Utdrag

"Erasmus Montanus"av Ludvig Holberg

Navnet ditt: ................................................................................

2Ludvig Holberg ved sitt skrivebord.

3

Ludvig Holberg 1684-1754Ludvig Holberg var født i Bergen, men bodde i Danmark det meste av sitt liv. Han stu-derte ved universitetet i København og ble siden professor der, Ellers foretok han lange studiereiser rundt omkring i Europa og ble en lærd mann. Han var særlig opptatt av historie og politiske spørsmål, og utgav flere vitenskapelige skrifter.

Men mest kjent er han som skuespill-forfatter. I løpet av noen få år skrev han en lang rekke komedier (lystspill), som vakte stor lykke. Noen av dem oppfores ofte på teatrene i dag også, f.eks. Jeppe på Berget og Den stundesløse.

Her skal vi ta med noen scener fra en av disse komediene, Erasmus Montanus. Styk-ket var opprinnelig skrevet på dansk, men gjengis her i tilnærmest norsk språkdrakt.

Hovedpersonen i stykket er en dansk bondesønn, Rasmus Berg. Han studerer latin og filosofi i København. De kunnskapene han erverver seg, stiger ham til hodet og gjør ham ikke så lite narraktig. Han har til og med forundret navnet sitt «oversatt» det til den latinske formen Erasmus Montanus («montanus» betyr «berg»). Han største glede er å «disputere», slik studentene likte å gjøre den gangen. Egentlig vil det si å drøfte et emne vitenskapelig, men mest gikk det ut på å føre «bevis» for alle mulige og umulige påstander.

Nå er han nettopp kommet hjem til landsbyen for å besøke foreldrene sine, broren Jacob og ikke minst sin festemø eller trolovende, Lisbeth.

Erasmus Montanus1Montanus

Montanus: Jeg har kun vært en dag fra København og lenges allerede. Hvis jeg ikke hadde mine gode bøker med meg, kunne jeg ikke leve på landet. Studia secundas resornant, adversis solatium præbent. Jeg synes liksom meg fattes noe, etterdi jeg har ikke disputert i tre dager. Jeg vet ikke om her er noen lærde folk her i byen. Hvis her er noen, skal jeg nok sette dem i arbeid, ti jeg kan ikke leve uten jeg må disputere. Mine stakkels foreldre kan jeg ikke meget tale med. Ti de er enfoldig folk og vet neppe an-net enn sin barnelærdom, så jeg kan ikke ha megen trøst av deres omgjengelse. Degnen og skolemesteren skal ha studert, men jeg vet ikke hvor vidt det strekker seg. Dog skal jeg forsøke hva de duger til. Mine foreldre ble forskrekket da de så meg så tidlig, ti de hadde ikke ventet at jeg skulle ha tatt fra København om natten. –––

2Montanus, Jacob

JACOB: Velkommen hjem igjen, min latinske bror!MONTANUS: Det er meg kjært å se deg, Jacob. Men hva det brorskap angår, så er

det noe som, var godt i gamle dager, men nu kan det ikke så passe seg mer.JACOB: Hvi så? Est du ikke min bror?MONTANUS: Det nekter jeg ikke, slyngel, at jeg jo er din bror ved fødselen. Men

du må vite at du er ennu en bondedreng og jeg en philosophiæ baccalaureus. Men hør,

4

jacob, hvordan lever min kjæreste og min svigerfar?JACOB: Rett vel; de var her nylig og spurte hvor snart bror kom hjem.MONTANUS: Nu bror igjen! Jeg sier det ikke av hofferdighet, Jacob, men det går

profecto ikke an.JACOB: Hva skal jeg da kalle bror?MONTANUS: Du skal kalle meg monsieur Nontanus.Ti så heter jeg i København.JACOB: Kunne jeg bare komme det ihu! Var det ikke monsør dromedarius?JACOB: Monsør Montanus, monsør Montanus.MONTANUS: Ja, det er rett; ti Montanus på latin er det samme som Berg på dansk.JACOB: Kan jeg da ikke også hete monsør Jacob Montanus?MONTANUS: Når du har gått så lenge i skole som jeg og utstått dine examina, så

kan du også gi deg et latinsk navn. Men så lenge som du est en bondedreng, må du la deg nøye med å hete slett og rett Jacob Berg. ]Men har du merket at min kjæreste har lengtet etter meg?

JACOB: Ja visst, hun har vært meget utålmodig over at du ble så lenge bone.MONTANUS: Du må ei heller dutte meg, din tølper!JACOB: Jeg ville si monsørens kjæreste har vært utålmodig over at du er blitt så

lenge bone.MONTANUS: Ja, nu er jeg kommet, Jacob, og det alene for hennes skyld. Men jeg

bor her ikke rett gammel, ti så snart vi har holdt bryllup, tar jeg henne med til Køben-havn.

JACOB: Vil monsøren da ikke ta meg med seg?MONTANUS: Hva skulle du bestille der?JACOB: Jeg ville se meg litt om i verden.MONTANUS: Jeg ville ønske at du var seks à syv år yngre, så skulle jeg sette deg i

latinskole, så du også kunne bli student.JACOB: Nei, det var ikke godt.MONTANUS: Hvi så?JACOB: Jo, så ville våre foreldre komme rent til å betle.MONTANUS: Hør, hvilke ord som kan ligge i den knekt.JACOB: Ja, jeg er full av innfall. Hadde jeg studert, var jeg blitt en fandens skjelm.MONTANUS: Meg er sagt at du har et godt hode. Men hva ville du ellers bestille i

København?JACOB: Jeg ville så gjerne se det runde tårn og klosteret hvor man gjør lerret.MONTANUS: Ha, ha, ha! Nei, der bestilles annet på klosteret enn å gjøre lerret.

Men har min svigerfar ellers så mange midler som det sies?JACOB: Ja visst, Jeronimus er en rik gubbe. Han eier snart en tredjedel av byen.

5

MONTANUS: Men har du hørt om han akter å gi noe utstyr med sin datter?JACOB: Ja, jeg tror nok at han utstyrer henne vel, særlig om han får høre monsøren

preke her en gang uti byen.MONTANUS: Det blir intet av. Jeg gjør meg ikke så gemen å preke her på landet.

Jeg er ellers kun for å disputere.JACOB: Jeg mente at det var mer å kunne preke?MONTANUS: Vet du vel hva det er å disputere?JACOB: Ja visst, jeg disputerer hver dag her i huset med pikene, men jeg vinner

intet derved.MONTANUS: Ja, sådan slags disputaser har vi nok av.JACOB: Hva er det da monsøren disputerer om?MONTANUS: Jeg disputerer om viktige og lærde saker. For eksempel om englene

er skapt før menneskene, om jorden er rund eller oval, om måne, sol og stjerner, deres størrelse og distanse fra jorden og annet desslike.

JACOB: Nei, derom disputerer jeg ikke, ti det er noe som ikke angår meg. Ti, når jeg kun kan få folkene til å arbeide, må de gjerne si for meg at jorden er åttekantet.

MONTANUS: O animal brutum! Men hør, Jacob: Mon ellers noen har latt min kjæ-reste vite at jeg er hjemkommet?

JACOB: Nei, det tror jeg ikke.MONTANUS: Så er det best at du springer hen til herr Jeronimus for å la dem sådant

vite.JACOB: Ja, det kan nok skje. Men skal jeg ikke si det til Lisbeth først?MONTANUS: Lisbeth, hvem er det?JACOB: Vet du ikke det, bror, at din festemø heter Lisbeth?MONTANUS: Har din slyngel nu glemt alt hva jeg nylig har lært deg?JACOB: Du må kalle meg slyngel så meget som du vil, så er jeg dog din bror.MONTANUS: Hvis du ikke holder din munn, skal Jeg profecto slå deg med boken

i pannen.JACOB: Det var ikke smukt å kaste bibelen etter folk.MONTANUS: Det er ingen bibel.JACOB: Jeg kjenner så mare nok bibelen. Den bok er jo stor nok til å være bibelen.

Jeg kan nok se at det er verken evangeliebok eller katekismus. Men hva det er eller ikke, så er det ille å kaste bøker etter sin bror.

MONTANUS: Hold munnen, slyngel!JACOB: Sådan slyngel som jeg er, fortjener jeg dog med mine hender til mine for-

eldre de penger som du setter til.MONTANUS: Hvis du ikke tier, skal jeg lemleste deg!(Kaster boken på ham.)JACOB: Au, au, au!

6

3Jeppe, Nille, Montaus, Jacob

JEPPE: Hva er her for alarm?JACOB: Akk, min bror Rasmus slår meg.NILLE: Hva vil det si? Han slår deg vel ikke uten årsak?MONTANUS: Nei, mor, det er sant. Han kommer hit og bruker munn mot meg, som

jeg kunne være hans jevnlike.NILLE: Hvilken pokkers skjelm! Skal du ikke bedre vite å respektere sådan lærd

mann. Vet du ikke at han er en ære for vårt hele hus? Min hjerte herr sønn! I skal ikke regne ham det til, det er en uforstandig tølper...

JEPPE: Akk, vær ikke vred, min hjerte sønn, det skal aldri skje oftere. Jeg er så bange herr sønn har forivret seg. De lærde folk tåler ikke mange støt. Jeg vet Per degn ivret seg engang, han kunne ikke forvinne det på tre dager igjen.

MONTANUS: Per degn, er han lærd?JEPPE: Ja visst. Så lenge jeg kan minnes, har vi ikke hatt noen degn her i byen som

har sunget så vel som han.MONTANUS: Derfor kan han være meget ulærd.JEPPE: Han preker også meget skjønt.MONTANUS: Derfor kan han også være ulærd.NILLE: Akk nei, herr sønn, hvorledes kan den være ulærd som preker vel?MONTANUS: Jo visst, morlille, alle ulærde folk preker vel. Ti såsom de ikke kan

sammenskrive noe av deres egne hoder, så bruker de lånte prekener og lærer utenat brave menns skrifter, som de undertiden ikke forstår selv; da derimot en lærd mann ikke vil benytte seg av sådant, men vil sammenskrive av sitt eget hode. Tro meg, at det er en alminnelig feil her i landet at man dømmer studenters lærdom altfor meget av deres prekener. Men la de karle disputere som jeg, det er en prøvesten på lærdom. Jeg kan disputere på godt latin om hvilken materie det skal være.

Vil en si at dette bord, en lysestake, så vil jeg forsvare det.Vil en si at kjøtt eller brød er strå, vil jeg òg forsvare det.Det har jeg gjort mang en ærlig gang. Hør, farlille, vil I tro at den som drikker vel,

er lykksalig?JEPPE: Jeg tror snarere at han er ulykksalig, ti man kan drikke både forstand og

penger bort.MONTANUS: Jeg vil bevise at han er lykksalig. Quicunque bene bibit, bene, dormit

... Nei, det er sant, I forstår ikke latin, jeg må si det på dansk: Hvo som drikker vel, sover gjerne vel. Er ikke det sant?

JEPPE: Det er sant nok. Når jeg har en halv rus, sover jeg som en hest.MONTANUS: Hvo som sover vel, synder ikke. Er det ikke også sant? JEPPE: Ja, det er sant nok; så lenge man sover, synder man ikke.

7

MONTANUS: Den som synder ikke, er lykksalig.JEPPE: Det er òg sant.MONTANUS: Ergo, den som· drikker vel, er lykksalig. – Morlille, jeg vil gjøre Jer

til en sten.NILLE: Ja, snakk, det er enn mer konstigt.MONTANUS: Du skal I få det å høre. En sten kan ikke flyve.

Tegning av Wilheim Marstrand

8

NILLE: Nei, det er visst nok, unntagen man kaster den.MONTANUS: I kan ikke flyve.NILLE: Det er òg sant.MONTANUS: Ergo er morlille en sten.(Nille gråter.)MONTANUS: Hvorfor gråter morlille?NILLE: Akk, jeg er så bange at jeg blir til sten. Mine ben begynner alt å bli kolde.MONTANUS: Gi Jer tilfreds, morlille, jeg skal straks gjøre Jer til menneske igjen.

En sten kan ikke tenke eller tale.NILLE: Det er sant. Jeg vet ikke om den kan tenke, men tale kan den ikke.MONTANUS: Morlille kan tale.NILLE: Ja, Gud skje lov, som en stakkels bondekone kan jeg tale.MONTANUS: Godt. Ergo er morlille ingen sten.NILLE: Akk, det gjorde godt, nu kommer jeg meg igjen. Der vil min tro sterke hoder

til å studere. Jeg vet ikke hvor deres hjerne kan holde det ut. Jacob, du skal heretter gå din bror til hånde. Du har ikke annet å bestille. Fornemmer dine foreldre at du gjør ham noen fortred, da skal du få så mange hugg som ditt liv kan tåle.

MONTANUS: Morlille, jeg ville gjerne venne ham av med den vane å si du til meg. Det er dog ikke anstendig for en bondedreng å dutte en lærd mann. Jeg ville gjerne at han kalte meg monsieur.

JEPPE: Hører du vel, Jacob, når du taler til din bror heretter, skal du si monsør.MONTANUS: Jeg ville gjerne degnen ble buden hit i dag, at jeg kunne forsøke hva

han duger til.JEPPE: Ja nok, det skal skje.MONTANUS: Jeg vil imidlertid hen å besøke min kjæreste.NILLE: Men jeg er bange vi får regn. Jacob kan bære kappen etter Jer.MONTANUS: Jacob!JACOB: ja, monsør.MONTANUS: Kom og bær kappen etter meg. Jeg vil litt ut i byen.(Jacob går etter ham med kappen.)

4

Jeppe, Nille

JEPPE: Har vi ikke glede av den sønn, Nille?NILLE: Jo visst, der er ingen skilling unyttig spilt på ham.JEPPE: Nu skal vi i dag få høre hva degnen duger til. Men jeg er bange at han ikke

kommer, om han hører at Rasmus Berg er her. Vi har ikke fornøden å la ham det vite. Vi vil også be ridefogden hit; han er nok så god å komme, ti han finner smak i vårt øl.

9

NILLE: Det er så farlig, mann, å traktere ridefogden: Den slags folk må ikke vite vår tilstand.

JEPPE: Jo, så menn må han så. Det er hver mann her i byen bekjent at vi er formu-ende folk. Når vi svarer våre skatter og landgilde, da kan ridefogden ikke rykke et hår av vårt hode.

NILLE: Akk, hjerte mann, mon det skulle være for silde å la Jacob også studere? Tenk en gang om han kunne bli sådan lærd karl som sin bror, hvilken glede ville det være for deres gamle foreldre.

JEPPE: Nei, kone, det er nok med den ene. Vi må jo ha en hjemme som kan gå oss til hånde og gjøre vårt arbeid.

NILLE: Akk, ved sådant arbeid kan ikke fortjenes mer enn av hånden i munnen. Rasmus Berg, som har studert, kan ved sin hjerne utrette mer vårt hus til nytte i en time enn den annen i et år.

JEPPE: Det må ikke hjelpe, morlille; vår åker må dyrkes og vår avling fortsettes. Vi kap aldeles ikke unnvære Jacob. Se, der kommer han tilbake.

5Jacob, Jeppe, Nille

JACOB: Ha, ha, ha, ha, ha, ha, min bror må vel være en meget lærd mann, men også en stor tosse.

NILLE: Din vanartige skjelm! Kaller du din bror en tosse?JACOB: Jeg vet ikke hva jeg skal kalle sådant, morlille. Det regner så det heller ned,

og han lar meg gå med kappen på armen etter seg.JEPPE: Kunne du da ikke ha vært så artig å ha sagt: «Monsør, det regner, vil ikke

monsør ta kappen på?»JACOB: Meg synes det var meget underlig, farlille, at jeg skulle si til den person

som foreldre har kostet så mange penger på lære visdom og artighet, når det faller sådan regn på ham at han blir våt inntil skjorten: «Det regner, monsør, vil han ikke ta kappen på?»

JEPPE: Gikk du da og bar den hele veien på armen?JACOB: Nei, mare gjorde jeg ikke. Jeg svøpte meg smukt i kappen, og derfor er

mine klær ganske tørre. Det forstod jeg bedre, enskjønt jeg ikke har satt så mange penger til på å lære visdom. Jeg begrep straks det, enskjønt jeg kjenner ikke en latinsk bokstav.

JEPPE: Din bror har gått i tanker, som grunnlærde folk gjerne pleier.JACOB: Ha, ha, drolen splide sådan lærdom.JEPPE: Ti stille, din slyngel, eller du skal få skam på din munn! Hva vil det si om

din bror går således i tanker iblant, når han i mange andre ting kan la se sin visdom og frukten av sine studeringer.

JACOB: Frukten av sine studeringer? Jeg skal fortelle videre hvordan det gikk til på vår reise. Da vi kom til Jeronimus's port, gikk han like til den side som porthunden stod, som hadde kalfatret hans lærde ben hvis jeg ikke hadde trukket ham til den annen

10

side. Ti porthunder ser ingen personer an. De skjærer alle folk over en kam som de ikke kjenner, og biter i fleng hvilke ben de får fatt på, enten de er latinske eller greske. Da vi kom inn i gården, går monsør Rasmus Berg inn i stallen i tanker og roper: «Hei, er Jeronimus hjemme?» Men kyrne vendte alle rumpen til ham, og ingen ville svare et ord. Jeg er viss på, om noen av dem hadde kunnet tale, ville de ha sagt: «Hvilken tasse må denne kål ikke være.»

NILLE: Akk, min hjerte mann, tåler du at han bruker sådan munn?JEPPE: Jacob, du skal ta en ulykke dersom du taler således mer.JACOB: Farlille burde heller takke meg, som hjalp ham til rette og brakte ham ut

av stallen og inn i stuen. Vil nu farlille kun ettertenke hvor det ville gå til om sådan kål skulle gjøre en lang reise alene. Ti jeg er viss på at om jeg ikke hadde vært med ham, hadde han ennu stått i stallen og kikket kyrne i rumpen av lutter lærdom.

JEPPE: Ei, så skal du og få en ulykke på din kåte munn.(Jacob løper, og jeppe etter ham.)NILLE: Hvilken forbannet skjelm! Jeg må ha bud etter fogden og degnen, at min

sønn kan ha noen å disputere med når han kommer tilbake.

6Jeppe, Nille, Montanus, Jesper ridefoged

JESPER: Serviteur. monsieur, jeg gratulerer ankomsten.MONTANUS: Jeg takker, herr ridefoged.JESPER: Det er meg kjært at vi har fått sådan lærd mann her i byen. Det har vel

kostet meget hodebry førenn han er kommet så vidt. Jeg ønsker Jer også til lykke, Jeppe Berg, med Jer sønn! Nu har I tatt glede på Jer gamle alder.

JEPPE: Ja, det er sant.JESPER: Men hør, min kjære monsieur Rasmus, jeg ville spørre ham om noe.MONTANUS: Mitt navn er Montanus.JESPER (sakte til jeppe): Montanus, er det Rasmus på latin?JEPPE: Ja, det må så være.JESPER: Hør, min kjære monsieur Montanus Berg, jeg har hørt at lærde folk skal

ha så underlige meninger. Er det sant, at man holder for i København at jorden er rund? Her på berget vil ingen tro det. Ti hvor kan det være, etterdi jorden synes jo ganske flak.

MONTANUS: Det kommer derav, at jorden er så stor at man ikke kan merke dens rundhet.

JESPER: Ja, det er sant, jorden er stor. Det er nesten den halve del av verden. Men hør, monsieur, hvor mange stjerner ville der vel til for å gjøre en måne?

MONTANUS: En måne! Månen er mot en stjerne likesom Peblingesjøen mot hele Sjælland.

JESPER: Ha, ha, ha. ha, de lærde folk er aldri riktige i hodet. Jeg har min tro hørt dem som sier at jorden løper og solen står stille. Monsieur tror vel ikke det også?

11

MONTANUS: Ingen fornuftig mann tviler mer derom.JESPER: Ha, ha, ha, skulle jorden løpe, måtte vi jo falle iblant og slå halsen i styk-

ker.MONTANUS: Kan ikke et skip løpe med Jer uten at I slår halsen i tu?JESPER: Men i sier jo at jorden løper omkring. Skulle nu skipet vende seg om, falt

da folkene ikke i sjøen?MONTANUS: Nei, jeg skal forklare Jer det tydeligere, hvis I vil ha tålmodighet.JESPER: Jeg vil min tro intet høre derom! Jeg måtte jo være gal om jeg trodde så-

dant. Jorden skulle velte seg om, og vi skulle ikke falle hodekulls fanden i vold ned i avgrunnen? Ha, ha, ha! –––

7Montanus, Jeronimus, Jesper

MONTANUS: Velkommen, min kjære svigerfar. Det er meg kjært å se ham ved god helbred.

JERONIMUS: Helbreden kan ikke være synderlig hos folk av min alder.MONTANUS: l ser dog hjertelig vel ut.JERONIMUS: Synes Jer det?MONTANUS: Hvordan lever jomfru Lisbeth?JERONIMUS: Vel nok.MONTANUS: Men hva er på ferde? Meg synes, min kjære svigerfar, at I svarer meg

så koldsindig.

Tegning av Wilheim Marstrand

12

JERONIMUS: jeg har vel ikke årsak til annet.MONTANUS: Hva ondt har jeg da gjort?JERONIMUS: Meg er sagt at I har sådanne egne meninger. Folk skulle jo tenke at I

var gal eller katolsk i hodet. Ti hvorledes kan et fornuftig menneske falle til den dårlig-het å si at jorden er rund?

MONTANUS: Ja, profecto er hun rund! Jeg må si det som sannhet er.JERONIMUS: Det må være pokker, ikke sannhet; sådant kan umulig annet enn

komme fra fanden, som er løgnens far. Jeg er viss på at det er ikke et menneske her i byen som ikke fordømmer sådan mening. Spør kun fogden, som er en fornuftig mann, om han ikke er av samme mening som meg.

JESPER: Det kan endelig komme meg på ett ut, enten hun er lang eller rund. Men jeg må tro mine egne øyne som viser meg at jorden er flak som en pannekake.

MONTANUS: Det kan også komme meg på ett ut hva tanke fogden eller de andre her i byen har derom, men det vet jeg at jorden er rund.

JERONIMUS: Hun er pokker ikke rund. Jeg tror I er gal, I har jo øyne i hodet så vel som andre mennesker.

MONTANUS: Det er jo bekjent, min kjære svigerfar, at der bor folk like under oss som vender sine føtter mot våre.

JESPER: Ha, ha, ha, hi, hi, hi, ha, ha, ha!JERONIMUS: Ja, fogden kan nok le, ti han har virkelig . en skrue løs i hodet. Forsøk

I kun å gå her under taket og vend hodet ned, og se så til hvorledes det vil løpe av.MONTANUS: Det er en ganske annen sak, svigerfar! Ti ...JERONIMUS: Jeg vil aldeles ikke være Jer svigerfar. Jeg har min datter kjærere enn

at jeg skulle gi henne således bort.MONTANUS: Jeg har Jer datter så kjær som min egen sjel, det er visst, men at jeg

skulle kullkaste philosophien for hennes skyld og drive min forstand i landflyktighet, det er mer enn I kan begjære.

JERONIMUS: Ha, ha, jeg hører at I har annen kjærlighet i hodet. I må gjerne be-holde Jer Lucie eller Sophie. Jeg skal så menn ikke nøde min datter på Jer.

MONTANUS: I forstår meg ikke rett. Philosophien er ikke annet enn en vitenskap, som har åpnet øynene på meg, så vel heri som i annet.

JERONIMUS: Den har snarere forblindet både øynene og forstanden.— — —Etter mange forviklinger, og for å komme seg ut av en hel del vanskeligheter, må Er-

asmus Montanus til slutt krype til korset, og stykket ender med al han bekjenner overfor sin svigerfar at «jorden er så flak som en pannekake». Dermed får han sin Lisbeth – og alle, uten kanskje Erasmus Montanus selv, kan være fornøyde.

13

Del A: Kortsvar

l. Les denne teksten. Etterpå skal du svare på noen oppgaver.

Ludvig Holberg 1684 - 1754

KOMEDIEFORFATTEREN SOM FIKK FOLK TIL A LE AV SINE EGNE DUMHETER

Folk satt i teatret i København og moret seg hjertelig over hvor dumt og narraktig perso-nene i Ludvig Holbergs komedier oppførte seg.

I en av komediene, "Den stundesløse", møtte de hovedpersonen Vielgeschrey, som synes han har det travlere enn noe annet menneske. I virkeligheten får han ikke gjort noen ting. Han har det bare travelt med å fortelle andre hvor uendelig opptatt han er.

I komedien "Erasmus Montanus'" er bonde-gutten Rasmus Berg hovedperson. Han har studert litt latin i København, og synes nå at han er blitt så lært og fin at han må oversette navnet sitt til latin (Montanus = Berg). Når han kommer hjem, viser han bare forakt for sine ulærde foreldre og sin bror, Jakob, og de andre i landsbyen.

For at folk skulle oppfatte narraktigheten i slik oppførsel laget Holberg komedie-figure-ne sine overdrevent latterlige. Han karikerte personene sine. Derfor ble det mye moro ut av situasjonene som oppstod, og folk lo og trivdes i teatret.

Men etterpå når publikum kom hjem og tenk-te nærmere over hva de hadde ledd av, hendte det de kjente igjen mange av latterlighetene hos seg selv. De oppdaget at det var seg selv og sine egne livsvaner de hadde gapskrattet av i teatret.

Komediedikteren Ludvig Holberg hadde hengt ut sine medborgere og gjort grundig narr av dem. Ikke rart at mange ble rasende . på den lærde professoren ved universitetet i København, som på seks år skrev 21 kom-edier.

HOLBERG VILLE OPPDRA SINE MED-BORGERE

Holberg hadde ikke noe imot at folk ble for-arget. Teatret skal ikke bare more folk, mente han. Det skal også sette i sving andre sinns-stemninger, gjerne forargelse og lyst til å motsi dikteren.

Med sine komedier ville Holberg vise folk deres mangler og svakheter. Han ønsket at folk skulle forbedre sin oppførsel og sine livsvaner.

Danskene var råbarkede og uvitende folk, mente Holberg. Det stod mye bedre til med kultur og åndslivet i landene i Vest-europa enn her hjemme. Det hadde Holberg merket seg på sine mange og langvarige utenlands-reiser. Derfor skrev han lystspill (komedier) om de menneskelige svakhetene og om det han mente var urettferdig i samfunnet.

"JEPPE PÅ BERGET" som jubileumsfo-restilling.

Holberg syntes det var galt at de rike adelsfol-kene utnyttet de fattige danske bøndene med pliktarbeid og høye avgifter. I "Jeppe på Ber-get", som er et av Holbergs mest kjente skue-spill, møter vi en slik utarmet bonde. Hoved-personen i stykket, Jeppe, våkner i baronens seng og blir av adelsfolkene narret til å tro at han er baron. Mange komiske situasjoner oppstår. Selv om Jeppe, som blir banket og utskjelt av son kone Nille, er en drukkenbolt og er lite arbeidsvillig mann, merker vi at dik-teren har sympati for ham.

"Jeppe på Berget" ble i desember 1984 vist i Fjernsynsteatret som jubileumsforestilling i forbindelse med feiringen av 300 års jubileet for Ludvig Holbergs fødsel. I Holbergs føde-by, Bergen, spilles "Erasmus Montanus" som jubileumsforestilling høsten 1984. Radiotea-tret, Riksteatret og mange andre teatre i Nor-den setter opp Holbergforestillinger i jubile-umsåret. Det danske og det norske postverket har gått sammen om en frimerkeutgivelse i anledning 300-års jubileet for Holberg.

14

DEN STORE KOMEDIEDIKTEREN VAR ENSOM OG TUNGSINDIGDet er merkelig å tenke på at Ludvig Holberg, som i mer enn 250 år har fått folk tll å le og more seg i teatret, selv var en morsom og sky person som ofte var plaget av tungsinn. Dahan i 1754 døde, rik på jordisk gods, var det få som savnet ham.Men nå, 300 år etter hans fødsel, gjøres det stor ære på den store dikteren som Danmark og Norge slåss om å få kalle for sin dikter.

BIOGRAFISKE DATA OG ANDRE OBPLYSNINGER OM LUDVIG HOL-BERG.

1684 Født i Bergen 3.12.1684, yngst i en søskenflokk på 12, men over-levde aile sine søsken.

Han var en puslet og spelemmet gutt som aldri deltok i slåssing men var interessert tilskuer. Ble tidlig foreldreløs.1694 Bortsatt til en fjern slektning, som

var sogneprest i Fron i Gubrands-dalen. Prestens huslærer banket elevene som ikke kunne leksa i la-tin. Fra den tid hatet Holberg pug-ging av latin.

1696 Tilbake til Bergen, gikk på latin-skolen.

1702 Til København, tok studenteksa-men.

1703 Huslærer hos prosten Voss, men ble fort oppsagt.

1704 Tok teologisk embetseksamen i København.

1704 Forlot i september 1704 Bergen for alltid. Reiste til Nederland.

ReiserMellom 1704 og 1726 var Holberg hele sju år på reisefot.- til Nederland (1704 - 05)- til England (1706 - 08)- til Tyskland (1708)- til Frankrike og Italia (1714 - 16)- til Frankrike igjen (1725 -26)Han trasker mye til fots, er pengelens, sulter og plages av sykdom. Men han får også lest og studert mye ved kjente uni-versitet ute i Europa.1718 Professor i metafysikk1720 Professor i latin1722 - 1726: Skriver sine mest kjente

komedier1730 Professor i historie1754 Holberg dør 28. januar, rik, men

ensom og plaget av tungsinn. Gravlagt i Sorø kirke.

Holberg er en av de forfatterne i vår lit-teraturhistorie som skrevet flest bøker. Særlig var hans historie-skriving meget omfattende.

15

Det nye Holbergmerket er i den høvelige verdien kr. 2.50, har rød farge og viser et por-trett av den store dikteren, his-torikeren og filosofen og får et opplag på 9 millioner.

Også i 1934 ble utgitt Holberg-frimerker - da i forbindelse med hans 250-års fødselsår. Det var en serie på 4 merker i verdiene 10 øre, 15 øre, 20 øre og 30 øre. 20 øre var den gang vanlig brevporto - noe som viser at frimerker også kan fortelle noe om en synkende kroneverdi. Ellers er postfriske merker i denne serien verdsatt opp til kr. 220,-.

Det fortelles at Holberg en dag møtte to adelsmenn på gata; de var forarget over hans satire; og stilte seg brysk opp foran ham «Vi går ikke av veien for en narr!» «Men jeg går gjerne av veien for to.» svarte Holberg, lettet på hatten og passerte. Etter tegning av W. Marstrand.

16

Ordforklaringer:

Studia secundas res ornant, adversis solatium præbent (latin): studier smykker tilværelsen, og gir trøst i motgang.fattes: mangleromgjengelse: omgangdegu: klokkerphilosophie baccalaurens: en som har tatt første eksamen i filosofihofferdighet: overmot, overlegenhetprofeeto (latin): sanneligmonsieur (fransk): herredutte: si «du» tilbetle: tiggeskjelm: fyr, skøyergemen: simpeldesslike: liknendeanimal brutum (latin): usle dyrsmukt: pentså mare: så mennskjelm: (her:) slyngelvred: sintbange: reddforvinne: komme overbrave: bra, dyktigematerie: emneergo: altsåkonstigt: underligfortred: skaderidefaged: person som bestyrte eiendom for en godseier og avkrev-

de skatter fra de bøndene som leide jord av godseierenlandgilde: avgift for jordsilde: seintvanartig: uoppdragenartig: høfligkalfatret: (her:) ødelagtkål: karlserviteur (fransk): (deres) tjenerflak: flatdårlighet: tåpelighetprofecto: sannelig

17

Svar på disse oppgavene: l. a) Hvor mange år er det siden Ludvig Holberg ble født?

b) Hvor ble han født?

c) Hvor er han gravlagt?

2. Nevn minst to av komediene til Holberg, og fortell hvilke menneskelige svakheter han gjør narr av i hvert av disse skuespillene.

3. Hva er det egentlige navnet til Erasmus Montanus?

4. Holberg hadde en alvorlig baktanke når han skrev sine morsomme skuespill. Forklar hva Holberg egentlig ville oppnå med komediene sine.

5. Fortell litt om hovedpersonen i skuespillet "Jeppe på Berget". (Bruk dine egne ord.)

6. I hvilke skuespill, som er nevnt i teksten, møter vi disse personene:

a) Nille

b) Jakob

c) vielgeschrey

7. Slik mener jeg personen Ludvig Holberg var. Skriv noen få setninger der du sammenfatter ditt inntrykk av Ludvig Holberg.

8. Forklar disse ordene:

a) komedie

b) professor

c) prost

d) universitet

18

2. BILDESTUDIUMSe nøye på dette bildet av Ludvig Holberg, og svar på minst halvparten av disse spørsmålene. l. Hva holder mannen i forgrunnen (Ludvig Holberg) på med? 2. Fortell hvordan Holberg er kledd. 3. a) Hva driver personen i bakgrunnen på med? b) Hvem tror du denne personen er? 4. Hvilket musikkinstrument ser du en del av på bildet? 5. Nevn noen av møblene som du ser på bildet. 6. Nevn minst to ting på bildet som tydelig viser at dette ikke er fra vår tid.