Upload
bono
View
31
Download
0
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover. Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo Bransjeseminar om egenkapitalbevis. NFF – Sparebankforeningen – 17. september 2009. Hovedpunkter:. Bankenes halvårsresultater Litt om forsikring Nordisk perspektiv Lange linjer i kredittmarkedet - PowerPoint PPT Presentation
Citation preview
Tilstanden i norsk finansnæring. Utsiktene framover.
Kredittilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo
Bransjeseminar om egenkapitalbevis.
NFF – Sparebankforeningen – 17. september 2009
Hovedpunkter:•Bankenes halvårsresultater
•Litt om forsikring
•Nordisk perspektiv
•Lange linjer i kredittmarkedet
•Aktuelle utfordringer – økonomi og regler
•10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet.
Hovedtrekk fra første halvår• Klare tegn til bedring i norsk og internasjonal økonomi, men stor
usikkerhet• Inntjening i bankene første halvår var på samme nivå som første
halvår i fjor. Økte inntekter fra finansielle instrumenter oppveier økte utlånstap og redusert netto rente
• Mislighold og utlånstap øker, men kun liten endring fra første til annet kvartal
• Fall i bankenes utlånsvekst som følge av lavere etterspørsel og noe strammere kredittpraksis
• Betydelig reduksjon i veksten i usikrede forbrukslån. Utlånstap og mislighold har økt.
• Økte finansinntekter har bedret resultatene i forsikringsselskapene og pensjonskassene
• Lave aksjeandeler i livsforsikringsselskapene ga verdijustert avkastning på vel 4 prosent mens pensjonskassene fikk nær 9 prosent avkastning i første halvår (annualisert)
Egenkapitalavkastning og resultat før skatt i norske banker
Tap på utlån og resultat før skatt Egenkapitalavkastning
-3
-2
-1
0
1
2
3
4
1990 1995 2000 2005
Pros
ent a
v G
FK
Res. f. skatt Tap på utlån
1.h.09 0 %
4 %
8 %
12 %
16 %
20 %
97 00 03 06 1.h.08 1halvår 08 09
Resultat i norske banker
Mill.kr. % av GFK Mill.kr. % av GFKNetto renteinntekter 22 104 1,36 21 013 1,54Netto provisjoner 4 205 0,26 4 517 0,33Andre inntekter 8 639 0,53 2 217 0,16 herav kursgevinster 5 796 0,36 299 0,02Lønnskostnader 8 438 0,52 7 733 0,57Adm.kostnader 4 562 0,28 4 455 0,33Andre kostnader 3 229 0,20 2 678 0,20Driftsres. før tap 18 720 1,15 12 882 0,95Bokførte tap 4 405 0,27 649 0,05Gev./tap VP lang sikt, Nedskrivn. -2 0,00 3 0,00Resultat av ord.drift f.skatt 14 313 0,88 12 235 0,90Skatt på res. av ord. drift 4 170 0,26 3 238 0,24Resultat av ord drift e.skatt 10 144 0,63 8 998 0,66
1.halvår 09 1.halvår 08
Rentemarginer og netto renteinntekter i bankene*
*Gjennomsnitt for året
0,0
1,0
2,0
3,0
4,0
5,0
6,0
1990 1994 1998 2002 2006
Pros
ent
Netto renteinntekter (i prosent av GFK) Rentemargin
1.h.09
Kvartalsvis utvikling i rentemarginer
1,0
2,0
3,0
31.03.2004 31.03.2005 31.03.2006 31.03.2007 31.03.2008 31.03.2009
Pros
ent
Private foretak/org. Personkunder
Utlånstap (morbank)
Kvartalsvise utlånstap (annualisert)Tap på utlån (glidende tap siste 4 kvartaler)
-0,50
-0,25
0,00
0,25
0,50
0,75
1,00
1.kv.03 1.kv.05 1.kv.07 1.kv.09Pr
osen
t av
utlå
n-0,50
-0,25
0,00
0,25
0,50
0,75
1,00
1.kv.96 1.kv.00 1.kv.04 1.kv.08
Pros
ent a
v ut
lån
Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak
Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08
Norske inkl. Boligkreditt
Utl. fil. inkl. Boligkreditt
-10 %
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
31.12.05 30.06.07 31.12.08
Norske banker Utenlandske filialer
30.06.04
Boliglånsundersøkelsen, mai 2009
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
2001 2002 2003-Vår
2003/4 2004 2005 2006 2007 2008 2009
innenfor 60% 60-80% 80-100% over 100%
Belåningsgrad for den totale porteføljen*
* For 2009 består porteføljen av 100 lån per. bank utbetalt etter 15. april 2009.
Boliglånsundersøkelsen-lån til kjøp av bolig
Belåningsgrad Belåningsgrad etter låntagers alder
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
Under60%
60-80% 80-100% Over100%
2007 2008 2009
0 %
20 %
40 %
60 %
80 %
100 %
Under 60% 60-80% 80-100% Over 100%
'07 '08 '09 '07 '08 '09 '07 '08 '09 Under 35 år 35-66 år Over 67 år
Usikrede forbrukslån2005 2006 2007 2008 1 kv.
20092 kv. 2009
Forbrukslån (mill. kr) 26 276 31 057 36 890 43 122 43 805 44 197
Vekst % (12 mnd) 15,1 18,2 18,8 16,8 12,2 7,5
Tap i % av forbrukslån 1,5 0,8 0,9 2,1 5,8 3,8
Nettorente i % av GFK 11,6 11,2 10,0 8,8 11,1 11,2
Resultat i % av GFK 7,6 7,6 5,7 3,2 1,5 3,9
Brutto mislighold i % av forbrukslån
5,5 4,9 4,9 6,6 7,6 7,6
Kapitalavkastning i livsforsikringsselskapene og pensjonskassene
-15
-10
-5
0
5
10
15
20
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1. h.2009
Livsforsikringsselskaper Private pensjonskasser Kommunale pensjonskasser
Resultatene i skadeforsikringsselskapene
-20
-15
-10
-5
0
5
10
15
20
25
30
2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 1.halvår2009
I pro
sent av p
rem
iein
nte
kte
r f.e.r
.
Resultat av teknisk regnskap*Nettofinansinntekter
Resultat før skatt
Uten captives
* Fratrukket allokert investeringsavkastning
Forvaltningskapital og kjernekapitaldekning i de største nordiske bankkonsern
Forvaltningskapital
0
1 000
2 000
3 000
4 000
5 000
Mrd
. kro
ner
2. kvartal 2008 2. kvartal 2009
0
2
4
6
8
10
12
14
pros
ent
2. kvartal 2008 2. kvartal 2009
Kjernekapitaldekning
Kilde: kvartalsrapporter
Egenkapitalavkastning og tap på utlån i nordiske finanskonsern
0,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
i pro
sent
av
utlå
n
1. halvår 2008 1. halvår 2009
EgenkapitalavkastningTap på utlån
Kilde: kvartalsrapporter
02468
101214161820
pros
ent
1. halvår 2008 1. halvår 2009
neg.
Historisk utvikling av kreditt i NorgeInnenlandske utlån som andel av BNP Fastlands-Norge
Kilde: Statistisk sentralbyrå
0
20
40
60
80
100
120
140
160
180
200
1958 1968 1978 1988 1998 2008
Pro
sent
Vekst i BNP Fastlands-Norge og kreditt
Kilde: Reuters EcoWin
-5
0
5
10
15
20
89 91 93 95 97 99 01 03 05 07 09
Pro
sent
BNP Fastlands-Norge Innenlandsk kreditt (K2) Total kreditt Fastlands-Norge
Vekst i kreditt til foretak og husholdninger
-15
-10
-5
0
5
10
15
20
25
89 90 91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09
Kreditt til ikke-finansielle foretak Kreditt til husholdninger K2 i alt
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Kredittmarkedet i fugleperspektiv
2002
mrd. kr
2008
mrd. kr
vekst i %
02 - 08
Utlån i alt (K2) 1.725 3.310 91,9
Foretak (K2) 600 1.212 102,0
Husholdninger (K2) 995 1.870 88,0
Bankenes utlån kunder* 1.177 2.869 143,7
- herav med pant i bolig* 622 1.449 133,0
BNP Fastlands-Norge (nominelt) 1.224 1.843 50,6
Kilder: Kredittilsynet og Statistisk sentralbyrå
* Inkludert filialer av utenlandske banker i Norge og utlån overført til boligkredittforetak.
Vekst i utlån fra banker til lønnstakere og private foretak
Vekst i utlån til lønnstakere Vekst i utlån til private foretak
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
30.06.04 31.12.05 30.06.07 31.12.08
Norske inkl. Boligkreditt
Utl. fil. inkl. Boligkreditt
-10 %
0 %
10 %
20 %
30 %
40 %
50 %
31.12.05 30.06.07 31.12.08
Norske banker Utenlandske filialer
30.06.04
Tolvmånedersvekst i norske boligpriser
-10
-5
0
5
10
15
20
25
02 03 04 05 06 07 08 09
Pro
sen
t
Kilder: NEF, EFF, FINN.NO og ECON Pöyry
Tilsynsoppfølging boliglån
• Kredittilsynet har gjennom mange år hatt årlige undersøkelser av bankenes utlån til boligformål.
• Vi har de siste årene grepet fatt i og advart mot tendensen til at en betydelig del av lånene oversteg 80% og 100% av boligverdien.
• Banker med særlig høy eksponering har vært fulgt opp særskilt, både gjennom brev og stedlige tilsyn.
• Bildet preges av at nesten alle banker er sterkt eksponert mot boligmarkedet. Vi har et generelt markeds- og bransjeproblem som ikke er avgrenset til få banker.
• Gjennom særlige temainspeksjoner i 2007 ble også praksis for rammelån gjennomgått og Kredittilsynet offentliggjorde samlerapport med råd. Bankforeningene laget rundskriv om forhold som bør vektlegges i vurderingen av rammekreditter.
• Den generelle høye belåningsgrad er et vesentlig større problem enn rammelånene.
Verdiutvikling for kontorlokaler i Oslo
0
5000
10000
15000
20000
25000
30000
35000
40000
78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08
Pri
s pe
r kv
adra
tmet
er
Nominelle priser Realpriser (1998-priser)
Kilder: OPAK og Statistisk sentralbyrå
Tilsynsoppfølging næringseiendom
• Utgangspunkt makrorisiko: – etter 40% utlånsvekst i 1988 var tap på næringseiendom en årsak til krisen: 1990-93 tapte Kredittkassen 42 % av slike lån, og DnB 28 %.
• Vi identifiserte 11 bankkonsern med størst eksponering mot næringseiendom; utlånsvekst 2006: 26%, 2007: 22%.
• Sterk prisøking begge år, stor fare for fall i 2008-2009. Bankenes lånerente (NB) gikk fra 4,3% i 06 til 7,4 % i 08.
• Grundig tematilsyn i de 11 bankkonsern vinteren 2008.• Samlerapport og individuelle tilbakemeldinger
våren/sommeren 2008. • Mange avvik fra egne retningslinjer – først: håndheving egne
retningslinjer; så strammere retningslinjer.• Noen banker med større risikokonsentrasjoner enn andre.
Oppfølging gjennom vurdering av individuelle kapitalkrav
Oppsummering av viktige utviklingstrekk • Kredittutviklingen i Norge er sterkt knyttet til utviklingen i boligmarked
og boligpris. Store svingninger skaper risiko for kreditt- og boligbobler. Også markedet for næringseiendom svinger mye.
• Uten den spesielle lavrenten som fulgte av finanskrisen, kunne tilbakeslaget i bolig- og byggemarkedet blitt større og mer langvarig enn det foreløpig synes å bli.
• Boligmarkedet ble stimulert av lav rente over flere år og av fjerning av boligbeskatningen i 2005, samt forventning om lavere kapitalkrav for boliglån med Basel II.
• Kredittilsynet forsøkte å begrense stimulansen til boligmarkedet ved forslag om særnorske kapitalkrav, men møtte lite forståelse hos bransjeorganer og i Norges Bank.
• Filialenes potensielt sterke rolle gjør det vanskelig å bruke nasjonale kapitalkrav til påvirkning av boligutlån.
• Desto viktigere at pengepolitikken også vektlegger stabilitetshensyn og søker å unngå at det dannes bobler. Skattesystemet bør i mindre grad oppfordre til sparing i bolig og i større grad til finanssparing.
Utsikter til fortsatt usikkerhet• For tidlig å avlyse finanskrisen: Selv om det verste er over,
må vi regne med nye tap, store svingninger og stor usikkerhet i markedene de nærmeste par årene.
• Etter tett kontakt med bankene det siste året, er mitt inntrykk at det har skjedd moderate innstramminger i kredittpraksis, mens prisingen av utlån til foretak er tydelig preget av økt risiko og økte fundingkostnader.
• Når fundingkostnader og risiko reduseres, må vi kunne forvente at marginene på kreditt til foretak gradvis kommer ned.
• Tilbud og konkurransen om å gi lån til foretak vil ta seg opp. Men foretakenes gjeld/kreditt ble så høyt i 2008, at det er mer naturlig med en nedgang, enn fortsatt vekst.
• Både banker og husholdninger bør være opptatt av å konsolidere gjelden for de med store lån, slik at låntakerne lettere kan tåle den normalisering av rentene vi kan vente i 2010-2011.
Reformer i de regulatoriske krav
I en pressemelding 7. september trakk Baselkomiteen opp hovedlinjer for reformene i kapitalregelverket:
- Økt kvalitet på kjernekaptialen (Tier 1) - Innføring av et kapitalkrav basert på totalbalansen (“
leverage ratio”) som et supplement til det risikobaserte system i Basel II.
- Etablering av en minimums global standard for likviditet, med krav til stress-tester og langsiktig likviditets-dekning.
- Utvikling av et rammeverk for “countercyclical capital buffers” utover minimumskravene.
- Å lage retningslinjer for å redusere system-risikoen ved løsningen av alvorlige problemer I grensekryssende banker (the resolution of cross-border banks.)
Kapitaldekning – risikobasert tilsyn• Også mens kapitaldekningsreglene bygde på Basel I,
hadde Kredittilsynet en risikobasert tilnærming, der institusjoner med høy risiko og/eller stor samfunnsmessig betydning var prioritert i tilsynsarbeidet.
• I en god del tilfeller ble det direkte og indirekte stilt høyere kapitalkrav enn minimumskrav. Det ble også utøvd diskresjonær myndighet gjennom konsesjonsvilkår.
• Med Basel II blir krav til risikovurdering for hver enkelt bank satt i system. I tillegg til generelle krav som ligger i pilar 1, skal bankene i henhold til pilar 2, selv vurdere sin risiko og sitt kapitalbehov (ICAAP – Internal Capital Adequacy Assessment Process) som tilsynet deretter skal foreta en selvstendig evaluering av.
• Tilsynet skal gi tilbakemelding om en finner kapitalmål og faktisk kapitaldekning tilfredsstillende. Vi kan om nødvendig gi pålegg både om mål og faktisk dekning.
ICAAP-prosessen 2008 og 2009
• Kredittilsynet ga i 2008 tilbakemelding på ICAAP-dokumentasjon fra 137 banker og 17 finansierings-selskap/kredittforetak.
• Det har aldri vært en så grundig vurdering av risikoen i hver enkelt finansinstitusjon, først internt av administrasjon og styre, og så av Kredittilsynet – et godt utgangspunkt for håndtering av mulige kriser.
• I alt fikk ca. 70% av institusjonene anmodning om at kapitalmål og/eller faktisk kapitalnivå burde settes høyere.
• NB Samlet Risiko Vurdering (SRV) for de 17 største bankene spiller en viktig rolle, med grundig identifikasjon av risikoavvik. Norges Banks SEBRA-modell benyttes aktivt til analyser og stresstester av BM-porteføljene.
Økning av faktisk kapitalnivå
• Ca 20 banker fikk på bakgrunn av fjorårets ICAAP en tilbakemelding om å (vurdere å) øke sitt faktiske kapitalnivå (fra et nivå for de fleste på under 10%). Av hensyn til evnen til å bære tap, står kjernekapital i fokus.
• Kredittilsynet legger seg ikke opp i hvordan bankene velger å gjennomføre sin kapitaltilførsel – hvilke kapitalkilder en velger, men vi har generelt oppfordret til bruk av Statens finansfond.
• Prosessen er preget av krav til tillit og fortrolighet og bankene har i all hovedsak fulgt tilsynets tilrådinger.
• Bankene oppnår de beste relasjoner til markedet dersom de selv kan styre informasjonen til markedet.
• Over tid vil vi se at realisme og nøkternhet i bankenes kommunikasjon vil lønne seg i form av økt tillit.
10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (1)
1. Vi hadde en bankkrise – som nøkkelpersoner i banker og hos myndighetene fortsatt husker.
2. Liten direkte eksponering mot tapspapirer – verdipapirer basert på subprime-lån, Lehmans, islandske banker og Madoff-fonds.
3. Helhetlig regulering og ”hands on” - tilsyn – alle finansinstitusjoner underlagt regulering, kapitalkrav og tilsyn. Tett
oppfølging på ledernivå. 4. Samordnet overvåking av finansiell stabilitet – godt
organisert samarbeid mellom departement, sentralbank og tilsyn og god kontakt med bransjeorganer.
5. Troverdig innskuddsgaranti – med 2 mill kroner per innskyter per bank, er Norge omtrent det eneste vestlige land som ikke har måttet øke garantien. Håndtering av krisene i Glitnir/Kaupthing på en måte som reddet alle norske innskudd. Politisk garanti hindret tillitssvikt.
10 årsaker til at norske finansinstitusjoner er blitt mindre rammet (2)6. Konsekvent konsolidering av datterselskaper – aktiv
oppfølging av at datterselskapene faktisk inkluderes i regnskap og kapitalkrav både ved rapporteringskrav og i det operative tilsynsarbeidet.
7. Streng regulering og bransjepraksis for verdipapirisering – i praksis begrenset til 75% av bolig- eller annen eiendomsverdi i kredittforetak som konsolideres. Ingen bruk av frittstående SIVs.
8. Brukbar likviditetsberedskap – sårbarheten og den dramatiske svikten i utenlandsfundingen ble raskt møtt med en omfattende offentlig ordning for bytte av gode bank-aktiva til likvide norske statspapirer.
9. God kapitalkvalitet og akseptabelt dekningsnivå – mindre innslag av dårlig hybridkapital enn ellers i Europa.
10. Bunnsolid makroøkonomi – med større handlefrihet i finanspolitikk og i pengepolitikk enn de fleste andre land og sterk vilje hos politiske myndigheter og i sentralbanken til å bruke den.