Tromura_43_2013_Del1

TROMS MUSEUMS RAPPORTSERIE Nr. 43 2013 ISBN 978-82-7142-062-8 ISSN 1891 - 1943

SKJ

RVIK

A O

G FJELLV

IKA

, Ham

merfest kom

mune. Rapport fra de arkeologiske underskelsene 2009 og 2010 Siv H

enriksen og Christian Roll Valen

TROMURA

SEKSJON FOR KULTURVITENSKAP Siv Henriksen og Christian Roll Valen

SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNERapport fra de arkeologiske underskelsene 2009 og 2010

TROMS MUSEUM UNIVERSITETSMUSEETSEKSJON FOR KULTURVITENSKAP

TROMS MUSEUM - UNIVERSITETETSMUSEET9037 Troms [email protected] www.uit.no/tmuSentralbord: 77 64 50 00 Faks: 77 64 55 20

4 SKJRVIKA OG FJELLVIKA, HAMMERFEST KOMMUNE RAPPORT FRA DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE 2009 OG 2010

tromura, Fellesserie nr. 43troms Museum Universitetetsmuseet, Universitetet i troms

iSBn 978-82-7142-062-8iSSn 1891-1943

Prosjektansvarlig tMU: Knut HelskogLayout og frtrykk: norbye & Konsepta ASPapir: Dito edixion offset 100 gramPapirkvalitet omslag: Dito edixion offset 250 gramFont: Myriad Protrykkeri og innbinding: norbye & Konsepta ASProsjektet er bekostet av Statoli ASAFoto: troms Museum - Universitetsmuseet

Forsidefoto: Stor aktivitet i Skjrvika ved slutten av gravesesongen 2010. (foto: Anne tmmervgtroms Museum-Universitetsmuseet).Baksidefoto: Skjrvika med landskapet rundt, med Melkysundet, Melkya og deler av Srysundet. (foto: Johan-terje Holetroms Museum-Universitetsmuseet).


Utgravinger i Skjrvika og Fjellvika i Hammerfest kommune ble gjennomfrt feltsesongene 2009 og 2010, med Statoil ASA som tiltakshaver. Feltarbeidet ble gjennomfrt med mange feltarbeidere i et veilst omrde ved Melkysundet, med stor innsats fra alle involverte. Bde i oppstarten og underveis i feltarbeidet var det fokus p HMS s vel som en effektiv og faglig forsvarlig gjennomfring. et tett samarbeid med tiltakshaver underveis var ndvendig, og dette fungerte godt. Kulturminner fra alle periodene av forhistoria ble underskt, fra siste fase av eldre steinalder og fram til nyere tid. Det ble dokumentert forskjellige typer boligkonstruksjoner, og gjenkjent en rekke funntyper. Hellegropene og aktivitetsomrdene rundt fikk et spesielt fokus.

resultatene som presenteres i denne rapporten er noe forkortet og sammenfattet i forhold til dokumentasjon og delrapporter som er arkivert i topografisk arkiv ved troms Museum. Lagring av digitalt og annet materiale er gjort i henhold til troms Museums rutiner. tilgjengeliggjring for videre forskning har vrt i fokus.

Prosjektansvarlige ved troms Museum har vrt Knut Helskog, inger Storli og roger Jrgensen. Denne rapporten er basert p delrapporter levert av Colin Amundsen, Kristina v. Birkelund, Mikael Cerbing, Johan-terje Hole, Linnea Syverstre Johannessen, Yassin n. Karoliussen, Astrid B. Lorentzen, Janne oppvang, Frank Halvar n. rberg, ingvild Sjbakk, Lars Sgaard Srensen og Anne tmmervg.

Bidragsytere har vrt paleobotaniker Per Sjgren, troms, osteolog Anne Karin Hufthammer ved Bergen Museum og Johan Linderholm, Universitetet i Ume. i tillegg er analyser utfrt av dendrokologen Andreas Kirchhefer, troms, statsstipendiat Helge irgens Heg og Fiona Petchey, University of Waikato.

vi vil takke alle som har vrt ansatt i prosjektet, og de mange ansatte ved troms Museum - Universitetsmuseet som har bidratt, spesielt fotografer og lrlinger ved troms Museums fotolab, konservatorer ved troms Museums kulturhistoriske lab og Jan Magne gjerde for samarbeid og sttte. takk ogs til norbye & Konsepta for godt samarbeid under setting og trykking av rapporten.

FORORD


INNHOLD

1. INNLEDNING 28 1.1. Bakgrunn for underskelsene 29 1.2. Framdrift, tidsrom og deltagere 29 Framdrift i felt 29 Deltagere 32 HMS 34 etterarbeidet 34 1.3. infrastruktur 35 Personaltransport 35 Brakkerigger 36 Ferskvann 36 elektrisitet 36 Sldevann 37 evakueringsveg 38 Fasiliteter p Meland 38

2. LOKAL KONTEKST 39 2.1. Lokalisering, topografi og vegetasjon 39 2.2. tidligere underskelser i omrdet 41 2.3. registreringer og forunderskelse i Skjrvika og Fjellvika 43

3. DE ARKEOLOGISKE UNDERSKELSENE, FELTMETODER 45 3.1. Problemstillinger og prioriteringer 45 3.2. Utgraving og dokumentasjon 49 Koordinatsystem 49 Stratigrafi 49 Single Context 50 Underskelse av strukturer 50 Funninnsamling 51 graveskjema og kontekstskjema 52 Prvetaking 53 Funnmottak 54 3.3. Digital oppmling, tegning og fotografering 55 oppmling 55 Maskinvare 55 Etablering av lokale rutenett 55 Mikrotopografiske mlinger av strukturer og landskap 56 tegning og planfotografering 57 Programvare og dataflyt 61 Bearbeiding av data: Layout og distribusjon 62 Fotografering 62 Utstyr 62 Opplring 63 Lagring 63 3.4. Film som dokumentasjon 64 Bakgrunn for metoden og utstyr 64 Filming i felt 65

redigering og bearbeiding av videomateriale 66 noen erfaringer med videodokumentasjonen 66 3.5. etterarbeidsfasen 67 Funnbearbeiding 67 Katalogisering 68 Konservering 69 Gjenstandsfotografering 69 Funnanalyser 69 Merking, pakking og magasinering 70 rapportskriving 70 3.6 Formidling og media 71

4. PRESENTASJON AV UNDERSKELSENE 75 4.1. Fjellvika vest 75 innledning 75 F8 tuft 76 Strukturer 76 Funnmaterialet 81 oppsummering 85 F25 - aktivitetsomrde 86 F7 - tuft 89 Strukturer 90 Funnmaterialet 93 oppsummering 100 F12 - aktivitetsomrde 100 Strukturer; F16, F17, F15, F14 og F22 100 Funnmaterialet 104 oppsummering 107 F27 - aktivitetsomrde 108 Funnmaterialet 109 oppsummering 110 F23 - teltring og tuft 110 Strukturer 111 Funnmaterialet 113 oppsummering 116 F24b - tuft 116 F9 - hule 118 oppsummering Fjellvika vest 119 4.2. Fjellvika st 119 innledning 119 F6 - aktivitetsomrde 121 Strukturen 121 Funnmaterialet 123 oppsummering 124 F10 - heller og hule 125 Strukturen 126 Funnmaterialet 128 oppsummering 129 F11 - heller 130 F5 - ildsted 131


F4 - tuft 132 F3 - hellegrop 133 F13 - tuft 136 F26 - skyteskjul 138 oppsummering Fjellvika st 139 4.3. Skjrvika nedre 139 innledning 139 S1a - tuft 140 Strukturen 140 Funnmaterialet 141 S2a - grop 142 S3 moderne tuft 143 S5 - tuft 144 Strukturen 144 Rom 2 og 3 145 Rom 1 og 4 148 Pipe og hellelagt gang 150 Mdding og hellelagt inngangsparti 152 Funnmaterialet 153 Krittpiper 155 Keramikk 156 Glass 158 Bein 159 Metall 160 Tekstil og lr 161 Andre funn 163 oppsummering 164 S58 og S59 - tufter 166 Strukturene 167 naturvitenskapelige prver 170 Funnmaterialet 170 oppsummering 171 S37 - tuft 171 Strukturen 172 Funnmaterialet 174 oppsummering 174 S56 - hellegrop 174 Strukturen 174 Funnmaterialet 176 Dateringer og naturvitenskapelige prver 177 S5c - hellegrop 179 Strukturen 179 Funnmaterialet 181 Datering og naturvitenskaplige prver 181 S25 - tuft 182 S26 - skyteskjul 184 oppsummering Skjrvika nedre 184 4.4. Skjrvika nedre, nordre del 186 S7 - hellegrop 186 Strukturen 188

Funnmaterialet 190 Datering og naturvitenskapelige prver 190 S9 - hellegrop 191 Strukturen 191 Funnmaterialet 195 Datering og naturvitenskapelige prver 195 S36 - hellegrop 197 Strukturen 197 Funnmaterialet 198 Dateringer og naturvitenskapelige underskelser 199 S51 og S57 aktivitetsomrde og ildsted 198 Strukturene 200 Funnmaterialet 201 Datering 201 S11 - aktivitetsomrde 201 Strukturen 202 Funnmaterialet 203 Datering og naturvitenskapelige prver 204 S33, med S46, S47 og S53 aktivitetsomrde med teltring og ildsted 204 Strukturer 205 Funnmaterialet 207 oppsummering 210 S10 - tuft 211 Strukturen 212 oppsummering 214 S12 - tuft 215 Strukturen 215 Funnmaterialet 216 oppsummering 217 S39 - tuft 218 Strukturen 218 oppsummering 219 S13 - tuft 220 Strukturen 220 Funnmaterialet 224 oppsummering 226 S14 - tuft 227 Strukturen 228 Funnmaterialet 229 oppsummering 230 S23 - vegg 230 oppsummering Skjrvika nedre, nordre del 230 4.5. Skjrvika Midtre 231 innledning 231 S48 - aktivitetsomrde 232


Strukturer 232 Funnmaterialet 234 oppsummering 235 S16 - teltring 236 S15 - tuft 239 Strukturen 240 Funnmaterialet 241 oppsummering 248 S18 - tuft 249 S34 - heller 251 S38 - tuft 252 S44 - tuft 256 Strukturen 257 Funnmaterialet 259 oppsummering 262 S50 - aktivitetsomrde 262 S45, S49 og S55 - aktivitetsomrde 264 Strukturer 266 Funnmaterialet 270 oppsummering 273 oppsummering Skjrvika Midtre 274 4.6. Skjrvika Midtre, nordre del 274 innledning 274 S27 - tuft 275 Strukturen 276 Funnmaterialet 278 oppsummering 283 S21 - tuft 284 Strukturen 284 Funnmaterialet 286 oppsummering 292 S20 - tuft 292 Strukturen 292 Funnmaterialet 298 oppsummering 302 S19 - tuft 303 Strukturen 304 Funnmaterialet 305 oppsummering 307 oppsummering Skjrvika Midtre, nordre del 308 4.7. Skjrvika vre 309 innledning 309 S32a - tuft 310 Strukturen 312 Funnmaterialet 315 oppsummering 323 S32b - tuft 324 Strukturen 324 Funnmaterialet 326 oppsummering 335 S35 - aktivitetsomrde 337

S31 - tuft 337 Strukturen 337 Funnmaterialet 342 oppsummering 346 S30 - aktivitetsomrde 348 Strukturer 349 Funnmaterialet 351 oppsummering 352 oppsummering Skjrvika vre 354

5 . VURDERING AV RESULTAT 355 erfaringer og resultater 355 Strandlinjeforskyvninger i Fjellvika og Skjrvika 355 5.1. eldre steinalder 357 Dateringer og bruksfaser 357 Landkap og topografi 358 Boligstrukturer 359 Funntyper og rstoff 359 5.2. Yngre steinalder i Skjrvika og Fjellvika 360 Dateringer 360 Yngre steinalder, periode 1 og 2 360 Topografi 360 Boligstrukturer/bruksfaser 362 Funn periode 1 362 Funn periode 2 364 Yngre steinalder, periode 3 364 Topografi 364 Boligstrukturer/bruksfaser 364 Funn 365 oppsummering 366 5.3. tidlig metalltid, tekstilkeramisk fase i Skjrvika og Fjellvika 367 Dateringer og periodeinndeling 367 topografi og vegetasjon 368 Boligkonstruksjoner 368 Aktiviteter utendrs 370 Funnmaterialet 371 oppsummering 373 5.4. tidlig metalltid, kjelmykeramisk fase i Skjrvika og Fjellvika 374 Dateringer 374 topografi og vegetasjon 375 Boliger og aktivitetsflater 376 Funnmaterialet 377 oppsummering 379 5.5. Jernalder 380 Hellegropene 382 Husstrukturene 387 Andre strukturer 388 gjenstandene 388


5.6. Middelalder og nyere tid 389 Dateringer og bruksfaser 389 Boligstrukturer og aktivitetsflater 390 Funnmaterialet 390 oppsummering 390 5.7. oppsummering 391 Litteraturliste 392

Appendiks 1 - Strukturoversikt 394 Appendiks 2 - Funnoversikt 399 Appendiks 3 - trekulliste 400 Appendiks 4 - tegningsliste 409 Appendiks 5 - Jordprver 413 Appendiks 6 - Markkjemiske analyser 419 Appendiks 7 - Pollenanalyse 457 Appendiks 8 - Makrofossilanalyse 477 Appendiks 9 - Analyse av hvalbein 478


FIGURLISTE

Figur 1.1.1. Lokalisering av Skjrvika og Fjellvika (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.2.1. Betonglekteren og flytebrygga som l i Skjrvika den frste uka (foto: Colin Amundsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.2.2. Avtorving i Fjellvika, nordlige deler av Fjellvika vest er avtorvet (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.2.3. gruppefoto, frste og andre del av feltsesongen 2009 (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet)

Figur 1.2.4. gruppefoto, frste og andre del av feltsesongen 2010 (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet)

Figur 1.2.5. gruppefoto, ansatte p etterarbeid 2009/2010 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet)

Figur 1.2.6. gruppefoto, ansatte p etterarbeid 2010/2011 (foto: Mari Karlstadtroms Museum Universitetsmuseet)

Figur 1.3.1. Landgangen i Skjrvika, med Melkya i bakgrunnen (foto: Colin Amundsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.2. Btene som fraktet personell, veslemy og riB`en, bytter plass ved lekteren i Fjellvika (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.3. eksempel p trapp og rekkverk som sikring av gangveien (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet)

Figur 1.3.4. Brakkerigg fraktes fra Melkya til Skjrvika med helikopter (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.5. tre beholdere med ferskvann og pumper, nederst i Skjrvika (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.6. Dieselgenerator og dieseltank i Skjrvika (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.7. Den verste sldestasjonen i Skjrvika, med slanger og pumpe (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 1.3.8. Kartet med avmerket evakueringsrute.

Figur 2.1.1. topografisk kart av Melkysundet med strukturene i Skjrvika og Fjellvika avmerket (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 2.1.2. Skjrvika fr avtorving, sett mot vest (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 2.1.3. Fjellvika sett fra fjellet i nord (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 2.1.4. Melkysundet med Melkya til venstre, og Skjrvika og Fjellvika til hyre. verst i bildet ses Srya og Srysundet. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 2.2.1. Arbeidsbilde fra utgravingene i Sandbukt i 1965 (foto: Povl Simonsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 2.2.2. oversikt over arkeologiske underskelser ved Srysund og p Kvalya (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.1.1. Avtorvet omrde i Skjrvika (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.1.2. oversiktskart over Skjrvika med strukturene og inndeling i omrder (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.1.3. oversiktskart over Fjellvika med strukturene og inndeling i omrder (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.2.1. eksempel p koordinater og rutegraving. raymon Skjrten Hansen, Kristine Haugen og Heidrun Steberglkken graver i S15 (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.2.2. eksempel p partiell utgraving, struktur S20 som ble gravd ut i sektorer (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.2.3. Hvalbein graves fram av ingunn Dahlseng Hkonsen og Mikael Cerbing (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.2.4. Malen for funnposer, viser eksempel p hvordan opplysningene skulle fres p poser og bokser.

Figur 3.2.5. et blankt graveskjema, benyttet for standard rutegraving.

Figur 3.2.6. Jordprver tatt ut i Skjrvika, prver for markkjemisk analyse og makrofossil er merket av p kartet (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.1. Bente isaksen og rudi A. Mikalsen bedriver digital oppmling (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.2. tredimensjonal modell av Fjellvika. illustrasjonen viser hvordan topografien legger fringer for hvordan forminnene er plassert (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.3. Bruk av fotogalge i 2009 og fotostang i 2010 (foto: Anne tmmervg og ingunn einbutroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.4. oversikt over programvare, fremgangsmte og arbeidsflyt (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.5. georeferert planfoto av struktur S20. Legg merke til tolkningene p tegnefoliene som ligger over fotoet (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.6. Mal for digitaliserte tegninger (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.7. oversikt over de ulike typene innsamlet data og programvare som er benyttet i bearbeidingen. De uthevede boksene viser hvor dataen er lagret (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.8. Fotokurs sesongen 2009 med Colin Amundsen, Yassin Karoliussen og Janne oppvang (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 3.3.9. Frste fotokurs sesongen 2010 med Janne oppvang, Mikael Cerbing, Lars Sgaard Srensen, Linnea S. Johannessen, Yassin Karoliussen, Frank n. rberg og Johan-terje Hole (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.10. Fotografering i felt utfrt av Arild vivs og Kristine Haugen (foto: Anne tmmervg(troms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.3.11. Skjermbilde av Universitetsmuseenes Fotoportal med bildene fra Skjrvika.

Figur 3.4.1. Anne filmer manuell avtorving p S30 (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.4.2. Foto fra timelapse-opptak av struktur S5 i Skjrvika, der det ble tatt fortlpende bilder gjennom graving av veggvoller (foto: Linnea Syverstre Johannessentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.5.1. Linnea Syverstre Johannessen utfrer katalogiseringsarbeid (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.5.2. Pia edqvist med tekstiler som er under konservering (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.6.1. Poster fra 2010 som informerer om ulike gjenstandstyper som har vrt i bruk i Skjrvika fra eldre steinalder og frem til middelalder (illustrasjon: Linnea Syverstre Johannessen og raymon Skjrten Hansentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.6.2. Poster fra 2011 som informerer om produksjon av marin olje i Skjrvika. Posteren var blant de tre beste og fikk hederlig omtale ved nAM i Kristiansand i 2011 (illustrasjon: Christian roll valen troms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.6.3. Linnea Syverstre Johannessen og Mikael Cerbing forteller om resultatene fra underskelsene (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 3.6.4. pning av utstillinga Skjrvika & Fjellvika - bebyggelse gjennom 6000 r i vitenskapet (foto: Siri Andersentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.1. oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika vest (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.2. tufta i F8 etter framrensing, sett mot srst. i hyre billedkant ses mddingen, som er under utgraving (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.3. Plantegning av tuft, mdding og ildsteder. Lag 2 og 3, med sjakter og utgravd omrde avmerket (tegning: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.4. Profiltegning av mdding, den stlige delen, sett mot nord-nordst. P tegninga ses gropa som mddingmassene l i (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.5. ildstedet i mddingen sett mot nordvest (foto: Frank rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.6. tegning av lengdeprofil sett mot st (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.7. ildsted 6, sett mot st-srst (foto: Christina Solhaug Joakimsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.8. Profiltegning av ildsted 1 og 5. Det kompakte trekullaget skrr ned mot der ildsted 6 ble funnet (tegning: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.1.9. Plan- og profiltegning ildsted 3 (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.10. Funnmengde fordelt p lag.

Figur 4.1.11. Sunderyspiss (foto: Adnan icagictroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.12. Flateretusjert spiss med triangulr tange (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.13. enegget kniv, en skalt ulo, funnet i lag 3. (foto: Adnan icagictroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.14. Asbestkeramikk fra F8 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.15. Fordeling av steinrstoff i de forskjellige lagene.

Figur 4.1.16. Horisontal spredning av alle avslag i F8 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.17. Horisontal spredning av gjenstander, keramikk og oker (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.18. Horisontal spredning av forskjellige rstoff i F8 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.19. Plantegning av F25 ferdig utgravd (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.20. F25 og steinblokker sett mot nordvest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.22. Horisontal spredning av forskjellige rstoff i F25 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.23. Plantegning med sjakter og avgrensing av underskt omrde av F7 (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.24. Struktur F7a renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.25. Struktur F7b renset fram, sett mot nordvest (foto: Astrid B. Lorentzentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.1.26. Profiltegning av tufta F7b, sett mot sr-srvest (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.27. Plantegning lag 7, gulvlag og ildsted (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.28. ildstedet i sjakta, sett mot nord (foto: Astrid B. Lorentzentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.1.30. Sunderyspiss fra F7 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.31. Sandbuktspiss i en ubestemmelig rstofftype (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.32. eksempel p flateretusjert spiss fra F7 (foto: Adnan icagictroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.33. gjenstander fordelt p lag.

Figur 4.1.34. Spredningskart for asbestkeramikk og rasbest, eldste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.35. Spredningskart for asbestkeramikk, rasbest og oker, yngste fase. Mengdeforhold er angitt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.36. Steinrstoff fordelt p lag.

Figur 4.1.37. Horisontal spredning av avslag i F7 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.38. Horisontal spredning av gjenstander i F7 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.39. Spredningskart som viser rstoff i eldste fase (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.40. Spredningskart som viser rstoff i yngste fase (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.41. omrde F12a etter avtorving. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.42. Struktur 16, sett mot st (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.43. Plantegning F12a, lag 2. Den ytre avgrensingen i F16 framsto ikke tydelig og er en tolkning, mens kull- og torvlaget er tegnet inn slik det fremsto i felt (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.44. Halvsirkelformet steinkonstruksjon i F17, bestende av fire flate steiner. Bildet er tatt mot nord-nordst (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.45. F14, strukturen fr graving. Bildet er tatt mot nordst (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.46. Profiltegning F12b, terrenget og spor etter strukturene i F12a (tegning: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.1.48. ks funnet i lag 4 (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.49. eksempel p flateretusjert spiss fra F12 (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.50. Litisk materiale fra F12a fordelt p lag.

Figur 4.1.51. rstoffspredning for F12 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.52. Horisontal spredning av gjenstander (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.53. Plantegning overflate, med sjakta markert (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.54. F27 slik den var plassert i terrenget. Bildet er tatt mot sr (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.55. Strrelsen p avslagene, mlt i antall fordelt p de forskjellige rstoffene.

Figur 4.1.56. Spredningskart som viser fordeling av rstoff (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.57. Plantegning av struktur F23a (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.58. Den nordligste og den srligste grnne steinen i steinringen (foto: Yassin Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.59. Plantegning av struktur F23b (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.60. Profiltegning av struktur F23a og struktur F23b (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.61. Funnmengde fordelt p lag i F23.

Figur 4.1.62. Spredningskart for keramikk og rasbest (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.63. Litisk materiale fordelt p lag.

Figur 4.1.64. Spredningskart for rstoff i F23 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.65. Spredningskart som viser avslag og gjenstander i F23. Bein er angitt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.66. Plantegning av struktur F24b (tegning: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.67. Hula sett fra inngangen. Bildet er tatt mot st (foto: Monica Svendsentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.1.68. inngangen til hula. Bildet er tatt mot nordst (foto: Monica Svendsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.1.69. Plantegning av gulvet i hula (tegning: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.1. oversiktskart med lokalisering av strukturene i Fjellvika st (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.2. Plantegning struktur F6 med utgravd omrde (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.3. F6, toppen av lag 3, sett mot srvest. til hyre i bildet vannet som ble drenert ut av feltet (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.4. oversiktsbilde lag 4. Bildet er tatt mot sr (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.2.6. Sammenlimt skiferemne (foto: tomaz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.7. emne til kniv (foto: June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.8. rstoffmengde fordelt p lag.

Figur 4.2.9. Spredningskart for gjenstander, keramikk og avslag i F6. (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.10. Spredningskart for rstoff i F6 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.11. Hula og helleren etter avtorving. Bildet er tatt mot nordst (foto: Monica Svendsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.12. Plantegning av helleren etter avtorving (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.13. Profiltegning profil 2, sett mot st-srst (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.14. Profiltegning profil 1, sett mot nord-nordst (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.15. Helleren etter endt graving. Hulrommet under bergveggen ses tydelig. Bildet er tatt mot sr-srst (foto: Monica Svendsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.16. Funn av kvarts og flint fordelt p lag.

Figur 4.2.17. Spredningskart med funn fra F10 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.18. Horisontal spredning av bein i F10, angitt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.19. Helleren med steinblokka sett mot sr (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.20. Plantegning av gulvflata inne i helleren (tegning: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.21. oppmuring i srvest, sett fra innsiden av helleren (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.22. Plantegning av overflate F5 fr sjakting, med sjaktene tegnet inn (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.23. Plantegning av F4. overflate fr sjakting (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.24. Foto etter rensing. Steinene i og rundt strukturen har mrk farge fordi de ikke har vrt dekket av torv. Bildet er tatt mot nord-nordvest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.25. Profiltegning av F4, sett mot nord-nordst (tegning: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.26. Hellegrop og aktivitetsomrde etter opprensning, sett mot srst. Hellegropa ligger til venstre i bildet. Legge merke til hellene som stikker opp fra rullesteinsmassene (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.27. Plantegning av overflate hellegrop og aktivitetsomrde (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.28. F3 etter sjakting, sett mot nordvest. i den nordlige sjakta ses de kantstilte hellene som avgrenser strukturen og berget som l i bunnen av hellegropa (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.29. Profiltegning hellegrop (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.30. Plantegning av gulvflata i F13 etter fjerning av torv (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.31. gulvflata i F13 etter fjerning av torv, sett mot srst (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.32. Profiltegning med ildstedet i F13, sett mot st-srst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.33. Foto av ildstedet sett i profil i kortenden av sjakta (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.34. Spredningskart med funn fra F13 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.2.35. Strukturen fr inngrep, oppmuringa i st ses tydelig. Bildet er tatt mot st (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.1. oversiktskart med lokalisering av strukturene i Skjrvika nedre (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.2. Plantegning av S1a etter opprensing (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.3.3. S1 etter avtorving og pbegynt sjakt, sett mot sr-srvest (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.4. en del av grafitten som ble funnet i S1 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.5. Plantegning av S2a etter utgraving (tegning: rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.6. S2a under utgraving, sett mot sr-srvest (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.7. Plantegning S3, overflate (tegning: rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet). Figur 4.3.8. Struktur S5 ved sesongslutt i 2009. Bildet er tatt mot vest (foto: Colin Amundsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.9. Plantegning tuft og mdding (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.10. Profiltegning stre del av sjakt 10, restene av den nordlige veggen ses i midten (tegning: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.11. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 2 og 3 med inngang i srst (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.12. georeferert planfoto av veggforlp [102], [104] og [112] (illustrasjon: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.13. never i veggforlp [102], sett mot vest (foto: Linnea Syverstre Johannesssentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.14. inngangsparti [103] sett mot vest-nordvest (foto: Linnea Syverstre Johannesssentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.15. Plantegning med kontekstutbredelse i rom 1 og 4 (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.16. veggforlp [107] sett mot nord-nordvest (foto: Linnea Syverstre Johannesssentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.17. Plantegning med kontekstutbredelse i pipe og hellelagt gang (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.18. Pipefundament [109] og hellelagt gangparti [86] sett mot nord-nordst (foto: Linnea Syverstre Johannessentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.19. Plantegning med kontekstutbredelse i inngangsparti og deler av mddingen (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.20. Kontekst [100] sett mot nord (foto: Linnea Syverstre Johannesssentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.21. Kontekstmatrise for hele S5 (illustrasjon: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.22. to krittpipehoder (foto: Cora oschmanntroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.23. Spredningskart for krittpiper fordelt p de forskjellige kontekstene (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.24. Fat i trnderkeramikk med rester av dekor (foto: Julia Holme Dammanntroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.25. Spredningskart keramikk (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.26. Mddingmasse med mye bein sorteres av Jens Peder Magnussen i funnmottaket (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.27. Spredningskart bein. Hvert punkt representerer et antall p 10 beinfragmenter (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.28. Fiskekrok i jern (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.29. tre knapper i bly (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.30. nkkel i jern (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.31. Skospenne i kobber og tinn (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.32. Spredningskart metall (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.33. Sekken etter konservering (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.34. Spredningskart tekstil og lr (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.35. Skaft til mulig foldekniv av skilpaddeskall (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.36. Knivskaft i tre (foto: Pia edqvisttroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.37. trnfoto som viser veggene i gammedelen mot slutten av utgravinga. Bildet er tatt mot nord-nordst (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.38. Boliggamme i Bergeby, Unjrga/nesseby (foto: Lagerkranzvrjjat Smi Musea).

Figur 4.3.39. oversiktsfoto av S58, sett mot nord (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.40. Plantegning av S58. Kontekst [313] var ikke i synlig i overflaten, men ble med p denne tegningen for vise ildstedets plassering i strukturen (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.41. Profiltegning av S58 og S59. Sett mot vest-nordvest. S59 var ikke pvist nr S58 ble tegnet i felt og kontekstene som tilhrer denne er flgelig ikke dokumentert p denne tegningen. i ettertid vet vi at nedgravningen og oppfyllingslaget trolig tilhrer S59 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.42. oversiktsfoto av S59, sett mot sr (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.3.43. Plantegning av S59 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.44. Kontekstmatrise for struktur S59 og S58 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.45. inngangsparti i hus S59, sett mot nord (Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.46. Profiltegning av hus S59s halve lengde. Sett mot st (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.47. Profiltegning av hus S59s bredde. Sett mot nord (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.48. ringspenne av bronse in situ i kontekst [351] (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.49. oversiktsfoto av S37, sett mot nord-nordst (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.50. Plantegning av mulig tuft S37 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetet i troms).

Figur 4.3.51. Profiltegning av struktur S37, sett mot vest-nordvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.52. Kontekstmatrise for registrerte kontekster i S37 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.53. trekullkonsentrasjonen i veggvoll, kontekst [702], sett mot vest (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.54. overflaten til hellegrop S56, sett mot nord. Deler av sjakten fra 2005 og utgraving av S5 har forstyrret midten og srlige del av hellegropa (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.55. Plantegning av hellegrop S56 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.56. Profiltegning av hellegrop S56. Sett mot nord-nordvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.57. Kontekstmatrise for hellegrop S56 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.58. Hvalbein av stor type ved kanten av forsenkningen vest i hellegrop S56 (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.59. Hellegrop S56 med kantstilte heller (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.60. overflate av S5c etter at torva er fjernet. Sett mot vest-nordvest (foto: Colin Amundsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.61. Plantegning av hellegrop S5c. Datering Wk27216 ligger utenfor tegnet omrde (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.62. Kontekstmatrise for hellegrop S5c (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.63. Profil av S5c. Sett mot vest-nordvest. Her ser man kontekstene og fyllmassene i hellegropa, kontekstene [91], [88], [90] og [305] (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.64. Heller og hvalbein i kontekst 90 renset frem. Sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.65. oversiktsbilde av S25, sett mot nord-nordst (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.3.67. tredimensjonal modell av S25. Hydekotene for 5 og 6 m er markert med rd linje (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.3.68. oversiktsfoto av S26, sett mot st-srst (Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.4.1 Den nordlige delen av Skjrvika nedre med strukturene uthevet (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.2. Hellegrop S7 etter opprensing, sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.3. Plantegning av hellegropas overflate, kontekst 311 og 312, henholdsvis raslag og nedgravning (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.4. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i struktur S7 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.5. Plantegning av S7 utgravd, med dateringer. Datering Wk31241 er tatt med selv om den er registrert i kontekst 302 i hellegrop S9 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.6. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot nord-nordst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.7. Profiltegning av S7 etter utgraving, sett mot st-srst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.8. Hvalbein i kontekst [317], en brukskontekst sentralt i hellegrop S7. Sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.4.9. S7 etter avsluttet underskelse, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.10. Hellegrop S9 etter opprensning, sett mot vest-nordvest. Legg merke til de omrotede massene etter prvestikket fra 2005 i senter av strukturen (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.11. Arbeidsfoto fra opprensningen av strukturen sett mot st-srst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.12. Plantegning av vre oppfyllingslag, kontekst [308], med dateringer (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.13. Kontekst [309] og [310], sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.14. Plantegning av kontekst [309] og [310] med dateringer (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.15. Plantegning av kontekst [313] med dateringer (tegning: rudi A. Mikalsen, Christian roll valen og Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur. 4.4.16. illustrasjon av forsenkning, kontekst [301], i hellegrop S9 etter utgravning (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.17. Spredning av skjrbrente steiner i S9 og S57, mlt i liter (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.18. Kontekstmatrise for hellegrop S9 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.19. Hellegrop S36 etter at sjakt 3 var pbegynt (Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.20. Plantegning av hellegrop S36 og S9. Legg merke til kontekst 203 som strekker seg mellom begge hellegropene. Srstlige del tilhrer samme tidsrom som S36 (tegning: Christian roll valen og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.21. Profiltegning av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot st-srst (tegning: Christian roll valen og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.22. vestlige del av sjakt 3 i hellegrop S36, sett mot vest-nordvest (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.23. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S36 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.24. ildsted S57 etter opprensing, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.25. Plantegning av S51 og S57 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.26. Profiltegning av S51, sett mot st-srst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.27. ildsted S57, kontekst [321] og kontekst [323], sett mot srvest (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.28. Kontekstmatrise av S51 og S57 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.29. i forgrunnen ildsted S51. i bakgrunnen ser man sjakt 4 og aktivitetsflaten S51. Begge etter utgravning, sett mot vest (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.30. Profiltegning av ildsted S57, sett mot nord-nordst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.31. Spinnehjul av kleber fra overflatemassene i ildsted S57 (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.32. Struktur S11 i plan fr utgravning, sett mot nord-nordst (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.33. Plantegning av aktivitetsomrde S11 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.34. Profiltegning av S11, sett mot st-srst (tegning: rudi Angell Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.35. Kontekstmatrise over registrerte kontekster i S11 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.36. oversiktsbilde av S11 etter utgravning (foto: Lars Sgaard Srensentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.37. oversiktsfoto av platet der S33 ligger, med fjellskrninga bak. Bilet er tatt mot srst (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.38. Plantegning S33 (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Chistian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.39. S53 fr utgraving, sett mot srst (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.40. teltringen i S33, sett mot st (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.41. Profiltegning av sjakt B, sett mot sr (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.42 Plantegning utvidelse mellom sjaktene (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.4.44. Litisk materiale fordelt p lag.

Figur 4.4.45. Horisontal spredning av rstoff i S33 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.4.46. Horisontal spredning av gjenstander i S33 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.47. Horisontal spredning av keramikk og asbest (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.48. Plantegning gulvniv S10 (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.49. Struktur S10. nedrast lag og ildsted, bildet er tatt mot st (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.50. Den srlige veggvollen i S10, i sjakt og i overflate. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.51. Profiltegning sjakt 17 og 19, sett mot vest (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.52. Kontekstmatrise for tuft S10 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.53. Plantegning S12 med sjakter inntegnet (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.54. Profiltegning av sjakt 20, sett mot sr-srvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.55. Kontekstmatrise for tuft S12 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.56. Plantegning av S39 (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.57. Profiltegning av S39, sjakt 8 og 18, sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.58. Kontekstmatrise for S39 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.59. trnfoto av S13 sett mot nord. S14 ses oppe til venstre (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.60. Plantegning gulvniv i S13, med sjaktene tegnet inn (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.61. Profiltegning av ildstedet i S13 (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.62. Profiltegning sjakt 5 og 7, sett mot vest. Den doble veggvollen framstr tydelig i sr (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.63. Profiltegning sjakt 11, sett mot st (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.64. Kontekstmatrise for S13 (illustrasjon: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.65. Funnmengde fordelt p kontekster.

Figur 4.4.66. Spissfragmentet som ble funnet i ildstedet (foto: Mari Karlstadtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.67. Horisontal spredning av alle funn i S13 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.68. Horisontal spredning av gjenstander og bein (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.69. Plantegning av S14, gulvniv med sjaktene inntegnet (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.70. Profiltegning sjakt 6, sett mot st (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.71. Profiltegning ildsted, sett mot st (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.72. Kontekstmatrise for S14 (illustrasjon: rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.73. Plantegning av oppmuringa i S23 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.4.74. oversiktsfoto over tufteomrdet i nordre del av Skjrvika nedre, sett mot sr. verst ses S10, nede til venstre er S12 og S39 nede til hyre (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.1. Kart over Skjrvika Midtre med omtalte strukturer avmerket (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.2. Plantegning av S48. Prverutene er markert (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.3. tegning av profilen under kampesteinen (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.4. ildstedet i S48, sett mot st (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.5. Profiltegning av ildstedet, sett mot sr (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.6. et av de store skrene med dekor (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.7. Horisontal spredning av gjenstander og keramikk i S16 og S48 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.8. Spredning av de forskjellige typer rstoff i S16 og S48 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.9. Plantegning av S16, topp lag 2 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.5.10. S16 etter avtorving og rens, sett mot sr. Steinhella ses i venstre billedkant (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.11. Profiltegning av S16, sett mot st-srst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.12. Spiss av sunderytype, eventuelt nyelvtype (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.13. Bipolar kjerne i chert (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.14. Steinrstoff fra S16.

Figur 4.5.15. Flata i S15 slik den framsto etter rensing. Bildet er tatt mot srst (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.16. Profiltegning S15, sett mot vest-nordvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.17. Plantegning som viser de yngste lagene i S15. Fyllskiftet som kunne skimtes i overflaten er markert (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.18. Plantegning hvor omrisset av lag 8, 10 og 15 er tegnet inn (tegning: rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.19. Funnmengde i antall, fordelt p lag.

Figur 4.5.20. gjenstandstyper fordelt p lag.

Figur 4.5.21. tre av sunderyspissene fra S15 (foto: Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.22. enegget skiferkniv funnet i lag 8 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.23. Skiferdolk funnet i lag 2 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.24. rd skiferperle eller knapp (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.25. eggfragment av ks (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.26. rstoff fordelt p lag.

Figur 4.5.27. Kart som viser horisontal spredning av asbest, keramikk og oker, mlt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.28. Spredningskart som viser gjenstandstyper og rstoff fra den yngste bruksfasen (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.29. Spredningskart som viser gjenstandstyper og rstoff fra aktiviteter i de mellomliggende bruksfaser (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.30. Spredningskart som viser gjenstandstyper og rstoff fra den eldste bruksfasen (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.31. Plantegning av S18 (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.32. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.33. Diagrammet viser andeler av avslag i forskjellige strrelser.

Figur 4.5.34. Horisontal spredning av gjenstander, keramikk og oker. Keramikk vist i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.35. Spredning av de forskjellige rstoff (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.36. Helleren sett mot st (foto: Yassin n. Karoliussentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.37. Plantegning sjakt i heller (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.38. Profiltegning sett mot vest-nordvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.39. Plantegning etter graving av lag 2 i sjaktene i S38 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.40. trnfoto av toppen av lag 4A og lag 3 i S38, sett mot nord. Lag 3, ildstedet er markert med gule pinner (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.41. Profiltegning sett mot st-srst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.42. Basisfragment av sunderyspiss (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.43. emne i skifer (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.44. Horisontal spredning av alle funn (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.45. Plantegning av tuft S44, lag 1 (tegning: Christian roll valen, Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.46. Profiltegning sett mot nord-nordst (tegning: Christian roll valen, Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.47. overflate tuft etter rensing, sett mot nordst (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.48. rester av veggvoll i den nordre profilen, sett mot st (foto: Kristina v. Birkelundtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.49. Diagrammet viser funnmengde fordelt p stratigrafiske lag.


Figur 4.5.50. Sunderyspiss funnet i lag 2 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.51. Hel sandbuktspiss (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.52. emne til enegget miniatyrkniv (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.53. Diagram som viser mengde steinrstoff i de forskjellige lagene.

Figur 4.5.54. Horisontal spredning av steinrstoff (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.55. Funnspredning med de forskjellige gjenstander i S44 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.56. Spredning av keramikk og asbest (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.57. Plantegning av S50 (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.58. Profiltegning sett mot srvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.59. odden av flateretusjert spiss (foto: Mari Karlstadtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.60. Horisontal spredning av alle funn, markert ut fra rstofftype (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.61. Funnspredning som viser gjenstander (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.62. trnfoto av S45, tatt mot vest-srvest etter opprensing (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.63. Plantegning S45a, S45b, S49 og S55, med sjakter og snitt (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.64. Profiltegning av ildsted 1 i S45a (tegning: Christian roll valen, Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.65. Profiltegning av ildsted 2 og nedgravninger (tegning: Christian roll valen, Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.66. ildstedet i S45b, mot sr-srst (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet). Figur 4.5.67. Profiltegning ildsted i S45b (tegning: Christian roll valen og Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.68. Kontekstmatrise for S45, S49 og S55 (illustrasjon: rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.5.69. Diagram med funnmengde i kontekster.

Figur 4.5.70. Prosentvis fordeling av materialkvalitet i S45, S49 og S55.

Figur 4.5.71. Horisontal spredning av alle gjenstander (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet). Figur 4.5.72. rstoffspredning i S45 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.1. Kart med strukturene i nordre del av Skjrvika Midtre (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.2. Fjerning av torv med hakke og gravemaskin. ystein Prytz hakker ls p den frosne torva. Arbeidet mtte utsettes noen dager slik at laget med tele kunne tine (foto: Anne tmmervgtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.3. Plantegning S27 etter opprensing av torv (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.4. tufta etter rensing. Bildet er tatt mot nordvest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.5. Plantegning lag 4 og 2b (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.6. Profil sett mot nord-nordst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.7. Profil sett mot vest-nordvest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.8. tangespiss i rd og grnn skifer (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.9. Bladformet spiss (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.10. Diagram som viser rstofftyper fordelt p lag.

Figur 4.6.11. Diagram som viser mengde oker i de forskjellige lagene.

Figur 4.6.12. Kart som viser spredningen av oker og bein i S27 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.13. Spredning av gjenstander og avslag (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.14. Spredning av de forskjellige steinrstoff (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.15. S21 under utgraving, sett mot vest (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.16. Plantegning av S21 med lag 2B i sjaktene (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.17. Profiltegning mot vest-nordvest (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.6.18. Profiltegning mot nord-nordst (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.19. Diagrammet viser antall funn fordelt p de forskjellige lagene.

Figur 4.6.20. odd av nyelvspiss (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.21. enegget miniatyrkniv, funnet i lag 6A (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.22. Liten meisel (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.23. Diagram som viser rstoffmengder fordelt p lag.

Figur 4.6.24. Spredning av oker i S21 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.25. Funnspredning med de forskjellige steinrstoff (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.26. Plantegning S20, lag 5 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.27. tufta etter opprensing, sett mot srst (foto: Johan-terje Holetroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.28. Brent leire med glasur, til venstre in situ, sett mot nord, til hyre etter rensing (foto: raymon Skjrten Hansen, Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.29. Plantegning lag 2, med ildsted og brent leire i nordvestre sektor (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.30. ildsted med rester av steinsetting, sett mot st (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.6.32. Plattformen i den srvestre sektoren, sett mot sr-srvest (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.33. Antatt hellelagt inngang, sett mot vest (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.34. Profiltegning sett mot nord-nordst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.35. Funnmengde i lagene i S20.

Figur 4.6.36. enegget kniv med kort, konveks egg (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.37. tangespiss i rd skifer (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.38. Spredningskart for oker og asbestkeramikk (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.39. Diagram som viser steinrstoff fordelt p lag i S20.

Figur 4.6.40. Spredningskart for rstoff i S20 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.41. Horisontal spredning av gjenstander i S20 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.42. Plantegning S19 med inntegnede sjakter (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.43. tufta etter opprensing, sett mot srvest (foto: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.44. Profiltegning som viser kullholdig lag i stlig del av gulvet, sett mot nord-nordst (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.45. Profiltegning sett mot st-srst (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.46. emne i skifer, spiss eller enegget kniv (foto: Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.6.47. Diagram som viser rstoff fordelt p lag.

Figur 4.6.48. Horisontal funnspredning som viser de forskjellige rstoffenes utbredelse (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.1. Kart som viser plasseringa av terrassen og strukturene som danner Skjrvika vre (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.2. S32 sett fra den motstende bergryggen, S32 midt i bildet, nedenfor ligger Skjrvika Midtre med S27 nede til hyre. Helt til venstre ses S35 avtorvet. Bildet er tatt mot st (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.3. Plantegning S32, med sjakter og feltavgrensning tegnet inn (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.4. S32 etter rensing med S32a til hyre og S32b til venstre, utsikt ned til resten av Skjrvika. Fellesvollen ligger omtrent midt i bildet, som er tatt mot vest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.5. Plantegning S32a etter fjerning av innrast voll (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.6. Plan etter fjerning av nedrast voll i to motstende sektorer. gule pinner markerer avgrensing av gulvet. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.7. Den vestre enden av vollen mellom de to tuftene, sett mot st (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.8. Profiltegning sett mot nord (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.7.9. Profiltegning sett mot vest (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.10. Diagram som viser antall funn fordelt p lag.

Figur 4.7.11. Diagram som viser gjenstander fordelt p lag.

Figur 4.7.12. Bromme eller anheng i rd, bndet skifer (foto: June sheimtroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.13. nyelvspiss (foto: tomasz A. Wackotroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.14. enegget kniv med rett egg (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.15. Miniatyrkniv (foto: June sheim og Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.16. Kjerne i kvarts (foto: June sheim og Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.17. Diagram over steinrstoff fordelt p lag i S32a.

Figur 4.7.18. Diagram som viser oker mlt i gram, fordelt p lag.

Figur 4.7.19. Spredningskart for oker, mlt i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.20. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra yngste bruksfase (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.21. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra bruksfaser i gulvet (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.22. Horisontal spredning av gjenstander og avslag fra eldste bruksfase (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.23. Spredningskart for de forskjellige rstoffene i S32a (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.24. ildsted, lag 5, slik det ble oppdaget i den srlige sjakta i S32b. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.25. Plantegning av lag 4 etter rensing av strukturen (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.26. vollen i sjakt sr, rett ved den rde pinnen, og i sjakt st ovenfor den store steinen. trnfoto tatt mot nord (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.27. Profiltegning srlige sjakt sett mot st (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.28. Plantegning av lag 4B og 12 etter graving av ett lag over hele struktur S32b (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.29. Profiltegning sett mot nord (tegning: Johan-terje Hole og rudi A. Mikalsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.30. Diagram som viser antall funn fordelt p lag.

Figur 4.7.31. enegget skiferkniv (foto: June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.32. Skiferemne (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.33. Diagram som viser steinrstoff fordelt p lag.

Figur 4.7.34. Diagram som viser okermengde i gram, fordelt p lag.

Figur 4.7.35. Spredning av oker i S32b (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.36. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhrende yngste bruksfase, lag 1B, lag 3 og lag 5 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.37. Funnspredning avslag og gjenstander bruksfase i lag 4A, lag 12A og lag 10 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.38. Funnspredning avslag og gjenstander fra lag tilhrende 4B og 12B (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.39. Funnspredning fra de eldste bruksfasene, lag 6, lag 11 og stlige del av 4B (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.40. Spredning av de forskjellige steinrstoff, inkluderer funn fra alle lag (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.41. Flata der S35 l, sett mot nord (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.42. Kart som viser S35 med prvestikkene (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.43. Profilen i prvestikk 1. Bildet er tatt mot vest (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.44. S31 fr avtorving, framstr som en liten flate mellom bergryggene i forgrunnen. Bildet er tatt mot sr-srst, og viser terrassekanten som omkranser vika, og S32 i bakgrunnen (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.45. overflate av lag 1 etter opprensing, sett mot srst (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.46. Plantegning lag 1 etter opprensing (tegning: Johan-terje Hole og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.47. Profiltegning sett mot nord-nordst (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.48. Plantegning lag 2 og 4 (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.49. Steinsatt dreneringsgrft nord og st for veggvollen. Bildet er tatt mot sr (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.7.50. Skoning til stolpe ii, bildet er tatt mot st (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.51. Fundament under stolpe i, bildet er tatt mot nord (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).


Figur 4.7.53. Diagram som viser antall enkeltfunn fordelt p lag.

Figur 4.7.54. Diagram over gjenstandstyper fordelt p lag.

Figur 4.7.55. Mikroflekker (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet). 1 spalte

Figur 4.7.56. enegga kniv i rd skifer (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.57. Diagram som viser steinrstoff fordelt p lag.

Figur 4.7.58. Diagram som viser mengde oker, mlt i gram, fordelt p lag.

Figur 4.7.59. Kart som viser spredning av oker i gram (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.60. Kart som viser spredning av alle funn, fordelt p de lagene som er antatt representere tre forskjellige bruksfaser i S31 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.61. Spredning av rstoff i de eldste bruksfasene (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.62. De eldste lagene i S31, med trekull og stolpeskoninger. Bildet er tatt mot st (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.63. S30 med utsikt, sett mot srst (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.64. Plantegning av feltet med profillinjer og sjakter inntegnet (tegning: Johan-terje Hole, rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.65. ildstedet i S30a, sett mot srst. en del av torvlaget ses under ildstedet (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.66. Plantegning S30a (tegning: rudi A. Mikalsen og Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.67. Profilen gjennom steinpakninga under S30b sett mot srst (foto: Frank H. n. rbergtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.68. en enegget kniv i rd bndet skifer (foto: tomasz A. Wacko troms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.69. Horisontal spredning av funn i S30 (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 4.7.70. Horisontal spredning av bein og keramikk i S30 (kart: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 4.7.71. en liten skraper i fin kvartsitt (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.1. Kurve som viser strandlinjeforskyvningene for Srya (illustrasjon: Anders romundset 2011:2409).

Figur 5.2. oversikt over dateringer og deres hyde over dagens niv. Det gir en relativ oversikt over strandforskyvningene i Skjrvika og Fjellvika. Under plottene er kurven som viser strandlinjeforskyvningene for Srya (romundset 2011:2409). Dateringene Kal. BP og Kal. f/e.Kr. er middelverdier.

Figur 5.1.1. Diagram som viser radiokarbondateringer fra eldre steinalder i Skjrvika

Figur 5.1.2. Kart som viser topografien ved antatt strandlinje p ca. 9 m over dagens strandlinje i Skjrvika i eldre steinalder (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.1.3. en stikkel i chert, funnet i nedre del av gulvlaget i S32b (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.1.4. Diagrammet viser fordelingen av det litiske materialet mellom S31 og S32b.

Figur 5.2.1. Diagram som viser kalibrerte radiokarbondateringer fra yngre steinalder.

Figur 5.2.2. Kart over Skjrvika med antatt strandlinje og daterte strukturer fra yngre steinalder (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.2.3. Diagram som viser funnmengde fra periode 1 av yngre steinalder, fordelt p strukturer.

Figur 5.2.4. Bipolar kjerne av sort chert, funnet i S32a (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.2.5. tveegget skiferkniv med rette egger, funnet i gulvet i S32a (foto: June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.2.6. Skraper i bergkrystall, funnet nedre del av gulvlaget i S32a (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.2.7. Diagram som viser mengde steinrstoff i de forskjellige strukturene.

Figur 5.2.8. tuftene i Skjrvika med dateringer til periode 3 er i ferd med bli ferdig underskt. Bildet er tatt mot st-srst (foto: Janne oppvangtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.2.9. Forarbeid til skiferspiss fra S27 (foto: Konstanse Karlsen og June sheimtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.3.1. Diagrammet gir en oversikt over de kalibrerte dateringene i overgangen mellom yngre steinalder og tidlig metalltid, og de som er innenfor tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid.


Figur 5.3.2. Kart som viser situasjonen i tekstilkeramisk fase i Skjrvika, med antatt strandlinje p den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.3.3. Kart som viser situasjonen i tekstilkeramisk fase i Fjellvika, med antatt strandlinje p den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.3.4. Diagram som viser funnmengde fra tekstilkeramisk fase av tidlig metalltid, fordelt p strukturer.

Figur 5.3.5. Spiss av sunderytype fra S5 (foto: Adnan icagictroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.3.6. Diagram som viser mengde steinrstoff i de forskjellige strukturene.

Figur 5.4.1. Diagram med oversikt over kalibrerte dateringer innenfor kjelmykeramisk fase av tidlig metalltid.

Figur 5.4.2. Kart som viser situasjonen i kjelmykeramisk fase i Skjrvika, med antatt strandlinje p den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.4.3. Kart som viser situasjonen i kjelmykeramisk fase i Fjellvika, med antatt strandlinje p den tiden, og strukturene som var i bruk merket av (kart: Christian roll valentroms Museum - Universitetsmuseet).

Figur 5.4.4. tuft S12 ferdig utgravd, sett mot sr-srvest. S10 ses i bakgrunnen (foto: Mikael Cerbingtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.4.5. Funnmengde fra kjelmykeramiske kontekster, fordelt p strukturer.

Figur 5.4.6 Basisfragment av flateretusjert spiss fra kjelykeramisk kontekst i F7 (foto: Adnan icagictroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.1. oversikt over jernalderstrukturer i Skjrvika. Strukturene fra jernalder er markert med rdt (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.2. oversikt over jernalderstrukturer i Fjellvika. Strukturene fra jernalder er markert med rdt (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.3. Kalibrerte dateringer fra romertid.

Figur 5.5.4. Kalibrerte dateringer fra folkevandringstid.

Figur 5.5.5. Kalibrerte dateringer fra merovingertid.

Figur 5.5.6. Kalibrerte dateringer fra vikingtid.

Figur 5.5.7. Utsnitt av pollenanalyse fra Skjrvika, prve SKv1 er tatt like nord av lokalitet S30. trekullkurven i jernalder markert med rd sirkel (illustrasjon: Per Sjgrentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.8. Spredning av hvalbein i jernalderstrukturer i Skjrvika (kart: Christian roll valentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.9. ryggvirvel av hval med ksehogg. Beinet er opprinnelig fra aktivitet i hellegrop S56, men har blitt brukt som hoggestabbe i nyere tid (foto: Mari Karlstadtroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.10. ringspenne av bronse fra den rektangulre hustuften S59 (foto: June sheim og Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.11. ildstl av jern fra voll mellom S7 og S9 (foto: June sheim og Konstanse Karlsentroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.5.12. Spinnehjul av kleber fra ildsted S57 (foto: tomasz A. Wackotroms Museum Universitetsmuseet).

Figur 5.6.1. Diagram med oversikt over alle radiokarbondateringer fra middelalder og nyere tid.


TAbELLER

tabell 1.2.1. oversikt over framdriften i prosjektet, fra oppstart av feltarbeidet i 2009.

tabell 1.2.2. oversikt over framdrift for utgraving av de forskjellige strukturene.

tabell 1.2.3. oversikt over bemanning i feltsesongene og under etterarbeidet.

tabell 3.5.1. Liste over kvaliteter og kategorier brukt ved katalogiseringsarbeidet av litisk materiale.

tabell 3.5.2. oversikt over ts-nummer og tilvekstnummer for funnmaterialet fra Skjrvika og Fjellvika.

tabell 4.1.1. radiokarbondateringer fra F8.

tabell 4.1.2. Beskrivelse av stratigrafi i F8.

tabell 4.1.3. gjenstandstyper av littisk materiale, fordelt p lag.

tabell 4.1.4. Keramikk og oker mlt i gram, fordelt p lag.

tabell 4.1.5. Mengde av de forskjellige typer steinrstoff, fordelt p lag.

tabell 4.1.6. Beskrivelse av stratigrafiske lag.

tabell 4.1.7. gjenstandstyper fordelt p lag.

tabell 4.1.8. rstoff fordelt p lag.

tabell 4.1.9. Beskrivelse av lag i struktur F7.

tabell 4.1.10. radiokarbondateringer fra struktur F7.

tabell 4.1.11. gjenstandstyper av litisk materiale fordelt p lag.

tabell 4.1.12. Keramikk, oker og asbest fordelt p lag, mlt i gram.

tabell 4.1.13. Steinrstoff fordelt p lag.

tabell 4.1.14. Stratigrafi i F12a og F12b.

tabell 4.1.15. Stratigrafi i F22.

tabell 4.1.16. gjenstandstyper fordelt p lag.


tabell 4.1.18. Beskrivelse av lag i F27.

tabell 4.1.19. oversikt over funntyper i F27.

tabell 4.1.20. rstoffordeling i F27.

tabell 4.1.21. Stratigrafiske lag i struktur F23.


tabell 4.1.23. gjenstandsfunn fordelt p lag i F23.

tabell 4.1.24. Asbestkeramikk, rasbest, metall og bein mlt i gram.

tabell 4.1.25. Steinrstoff fordelt p lag i F23.


tabell 4.1.27. tabell over stratigrafien i struktur F24a og F24b.


tabell 4.2.2. Funntyper av litisk materiale i F6, fordelt p lag.


tabell 4.2.4. Struktur F10, oversikt over daterte kullprver.

tabell 4.2.5. Stratigrafiske lag i helleren.

tabell 4.2.6. Funntyper fordelt p lag.

tabell 4.2.7. Bein mlt i gram, fordelt p lag.



tabell 4.2.10. radiokarbondateringer i F13.

tabell 4.2.11. Funnmaterialet i F13 fordelt p lag.

tabell 4.3.1. oversikt over funntyper fra S1.

tabell 4.3.2. Beskrivelse av kontekster knyttet til rom 2 og 3.

tabell 4.3.3. Beskrivelse av kontekster tilknyttet rom 1 og 4.

tabell 4.3.4. Beskrivelse av kontekstene i pipe og hellelagt gangparti.

tabell 4.3.5. Beskrivelse av kontekster i mdding og inngangsparti.

tabell 4.3.6. gjenstandstyper i antall fragmenter, fordelt p strukturelementer.

tabell 4.3.7. Krittpipetyper i antall fragmenter fordelt p strukturelement.

tabell 4.3.8. Keramikk mlt i gram og fordelt p keramikktyper og strukturelementer.

tabell 4.3.9. glass mlt i gram, fordelt p de forskjellige strukturelementene.

tabell 4.3.10. Antall bein fordelt p type og strukturdel.

tabell 4.3.11. Metall fordelt p strukturelementer.

tabell 4.3.12. tekstiler mlt i gram, fordelt p strukturelementer.

tabell 4.3.13. Lrmaterialet mlt i gram, fordelt p strukturelementer.

tabell 4.3.14. oversikt over registrerte kontekster i S58 og S59.

tabell 4.3.15. oversikt over dateringer fra S58 og S59.

tabell 4.3.16. oversikt over kontekster i S37.

tabell 4.3.17. oversikt over dateringer fra S37.

tabell 4.3.18. oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S56.

tabell 4.3.19. oversikt over dateringer fra hellegrop S56.

tabell 4.3.20. oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S5c, fra 2009 og 2010.

tabell 4.3.21. oversikt over relevante daterte trekullprver for hellegrop S5c.

tabell 4.4.1. tolkning og beskrivelse av registrerte kontekster i struktur S7.

tabell 4.4.2. oversikt over resultat fra dateringer fra S7.

tabell 4.4.3. oversikt over registrerte kontekster i hellegrop S9.

tabell 4.4.4. oversikt over funn i struktur S9.

tabell 4.4.5. Fordeling av spekkbetong, mlt i gram pr. kontekst.



tabell 4.4.7. tolkning og beskrivelse av registrerte kontekster i S36.


tabell 4.4.9. tolkning og beskrivelse av kontekstene i S51og S57.

tabell 4.4.10. oversikt over dateringer fra struktur S57.

tabell 4.4.11. oversikt over registrerte konte

Documents

Tromura_43_2013_Del1