zzzz

Foto

: Bea

te S

imar

ud /

Fly

ktni

nghj

elpe

n

UNGDOM PÅ FLUKTFra håpløshet til håp

TV-aksjonen 2021

Ungdom på flukt – fra håpløshet til håp. Det er den store generasjonen av unge som kan vinne kampen mot fattigdom, krig og ulikhet. Men skal de klare dette, må de ha håp. Håp om utdanning, levebrød og beskyttelse mot overgrep. Bare da vil de kunne løfte sine krigs- og kriserammede samfunn ut av håpløshet og stagnasjon.

Over 400 millioner unge mellom 15 og 29 år lever i samfunn preget av organisert vold eller væpnet konflikt. Det er en generasjon preget av usikkerhet og overgrep. Allerede før koronapandemien hadde de få muligheter for utdanning, yrkesopplæring og arbeid. Nå kan nødvendige smitteverntiltak og nedstengningen av økonomisk aktivitet frata enda flere unge håpet om arbeid og en bedre fremtid. De som ikke ender opp som arbeidsledige, får kanskje bare tilfeldige småjobber og er sårbare for ekstremisme, tvangsrekruttering og menneskehandel. I en hverdag preget av krig, kriser og ulikheter, mister de håpet om en verdig fremtid i sitt hjemland.

De fleste utviklingsland har i de senere årene hatt en markant nedgang i barnedødelighet, i tillegg til fremgang i skolegang for både jenter og gutter på barnetrinnet. Men det har ikke vært tilsvarende fremgang når det gjelder de unge i krigs- og kriserammede samfunn. Vi må anerkjenne at det globale hjelpearbeidet har neglisjert ungdomsgenerasjonen og deres håp for fremtiden.

Samtidig som ungdom på flukt møter store utfordringer med manglende utdanning og muligheter til å skape et stabilt levebrød, ser vi at de har stor tilpasningsevne og handlekraft. Får ungdom tilgang til de rette plattformene, engasjerer de seg og bidrar positivt til egen og andres utvikling.

Flyktninghjelpen ønsker å gå sammen med norske organisasjoner og lokalsamfunn for å ta et krafttak for ungdom på flukt. Ved å gi de unge mulighet til å realisere sine drømmer, gir vi også kriserammede samfunn og land muligheter for utvikling og en mer stabil morgendag. Samtidig som vi legger grunnlaget for forsoning og utvikling, må vi ha beredskap for å møte tilbakeslag og nye kriser. I slike situasjoner må vi handle raskt for å redde liv og hindre at sårbar ungdom får sin situasjon ytterligere forverret. Derfor vil en viktig del av Flyktninghjelpens respons alltid være å yte akutt nødhjelp der behovene er størst.

Med midler fra TV-aksjonen 2021 vil Flyktninghjelpen kunne hjelpe over en halv million mennesker på flukt ved å:

• Ta et krafttak for ungdom på flukt slik at de kan skape en ny og bedre fremtid med utdanning, arbeid og deltakelse i lokalsamfunn

• Respondere raskt på nye kriser for å redde liv, hindre tilbakeslag og skape grunnlag for mer langsiktige løsninger

Om Flyktninghjelpen• Flyktninghjelpen er Nordens største hjelpeorganisasjon med mer enn 15.000 hjelpearbeidere. Over 90 prosent

er feltarbeidere i land med krig, konflikt og kriser.• I 2021 fyller Flyktninghjelpen 75 år. Da vi startet vårt hjelpearbeid etter andre verdenskrig var behovene i

Europa enorme. Nå ser vi tilsvarende behov i andre deler av verden.• Vårt internasjonale renommé kjennetegnes av at vi klarer å gi hjelp til mennesker på flukt der det er vanskeligst

å nå frem, farligst å arbeide og hvor situasjonen for de sivile er mest utfordrende.• Vi er til stede både i nye og langvarige kriser i over 30 land. I 2019 hjalp vi nesten 9 millioner mennesker.• Vi har bygd opp spesialkompetanse i å gi fordrevne bistand på en rekke områder: mat og ernæring, rent vann

og sanitærtjenester, utdanning, sysselsetting og varige løsninger, husly, leirledelse og fri rettshjelp.• Gjennom vår beredskapsstyrke NORCAP bidrar vi årlig med flere hundre eksperter og prosjektledere til FN,

andre internasjonale organisasjoner og nasjonale myndigheter for å styrke den internasjonale innsatsen i kriserammede land. Ekspertene bidrar blant annet med å sikre bedre koordinering slik at hjelpearbeidet blir mer effektivt og langsiktig.

1

Flyktningkrisen – en av vår tids globale utfordringerOm lag 75 millioner mennesker er tvunget på flukt av vold og konflikt – dette er et rekordhøyt tall. Flyktninghjelpens rapport fra 2020 viser at mer enn 45 millioner er internt fordrevne i eget land, mens nesten 30 millioner er flyktninger. Tallet har steget åtte år på rad, med i snitt 37.000 nye fordrevne hver eneste dag. Over halvparten av verdens flyktninger er barn og unge under 18 år, og det anslås at 1 av 4 av verdens ungdommer lever i områder preget av krig og konflikt. Mennesker som er drevet på flukt er i snitt i en fluktsituasjon i 10 år, men for mange varer fluktsituasjonen lenger. For millioner av unge på flukt er dette de årene de skulle ha brukt på utdanning og en gradvis overgang fra å være barn til å bli voksen.

8 av 10 flykter til utviklingslandØkningen i antall mennesker på flukt skaper fattigdom og hindrer utvikling. I tillegg søker 8 av 10 på flukt tilflukt i utviklingsland som ofte har sine egne utfordringer de må takle med få ressurser. Når land som Libanon og Uganda huser over én million flyktninger hver, legger dette et enormt press på offentlige tjenester og infrastruktur. Det bidrar til stor konkurranse i lokale jobbmarkeder, manglende utdanningstilbud og et helsevesen som ikke strekker til. Resultatet er at både lokalbefolkningen og flyktninger trenger humanitær støtte i år etter år.

Konflikt, klima, ekstremistisk vold og kriserOfte er det en kombinasjon av mennesker og natur som spiller inn i de krisene og konfliktene vi har i dag. Det kan være politisk ustabilitet, konflikt og vold, sosiale ulikheter, epidemier, tørke og klimaendringer. Klimaendringer kan føre land som allerede opplever krig eller konflikt inn i en dobbel krise med ekstremvær, ødelagte avlinger eller vannmangel.

Religion og etnisitet brukes for å sette parter mot hverandre og drive konflikter fremover. I land som Syria og Nigeria har ekstremistiske grupper, som Den islamske stat (IS) og Boko Haram, vokst frem og gjort konfliktene mer blodige og langvarige. Mennesker på flukt, spesielt enslige mindreårige, kan havne i klørne på væpnede grupper, menneskehandlere og andre kriminelle nettverk.

Finansieringen holder ikke tritt med behoveneTil tross for at givere aldri har bidratt mer, og humanitære organisasjoner aldri har nådd ut til så mange som nå, øker de humanitære behovene. Gapet mellom behov og midler er nå rekordstort. I fjor mottok flere land, blant annet Kamerun, Sudan og Venezuela, langt under halvparten av midlene de trengte for å dekke behovene. På verdensbasis går mindre enn tre prosent av de humanitære midlene til utdanning. Og det er enda vanskeligere å skaffe finansiering til prosjekter som er spesifikt rettet mot ungdom, både fordi ungdom ikke har en naturlig plass i det humanitære systemet og fordi det er få organisasjoner som arbeider spesifikt denne gruppen.

Akkurat nå er verden sterkt preget av koronapandemien. Det er fremdeles usikkert hvor hardt pandemien vil ramme de aller fattigste, men vi ser at millioner av mennesker har fått revet vekk livsgrunnlaget som følge av nødvendige smitteverntiltak. Dette gjelder ikke minst verdens unge. FN advarer om at pandemien vil ha en knusende effekt på verdensøkonomien, og utviklingsland vil bli uforholdsmessig hardt rammet. I tillegg kan de økonomiske konsekvensene av pandemien gå hardt ut over finansieringen av humanitære innsatser i tiden fremover.

Tidenes største ungdomsgenerasjon1,2 milliarder av jordens befolkning er mellom 15 og 24 år og de fleste bor i områder preget av kriser og konflikt. Mens 30 prosent av Norges befolkning er under 25 år, er tilsvarende tall i Midtøsten og Nord-Afrika 60 prosent. Afrika er også det kontinentet hvor det er forventet størst økning i antall ungdom i tiårene som kommer. I 2015 var det 226 millioner unge på det afrikanske kontinentet. I 2060 er det forventet at antallet

2

unge vil mer enn doble seg til over 500 millioner. Hvert eneste år er om lag 12 millioner forventningsfulle unge mennesker i Afrika klare for å innta arbeidsmarkedet, men bare én av fire får jobb. Globalt sett er ungdom overrepresentert blant arbeidsledige og de må ofte ta til takke med usikre jobber i den uformelle sektoren. Ungdom på flukt er spesielt utsatt

Den stadig voksende ungdomsgenerasjonen kan by på enorme utfordringer for land som allerede sliter med å utdanne og sysselsette den yngre delen av befolkningen sin. I tillegg blir ungdom på flukt ofte møtt med fordommer. I en verden som har stort fokus på bekjempelse av terror, organisert kriminalitet og ekstremistisk vold, blir ungdom ofte sett på som en potensiell trussel eller et problem.

En generasjon med manglende muligheterHvordan er det å være ung og på flukt? Mange blir skilt fra foreldre og slektninger, familiemedlemmer blir drept og skolegangen deres blir avbrutt. Når dette skjer blir ungdom ofte pålagt ansvar som hører voksenverdenen til. De må brødfø familien sin, ta vare på yngre søsken eller ta seg av husholdningen. Da er det ikke lenger tid eller mulighet til skolegang.

Bare 24 prosent av verdens unge flyktninger eller internt fordrevne går på videregående skole, mot 84 prosent på verdensbasis. Hoved- årsaken til at tallet er så skjevt, er ganske enkel: Det finnes svært få videregående skoler i fluktområdene. Det faktum at videregående skoler krever mye ressurser, gjør at de sjeldnere blir prioritert i den humanitære responsen. Og statistikken for høyere utdanning er enda dystrere: Knappe tre prosent av unge på flukt har tilgang til høyere utdanning, mot 37 prosent globalt. Attester, vitnemål, språk-ferdigheter og skoleavgifter er noen av de største hindrene for unge flyktninger som ønsker seg en universitetsgrad.

Likevel finnes det lyspunkter. Der mange tidligere pekte på ungdom som en del av problemet, sier FN nå at ungdom er en sentral brikke i lands freds- og sikkerhetspolitikk. Da den historiske Resolusjon 2250 ble vedtatt i FNs sikkerhetsråd i 2015, ble unge menneskers deltakelse i fredsbygging for alvor satt på den globale dagsordenen.

Resolusjonen er ikke bare en anerkjennelse av at unge spiller en svært viktig og positiv rolle i forebygging av kriser, men også at ungdoms deltakelse er avgjørende hvis vi skal få til en bærekraftig utvikling globalt.

Og som vi vil vise med denne TV-aksjonen kan ungdom i kriserammede land ses på som en ressurs for fremtidig sosioøkonomisk utvikling.

Krafttak for unge på flukt Gjennom TV-aksjonen ønsker Flyktninghjelpen å investere i unge flyktningers evner og ambisjoner. Vi legger til rette for at de skal kunne skape seg en bedre fremtid. Utdanning, yrkesopplæring, jobbskaping og samfunnsdeltakelse skal sikre at de unge blir verdifulle bidragsytere til samfunnet.

Basert på ungdommenes egne ønsker og vår erfaring med spesifikke prosjekter for unge på flukt, har Flyktninghjelpen utarbeidet en modell med tre hovedspor som knytter utdanning og opplæring sammen med samfunnsengasjement og det lokale næringslivet og andre institusjoner.

Barn, ungdom eller voksen? Det råder ingen enighet om hvilken aldersgruppe som definerer ungdom. Ifølge FN er det dem som er mellom 15 og 24 år. Den Afrikanske Unionen (AU) sier 15 til 35 år. Flyktninghjelpen tar utgangspunkt i FNs definisjon, men vi vektlegger alltid lokale forhold og kultur, når alderen til ungdommene vi jobber med skal defineres. Vi tar også høyde for hvor lenge de har vært på flukt, og hvor lang tid de har vært uten utdanning og arbeid.

Ungdom på flukt: Over halvparten av dem som er på flukt er barn og ungdom under 18 år. Men det finnes svært lite data og tall på hvor mange som er mellom 15 og 24 år. Ungdom som gruppe blir ofte oversett i det humanitære systemet, og derfor er de sjeldent med i statistikken.

3

De tre hovedsporene er å:• Sikre utdanning og yrkesopplæring• Styrke ungdommenes sosiale engasjement• Gi ungdommene nødvendige verktøy for å kunne ta del i de mulighetene som finnes på arbeids-

markedet, enten det gjelder ansettelse eller egen jobbskaping

Gjennom 17 år har vi sett at arbeidet med ungdom krever en helhetlig tilnærming med fokus på individet. Denne gruppen er mangfoldig og de unge har et vidt spekter av behov og drømmer for fremtiden. De er enkeltindivider som må få lov til å være med på å definere egen fremtid, ikke bare være passive tilskuere – og de trenger valgmuligheter. Dette krever at ungdomsprosjektene er mer varierte og sammensatte.

Siden 2015 har Flyktninghjelpen endret tilnærmingen til ungdomsprosjektene våre. Målsetningen har vært å gjøre modellen mer kontekstspesifikk, sentrert rundt ungdommen og med større fokus på personlig utvikling. Et annet viktig mål har vært diversifisering av ferdighetene som tilbys i opplæringen og en nøye tilpasning av ungdommenes og markedets behov. Derfor har ungdommene selv en sterk stemme inn i Flyktninghjelpens prosjekter. De skal være delaktige i alle faser, fra planleggingen og implementeringen til evalueringen. For at utdanningen og yrkesopplæringen som tilbys faktisk skal føre til jobber for de unge, gjennomfører Flyktninghjelpen markedsanalyser for å kartlegge eksisterende og fremtidige behov i arbeidsmarkedet. Vi jobber på tvers av sektorer for å sikre at ikke alle ungdommene i en leir eller i et område får samme opplæring. Lokalsamfunnet rundt en flyktningleir i Uganda eller en by i Afghanistan som flyktninger returnerer til, har kanskje ikke behov for 500 snekkere, motorsykkelmekanikere eller syersker - men heller en kombinasjon av yrker som kan bidra til utviklingen av den lokale økonomien og samfunnet. Når vi arbeider i større byer kan bildet være annerledes.

Flyktninghjelpen jobber for at flere unge jenter skal ta del i våre ungdomsprosjekter. Det gjør vi ved å legge til rette for at unge mødre får tilbud om barnepass, egne områder for amming og tilpassede toalettfasiliteter. I tillegg ansetter vi flere kvinnelige lærere og instruktører hvor det er mulig.

Spor 1: Tilgang til kvalitetsutdanning og yrkesopplæring Flyktninghjelpens utdanningsprogrammer gir unge muligheten til å bygge på utdanningen de allerede har eller å ta igjen tapt undervisning som følge av flukt. De unge får mulighet til å ta grunnskolen på kortere tid enn normalt, slik kan de raskt komme på samme nivå som jevnaldrende. Gjennom yrkesopplæring har unge flyktninger og internt fordrevne blitt elektrikere, bankfunksjonærer, journalister, snekkere, mekanikere og bønder. IKT-ferdigheter har også blitt en viktig del av opplæringen. Der det er mulig hjelper vi unge på veien mot videregående eller universitetet. Etter endt utdanning eller yrkesopplæring, er vitnemål og attester viktig for å sikre at ungdommenes erfaring anerkjennes lokalt, og når de eventuelt returnerer hjem eller flytter et annet sted. Utstedelse av slike attester skjer ofte i samarbeid med lokale utdanningsmyndigheter, det samme gjelder utviklingen av pensum. Unge må også få ID-papirer som gir tilgang til basistjenester som helsetjenester, samt rett til å arbeide, åpne bankkonto, leie et sted å bo eller lokaler til egen bedrift.

Det er også helt avgjørende at Flyktninghjelpens utdanningsprosjekter og opplæring er tilpasset det 21. århundre. Her ser vi på sammenhengen mellom endringer i samfunns- og arbeidslivet, og hvilken kompetanse skolen bør utruste elevene med. For mange unge er ønsket om å få IKT-ferdigheter stort. Unge på flukt har selv opplevd hvordan globalisering og teknologi er med på å forme samfunnet, og ønsker å ta del i denne utviklingen. En stor utfordring for mange i utviklingsland, særlig når det gjelder jenter, er likevel manglende tilgang til internett og elektronikk. I et forsøk på å minske det digitale skillet i verden, gir Flyktninghjelpen kurs for å sikre generell kunnskap innen IKT og digital kommunikasjon. Vi tilbyr også digitale kurs med forberedende fag for opptak på universitet. Her er fokuset primært på å utvikle de faglige

4

kompetansen til studentene, og alt skjer gjennom en digital læringsportal. Dette er et av tiltakene vi har som bidrar til å løfte prosentandelen flyktninger som tar høyere utdanning opp fra de knappe tre prosentene vi ser i dag.

Spor 2: Samfunnsdeltakelse og personlig utvikling Gjennom frivillig arbeid vil unge på flukt også få praktisert det de har lært gjennom utdanningen sin. Flyktninghjelpen legger til rette for at unge skal lære om menneskerettigheter og likestilling. Vi hjelper dem med å utvikle nyttige ferdigheter som å for eksempel kunne å snakke foran et publikum Musikk, drama, sport og andre aktiviteter er viktig for å skape engasjement, så vel som forståelse for andre mennesker og respekt for ulike meninger og perspektiver. Ungdomsgrupper identifiserer utfordringer i sitt lokalsamfunn og finner frem til løsninger. Dette kan være alt fra avfallshåndtering til et trygt sted hvor ungdom kan omgås. På denne måten vil lederne i lokalsamfunnet anerkjenne og se verdien av aktiv og engasjert ungdom, samtidig som unge selv føler en større tilhørighet til hjemstedet og menneskene der.

Spor 3: Fra utdanning til arbeid Flyktninghjelpen forbedrer unge menneskers mulighet til videre utdanning eller arbeid. Vi vet at arbeids- givere ønsker at unge, potensielle arbeidstakere er kreative, initiativsrike, selvstendige og har lederevner. For å utvikle disse egenskapene setter vi unge i kontakt med ulike aktører i arbeidslivet. Det kan være tidligere uteksaminerte elever som er i arbeid og fungerer som mentorer for nye studenter, eller det kan være potensielle arbeidsgivere – enten gjennom direkte ansettelse eller praksisopphold. Flyktninghjelpen ansetter også uteksaminerte ungdommer til forskjellige prosjekter som å bygge hus og skoler, sy klær eller bistå med monitorering av våre prosjekter. Der hvor unge må skape sin egen arbeidsplass, tilbyr vi små stipend eller oppstartspakker. Slik kan man enten opprette eget enkeltmannsforetak, eller starte et foretak sammen med andre ungdommer.

Gjennom disse tre sporene får ungdom et helhetlig tilbud som gir håp for fremtiden og gjør dem i stand til å ta tilbake kontrollen over eget liv. Flyktninghjelpen har blitt en ledende aktør på ungdomsarbeid, og det er oss andre organisasjoner ser til for å lære. Vi passer på å samle verdifull erfaring og vi analyserer kontinuerlig arbeidet vårt slik at vi kan utvikle programmene våre i takt med tiden. Men vi gjør ikke alt dette alene: Partnerskap med andre aktører er nøkkelen for å oppnå dette målet. Vi jobber tett med nasjonale og lokale myndigheter, privat sektor, lærere, foreldre, samfunnsledere, lokale frivillige organisasjoner, universiteter og andre relevante aktører. Men aller viktigst er samarbeidet med ungdommen selv.

Her skal vi bruke pengeneI vårt ungdomsarbeid har vi prioritert å bruke pengene der hvor vi kan utgjøre størst forskjell og, viktigst av alt, der hvor behovene er størst. På bakgrunn av dette har vi valgt å fokusere på følgende regioner og land:

David vet han er unntaket fra en dyster statistikk.David (22) flyktet med familien fra krig og konflikt i Sør-Sudan og kom til Uganda i 2014. Året etter returnerte hans mor og søsken til hjemlandet. David ble værende for å fullføre den påbegynte utdannelsen sin fordi det ikke eksisterer et like godt tilbud i Sør-Sudan. Han bor nå med tanter, onkler og søskenbarn i en flyktningleir i Nyumanzi, nord i Uganda. Først fullførte David videregående skole før han så tok et forberedende nettkurs utviklet i samarbeid mellom Flyktninghjelpen og Arizona State University. Der lærte han hvordan man driver med research, utviklet kunnskap om skriving og han fikk fordypet seg i digital kunnskap. I tillegg fikk han forbedret sine språkkunnskaper. Nå venter han på å bli tatt opp ved universitetet i Ugandas hovedstad Kampala. Målet hans er å bli dataingeniør. Drømmen er å ta deler av utdannelsen i USA eller Storbritannia.

5

Bangladesh Over 800.000 rohingyaer har flyktet over grensen fra Myanmar til Bangladesh. 94 prosent av ungdom står uten tilgang på utdanning eller yrkesfaglig opplæring. Mindre enn 1 prosent av ungdommene har tilgang til formell videregående skole. Dette skaper frustrasjon blant de unge, og hindrer samfunnet i å utvikle seg.

Rohingyaer får ikke lov til å ta vanlige jobber i Bangladesh, men Flyktninghjelpen kan og vil tilrettelegge for at unge skal få utdanning og yrkesopplæring slik at de kan arbeide i flykt-ningleirene og forberede seg på en mulig retur til Myanmar. Dette vil også redusere faren for menneskehandel og utnyttelse, og for unge jenter vil det minke sjansen for å bli giftet bort eller å bli utsatt for seksuell vold.

Afghanistan. 19 år med krig har lagt landet i ruiner. 5,5 millioner er drevet på flukt og 9,4 millioner har behov for humanitær assistanse.

To tredjedeler av befolkningen er under 25 år. Konsekvensene av et helt liv med krig går hardt utover unges mentale helse, men undersøkelser viser likevel at manglende arbeids- og utdanningsmuligheter er den største bekymringen for unge. Et økende antall unge andre- og tredjegenerasjons flyktninger har blitt fanget i en sirkel av fattigdom, få utdanningstilbud og arbeidsløshet.

Når mennesker begynner å returnere til hjemmene sine må de ha grunnlag for å kunne skape et levebrød og bidra til den lokale økonomien. I dag er det for lite hjelp til å starte på ny når man returnerer hjem, og 7 av 10 mennesker klarer derfor ikke å slå rot og må legge på flukt igjen.

6

Afghanistan

Bangladesh

Jemen. Krigen og sanksjonene mot Jemen har skapt verdens største humanitære krise. 24,1 millioner mennesker - 80 prosent av befolkningen – har behov for humanitær assistanse, og 14 millioner må ha hjelp til å overleve. Angrep mot skoler, elever og lærere har hatt en knusende effekt på utdanningssystemet. Muligheten for utdanning holder på å gå tapt for en hel generasjon. Det er forventet at situasjonen vil forbli svært utfordrende i lang tid. Økonomien ligger i ruiner og offentlige tjenester er nærmest ikke-eksisterende ettersom lærere, helse- arbeidere og kommunalt ansatte ikke har fått lønn på flere år.

Vårt nødhjelpsarbeid må derfor gå hånd i hånd med yrkesopplæring og investering i nye lokale arbeidsplasser. Det vil være enorme behov for gjenoppbygging når krigen tar slutt, og befolkningen som lenge har vært avhengig av humanitær nødhjelp må få muligheten til å skaffe et levebrød. Krigen har lagt jordbrukssektoren i grus, men Flyktninghjelpen hjelper nå bønder med å komme tilbake i arbeid så de kan sikre mat til lokalsamfunnet. Samtidig jobber vi med at samfunn skal ha flere ben å stå på ved å gi opplæring til å starte egne små bedrifter.

Jemen

Den sentralafrikanske republikk. Mange år med krig har medført enorme lidelser for den sårbare sivilbefolkningen i Den sentralafrikanske republikk. Over 1,3 millioner er drevet på flukt i landet eller til naboland som Kamerun og Sudan. Situasjonen her utgjør en av verdens mest neglisjerte fluktkriser. Landet rangeres nest nederst på FNs indeks for menneskelig utvikling, og utdanningssektoren slet allerede før konflikten brøt ut. En fredsavtale ble signert i 2019, men voldelige sammenstøt tvinger fortsatt mennesker på flukt.

I noen områder har mennesker begynt å returnere, men det er fortsatt 2,6 millioner som har behov for humanitær assistanse. Flyktninghjelpen driver lokalt freds- og forsoningsarbeid, og vi har klart å øke vår innsats i flere voldsutsatte regioner i landet. Med en av verdens yngste befolkninger vil vi aktivt satse på å organisere unge rundt positive samfunnsoppdrag, deltakelse i lokale beslutningsprosesser, utdanning og yrkesopplæring. Også her vil våre lokale forhandler og meklere sikre at de ulike etniske og religiøse gruppene aksepterer og støtter vår innsats til beste for de unge og resten av nærmiljøet.

Den sentralafrikanske republikk

Sør-Sudan-situasjonen: Uganda, Sør-Sudan, Sudan og Etiopia. Sør-Sudan er verdens yngste stat, og har vært herjet av en blodig borgerkrig, vold og sult i over syv år. Over 4 millioner mennesker er på flukt fra borgerkrigen i landet, enten i eget land eller i nabolandene - primært i Uganda, Sudan og Etiopia. Over 2,2 millioner barn og unge i Sør-Sudan har ikke tilgang på utdanning. 30 prosent av skolene er enten ødelagt, okkupert eller stengt.

Uganda er det største mottakerlandet av flyktninger i Afrika, med nesten 900.000 sørsudanere. Et stort flertall er kvinner og unge. Vi vil legge forholdene til rette for frivillig og assistert retur for flyktninger og fordrevne til sikre områder i Sør-Sudan. Det er nok land med jordbruksmuligheter og beitemark for alle. Samtidig må vi få til en massiv satsing på utdanning, yrkesopplæring og jobbskaping utover jordbrukssektoren for det store ungdomskullet som nå står uten arbeid eller utdanning. Dette kan inkludere små lån som sikrer nye arbeidsplasser, redskaper, grønn energi og maskiner.

Syriarespons: Syria, Irak, Jordan og Libanon. De 12 millioner syrerne som er på flukt utgjør verdens største gruppe av fordrevne. Halvparten er internt fordrevne i eget land, mens nesten like mange er flyktninger i nabolandene Libanon, Irak, Jordan og Tyrkia. Krigen er fortsatt ikke over og nye fordrives hver uke. Over 60 prosent av syriske flyktninger lever under fattigdoms-grensen uten mulighet for å skape eget levebrød. Over 800.000 syriske barn og unge står uten tilgang på utdanning.

Etter åtte år med krig er Syria nå i en fase hvor det i enkelte områder er mulig å gi unge yrkes- opplæring og arbeid tilknyttet gjenoppbyggingen av landet, samtidig som det i Idlib og andre opposisjonskontrollerte områder fortsatt er krig. Her må vi må utvide beredskapen for å bistå dersom hundretusener nye drives på flukt.

Å adressere flyktningutfordringene er avgjørende for å kunne bygge fred i Syria. Her er det essensielt å gi unge tilgang til utdanning og arbeid, og å skape engasjerte medlemmer av samfunnet for å sikre en varig fred.

Med midler fra TV-aksjonen kan Flyktninghjelpen støtte 240.000 ungdommer til å skape en bedre fremtid. Vi skal:

• Gi 55.000 ungdommer yrkesopplæring• Gi 9.400 ungdom muligheten til å ta igjen tapt skolegang• Støtte 3.600 unge til å komme inn på høyere utdanning• Gi 140.000 ungdommer komplementære ferdigheter til utdanning og yrkesopplæring.

Dette inkluderer viktige verdier i livet, som samhandling og likestilling• Støtte 32.000 ungdommer med å iverksette og gjennomføre prosjekter som har en positiv effekt

på nærmiljøet deres

Sahel: Niger, Mali og Burkina Faso. Sahel-regionen er preget av fattigdom, klimaendringer, ekstremistisk vold, organisert kriminalitet, terror og konflikt. Over 1,2 millioner er drevet på flukt i de tre landene, og bare i Burkina Faso står 340.000 barn og unge nå uten utdanning. Flere tusen skoler er stengt.

Flyktninghjelpen vil styrke hjelpearbeidet i konfliktområder der få organisasjoner er til stede. Gjennom lokalt forsoningsarbeid har vi klart å gjenåpne over 30 skoler i Mali etter forhandlinger med islamistiske ledere. Vi vil sikre økt tilslutning til yrkesopplæring og sysselsettingstiltak som kan inkludere alt fra jordbruk og matproduksjon til grønn energi og dataopplæring. Lokal tilslutning til utdanning og jobbskaping for internt fordrevne unge vil bidra til stabilitet i Sahel der væpnede ekstremistgrupper og menneskesmuglere nå rekrutterer blant arbeidsledige uten håp.

7

NigerMali

Burkina Faso

Syria

Irak

Jordan

Liban

on

Etiopia

Sudan

Sør-Sudan

Uganda

Krisen: Flyktninghjelpen gir livsviktig hjelpFor at det mer langsiktige arbeidet med ungdom skal fungere, må vi også kunne respondere når kriser oppstår, konflikter eskalerer eller pandemier herjer. Da er Flyktninghjelpens fremste oppgave å redde liv.

De som trenger mest støtte befinner seg ofte i fjerntliggende områder, eller på steder med pågående kamp- handlinger. Vi har spesialisert oss på å nå ut til akkurat disse menneskene. Rask respons handler om å være godt forberedt. Vi har utviklet ekspertise innen seks sektorer: mat, husly, rent vann, rettshjelp, utdanning og leirdrift. De fungerer som en verktøykasse som kan tas i bruk når kriser oppstår. For å sikre at responsen dekker behovene på best mulig vis, bruker vi ulike kombinasjoner av de verktøyene vi har.

Flyktninghjelpens nødhjelpsresponsVi følger nøye med på utviklingen i land og regioner der det er risiko for nye kriser. Noen kriser bygger seg opp over lang tid, som for eksempel i Sør-Sudan, Venezuela og Syria. Andre kriser oppstår på kort varsel, noe krisen i Burkina Faso er et eksempel på. Mot slutten av 2018 eskalerte voldsnivået i landet svært raskt. På kort tid måtte hundretusener av mennesker flykte. I dag omtales krisen som «verdens raskest voksende fluktsituasjon» og det anslås at nærmere én million mennesker er drevet på flukt. Denne krisen kom med få forvarsler, og for lokale aktører ble situasjonen raskt overveldende. I dag har 1,2 millioner mennesker behov for matvarehjelp. 800.000 har begrenset eller ingen tilgang til helsetjenester og over 2.000 skoler har måttet stenge.

To tredjedeler av Burkina Fasos befolkning er under 25 år. Disse ungdommene - som ofte har egne familier - drives også på flukt. De som kan søker tilflukt hos familie eller venner, men mange må sove utendørs eller søke tilflukt i skolene - uten noen beskyttelse. For Flyktninghjelpen handler det om å kartlegge behovene fortest mulig og det første vi gjør er å rådføre oss med dem vi skal hjelpe. Når det gjelder Burkina Faso, ble det avdekket at behovet for husly var det mest presserende. Derfor var vårt nødhjelpsteam raskt på plass for å kunne gi husly til tusenvis av familier. Dette førte også til at flyktningene kunne flytte ut av klasserommene og skolene kunne åpnes igjen.

Gjennom Flyktninghjelpens beredskapsstyrke NORCAP, bidrar vi også til å styrke hele den humanitære innsatsen i Burkina Faso. Siden konflikten eskalerte i 2018 har vi sendt ut 20 eksperter til FNs operasjoner i landet. En utfordring har vært at store deler av bistanden i Burkina Faso hadde fokus på langsiktig utvikling, og ikke var rustet til å håndtere en akutt humanitær krise. Våre NORCAP-eksperter jobber derfor med å koordinere på tvers av ulike fagområder, som utdanning og beskyttelse, og med lokale myndigheter og organisasjoner for å sikre at tiltakene som iverksettes er helhetlige.

KoronapandemienFlyktninghjelpen responderer oftest på kriser som oppstår på grunn av krig og konflikt, men i løpet av de siste månedene har vi stått overfor en ny, verdensomspennende krise: En pandemi. Koronaviruset sprer seg lett i samfunn som allerede er ødelagt av konflikt. Her bor mennesker både dårlig og trangt. De mangler tilgang på rent vann, gode hygieneforhold, og et fungerende helsesystem.

Flyktninghjelpen jobber på tre fronter: For det første må vi sikre at distribusjon av livsviktig bistand, som mat og rent vann, kan skje på en forsvarlig måte. For det andre jobber vi med tiltak som skal bidra til å hindre smitte. Sist, men ikke minst, arbeider vi med å minske konsekvensene av pandemien på kort og lang sikt. På grunn av smittevernstiltakene sliter mange med å opprettholde sitt livsgrunnlag. De økonomiske konsekvensene kan derfor bli svært alvorlige. I likhet med Norge, har også alle våre programland stengt sine skoler og universiteter. Det rammer spesielt de mange barn og unge som er på flukt. I tillegg ser vi en økning av vold i nære relasjoner. Som i andre kriser er det derfor viktig å sikre beskyttelse på lik linje med mat, vann og husly. NORCAP har gått inn for å sikre at tiltak for å stoppe og motvirke effekten av slik vold inkluderes i lokale responsplaner.

8

For å møte koronakrisen har vi tilpasset hele verktøykassen vår: Husly-ekspertene jobber for eksempel med å utvide flyktningleirene slik at det blir lettere å ivareta smitteverntiltak. De bistår aktører innen helsevesenet med å bygge helsesentre, samt karantene- og isolasjonsområder. Vi har oppskalert arbeidet med å spre informasjon om hygiene, samt å sikre tilgang til rent vann og såpe. Vi tar i bruk digitale plattformer og telefonsentraler for å sikre at mennesker på flukt kan få informasjon om sine rettigheter. Der hvor det er mulig erstatter vi utdeling av mat og andre nødvendige artikler med distribusjon av kontanter eller Vipps-lignende løsninger. For å sikre at barn og unge kan fortsette skolegangen, jobber vi kontinuerlig med å finne løsninger som tillater trygge former for undervisning.

I de landene vi driver hjelpearbeid, er det til forskjell fra Norge, utfordrende å erstatte undervisning med digitale løsninger. Derfor må vi finne andre løsninger. Som for eksempel vår utdanningsekspert fra NORCAP som, i samarbeid med UNHCR, har utviklet tilbud om fjernundervisning for over 10.000 gutter og jenter i Mali. Prosjektet gir elevene tilgang til radioer drevet av solceller, som gjør at de kan fortsette skolegangen hjemmefra. De får også informasjon om hvordan de kan praktisere god hygiene og andre tiltak som hindrer smittespredning. Dette er livsviktig informasjon de også kan dele med resten av familien. I slike nødhjelps-situasjoner blir unge ofte ansett som en ressurs for husholdningen og for samfunnet som helhet. De tar i bruk ny teknologi raskt, og bruker tekstmeldinger og sosiale medier i større grad enn resten av familien. På denne måten er de viktige aktører som er med på å sikre at lokalsamfunnet får informasjon og kan ta nødvendige tiltak.

Det er vanskelig å si hvordan situasjonen vil utvikle seg, men Flyktninghjelpen ruster særlig opp arbeidet med å sikre at mennesker på flukt har et livsgrunnlag og kan ta en utdanning. Selv om noen av landene vi arbeider i klarer å kontrollere spredningen av koronaviruset i de kommende månedene vil pandemien få betydelige politiske, økonomiske, sosiale og teknologiske konsekvenser som vil kunne merkes i årevis - kanskje opptil flere tiår. Konsekvensene vil presse de mest sårbare samfunnene på grensen av hva de klarer å stå imot. FN spår en dobling i antall mennesker som rammes av akutt matmangel. Det vil bli særlig viktig for Flyktninghjelpen å sikre at ungdom på flukt får mulighet til å komme på fote igjen.

TV-aksjonen 2021 vil redde liv Med midler fra TV-aksjonen kan Flyktninghjelpen nå 300.000 mennesker på flukt med livsviktig nødhjelp. Vi vil kunne fortsette vår tilstedeværelse i land hvor kriser eskalerer, og vi kan rykke inn og respondere når nye kriser oppstår. Midlene gjør det mulig å respondere raskt på nye kriser, og gjør at vi i mindre grad er avhengige av tungrodde prosesser hos de store institusjonelle giverne.

Flyktninghjelpen vil hjelpe der hvor behovene er størst og i de områdene hvor det er vanskeligst å få tilgang. Vi jobber i akutte nødhjelpssituasjoner, og det er derfor umulig å si hvor disse vil oppstå i årene som kommer. Koronakrisen viser med tydelighet at i tillegg til responstiden er fleksibilitet avgjørende for å kunne bistå med relevant hjelp. Vi vil fortsette å konsentrere vår nødhjelpsrespons til forsyning av mat og nødvendig utstyr, husly, juridisk informasjon og rådgivning, utdanning i krise, vann – og sanitærtjenester og drift av flyktningleirer. For å redde liv og lindre nød er responstiden avgjørende. Med fleksibiliteten TV-aksjons- midlene gir oss kan vi raskt komme på plass og bistå mennesker på flukt. På denne måten vil andre givere se at vi får hjelpen frem, og de kan supplere med ytterligere midler slik at vi kan nå enda flere mennesker.

Samtidig må vi ta med i betraktningen at den pågående pandemien vil føre til dyptgående og trolig permanente endringer i verden. Dette kan gi en antydning på hvor Flyktninghjelpen må rette fokuset i månedene og årene som kommer. Vi står sannsynligvis ved et veiskille, og vi kan forvente at måten vi som en internasjonal humanitær organisasjon arbeider på kommer til å gjennomgå store forandringer i de kommende årene.

9

75 år med solidaritet for mennesker på flukt FN ble opprettet for 75 år siden, og til neste år markerer Flyktninghjelpen samme jubileum. I kjølvannet av andre verdenskrig lå Europa i ruiner og millioner av mennesker var drevet på flukt. Europa samlet seg i et krafttak for å hjelpe menneskene som hadde blitt tvunget fra sine hjem, og FNs flyktningkonvensjon ble vedtatt for å beskytte europeiske flyktninger. I dag er rekordhøye 75 millioner mennesker drevet på flukt, men nå fra andre verdensdeler enn dem vi så for 75 år siden. Disse menneskene har likevel samme behov for beskyttelse og livsviktig hjelp, så vel som varige og verdige løsninger for fremtiden. Samtidig ser vi at den politiske debatten nå har endret seg fra hvordan vi kan bidra, til hvordan vi kan hindre flyktninger ifra å komme til Europa.

Men det finnes selvsagt håp. Millioner av unge verden over har vist at det er mulig å endre klimadebatten og få politikere og folk flest til å gjøre mer for å avverge en klimakatastrofe. På samme måte bør det være mulig å reise et forsvar for solidaritet og beskyttelse for mennesker som flykter fra krig og katastrofer. Ungdom på flukt vil og kan bli en lignende kraft for å sikre en fredelig og bærekraftig utvikling i sine hjemland. Sammen kan vi gi dem sjansen.

Krisen vi nå står oppe i er en påminnelse om at vi er avhengig av solidaritet på tvers av landegrenser, sektorer og generasjoner for å sikre en bedre fremtid for oss alle.

Pengene fra TV-aksjonen 2010 gjorde det mulig for Flyktninghjelpen å få og opprettholde tilgang til mennesker på flukt i de mest komplekse krisene i verden som Sør-Sudan, Somalia og Den demokratiske republikken Kongo. Året etter aksjonen muliggjorde aksjonsmidlene at vi raskt kunne rykke ut da flyktninger strømmet over grensen fra Elfenbenskysten til Liberia for å unnslippe volden der. Samme år sørget vi også for tak over hodet til familier i konfliktrammede Afghanistan. Midlene fra TV-aksjonen 2021 vil være et like viktig bidrag. TV-aksjonen vil også gjøre at vi igjen kan sette fokus på flyktningenes sak. Mennesker på flukt trenger vår støtte, og de trenger den nå.

10