Tid for tunge løftPISA-målingene – utfordringer for

videregående opplæring i Vest-Agder

Farsund 22. april 2008

Svein Lie

ILS, Universitetet i Oslo

PISA 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og

naturfag Undersøkelse hvert tredje år med ulike fokusfag

PISA 2000: Lesing (Reading literacy) PISA 2003: Matematikk (Mathematical literacy) PISA 2006: Naturfag (Scientific literacy) PISA 2009: Lesing 2012, ........

Alle tre fagene med hver gang for å kunne måle utvikling over tid

PISA – et OECD-prosjekt

OECD – økonomisk samarbeid og utvikling

PISA – En studie med mål bestemt i konsensus på politisk nivå

Mål å skaffe gode og pålitelige data som beslutningsgrunnlag for utforming av nasjonal skolepolitikk

Men selvsagt ikke ”styrende”

Utvalg av elever

30 elever trekkes tilfeldig fra hver skole

Hvilke elever som kan fritas: Elever med fysisk eller psykisk funksjonshemming Elever med begrensede norskkunnskaper

Prosentandel elever som er fritatt i hvert land, er omtrent like og dokumenteres godt Enkeltvis på skoler og/eller hele skoler

Forskjeller mellom land kan ikke tilskrives ulikheter i fritak

Metode

To timers faglig prøve til elevene med oppgaver fra alle tre fagområder

Spørreskjema til elevene, 30 – 40 minutter

Spørreskjema til skolens leder

Hva PISA måler PISA kartlegger kompetanser som anses viktige i et

livslangt perspektiv Ikke utgangspunkt i landenes læreplan Rammeverkene i de tre fagområdene er utviklet av

fageksperter etter retningslinjer fra politisk nivå i OECD Ikke en ”rettferdig” test ved at den tar hensyn til antall år på

skolen, antall undervisningstimer etc I tilfelle forklaringsvariable

Gir et bilde av situasjonen i hvert land i et internasjonalt perspektiv, målet er ikke å kartlegge den enkelte skole eller elev

Måling med høy og dokumentert kvalitet i alle ledd

LandSt.

avvikNaturfag

Finland 563 (2,0) 86Canada 534 (2,0) 94J apan 531 (3,4) 100New Zealand 530 (2,7) 107Australia 527 (2,3) 100Nederland 525 (2,7) 96Korea 522 (3,4) 90Tyskland 516 (3,8) 100Storbritannia 515 (2,3) 107Tsjekkia 513 (3,5) 98Sveits 512 (3,2) 99Østerrike 511 (3,9) 98Belgia 510 (2,5) 100Irland 508 (3,2) 94Ungarn 504 (2,7) 88Sverige 503 (2,4) 94OECD gj.snitt 500 (0,5) 95Polen 498 (2,3) 90Danmark 496 (3,1) 93Frankrike 495 (3,4) 102Island 491 (1,6) 97USA 489 (4,2) 106Slovakia 488 (2,6) 93Spania 488 (2,6) 91Norge 487 (3,1) 96Luxembourg 486 (1,1) 97Italia 475 (2,0) 96Portugal 474 (3,0) 89Hellas 473 (3,2) 92Tyrkia 424 (3,8) 83Mexico 410 (2,7) 81

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

5 25 75 95

Prosentiler

300 400 500 600 700

Resultater i naturfag

LandSt.

avvikNaturfag

Hongkong 542 (2,5) 92Taiwan 532 (3,6) 94Estland 531 (2,5) 84Liechtenstein 522 (4,1) 97Slovenia 519 (1,1) 98Macao 511 (1,1) 78OECD gj.snitt 500 (0,5) 95Kroatia 493 (2,4) 86Latvia 490 (3,0) 84Litauen 488 (2,8) 90Russland 479 (3,7) 90Israel 454 (3,7) 111Chile 438 (4,3) 92Serbia 436 (3,0) 85Bulgaria 434 (6,1) 107Uruguay 428 (2,7) 94J ordan 422 (2,8) 90Thailand 421 (2,1) 77Romania 418 (4,2) 81Montenegro 412 (1,1) 80Indonesia 393 (5,7) 70Argentina 391 (6,1) 101Brasil 390 (2,8) 89Colombia 388 (3,4) 85Tunisia 386 (3,0) 82Aserbajdsjan 382 (2,8) 56Qatar 349 (0,9) 84Kirgisistan 322 (2,9) 84

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

200 300 400 500 600

LandSt.

avvikLesing

Korea 556 (3,8) 88Finland 547 (2,1) 81Canada 527 (2,4) 96New Zealand 521 (3,0) 105Irland 517 (3,5) 92Australia 513 (2,1) 94Polen 508 (2,8) 100Sverige 507 (3,4) 98Nederland 507 (2,9) 97Belgia 501 (3,0) 110Sveits 499 (3,1) 94J apan 498 (3,6) 102Storbritannia 495 (2,3) 102Tyskland 495 (4,4) 112Danmark 494 (3,2) 89OECD gj.snitt 492 (0,6) 99Østerrike 490 (4,1) 108Frankrike 488 (4,1) 104Island 484 (1,9) 97Norge 484 (3,2) 105Tsjekkia 483 (4,2) 111Ungarn 482 (3,3) 94Luxembourg 479 (1,3) 100Portugal 472 (3,6) 99Italia 469 (2,4) 109Slovakia 466 (3,1) 105Spania 461 (2,2) 89Hellas 460 (4,0) 103Tyrkia 447 (4,2) 93Mexico 410 (3,1) 96

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

300 400 500 600 700

Lesing

LandSt.

avvikMatematikk

Finland 548 (2,3) 81Korea 547 (3,8) 93Nederland 531 (2,6) 89Sveits 530 (3,2) 97Canada 527 (2,0) 86J apan 523 (3,3) 91New Zealand 522 (2,4) 93Belgia 520 (3,0) 106Australia 520 (2,2) 88Danmark 513 (2,6) 85Tsjekkia 510 (3,6) 103Island 506 (1,8) 88Østerrike 505 (3,7) 98Tyskland 504 (3,9) 99Sverige 502 (2,4) 90Irland 501 (2,8) 82OECD gj.snitt 498 (0,5) 92Frankrike 496 (3,2) 96Storbritannia 495 (2,1) 89Polen 495 (2,4) 87Slovakia 492 (2,8) 95Ungarn 491 (2,9) 91Luxembourg 490 (1,1) 93Norge 490 (2,6) 92Spania 480 (2,3) 89USA 474 (4,0) 90Portugal 466 (3,1) 91Italia 462 (2,3) 96Hellas 459 (3,0) 92Tyrkia 424 (4,9) 93Mexico 406 (2,9) 85

( ) Standardfeil i parentes

Gj.snitt

300 400 500 600 700

Matematikk

Prestasjoner i et nordisk perspektivover eller under OECD-gjennomsnittet

-30

-20

-10

0

10

20

30

40

50

60

70

Norge Danmark Finland Island Sverige

Naturfag

Lesing

Matematikk

Kjønnsforskjeller(positive verdier betyr her i guttenes favør)

-60

-50

-40

-30

-20

-10

0

10

20

Norge Danmark Finland Island Sverige OECD

Naturfag

Lesing

Matematikk

Spredningen blant elevene i de nordiske landene

75

80

85

90

95

100

105

110

Naturfag Lesing Matematikk

Norge

Danmark

Finland

Island

Sverige

OECD

Variasjon mellom

og innen skoler

80 60 40 20 0 20 40 60 80 100 120

Finland

Island

Norge

Sverige

Polen

Spania

Danmark

Irland

Canada

Australia

New Zealand

Storbritannia

Mexico

Portugal

USA

Luxembourg

Korea

OECD gj.snitt

Sveits

Tyrkia

Slovakia

Hellas

Italia

Japan

Belgia

Nederland

Ungarn

Østerrike

Tsjekkia

Tyskland

Mellom skoler

Innen skolen

Endring i norske prestasjoner fra 2000 - 2006

470

475

480

485

490

495

500

505

510

2000 2003 2006

Naturfag

Lesing

Matematikk

Endringer i naturfag i nordiske land

470

480

490

500

510

520

530

540

550

560

570

2000 2003 2006

Norge

Danmark

Finland

Island

Sverige

Endringer i lesing i de nordiske landene

480

490

500

510

520

530

540

550

560

2000 2003 2006

Norge

Danmark

Finland

Island

Sverige

Endring i matematikk i nordiske land

470

480

490

500

510

520

530

540

550

560

2000 2003 2006

Norge

Danmark

Finland

Island

Sverige

Kompetanser i naturfag

460

480

500

520

540

560

580

Kompetanse 1 Kompetanse 2 Kompetanse 3

Norge

Danmark

Finland

Island

Sverige

Bruke naturfaglig evidens

Identifisere naturfaglige spørsmål

Forklare fenomenernaturvitenskapelig

Resultater for naturfagdisiplinene

-15

-10

-5

0

5

10

15

Norge Danmark Finland Island Sverige

Geofag

Biologi

Fys/kjemi

Elevenes motivasjon for naturfag

-0,6

-0,5

-0,4

-0,3

-0,2

-0,1

0

0,1

0,2

0,3

0,4

Generell interesse Interessebasertmotivasjon

Instrumentellmotivasjon

Framtidsrettetmotivasjon

Naturfagrelaterteaktiviteter

Kjønnsforskjeller i selvvurdering

Guttene har mye høyere selvvurdering i naturfag på tross av at jentene skårer litt høyere enn guttene på testen

Holdninger til miljøspørsmål

-0,8

-0,6

-0,4

-0,2

0

0,2

0,4

0,6

Bevissthet Optimisme Ansvarsfølelse Bekymring

Alle

Gutter

Jenter

Bruk av datamaskiner – kjønnsforskjeller i Norge

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

2000 hjemme 2006 hjemme 2000 på skolen 2006 på skolen

Jente

Gutt

Hva de bruker data til - kjønnsforskjeller

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

Søke på Internett Spille Kommunisere

Jenter 2000

Jenter 2006

Gutter 2000

Gutter 2006

Lesevaner

0

10

20

30

40

50

60

Lesing erfavoritthobby

Liker å samtale ombøker

Glad for å få bok ipresang

Liker å gå bokhandelel. bibliotek

Jenter2000

Jenter2006

Gutter2000

Gutter2006

Noen eksempler på rammeverk og oppgaver

Situasjoner som involverer naturfag og teknologi

A. Kontekst

Krever at du

- Identifiserer naturvitenskapelige problemstillinger

- Forklarer fenomener naturvitenskapelig

- Bruker naturvitenskapelig evidens

B. Kompetanse

Hvordan du gjør dette, avhenger av

Hva du kan:- i naturfag (om den naturlige verden - om naturfag (om arbeidsmåter, logiske slutninger, kunnskapens status etc)

C. Kunnskap

D. Holdning

Hvordan du reagerer på naturviten-skapelige emner (interesse, verdsetting av naturvitenskapelige undersøkelser, holdning til miljøspørsmål)

Trend: ”DRIVHUS” p-verdier

Norge OECD

Spørsmål 19

2006 53 54

2003 55 54

2000 61 57

Spørsmål 20

2006 29 34

2003 34 36

2000 36 39

Spørsmål 21

2006 15 19

2003 17 22

2000 20 25

Grand CanyonGrand Canyon ligger i et ørkenområde i USA. Den er en svært vidstrakt og dyp dalkløft med mange bergarter som ligger lagvis. I tidligere tider har bevegelser i jordskorpen løftet disse lagene. I våre dager er Grand Canyon blitt opp til 1,6 km dyp på enkelte steder. I bunnen av kløften flyter elven Colorado.

Det bildet av Gran Canyon du ser her, er tatt fra sørsiden. Man kan se forskjellige bergarter som danner kløftens vegger.

Kalkstein A

Leirskifer A

Kalkstein B

Leirskifer B

Skifer og granitt

Spørsmål 9Hva er årsaken til at Grand Canyon ble dannet?

Grand CanyonSpørsmål 10Nærmere fem millioner mennesker besøker nasjonalparken Grand Canyon hvert år. Man er bekymret for slitasjen på parken fra et så stort antall besøkende.

Kan man svare på følgende spørsmål ved hjelp av naturvitenskapelige studier? Sett ring rundt «Ja» eller «Nei» for hvert av spørsmålene.

Kan man svare på følgende spørsmål ved hjelp av naturvitenskapelige studier?

Ja eller Nei?

Hva er omfanget av erosjonen forårsaket av bruken av turstier?

Ja / Nei

Er parken like vakker i dag som for 100 år siden?

Ja / Nei

Kompetanse 1. Kunne identifisere naturvitenskapelige problemstillinger Avgjøre om et spørsmål er mulig å utforske naturvitenskapelig Identifisere nøkkelord for å søke etter naturfaglig informasjon Kjenne til de viktigste trinnene i en naturvitenskapelig undersøkelse

Grand CanyonSpørsmål 11Temperaturen i Grand Canyon varierer fra mindre enn 0 °C til mer enn 40 °C. Selv om området er ørken, inneholder sprekker i fjellet av og til vann. På hvilken måte bidrar disse temperaturvariasjonene sammen med vannet til å øke forvitringen av fjellet?

A. Når vannet fryser, oppløses det varme fjellet.

B. Vannet binder fjellet sammen.

C. Vannet sliper fjelloverflaten.

D. Når vannet fryser, utvider det seg i fjellsprekkene.

Spørsmål 12 I laget med kalkstein A i Grand Canyon finnes det mange fossiler av marine dyr, som

muslinger, fisker og koraller. Hva skjedde for millioner av år siden som kan forklare at slike fossiler finnes der?

A. Tidligere folkestammer har transportert havprodukter fra havet helt til dette området.B. Før i tiden var havet mer opprørt enn i dag og kjempebølger dro med seg marine dyr langt

innover landet.C. I denne tidsepoken var dette området dekket av et hav som senere har trukket seg tilbake. D. Noen marine dyr levde på landjorda før de flyttet seg til havet.

GRAND CANYON p-verdier

Norge OECD

Spørsmål 10 46 61

Spørsmål 11 64 68

Spørsmål 12 74 76

Grand Canyon

Spørsmål 13

Hvor enig er du i disse utsagnene?

Kryss av i én boks for hver linje. Svært

enig Enig Uenig

Svært uenig

a) Systematiske studier av fossiler er viktig. 1 2 3 4

b) Tiltak for å beskytte nasjonalparkene mot ødeleggelse bør støtte seg på naturvitenskapelig kunnskap.

1 2 3 4

c) Naturvitenskapelige undersøkelser av geologiske lag er viktig. 1 2 3 4

SUR NEDBØRStatuene på bildet nedenfor kalles Karyatidene og ble satt opp på Akropolis i Athen for mer enn 2500 år siden. Statuene er laget av en type stein som kalles marmor. Marmor består av kalsiumkarbonat. I 1980 ble de opprinnelige statuene, som var tæret av sur nedbør, flyttet til et

museum på Akropolis og erstattet med kopier.

Felles tekst til enheten:

Vanlig nedbør er litt sur fordi den har absorbert noe karbondioksid fra lufta. Sur nedbør er surere enn normal nedbør fordi den i tillegg har absorbert andre gasser som svoveloksider og nitrogenoksider.

Oppgave 1:

Hvor kommer svoveloksidene og nitrogenoksidene i lufta fra?

Oppgave 2

Man kan finne ut hvordan sur nedbør virker på marmor ved å legge marmorbiter i eddik over natten. Eddik og sur nedbør har omtrent samme surhetsgrad. Når man legger en marmorbit i eddik, dannes det gassbobler. Man kan finne massen til den tørre marmorbiten før og etter forsøket.

En marmorbit har en masse på 2,0 gram før den legges i eddik over natten. Dagen etter tar man opp biten og tørker den. Hva er massen av den tørkede marmorbiten?

A. Mindre enn 2,0 gram

B. Nøyaktig 2,0 gram

C. Mellom 2,0 og 2,4 gram

D. Mer enn 2,4 gram

Oppgave 3

Noen elever som gjorde dette forsøket, la også marmorbiter i rent (destillert) vann over natten.

Forklar hvorfor elevene tok med denne delen i forsøket sitt.

…………………………………………………………………………………………………………..

Skritt

Bildet viser fotavtrykkene til en mann som går. Skrittlengden P er avstanden mellom bakre kant av to påfølgende fotavtrykk.

For menn gir formelen n/P = 140 et tilnærmet forhold mellom n og P hvor,

n = antall skritt pr. minutt, og P = skrittlengde i meter.

Oppgave 1

Hvis formelen gjelder for Haralds måte å gå på, og Harald tar 70 skritt pr. minutt, hva blir Haralds skrittlengde? Vis hvordan du fant svaret.

Oppsummering av hovedfunn

Nedgang i alle fagområdene

Under OECD-gjennomsnittet og svakest av de nordiske landene

Store kjønnsforskjeller i lesing i jentenes favør

Større spredning blant elevene enn i de andre nordiske landene

Men spredningen forklares i forholdsvis liten grad av hjemmebakgrunn

Forholdsvis små forskjeller mellom skoler

Tid for tunge løft Noen stikkord, fra denne og tidligere PISA-

undersøkelser, PISA+ og annen klasseromsforskning (Haug 2007)

Lavt læringstrykk Elevene behandles som ”selvregulerte”

Arbeidsplaner, et problematisk middel for tilpasset opplæring? Mye aktivitet uten klare mål Lite gjennomgang og lite oppsummering Det er ”lov” å gjøre ingen ting

Mye tid går bort til ikke-faglige oppgaver

(forts.)

Skoleeier: Styrking av skolefaglig kompetanse Behov for tettere oppfølging av skoleresultater

Rektor for lite pedagogisk leder Med fokus på elevenes læring. Tettere oppfølging av faglig framgang. Kommunale prøver etc

Styrking av læreren som faglig og pedagogisk autoritet Mindre papirarbeid og møter Mer tid til forberedelse og etterarbeid av god undervisning

www.pisa.no

PISA og nasjonale prøver:Resultater fra Vest-Agder i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Nasjonale prøver på 8. trinn

Prestasjonene er i PAS angitt som prosentfordeling på nivåer fra 1 til 5

Fylker (og noen kommuner) er her sammenliknet og rangert etter gjennomsnittlig ”nivå”.

Lesing 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke

OSLO 3,34

AKERSHUS 3,32

SOGN OG FJORDANE 3,28

HORDALAND 3,17

MØRE OG ROMSDAL 3,15

NORGE 3,14

TROMS 3,12

SØR-TRONDELAG 3,12

ROGALAND 3,11

OPPLAND 3,10

HEDMARK 3,09

BUSKERUD 3,09

VESTFOLD 3,08

NORDLAND 3,08

NORD-TRØNDELAG 3,08

AUST-AGDER 3,06

VEST-AGDER 3,04

FINNMARK 3,02

ØSTFOLD 3,00

TELEMARK 3,00

Lesing 8. trinn: Nasjonale prøverStorbyer

Oslo 3,34

Stavanger 3,23

Tromsø 3,22

Trondheim 3,19

Kristiansand 3,09

Bergen 3,08

Regning 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke

OSLO 3,32

AKERSHUS 3,32

SOGN OG FJORDANE 3,21

ROGALAND 3,15

SØR-TRONDELAG 3,12

HORDALAND 3,11

MØRE OG ROMSDAL 3,11

NORGE 3,10

VEST-AGDER 3,06

AUST-AGDER 3,04

BUSKERUD 3,03

TROMS 3,02

VESTFOLD 3,01

HEDMARK 3,00

NORD-TRØNDELAG 2,99

OPPLAND 2,99

NORDLAND 2,98

TELEMARK 2,94

ØSTFOLD 2,90

FINNMARK 2,80

Regning 8. trinn: Nasjonale prøverStorbyer

Oslo 3,32

Stavanger 3,24

Trondheim 3,23

Tromsø 3,11

Kristiansand 3,11

Bergen 3,10

Engelsk 8. trinn: Nasjonale prøver fordelt etter fylke

OSLO 3,31

AKERSHUS 3,19

SOGN OG FJORDANE 3,10

MØRE OG ROMSDAL 3,05

ROGALAND 3,05

TROMS 3,02

HORDALAND 3,02

NORGE 3,00

VESTFOLD 2,97

SØR-TRONDELAG 2,93

BUSKERUD 2,90

NORDLAND 2,89

ØSTFOLD 2,86

AUST-AGDER 2,86

OPPLAND 2,86

VEST-AGDER 2,86

TELEMARK 2,84

HEDMARK 2,84

NORD-TRØNDELAG 2,83

FINNMARK 2,76

Engelsk 8. trinn: Nasjonale prøverStorbyer

OSLO 3,31

Bergen 3,13

Stavanger 3,24

Tromsø 3,02

Trondheim 2,99

Kristiansand 2,92

Nasjonale prøver: Resultater i et internasjonalt perspektiv

Resultater for 8. trinn i lesing og regning (matematikk) kan ses i et internasjonalt perspektiv.

La oss anta at fordelingen for norske elever er sammenliknbar med fordelingen i PISA.

De to skalaene kan da sammenliknes ved å regne om fra PISA-skalaen til skala for nasjonale prøver, nivå 1-5, med gjennomsnitt omtrent 3,0.

For lesing er oppgavene til nasjonale prøver og i PISA veldig like, i regning/matematikk er det noe større forskjell.

Finland 3,75

Korea 3,75

Bærum 3,70

Nederland 3,55 Asker 3,55

Canada 3,50

Oslo 3,32

Danmark 3,35 Akershus 3,32

Sverige 3,25 Mandal 3,27

OECD 3,20

Søgne 3,11

NORGE 3,10 Kristiansand 3,11

Vest-Agder 3,06 Farsund 3,07

Flekkefjord 3,04

Spania 3,00 Buskerud 3,02 Vennesla 3,03

USA 2,90 Lyngdal 2,91

Italia 2,80 Finnmark 2,80

Regning 8. trinn

Korea 3,90

Finland 3,80

Canada 3,60 Bærum 3,59

Asker 3,57

Sverige 3,40

Nederland 3,40

Oslo 3,33

Akershus 3,32

Danmark 3,25

OECD 3,25 Mandal 3,24

Norge 3,14 Flekkefjord 3,15

Vennesla 3,10

Buskerud 3,09 Kristiansand 3,09

Lyngdal 3,09

Vest-Agder 3,05

Italia 3,00 Finnmark 3,02

Farsund 2,93

Spania 2,90 Søgne 2,90

Tyrkia 2,75 Kvinesdal 2,72

Lesing 8. trinn

Nasjonale prøver på 5, trinnLokale resultater

Norge 1,97

Kristiansand 1,94

Lindesnes 1,93

Mandal 1,88

Lyngdal 1,87

Vest-Agder 1,86

Hægebostad 1,85

Songdalen 1,80

Vennesla 1,77

Søgne 1,73

Flekkefjord 1,67

Kvinesdal 1,65

Farsund 1,65

Lesing

5. trinn

Kristiansand 2,01

Marnardal 2,00

Norge 2,00

Hægebostad 1,96

Vennesla 1,95

Vest-Agder 1,94

Mandal 1,92

Lindesnes 1,91

Songdalen 1,89

Lyngdal 1,89

Søgne 1,85

Farsund 1,81

Flekkefjord 1,77

Kvinesdal 1,62

Regning

5. trinn

Norge 1,98

Marnardal 1,97

Vennesla 1,94

Songdalen 1,90

Kristiansand 1,88

Mandal 1,84

Vest-Agder 1,84

Søgne 1,80

Lindesnes 1,80

Farsund 1,77

Lyngdal 1,77

Kvinesdal 1,74

Flekkefjord 1,67

Engelsk

5. trinn