Tjenester i Internett

LO130A - Webpublisering - Kirsten Ribu - HiO 2004

1

Tjenester i Internett

E-post, HTTP, FTP, Telnet


2

I dag

SMTP - Elektronisk Post (E-post) FTP – File Transfer Protocol HTTP – Hyper Text Transger Protocol Telnet


3

Først: Noen svar på oppgaven

Hvorfor studerer du på HiO? De fleste har svart noe Hovedgrupper:

Har jobbet lenge med data/Er interessert i data

Jobbmuligheter Kom ikke inn annet sted


4

Data link andPhysical layer

Networklayer

Transportlayer

Applicationlayer

Internet protokoll-stakkenen Noen kjente protokoller:

WANs

ATM

LLC & MAC

physical

LANs

IP+ ICMP+ ARP

TCP UDP

SMTP

HTTP

FTP

TELN

ET N

FS RTP


5

Internett – oppbygging (arkitektur)


6

Datanett og tjenester


7

Klient/tjener

Uttrykket klient-tjener er en generell beskrivelse av et nettverksbasert system der et klient-program oppretter kontakt med et atskilt tjenerprogram (som oftest på en annen maskin) for å få utført en bestemt funksjon.

Første generasjon klient-tjener systemer har en to-lags arkitektur der klienten presenterer et grafisk brukergrensesnitt for brukeren

Gjennom brukergrensesnittet ber brukeren om å få utført tjenester på en databasetjener som kjører på en annen maskin.


8

Overføring av data mellom klient og tjener


9

2-lags arkitektur

Den mest vanlige implementering av 2-lag er å plassere applikasjonslogikken på en klient slik at man får en ”tykk klient - tynn tjener” arkitektur.

Behovet for nettverksbåndbredde er stor siden databasen returnerer alle resultater ved spørringer fra klienten.

All viderebehandling av resultatene finner sted på klienten.


10

2-lags klient-tjener arkitektur.


11

Forts.

En ny generasjon implementasjoner tar dette trinnet videre og legger til et mellomlag for å oppnå en 3-lags arkitektur

Der er applikasjonslogikken skilt ut på en egen tjener, ofte kalt en applikasjonstjener.

Applikasjoner kan generelt implementeres med en n-lags arkitektur der applikasjonslogikken er oppdelt ytterligere på flere tjenere.


12

Flerlags, komponentbasert arkitektur.


13

Internett protokollen (IP)

Definert for første gang i 1981 Forbindelsesløs tjeneste (datagram)

Gir ‘best-effort’ (ikke garantert) transport av datagrammer fra avsender til mottaker

Uten hensyn til om Maskinene er på samme nettverk Det er flere nettverk mellom

Pakkelengde I teorien: opp til 64 kBytes Faktisk ca. 1500 Bytes


14

Forbindelsesløsoverføring av datapakker

Datagram modellen: Sender datagrammer inn på nettverket og håper det går bra.

IP: pakkene er designet for å gå over mange forskjellige nettverk


15

IP Segmentering/Sammensetning

Fragmentering og samensetning av pakker på Internett

Et nettverk framstilles som en sky


16

DNS - navnetjeneren

Adresseringen på internett skjer i form av IP adresser.

Et eksempel på en IP adresse er 192.168.1.144. Når du ber om å hente en side fra en webservere

ved å angi domenenavn, blir domenenavnet oversatt til en ip adresse.

Oversettingen skjer i en domenenavneserver (DNS).

Din maskin henter adressen til dns serveren når du kobler deg mot din isp

IP adressen peker som oftest til en web server, som drifter mange domener.


17

E-post

De fleste bruker Internett til kommunikasjon

E-post er en ’killer Ap’ Første e-post ble sendt i 1971 av Ray

Tomlinson BBN – selskapet som leverte Internet Message Processors til ARPANET i 1969

Han klarte ved hjelp av en filoverførøringsprotokoll (CYPNET) å sende en melding til en maskin ved siden av sin egen


18

@

Valgte symbolet ’at’ @, for å vise at en bruker var på (at) en fjern vertsmaskin på ARPANET

I løpet av to år sto e-post meldinger for 75 % av all trafikk på ARPANET

’E-post bare skjedde – mer som en oppdaqelse enn en bevisst utvikling av en ny teknologi’


19

Hvordan sendes E-post

E-post levers på samme måte som all annen data på Internett

TCP på sender siden bryter meldingene opp i pakker

IP leverer pakkene til rett sted TCP hos mottaker setter pakkene sammen i

riktig rekkefølge og sender meldingen opp til applikasjonslaget der vi leser den


20

Fremsending av pakker over nettet

The environment of the network layer protocols.fig 5-1


21

Hvordan foregår det?

Bruker skriver melding og klikker på Send Overføring: E-post programmet kobler til

mailserveren (SMTP serveren) Rapportering: Mailprogrammet sender

avsenderens adresse til SMTP serveren ([email protected]) og mottakerens adresse ([email protected]) + innholdet i meldingen (Hei Anne, kino i kveld? Hilsen Kirsten)

Adressehenting: hio.no SMTP serveren ber om IP adressen til online.no serveren fra en DNS navnetjener.


22

Forts.

DNS serveren returnerer adressen til SMTP serveren hos Telenor

Oppkobling: Hio.no SMTP server kobler opp til mailserveren hos Telenor, og sender meldingen over dit

Levering: Online.no gjenkjenner anne.nilsen på online.no og leverer meldingen til POP3 tjeneren (innkommende post)

Postkassen: POP3 tjeneren legger meldingen i postkassen til anne.nilsen


23

Sending av e-post


24

Sammenligning med vanlig post


25

SMTP

En enkel ASCII protokoll Senderen (klienten) oppretter en TCP

forbindelse og venter på at tjeneren aksepterer å motta mail

Klienten forteller hvem mailen kommer fra, og hvem den skal til

Klienten sende meldingen, og tjenerer aksepterer den

Når e-posten er sendt og mottatt blir forbindelsen opphevet.


26

Innkommende protokoller

POP3 (Post Office Protocol) IMAP (Interactive Mail Access

Protocol)


27

POP3

Henter mail fra en e-post boks og lagrer den på brukerens maskin

Bruker kan logge på, logge av, hente og slette meldinger


28

IMAP

Mer avansert protokoll enn POP3 For brukere med flere datamaskiner,

hjemme + på jobb + laptop Ide: Å lagre e-posten sentralt – slik at

den kan nås fra alle maskiner IMAP kopierer ikke posten til

brukerens maskin (er)


29

Oppsett


30

MIME

Multipurpose Internet Mail Extensions Tidlig e-post inneholdt bare tekst-

meldinger skrevet på engelsk ved bruk av ASCII

MIME er en utvidelse av SMTP Utviklet i 1992 Tillater sending av ulike typer filer over

Internett


31

Filformater

Ved sending av for eksempel av Power point filer, bilder, video

MIME koder til ASCII format, sender over Internett

Mottaker konverterer tilbake til en binærfil I dag kan vi sende bilder, lyd, video uten

problemer Alle weblesere støtter ulike MIME typer


32

HTTP - Hyper Text Transfer Protocol

HTTP protokollen består av to deler: Forespørsler fra nettlesere til webtjenere

Respons (svar) som går andre veien

Webtjener

Nettleser


33

Oversikt

The parts of the Web model.


34

HTTP forts – innebygde metoder

GET metoden – ber serveren om å sende en side (et objekt)

HEAD – ber om meldingshodet, uten selve siden

PUT: Det motsatte av GET – i stedet for å lese siden, skriver den siden. Dette gjør det mulig å ha en samling Webside på en webserver


35

Forts.

DELETE: Fjerner siden LINK og UNlink: Tillater forbindelse å

bli opprettet mellom eksisterende side eller andre ressurser


36

FTP

FTP står for "File Transfer Protocol" (filoverføringsprotokoll) og er en protokoll for å overføre filer mellom datamaskiner på Internett.

For å bruke FTP trenger du en FTP-klient. Det finnes mange forskjellige klienter til de fleste

operativsystemer De fleste nettlesere har også en innebygget FTP-

klient. De første klientene var tekstbaserte, mens det i dag

er mest vanlig med grafiske klienter.


37

FTP forts

HTTP-protokollen er spesielt laget for sending av mindre filer, som bilder og tekstdokumenter.

FTP-protokollen er derimot laget for transport av større filer, som f.eks. programmer.

Når du henter ned et program, ligger det ofte på en datamaskin som benytter FTP-protokollen for filoverføring


38

Bruk av FTP i nettleser

Alle de vanligste nettleserne har innebygde FTP-klienter.

Det som skal til for å koble til en FTP-tjener med nettleseren er å bruke en nettadresse, eller URL, som forteller at du ønsker å bruke FTP.

For anonym pålogging bruker du f.eks. ftp://ftp.iu.hio.no

For ikke-anonym pålogging må du bruke en URL på formen ftp://[email protected]/. Du vil da få spørsmål om et passord av nettleseren.


39

FTP - eksempel


40

Telnet

Telnet er en måte å få tilgang til kommandolinjen til en annen maskin, først og fremst en unix/linux server.

Du bruker en telnet klient (for alle Windows versjoner: start -> kjør -> skriv 'telnet'), og kobler deg opp til en telnet server. Du vil da få et shell (kommandolinje) i telnet konsollen som om du satt lokalt på den andre maskinen og åpnet et shell der.

Telnet er ukryptert, noe som gjør det veldig usikkert, og SSH har stort sett tatt over oppgaven.


41

Telnet - cube


42

SSH

SSH står for Secure SHell, og brukes for å få tilgang til en kommandolinje (shell) på en annen maskin.

Det brukes først og fremst på Linux/Unix-maskiner. Bruksområdet er stort sett det samme som for

telnet, men i motsetning til telnet som sender alt (inkludert passord) i klartekst, blir all trafikken mellom en SSH- klient og -server kryptert.

Anbefalt: WinScphttp://winscp.sourceforge.net/eng/Kilde: Wikipedia, den frie encyklopedi


43

Oppgaver uke 39

Lag en ny webside til ukeoppgavene. Tenk på layout og estetikk. Bruk det du har lært om

farger og css til å lage en ’pen’ og tiltalende side. Besvar følgende:

Forklar hvordan e-post virker. Hva er forskjell på SMTP, POP3 og IMAP?

Hva er klient/tjener teknologi? Hva er FTP og hvordan virker det? Hva er hovedproblemet med Telnet? Hvorfor er det viktig å velge en god tittel på HTML-

dokumentet? Hva er et ’anker’ (anchor) i et HTML dokument?


44

Neste gang

Bilder Tabeller HTML kap. 6-7, + kap. 14

Documents

Tjenester i Internett