Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 5

26. april 2005

Hovedtrekk i presentasjonen

Litt om prosjektet

Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial

Personskader

Feltarbeidet

Indikator for støyeksponering og styring av kjemisk arbeidsmiljø

Utvikling i risikonivå - målsetning

Ptil skal gjennom prosjektet ’utvikling i risikonivå - norsk sokkel’ utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået på norsk sokkel.

Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet

Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Næringen

Aktører i prosjektet

Ptil

HMSfaggruppe

Sikkerhets-forum

FageksperterAktive bidragsytere

ReferansegruppePartssammensatt

Data / informasjon/kunnskap

Modell

• Analyse• Kvalitetssikring

DATAINNSAMLING•Kvantitative data•Kvalitative data

Risikoutvikling, status og trender

Ressurser

Metoder

Storulykkesindikatorer

Hydrokarbonlekkasjer

•Alle lekkasjer over 0,1 kg/s•Reduksjon størst under 1 kg/s•Lite trolig at underrapportering spiller særlig rolle

05

101520253035404550

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

År

Ant

all l

ekka

sjer

>10 kg/s

1-10 kg/s

0,1-1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer – tiltak i industrien

Sommeren 2003 tok myndighetene et initiativ mot industrien med tanke på å identifisere tiltak for å redusere det høye antall hydrokarbonlekkasjer på norsk sokkel

OLF har som oppfølging av dette initiativet igangsatt et prosjekt hvor målsetningen er å redusere antall hydrokarbonlekkasjer med 50% innen utgangen av 2005 (målt mot gjennomsnittet 2000-2002)

De enkelte operatørselskapene har, i tillegg til å delta aktivt i OLF prosjektet, iverksatt egne tiltak

Dersom en antar en årlig jevnt fordelt reduksjon så er målet inne rekkevidde

Antente hydrokarbonlekkasjer

Ingen antente hydrokarbonlekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer, 1996-2004 (totalt 271 lekkasjer > 0,1 kg/s)

Representerer 100% suksess av en viktig barriere

Brønnhendelser

0

5

10

15

20

25

30

35

40

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Årstall

Anta

ll br

ønnh

ende

lser

per

100

br

ønne

r

Leteboring

Prod.boring

Brønnhendelser i forbindelse med Høy Trykk – Høyt Temperatur (HTHT) brønner

0

2

4

6

8

10

12

14

År

Ant

all

Produksjonsbrønn

Produksjonsbrønn(høy temp)

Letebrønnn

Brønnhendelser

Kollisjon med feltrelatert fartøySammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon

0

2

4

6

810

12

14

16

18

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

•Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004•Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000•Tilsvarende sterk reduksjon i 2001 - 2004

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

•Økende tendens, særlig innenfor flyttbare innretninger•En meget alvorlig hendelse i 2004•Ingen grunn til å anta underrapportering

Sammendrag DFU8, skade på bærende konstruksjon, 'major' hendelser

0

2

4

6

8

10

12

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

Helikopterhendelser

0

5

10

15

20

25

1999 2000 2001 2002 2003 2004

Ant

all/

1,00

0,00

0 pe

rson

flytim

e

Luftfartshendelse HLuftfartshendelse MLuftfartshendelse LDriftsforstyrrelse H

Totalindikator – storulykker

Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt

Produksjonsinnretninger - størst bidrag fra brønnhendelser, lekkasje fra undervannsinnretning, hydrokarbonlekkasjer og skip på kollisjonskurs og i 2004

Flyttbare innretninger - Skade på bærende konstruksjoner utgjør det dominerende bidraget i 2004

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

0

20

40

60

80

100

120

140

160

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004

År

Rel

ativ

risi

koin

dika

tor

Flyttbare

Produksjon

Personskader

Personskadefrekvens på norsk sokkel

0,0

5,0

10,0

15,0

20,0

25,0

30,0

35,0

40,0

1995

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

År

Skad

er p

er m

illio

n ar

beid

stim

er

Totaltproduksjonsinnretninger

Totalt flyttbare innretninger

Alvorlige personskader

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Int

År

Alvo

rlige

ska

der p

er m

illio

n ar

beid

stim

er

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjonsinnretninger

0,00

0,50

1,00

1,50

2,00

2,50

3,00

3,50

1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 Int

År

Alv

orlig

e sk

ader

per

mill

ion

arbe

idst

imer

Alvorlige personskader per million arbeidstimer flyttbare innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer produksjons- og flyttbare innretninger fordelt på funksjoner

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

Admini

stras

jon/pr

oduk

sjon

Boring

/brøn

n

Forple

ining

Konstr

uksjo

n/ved

likeh

old

Totalt p

roduks

jonsin

nretni

nger

Admini

stras

jon

Boring

/brøn

n

Forple

ining

Drift/ve

dlike

hold

Totalt f

lyttba

re inn

retning

er

Gjs. siste 10 år

2004

Produksjonsinnretninger Flyttbare innretninger

Utviklingen i alvorlige personskader har vært positiv siden 2000 Ingen ulykker med omkomne innen Petroleumstilsynets myndighetsområde

siden 2002

Positiv utvikling i alvorlige personskader siden 2000/2001 både på produksjonsinnretninger og flyttbare innretninger

Positiv utvikling for entreprenøransatte på produksjonsinnretninger – har nå for første gang lavere frekvens enn operatøransatte

Svært positiv utvikling innen boring/brønnoperasjoner på produksjonsinnretninger

Det er et klart forbedringspotensiale innen boring/brønn på flyttbare innretninger

Feltarbeid

Feltarbeid på tre innretninger Det har de siste årene vært gjennomført en rekke tiltak i næringen og av

enkeltselskap – dette har på flere innretninger resultert i merkbare forbedringer

Tre innretninger som hadde en spesielt god utvikling i RNNS spørreskjemaet fra 2001 til 2003 på HMS-området og i forhold til hendelser og personskader ble valgt ut i samarbeid med selskapene

Hensikten med feltarbeidet var å forstå premissene for den positive utviklingen: Hvilke tiltak var gjennomført, hvilke oppleves som meningsfulle og reelt forbedrende? Hvordan bidrar forhold ved rammebetingelser, strukturelle eller samarbeidsforholdene til

en god utvikling?

Det ble foretatt intervjuer med ledelsen på land samt ledere og ansatte på alle tre innretningene

Hovedkonklusjoner fra feltarbeidet: Alle selskapene vektlegger at det er en satsning over tid med

tiltak rettet mot både menneskelige tekniske og organisatoriske forhold som gir resultater.

Innretningene har en høy teknisk standard og det var gjennomført en rekke tekniske forbedringstiltak i den senere tid

Det er en god og nærværende ledelse som gjennom praksis formidlet at HMS skal prioriteres – også når dette medfører kostnader

Ledelsen på land står helt bak prioriteringen av HMS Alle fremhevet et godt arbeidsmiljø som en viktig forutsetning En rekke tiltak som involverer både ledere og ansatte er gjennomført og dette

har bidratt til å utvikle felles forståelse på viktige HMS-områder Sammen med økt fokus på innhold og kvalitet i HMS-arbeidet generelt bidro

disse tiltakene til å skape eierskap og engasjement.

RISIKOINDIKATORER FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

To faktorer som ikke representerer helheten av risiko i arbeidsmiljøet, men hvor datagrunnlaget har gjort det mulig å utvikle indikatorer

Indikatoren bygger på data fra til sammen 1825 personer på tilnærmet alle innretninger på norsk sektor

Alle gruppene som er representert har høy støyeksponering og risiko for å utvikle alvorlige støybetingede skader – hørselsreduksjon og øresus

Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for støyskader – i 2004 til sammen 167 tilfeller

Relativ få selskaper rapporterer at de har tiltaksplaner Utviklingen av indikatoren har bidratt til større ledelsesoppmerksomhet og utvikling

av verktøy for risikovurdering og prioritering av tiltak for støyreduksjon i selskapene

Bransjens oppfølging av støy er mangelfull

Indikator kjemisk arbeidsmiljø

• Antall kjemikalier i bruk varierer fra 100 til 1200 pr innretning

• Det er et klart forbedringspotensiale med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt

• 985 kjemikalier er erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2004

Takk for oppmerksomheten

Rapportene finnes på www.ptil.no/rnns