Uke 2 Vår framtid

Tem

aO

ppga

ver

Fore

lesn

inge

rG

jest

erAT

H -B

Tirsdag 25.08 Onsdag 26.08 Torsdag 27.08 Fredag 28.08Forelesninger/seminar/workshop Laserkurs

Hans Skotte - Urban verdenStig Larssæther - Urban Dyrking

Christian Solli - Klima, lifecycle, ++Patrick Driscoll - Smart CitiesTrygve Ohren - Svartlamoen

Sosiologens tilnærming - Aksel Tjora

Aksel TjoraPasi Aalto

Steinar Hillersøy Dyvik

Hans Skotte Stig LarssætherChristian SolliPatrick Driscoll

Trygve Ohren, Haakon Haanes

Laserkurs

Framtidsoppgave gjennomgang?Praktisk Oppgave?

Cafe Latte Corner

UKE 35 - Trender, det store bildet

I want to build a clock that ticks once a year. The century hand advances once every 100 years, and the cuckoo comes out on the millennium. I want the cuckoo to come out every millennium for the next 10,000 years.

-Danny Hillis, The Long Now Foundation

Fra boken Overdevelopment, Overpopulation, OvershootGlobal Population Speak Out

https://populationspeakout.org/

Utdrag fra anbefalt artikkel: Walking the Anthropocene - Owen Gaffney

Video: Welcome to the anthropocene

Looked at from another angle: If humanity were a ship sailing the ocean, these Earth-system scientists would be the lookouts sitting high up in the crow’s nest. Some of them peer forward off the bow and out to the farthest horizon. Others face back, tracing the ship’s wake through time until it becomes hazy and indistinct, then farther still to another distant horizon. More recently, others peer down through the fog and rigging and monitor the ship’s size and speed, its energy flows and its effluence. (...)

But what if Earth, as a system, is now operating in a quantifiably new state? What if Earth has moved out of the Holocene and into a new geological period? What if the ship on which we sail has grown so large that its insatiable appetite and increasing effluence have radically altered all around it?

(...)

While we — Homo sapiens, the sometimes-wise ape — have traveled far, we did not travel together, nor take the same route. But we’re all in the same boat now.

Antroposentesen

Illustrasjon: Andreas Töpfer

King Abdullah Petroleum Studies and Research Center, Riyadh, Zaha Hadid

“city space, with its human propinquity, distinctive neighbour-hoods and humanly scaled politics—like rural space, with its closeness to nature, its high sense of mutual aid and its strong family relationships—is being absorbed by urbanisation, with its smothering traits of anonymity, homogenisation, and insti-tutional gigantism.”

- Murray Bookchin

Hva mener du er den største utfordringen for menneskeheten i framtida? Hva betyr det for byplanlegging?

Skriv et lite avsnitt om denne utfordringen, hvorfor du mener den er den største og hvordan kan den håndteres.

Hva er den største muligheten for menneskeheten nå?Hva betyr dette for byplanlegging og hvordan kan vi bruke den?

Individuell oppgave.Bruk mal på server.

Leveres før fredag kl 12.00.

Oppgave: Globale utfordringer og muligheter

An urbanizeing planet

“(…) the current ‘smart city’ discourse may in fact imply a less visible but ultimately heavy burden for cities, their stakeholders and citizens. At a

time where urban areas are facing complex uncertainties and struggle to become more sustainable and resilient, it promotes a rather particular and

uniform development pathway that in fact tends to marginalise comple-mentary objectives, alternative approaches, as well as likely negative effects”

Arunas Kacinskas

- Marc Wolfram(2012) “Deconstructing Smart Cities:

An Intertextual Reading of Concepts and Practices for Integrated Urban and ICT Development

Grensen mellom San Diego og TijuanaFoto: Kordian

Hong KongYann Arthus Bertrand

Manhattaen, før og nå, the mannahatta project

Soft City, Pushwagner

Amazonas, 1975 Amazonas, 2008

Velg ett av de følgende framtidsscenarioene eller finn ditt eget i film, bok, novelle eller arkitekturprosjekt

Beskriv hvordan framtiden er framstilt.Hvordan bor folk?

Hva lever de av?Hvilke problemer har de?

Hvordan har det blitt sånn?

Individuelt eller to og to.Skriv opp hvilket framtidscenario dere velger på dette dokumentet.

førstemann til mølla -prøv å unngå at noen velger det sammeVelg gjerne andre scenarier enn det som er foreslått.

Lag en A4-side som i malLever digitalt på serveren.

Vær forberedt på å diskutere i grupper på fredag.

Frans Masereel Tresnitt

Byen, 1925

Oppgave: Framtidsfunderinger

Her2013

Wall-e2008

Avatar2009

Robocop1987

Metropolis1927

Soylent Green1973

Gattaca1997

Waterworld1995

Idiocracy2006

Alphaville1965

? ? ?

Stalker1979

A Clockwork Orange1971

Mad Max1979

La Jetee1962

Elysium2013

Valgfritt?

Blade Runner1982

The Road2009

Terminator1984

Interstellar2014

Garden Cities of Tomorrow

Ebenezer Howard1898

Continous MonumentSuperstudio

1969

AgronicaAndrea Branzi

1994

Le PhalanstèreCharles Fourier

1820

Clusters in the airKenzo Tange

1962

Spatial CityYona Friedman

1958

Instant CityArchigram

1970

Walking CityArchigram

1964

Marine CityKiyonori Kikutake

1968

Plug-in CityArchigram

1965

MVRDV,Metacity / Datatown

1999

No-Stop CityArchizoom

1969

Ville RadieuseLe Corbusier

1924

Broadacre CityFrank Lloyd Wright

1932

ExodusRem Koolhaas

1972

New BabylonConstant Nieuwenhuys

1959-1974

?Valgfritt

?

I, Robot2004

12 Monkeys 1995

THX 11381971

Primer2004

A Scanner Darkly 1982

Minority Report2002

2001: En romodyssé1968

Nineteen Eighty-Four1984

? Valgfritt?

Fra General Motors’ Futurama utstilling fra 1939.Begeistrede tilskuere roteres rundt en fremtidsversjon av Amerikas landsbygd, i form av en enorm modell med over 500.000 bygninger, 1 million trær og 50.000 motoriserte kjøretøy.

Flere bilder og mer info

Walter Molino, 1962

The starships of the future, in other words the vehicles of the future, which will explore the high frontier of the unknown will be syntactical. The engineers of the future will be poets. This is what virtual reality holds out to us—the possibility of walking in to the constructs of the imagination. In a way culture is that. I mean our cities, bridges, highways, airliners and art galleries are condensations out of the imagination, but at tremendous cost because we must make them out of mat-ter. Once we can make them out of light, out of electrons, then we won’t build sky-scrapers a hundred and twenty stories high, we’ll build them as high as we want. Roof height will no longer be a factor ruled by cost effectiveness and gravity, it will be a parameter ruled by the imagination as will all other parameters and then we will discover what man truly is—when we are able to erect, stabilize. share and explore our dreams in a kind of virtual hyperspace that, carefully analyzed, is seen to be linguistic.

- Terence McKenna

Urban Growth Strategy #01, Olalekan Jeyifous

Antonio Sant`Elia, Citta NuovaManifesto of futurist architecture

Atkinson+co

Forsiden av LA Times, 3. april 1968Golden age of american futurism

Vacation house of the future, 1957

“A good science fiction story should be able to predict not the automobile but the traffic jam”

- Frederick Pohl

Sannsynlighetsteoretikeren og filosofen Taleb Nassim skriver om begrepet “Black Swan” i sin bok med samme tittel. En Black Swan er en hendelse som kommer som en overraskelse og som ofte i et-terpåklokskap blir forklart som rasjonell og forutsett. Teorien går ut på at fremtiden er umulig å forutse. Fenomener som internett, PC, første verdenskrig, oppløsningen av sovjetunionen og 11. septem-ber-angrepet er typiske Black Swans. En Black Swan ligger utenfor vår ideverden og våre forventninger, ingenting kan peke den ut som sannsynlig. Den har enorm innvirkning når den skjer, enten i positiv eller negativ retning.

En analogi som Taleb Nassim bruker for å beskrive Black Swans er en kalkuns liv. Den er foret opp for å bli julemiddag. Hvis den skal dømme fra ting som har skjedd i livet er den lykkelig. Den får ubegrenset med mat, vann, husly og sosialt samvær med andre kalkuner, bonden er verdens snilleste person. Ingen indikasjoner på at den en dag skal bli slaktet og spist. Men etter julemiddagen er fortært, virker det ganske selvfølgelig at den ble avlet opp for å spises. Etter hendelsen blir alt innlysende. Men inntil slaktingen skjer, er alt som vanlig. Den kan ikke forutse at den skal dø før jul. Opphopningen av informasjon som forsterker troen på et fantastisk liv gjør at kalkunen ikke tenker på alt den ikke vet. Derfor vil alt det den ikke vet føre til et veldig ovveraskende øyeblikk den dagen den skal slaktes.

11:59 - 12:00 - 12:01Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås

Black Swan teori Things always become obvious after the fact.- Taleb Nassim“ ”

kalkunens velvære

ohhhwæææ

jan0

50

100

150

200

250

velv

ære

feb mars apr mai jun jul aug sep okt nov des jan

ScenarioI “The Great Transition: The promise and lures of the times ahead” skisseres tre hovedretninger av scenarioer vi kan støte på i framtida. Den ene bygger på en fortsettelse av dagens situasjon, den andre på store, uønskede endringer i samfunnet og den tredje på store, gunstige forandringer.

Barbarisering

Den konvensjonelle verden

Kulturendring

markedskrefter

politisk reform

festningsverden

sammenbrudd

øko-kollektivisme

paradigmeskifte

Den konvensjonelle verden er en forestilling om at utviklingen fortsetter som i dag. Ingen større omveltninger, ingen brudd eller fundamentale endringer. Verdiene og institusjonene vi har i dag fortsetter å dominere, verdensøkonomien vokser og utviklingsland streber etter normer satt av høyt industrialiserte land.

Denne modellen følger projeksjoner for middels befolkningsvekst og antar at teknologien utvikles på linje med det den gjør i dag.Løsningen på utfordringer knyttet til miljø og sosiale problemer grunnet økonomisk og befolkningsvekst overlates til selvkorriger-ende markedskrefter i en konkurranseøkonomi.

Sterke politiske reformer er utgangspunktet for denne modellen. Omfattende og koordinert innsats av styresmaktene i en global skala sørger for større sosial likhet og en bærekraftig utvikling. Dette er en modell som setter sin lit til proaktive handlinger som setter bærekraft foran andre parameter.

Festningsverden er en autoritær reaksjon på truslene fra sam-menbruddet. Eliten forskanser seg i beskyttede enklaver der de beskytter sine privilegier ved å kontrollere en fattig majoritet og håndtere gjenværende ressurser. Utenfor enklavene hersker undertrykkelse, miljøødeleggelser og elendighet.

I denne varianten inntreffer krisene samtidig og leder ukontrollert til konflikter, nedbryting av institusjoner og økonomisk kollaps.

Øko-kollektivisme omfatter en grønn visjon med regionalisering, større grad av selvberging, liten teknologisk utvikling og lokalt basert direkte demokrati.

Denne modellen har mye til felles med øko-kollektivismemodel-len, men prøver å forandre den eksisterende urbane, industri-elle strukturen istedenfor å forkaste den. Utviklingen av en human, likeverdig og global sivilisasjon er viktig fremfor å trekke seg tilbake i små lokalsamfunn.

Kulturendringsscenarioene tar for seg visjonære løsninger på økonomiske, økologiske og sosiale kriser. De danner et bilde av en overgang til et samfunn som tar vare på økosystemet, høy livskvalitet gjennom tilstrekkelig materiell rikdom og jevn fordel-ing med sterk sosialt samhold. Befolkningsveksten stabiliserer seg på moderat nivå og ressursbruken reduseres grunnet lavere forbruk og fornybar teknologi. Store samfunnsøkono-miske endringer og en grunnleggende endring av verdier forutsettes.

Disse scenarioene skisserer den dystre muligheten at sosiale, økonomiske og moralske grunnpilarene i samfunnet kollapser når problemene blir for store til å løses av markedet og politiske reformer.

kilde: Global Scenario Group

11:59 - 12:00 - 12:01

Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås

I “The Great Transition: The promise and lures of the times ahead” skisseres tre hovedretninger av scenarioer vi kan støte på i framtida. Den ene bygger på en fortsettelse av dagens situasjon, den andre på store, uønskede endringer i samfunnet og den tredje på store, gunstige forandringer.

Barbarisering

Den konvensjonelle verden

Kulturendring

markedskrefter

politisk reform

festningsverden

sammenbrudd

øko-kollektivisme

paradigmeskifte

Den konvensjonelle verden er en forestilling om at utviklingen fortsetter som i dag. Ingen større omveltninger, ingen brudd eller fundamentale endringer. Verdiene og institusjonene vi har i dag fortsetter å dominere, verdensøkonomien vokser og utviklingsland streber etter normer satt av høyt industrialiserte land.

Denne modellen følger projeksjoner for middels befolkningsvekst og antar at teknologien utvikles på linje med det den gjør i dag.Løsningen på utfordringer knyttet til miljø og sosiale problemer grunnet økonomisk og befolkningsvekst overlates til selvkorriger-ende markedskrefter i en konkurranseøkonomi.

Sterke politiske reformer er utgangspunktet for denne modellen. Omfattende og koordinert innsats av styresmaktene i en global skala sørger for større sosial likhet og en bærekraftig utvikling. Dette er en modell som setter sin lit til proaktive handlinger som setter bærekraft foran andre parameter.

Festningsverden er en autoritær reaksjon på truslene fra sam-menbruddet. Eliten forskanser seg i beskyttede enklaver der de beskytter sine privilegier ved å kontrollere en fattig majoritet og håndtere gjenværende ressurser. Utenfor enklavene hersker undertrykkelse, miljøødeleggelser og elendighet.

I denne varianten inntreffer krisene samtidig og leder ukontrollert til konflikter, nedbryting av institusjoner og økonomisk kollaps.

Øko-kollektivisme omfatter en grønn visjon med regionalisering, større grad av selvberging, liten teknologisk utvikling og lokalt basert direkte demokrati.

Denne modellen har mye til felles med øko-kollektivismemodel-len, men prøver å forandre den eksisterende urbane, industri-elle strukturen istedenfor å forkaste den. Utviklingen av en human, likeverdig og global sivilisasjon er viktig fremfor å trekke seg tilbake i små lokalsamfunn.

Kulturendringsscenarioene tar for seg visjonære løsninger på økonomiske, økologiske og sosiale kriser. De danner et bilde av en overgang til et samfunn som tar vare på økosystemet, høy livskvalitet gjennom tilstrekkelig materiell rikdom og jevn fordel-ing med sterk sosialt samhold. Befolkningsveksten stabiliserer seg på moderat nivå og ressursbruken reduseres grunnet lavere forbruk og fornybar teknologi. Store samfunnsøkono-miske endringer og en grunnleggende endring av verdier forutsettes.

Disse scenarioene skisserer den dystre muligheten at sosiale, økonomiske og moralske grunnpilarene i samfunnet kollapser når problemene blir for store til å løses av markedet og politiske reformer.

kilde: Global Scenario Group

kr

kilde: Gallopin et al (1997)

basert på: The Great Transition: The promise and lures of the times aheadCharles Lindblom, The Science of muddling through

Scenario

Scenario Idehistorie

Befolkning Forløpere

Smith MarkedsoptimismeDen usynlige og opplyste hånd

“Don`t worry, be happy”

VekstLikhet og miljø gjennom teknologi og bedre ledelse

Enden er nær

Orden gjennom sterke ledere

Small is beautiful

Solidaritet, nye verdier, kunsten å leve

Que sera, sera

Politisk forvaltning

Eksistensiell dysterhetBefolkning/ressurs-katastrofe

Sosialt kaosMenneskets stygge natur

BonderomantikkMenneskets godhetIndustrialiserings onskap

Bærekraft som en global sosial evolusjon

Ingen spesiell filosofi

KeynesBrundtland

Malthus

Hobbes

MorrisGhandhi

Mill

Din svoger (mest sannsynlig)

Famler oss videre

Filosofi MottoØkonomi Miljø Likhet Teknologi Konflikt

Barbarisering

Den konvensjonelle verden

Kulturendring

festningsverden

sammenbrudd

øko-kollektivisme

paradigmeskifte

?!? ? ! ?!? ?? ! !

markedskrefter

politisk reform

11:59 - 12:00 - 12:01

Alexander Rullan og Bjørn Inge Melås

laserkurs forelesning EL 1 - onsdag 26. august

individuell video-opplæring på egen hånd resten av dagen

parvis opplæring på verkstedet torsdag 27. august fra kl 09.00

skriv ønsket tidspunkt på denne lista