søkere. Linjen blir ikke lagt ned,men bare på ”is”, i året som kommermå vi bare arbeide enda bedre medmarkedsføring og rekruttering. Deter meget viktig at bransjen gir denyutdannede jobbmuligheter.mette.westgard-nielsen@høgskolen.gjøvik.no

Fra omvisningen på Treteknisk fravenstre: Hans Marius Liabø, ArnePaulsrud, Stian Engebretsen fraTreteknisk underviste om liming,Tormod Rognlien, Stian LangeidDahl, Sondre Dæhlen og MetteWestgård-Nielsen – lærer. Alle stud-entene har gått to år ved Møbel- ogTrevare ved fagskolen på Gjøvik.

Passivhus krever mer nøyaktig utførelse

Det er hittil bygget over 20. 000passivhus i Europa. Flest i Tysklandog Østerrike, men etter hvert også iandre land. I Sverige er det oppførtrundt 1 500 slike hus. Innenutgangen av 2012 er antallet pass-ivhus forventet å nå ca. 70 000. Detbetyr at det eksisterer mye kunn-skap om – og erfaring fra byggingav disse husene. En rekke bygge-prosjekter er allerede oppført etterden norske passivhusstandardenNS 3700:2010, og trender viser atdette kommer til å øke betrakteligallerede inneværende år.

Passivhus er opprinnelig et tyskbegrep som internasjonalt har blittbrukt siden tidlig 90-tall. Genereltsett er et passivhus et hus med myelavere energibehov enn normalehus. Det totale energibehovet til etpassivhus er omtrent en fjerdedelav minstekravet i fht. gjeldendeteknisk forskrift. Energibehovetreduseres gjennom passive tiltak

som ytterligere isolasjon og vinduer/dører med mindre varmetap, ekstragod tetthet og krav til varmegjen-vinning.

Selv om bygging av passivhus betyren endring i forhold til dagensbyggeri, er konstruksjonene iklimaskallet til et passivhus ikkerakettforskning. Det er i stor gradsnakk om å bruke tilgjengeligkunnskap og kjente byggemetoder.Utførelsen må bare gjøres mer nøy-aktig og mer fuktsikkert enn detsom har vært vanlig tidligere.Ufordringen er når passivhusnivåskal bli standard i hele byggenær-ingen. Da trengs det ytterligerekunnskapsutvikling og tilpasningtil norske forhold og norsk bygge-tradisjon.

Energieffektive trekonstruksjoner

Et eksempel på et samarbeidspro-sjekt mellom industri og forskninger forskningsprosjektet ENTRÉ –

Energieffektive Trekonstruksjoner.Dette er et forskningsprosjekt initi-ert av treindustrien, med hoved-støtte fra Innovasjon Norge vedTrebasert Innovasjonsprogram ogsom er ledet av Norsk TretekniskInstitutt. Her er det blant annet settpå forskjellige typer veggløsninger,med overganger mot grunn,vindu/dør og tak, som tilfredsstillerpassivhuskravene.

Et eksempel som viser at forsk-ningsideer kan føre til noe konkret,er de 17 passivhusene på Ruds-hagen borettslag på Mortensrud iOslo, som oppføres av Mesterhus-bedriftene Håndverksbygg AS ogLBL AS og som selges gjennomOBOS. Veggene her er bygget somsåkalte dobbeltvegger, basert påtegninger og innspill fra Treteknisk,i samarbeid med både utførende ogleverandører. Dobbeltveggen erutformet slik at den innerste delenav bindingsverket bærer lastene fraselve huset, mens den ytre delenkun bærer sin egen vekt i tillegg tilvindlasten. To adskilte vegger giren stor fleksibilitet i forhold tilønsket veggtykkelse. Den totaleveggtykkelsen vil dermed kunnevarieres avhengig av ønsket varme-gjennomgang (U-verdi) og typeisolasjon.

Den valgte byggemetoden kreverimidlertid at man bygger innenifraog ut, hvilket igjen krever at det tasspesielt hensyn til beskyttelse avkonstruksjonen under byggeperiod-en, frem til bygget er tett. Det ble idette prosjektet benyttet telt for åhindre uønsket oppfukting i denneperioden.

For å sikre gode løsninger, spesieltved overganger, er det tegnetbyggetegninger i DAK-format somenkelt kunne justeres underveis iprosessen. Det er bygget en 1:1modell av veggen, med overgangmot vindu, i Treteknisk sitt labora-torium.

Passivhusbygg 25


Fra idé til passivhusbygg– samspill mellom forskning og industri

Av Christoffer Aas Clementz

Dobbelvegg.

I forbindelse med modellbyggingener det arrangert en workshop derde tekniske utfordringer ble løst isamarbeid med både de utførendeog aktuelle materialleverandører.Dette for å sikre at de forskjellige

løsningene som er tegnet faktisk larseg bygge. For det er vel en kjens-gjerning at det kan være en viss for-skjell mellom teori og praksis… De nevnte byggene på Mortensruder nå ferdigstilt. Byggingen har

blant annet vært basert på tegning-er og ideer utviklet av Treteknisk isamarbeid med industrien.

Kontakt: [email protected]

Se også Treteknisk Rapport nr. 84.

26 Passivhusbygg


Veggløsning med vindu.

Løsning for vegg.

Bygg Reis Deg 2011 27


Program Bygg Reis Deg 2011

Tre - miljø - byggeri 19. oktober på Thon Hotel Arena på LillestrømFra kl. 09.00 til 12.30

09.05 - 09.25Hvilken vei går miljøbyggeriet? Aasmund Bunkholt - Trefokus

09.30 - 09.50Miljødeklarert treLars Tellnes - Treteknisk

09.55 - 10.15Energivennlig trebyggeriSigurd Eide - Treteknisk

10.20 - 10.40Høge trehusJarle Aarstad - Treteknisk

10.45 - 11.05Kaffe og vaffel

11.10 - 11.30Økt levetid på treprodukterPer-Otto Flæte - Treteknisk

11.35 - 11.55Modifisering av treUlrich Hundhausen - Treteknisk

12.00 – 12.20Hvem kan bistå i trebyggeriet Aasmund Bunkholt - TrefokusKrister Moen - Innovasjon Norge

Påmelding

Deltakerne har fri adgang til messen. Seminaravgift kr 1 200,-Avgift for studenter, etter avtale. Avgiften faktureres.Påmeldingsfristen er fredag 7. oktober.Påmelding sendes pr. telefax 22 60 42 91 [email protected], tlf 98 85 33 33Norsk Treteknisk Institutt, Postboks 113, Blindern, 0314 Oslo

Navn ………………………………………………………………

Firma ………………………………………………………………

Adr. ………………………………………………………………

Postnr. ………………………………………………………………

Telefon ………………………………………………………………

E-post…………………………………………………………………

Thon Hotel ArenaNesgata 1, LillestrømHotellet er tilknyttet utstillingen.Norges Varemesse www.byggreisdeg.no Onsdag til fredag fra kl. 10.00 til 20.00Lørdag og søndag fra kl. 10.00 til 18.00

Da kledning ble tatt i bruk ble denluftet på Vestlandet – lafteveggenble lektet ut før kledningen ble fest-et liggende. På Østlandet ble kled-ningen festet rett på lafteveggen –stående. I over 50 år har det i Norgevært anbefalt en ventilasjonsspaltebak kledningen, spesielt fordibakveggen blir mer robust utendirekte vannbelastning, og kled-ning fungere også som trykkutjevn-er over veggen og strålingsskjerm.Som strålingsskjerm begrenserkledningen både varme fra solstrål-ing om dagen og nedkjøling frautstråling om natten.

I prosjektet Klima 2000 ble forsøks-huset til NTNU og SINTEFByggforsk på Voll i Trondheimkledd med godt instrumentert gran-kledning med ulik luftespalte-åpning, overflatebehandling ogdensitet med øst- og vestorienter-ing. Over en fireårsperiode ble detmålt trefuktighet, relativ luftfuktig-het, våttid, slagregnsbelastning ogtemperatur. I tillegg ligger testhuset

på samme område som Meteoro-logisk sin værstasjon i Trondheim.

Dagens anbefalinger er litt uklare,dels fordi det anbefales ulik lufte-spaltebredde avhenging avslagregnspåkjenning og graden av ventilasjon som er nødvendig iluftlaget bak kledningen. Resultaterfra forsøksfeltet og simulering viserat så lenge det er en gjennomgå-ende luftespalte med kontinuerligåpning i topp og bunn, kommer detnok luft igjennom til å gi gode for-hold både for kledning og bakvegg.

Utlektingen vil også gi vindsperr-en, som gjerne er et rull- ellerplateprodukt, litt rom. Vindsperrenkan ellers bule ut og feste seg tilkledningens bakside og gi lokaloppfukting.

Med full gjennomlufting kan detbli kondens bak kledningen i deperiodene ytterveggen er kald ogluften er nær metningspunktet vedhøy relativ fuktighet. Om nattenkan kledningen bli kald, særlig dersom det ikke er ordentlig takut-stikk. Kald kledning øker kondens-faren i spalten, særlig dersom deter et visst luftskifte bak kledningen.Men til tross for perioder med fukt-påkjenning i spalten, vil oppfukt-ingen som regel være mindre ennuttørkingen. Uttørking skjer når deter lavere likevektsfukt i luften ennfuktinnhold i kledningen. Dettegjelder også i områder med storslagregnsbelasting. Kledningen kan bli veldig våt, men den viltørke desto raskere ut på grunn avluftens (vindens) store uttørkings-evne. Kledningen får dermed totaltikke så mye verre fuktbelastning islagregnsutsatte områder.

Med nye krav til energieffektivebygningskonstruksjoner får ytter-

veggen mer isolasjon og tempera-turen mot kledningen senkes. Da erdet enda viktigere med god utform-ing av luftespalten, så bakveggen erfuktsikret og har god evne til å tørkeut dersom oppfukting oppstår.

Vi anbefaler derfor å følge de kjenteretningslinjene – lekt ut med sløyf-er på stående kledning og sørg forminimum 5 mm kontinuerlig åp-ning nede og gjerne oppe for å sikregod ventilasjon av luftespalten bakkledningen. På tømmermannskled-ning holder det med lekter. Sørgfor god detaljering slik at vanndreneres ut og at det er tilgang forvedlikeholdsmaling i nedkant avkledningen. [email protected] tlf. 909 49 484

LitteraturFinn Englund 2010. Durability by design ofwooden cladding and decking – an overviewof guidelines and information sources. SPTrätek. Raport 38.

Stig Geving, Tore Henrik Erichsen, KristineNore og Berit Time. 2006. Hygrothermalconditions in wooden claddings – Testhouse measurements. Prosjektrapport 407.SINTEF Byggforsk.

Kristine Nore. 2009. Hygrothermal per-formance of ventilated wooden cladding.PhD avhandling. 2009 : 31. (NTNU).

Audun Øvrum. Utvendig kledning. Fokus påtre 22. Treteknisk og TreFokus.

28 Kledning


Skogarealet øker

Planting er hovedgrunnen til atskogarealet øker i Europa. Det kan være arealer som tidligere har vært avskoget av på grunn av snauhogst og ingen tidligereplanting. Det kan også være arealsom tidligere har vært avskoget og brukt som jordbruksareal, menhvor det nå ikke lenger er lønn-somt. Store jordbruksareal liggerbrakk i Europa og i tillegg er detomtrent like mye kratt som kan tilplantes hvis incitamentene erder.

Lufting av kledning – hva er viktig?

Sløyfe

Lekt

Av Kristine Nore

Lufting av ståendekledning med sløyfer og lekter.

En luftet kledning gir de beste forholdene for kledning ogbakvegg. En drenert åpning i bunn kan være tilstrekkelig.En godt ventilert kledning har luftespalte med åpning ibåde topp og bunn.

Har Treteknisk noe om eik tilkonstruktive formål?

SvarStyrkeklasser og fasthetsverdier ergitt i standarden EN 338, og en måta utgangspunkt i en styrkeklassefor å dimensjonere en trekonstruk-sjon. For å definere trevirke i enstyrkeklasse må en sortere, entenvisuelt, eller med en maskin. Foreik er det kun visuell sortering somer aktuelt i dag, og i siste versjon avEN 1912 finnes det sorteringsreglerfor tysk eik (DIN 4074-5) til D30,amerikansk hviteik til D50 ogamerikansk rødeik til D40 (BS5752.

I Treteknisk håndbok er det tabellermed fasthetsverdier for en rekketreslag. Dette er imidlertid basertpå testing av små, feilfrie prøver og kan ikke benyttes for konstruk-sjonsberegninger.

For å få sikre data på for eksempelnorsk eik er det sikrest å foretatesting. Dette kan b.la. være en E-modultest, som består i belastningmed lodd og måling av deforma-sjon for bestemmelse av E-modul.

Standarder, kan kjøpes hos NorskStandard, Treteknisk håndbok nr 4,kan bestilles hos Norsk TretekniskInstitutt. [email protected]

Hvorfor bruke jernvitriol?

SvarBehandling av en treoverflate medjernvitriol løsning, vil etter korteretid gi en grålig overflate. Ikke ulikten yttervegg som har vært utsatt forvær og vind i noen år. Jernvitriolenblandes i vann for påføring – 2 %til 5 % løsning er ofte brukt. Detfinnes også jernvitriol med farge-tilsetning.

En skal være oppmerksom på attakutspring, etc., som gjør at gradenav påvirkning av sol og regn vilvariere på veggen, kan gi et skjoldetutseende til å begynne med. Dengir ingen beskyttelse mot fuktinn-tregning og råtesopp. En jernvitriolbehandlet vegg vil etter kort tidsvær eksponering være et dårligunderlag for beis/ dekkbeis/maling,da de ytterste

trefibrene i overflaten vil være ned-brutt.” [email protected]

Hvor mye veier en garasjeport i tre?

SvarLeverandører av garasjeporter spørstadig hva en garasjeport veier.Kort fortalt veier kledningen: Arealx tykkelse x egenvekt. For gran vedca. 17 % fukt er egenvekten 0,5.Vekt for pr. lm kledning i gran 16mm x 123 mm = 0,94 kg. Vekt forpr. lm panel glattkant i gran 15 mmx 120 mm = 0,86 kg. For skyggepa-nel må du gange med 0,89.

Overflatebehandling 0,03 - 0,05mm til grunning og 2 strøk på tilsammen 0,05 - 0,07 mm. Det blirtotalt kun 0,15 - 0,20 mm + feste-midler, men det er da ikke all verden.

Planlegger du kjøp av ny bil, så erden sannsynligvis bredere enn dingamle. A4 Audi er for eksempelikke helt A4 lenger. Så da må manlegge inn kjøp av rulleport i bud-sjettet. Så vet du det.

Treteknisk svarer 29


Treteknisk svarer

Dansk ”buffer”eik.

Jernvitriolen fremskynder gråningen oggir en jevn gråfarge.

Se for øvrig Treteknisk Håndbokom vekt av alle typer trelast.

Per Skogstad

Fyr ikke gran!

Fikk besøk av en svensk feier ivinter. Her finner du intet sa jeg,for jeg fyrer med tørr gran. Det erikke bra, for den brenner for dårlig.Bruk bjørk sa han.

Han fant en neve sot, og jeg fyrermed kontruksjonsvirke fra. 1. novtil 17. mai.

Det skal ikke være lett. PS

Bøybar mdf

Eg er interiørstudent og driv no påmed hovedoppgåvene med eit hot-ellprosjekt og der lagar me ein delmøblar sjølv. Eg har designa eitgarderobemøbel med kofferthylleog arbeidsbord til å henge på veggpå hotellrommet.

Det eg lurer på er om eg kan lagedette av bøybar mdf og kle den

med laminat eller folie. Og kvaanna materiale kan eg evt. lagedette møbelet av? Veggane kanikkje bli så altfor massive, og overflata skal vere glatt.

SvarDet er vanlig å bruke formbarkryssfiner. Se:

http://www.musterkiste.com/en/holz/pro/2017,0.html

Det finnes også en elastisk spon-plate:


Et annet materiale jeg kan tenkemeg er slissede MDF-plater:


Dette krever sikkert at det må limessammen to plater, noe som er godtbeskrevet på denne siden:

http://www.modulor.de/shop/oxid.php/sid/c97b9fea146e9f4271b0a5736d6cb940/cl/details/cnid/CFA/anid/CFAD/tpl/-/lang/1/listtype/list

Hilsen Ulrich Hundhausen

30 Treteknisk svarer


Disputas: Gråning av ulike treslag

Petra Rüther har skrevet en avhandling med tittelen”Wood weathering from a service life perspective”. Hunhar sett nærmere på gråning av ulike treslag og tre medulike impregneringsmetoder og ulik orientering. Petrahar brukt skanning istedenfor fargemålinger, slik at hunfikk analysert fargeendringene på større prøvestykker. Hun fikk utdelt emnet ”Wood as a building andconstruction material – future challenges” til prøvefore-lesningen. Hun gikk igjennom positive aspekter som detat tre overgår de fleste andre materialer når en ser pådensitet i forhold til styrke, evnen til å utjevne fukt, CO2nøytralt og ikke minst tilgjenglighet og muligheten forbearbeiding. Utfordringene går mot bærekraftighet ogurbanisering. Emnene brann, fukt, akustikk, varighet,vedlikehold og utførelse ble behørig behandlet. Petragikk også inn på økonomien og pekte på at det uten tviler på konkurransedyktighet slaget skal stå. Tre som kon-struksjonsmateriale må utvikles mot industrialisering,prefabrikkering og data på livssykluskostnader mådokumenteres for å kunne levere i dagens byggemark-ed. (Kristine Nore)

Petra Rüther, i midten jobber nå på SINTEF Byggforsk i Trondheim. Her er hun flankert av 1. opponent ProfessorHolger Militz, Georg-August-University of Gøttingen in Germany og 2. opponent Dr. Laurence Podgorski, FCBA(l’Institut Technologique Foret Cellulose Bois-Construction Ameublement) in France.

Lager du port i ukantet kledning, såmå du nok kjøpe et par ekstra fjærer.


Tretekniske tjenester

Test av mekaniske forbindelsesmidler Treteknisk kan utføre flere tester av mekaniske egenskaper til forbindelsesmidler som for eksempelspiker, skruer, dybler, bolter og spikerplater. Vi har utstyr for produksjon av prøvestykker og for måling av styrke og stivhet.

Treteknisk tilbyr

• Forslag til testprogram.

• Utvelgelse og tillaging av prøvestykker.

• Testing av mekaniske egenskaper med hensyn til uttrekkskapasitet, gjennom-trekkingskapasitet, flytemoment og tverrbelastning.

• Testing og vurdering av avstand mellom forbindere og avstand til kant og ende.

• Vurdering av testresultater og rapportering.

• Beregning av kapasitet.

• Klimatesting av forbindelsesmidler.

[email protected]• Tlf.: 948 34 991



Utvikling av miljødeklarasjoner (EPD)Treteknisk utfører utvikling av miljødeklarasjoner for bygningsmaterialer av tre. Dette gjøres basert påen livsløpsanalyse i samsvar med gjeldene produktkategorier (PCR) og standarder. En miljødeklarasjongir objektiv og adderbar dokumentasjon av miljøegenskapene til et produkt fra vugge-til-grav.

En EPD er et kortfattet dokument som oppsummerer miljøprofilen til enkomponent, et ferdig produkt eller en tjeneste på en standardisert ogobjektiv måte.

En EPD utarbeides etter produktkategoriregler (PCR), som skal sikre at en EPD blir sammenlignbar med andre EPDer.

Kravene til hvordan en EPD for byggeprodukter skal lages er spesifisert i ISO-standardene 14025 og 21930.


[email protected] • Tlf 400.13 697

• Befaringer og vurdering av eksisterende bygnings-konstruksjoner i tre.

• Fuktmåling og registrering av deformasjoner.

• Oppmåling.

• Kapasitetsberegninger av eksisterende bygg.

• Kapasitetsberegninger av dimensjonering, statikk,lyd og brann i forhold til dagens regelverk vedombygging og bruksendring.

• Forslag til detaljløsninger som tilfredstiller dagens regelverk.

• Dokumentasjon og rapportering.

• Deltakelse i prosjekteringsmøter og arbeidsmøtermed byggherre, arkitekt, rådgivende ingeniør ogandre beslutningstakere vedrørende spørsmål rundtutbedring, ombygging eller bruksendring.



Tilstandsvurderinger av trekonstruksjoner

32 Årets trebyggeri


Hensikten med konkurransen er åoppmuntre og inspirere til videreutvikling av tre som materiale istore byggeprosjekter – gjerne ikombinasjon med andre materialer.

Juryen besto av:• Jørn Brunsell, adm.dir.Treteknisk

• Haakon Tronrud, konsernsjefTronrudgruppen

• Stein Stoknes, rådgiverFutureBuilt

• Per Helge Pedersen, adm.dir.Byggeindustrien

• Aasm. Bunkholt, daglig lederTreFokus

Det ble sendt inn 15 forslag påulike prosjekter som var ferdigstilti løpet av 2010.

Juryen har lagt vekt på følgendekriterier:• Høy arkitektonisk kvalitet• Passivhus/lavenergistandard• Innovativ/og eller spennendetrebruk

• Arealeffektivt og økonomiskbyggeri

• Bidratt til kompetanseutviklinghos involverte aktører

• Bidratt til leverandørutvikling

Det generelle inntrykket er at det erstor spennvidde i de innsendteprosjektene, noe som viser mulig-heter for bruk av tre i ulike samm-enhenger. Juryen festet seg spesieltved 3 prosjekter:• Geilo Kulturkirke• Norges Paviljong på Expo 2010

• Idrettsparken boliger, Rena

Alle prosjektene viser innovativtrebruk og leverer i stor grad påkriteriene som er satt opp. Juryenhar festet seg spesielt ved ett avprosjektene: Idrettsparken boligerpå Rena.

Prosjektet er realisert av Forsvars-bygg i samarbeid med Senter ByggEntreprenør, et selskap i Peab-kon-sernet, LPO arkitektur & design ogBirger Håheim arkitektkontor.Prosjektet har også fått utviklings-støtte fra Innovasjon Norge.

Prosjektet viser god ”hverdagsarki-tektur”, gjør bruk av massivtre påen god måte og har bidratt til åutvikle tre som byggemateriale.Prosjektet har bidratt til kompetanse-utvikling for de involverte aktørerpå en slik måte at det er lagt etgrunnlag for å realisere flere lign-ende prosjekter i fremtiden. Det ertatt i bruk bygningsinformasjons-modeller, noe som har bidratt tilrasjonelle prosesser i byggeprosess-en fra tegning til bygging.

Årets trebyggeri 2010 ble delt ut på Byggedagene for førstegang. Bakgrunnen for dette er en økende interesse for tresom byggemateriale i bygg og konstruksjoner ut over ene-boliger og småhus. De siste årene har det blitt realisert etøkende antall prosjekter av ulik karakter og omfang – altfra broer til skoler. Treteknisk og TreFokus har tatt initiativtil prisen og samarbeidet med Byggeindustrien/bygg.no igjennomføringen av det praktiske arbeidet.

Årets trebyggeri 2010

F.v. Jørn T. Brunsell (Treteknisk – jury),Jens Levi Moldstad (Forsvarsbygg),Lisbeth Halseth (LPO arkitektur &design), Jan Knoop (LPO arkitektur &design), Jon Andersen (Senterbygg/Peab).Utdeler er Per Skogstad (Treteknisk).

Foto: Tine Poppe

Foto: Odd Borgestrand

Erik Askautrud forteller at bygge-prosessen har gått greit. Det blevalgt å bygge med plassbyggetbindingsverk under telt.Rudshagen borettslag ble utsolgt ifebruar i år, og første innflyttingfant sted i juni. Den siste boligenskal etter planen være innflyttings-klar ved årsskiftet.

Boligene har en kubisk huskroppog er gjort så kompakte og arealef-fektive som mulig. Husene har eks-tra tykk isolasjon med 35 cm i ytt-ervegger, 50-60 cm i tak og 40 cm igulv, i tillegg til vinduer og dører(U = 0,8 W/m2K). Det er dessutenveldig god vindtetting (lekkasjetall0,6 mot forskriftskravet 2,5).Husene har balansert ventilasjonmed minimum 80 % gjenvinningog en luft-til-vann-varmepumpesom dekker en vesentlig del avhusets energibehov til oppvarmingog varmt forbruksvann.

Dersom husene i Rudshagen varblitt bygget etter de nye byggefor-

skriftenes minimumskrav, ville de hatt et energibehov på 140kWh/m2/år. Som passivhus har dederimot et beregnet energibehov forinnkjøpt energi på 60 kWh/m2/år.Dette betyr en energibesparelse på9.000 kWh/år.

Fra juli 2010 ble det innført kravom energimerking av boliger.

Husene i Rudshagen får energi-merke A, som er beste verdi.

I de 17 passivhusene ble det valgt å isolere med Glava Extrem i vegg-ene, denne har en varmekonduktiv-itet (lambda-verdi l) på 0,033. Dette er veldig god isolasjonsevne,og veggene bygges slankere ennved bruk av standard isolasjon.Dette vil igjen føre til økt boligare-al. For dette prosjektet har detmedført et økt boligareal på 2 m2

i forhold til om det var blitt bruktvanlig isolasjon.

Rudshagen 33


Rudshagen på Mortensrud, etspennende passivhusprosjekt

Av Sigurd Eide

Treteknisk har tatt turen ut på byggeplass for å snakke medbyggeleder Erik Askautrud i Håndverksbygg AS, som bygger17 eneboliger med passivhusstandard for OBOS, se ogsåartikkel side 25.

Erik Askautrud i Håndverksbygg foran byggetrinn 1 med 7 eneboliger.

Ferdige eneboliger med passivhus-standard.

Byggetrinn 2 med ytterligere 6 eneboliger er godt i gang. Bygging under telt gir tørrog fin arbeidsplass.

Ved bygging av passivhus er detstrenge krav til oppføringen.Foruten å unngå oppfukting avmaterialer under bygging, er detviktig å bygge slik at kravet til tett-het blir tilfredstilt. Dette kreverfullt fokus på utførelse av detaljerfor alle involverte faggrupper.

All vindtetting og dampsperrerutføres nøyaktig og uten skader.Alle gjennomføringer for rør og

elektro utføres med bruk av tette-mansjetter.Basert på erfaringene fra bl.a. detteprosjektet, vil bygging av passivhusgi en merkostnad på mellom 1.000og 1.500 kroner per m2. Enova girtilskudd til denne type bygg, oginvesteringen vil ganske raskt værelønnsom, avhengig av rentenivå ogstrømpris.På boligkonferansen 10. mai 2011

ble Boligprodusentenes, Glava’s ogNorDan’s Nyskapingspris utdelt.Det var Håndverksbygg ved ErlingAskautrud som mottok prisen for åha vist evne og vilje til nyskapingog utprøving av nye, energieffek-tive løsninger i passivhusprosjekteti Rudshagen borettslag.Les mer på:www.mesterhus.no/nyhet.ephtml?id=13930www.obos.no/default.aspx?did=9758855www.glava.no/proff/bygg/passivhus-fremtidens-losning/

34 Rudshagen


Detaljer er viktig for å oppnå kravene til tetthet og tørt bygg. Her ser man vindtett-ing med nøyaktig detaljering rundt vindu, bruk av mansjetter rundt rørføringer ogbygging under telt.

Innvendig bygges gulv opp med støpt plate, 40 cm trykkfast isolasjon med påstøp.Erik Askautrud påpeker her at rørføringer gjennom radonsperre blir tettet medmansjetter og hull for feste av stag fuges.

Det er viktig at alle fag følger opp meddetaljer for å tilfredsstille krav til tett-het. Her har rørlegger montert rør tilutekran gjennom yttervegg. Vi ser atmansjett er på plass ved gjennomføringav dampsperren.

Trillebåre i tre er best, når du legger asfalt. (Foto Per Skogstad)

Stadthaus er, enn så lenge, verdenshøyeste boligblokk i tre. Det er nietasjer høyt og rager 30 meter overbakken. Prosjektet sto ferdig i 2009og var et resultat av oppdragsgiversog arkitekters målsetting om åbygge miljøvennlig og å reduserebruk av og avhengighet av fossiltbrensel. Bygget ble designet i sam-arbeid mellom arkitektbyråetThistleton, RIB Techniker og bygg-tre- og massivtreprodusenten KLH.

Bygget er bygd i massivtre, og bort-sett fra første etasje som er i mur,består konstruksjonen i hovedsakav tre. Den som forventer å se ettrehus i tradisjonell norsk forstand,blir nok overrasket. Utenfra er detingenting som tyder på at dette eret trehus, i alle fall for en som ervant til at trematerialer også brukestil kledning og innredning.Utvendig er bygget kledd med plat-er (disse var det åpenbart problem-er med, flere hadde gått i stykker),mens det innvendig er brukt gipsog tapet på mesteparten av de syn-lige overflatene. Det er riktignok ensynlig treflate i byggets inngangs-

parti (se bilde), men denne har ing-en funksjonell anvendelse.

Det er verdt å merke seg at et byggsom profileres som et trebygg, ikkehar mer synlig tre. Forskning viser

at briter har en veldig positiv opp-fatning av skog og treprodukter ogat man gjerne vil utnytte denne(symbolske) egenskapen. Når detgjelder utforming og visuelt inn-trykk ønsker miljøbevisste london-ere, som utvilsomt er målgruppentil utbygger, likevel at boligblokkerog leiligheter skal ligne på hva maner vant til. Hvorvidt det er britersom ikke er modne for de visuellekvalitetene som utstrakt bruk avsynlig tre gir, eller at de ikke stolerpå trekonstruksjoner, for eksempelpga. styrke- eller brannegenskaper,vet vi imidlertid lite om.

Noen kvartaler videre nordoverligger Bridport House, et annetinteressant massivtreprosjekt underoppføring. Det er også her ni etasjermed boliger. Det er Stora Ensos øst-errikske massivtrefabrikk somleverer massivtreelementene. De er laget av PEFC-sertifisert gran.

For de som er ekstra interessert,eller ikke har anledning til åbesøke London, har HenriettaThompson skrevet boken A ProcessRevealed / Auf dem Howlzweg:Stadthaus som beskriver så velbygget som planleggings- og bygge-prosess.

9 etasjer 35


Ni etasjer i LondonAv Anders Q. Nyrud

Neste gang turen går til London kan det være en idé ålegge turen innom Hackney i Øst-London og ta en titt påverdens høyeste trehus, Stadthaus. Fra sentrum er det lettest å komme seg dit med undergrunnen.

Synlig trebruk i Stadthaus. Dette var hva jeg fant.

Bridport House.

Stadthaus.

Energieffektive trekonstruksjoner i Köln

Forum Holzbau er et nettverk sombidrar til kunnskapsoverføringmellom arkitekter, entreprenører ogakademia i hovedsakelig tyskspråk-lige land. Den trebaserte byggein-dustrien deler praktiske erfaringerinnen spissede prosjekter oginnovative løsinger. Tema på kon-feransen var bl.a. energirehabiliter-ing med tre, akustikk, brann, varig-het, dimensjonering og bruk avmassivtre (CLT – cross laminatedtimber) og supplementære løsning-er for energisparing som sol- oggeoenergi. Innen energirehabiliter-ing ble det vist mange løsninger forprefabrikkerte bindingsverksmo-duler som ble satt utenpå eksister-ende veggkonstruksjoner.Planlegging gikk igjen som en fellesnevner, bruk god tid og godeingeniører. Finnene stilte sterktmed 10 deltakere og Aalto uni-versitet i Helsinki var medarrangør.Flere nordmenn bør definitivt taturen til Köln til neste års kongress.Forum Holzbau har også en rekkeandre arrangementer det kan væreverdt å se nærmere på.www.forumholzbau.com

Bygningsfysikksymposium i Tampere

Hvert 3. år avholdes symposiet somsamler bygningsfysikkens akadem-ikere i Norden. Bygningsfysikk erfukt- og varmetransport i bygnings-konstruksjoner og hele bygg, ofte erluftstrømning den vesentligstetransportprosessen. Konferansen eranerkjent og mange nasjonalitetermøter. I år var det nesten 300 del-takere fra 25 nasjoner. Tre paral-lelle sesjoner med tid til presenta-sjon og diskusjon av hver artikkelog fagområde ga ramme for gode ogkritiske debatter. Flere innlegg varrettet mot tre, med bl.a. muggvekst-modeller, skadestatistikker ogsimulering av fukttransport i trehelt ned til cellenivå. Kristine Norepresenterte strømningsberegningerpå ventilert trekledning med ulikvindpåkjenning. I 2014 blir sym-posiet arrangert i Lund i Sverige.

Passivhus – myter eller fakta

Bygging av passivhus er staket utsom veien til mindre energibruk iboliger. 23 000 passivhus er byggeti Europa. Uten tvil er ”den mest

miljøvennlige energien den vislipper å produsere”, som det blesagt på seminaret i Oslo. Det erblitt trukket fram problemer medinneklima – Jan W. Bakke påpekteav vi bygger for mennesker, og athelsevesenet kunne ha kommetmed gode innspill når det gjeldermiljø og risiko i boliger. SINTEFByggforsk forsvarte tankegangenmed passivhusbygging og påpekteat det er ikke så mye nytt, det erbare å gjøre slik vi alltid har gjort –litt bedre. Bedre dokumentasjontrengs, og enkle løsninger så detblir lettere for enhver å skaffe seghus med veldig lavt energiforbruk.Konferansen hadde en god breddeav fagfolk og spennende tema, såde over 600 deltakere er nå littklokere på Passivhusbygging iNorge.

Hele konferansen med video avalle presentasjoner ligger påhttp://www.sintef.no/Byggforsk/Nyheter/Passivhus-aktiviserte-over-600/

Se også www.passivpedia.org for åbli bedre kjent med konseptet ogutviklingen. [email protected]

36 Byggekongressnytt


Byggekongressnytt Av Kristine Nore

Eksempel på nye trekonstruksjoner. Naturlig løsning på Tveita

(PS)

6000 er testet

Prosjektet har forsøkt å finne mereffektive styrkesorteringsmetodergjennom bedre teknologi og enkleremetoder for å beregne innstillings-verdier for styrkesorteringsmaskin-er. Det startet opp med å sammen-stille alle tilgjengelige databaser forstyrke i trelast i Europa. Ut fradette ble nye tester utført, og tilsammen 6.000 furu- og granplankerer testet. Mesteparten for bøyefast-het og noe er testet for strekkfast-het. Resultatet er at en nå sittermed en stor europeisk database foregenskapene til konstruksjonsvirkefra hele Europa. Ut fra den kan enanalysere forskjellen mellom land,regioner og sagbruk og finne framtil metoder som er enklere enn desom brukes i dag – og sikrere.

Sammenhengene er ikkelette å forstå

En gjennomgang av databasen viserat hvis en sorterer bartre i heleEuropa med de samme innstillings-verdiene for styrkesorterings-maskiner vil 98 % bli C24. Hvis enser på de forskjellige testserieneisolert vil imidlertid mange av demikke overholde kravene til styrke,stivhet og densitet. Så dette er ikkeenkelt!

• Forskjellen mellom land er stat-istisk signifikant, men hvis ensammenligner ulike testserierinnen land er forskjellen faktiskstørre innen land enn mellomland.

• Går en ytterligere i detalj og serpå ulike testeserier fra sammesagbruk kan forskjellene også hervære større enn mellom land.

Stivhet/styrke

Den beste parameteren til å forutsistyrken i trelast er stivhet. Grovtsett kan man si at ved å måle stiv-heten i planker kan man forklareca. 50 % av variasjonen i styrken idem (R2 er ca. 50 %). Det er derforde fleste styrkesorteringsmaskinermåler stivhet. Begge maskinenesom er i bruk i Norge (Computer-matic og Dynagrade) måler stivhetsom et uttrykk for styrken. Enutfordring er imidlertid at sammen-hengen mellom stivhet og styrkeikke er konstant gjennom Europa.Grovt sett kan en si at styrken errelativt større i Norden kontra sør-ligere deler av Europa, gitt sammestivhet. Dette gjør det aktuelt medulike innstillingsverdier. Dette haren parallell i norske forsøk somviser en økende stivhet fra rot mottopp i trær, men en stabil, kanskjeavtakende styrke. Tabellen viserresultater fra Gradewood. KAR erhvor stor andel av tverrsnittet somer kvist i området med mest kvist itrelasten.

Innstillingsverdier

En av hovedutfordringene når enskal beregne innstillingsverdier for

styrkesorteringsmaskiner er å finneut av hvordan en skal ta ut testma-teriale for å dokumentere sammen-hengen mellom det maskinen mål-er og den faktiske styrken til tre-lasten. I dagens standard, EN14081-2, er det beskrevet at inn-stillingsverdier kan gjelde for etområde som minimum dekker ettland. I praksis regnes det som regelut verdier som gjelder for Nordenfor seg, Sentral- og Øst Europa forseg og Sør-Europa for seg. Skal enkun sortere ut en styrkeklasse hold-er det med å teste 900 planker, menskal en ta ut flere klasser må en økeantallet til 1.350 planker. Dette gjørdet veldig dyrt å lage innstillings-verdier både for nye maskiner, ognye områder.

Statistikken bak hvordan grense-verdiene stadfestes er også omfatt-ende, og ikke veldig logisk for alle.Prinsipielt skal 95 % av alle plank-er i en styrkeklasse være minst likesterke som betegnelsen for klassen.Dette betyr at for C24 skal 95 % avalle planker ha en bøyefasthet påminst 24 N/mm2.

I tillegg er det et krav om såkaltminste grenseverdi for et utvalg forå kunne si at det er sortert riktig.Dette kravet er at minst 0,5 % avplankene, alternativt 5 planker, måvrakes. For lave klasser kan detteskape problemer siden alleplankene i et testmateriale kanvære høyere enn styrken til denaktuelle klassen. Det er dette krit-eriet som slår inn ved sortering

”Gradewood” 37


Av Audun Øvrum

Resultater fra styrkesorteringav trelast i Europa Prosjektet ”Gradewood” har gått over tre år, og har hattsom hovedmålsetning å forbedre styrkesorteringsmetodenesom benyttes i Europa. Prosjektet har hatt avslutningsseminarder hovedresultatene fra prosjektarbeidet ble presentert.

OmrådeStyrke

(bøyefasthet)Stivhet

(E-modul)Densitet KAR

Sverige 42.5 10.7 435 0.22

Polen 38.5 10.8 440 0.32

Ukraina 36.2 9.6 389 0.28

Slovakia 37.5 10.1 409 0.29

Romania 36.8 9.6 391 0.29

Slovenia 43.4 11.2 445 0.25

Gjennomsnittlige verdier for ulike egenskaper i trelast av gran fra ulike områder i Europa.

med Dynagrade der grenseverdienfor C24 og C18 er lik, siden materi-alet som er benyttet til å lage verdi-ene ikke innholder mer en 0,5 %med planker som har en bøyefast-het under 24 N/mm2. Et annetaspekt er tolkningen av såkalt”Optimum Grading”. Som regeltolkes dette som at en skal få flestmulig planker i den høyeste klass-en en produserer. Resultatet meden slik tilnærming er at utbyttet iden laveste klassen minsker, ogutleggsandelen øker.

Beregning av innstillings-verdier

I Gradewood har en derfor satt dag-ens regler under lupa, og kommetfram med noen nye løsninger forberegning av innstillingsverdier.En mulighet er å bruke predik-sjonsintervallene til den lineæreregresjonsmodellen som visersammenhengen mellom det mas-kinen måler og styrken. Ved åbenytte nedre prediksjonsgrense vilen da få samme grenseverdi for en

styrkeklasse uavhengig om densorteres i kombinasjon med andreklasser eller ikke. Grenseverdienevil da ikke bli så avhengig avgjennomsnittlig styrke i utvalgetsom testes, men derimot være vel-dig avhengig av hvor god sammen-hengen mellom det maskinen målerog den faktiske styrken i trelasten(R2). En annen mulighet er åbenytte IP-verdiene fra de senestsorterte plankene for hele tiden åjustere grenseverdiene etter råstoff-ets egenskaper. Resultatene viser atden tilnærmingen gir et bedreutbytte i trelastparti med høy ogmiddels kvalitet, men et lavereutbytte i partier med lav kvalitet.Det siste er imidlertid mer rett iforhold til dagens situasjon sidendagens system ofte viser at partiermed lav gjennomsnittskvalitetovervurderes når det styrkesorteres.

Partnerne i Gradewood vil nå for-søke å påvirke standardiseringsar-beidet som pågår rundt produksjonav styrkesortert trelast, slik at sys-temene kan bli enklere og mer rik-tig i forhold til variasjonene som

finnes i trelast. Mye av problem-stillingene og erfaringene fraGradewood vil også behandles i detnorske prosjektet for styrkesortering,Tresterk. Det er omtalt på side 3.

Vil du søke Stipend – trelastindustri?

Formålet er å stimulere til kjennskapen til trelast-bransjen, fremme rekruttering og utdanning.

Stipend kan søkes av

Arkitekter og ingeniører som vil utvide sin viten om trevirkets egenskaper og bruksområder.

Journalister som vil bli bedre kjent med trelastbransjen og dens virksomhet.

Fag- og etterutdanning.

Forfattere av faglitteratur.

Lærere i trerelaterte fag.

Studenter som gjennomgår høyere teknisk/økonom-isk utdanning for trefaglig kompetanse, fortrinnsvis iutlandet.

Det er ikke knyttet faste beløpsgrenser til stipendiet,det vil variere fra ca. kr 10.000 til ca. kr 20.000.

Søknad på inntil 3 sider må – foruten personlige dataom praksis, utdanning o.l. – også inneholde hva sti-pendiet skal brukes til, når og hvordan. For å mottamidler fra fondet må kunnskapen formidles i form avtidsskriftartikkel etc.

For nærmere informasjon kontakt Per Skogstad, tlf. 951 00 348 [email protected]

Søknadsfristene er 1. oktober og 1. april og søknad sendes:

Treindustriens Tekniske Foreningc/o Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OSLO

Fondet til Treindustriens Fremme ble opprettet i 1942 ved frivillige bidrag fra bedrifter, enkelt-personer og organisasjoner innen trelastindustrien.

Fondets kapital og avkastning forvaltes av styret i Treindustriens Tekniske Forening.

38 ”Gradewood”


Styrken øker fra det 15. – 25. året og utmot barken. Styrken øker fra rota ogopp mot toppen.

Årets messe omfattet 1 300 utstill-ere, fordelt på 28 000 m². Utstil-lerne var mye proffere, og idealist-ene, som små håndverksbedrifterog non-profit organisasjoner, er påvei ut. I tillegg avholdes en rekkesidearrangementer. Parallelt medmessearrangementet var det i årfagseminarer med til sammen 700talere.

EcoBuild er et tydelig eksempel påat miljøvennlig byggeteknologi er iskuddet i Storbritannia. I det helepreges messen av at det har etablertseg markedssegmenter for miljø-vennlige byggeprodukter, og atflere av de vanlige aktørene stillerstrengere miljøkrav. Mye av årsak-en ligger nok i at den britiske bygg-og eiendomssektoren har fåttstrengere miljøpolitiske føringer,for eksempel the Climate ChangeAct som ble vedtatt i 2008, der detsettes klare mål for utslippsreduk-sjoner for CO2. Økt fokus på energi-effektive bygg har ført til etterspør-sel etter ny byggeteknologi og nyebyggesystemer. Det har også ført tilet større behov for miljødoku-mentasjon og kvalitetssikring avbygg, noe som nok er en av årsak-ene til at det har blitt utviklet flereordninger for miljøsertifisering ibyggesektoren. Offentlige føringerer gitt om at bygg skal bli mer mil-jøvennlige med mindre karbonav-trykk. 46 % av klimautslippene iStorbritannia skyldes oppvarmingav bygninger i driftsfasen. Dettegjør det nødvendig for mange avaktørene i byggeindustrien å syn-liggjøre at de er miljøvennlige i forhold til andre alternativer.

På de britiske øyer bygges det

mindre i tre enn i Norge, men påEcoBuild var produsenter av bygge-materialer av tre godt representert.Én av messehallene var satt av tiltreprodukter, og dette utgjorde ca.20 % av hele utstillingsområdet.Tre oppfattes som et miljøvennligbyggemateriale. Blant treutstillernevar både de vanlige representant-ene, store svensk-finske ogsentraleuropeiske trelastprodusent-er, så vel som produsenter av spesi-aliserte treprodukter og byggesys-temer av tre.

Massivtre ser ut til å ha en visspopularitet i Storbritannia. Herlegges det vekt på så vel konstruk-tive, som miljømessige og estetiskeegenskaper ved denne typen bygge-teknologi. Massivtre og limtrebrukes også av mange utstillere tilå profilere seg på standen, og enrekke produsenter av limtre ogmassivtre deltok også. Ikke uventetvar det produsenter fra Østerrike ogTyskland som gikk i bresjen her.

Treisolasjon er i og for seg ikkenytt, men det ser ut til å få øktinteresse. Jeg var innom et titallsutstillere som presenterte ulikekonsepter der trevirke var råvaren.Det omfatter blant annet bruk avtrefiber (innblåst eller myke matt-er), til flis av større fraksjoner fraresirkulert trelast som brukes til åfylle hulrom i bindingsverkkon-struksjoner.

Energisparing i bruksfasen, isola-sjon og effektiv oppvarming, var

EcoBuild 39


Bærekraftig byggeteknologi i Storbritannia

Av Anders Q. Nyrud

EcoBuild gikk i år av stabelen for åttende gang. Messen haretablert seg som verdens største messe for bærekraftigbyggeteknologi, men er nå også den største byggevaremesseni Storbritannia. Siden oppstarten, som tumleplass for noenhundre idealister og spesielt interesserte i 2004, har EcoBuildgjennomgått en formidabel vekst. Antall besøkende ernesten tidoblet på seks år, fra 6 000 til 55 000 i år.

Panelovn.

Kombinerte produkter, vindu og solcelle.

Grønne tak.

nøkkelord hos flere utstillere. Detser ut til at passivhuskonseptet fårmer oppmerksomhet iStorbritannia. Flere passivhuslev-erandører viste fram sine produkt-er, og tre er ofte et foretrukketmateriale i denne typen bygninger.Det er også økende fokus påhvordan man kan generere energi

i løpet av et byggs bruksfase. Det eri hovedsak solceller som benyttes,men her regner jeg med at andreteknologier vil tas i bruk etterhvert. Klarer man å kombineredenne typen teknologi med pro-dukter fra treindustrien får man ipose og sekk, både ved å binde kar-bon og å generere egen energi.

Det ingen tvil om at det er karbonsom får mest oppmerksomhet fortiden. I tillegg til energieffektivitetog klimapåvirkning var det fleretemaer som gikk igjen.Miljøvennlige materialer (spesieltnaturlige materialer som tre, steinog leire), utslipp til vann og luft,vannhåndtering, gjenbruk, avfalls-håndtering og kjemiske produkter(for eksempel miljøvennlig maling)

kan ventes å få økt oppmerksomheti fremtiden.

Av Treteknisk sine medlemsbe-drifter deltok Jotun med en egenstand, også H-vinduet var repre-sentert. Enkelte land var, som van-lig, mer synlige enn andre. Å samleflere utstillere fra samme land ogmed en felles standutforming ogprofil, ser ikke bare stilig ut, mengir nok også økt oppmerksomhet –spesielt for de mindre bedriftene.Blant treutstillerne var Canada,Danmark, Estland og Østerrike godtsynlige. Østerrike hadde for øvrigogså gjort en god jobb med hensyntil deltakelse på seminarene somble arrangert i forbindelse medmessen.

40 EcoBuild


Treflis og trefiberplater i vegger.

Det satses grønt på alle fronter;restaurantene hadde trebestikk.

Tradisjonelle britiske trebygg var ogsårepresentert.

Trefiberplater til isolering og bygg.

Lave U-verdier selger.

Passivhus med tykke vegger og mye trelast.

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 98 85 33 33 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni Skreprud • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS.

Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon

TTF

Styret i Treteknisk 2011

Styreformann

Adm. direktør Knut Einar FjulsrudTreindustrien

Nestformann

Direktør Åge Holmestad, Moelven Limtre AS

Styremedlemmer

Ass. direktør David R. Bergene HolmBergene Holm AS

Daglig leder Finn MartinsenSöderhamn Eriksson AS

Professor Kjell Arne Malo, NTNU

Ida Weider Hagemo, ansattes representant

Slutter

Haldor Ringstad har sluttet etter 45 års tjeneste.

Christoffer Aas Clementz slutter etter 6 år og startersom teknisk sjef hos Mesterhus.

Stian Engebretsen fra Sandefjord begynner hos Jotunetter 3 år på Treteknisk.

North American wooden high-rise projects atGoWood: http://gowood.blogspot.com/

Ny på Treteknisk

Sissel Bjørge er ansatt iavdelingen for ”Material og prosess”.

Hun kommer fra Tønsbergog er utdannet sivilingeniørinnen kjemi med spesiali-sering innen polymerkjemifra NTNU i Trondheim.Sissel har også en 1-årig tilleggsutdannelse innenøkonomi og administrasjon

fra Universite Catholique de Louvain, Belgia.

Hun har jobbet 16 år i Jotun Powder Coatings innen produktutvikling, pigmenter, råvarer ogHMS. De siste årene har Sissel jobbet 1 år iBangkok og 6 år i Dubai.

Hovedarbeidsområdet er i første omgang Ekstra Tre– økt estetisk levetid for malte treprodukter.Formålet er å forbedre brukervennligheten og forlenge estetisk levetid for overflatebehandlet tre,ved utvikling av nye metoder mot misfarging somforårsakes av ekstraktivstoffer.

[email protected] Tlf.: 951 09 946

Treteknisk Informasjon nr. 2 • 2011 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)


Treteknisk Informasjon

Eieren av denne Morrisen bedyret at askelistene varbedre på andre siden. (PS)

Stell og vedlikehold av båndsager ogbåndsagbladerDenne veiledningen på 16 sider innholder utrolig mye god informasjonom utforming og drift av båndsager. I tillegg får du gode råd om vedlike-hold av båndsagblader. Dette er ført i pennen av Olav Bergene Holm ogmed seg har han hatt suplantene Tom Opåsen, Finn Martinsen og OlaJohansen.

Dette unike heftet kan bestilles hos [email protected] / tlf 951 00 348

Første hefte koster kr 200 og de øvrige kr 150.

Trykksaken bør være i alle kantiner og operatørrom. Papiret er behandletslik at det vil tåle omgang med olje, kaffe, snus og andre nødvendighets-artikler. Hvis du ikke innen 1. juli 2012 ved bruk av denne boken harspart din bedrift for verdien av dette praktiske heftet, så garanterer Per Skogstad pengene tilbake.

Kalender 2011

• 19. oktober, Bygg Reis Deg, Tre - Miljø - ByggeriTreteknisk, TreFokus og Innovasjon Norge

• 19. - 24. oktober, Bygg Reis Deg

• 26. oktober, Tre og kompositter i Oslo

• 27. - 28. oktober The Nordic-Baltic network i Oslo

• 13. desember, TTF julemøte

Kalender 2012

• 19. og 20. juni, Skog og Tre-konferanse

Fokus på TreEn del hefter i serien Fokus på Tre er revidert etter endr-inger i standardene de er basert på. Heftene kan lastesned uten kostnad fra våre nettsider. www.treteknisk.no

Dette gjelder følgende hefter:

7 Heltregulv

9 Innvendig panel

11 Lerk

14 Parkettgulv

20 Massivtre

22 Utvendig kledning

26 Trebaserte plater

27 Trebaserte konstruksjonselementer

32 Fleretasjes trehus

34 Furu

36 Tre og lyd

Styret i TTF 2011

Leder

Avdelingsleder Tom OpåsenA. Falkenberg Eftf. AS

Nestleder

Direktør Rune FrognerMoelven Numedal AS

Styrerepresentanter

Forsker Ylva KleivenNorsk TretekniskInstitutt

Markedssjef Handel Per GjestvangMoelven Wood AS

Avdelingsdirektør Johan MørlandBergene Holm AS

Modell Mjøstre AS Når du på tur treffer elg med tilsynelatende 2 rådyr. Da er det faktisk lurt å fikse synet, eller forsiktig ta fram zoologiboka.

Nummer 2 • august 2011Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Documents

TI nr. 1 - Treteknisk · 2016-03-04 · Schweighofer Prize 2011 1 Treteknisk Informasjon nr. 2 2011 Åge Holmestad i Moelven Limtre AS og Svein Dag Henriksen i Hydra Tidal AS har