TI nr. 2-2008.pdf

Nummer 2 • november 2008

TretekniskReturadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Informasjon

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni SkreprudPostboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.noLayout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: Strandberg & Nilsen Grafisk as

Treteknisk Informasjon nr. 2 2008 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Styret i Forum for Trekonstruksjoner

Styreleder:Siv. ark. Bente Kleven, LPO arkitektur & design as

Styremedlemmer:Siv. ing. Sigurd Eide, eget firmaSiv. ing. Håkon Einstadbland, SINTEF ByggforskKonsulent Kjeld Halby Kirkegaard,Byggeledelse-Prosjektadministrasjon BYPADriftsleder lab. Kjell Ingar Myrdal, Treteknisk

Sekretariat:Siv. ing. Erik Aasheim, TretekniskSekretær Unni Skreprud, Treteknisk

Kristian Bysheim

Kristian Bysheim har en master-grad i skogindustriell økonomifra Universitetet for miljø- ogbioteknologi på Ås, og enbachelorgrad i samfunnsøko-nomi fra Universitetet i Bergen.

Han er fra desember 2008 ansattved avdeling for Kvalitet ogProsessutvikling, hvor han blantannet skal jobbe med økonomi

og markedsforskning for [email protected] tlf. 416 94 362

Kurs i høvellastsorteringetter nye standarder

Byggskolen og Treteknisk tilbyr nå kurs i sorteringog krav i de nye tekniske spesifikasjonene for panel(SN TS 3183) og kledning (SN TS 3186). Kurset er iutgangspunktet av en dags varighet, og en kan velgeom en vil ha kursing i begge produktene, eller kun ett.

I utgangspunktet skal kursene passe for både selgereog operatører med litt kunnskap om produktene frafør, men også relativt ferske ansatte vil kunne hanytte av kursene.

Målet er ikke å gi et komplett sorteringskurs, menå vise prinsippene rundt produktene og hvilke kravslike produkter skal tilfredsstille. Det er fullt muligå utvide kursene med mer sorteringsøvinger hvis deter ønskelig.

Bolk 1. Generell gjennomgang av standarder og krav(3,0 timer)

• Generelt om trevirkets oppbygning.

• Tekniske spesifikasjoner og standarder.

• Krav til CE-merking. NS-EN 14915.Merking og krav til bedriften

• Innvendig panel. Profiler, fukt, krymping/svelling,dimensjonskrav, oppsetting, overflatebehandlingog sorteringsregler.

• Utvendig kledning. Profiler, fukt, krymping/svelling, dimensjonskrav, oppsetting,overflatebehandling og sorteringsregler.

Bolk 2. Praktisk sortering (3,5 timer)

• Praktisk sortering – i grupper og plenum

Pris: 10.000 kr pluss reisekostnader for kursholder.Dette inkluderer kursmateriell.

Antall: Maks 12 pers på sorteringsøvinger

Kontakt: Byggskolen v. John Barbakken,[email protected], tlf. 63 89 25 60

Treteknisk v/Audun Øvrum,[email protected], tlf. 91 82 54 30

Kurs i trelasttørkingTreteknisk kan avholde kurs i trelasttørking somindividuelt kan tilpasses bedriftenes ønsker ogbehov. Dette gjelder både hva som skal inngå i kursetog hvor omfattende det skal være. Eksempler på temasom kan inngå i kurset er:

• Tre og fuktighet• Måling av trefuktighet og yteherding

• Tørkeprosessens ulike faser• Oppbygging og simulering av tørkeskjema• Optimalisering av driften av tørkene• Aktuelle ENØK-tiltak• Tørkekvalitet• Standarder for tørkekvalitet

Ta kontakt med Knut Magnar Sandland([email protected], tlf.: 92452344

1

Treteknisk Informasjon nr. 2 2008

Møtet er åpent for medlemmer i TTF og alle interesserte.

Adresse er Hellerudsletta – Skjetten, se også www.exporama.no

Underholdning ved Haug & Helgen og overraskelser

09.30Velkommenved leder i TTFFabrikksjefOla Trønsdal,InnTre ASAvd. TronesBruk

Hva påvirker sorteringsutbyttet i skurlast av gran?Seniorforsker Audun Øvrum, Treteknisk

Større krav til isolering krever nye løsningerForsker Christoffer Aas Clementz, Treteknisk

Verdiskaping i norsk treindustriFørstekonsulent hos Fylkesmannen i Hordaland, Kjetil Andrè Rødland

"J'accuse"Hva livet har lært meg; analyse av maskiner og utstyrPensjonist Olav Bergene Holm

IT-sikkerhet, utfordringer og trenderAdm. dir. Bjørn K. Olsen, Skog-Data AS

SkoglaugetDaglig leder Aasmund Bunkholt, TreFokus AS

Skogindustrien endres - drevet av miljø/bio, FoU, samt svake resultaterSenior analyst Stig Andersen, Nordea

Byggenæringens og trelastindustriens utfordringerDirektør næringspolitikk Audun Lågøyr, Byggenæringens Landsforening

Hva sier trelastmarkedet nå?Markedsdirektør Arthur Selvig, Moelven Timber

Treets miljøegenskaper – tomt prat eller nyttige fakta?Aasmund Bunkholt, TreFokus AS

15.10 Slutt

Møtet er åpent for alle interesserte.Påmelding sendes [email protected] tlf 92 66 23 84Deltageravgiften er kr 1.100 for medlemmer i TTF, - andre betaler kr 1.300

Torsdag 11. desember 2008 • Exporama store sal

inviterer til foredragsmøte

Møtekalender2008 • 11. desemberTTF julemøte

2009 • 4. - 7. juniGeneralforsamling Treindustrienog Treteknisk i Edinburgh

Bl.a. i denne utgaven:

• Dr.gradsstipendiater 2

• Tre i tørt klima 8

• Veileder for bruk av tre 9

• NTR-dagene 10

• ENTRÈ 14

• Iso3 15

• Tørking 16

• Trebeskyttelse 20

• Tre i skolen 24

• Trearkitektur 25

• Digitalt trebyggeri 30

• Treteknisk svarer 33

• Nytt fra biblioteket 36

• TREFF 38

• Utlakning av kobber 39

• TTF-ekskursjon 40

• Aptering 45

• Takstolmerking 48

• Trä & Teknik 49

• Skoglauget 51

• Restaurering 52

• Miljø i fokus 54

• Rekruttering 56

Eivind Skaug har sluttet påTreteknisk og startet på MoelvenSoknabruket AS.

Karl Harper har sluttet og startetegen virksomhet.

2 Dr.gradsstipendiater


Samling dr.gradsstipendiater

Følgende presentasjoner blefremført

Fra NTNU:Majbrit Hirche: Fargeforandringermed ubehandlet kledning.

Vanessa Angst: Moisture inducedeffects on the capacity of screwsand threaded bar connections intimber structures.

Nathalie Labonnote: Comfort prop-erties of timber floor constructions.

Pål Ellingsbø: Modelling anddevelopment of connections intimber structures.

Thor-Oskar Relander:Lufttetthet i trehus.

UMB:Lone Ross Gobakken:Modifisert tre, overflatebehandlingog svertesopp.

Belachew Zeleke: Tynning av furu.

Nadja Thieme: Laserscanning for åovervåke utvikling av skoggrensen.

Skog og Landskap:Nadeem Yaquob: The studies ofmolecular defense responses inNorway spruce and Populus.

Erlend Nybakk: Innovasjon ogentreprenørskap på skogeien-dommer relatert til ikke-tømmerprodukter og tjenester.

NTNU/SINTEF Byggforsk:Kristine Nore: Hygrothermalperformance of wooden claddings.

PFI/NTNU:Sara Paunonen: Mechanical pro-perties of paperboard and paper-board boxes in contact with water.

SINTEF/NTNU:Kathinka Leikanger Friquin:Brannsikkerhet i fleretasjesbygninger.

Presentasjonene skal leggespå hjemmesiden til programmetNatur og næring,www.forskningsradet.no

Av Per Skogstad

Norges forskningsråd i samarbeid med Treforsk hadde håndom samlingen for dr.gradsstipendiater med tilknytning tilskog-tre-papir. Arrangementet hadde som mål å synliggjørestipendiatenes arbeid og å styrke nettverket i verdikjedenog mellom de ulike FoU-miljøene. Olav Gislerud fra Norgesforskningsråd har gjennomført slike samlinger hvert annetår og fant en fin blanding av en rekke gode foredrag ogsosialt samkvem. Dette var hans siste samling, da han nå erpensjonist. Petter Nilsen i Forskningsrådet vil heretter følgeopp stipendiatene.

Ringnes Gård i Krødsherad var et praktfullt sted for en samling av 14 entusiastiskedr.gradsstipendiater. Gården er opprinnelig fra 1300-tallet. Den eldste delen avhovedhuset er fra 1700-tallet og har beholdt sin gamle stil gjennom årene.Kjøkkenet er modernisert for også å servere frokost m.m. M.m. inkluderer Ringnesfra egen tappekran! Det var Ellef Ringnes som brygget øl i Oslo før i tiden.Det er et nytt bygg for overnatting, og en del av fjøset er forelesningssal.

Ekskursjon

For at stipendiatene skal få øktforståelse for den skogrelatertenæringen, arrangerte Treforsk enekskursjon 2. dag med besøk hosprodusenter av massivtre, trelast,papir og massivtrebygg.

Moelven MassivTre AS

Moelven MassivTre etablerte enhelt ny massivtrefabrikk her ved

Krøderen i 2004, tuftet på kunn-skap fra den gamle limtrefabrikken.Massivtre ble noe brukt ved tusen-årsskiftet i form av dekker, dvs.brede limtrebjelker. Her produseresnå krysslimte bjelker i bredde 1,20meter og lengde opp til 14 meter.Trelastforbruket her er ca. 4.000 m3

pr. år, mens den årlige kapasiteteni Norge er ca. 7.000 m3. Ute iEuropa ble det fart i massivtrepro-duksjonen for ca. 15 år siden.Produksjonskapasiteten nærmer

seg nå 150.000 m3 og den vil om fåår bli det dobbelte. Bare siste årethar kapasiteten økt med opptil75.000 m3.

Lamellene høvles på stedet, finger-skjøtes med lyst melamin urealimog limes sammen av uodde antalllag 5, 7, eller 9 lag. Tykkelsen kanvære fra 60-300 mm. Råstoffet,hovedsakelig gran, i tykkelser 25mm, 38 mm og 50 mm. De finestekvalitetene benyttes mot de synligeflatene. Lamellene i yttersjikter erca. 10 %, mens råstoffet i midtener ca. 15 %. Fra råstoffet bringesinn til elementene er ferdig, tar det2 timer. For å produsere 1 m3

massivtre brukes 1,26 m3 trelast.Prisen på ferdig produkt vil væremellom fem- og sekstusen kronerpr. m3, alt etter type leveranse.

Erfaringer viser at massivtre kanbrukes på Svalbard (ingen isinginne i veggen), og i varmere strøk.Det blåser en ”massivtrevind” overlandet. Miljø er i fokus, og de somer gira på tre er veldig gira på tre.Når det er snakk om store prosjekt-er viser det seg at andre bygge-materialer er forlatt tidlig i vurder-ingsprosessen. Ute i Europa brukesmassivtre i større grad som kon-struksjon, der flatene senere er

Dr.gradsstipendiater 3


Stabburene er flyttet til Ringnes Gård. De er fra 1620!

Nesten alle deltakerene. Fra venstre: Majbrit Hirche, Kathinka Leikanger Friquin, Pål Ellingsbø, Vanessa Angst, NathalieLabonnote, Lone Ross Gobakken, Erlend Nybakk, Nadeem Yaquob, Olav Gislerud, Nadja Thieme, Thor-Oskar Relander,Sara Paunonen og Belachew Zeleke.

kledd med plater og malt; helstlyse flater. Vi vil gjerne ha synligtre, men trenden er lys overflatebe-handling. Siden det hovedsakeliger ordreproduksjon, kan kapasitetvære en flaskehals i perioder. Etstort oppdrag vil legge beslag påkapasiteten over lang tid.

Balkongelementer har vist seg å bliet viktig produkt. På grunn av blantannet liten vekt og stor styrkeerstatter de stål og betong. I etasje-skiller over 5 meter er massivtremeget konkurransedyktig. Kampenom byggevolumet i Norge vil værefleretasjeshus, og her har massivtremeget gode egenskaper. Vi bygger i5 etasjer, mens Sverige har nådd 8etasjer, og i London er det bygget etkontorbygg i 9 etasjer!

Moelven Massivtre har produsertfor Egenes Park i Stavanger et bygg

som er 130 meter langt og i 5 etasj-er. Her ble det levert 2000 m3. Nyestoroppdrag står like om hjørnet.

Moelven Soknabruket AS

Moelven Soknabruket er en avMoelvens 39 enheter og har 85 års-verk av Moelvens 3400 årsverk i2007-2008. Soknabruket ble byggetopp i 1972 og ´75 og har sidengjennomgått flere moderniseringer.Det siste er nytt høvleri for 75.000m3 og pågående installering avtrykkimpregneringsanlegg. Ut fra etnormalt tømmerforbruk på 275.000m3 vil halvparten av produksjonenbli videreforedlet. Eksportandelener ca. 30 %. Utfordringene nå er at



Direktør er Knut Arne Johansen.7-lags element.

7-lags element.

Her herdes kantlimte bjelker for å brukes som konstruksjonsvirke.

Det nye høvleriet har en nyutviklet dobbel båndsag for store hastigheter.

trelastforbruket vil synke.Treforedlingsindustrien betaler fortiden godt for massevirke, og en delsmåsagtømmer havner nå i masse-virkeandelen. Smådimensjonersom 50x100 mm og mindre kan dabli en mangelvare.

Norske Skog Follum

Med sin start i 1873 ved Begnaelvahar Follum foredlet mang en stokk.Den første papirmaskina kom i1920. 400 ansatte lager i dag300.000 tonn papir på 2 maskiner.

Gran defibreres til termomekaniskmasse (TMP). Follum satser påpapir av finere kvaliteter, og detbærer resultater. Produkteneomfatter 30 forskjellige kvaliteter,blant annet innen reklametrykk,kataloger, bøker, innstikk, helge- og



Høvling av grove dimensjoner krever solid utstyr.

(Follum)

spesialmagasiner. 75 % av produk-sjonen eksporteres.

Siden det er overproduksjon i verd-en av standard avispapir, så er enmaskin stoppet. I den senere tid eret nytt biologisk renseanlegg og etmasseanlegg satt i drift. Sliperi-prosessen er nå erstattet avraffinører.

Nå forberedes et pilotanlegg forproduksjon av biodiesel fra tre-virke. Dette er andregenerasjonsbiodiesel som fremstilles ved atman gassifiserer trevirket tilsyntesegass, som består av karbon-monoksid og hydrogen. Dennegassen gjennomgår en syntesepro-sess og danner hydrokarbonkjedermed flytende drivstoff som kanbrukes på dagens dieselmotorer.2,5 millioner m3 tømmer kan gi250 millioner liter biodiesel ogerstatte 15 % av dieselbehovettil veitransport i Norge.

Papir er en mangslungen prosess:

Tømmerforbruket er ca. 700.000 m3

massevirke og 150.000 m3 flis.Fabrikken bruker nesten 1 % avNorges totale forbruk av elektriskkraft, og ¼ del gjenvinnes somdamp for tørking av papir.

Det går med 16 m3 vann og 2.000kwh for å lage 1 tonn papir.

I en refiner løsrives 1 % fiberog resten er vann.

Papiret rulles på tamburen med1200 meter pr. minutt eller 70 kmpr. time.

Det ferdige papiret har 8 % fuktig-het. Ved 22 grader og 50 % relativfuktighet vil det holde seg stabilt.

Befaring adm. bygg VikenSkog BA

Viken Skog BA bygget sittnye administrasjonsbygg iHvervenmoveien 47 på Hønefoss.Et praktfullt 3-kantet bygg på 4etasjer og med plass til 40 kontorerog møterom. To av veggene er imassivtre, og den tredje veggen er

i glass. Det brukes massivtre oglimtresøyler som bærende elementeri vegger og etasjeskillere. Arealet er2.300 m2 og 500 m3 massivtre erbenyttet. 1.600 m2 ospepanel og 55tusen furuspon er benyttet. Hittilhar over 2300 personer besøktbygget! Det ble bygd av TronrudBygg AS som hovedentreprenør, ogsto innflyttingsklart i januar 2007.



Her rives vedcellene løs.

På en furumo må man bygge blant annet med spon. De utvendige massivtre-elementene er overflatebehandlet med jernvitrol for å få en jevn grå flate.Det brukes furuspon over og under vinduer. Utstikkende veggskiver er kleddmed osp og innsatt med jernvitrol.

Røff stil i vrimlerom. Fellesarealene har hvittet massivtre som tak og beisetmassivtre som vegger. “Konglen” – møterommet har ubehandlet furusponutvendig. Oljet eik på gulv. Alle kontorer har hovedsakelig ubehandletospepanel på vegger og tak.

Massivtrebygget til Viken Skog påHønefoss ble slått av et betongbyggi World Architecture Festival iBarcelona. Kontorbygget tegnet avStein Halvorsen Arkitekter AS,

tapte i en skarp konkurranse iklassen for kontorer. Viken Skogskontorbygg var ett av 16 bygg somble nominert i klassen.

Oppsummeringfra Kathinka

Tusen takk for eit flott arrange-ment, som gir oss mulighet til åmøte andre stipendiat som jobbarmed relaterte tema, og som uansetter i same “båt”. Det kan vere stress-ande i perioder å skulle produseremest mulig, og samtidig sit vimykje åleine med prosjekta våre.Dette var ei flott mulighet for ålufte frustrasjonar, dele gleder ogsorger, opparbeide motivasjon ogsjølvtillitt, og vere sosiale. I tilleggvar ekskursjonane veldig interess-ante, og ei flott mulighet til å gjereseg kjent med næringa og knyttekontakter. Fleire av besøka varmidt i blinken for meg, og det trureg dei andre og føler. Prikken overi’en, kremen på bløtkaka, var sjølv-sagt kontorbygget til Viken Skog.Der fikk vi sjå og føle kor flottmateriale tre er i bruk. Eg reisteheim fylt av gode inntrykk, opplev-elsar, motivasjon og stolthet.

Kathinka Leikanger Friquin



Det skal være litt luft oppunder taket i øverste møterom. Bjørkespiler i vegger, oggulvet er Kebony av lønn.

Ny fagbok - Praktisk tømrerarbeidEtter mange år som lærer for elever og lærlinger har ByggmesterFrank Berg sett et sterkt behov for en bok med mer praktisk til-nærming til tømrerfaget. I boken Praktisk tømrerarbeid har han tattfor seg alle stadier i byggingen av en enebolig, - fra grunnmurenstår ferdig og frem til alle innvendige lister er på plass.

Frank Berg legger stor vekt på grunnforståelse av statikk ogbygningsfysikk. Dette er viktige prinsipper som må ligge til grunnfor et forskriftsmessig og kvalitetsmessig godt utført bygg.Boken er en praktisk rettledning med teoretisk forankring.

Boken beskriver med ca. 180 illustrative tegninger hvordan etbolighus kan bygges fra grunnmur via loft til innvendig belistning.Forfatteren legger stor vekt på å se det praktiske opp mot detteoretiske og binde dette sammen slik at det finnes på samme stedi boken.

De fleste byggmestere og ferdigutdannede snekkere vil også hagod nytte av boken, både for å holde seg oppdatert og for å kunneformidle sin fagkunnskap til lærlinger og andre på en enkel måte.

Sist, men ikke minst, vil private byggherrer som ønsker å følge medi byggeprosessen av eget hus ha god nytte av boken. Dette må bliårets yrkesopplæringsbok, både i klasserom og under juletreet.

Frank Berg har tidligere skrevet boken “Praktisk rehabilitering”og er en mye brukt foredragsholder og fagkyndig person i norskebyggesaker.

ISBN 978-82-8021-055-5 • Veil. pris kr 450,-For mer informasjon kontakt:Byggenæringens Forlag AS v/Forlagssjef Tom EkeliMobil: 474 00 181

Treteknisk har hatt en logger iUNIS-bygget i Longyearbyen påSvalbard i tidsrommet mars 2007til oktober 2008. Loggeren har kunregistrert verdier én gang i døgnet,og derfor er døgnvariasjonene ikkegjenspeilet. Resultatene gir likevelet inntrykk av hvor tørt inneklima-et kan bli.

Det er benyttet mye tre i bygget,både i bærekonstruksjonen, i gulv,vegger og trapper. Inneklimaet ersvært tørt over lengre perioder, ogvil nødvendigvis gi en kraftigpåkjenning på trematerialene der-som dette ikke er tatt hensyn tilved prosjekteringen av bygget.

• Relativ fuktighet går fra 32 %til 4 % fuktighet.

• Trevirkets likevektsfuktighetvarierer mellom 1 % og 7 %!

Fra databasen er det tatt ut verdierfor ett kalenderår, 2. august 2007til 30. juli 2008. Diagrammeneer basert på dette tidsintervallet.

8 Tre i tørt klima


Av Per Lind

Tre i virkelig tørt klima

Foto Per Skogstad

Veilederen forutsettes å gi øktkunnskap om bruk av tre samtmuligheter og prioriteringer mht.den videre utvikling av byer ogtettsteder. Den har som formål ålegge til rette for økt bruk av tresom byggemateriale i kombinasjonmed andre materialer.

Veilederen, sammen med foreslåtteretningslinjer, gir en anbefalingsom gjennom videre innarbeiding ikommunale planer kan bli et red-skap for gjennomføring. Veilederenbør også ses i sammenheng medutarbeidelse av lokale energi- ogklimaplaner.

Veilederen skal være retningsgiv-ende for regulerings- og bebygg-elsesplaner. Den kan brukes aktivti forbindelse med byggesaker og inødvendig grad oppdateres etter-som det kommer ny kunnskap ombruk av tre og evt. nye grep/prioriteringer mht. stedsutviklingen.

Veilederen er laget med utgangs-punkt i ”Veileder for bruk av trei Elverum”, som ble vedtatt iElverum kommunestyre 18. juni2008.

Redaktør har vært Tore AndréSines, Trefylket.

Nasjonale og regionale satsingerlegger vekt på å utvikle tre sombyggemateriale. Økt bruk av tre haren positiv relasjon til temaet bære-kraftig utvikling og miljø. Det erbasert på en fornybar ressurs, oger et CO2-nøytralt materiale.Forskning viser at bruk av tre giren klimagevinst.

Det er ingen formelle hindringer iTekniske forskrifter (TEK) for brukav tre i fleretasjes byggverk ibymiljø med hensyn til brann.Trebransjens målsetting er å øketreforbruket pr. innbygger fra dag-ens 0,63 m3 til 0,75 m3. Dette inne-bærer at tre i økende grad måbenyttes i byene.

Eventuelle politiske vedtak børomfatte følgende hovedpunkter:

• Strategi for bruk av tre i egnebygg.

• Hvordan og i hvilken grad kom-munen gjennom planverk og ret-ningslinjer kan stille krav til pri-vate og andre offentlige utbygg-ere med hensyn til materialbrukog krav til energibruk.

Visjon• Skape en by eller et tettsted hvormoderne bruk av tre blir en delav byens positive egenart.

MålsettingEks. på målsettinger kan være:

• By- eller tettstedsutvikling medmoderne trepreg.

• Utvikle et sentrum der modernebruk av tre stimuleres.

• Være foregangskommune i å ta ibruk tre som byggemateriale ogbioenergi til oppvarming.

Veilederen på 16 sider er utenkostnad og bestilles [email protected]

Veileder 9


Veileder for bruk av tre By- og tettstedsutvikling

BiblioteketJeg kan dessverre ikke friste medskildringer av myhanker fraTreteknisk, men har nesten skjønn-litteratur med to bøker om trær ogskog skrevet av Bjarne Lindbekk -med sann kjærlighet til emnet.Ispedd poesi og sitater, blant ann-et fra et dikt av Hans Børli; "Trærhar alltid vært mine nærmestevenner". Kanskje egentlig litt trist,men man vet i hvert fall alltid hvorde står. (…) (KLM)

Japanerne satser på tre-hus med 200 års levetidJapan har lange tradisjoner i for-hold til trebyggeri. De siste 40-50årene har imidlertid stål ogbetongbyggeri hatt en sterk posi-sjon, men nå er tre på fremmarsjigjen. Tre som materiale i størrekonstruksjoner har gode egen-skaper i forhold til bl.a. jordskjelv,noe som er viktig i Japan. Nå satserogså japanerne på trehus medlang levetid og innfører begrepet"200 year housing". Dette skalbidra til satsing på kvalitet i heleverdikjeden. (Japan LumberJournal) (Aasm. Bunkholt)

(Foto Jan Bramming)

Recent EU developments regardingtreated timberFilip De Jaeger, som er general-sekretær i WEI, orienterte om WEI(European Institute for WoodPreservation) og CEI-Bois, som eren forening for den europeiske tre-industrien. Han kom også inn pådet arbeidet WEI hadde gjort forimpregneringsindustrien medhensyn til å kommentereBiociddirektivet – spesielt kreosotog krom. Han sa også at bruk avkopper i impregneringsmidlersynes å bli godkjent neste år. Påslutten kom han inn på at bruk avtre binder opp CO2. Jo lenger pro-duktet varer, jo lenger binder detopp CO2. Dvs. at en impregneringav treet bidrar positivt. Se også s. 20.

Developments in the UK WoodProtection MarketGordon Ewbank, som er leder forden brittiske trebeskyttelsesforen-ing, ga en oversikt over den britiskeimpregneringsindustrien. Det komfrem at de impregnerer ca. 1,5 millm3 med koppermidler og 750.000m3 med metallfrie midler.Foreningen har dannet en gruppesom nå skulle se på testkriterienefor modifisert tre. Brannimpregnerttre ble også omtalt. Husbyggingener på vei ned i UK og man ser fore-løpig ingen bedring for 2009. “Thegreen guide” omtalte impregnerttre på følgende måte: “The use oftreated softwood does not under-mine the strong environmentalcase for wood components inbuildings – indeed, it can lead toimprovements through enhanced

service life”. Hans konklusjon varderfor: “Timber will be a keyconstructional material for the 21stcentury in UK markets: Addingbeauty, warmth, environmentalintegrity and versatility to designsand structures”.

Wood & sustainable buildingAndis Bunkšis fortalte omprosjektet Green Homes, somarbeidet for å øke bruken av trei Latvia.

Træpromotion i DanmarkBjarne Lund Johansen,Træinformation. Etter å ha fortaltlitt om hvordan Træinformationarbeider, kom han inn på de tre

kampanjene de har gjennomført iDanmark siden 1998 for impregnerttre.

1. Kampanje for at begrenseanvendelse av trykkimpregnerttre. Miljøstyrelsen i samarbeidmed trelastbransjen (2001)Formål: Å begrense unødiganvendelse av impregnerings-midler i miljøet, så trykkim-pregnert tre kun anvendes hvordet er behov.

2. Kampanje for å redusereimpregnert gran utenfor NTR-standard. Miljøstyrelsen i samar-beid med Dansk Træbeskyttelse,Trælasthandlerunionen ogTræinformation – støttet av NTR(2005-2006). Formål: Redusereanvendelsen av gran impregnertutenfor NTR-standard for åbegrense miljøbelastningen.

3. Kampanje for trykkimpregnerttre. Dansk Træbeskyttelse,Trælasthandlerunionen ogTræinformation (2006-2009).Bakgrunn for kampanjen:Sviktende salg av trykkimpreg-nert tre og sviktende salg avNTR-merkede varer. Formål:

10 NTR-dagene


Referat fra NTR-dageneStenungsund, Sverige september 2008

Av Fred Evans

Det var i alt 91 påmeldte deltagere, hvorav 15 fra Norge,14 fra Finland, 9 fra Danmark, 6 fra øvrige europeiske landog 47 fra Sverige. Det var et mer internasjonalt preg overkonferansen i år enn tidligere, da 6 av totalt 17 innleggble holdt av ikke-nordiske foredragsholdere. Møtet bleåpnet av Tommy Karlsson, ordfører i NTR, og følgendeinnlegg ble holdt:

Å fremme anvendelsen avtrykkimpregnert tre iht.EN/NTR-standarder. Å begrenseanvendelsen av gran utenforNTR-standard.

For ytterligere informasjon se:Træinformation påwww.tryktrae.dk

Bygging av vegbruer i NorgeOtto Kleppe, Statens vegvesen.Kleppe kom med eksempler på tre-broer som er bygget i Norge ogfortalte at disse var konkurranse-dyktige i pris med stål og betong.Han kom inn på resultatene av demålinger som Treteknisk gjør i femav bruene, både med å måle fuktig-het i dekke og buer samt spenntap-et i dekkets spennstag. Det er ogsågjort forsøk i samarbeid medTreteknisk ved ScanPole Sverige iÅsbro, for om mulig å reduseresvettingen av kreosot fra limtre vedå variere impregneringsprosessene.Det er få prosesser hvor svettingenble redusert, men i løpet av entreårsperiode stivnet den svettekreosoten slik at den ikke lengersmitter av.

Norsk produktion av träbroarÅge Holmestad, Moelven Limtre AS.Holmestad orienterte om at broenevar et resultat av de store buenesom ble bygget i forbindelse med

OL-hallene. Han fortalte også omplanleggingen og hvordan de mont-erte buene i fabrikken før de sendtedelene til kreosotimpregnering. Detat man hadde gjort ferdig alle ele-menter på forhånd og kontrollerttilpasningen ved montering ifabrikk, gjorde at man kunne mont-ere mindre broer i løpet av en natt.Dette reduserte tiden som veienemåtte stenge etc.

Bygghandelens syn på träskydds-industrinAtle Nilsen, Optimera Norden.Etter en innledning om Optimera,kom Nilsen til produktet trelast.Hans mening var at man i fremtid-en ville kreve mer precut ogmodulsystemer. Trelast var etterhvert også utsatt for konkurransefra substitutter innen fasade- ogterrasseprodukter. Disse produsent-ene satser store beløp på markeds-føring og lobbyvirksomhet og fårstor oppmerksomhet i media. Hansavnet en samlende profil fraimpregneringsindustrien i viktigemiljøspørsmål og spurte:

• Hvem profilerer bransjen i for-hold til produkter og anvend-elsesområder, levetid og miljø-status?

• Hvem har ansvar for gammeltCCA-virke?

“Husk at handelen alltid må selgedet markedet etterspør”.

Landskapsarkitektur – enutmaning för träskyddsindustrinHåkan Johnsson, viste billed-eksempler på bruk av tre både ilandskap og i bymiljøer fra bådeNorden og USA. Det kom klartfrem at arkitektene ikke skiller påimpregnert og uimpregnert tre.Forståelsen for de forskjelligetreslags holdbarhet og hvordan deoppfører seg utendørs over tid ertidvis mangelfull. De, som andrebrukere, har ofte en noe gal oppfat-ning av impregnert tre og dets mil-jøprofil.

Under Nyheter fra middel-leverantörer var det kanskjeOsmose som kom med den størstenyheten: MicroPro. Her knuseskoppersaltpartikler, og treetimpregneres med en oppslemmingav dette i vann. Foreløpig er det enviss produksjon i USA og en prøve-produksjon i Europa. Det ble lagtfrem forsøksrapporter som bådepåviser kopperet i celleveggene ogsom viser at det ikke finnes der.Foreløpig får en ta produktet tiletterretning og se tiden litt an. Enav produktets fordeler er redusertlakning. Det impregnerte produktetbeholder også nær sin trehvitefarge.

Rapport fra de nordiske landDanmark: Kun 8 impregnerings-verk i år. I 2007 ble det impregnert

NTR-dagene 11


Bruk av tre i landskap.

ca. 150.000 m3 med vannløstemidler og ca. 12.000 m3 med vac-midler. Mye impregneres i granetter NTRs anbefalinger.

Finland: Det var 16 impregnerings-verk som produserte ca. 280.000 m3

i 2007. Foreningen hadde et bud-sjett for 2008 på 2,4 mill. NOK.Dette blir brukt til undervisning,markedsføring, konsumentinforma-sjon, forskning og internasjonaltbransjesamarbeid. Foreningen eierogså avfallsselskapet Demolite Oysom tar hånd om alt impregnerttreavfall.

Norge: Total produksjon ca. 0,5mill m3 ved 36 impregneringsverkunderlagt kontroll. Noen fåimpregnerer utenfor kontrollen,men dette volumet utgjør kun2-3 % av volumet. GjennomTreFokus produseres det myeinformasjonsmateriell forimpregnert tre rettet mot forbruker.

Sverige: Det største produsent-landet med ca. 1,5 mill m3 i 2007.Ca. 60 impregneringsverk er med-lem av den svenske foreningen. Deter innført 20 års garanti på kvali-tetskontrollert NTR-virke.

Treated timber in British mediaMike Jeffree, UK. Jeffree tok for seghvordan impregnert tre og brann-impregnert tre var omtalt i TJJ, somhan er redaktør for. Han mente det

var viktig å få frem en merkevaresom fenget folks oppmerksomhet.Som eksempel viste han til atOsmose hadde markert sineprodukter i TV-reklame.

Träbranschens satsningar för attöka marknaden för träJohan Fröbel, Skogsindustrierna.I Sverige har man startet et “Bygg iträ-prosjekt” som er et samarbeids-prosjekt mellom byggog trevare-handelen og treindustrien. Detstartet i 1983, og grunnlaget forprosjektet er byggebeskrivelser. Detleveres årlig 200.000 trykte bygge-beskrivelser. Man kan også se dissepå www.byggbeskrivningar.se. 33byggebeskrivelser er også filmet ogkan fås som 5 dvd-plater i en boks(til sammen 13,5 timer). I forbind-else med byggebeskrivelsene er detogså en fullstendig materialbeskriv-else. Det er også laget en bok medtittelen “Att välja trä”, som er mentfor videregående skoler og høgskol-er, byggog trevarehandelen ogansatte i tremekanisk industri.Denne tar for seg egenskaper, kvali-tet, sortiment, fuktighet, beskyttelse,produkter, overflatebehandling ogmiljø. I tillegg er det laget en hånd-bok for brukerne som heter“Hantera virket rätt”. For huseierehar man laget en 28 siders brosjyresom heter “Trägårdsbygge”. De vil iløpet av høsten vise innslag fra en

limtrefabrikk på TV. I tillegg har deen rekke planlagte prosjekter for2009.

FoU-prosjektet Wood BuildJöran Jermer, SP Sveriges TekniskaForskningsinstitut.WoodBuilder et 5-årig forskningsprogram somSP Sveriges Tekniska Forsknings-institut og Lunds TekniskaHögskola har i samarbeid medsvensk treog byggeindustri.Påstand: Usikkerheten omkringholdbarhetsspørsmål (levetid) fortre gjør at mange beslutningstakerevelger bort tre. Dette skyldes pro-blemer man har hatt i Sverige medfuktskader siden begynnelsen av1970-tallet. I 2006 fikk man et nyttproblem med fuktskader på en nytype veggkonstruksjon: Uventilertfasade med puss på isolering. I til-legg har man hatt mange media-oppslag vedr. “mögelhus”.I tillegg er det skjerpet krav til“fuktsäkert byggande”. Livslengdeog bestandighet er et skjebnespørs-mål for tre som materiale.WoodBuild handler om enlangsiktig, kraftfull og målrettetFoU-innsats omkring tres bestan-dighet med relevans for modernetrebygg. Det er fire forskningsom-råder:

1. Metode forlivslengdedimensjonering

12 NTR-dagene


Annonse- og kampanjemateriell.

2. Eksponering av trei klimakammer

3. Eksponering av treutendørs over mark

4. Resistens hos treproduktermot biologiske angrep.

Man ønsker å lage et ingeniørverk-tøy for praktisk prosjektering.

Cu-lakningsprosjektetFred G. Evans, Treteknisk, se egenartikkel side 39. Bakgrunnen forprosjektet er at norske myndigheterønsker å begrense bruk av kopper,og at de nye koppermidlene har øktbruken av kopper. Det er også liteforskning så langt på utlakning avkopper fra impregnerte materialer ipraktisk bruk. Det ble gitt en kortgjennomgang av resulter fra andreforsøk, og fra instituttets forforsøksom ga valg til for- og etterbehand-ling av prøvene. Prosjektet finansi-eres av Treindustrien og Norgesforskningsråd.

Senaste nytt kring biociddirektivetoch kreosotLennart Romert, KEMI. Romertfortalte om sine erfaringer med risi-kobedømning av pesticider innenEU og BPD, med spesiell fokus påkreosot. Man hadde vurdert ulikedeler av miljøet som man antokville eksponeres for kreosot.Problemet med kreosot var at det erklassifisert som carsinogent og detstår at: “An active substance canalso only be included in Annex I,if it is not or has not to beclassified, in accordance with theprovisions of Directive67/548/EEC, as a carcinogen cate-gory 1 or 2 unless the formulationtype and use conditions are suchthat exposure to humans is unlike-ly.” Dette var årsaken til at manikke ville anbefale kreosot i BPDsAnnex I. Han oppdaget imidlertidat dette vekket hele Europas bruk-ergruppe av kreosot: Produsenter,kreosotimpregneringsverk og bruk-ere. Det kom en rekke innspill medtil dels ny dokumentasjon. All dennye informasjonen gjorde imidler-tid sitt til at KEMI nå hadde snuddog allikevel ville anbefale kreosot

satt opp på Annex I. Hans person-lige mening etter alt arbeidet medBPD, var at det var en feilvurderingav EU å starte biociddirektivet medimpregneringsmidlenes aktivestoffer. Det var langt merkomplekst enn hva mantrodde i forkant.

Avfallsfrågor förträskyddsindustrinJan-Olov Sundqvist, IVL SvenskaMiljøinstitutet.

Hovedspørsmålene ved avfalls-håndteringen var:

1) Når er impregnert treavfall“farlig avfall”

2) Hvilke regler gjelder forforbrenning

3) Andre begrensninger forforbrenning

4) Hvordan behandler manimpregnert avfall som harutført sin tjeneste?

Det er ganske komplisert å finne utav, men det synes som om alt kanbrennes, men ikke i alle anlegg.

Alle foredragene kan finnes påwww.traskydd.com. Trykk påNTR-dagarna 2008 og få opp inn-loggingssiden: Anvendarnamn:ntrdagarna og Lösenord: Sverige.Innleggene er sortert etter forfattersfornavn.

NTR-dagene 13


Tre med positiv affektI psykologi betyr affekt emosjonereller subjektivt opplevde følelser.Dvs. at positiv affekt er mer ellermindre det samme som positivefølelser eller emosjoner.

• Samarbeidspartnere: SINTEFByggforsk, Treindustrien,Romerike Trelast AS, BergeneHolm AS, Moelven Wood, BNL –Lavenergiprogrammet ogBoligprodusentene.

• Finansiering: Innovasjon Norge,Treindustrien og Fondet forTreteknisk Forskning.

• Varighet: 31.12.10

Målet er å utvikle hensiktsmessigebyggesystemer for trekonstruksjon-er som tilfredsstiller gjeldende ogfremtidige energikrav i TekniskForskrift. Disse må være attraktivefor materialprodusenter og utfør-ende aktører, men tilpasset råstoffog dimensjonsfordeling i trelastin-dustrien.

Første del av prosjektet skal gihurtige løsninger som tilfredsstillerrevidert TEK 2007, mens andre delvil være mer fremtidsrettet oginnovativ. Dette for at produsenterog brukere av tre skal være i bered-skap når nye og strengere energi-krav kommer.

Del 1:• Kartlegging og status, både iNorge og utlandet.

• Hvordan ønsker brukerne åtilpasse produksjonen til denreviderte TEK?

• Vil primært vurdere ytterveggen– dvs. hele veggen m/tilslut-ninger – og finne løsninger somtilfredsstiller revidert TEK ogbenytter det råstoffet som er til-gjengelig i nødvendig mengde.

• En bred teknisk, økonomisk ogpraktisk vurdering av alternativeforslag som fremkommer i pro-sjektet.

• Det utarbeides en rapport derresultat fra del 1 presenteres.

• Anbefalte løsninger skal present-eres i Byggdetaljer fra SINTEFByggforsk og i kunnskapsserienFOKUS på tre.

Del 2• Utvikle og eventuelt testenye/modifiserte produkter/konstruksjoner.

• Finne kostnadseffektive, trans-portvennlige og lite volumkrev-ende løsninger som egner seg forindustrialisert trehusproduksjon.

• Finne brannhemmende løsninger.

• Vurdere under hvilke rammevil-kår (for eksempel geografiskplassering) enkelte tekniskeløsninger skal fungere.

• Beregning av bygningsfysikk(U-verdi, kondensasjonspunkt,tetthet m.m.)

• Det skal utarbeides forslag tilløsninger basert på nyutvikledeprodukter/konstruksjoner.Resultater/løsninger formidlesgjennom rapporter. Byggdetalj-blader og gjennom Fokus på tre.

Prosjektleder erChristoffer Aas Clementz,[email protected]

14 ENTRÈ


ENTRÉ –Energieffektive trekonstruksjoner

ChristofferAas Clementz

Mjøscon AS ved Haumann Sund ogPer Knut Mølstad har stått bakutviklingen av den polyuretanisol-erte trestenderen, som for en tid til-bake fikk DnBNor's nyskapingspris.Moelven Wood AS har inngåttavtale om produksjons- og markeds-føringsrettigheter for produktet.

Fordelen med produktet er primærtat man kan oppnå bedre varme-isolasjon uten å måtte øke tykkelsenpå ytterveggene. Med de nyeenergikravene til nybygg i Tekniskeforskrifter til Plan- og bygnings-loven, kan det bety at man fortsattkan bygge med 20 cm yttervegguten å måtte ty til mange andreenergisparende tiltak.

Iso3 stenderen har vært gjenstandfor omfattende prøving i laboratori-ene til Norsk Treteknisk Institutt.

Iso3 15


Iso3

Den patentsøkte og pris-belønte isolerte trestenderen Iso3 er nå under utprøving påbyggeplass i Bærum.

Av Jostein Byhre Baardsen

Iso3-stenderen prøves nå ut på en tomannsbolig på Høvik i Bærum i samarbeidmed Mesterhuskjeden. Tømrerne Johan Akselsen (til høyre på bildet) og HåvardSkjerping (tv) er godt fornøyd og sier at Iso3 stenderen er enkel å montere, er lett ivekt og formstabil. De har stor tro på produktet. Haumann Sund helt til høyre.(Foto JBB)

Innledning

I alle tørker, uavhengig av kapasi-teten, er det mangler i aerodyna-mikken, på grunn av at mye av denkondisjonerte luftstrømmen ikkegår i rommet mellom strøene i tre-lastpakkene. I stedet går luften

forbi trelasten, gjennom rommeneover og under pakkene og i rommetmellom pakkene (Figur 1).

En økning i lekkasjeluft fører til enøkning i tørketid, hvilket implisittbestemmer energiforbruket (Tabell 1).

Økningen i lekkasjeluft fører til enøkning av variasjonen i lufthastig-het i rommet mellom strøene,hvilket bidrar til en økning i tørke-tid og mer ujevnt tørket trelast.

Faktorer som påvirker aero-dynamikken i trelasttørker

Lekkasjeluften forårsakes av at deter en lavere aerodynamisk mot-stand i rommene omkring pakkenesammenlignet med gjennom pakk-ene. For å redusere den negativeeffekten av lekkasjeluft, kan manblokkere rommene rundt trelast-pakkene med toppflaps og side-flaps.

Den for øyeblikket vanlige posi-sjoneringen av toppflaps sikrerikke rasjonell bruk av luftstrømmeni strømmellomrommene i trelast-pakken.

De tre plasseringene av flapssom ble undersøkt.

a. Flaps bare i ene enden

b. Flaps i midten av tørken

c. Flaps i begge endene

For rommene mellom pakkene erdet ikke utviklet noen flaps ennå.

Geometrien i tørkekammeret erveldig viktig for aerodynamikken.Avrundede øvre hjørner (Figur 2)skaper en jevn luftstrøm, noe somi stor grad avgjør reduksjonen ogvariasjonen i lufthastighet i de øvrepakkene (Figur 4). Dette er fordidet i rommet før trelasten dannesen turbulens (Figur 3b).

Løsninger for forbedring avaerodynamikken i tørkene

Den første løsningen for å forbedreaerodynamikken er å minimereluftmotstanden i trelastpakkene.

Dette kan bli oppnådd ved åminske den negative effekten avmaterialets kanter. Basert på strøm-

16 Trelasttørking


Aerodynamisk studieav trelasttørking Artikkelen er oversatt av Ylva Steiner, Treteknisk

I vår ble det arrangert et tørkeseminar i regi av EuropeanWood Drying Group (EDG) i Oslo. På seminaret holdtBogdan Bedelan, doktorgradsstudent fra TransilvaniaUniversity of Brasov i Romania, en presentasjon omaerodynamikken i trelasttørker. Presentasjonen har hanomarbeidet til en artikkel som her er oversatt til norsk.Forholdene og utfordringene i Romania er klart forskjelligfra det vi er vant med i Norge, men en aerodynamisksynsvinkel på trelasttørking kan være av interesse også fornorske sagbruk. En optimalisering av aerodynamikken kan,som artikkelen viser, gi store innsparinger.

Aerodynamisk studie av trelasttørking for åredusere tørketiden og øke kvaliteten påtreproduktene. Av Bedelean Bogdan*,Alexandru Stefan og Sova Daniela* Transilvania University of Brasov, Romania,Faculty of Wood Industry,e-mail: [email protected]

Figur 1. Det er ønskelig at luftstrømmen går gjennom trelastpakkene. Men mye avluften går ved siden av pakkene.

Lekkasjeluft [%] Økning i tørketid [%]

10 4,3

20 8,5

50 20,3

Tabell 1. Hvordan tørketid påvirkes avmengde lekkasjeluft.

ningsmekaniske anbefalinger er detutviklet en aerodynamisk profilintegrert i strørammer (Figur 4).

Ved hjelp av numerisk analyse eraerodynamikken sammenlignetmed og uten denne løsningen(Figur 5).

De numeriske resultatene viste atmed aerodynamisk profiler inte-grert i strørammene vil luftmot-standen i trelastpakkene bliredusert med 25 %. For å fåmaksimal mengde luft og en jevnluftstrømning må all lekkasjeluftblokkeres (Figur 6).

Følgende kriterier ble satt opp:Maksimalt med luft og jevnestmulig luftstrømning gjennomtrelastpakkene.

Trelasttørking 17


Figur 2. Lufthastighet gjennom tørkekammeret. a – En tørke med avrundede hjørner; b – En tørke uten avrundede hjørner.

Figur 3. Effekten av geometrien til tørkekammeret på lufthastigheten og variasjon i lufthastighet gjennom trelasten.a – Prosent luft gjennom øverste pakke, b – Vertikal variasjon i lufthastighet.

Figur 4. Den aerodynamiske profilensoppbygning.

a b

Mengde luft og lufthastighetengjennom trelastpakkene ble funnetved hjelp av programmene Fluentog Tecplot.

De numeriske resultatene viste atdet foreslåtte alternativet vil sikreen økning i luftmengde og reduserevariasjonen gjennom trelastpakk-ene (Figur 8).

Ettersom den foreslåtte løsningenforutsetter flere topp- og sideflaps,har forfatterne designet en ny typeflaps som vil ha en stor virknings-sone. De nydesignede topp- ogsideflapsene er foldbare, og fordel-en med dem er at de kan justeresetter trelastens plassering og at dekan trekkes helt sammen ved inn-og uttaking av trelast (Figur 8).

Konklusjoner

Ved å bruke den nye typen alumin-iumramme vil den aerodynamiskemotstanden fra trelasten reduseres,og gi en jevn luftstrøm gjennom tre-lastpakkene. Ved å skjerme alllekkasjeluft vil maksimal luftstrømgå gjennom trelasten, og lufthastig-heten blir jevn gjennom pakkene.Med rundede hjørner i tørkekam-meret vil lufthastigheten gjennomde øverste pakkene øke og denvertikale variasjonen i lufthastighetvil minske. Alle disse forslageneom forbedringer vil føre til mindrevariasjon i tørkekvalitet og korteretørketid.

Takk

Forfatterne ønsker å takke TheNational University ResearchCouncil, NURC, for finansiell støttetil studien: “Contributions to theaerodynamic study of the wooddrying kilns for the increase ofelectric and thermal energy useefficiency”.

Kilder1. Bedelean, B., (2007 - 2008).“Contributions to the aerodynamicstudy of the wood drying kilns forthe increase of electric and thermalenergy use efficiency”, Researchproject.

18 Trelasttørking


Figur 5. Utviklingen i lufthastighet ved innblåsningssiden. a) Uten aerodynamiskprofil. b) Med aerodynamisk profil

Figur 6. Alternativ for å skjerme all lekkasjeluft.

Figur 7. Effekten av å skjerme alle luftlekkasjer på luftmengde og ensartethet ilufthastighet, sammenlignet med andre løsninger.

2. Nijdam, J.J., Keey R.B. 2002. NewTimber Kiln Designs for PromotingUniform Airflows within the WoodStack. IChemE, vol. 80, issue A7,739 – 744.

3. Riley, S., (2005). “Baffled aboutbaffling! Why is it so important tobaffle my drying stack” Ensis WoodProcessing Newsletter, Issue N0.36.

4. Sun, D.W., (2007).“Computational Fluid Dynamics inFood Processing”, CRC Press.

Trelasttørking 19


Figur 8. Detaljer om flapsene og deresarbeidsposisjon.

Ingeniørane på Treteknisk -Myhanken”Han gjekk over brua og bort til denlydisolerte sorteringsboksen sin. Hanopna døra og gjekk inn og sette seg.Han sa til seg sjølv at han var heldigsom hadde ein jobb. Det var jo einsikker jobb han hadde også. Det gavtryggleik å ha ein såpass sikker jobb,og den tryggleiken var verdt fan såmykje. Verket starta med eit kvi-nande rykk, og materialelva tok til årenne forbi. Materialelva skulle kvali-tetssorterast. Han hadde arbeidd idenne boksen i tjue år, så sorteringagjekk av seg sjølv. Han trengte berreeit blikk på kvart bord for å avgjerekvaliteten. Han frykta ikkje ingeniør-ane frå Treteknisk institutt heller. Deisom arbeidde på sorteringa hadde eitstort ansvar. Det kunne skje alvorlegeulykker om dei ikkje gjorde jobbensin, og derfor var ingeniørane spesieltnøye med å gjennomføre testar her.Han frykta ikkje ingeniørane om deivar aldri så strenge. (…)

Ingeniørane frå Treteknisk institutthadde komme for å teste sortereranei dag. Han byrja le da han såg dei. (…)den eine ingeniøren likna einmyhank. Han lo høgt og peika påmyhankmannen. Han tok seg samanog byrja sortere. (…) Han sa at for-mannen ikkje måtte komme og lærehan å sortere. (…) Formannen sa han

hadde sortert som ein tulling fram tilno. Formannen sa han hadde lagtmaterial med hornkvist og tunnursom førstesort. Formannen spurte kvahan trudde ingeniørane kom til å seie

til slikt noko. Han sa at han fan ikkjeha lagt material med tunnur oghornkvist blant førstesorten”.

(Skråninga, Carl Frode Tiller)

Impregnering bedrer CO2-regnskapet

IRGs president Gérard Deroubaixpresenterte: “Trebeskyttelse, etverktøy for å begrense klimafor-andringene?” Her definerer han“carbon sink”, et system som kanta opp og lagre CO2 fra atmosfæren.Skog har betydning for opptak avCO2, og han stilte spørsmål ved

hvorfor man ved hogst omsatteopplagret CO2 umiddelbart til fri-gjort CO2 i regnskapet. Det blir joetter hogst laget både hus og tre-gjenstander som forblir et reservoarfor CO2 selv om produktet ikkelenger tar opp CO2 fra atmosfæren.Han argumenterte med at ved enimpregnering, ville den tiden treetforble et reservoar øke, og konklud-erte med at dette var positivt for

CO2-regnskapet. (IRG/WP 0850257).

Et tilsvarende innlegg ble holdt påslutten av konferansen av EdBaines, Osmose, basert på CEI-Bois’ “Tackle Climate Change - Usewood”. Dette dokumentet kanhentes fra nettsiden til CEI-Bois,www.cei-bois.org (klikk påPublications).

Lakning fra kobber

Både Australia og New Zealand eropptatt av miljø og har undersøktlakning fra kopper-azole-baserte

20 Trebeskyttelse


Nytt om trebeskyttelseAv Fred Evans

Referat fra IRG-møtet, mai 08

Møtet var det 39. i rekken av møter i International ResearchGroup on Wood Protection (IRG), denne gang i Istanbul.Det var ca. 230 deltagere fra 36 land.

Figuren er fra CEI-Bois “Tackle Climate Change - Use wood” og illustrerer resirkulering av tre og CO2 samt treproduktersom reservoar illustrert med et trehus. Dersom treet blir impregnert, vil noe av resirkuleringsstrømmen stoppe opp, mensom reservoar vil treet vare lenger.

impregneringsmidler og CCA bådeover og i bakken. Dette er et ann-erledes lakningsforsøk enn vi utfør-er ved Treteknisk. Man brukte radi-ata pine og bøk og gjorde kopper-analyser på 20 x 20 x 500 staveretter 5 års eksponering i 13 forsøks-felt. Etter impregneringen ble prøv-ene pakket i plast under fiksering-en i 6 uker, men uten noe ekstraoppvarming i fikseringsperioden.Deretter ble de strølagt og tørket.Man fant som gjennomsnitt for alleforsøksfeltene, at mindre enn 1 %kopper ble laket ut fra radiata pineover bakken for CCA, men 30 % ibakken. Kopper-azoleverdiene varmellom 19-42 % over bakken,mens de var 47-55 % i bakken.Dvs. at både over og i bakken laketkopper-azole-midlene mer ennCCA. Vi vet ikke hvordan kopperetfikserer radiata pine sammenliknetmed norsk furu yteved.(IRG/WP 08-30460).

Fiksering av kobber

Et innlegg basert på et forsknings-samarbeid mellom Kina og Canadarefererte akselerert fiksering av etkoppermiddel (ACQ type D, enamerikansk formulering). Manhadde brukt varm luft, varmt vann,damp og mikrobølger. Som i vårelaboratorieforsøk ved Tretekniskfor kopperlakningsprosjektet, fantde at varme og høy luftfuktighet gaet godt resultat. Ved 70 °C og RF på80 % i 10 timer ble det meste avkopperet fiksert.(IRG/WP 08-40400).

Lone Ross Gobakken vantpris for beste presentasjon

Lone Ross Gobakken, Mycoteam as,for øyeblikket doktorgradsstudentved Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB) på Ås, vant“Gareth Williams ScholarshipAward” på US$ 1.000 for den bestevitenskapelige presentasjon holdtav studenter under konferansen.Hennes innlegg “In-service per-formance of wood depends uponthe critical in-situ conditions. Casestudies” hadde Johan Mattsson(Mycoteam as) og Gry Alfredsen

(Skog og landskap) som medforfatt-ere.

Det omhandlet de klimatiske for-holdene på Svalbard, i Bergen ogpå Ås. Selv om middeltemperatur-en på Svalbard er - 6,4 °C, har manfunnet råte i fangsthytter. Lokaloppvarming gjør at temperaturen iyttervegger kan komme opp i over20 °C. På bryggen i Bergen haddeman målt store forskjeller i fuktig-het under tredekket avhengig avom de lå åpent eller under sval-ganger og beskyttet for regn.Muggsopp på kledning var megetfremtredende på hus på Ås i deisolerte flatene. Der man haddespikerslag, viste varmekameraer atman fikk en stor varmelekkasje.Her kunne temperaturen være 2-3grader høyere enn på isolerteområder. Dette gjorde at de var friefor overflatesopp. Hun avsluttetmed å vise forskjellige trevinduer.Vinduer som var over 100 år gamlevar fullstendig uten råte, mensvinduer ned til 5 år hadde omfatt-ende råteskader i nedre hjørner.(IRG/WP 08-20382).

Forutsi produktets levetid

En belgisk student ved GhentUniversitet ga et interessant inn-legg om hvordan man kunne samleinn opplysninger om klima, designog behandling og behandle alledisse informasjonene i datamaskin-en for å si noe om produktets leve-tid. Blant de teknikkene han bruktevar å sette prøvene på lastcellerslik at vekten kom direkte inn icomputeren, og derved kunne manregne ut prøvenes fuktinnhold løp-ende. Et annet interessant apparatsom ble brukt, var et røntgenap-parat som kan fremstille tredimen-sjonale bilder av treprøver som er1 x 1 mm. Disse bildene så ut somde kom fra et elektronmikroskop.(IRG/WP 08-20387).

Breddegradens betydningfor impregneringen

Erik Larnøy, Skog og landskap,hadde sammen med Stig Lande(Kebony ASA) og Geir Vestøl

(UMB) sett på impregnerbarhetentil furu yteved tatt ut av trær vedforskjellige breddegrader. Områdethvor treråvaren kom fra, strakk segfra Arendal til Trysil. Treprøvenefikk de fra et SSFF-prosjekt vedTreteknisk (Jan Bramming:Fysikalske og mekaniske egenskap-er hos norsk gran og furu,Treteknisk rapport nr. 65, 2006).Prøvene de impregnerte var kvistfri20x20x60 mm yteved. De varklimatisert ved 20 °C og 65 % RFinntil konstant vekt, dvs. at dehadde ca. 12 % fuktinnhold vedimpregnering. Prøvene var endefor-seglet for å hindre langsgåendeendeinntrengning. Selve gradering-en av impregnerbarhet er basert påforholdstallet på fylling (Ratio offilling, Rof). Rof er forholdet mel-lom volumet av væskeopptaket ogdet hulrom som finnes i yteved-prøven. For å få målt dette, var detviktig å velge en impregneringspro-sess som ikke ga full inntrengningav prøvene. Man valgte derfor 5min. til å opparbeide trykket til6 bar (0,6 MPa) og holdt det i 10minutter. Man brukte både etkoppermiddel (Wolmanit CX-8)og furfurylalkohol (Kebony).Variasjonene i forsøket var i tilleggtil de to impregneringsløsningene:Lengdegrad virket var tatt fra, prøv-enes vertikale posisjon i stammen(tre nivåer) og horisontale posisjon(indre og ytre yteved).Konklusjonen var at den horisont-ale posisjonen viste lav, men signi-fikant forskjell ved at ung yteved(den ytre) var lettere å impregnereenn gammel (den indre). Den verti-kale posisjonen for prøven viste atdet første bordet (fra rotstokken)hadde bedre impregnerbarhet ennde etterfølgende. Lengdegraden gaen meget sterk, signifikant varia-sjon ved at impregnerbarheten bleredusert ved å gå fra sør til nord.Det var også lettere å impregneremed et koppermiddel enn med fur-furylalkohol. Til slutt ble det nevntat Stig Lande hadde gjort enmindre undersøkelse med fur-furylalkohol fra to boniteter - en iNorge og en i Danmark. Denneviste det samme, at det er bestimpregnerbarhet på det sørligstevirket. (IRG/WP 08 40421).

Trebeskyttelse 21


Komposittmaterialer avmodifisert tre og plast

Mats Westin, SP Sveriges TekniskaForskningsinstitut, hadde under-søkt komposittmaterialer av modi-fisert tre og plast (WPC). Manhadde brukt acetylert furu, varme-behandlet gran og furfurylert radi-ata pine. Behandlingen av tresub-stratet var en to-trinns prosess.Først ble trevirket kuttet i småblokker for deretter å bli behandleti en maskin som delte dem opp ismå finerbiter og malt til fine par-tikler. Man behandlet dette derettertil treplast med cellulose acetatpropionat (CAP) og i noen tilfellerPLA (poly-lactic acid).Konklusjonen var at de mekaniskeegenskapene på WPC av modifiserttre var minst like bra eller bedreenn ikke-modifisert tre. WPC basertpå CAP og modifisert tre, spesieltav acetylert og varmebehandlet tre,er meget råtebestandige i labora-torietester. Foreløpig underbyggertidligere feltforsøksresultater dette.(IRG/WP 08-40423).

Testing av 8 meter furfuryl-impregnerte stolper

Jöran Jermer, SP Sveriges TekniskaForskningsinstitut, holdt et innleggom mekanisk testing av 8 meterfurfurylimpregnerte ledningsstolp-er. Man hadde testet kun 10 stolper,og den gjennomsnittlige bruddfast-het og E-modul viste ikke storeavvik fra andre, tidligere svenskesmåforsøk med uimpregnerte (4),kreosot (12) eller CCA-impregnerte(8) stolper. Verdiene på brudd-styrken lå like under middelverdi-en for de gamle forsøkene. Det erikke beregnet noen karakteristiskverdi på tallmaterialet, men daman ikke kan sammenlikne dennemed noe, er middelverdien likegrei. Materialet er litt lite, og stolperskal testes på materiale som er overfibermetningspunktet. Selv omstolpenes fuktinnhold er bestemttil over 30 % for samtlige, kandette skyldes at det blir noe bortefra stolpen som skyldes furfuryl-alkoholen eller katalysatoren sombenyttes. Stolpene får jo en økt

densitet fra ca. 500 kg/m3 til ca. 760 kg/m3. Sammenlikner vi resul-tatet med forsøk som er gjort på rå(fukt > 40 %), uimpregnerte 9-10meters stolper i Norge i 1999, ser viat et lite antall stolper kan gi etmeget usikkert resultat:

Sammenlikner vi med de første20 uimpregnerte stolper, ser vi atKebony har en reduksjon på 10N/mm2. Sammenlikner vi med etgjennomsnitt på 40 stolper, er deten større overensstemmelse, menverdiene for rå, uimpregnerte stol-per er fremdeles høyere. I tillegg såman en rekke store sprekker istolpene som i enkelte tilfeller gårigjennom hele tverrsnittet. Før mankan bruke Kebony som lednings-stolper, må sprekkdannelsen underherdeprosessen løses, og man børha et langt større tallmateriale åvurdere. Jöran Jermer kunne ikke sihvilken retning sprekkene haddeunder testingen.(IRG/WP 08-40424)

Kompositt terrassegulv

I et innlegg fra Canada fremsettesdet en påstand om at pga. utse-ende, har nå flere brukere skiftetfra tre (terrasser og lignende) tilkompositt tre/plast. Man har vel

også i Norge sett en sterkere mark-edsføring av kompositt terrasse-gulv. Ved Universitetet i BritiskColombia har man derfor bygget etweather-o-meter som de kaller enakselerert sprekktester, hvor detester prøvene horisontalt. Dehadde testet southern pine- (SP) ogwestern red cedar-bord (WRC) ogfant at WRC hadde langt færresprekker enn SP. WRC er også mestbrukt som terrassemateriale, selvom det er dobbelt så dyrt somimpregnert SP. De konkluderermed at deres apparat lett vil kunneteste hvor anvendelige forskjelligematerialer er som terrassebord. Dekonkluderer også at frost hadde lit-en innvirkning på sprekkbildet ogderfor ikke behøver å inngå i test-syklusen. UV-lys er derimot enmeget viktig faktor i forbindelsemed sprekkdannelse.(IRG/WP 08-20388).

Kopperlakning ogregnmengde

I et engelsk innlegg tas proble-matikken vedr. laboratorietestersom brukes i Biociddirektivetsrisikoanalyser (risk assessment) ognaturlig eksponering opp. I den for-bindelse hadde de satt ut impregn-

22 Trebeskyttelse


NB! Alle bruddlastene er gjennomsnittsverdier

Kopperlakningen og regnmengde er vist i figurene 4 og 5.

erte bord for vertikal eksponeringog analysert oppsamlet regnvannpå kopper. Prøvene var impregnertog tørket i laboratoriet. Det var ing-en fikseringsprosedyrer før tørking.Oppsettet for utendørs eksponeringer vist i figuren.

Som man ser, er kopperlakningenfor koppermidlet større enn forCCA. En ser også at laket kopperpr. m2 er proporsjonal med mengderegn. Dette avviker sterkt fralaboratorieforsøkene som viser atman får en eksponentiell utvikling.

Vi har imidlertid tidligere sett rap-portert eksponentiell utvikling ifeltforsøk i IRG. Det skal bli inter-essant å se hva våre lakningsforsøkfor terrasselemmer vil vise etterhvert. (IRG/WP 08-50256).

Undertegnede sammen med PerOtto Flæte og Gry Alfredsen (Skogog landskap) rapporterte de forsøksom var gjort på småprøver for ågradere holdbarheten til en del for-skjellige treslag - de fleste norske.Man brukte både måling av E-modultap, vekttap og visuell råte-kontroll. Av metodene synes E-modultap som den som gir raskestresultat. Konklusjonen er at grader-ingen synes å følge den samme somman ser ved å teste treslag i jord-kontakt (NS-EN 350-2), men atutviklingen går meget langsom-mere. (IRG/WP 08-10667).

Alle innlegg er utdelt på CD slik atde man ikke får hørt, kan man lesesenere.

Dersom man ønsker tilsendt enpdf-fil av et eller flere av de refer-erte innleggene, send en mail tilFred G. Evans([email protected])og oppgi IRG/WP-nummeret.

Neste IRG-møte er 24.-28. mai 2009i Beijing, Kina.

[email protected] tlf 22 96 56 55

Trebeskyttelse 23


JernvitrolJernvitrol blandes ut i 3 - 5 % løsningog påføres nyoppsatt virke.

Jernvitrol (jernsulfat) tillater solen åbryte ned treverkets overflate. Dettegir en karakteristisk grå overflateetter noen uker.

Jernvitrol inneholder ikke olje og giren helt diffusjonsåpen overflate forfuktighet og egner seg derfor best itørre strøk.

En mørk sydvegg kan få en veldig høytemperatur når solen skinner. Hvisoverflaten utsettes for vekslende solog regn med rask nedfukting og opp-tørking, vil det oppstå over-flatesprekker.

Vær oppmerksom på at jernvitrol fårspiker og beslag til å ruste.

Man skal være forsiktig med å male

en overflate behandlet med jern-vitrol, da overflaten er nedbrutt.

Massivtre behandlet med jernvitrol.

Arrangementet i regi avByggenæringens Landsforening bleavholdt i Oslo Kongressenter, ogdet møtte 450 elever og lærere fravideregående skoler på Østlandet.

I foredragene var det tema somenergibruk og energisparing, og ipausene var det stilt opp stands ivandrehallen. Her var bedriftersom Skanska, Veidekke, Statsbyggog Multiconsult. Det er viktig åvekke interesse så tidlig som mulighos de flinkeste hodene.

Treteknisk stilte opp som repre-sentant for trelastindustrien. Detarbeides med å få innført et fag omTeknologi- og Forskningslære inn-en trefagene i den videregåendeskolen. På initiativ fra Knut Moen

utviklet Haldor Ringstad en enkeltestrigg av limtre og heltre, der detkan gjøres enkle tester for eksemp-elvis å se på styrkeforskjell på tre-last med forskjellige virkesfeil. Vedå gjøre egne erfaringer på dette felt-et forstår man umiddelbart vitsenmed styrkesortering av trelast. Deter her fristende å sitere FritjofNansen. I et fordrag sa han: ”Ensannhet oppdaget med egne øyneer, om den er mangelfull, mereverd enn 10 sannheter fortalt avandre”.

Interessen for testingen var upå-klagelig. Nå hadde vi ordnet meden tippekonkurranse, der de kunnetippe styrken av en plank. De somtraff eller traff nesten fikk premie iform av Treteknisk Håndbok og en

tommestokk. Å måle styrken på tre-last var åpenbart både nytt ogspennende, og med et litt pedago-gisk opplegg her, vil dette åpenbartvekke stor interesse og kunneavgjøre valget av studieretningi vår favør.

Knut Moen: Jeg foreslår at riggendøpes Haldor!

Prøveriggen vakte stor interesse ogbegeistring, spesielt hos elever oglærere som har valgt programom-rådene Studieforberedende medTeknologi og forskningslære somprogramfag og Bygg og anleggs-teknikk.

I de nye læreplanene for kunn-skapsløftet er det forventninger tilat næringsliv, forskning og skolegår sammen om utvikling av inn-holdet i skolen. Denne mulighetenbør treindustrien utnytte og vi harmange tanker om hvordan dettekan gjøres.

Et program i videregående skoleom tre som konstruksjonsmaterialevil bli lagt merke til, og det vilvekke interesse for mer bruk av treog ikke minst rekruttering av debeste hodene til videre studier påhøgskoler og universiteter.

Naturfagsenteret er interesserti å utvikle et samarbeid medTreteknisk og treindustrien. Deønsker å bidra til at trevirkets egen-skaper skal bli et sentralt tema iprogramfaget teknologi og forsk-ningslære i det studieforberedendeutdanningsprogrammet i videregå-ende skole!

Dette må det være moro fortreindustrien å være med på!

Haldor Ringstad og Per Skogstad

24 Tre i skolen


Stor interesse for tre påForskningsdagen

Haldor Ringstad (t.v.) presenterte testjiggen for Runar Baune og Egil Olsen (helt tilhøyre). Baune og Olsen fra Naturfagsenteret (UiO) var meget imponert over det deså og hørte om Treteknisk.

Årets forskningsdag for bygg og anlegg hadde rekrutteringsom overordnet mål. Dette ved å skape interesse og enga-sjement gjennom utfordring og utvikling, og vise de mulig-heter som finnes innen bygge- og anleggsnæringen.

TreKjenner du en som er født iSkoger i femtitre, skogtekniker,trelasttekniker og jobbet tjuetreår på Treteknisk!

Vorarlberg er et naturlig ekskur-sjonsmål dersom man ønsker å seeksempler på god arkitektur somhører hjemme i en trehåndverks-tradisjon. De siste tiårene harmange eksempler på ny trearki-tektur blitt bygget, og den såkalte“Vorarlberg-bevegelsen” har ståttfor innovasjon gjennom eksperi-mentering i full skala. Bevegelsensarbeid har i stor grad vært fristiltfra universiteter og høgskoler.Arkitektene har forsøkt å finnesvarene på mange av miljøutfor-dringene innenfor byggebransjenmed en jordnær og pragmatiskvinkling, uten at verken økonomieller arkitektonisk kvalitet harmåttet lide.

Turguide og arkitekt WalterUnterrainer har siden åttitallettegnet og bygget en rekke passivhusog lavenergihus. Hans kontor harmottatt en rekke arkitekturpriserfor innovativ bruk av tre i sineprosjekter.

Prosjektene som er tatt med viserat det kan bygges bærekraftig ialle skalaer. Alle prosjektene erdessuten eksempler på innovasjon,til tross for ulik arkitektonisktilnærming til bærekraftsproble-matikken.

“Tekstilhuset”

Walter Unterrainer viste først fremet av sine egne prosjekter, en ene-bolig i tre fra 2005 som ligger iFeldkirch. “Wohnhaus Längle-Ess”omtales ofte bare som “tekstilhus-et” pga. det uvanlige kledningsma-terialet som arkitekten har benyttet.En sort polypropylene tekstildukav samme slag som brukes i land-bruket, skjermer de prefabrikkertetreelementene innenfor fra regn,vind og solstråler. Til tross for attekstilet kun kostet 4 euro/m2, skaldukens levetid kunne nærme seghundre år.

Pengene byggherren sparte inn påytterkledningen har arkitekten gjortnytte av i store trippellagglass somslipper inn dagslys fra sør og vest.Et solcelleanlegg på taket driver etavansert varmepumpesystem forluft og varmtvann. En kulvert ogvarmeveksler forvarmer/kjøler ven-tilasjonsluften. Strømbruken tilbelysning minimeres ytterligereved å bruke LED-teknologi. Detekniske investeringene gjør totaltsett at det superisolerte huset erselvforsynt med energi året gjen-nom.

Innvendig oppdager man raskt atboligen er et trehus og ikke et tek-stilhus. Hvitmalte massivtredekkerer godt synlige i taket, og kompli-menteres av en fin eikeparkett. Ivinduskarmene oppdager man atytterveggene har blitt veldig tykkefor å oppnå passivhusstandard.Enkelte av innerveggene har ogsåblitt kledd med tre centimetertykke keramiske plater som skalfungere godt som termisk masse.

Østerrike 25


Trearkitekturen iVorarlberg – Østerrike

Av Per Anda, NTNU

Mektige snøkledde fjell var en stadig påminnelse om at det lokale klimaet også iVorarlberg kan være en stor utfordring for arkitektene.

Store glassflater forbinder stuenssørvestlige fasade med hagen.Svart polypropylene-tekstildukbrukes som kledning.

I vår var jeg så heldig å kunne delta på NAL Ecobox ogNorwegian Woods studietur som gikk til Østerrike for ålære mer om moderne bærekraftig arkitektur i tre. Jeg håp-er det jeg har sett kan inspirere videre i min diplomoppgaveved fakultet for Arkitektur og Billedkunst. Turen ble støttetav Fondet til Treindustriens fremme.

Kommunesenter Ludesch

Den lille kommunen Ludesch harbare 2000 innbyggere, men bygdelikevel en av nåtidens mest innova-tive trebygninger i 2005. ArkitektHermann Kaufmann har lagt trekompakte volum rundt et nytt torg.Hjertet i senteret er det utvendigetorget som er overdekket av etglasstak med integrerte solceller.Her kombineres solavskjermingenav torget med produksjon av 25 %av kommunesenterets strøm.Eventuell overskuddsstrøm fra sol-cellene selges tilbake til strømnett-et. På spesielt kalde dager der pas-sivhusstandarden ikke isolerer godtnok, vil et lokalt bioenergianlegglevere den nødvendige varmenbygningen trenger.

Innvendig er trebruken strukket tildet ytterste. Både vegger, møbler,gulv og akustisk himling består alleav ulike treprodukter, til og medbetongen i kjelleretasjen viser tre-ets utrykk med forskalingselement-er av tre. Gjennomtenkt variasjoni treuttrykk, detaljering og enutstrakt glassbruk sørger for at detblir spennende og gode rom.

Kommunesenteret har vært forsøktholdt tilnærmet “giftfritt”. Dette ergjennomført med saueull somisolasjonsmateriale, glass- og vin-duskonstruksjoner uten PVC. Lakk,maling, sparkelmasser og lim eruten løsemidler og formaldehyd.Totalt sett kostet denne måten åbygge på bare en 1,8 % mer ennved konvensjonelt byggeri.

Den lokalt tilvirkede edelgranen erbrukt som hovedmateriale i bygget,blant annet i de stående lamellene iytterveggskledningen. Ytterveggenemot sør har allerede rukket å gulnenaturlig og jevnt over det hele, ogvitner om en presis detaljering oggode forkunnskaper om hvordantre patinerer.

Schule Klaus Weiler

Enorme driftskostnader i den eldreskolebygningen og et stort vedlike-holdsetterslep var noe av grunnentil at politikerne valgte å bygge enny skolebygning i henhold til pas-sivhusstandarden. Det tok kun 18måneder fra konkurransevinnerenble kåret til skolebygningen stodklar til bruk, takket være enutstrakt bruk av prefabrikkertetreelementer.

Arkitekten Dietrich Untertrifallerleverte en L-formet skolebygningbestående av to kompakte funk-sjonsdelte volum. Et glass-/betong-volum med langsiden mot sør inne-holder de offentlige funksjonenesom bibliotek og foyer/flerbruks-hall, mens et bakenforliggendehalvt nedsenket trevolum samleralle undervisningsfunksjoneneover tre plan.

For å minimere ytterveggsfasaderog varmetap har arkitektene satsetpå et nesten 30 meter bredt ogkompakt klasseromsvolum. I midt-en ligger et langstrakt romsligatrium i tre etasjer som gjør tradi-

sjonelle skolekorridorer tilskamme. Klasserommene oppnårdagslys både fra vinduene i ytter-veggen og det innvendige atriumet.Gangbroer med rekkverk av glass,bringer elevene over atriumet tilklasserommene uten at broenehindrer himmellyset fra å trengened i volumet.

Glassvolumet mot sør inneholderde offentlige funksjonene og ersolavskjermet mot sør med korru-gerte og perforerte kobberplater.Kledningen skaper en transparensog kontakt med utsiden på dagtid,mens aktiviteten i den dobbelhøyefoyeren og flerbrukssalen blir lettsynlig fra utsiden etter mørketsfrembrudd.

Teknikken er nøye planlagt ogspiller en sentral rolle også pådenne ungdomskolen.Ventilasjonsluften forvarmes i ennedgravd kulvert, samtidig som eteffektivt ventilasjonssystem gir til-fredsstillende lufttilførsel. For atden kompakte og godt isolerte byg-ningskroppen ikke skal bli over-opphetet, skjermer automatiskeutvendige persienner for solinn-stråling. Genistreken er den inn-trukne vindusrekken under destore vindusflatene som alltid gar-anterer utsikt i sittehøyde, selv ompersienner skulle være nede.Merkostnadene for alle de energief-fektive løsningene og arkitektoniskdetaljering har kun økt totalkost-nadene med 3 % sammenliknetmed konvensjonelt byggeri.

26 Østerrike


Kommunesenter i Ludesch.

Energimålingene viser samtidig ettotalt energiforbruk på 11,4 kWh/m2

årlig, noe som ligger 70 % lavereenn den gamle skolebygningen.

Østerrike 27


Den luftige foyeren binder bakkeplansammen med kommunens administra-sjon i etasjen over.

Byggets sørside lukker seg mot solasamtidig som de uttrukkede etasje-skillene beskytter trefasaden mot regn.

Glassbroer over det luftige atriumetviser vei til elevenes klasserom.

De vertikale trespilene av edelgran løper uavbrutt og binder fasaden mot torgetfint sammen.

Utstrakt og variert innvendig trebruk gjenspeiles i hele bygningen.

Wohnanlage Batchuns

I en sørvendt skråning i Batschunsbygget arkitekt UnterrainerØsterrikes første passivhusanleggallerede i 1997.

Rekkehuset består av fire identiskeboenheter over to plan som erplassert over en felles parkerings-kjeller. Mot sør har arkitekten valgtå legge terrassen 80 cm lavere ennstuegulvet, for å holde panoramaut-sikten nedover dalsiden inntakt.

Veggene som ligger mellom boen-hetene bærer dekkene som spennermellom dem. Dette sørger for at deseks meter brede og tolv meterdype planene er helt fleksible.Med unntak av et lite vindfangmot nord, inngår hele hovedplaneti en stor åpen stue med kjøkken.

Alle bærevegger, dekker, takele-menter og yttervegger er pre-fabrikkert og satt sammen påstedet. Kun ytterveggskledningenav stående lerk og vinduene bleettermontert.

Bygningskroppen er kompakt oglukker seg mot nord. Lufttette vegg-er og varmeveksler i luftinntakenesørger for at varmetapet holdeslavt. Mot sør er hele fasaden til-rettelagt for å nyttegjøre solenergi-en, enten med store glassflater ellerfasadeintegrerte solfangere for opp-varming av varmtvann. På kalde

overskyete dager holder en litenvarmepumpe innetemperaturenpå et akseptabelt nivå.

Arkitekten fremhever at flere tingville vært gjort annerledes, dersomprosjektet ble bygget i dag.Prefabrikkeringen har i dag komm-et så langt at også vinduer og ytter-veggskledning ville vært montertpå fabrikken. Solfanger for varmt-vann ville dessuten vært erstattetmed solcellepaneler, der strømmenville vært solgt tilbake tilstrømnettet og varmepumpe villeprodusert varmtvannet med sammeenergieffektivitet. Varmtvannetsom produseres store deler avsommeren forblir i dag ubrukt ogkan dessuten ikke lagres til kulde-perioden kommer.

Sohm Holzbau

Sohm Holzbau er et godt eksempelpå hvordan trebyggeri i Vorarlbergfungerer i praksis. Byggematerialerog detaljerte tegninger sendesdirekte til fabrikken, der tegningeneetterprøves før bygningselementeneprefabrikkeres i en stor fabrikkhall.

Fravær av sur vind, våt snø ogkalde fingre som skal håndtereverktøy på byggeplassen giroptimale arbeidsforhold som bidrartil mer fokuserte arbeidere. Tilgangpå både CNC-maskin, heisekraner,arbeidsbord og tradisjonelle bygge-plassverktøy, muliggjør dessutenen høyere presisjon på sluttpro-duktet. De ferdigstilte elementenenummereres og flatpakkes før detransporteres til byggeplassen hvorde kan monteres i løpet av en ellerto solskinnsdager.

Sentralt i Sohms produksjonslinjeer fabrikkens patenterte teknikk forproduksjon av massivtreelementer.Elementene består av gran sombindes sammen med diagonalstilteplugger av bøk. Trepluggene utvid-er seg og låser elementene sammenhelt uten lim eller stål som binde-midler.

28 Østerrike


Boligrekken er åpnet helt opp for sol og utsikt mot sør.

Ytterkledningen av lerk har rukket åbli jevnt grå.

Bygging i tørre, klimakontrollertearbeidsomgivelser med gode hjelpe-midler bidrar til at presisjonen ogsluttproduktets kvalitet forbedres.

Tanker ogdiskusjoner underveis

Eksemplene fra Vorarlberg overbe-viser om at prefabrikasjon kan gibygninger av høy arkitektoniskkvalitet. Prefabrikasjon av boligerog større bygninger der det stilleshøye krav til presisjonen trengerikke begrense, men kan snarereåpne for flere arkitektoniske mulig-heter. Prefabrikasjon stiller riktig-nok krav til at arkitekten tegner alledeler av bygningen ned i minstedetalj, men dette kan samtidig giarkitekten større mulighet for åkontrollere hvordan bygningen til-slutt ser ut. Dette krever lenger tid iprosjekteringsfasen enn i dag, mentidsbruken hentes raskt inn igjen ien mer effektiv byggeprosess.

De fleste norske steder er væretbåde våtere og mer uberegnelig enni det stabile alpeklimaet. Vi hørerher hjemme stadig om bygnings-skader som følge av fuktinntreng-ning i byggeperioden. Det er derfor

verdt å spørre om prefabrikasjonsom byggemetode burde få enstørre utbredelse også innenfornorsk byggeri.

Alle de besøkte bygningene uttalertydelig at energi er en mangelvaresom er for kostbar til å sløses bort.Dette er nok en europeisk holdningvi i Norge er i ferd med å ta dypereinn over oss. De mange forskjelligeløsningene og strategiene for å opp-nå lavt energibruk kan derfor tjenesom inspirasjon for å skape godbærekraftig arkitektur også i Norge.

Solenergien høstes nok imidlertidenklere i Vorarlberg enn på vårepolare breddegrader. Som arkitektUnterrainer selv påpeker, manglernorsk klima tilgang på tilstrekkeligsolenergi i vinterens mørkestekuldeperiode. Arkitekten påpekte ien diskusjon underveis at plasser-ing av hans eget tekstilhus i Osloville krevd en vedovn eller pellets-ovn for å kunne fungere.

Lavere solvinkler i Norge gir ossimidlertid andre arkitektoniskemuligheter. I Norge kan solstrålenebringes lenger inn i bygningskropp-en i en større del av året. Vårebreddegrader gir oss dessuten til-gang til å utnytte gratis dagslys fratidlig om morgenen til langt utoverkvelden i over halvparten av året.

Vi så mange steder i Vorarlberg atubehandlet trevirke står utmerketsom fasadekledning gjennom langtid. Selv om levetiden til ubehandl-et ytterveggskledning av tre i Norgenødvendigvis ikke vil være likelang, kan man spørre seg om brukav impregnering og malingspro-dukter er verdt innsatsen i etlenger perspektiv. Kanskje harUnterrainer rett i at det er forkaste-lig å etterbehandle naturlig fuktre-gulerende tre med overflatemidlersom er “giftige” og omdanner tre-virket til spesialavfall?

Kanskje har han også rett i at dethar vært en ukritisk motebruk avmassivtre de siste årene blant arki-tekter i Norge. Burde massivtre itak og vegger heller vært erstattetmed godt isolerte prefabrikkerteelementer som ble satt sammen påbyggeplassen?

Det er liten tvil om at arkitektUnterrainer har mye erfaring ogkunnskap. Det har derfor vært ensann glede å være reisefølge.Jeg takker for turen!

Diplomoppgaven var utstilt somdel av standen Tresenteret ifm.byggmessen i Trondheim.

Anda jobber nå i NAL Ecobox som har ansvaretfor Norwegian Wood. [email protected]

Østerrike 29


En Hundegger CNC-maskin muliggjør presis sammenføyning av de ulike prefabrikkerte elementer når de kommer til bygge-plassen.

Sohms patenterte diagonaldyblede massivtreelementer produseres helt uten limeller stål som bindemiddel.

1-2-TRE:lab er et fagmiljø innenFakultet for arkitektur ved NTNUsom driver innovasjonsrettet FoUog undervisning rettet mot studietav:

• Hvordan man gjennom elektron-isk samhandling mellom pro-sjekterende og produsenter kanskape bedre arkitektur ogsamtidig ha muligheten forå redusere kostnader.

• Hvilket spillerom de prosjekter-ende har for å kunne realisereside ideer i produksjon på CNCmaskiner.

Hovedinnsatsen er innenverdikjeden for trebygg. 1-2-TRE:lab har mottatt støtte fraInnovasjon Norge 2006 - 2008.

I navnet 1-2-TRE:lab henspeilertallene (1 og 2) på det digitale inn-holdet, mens TRE henspeiler påmaterialet tre som er det bygge-materialet som laboratorietfokuserer på.

Kurs for studenter

I regi av 1-2-TRE:lab har det værtarrangert to mastergradskurs overet helt semester høsten 2006 oghøsten 2007 for arkitekt- og bygg-studenter ved NTNU.

I begge kurs ble det i løpet av etsemester på 17 uker designet, pro-dusert og bygd permanente struk-turer, i 2006 et Camera Obscuraved Trondheim havn, og i 2007 enutsiktsplattform i Ringve botaniskehage i Trondheim.

Vi har hele tiden samarbeidet medbedrifter som har anskaffet data-styrt (CNC) produksjonsmaskinerifor å automatisere sin produksjonav relativt enkle komponenter tilfor eksempel takstoler og bindings-

verk for elementer. Med våre kurshar vi utforsket mulighetene for åutnytte de samme maskinene til åprodusere komplekse strukturer forå realisere sofistikerte arkitekton-iske konsepter. I dette perspektivhar vi rettet interessen mot dendigitale kjeden fra prosjekt tilproduksjon for å optimalisereproduksjonen.

Industrielle samarbeidspartnere vari kurset i 2006 Eikås Sagbruk AS,Eiken og Trebyggeriet AS, Hornnes.I kurset i 2007 samarbeidet vi medKjeldstad Sagbruk og Høvleri AS,Selbu.

Utviklingen av det arkitektoniskekonseptet fram til en byggbarstruktur skjedde først og fremst ien tradisjonell analog sammenhengmed skissering og bygging avfysiske modeller. Gradvis bleresultatene overført til en digitalsammenheng i 2D DAK (Archicad)og til 3D modeller. Her bruktestudentene bl.a. programmeneSketchup og 3dStudio for skisser-ing og designevaluering. Til sluttble resultatet overført til Cadworkfor den detaljerte modellering ogeksport av data til CNC-maskinene.Cadwork er et CAD/CAM programsom brukes av store deler avtrekonstruksjonsindustrien iEuropa og Nord-Amerika. FraCadwork kan data eksporteresdirekte over i programmet somstyrer produksjonsmaskinene.

Selv om konseptutvikling og detalj-ering foregikk stort sett i en analogkontekst, ville realiseringen av pro-sjektenes komplekse geometri ikkevært mulig uten den gjensidigekommunikasjon mellom analog ogdigital prosjektutvikling og denendelige eksport av data fra 3D-modellen i Cadwork til CNC-maskinene.

30 Digitalt trebyggeri


Digitalt trebyggeriAv Knut Einar Larsen

Digital modellering og prefabrikasjon av trebygningerved NTNU

Vi starter våre kurs i skogen for å lærestudentene om hele verdikjeden fraskogen til huset. Glommen Skog ogMaterialbanken AS har vært godehjelpere her. På bildet studerer stud-entene en kjerneprøve fra et furutre.

Prosjektutviklingen foregikk delsdigitalt og dels med utstrakt bruk avskisser og bygging av fysiske modeller.

Styrkeberegningsmodell i programmetRobot Millennium. Data fra dendigitale konstruksjonsmodellen iCadwork ble overført til styrke-bergningsprogrammet.

Digitalt trebyggeri 31


Studentene har ikke bare designet ogfått satt i gang produksjonen av kom-ponenter, men de har selv også utførtfundamenteringsarbeider, byggetforskalling og stått for montasjenav konstruksjonen.

Diagram som viser dataflyt mellom leddene i prosessen fra prosjekt til produksjon.

Camera Obscura bygd i NTNU-kurset høsten 2006. Konstruksjonen er en boks på4 x 4 meter i grunnplan og 4 meter høy. Den spesielle geometrien fremkommer vedat toppen så å si er dreid 45 grader. Camera Obscura består av en bunn og topp-ramme av laminerte bjelker med kompliserte innsnitt til innfesting av vegg-plankene. Hver vegg består av 16 planker som alle har forskjellig utforming.I veggplankene er det brukt standard styrkesortert gran i dimensjonen 48 x 198mm. Veggplankene ble produsert på CNC-maskin hos Eikås Sagbruk, mens dekompliserte bunn- og toppsvillene ble produsert hos Trebyggeriet AS.

Hver av de 16 veggplankene i alleveggene har forskjellig utformingavhengig av deres plassering.Prosjektet ville ikke kunnet la segrealisere uten en digital kjede fraprosjekt til produksjon.

Ivrig diskusjon med John Olav Telhaugved Eikås Sagbruk for å forberedeproduksjonen.

Fra produksjonen på Eikås SagbruksCNC-maskin.

32 Digitalt trebyggeri


Sigbjørn Daasvatn gir en formanendepekefinger til NTNU’s lærere for å haoversett et fundamentalt problem i for-bindelse med produksjonen. Bådestudenter og lærere har hatt en brattlæringskurve når det gjelder digitalproduksjon.

Datamodellen av Camera Obscura iCAD/CAM-programmet Cadwork, etprogram som brukes av mange trekon-struksjonsbedrifter både i Europa ogNord-Amerika. Modellen inneholderall informasjon som er nødvendig forproduksjonen på bedriftenes CNC-maskin.

Fra produksjonen hos KjeldstadSagbruk og Høvleri AS. Data fra pro-sjektmodellen i Cadwork er overført tilmaskinens styringsprogram. Den aktu-elle bjelken som skal behandles visespå dataskjermen. Fra Cadwork er detogså mulig å simulere produksjonenfør start slik at både arkitekt ogprodusent på forhånd vet at prosjektetlar seg realisere.

Fra monteringen av prefabrikkerte ele-menter til utsiktsplattformen i Ringvebotaniske hage. I tillegg til å stå for altpraktisk arbeid har studentene skaffettil veie materialer og annet fra firmaersom har levert alt fra betong til skruerog bolter – og brød til nattmaten!

Alle de 700 komponentene i utsikts-plattformen i Ringve botaniske hagehar forskjellig form. Komponentenehadde fått sitt spesifikke nummer idatamodellen. Dette ble så trykt påautomatisk av CNC-maskinen i for-bindelse med produksjonen. Utendenne nummereringen ville det ikkevært mulig å montere konstruksjonen.Igjen var vi avhengig av en digitalkjede fra prosjekt til produksjon forå realisere prosjektet.

I utsiktsplattformen i Ringve botaniske hage er det brukt kjerneved av lerk somskogforvalteren i Trondheim kommune ga til kurset etter at en 150 år gammelskogteig med plantet lerk var blitt hogd. Plattformen består av over 700 kompon-enter som alle er forskjellige. Produksjonstiden på CNC-maskinen til KjeldstadSagbruk & Høvleri AS var 5 timer.

14 timer i et treHan har sittet fjorten timer i et treog ventet på The Rolling Stonesetter å ha sneket inn på konsert-området. Du blir ganske knyttet tiltreet. Trær kan være ganske mor-somme når du først blir kjent medet. (ERLIK)

Sjekk om frityrgryta er180 graderHvorfor skal du bruke en trepinne ifrityrgryta for å se om det er varmtnok? Fordi luften i trecellehul-rommet utvider seg når det blirvarmt nok og derved bobler det.

Tre og bakterier

Jeg har kommet opp i en debattom problemstillinger rundt bak-terievekst på jaktkniver. Det erhevdet at vanlige kniver av stålmed bjørkehåndtak er ”de renestebakteriebomber”, og at jaktknivermed stål/plastmaterialer er deteneste saliggjørende. Det er forsøkthenvist til data fra Treteknisk, mensiden dette ikke handler om bjørk,og kun ”skjærefjøler” er det avfeid.

Da jeg gikk i læra fikk jeg gleden avå besøke Treteknisk, og jeg menerbestemt at jeg i den sammenhengenhørte noe om tester på bakt-erievekst på bjørk.

Jeg lurer på om det finnes noedokumentasjon som omhandlerdette, altså bjørk, og da helst isammenheng med stål.

HilsenMøbelsnekker, og jeger.Reinhard Hvidsten

Svar

Det ble utført et prosjekt, Wood inthe Food Industry” i 1999 somhadde til hensikt å finne hygien-iske egenskaper til enkelte treslag,og hvilke rengjøringsmetoder somkunne brukes.

Jeg må imidlertid først presisere atdet ikke ble utført noen tester påbjørkeprøver, men resultatene somble funnet er til en viss grad uav-hengig av tretype.

Dette dreier seg heller ikke omskjærefjøler, resultatene er gyldigeunder mange bruksområder, ogsåsom håndtak på kniver. Resultateneviser at trematerialer er bedre ennplast, og en av årsakene til dette erat materialet er porøst, og dermedtørker materialene raskere og girmeget dårlige levebetingelser forbakterier. Dette gjelder håndtaksom ikke er lakkert eller lignende,da dette vil tette porene og gjøremateriale like ”dårlig” som plast.

Du kan lese mer om resultatene irapport 10 som du finner under”Tre i fødevareindustrien” her:http://www.treteknisk.no/dt_articlefinder.aspx?m=730

Mvh Jarle Svanæs

Treskulptur utendørs utentrykkimpregnering

Jeg skal lage en skulptur av lekterog wire. Det skal borres hull i lekt-ene, som wiren skal trekkes gjen-nom. Konstruksjonen skal bestå av60 trelister 60x60x1900 mm ogstålwire som holder kulen sammentil en selvbærende konstruksjon.Wiren i midtaksen blir spent slik atden holder de 3 radiene i spenn.

Det jeg lurer på er: Hvilken tresorter best egnet i henhold til stabilitet,å ta opp trykkreftene, værbestandig?

Hvordan kan overgangene mellomwire og trestaver utformes uten å

svekke stavendene? Innfestningenmå være sklisikker.

HilsenReinhard Haverkamp

Svar

Hvis man ikke velger å trykkim-pregnere, er kjerneved, dvs.innerste del i stammen hos lerk, eikog furu å foretrekke. Western redcedar og diverse tropiske treslagsom merbau og teak er av de mestholdbare, men dyrere. Når detgjelder holdbarhet kommer granmidt på treet. De minst holdbareløvtreslagene er for eksempel ospog bjørk.

Mest holdbare rangert:1 Trykkimpregnert (best)2 Western red cedar, eik3 Kjerneved furu og kjerneved lerk4 Gran5 Osp, bjørk, m.m.

Husk å fylle hullene medAntiparasitt, (soppdrepende emn-er) oljebasert grunning er bra. Hvisdet skal klatres i konstruksjonen,så blir det jo slitasje. Da må detvære en avrundet metallforing itreverket. Hvis hulldiameter er10 mm, så må trevirket totalt være50 mm bredt og hullet 50-70 mmfra enden.

Hilsen Per Skogstad

Treteknisk svarer 33


Treteknisk svarer

Sitkagran i brygge?

Vi har i sameiet en brygge som erlaget av ubehandlet sitkagran.Noen store trær som stod på tomt-en og saget opp i passende lengder,og ubehandlet. I kontrakten medutbygger/entreprenør er det defin-ert en brygge av trykkimpregn-ert/kreosotbehandlet materiale.

Da vi gjorde entreprenør/utbyggeroppmerksom på forholdet strøddede på salt og noe diesel og hevdetat dette skulle være tilstrekkelig!!(Dette ble vasket bort etter megetkort tid, og med liten eller ingenbetydning.) Etter ca. 4 år er bryggenvesentlig angrepet av råteskader, ogdette aksepterer vi ikke. Vårt argu-ment er selvsagt at bryggen burdeminimum holde i 20 år, da dette er"antatt" levetid på brygge som ertrykkimpregnert.

Svar

Sitkagran har i henhold til stan-darden NS-EN 350 del 2 sammeholdbarhet som norsk gran.Standarden deler holdbarheteninn i 5 klasser (1 - 5) hvor 1 erden beste (meget holdbar) og 5 erden dårligste (ikke holdbar).

I klasse 5 kommer furu yteved ogde fleste norske løvtreslag medunntak av eik (kjerneved) som harholdbarhetsklasse 2.

Sitkagran og gran kommer i hold-barhetsklasse 4.

Furu kjerneved kommer i 3-4,mens impregnert furu ytevedkommer i 1, dvs. meget holdbar.

Konklusjon: Sitkagran kan ikkesammenliknes med impregnertfuru.

Mvh Fred G. Evans

Lysstolper sombryggefundament

Vi skal bygge en nye kai og hartenkt å bruke brukte lysstolper.

Svar

Det eneste trealternativet du somprivatperson har er Kebony-produkter. Husk å få rundvirke forsjøvann (dvs. saltvann). I ferskvannkan det brukes rundvirke avkopperimpregnert tre klasse A.

Dersom det er til næringsvirk-somhet i sjøvann kan det brukeskreosotimpregnerte pæler klasse M.

Hilsen Fred G. Evans

Saltimpregnert i hus

Vi bygger for tiden nytt hus omdagen og ser at det er blitt bruktimpregnert stendere innvendig ihuset 3-5 steder. Er dette lov?

Svar

Det er ikke forbudt å bruke saltim-pregnert tre (kopperimpregnert)som stendere i et hus. Det forutsett-es imidlertid at virket er tilstrekke-lig tørt dvs. < 20 %. Det er ingenbestanddeler i saltet som damperav. Kreosot er derimot forbudt.

Tidligere fikk man tilskudd fraHusbanken dersom man bruktetrykkimpregnerte stendere i hussom sto i husbukkstrøk. Jeg vetogså at det er brukt CCA-impregn-ert som innvendig panel, men daer den lakket.

34 Treteknisk svarer


Plankekjøring på Romerike

"Ren plankekjøring" er blitt etbegrep, som har gått inn i språketvårt som noe enkelt som alle kanklare. Plankekjøringa pågikk i storstil i de 200 årene som privilegienevarte. De fleste samfunnsklasser påRomerike var på en eller annen måteinvolvert. Selv om nesten alle bygd-ene fikk sagbruk som skar for eks-port, var det plankekjøringa fra destore sagbrukene til Anker i Eidsvollog fra de tallrike sagbrukene iStrømmen/Sagdalen og rundt Øyerensom gjorde "plankekjører" til enyrkesbetegnelse på Romerike.

I Sagdalen lå sagene på rekke langselva. Alt på 1600-tallet kom detmeste av tømmeret hit fra Solør og

Odal. Det ble fløtet ned Glomma tilFetsund. Der ble det lagt i flåter ogseilt til Stalsbergstranda i Sagdalen.Her ble det kjørt med hest til de enk-elte sagene. Den ferdige trelast blelagret til vinteren kom før den blefraktet av plankekjørere tilbordtomtene i Kristiania. Opp til2000 mann hadde arbeid om vinter-en med kjøring. De leide seg inn fornatten på garder i nærheten, ogsåpå husmannsplassene kunne det bo30-40 kjørere. Primitive kjørestallerav bakhon var bygd for hestene. Nårtrafikken var på det meste, het detat det sto lass ved lass langs hele vei-en fra Strømmen til Kristiania. Denførste hesten kom fram til bordtomt-en klokken to om natten, men deklarte bare en tur i døgnet.(www.norsknettskole.no)

Det finnes også hus og hytter hvorman tidligere brukte kreosotim-pregnerte materialer (dvs. gjenbrukav stolper eller sviller) i stendereeller gulvbjelker, men det er i dagforbudt.

Hilsen Fred G. Evans

Osp

Jeg har fått i oppgave å rydde eneiendom for lang, rett, utvokst osp.Jeg anslår det til å være et parhundre kubikk. Den er bemerk-elsesverdig bra mht. råte - jeg harkun funnet få stokker som harantydning til mørkere kjernevedi rota.

Noe av tømmeret skal jeg bruke tilen grindvorr - der jeg tømrer megen kasse/grind som fylles medstein - til vern mot sjøen. Jeg finnerbemerkelsesverdig lite informasjonpå nett om den velkjente egenskap-en ospa har i sjøen (kaipæler, lunn-er, etc), der den nesten ligger evig -mest sannsynlig pga. saltimpreg-neringa og motstandsstyrken motpælemark (vel og merke dersomden tørkes på lauvet, og legges utmed barken på - jfr. folketradisjon-en her nord).

Men - jeg får masse godt virke tilovers som jeg tenker bruke til byg-ningsmateriale. Jeg er i ferd med åskaffe meg et minisagbruk, og lurerpå hva som er beste utnyttelsen avdette virket.

Så mine spørsmål:

- Er ospa velegnet til laftetømmer?Jeg skjønner den ikke bør hajordkontakt - men om man leggeropp syll og et par omfar medmalmet furu, og så lafter videremed osp? - Jeg tenker meg eibadstu i laftet osp...

- Hvordan bør jeg behandle denetter felling? Jeg feller den i dissedager (høsten er kommet et litestykke på vei her nord - men dener ennå grønn i bladene, så jegfeller den, og lar den tørke ei ukeeller to med bladene på)

- Er det lurt å sage straks? Jeg harhørt at ospa kroker seg voldsomtdersom den sages rå. - Kan jeg

styre vridning ved å stable/lagreriktig - i så fall hvordan - baremed vanlig strø - eller bør jeglegge på mer vekt enn ved f.eks.saging av furu ?

- Er det bedre å la den tørke førsaging ? - I så fall - bør den bark-es, og hvordan? – Stripebarkesfor å styre sprekking, eller barkeshelt?

Vennlig HilsenAnders Øgsnes, Narvikwww.kulturnaustet.nowww.stornaustet.nowww.hildringstimen.no

Svar

Bruk av osp til laftetømmer:Råtefaren må være liten, - skal detgå bra. Osp har ikke noen godnaturlig motstandsdyktighet motråteangrep, og derfor må forhold-ene omkring virket være så guns-tige at det ikke gir grobunn for råte.Å benytte osp i øvre del av et laftkan derfor gå bra, jmf. at osp blirav og til benyttet som ubehandlet

kledning, men det avhenger av detlokale klimaet, samt den konstruk-tive trebeskyttelsen på bygningen(gode takutspring er blant annetveldig viktig).

Hogging - saging - tørking: Detbeste er å sage virket så raskt sommulig etter at det er hogd. Da unn-går du bl.a. stammesprekker. Ettersaging bør trelasten stables til tørki strølagte pakker så raskt sommulig, med strøtykkelser på min.25 mm. For å unngå deformasjon-er, spesielt vridning, er det bra å hatoppbelastning, og da bør trykketvære på 150-200 kg/m2 (men noe erbedre enn ingenting dersom detikke er mulig å få til dette trykket).I tillegg er det fordelaktig å "låse"så mange av de frie endene på tre-lasten som mulig, slik at de ikke fårlov til å vri seg fritt. Dersom detikke er faste lengder på trelasten,kan det da være fornuftig å ha kortavstand mellom strøene slik atlengden til de frie endenereduseres.

mvh Knut Magnar Sandland

Treteknisk svarer 35


Frofeti - adventtiPå vegne av meg selv og sikkert flere andre pensjonisterønsker jeg å si at vi var glade for denne sjenerøse invitasjon til dettejulearrangement.For dette vår varmeste kompliment!For oss er jo det den beste julepresang.

Selv har jeg vært medlem siden 1960 og føler trang,til å takke foreningen for stort engasjement,i inn og utland - for foredrag, informasjoner og ekskursjoner,forskning som er banebrytende i stort omfang.Invitasjoner har vi mottatt gjennom året, mer enn en gang.

Foreningen har vært med å forme positivt norsk trelastindustri,og det er min profeti,at den med sin dyktige medarbeiderstab fortsatt vil gi,sine medlemmer og bedrifter kunnskap av størsteverdi.Det gjelder i alt om tre fra sagbruk til høvleri!

God adventti,Og på gjensyn jeg herved ønsker å si!Måtte det snart bli skikkelig med snø så vi kommeross ut på ski!

Treindustriens Tekniske Forening- Julemøte 13. desember 2007

Bjørn Dahl

Skogbruk / BotanikkThe effect of lignin content and ligninmodification on Norway spruce woodproperties and decay resistance /Sanni Raiskila. – Helsinki: Finnishforest research institute, 2008. - 34 s.

Intensiv skogovervåking i 2007: resul-tater fra ICP Forests Level 2 flater iNorge / Kjell Andreassen ... [et al.]. –Ås: Norsk institutt for skog og land-skap, 2008. - 22 s.

Juletrekvalitetar i eit utval av fjelltrefrå Nord-Amerika og Aust-Asia / HansNyeggen, Jan-Ole Skage og ÅgeØstgård. – Ås: Norsk institutt for Skogog landskap, 2008. - 20 s.

Kronetilstandsregistreringer på deregionale skogovervåkingsflater: resul-tater 2007 / Volkmar Timmermann. –Ås: Norsk institutt for Skog og land-skap, 2008. - 26 s.

Review on forest sector foresightstudies and exercises / Päivi Pelli. –Joensuu: European Forest Institute,2008. - 68 s.

Toppkapping i ungskogpleie av gran:vekstreaksjoner på toppkappede trær /Fredrik Bøhler, Andreas Brunner,Bernt-Håvard Øyen. – Ås: Norsk insti-tutt for skog og landskap, 2008. – 18 s.

Treet, skogen og mennesket/ Bjarne Lindbekk. – Stavern: Omegaforl., 2006. - 160 s.

Våre skogstrær: i natur, litteratur ogtradisjon / Bjarne Lindbekk. – Stavern:Omega forl., 2000. - 120 s.

Bearbeiding ogvidereforedling av treSpånplader i byggeriet.– Lyngby: TræbranchensOplysningsråd, 1994. - 48 s.

Understanding wood: a craftsman'sguide to wood technology / R. BruceHoadley. - [Rev. ed.]. - Newtown,Conn.: Taunton Press, 2000. - 280 s.

Value recovery and production controlin the forestry-wood chain using sti-mulation technique / Urban Nordmark.Department of Skellefteå Campus,Division of Wood Technology, 2005. -1 b. (flere pag.) Doktoravhandling

BioenergiBioenergy: for what and how much /[Birgitta Johansson (red.)]. –Stockholm: Swedish Research CouncilFormas, 2008. - 403 s.

A bio-solution to climate change: finalreport of the Biorefinery Taskforce tothe Forest-based sector [S.l]: Forest-based sector, Tech-nology platform,[2008?]. - 31 s.

Woody biomass utilization: Challengesand opportunities: technical sessionproceedings: June 26, 2006: Co-hostedby Energy and Environmental IssuesTechnical Interest Group, Economicsand Financial Management TechnicalInterest Group, Timber Production andHarvesting Technical Interest Group atthe Forest Products Society 60thInternational Convention NewportBeach, California / Editors: John R.Shelley ... [et al.] - Madison, WI: ForestProducts Society, 2008. - 97 s.

TørkingFundamentals of wood drying / editedby Patrick Perré. – Nancy: ARBOLOR,2007. 366 s.

Modern drying technology / Edited byEvangelos Tsotsas and Arun S.Mujumdar. – Weinheim: Wiley-VCH.Vol. 1. Computational tools at differentscales. - 2007. - xxxvii, 320 s.

.

Trekonstruksjoner, miljøfaktorerEnvironmental construction handbook/ Anne Dye & Mike McEvoy. – London:RIBA Publ., 2008. - 322 s.

Timber and the sustainable home:eight architects debate the challengesahead / Trada technology. - HighWycombe: Trada technology, 2008.- 51 s.

Tre som konstruksjonsmaterialeArchitectural engineering and designmanagement: aspects of buildingdesign management / guest editor:Stephen Emmitt. – London: Earthscan,2007. - 77 s.

Arkitektur i trä: Träpriset 2008 / PerBergkvist (red.), Åke E:son Lindman(foto). –Arvinius förlag, 2008. - 183 s.

Assessment of research and technolo-gy transfer needs for wood-framehousing / Kevin L. Powell, David C.Tilotta, Karen L. Martinson. – Madison:Forest Products Laboratory, 2008. - 30 s.

36 Biblioteket


Nytt fra biblioteket

Balkone und Terrassenbeläge aus Holz/ von Klaus Peter Schober, ClaudiaAuer, Gerhard Grüll. –HolzforschungAustria, 2006. - 152 s.

Durable wood linings for outdoorexposure: the consequences usingwood with vertical annual rings / DickSandberg. –Växjö university, school oftechnology and design, 2005. 14 s.

Energismarta småhus / Holger Gross. –Stockholm: 2008. - 109 s.

Prosjektrapport [Fleretasjes hus imassivtre 2005] / Joakim Dørum ogHarald Landrø. – Trondheim:Tresenteret, 2005. - 41 bl.

Industriellt bostadsbyggande: konceptoch processer / Boverket. 2008. - 102 s

Omarbeidet versjon av lisensiat-disser-tas presentert av Jerker Lessing, sept2006

Kledd i tre: tre som fasademateriale /Finn Hakonsen, Knut Einar Larsen,red.. – Oslo: Gaidaros forl., 2008. - 222 s.

Touch wood: the rediscovery of abuilding material / [editorial staff: JuliaGoltz, Sophie Steybe ; text editing: DirkMeyhöfer]. Braun, 2008. - 256 s.

Trevirkets egenskaperAcoustics in wooden buildings: state ofthe art 2008 : Vinnova project 2007-01653 / Jens Forssén. SP SverigesTekniska Forskningsinstitut, 2008.- 133 s.

Effect of length on tensile strength instructural lumber / K. L. Showalter, F.E. Woeste, B. A. Bendtsen. – Madison:FPL, 1987. - 9 s.

Ljudisolering i trähus: översättning avfinsk handbok. Sveriges provnings- ochforskningsinstitut, 2008. - 119 s.

Håndbøker, ordbøker, veiledereThe Building standard law of Japan /edited by the Building Center of Japan.- 4th ed. – Tokyo: Building Center ofJapan, 2004. – 809 s.

The supplementary edition of theBuilding standard law of Japan /edited by the Building Center of Japan.- 2nd Suppl. ed. – Tokyo: BuildingCenter of Japan, 2007. – 157 s.

Praktisk tømrerarbeid / Frank Berg. –Lillestrøm: Byggenæringens forl., 2008.- 124 s.

Produktdokumentasjon og ansvar ibyggesak: temaveiledning. – Oslo:Statens bygningstekniske etat, 2008.- 21 s.

Træ og trækonstruktioner 1:materialer / manuskript: Hans JørgenLarsen. – Lyngby: TræbranchensOplysningsråd, 2007. - 104 s.

Træ og trækonstruktioner 2: beregn-inger / manuskript: Hans JørgenLarsen. – Lyngby: TræbranchensOplysningsråd, 2007. - 175 s.

Veileder for utarbeidelse av miljøde-klarasjoner [Cathrine Grini, SverreFossdal, og Kjersti Folvik]. – Oslo:SINTEF Byggforsk, 2008. - 15 s.

Biblioteket 37


Anmeldelse:

Edmund Austigard, Taxi for B. A. Beckström –eller kunsten å danse på furu.

”Nordmenn pusser opp mest i Europa. Årlig bruker vi 42millioner kroner på å kaste ut gammelt håndverk ogdrasse inn ny design. Et element får derimot stå:Furugulvet. Denne bastionen av et trevirke har lagtgrunnlaget for trivselen i de tusen hjem siden vi lærte osså høvle plank.

Furugulvet skal være ubehandlet som mulig, kanskje sliptned en gang, muligens oljet, men aldri malt. Det er ensæregen norsk dødssynd.

Svensk trevirkeimperium: Under lesningen av EdmundAustigards andrebok slo det meg at gulvet jeg alltid harvært så tilfreds med, ja, som var grunnen til at jeg valgteleiligheten, selvfølgelig er av furu. I Taxi for B. A.Beckström, er furuen det bærende element.Hovedpersonen B. A. Beckström er siste, motvillige, arvingav et nobelt svensk trevirkeimperium. Han har furu i blod-et, som resten av familien.

Onkel Oskar hadde mangt å si om furu:

Tenk deg: Du legg furugolv. Ikkje for å vise fram familiensmørke sider, men for å nyte furugolvet. Både estetikkenog følelsen av furu mot fotsolen. Og lukta. Vi må ikkjegløyme lukta av nylagt furugolv. Og kva opplevar du etterkvart. Jo, at furugolv hugsar kva som hender, og viser detfram for all verda. Brettar både deg og rutinane dine utfor Gud og kvarmann. Kva? Du ligg der og spriker utan åvere klar over det.

Derfor må man altså lære seg kunsten å danse på furu,det vil si å trå minst mulig på gulvet og variere sine tråkkså mye som overhodet mulig.

Men nå er familiegrenen i ferd med å brekke, B. A.Beckström er nittito og har levd alene hele sitt liv. Jobbenpå Statistisk sentralbyrå, skøyter og furu har vært hanssparsomme pasjoner”.

Erle Marie Sørheim, Morgenbladet, 16-22/11/07

(Etter 20 år, PS)

Foredragene ligger tilgjengeligfor nedlasting i pdf-format påTREFORSK sine nettsider.www.treforsk.no

Göran Persson talte i 70 minutteruten Powerpoint, - meget klar talevar det.

MiljøinnovasjonerStatssekretær Ola T. HeggemLandbruks- og matdepartementet

Skogen i klimasammenhengSeniorrådgiver Petter NilsenNorges forskningsråd

Mer klimavennlig byggingProfessor Leif GustavssonInstitutionen för teknik ochhållbar utveckling,Mittuniversitetet

Miljødokumentasjon av bygge-materialer – MIKADO-prosjektetForsker Kjersti FolvikSINTEF Byggforsk– Miljø og Byggeprosess

Hva legger Statsbygg vekt på vedvalg av byggematerialer?Direktør Stig Petter PettersenStatsbygg – Faglig ressurssenter

Riktig bruk av biomasse tilenergiformålFørsteamanuensisPetter H. HeyerdahlUMB – Institutt for matematiskerealfag og teknologi

Tid for Skog – SkogeiersamvirketsaktivitetskampanjeSkogsjef Ivar Stuve, Viken Skog BAog organisasjonssjef Per SkaareGlommen Skog BA

Skogregistreringmed laserscanningFørsteamanuensis Terje GobakkenUMB – Institutt for naturforvalt-ning

Tømmermåling med ny teknologiProsjektleder Terje SjøvaagNorsk Virkesmåling

Produkter fra raffinering av treTeknologidirektørForretningsutvikling GudbrandRødsrudBorregaard Ind. Ltd.

Mikrofibriller i cellulose gir nyeanvendelserSeniorforsker Kristin SyverudPapir- og fiberinstituttet AS

Optimalisert dataflyt i trebyggeriProfessor Knut Einar LarsenNTNU – Arkitektur og billedkunst

Nye energikrav til bygninger– konsekvenser og utfordringerDirektør Olav Ø. BergeStatens bygningstekniske etat

Opplevelse av treSeniorforsker Anders Q. NyrudNorsk Treteknisk Institutt

Innovativ bruk av tre i byggog samferdselDaglig leder Aasmund BunkholtTreFokus AS

38 Tre – Miljø – Innovasjon


Møteleder adm. direktør Jostein Byhre Baardsen ved Treteknisk takket statssekre-tær Ola T. Heggem i Landbruks- og matdepartementet og Göran Persson skogeierog tidligere statsminister i Sverige med boken ”Kledd i tre”.

TREFF – Tre For Fremtiden

Konferansen Tre For Fremtiden (TREFF) ble avholdti oktober 2008. 150 deltakere fikk være med på et vellykketarrangement. TREFF arrangeres hvert 2. år og ble i årarrangert av Forskningsrådet, Innovasjon Norge,Utviklingsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet ogTreforsk.

Treteknisk gjennomfører etfullskalaforsøk med kopperim-pregnerte terrasselemmer på ¼ m2.Fra mai og ut oktober har vi samletinn regnvann fra disse lemmene oganalysert hvor mye kopper det er iregnvannet.

Hver lem består av 5 stk. 21 x 95mm terrassebord i ren yteved.Det er også satt ut en uimpregnertprøvelem uten noe terrassebeissom referanseprøve for kopper-mengde i regnvannet.

Prøvene ble impregnert vedTreteknisk i følgende prosessi instituttets pilotanlegg:

• Forvakuum: 0,15 bari 15 minutter

• Trykk: 10,0 bar i 2 timer

• Ettervakuum: 0,15 bar i 5 min.

De tre koppermidlene som brukes iNorge inngår i forsøket og har fåttbetegnelsene I, II og III.Opptaksmengden tilsvarer et klasseAB opptak. Etter impregneringenble alle bordene fiksert ved at deble varmet opp til 60 °C i en plast-sekk i to døgn før de ble tatt ut ogtørket i laboratoriet. Dette tilsvareren kunstig tørking med basning.

Etter at bordene var tørre, ble sekslemmer overflatebehandlet med énoljebasert og én vannbasert terrasse-beis. Dvs. at for hvert impregner-ingsmiddel hadde man nå tre prøv-er – én uten overflatebehandling,én med oljebasert og én medvannbasert terrassebeis.

Under eksponeringen ble det sam-let inn regnvann normalt etterhvert regnvær. Mengden nedbører registrert ved Meteorologiskinstitutt som ligger ca. 700 m fraTreteknisk.

Det er tatt ut en prøve av regnvann-et fra kannene som analyseres forkopperinnhold, og antall mg/Lkopper i prøven omregnes til laketmengde i gram kopper/m2.Resultatet av utlaket kopper-mengde pr. m2 kan man se avdiagrammet.

Av diagrammet ser man at middel Iuten overflatebehandling lakermest. Alle lemmene uten overflate-behandling laker mer enn de medoverflatebehandling. De med vann-basert terrasseolje laker mindre ennde med oljebasert. Vi ser at middelII uten overflatebehandling etter ca.130 mm nedbør har en lakning somer mindre enn middel I med vann-basert overflatemiddel. I motset-ning til middel I og II, skiller ikkeutlakningen seg for de to typeneterrassebeis på middel III før dethar regnet ca. 140 mm. Fra da avgir den vannbaserte best beskytt-else mot lakning.

Vannbasert terrasseolje reduserermengden utlaket kopper pr. m2

med mer enn 50 % i forhold tilprøver uten overflatebehandling,uansett impregneringsmiddel.Middel II med en vannbasertterrasseolje gir minst lakningav samtlige.

I en svensk rapport (SP Rapport2004:20) har man stipulert lakning-en fra koppertaket på Vasamuseettil å være ca. 1,35 g per m2 og år.Sammenliknet med et koppertakvil derfor utlakningen fra terrasse-bord over livsløpet være mindre.

Utlakning av kobber 39


Utlakning av kobberAv Fred Evans

Utlakningen fra kopperimpregnert terrasse er mindre ennfra kopperbeslag og -tak

Oppstilling av prøver i felt for opp-samling av regnvann på instituttetstak. Regnvannet blir samlet opp i 10liters plastkanner.

Prosjektet finansieres av Treindustrienog Norges forskningsråd.

Treindustriens Teknisk Foreninghadde i år lagt sin årlige ekskursjontil Nord-Sverige for å finne ut hvatrelaststorebroren i øst driver med.44 nysgjerrige trelastfolk fra Norge

fikk se en oppvisning i store for-hold og stor investeringsvilje undersin todagers ferd fra Umeå tilLuleå.

Martinsons

Martinsons er kjent for mot –konkurranseinstinkt og innovasjon!En kontinuerlig fornyelse, ogsatsing på videreforedling gir enstor fortrolighet.

400 ansatte har en gjennomsnitts-alder på 41 år, og i løpet de siste 10årene er det investert 650 millioner!

Martinsons er et allsidig konsernmed et stort spenn i fabrikker inn-en tremekanisk industri. Konsernetdrives nå av fjerdegenerasjonsMartinson, og er fortsatt heleid avMartinsonfamilien. Store deler avkonsernledelsen er i tillegg KarlMartinsons oldebarn.

Alt startet med at Karl Martinson i1929 kjøpte et mobilt sagbruk somhan kjørte rundt i Bygdsiljum med.På 40-tallet ble det investert i etpermanent sagbruk i Bygdsiljum,og på 60-tallet ble det etter hvertstartet opp limtreproduksjon. Enrekke oppgraderinger er gjort påsagbruket i Bygdsiljum opp gjen-nom årene. 1996 kjøpte desagbruket Hällnäs Såg AB, og i2003 Wallmark Såg i Kroksjön.

Limtreproduksjonen har fra 1965vært under kontinuerlig økning, ogde har i dag flere limtrelinjer somnabo til saga i Bygdsiljum. Enavknopning fra limtreproduksjonener produksjon av Comwood stolp-er, som er hule, åttekantede limtre-stolper. En trebrofabrikk i Kroksjönstartet på slutten av 80-tallet ogsiste skudd på stammen er enmassivtrefabrikk. Denne ligger påsamme tomt som limtrefabrikkenog sagbruket i Bygdsiljum.

Martinsons jobber kontinuerligmed å øke videreforedlingsgradensiden det ikke lenger er tilstrekke-lig å selge skurlast fra Nord-Sverigebasert på godt rykte for høy kvali-tet. Dette innebærer at en også lager

40 TTF-tur


TTFi Ume-, Pite- og Luleå

Av Audun Øvrum, Christoffer Aas Clementz, Per Skogstad

Moderne trelastproduksjon og videreforedling i fokus på TTF-tur til Nord-Sverige

Unge menn.

Vår døråpner Tomas Ivarsson,sekretær for Föreningen SvenskaSågverksmän, laget en flott reise.Forgrunnen er utmerket, men leggogså merke til bakgrunnen;limtrekledning.

ferdig byggsystemer som settes oppunder telt basert på massivtre oglimtreprodukter kombinert på ulikemåter. Martinsons har en egenavdeling kalt byggsystemer, medingeniørkompetanse som brukerMartinsons produkter i en rekkebygg. Dette har resultert i at det ersatt opp store næringsbygg i tremed store spenn, og en rekkefleretasjes trehus de siste årene.Disse er basert på tre i alle bygge-deler, med en foreløpig rekord påsyv etasjer. Totalt har konsernet idag 400 ansatte og en omsetning pårundt 1 mrd svenske kroner. Alleproduksjonssteder var preget avmoderne utstyr, og investerings-planene er på 300 millioner!

Mønstersagbruketi Bygdsiljum

Første stopp var sagbruket iBygdsiljum, som er en profilerings-linje fra Linck. Linja har fullop-timering av sidebord, og detfokuseres på å få et så høyt skurut-bytte som mulig i stedet for enormkapasitet. Stokklukene er optimertfra 10 cm til 250 cm. Matingen erca. 150 m/min = 3 millionerstokker pr. år. En stor buffermellom sag og råsortering girplass for 1 times produksjon ogdet gir 90 % tilgjengelighet på saga.Produksjonen er 225.000 m3

skurlast, 70 % gran og 30 % furu.Gjennomsnittstokken er svenske

155 liter og 4,2 meter lang. Detbygges for tiden et justerverk medkamerasortering, 70 synkelommerog en lovet kapasitet på 200 biter iminuttet. Dette anlegget skal ståferdig sommeren 2009. Det blefortalt at utbyttet var økt medmange prosent etter at den nyelinjen ble tatt i bruk.

Massivtrefabrikken

På massivtrefabrikken kunne allslags dekker og vegger lages meden rekke limpresser og tilskjærings-utstyr. Massivtredekker, ribbedekk-er med limtredragere og massivtre-vegger var noen av produktene som

ble laget, alt på målsøm.Massivtreelementene bestod avfingerskjøtte krysslagte plank limtsammen med til dels lav kvalitet ide midterste sjiktene. Fingerskjøtenpå planken bestod i prinsippet avkun et not-/fjærsystem. Et eksempelpå en enkel, men god nok, løsningtil sitt formål.

Martinssons sagbruki Kroksjön

Martinssons sagbruk i Kroksjönhet tidligere Wallmarks Såg.Wallmarks ble grunnlagt alleredepå 1920-tallet, og når Martinssonskjøpte bedriften i 2003 tok de overet allerede velutviklet sagbruk,med høy kompetanse på flereområder. Det ble installert ny sagog nytt tømmerinntak sommeren

TTF-tur 41


Olov Martinson presenterer den 100 meter lange saglinjen.

Legg merke til at dekker og bærende konstruksjoner er i tre. Ventilasjon må til.

Etasjeskillere av massivtre og limtre.

2007. Tømmerinntaket er levert avNordautomation Oy, mens saga erlevert av Söderhamn Eriksson. Tremaskiner fra den gamle Ari-linjavar beholdt, blokkreduserer, andredelingssag og en splittsag. Linjahadde 3-D ramme og fulloptimer-ingsutstyr levert av Sawco medhoppende reduserskiver.Tømmeret ble grovsortert i 2 cmtoppdiameterklasser, og årskapasi-teten lå på 83.000 m3 skurlast perskift, noe som også var årsproduk-sjonen. Matehastigheten var på

maksimalt 120 m/min. I Kroksjönhar de også høvleri, og sagbrukethar i mange år spesialisert seg påoverflatebehandlet kledning, bl.a.leveres Kaunapanel herfra.

Trebrofabrikken

Vegg i vegg med saga lå trebro-fabrikken, som siden starten for 20år siden har produsert over 600 tre-broer. Det lages broer for bil-, gang-og sykkelveier, og katalogen over

standardbroer er fyldig med lengstespenn på 30 meter. Hovedsakelig erbroene basert på limtrebjelker fraegen produksjon, som kantstillesog forankres til hverandre medtverrspente stålstag som forspennesmed 2 tonn hver 600 mm. Til broersom er tildekket, for eksempelbroer for bilvei, brukes uimpregnertgran, mens til andre, mer åpnebroer benyttes trykkimpregnertfuru som råstoff. Bestandighetenanslås til 80 år. Hovedargumenterfor valg av trebroer ble oppgitt åvære kort montasjetid og lav pris.Det tar under fire dager å montereen ”normal” veibro. Kjørebanenbestår av asfalt primer, belegg ogasfalt.

Syv etasjes massivtrehus

Siste post på programmet hosMartinsons var presentasjon avbyggsystemene. Dette ble avsluttetmed et besøk av et syv etasjesmassivtrehus, samt et kjøpesentermed limtredragere og trekledningi Skellefteå. I prinsippet kanMartinson levere alle slags tjenest-er rundt et bygg fra prosjektering til

42 TTF-tur


Tømmerinntak antar store dimensjoner etter hvert.

Saglinjen med midtkløving av sidebord.

Brygge bygget sammen med trebro.

oppmontering av moduler bygd iegne fabrikker.

SCA

SCA er et privateid konsern medaktivitet innen skog, masse, papirog tremekanisk industri, og har ca.50.000 ansatte totalt, og en omset-ning på 11 mrd. euro. Totalt harSCA 2,6 mill. ha skog og hevder åvære Europas største private skog-eier. Totalt er det syv sagbruk ikonsernet. Det er hovedsakelig”synlig tre” det satses på i ulikeformer, og hovedmarkeder erSkandinavia, UK og Frankrike.Produksjonen i SCA Timber er på1,6 mill. m3 skurlast, og 346.000 m3

videreforedles i egne anlegg.

Munksund

Gruppa besøkte SCA Munksund.Dette er et rent furubruk med enårsproduksjon på 400.000 m3 skur-last og 70.000 m3 videreforedles.Omsetningen er på ca. 1 mrd. SEKmed 100 ansatte, og hovedprodukt-ene er råstoff til egen vindusemne-produksjon, kvistfrie kvaliteter,møbeltre, gulvplank og råstoff tillimtreplater. Bruket har investert

650.000 mill. SEK siden 1999, ogfremsto med moderne teknikk tversgjennom produksjonen. Tømmeretble barket før måling, noe som eruvanlig, og et bufferlager på rundt130.000 stokker lå barket på tomta.Dette tilsvarte rundt ei ukes pro-duksjon! Stokkene ble målt innmed 3D-ramme i tillegg til enenveis røntgenramme. Sistnevntesin hovedmisjon var hovedsakeligå identifisere kjernevedmengde ogkvistmengder i tømmeret. Selvesaga besto av to identiske VeistoTrio profileringslinjer, en for grovttømmer og en for mindre tømmer.Saglinjene lå ved siden av hver-andre og ble styrt av én mann.Middelstokken lå på 155 m3 meden gjennomsnittslengde på 4,5 met-er. Sentrumspostingen var fast,men på sideutbyttet kunne manvelge mellom tre forskjellige bredd-er. Totalt hadde man 45 tømmer-klasser, og teknisk skurutbytte låpå 46 %. Trelasten ble tørket i enav 37 kammertørker eller 2kanaltørker. Råsorteringsanlegget

TTF-tur 43


Med litt trykk på utbyggerne ble dette stormarkedet bygget i tre.

Fleretasjes trehus. Hurtig å bygge ogbillig å bo i.

En med ryggen til styrer 2 saglinjer!

var fra Springer med traysorting(med 15 hyller) og FinScan sorter-ing. Hver bit ble merket på råsorter-ingen med en unik matrisekode.Denne ble gjenkjent på FinScanBoardmaster på tørrsorteringsan-legget, som overstyrte kvalitets-sorteringen fra råsorteringen.Tørrsorteringen var levert avRenholmen. På bedriften erdet også et høvleri med en års-produksjon på 70.000 m3 somhovedsakelig produserer panelog terrassegulv.

Stenvalls Trä i Luleå

Siste stopp for gruppa var StenvallsTrä i Luleå, som ble startet i 1947av Elof Stenvall og broren. Detstartet som et snekkerverksted medproduksjon av kjelker for tømmer-transporter, og omfattet etter hvertproduksjon av ski, kjøkkeninnred-ninger, vinduer, møbler og dører.For å skaffe råvarer til snekkerverk-

stedet ble et sagbruk startet. I åttiår-ene utviklet bedriften seg etterhverttil et rendyrket sagbruk og høvlerimed innretning mot høy viderefor-edling. I dag består bedriften avsagbruk, høvlerier, komponentan-legg, impregneringsverk, byggvare-hus, skogeiendom og skogsdriftsamt helikopterdrift. Totalt er det150 ansatte. Bedriften eies fortsattav Stenvall-familien og drives i dagav tredjegenerasjon Stenvalls. Altoverskudd går tilbake i firmaet, og

Dagens Industri har kåret firmaetsom Sveriges mest lønnsomme.

Moderne med byggevarehus

På trelastsiden har bedriften i dagto produksjonssteder; ett i Sikforsmed to saglinjer, tørker, sorterings-anlegg og tre høvellinjer, og ett iKallax i Luleå med tørker, tørrsor-tering og en høvellinje.Totalproduksjonen er 160.000 m3

skurlast, hvorav 120-130.000 m3

videreforedles i egne fabrikker.Etter hvert har bedriften gått over

til å ha egne byggevareutsalg, ogkonseptet kalles StenvallsBrädgårdar. Foreløpig har de toutsalgssteder; ett i Kallax i Luleåog ett i Stockholm. Gruppa besøkteStenvalls i Kallax og fikk se etbyggevareutsalg med et veldig stortutvalg i trelast, hovedsakelig i formav produkter fra Stenvalls, menogså med innkjøpte trelastprodukt-er. Stenvalls leverer produkterhovedsakelig i Sverige og Danmark,men Norge har vokst fram sommarked de senere år, og totalt gårdet 650 trailerlass til Norge fraStenvalls årlig. Det er særlig Midtog Nord-Norge det er snakk om, ogstørste kunder er E. A. Smith,Mestergruppen og ByggmakkerPer Strand.

Totalt sett fikk gruppa sett atsvenskene er en tøff utfordrer påtrelastsiden, noe de fleste visste frafør. Verdt å merke seg er den kraft-ige oppbyggingen og utviklingen påvidereforedlingssiden, noe vi iNorge bør ta innover oss sidensvenskene ser på Norge som etveldig attraktivt trelastmarked.

44 TTF-tur


Automatisk sortering.

Vender i høvelinntaket.

Gode kunder?

Det er gjort to forsøk på aptering ifaste lengder ved Skog og Landskapde siste åra. I begge forsøk er lønn-somheten ved aptering i fastelengder (FL) uten kvalitetskravsammenligna med tradisjonellprima og sekunda aptering (PS).Faste brukertilpassa trelastlengderblir stadig mer etterspurt og fore-trukket til ulike anvendelser fram-for fallende lengder. For å bedreråstoffutnyttelsen, tyder mye på attømmerreglementet må slakkes oghogstmaskinen produsere trelast-lengdene inkludert nødvendigovermål i skogen.

Tømmer og aptering

I 2004/2005 undersøkte vi grov,pen gran fra Hurdal, 40 stammerfordelt på to G17-bestand (ca. 52 m3

sagtømmer og ca. 24 m3 sentrums-planker). Dette partiet kalles herett-er “grovtømmeret”. I 2005/2006 bleidentiske undersøkelser gjort på ettømmerparti av mindre dimensjon-er og lavere kvalitet, mer lik etgjennomsnittlig norsk tømmerparti.Dette “normaltømmeret” besto avtil sammen 48 grantrær i to bestand(G14 og G20) i Ski kommuneskog-er. Dette resulterte i ca. 23 m3

sagtømmer og 10 m3 sentrums-planker. I “grovtømmeret” vargjennomsnittlig DBH 404 mm oggjennomsnittlig toppmål påsagtømmeret 263 mm. Tilsvarendeverdier for “normaltømmeret” var269 mm og 201 mm. Av volumettil minste skurbare diameter(13 cm ub) ga det tradisjoneltapterte tømmeret 5 % massevirkei “grovtømmeret” og 31 % i “normal-tømmeret”. Altså betydelig laveretømmerkvalitet (tradisjonelt vurd-

ert) i “normaltømmeret” fra Skienn i det grove Hurdalstømmeret.Toppslipen kommer i tillegg.

I tillegg til å ha et større materialeog støtte oss til, kunne vi nå vurd-ere effekten av ulikt tømmerråstoffpå apteringsmetodenes lønnsom-het. Det store spørsmålet var:Hva skjer med lønnsomhetentil FL (uten kvalitetskrav) nårtømmerkvaliteten går ned, og“masseandelen” dermed økeri sagtømmervolumet?

I hvert forsøk ble halvparten avtrærne aptert i faste lengder (FL),og den andre halvparten etterstandard prisforholdstabell ogprima og sekunda tømmerregle-ment. Minste tillatte toppmål påsagtømmer var lik i begge metoder(13 cm ub). All hogst og kapping erutført manuelt. Før aptering blealle stammer kvalitetsbedømt ettertradisjonelt tømmerreglement avprofesjonell tømmermåler, sominput til beregning av optimal apt-ering (OptApt) ved tradisjonell apt-ering (PS). Denne kvalitetsvurder-inga ga også en grunnkvalitet perstamme, til vurdering av evt. for-skjeller apteringsmetodene i mel-lom. Tømmerets grunnkvalitet vartilnærma lik i FL og PS i beggeforsøk, og vurdert å ikke ha inn-virkning på resultatene.

I fastlengdemetoden kappa vi rot-stokker konsekvent på fire meter,og øvrige stokker på fem meter. Pågrunn av lavere tømmerdimensjon-er i normaltømmeret vil en del avrotstokkene ikke egne seg til bjelke-lagsdimensjoner, og vil dermedkunne ha andre foretrukne lengderenn fire meter. Dette så vi bort i fra,da hensynet til sammenlignbarhet(råstoff) var viktigst.

Beregning av lønnsomhet- sorteringsmetoder ogkvalitetsutfall

Lønnsomhetsberegningene byggerpå utfall av ulike produkter ogkvaliteter fra tømmeret i de to apt-eringsmetodene, ved bruk avfaktorene kvalitet, sentrumsutbytte,sideutbytte, celluloseflis,stammeutnyttelse og massevirke.Sentrumsplankene i begge forsøkfikk pris (markedspriser 2004 brukti SSFF-prosjektet) etter oppnåddNordisk Tre (NT)-kvalitet (Tabell1), med A som høyeste kvalitet. Deter denne sorteringa som ligger tilgrunn for faktoren kvalitet i Figur1. Hele materialet er også styrke-sortert visuelt etter NS-INSTA 142i klassene T3-T0, med T3 som høy-este kvalitet. Deler av sentrums-plankene (270 av 316) fra “normal-tømmeret” ble også styrkesortertmaskinelt ved bruk av Dynagrade iklassene C30, C24, C18 og reject.C30 er høyeste kvalitet. Klasse T3svarer til C30, T2 til C24 osv.

Dynagradesortering var muligtakket være Bergene Holm avd.Nidarå i Åmli og bedriftens sorter-ingsverk, og god hjelp av OlavMjåland og tre av hans kollegaer.At 46 planker ikke ble maskineltstyrkesortert skyldes en glipp, devar brukt til andre formål innendette ble gjort. Vi forventa gjenn-omgående en økning i utbyttet avhøyere kvaliteter ved overgang tilmaskinell styrkesortering. Vi varderimot usikre på hvordan detteville slå ut apteringsmetodene imellom, også da maskinell styrke-sortering ble gjort på tørr plank imotsetning til NT- og INSTA-sortering. Vil lavere kvalitetskravtil sagtømmeret i FL først kommetil syne (tennar, vre, fiberhelling,sprekk, etc.) i form av nedsattestyrkeegenskaper etter tørke-prosessen?

Aptering 45


Aptering i faste lengderAv Terje Birkeland

Trelastlengder direkte fra hogstmaskinen og effekter avvarierende tømmerkvalitet

I tillegg til å vurdere effekter avvarierende skogtyper, kunne vi nåogså vurdere om type sorteringsme-tode (sentrumsplanker) påvirkakvalitetsutfallet og lønnsomhetentotalt mellom apteringsmetodene.Med alle andre faktorer konstante,kan vi lett vurdere effekter av sor-teringsmetode på lønnsomhetentotalt ved den ene og den andreapteringsmetoden, på det sammematerialet. Tabell 1 viser anvendteproduktpriser i beregningene ibegge forsøk. I tillegg er massevirkeprisa med 260 kr per kubikkmeter.

Trelastverdien ved NT-sorteringøkte faktisk i begge apteringsme-toder ved overgang fra grovt ogpent tømmer til “normaltømmer”(Tabell 2). Dette er overraskende,og det er også overraskende atkvaliteten eller verdien (NT) øktelike mye eller mer i FL enn i PS. PSga riktignok litt høyere NT-kvalitet(verdi) enn FL i begge forsøk/tømmerpartier, men redusertsagtømmerkvalitet i FL slo altsåikke negativt ut på trelastkvaliteten(NT). Heller ikke ved visuellstyrkesortering (INSTA) gikk tre-lastverdien totalt ned ved overgangtil “normaltømmer”, men FL gikkher litt tilbake. Imidlertid ser vi atFL styrker sin posisjon i forhold tilPS i begge forsøk ved overgang fraNT- til INSTA-sortering, og medstørst effekt i det pene tømmeret(Tabell 2). Det betyr at FL ytterlig-ere vil være styrka i forhold til PS itotal lønnsomhet (Figur 1) dersomfaktoren kvalitet ble regna ut påbakgrunn av oppnådd INSTA-kvalitet. Også maskinell styrkesor-tering slår overraskende positivt utfor faste lengder. FL gir her høyeretrelastverdi enn PS (FL/PS = 100,5%). Dette taler positivt for apteringi faste lengder i større industriellskala. Legg også merke til denkraftige oppgangen i høyverdige

kvaliteter i begge apteringsmetoderved overgang fra visuell til maskin-ell styrkesortering. Dette stemmermed erfaringer i sagbruksbransjen

og skyldes forskjeller i registrer-ingsmetoder og sorteringsstandarder.

Trelastas kvalitetssammensetningog forholdet mellom FL og PS ernoenlunde lik i de 316 og de 270plankene i “normaltømmeret”(Tabell 2). Det tyder på at resultat-ene ved maskinell styrkesorteringer til å stole på. En viss usikkerheter det likevel knytta til dette, dadet var tilfeldig hvilke 46 plankersom “forsvant” (24 FL- og 22 PS-planker). FL ble svakt svekka fra

46 Aptering


ProduktSentrumsplanker

Sidebord CelluloseflisA/T3/C30 B/T2/C24 C/T1/C18 D/T0/R

kr/m3 NT (A-D) 1600 1400 1000 700 1000 200

kr/m3 NS-INSTA142 (T3-T0) 1442 1421 1400 1000 1000 200

kr/m3 NS-EN 519 (C30-R) 1442 1421 1400 1000 1000 200

Grovt, pent tømmer Normaltømmer

NORDISK TRE-SORT. (NT) FL PS FL PS

A % 32,2 37,1 49,2 55,4

B % 42,9 44,1 29,2 27,3

C % 21,7 16,6 19,8 17,4

D % 3,3 2,2 1,9 0

Trelastverdi kr/m3 (priser fra Tabell 1) 1354,7 1392,2 1406,2 1441,3

Trelastverdi FL/PS % 97,3 97,6

VISUELL STYRKESORT. NS-INSTA 142 FL PS FL PS

T3 % 17,7 12,3 25,2 21,1

T2 % 24,2 27,9 30,9 33,4

T1 % 48,2 48,3 31,2 36,8

T0 % 10,0 11,5 12,8 8,7

Trelastverdi kr/m3 (priser fra Tabell 1) 1372,6 1364,8 1366,0 1381,0

Trelastverdi FL/PS % 100,6 98,9

NORDISK TRE-SORT. NT (270 planker)* FL PS

A % 51,9 56,2

B % 23,9 25,6

C % 22,0 18,2

D % 2,2 0

Trelastverdi kr/m3 (priser fra Tabell 1) 1400,6 1439,6

Trelastverdi FL/PS % 97,3

Visuell styrkesort. NS-INSTA 142 (270 planker)* FL PS

T3 % 26,9 22,0

T2 % 28,0 32,3

T1 % 33,6 37,2

T0 % 11,6 8,5



Maskinell styrkesort. NS EN 519 (270 planker)* FL PS

C30 % 34,0 37,6

C24 % 57,2 54,5

C18 % 5,3 2,4

R % 3,4 5,5



Tabell 1. Markedspriser (2004) i kr/m3 på produkter og trelastkvaliteter ved ulikesorteringer

Tabell 2. Trelastutbytte og trelastverdi i FL og PS, begge forsøk. FL/PS = 100 %betyr at metodene er likeverdige mht. sentrumsutbyttets kvalitetsutfall.Trelastverdi FL/PS % er lik faktoren Kvalitet i Figur 1.

*Maskinell styrkesortering er kun gjort på 270 av 316 ”normaltømmerplanker”. Derfor er det også gjortNT- og INSTA-sortering på disse plankene for å vurdere effekter av sorteringsmetode på de sammeplankene.

NT-sortering av 316 planker (FL/PS= 97,6 %) til NT-sortering av 270planker (FL/PS = 97,3 %). Motsattble FL så vidt styrka fra INSTA-sortering av 316 planker (FL/PS =98,9 %) til INSTA-sortering av 270planker (FL/PS = 99,2 %).

Streng lengdeaptering reduserer iprinsippet stammeutnyttelsen til13 cm toppmål, men denne varfortsatt høy i FL (83 %) sammen-ligna med PS (69 %) i “normal-tømmeret”. Tilsvarende tall på“grovtømmeret” var 96 % i FL og95 % i PS. I “normaltømmeret”reduserte kvalitetskrav i PSsagtømmerandelen langt mer enndet kravet om faste lengder gjordei FL.

Total lønnsomhet

FL ga hele 12,2 % høyere totallønnsomhet (massevirke inkludert)enn PS på “normaltømmeret”, mot1,2 % høyere lønnsomhet på “grov-tømmeret” (Figur 1). I begge forsøkga FL høyest sentrumsutbytte, ogoverskygget at PS så vidt ga høyestkvalitet (NT). Større utbytte avsidebord og celluloseflis, og langtmer massevirke (pga. laverestammeutnyttelse) i PS, reduserteforskjellene i total produktverdi.Verdien av disse produktene erlikevel lav, og fikk mindre effektenn sentrumsplanker som FL gamer av. Den høyere utnyttelsen avskurbare dimensjoner var mestavgjørende for lønnsomheten til FLpå normaltømmeret. Tross langtlavere kvalitet på normaltømmeretproduserte FL like verdifull trelast,også av virke som i PS ble ned-klassa til massevirke. I dette forsøk-et var lavere tømmerkvalitet over-

raskende nok ikke til ulempe fortrelastkvaliteten i FL, men til langtstørre ulempe for tømmerutnyttels-en i PS.

Ved beregning av total lønnsomhetbasert på styrkesortering (faktorkvalitet) i stedet for NT-sortering,ville FL kommet ytterligere bedreut i begge tømmerpartier. I detpene tømmeret førte visuell styrke-sortering (INSTA) til høyere kvali-tetsutfall/trelastverdi i FL enn i PS(Tabell 2). Effekten av å gå fra NT-til INSTA-sortering var mindre på“normaltømmeret”, der PS fortsattga høyest trelastverdi. Uavhengigav apteringsmetode var lønnsom-heten eller totalverdien per kubikk-meter tømmer høyere i “grovtømm-eret” enn i “normaltømmeret” (pga.høyere sagtømmerandel og høyereskurutbytte i “grovtømmeret”).

Hvilke lengder man opererer med iapteringsinstruksen påvirker tre-lastutbyttet, trelastkvaliteten ogøkonomien ved faste lengder. Denforholdsvis korte rotstokken i FL(4 m) bidro til kortere gjennom-snittslast i FL enn i PS i begge for-søk (økt trelastlengde gir statistiskøkt sannsynlighet for nedklassings-feil). Den lavere tømmerkvaliteten i“normaltømmeret” begrensa likevellengdene i PS og reduserte lengde-forskjellen mellom metodene. AtFL kom ytterligere bedre ut øko-nomisk på “normaltømmeret” fraSki enn på det grove og penetømmeret fra Hurdal, kan derforikke skyldes endringer i lengdefor-holdet mellom apteringsmetodene.

Det er ønskelig å gjennomføre enkartlegging av hvilke lengdermarkedet etterspør og et praktiskog industrielt forsøk med apteringi faste markedsretta lengder vedhjelp av hogstmaskin, industriellskur og maskinell styrkesortering.

[email protected]

Aptering 47


Figur 1. Forholdet FL/PS begge forsøk. FL/PS > 0 betyr at FL er mest lønnsom.Faktoren kvalitet er beregna på grunnlag av sentrumsplankenes kvalitetsutfall vedNT-sortering (vær obs på ulike skalaer FL/PS i figurene). Kvalitet FL/PS = - 2,7 %og - 2,4 % svarer til FL/PS = 97,3 % og 97,6 % i Tabell 2.

SitatDet er som Kristian Henriksen sa:Fortell alltid at det går bra, - hvisikke ser du resultatet.

Beste film "Jos Kaadun"Beretningen om ung kvinne somarbeider på et sagbruk i Finlandble kåret til beste internasjonalefilm på kortfilmfestivalen i Uppsala.

Den svenske takstolforeningen blirnå mer aktiv. Totalt er det over 100takstolfabrikker i Sverige, og barenoe over 20 er med i foreningen.Disse dekker ca. 50 % av detsvenske takstolmarkedet.

Nå ønsker foreningen å bli større,og har ansatt en person på heltid.Han kommer fra Mitek (Gang Nail),og skulle derfor ha god kjennskaptil bransjen. Hans første oppgaveblir å forberede og gjennomføre envervingskampanje.

Medlemskap i foreningen forutsett-er P-merking av takstolene, noesom innebærer at produksjonenkontrolleres av SP SverigesTekniska Forskningsinstitut.Takstoler uten P-merking har ingenformelle krav, verken til doku-mentasjon eller kvalitet. Dermedblir det opp til kvalitetsansvarligpå bygget å kontrollere at alt erriktig, noe som i praksis vil siat byggherre blir sittende medansvaret.

Innenfor den svenske takstolforen-ingen er man forundret over at et såviktig produkt som en takkonstruk-sjon kan leveres fritt uten kontroll.Det fins mange skrekkeksemplerder grunnlaget for produksjonenkun er en skisse uten beregninger.Erfaring kan være en god ting, menå dimensjonere en konstruksjon på“gefühl” er vel i dristigste laget.

I markedet er en takstol en takstoluansett om den er P-merket ellerikke, så dårlig kvalitet fra useriøsebedrifter slår tilbake på hele bransj-en. Dette er bakgrunnen for attakstolforeningen nå gjør et frem-støt for å få en større andel avproduksjonen i ordnede ogkontrollerte former.

CE-merking

Takstolfabrikkene forbereder nåogså innføring av CE-merking avtakstoler. Dette gjøres i et samar-

beid med myndighetene og SPSveriges TekniskaForskningsinstitut i Borås.

Nå er kravet til P-merking strengereenn for CE-merking, så dette blirhovedsakelig et administrativtspørsmål. Det største problemet herer at myndighetene stadig utsetterinnføringen av CE-merkingen.Takstolprodusentene vil nå jobbehardt for at ordningen blir innført.

I løpet av 2009 vil alt konstruk-sjonsvirke bli CE-merket i Sverige,og det vil være tankeløst å ikke haCE-merke og kvalitetskontroll ogsåpå takstolene.

For byggebransjen totalt bør det jovære svært viktig å få et kvalitets-kontrollert produkt. Det naturligeville være at dette var et klart kravved bestillingen, men dette erdessverre ikke tilfelle i dag.

(NIT nr. 23, 2008) (Haldor Ringstad)

48 Takstolmerking


Reagens på furu kjernevedKjerneveden farges rød etterca. 30 sekunder.

Reagens 1Løsning A: 400 g natriumnitrit(NaNO2) løst i 600 ml vann.

Løsning B: Mettet løsning av sulfanil-syre (C6H7NO3S) i vann.

Like deler av løsning A og B blandesog spes deretter med 5 deler vann tilen bruksløsning. Denne er kun hold-bar i noen timer.

Kjerneveden farges orange/rød.

Reagens 2Løsning A: 5 g orto-anisidin [2-met-hoxyaniline] (C7H9NO) i en blandingav 20 ml konsentrert saltsyre (HCl) og1000 ml vann.

Løsning B: 100 g natriumnitrit(NaNO2) i 1000 ml vann.

Like deler av løsning A og B blandes.Blandingen er holdbar i ca. 3 måned-er. Stamløsningene er holdbare i etpar år.

Svenske takstolfabrikkervil ha kvalitetsmerking

Trä & Teknik 49


-”Dette er den beste messen når detgjelder fagmiljø”, mener TorChristian Wilhelmsen fra H-Profil.Han kan også skryte på seg enkraftig økning i salg til danskekunder, hvor en tredjedel vil blivideresendt til vindusproduksjoni Polen.

Merking av trelast er et hett temafor dagen. Ruben Nergård fra ACTLogimark kan fortelle at de kanlevere en løsning med merkingmed RFID-brikker. Fordelen herer at brikken kan bygges inn i foreksempel vinduselementer, og sen-ere ved hjelp av en enkel skannerkan man spore det ferdig monterteproduktet tilbake til produsent.

PT-Specialmaskiner bruker Imajesskriver i sin nye merkemaskin sommerker hele fire planker om gangenpå medbringeren.

Kvarnstrands og FH Verktøy vistebegge opp freser med integrertehydroforinger som det nye på verk-tøy-siden. Kvarnstrands var ogsåstolte produsenter av en fres somhadde en hastighet på 900 m/min.Kan dette gi et godt resultat? spurtevi. Svaret vi fikk var at det gjør det,så godt at de nå prøver ut å kjøreden på 1200 m/min.

Dyrup har nylig lansert sin nyeproduktserie under merkenavnetGORI. I denne serien inngår blantannet impregnering, grunning,mellombehandling, etterbehan-dling og kvistlakk.

Tørking er et spennende fagfelt, ogtørkeprodusentene snakket gjerneog lenge om sine nyvinninger. SjurFløtaker fra Alfsen og Gundersonviste stolt frem deres nye vegg somer både innervegg og bærende kon-struksjon i en modul. Men detegentlige nye var deres nye styr-ingssystem, som helt kan styresetter trefuktigheten.

-”Kul med så många besökare frånnorsk industri!”, syntes repre-sentanten fra WSAB. WSAB har,i samarbeid med SP Trätek, etspennende prosjekt i gang hvor deska teste en kanaltørke med inte-grert kondisjoneringsdel. Tankener at tørken ska være så fleksibelat den kan kjøres med varierendesluttfukt, dimensjon og treslag.

Sammen med Alfsen og Gundersondelte Woodtech, Skog-Data ogOdden Verksted stand. Her var det

Glimt fra Trä & Teknik 2008Av Ylva Steiner

Lasermerking.

Hydroforing.

Tørkevegg.

Årets messe ble større enn noensinne, med 299representerte bedrifter og drøyt 11000 besøkende

en stadig strøm av besøkende.Woodtech kunne fortelle om deresnye beisemaskin som skal væremarkedets minste og enkleste mas-kin for beising og maling. Skog-Data har en ny håndterminal somi dag er i bruk på Bringo Sag.

Söderhamn Eriksson viste utrust-ning for registrering av kantblokk.Denne maskinen kontrollererkonturene på stokken etter førstesnittet. Det er da mulig å oppdageom man har noen problemer medat stokken ikke går riktig inn iførste sagen. Ved å hele tiden sørgefor at første snittet blir tatt riktig vilman kunne øke utbyttet.

Med strengere energikrav til vegg-er, hvilket igjen krever tykkereisolasjon, var det morsomt å se atKartro allerede har en måte å løsedisse utfordringene på. Deres nyelettstender kan produseres med til-strekkelig tykkelse, og gir i tilleggen lett og formstabil stender.

Et annet spennende felt, der detstadig kommer nye løsninger, ersorteringsmaskiner. Dynagrade ervel de fleste norske sagbruk kjentmed, men de kan få konkurransefra blant annet Isoscan og Miltech.Hovedprinsippet er det samme,styrken bestemmes ut fra lydbildettil planken. Det nye er måling avdensitet. Her virker det som de for-skjellige bedriftene har valgt litt

forskjellige veier. Dynalyse, pro-dusent av Dynagrade, tilbyr nåPrecigrader som måler densitet vedå veie planken. Isoscan finnerdensiteten ved å dytte hver plank,mens Miltech måler densiteten vedhjelp av røntgenskanning.

På messen var også representanterfra Indisputable Key, et forsknings-prosjekt der Treteknisk deltarsammen med institusjoner ogbedrifter fra Norge, Sverige,Finland, Estland og Frankrike.Målet med prosjektet er å finnehvordan sporbarhet og informa-

sjonsflyt kan optimalisere produk-sjonen av treprodukter. På messenble det presentert og vist opp noeav resultatet så langt i prosjektet ogspesielt interessant var det å høreerfaringene ScanPole har medRFID-merking av deres produkter.

50 Trä & Teknik


Vegg for tykkere isolasjon.

Ustyr for merking sv tømmer.

Merking av trelast.

Jigg for sammenskruing.

Treforbindelse.

Institutt for naturforvalting (INA)på Universitetet for miljø- og bio-vitenskap (UMB) har sammen mednæringsorganisasjonene i skognær-ingen tatt initiativ til et arbeid for åbedre rekrutteringen til skogfag-studiene og dermed rekrutteringentil næringen. Et sentralt virkemiddeler etablering av en tettere koblingmellom studiested og næringslivgjennom det nyetablerteSkoglauget.

Skoglaugets målsettinger

Skoglaugets hovedmål er å bidratil at skognæringen fremstår merattraktiv som arbeidsplass for ung-dom på kort og lang sikt. Dennemålsettingen skal blant annet nåsved å:

• Bidra til å sikre skogfagligutdanning i Norge på ulikenivåer.

• Være et kontaktorgan mellomstudenter, studiesteder ognæringen.

• Være et samarbeidsforum forstudieprogrammet Skogfag (INA)og næring, industri og forvalt-ning knyttet til skog og utmark.

• Bidra til å sikre kvaliteten påstudiene på INA og andrerelevante studiesteder.

Innhold og aktiviteter

For å nå målsettingene legges detopp til aktiviteter på en rekkeområder. I denne sammenheng vilman selvsagt bygge på de positiveelementene som allerede finnes påUMB og i tilknytningen til eksister-ende samarbeid med næringen.Skoglaugets arbeid vil ha følgendeinnhold og aktiviteter:

• Traineeordning

• Studentoppgaver

• Sponsing av studenter

• Arrangementer

Traineeordning

Traineeordningen vil være densentrale aktiviteten for Skoglauget.Denne er under utvikling, menallerede nå er hovedtrekkene klar-lagt. Det legges opp til en trainee-ordning som skal fange opp 3-5avgangsstudenter fra INA/UMB ogeventuelt andre relevante studie-steder hvert år. Ordningen tar

utgangspunkt i et opplegg somomfatter 18 måneders arbeids-praksis i to ulike bedrifter.Traineene får avlønning i forholdtil hva som er normalt for ferskearbeidstagere. Vertsbedriftene vilvære ulike bedrifter og organisa-sjoner i skognæringen. Flerebedrifter har allerede signalisertønske og interesse for å værevertsbedrift. Både traineer ogvertsbedrift vil få løpende opp-følging av Skoglauget i løpet avtraineeperioden. I tillegg til dettevil traineene som gruppe få fagligpåfyll på utvalgte fagområder ogtema gjennom jevnlige samlinger.

Studentoppgaver

Studenter er aktuelle ressursper-soner i forhold til å belyse ulikeproblemstillinger som næringen eropptatt av. Dette kan i første rekkeskje gjennom studentoppgaver,enten som semesteroppgaver elleroppgaver på bachelor- og master-nivå. Skoglauget vil bidra til åsystematisere og strukturereinnmelding av aktuelle oppgaverfra næringens side i forhold tilsyklusen i studiet/kursene.Oppgavene kan gjennomføressom enkeltoppgaver eller gruppe-oppgaver i samarbeid mellomnæringsliv og studenter.

Sponsing av studenter

Skogbruksstudentene på Ås har imange år blitt sponset av skognær-ingen i tilknytning til hovedutferd-er. Dette er en praksis som vil fort-sette og er et virkemiddel somskaper positiv image rundt detaktuelle studiet og den næringenstudiet henvender seg til. Det kanogså være aktuelt med sponsing avstudenter/studentgrupper på andremåter. Dette kan skje i tilknytningtil studentoppgaver, seminarereller utstyr.

Skoglauget 51


SkoglaugetAv Aasmund Bunkholt

Skognæringen satser på rekruttering- ”Skoglauget” er etablert

Arrangementer

Skoglaugets arbeid vil omfatteulike typer arrangementer. Dettekan være arrangementer som er ori-entert mot studenter eller arrange-menter som bidrar til kontakt mel-lom studenter og næringslivet ellerstudiestedet og næringslivet gen-erelt. Arrangementene vil bli knytt-et opp mot andre arrangementer påUMB eller INA og utnytte alleredeetablerte arenaer både i undervis-ningsmiljøene og næringen.

Aktuelle arrangementer kan være”Næringslivets dag”, møter mellombedrifter/avgangsstudenter og aktu-elle temaseminarer.

Skoglauget i etableringsfasen

Skoglauget er i etableringsfasen ogutvikler fortløpende de ulike aktivi-tetene og selve organisasjonen. Dendaglige ledelsen sitter i tilknytningtil INA/UMB.

Skoglauget har så langt nærmere 30medlemmer fra ulike deler av skog-næringen men er selvsagt åpent forflere bedrifter og organisasjoner.Man er også på jakt etter bedriftersom er interessert i å være vertsbe-drifter for traineer. Dette er en bramulighet til å få tak i motivertemedarbeidere som er interesserti en karriere i skognæringen.

Mer informasjon finnes påwww.skoglauget.no.

52 Restaurering

Restaureringsarbeidet i Oslo DomkirkeFFT-temamøte

Forum for Trekonstruksjonerhadde invitert medlemmer ogandre interesserte til temamøte ijuni om det pågående restaurer-ingsarbeidet i Oslo Domkirke, medvekt på trekonstruksjonene i taket.Arrangementet startet med et ori-enteringsmøte på StortorvetsGjestgiveri. Her fikk deltakerneinnlegg fra tre engasjerte foredrags-holdere. Bygningshistoriker OlaStorsletten fra Norsk institutt forkulturminneforskning (NIKU)fortalte om historikk og innvendig

restaurering. Deretter holdt sivilin-geniør og byggeleder Tom Hagenfra A.L. Høyer et innlegg omrestaureringsprosjektet generelt. Tilslutt holdt sivilingeniør Nils IvarBovim et innlegg om selve restau-reringen av takkonstruksjonene.Etterpå var det omvisning iDomkirken. Deltakerne ble tatt medopp i stillasene og inn på loftet, og

fikk virkelig studert det omfattendearbeidet på nært hold. Det ble ogsåvist interessante løsninger relaterttil opprettholdelse av bæreevne ogstabilitet i takkonstruksjonen mensutskifting av råteskadde partierpågikk. Deltakerne ga uttrykk forat de var veldig godt fornøyd medarrangementet.

Kjell Ingar Myrdal

Jon Lundesgaard med en eldre spiker.

Omfattende utskiftninger må til.


Bransjelære 53


Treteknikk – Bransjelære og tegning

Denne læreboka er skrevet for Vg2Treteknikk i den videregåendeskolen og dekker bransjelære ogtegning i læreplanen. Den er skrev-et for å gi elevene grunnleggendeforståelse av hva som kreves avpraktisk og teoretisk kunnskapinnenfor: Trelastfag, Limtrefag ogTrevare- og bygginnredningsfag.

Boka tar for seg sentrale emnersom: Skogen som ressurs og råstoff-kilde, Bransjene, Miljø, Arbeids-taker og arbeidsgiver i moderneindustri, Materiallære, Kvalitet,Produktutvikling og design ogTegning. Boka har et enkelt språkog mange illustrasjoner.

Ved slutten av alle kapitlene er deten sammenfatning av hovedinn-holdet. For at eleven skal bli trygg

på den viktigste informasjonen ikapitlet, er det laget en oppsumm-ering med en rekke kontroll- ogfordypningsspørsmål. Alle fagut-trykkene blir forklart etter hvertsom de dukker opp i teksten.

Serien består av:1) Bransjelære og tegningTrygve Raen,Håkon Rødningsby m.fl.

2) Produksjon (kommer senere)

I tillegg til lærebøkene er detutviklet en digital læringsressurs,som bl.a. består av videoer somviser gjennomføring av sentraleproduksjonsoppgaver.

Bestilles hos:Byggenæringens Forlag ASTlf: 63 89 25 60/76

NTNU-studenter utviklertreprodukterHvert år gjennomfører NTNU et kurssom kalles Eksperter i Team. Dette erobligatorisk for alle studenter oginnebærer at studenter fra ulikestudieretninger blandes sammen igrupper og arbeider med uliketemaer og oppgaver. Også i 2008var det en del trerelaterte temaerog resultatene er nå tilgjengelige.Stupetårn og tribuner var blantproduktene som ble utviklet avstudentene.

Eksperter i Team, www.ntnu.no/eit

Eksperter i Team, trelandsbyen:http://folk.ntnu.no/dalehaug/EiT_trelandsbyen/

54 Miljø i fokus


Tre er et biologisk materiale og enfornybar ressursTre har sitt opphav i levende vekst-er og er et levende materiale.Skogen er i utgangspunkt en natur-ressurs som kan brukes i det uende-lige så lenge man forvalter den påen bærekraftig måte.

Treindustri er en ren og effektivindustriTreprodukter fremstilles ressursef-fektivt, med lavt forbruk av fossilenergi og høy andel klimanøytralbioenergi i produksjonen. Dettegjør treindustrien til en ren ogmiljøeffektiv industri med laveklimagassutslipp. Treindustrienhar begrensede utslipp av miljø-fiendtlige stoffer og totalt sett litennegativ effekt på miljøet.

Bruk av tre istedenfor andrematerialer kan bidra til å motvirkedrivhuseffektenEn av de viktigste ”byggesteinene” itrevirke er karbon (C). Oppbyggingav trevirket skjer gjennom foto-syntesen ved at trærne benytterCO2 fra atmosfæren og binder kar-bonet i selve trevirket. Karbonetlagres i treproduktet inntil det frigisgjennom nedbrytning eller for-brenning.

Dagens anvendelse av tre har enbetydelig positiv effekt fordi:Treprodukters produksjonsprosessmed høy andel klimavennlig energigjør at alternative byggematerialerjevnt over innebærer mer bruk avfossile energibærere enn trepro-dukter.

Lagring av karbon i bygninger erbedre enn å la skogen dø på rot.Dette bygger selvfølgelig på den for-utsetning at vi ikke reduserer denkubikkmassen som står på rot.

Tilveksten i de norske skogene erstørre enn hogstenDe siste hundre årene har det værten omfattende oppbygging avskogsråstoff i Norge. Uttaket avtrevirke til ulike formål har værtbetydelig mindre enn tilveksten.Dette betyr at man gjerne kan brukemer tre til energi og byggeri.Tilveksten er i dag mer enn dobbeltså stor som det totale uttaket avskogsvirke.

Norske skoger drives etter prin-sipper for en bærekraftig skogsdriftDet finnes i dag ulike former forsertifisering av bærekraftig skogs-drift. De fleste sertifiseringsord-ningene er internasjonalt godkjent.Dette sikrer at kundene kjøpertømmer som er basert på miljø-vennlig og bærekraftig skogbe-handling. Flere og flere sluttkundersetter dette som et krav til trepro-duktene. Sertifiseringen innebærerat hele verdikjeden fra skog til bygghar miljøfokus. Praktisk talt alttømmer fra norske skoger kommerfra skog som omfattes av sertifiser-ingsordningen.

Industrien anvender treråstoffetfullt utRåstoffet til produksjon av trelastog treprodukter er sagtømmer.Produksjonen innebærer tilvirkingav råstoffet gjennom saging, høv-ling og ytterligere videreforedling.Alt som er av bark, sagflis, kutter-spon og andre biprodukter blir ent-en brukt i intern energiproduksjon(bioenergi) eller solgt til energifor-mål eller til papir- eller platepro-duksjon. Dette innebærer at tøm-merstokken blir utnyttet fullt ut.

Miljø i fokus– hvorfor bruke tre?

Av Aasmund Bunkholt, TreFokus

Tre er på agendaen i mange nye sammenhenger ogprosjekter. Dette skyldes ikke minst et økende miljøfokusi byggenæringen generelt, men også at treets egenskaperog muligheter er synliggjort bedre de siste årene. Utviklingi industrien og nye produkter bidrar også positivt. Det ermange gode grunner til å bruke mer tre ut fra et miljø-perspektiv. Her er en del av argumentene for økt bruk avtre samlet og kort omtalt.

Tre tåler juling.

Miljø i fokus 55


Skogen er mere enn bark og kubikk.(Mel: Humpetitten-teia..)

Ja, skogen er mere enn bark og kubikk,osmose og mose og rein botanikk- den har biomasse fra toppskudd til rot..mens mennesket kliner med kreosot…Skogen ligger teppelagt til langt opp i heiasom biotop for faunaen og ælgen og budeiaLegg deg i humus og lek du er med- og la bare tankene fly av sted.

Du tenker på mikrofibriller og såntsom sitter i treet som du har i frontsom kanskje gir papir en ny dimensjon…(?)- du ligger og tenker innovasjon…Men så kommer lassbærer’n inn i bestandetog bråker som bare en lassbærer kan det..,så tar den ut stokker for trebyggeri- fra plukkhogst i lia du ligger i…

Du ligger og puster ut kulldioksidsom lassbærer’n gjør, tross sin diesel ”hybrid”..- og skogen, den takker og ånder det inn,slik blir situasjonen en type vinn-vinn..Så visst er vel skogen med ditt og med datt iklart en ressurs man må ta mere fatt iå anvende mere – til glede for.. oss- så møtedeltakere – kast bare loss !!!

Så rasler det pluts’lig i bærspann rundt deg,til syne, der kommer en polsk ”åsgårdsrei”…- mens de titter ned – titter du opp og framog ”ser” logaritmer og diagram..Innhøstning er mere enn ælgen i skogenog grøden som bonden kan høste av plogen..,Skogen er mangfold – den gir industri- og midt i det hele – der sitter… vi !

/sjøl om vi går der på.. glassfiber-ski../

Tekst: Rolf Lie Holter.

Treprodukter kan erstatte materi-aler og produkter som belastermiljøet i større gradBruk av treprodukter gir genereltsett lav miljøbelastning. Dette gjeld-er på områder som utslipp til jord,vann og luft samt i forhold til brukav giftige kjemikalier og tilsetnings-stoffer. Dette innebærer at tre er etgodt valg i forhold til materialermed høyere samlet miljøbelastning.

Treprodukter har god holdbarhetBruk av tre har lange tradisjoner iNorge. De eldste trebygningenevåre er rundt 1000 år gamle. Detteer bygg hvor det er lagt vekt på godformgivning, gode detaljløsninger,fokus på trekvalitet og vedlikeholdav bygningene. Dette bidrar til attreproduktene får bedre holdbarhet.Dette er like aktuelt i moderne byggog produkter som i de tradisjonelleog historiske.

Treprodukter kan gjenbrukesog gjenvinnesTrevirke og treprodukter anvendesi en rekke ulike sammenhenger ibyggeri og annen virksomhet.Treproduktene har ulik bruks- ellerlevetider i disse sammenhengene.Felles for de fleste trebaserte pro-dukter er at de kan gjenbrukes ellergjenvinnes på ulike måter etter

endt livsløp. Dette kan skje gjenn-om materialgjenvinning eller energ-igjenvinning.

Tre er positivt for innemiljøetTre har positiv effekt på inne-miljøet på ulike måter. Tre er etmateriale som ”puster”; det harevnen til å ta opp og avgi fuktighetog det bidrar til regulering avtemperaturen. Det har også godeakustiske egenskaper ved at detbidrar til å dempe lyder. Tre opp-leves også av de aller fleste som etvarmt og ”menneskelig” materiale.

Tre er totalt sett et bærekraftig valgDet har vært en bred utvikling avtre som byggemateriale, treprodukt-er og trebaserte byggemetoder desiste årene. Treprodukter er basertpå et fornybart råstoff og har litennegativ innvirking på miljøet, forut-satt at det kommer fra sertifisert ogbærekraftig forvaltet skog. Tre er etav de mest miljøvennlige bygge-materialene vi har tilgjengelig iNorge i dag. Tre er totalt sett etmeget bærekraftig valg og kanbenyttes i mye større grad enn idag i store og omfattende bygge-prosjekter. [email protected]

Sånn går det når damene stadig skal ha nytt kjøkken. Her sendes heltre, not ogfjær, rett til forbrenning. Det kunne jo stått i 70 år til!

56 Rekruttering


Prosjektets hovedfokus er å øke antallet elever somvelger VG 2 Treteknikk, og dermed øke grunnlaget forrekrutteringen av lærlinger til de tre fagbrevområdenetrevare- og bygginnredning, trelast og limtreproduksjon.

Det har de siste årene vært en dramatisk reduksjon iantallet elever som søker utdanning innenfor områdettreteknikk. I Hedmark har kun 2 elever søkt VG 2Treteknikk fra høsten 2008, mens bransjene har varsletet årlig rekrutteringsbehov på ca. 35 lærlinger i over-skuelig fremtid.

Prosjektarbeidet skjer i nært samarbeid med bedrifterinnenfor bransjene i Hedmark, nasjonale og regionalebransjeorganisasjoner samt opplæringskontoreneByggskolen Innlandet og Tresenter Øst. Det er videreunder etablering et samarbeid med tilgrensendenasjonale prosjekter.

Strategiske mål:• All ungdom i Hedmark skal ha god kjennskap til demuligheter for utdanning, arbeid og karriere somfinnes i bransjene.

• Bedriftene skal fremstå som attraktive arbeidsplass-er som etterspør ung arbeidskraft med riktig kom-petanse, og som synliggjør mulighetene for person-lig utvikling og karriere innenfor bransjene.

• Det videregående skoletilbudet i Hedmark skalreflektere bransjenes behov og beliggenhet, og bidratil at ungdom som ønsker å ta fagutdanning innenfortrevare-, trelast- eller limtreområdet får et godt ogtilrettelagt tilbud.

Effektmål:• Minst 10 søkere til VG 2 treteknikk pr. 1. mars 2009.

• Minst 25 søkere til læreplass fra høsten 2012,hvorav minst 7 kvinner.

• Tilbud om VG 2 treteknikk på Elverum, Ringsakerog Skarnes videregående skoler fra høsten 2009.

• Etablert regionale rekrutteringsnettverk innenseptember 2009.

Blant de tiltakene som blir prioritert er:• Utvikling og produksjon av enhetlig informasjons-og markedsmateriell til støtte for opplæringskontor-enes og bransjenes rekrutteringsarbeid.

• Rekrutteringstiltak rettet mot elevene på VG 1Bygg- og anleggsteknikk skoleåret 2008/2009gjennom blant annet å gjennomføre2 pilotprosjekter i Ringsaker og Elverum.

• Informasjons- og motivasjonsarbeid rettet motungdomskoletrinnene.

• Deltakelse i nasjonalt prosjekt for utviklingav digitale læremidler VG 2 Treteknikk.

• Etablering av funksjonelle regionale rekrutterings-nettverk.

Rolf Lars Haugen er engasjert som prosjektleder i 60 %stilling. Haugen var tidligere medlem i prosjektets styr-ingsgruppe, og har nå delvis permisjon fra sin stillinghos fylkessjefen for videregående opplæring, avdelingfor fag- og yrkesopplæring. I styringsgruppen er:

Per Erik Eide, leder (Team Innredning AS/Tresenter Øst)

Hans Øren (Daglig leder Tresenter Øst) og RonnyGraskopf (Daglig leder Opplæringskontoret forTreindustri og Byggevarehus) er sentrale støttespillerei prosjektet.

Det er lagt føringer for at ”resultatene av prosjektet skalvære tilgjengelige for andre”. Markedsmateriellet somutvikles (bl.a. 2 reklamefilmer, èn informasjonsfilm,hjemmeside, layout for annonser, bannere, profiler-ingsartikler etc.) vil være ferdig i første halvdel avdesember, og vil da bli presentert for nasjonale aktører,med invitasjon om å ”henge seg på”. Materiellet erutviklet i en slik form at det med minimale justeringervil kunne anvendes i en nasjonal kampanje. Hedmarkvil kjøre en kampanje i perioden 15. desember til1. mars (kinoreklame, annonser, messer, stands påskoler, distribusjon av profileringsartikler m.v.).

Ta gjerne kontakt med Rolf Lars Haugen påtelefon 48 05 28 41eller e-post [email protected] du har spørsmål: www.trefylket.no

Annonsen på motstående side er en i en serie.

Prosjekt Rekruttering Treteknikk

Treteknisk Informasjon

Utgiver: Norsk Treteknisk Institutt • Redaktør: Per Skogstad • Ekspedisjon: Unni SkreprudPostboks 113 Blindern, 0314 Oslo • Tel.: 22 96 55 00 • Fax: 22 60 42 91 • [email protected] • www.treteknisk.noLayout/montasje: Pål Nordberg Grafisk Design • Trykk: Strandberg & Nilsen Grafisk as

Treteknisk Informasjon nr. 2 2008 (Gjengivelse av artikler eller annet stoff kun etter avtale med Treteknisk eller forfatter.)

Styret i FFT

Styreleder: Siv. ark. Bente Kleven, LPO arkitektur& design asStyremedlemmer:Siv. ing. Sigurd Eide, eget firmaSiv. ing. Håkon Einstadbland, SINTEF ByggforskKonsulent Kjeld Halby Kirkegaard, Byggeledelse-Prosjektadministrasjon BYPADriftsleder lab. Kjell Ingar Myrdal, TretekniskSekretariat:Siv. ing. Erik Aasheim, TretekniskSekretær Unni Skreprud, Treteknisk

Kristian Bysheim

Kristian Bysheim har en master-grad i skogindustriell økonomifra Universitetet for miljø- ogbioteknologi på Ås, og enbachelorgrad i samfunnsøko-nomi fra Universitetet i Bergen.

Han er fra desember 2008 ansattved avdeling for Kvalitet ogProsessutvikling, hvor han blantannet skal jobbe med økonomi

og markedsforskning for treprodukter.

[email protected] tlf. 416 94 362

Kurs i høvellastsortering etter nyestandarder

Byggskolen og Treteknisk tilbyr nåkurs i sortering og krav i de nyetekniske spesifikasjonene for panel(SN TS 3183) og kledning (SN TS3186). Kurset er i utgangspunktetav en dags varighet, og en kan velgeom en vil ha kursing i begge pro-duktene, eller kun ett.

I utgangspunktet skal kursene passefor både selgere og operatører medlitt kunnskap om produktene frafør, men også relativt ferske ansattevil kunne ha nytte av kursene.

Målet er ikke å gi et komplett sort-eringskurs, men å vise prinsippenerundt produktene og hvilke kravslike produkt skal tilfredsstille. Deter fullt mulig å utvide kursene medmer sorteringsøvinger hvis det erønskelig. Kursopplegget er vistunder:

Bolk 1. Generell gjennomgang avstandarder og krav (3,0 timer)

• Generelt om trevirkets opp-bygning.

• Tekniske spesifikasjoner ogstandarder.

• Krav til CE-merking. NS-EN14915. Merking og krav til bedriften

• Innvendig panel. Profiler,fukt, krymping/svelling, dimen-sjonskrav, oppsetting, overflatebe-handling og sorteringsregler.

• Utvendig kledning. Profiler,fukt, krymping/svelling, dimen-sjonskrav, oppsetting, overflatebe-handling og sorteringsregler.

Bolk 2. Praktisk sortering (3,5 tim-er)

• Praktisk sortering – i grupp-er og plenum

Pris:10.000 kr pluss reisekostnader forkursholder. Dette inkluderer kurs-materiell.

Antall:Maks 12 pers på sorteringsøvinger

Kontakt:Byggskolen v. John Barbakken,[email protected], tlf.63 89 25 60

Treteknisk v/ Audun Øvrum,[email protected], tlf. 9182 54 30

Nummer 2 • november 2008

TretekniskReturadresse:Norsk Treteknisk InstituttPostboks 113 Blindern0314 OsloB

Informasjon

Documents

TI nr. 2-2008.pdf