TI nr. 1 - Treteknisk · 2016-03-04 · 1 Treteknisk Informasjon nr. 2 2009 • Høvellastsortering Sorteringogkravidenyetek-niskespesifikasjoneneforpanel (SNTS3183)ogkledning(SN

Nummer 2 • desember 2009Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni SkreprudPostboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.noLayout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

Treteknisk Informasjon nr. 2 2009 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Diverse

Treteknisk Informasjon nr. 2 2009

Ny veileder fra Treteknisk- bygge med Massivtreelementer

Det har de senereårene vært omfatt-ende utviklings-arbeid innenanvendelse avmassivtreelementer.Erfaring innenmassivtrebygging ersamlet i veiledning-en, som beskriversentrale punkter iforbindelse medprosjektering ogbygging.

Veiledningen på 8sider anvendes somet aktivt verktøy

under prosjektering og bygging.

Den koster kr 5,- pr. stk. og du finner den også påwww.treteknisk.no

Håndbok - bygge med massivtreelementer er enveileder for prosjektering og planlegging. Denbestår av i alt seks hefter: Generelt – Byggeteknikk– Dimensjonering – Brann – Lyd – Byggeprosjekter.

Den bestilles hos Norsk Treteknisk Institutt,tel. 22 96 56 11, faks. 22 60 42 91 [email protected] for samleperm er kr 1.500,-.

Kontakt for massivtrebygging:

Sigurd Eide, tel. 952 61 965, [email protected]

Jarle Aarstad, tel. 928 24 504, [email protected]

Geir Glasø, tel. 928 14 814, [email protected]

U-verdi på under 0,1

Med hjelp av Treteknisk som stilte med trefiber-isolasjon fikk vi til et skikkelig konstruksjonssnitt.

Prosjektet er en del av Energi-kursetpå masterutdanningen til AHO. Vi hari løpet av høsten tegnet 6 leiligheterpå en tomt på Ullern, og min gruppehar jobbet nesten utelukkende med trei konstruksjonen. Kort fortalt 84 mmbærende massivtre med 320 mmutvendig trefiberisolasjon. Målet harvært en U-verdi på under 0,1 og etgjennomsnittlig energiforbruk påunder 20 kWh/m2/år.

HilsenGunnar Aasen Rogne ogSøren Brandt,Design og Arkitekthøgskoleni Oslo

Jørn Brunsellny administrerende direktør ved Treteknisk

Dr. ing. Jørn Trygve Brunsell(56) etterfølger Jostein ByhreBaardsen (64) som etter 17 år istillingen ønsker å tre tilbake.Brunsell tiltrer 13. januar 2010.

Brunsell har sin utdannelse fraNorges Tekniske Høgskole,avdeling bygg (1978), og erDr. ing. fra NTNU (1996).

Han kommer fra stilling somforskningssjef ved avdelingBygninger ved SINTEF

Byggforsk. I tillegg til sin lange karriere i lederfunksjonerog som forsker ved SINTEF Byggforsk (tidl. Norges bygg-forskningsinstitutt), har Brunsell vært gjesteforsker vedLawrence Berkeley Laboratory i California (1984 – 1985)og han har vært FoU-direktør ved OPAK AS (2005 – 2007).

Brunsell har særlig arbeidet med installasjoner ogkonstruksjoner som reduserer energibruk og miljø-belastning fra bygninger.

Styreleder Knut Einar Fjulsrud sier i en kommentar at JørnBrunsell har helt spesiell erfaring og kompetanse på virk-somhetsområder som vil stå sentralt i instituttets arbeid itiden fremover. Ansettelsen av Brunsell betyr derfor atinstituttet står godt rustet for fremtiden.

Fjulsrud understreker samtidig at Baardsens store innsatsfor Norsk Treteknisk Institutt har skapt et meget godtgrunnlag for det videre arbeid.

Ulrich Hundhausenved Treteknisk disputerte

Etter tre og et halvt år vedGeorg-August-UniversitetGöttingen i Tyskland tok UlrichHundhausen doktorgrad medmeget god karakter. Avhand-lingen undersøker egnethetenav sykliske anhydrider ogalkylketendimer for modifiseringav trepartikler for produksjon avtrebaserte plater.

Målet er å forbedre egenskap-ene hos sponplater, MDF- eller

OSB-plater til bruk i områder med økt fuktighet ellerstore fuktighetsvariasjoner.

Celleveggmodifiseringene med to av de tre testedeanhydridene ga en stor økning i trevirkets dimensjons-stabilisering. Dette førte derfor til en betydelig reduksjonav svelling av platene i vann. Modifiseringsmetoder medsykliske anhydrider er avhengig av organiske løsemidler.Dette fører til forskjellige prosesstekniske problemer.

Overflatemodifisering med alkylketendimer trenger derimotbare vann og ingen organiske løsemidler. Denne behand-lingen forbedret dimensjonsstabiliteten av sponplatersom var limt med urea-formaldehyd lim, men den kunneikke brukes i kombinasjon med phenol-formaldehyd lim.

På Treteknisk arbeider Ulrich med oppdrag og prosjekterinnenfor treteknologi, tørking og ulike former formodifisering og behandling av [email protected]

Kurs i bruk av NOBB-omregner

Kurset gir en innføring i import av data til og fraNorsk Byggevarebase (NOBB). Bruk av NOBB-omregner forenkler vedlikeholdet av omregnings-faktorer knyttet til enheter i NOBB og vil økekvaliteten på bedriftenes varedatainformasjon.Omregneren vil også gi tidsbesparelser og minimerefeilkildene sammenlignet med manuell innleggelseav data.

Kurset retter seg mot personer i trelastindustrien somhar erfaring fra eller vil lære mer om NOBB, og ønsk-er mer kunnskap om omregningsfaktorer og eksport/import av varedatainformasjon til NOBB.

Treteknisk og Treindustrien tilbyr• Gjennomgang og bruk av NOBB for vareeier• Bruk av Excel-basert NOBB-omregner• Eksport/import av datafiler i NOBB og Excel.

[email protected]@trelast.no

Hans Petter Carlsen, Vidar Kjøle og Per Skreden var tidligute med NOBB.

Serien Fokus på tre passerer nå 50

Serien ble etablert av Treteknisk i 1997 og har nåkommet opp i 51 utgaver. I de senere årene harTreFokus vært medutgiver for tema myntet på dengemene hop. Mens Treteknisk er utgiver av pro-duksjonstekniske utgaver og sammendrag avutgitte rapporter.I høst har vi sammen med TreFokus utgitt:Nr. 2 Tre og holdbarhetNr. 50 Innsekter i treNr. 51 Soppskader på treÅrlig utgis ca. 4 nye, mens like mange revideres.Alle utgaver finner du på www.treteknisk.no ogdet kan abonneres på permen. Medlemsbedrifter iTreteknisk og medlemmer i TFF får alle utgaveruten kostnad. Serien er nyttig for alle, dessutensparer ansatte på Treteknisk mye tid ved å henvisetil Fokus på tre. Der står det, - og alle bukker ogtakker.

1


• HøvellastsorteringSortering og krav i de nye tek-niske spesifikasjonene for panel(SN TS 3183) og kledning (SNTS 3186). Kurset er i utgangs-punktet av en dags varighet, ogen kan velge om en vil ha kurs-ing i begge produktene, ellerkun i ett.

• TrelasttørkingInnholdet tilpasses bedriftensønsker og behov, 1 - 5 dager.

• GulvInnføring i produktegenskaper,ytre påvirkninger, håndtering avreklamasjonssaker. Varighet fraen halv til en hel dag.

• NOBB-omregnerInnføring i import av data tilog fra Norsk Byggevarebase(NOBB).

• K-virkessorteringSortering av konstruksjonsvirke.Normal kursvarighet er fire dag-er og en prøvedag.

• Måling av trefuktighetUlike metoder for å måle trefukt-igheten, standarder, nøyaktighetog praktiske øvelser.

• TreteknologiGenerell opplæring i trevirketsoppbygging og egenskaper, 0,5til 1 dag.Kurset kan også kombineres medandre kurs, der Treteknologi-delen kommer først.

• Forebyggende brannvernKurset kan tilpasses en varighetpå en halv eller en hel dag.

• Trykkimpregnering -Fingerskjøting - Laminering- LimingTilpasses driftsoperatørene.

• Bygge med massivtre -Mekaniske treforbindelserTilpasses målgruppen.

• Spesialtilpassede kursVi lager sammen med dere etkursopplegg for hver bedrifteller flere bedrifter samlet.

Treteknisk tilbyr kurs med praktisk vinkling.Oppgradert kompetanse kan være vel så lønnsomtsom service på maskinene.

Kurs fra Treteknisk

Møtekalender2010 • 3. - 6. juniGeneralforsamling for Tretekniskog Treindustrien i Stavanger

Bl.a. i denne utgaven:

• TTF i Dalarna 2

• Treteknisk rapport 76 8

• Trebruk på sykehus 9

• Skog 10

• Trekompetent 11

• Miljødeklarasjon 12

• Bolighus i massivtre 13

• Skolekonkurransen 14


• Bygg Reis Deg 16

• Gangbroer i tre 18

• Pavilijong 22


• Iso3 24

• Brannkontroll 25

• Trelast og skole 26

• Nye håndbøker 29

• Urbant byggeri 30

• 50 år i limtre 31

• Planteforedling 32

• Maina og Kirsten 35

• Konstruksjonstrevirke 36

• Hva er et normalår? 38

• Antikvariske bygg 39

Kurskø.

Omslagsbildet:Fra Rågsvedens Såg AB i Äppelbo serdu både trelast og vindmøller. Vil dufå se det i Norge, mon tro?

Rød er en vanskelig fargeVed å bruke mye brekkmidler iblandingen svekkes fargen over tid.

2 TTF i Dalarna


Moelven Trysil AS

Moelven Trysil har fra helt tilbaketil 1917 hatt en rekke ulike navn ogeiere. Fra høsten 2007 kom bedrift-en under vingene til MoelvenIndustrier ASA og fikk navnetMoelven Trysil AS. Bedriften hari dag 44 årsverk, og omsetter forca. 135 mill. NOK.

Det årlige tømmerforbruket er påca. 120.000 m3 tømmer fordelt påbåde furu og gran. Av det skåredevirket blir ca. 50.000 m3 skurlastvidereforedlet i en ny høvellinje,dvs. inntil 75-80 % av volumet frasaga. Bedriften kan skilte med nyhøvellinje levert av Woodtech, somsto ferdig i mars i år. Målsettingener å produsere 50.000 m3 medbyggtreprodukter på 1,4 skift.I tillegg impregnerer bedriftenca. 20.000 m3.

Høvleriet produserer kledning, just-ert last, rekker/lekter og et bredtspekter impregnerte produkter.

All ære til mannskapet som kjørtehøvleriet på en søndag ettermiddagi anledning besøket.

Fiskarhedens Trävaru AB

Vi må innrømme at her ble viimponert av frisk satsing og storkapasitet. Alle investeringer varbasert på romslige bygninger, storebuffere og dermed stor produksjon.Den er dobbelt så stor som hosNorges største sagbruk.

Fiskarhedens Trävaru var utsatt forbrann på justerverket i desember2007. Fra da til i dag har bedrifteninvestert for 300 mill. SEK. Det erganske mye pr. dag!

Bedriften har et budsjett på åskjære 300.000 m3 furu trelast.Bedriften mener at de er av de medbest lokalisering i Skandinavia iforhold til kvaliteten på råstoffet.Det vil si langt fra kysten og godhøyde over havet. Dette gjør at deer sterke på eksportmarkedet, både

innenfor og utenfor Europa. Nord-Afrika og Asia har blitt gode mark-eder i løpet av de siste årene.Kundene etterspør nå også finerefurukvaliteter.

Gjenoppbyggingen etter brannenhar ført til romslige lokaler medmye plass for oppgradering. Detteviste seg også ute på tomta i forholdtil logistikk av råvare og ferdigvare.

Tømmersorteringsanlegget er heltnytt og består av 72 støpte sorter-ingslommer, som de har støpt påområdet. Anlegget fra Springerhadde stor nøyaktighet på sorteringetter 8-20 mm diameterklasser.Tømmeret barkes rett før det nårmålestasjonen. Det groveste tøm-meret reduseres ned til 45 cm.

Av Julie Heiberg Arnseth, Ylva Steiner og Per Skogstad

Inntrykk fra september 2009

• Frisk investeringsvilje

• Store bruk

• To skift

• Flott råstoff

• Hyggelig velkomst,sa 2 damer og 43 menn

Høvleriet gjorde inntrykk på gjestene - meget bra.

i Dalarna

Mon tro hvorleder i TTF,Jan Roger Lund,vil ta sinemedlemmermed til nesteekskursjon?

Runar Pettersener adm. dir.på MoelvenTrysil AS.

90 millioner. Så lang tømmersorteringat den er tilpasset jordas kuving.

Bedriften har ønske om røntgen ifremtiden for å kunne sortere etterkvalitet i tillegg. Underlaget påtømmersorteringa besto av 1,3 mknust masse og betong underasfalten. På kjøreveiene var det

spesialasfalt. Tømmersorterings-anlegget koster ca. 90 millioner,og over halvparten er gått med tilfundamentering og tomter!

Det nye justerverket fra OddenVerksted AS med 80 lommer bestoav Finscan som kjørte med en hast-ighet på ca. 140 biter, og med etønske om 170 biter pr. min sommaks. antall på visse dimensjoner.Det blir to pakkestasjoner, og nårdet er ferdig inntrimmet er målet åkjøre 5500 biter i timen i snitt.

Bedriften viste gjennom anlegget atde satser på et godt arbeidsmiljøved å etablere hyggelige kontroll-og oppholdsrom som er tilrettelagtpå de ulike avdelingene. Totalt harbedriften 90 ansatte fordelt på tre

skift på saga, to på justerverket ogto på tømmermålestasjonen. I til-legg har de en lavere gjennom-snittsalder enn på andre bruk.Bedriften forklarer dette ved at dei lengre tid har satset på yngre myegrunnet ny datateknologi.

Saglinja fra 2000 hadde støy- ogstøvdempede bandsager. Saglinjamed to kantverk besto av reduserer,to band, reduser, fire band og tilslutt fire band.

• 27 kammer og 4 kanaler.• Fyringsanlegget er på 17 MW.• Tømmeret var forholdsvis langt,

med snittstokk på 150 litersvensk toppmålt og 185 litervirkelig mål.

Sälen Timber AB

Komponentfabrikk der Fiskarhedener deleier, og lokalene ligger innepå samme areal som FiskarhedensTrävaru. Fabrikken produsererheltrekomponenter til dør-, vindus-og møbelproduksjon. Planen er åetablere et fingerskjøtingsanlegg ide samme lokalene, for deretter åvurdere lamineringslinje. På grunnav mye investeringer de siste årenevil dette trolig ta litt tid.

Emneproduksjonen var under inn-trimming og besto av optimaliser-ing, to kappsager og fem stable-automater.

TTF i Dalarna 3


SSG 24 viser seg å være fargen som er behagelig sammen med tre. I det hele tatt,her var det flotte bygninger og romslig.

Automatisk dimensjonskontroll.

Optimalisering Kappsager Stableautomater

Rågsvedens Såg ABi Äppelbo

Rågsvedens Såg er inne i sitt 75. år.De 50 siste har det vært styrt avfamilien Andersson. Sagbruketdanner sammen med sine to datter-bedrifter; Dalalist og VästerdalaTräkomponenter, trekonseptet;Sveden Trä, Svedentra.se.Samarbeidet går først og fremst utpå å ha en felles satsing på mar-kedsføring. De tre bedriftene kansammen tilby helhetlige løsningertil byggbransjen. Totalt har helekonsernet en omsetning på 300mill. SEK på ca. 160 ansatte. Det ertøft å henge med, så det er investert170 millioner de siste seks årene.

Rågsvedens Såg skjærer både gran(40-45 %) og furu (55-60 %), ogkan vise til en produksjon på120.000 m3 saget virke, der 50.000m3 blir videreforedlet. Bedriftenhar på lik linje med Fiskarhedens,god tilgang på råstoff. Det er storesagbruk i området. Rågsvedens Såghenter virket maks. 100 km fratomta, men 6 mil føles dyrt nok.Tømmeret har i den siste tiden blitt

grovere. Bedriften har to saglinjer.Det grove skjæres på en Ari-linjefra 1984 som er modernisert i 1996.Småtømmeret under 23 cm toppskjæres på en sirkel-reduserlinjefra Veisto. 63 x 150 mm er størsteuttak. Her skjæres 85 % av antalltømmerstokker, men det blir bare30 % av volumet.Skurnøyaktigheten var meget god,og det var skarp nok kant på uttak-et, to eks log 32 x 90 mm!

Bedriften har to høvlerier. Vibesiktiget et anlegg fra ALMAB fra1988, som er oppgradert i 2003 og

2009. Her høvles mye faspanel med100-130 meters mating i en Moldexdagen lang med to verktøyskift pr.dag. Før høvelen måles kuven påtrelasta og den legges riktig vei. EnWoodEye kontrollerer kvaliteten.Så lengdesorteres og emballeresdet, og buntene føres gjennometasjesorterer. Høvleriet betjenesav seks personer. Det var et utroligkompakt høvleri; bare så vidt detvar plass til å bevege seg i hallen.

Justerverket med 40 lommer fra2007 lignet Fiskarhedens. Denstørste forskjellen var at Rågsvedenhadde installert en kontrollplassetter Finscan. Det er godt å ha nårtotalt 1 % skal testes og minst 10planker skal testes pr. kjøring.Her var det mulighet å plukke utenkelte biter for kontrollsjekk.Egenskapene ble lest ut fraFinscanprogrammet. Anlegget harmulighet for kundetilpasning påmillimeternivå, der Finscan haroversikt over hva som evt. kappes.

Västerdala TräkomponenterAB i Vansbro

Fabrikken har et vidt produksjons-sortiment, og kan kalle seg ennisjebedrift. De har ingen mulighettil å konkurrere med de større, somfor eksempel typehusprodusenter.De kalkulerer og produserer pro-dukter til nærmest alt mulig. Fordet tyske vegvesenet lages blantannet silo i tre. Stående plank

4 TTF i Dalarna


Fra Rågsveden ser du både trelast ogvindmøller. Vil du få se det i Norge,mon tro?

Veisto redusersirkel for smådimensjoner.

Panelhøvler med automatisk sortering.


høvles med en vinkel tilpasset endiameter på 6 meter. Det borreshull i kantene, og ved monteringsettes siloen sammen med pluggerog stålbånd. Tre har den fordelen atdet ikke dannes kondens ved vegg-ene. Men det visste du vel!

Bedriften har fingerskjøtanlegg oganlegg for ytebehandling av paneler.Nå monteres en linje for vannbasertoverflatebehandling av kledning.Planen er å produsere 20.000 m3 påårsbasis ved en matehastighet påover 100 m/min. Dimensjonene vilvære fra 15 x 95 mm til 45 x 225mm. Produksjons-linjen er i to

etasjer og det investeres 17 mill.SEK. Bygningen har de fra før.

I tillegg produseres takplater avrupanel, takstoler, takelementerog veggelementer.

For å tilpasse seg kundene tar deinn og behandler lister fra Dalalistog lager pakker der du får en gittmengde panel og tilhørende lengdelistverk.

Noen steinkast unna var det enannen bedrift som produsertepellets og biogass.

DalaFloda i Floda

DalaFloda består av både gulv- oglistproduksjon. Vi besøkte avdel-ingen for gulvproduksjon, der deproduserte furugulv og importerer

eikegulv for videreforedling. For åkunne ha et godt og dekkende vare-spekter kjøper de inn enkelte pro-dukter for å tilfredsstille kunden.DalaFloda har en omsetning på 135mill. SEK. inkl. panel, som kjøpesinn.

TTF’erne var svært imponert overden fine overflaten på produktenesom ble produsert. Konklusjonenevar at flotte lokaler og avansertutstyr ikke betyr alt, og at kunn-skapen til de ansatte er en viktigressurs å ta vare på. Høvleriet bestorett og slett av en Waco, trolig fratidlig 90-tall. Ferdig kløvet og tørk-et gulvbord gikk rett i høvlene medsakte fart. Så ble pakkene kjørt tiloverflatebehandling i Mockfjärd.

TTF i Dalarna 5

Borring av plank for silo.

Stiftemaskin for rupanelplater.

Bjørn Kristiansen likte overflata.

Fuktigheten må være riktig.


Siljan Timber

På Siljan Timber ble lite sagt, menomvisningen gjorde inntrykk.Anlegget var svært tilrettelagt foromvisning med sikkerhet og info-plakater. Når en bedrift har vært igang en tid, ser en fort hvor myesom skal til for alltid å henge medi investeringstakten. Nå var et nytttømmerinntak tatt i bruk og et 3.kantverk installert. Reduserband-saglinja består av 4 + 2 + 2 + 3band.

Det som spesielt interesserte del-takerne var at de splittet panelen ihøvelen. Den splittede overflaten

ble siden pusset med sandpapir forå få godt feste til overflatebehandl-ingen. Produksjonen av Siljan-gulvet flyttes hit.

Siljan Timber er også av dem sommener de er i hjertet av råstofftil-gangen. De beste områdene for furumenes å være i Siljandistriktet.Bedriften skjærer med dette ihovedsak furu, men også noe gran.

Moelven Notnäs

Moelven Notnäs er som MoelvenTrysil en del av Moelven IndustrierASA. Bedriften består av både sag,

justerverk og høvleri. Sag og høv-leri er egne selskaper. Notnäs tarseg av Moelven sin panelproduk-sjon, der hele produksjonen går tildet norske markedet. Band-reduserlinja fra 1991 har fått nyoptimalisering med rundvrider.Den årlige produksjonen på to skifter ca. 180.000 m3 gran. Ca. 45.000 m3

høvles. Det gir en omsetning på omlag 275 mill. NOK årlig. Arbeids-stokken består av 93 ansatte.

6 TTF i Dalarna

Løfter du trelastpakka opp her, så får du lagt bolster på toppen automatisk.

Saglinja er fra 1991, og har fått ny rundvrider og 3D-optimalisering.Mer og mer overflatebehandles.

Du kan si hva du vil, men svenskehøvlerier er trange nok.


Justerverket består av bådeDynagrade, Finscan og dermedtomme bemanningsplasser for sort-ering. Finscan ble installert i 2006,og fem mann ble derved overtallig.

Sett og hørt

Felles for de fleste brukene vibesøkte var at de bruker mye res-surser på beskyttelse og sikkerhetved hjelp av fotoceller, rekkverk,lydisolasjon, o.l. Trucker haddefrisk fart. “Æ bli deprimert. Korsenska vi klar å konkurrer med deher!” – sa en deltaker.

TTF i Dalarna 7

Skal det være en barkriver.

Dimensjonskontroll.

Om kunst på arbeidsplassen, så er ikkesvenskene så interessert. Det var lite åse på, men her hadde de i alle fall enårskalender fra Hedalm fra 1994.

Her blir det skarp kant.

Offer for truck.

Ikke Kalle Anka, men fru Swan.

Denne overlevde valget.

Automatisk sortering gir overtallighet.

Trappeulykke.

Strøavskiller.

Dette er grønt og rødt, men ogsåmating i sorterverk.

Svensk fauna

8 Treteknisk rapport 76


Formålet med testene har vært åundersøke hvor høy trefuktighetenkan være i elementenes ulike sjikt,uten at kvaliteten blir uakseptabelmed hensyn til sprekkutvikling vedeksponering i tørt klima overlengre tid.

Lav fuktighet i yttersjiktet og høy-ere fuktighet i midtsjiktene gir braresultater med hensyn til sprekk-dannelser. I testelementene med8-10 % trefuktighet i yttersjiktet ogca. 20 % i to av midtsjiktene, holdtoverflatene seg svært fine, selv vedlang tids eksponering i tørt klima.

Kantliming av synlige yttersjikt erikke å anbefale, selv ikke ved lavtrefuktighet. Også limsøl opp påkantene førte til noen sprekkdan-nelser innad i lamellene.

Det er svært viktig at kvaliteten påvirket i og rundt fingerskjøtene ergod for synlige flater som blir eks-ponert i tørt klima, selv med enstartfuktighet på ca. 8-9 %. I en avtestene ble det mye sprekkdannel-ser i forlengelsen av fingerskjøtene,og mye av dette kan tilskrives lavvirkeskvalitet på lamellene.

For dybelsammensatte elementerblir det åpninger mellom lamellenei det ytterste sjiktet når det utsettesfor tørt klima over en lengre peri-ode. Det blir imidlertid ikke sprekkinnad i den enkelte lamell.

Testingen viser også at det kan bliproblemer ved at dyblene løsnerenkelte steder når elementene eks-poneres i tørt klima over lang tid.

I testene er det fokusert på sprekk-dannelser i det ytre sjiktet. I tillegger det viktig å være klar over at detvil bli en viss tykkelseskrympingav hele elementet dersom detbenyttes trevirke i midtlamellenemed høy fuktighet. Denne tykk-elsesforandringen vil omtrent til-svare bevegelsen grunnet radiellkrymping i lamellene når lamel-lene er basert på normalt skuruttak.

Dersom det benyttes høy fuktighet

i massivtreelementenes ulike sjikt,kan det være en potensiell fare formuggdannelse under transport oglagring ved fullemballering av ele-mentene. Da skal imidlertid fuktig-heten være nokså høy i lamellene(over 20 %).

Det utførte arbeidet har vært en delav prosjektet “Massivtre – egen-skaper og anvendelse”. Prosjektethar vært finansiert av Norges forsk-ningsråd sammen medSkogtiltaksfondet, MoelvenMassivtre AS, Holz100 Norge AS,Dynea AS, Moelven Limtre AS,Heimdal Gruppen og Treteknisk.

Klimatesting avmassivtreelementer

Av Karl Harper og Knut Magnar Sandland

Endeforseglet element for fuktighet.

Limt element.

Element med dybler.

Treteknisk og Universitetet formiljø- og bioteknologi samarbeiderom et forskningsprosjekt dermulige positive effekter ved brukav naturlige elementer på sykehusundersøkes. Hovedmålet for pro-sjektet er å undersøke hvordannaturlige elementer som tre, bilderav natur og vindusutsikt til naturkan påvirke pasientene. En del-studien har blitt utført for å under-søke preferansene for trebruk ipasientrom, der ansatte ved etsykehus har blitt benyttet somekspertgruppe. Hovedmålet for del-studiet var å undersøke preferans-ene for ulike grader av tre i pasient-rommene; er pasientrom med tre-bruk mer foretrukket enn rom hvordet ikke er benyttet tre?

De ansatte ved sykehuset ble vist10 datagenererte bilder av et syke-husrom, der trebruken varierte fraikke noe tre (bilde 1) til rom der altvar i tre (bilde 2). Rommet uten trerepresenterte et vanlig pasientrom.Deltakerne ble bedt om rangerebildet ut i fra 12 adjektiver somskulle beskrive rommet. I tilleggfikk deltakerne spørsmål om hvor-vidt de likte rommet, om de menteinteriøret var passende for et pasi-entrom, og om de kunne tenke segå jobbe i rommet.

Resultatene fra undersøkelsen visteat rommet med middels bruk av tre(bilde 3) var mest foretrukket. Detterommet var rangert høyest påspørsmålene om de likte rommet,om interiøret var passende for etpasientrom og om de kunne tenkeseg å jobbe der. Dette rommet bleogså sett på som mest trivelig,naturlig, beroligende og sikkert.Det ble også rangert som det minstkjedelige rommet. Analysene visteogså at rommene som befant seg påenden av skalaen i forhold til tre-bruk, var rommene som var minstforetrukket. Rommet som skullerepresentere et vanlig sykehusrom(bilde 1) var det nest minst fore-trukne rommet, mens rommet hvor

alle elementene var av tre (bilde 2)var minst foretrukket.

Resultatene fra undersøkelsenindikerer at sykehusansatte fore-trekker rom med moderat bruk avtre, og at det er grenser for hvormye tre som foretrekkes.Undersøkelser av preferanser er

viktig fordi det kan gi retningslinjerfor hva folk liker, og kan også giindikasjoner på mulige psykolog-iske eller helsemessige effekter.Videre studier vil undersøkemulige helsemessige effekter vedbruk av naturelementer i sykehus-bygg. ([email protected])

Trebruk på sykehus 9


Trebruk på sykehus- jo mer, dess bedre?

Av Kristian Bysheim

1

2

3

10 Skog


Papir- og celluloseindustriSponplateindustri

EuropavegFylkesvegJernbaneFylkesgrense

Årlig avvirkning m3 pr. km2

Ingen 0 2,5 10 30 70 140 8

Sagbruk - høvleri - limtre - impregnering

Skog og skogindustrii Norge

Her produseres i gjennomsnitt

2.200.000 m3 skurlast foredles til:

1.200.000 m3høvellast

400.000 m3 trykkimpregnert

55.000 m3 fingerskjøtt last

40.000 m3 konstruksjonslimtre

1.000.000 takstoler

Et viktig grunnlag for satsing på trei byggenæringen er oppdaterte,kunnskapsrike rådgivere. Prosjektet’Den Trekompetente Rådgiver’ kart-legger og utvikler kompetanse hosaktuelle firmaer. Målet er at tre skalvære et trygt og attraktivt materialefor rådgivende miljøer, som gjen-nom dette blir bedre i stand til åløse de utfordringene som innova-tive treprosjekter fra arkitekt- ogbyggherrehold stiller.

Det sentrale virkemidlet for åutvikle rådgivernes trekompetanseer gjennomføring av kurs og semi-narer. Det er så langt gjennomført13 seminarer, og vi har til nå nåddut til 300-400 rådgivere og deressamarbeidspartnere. Kursinnholdog tema tilpasses løpende behov ogaktiviteter. Kursene kan også gjen-nomføres i tilknytning til mål-gruppenes egne aktiviteter påintern kompetanseutvikling.

Mottakelsen har vært meget posi-tiv, og det etterspørres nå flereseminarer fra ulike fagmiljøer overhele landet. I tillegg er dette behov-et understreket ved en hovedkon-klusjon fra SINTEF – workshop omfleretasjes hus i tre i august 09.

Det finnes i dag tilgjengelig verdi-full informasjon om verktøy i til-

knyting til prosjektering med tre.Prosjektet utarbeider løpende entotaloversikt over slike. Denneoversikten vil omfatte både nasjo-nale og internasjonale verktøy. Detlegges til grunn at verktøyene ellerinformasjonen i utgangspunktet eranvendbare i forhold til bruk inorske prosjekter og ut fra norskeforhold mht. standarder, tekniskeforskrifter, osv. Det vises til denutarbeidede rapporten”Brannteknisk dimensjonering avtrekonstruksjoner” av Dybvik,Narvestad, Landrø, TreSenteret/NTNU, mai 2009.

Det er en rekke kompetente person-er med spisskompetanse på ulikeområder knyttet til bruk av og pro-sjektering med tre. Dette er person-er i FoU-miljøene, nasjonalt oginternasjonalt, i rådgivermiljøeneeller i industrien. Prosjektet utvik-ler og oppdaterer kompetansekartmed utgangspunkt i de mest etter-spurte temaene, og plasserer res-surspersoner inn i dette.Kompetansekartet skal være ethjelpemiddel for å få tak i rettkompetanse på en effektiv måte.Personer som mener seg kvalifisertog ønsker å stå på dette kartet, besmelde dette til prosjektledelsen.

I tillegg til prosjektmedarbeiderneog studenter ved NTNU følges pro-sjektet løpende av en aktiv refer-anse/styringsgruppe, bestående avJan Vincent Thue - NTNU,Aasmund Bunkholt - TreFokus,Steinar Munkhaugen - HeimdalGruppen og Tor Kjeldstad -Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS.

Prosjektleder: Harald Landrø[email protected]

Prosjektsekretær: Mari Tharaldsen

På grunnlag av responsen, etter-spørselen og verdien av dette pro-sjektet for en varig positiv effektsom del av den nasjonale tresats-ingen, søkes prosjektet videreførtfor to nye år.

Rådgiverprosjekt 11


”Den trekompetente rådgiver”– en suksess

Jarle Aarstad – Treteknisk (t.v.) ogHarald Landrø – TreSenteret.

Berg studentby.

Norwegian Wood (NW)bidro til etterspørsel av miljø-deklarasjoner i trebransjen.

Norwegian Wood var det størsteprosjektet innen Europeisk kultur-hovedstad i Stavanger 2008 og bleavsluttet med stor konferanse ogutstilling.

Felles for alle Norwegian Woodbyggeprosjektene var at det bleutarbeidet strenge kvalitetskriteriertil energieffektivitet, universellutforming, miljøvennlige material-er og ikke minst utvikling avinnovativ trebruk.

NW stilte krav om at de 10 viktig-ste materialgruppene i hvert byggmåtte få godkjent miljøverdi iEcoproduct. Ønsket var at miljøde-klarasjoner (EPDer) skulle væregrunnlaget for miljøvurderingene.EPD forelå kun for få produkter, ogannen miljødokumentasjon måttevurderes av NW materialrådgivere.NW bidro til etterspørsel av EPDerog leverandører startet arbeidetmed utarbeidelse av slike etterpåtrykk fra NW.

Flere FoU-prosjekter har blitt tili Norwegian Wood prosjektet.

Både Egenes Park, Marilunden,Lanternen utescene og Preikestolenfjellstue var viktige prosjekter iNorwegian Wood. Sistnevnte bleogså premiert med Statens bygge-skikkpris.

I etterkant av det fireårige prosjekt-et har det nå blitt utarbeidet enevalueringsrapport, der mange avde involverte uttaler seg om hvilkefaktorer som har vært viktigst forå nå de ambisiøse målene i bygge-prosjektene, og også gir gode rådtil nye pilotprosjekter.

Norske Arkitekters Landsforbundsavdeling for miljø – Ecobox varprosjektansvarlig for NorwegianWood og har samarbeidet tett medtrenæringen med gjennomføringenav prosjektet.

Dersom noen ønsker informasjoneller har spørsmål om NorwegianWood og fremtidige prosjekter, såhar NAL|Ecobox evaluerings-rapport og mer informasjon.

([email protected])

12 Miljødeklarasjon


Miljødeklarasjon - Norwegian Wood

Egenes Park boliger i massivtre fikkbyggeskikkprisen for Stavanger i 2009.Foto Jostein Byhre Baardsen.

Smaragdveien Fredrikstad

Massivtreelementer er satt sammentil store veggelementer i fabrikk. Defleste av veggelementene dekket enhel vegg, og var opp til 10 meterlange.

Elementene ble bearbeidet ifabrikk, og tilpasset til tekniskeinstalasjoner ved at det ble frest ututsparinger for innfelt belysning,elektriske kontakter, boligsprinkelog for ventilasjonsanlegg.

Massivtreelementene har ask over-flate innvendig. Råbygget i massiv-tre ble isolert på byggeplassen med200 mm trykkfast Rockwool, lektetut og kledt med ytterkledning isedertre. Leverandør av trevirket ilauvtre er Svenneby Sag &Høvleri AS.

Massivtre 13


Bolighus i massivtre

Det er stadig flere som bygger bolighus i massivtre.Moelven Massivtre AS har høsten 09 levert massivtre-elementer til prosjektet som er omtalt her.

Massivtreelementer med ask overflate.Utfresinger for tekniske instalasjoner.

Kledning i sedertre.

Trykkfast isolasjon, utlekting og kledning i sedertre.

Montasje av store veggelementer.

Skolekonkurransen ble avholdtførste gang i 1999, og har sidenvært gjennomført hvert annet år.Målgruppen er elever ved videregå-ende skoler.

På deltakerlisten er det noen kjentenavn, og mange nye. Gruppenekommer fra: Osterøy, Sandnes,Risør, Arendal, Melhus, Porsgrunn,Forus, Trondheim, Flekkefjord,Åkrehamn, Fosnavåg, Lørenskog,Kolsås, Førde, Bjørkelangen,Bekkestua, Lyngdal, Moss, Olsvik,Steinkjer, Kopervik, Tynset, Mysenog Drøbak. Det er få deltakere frainnlandet. Er det så at all inspira-sjon kommer fra kysten?

Tittelen "Bygge med tre" er megetvid, så vi setter ingen begrensning,annet enn at oppgaven er å visekreativ bygging med tre.

Hver deltakergruppe i konkurrans-en Bygge med tre, kan bestå av entil fire deltakere. De får i oppgave å

benytte inntil 200 stk. emner idimensjon 6 x 15 x 400 mm.

Deltakerne har adgang til å kappe,splitte, forme og overflatebehandleemnene. Sammenføyning kan skjeved hjelp av spiker, skruer, lim,hyssing eller lignende. De utlevertetreemnene skal være det dominer-ende materialet, men kan ogsåanvendes i kombinasjon med andrematerialer enn tre. Et tips fra sekre-tariatet: Utnytt trevirkets strukturog naturlige farge.

Premiering

Arbeidene bedømmes av en jurybestående av deltakere fra bidrags-yterne og anerkjent arkitekt.

Bygge med tre

• 1. premie kr 10.000,-

• 2. premie kr 5.000,-

• 3. premie kr 2.500,-.

I fri klasse får vinneren kr 5.000,-.

I tillegg premieres de som får hed-erlig omtale. Årets bygge med trefinansieres av Innovasjon Norgeog Treteknisk.

14 Skolekonkurransen


27 skolermed i årets skolekonkurranseTreteknisk sin skolekonkurranse "Bygge med tre" har i år244 deltakergrupper fra 27 skoler. Med dette er ca. 800elever og lærere i gang med å gruble over hvordan mankan bygge kreativt med tre.


Treteknisk rapport 77 15

Rapporten undersøker konsekvens-ene av revidert forskrift om krav tilbyggverk og produkter til byggverk(TEK) hva angår energibruk.Initiativtaker er trelastbransjen iNorge. Christoffer Aas Clementzhar vært prosjektleder.

Rapporten har hovedfokus på ytter-veggsløsninger. Dette fordi gulv ogtak ofte har mulighet til å benyttetykkere isolasjon enn hva breddenpå bjelke/sperre er. U-verdikravettil yttervegg for å tilfredsstillerevidert TEK direkte er U ≤ 0,18W/(m² K). Dette kan oppnås vedbruk av 250 mm isolasjon.Minstekravet til U-verdi på ytter-veggen er på U ≤ 0,22 W/(m² K).Dette kan oppnås ved bruk av200 mm isolasjon.

Det er utarbeidet og sendt ut enspørreundersøkelse til utførendeentreprenører og byggmestere iNorge. Denne ble besvart av 486bedrifter. Undersøkelsen viste atutførende foretrekker bruk avgjennomgående heltrestender medomfordeling av varmetapet. Dvs.veggløsninger med 200 mmisolasjon.

I Norge i dag kan det antas at detved 200 mm tykke ytterveggerbenyttes ca. 40.000 m3 - 50.000 m3

stendervirke av tre i året, inkludertkapp/svinn. Ved overgang til enveggtykkelse på 250 mm, vil dettemedføre en økning på mellom10.000 m3 - 14.000 m3.

Råstofftilgangen er undersøkt og,det er uproblematisk å skaffe nokråstoff til stenderformål for plankmed 200 mm bredde. Dersom250 mm bred plank blir en vanligdimensjon, kan råstoffknapphetinntreffe.

De produksjonsmessige forholdenei Norge er vurdert, og det konklu-deres med at det er uproblematiskå produsere 198 mm bredestendere med dagens utstyr. Det vilimidlertid være mer utfordrende åprodusere 248 mm brede stendere.

Rapporten viser at varmekonduk-tiviteten til trevirke til og med fast-hetsklasse C30, bør settes til 0,12W/(mK). Dette vil igjen gi en noelavere U-verdi enn tidligere antattfor samme veggoppbygning.

Rapporten gjennomgår også enrekke andre bygningsfysiske for-hold som er aktuelle ved bruk avtykkere vegger enn tidligere.Bæreevnen til trestendere, som istor grad er bestemt av dimensjon-erende snølast og vindtrykk påstedet, er undersøkt. Dette er gjortfor fasthetsklasse C14, C18 og C24.Rapporten viser fordeler og ulemp-er ved oppbygning av forskjelligeveggløsninger, som kan benyttes irevidert TEK.

Anbefalte løsninger

Vi mener følgende løsninger ermest aktuelle i praktisk bruk:

Veggløsning med 200 mm isolasjon• 36 mm/48 mm x 198 mm• 36 mm/48 mm x 148 mm

+ 48 mm x 48 mmVeggløsning med 250 mm isolasjon• 36 mm/48 mm x 198 mm

+ 48 mm x 48 mm• 48 mm x 123 mm

+ 48 mm x 123 mm

Totalt sett virker en veggløsningmed 36/48 mm x 198 mm stenderog 48 mm x 48 mm som innvendigutlekting, enten vertikalt ellerhorisontalt, og med inntrukketdampsperre som den foretruknebindingsverksoppbygning vedinnføringen av TEK-07.Prinsippet er vist i figurene.

Denne rapporten er første del av etpågående tre år langt prosjekt.

Finansiering: Innovasjon Norge,Treindustrien og Fondet forTreteknisk Forskning

ENTRÉ- energieffektive trekonstruksjonerDelrapport 1 – TEK-07

Av Christoffer Aas Clementz, Geir Glasø og Audun Øvrum

En kan like godt venne seg til at krav-ene framover blir enda strengere.


16 ByggReisDeg

Her er noen inntrykk fra Bygg Reis Deg 2009. Siste året nådde besøkstalletbare litt over 40.000, og det er faktisk 20.000 lavere enn tidligere år. Detmerkes godt hos utstillerne. Strømmen av entusiastiske ”selvbyggere” varikke stor på ettermiddagen. Det er ikke sikkert de forventer seg å kunneforeta en handel.

TreFokus og Treteknisk hadde en informasjonsstand. Den var betjent av Treteknisk, TreFokus, Treindustrien, Byggskolen ogSkogselskapet.

Hva var interessant innen byggeri dennegang? Bedre og tykkere isolasjon.

Nyere vegger får isolasjon innvending,og her føres tekniske installasjoner.

Her en massivtrebygger som brukeraluminiumskruer.

Ikke alle skjønner behovet for varme-behandlet virke. Dårligere styrkeegen-skaper, lenger holdbarhet og litt luktfår man jo.

Er hamp den beste isolasjonen?

Før fikk man kjøpt brent og børstetpanel. Her er i alle fall børstetospepanel fra Øst-Europa.

ByggReisDeg 17


Etter å ha levd med uttette plaståpn-inger i 40 år, er faktisk blitt aktuelt ålage ordentlige mansjetter!

Hvis du vokser gulvet ditt, så er detlettere å reparere skader.

Bruker du klips, så kan du snu terrasse-bordene om 20 år. Men ikke si det høyt. Her får du fast grep.

Det er ikke bestandig ......... trelast vinner materialkampen.Men til å forme en kuppel påFuruset er limtre i alle fall best.

Treteknisk på 60-talletJa, på 60-tallet var det lim for allepenga, det gikk mye på sponplaterog limtre. På det meste var det 5 - 6sponplatefabrikker og like mangelimtrebedrifter. Instituttet haddeovervekt av kjemikere, forsknings-sjefen Mørkved hadde en stor stab,det var Raknes, Haneto, Diseth,Visting, Ormestad og laboranter.Ormestad og Haneto dro etter hverttil Dyno, mens Visting gikk til Hydroder han fikk ansvar for deres satsingpå limproduksjon. Den store satsing-en på sponplatene førte til at trelast-bedriftene ble skremt; de troddeikke de skulle få solgt rupanelen.Dette ble tatt opp fra benken på

flere TTF møter av blant annet TerjeLundby, han fikk sterk støtte fraJostein Bjørnersen. På den sammetiden kom Valter Nilsen tilbake fraUSA og startet produksjon av gips-plater. Skjelmerud beroliget forsam-lingen, på et TTF møte, med å fastslåat gipsplater var noe "dritt" somikke ville bety noe for rupanel-markedet.

Hilsen Knut Moen

Det var da det var bilrasjonering og jeghadde Wartburg fra DDR. Foslie og jegreiste en sommer på starten av 1960-tall-et landet rundt med Wartburgen ogregistrerte lagringsskader på trelast.Da kom vi over mye rar stabling og blåfuru. Vi hadde med oss inspektørWinther fra Østlandet skurlastmåling,en myndig trelastmann fra Fredrikstad.

Brødrene Grubenmann

I midten av det 18. århundre vardet stor aktivitet innen bygging avtrebroer, spesielt i Sveits, Tysklandog Nord-Italia. Fra 1770 årenevakte trebroene til den sveitsisketømmermannsfamilien Gruben-mann stor oppmerksomhet. Dettevar broer som var bygget overvariasjoner av sprengverk og heng-verk. Et samlebegrep som i dagbenyttes er ”hybridkonstruksjoner.”Et sprengverk defineres som enstatisk konstruksjon som i sinenkleste form består av en bjelkebåret av trykkstenger. Prinsippetfor en sprengverkskonstruksjoni broer var godt kjent allerede iMiddelalderen i områder somstrakte seg fra norske fjellovergang-er til Afghanistan, men den gangutelukkende over beskjedne spenn-vidder.

Hans Ulrich Grubenmanns (1709-1783) bro over Rhinen vedSchaffhausen fra 1758 skulleimidlertid demonstrere en impon-erende dristighet. Broen, som overto spenn med en samlet lengde på119 meter, var en kombinasjon avsprengverk og hengverk.Innarbeidet i dette systemet løp toflate parallelle buer fra landkar tillandkar. Man antar at buene bleintrodusert for å redusere belast-ningen på det sentrale fundamentetsom stod igjen etter et en tidligerestenbro hadde kollapset. Denneløsningen har gitt grobunn foranekdoten om at byrådet iSchaffhausen hadde avvist HansUlrichs dristige forslag om å taRhinen i ett spenn på 119 meter.Historien forteller at brobyggerenved broens innvielse tok seg ut påfundamentet hvor broen var kiletopp. ”Her har dere deres funda-mentet” skal han ha ropt. Deretter

slo han kilene bort med slegge ogbroen svevde fritt, og han fortsatte,”og her har jeg min bro.”

Som det fremgår av tegningene løp-er fagverket over brobanen slik atbåttrafikk kunne passere uhindretunder. De fleste fremstillinger avbroen, også modellen som oppbe-vares på Schaffhausens rådhus,viser selve konstruksjonssystemet.Broen var imidlertid overdekketmed spon og hadde tekket side-kledninger i stående panel. Denberømte engelske arkitekt Sir JohnSoane besøkte Schaffhausen i 1780og laget en serie fine skisser avbroen, med et våkent øye for demange konstruktive løsninger.

Trebroer med hundreårs levetid

Vegvesenet stiller i dag krav til attrebroer skal ha en levetid på 100

18 Gangbroer i tre


” Over til den andre siden”Om overdekkede gangbroer i tre

Av Arne Eggen professor arkitekt

Hans Ulrich Grubenmann, bro vedSchaffhausen. Planer, oppriss og snitt,1758.

Hans Ulrich Grubenmann, bro ved Schaffhausen, 1758, Sir John Soane.Skisse med utsnitt av hengsprengverkkonstruksjon med trykkstenger i tresom understøtter overgurten og strekkstag i smijern som bærer brodekket.

år. En vanlig metode har vært åkreosotimpregnere limtrekonstruk-sjonene samt å ivareta såkalt kon-struktiv trebeskyttelse. Dennebestår i å beslå utsatte knutepunkt-er og eksponerte flater med kobber.Noen fullverdig erstatning for kreo-sot og CU-impregnering er ennåikke utviklet.

Arne Eggen Arkitekter A/S arbeidermed en utvikling av overdekketetrebroer basert på romlige fagverks-konstruksjoner i limtre. Med ettverrsnitt på anslagsvis 3 x 3 meterkan trafikantene ferdes inne i kon-struksjoner samtidig som den storehøyden åpner for lange spennvidd-er. En overdekning i form av saltakmed godt utheng kan gi godbeskyttelse for de underliggendetrekonstruksjoner. Videre oppnåsvesentlige besparelser ved drift, dadet blir unødvendig med brøytingav brobanen.

”Bølgen”, gang- og sykkel-bro ved Kongsberg

Broen over Numedalslågen, som eren del av sykkelvegnettet iKongsberg, har en samlet lengde på102 m. Den består av fire spenn,hvorav de to lengste er 36 m. Broenløper rett i plan, mens vertikalgeo-metrien følger et moderat bølgetforløp med maksimal stigning på1:17. Bølgene er deler av sirkelslag,og geometrien fremkommer ved athhv. overgurt eller undergurt i hver”kube” blir forkortet like mye.Fotgjengere og syklister beveger seginne i et fagverk med kvadratisktverrsnitt på 3,25 x 3,25. De verti-kale trykkstavene er av rødmaltlimtre, mens de diagonale skråstag-ene av stålrør hovedsakelig tarstrekk. Rekkverket med de skrå-

stilte trebordene bidrar til ytterlig-ere beskyttelse av de nederste delerav konstruksjonen.

Gang- og sykkelbroved Egersund

Broen inngår i Norwegian Wood ogvar et av prosjektene i Stavanger2008 - Europeisk kulturhovedstad,som skulle realisere forbilledlig,nyskapende og miljøvennligtrearkitektur. Ved utarbeidelsen avforprosjektet var det lagt vekt på åen kostnadseffektiv løsning basertpå en sprengverks/hengverks-løsning hvor trafikantene bevegerseg inne i fagverket. Broen som tarEideåne i ett spenn på 54 meter,karakteriseres ved knipper av skrå-strevere - diagonaler i limtre somutnytter treets gode evner til åmotstå trykkrefter. For å ta strekk-krefter som opptrer i konstruksjon-en, anvendes knipper av stålstagsom også bærer brodekket.

Gangbroer i tre 19


”Bølgen”, sideoppriss av fagverksbro over Numedalslågen ved Kongsberg, åpnet 2009.

”Bølgen”, fagverksbro over Numedals-lågen ved Kongsberg.

Sprengverk/hengverksbro over Eideåneved Egersund, forprosjekt, 2007.

Forslag til sprengverks/hengverksbroer

I det videre studium av brovariant-er som en kombinasjon av spreng-verk og hengverk, er det sett påutforming innenfor ulike spenn-vidder. Det er anvendt en romligplanleggingsmodul på 3,6 x 3,6 x3,6 m.

Utgaven med spennvidde 21,6 mer basert på parvise knipper medskråstrevere plassert ved hvertlandkar. Streverne som understøtt-er overgurtene, er ved undergurt-ene montert til beslag i form avsirkelsegmenter i stål. Hengverketi form av strekkstag opphengt iovergurtenes knutepunkter i inn-byrdes avstand 3,6 m, bærer detunderliggende dekket.

I en alternativ beslektet utforming,som ved den foregående utforming,men med spennvidde 28,8 m, erdet anvendt fire knipper med skrå-strevere i limtre ved hver langsideog tilsvarende hengestag for å bærebrodekket.

Tverravstivningen av broenivaretas av et gjennomgående stål-rør ved fundamentene. Påmontertstrekkstag for endene av røret løperopp til overgurtene.

Kraftanalyse ved professordr. techn. Bjørn NormannSandaker

Broen er i hovedsak et sprengverkmed hovedbjelken (overgurt) ligg-ende i høyde med det overdekkedetaket. Bjelken understøttes på skråned via diagonaler mot oppleggved hvert landkar. Fra bjelkenhenger gangbroen i stålstag. Enenkel kraftanalyse viser hvordansystemet virker. Symbolkrefter erpåsatt for å simulere nyttelaster påtak og dekke.

Likeledes er det simulert vindkreft-er som horisontal enkeltlast.Skråstreverne får trykkrefter,

20 Gangbroer i tre


Tverrsnitt, sideoppriss og plan av sprengverks-/hengverksbro med spennvidde21,60 m. Overgurten, som også kan betraktes som en bjelke, er i det midterstefaget forsterket med en ekstra bjelke.

Statisk modell.

1. Laminert over-/undergurt2. Stålrør i hver ende av brua3. Laminert skråstrever4. Kryssavstivning i stål5. Tverrbærer6. Strekkstag i stål

7. Takoppbygging av doble sperrerog åser

8. Plankedekke på laminerte åser

Kraftvirkninger.

hovedbjelken (overgurten) får bøy-ningsmoment (her modellert somfagverk av dataprogrammessigegrunner), mens stålstagene overfør-er nyttelasten som strekk. Dekketvirker samtidig som et langt strekk-bånd som balanserer horisontal-støtet fra diagonalene.Sidestabiliteten er sikret ved hjelpav skrå sidestøtter samt ved hori-sontalliggende vindkryss i tak ogdekke.

Fondet til treindustriens fremmehar bidratt med midler til utviklingav sprengverks-/hengverksbro.Arne Eggen ser gjerne at utbyggeretar kontakt for å videreutviklesystemet i det virkelige liv.www.arneeggen.no

Gangbroer i tre 21


Sideoppriss og plan av sprengverks-/hengverksbro med spennvidde 28,8 m.Overgurten, som også kan betraktes som en bjelke, er i de tre sentrale fagforsterket med ekstra bjelker.

Om å ofre livetLekter og sløyer holder. Det er det en kaller bortkastet og farlig arbeid.I alle fall når en ser hva resultatet ble 2 år etter. ”Offer” for eplehageutbygger.

Må du alltid ........... sparke i en stolpe for å hørelydbildet? Det må WolfgangPlagge.

Parkett er bestfor håndballHåndballjentene synes at parkett-gulv er best å spille på. Det gir fri-ere bevegelse og mindre skader.Den er ikke glatt og heller ikke trå.Det riktige svikten stimulerer tilbedre spill. 90 % av spillerne men-er at parkett gir mindre skader ennkunststoffdekke. 95% mener atspillet blir bedre! (Fargemagasinet)

Kjerneved av furuKjerneveden hos furu har i den senere tid blitt mer etterspurt siden den hargod holdbarhet mot nedbryting. Kledning og vinduer i 100 % kjernevedetterspørres der en ikke ønsker overflatebehandling eller impregnering.I kontakt med mat er den mer hygienisk enn for eksempel plast. Tretekniskog Trefokus viser til Fokus på Tre nr. 25 ”Kjerneved av furu”, som kan bestillesuten kostnad hos Treteknisk. Forfattere er [email protected] [email protected]

Alle 1. års arkitektstudenterbygger med tre. Et av deviktigste tiltakene i dennasjonale tresatsingen.

Hvert år gjennomføres det etfullskala byggeprosjekt i tre vedarkitektlinja på NTNU. Arbeidetmed å tegne og oppføre et trebygger en av de første oppgavene sommøter Trondheims nye arkitekt-studenter, og i løpet av septemberblir bygget både planlagt og opp-ført. I tillegg til at bygget skal væreen spennende utforskning i rom,skal det også holde ut trønderskvær fram til NTNUs 100-årsjubile-um i 2010, før det tas ned igjen.Etter planleggingsfase på tegnesal-en inntar studentene Høgskole-parken med fast grep om hammeren.I to uker byttes forelesning ogtegnepult ut med termodress ogstøvler.

Tittelen på årets bygg er”Drømmenes paviljong”, ogutforsker lys og rom i samspillmed omgivelsene.

Oppgaven har vært en gjengangergjennom flere år. Byggeprosjekteter gjort mulig ved støtte fraTreSenteret, med materialer levertfra Kjeldstad Sagbruk & Høvleri AS.Denne delen av kurset blir stadigfremhevet som et viktig ledd i at

studentene også videre ønsker ålære å bruke tre som byggemateri-ale. Faglærere, sensorer og ikkeminst studentene selv er svært for-nøyde med arbeidet som blir gjort iløpet av prosjektet. Den som ikkeser viktigheten for trebransjen avdenne profileringen av tre for frem-tidens arkitekter, henger ikke med itimen.

(Harald Landrø[email protected] Mari Tharaldsen[[email protected]]Tresenteret i Trondheim)

22 Pavilijong


”Drømmenes pavilijong”– Tre i praksis

Musikalsk innslag ved åpningen.

”Drømmenes Paviljong” dekoreresav Kunstakademistudenter.

Flammeblåsere på vernissagen.Foto: Asbjørn Hammervik Flø.

Hovedmålet med prosjektet“Svertesopp på trefasader” harvært å vurdere etablering og vekstav svertesopp på overflatebehand-lede og ubehandlede trematerialer.

Prosjektet startet opp i 2005 og bleavsluttet i 2008, og har vært et sam-arbeidsprosjekt mellom MycoteamAS (prosjektansvarlig), Treteknisk(prosjektleder) og industrideltakere.Norges forskningsråd har finansiertprosjektet etter kriteriene for etbrukerstyrt innovasjonsprosjekt.

Testmaterialene har vært delt opp i:

1) Kommersielle malingssystemer

2) Modellmalinger

3) Tresubstrater

De utvalgte systemene har blitteksponert utendørs i Sørkedalenog i Birkenes.

Det er utført akselerert test i QUV-kammer og Mycologg. Vekst avsvertesopp er vurdert etter EN927/3.

KommersiellemalingssystemerDet ble testet 17 overflatebehand-lingssystemer fra 11 ulike produs-enter. 14 av systemene var vann-tynnbare og tre var white-spirittynnede alkyd(olje)systemer. Allemalingene ble testet på grankled-ning. Prøver eksponert på de toutefeltene viste relativt like resul-tater mht. påvekst av svertesopp.Den interne rangeringen mellomsystemene sammenfaller også godt,både etter ett og tre års eksponer-ing. Etter tre års eksponering vardet stor forskjell i påvekst avsvertesopp mellom de beste og dår-ligste systemene. De to systemenemed minst påvekst av svertesopper fra samme produsent. De tre sys-temene med alkyd(olje)basert topp-strøk var blant de med mestsvertesopp.

ModellmalingerOverflateegenskaper som hard ogmyk film, blank og matt overflate,hydrofob overflate, maling utenfungicid og malingsfilm med myeporer ble undersøkt med tanke påbl.a. vekst og etablering av sverte-sopp. Vekst av svertesopp utvikletseg raskest på maling utenfungicidtilsetning, både i utefeltog i Mycologg. Standard maling(ingen formuleringsendringer)hadde minst svertesopp. Av deandre modellmalingene haddeformuleringen med hard overflatemest påvekst av svertesopp påbegge utefeltene. Ellers var det småforskjeller mellom modellmaling-ene. Bortsett fra maling utenfungicid ga eksponering i Mycologglite påvekst. Den innbyrdes ranger-ingen mellom modellmalingene varlikevel ganske lik den vi fikk påutefeltene.

TresubstraterDe tresubstratene som ble testetvar: Furfurylert, kobberimpregnert,royalimpregnert, varmebehandlet,acetylert og metallfritt. Malte ogumalte tresubstrater ble eksponertpå utefelt i Sørkedalen og iBirkenes. De malte prøvebordeneble overflatebehandlet med vann-tynnbar akrylmaling og oljemalingtynnet i white-spirit. Disse maling-ene var ikke tilsatt fungicider. Deulike tresubstratene synes ikke å hainnvirkning på svertesoppveksten,verken på umalte eller malte over-flater. Prøvebord overflatebehandl-et med vanntynnbar maling haddegenerelt mindre svertesopp ennprøvebord med oljemaling. På demalte furfurylerte prøvene ble detregistrert noe mer sprekkdannelse imalingsfilmen enn på de andretresubstratene.

Treteknisk rapport nr. 78 23


Svertesopp på trefasaderAv Bjørn Jacobsen – Treteknisk og Lone Ross Gobakken - Mycoteam

Daglig leder Sven Egil Holmsen iMoelven Iso3 fremholder at de nyekravene bare er et skritt på veien tilenda strengere krav til energieffek-tivitet i boliger. Materialene er eteksempel på at leverandørene tilbyggeindustrien tar nye krav på

alvor og forbereder seg på endastrengere krav. Samtidig ser man atmarkedet ønsker mer energivenn-lige boliger. Det skal utvikles løs-ninger for Iso3 med større dimen-sjoner til bruk i lavenergi- ogpassivhus.

Anlegget hos Mjøsplast i Moelver et pilotanlegg. Det skal byggesindustrielt anlegg på MoelvenEidsvold Værk. Det kan produseres200.000 lm Iso3 per år i Moelv, ogmålet er å produsere 1 millionløpemeter årlig på Eidsvoll.

Utviklingen av Iso3 har gått megetraskt fra Per Knut Mølstad (adm.dir. i Mjøsplast), Haumann Sund(tidligere FoU-direktør i Moelven)og Moelven Utvikling AS startetarbeidet med det patentsøkte pro-duktet i 2007. Trebjelken med etisolasjonslag har både teknisk god-kjenning fra SINTEF Byggforsk ogegen Miljødeklarasjon etter ISO21930.

24 Iso3


Iso3 i produksjon

Moelvens produksjon av det nye prisbelønte, isolertebindingsverket Iso3® er i gang hos Mjøsplast AS i Moelv.

Iso3® er spesialutviklet for å klare detnye isolasjonskravet i yttervegg (maks.U-verdi 0,18) med 200 mm vanligisolasjon, i stedet for 250 mm.

Produksjonslinjen.

Produksjonslinjen ble formelt åpnet avadministrerende direktør Gunn Oveseni Innovasjon Norge, som har spilt enavgjørende rolle i forbindelse medutviklingen av produktet.Foto: Jostein Byhre Baardsen.

Ikke ta ........... toppskuddene i skogen,ta heller naboens. Da smakergranskuddsirupen best.

Treindustriens Brannkontroll

Har du råd til å bygge opp din bedrift pånytt dersom du får en omfattende brann?

Sagt om Treindustriens Brannkontroll

”Rapportene fra Treindustriens Brannkontroll er et viktig arbeidsverktøy forvår brannvernleder. Vi mener bestemt at brannrisikoen er redusert etter at vible med i Treindustriens Brannkontroll ”.

”Medlemsavgiften for å være med i Treindustriens Brannkontroll ersmåpenger sammenlignet med hva et par timers driftstans koster”.

Ola Trønsdal, InnTre AS

”Inntjeningen i form av redusert forsikringspremie overstiger medlemsavgift-en i Treindustriens Brannkontroll. I tillegg får vi bedre orden, trivsel, trygghetog konkrete ”forbedringslister” å følge opp”.

David Bergene Holm, Bergene Holm AS

”Rapporten fra Treindustriens Brannkontroll er omfattende,grundig og presis. Vi har stor tillit til ordningen”.

Tore Aarnes, if

”Det er imponerende at dennebransjen har startet en slikordning av eget initiativ”.Lars HaugrudDirektoratet for samfunnssikkerhetog Beredskap

Ønsker du mer informasjonom ordningen?

Se www.brannkontrollen.no ellerkontakt ordningens styresekretærJan Bramming ved Treteknisk.Telefon: 975 25 554 / 22 96 56 [email protected]


Det har i løpet av de siste genera-sjoner skjedd store forandringer ibarns og unges levekår. Barns ogunges tilknytning til arbeidslivetog den opplæring som skjer derhar blitt stadig svakere.

Dette har ført til omfattende end-ringer i skolens læreplaner bådenår det gjelder struktur og innhold.Teknologi og design, energi ogmiljø og utdanningsvalg har fåttbred plass i de siste læreplanenefor grunnskolen, som ble innførtmed kunnskapsløftet i 2006. I vid-eregående skole er Teknologi ogforskningslære programfag i studie-forberedende utdanningsprogram.Opplæringen skal gi bred kunn-skap om samspillet mellom men-nesket, miljøet, naturen og ikkeminst næringslivets rolle oppei dette.

Dette er uttrykt på følgende måte iden generelle delen av læreplanen:

”Lærerne skal virke sammen medforeldre, arbeidsliv og myndighetersom utgjør vesentlige deler av skol-ens læringsmiljø”.

”Elevene skal få innsyn i bredden ivårt arbeidsliv, og de skal gis kunn-skaper og ferdigheter for aktiv del-tagelse i det”.

NHO og landsforeningene har del-tatt aktivt i utvikling av innholdet ilæreplanen og med det ansvar forgjennomføring som dette medfører.Læreplanen er gjennomgående, detvil si den dekker grunnskole ogvideregående skole, til sammen et13 års utdanningsløp. Hensiktenmed dette er å knytte grunnskoleog videregående skole bedre sam-men enn de har vært tidligere.Læreplanen krever ny pedagogikkmed praktisk gjenkjennelig innholdog oppgaver hentet fra elevenehverdag og lokalt næringsliv. Deter temaundervisning og prosjekt-arbeid med fokus på det nyeprogramfaget Utdanningsvalg igrunnskolen. Dette skal gi eleveneet bedre grunnlag for valg av yrkeog utdanning.

Nedenfor er det en oversikt over de

tiltak og hjelpemidlene som trelast-bedrifter og boligprodusenter kanbruke i sitt møte med skoleverketlokalt. Hjelpemidlene er tilpassetdagens læreplaner.

Teknologi og Design (ToD)og Bolig-abc for grunnskolen

ToD er et flerfaglig emne der detlegges til rette for samarbeid mel-lom naturfag, matematikk og kunstog håndverk. ToD er et gjennomgå-ende emne som starter i læreplan-en for barnetrinnet, fortsetter i ung-domstrinnet og går over i videregå-ende skole. Bolig-abc, som erutviklet av Boligprodusentenes for-ening i samarbeid med Husbanken,er et læreprogram for ungdoms-trinnet i grunnskolen. For merinformasjon, www.boligabc.no. Dethandler om planlegging av bolig,anskaffelse av bolig og de miljøfor-holdene som følger med dette. Deter en samling praktiske øvelsermed blant annet arkitektur, byggingav modellhus, El-installasjon i enleilighet og universell utforming.Alt er knyttet opp mot kompetanse-målene i realfagene med matema-tikk, naturfag/teknologi og designog kunstog håndverk i læreplan-en. Bolig-abc brukes av mangeskoler i naturfag/teknologi ogdesign. En av disse er Breidablikkungdomskole i Sandefjord. Skolenfikk i 2008, den nasjonale realfag-

26 Trelast og skole


Trelastbedrifteni lokalsamfunnet

Av Knut Moen

- samarbeid mellom trelastbedrifter, boligprodusenter ogskoleverket.

Du bør starte tidlig.

Breidablikk ungdomsskole. Foto:Byggmesteren.

prisen for utvikling og gjennomfør-ing av blant annet prosjektet bygge-plassen. Byggeplassen er basert påøvelsene i Bolig-abc.www.sandefjordskolen.no/breidablikk/byggeplassen

Bolig-abc består foreløpig av 2 heft-er med til sammen ca. 700 sidermed vekt på praktiske øvelser.

Arbeidet med utvikling av enbuidingSMART/BIM utgave avBolig-abc er i gang. Denne utgavenskal dekke viktige kompetansemåli læreplanen for IKT faget i grunn-skolen.

Dette gir mulighet for å presenteretrelast- og boligprodusenter sommoderne, effektive og samtidig enmiljømessig meget viktig næring.Dette er et sterkt profilerings - ogomdømmeprosjekt som styrkerrekrutteringsevnen.

Web-utgaven har siden starten hattca. 11 millioner forespørsler etterlærestoff. Besøkstallene er for tideni gjennomsnitt på ca. 140 000 pr.måned og disse henter utca. 45 000 sider med materiell.

Bolig-abc er en komplett pakkesom ikke fører til ekstra arbeid forlæreren men hjelper læreren i plan-legging og fornyelse av undervis-ningen. Det leveres pakker medmaterialer i riktig målestokk ogdimensjoner for bygging av modell-hus og El-installasjon i modellhus.Det er til nå levert ca. 1200 pakkermed materialer til modellhus.Pakkene er en kraftfull markedsfør-

ing av tre i bygg og av trelastindus-trien som leverandør av miljøvenn-lige materialer til bygg og anlegg.

Utdanningsvalg,nytt fag i grunnskolen

Faget utdanningsvalg skal gjøreelevene bedre i stand til å foretamer kunnskapsbasert valg avutdanning og yrke. Elevene skalgjennom faget få erfaring med inn-hold, oppgaver og arbeidsmåter iulike utdanningsprogram i videre-gående opplæring og yrker.

Utdanningsvalg skal bidra til åskape helhet og sammenheng igrunnopplæringen. Det skal knyttegrunnskolen, videregående opplær-ing og arbeidsliv bedre sammen ogskape grunnlag for yrkesvalg. Fagetskal motivere elevene til å møtemorgendagens arbeids- og nærings-liv.

Programfaget skal utvikles lokalt isamarbeid med næringslivet. Dettegir mulighet til å skape noe somfungerer i samspill med de ressurs-ene som er i lokalsamfunnet.Grunnskolen som har timeressurs-en, må i stor grad ta utfordringenselv. Det er lagt til rette for aktivearbeidsmetoder. Bolig-abc kan inn-gå i utdanningsvalg, på sammemåte som det inngår i fagene mate-matikk, kunst og håndverk ognaturfag med teknologi og design.

Byggenærings Landsforening harutgitt brosjyren Muligheter medutdanningsvalg på ungdomstrinnet- praktiske eksempler fra bygg oganleggsteknikk. Treindustrienrekrutterer fra programmet bygg oganleggsteknikk, og bruk av Bolig-abc er et av eksemplene i brosjyren.Et annet eksempel er utprøving avutdanningsprogrammet i en bedrift.

Mer informasjon:www.vibyggernorge.no,www.naturfag.no

Teknologi og forskningslære(ToF) i videregående skole

Teknologi og forskningslære (ToF)er et nytt programfag i Videre-gående skole i Vg1 Studieforbered-

ende utdanningsprogrammet. Detskal være et ”praktisk fag” som skalfungere som en solid ”knagg” forredskapsfagene matematikk ognaturfag. Elevene skal selv utføreøvelser der kartlegging, for eksempelav materialers styrkeegenskaper,kan inngå. Dette krever at elevenehar tilgang til utstyr for prøving ogtesting av materialenes egenskaperetter gjeldende normer og regler.Norsk Treteknisk Institutt harutviklet en prototyp av en enkelprøverigg for testing av styrkeegen-skaper hos materialer og konstruk-sjoner. Det er, etter initiativ fraBoligprodusentenes forening, lageten mulighetsbeskrivelse for utvik-ling av et undervisningsoppleggsom fyller kompetansemålene ogalle andre krav til innhold i pro-gramfaget teknologi og forsknings-lære i det studieforberedendeprogrammet i videregående skole.

Det bygger på den samme modellensom Bolig-abc for grunnskolen medpraktiske øvelser og oppgaver.Disse tilpasses kompetansemålenei læreplanen i videregående skole.Naturfagsenteret ved Universitetet iOslo, som har det nasjonale ansvarfor innhold og innføring av fagetteknologi og forskningslære i videre-gående skole, er meget interessert iet samarbeid med trelastindustrien.

Trelast og skole 27


Haldor Ringstad, Treteknisk, med prøve-rigg for testing av styrkeegenskaper.

Naturfagsenteret har et solid nett-verk og de står klare tilå gjennomføre etter- og videreut-danning av lærere.

Elever som har valgt det studiefor-beredende utdanningsprogrammeti videregående skole skal videre tiltekniske fag ved høgskoler og uni-versiteter. Et forskningsprogrammed treteknisk innhold vil styrketreindustriens omdømme ogrekrutteringsevne.

Arbeidet med utvikling av etprogram med treteknisk innholdog som fyller kompetansemålenei læreplanen for faget teknologiog forskningslære i det studie-forberedende programmet ivideregående skole, bør igangsettes omgående.

Næringsliv i skolen,partnerskapsavtaler

Skolen skal forberede elevene forarbeidslivet, og læreplanen pre-siserer viktigheten ved at detteskjer i samarbeid med næringslivet.En partnerskapsavtale er et middeltil å etablere et gjensidig samarbeidmellom skole og næringsliv. NHO

har utviklet et solid opplegg foravtaler mellom skoler og industri-bedrifter. Hensikten er å gi eleveneinnsikt i nødvendigheten av verdi-skaping for vår velferd. De skal sesammenheng mellom teori ogpraksis og legge grunnlaget forvalg av yrke og utdanning.Partnerskapsavtaler mellom skolerog bedrifter kan med fordel organi-seres som et trekantsamarbeidmellom en trelastbedrift, boligpro-dusent og en skole. Dette er enstyrke for gjennomføringen avteknologi og design og teknologi ogforskningslære i skolen. Dette syn-liggjør verdikjeden med råstoff, for-edling ledd for ledd og markedetmed kundens ønsker og behov.

Trelastbedriftene bør sterkt vurdereå inngå partnerskapsavtaler medgrunnskoler og videregåendeskoler. Dette er en meget sikkerinvestering.

Mer informasjon:www.nhoung.no/nis

Vitensenter

Et vitensenter legger vekt på detinteraktive og er rettet mot men-nesker som tenkere, skapere ogbrukere i stedet for passive forbruk-ere. Vitensentrene henvender seg iførste rekke til barn og ungdom, oger mye brukt av skoleklasser. Det er

foreløpig opprettet 6 regionale og 5lokale vitensentere i Norge. Detførste ble opprettet i Trondheim forca. 10 år siden. På steder hvor detikke er vitensenter bør trelast-bedriftene ta opp spørsmålet ometablering av et vitensenter i denlokale industri- og næringsforeningog i kommunen. Videre bør trelast-industrien ta initiativ til at prøve-riggen som Treteknisk har utviklet,sammen med prøver som viser tresom konstruksjons- og designma-teriale, får en sentral plass i viten-sentrene.

Mer informasjon:www.vitensenter.no

Sluttord

Å bidra til at grunnskolen og vid-eregående skole får moderne utstyrog blir tilført treteknisk kompe-tanse er en meget samfunnsnyttigoppgave og god investering for tre-lastindustrien for fremtiden. Deter å oppfylle de forventningene tilmedvirkning fra næringslivet somlæreplanen legger opp til.

Det handler om å ta samfunnsan-svar. Samfunnsansvar bør linkesdirekte inn i bedriftens foretnings-virksomhet og være synlig i årsbe-retning og samfunnsregnskap.Dette bidrar til å styrke trelastin-dustrien og bedriftenes omdømme.

Barn og unge i dag er de personenetrelastindustrien skal forholde segtil i fremtiden. Disse blir:Arbeidstakere, kunder, arkitekter,ingeniører, politikere og byråkrater.

Det er til sammen ca. 850 000elever og lærere i grunnskolenog i videregående skole. Dette erlandets største og viktigste arbeids-plass; det er her grunnlaget fornæringslivet og trelastindustriensfremtid bygges.

Å delta i utvikling av innholdet ifagene teknologi og design, tekno-logi og forskningslære, partner-skapsavtaler og i vitensenter er enlangsiktig og sikker investering.

Det er vettet trelastindustrienskal leve av i fremtiden.

Grunnlaget for fremtiden legges nå!

28 Trelast og skole


AHO bygger i tre.

Arkitektstudenter, Design ogArkitekthøgskolen i Oslo.

Bestill nå på tlf. 22 96 56 11 / fax 22 60 42 91 / [email protected]

Håndbøker fra- uunnværlig for deg som jobber med tre

- bygge med MassivtreelementerBruk av massivtreelementer er en ny byggemetode i Norge som har vakt storinteresse. Anvendelsesområdene for massivtreelementer er primært etasje-skillere, tak og vegger og ikke minst balkonger og svalganger. Byggemetodenegner seg godt både for småhus, fleretasjes boligblokker, skoler, næringsbyggm.m. Håndboka gir en god veiledning for hele byggeprosessen og gir forslagtil gode løsninger.Boka utgis i form av en samleperm med 6 hefter og 1 byggeveiledning:• Generelt • Byggeteknikk • Dimensjonering • Brann • Lyd • ByggeprosjekterHåndbok - bygge med massivtreelementer egner seg for arkitekter, rådgivendeingeniører, entreprenører, byggherrer, boligprodusenter, treindustriog studenter. Pris kr 1500,- for samleperm.Medlemmer i Treteknisk og studenter kr. 750,-

Treteknisk Håndbok er utgitt i ny utgave. Den første utgaven kom i 1991.Håndboka er en oppslagsbok innen sentrale emner i treindustrien medhovedvekt på trelastindustrien. Målgrupper er treindustri, byggevarehandel,rådgivende ingeniører, arkitekter og skoler - og alle andre som er interesserti tre. Stoffet er med hensikt forsøkt tilrettelagt i en kortfattet form. De 340sidene bærer preg av korte, forklarende tekster med tilhørende figurer,tabeller og formler. Hovedkildene er rapporter og informasjon utgitt avinstituttet. Det finnes henvisninger til aktuell litteratur innen hvertfagområde.

Pris pr. bok: kr. 480,-Medlemmer Treteknisk kr. 240,-Klassesett kr. 240,-Kvantumsrabatt kan avtales.

Tre og fuktighet er et hjelpemiddel for å sprekunnskap internt hos produsent og i heleverdikjeden frem til sluttbruker.For å oppnå trevirkets beste egenskaper, måtrevirket tørkes til optimal fuktighet for deforskjellige produkter. Denne fuktigheten måopprettholdes gjennom alle ledd frem tilbrukerstedet.

40 sider i farger.Pris kr 250,-Medlemmer i Treteknisk, kr 125,-Medlem Tørkeklubben, kr 100,-Kvantumsrabatt og spesialpris for studenter.

Mekaniske treforbindelser er basert på dimen-sjoneringsprinsippene angitt i Eurocode 5:Prosjektering av trekonstruksjoner. Eurocode 5ble norsk standard i 2005, og håndboka er en avde første bøkene som er tilpasset den nyeEuropastandarden. Håndboka egner seg forrådgivere, konstruktører, entreprenører,arkitekter og studenter.

125 siderPris kr 750,-Studenter og medlemmer i Treteknisk, kr 300,-Kvantumsrabatt kan avtales.

ww

w.t

rete

kn

isk.n

oFor å gjøre aktuell viten om tre ogtrebruk lett tilgjengelig for store mål-grupper, utgir Norsk Treteknisk Instituttog TreFokus serien FOKUS på tre.

Her gis aktuell og kortfattet informasjonfra FoU-prosjekter og kunnskap omriktig bruk av treprodukter.

Samlepermen får årlig ca. 3 nye FOKUSpå tre og ca. 4 reviderte som sendesabonnentene.

Pris for dagens oppdaterte samleperm,kr 750. Pris for 2 års abonnement av nyeog reviderte FOKUS på tre, kr 300 inkl.porto.

Halv pris for studenter.

Over 50 utgitte nummer i serien!


Forskere ved Treteknisk har nyligpublisert en vitenskapelig artikkel idet amerikanske tidsskriftet ForestProducts Journal. Temaet forartikkelen var arkitekters valg avtre som byggemateriale i urbanebygg. En spørreundersøkelse der200 arkitekter deltok, ble gjennom-ført for å finne ut hva som påvirkerarkitekters holdninger til trebruk.

Resultatene viste at det er tresentrale faktorer som påvirkerarkitekters valg av tre i urbaneprosjekter:

1) Erfaring med bruk av trefra tidligere prosjekter.

2) Egen kunnskap om trebruksom oppfattes som så god atde kan finne gode konstruksjons-løsninger på egen hånd.

3) Oppfatning om at tre kan brukesi den bærende konstruksjonenpå fleretasjesbygg, dvs. bygg påtre etasjer eller mer.

Resultatene er relevante for allesom ønsker å påvirke materialvalg-et. For eksempel tyder resultatene

på at det er viktig å utnytte arki-tekters erfaringer med bruk av tre.Siden det er mange flere arkitektersom har erfaring med trebruk vedbygging av eneboliger enn medfleretasjes trehus, bør man forsøkeå overføre disse erfaringene tilurbane settinger. For eksempel ved

å vise at deres kjennskap tilteknikker og teknologi som benytt-es ved bygging av eneboliger kanoverføres til konstruksjon avurbane bygg. Det er også viktig ågjøre arkitekter sikrere på hvordantre kan brukes, slik at de føler at deselv har kontroll på hvilke løsningersom velges. Dette kan gjøres vedå vise eksempler på hvordantrekonstruksjoner må utføres forå tilfredsstille bygningstekniskeregler og forskrifter. Det er sannsyn-ligvis viktig med eksempelbygg somviser eksempler på gode konstruk-sjonsløsninger, men det er ogsåviktig å unngå at de samme byggenevises så hyppig at de oppfattes somovereksponerte.

Arbeidet med artikkelen er utførti forbindelse med forsknings-prosjektet "Tre i by - mekanismersom styrer materialvalg", som er etsamarbeidsprosjekt mellomAllskog, SINTEF Byggforsk ogTreteknisk. Prosjektet støttes avNorges forskningsråd.

[email protected]

30 Urbant byggeri


Valg av materialer i urbane bygg

8 etasjes trehus i Växjø.Foto: J. B. Baardsen.

Om å selge trykkimpregnertpå laveste hyllePå polet i gamle dager fikk man stægabrennvin.Det kom fra øverste hylle.

En kar fra Porsgrunn praktiserte å selge de bæra hanhadde. Men å selge slik trelast defineres som enkortsiktig lykke.

Det er det jeg alltid har sagt ....... skal man handle trelast, så er Suzukien best.

Laminator AS, nå Moelven LimtreAS, var ikke først ute med limtre-produksjon i Norden. I Sverigestartet nemlig Töreboda Limtre AS,nå Moelven Töreboda AB, opp sinførste produksjon allerede i 1924.

Noen historiske fakta omkringMoelven Limtre AS:

• 1959: Laminator AS ble etablert.

• 1960-1973: Bedriften etablererseg som markedsleder på store,krumme limtrekonstruksjoner iNorge med spenn opp til 60 m.

• 1974: Bedriften endrer navn tilMoelven Limtre AS.

• 1982: Moelven kjøper sitt førsteutenlandske selskap, TörebodaLimtre. Etter oppkjøpet av LNJLimtræ i Danmark i 1985, blirMoelven Europas største limtre-produsent.

• 1988: Med tildelingen av OL påLillehammer 1994, startet etomfattende forskning- og utvik-

lingsprogram for å kunne delta ikonkurransen om å levere bær-ende konstruksjoner med spenn-vidder som var større enn detman da klarte å produsere medtradisjonelle limtrekonstruksjon-er. Knutepunktsteknologien bleutviklet, og man ble da i stand tilå levere fagverkskonstruksjonermed spennvidder opp til 100meter. Moelven ble verdensled-ende innen dette feltet.

• 1992-96: Flere haller i forbind-else med OL på Lillehammer blelevert. Blant annet Vikingskipetpå Hamar, Hamar OL-Amfi ogHåkons Hall på Lillehammer.Moelven laget også de berømtelimtrekonstruksjonene til dennye Oslo hovedflyplass påGardermoen i 1996. Prosjektetble tildelt European GlulamAward i 1999.

• 1996: Evenstad bru over Glommable den første store kjørebrubasert på limtreteknologi.

• 2003: Moelven leverte verdenslengste trebru, Flisabrua, overGlomma. Brua er 197 meter lang.Det største spennet er på over 70meter.

Den avdøde Johs. Mageli, Moelven-gründeren, smilte fra øre til øreunder branntesten av limtre påEnerhaugen i Oslo. Da skulle lim-trebjelken testes opp mot stålbjelk-en som bæring i et bygg i brann.

– Stålbjelken bøyde seg med engang, mens limtrebjelken vardekket av sot, men like hel og sterk.Da var Mageli skikkelig blid.(Ringsaker Blad)

50 år i limtre 31


Moelven Limtre 50 år- men ikke først ute

Moelven Limtre har produsert den spektakulære pavilijongen Expo i Shangai.Foto: Rune Abrahamsen, Sweco Norge AS.

Første del av dagen besto av fore-drag fra diverse ressurspersonerom skogplanteforedling generelt ogi Norge spesielt. Et kort sammen-drag er vist her.

Foredlingsmetoden - fra pluss-treutvalg og avkomtesting tilmolekylær genetikk!

Øystein Johnsen -Skog og landskapJohnsen gikk gjennom plantefored-linghistorien i Norge, og muligeplaner for framtida. Plantefored-lingen i Norge startet i 1950-årenemed utvalg av såkalte plusstrær franaturlige skogbestand. Dette blegjort ved at fine trær i forhold tilvekst, retthet, kvistsetting og et

minimum av skader ble funnet iskogen. Fra disse trærne ble detsamlet podekvist som ble podet pågrunnstammer i frøplantasjer. Alleplusstrærne er samlet fra et vidtområde og mange bestand, slik aten skal ha en stor genetisk variasjon.Dette betyr at det faktisk er størregenetisk variasjon i en frøplantasjeenn i et vanlig skogbestand. Frø fradisse trærne har gitt en 10-15 %økning i høydevekst sammenlignetmed stedegent materiale. Gjennombevisst foredlingsarbeid blirplusstrærne testet og krysset forå gi avkom som igjen kan brukessom foreldre i neste generasjonsfrøplantasjer. Disse andregenera-sjons frøplantasjene vil kunne gi20-25 % økt høydevekst - dersomdet er vekst som prioriteres. Målet

videre er også å kartlegge stamtavlatil individene, og dermed unngåinnavl og utilsiktet reduksjon avgenetisk variasjon. Det finnes i dagmetoder der en kan kartlegge gen-ene til planter slik at man er sikkerpå at man har nok genetisk mang-foldighet i foredlingsmaterialet.

Foredling og skogskjøtsel for høy-ere produksjon av kvalitetsvirke- De viktige valgene!

Arne Steffenrem - Skog oglandskap/Skogfrøverket

De egenskapene vi observerer hostrær styres i varierende grad avgener og miljø. I foredlingsarbeideter det grunnleggende å vite hvormye av variasjonen som skyldes

32 Planteforedling


Foredling av skogplanteri framtidaPlanteforedling på skogtrær er en langsiktig og kontinuerlig prosess med et stort innslagav forskning og utvikling. I Norge skjer foredlingen i samarbeid mellom Skogfrøverket ogSkog og landskap. I disse dager legges strategien for foredlingsarbeidet i Norge fram mot2040. Med et utkast til strategidokument som bakgrunn inviterte Skogfrøverket til work-shop i vår. Ca. 45 deltakere fra skognæring, skogindustriell forskning og offentlig forvalt-ning diskuterte her hva skogplanteforedlinga bør prioritere i framtida.

Korte omløpstider er bra, for eksempel82 år. Det er i alle fall levealderen formenn!

Fra planteforedling i Kaupanger. Foto: Skogfrøverket.

Av Audun Øvrum

genetikk (arvbarhet) og hvor storden genetiske variasjonen er i for-hold til egenskapenes gjennom-snitt. Steffenrem viste at veksthast-ighet har en moderat arvbarhet,kvistvariasjon litt høyere, stamme-retthet enda høyere, mens vedegen-skaper som fiberhelling og densitethar de høyeste arvbarhetene.

Tradisjonelt er det avlet for for-bedring av høydevekst og redusertfrekvens av skader og feil hos grani Norge. Volumproduksjonen kanimidlertid økes betydelig mer,kanskje med 20-30 %, ved å foredlekun for bedre vekst. Vekst erimidlertid genetisk korrelert medandre kvalitetsegenskaper somkviststørrelse og densitet. Det betyrat foredling kun for vekst gir granmed noe lavere densitet og størrekvist. Dersom denne foredlingenskjer ved å foredle for høydevekst,blir den negative effekten på kvali-tet noe mindre enn om en også for-edler for raskere diametertilvekstpå stammen. Utfordringen forgenetikeren og foredleren er at for-edling av for mange egenskapersamtidig reduserer gevinsten i hverenkelt egenskap. Foredling for høy-ere densitet eller redusert kvistdia-meter vil derfor redusere gevinsteni volumproduksjon. Spørsmålet fraSteffenrem var om vi bør legge

sterkere vekt på kvalitet i fored-lingsarbeidet, eller om en kun skalfokusere på økt volumproduksjongjennom å foredle for raskerehøydevekst. Vi kan også tenke ossat vi differensierer målene mellomregioner og høydelag i Norge. Enklar utfordring ble også sendt tilskogbruket og skogskjøtselen, somved tette plantinger og godt tynn-ingsregime, kan gi godt kvalitets-virke ut fra granplanter medoptimalisert vekst. På den måtenfår en i både pose og sekk; bedrevekst gjennom planteforedling oggode virkesegenskaper gjennomskogskjøtsel. Det viktigste er hvaindustrien etterspør om 50-100 år.Da vil virke fra foredlet granutgjøre hovedparten av tømmerres-sursene i Norge. I dag utgjør fored-lete planter ca. ¾ av det totaleplantetallet.

Genetisk variasjon i naturligepopulasjoner– Grunnlag for foredlingog skogbruk

Mari Mette Tollefsrud -Norsk Genressurssenter/Skog og landskap

Tollefsrud har studert granas inn-vandringshistorie etter siste istidved å kartlegge den genetiske varia-sjon innen og mellom granbestand

i hele Nord-Europa og Russlandgjennom genetiske markører. Hunhar funnet at den genetiske varia-sjonen er svært stor i norskegranskoger, særlig i de sørligeredeler av landet. Dette kommersannsynligvis av at en i detteområdet har fått innvandring avgran fra flere retninger etter istida.Man har lenge visst at grana”overvintret” istiden i et refugiumi vestre deler av Russland. Men tid-ligere har en trodd at all grana harvandret derfra til Norge fra nord,altså gjennom Finland og Sverigenord for Bottenviken. MenTollefsruds funn tyder på en spred-ning tvers over Østersjøen også.Grana viser uansett stor genetiskvariasjon, mer enn nok til at fored-ling vil gi gode effekter.

Lønnsomhetsvurderinger vedinvestering i skogplanteforedling!

Harald Kvaalen- Skog og landskap

Kvaalen har regnet på praktiskeeksempler på hva slags økonomidet vil være i å bruke foredletplantemateriale ved planting. Iskogøkonomien må en som kjentgjøre mange forutsetninger medrenteføtter osv., men Kvaalenkunne vise at det lønte seg uansett,siden gevinsten i form av mindre

Planteforedling 33


Husk at juletrær skal være så tett at du ikke kan skimte svigermor igjennom!

Arvbarheter for noen viktige vekst- ogkvalitetsegenskaper hos gran i produk-sjonsskogen. Arvbarheten uttrykkesher som den delen av variasjonenmellom enkeltindivider som kan for-klares med arv etter at kjent miljøeffektav bonitet er eliminert. Estimatene påarvbarhet varierer fra studie til studie.Feilstolpene indikerer området esti-matene ligger mellom i litteraturen.

avgang og større produksjon i for-edla planter mer enn dekker oppplantekostnadene. I tillegg vil denøkte veksten til foredla materialeøke CO2-bindingen, som en ogsåkan regne som en gevinst økonom-isk, hvis en legger kvotepriser tilgrunn. Hans beregninger viste atdette er den billigste måten å bindeCO2 på, noe som også er skrevet iKlimameldinga.

Diskusjoner i workshop

Etter lunsj ble deltakerne delt oppi grupper. Gruppene fikk ett settmed spørsmål som de skulle disku-tere. Svarene på spørsmåleneskulle være rådgivende for den vid-ere prosessen med utforming avstrategisk plan for planteforedling.Som en veldig kort oppsummeringkan følgende punkter nevnes:

• Planteforedlinga børsatse på gran.

• Foredlinga bør også ta medkvalitet som avlsparameter, dahovedsakelig densitet og kvist,i tillegg til høydevekst.Mikrofibrillvinkel er for dårligdokumentert som en premiss-giver for kvalitet til at den børavles på.

• Det viktigste for en skogeier i

foredlingsarbeidet er at en fårplantemateriale med størst muligresistens mot råte.

• En bør avle fram plantematerial-er som tåler stor klimavariasjon,og som også tar høyde for enklimaendringene med temperatur-økning. Et samarbeid medDanmark innen foredling børvære aktuelt.

• Selve foredlingsarbeidet og pro-sjekter innen dette bør kunnesøke støtte i Skogtiltaksfondet(noe de ikke kan i dag), og enFoU-avgift på omsatt tømmer

øremerket planteforedling børvurderes.

• Skogandelslagene reiste ogsåspørsmålet om også treindustrienskal bidra økonomisk til slikforskning.

Den strategiske planen for skog-planteforedling blir lagt ut på hør-ing i høst, og alle som er interesserti planen og dette arbeidet kan takontakt med Arne Steffenrem iSkogfrø[email protected]

34 Planteforedling


Råte er det mer enn nok av i de norskeskoger.

Uansett, det viktigste er å plante riktig vei. Foto: Paal Jensen.

Redaktøren kjøper bilder avvenstrevridde trær over 60 år.

Våre ateliervinduer var vendt motet velfungerende og blandet småin-dustriområde på Hasle i Oslo. Endag begynte noe dramatisk å skje.En stor kontorblokk ble revet nedog ble plutselig borte. Så gikk detslag i slag.

Hver gang vi kom til atelieret vardet skjedd store forandringer. Altdet gamle, alle de forskjelligearbeidsplassene ble borte. De blerevet ned med store jafsende mas-kiner, svære grabber, kraner oglastebiler. Samtidig med nedriving-en ble nye blokker satt opp. Helevegger ble heist opp og satt opp på

hverandre. Nye hus bare voksteopp av bakken.

Vi var vitner til et stort sirkus mednedriving og oppbygging. Hvordankunne vi ta fatt i dette og gjøredenne opplevelsen om til et kunst-nerisk prosjekt? Vi bestemte oss forå jobbe sammen, lage et prosjektmed denne byggeplassen som fellestema. Det skulle ta ett år og detskulle avsluttes med en utstilling.Gjennom foto og skisser var pro-sessen i gang. Vi er begge opptattav strek, bevegelse, former og farg-er. En idébase ble laget, og derfraendte vi opp med å jobbe videremed maskiner og arkitektur.

Vårt første fellesarbeid ble to storeheisekraner i tre. Alle mulige reste-planker ble stablet og limt sammeni vilden sky. Heisekranene delte vi

opp i seksjoner som vi kunnestable opp på hverandre. Veldigmorsomt å bygge store klossetårnsammen. Etterpå jobbet vi hver foross med våre egne små heisekraner.Tre, metall, plast, papir, papp,glass – alt kunne brukes og alt varlov.

Vi kom sammen jevnlig for å opp-summere prosessen. Det ble skrevetog satt spørsmål, og tema var heletiden maskiner og arkitektur. Vedå jobbe to sammen ble arbeidspro-sessen forsterket og kreativitetenblomstret.

Etter endt år samlet vi sammen altvi hadde produsert og laget enutstilling på Rommen i Oslo.Utstillingen viste hvordan vi haddejobbet dette året. Alt vi haddeutprøvd, malt, tegnet, fotografert ogbygget. Hvordan det startet og hvadet endte opp med til slutt.

I ettertid har vi laget en byggeut-stilling på ”Kunst rett vest”, og nå idesember lager vi en monterutstill-ing for Akershus Kunstnersenter påOslo Bussterminal.

Hilsen Kirsten Selmer og Maina Movig1341 Slependen

Maina og Kirsten 35


Maina og Kirstens byggeplassHvorfor vi ble opptatt av en byggeplass og hva det førte til?

Det er nå under utarbeidelse en nystandard for konstruksjonstrevirkeimpregnert mot angrep av biolog-iske skadegjørere, prEN 15228.Standarden vil ikke være har-monisert, men være en støtte-standard (supporting standard) forimpregnert konstruksjonstrevirkeprodusert iht. NS-EN 14081.

• Standarden vil gjelde konstruk-sjonstrevirke som er impregnert/behandlet mot angrep av biolog-iske skadegjørere.

• Standarden spesifiserer krav tilsamsvarserklæring (evaluation ofconformity) og merking av kon-struksjonstrevirke som omfattesav NS-EN 14081.

• Standarden gjelder for impregner-ing som inneholder et biocid.

• Standarden angir ikke krav tilhvilken behandling som krevesfor at konstruksjonstrevirke skaloppfylle et gitt krav til leve-/brukstid. Dette skyldes at for-skjellig klima og dominerendeskadegjørere ville måtte tashensyn til.

• Standarden gjelder ikke forimpregnerte produkter somer mekanisk behandlet (saget,høvlet, hulltaking etc.) etterat de er CE-merket.

• Standarden omfatter ikke egnet-heten til impregneringsmidlerbrukt på konstruksjonstrevirke.

Det er nå under utarbeidelse en nyharmonisert standard for finger-skjøtt konstruksjonstrevirke, prEN15497. Med fingerskjøtt konstruk-sjonstrevirke i denne sammenhengmenes konstruksjonstrevirke medrektangulært tverrsnitt i fulldimensjon for bruk til bjelkelag,takstoler, osv. Trevirket skal væreprodusert iht. kravene gitt i NS-EN14081 og gjelder for fingerskjøttkonstruksjonstrevirke hvor de toskjøtte delene skal være av sammetreslag og i samme fasthetsklasse.

Standarden vil omfatte test- ogberegningsmetoder som er nød-vendig for å dokumentere produkt-ets egenskaper som er nødvendigfor å kunne merke produktet medreferanse til standarden.Standarden blir et harmonisertdokument, og inneholder såledesdet informative tillegget Annex ZAsom definerer krav og metoder for åkunne CE-merke produktet.

Standarden vil også gjelde for tre-

virke som er impregnert/behandletmot angrep av biologiske skade-gjørere, men ikke brannimpregnertkonstruksjonstrevirke.

Standarden vil heller ikke gjeldefor limtrelameller.

Standarden vil bli bindende norskstandard tidligst når co-eksistens-perioden for NS-EN 14081 er utløpt1. september 2012.

36 Konstruksjonstrevirke


KonstruksjonstrevirkeAv Kjell Helge Solli

Standard for impregnert konstruksjonstrevirke

Harmonisert standard for fingerskjøtt konstruksjonstrevirke

• NS-EN 338Den reviderte standarden somangir fasthetsklassene for kon-struksjonstrevirke er akseptertved den endelige avstemmingen(Formal Vote).

• NS-EN 384Den reviderte standarden forfastsettelse av karakteriske verdierer sendt til endelig avstemming.

• NS-EN 14081-2Den reviderte standarden formaskinsortering med tilleggskrav til innledende test (IT,initial test) er sendt til endeligavstemming.

• NS-EN 14081-3Den reviderte standarden somangir tilleggskrav til produsent-ens produksjonskontroll (FPC,factory producton control) formaskinsortering av konstruk-sjonstrevirke er ute på høring.

• NS-EN 14081-1Standarden som angir generellekrav til konstruksjonstrevirkemed rektangulært tverrsnitt errevidert vedr. krav til merking.Den reviderte versjonen vil blibehandlet på arbeidsgruppens(TC 124/WG2) neste møte somavholdes i desember 2009.

Konstruksjonstrevirke 37


Co-eksistensperioden for de har-moniserte standardene for NS-EN14081 (konstruksjonstrevirke) ogNS-EN 14080 (limtre) har nok engang blitt forlenget.

Bakgrunnen for at co-eksistens-perioden forNS-EN 14081 er for-lenget, er primært at enkelte land iSør- og Mellom-Europa har protest-ert mot krav om stykkmerking avstyrkesortert konstruksjonstrevirke.De aktuelle landene mener det skalvære tilstrekkelig med pakkemerk-ing. I gjeldende NS-EN 14081 erdet gitt tillatelse til pakkemerkingkun dersom det av estetiske hensyntil sluttbruk er nødvendig at tre-virket ikke er stykkmerket.

I forslag til revidert NS-EN 14081-1er det tilføyd at pakkemerking kanaksepteres dersom konstruksjons-trevirket selges direkte fra produ-sent til en spesifisert sluttbruker,og at det foreligger en skriftligavtale mellom partene.

Videre er det kommet et avsnittsom presiserer at der sortering ogmerking utføres av to forskjelligebedrifter, er det bedriften somutfører merkingen som har pro-duktansvaret. Dette gjelder ogsåder trevirket er viderebehandletog trenger ny sortering.

Co-eksistensperioden for NS-EN14081 vil vare frem til 1. september2012. Dette betyr at NS-EN 518 ogNS-EN 519 vil kunne benyttes ihele co-eksistensperioden.Imidlertid skal krav til konstruk-sjonstrevirke, inkludert sorteringog merking, gitt i gjeldende NS-EN14081, følges dersom trevirket skalCE-merkes. For enkelte andre kon-struksjoner, for eksempel takstolerprodusert iht. NS-EN 14250, stillesdet videre krav til at konstruksjons-trevirket skal være i henhold tilNS-EN 14081, uavhengig av omtrevirket CE-merkes eller ikke.

Bakgrunnen for forlenget co-eksi-

stens periode for NS-EN 14080skyldes flere formelle feil ved hør-ingsutgaven. Arbeidsmengden medå revidere dagens NS-EN 14080 harvært meget stor, da den revidertestandarden implementerer syv eks-isterende standarder (NS-EN 385, -386, - 387, - 390, - 391, - 392 og -1194)

Co-eksistensperioden for NS-EN14080 vil vare frem til 1. desember2011. Dette betyr at de syv angittestandardene nevnt over, vil kunnebenyttes i hele co-eksistensperiod-en. Imidlertid skal krav til limtregitt i gjeldende NS-EN 14080 følgesdersom trevirket skal CE-merkes.

Endringer i diverse standarder for konstruksjonstrevirke

Konstruksjonstrevirke - limtre

Forlenget co-eksistensperiode for EN 14081 og EN 14080

Sats i tørkaGutta på Busmoen i Lillehammer,også kalt Busmoramp, trivdes godtved Madshus skifabrikk. BjørnBergh og gutta fikk tak i 3 litersspann på Busmoen Handel. Iegensnekra hytte ble det miksavestlandsøl. Satsspannet ble plass-ert i rommet der materialene bletørka. ”Ved pipa fant vi et fintmørkt lunt rom. Etter hvert luktadet god sats. Men som femtenår-ing var det vanskelig å vente tilølet var ferdig. Det var hardt formaga´n.” (Byavisa, Lillehammer)

Norge

I norsk økonomi kan 2006 regnessom et normalår. Men på basis avetterslep av vedlikehold og befolk-ningstilvekst bør treforbruket væreøkende.

I 2006 var skurlastproduksjonen iNorge 2.350.000 m3 og i 2008 varden 100.000 lavere og anslås i 2009til å bli ca. 1.950.000 m3. Det ernesten 20 % reduksjon.

Eksporten av skurlast er gjennom-snittlig 400.000 m3 og vil i år holdeseg på det nivået. Importen avskurlast er ca. 600.000 m3 og vili 2009 nå ca. 450.000 m3.

Import av panel og impregnert harvariert mellom 220.000 m3 og530.000 m3 (2007). Eksport avhøvellast og impregnert har gjen-nomsnittlig vært 50.000 m3 pr årog vil å år stige til 70.000 m3.

Hvis vi sier at 2006 var et normal-år, så var det totale trelastforbruket(inklusiv skurlast, høvellast ogimpregnert) 3 millioner m3. I topp-året 2007 var forbruket 3.1 mill. m3,

for å synke til 2.7 mill. m3 i 2008.I 2009 antas forbruket å bli2.3 mill m3 og det er på nivåmed 2003/2004.

Økningen i befolkningen burde til-svare ca. 30 000 m3 i økt forbruk pr.år.

Med andre ord er trelastforbruket20 % lavere i år enn normalen.Økonomer sier at norsk økonomi i2010 vil likne på i år, men at det i2011 vil komme en oppgang. I

Europa forventes en oppgang i tre-lastproduksjonen i 2010 fra 1 til 13% avhengig av landene. Vil dennorske produksjonen av skurlastøke med fra 5-8 % neste år?

Internasjonalt

I 2006 var verdens trelastproduk-sjon av bartre 100 ganger høyereenn den norske. Den har sidensunket jevnt fra 230 mill m3 i 2006til 195 mill m3 i 2008. I 2009 for-ventes den å bli 30 millioner m3

lavere. Men i 2010 forventes denå stige litt over 6 %.

Finland har gjennomsnittlig pro-

dusert litt over 12 mill m3, og derhar produksjonen sunket til under8 millioner. Her forventes en opp-gang på over 10 % neste år.

Sverige har hatt en stabil trelast-produksjon fra 16 til 18,5 mill m3.Den har falt til litt under 16 mill ogvil trolig være nesten uendret.

I 2006 hadde Danmark en skurlast-produksjon på en halv million m3,

og den har nå sunket til det halveog vil trolig holde seg der.

[email protected]

Kilde: Treindustrien og 4thInternational SoftwoodConference okt. 2009.

38 Normalår


Hva er et normalår i trelastmarkedet?

1000

2000

3000

4000

5000

Total forbruk av trelast (dvs. skur, høvel, imp)

Antall innbyggere

Totalproduksjon av skurlast

20092008200720062005

Total (1000)

SelvbyggerSom selvbygger gikk det ikke sågreit. Da jeg felte den største granapå tomta, falt den over byggeleder-ens bil. Så skulle jeg brenne gran-baret, men det tok ikke fyr. Jeg dropå jobben, - men da ble jeg oppring-ning fra brannvakta. Gjett hvor det

brant! Siden det ikke var nødvendigmed faglært tømrer for å sette opppanel innvendig, så tok jeg sagen iegne hender. Men det burde velringe en bjelle da jeg fikk øye på detførste stempelet langt borte påveggen. (GD)

Plankene og meg”Før var jeg i kontakt med menn-esker, og det krever mye energi.Nå er det stort sett bare meg ogplankene”, sier tømrer Daniel P.Martens tidligere fysioterapeut.

Det er vel stort sett bare plankeneog meg, sier trelastfolk.

Forum for Trekonstruksjoner, FFT,samlet over 30 interesserte påNorsk Folkemuseum på Bygdøyi oktober.

Morten Stige fra Byantikvarenholdt et innlegg med tema rundtvern av bygninger sett fraByantikvarens synsvinkel.

Vern av historiske bygninger eraktuelt som aldri før. Det kan væreutfordringer rundt vern, både medtanken bak hva som vernes oghvordan vi verner. Morten Stigesatte fokus på mange interessantetemaer rundt dette.

Gruppen ble vist rundt av StianMyhren ute på prosjekter hvorrestaureringsarbeider pågår. Detble orientert om bygningenesoppbygging, bæresystemer, ogom gamle håndverksteknikkerog verktøy.

Norsk Folkemuseum har både egnehåndverkere og innleide håndverk-ere som kan gamle håndverks-teknikker og holder disse i hevd.Det har også vært holdt kurs i

gamle håndverksteknikker. Detblir også laget egne verktøy somer kopier av gamle verktøy tilrehabiliteringsprosjektene. Blantannet har det blitt smidd forskjel-lige øksetyper til de forskjelligeteknikkene. (Sigurd Eide)

Antikvariske bygninger 39


Antikvariske bygninger,vern av trehus i praksis

Stian Myhren fra Norsk Folkemuseum orienterte om to rehabiliteringsprosjekterpå Folkemuseet, Rolstadloftet fra 1600 tallet og Raulandsstua, hvor de eldstedelene er datert til 1300-tallet.

Egne verktøy.

He, he!- En gang var jeg på et seminar omtradisjonsbåren bruk av trevirkehvor en av foredragsholderne medglede kunne forkynne at hanhadde funnet ut hvorfor furua ihans distrikt hadde så gode egen-skaper. Det var ganske enkelt pågrunn av de lange vinterne, ogsom han sa: "Som alle vet, så voks-er furua hele året, om sommerendannes det lys sommerved og omvinteren dannes mørk vinterved.Lange vintre gir derfor tettvokstog sterkt virke med årringer medstor andel vinterved." Ikke noe lat-mannsliv å være furu der i gården.(Per Otto Flæte)

- Jeg var med i en diskusjon engang hvor en lurte på hvorfor ing-en hadde tenkt på å bruke elek-triske motorsager til tømmerhogst,siden disse ikke bidrar til utslipp avklimagasser. Forslaget ble lagtdødt da vedkommende ble gjortoppmerksom på at en av grunnenekan være at det gjerne kan væreen viss avstand til nærmeste stikk-kontakt. (Per Otto Flæte)

TRE OG MILJØ(Mel: Julekveld i skogen..)

Det er tre som er vårt tema - klimaendring og miljø

- vi bør ligge foran skjema – ikke legge oss ”å dø”…

Hele verden er i endring – sånt forholder man seg til,

den som står der ganske stille – ja, han går seg faktisk vill…

Gøran Persson i fra ”øster” – han er i den indre krets

der han kanskje ikke trøster – heller ikke driver hets

rundt en fremtid som vil komme – som berører også oss,

nei, hans ord er ikke tomme – selv om han er svensk, …til

tross…!

Bygg som bygdes, bygde Norge – blokk og villa, sosialt

- men nå vet vi visst for tiden at vi gjorde mye galt…

Mat’rialer, teknologisk, har sett nye tiders lys

- energibesparingstiltak (!) – ikke sitt nå der og frys !

Vi må endre tradisjoner – presse på innovasjon,

i fra Storting til byråkrati, og i opinion.

Lytt til Statsbygg og bli klok’re – der de sitter som ressurs,

eller gå på slikt som møtet her – et ”Tre og miljø”-kurs.

Alltid best, det er det ekte – ingen ting er vel som tre (!)

- det kan bøye seg og bære, ..puster slik som du og je,

og det varer nesten evig etter høvling og et strøk

- om enn ikke ned i Brasil – der er jungel’n snart en… ”brøk”...

Nei, det holder med det norske, svanemerket aller helst..,

…får vi til alt dette derre, er vi nærmest nesten frelst..

Da vil jorda smile til oss, biomasse som vi.. er,

og så kan vi triumfere – ..og får mye bedre vær.

Så vi hyller Gøran Persson, og MIKADO sitt prosjekt,

vi må åpne øynene på ingeniør og arkitekt

- tider som vil komme trenger miljødokumentasjon

på de byggemat’rialer som skal bygge vår nasjon.

Så får biomasse ellers brukes mer – tross viss konflikt…

som et energiens råstoff - ..eller sponplater og slikt

- selv, så står vi for vår andel i et CO2-isk kutt..

Treet er uovertruffent – ifra skog til siste slutt.

Når en forsker får budsjetter – til å forske mere av,

ja, så regner det på ”presten” – og i tillegg høy og lav.

Vi får nye og forbedrede, fornybare produkt…

Bærekraftig blir utviklingen – og det blir bare… smukt !

Det vil styrke oss mot andre – konkurransen er der støtt

- men kun vi kan hjelpe klimaet, så det blir mindre.. bløtt…!

Nå, da jula er rundt hjørnet – har vi julegran i tre

- ikke blir det vel det samme med et tre i PVC.

Tekst: Rolf Lie Holter

40 Tre og miljø


TrelastsmuglandeI Sunnhordaland har det vore sopass mykje blodbland-ing med trelastsmuglande hollendingar og skottargjennom hundreåra, at faren for innavl er lik null.

RømningsveierSå var det arkitekten som vurderte bruk av massivtre i etfengsel. Midt i samtalen så kom tema rømningsveier påbanen. Han kom vel nettopp fra et annet prosjekt?

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni SkreprudPostboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.noLayout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

Treteknisk Informasjon nr. 2 2009 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Diverse


Ny veileder fra Treteknisk- bygge med Massivtreelementer

Det har de senereårene vært omfatt-ende utviklings-arbeid innenanvendelse avmassivtreelementer.Erfaring innenmassivtrebygging ersamlet i veiledning-en, som beskriversentrale punkter iforbindelse medprosjektering ogbygging.

Veiledningen på 8sider anvendes somet aktivt verktøy

under prosjektering og bygging.

Den koster kr 5,- pr. stk. og du finner den også påwww.treteknisk.no

Håndbok - bygge med massivtreelementer er enveileder for prosjektering og planlegging. Denbestår av i alt seks hefter: Generelt – Byggeteknikk– Dimensjonering – Brann – Lyd – Byggeprosjekter.

Den bestilles hos Norsk Treteknisk Institutt,tel. 22 96 56 11, faks. 22 60 42 91 [email protected] for samleperm er kr 1.500,-.

Kontakt for massivtrebygging:

Sigurd Eide, tel. 952 61 965, [email protected]

Jarle Aarstad, tel. 928 24 504, [email protected]

Geir Glasø, tel. 928 14 814, [email protected]

U-verdi på under 0,1

Med hjelp av Treteknisk som stilte med trefiber-isolasjon fikk vi til et skikkelig konstruksjonssnitt.

Prosjektet er en del av Energi-kursetpå masterutdanningen til AHO. Vi hari løpet av høsten tegnet 6 leiligheterpå en tomt på Ullern, og min gruppehar jobbet nesten utelukkende med trei konstruksjonen. Kort fortalt 84 mmbærende massivtre med 320 mmutvendig trefiberisolasjon. Målet harvært en U-verdi på under 0,1 og etgjennomsnittlig energiforbruk påunder 20 kWh/m2/år.

HilsenGunnar Aasen Rogne ogSøren Brandt,Design og Arkitekthøgskoleni Oslo

Jørn Brunsellny administrerende direktør ved Treteknisk

Dr. ing. Jørn Trygve Brunsell(56) etterfølger Jostein ByhreBaardsen (64) som etter 17 år istillingen ønsker å tre tilbake.Brunsell tiltrer 13. januar 2010.

Brunsell har sin utdannelse fraNorges Tekniske Høgskole,avdeling bygg (1978), og erDr. ing. fra NTNU (1996).

Han kommer fra stilling somforskningssjef ved avdelingBygninger ved SINTEF

Byggforsk. I tillegg til sin lange karriere i lederfunksjonerog som forsker ved SINTEF Byggforsk (tidl. Norges bygg-forskningsinstitutt), har Brunsell vært gjesteforsker vedLawrence Berkeley Laboratory i California (1984 – 1985)og han har vært FoU-direktør ved OPAK AS (2005 – 2007).

Brunsell har særlig arbeidet med installasjoner ogkonstruksjoner som reduserer energibruk og miljø-belastning fra bygninger.

Styreleder Knut Einar Fjulsrud sier i en kommentar at JørnBrunsell har helt spesiell erfaring og kompetanse på virk-somhetsområder som vil stå sentralt i instituttets arbeid itiden fremover. Ansettelsen av Brunsell betyr derfor atinstituttet står godt rustet for fremtiden.

Fjulsrud understreker samtidig at Baardsens store innsatsfor Norsk Treteknisk Institutt har skapt et meget godtgrunnlag for det videre arbeid.

Ulrich Hundhausenved Treteknisk disputerte

Etter tre og et halvt år vedGeorg-August-UniversitetGöttingen i Tyskland tok UlrichHundhausen doktorgrad medmeget god karakter. Avhand-lingen undersøker egnethetenav sykliske anhydrider ogalkylketendimer for modifiseringav trepartikler for produksjon avtrebaserte plater.

Målet er å forbedre egenskap-ene hos sponplater, MDF- eller

OSB-plater til bruk i områder med økt fuktighet ellerstore fuktighetsvariasjoner.

Celleveggmodifiseringene med to av de tre testedeanhydridene ga en stor økning i trevirkets dimensjons-stabilisering. Dette førte derfor til en betydelig reduksjonav svelling av platene i vann. Modifiseringsmetoder medsykliske anhydrider er avhengig av organiske løsemidler.Dette fører til forskjellige prosesstekniske problemer.

Overflatemodifisering med alkylketendimer trenger derimotbare vann og ingen organiske løsemidler. Denne behand-lingen forbedret dimensjonsstabiliteten av sponplatersom var limt med urea-formaldehyd lim, men den kunneikke brukes i kombinasjon med phenol-formaldehyd lim.

På Treteknisk arbeider Ulrich med oppdrag og prosjekterinnenfor treteknologi, tørking og ulike former formodifisering og behandling av [email protected]

Kurs i bruk av NOBB-omregner

Kurset gir en innføring i import av data til og fraNorsk Byggevarebase (NOBB). Bruk av NOBB-omregner forenkler vedlikeholdet av omregnings-faktorer knyttet til enheter i NOBB og vil økekvaliteten på bedriftenes varedatainformasjon.Omregneren vil også gi tidsbesparelser og minimerefeilkildene sammenlignet med manuell innleggelseav data.

Kurset retter seg mot personer i trelastindustrien somhar erfaring fra eller vil lære mer om NOBB, og ønsk-er mer kunnskap om omregningsfaktorer og eksport/import av varedatainformasjon til NOBB.

Treteknisk og Treindustrien tilbyr• Gjennomgang og bruk av NOBB for vareeier• Bruk av Excel-basert NOBB-omregner• Eksport/import av datafiler i NOBB og Excel.

[email protected]@trelast.no

Hans Petter Carlsen, Vidar Kjøle og Per Skreden var tidligute med NOBB.

Serien Fokus på tre passerer nå 50

Serien ble etablert av Treteknisk i 1997 og har nåkommet opp i 51 utgaver. I de senere årene harTreFokus vært medutgiver for tema myntet på dengemene hop. Mens Treteknisk er utgiver av pro-duksjonstekniske utgaver og sammendrag avutgitte rapporter.I høst har vi sammen med TreFokus utgitt:Nr. 2 Tre og holdbarhetNr. 50 Innsekter i treNr. 51 Soppskader på treÅrlig utgis ca. 4 nye, mens like mange revideres.Alle utgaver finner du på www.treteknisk.no ogdet kan abonneres på permen. Medlemsbedrifter iTreteknisk og medlemmer i TFF får alle utgaveruten kostnad. Serien er nyttig for alle, dessutensparer ansatte på Treteknisk mye tid ved å henvisetil Fokus på tre. Der står det, - og alle bukker ogtakker.

Nummer 2 • desember 2009Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Documents

TI nr. 1 - Treteknisk · 2016-03-04 · 1 Treteknisk Informasjon nr. 2 2009 • Høvellastsortering Sorteringogkravidenyetek-niskespesifikasjoneneforpanel (SNTS3183)ogkledning(SN