INTERNETT FILTRERING

Märtha K. ØienMars, 2006

En del av ”Sensur og overvåkning av Internett”

Innledning

Hva?

Hvorfor? Hvordan? Svakheter? Regulatoriske aspekter

Filter

A vvist innhold

Godtatt innhold

Hva er filtrering?

Filtrering av innhold på Internett: Innholdsflommen filtreres slik at man slipper å bli presentert visse typer innhold.

Alternativt kan filteret varsle bruker om innhold

Et filter er et verktøy for siling.

Hvorfor filtrere Internett?Fordi man ønsker å:

beskytte barn og unge

”beskytte” borgerne i sitt land

spare tid for en selv som bruker

forhindre ansatte i å bruke arbeidstid på underholdningstjenester

Fordi innholdet kan være:

Ulovlig strider mot nasjonal lovgivning

Skadelig hva som er skadelig def. i stor grad av bruker* selv. Ofte sterk vold og grov porno

Støtende umoralsk eller i strid med etiske verdier

UinteressantHvordan innhold blir kategorisert er motivert av: Politikk / religion / kultur. Dette varierer fra land til land.

Hvor skjer filtreringen? Brukeren installerer et filtreringsprogram på egen maskin

Brukerne anvender en ferdig filtrert nettaksess

ISPArbeidsgiver, universitetet, staten osv.

Hvordan skjer filtreringen?

To hovedgrupper filtreringsprogram:

I. filter basert på automatisk analyse av innholdet

II. filter basert på vurdering av innholdet

Kan anvendes på både kommunikasjons- og innholdstjenester

Baserer seg på ordlister

Baserer seg på antall forekomster

Automatisk analyse av bilder/lyd/video er svært vanskelig

Filter basert på automatisk analyse av innholdet

Filter basert på vurdering av innhold

Baserer seg på menneskelig vurdering av det enkelte nettsted eller den enkelte siden ut fra forskjellige klasser og vurderingstema

Passer kun for innholdstjenesterfordi kommunikasjonstjenester er dynamiske

men hva med i dag?

Forskjellige mekanismer for filtrering:

Svartelister Hvitelister

Lister med nettsteders adresser (URLer)Listene definerer ofte deler av adressen, f.eks: http://www.jus.uio.no/afin

…………..

Merking

Svartelister Filter basert på svartelister blokkerer alle adressene / steder som står på listen

Eksempel i.

”I tilfeller der innholdet på siden det tipses om, eller virksomheten som står bak siden/nettstedet åpenbart er straffbar - vil denne adressen legges inn i det såkalte "barnepornofilteret" som noen internettleverandører, så som Telenor, har innført. Denne adressen vil deretter ikke kunne nås av abonnenter hos disse internettleverandørene.”

2006.03.06, https://www.tips.kripos.no/tips/tips.asp

Hvitelister• Filter basert på hvitelister slipper kun igjennom de adressene / steder som som står på listen

Eksempel i.I Norge: Telenor – Online.noKidsurf Barnefilter

”Med Kidsurf Barnefilter kan barna dine kun gå til Internett sider som du har godkjent på forhånd.

For å hjelpe deg på vei har vi foreslått noen nettsteder i en egen søkemotor som følger med.”

Eksempel ii.

La meg se siden: på bakgrunn av ord / begreper

La meg se sidene på minegen liste med ja-URL’er

Hvordan?

Merking Fleksibelt

Baserer seg på at man vurderer innholdet etter flere klasser, f eks:

vold, sex, nakenhet, språk osv.

Vurdering av nivå innenfor hver klasse, der f. eks 0 = ok og 4 = svært grovt

Filter basert på merking

Violence RatingDescriptor

Nudity RatingDescriptor

Sex RatingDescriptor

Language RatingDescriptor

Repe or wanton,gratuitousviolence

Frontal nudity(qualifying asprovocative

display)

Exlicil sexual actsor sex crimes

Crude, vulgarlanguage or

extreme hatespeech

Level4

AggressiveViolence or death

to humans

Frontal nudity Non-explicitsexual acts

Strong languageor hate speechLevel

3

Destruction ofrealistic objects

Partial nudity Clothed sexualtouching

Moderateexpletives or

profanity

Level2

Injury to humanbeing

Revealing attire Passionatekissing

Mild expletivesLevel1

None of theabove or

sports related

None of theabove

None of theabove or

innocant kissing;romance

None of theabove

Level0

Filterleverandøren har tre valg:

Han kan utvikle sitt eget system

Han kan basere seg på PICS (Platform for Internet Content Selection)

Han kan bruke et eksisterende PICS -basert system (RSACi)

Merking forts.

Hvem vurderer? Innholdsleverandøren vurderer eget materiale (egenvurdering)

Filterleverandøren vurderer

Uavhengig tredjepart

Hvor legges merket? Ved egenvurdering:

merket kan settes i selve html-dokumentet, eller merket kan settes på en egen liste

Ved vurdering utført av andre: merket sette på en egen liste som legges på egen server

Leverandørtjener

Vurderings-informssjon

Leverandør tjener

Web-sideinnhold

tekst, bilde,Lyd etc.

Web-sidemed meta-

tagger ikilden

Tjener-(Nettsted)

Web-side

Filtreringleverandør

Liste medvurderte

Web.sider

SvakheterI. Automatisk analyse:

Kan kun anvendes effektivt på tekst

Ser vanskelig teksten i sammenheng, problemer med ord som har flere betydninger og metaforbruk

en maskin har ikke sans for humor og forstår ikke ironi

Er mulig å lure ved å bruke “koder” – ddøk = kødd

II. Innholdsvurdering:

Hvitelister – mister tilgang til MYE informasjon

Svartelister – kan slippe igjennom for MYE informasjon, og

Listene må oppdateres ofte

Svakheter forts.

Merking

Er kriteriene - tilgjengelige- veldefinerte

Hvem utfører vurderingen

Svakheter forts.

Alternativer? Bør man sensurere?

alltid?

Finnes det bedre alternativ?

Regulatoriske aspekter Ingen norsk regulering per dd

Informasjon om merking har merker noe ansvar om å informere utgiver om at innholdet er vurdert og merket?

Ansvar for merkingens riktighet ikke regulert direkte ansvarslovgivningen?

Ytringsfrihet mottakers side: Uproblematisk i Norge, forutsatt at publikum har alternativer for tilgang utgivers side: mer problematisk, se forrige foil

Personvern aktuelt ved logging

regulatoriske aspekter forts.