TI nr. 1 - Treteknisk · •Produktkalkyler 25 •Nytt fra biblioteket 27 •Treteknisk svarer 29 •Skanning 31 •Innlandets trepris 32 •Trekonservering 33 •Ratatosk 34 •Kurs

Nummer 2 • juli 2010Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni Skreprud • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Forsidebilde: Barentsinstituttet i Kirkenes, Reiulf Ramstad Arkitekter AS • Baksidebilder: Fra

befaring av trebyggeri i Stavanger under generalforsamlingene hos Treteknisk og Treindustrien. Foto Jostein Byhre Baardsen og Per Skogstad

TTF

Treteknisk Informasjon nr. 2 2010

Omvisning TretekniskAnsatte ved Treteknisk bistårofte med forelesninger ved UMB.Knut Magnar Sandland (bakersttil høyre) ved Treteknisk ga treinteresserte studenter omvisning og vi håper at definner næringen interessant å arbeide i.

Olav Albert Høibø ved UMB(foran til høyre) m. fl. ønskerselvsagt at enda flere søker trefagene ved UMB.

Nytt styre ved Treteknisk

På generalforsamlingen i Stavanger 4. juni ble følgende valgt.Styreformann Adm. direktør

Knut Einar FjulsrudTreindustrien

Nestformann Adm. direktør Åge HolmestadMoelven Limtre AS

Styremedlemmer Ass. direktør David R. Bergene HolmBergene Holm ASTeknisk sjef Tor KjeldstadKjelstad Trelast ASProfessor Kjell Arne Malo, NTNU

Varamedlemmer 1. Daglig leder Finn MartinsenSöderhaamn Eriksson AS

2. Teknisk leder Per LindsethHaslestad Bruk AS

3. Daglig leder Knut A. SkatvedtMoelven Eidsvold Værk AS

Medlemsavgift TretekniskMedlemsavgift i 2010 blir de samme som siden 1999. • Fast grunnavgift for hvert medlem, kr 7.500,-.• Produsert og/eller innkjøpt trelast/trevirke for trelastprodusenter, kr 0,85 pr. m³.

• Innkjøpt og/eller produsert trelast/trevirke for produsentermed øvrig treindustriell produksjon, kr 0,25 pr. m³.

• Produsert impregnert trelast/trevirke, kr 0,50 pr. m³.

For medlemmer uten treindustriell produksjon fastsetter styret medlemsavgift ut over grunnavgift.

Nytt styre i Treindustrien

På generalforsamlingen i Stavanger4. juni ble følgendevalgt.

StyreformannDisponent Leif Arve UlfsbølEidskog-Stangeskovene AS

VaraformannAdm. direktør Reidar Bergene HolmBergene Holm AS

StyremedlemmerAdm. direktør Gisle TronstadInn Tre AS

Direktør Morten Kristiansen Moelven Virke AS

Adm. direktør Odd PaulsenSør Tre Bruk AS

Daglig leder Helge HollerudRomerike Trelast AS

Varamedlemmer(prioritert)

1 Direktør Ole Helge Aalstad Moelven Våler AS

2 Daglig leder Hallvard Brusethaug Møre Tre AS

3 Disponent Torkild Waagaard Begna Bruk AS

Etter valget på generalforsamlingen 16. april 2010 på Otta har styret følgendesammensetning:Leder Produksjonssjef Jan Roger Lund

Romerike Trelast AS

NestlederKjedeansvarlig selger Bård Inge Kjeldstad, Kjeldstad Trelast AS

StyrerepresentanterAvdelingsleder Tom Opåsen, A. Falkenberg Eftf. AS Prosjektmedarbeider Rune Frogner, Moelven Timber ASMaster i Skogfag Ylva Steiner, Norsk Treteknisk Institutt

VararepresentanterMarkedsdirektør Per Gjestvang, Sør-Tre Bruk AS/Granvin Bruk AS Avdelingsdirektør Sør Johan Mørland, Bergene Holm ASDriftssjef Mathias Melhus, Moelven Van Severen AS

Onsdag 15. september

09.35 Avreise fra Gardermoen.

Omvisning hos Weinig maskinfabrikk iTauberbischofsheim.Produksjon av høvelmaskiner, vindusanlegg og trans-portutrustning. www.weinig.de

Torsdag 16. september

Münchinger Holz Gmbh i Leutershausen.Moderne høvellinje for vindusemner, 130 m/minmed Scanner-sortering, 2 optimeringskappsager, 15 pakkemaskiner. Fingerskjøteanlegg for lameller.Presse for sammenliming av vindusemner.www.muenchinger-holz.de

Omvisning hos Audis minste fabrikk med ca. 13.000ansatte. Museum med gamle biler og motorsyklerinnen Audi-gruppen.

Besøk på Schöpfer Sägewerk i MudauBånd-reduserlinje med rundgang.Sager kortlengder til palleproduksjon, og haroptimeringssystem.

Fredag 17. september

Omvisning hos Rettenmeier i RamsteinSagbruk fra 2007 med 120 ansatte, som produserer150.000 m3 trelast. Saglinja er nå stengt for ombygg-ing. Tørker, ny høvellinje med modulkapping,brikettering og biovarme. www.rettenmeier.com.

Besøk Hauck Holzbau GmbH i NeckarsbishofsheimProdusent av takstoler og byggkomponenter.

19.15 Ankomst Gardermoen.

Deltakeravgift er kr 7.600. Den inkluderer fly, enkeltrom på hotell, alle måltider med drikke, buss og arrangementsutgifter.

Deltakere som ikke er medlem i TTF betaler ca. kr 8.000. Vi tar forbehold om programendringer.

Påmelding innen 18. august til:

[email protected] 926 62 384

500 år gammel råseilbåtÅtte staselige eiker på Follo Museumseiendom er felt. Trøsten er at de går tilmuseale formål. Trærne skal brukes til åkopiere en åtte meter lang råseilbåt frabegynnelsen av 1500-tallet. Fordi den erforholdsvis gruntgående har den troligvært brukt i skytteltrafikk mellom størrebåter, som ikke kunne gå inn i fjordenved Bjørvika.

I forbindelse med den pågående utbygg-ingen av Barcode-rekken ved Bjørvika,ble det gjort funn av 18 - 20 båter i eik,som stammer fra tidlig 1500-tallet. En avdisse var båten som skal kopieres. Da denble gravd ut var spantene demontert ogbordgangene «brettet ut» som funda-ment for utvidelse av Oslo ved Bjørvika.Det forteller kulturhistoriker TerjePlanke ved Follo Museum.

Sjøfartsmuseet har nå et båtbyggeri påBygdøy, og det er her den gamle båtenskal gjenoppbygges.

Treteknisk Informasjon nr. 2 • 2010 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

innbyr til ekskursjon i Tyskland med preg av videreforedling. Reiseruten er syd for Frankfurt.Ekskursjonen er åpen for alle, - også ledsagere.

(i prioritert rekkefølge)

ENTRÉ 1


Fjell barnehage Drammen

Future Built har arrangert befaringpå Fjell barnehage i Drammen.

Future Built er et 10-årig programmed en visjon om å utvikle kli-manøytrale byområder og arki-

tektur. Målet er å realisere en rekkeforbildeprosjekter – både områderog enkeltbygg – med lavest muligklimagassutslipp. Forbildeprosjek-tene skal også bidra til et godtbymiljø med tanke på økologiskekretsløp, helse og opplevelse.

Fjell barnehage er nå under nyopp-føring etter en brann i september2008. Barnehagen er tegnet av CodeArkitektur og oppføres i massivtremed passivhusstandard.

Birgit Rusten i Future Built holdtåpent hus, og arkitektene SiljeKolltveit og Henning Kaland fraCode Arkitektur holdt omvisningeri puljer på bygget.

Interessen var stor og spørsmålenevar mange.

EnergieffektivetrekonstruksjonerI forbindelse med ENTRÉ-prosjektet hos Treteknisk, har vivært en tur ute i industrien og sett på hva som bygges avenergieffektive trekonstruksjoner for tiden.

Passivhusstandarden, NS 3700, er nå kommet i norsk utgaveog det bygges nå passivhus.

Av Sigurd Eide

Code Arkitektur, Fjell Barnehage modell.

Arkitektene Silje Kolltveit og Henning Kaland fra Code Arkitektur.

Bl.a. i denne utgaven:

• Skolekonkurransen 4

• Treskalle 7

• Sprekker 9

• Kontroller 11

• Merking 13

• Nordisk limtreforum 14

• Bruk Treteknisk 16

• NS-INSTA 142 19

• Historie 20

• 6” x 6” 22

• IRG - Frankrike 24

• Produktkalkyler 25

• Nytt fra biblioteket 27

• Treteknisk svarer 29

• Skanning 31

• Innlandets trepris 32

• Trekonservering 33

• Ratatosk 34

• Kurs 35

• Håndbøker 36

• Styrkesortering 37

• Diverse 39

• Limtre 40

2 ENTRÉ


Les mer på:

http://www.futurebuilt.no/

http://dt.no/nyheter/fra-aske-til-passivhus-1.5314329

http://www.code.no/pub/code/SlideShow/?aid=471&cid=57&sac=all&viewall=1

http://www.holtefjell.no/index.php?option=com_portfolio&view=category&Itemid=104

Rudshagen Oslo

Rudshagen Borettslag påKlemetsrud i Oslo legges nå ut forsalg. Dette er et OBOS-prosjekt, ogdet er i dag blokker på den ene sid-en av tomta og småhusbebyggelsepå andre siden. Det planlegges nå17 eneboliger bygget etter passiv-husstandard.

Treteknisk har vært på tomtebefar-ing sammen med Erling Askautrudi Mesterhus Håndverksbygg AS.

Les mer på:

http://www.mesterhus.no/nyhet.ephtml?id=13930

http://www.mesterhus.no/aktuelt.ephtml

http://www.obos.no/default.aspx?did=9758855

Rådalslien OmsorgsboligerBergen

Rådalslien omsorgsboliger i Bergener under oppføring. Bygget er enlavblokk i to etasjer og bygges imassivtre med passivhusstandard.

Det er Arkitektgruppen Cubus ved

arkitekt Rune Karlsen som hartegnet bygget.

Byggherre er Bergen Bolig ogByfornyelse. Rådgivende IngeniørByggeteknikk er Straume AS vedBjørn Straume. I prosjekterings-gruppen har også Sweco v/JanArne Austnes deltatt med kompet-anse på lyd. Treteknisk v/ JarleAarstad og Sigurd Eide har deltattmed kompetanse på trekonstruk-sjoner. For øvrig har entreprenør

Her er OBOS Lavenergihus, men nå kommer passivhus.

Oppbygging av passivhusene prosjekteres; her dobbel veggkonstruksjon med isolasjon mellom som yttervegg. Fra montasje med bygging under telt.

Foto Rune Karlsen.

ENTRE 3


Åsane Byggmesterforretning v/LarsInge Olsen og massivtreleverandørMMT AS v/Kristine Nore deltatt.Magnus Skøld fra Christian BernerAS har også deltatt med kompet-anse innen lyd-/vibrasjonsteknikk.

Les mer på:

http://www.arkitektgruppen-cubus.no/?page=54&show=258&slideshow=956

http://www.aabf.no/hXGZzowdjIZw.23.idium

http://www.christianberner.com/?id=16473

Foto: Arkitektgruppen Cubus,Rådalslien Omsorgsboliger.

Noen av deltakerne i prosjekterings-gruppen. Fra v. Jarle Aarstad -Treteknisk (Trekonstruksjoner),Kristine Nore - Moelven Massivtre AS(Massivtre), Lars Inge Olsen -Åsane Byggmesterforretning(Entreprenør), Rune Karlsen -Arkitektgruppen Cubus (Arkitekt),Magnus Skøld - Christian Berner AS(Lydteknikk) og Jan Arne Austnes -Sweco AS (Lydteknikk).

Cubus. Fra montasje dekkeelementer. Foto Rune Karlsen.KorkaÅ være helt korka kjenner duigjen. Du vet også at man skal vriflasken rundt, da går korken ikkegjennom taket eller i øyet. Som duser er de 2 nederste lagene helkork, som sveller og tetter godt.Resten er limt kork.

Sammenføyning kan skje ved hjelpav spiker, skruer, lim, hyssing ellerlignende. De utleverte treemneneskal være det dominerende materi-alet, men kan også anvendes i kom-binasjon med andre materialer enntre. Juryen fikk 205 arbeider fra 18skoler til vurdering. Trolig harnærmere 1000 personer arbeidetmed konkurransen.

Se www.treteknisk.no

I forbindelse med 50-årsjubileet forNorsk Treteknisk Institutt i 1999,ble den første konkurransenavholdt. Den skapte stor interesse i skognæringen og ikke minst iskoleverket. Derfor har vi gjentattkonkurransen annet hvert år.Interessen har vært formidabel, ogmed pressedekning både nasjonaltog internasjonalt, har både skole og næring fått behørig oppmerk-somhet. Dette var 6. gangen kon-kurransen ble arrangert og det bledeltakerrekord! 30.000 pinnerskapte liv rundt på skolene! Juryenmåtte innrømme at de fikk en meg-et krevende oppgave med så mangekreative arbeider.

Premiering

Bygge med tre 1. premie kr 10.0002. premie kr 5.0003. premie kr 2.500

Fri klasse Her kan man lage hva man vil, detvære seg smykker, klær, kunst,m.m. Her kan deltakerne benyttetilsendte materialer eller egne tre-materialer. Kr 5.000.

I tillegg ble hederlig omtale premi-ert. Alle deltakerne fikk diplomer.

Vinnerne ble invitert til premieut-delingen.

Vi takker for rekordstor deltakelseog sjeldent mange gode arbeider. Vi håper å kunne fortsette konkurr-ansen med start i 2011.

Konkurransen ble finansiert av Innovasjon Norge og Treteknisk.

Under, og på de neste sidene presenterer vi vinnerene og de som fikk hedrende omtale.

1. premie - Statfyll

Sandnes videregående skole

Forslaget “Statfyll” viser en nyselvbetjenings bensinstasjon forStatoil, da forslagsstillerne menerat denne typen bygg trenger et løftbåde design- og funksjonsmessig.

Forslaget viser en bensinstasjonhvor forslagsstillerne har tattutgangspunkt i Statoils dråpelogo.Forslagsstillerne har forfulgt dråpe-

formen når de har planlagt trans-portflyten av bilene på stasjonen.Ved å organisere trafikken i enenveiskjørt sirkulær bevegelse opp-nås på intelligent vis at biler aldrimå krysse andre bilers rute.Samtidig har bilene tilgang til tank-ing fra begge sider, noe som norm-alt levner mye frustrasjon og unød-vendig rygging når sjåføren ikkehusker hvilken side tanklokket erplassert. (Statfyll er nå presentertfor Statoil.)

4 Skolekonkurransen


Skolekonkurransen Bygge med tre

Videregående skoler fra hele landet ble invitert til å “Byggemed tre”. Utlevert materiale var 6 x 15 x 400 mm emner ifuru. Deltakerne har adgang til å kappe, splitte, forme ogoverflatebehandle emnene.

Juryen besto av Per Anda, juryleder,NAL / Ecobox (i midten), ToneHaugen-Flermoe, TreFokus AS (t.h.) og Julie Heiberg Arnseth, Treteknisk.

Fra venstre: Marie Sæbø Vik, Erling Søyland, Beate Haakull Skjefrås og Marit Topnes Serigstad.

Foto: Per Olav Berg

2. premie - Labyrint

Forus videregående skole

Ideen bak prosjektet er å lage enutendørs labyrint for lek og læring.Prosjektet består av relativt lave,men luftige og halvtransparentelevegger som kan sammenstilles på ulike måter. Elementene kan

sammenstilles slik at det oppstårstørre eller mindre labyrinter, somer foreslått satt opp utenfor barne-hager og i offentlige rom. De laveleveggene består av vertikale natur-fargede trelekter som er bundetsammen av horisontale fargesterkesammenboltingselementer.

3. premie - Høydepunkt

Forus videregående skole

“Høydepunkt” er et utkikkstårninspirert av det flate landskapet påJæren. Forslagsstillerne har værtopptatt av å skape et blikkfang,som samtidig fremhever og tar vare på landskapets særpreg.Utsiktstårnet er bygget opp av todeler, en organisk sokkel som bær-er en transparent utsiktsplattform.Sentralt i kjeglen står en frittstå-ende vindeltrapp.

1. premie - Fri klasse -Krokodillegapet

Olsvikåsen videregående skole

“Krokodillegapet” er et sittered-skap som er omtrent 1,4 m høyt, ogkan bli barnas eget lille hus der devoksne ikke får plass. Det er egnetfor barn i barnehage og småskole-alder, og krokodillegapet skal invit-ere til fantasi. Barn kan sitte, ligge,kose og leke inne i krokodillegapet.Formen er et forenklet krokodille-

Skolekonkurransen 5


Fra venstre: Vilde Valland, Gjertrud N.Grødem, Tonje Myrland og TorillFurenes med ”Høydepunkt”.

Fra venstre: Sara Fyllingen, ShvanSalih, Julie Young og Adele Tallundmed ”Krokodillegapet”.

Fra venstre: Charlotte Dyrstad Kvie, Elise Larsen og Gerny Berge.

gap som man må bruke fantasienfor å se hva det er. Gapet kan fung-ere både som puterom, lekemøbel,gapahuk ute, liten scene eller somet lite hus dersom man stiller detopp-ned.

Hedrende omtaleDobbel-dekker-fly

Nadderud videregående skole

Prosjektet framstiller et lekefly lag-et av tre. Selv om ideen om å lageet lekefly av tre ikke er veldig ori-ginal, berømmer juryen at verketutviser en ekte håndverksglede avypperste klasse. Både vinger,propell og flykropp er limt sammenav de utleverte trepinnene, forderetter å bli pusset nøye sammentil en tydelig form. I motsetning tilflertallet av plastikkleker som fåskjøpt i lekebutikker i dag, viser fly-et frem treets naturlige skjønnhet.

“Stol på meg” - Skrivebordssett

Rosenvilde videregående skole

Juryen berømmer forslagets ide,som er å lage et bord med stolinspirert av en giraff. Bordet ergiraffmønstret, mens stolen er engiraff der ryggen er halsen til giraff-en. Møbelet er akkurat så abstraktat barn kan få sitt eget inspirerende

sittemøbel som kan lekes med.Juryen ser hvordan sittegruppenlett kunne blitt barnas favorittmøb-el. Selv om det i dag bare er vist engiraffstol sammen med skrivebordet,ser juryen lett hvordan det kunneblitt utviklet sittegruppe med fleregiraffer eller andre safaridyr.

Talerstol

Steinerskolen i Moss

Da talerstoler sjelden er spesieltvakre å hvile øyet på, berømmerjuryen forslaget “Talerstol”, som er inspirert av den menneskelige

kropp. Ved å lime flere treemnersammen oppstår en flott linjeføringog en elegant og symmetrisk bølgesom fremhever taleren. Treets naturfarge vil kunne kompliment-ere mange interiører og talere, mendet behøves ytterligere omarbeid-ing av talerstolens form for atdenne skal være stabil nok til å stå trygt på egenhånd.

Bench – Arwen

Steinerskolen i Moss

Juryen ønsker å berømme Bench-Arwen for den store bølgete sitte-flaten som diskuterer hva et sitte-møbel skal være i et stort traveltrom med mange mennesker. Oftemøbleres større offentlige rom kon-vensjonelt, men Bench-Arwenønsker “å ta opp i seg det bølgendehavet av forbipasserende og for-vandle det til et pustende sted”.

Uten mennesker vil møbeletkunne fremstå som en skulptur.Juryen har ingen problemer med åse at Bench-Arwen kunne blitt etunikt møbel i en offentlig plasser-ing, enten ute i sola mens manventer på andre forbipasserendeeller i en større ventehall på enjernbanestasjon.

Samtlige arbeider er presentert ikatalogen ”Bygge med tre” somkan bestilles fra [email protected]

6 Skolekonkurransen


Fra venstre: Lars-Henrik NysteenGudbrand og Vinjar Saugen.

Jennifer Anne Haugan.

Daniel Dageid.

Mina Kjemperud.

Noe som kan virke enda verre erslappheten i nyansene. Vi stivnertil i en del faste uttrykk som brukeshemningsløst og lykkelig i riktig såvel som bakvendt sammenheng.F.eks. skjellsord.

De mest fantasiløse av oss (somKonk's indre kjerne og nærmesteomgivelser) kommer aldri lengerenn til et par banne- og skjellsordannammet i barneårene. Andremennesker skifter ut sine skjellsordiblant, men bruker de som for øye-blikket er på mote, i hytt og vær.Om alt og alle.

Klasseinndeling

Det som trengs er en klasseinndel-ing. En slags rangs vurdering såman kan vri på et spesielt skjells-ord, alt etter hvilke mennesker deer myntet på, samtidig som det kanreguleres etter omgivelser og tids-punkt.

TRESKALLE, som er et velkjent ogpopulært skjellsord. Det har ogsålidd den skjebne å bli brukt uny-ansert i tide og utide. Vi skal derforgi en del eksempler på hvorledesdette tilrop kan varieres.

Riktig sitert, lyder betegnelsen slik:"Din treskalle!”. Vi kan her først ogfremst merke oss at uttrykket erinndelt i tre avsnitt: Din, tre, skalle.Det er disse ordene vi må utnyttevariasjonsmessig. Skal vi f.eks. giuttrykket en dannet vri, vil det lydesom følger: ”De, palisander-kran-ium” (her kan også benyttes andrefine tresorter som mahogny,hickory, redwood, etc, hva somimidlertid er vesentlig, er at vibruker den høflige tiltale form De.)

Ønsker vi en slags dobbelt betyd-ning, til f.eks. en som er litt pysete,litt feig og puslete, skulle dettevære en bra løsning: "Ditt finér-hue!”

Hvis det i utskjellelsen skal gå fremat denne gjelder pga. en spesiell til-stand, at vedkommende f.eks. erberuset, altså lett i toppen, kan vigjøre nytte av: ”Din balsa-skalle!”.

Mennesker som kan sies å tilhøreden store hop, som altså ikke harnoen spesiell egenskap, kan serveres: ”Ditt gran-hue!”

Hvis vi ønsker å moderere uttrykk-et litt, kan det være lurt å plussepå en positiv ekstra-betegnelse:TreFokus ”Din polerte treskalle!”.

Når vi ikke er helt sikre på hvilkentresort vi skal velge, er det bra åbruke en generell vending, men;fortrinnsvis en med visse kvalita-tive egenskaper, som f.eks.: ”Dittmøbel-hue!”.

I motsatt fall, der vi fremdeles ikkevet helt eksakt tresort, men er destosikrere på at betegnelsen bør væremest mulig negativ, kan vi velgemellom følgende:

Ditt rek-ved-hue! Din annen sortering! Din råte-skalle! Ditt forskalings-hue! - og skulle det være riktig ille, kortog godt: ”Ditt kvist-høl!”

Innen familien er det tilrådelig åbruke en mer gemyttlig tone. Riktigfamiliært synes vi det lyder med:”Din tyri-skalle!” (Her tenker manuvilkårlig på peishygge og hjemme-kos.)

På kontor og andre arbeidsplasserer det som oftest snakk om enveis-benyttelse av skjellsord, nemligovenifra og nedover.

I denne forbindelse er det viktig foralle sjefer å bevare et visst demo-krati, ved å velge én form sombrukes til alle. Ellers kan det fortoppstå ansiennitets- og prestisje-krangel blant de ansatte. Likeledesbør man huske at på enhverarbeidsplass skal tonen være form-ell og dannet. Vi anbefaler: ”Derespanel-hode!"

Spesielle høytider skal vi ha respektfor, og jenke våre skjellsord etter

Treskalle 7


TRESKALLE - Ditt gran-hue

Det er gjentatt til det kjedsommelige at vårt språk er iferdmed å forfalle. Vi skravler og snikker og glemmer at å åpnemunnen også burde bety å konversere. En skremmendedovenskap fraråder oss å tenke, vi lirer av oss klisjéer ogrisikerer å si de merkeligste ting, ofte med en betydningvanvittig fjern fra det vi opprinnelig mente.

8 Treskalle


disse, f.eks. til jul: "Din juletrefot!"1967!

Dette bringer oss inn på forskjelligegjenstander som forefinnes i tre, ogsom utvider variasjonsmulighetenebetraktelig, vi nevner i fleng: Pram,skaft, hoggestabbe, brygge, brødfjel,batong, flaggstang (lange hoder),kork etc.

Disse og lignende er velegnet nårdet skal understrekes hvilken posi-sjon eller hvilket yrke den utskjeltehar.

Som i følgende eksempler: ”Ditt fiolin-hue!” (i musikkretser),"Ditt mangletre!” (med kultur-stenk),

”Din stafett-pinne!”, (blant idretts-folk), ”Din dupp!”, (maritim) ”Din retur!”, (for trelasthandlereog møbelsnekkere).

Overfor følsomme mennesker kandet være på sin plass å servereuttrykket på en diskrét måte, i ensetning med vag hentydning. Her er noen smakebiter:

”jasså, du fórer husbukken fremdeles!”,”jeg synes du har vokst sidensist!”, (denne er meget dypsindig, -svellet), ”jeg ser dere hadde nok å fyre med i år også!”, ”apropos ansiktsløftning, - jeg vetom en dyktig treskjærer

I det hele tatt, det finnes utalligemuligheter, hvis man bare tenkerpå den forannevnte oppdeling avuttrykket, de forskjellige utførelseri gjeldende materiale, arten avsamme og bruksområder.

Det vil alltid by på begynnervan-skeligheter når man vil utvide sittskjellsord forråd, derfor anbefalervi: Prøv først på familien og nærmestevennekrets.

Kilde:Konk nr 2 1967Men hvis noen kaller deg din bonerte treskalle, så finnes det ingen grunn å la være å ta igjen!

Stradivariusen bedre med muggsopper?Det er gjennomført en blindtest av fem fioliner. Et publikum bestående aveksperter fikk bl.a. høre en Stradivarius, bygget i 1711 av den beste fiolin-makeren gjennom alle tider, samt en moderne fiolin laget av trevirke somhadde blitt spesialbehandlet av Professor Francis Schwarze ved Swiss Federal

Laboratory for Materials Testing andResearch. Schwarze brukte to mugg-

sopper for å endre egenskapene hosNorway Spruce og plantanlønn slik at de lignet dettrevirket som Stradivarius brukte.

En fiolinmaker bygget så en fiolin i dette trevirket. Tilhørerne ble bedt om å identifisere Stradivariusen, og 113

valgte Schwarze’s fiolin. Den virkelige Stradivariusen fikk bare 39 stemmer.En teori rundt Stradivarius sine fioliner og grunnen til at de lyder bedre ennandre fioliner, er at Stradivarius levde i en kort klimatisk periode som ga tre-virke av høy kvalitet. http://en.wikipedia.org/wiki/Stradivarius

Bakgrunn

Til laftevirke benyttes som regelgrove tverrsnittsdimensjoner medinnesluttet marg, og det vanligsteer at virket friluftstørkes. Sprekkeroppstår når virket tørker.Sprekkene vil normalt ta kortestevei fra overflaten og inn mot marg-en, noe som medfører at det pålaftevirke som er kantet på to sidergjerne dannes en dyp sprekk i hversideflate. En slik lokalisering avsprekker kan bidra til å reduserekvaliteten på laftede konstruksjon-er på flere måter. De kan reduserevarigheten til virke som eksponeresfor uteklima fordi det har lett for åsamle seg fuktighet i sprekkene.Det fører til at miljøet for råtesopp-er blir begunstiget. I tillegg bidrarsprekkene til å øke overflatearealet,og på den måten blir det et størreområde som eksponeres mot råte-sopper. Sprekkene vil dessutenføre til økt varmetap i veggene ogdermed føre til økt energiforbruk ibyggets bruksfase. I tillegg kansprekkdannelsene virke estetiskskjemmende.

Behandlinger som innebærer atman initierer sprekk i virket førtørking, kan bidra til å styresprekkdannelser i virket til stederder det ikke har så negativ betyd-ning. Margsprenging hvor detskjæres spor og benyttes kiler erbeskrevet i eldre litteratur som ethjelpemiddel for å redusere alvor-lige sprekkdannelser i laftevirke.Dette er imidlertid en arbeidskrev-ende metode. Det ser ut for at dettehar vært lite praktisert i tidligeretider, og heller ikke i dag blirmetoden benyttet i særlig utstrek-ning. Dessuten utføres margspreng-

ing som regel i forbindelse medlaftingen etter at virket har tørket,og da har en stor del av sprekkeneallerede utviklet seg.

Det er derfor behov for å se påalternative metoder der man kanoppnå samme effekt på en rasjonellmåte.

Gjennomføring

Undersøkelser av ulike behandling-ers effekt på virke med store tverr-snittsdimensjoner er tidkrevende,fordi det ved friluftstørking kan tasvært lang tid å få virket ned i enfuktighet hvor mesteparten avsprekkene er utløst.

Denne undersøkelsen er basert på 39 lafteplanker produsert avfurutømmer med lengde 5 m og endiameter egnet produksjon av lafte-plank med tykkelse på 150 mm.

Tømmeret ble på forhånd delt inn i 4 grupper for videre behandling:

A.Margskjæring med motorsag (inn til margen)

B. Sirkelsagskjæring (9 cm dypt)C. Sirkelsagskjæring (4,5 cm dypt)D. Kontroll (ubehandlet)

Behandling A-C ble gjennomførtumiddelbart etter produksjon avhver lafteplank. Sagsnittene blelokalisert på lafteplankens oversideog avsluttet 50 cm fra begge enderav plankene. Lafteplankene ble såfriluftstørket og lagret under tak iom lag fire år før sprekkbredde i dekantede sideflatene ble målt (Figur 2). Laftevirket hadde da en trefuktighet på om lag 15 %.

Sprekker 9


Hensikten med forsøket varå vurdere effekten av treulike behandlinger for åminske sprekkforekomster isideflatene på laftevirke.

Figur 2. Måling av sprekkbredde i kantside på lafteplank.

Ferdig opparbeidet lafteplank og illustrasjon av de fire behandlingene av laftevirket.

Illustrasjon: Sigrun Kolstad

Illustrasjon: Sigrun Kolstad

Av Per Otto Flæte og Erik Larnøy

Finansiert av Utviklingsfondet for Skogbruket.

Hvordan unngå uheldige sprekkdannelser i laftevirke?

Resultater

Gjennomsnittlig sprekkbredde isideflatene på lafteplanken er gitt iTabell 1. Resultatene viste at denstørste sprekkreduksjonen ble opp-nådd ved bruk av motorsag medsagsnitt inn til margen (behandlingA). I disse lafteplankene var gjenn-omsnittlig sprekkbredde bortimot60 % mindre enn i de ubehandledekontrollplankene. Gjennomsnittligsprekkbredde i lafteplankene medsagsnitt gjennomført med sirkelsag(B og C) var ikke signifikant for-skjellig fra de ubehandlede lafte-plankene (D).

Vurdering

Resultatene fra prosjektet viser atmargskjæring med motorsag kangjennomføres raskt og ga en betyde-lig redusert sprekkbredde i lafte-virkets sideflater. Dette er derfor enmetode som kan benyttes dersom

man ønsker å begrense sprekk-dannelser i laftevirke under tørkeprosessen.

Resultatene fra prosjektet er sammenstilt ien egen rapport: Flæte, P.O. & Larnøy, E.2009. Sprekkdannelser i laftevirke. Effektav å lage sagsnitt i virket. OppdragsrapportSkog og landskap.

10 Sprekker


Behandling N Gjennomsnitt Standardavvik* Min* Maks*

(mm) (mm) (mm) (mm)

A 10 1,5 0,81 0 4,3

B 10 2,7 1,78 0,3 8,0

C 10 2,9 1,82 0 9,7

D 9 3,6 1,96 0 7,5

* Standardavvik, min- og maksverdier er basert på alle målinger innenfor hver behandling.

Tabell 1. Sprekkbredde i sideflatene på lafteplankene.

TrykkvedSynonym = Tennar- reaksjon på mekanisk belastning,

oppstår på trykksiden for å stabili-sere stammen og kvistene (underside)

- mørk, rød farge

- ofte bredere årringer- celler har et rundt tverrsnitt - kan få store hulrom mellom celler

(intercellulære hulrom)- den kjemiske sammensetningen

er annerledes med mer lignin ogmindre cellulose. Dette gir en høyere trykkstabilitet

- mikrofibrillvinkelen (orientering

av cellulosefiberne i celleveggen)er større enn i vanlig ved, som giren større lengdekrymping ennnormalt. Den store lengdekrymp-ingen gjør at treprodukter medtennar kan få stor vridning, somigjen forringer kvalitet og verdi på slike produkter.

[email protected]

Ny lærebok i TreteknikkfagetLæreboken Vg2 Treteknikk, Produksjon er delt inn i hovedkapitlene ”arbeids-miljø og ergonomi”, ”produktlære”, ”maskiner, verktøy og utstyr”, ”produk-sjon” og ”overflatebehandling og trebeskyttelse”. Målsetningen med bokener å gi elever i videregående skole grunnleggende forståelse av hva som krev-es av praktisk og teoretisk kunnskap innenfor fagene trelast, limtre, trevareog bygginnredning. I tillegg til den trykte boken er det laget nettsider medlenker, video og tegneoppgaver (www.bokasnettressurs.no)

Boken er på 260 sider, har et enkelt språk og mange illustrasjoner. Den erutgitt av Byggenæringens forlag og kan bestilles fra deres nettsiderwww.byggenaeringensforlag.no. ISBN 978-82-8021-059-3.

Tre som læreressursSom et ledd i studiet (årsenhet)IKT1 / IKT2, lærerutdanningen vedHøgskolen i Vestfold, har en avoppgavene vært å lage en lærings-ressurs på nett ved bruk bestemtprogramvare. Vi blir evaluert blantannet med hensyn til oppfinnsom-het og kreativitet i ressursen ogegnethet til undervisning. Jeg villelage en ressurs som visuelt villevære bra og helst innby til viderelesing/læring. Så mye som muligville jeg benytte skogens/ naturensfarger. Jeg ville ha et enhetlig opp-sett, likevel med litt variasjon. Jeghar ønsket at ressursen skal ha etislett av opplevelse. Flashene jeghar laget og musikk/lyd/foto somer lagt inn er derfor begrunnet idet. Flashene som beskriver etmiljø (myrtjern og skogsbunn) harlyd innebygget for å forsterke mil-jøopplevelsen. Ressursen har krev-et mye arbeid. Det vil være englede for meg dersom den kanbenyttes.

Jeg takker Treteknisk for tillatelsetil bruk av materiale.

http://student.hive.no/njohansen/IKT2/trainorge/

Nina Johansen

Dommeren hadde problemer medå høre tiltalte, da tiltalte var plag-et av sår hals. Ta noen Fishermans’sFriend anbefalte dommeren. ”Neitakk, sa tiltalte, jeg har noktrøbbel allerede.”

Tennar i kledning.

NorskTrelastkontroll

Norsk Trelastkontroll er en frivilligsammenslutning av leverandørerav trelast til konstruktive formål,som pålegger seg selv en kvalitets-kontroll for å sikre at sorteringenav trelast etter NS-INSTA 142 ogNS-EN 14081-4 blir gjennomførtkorrekt. Ordningen gjelder bådevisuell og maskinell sortering. Audun Øvrum

Kvalitetskontrollen Norsk Laft

Kvalitetskontrollen Norsk Laft vilsikre at laftede produkter holder ettilfredsstillende kvalitetsnivå. Deter utarbeidet "Bransjenorm forlaftebygg" i samarbeid med NorskLaft. Denne omhandler både hånd-produksjon og maskinell produksjon,og fastlegger krav til materialer ogutførelse av et laftebygg. Christoffer Aas Clementz

NorskLimtrekontroll

Lamineringsteknikken har mulig-gjort fremstilling av bærende tre-konstruksjoner av store dimensjon-er og av stor styrke, både til innen-dørs og utendørs bruk.

Produsentene av slike limtrekon-struksjoner har på frivillig basisopprettet en kontrollordning for åsikre at produksjonen i bedriftenskjer under betryggende forhold,slik at produktene oppfyller detekniske krav som stilles til slikekonstruksjoner. Stian Engebretsen – Per Lind

Fingerskjøtt konstruksjonslast

Moderne lim og skjøteteknikk harført til stadig forbedret anvendelseav trevirke, også til rent konstruk-tive formål. Et viktig resultat avdenne utvikling er lengdeskjøtingav trelast ved hjelp av finger-skjøting.

Byggemyndighetene tillater limt,endeskjøtt bygningslast brukt til bl. a. stendere, gulvbjelker, taks-perrer, etc. under forutsetning av at produsenten er underlagt enoffentlig godkjent kontrollordning. Stian Engebretsen – Per Lind

NorskImpregnerings-kontroll

Trykkimpregnert trevirke erbeskyttet mot råte- og insektangrepog har betydelig lengre levetid ennuimpregnert trevirke.

Kontroller 11


Kontroller

Treteknisk opererer som sekretariat for flere kontroll-ordninger innenfor treindustrien. De forskjellige kontroll-ordningene har etablert en meget positiv kommunikasjonmellom forskning, produsent og forbruker, og bidrar meden positiv ressursutnyttelse.

Som du skjønner er dette vurdering av limfuger ved fingerskjøting.

Impregnerbarhet hos vindusprofiler.

NorskImpregneringskontrollNorsk Impregneringskontroll (NIK) er en frivillig kontrollordning for allebedrifter som produserer trykkim-pregnert trevirke eller treprodukter.

Kontrollen er underlagt Nemko AS.Kontrollen påser at de tilsluttedebedriftene produserer trykkimpregn-ert trevirke i overensstemmelse medde krav som er satt i NTR-dokument-ene nr. 1, Nordiske trebeskyttelses-klasser. Del 1: Furu og andre lettimpregnerbare bartreslag og NTR-

dokument nr. 3, Nordiske regler for kvalitetskontroll og merking av impregnert tre.

For tiden er det 37 medlemmer avNIK og medlemmene av NIK sto i2009 for en total produksjon av nesten 450.000 m³ impregnert tre.

Av den totale mengde produsert iNorge utgjør dette ca. 99 % av dettrevirket som er trykkimpregnert medvannløste salter, og 100 % av detkreosotimpregnerte virket.

I samme periode kontrollerte NIK 27 % av trevirke impregnert medoljeløste midler.

Kun de produsentene som er under-lagt kontroll, har rett og plikt til åprodusere og merke produkter iklassene M, A, AB og B.

Kontrollens krav harmoniseres iNorden av Nordisk Trebeskyttelsesråd(NTR). Alle de nordiske land har der-for samme krav til trykkimpregnerttrevirke gitt i NTR-dokument nr. 3.

[email protected]

Forutsetningen er at trykkimpreg-neringen er foretatt forskriftsmessig,etter godkjente metoder og medgodkjente impregneringsmidler.Gjennom Nordisk Trebeskyttelses-råd (NTR) samordnes kontrollensbestemmelser i de nordiske land.Morten Damm

Norsk Emnekontroll

Ordningen er frivillig, og basererseg på dokumentet ”Laminerteemner til vinduer og ytterdører:Nordiske bestemmelser for produk-sjon og kontroll”. I utgangspunktetkan alle bedrifter som laminererprodukter til formål som ikke haren bærende funksjon, komme innunder ordningen. Per Lind

TreindustriensBrannkontroll

Treindustriens Brannkontroll er en frivillig ordning for trebearbeid-ende produksjonsbedrifter.Formålet med ordningen er åredusere sannsynligheten for atbrann skal oppstå, og bidra til atomfanget av en eventuell brannreduseres. Gjennomgangen vedbedriften vil resultere i en rapportmed utstrakt bruk av bilder.Ordningens håndbok gir gode tipsog råd om hvordan bedriften kanholde fokus på de viktigste brann-forebyggende og brannhemmendetiltak. Jan Bramming

Tørkekontrollen

Ved eksport av trelast til de flesteland kreves sunnhetssertifikat fraMattilsynet. Dette sertifikatet kanman få enten ved partikontroll fraMattilsynet, eller ved deltakelse iden frivillige godkjenningsordning-en av tørkeanlegg for trelast. Det er

kun det siste som gir anledning til å bruke det offentlige merket KD 56 °C/30 min. Jan Bramming

StichtingKeuringsbureauHout (SKH)

SKH er i Nederland autorisert av“Council for Certification” forutstedelse av KOMO-sertifikater.SKH sørger dermed for at relevantestandarder overholdes. Erik Aasheim

Materialprüfungs-anstalt (MPA)

Materialprüfungsanstalt, MPA, er blant annet et kontroll- og god-kjennelsesorgan for trebaserte pro-dukter benyttet i Tyskland. Detteomfatter styrkesortering av trelast(visuelt og maskinelt), fingerskjøttkonstruksjonslast, bærende limtre-konstruksjoner, osv. For norskebedrifter som skal eksportere tilTyskland, må det fremvises et sertifikat fra MPA. Erik Aasheim

12 Kontroller


Jeg har hogd tømmer i SaharaDet er vel ikke skog der?

- Nei, ikke nå nei.

Årsaken til at styrkeegenskapene til trevirke varierer er mange, og de viktigste er fiberforstyrrelser,densitet, fuktighet og biologiskeskader. Det er derfor nødvendig åforeta en sortering slik at en kangarantere styrke og stivhet til tre-last som brukes i konstruksjoner.Kravene til denne sorteringen ernedfelt i standarden NS-EN 14081.Resultatet av sorteringen sees avkjøper i form av fasthetsklasser.Disse fasthetsklassene er bakgrunn-en for enhver beregning av kapasi-tet og ytelse til en trekonstruksjon.I Norge er det i dag fasthetsklass-ene C18, C24 og C30 som omsettes.Sifferet etter C’en angir bøyefast-heten i Newton per kvadratmilli-meter. Andre fasthetsegenskaper,som for eksempel strekkfasthet og

trykkfasthet, er gitt i standardenNS-EN 338.

Selve sorteringen utføres enten vedå bedømme trelasten visuelt, ellerved bruk av maskiner. I Norgebenyttes det maskiner som målerstivheten, enten ved bøying, ellerved lydbølger. Mesteparten av kon-struksjonsvirket i Norge sorteres idag maskinelt på ett av de rundt 30sagbrukene som har en styrkesort-eringsmaskin. Sorteres trelastenvisuelt, som mindre sagbruk oghøvlerier ofte gjør, må en bruke en egen standard, NS-INSTA 142.

Hver planke må merkes

Standarden krever at hver plankemed konstruksjonsvirke skal merk-es med et varig merke som angirfasthetsklassen til planken og hvemsom har produsert den. Det er ogsåmulig å CE-merke konstruksjons-virke, og de fleste produsentene avkonstruksjonsvirke gjør det i dag.For å CE-merke konstruksjonsvirkemå en ha et kvalitetssystem som ersertifisert av et utpekt kontrollorgan.

Norsk Trelastkontroll

Norsk Trelastkontroll er en frivilligkontrollordning for produsenter avkonstruksjonsvirke. Medlemmenehar lisens til å levere konstruk-sjonsvirke med NS-merking medkrone. Dette vil de fortsette med i tillegg til CE-merkingen også ifremtiden. Årsaken er at dissebedriften har pålagt seg selv ytterligere krav utover det en CE-

merking krever. Dette gjør de for atkunden skal få en merverdi ved åkjøpe NS-merket konstruksjons-virke som en ikke er garantert i CE-merket konstruksjonsvirke.Merverdien ligger i at:

1. NS-merket garanterer at trelastenhar under 20 % trefuktighet vedlevering. Dette eliminerer farenfor sopp og råteangrep, og er til-passet den fuktigheten lasten vilfå i bygget slik at krymping ogdeformering etter monteringminimeres.

2. NS-merket konstruksjonsvirkehar strengere krav til deforma-sjoner enn minimumskravet istandarden. Dette gjør NS-merketlast enklere å montere og girmindre svinn i byggeprosessen.

3. Alle som sorterer NS-merket lastmå gå opp til en prøve for ådokumentere at de sorterer riktig.Alle bedrifter må ha et tilstrekke-lig antall autoriserte sorterere iproduksjonen sin.

4. Alle medlemmene i NorskTrelastkontroll får eksternt kon-trollbesøk to ganger årlig. Underdette besøket prøvesorteres ferdiglagervare av NS-merket konstruk-sjonsvirke. I tillegg kontrolleresog kalibreres styrkesorterings-maskiner og internkontrollenved bedriften sjekkes.

Kjøper får dermed en større sikker-het og en økt bruksverdi ved kjøpav NS-merket konstruksjonsvirke.

[email protected] - tlf. 918 25 430

Er du godkjent trelastsorter og i tillegg har Treteknisk Håndbok ogpass - da kan du komme så langtdu vil!

Merking 13


Konstruksjonstrevirke og NS-merking

Styrken hos trelast registreres her veden hammer, bakerst i bildet, som slårinn i enden av virket. De to mikrofon-ene til venstre i bildet fanger så opplydsvingningene og E-modul beregnes.

Av Audun Øvrum

I følge plan- og bygningsloven skal trelast som benyttes tilbærende konstruksjoner ha dokumenterte fasthetsegen-skaper gjennom en styrkesortering. Hver enkelt planke skalvære entydig og varig merket. Bedrifter som er medlem avNorsk Trelastkontroll har siden 1986 hatt rett til å NS-merkesitt konstruksjonsvirke. De vil fortsette med dette i tilleggtil CE-merking, siden det gir produktet en merverdi utoverCE-merkingen.

Treindustri i Polen

Tomasz Wiktorski fra Universiteteti Warszawa presenterte en oversiktover treindustrien i Polen. Omtrent30 % av Polens areal er dekket avskog, og furu (Pinus sylvestris) erdet dominerende treslaget. Ieuropeisk sammenheng kan man sepå Polen som en mellomstor pro-dusent av tømmer, med 24,5 milli-oner m3 i 2008. Likevel er Polen ennetto importør av tømmer, hoved-sakelig fra Hviterussland, Ukrainaog Slovakia. Polen har en liteutviklet skogsindustri med stortbehov for modernisering.Mesteparten av hogsten gjøresmanuelt med motorsag og traktor.Den polske staten er en dominer-ende skogeier, med 78 % av skog-arealet, og hele 95 % av total hogst.Privat skogsdrift er problematisk,blant annet som følge av uklareeiendomsgrenser. Sagbrukene er ihovedsak små enheter, der 76 % avbedriftene produserer < 5000 m3

per år. I de senere år har manbegynt å få inn utenlandskeinvestorer, og Swedwood (Ikea)eier i dag Polens største sagbrukmed en kapasitet på omtrent300.000 m3 per år. Timelønnen ipolsk treindustri er lav (~5 Euro),men polsk eksportindustri slitermed at Zloty har en veldig ustabilvalutakurs mot Euro. Andrewex blenevnt som en stor og renommertlimtrebedrift i Polen.

Revidering av EN 14080

Roberto Crocetti fra SP presenterteutvikling av en ny norm for limtreog limt virke med betegnelsen EN14080. EN 14080 er en fusjon avdiverse tidligere standarder. Limtreer her definert som bjelker med to

eller flere lameller med tykkelsemellom 6 mm og 45 mm.Sammenliknet med EN 1194, velg-er man i EN 14080 å forenkle tab-eller for styrkeparametere, slik atenkelte parametere settes uavheng-ig av styrkeklasse. En undersøkelsehadde vist at bjelker i salg ikkeholder den styrken de skal ha. R.C.mener man kan oppnå forbedringerved å øke kravet til fingerskjøtfast-het eller ved å endre lamellsamm-ensetning. I tillegg diskuterer mankonsekvensen av å splitte limtre.Foreløpige konklusjoner tyder på atdeler man en bjelke i to, får bjelk-ene en lavere styrkeklasse. Delerman i tre, får bjelkene to laverestyrkeklasser enn den opprinneligebjelken.

Fleretasjes parkeringshus i tre

Greger Lindgren fra Martinsonspresenterte et fleretasjes parker-

ingshus i tre. Bygget hadde to etasj-er i betong under bakken, og fireetasjer i tre over bakken. Gulv ogen heissjakt var bygget i massivtre.Bygget var dimensjonert for åkunne miste styrken på enkelteutsatte stendere, for eksempel veden kollisjon med lastebil. Fasadenevar påmontert store rammer medhorisontale lister. Disse var ube-handlet eller oljet. Store flaterkunne skiftes ut ved behov for ved-likehold. En utfordring med byggetvar vær, og spesielt vann fra bilerog snø som blåste inn i byggetgjennom fasaden. Bygget var kon-struert med en svak helning forvannavrenning. I tillegg var allegulv dekket med et 3 mm tykt polyuretanbasert belegg for øktholdbarhet (redusere slitasje ogvanninntrengning.)

Prosjekt om endekapping

Bertil Johansson fra SP presenterteresultater fra et prosjekt som vargjort på endekapping i forbindelsemed fingerskjøting av konstruk-sjonslast. I dag skal alle kvisterligge minimum 3 ganger kvistdia-

14 Limtre


Av Stian Engebretsen

Nordisk limtreforum

Nordisk limtreforum ble arrangert av SP Trätek i Warszawa imars 2010. Til sammen 33 personer fra industri, limprodus-enter og institutter i Sverige, Danmark og Norge deltok.

Parkeringshus i tre Skellefteå� .

meteren fra en fingerskjøt, i hen-hold til EN 385. Dette medførermye avkapp, og dermed tap avmaterialer. Det finnes imidlertidlite vitenskapelig dokumentasjonfor denne regelen. I dette prosjektethadde man laget en alternativendekappingsregel, der man tillotkvister nærmere fingerskjøten, littavhengig av om kvisten var plassertpå kantside eller midt på flatsiden.I testen ble det benyttet 80 LS22lameller i gran. Hver lamell blekappet på to steder, der det enesnittet ga en fingerskjøt i henholdtil EN 385, og det andre snittet til-fredsstilte den alternative ende-kappingsregelen. Lamellene ble såindustrielt fingerskjøtt med 15 mmfingre. Halvparten ble testet forbøy, og halvparten i strekk. Enkvist nær fingerskjøten haddestørre betydning for bøyefastheten,enn strekkfastheten. Gjennom-snittlig styrke var omtrent lik for deto gruppene, men de svakeste fing-erskjøtene kom fra gruppen medkvist nærmest fingerskjøten, god-kjent etter den alternative regelen.Rapporten er tilgjengelig på SP sinhjemmeside (rapport 37 – 2009).

Berøringsfri limpåføring av fingerskjøter

Einar Mørland fra Dynea ga enoppsummering av dagens anleggfor fingerskjøting, og bemerketutfordringen med å lage stadig mereffektive anlegg. I Tyskland ogØsterrike har man i flere år benytt-et anlegg der fresen beveger segvertikalt, mens limpåføringenkommer inn horisontalt. For åslippe å rotere lamellene, sprøyteslimet på i strenger som henger fratupp til tupp. Dette gjør det nød-vendig å benytte tiksotrope lim,som ikke renner av. Polyuretan(PU) og emulsjonspolymer isocy-anat (EPI) er mest aktuelle. PU-limer i øyeblikket ikke godkjent forliming av furu i Norden. En bonusmed denne teknikken er at manved hjelp av digitalkamera kan haen optisk kontroll av limpåføringentil hver enkelt fingerskjøt, og enautomatisk alarm dersom lim-strengene ikke oppfyller gitte krav.

Eurocode 5 og limtredimensjonering

Roberto Crocetti fra SP var tilbakemed et innlegg om Eurocode 5, oghvordan den påvirker dimensjoner-ing av nye limtrekonstruksjoner.Økte krav til styrke og sikkerhet girutfordringer for dimensjonering avnye konstruksjoner. Trykk vinkel-rett på fiber gir begrensninger forstenderes belastning på svill. Dettegir spesielt en utfordring når manbygger i flere etasjer. Hullplater forspikring må gjøres større, sidenantall spiker som får telle i beregn-inger, reduseres i forhold til detreelle antallet. Det er krav til skjær-fasthet i konstruksjonen, uten å tahensyn til at tre sprekker og der-med reduseres arealet som belastes.I tillegg står det ingen ting om åbore hull i bjelker.

Moelven Töreboda fornyer

Johan Wahn fra Moelven Törebodafortalte kort om historien tilMoelven Töreboda, før han tok forseg oppføringen av en ny limtre-linje ved bedriften. I utgangspunkt-et hadde man gammelt utstyr somkrevde mye manuelt arbeid inklud-ert tunge løft. Kapasiteten varbegrenset. I en ny fabrikk forventerman å få økt kapasitet, forbedretHMS og inspirasjon.

Eksport av limtre til Japan

Per Lind fra Treteknisk viste stat-istikker for eksporten av limtre fraEuropa til Japan. Han fortalte omhvilken solid rolle Treteknisk harsom sertifiseringsorgan for denneeksporten, men også om hvilkeutfordringer Treteknisk møter medhensyn til regelverk og kommuni-kasjon.

Våtliming av sidebord

Magdalena Sterley fra SP present-erte fordeler og ulemper ved våt-liming, og utvikling av dette. Mankan benytte sidebord som det kanvære vanskelig å benytte til noeannet, og som har en fordel i høystivhet. En våtlimt bjelke vil værevanskeligere å tørke ned for bruk ibygninger sammenliknet medenkle lameller. Til gjengjeld slipperman å tørke avkapp, for eksempelved fingerskjøting. Splittet limtregjør nedtørkingen enklere.Polyuretanlim ble benyttet i ettprosjekt. De våtlimte fugene vistegode styrkeverdier, men limfugeneble noe sprøere enn ved vanligliming av tørkede lameller.Nødvendig endetrykk ved finger-skjøting var noe lavere.

Limtre 15


0

50 000

100 000

150 000

200 000

250 000

300 000

350 000

400 000

450 000

Jan. Feb. March April May June July Aug. Sept. Oct. Nov. Dec.

2008 2009 2010m3

Bedrifter med JAS (Japanese Agricultural Standards) sertifikat fra Treteknisk rap-porterer fortløpende sine produksjonstall. Frem til mai 2010 er produksjonen 26% høyere enn ved samme tid i 2009. Utsiktene for 2010 er meget positive for deeuropeiske limtreprodusenter, som har valgt å satse på det japanske markedet.

Bruk Treteknisk - når det handler om kunnskap

Knut Magnar SandlandAvdelingsleder

Dr. ScientTørking, treteknologi

924 52 [email protected]

Per SkogstadInformasjonsleder, TTF*Treforsk, Styresekretær22 96 56 42 - 951 00 348

[email protected]

Julie Heiberg ArnsethMaster i Skogfag

Treteknologi, trelastkontroll,marked, JAS***


Jørn T. BrunsellAdministrerende direktør

FoU-program, trehus, strategi951 47 206

[email protected]

Jan BrammingForsker

Treteknologi, JAS*** sortering, råstoff, brannvern

22 96 56 54 - 975 25 [email protected]

Kristian BysheimMaster Skogindustriell

økonomiMarkedsforskning


Kari L. MariussenBibliotek, internett

22 96 56 [email protected]

Unni SkreprudSekretær

Administrasjon arkiv, FFT**

JAS***22 96 56 11

[email protected]

Monika ForfangRegnskapsleder

22 96 56 26monika.forfang@

treteknisk.no

Anne Lise JohannessenRegnskap- og

personalsekretær, TTF*926 62 384

[email protected]

Christoffer Aas ClementzForsker

Treteknologi, laft sortering, gulv, statikk


Per Otto FlæteSeniorforsker, Dr. ScientTreteknologi, skogbruk

holdbarhet951 36 270

[email protected]

Brede LesjøSjefsingeniør

Produksjonsteknikkbrannvern48 21 21 48

[email protected]

Henning HornForsker

Tørking, energi, biobrensel, fjernvarme


Ulrich HundhausenForsker, Dr. rer. nat.

Treteknologi, tremodifisering22 96 55 00

[email protected]

Anders Q. NyrudSeniorforsker, Dr. ScientPEFC, markedsforskning


Ylva SteinerMaster i Skogfag

Treteknologi, trelastsorteringtørking


Audun ØvrumSeniorforsker, PhD

Treteknologi, sortering trelastkontroll, tømmer


Kvalitet og prosessutviklingVitenformidling

Dokumentsenter

Prosjekt- og finansregnskap

* TTF - Treindustriens Tekniske Forening** FFT - Forum for Trekonstruksjoner*** JAS - Japanese Agricultural Standards


Leif-Arne FurevikAdministrasjonssekretær

Analyse988 45 120

[email protected]

Monica GryttenKonsulent

Kontrollordninger, sertifisering, JAS***


Jostein Byhre BaardsenRådgiver

22 96 56 56 – 907 99 [email protected]

Gro BrekkaKjemiteknikerKjemisk analyse trebeskyttelse

22 96 57 73 - 900 72 548 [email protected]

Morten DammForsker

Trebeskyttelsekjemisk analyse


Fred G. EvansForskningsleder •KvalitetslederTrebeskyttelse

brannimpregnering22 96 56 55 - 908 87 [email protected]

Bjørn JacobsenSjefsingeniør

Overflatebehandling trebeskyttelse

22 96 56 67 – 481 99 [email protected]

Birte PitznerForsker

Lim, limtre928 49 341

[email protected]

Sigurd EideForsker

Trekonstruksjoner, statikk,standarder 952 61 965

[email protected]

Stian EngebretsenSiv.ing.

Liming, overflatebehandlingmiljø

952 43 211stian.engebretsen @treteknisk.no

Ida Weider HagemoSenioringeniør

JAS***Kvalitetsledelse, limtre 22 96 56 72 – 415 50 180ida.weider.hagemo@

treteknisk.no

Paal JensenProsjektingeniør

IT-ansvarlig Trekonstruksjoner


Per LindForskningsleder

Lim, limtre, JAS*** overflatebehandling


Kjell LindrupsenLaborant

Laboratorieprøving treprodukter22 96 56 01

[email protected]

Kjell Ingar MyrdalDriftsleder lab.

Mekanisk prøvingtrekonstruksjoner


Haldor RingstadSenioringeniør

Takstoler, sorteringtrekonstruksjoner


Kjell Helge SolliForskningsleder

Trekonstruksjoner styrkesortering

standarder og standardisering22 96 56 68

[email protected]

Jarle SvanæsForsker

Miljøteknologiinnemiljø, internett


Jarle AarstadForsker

Trekonstruksjoner massivtre

22 96 58 90 – 928 24 [email protected]

Anvendelse og bestandighet

Juli 2010

Geir GlasøForsker

Massivtretrekonstruksjoner, brann


Erik AasheimAvdelingsleder

Trekonstruksjoner standardi-sering, JAS***, FFT**



Sveriges paviljong, verdens-utstillingen i Shanghai 2010

Greger Lindgren fra Martinsonsfortalte om utfordringer ved kon-struksjon og montering av Sverigespaviljong ved verdensutstillingen iShanghai 2010. Sweco var prosjekt-leder på vegne av Sveriges uten-riksdepartement. Limtrebjelker ihver vegg ble satt sammen etterulike gatemønster i Stockholm,med mange ulike vinkler. I tilleggkunne ingen bjelker være lengerenn at de fikk plass i en container.En siste utfordring var at bjelkeneble produsert av både Martinsons,Setra og Moelven. De største van-skelighetene oppsto imidlertid iforbindelse med montering i Kina.For det første ble limtrebjelkenestående fast i tollen i 5 uker, ogman måtte kjøpe ny maling i Kina.Transportkostnadene til byggeplassble høye, ettersom man ble tvungettil å benytte en bestemt transportør.Anleggsmaskiner på byggeplass

kom ikke til avtalt tid, og når dekom var det ikke nødvendigvisriktig type. Erfaringer fra prosjektettilsier at man bør ha lokale kontakt-

er som kjenner landet de jobber i,og man bør ha gode avtaler som tarhånd om uforutsette kostnader.

18 Limtre


Sveriges paviljong, Expo Shanghai 2010.

Hva koster i kr pr kg?Tømmer 0,6

Trelast 3,5

Ved 2

Celluloseflis 0,4

Sagflis 0,3

Kutterflis 0,3

Tørr kløvsagflis 0,4

Bark revet 0,3

Dekkbark detalj 3,5

Levering av avfallstrevirke 0,7

Levering av trykkimpregnert trevirke 2

Trebriketter til fyringsanlegg 1 – 2

Briketter og pellets småsalg 2 – 3

Stål 6

Betong 0,3

Glass 5

Leca 2

Maling 50

Cola 10

Kjøtt 150

Bult og tørrgranUtnyttelsen av biprodukter bliravgjørende i fremtida. Disse kantrolig selges for 20 kroner, jfr.engangsgriller. Skjær spor i toppenog siden på en tørr kabbe. Hell litttennveske/speidervann i bunnenog sett kaffekjelen på toppen.Sigurd Eide har flere på lager.

(PS)

Endringer

Standarden gjelder for trelast avbartre som har vokst i Nord- ogNord-Øst Europa. Kravene for kon-struksjonsvirke gjelder for gran,sitkagran, furu, edelgran, douglas-gran og lerk, mens kravene for lim-trelameller gjelder for gran, furu,edelgran og lerk.

En av de største endringene fra1997-versjonen vil være at gjenn-omgående kvist som dekker helekanten måles og vurderes som van-lig kantkvist. Tidligere ble kvistsom dette målt på flatside og vurd-ert som kantkvist. Dette fører derfortil at 1/5-regelen forsvinner.

Standarden har også fått en delgenerelle krav. Dette går på bear-beiding etter sortering, mål og tol-eranser, fuktinnhold, feilsorteringog produktkontroll.

Når sortering er utført før bearbeid-ing, er denne sorteringen gyldig sålenge måldimensjonen ikke erredusert med mer enn 5 mm fordimensjoner opp til 100 mm, og 10mm for dimensjoner over 100 mm.I en trelastpakke tillates det opp til10 % feilsortering. Hvis det avvikesmed mer enn én klasse er kravenetil feilsortering skjerpede og det

tillates kun 5 %. Kravene til egen-skapene gjelder for en referanse-fuktighet på 20 %.

Produktkontroll må skje minst éngang per skift. Treslag, voksested,dimensjonsnøyaktighet, sortering,fuktinnhold og merking skal kon-trolleres. For hver produksjonsseriemå kundenavn, treslag, sorterings-klasser, sorteringsstandard, trelast-dimensjon, overflate, fuktinnhold,dato, skift og sorterer være doku-mentert. Det er et krav om at per-sonellets kompetanse og kalibrer-ing av fuktighetsmålere skal kon-trolleres minst én gang per år.

Når det gjelder merking av trelast-en henvises det til NS-EN 14081-1.

Sorteringsregler

Dimensjoner med tykkelse ≥ 45 mm og bredde ≥ 75 mmStandarden har blitt mer utfyllende,slik at det fellesnordiske notatetsom hittil har vært brukt som et til-legg til standarden nå er overflødig.

Flatsidekvister hadde tidligere enmaksgrense i mm i klassene T2 ogT1; disse er fjernet. Nå er det kunkrav til maksimal andel av bredd-en. Det er heller ingen krav til bark

og skjøre lenger. Kravene til årring-bredde er endret i T1 til å væremaks. 8 mm.Når det gjelder tennar godtas det imaks. 10 % av tverrsnittet i T3, T2og T1. Kravene om at tennar godtasi ¾ av bredden i en viss lengde erfjernet. Hvis det forventes atplanken får deformasjoner pga.tennaren, er det ikke tillatt i noenav klassene. Dette betyr at denpraksisen som er håndhevet iTrelastkontrollen fortsatt kanbenyttes. Det er også kommet inn etkrav om at trykkskader ikke er til-latt i T3, T2 og T1. Dette kom somen følge av alle trykkskadene påtrelast fra stormfelt tømmer etterstormene Gudrun og Per i Sverige.Når det gjelder sprekk er kraveneendret. Tørkesprekkens dybde kanvære opptil halve tverrsnittet.Ellers er sprekk tillatt i T3 og T2 i opp til 1 m lengde eller ¼ avplankelengden. I T1 er det tillattmed sprekk over 1,5 m lengde eller½ plankelengden. Sprekk er ikketillatt over hjørner i noen av klass-ene. Gjennomgående sprekk er kuntillatt i enden av planken i enlengde lik virkesbredden ellermaks. 150 mm. Dette gjelder forklassene T3, T2 og T1.Dimensjoner med tykkelse ≤ 45 mm og bredde ≤ 75 mm og trelast for bruk i limtreDet var også tidligere egne krav for”små dimensjoner”, eller populærtkalt bærende lekter. Selve defini-sjonen er endret til trelast medtykkelse ≤ 45 mm og bredde ≤75mm. Kravet til tørkesprekk er nåsom for store dimensjoner, nemligopp til 1 m eller ¼ av lengden forT2, og 1,5 m eller ½ plankenslengde for T1. Her, som for størredimensjoner, er det ikke tillatt medsprekk over kant. Trykkskader erikke tillatt. Det er som tidligere egne krav forferdige limtrelameller, der det ertatt hensyn til at høvling utføresetter sortering.

NS-INSTA 19


Ny versjon av NS-INSTA 142 Av [email protected]

– Nordiske regler for visuell styrkesortering av trelast.

En ny revidert versjon av INSTA 142 er nå kommet. NS-INSTA 142: 2009 erstatter dermed versjonen fra 1997.Den foreligger på både norsk og engelsk og kan kjøpes hos Standard Norge på www.standard.no.

I standarden fra 1997 ville dette tverrsnittet blitt sortert til T3 pga. 1/5-regelen,mens med ny versjon av INSTA 142 vil det bli T0, målt og vurdert som kantkvist.

Moderne sirkelsagbruk i Buvika

Fra Nationen, 25. juni 1949, ianledning årsmøte i NorskAlmenningsforbund:Ringsaker Almenning har et avlandets mest moderne sirkelsag-bruk. Arbeidet med anlegget blesatt i gang i 1945-46, og nå erbestyrerbolig, administrasjonsbyg-ning med kontorer, møterom, fest-sal, leilighet og gjesterom, høvlerimed tilbygd lager og sagbruk forlengst ferdig.

Sagbruket er et av de mest modernesirkelsagbruk i landet i dag, og harsirkelsag med vogn og tømmerkløv-sag. Alt er gjort for at kapasitetenved den enkle spindelen skal bli såstor som mulig. Den automatiskekjerraten fører tømmeret opp påsiden av vognen, og ”bakguttene”har bare å rekke ut en hånd, førestokken over vognen og spenne denfast med hendige haker før sag-mesteren setter stokken og vognen ibevegelse. Mellom de forskjelligemaskinene er det rulle- og remled-ere som sørger for at alt kommer ditdet skal uten bæring eller sjauingpå annen måte. Tømmerkløvsagener utstyrt med hydraulisk press oger rask å betjene. Det ser ut til atdet er lykkes ing. Gulowsen, somhar planlagt sagbruket, å unngåmesteparten av det som heterunødvendig forbruk av tid og kreft-er. Hver mann har sin plass og sinavgrensede oppgave, og oppgavenefor de 13 mann som arbeider vedbruket er jevnt avstemt. Sagbrukethar i alt 12 elektriske motorer, ogkapasiteten er minimum 8 stdr. pr.dag.

Almenningsstyrets formann gav enoversikt over arbeidet med anlegg-et, og fortalte at det hittil har kostetca. 600.000 kroner, og at de nå gårog venter på byggetillatelse til etstørre bygg som skal romme losji-plass for de bruksberettigede ogarbeiderne, leiligheter for økonom

og muligens funksjonærer osv.Dette bygget er kalkulert til ca.200.000 kroner. En kommer da opp i en samlet anleggsutgift på ca. 800.000 kroner.

Ing. Gulowsen holdt et meget inter-essant foredrag om det arbeidetsom ligger bak anlegget, og kon-kluderte med at det er kubikkmet-rene som har den avgjørendebetydning. God redskap er nyttig ien flink manns hånd, men hanville heller ha flinke folk ved etdårlig maskineri enn dårlige folkved et godt maskineri. I det sistetilfellet ville maskinene væreganske unyttige, en ville likevelikke få et lavt antall kubikkmeterpr. standard, ingen god utnyttingav tømmeret.

Trekull og knott som motorbrensel Fra møte i Transportberedskapsområdet 7. desember 1956.

Spørsmålet om bruk av trekull ogknott m.v. som motorbrensel bleforeløpig behandlet under møte iTransportberedskapsrådet 7.desember 1956. Det ble fremlagtprotokoll med beretning fra Norgesøkonomiske selvhjelpsråd og medutførlig beretning fra Statens gass-generatornevnd og dens virke. Forsøk før krigen med bruk av trekull og knott til drift av motor-kjøretøyer ved det daværendeAutomobilkorps ga som resultat atman, da krigen med bensinrasjon-ering kom, ganske snart kunne gåover til utstrakt bruk av disse driv-midler. Tidligere forsøk med andredrivstoffer gjorde også sin nytte.Det var på møtet enighet om atbruk av sprit til motorbrensel fallerfor dyrt, og at dette kostbare pro-dukt bedre trenges for andre for-mål.

Ved Strømmens Værksted finsfremdeles eksemplarer av de gene-ratorer som ble brukt under krigen.

Verkstedet kan på kort varsel sette igang produksjon av generatorer.Kapasiteten er ca. 500 pr. måned.

På grunnlag av erfaringene fra sistekrig om erstatningsbrennstoff forbiler og annen motordrift, børutvalget stilles mest mulig frittoverfor oppgaven. Det bør få i opp-drag å forberede en overgang tilbruk av de erstatningsdrivmidlerfor biler og motorer som man ettererfaring fra siste krig har kjennskaptil. Produksjonen av brensel – knottog trekull – kan bli det vanskeligsteproblem, og utvalget bør førstkomme med forslag om å opp-arbeide lager av knott og trekull og hvorledes dette bør ordnes.Utvalget bør også komme med forslag om forberedelse på lengresikt av mer fullstendig overgang til motordrift med knott og trekulleller andre drivstoffer.

Historie i skjul

Sagbruksindustrien førte til befolk-ningseksplosjon mot slutten av1800-tallet. Arbeiderne bygget egne

20 Historie


Historie

Foto Ragnar Dahl

boliger, og på gårdsplassen sattman opp skjul og lysthus. Dettebildet har preget Flisbyen i drøyehundre år. Svært få skjul harimidlertid fått stå i fred. Lillestrømhistorielag var opprørt over atskjulene har fått forfalle.

Skjulene var viktige for sagbruksar-beiderne. De ble benyttet som til-holdssted for sagbruksgutta, hybelog vedbod, for å nevne noe. Skjuletkunne bestå av utedo med grise-binge i bakrommet, en vedbod og ettredje rom som familien leide ut.Dette var både kjøkken, stue ogsoverom i ett, og kunne være påknappe 15 kvadratmeter. Utedoenvar i den andre enden av skjulet.

I dag er kun en håndfull skjul iLillestrøm regulert til bevaring avkommunen. Det er til nå ikke utar-beidet noen verneplan som gjelderskjul spesielt. I samarbeid medkommunen har historielagetarbeidet for opprettelsen av sag-parken bak rådhuset. Parken harsom hovedformål å gjenspeile sag-brukskulturen, og historielagetønsker nå at skjulet blir en del av dette bildet. (Romerikes Blad)

Fra Nationen, 7. januar 1950:Lasteapparat som letter og forenkler hele transport-og tomtearbeidet

Rasjonalisering er også aktuelt isagbruksindustrien. De flestemindre sagbruk driver på gammel-dags måte. Årsaken er først ogfremst at de typer av arbeidsspar-ende maskiner som er å få, fallermeget kostbare, bl.a. fordi de somregel krever en kostbar skinnegangpå stabeltomta. Imidlertid har o.r.sakfører Th. Andenæs, som i sintid var kontorsjef ved et større sag-bruk, konstruert et laste- og lesse-apparat som er beregnet montertbak på en lastebil. Apparatet bestårav to vertikale bjelker eller stand-ere avstivet med en tverrbjelke ogto stag. Selve lasteapparatet – tohorisontale bjelker eller armerbeveger seg opp og ned langs devertikale standere ved hjelp av enstålwire som trekkes av en vinsjsom igjen drives av bilens motor

gjennom et kraftuttak. Apparatetkan løfte stabelen 5 meter høyt.

O.r. sakfører Andenæs opplystesåledes at på et sagbruk hvor manfør hadde 10 mann og 2 hester ivirksomhet på tomta, i dag klarerseg med bil med lasteapparat ogmann og 4 mann til manuelt arbeid– altså 50 pst. reduksjon. Bakhunenkunne kjøres lengre vekk ogplanken legges med større avstand-er slik at man oppnådde en billig-ere brannassuranse. Han regnetmed at apparatet kunne lages forca. 5000 kroner – alt etter biltypeneog kraftuttakenes konstruksjon,mens en spesialbygd bil med sliktlasteapparat, kjøpt i utlandet, villekomme på fra 70 000 til 100 000kroner. Montering og demonteringav apparatet tar bare et kvarters tid.Bilen kan således i løpet av kort tidmonteres om med vanlig lastebil-plan.

Et sagbruk som hadde brukt appar-atet et års tid, regnet med å ha tjentdette inn minst to ganger på dennetid.

Stavskjæring

Vasshjulet hadde ein diameter påkring 1,5 m med skovlar av trefjøl-er. Det var såkalla underfallshjulsom fekk stor fart. Sloket var brattast nærast hjulet. Vasshjuletvar montert på ein 2-3 meter lang

firkanta aksling av tre med einjarntapp i kvar ende. Desse låg i lager som truleg var av tre.Vasshjulet stod sjølvsagt ute,medan trekragen som dreiv kjett-ingen og sagspindelen var inne ihuset.

Som regel gjekk saginga bra, menvar ein uheldig å sage fast bladet,då vart det dommedag på saga. Dåvart trefjølene på vasshjulet rivneut av vasspresset, og det var eitsvært arbeid å få alt i orden att.

Når dei hadde holta opp ei vøle,tok dei av det store sagebladet ogsette på eit tynnare blad til å sagestaven og botnane med. Stavenskulle i tørka tilstand vere så tynnatt han gjekk akkurat inn i ei fyr-stikkøskje, og botnen skulle vere så tjukk som dåsen utvendes.

(Årbok for Nordfjord 1997)

Historie 21


Tørkeklubben - drifting av kanaltørkerDen 23. juni ble det avholdt seminar i regi av Tørkeklubben ved MoelvenØsterdalsbruket. Temaet denne gangen var "drifting av kanaltørker" ogdeltakelsen var bra!"

StavBunn

Småbyggeritanken utvikler seg

Hytta vi har oppe i Østsinniåsenovenfor Dokka ble bygget en gangpå 50-tallet i 5” laft av gran og ca.35 m2. 1” plank i gulvet mot uisol-ert stubbeloft og 19 mm panel ihimling mot uisolert kaldloft.

Jeg tilbrakte de fleste av skolensferier der som guttunge, sommer ogvinter. Om sommeren var alle dør-er åpne og om vinteren ble det fyrti ovnen fra tidlig morgen av. Hørerfortsatt i hukommelsens øregangerat far ruslet inne på stua og fyrteopp mens grålyset meldte seg bakrimet i vinduene.

Litt entreprenørskap ble det jo ogplass til. I løpet av et par somreetter mye og inngående planlegging,ble det nye tilbygget satt opp,bortimot 4 m2 tror jeg det ble.Dobbeltseng nede og køye på tversoppe. Stor stas. Etter noen år ble ogvedskjulet utvidet med et parkvadratmeter og utedassen fikkluftfylt sete som erstatning for dengamle isoporen. Det kaller jegbærekraftig utvikling.

Etter hvert som årene har gått harjeg vel kun savnet en ting; å kunnefå være der mer.

Selvbyggeri og industrielle muligheter

De skissene som jeg her presentererer inspirert av tradisjonell stav /laft og er mitt bidrag til å kunne

fortsette utviklingen av trebyggeri.Forhåpentligvis gir bidraget videreinspirasjon for bruken av tre isammenføyninger og bygg. Byggeneer tenkt som selvbygger-/dugnadsprosjekter og skal kunne settessammen med sammenføyningerkun i tre uten bruk av annet feste-materiell. Systemet er tilrettelagtfor industriell prefabrikasjon, menkan også produseres på stedet medmobilt sagbruk og fres.

Jeg liker 6” x 6”

Jeg velger å ikke argumentere medde helt store filosofiske betrakt-ninger i hvorfor mennesker gjørsom de gjør, og hva som tilsynelat-ende er viktig og ikke for mennesk-ets videre eksistens, men har formin egen del konkludert med:

- Jeg liker å jobbe med tre.

- Jeg liker å se bygg med sammen-føyninger som er utviklet gjenn-om generasjoner i forståelse fortreets egenskaper, og at byggeneforholder seg til de stedligematerialer.

- I Norge er det mye skog, spesieltgran, hogstmoden skog rundt 80år. Det gir bra med 6”x6” som jegsynes er en fin dimensjon å jobbemed i rammekonstruksjoner.

- Blir det under 4” blir det lettpinglete og lite ”masse” å ta avfor tapping og andre sammenføy-ninger. Blir det mer enn 8” blirdet tungt bære og etter min men-ing estetisk vulgært.

- Jeg liker 6”x 6”.

- Små bygg innebærer mindre

22 Byggesett


Byggesett for hytter og småhus under 50 m2

Av Terje Lindahl, Int.ark MNIL

Det er mye bra med byggeforskriftenes energikrav til hytterog hus over 50 m2. Sikkert fint med krav om bortimot halv-meter tykke vegger for leverandører av trelast og isolasjon.

Det blir sikkert og mulighet for nye forskningsmiljøer til åkunne fordype seg i vekstvilkår for kjente og ukjente artersom ønsker å flytte inn i de nye husene.

Godt er det og for de av oss som har glede av å tenke påvarianter av trebyggeri for småbygg.

Snitt/oppriss av tak. Takbordene hold-es på plass med ”strekkfisker” felt innpå halv ved i møne og festes med”dømlinger” i takutspringet.

Taksperrene festes med svalehale iøverste rammelag.

Ett basis rom med innvendige mål225x225x225 cm. Byggeklossene er ifuru eller gran og har lengde 45 cmøkende med 15 cm pr. intervall til 225 cm.

transport og er slik jeg ser detbedre for landskapet, og kanskjebedre for menneskeheten.

Kun tresammenføyninger

Tanken bak prosjektet var å lage etbyggesett for små bygg tuftet på tid-ligere tradisjoner og kunnskap.Byggesettet skal kunne brukes uav-hengig om brukeren ønsker å setteopp et bygg i samtidsarkitektur ell-er såkalt tradisjonell stil (i morgener i dag forbi osv, så hva som defin-eres som ”moderne” eller samtids-arkitektur har etter hva jeg forstårglidende overganger). Samtidigønsket jeg å ha som forutsetning forprosjektet at alle deler i byggetkunne settes sammen med tre-sammenføyninger uten bruk avandre festemidler.

Kunnskapen om sammenføyningeri tre har lange tradisjoner på vårlille klode. For oss som bor på dennordlige del med mengder av granog furu voksende rundt våreskuldre, er det slik jeg ser det lurt åholde fast på den erfaring vi har til-egnet oss gjennom generasjoner.

I tillegg til at systemet vil kunnevære et alternativ til andre selv-byggersystemer har jeg og et ønskeom at det vil kunne ha en pedagog-isk verdi. Læring går ofte gjennomhendene til hodet. [email protected]

Byggesett 23


Møte mellom søyle og byggekloss.

Detalj av øverste rammelag medutfreste sinkspor for svalehale/sink til sperrer og bjelkelag.

Løse tapper for innfestning av bunns-vill til søyle. Dim: 2” x 6” x 10”.

Vertikalsnitt av bunnsvill og gulv, til-passet ullsokker og filttøfler. (På skiss-en er det skrevet 2” x 4” på bjelkelaget,her kunne det selvfølgelig vært dobbeltbunnsvill og 8” bjelkelag frest inn medsvalehale i bunnsvillen med rikligplass til isolasjon). Gulvlisten fungerersom en klemlist mot gulvet presset inni slissesporet i karmen og første lag”byggekloss” rundt hele rommet.

Innfreste tapper i søylen for feste til bunnsvill.

To basis rom. For eksempel en ” micro-hytte” bestående av kjøkken med hemsover og stue med glass i veggene.

Seks basisrom, hvorav fire uten skille-vegger. For eksempel to soverom ogstue / kjøkken.

Utsnitt av prototyp.

Den vertikale spalten er 10 mm, slik atman kan skjære gjennom lektene vedbehov for endring. For eksempel hvisman vil sette inn en ny dør eller etvindu. Byggeklossene kan brukes pånytt med nye lekter.

Oppriss av hjørne på bygget med søyle,bunnsvill og dør med karm. Søyle ogbunnsvill i 6”x 6” festet til hverandremed innfreste løse tapper. Søylenesettes for eksempel på oppmurtepunkter.

Terje Lindahl var 1 av 4 arkitekter som fikk stipend fra Fondet til Treindustriens Fremme.

41. IRG-møte i Frankrike

IRG (International Research Groupon Wood Protection) holdt sitt 41.møte i Biarritz 9. - 13. mai. Det varca. 260 deltagere, hvorav 5 fraDanmark, 3 fra Finland og 9 frabåde Sverige og Norge. I løpet av 4 dager ble det holdt 3 parallelleforedragssesjoner.

I forbindelse med at Skog og land-skap i de senere år har engasjert seginnen forskning på trebeskyttelse,deltok de med en delegasjon på ialt 6 personer. I tillegg deltok det to personer fra Miljøteknologi A/S.Det er dette firmaet som har patent-et på de elektriske pulsene somSkog og landskap nå tester ut.Innlegget fra Andreas Treu og ErikLarnøy om dette temaet, ble pågrunn av sin nyhetsverdi holdtunder hoved-sesjonen.

De beskrev de innledende forsøksom var gjort med små treprøver ogde positive resultater de hadde fåttmed de små elektriske pulsene somsendes gjennom treet. Prøvene varuten råteangrep, se foto. De skaletter hvert gjøre forsøk med størreprøver som kledning og terrasse-bord. Spørsmålet er hvordan oghvor tett man da må legge elektrod-ene. De hadde også startet forsøkmed termitter, men her var dethittil ingen resultater. Innlegget harnummer IRG/WP 10 40505.

For øvrig holdt undertegnede inn-legg om kopperlakningsforsøketssiste del om fordeling av kopper ijord. Resultatene viste at kopperblir bundet i de øverste jordlag ogat de er så hardt bundet at kunmindre enn 3 mg Cu/kg jord vaskes ut med kokende vann.IRG/WP 10-50265.

Det ble presentert flere innlegg omkopperimpregnert tre og noen somsammenliknet tradisjonelle løs-ningsbaserte kopperimpregnerings-midler og de nye mikrokopper-midlene (fra 2006). Disse mikro-koppermidlene som har overtatt 80 % av impregneringsmarkedet iUSA, er meget interessante. Det bleimidlertid også presentert innleggsom stilte kritiske spørsmål tilresultatene av den gode effek-tiviteten. Et (IRG/WG 10-40507)beskrev forskjellen på kopperinn-hold i vår- og sommerved i south-ern yellow pine (SYP) for løsnings-basert kontra mikronisert.Mikronisert kopper var 2 - 3 gangerlavere i sommerved enn i vårved.For løsningsbasert var det tilnærm-et samme mengde i sommer- ogvårved når treet hadde tørket. Deter stor uoverensstemmelse mellomforskere fra den løsningsbaserte ogden mikrobaserte industrien i USA.

Fra Sverige ble det presentert etinnlegg om holdbarheten til acetyl-ert tre etter 18 år i jordkontakt og10 år i sjøvann. For å holde i jord-kontakt må acetylkonsentrasjonen i treet være høyere enn 22 %. Detvar imidlertid ikke holdbart motmarine borere alene, men dersomdet ble etterbehandlet medmetylmelaminharpiks, fikk detmeget små angrep. (IRG/WG 10-40522)

Lone Gobakken fra Skog og land-skap satte fokus på klimaendringeneog den økende svart- og muggsopp-utvikling vi har hatt de seneste år.Hun så også en økning i forbind-else med krav til økende isolasjon i hus, se foto. (IRG/WP 10-50270)IRG vil gjerne trekke til seg flerefaggrupper innen bruk av tre, somarkitekter og konsulenter.Fagområdene er utvidet nå til ogsåå dekke ikke-kjemisk trebeskyttelse– som konstruktiv beskyttelse – ogi de senere år også brannbeskytt-else av tre.Neste IRG-møte vil være i NewZealand, i Queenstown på Sydøya,8. - 12. mai. Interesserte kan finneinformasjon på www.irg42.com.

I 2012 skal det holdes i Malaysia i Kuala Lumpur!

24 Trebeskyttelse


Fra trebeskyttelsesfrontenAv Fred Evans

Foto: Andreas Treu

Foto: Lone Ross Gobakken

Isolasjon og soppangrep.

Artikkelen tok for seg ulike metod-er for kostnadsfordeling i trelastin-dustrien for å avgjøre lønnsomhet-en til produktene trelast, industri-flis og sagflis. Siden skur av tømm-er er en såkalt koblet produksjon,dvs. at flere produkttyper nødvend-igvis må produseres samtidig, erdet ikke uten videre gitt hvordanråstoffkostnader og produksjons-kostnader bør henføres til de ulikeproduktene. Alle industrier somforedler råvarer fra naturen ståroverfor det samme dilemma somtrelastindustrien: Hvordan skalbiproduktene kalkuleres?

Den generelle regelen for å kalkul-ere et biprodukt er at felles tilvirk-ningskostnader frem til adskillel-sespunktet for hoved- og biprodukt-er er irrelevante kostnader i forholdtil biproduktet og skal derfor ikkemedtas i biproduktets kalkyle.Begrunnelsen er at felles tilvirk-ningskostnader frem til adskill-elsespunktet allerede har påløpt ogtilhører historien. De er irrelevante.De bør ikke medtas i en eventuellvidere foredlingskalkyle for bipro-duktet og bør i sin helhet bæres avhovedproduktet som er årsaken tilat tilvirkningskostnadene påløper.Et forsøk på å fordele de felles til-virkningskostnadene både påhoved- og biproduktene kan føre tilat den pris som oppnås for bipro-duktet ikke er høy nok til å dekkedets samlede tilvirkningskostnader.En konklusjon kan bli at en videreforedling av biproduktet ikke erregningssvarende.

Hovedproduktet i trelastindustriener planker og bord. Selv om prisenevanligvis er lavere pr. volumenhetfor sidebordene, er det neppe tvil

om at begge produkttypene måoppfattes som hovedprodukter, eller det som i regnskapslitteraturenomtales som fellesprodukter (jointproducts).

Flisproduktene ved trelastproduk-sjon – industriflis og sagflis – vilvanligvis oppfattes som biprodukt-er. Det er imidlertid ikke alltidlikefrem å avgjøre om et produkt eret fellesprodukt eller et biprodukt.

Kalkylene for de ulike produkttyp-ene vil påvirkes av metodevalg forkostnadsfordeling. I artikkelen bledet gjennomgått flere regne-eksempler med utgangspunkt iulike måter for fordeling av tøm-merkostnadene på hovedprodukter/fellesprodukter og biprodukter.

Diskusjon

Hvorfor skal vi så fordele kostnaderpå fellesprodukter og/eller bipro-dukter? Når flere produkter pro-duseres av ett råstoff i én felles pro-duksjonsprosess, er det ikke enkeltå avgjøre hvor mye av kostnadenesom vedrører hvert enkelt produkt.I trelastindustrien blir det derfor

Produktkalkyler 25

Fordeling av råstoffkostnader basert på salgsverdi. Etter tabell 5. Se TI nr. 1 - 2010.

Produktkalkyler i trelastindustrien - konklusjonI Treteknisk Informasjon nr. 1 2010 på side 28 ble avslutning-en av artikkelen ”Produktkalkyler i trelastindustrien – ulikemetoder for beregning av tømmerkostnader” borte i trykken.Vi gjengir derfor et kort resymé av artikkelen sammen meddiskusjonen og konklusjonen i sin helhet. Fy til redaksjonen!

14%13%

73%42%

1%8%

12%32%

Tørkesvinn 5 %

Sagflis Celluloseflis

Andel av salgsverdi i %.Teknisk utbytte i %.


NORSKOGsinnovasjonspris tilErik A. LynneNORSKOGs innovasjonspris er enpris på kr 20 000,- som tildeles enbedrift eller en person som harutmerket seg ved å skape et etter-spurt produkt eller tjeneste medutgangspunkt i skog, utmark, kul-turressurser eller lignende.

Erik A. Lynne ble i 2009 valgt tilårets innovatør. Erik A. Lynne ergründer, eier, styreleder og dagligleder av Solør Bioenergi Gruppen(SB-Gruppen). Fra den spedebegynnelsen i 1986 har det sombegynte som KirkenærVarmesentral AS etter hvert utvik-let seg til Solør Bioenergi, oginkluderer i dag 8 selskaper/anleggsom alle er spesialisert innen tre-basert bioenergiproduksjon: SolørGjenvinning, Solør Energi, SolørBiobrensel, Solør Fjernvarme,Solør Bioenergi Brumunddal AS,Åsnes Fjernvarme AS, SolørBioenergi Rena AS, Solør BioenergiHaslemoen AS.

Gruppens totale energileveransetilsvarer energiforbruket til ca. 12 000 husstander.

Noen eksempler på innova-tørens mangfoldige satsing

Solør GjenvinningSelskapet er spesialisert innentransport, lagring og knusing av far-lig treavfall, og har konsesjon fraSFT på 60 000 tonn i året (CCA-,kreosot- og rivningsvirke).

Solør EnergiSelskapet har utviklet et spesialde-signet biobrensel kraftvarmeverk.Anlegget produserer damp til en el-turbin for el-produksjon. Dampenbenyttes deretter til produksjon avprosessvarme og oppvarming avfjernvarmenettet.

Solør BiobrenselSolør Bioenergi er i dag ledende iNorge. Bio-brikett produksjon påøkes til 30 000 tonn fra 2009. SolørBiobrensel har egen flistørke og harderfor stor fleksibilitet i råstoffmot-tak. Råstoffet som benyttes er for-trinnsvis rå sagflis/freseflis fra egenog lokal treindustri.

Solør FjernvarmeFjernvarmeanlegget er i dag selv-forsynt med energi ved forbrenningav ren flis. Solør Fjernvarme ASsine viktigste fjernvarmekunder er Grue kommune med aldershjem/boliger, skole, barnehage og råd-huset.

gjerne gjort kalkyler for de enkeltetømmerklassene i stedet, altså forråstoffgruppene. Men noen gangerer man avhengig av å ha tilfreds-stillende økonomiske kalkyler forde ulike produktene som produser-es. Det gjelder bl.a. for lager-verdiberegninger i regnskapet, for-sikringsverdier både ved vurderingav forsikringspremier og ved for-sikringsutbetalinger, og ikke minstved internprising for å finne lønn-somheten for de enkelte produk-sjonsavdelingene.

Prisene for enkelte fellesprodukterog biprodukter kan også endresvesentlig over tid, og av den grunner det viktig å ha gjennomtenkteproduktkalkyler. Mange bransjersom har store mengder produktersom har vært klassifisert sombiprodukter, har opplevd at enkeltebiprodukter oppnår status som fell-esprodukt. I trelastindustrien vil etfortsatt sterkt fokus på bioenergigjøre at enkelte av biproduktene på

sikt ikke lenger har samme statussom tidligere.

Hvis vi så skal foreta en fordelingav kostnader på fellesprodukterog/eller biprodukter, hvilken avmetodene som er grunnlaget for deseks regneeksemplene i tabell 2 - 6,bør vi så velge?

Med de prisene som oppnås forindustriflis og sagflis i dag, talermye for at de må oppfattes sombiprodukter i regnskapsmessig for-stand. Vi bør ikke lage egne kalkyl-er for disse produktene, men lainntektene gå til fradrag i kostnad-ene for hovedproduktene. Mest log-isk er det å bruke salgsprisene forhovedproduktene som fordelings-grunnlag, altså slik vi har gjort itabell 3.

Hvis alle produktene likevel opp-fattes som fellesprodukter, talermest for å bruke metoden sombrukt i tabell 5, siden salgsverdienefor alle produktene normalt er

kjent ved adskillelsespunktet.Grunnen til at bordene kommerbedre ut når det gjelder foredlings-verdi etter metoden i tabell 6 og 7, iforhold til tabell 5, er at separablekostnader er anslått såpass høyt forbordene.

Fordeling av kostnadene basert påvolum, slik det er gjort i tabell 4, ogsom mange sikkert bruker, er denmetoden som det er minst grunn tilå anbefale. Kalkylene gir svært mis-visende informasjon. Når enkalkyle viser at enkelte produkterhar negative foredlingsverdier, ogvi med dagens teknologi ikke harnoen mulighet for å unngå å pro-dusere dem, betyr det at andre pro-dukter har for høy foredlingsverdi.Hvor mye foredlingsverdien avhovedprodukt eller fellesprodukterskal reduseres, kan imidlertid, somartikkelen viser, diskuteres.

Anders Q. Nyrud - TretekniskBirger Eikenes - UMB

26 Produktkalkyler


Foto: Kjell Ivar Vårberg

Skogbruk / Botanikk

Energiforbruk og utslipp fra skog-produksjonskjeden med utgangs-punkt i aktivitetsdata fra 2007:fra frø til industritomt / Per OttoFlæte. - Ås: Norsk institutt for skogog landskap, 2009. - 21 s.

Mellom næring og samfunnsopp-drag: skogog utmarksforvaltningpå statens grunn gjennom 150 år[forfatter: Knut Fageraas]. -Namsos: Statskog, 2009. - 123 s.

Skadesopp til nytte og besværav Carl Gunnar Fossdal ... [et al.]. -Ås: Skog og landskap, 2010. - 2 s.

Verdier i vekst: Mjøsen skog 1909-2009 / [forfatterne: Per-ØivindSandberg ... [et al.]]. - Lillehammer:Mjøsen skog, 2009. - 265 s.

Bearbeiding

CIB - W18:Meeting forty-two,Dübendorf, Switzerland, August2009 / [compiled by RainerGörlacher]. - Karlsruhe: Lehrstuhlfür Ingenieurholzbau undBaukonstruktionen, UniversitätKarlsruhe, 2009. - 1 b.

COST Action E37 Final confer-ence: socio-economic perspectivesof treated wood for the commonEuropean market: September 29th-30th 2008, Bordeaux, France /edited by Joris Van Acker, Rolf-Dieter Peek. - Ghent university -192 s.

Cyclic anhydrides and alkyl ketene dimer for the modificationof particleboard chips / UlrichHundhausen. - Göttingen,Niedersachs: Sierke Verlag, 2010. -1 b. [flere pag.].

Holz und Holzwerkstoffe:Oberflächenbehandlung undSchutz / Michael Bablick. -München: Deutsche Verlags-Anstalt, 2009. - 166 s.

Holzschutz ohne Gift: Holzschutzund Oberflächenbehandlung inder Praxis / Peter Weissenfeld,Holger König. - Staufen beiFreiburg: Ökobuch, 2001. - 172 s.

Holzsortierung, Trends, Markt,Klebstoffe / Wiener Leimholz-Symposium 2006, 23. und 24. Märzin Wien. Hrsg.: HolzforschungAustria. - 121 s.

Liquid water absorption in woodcladding boards and log sectionswith and without surface treat-ment = Vannopptak i klednings-bord og laftestokker med og utenoverflatebehandling / Mari SandSivertsen. - Ås: Dept. of Ecologyand Natural Resource Management,Norwegian University of LifeSciences, 2010. - 1 b.

Miljøvennlig trebeskyttelse medlavenergi elektropuls / av AndreasTreu og Erik Larnøy. - Ås: Skog oglandskap, 2010. - 2 s.

Tørking av flis med overskudds-varme fra vannkraftverkav Eirik Nordhagen. - Ås: Skog oglandskap, 2010. - 2 s.

Vom Färben des Holzes:Holzbeizen von der Antike bis in die Gegenwart: Literatur,Geschichte, Technologie,Rekonstruktion, 2000 Rezepturen /Hans Michaelsen, Ralf Buchholz. -Petersberg: Michael Imhof Verlag,2009. - 567 s.

Wood2Energy: a state of the science and technology report /edited by Samuel W. Jackson. -University of Tennessee, 2010. - 56 s.

Bruk av tre

AMA hus 08: allmän material- ocharbetsbeskrivning för husbygg-nadsarbeten. - Stockholm: Svenskbyggtjänst, 2009. - 941 s.

Barry's advanced construction ofbuildings / Stephen Em andChristopher A. Gorse. - 2nd ed. -Oxford: Blackwell, 2010. - IX, 582 s.

Bauen mit Holz: Planungsdetailsfür NiedrigenenergiegebäudeChristina Benedetti ... [et al.]. -Bozen: Bozen - Bolzano UniversityPress, 2009. - 175 s.

Beresystem i eldre norske hus /Jon Bojer Godal ... [et al.]. - 2. utg. -Trondheim: Tapir akademisk forl.,2009. - 357 s.

Deckenkonstruktionen für denmehrgeschoßigen Holzbau: Schall-und Brandschutz: Detailkatalog /von Martin Teibinger, FranzDolezal, Irmgard Matzinger. -Wien: Holzforschung Austria,2009. - 80 s.

Inneklima: praktisk kartleggingLars G. Wessel Johnsen. - Oslo:Arbeidsmiljøforl., c2002. - 143 s.

Biblioteket 27


Tilvekst biblioteket

Learning from experiences withadvanced houses of the worldby Stephen Carpenter. - Sittard:Centre for the Analysis andDissemination of DemonstratedEnergy Technologies, 1995. - 275 s.

Livsløpsanalyser (LCA) av norsketreprodukter. - Oslo: Byggforsk,2009. - 71 s.

Moisture-induced distortion intimber structures: examples basedon partition walls / MagnusBäckström. - Göteborg: Departmentof Civil and EnvironmentalEngineering Structural Engineer-ing, Steel and Timber Structures,Chalmers University ofTechnology, 2006. - 47 s.

Organic indoor air pollutants:occurrence - measurements -evaluation / edited by Tunga Salt-hammer and Erik Uhde. - 2nd rev.ed. - Weinheim: Wiley, 2009. - 438 s.

Timber in refurbishmentRuth Slavid. - Buckinghamshire:TRADA Technology ltd, 2010. - 76 s.

Träbroar: konstruktion ochdimensionering / Anna Pousette. -Stockholm: SP Trätek, 2010. - 113 s.

Ugift: PDB3900 Bachelor - HiAk,våren 2010 / Emilie StrømmenOlsen. 2010. - 25 bl.

Annet

Byggandets industrialisering:nulägesbeskrivningLennart Apleberger, Rolf Jonssonoch Pär Åhman. - Göteborg: FoU-Väst, 2007. - 75 s.

Klimakur 2020: tiltak og virke-midler for å nå norske klimamålmot 2020. - Oslo: Klima- og foru-rensningsdirektoratet, 2010. - 312 s.

Klimatfrågan på bordet[Birgitta Johansson (red.)]. -Stockholm: Formas, 2008. - 333 s.

Landet bygges: Entrepenør-foreningen - Bygg og Anlegg 100 årPer Helge Pedersen. - Oslo:Byggeindustrien/Bygg og AnleggMedia AS, 2010. - 319 s.

Osäkrat klimat - laddad utmaning[Birgitta Johansson (red.)]. -Stockholm: Formas, 2009. - 487 s.

Sverige i nytt klimat - våtvarmutmaning[Birgitta Johansson (red.)]. -Stockholm: Formas, 2010. - 461 s.

28 Biblioteket


Kvistforskning som kreftforskning Trevirke er bygget opp av de strukturelle bestanddelene cellulose, lignin oghemicellulose og ekstraktivstoffer. Disse ekstraktivene innehar biokjemiskeegenskaper som kan gi bl.a. råtebestandighet, økt UV-stabilitet og antioksid-erende egenskaper, og det er disse siste egenskapene forskerne nå ser på iforbindelse med kreftforskning.

Målet med prosjektet har vært å teste treekstraktiver som potensielle bio-aktive sammensetninger og som også har tilleggsfordelen med minimalebivirkninger. Som en del av prosjektet ble det sett på om ekstraktivene kunneha noen svulstforebyggende egenskaper.

Kvister fra tre forskjellige treslag ble analysert: Edelgran, lerk og furu.Ekstraktivene fra disse bartrærne ble testet in vitro for å undersøke deresevne til å fremkalle eller forhindre DNA-oksidasjon. Resultatene viste at ing-en av substansene fremkalte DNA-oksidasjon og at de alle viste evne til å for-hindre slik skade på DNA. Videre forskning må imidlertid til, før man kanfastslå helt sikkert om ekstraktiver fra kvister kan benyttes i fremtidens kreft-behandling.

(Biology and Medicine, No 15 – June 2009)

Askeavkok“Har folkemedisinens askeekstrakternoen virkning ved cancer?” spurteprofessor Olav Torgersen vedRikshospitalet i et foredrag fra 1978.På denne tiden ble asketreetnærmest betraktet som en vidunder-vekst i populærmedisinen, folk gikkmann av huse for å høste grener,blader og ved for “heimkok”.Remediene skulle ha effekt mot altfra hemoroider og allergier tilmagesår. Men fremfor alt skyldtesoppsvinget virkningen medisinenetter sigende kunne ha mot kreft.

Askebruken har lange tradisjoner.Den greske legen Hippokratespåpekte bladenes vanndrivendeeffekt allerede for rundt 2400 år

siden, men det var altså på slutten av1970-tallet at troen på treet virkeligtok av. I 1976 solgte apotekene 68 kgtørkede askeblader, to år senere stegsalget til 4,3 tonn. Det ble rett ogslett vanskelig å skaffe nok trevirke,og helsekosttrenden gikk hardt utover askebestanden.

Men Olav Torgersens undersøkelserviste at det ikke fantes vitenskapeligeholdepunkter for bruk av askeavkoksom medisin, og bruken dalte snartigjen. Fortsatt lanseres riktignok asksom slankemiddel, men dagens folke-medisin tyr til helt andre universellemidler. (A-Magasinet, 28. desember 2007)

På Berg er det laget nok askeavkok.

Fasthet på eik

Mitt enkle spørsmål er hvilke fast-heter eika har og hvilken E-modul?Et prosjekt jeg deltar i har ensveitsisk arkitekt og i samtale meden ingeniør der nede fikk jeg vite atsveitisk standard bruker C30 foreik. E-modulen har jeg så langtantatt å være 13000. Finnes noendokumenterte tekniske data foreik?

Mvh Nilsen

Svar

Styrkeklasser og fasthetsverdier ergitt i Standarden EN 338. Problemeter å sortere eik i riktig klasse (D30 -D70). Standarden EN 1912 angirVisuelle sorteringsklasser.

I Treteknisk Håndbok nr 4, er dettabeller med fasthetsverdier for enrekke treslag.

Dette er imidlertid basert på testingav små, feilfrie prøver og kan ikkebenyttes for konstruksjonsberegn-inger.

For å få sikre data på f.eks. norskeik er det sikrest å foreta testing.Dette kan bl.a. være en E-modul-test, Som består i belastning medlodd og måling av deformasjon forbestemmelse av E-modul.

I siste versjon av EN 1912 finnesdet sorteringsregler for tysk eik tilD30, amerikansk hviteik til D50 ogamerikansk rødeik til D40, så det ermulig å sortere eik vha. av dissestandardene." (Sigurd Eide)

Holdbarhet for Jarrah ogAzobe (Ekki)

Jeg er interessert hardwood, hvakan dere si om holdbarheten pådisse?

Svar

De fleste treslag er omtalt i NS-EN 350 del 2.

Jarrah (Eucalyptus marginata) fraAustralia har naturlig holdbarhets-klasse av kjerneveden mot sopp = 1.

Azobe (Ekki) Har naturlig holdbar-hetsklasse for kjerneved = 1. I NS-EN 350 del 2 Lophira alata Banks(Azobe, Ekki) Vest-Afrika harnaturlig holdbarhetsklasse 2 og ensone mellom yteved og kjernevedsom er 3. Det er stor variasjon ogden er middel holdbar mot marineborere. (Fred Evans)

Laftet buler ut

Mellom to vinduer på kjøkkenet slolaftet seg på en håndlaftet hytte og"bulet ut". Dette skjedde også oppmot hemsen.

Takket være en lokal tømrer stårhytta i dag. Han satte stående drag-ere på 12x12 cm - fra topp til bunn- både ute og inne for å dra samm-en veggen. Men det er fortsatttrekk, og mange glipper i laftet.

Vi har prøvd laftevatt og tetnings-skum - men det er ikke varige løsninger. I korte trekk holder ikkehytta på varmen lenger, man kan se ut gjennom glipper i tømmeret

Så hva skal man gjøre? Vi har fåttflere tips, blant annet å kle hyttamed asfaltplater, og deretter leggestående villmarkspanel. Men detkrasjer jo med hyttas sjarm, stil ogsjel. Vi vil ha en tett, og varig løs-ning.

Svar

Vi forstår at vertikalen er rettet oppog at det er horisontale åpninger avforskjellige årsaker. Hvis man tettermed plater og panel, så hjelper jodet. Det finnes tettemasse/kitt, allaamerikansk løsning, men om detblir pent og godt nok vet vi ikke.

Bildene viser lys tettemasse brukt iCanada. (Per Skogstad)

Treteknisk svarer 29


Treteknisk svarer

Hva i huleste er dette fortreslag?

Den er ikke mye hul, men tung som”bly”. En kollega av meg, UlrichHundhausen, som er en råtass påtreslagsgjenkjenning, har funnet utat biten du ga meg er av treslagetBongossi, også kalt Azobé og Ekki.Det latinske navnet er Lophira alataBanks ex Gaertn.f.

Dette er et treslag som vokser itropiske Vest-Afrika, og treet kanbli 55 meter høyt med diameter på1,5 meter. Det er oppgitt at det kanha en stammelengde på 30 meteruten kvist, så her er det potensialfor listverksproduksjon.

Veden har en densitet på litt over1.000 kg/m3, og bøyefastheten opp-gis til rundt 180 N/mm2, over detdobbelte av gran. Biten din har enegenvekt på ca. 1050 kg/m³ ved enfuktighet på 12 %.

Treslaget er holdbart og er blantannet brukt i marine konstruksjon-er på dette grunnlaget. (Audun Øvrum)

Har sporhøvling i panelnoen hensikt?

I en undersøkelse gjort påTreteknisk som er rapportert i enintern rapport "Sporhøvling av

panel - Har det noe hensikt" avTom Ekeli og Magnar Müller fra1979, ble det ikke funnet noeneffekt av sporhøvling på baksidenav panel før en har spor som gåropp mot 50 % av tykkelsen idybde. I en lignende rapport fraSverige (STFI-meddelande serie Anr 625) fra 1980 av Hartwig Blümer,ble det funnet en litt større effektav sporhøvling, men her også måtteen opp i en spordybde på 50 % avtykkelsen or å få noe særlig effekt.

Siden effekten er såpass liten er detingen krav til sporhøvling av paneli standarden SN TS 3183, og desom lager spor i baksiden i dag lager uansett så grunne spor at detikke gir noen særlig effekt påkuvingen. (Audun Øvrum)

Hvordan besiktiges tregulv?

Treteknisk har utarbeidet egnerutiner, og de lyder: "Små skjønn-hetsfeil skal, for å betraktes, væredirekte synlige når en står i opp-reist stilling ved en nøytral upart-isk befaring. Skjønnhetsfeil somkun er synlig i lys med ugunstigvinkel, kun oppdages fra visse del-er av rommet, først blir oppdagetetter å bli påpekt eller lignende,kan ikke betraktes som feil."

I Sverige har en rekke produsenterav gulv gått sammen og dannet noesom heter Golvbranschen, og de

skriver i sine retningslinjer forbesiktning av gulv på www.golv-branschen.se

• Besiktning ska i allmänhet skestående

• Besiktningen ska utföras vidnormal belysning och ljusinfall

(Audun Øvrum)

30 Treteknisk svarer


3715 siderFør, - da kunne de lage bøker da.Da var det ikkje snakk om å sparepå papiret. Denne boka er på 3715sider. Til sammenlikning er dagens Elfa-katalog 2880 sider inkl. 1 sidetil notater.

Styrkesortering

Styrkesortering er et hett tema imange europeiske land for tiden,og mye av æren må tilskrives imple-menteringen av den nye felles-europeiske standarden EN 14081,som åpner for CE-merking av kon-struksjonsvirke. Dette har gjort aten rekke land som før ikke haddenoen tradisjon for å sortere ellerbruke styrkesortert trelast i kon-struksjoner nå setter fokus på dette.Mye av denne aktiviteten utføres iregi av et prosjekt kalt Gradewood,som er et samarbeidsprosjekt mell-om mange europeiske land.

Det settes spesielt fokus på utford-ringen med å beregne innstillings-verdier for styrkesorteringsmaskin-er. Innstillingsverdier er grense-verdiene som bestemmer i hvilkenstyrkeklasse forskjellige plankerblir sortert. I utgangspunktet lagesdet forskjellige innstillingsverdierfor ulike områder i Europa for hverenkelt type maskin. Dette må engjøre siden forholdet mellom detmaskinene måler og den faktiskestyrken i trelasten ikke er konstantover så store områder. Det viser segimidlertid at variasjonen sannsyn-ligvis er større innen disse områd-ene enn mellom områder, noe sombetyr at utbyttene blir lave. Det erogså stor variasjon innen en styrke-klasse. Flere forskere fra blant ann-et Tyskland, Østerrike, Sveits ogFinland presenterte derfor løsning-er der maskinen selv skal oppdageat råstoffet endrer seg, med påfølg-

ende endringer av klassegrensene.På denne måten har en større gar-anti for at alle planker holder denstyrkeklassen som loves, og også atutbyttene optimeres, siden en da fåren bedre korrelasjon mellom hvasom måles og den faktiske styrken itrelasten. Dette er foreløpig ikke engodkjent måte å gjøre dette på, mendet jobbes med å få dette akseptertav standardiseringen.

Det ble også lansert enklere måter å beregne innstillingsverdier forstyrkesorteringsmaskiner på. I dager det slik at samme styrkeklassekan ha mange forskjellige grense-

verdier avhengig av hvilke kom-binasjoner som tas ut. Someksempel vil en få mindre utbytteav C30 hvis en tar ut C24 samtidig,sammenlignet med hvis en tar utC18 med dagens regler. SP Trätekforeslo en nye metode der enstyrkeklasse får den samme grense-verdi uavhengig av om en tar utandre styrkeklasser samtidig. Detteville forhindret fallet i C30-utbyttemange norske sagbruk i dag opp-lever ved at C18 har falt bort somkvalitet i mange markeder.

Lyd-styrke

Flere steder i verden har en tatt ibruk lydmålinger for å kunne sinoe om styrkeegenskapene i stå-ende tømmer. Dette ble opprinneligutviklet for plantasjeskoger iAustralia og New Zealand. Nå harflere land tenkt samme tanke fornye treslag, og det ble presentertlovende resultater for furu iSkottland og flere granarter og osp iCanada. Også lydmåling av tømm-erstokker viste lovende resultater iCanada. Det finnes for øvrig nåogså muligheter for å vurdere styrk-en i tømmerstokker fra nordiskfuru og gran ved hjelp av lydmål-ing, men ingen gjør dette i praksisennå. En undersøkelse på britisk-vokst sitkagran viste at stokkensavsmalning målt med 3D-skannerogså er en god indikator på styrkeni trelasten. Dette gjaldt imidlertidkun for rotstokker. Audun Øvrum

Tørking

I forbindelse med samlingen iCOST 53 holdt European DryingGroup (EDG) et eget dagsseminar.Det kom tydelig frem at til tross forat det finnes mye kunnskap om for-skjellige faktorers innflytelse påtørkeprosessen er det fortsatt mye ålære. Mange av presentasjonenefokuserte på hvordan disse for-

Skanning 31


Siste nytt om sortering, skanning og måling av trevirkeDette var siste samling i COST E53, og mye av det som erpresentert i denne COST-aksjonen er omtalt i tidligereutgaver av TI. Som avslutning ble det arrangert en konfer-anse i Edinburgh med en rekke presentasjoner fra forskereover hele Europa, og også Nord-Amerika, Korea og Iran! Idenne artikkelen er litt av det som ble presentert beskrevetut fra deltakerne fra Treteknisk sitt ståsted. For de som erinteressert i mer detaljer kan forfatterne av denne artikkel-en kontaktes, eller en kan se presentasjonene selv påhttp://cte.napier.ac.uk/e53/programme.pdf.

skjellige faktorene, slik som luft-hastighet og temperatur i forskjell-ige faser i tørkeprosessen, skal styr-es for å få best mulig tørking av for-skjellige treslag.

Noen forskere i Italia har lagd enprogramvare som designer tørke-skjemaer og styrer tørkeprosessen.Det som skiller dette programmetfra andre, var at ved at tørkepasser-en evaluerte resultatet av tørkingenbygget programmet opp erfaring forå lage enda bedre tørkeskjemaer.

Dette systemet kunne deles avflere. Dermed kan man bygge oppen database med erfaringstall forkontinuerlig å forbedre tørkepro-sessen.

Modellering av tørkeprosessen erviktig både for å forutse resultatetav tørkingen, men også for å forståhvordan trevirket tørker. Jarl-Gunnar Salin har gjennom enårrekke vært ledende på dette feltetog er i dag, til tross for pensjonist-tilværelsen, fortsatt aktiv deltaker

på seminarer og konferanser.Denne gangen holdt han to pre-sentasjoner om hvordan han ser påhvordan man kan komme et skrittlenger med modellering. I dennesammenheng trakk han spesieltfrem hysterese, dvs. forskjellen ifuktighet ved oppfukting og ned-tørking, som et viktig moment somi dag ikke er inkludert i noen tørke-modeller. Ylva Steiner

Lillehamringen Rune BraanaasAbrahamsen er tildelt InnlandetsTrepris for 2010.

Treprisen deles ut av Hedmark og Oppland fylkeskommuner. I utvelgelsen av kandidater til treprisen skal følgende kriteriervektlegges:

• Banebrytende innenfor trebransjen i vid forstand.

• Innsats som skaper respekt oganerkjennelse i markedet, fag-miljøet og hos folk flest.

• Representerer et verdifullt bidragi forhold til å stimulere til inter-esse for og anvendelse av tre, ogved dette kan bidra til rekrutter-ing av ungdom inn i utdannings-

institusjoner, bedrifter, organisa-sjoner m.m. hvor bruken av trestår sentralt.

• Ved anvendelse av råstoffet gen-erelt vektlegger miljøkrav i heleverdikjeden fra stubbe til slutt-bruker.

Lang og omfattende karriere

Årets prisvinner kan vise til etbanebrytende arbeid når det gjelderanvendelsen av tre.

Rune Braanaas Abrahamsen harbidratt til at tre blir brukt sommateriale i større konstruksjoner ogtil bygg der tre ikke tidligere blevurdert som byggemateriale. Flereav hans løsninger har høstet inter-nasjonal anerkjennelse.

Av prosjekter som prisvinneren hardeltatt i kan nevnes:

• Branntomta i Trondheim5-etasjes kontor- og næringsbyggi sentrum. Innovativt bæresys-tem i limtre. Vært med fraskisseprosjekt til utbygging.Nominert til byggeskikkprisen.

• Expo-paviljongen i ShanghaiUtviklet og prosjektert innovativtbæresystem i tre i samarbeidmed arkitektene Helen & Hard.Vant oppdraget i konkurransemed bl.a. Snøhetta. Dette er et av Kinas mest moderne trebygg.Avansert konstruksjon der trekombineres med membran.

• Kjøllsæterbrua, RenaMilitær bru utført med bære-konstruksjoner i tre forForsvarsbygg. Byggverket blenominert til Forsvarsbyggs arki-tekturpris 2009. Dette er verdenssterkeste trebru. Den sto ferdig i2006. Abrahamsen presentertebrua på verdenskonferansen fortrebruer i Japan i 2008.

• Innovativ løsning med bruk avmassivtreelementer tilrehabilitering av eksisterendebrudekker. Blir benyttet påHundorp bru i 2010.

• Har vært delaktig i utviklingenav moderne trebruer i Norge framidten av 1990-tallet og frem tili dag. Gjennom sitt virke i Swecohar Abrahamsen vært involvert iplanlegging og/eller bygging av47 trebruer.

• Sitter i Standard Norges trekonstruksjonskomité

• Barentshuset i KirkenesUtviklet konsept for å bygge et20-etasjers høyt kontorbygg iKirkenes. Realiseres hvis det blirnok leietakere.

Og prisen besto av intet mindreenn et tresnitt av Einar Sigstad ogkr 50.000,- Les mer om prisen ogprisvinneren på nettsida for skog-og trestrategi for Hedmark ogOppland.

(Kilde: oppland.no)

32 Siste nytt


Innlandets Treprisen for 2010

24 deltakere fra Europa, Asia,Afrika, Nord-Amerika, Sør-Amerika og Oseania har fra 24. mai- 2. juli blitt kurset i konserveringav kulturminner laget av trevirke.Kurset arrangeres i et samarbeidmellom Riksantikvaren,International Centre for the Studyof the Preservation and Restorationof Cultural Property in Rome (ICC-ROM), Norges teknisk-vitenskape-lige universitet og Norsk instituttfor kulturminneforskning.Hovedansvarlige for kurset er profEir Grytli, NTNU og Tone Olstad,NIKU. Kurset har vært arrangert iNorge annet hvert år siden 1984.Målgruppen er fagpersoner som tildaglig jobber med konservering avtrevirke. En rekke emner knyttet tilbevaring av trevirke i kulturminnergjennomgås, slik som trevirketsegenskaper, hvilke faktorer sompåvirker nedbrytning av trevirke,ulike globale prinsipper for kon-servering, forebyggende konserver-ing, konservering av gjenstander ogmalte overflater, konservering avbygninger og konstruksjoner m.m. Iløpet av de seks ukene kurset pågårvil deltakerne gjennomgå et pro-gram som består av forelesninger,praktiske oppgaver, demonstrasjon-er og ekskursjoner, blant annet tilUrnes stavkirke og Bryggen iBergen.

Til skogs

Treteknologi er et viktig fag nårman jobber med konservering avkulturminner. Undertegnede holdten forelesning i treteknologi/skog-bruk, og møtte meget engasjertekursdeltakere i forelesningssalenhos Riksantikvaren. Etter foreles-

ningen dro vi til skogs for å se littnærmere på råvarene. Turen gikktil Finnerud i Sørkedalen.Tillatelse til trefelling var innhent-et fra Oslo kommune, så det varbare å starte motorsaga og håpe atalle var på riktig sted når gran-buska gikk i bakken. Alle måttetippe alder og trehøyde før treet blefelt. Etterpå ble det gjennomgangog diskusjon av virkesutnyttelse.Det kan mange ganger være et fintutgangspunkt å starte i skogen for åillustrere utfordringer og mulighet-er knyttet til hva virket kananvendes til.

Da gjenstår det bare å ønske allelykke til med eksamen.

[email protected]

Trekonservering 33


Til Norge for å lære trekonservering

THE 14TH INTERNATIONAL COURSE ON WOODCONSERVATION TECHNOLOGY - ICWCT 2010.

Kursdeltakere fra hele verden drar til Norge for å lære tre-konservering. Kurset er et av de få i verden i konserveringav historiske bygninger og gjenstander.

Premieutdeling for estimert trealder oghøyde. Twist er vel og bra, men detsmakte nok enda bedre å slå gutta.Sagfører Per Otto Flæte.Det ser ut til at det er bred enighet om

hvor rotstokken skal kappes.

Arkitektfirmaet Helen & Hard iStavanger er en av de til sammensyv som nådde fram i konkurrans-en om å få være med i en utstillinginnen arkitektur ved Victoria andAlbert Museum i London. Museeter verdens største innen dekorativkunst og design med en samling påover 4,5 millioner gjenstander.

Helen & Hard har laget enpaviljong sammensatt av asketrærfra Norge. Det ble benyttet laser-scanner for å lage en 3D-modell av hvert enkelt tre. Ved 3D-laser-skanning måles avstander mellomobjektet og måleren ved hjelp avlaserstråler som beveger seg bådevannrett og loddrett. Disse dataenebearbeides så til en 3D-modell somdetaljert gjengir gjenstandens ytreform. Den digitale modellen avhvert enkelt tre ble så brukt somgrunnlag for å bearbeide trærnemed CNC-fres.

Treteknisk har bistått med rådgiv-ing angående utvelgelse av råstoff,treteknologi, m.m.

Paviljongen har fått navnetRatatosk. I følge norrøn mytologi erRatatosk et ekorn som holder til ilivstreet Yggdrasil. Der bringer detnyheter og sladder mellom ørnenVidofnir, som sitter i toppen av

Yggdrasil, og ormen Nidhogg, somligger og gnager på roten.

([email protected])

34 Ratatosk


Fremdeles usikkerhetrundt bruk av kreosotFra Träskyddsaktuelt nr. 1/10 leservi at EU-kommisjonen uventet lafrem et forslag om umiddelbart åforby trestolper impregnert medkreosot. Dette medførte at de landinnen EU som benytter kreosot-stolper argumenterte sterkt forbruken av kreosotstolper. I Sverigeble konsekvensgruppen for kreo-sotimpregnert tre, Närings- ochmiljödepartement og KemI kobletinn. Etter en diskusjon ble deretterforslaget om forbud trukket til-bake. Det forventes at bruk avkreosot som trebeskyttelsesmiddelskal avgjøres på det neste møte i”Competent Authorities” (CA) iseptember. Sannsynligvis vil kreo-sot bli oppført som godkjentbiocid for jernbanesviller. Derettermå man nasjonalt søke om fortsattgodkjenning for kreosot i led-ningsstolper. Brukere av kreosothar noen spennende månederforan seg. (Fred G. Evans)

Ratatosk

Norsk ordfører i NTRNordisk Trebeskyttelsesråd valgtepå sin generalforsamling i aprilKnut Fjulsrud (adm. dir. i Treindustrien) til ordfører for rådet i 2010.

Foto Emile Asley

Foto Emile Asley

Det finnes omtrent 30 000 treslag iverden, hvorav 3000 - 5000 er egn-et for industrielle formål. Manantar at det er omtrent 1000 treslagsom regelmessig omsettes i verdenog omtrent 50 treslag i Europa.Treanatomien er mangfoldig, ogtreslaget er ofte vanskelig åbestemme ved første øyekast. Treteknisk har en katalogisertsamling med ca. 1000 treprøver i

sitt treanatomiske laboratorium.Disse benyttes som referanse vedmakroskopiske og mikroskopiskeanalyser.Hva er egentlig den beste måten åbestemme treslag? Hvordan hengertrestruktur og egenskaper sammen?Hvilke treslag er det lov å innføretil Norge og hvem bestemmer det?Dette, og mye mer vil du få svar påi kurset i treslagsbestemmelse påTreteknisk.

Kursets innhold:• Treanatomi av europeiske ogtropiske treslag

• Sammenheng mellom treanatomiog treegenskaper

• Oversikt over de viktigstetreslagene i handelen

• Makroskopiske treslags-bestemmelse

• Innblikk i mikroskopisk treslagsbestemmelse

Praktiske opplysningerTid Onsdag 22. sept., 09:00-15:00StedTreteknisk, Forskningsveien 3b,0373 OsloKursavgiftKr 2500,- / 2000,- (første/øvrige frasamme bedrift) inkl. kursmateriellog lunsjPåmelding Innen 10. septemberTlf: 22 96 56 11, faks: 22 60 42 91E-post:[email protected] KontaktpersonerUlrich Hundhausen, tlf: 97 65 75 99Ylva Steiner, tlf: 91 54 18 21

Kurs 35

Melodi Gran TreeNæroset: Lørdag 29. mai ble hist-oriens første Melodi Gran Treearrangert i Forundringslandet påMedlien gård. Initiativtager varHans Chr. Medlien, krusedullfilo-sof, tankevekker og forfatter ogmye mer.

Åtte utvalgte trær var i finalen, ogoppgaven var å lytte til, snakkemed, kjenne på, lukte, se ellersmake på hvert enkelt. Det treetsom ga melodifølelse av tredjegrad fikk flest poeng. 5 personermøtte opp, og vinneren ble LauraLønn. Vi gratulerer! (www.u8.no)

Internasjonal konferanse om trebroerInvitasjon Trebrokonferansen 2010

Treteknisk er medarrangør avICTB2010 - InternationalConference on Timber Bridgessammen med Statens vegvesen ogNTNU. Konferansen avholdes påLillehammer 12. - 15. septembermed økonomisk støtte fraInnovasjon Norge. I løpet av konferansen blir detforedrag og diskusjon om temaene • Designaspekter • Miljøaspekter • Historiske broer • Beskyttelse og bestandighet • Overvåkning • Estetikk • Deler, forbindelser og detaljering • Gangbroer - prosjekter • Brodekker • KomposittbroerPåmeldingwww.vegvesen.no/ictb2010.

Treteknisk inviterer til kurs i treslagsbestemmelse


Bestill nå på tlf. 22 96 56 11 / fax 22 60 42 91 / [email protected]

Håndbøker fra- uunnværlig for deg som jobber med tre

- bygge med MassivtreelementerBruk av massivtreelementer er en ny byggemetode i Norge som har vakt storinteresse. Anvendelsesområdene for massivtreelementer er primært etasje-skillere, tak og vegger,- og ikke minst balkonger og svalganger. Byggemetodenegner seg godt både for småhus, fleretasjes boligblokker, skoler, næringsbyggm.m. Håndboka gir en god veiledning for hele byggeprosessen og gir forslag til gode løsninger. Boka utgis i form av en samleperm med 6 hefter og 1 Byggeveiledning: • Generelt • Byggeteknikk • Dimensjonering • Brann • Lyd • Byggeprosjekter Håndbok - bygge med massivtreelementer egner seg for arkitekter, rådgivendeingeniører, entreprenører, byggherrer, boligprodusenter, treindustri og studenter. Pris kr 1500,- for samleperm.Medlemmer i Treteknisk og studenter kr. 750,-

Treteknisk Håndbok er utgitt i ny utgave. Den første utgaven kom i 1991.Håndboken er en oppslagsbok innen sentrale emner i treindustrien medhovedvekt på trelastindustrien. Målgrupper er treindustri, byggevarehandel,rådgivende ingeniører, arkitekter og skoler - og alle andre som er interessert i tre. Stoffet er med hensikt forsøkt tilrettelagt i en kortfattet form. De 340 sidene bærer preg av korte, forklarende tekster med tilhørende figurer, tabeller og formler. Hovedkildene er rapporter og informasjon utgitt avinstituttet. Det finnes henvisninger til aktuell litteratur innen hvert fagområde.

Pris pr. bok: kr. 480,-Medlemmer Treteknisk kr. 240,-Klassesett kr. 240,- Kvantumsrabatt kan avtales.

Tre og fuktighet er et hjelpemiddel for å sprekunnskap internt hos produsent og i heleverdikjeden frem til sluttbruker.For å oppnå trevirkets beste egenskaper, måtrevirket tørkes til optimal fuktighet for deforskjellige produkter. Denne fuktigheten måopprettholdes gjennom alle ledd frem tilbrukerstedet.

40 sider i farger.Pris kr 250,-Medlemmer i Treteknisk, kr 125,-Medlem Tørkeklubben, kr 100,-Kvantumsrabatt og spesialpris for studenter.

Mekaniske treforbindelser er basert på dimen-sjoneringsprinsippene angitt i Eurocode 5:Prosjektering av trekonstruksjoner. Eurocode 5ble norsk standard i 2005, og håndboka er en avde første bøkene som er tilpasset den nye Europastandarden. Håndboka egner seg for rådgivere, konstruktører, entreprenører, arkitekter og studenter.

125 siderPris kr 750,-Studenter og medlemmer i Treteknisk, kr 300,- Kvantumsrabatt kan avtales.

ww

w.t

rete

kn

isk.n

oFor å gjøre aktuell viten om tre og trebruk lett tilgjengelig for store mål-grupper, utgir Norsk Treteknisk Instituttog TreFokus serien FOKUS på tre.

Her gis aktuell og kortfattet informa-sjon fra FoU-prosjekter og kunnskap om riktig bruk av treprodukter.

Samlepermen får årlig ca. 3 nye FOKUSpå tre og ca. 4 reviderte som sendesabonnentene.

Pris for dagens oppdaterte samleperm,kr 750. Pris for 2 års abonnement av nyeog reviderte FOKUS på tre, kr 300 inkl.porto.

Halv pris for studenter.

Over 50 utgitte nummer!

For norske sagbruk utgjør styrke-sortert trelast en stor andel av dentotale produksjonen. Det finnesingen nasjonal statistikk for dette,men et uoffisielt estimat på 8 - 900.000 m3 er ikke langt frasannheten. Dette utgjør om lag entredjedel av den totale produksjon-en av skurlast i Norge. Det betyr atstyrkesortert trelast er den viktigsteinntektskilden for veldig mange avde større industrisagbrukene oghøvleriene.

I dag foregår denne sorteringenstort sett ved at skurlast styrkesor-teres av en Dynagrade-maskin påtørrsorteringsanlegg, eller eventuelthøvleri. Noen sorterer også visueltetter standarden INSTA 142, menden andelen minker. Som en annenartikkel i dette TI omtaler, skjer detmye utvikling innen styrkesorter-ing i Europa for tiden. Mye er fort-satt på forskningsstadiet, men detbegynner også å komme nytt kom-mersielt utstyr som kan være aktu-elt for norske trelastindustri.

Styrkesortering av tømmer

Å sortere stokker med hensyn påstyrke i trelasten som sages frastokkene, har vært utprøvd i mangeår på plantasjeskog i New Zealandog Australia, og også på finértøm-mer i Nord Amerika. Det er to prin-sipper som benyttes, enten å målelydhastigheten i veden, såkaltakustiske målinger, eller egen-frekvensen til tømmeret. Både lyd-hastighet og egenfrekvens er godtkorrelert med stivheten til stokk-ene, som igjen er en god indikatorfor styrken. Nylig presenterteRemaControl utstyr for styrkesor-tering av tømmer for nordisk furuog gran som er utviklet at et firmasom heter Fibre-Gen fra NewZealand. De leverer utstyr for mål-ing på stående trær (ST300), forhogstmaskiner (PH330), for stokker(HM200) og in-line på tømmer-kjerrat (LG640). RemaControl

leverer i tillegg styrkesorterings-algoritmer i sine målerammer medrøntgen. Microtec fra Italia levererogså flere typer utstyr for styrke-sortering av stokker både basert påegenfrekvens (ViSCAN.XL) og rønt-gen (TOMOLOG), og jobber ogsåmed å utvikle tomograferingsutstyrfor tømmer som de kaller CT.LOG.

Felles for all type utstyr somstyrkesorterer stokker, er at detforeløpig kun er en grovsortering,slik at en må styrkesortere plankenetter oppdeling. En grovsorteringder en identifiserer stokkene somer mest egnet for styrkesortering vilimidlertid føre til økt utbytte i dehøyere styrkeklassen og mindreutleggsandeler. Dette er svært vik-tig for lønnsomheten ved produk-sjon av styrkesortert trelast.

Styrkesortering av rå trelast

Microtec har nå fått godkjenningfor styrkesorteringsmaskiner somkan sortere rå trelast. De heterViSCAN – PLUS og ViSCAN COM-

PACT. Begge disse måler egen-frekvens slik som Dynagrade gjør, itillegg til at de måler densitet entenved vekt (ViSCAN COMPACT) eller røntgen (ViSCAN-PLUS). Enutfordring er at de kun er godkjentfor sortering av trelast som har entemperatur over 0 °C. Det er enutfordring i Norge. Har trelasten entemperatur over 0 °C er imidlertidsorteringen godkjent på linje meddagens sortering på tørr last, og enmå kun utføre den visuelle tilleggs-sorteringen på deformasjoner,sprekk, tennar mm. etter tørking.

Styrkesortering 37


Nye metoder for styrkesortering av tre

Av Audun Øvrum

HITMAN LG 640 installeres på tømmerkjerrat og måler lydhastigheten i stokkene,som igjen gir en indikasjon om styrken i trelasten.

Microtecs ViSCAN slår i enden påplankene med en hammer for å måleegenfrekvensen slik som Dynagradeogså gjør.

Dette er sannsynligvis en interess-ant løsning for mange kombibrukmed sagbruk og høvleri siden enhar mulighet til å sløyfe tørrsorter-ing, og kan kjøre ferdig sortertstrølagt skurlast inn på høvleriet.Dynalyse, som leverer Dynagradeog Precigrader, jobber også medløsninger for sortering av rå plank.Deres løsninger er primært mentfor bruk i ”frostfrie” områder, ogman regner med at de førsteinstallasjonene vil komme i 2011.

Styrkesortering av tørr trelast

Dette er den tradisjonelle måten åstyrkesortere på, og de fleste gjørdet i dag med en maskin, siden deter mer effektivt og gir et bedreutbytte enn visuell sortering. Somnevnt er det Dynagrade som er dendominerende styrkesorterings-maskinen i Norge, men det finnesfortsatt fire bøyemaskiner av typenComputermatic i drift her i landet.Det finnes imidlertid et stor utbudav tilgjengelige maskiner utoverdette, og i tabellen er de som per idag er godkjent i EN 14081-4 listetopp. I tabellen er maskinenes kor-relasjonskoeffisient, R2, vist.Denne kan ses på som et utrykk fornøyaktigheten for maskinen. Jo

høyere R2, jo mer nøyaktig er mas-kinen, som igjen gjenspeiler seg i etbedre sorteringsutbytte.

Norsk forskning på styrkesortering

Foreløpige analyser på norsk granviser at også en skoglig sortering påtre, stokk og bestandsnivå gir eneffekt som grovsortering for tømmersom er ment å produsere styrke-sortert trelast av. På bakgrunn av atdet nå er mulig å sortere tømmer ogtrelast på alle nivåer fra skog tilferdig trelast, jobber derforTreteknisk med å utarbeide en søk-nad til Forskningsrådet om å se påstyrkesortering av tre i sin helhet.Målet er å finne fram til systemer

som gjør det mulig å få ut størreandeler med høye styrkeklasser, ogogså høyere styrkeklasser enn C30,som er den høyeste som produseresi Norge i dag. I prosjektet skal enundersøke effekten av en styrke-sortering på alle punkter mellomstående skog og ferdig trelast. Pådenne måten skal trelastprodusent-er få kvalitetssikrede tall som gjørat de selv kan ta avgjørelsen omhva slag system de vil implement-ere. Dette vil avhenge av hvilkestyrkeklasser en leverer og hvaslags teknologi og logistikk manallerede besitter. Bedrifter ellerandre som er interessert i å væremed i et slikt prosjekt bes kontakteAudun Øvrum på Treteknisk.

[email protected] • 918 25 430

38 Styrkesortering


Produsent Maskinnavn Sorteringmetode(r) R2Høyeste styrkeklasse

Cook-Bolinder Tecmach Bøying (stivhet) 0.46-0.49 C40

Micromatic Computermatic Bøying (stivhet) 0.46-0.49 C40

Raute Raute Timgrader Bøying (stivhet) 0.54 C45

Microtec Goldeneye 702 Røntgen (kvist og densitet) 0.47-0.52 C40

Microtec EuroGrecomat 704 Bøying (stivhet) og røntgen (kvist og densitet) C40

Microtec Goldeneye 706 Røntgen (kvist og densitet) og egenfrekvens 0.62-0.78 C45

Microtec Viscan Egenfrekvens (stivhet) 0.49-0.60 C35

Microtec ViScan-Plus Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0.55 C40

Microtec ViScan-Compact Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0.55 C40

Dynalyse Dynagrade Egenfrekvens (stivhet) 0.48 C35

Dynalyse Precigrader Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0.42-0.51 C40

Dimter Grademaster Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0,68 L40

Brookhuis MTG Timbergrader Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0.46-0.62 C35

Brookhuis MTG Timbergrader Egenfrekvens (stivhet) 0.31-0.48 C35

CBS-CBT Triomatic Bølgehastighet (stivhet), densitet og trefuktighet 0.44-0.61 C35

Noesys Bøyefrekvens (stivhet) og densitet 0.4 C30

Xylomeca Xyloclass T Egenfrekvens (stivhet) og densitet 0.52 C30

Xylomeca Xyloclass F Bøyefrekvens (stivhet) og densitet C35

Conception R.P. Inc. CRP 360 Bøying (stivhet) 0.36-0.51

Rosèns Rosgrade Egenfrekvens (stivhet) 0.47 C35

Et system med Microtecs ViSCAN til høyre i bildet kombinert med to røntgen-målere (DENSCAN) i linja som måler densitet er nå godkjent for å styrkesortere rå plank. Systemet kalles ViSCAN-PLUS.

Diverse 39


Vi er stolte over å ha mottatt prisen sa, direktør ÅgeHolmestad og vi vil samtidig takke våre kunder. Detmeste har vi utviklet sammen med kundene våre.

Når muligheten har bydd seg har Moelven Limtrebrukt den. Gjennom sin 50 års historie har bedriftenviste evne til innovasjon og nytenking og gjennomdet sikret lønnsomhet. Prosess- og produktinnova-sjoner har stått sentralt. Samarbeid med kunder ogfagmiljø har alltid preget utviklingen.

Prisen har sin bakgrunn i en rekke godeprosjekter som OL-hallene, Gardermoen,en rekke vegbruer, Expo Shanghai og nåturbinblad til havkraftverk.

(GD 29.6)

Moelven Limtre AS fikk NHO Innlandets nyskapingspris 2010

Hydra Tidal har utviklet turbinbladteknologien i havkraftverket i samarbeid med NTNU i Trondheim. Treteknisk har testet limtreets påvirkning av vann. Delprodukter AS freser de ferdige bladene og Hålogaland Industrier AS utfører sammenstilling av detaljer.

For: Impregneringsoperatører og kundebehandlere

Tirsdag 20. oktober 09.30 – 15.00TreanatomiTreødeleggende organismer Forskrifter vedr. impregnert tre Impregneringsmidler Impregneringsmetoder/modifisert treDårlig kvalitet – hvorfor? Praktiske øvelser inntrengning/konsentrasjon NTR-dokument nr 1, NS-EN standardene NTR dokument nr. 3 NIK Arbeidsmiljø – personlig verneutstyrTrykkimpregnert tres egenskaper

Onsdag 22. september hos Treteknisk,Forskningsveien 3b, 0373 Oslo

KursavgiftKr 2500,- / 2000,- (første/øvrige fra samme bedrift)

PåmeldingInnen 8. oktober. Tlf: 22 96 56 11 • [email protected]

Kontakt:Morten Damm, tlf: 900 67 445

Program for impregneringskurs 20. oktober

På ESAS’ sitt sagbruk på Vikoddenlimer en sammen rå sidebord for ålage dimensjonsstabile stendere ogbjelker. Det er Helge Hollerud somopprinnelig har lansert konseptet,og utviklingsarbeidet er utført i eteget selskap som heter Novel AS.Novel AS eies av Helge Hollerud,Eidskog Stangeskovene AS,Stangeskovene AS, GrefsenHolding AS, Magnor NæringshageAS og Romerike Trelast EiendomAS. Selskapet søker nå medlem-skap i Treteknisk.

Bakgrunnen for initiativet er atsidebord av gran ofte er et produktmed lav verdi for et sagbruk, ogved en oppliming av slike bord vilen kunne oppgradere slikt virke tilprodukter med en betydelig høyereverdi. Det er i hovedsak sidebordav dimensjonen 16 x 75 mm og 16x 100 mm som brukes.Utviklingsarbeidet er støttet avInnovasjon Norge, og det er invest-ert i et enkelt anlegg for limpåfør-ing og en limpresse. I samarbeidmed limleverandøren Dynea har entrimmet prosessen, og tester avstyrken utført på Treteknisk viserat limingen går greit. Det jobbes nåmed å få en Teknisk Godkjenningfra SINTEF Byggforsk for produkt-ene.

I første omgang er det ikke-bær-ende stendere i dimensjonen

48x98, 48 x 68 og 48 x 73 mm detsatses på. Disse produseres ved ålime sammen 3 bord av 16 mmtykkelse. Stenderne er benyttet i et

byggeprosjekt, og tilbakemeldingenfra håndverkerne er meget positiv.Det er særlig rettheten som er bedreenn hos heltrestendere. En har ogsålimt sammen større tverrsnitt somlimtrebjelker, og styrketestene viseret potensial for at dette kan værenoe å satse på. Selve håndteringeni pilotanlegget er stort sett manuell,siden produksjonen i utgangs-punktet er ment for å sjekke om deter praktisk mulig. Selskapet vil nåforsøke å kommersialisere driften istørre grad, ved å koble til seginvestorer som kan finansierearbeid med salg og markedsføring,samt industrialisering av produk-sjonen. [email protected]

40 Limtre


Novel limer rå trelast

Stendere

Limpåføring

Limpresse

Limtrebjelke

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Postboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.no

Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni Skreprud • Layout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: M-Sats & Strandberg Grafisk AS

Abonnement kr. 400,- pr. år, inkl. annen informasjon • Forsidebilde: Barentsinstituttet i Kirkenes, Reiulf Ramstad Arkitekter AS • Baksidebilder: Fra

befaring av trebyggeri i Stavanger under generalforsamlingene hos Treteknisk og Treindustrien. Foto Jostein Byhre Baardsen og Per Skogstad

TTF


Omvisning TretekniskAnsatte ved Treteknisk bistårofte med forelesninger ved UMB.Knut Magnar Sandland (bakersttil høyre) ved Treteknisk ga treinteresserte studenter omvisning og vi håper at definner næringen interessant å arbeide i.

Olav Albert Høibø ved UMB(foran til høyre) m. fl. ønskerselvsagt at enda flere søker trefagene ved UMB.

Nytt styre ved Treteknisk

På generalforsamlingen i Stavanger 4. juni ble følgende valgt.Styreformann Adm. direktør

Knut Einar FjulsrudTreindustrien

Nestformann Adm. direktør Åge HolmestadMoelven Limtre AS

Styremedlemmer Ass. direktør David R. Bergene HolmBergene Holm ASTeknisk sjef Tor KjeldstadKjelstad Trelast ASProfessor Kjell Arne Malo, NTNU

Varamedlemmer 1. Daglig leder Finn MartinsenSöderhaamn Eriksson AS

2. Teknisk leder Per LindsethHaslestad Bruk AS

3. Daglig leder Knut A. SkatvedtMoelven Eidsvold Værk AS

Medlemsavgift TretekniskMedlemsavgift i 2010 blir de samme som siden 1999. • Fast grunnavgift for hvert medlem, kr 7.500,-.• Produsert og/eller innkjøpt trelast/trevirke for trelastprodusenter, kr 0,85 pr. m³.

• Innkjøpt og/eller produsert trelast/trevirke for produsentermed øvrig treindustriell produksjon, kr 0,25 pr. m³.

• Produsert impregnert trelast/trevirke, kr 0,50 pr. m³.

For medlemmer uten treindustriell produksjon fastsetter styret medlemsavgift ut over grunnavgift.

Nytt styre i Treindustrien

På generalforsamlingen i Stavanger4. juni ble følgendevalgt.

StyreformannDisponent Leif Arve UlfsbølEidskog-Stangeskovene AS

VaraformannAdm. direktør Reidar Bergene HolmBergene Holm AS

StyremedlemmerAdm. direktør Gisle TronstadInn Tre AS

Direktør Morten Kristiansen Moelven Virke AS

Adm. direktør Odd PaulsenSør Tre Bruk AS

Daglig leder Helge HollerudRomerike Trelast AS

Varamedlemmer(prioritert)

1 Direktør Ole Helge Aalstad Moelven Våler AS

2 Daglig leder Hallvard Brusethaug Møre Tre AS

3 Disponent Torkild Waagaard Begna Bruk AS

Etter valget på generalforsamlingen 16. april 2010 på Otta har styret følgendesammensetning:Leder Produksjonssjef Jan Roger Lund

Romerike Trelast AS

NestlederKjedeansvarlig selger Bård Inge Kjeldstad, Kjeldstad Trelast AS

StyrerepresentanterAvdelingsleder Tom Opåsen, A. Falkenberg Eftf. AS Prosjektmedarbeider Rune Frogner, Moelven Timber ASMaster i Skogfag Ylva Steiner, Norsk Treteknisk Institutt

VararepresentanterMarkedsdirektør Per Gjestvang, Sør-Tre Bruk AS/Granvin Bruk AS Avdelingsdirektør Sør Johan Mørland, Bergene Holm ASDriftssjef Mathias Melhus, Moelven Van Severen AS

Onsdag 15. september

09.35 Avreise fra Gardermoen.

Omvisning hos Weinig maskinfabrikk iTauberbischofsheim.Produksjon av høvelmaskiner, vindusanlegg og trans-portutrustning. www.weinig.de

Torsdag 16. september

Münchinger Holz Gmbh i Leutershausen.Moderne høvellinje for vindusemner, 130 m/minmed Scanner-sortering, 2 optimeringskappsager, 15 pakkemaskiner. Fingerskjøteanlegg for lameller.Presse for sammenliming av vindusemner.www.muenchinger-holz.de

Omvisning hos Audis minste fabrikk med ca. 13.000ansatte. Museum med gamle biler og motorsyklerinnen Audi-gruppen.

Besøk på Schöpfer Sägewerk i MudauBånd-reduserlinje med rundgang.Sager kortlengder til palleproduksjon, og haroptimeringssystem.

Fredag 17. september

Omvisning hos Rettenmeier i RamsteinSagbruk fra 2007 med 120 ansatte, som produserer150.000 m3 trelast. Saglinja er nå stengt for ombygg-ing. Tørker, ny høvellinje med modulkapping,brikettering og biovarme. www.rettenmeier.com.

Besøk Hauck Holzbau GmbH i NeckarsbishofsheimProdusent av takstoler og byggkomponenter.

19.15 Ankomst Gardermoen.

Deltakeravgift er kr 7.600. Den inkluderer fly, enkeltrom på hotell, alle måltider med drikke, buss og arrangementsutgifter.

Deltakere som ikke er medlem i TTF betaler ca. kr 8.000. Vi tar forbehold om programendringer.

Påmelding innen 18. august til:

[email protected] 926 62 384

500 år gammel råseilbåtÅtte staselige eiker på Follo Museumseiendom er felt. Trøsten er at de går tilmuseale formål. Trærne skal brukes til åkopiere en åtte meter lang råseilbåt frabegynnelsen av 1500-tallet. Fordi den erforholdsvis gruntgående har den troligvært brukt i skytteltrafikk mellom størrebåter, som ikke kunne gå inn i fjordenved Bjørvika.

I forbindelse med den pågående utbygg-ingen av Barcode-rekken ved Bjørvika,ble det gjort funn av 18 - 20 båter i eik,som stammer fra tidlig 1500-tallet. En avdisse var båten som skal kopieres. Da denble gravd ut var spantene demontert ogbordgangene «brettet ut» som funda-ment for utvidelse av Oslo ved Bjørvika.Det forteller kulturhistoriker TerjePlanke ved Follo Museum.

Sjøfartsmuseet har nå et båtbyggeri påBygdøy, og det er her den gamle båtenskal gjenoppbygges.

Treteknisk Informasjon nr. 2 • 2010 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

innbyr til ekskursjon i Tyskland med preg av videreforedling. Reiseruten er syd for Frankfurt.Ekskursjonen er åpen for alle, - også ledsagere.

(i prioritert rekkefølge)

Nummer 2 • juli 2010Returadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Documents

TI nr. 1 - Treteknisk · •Produktkalkyler 25 •Nytt fra biblioteket 27 •Treteknisk svarer 29 •Skanning 31 •Innlandets trepris 32 •Trekonservering 33 •Ratatosk 34 •Kurs