Utvikling i risikonivå – norsk sokkelfase 6

28. april 2006

Hovedtrekk i presentasjonen

Om prosjektet

Indikatorer relatert til hendelser med storulykkespotensial

Alvorlige personskader

Spørreskjemaundersøkelsen

Seminarer

Indikator for støyeksponering

Utvikling i risikonivå - målsetning

Petroleumstilsynet skal gjennom risikonivåprosjektet utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.

Bidra til å identifisere områder som er kritiske for arbeidsmiljø og sikkerhet

Sette fokus på industriens oppfølging av trender og analyser

Næringen

Aktører i prosjektet

Ptil

HMSfaggruppe

Sikkerhets-forum

FageksperterAktive bidragsytere

ReferansegruppePartssammensatt

Data / informasjon/kunnskap

Modell

• Analyse• Kvalitetssikring

DATAINNSAMLING•Kvantitative data•Kvalitative data

Risikoutvikling, status og trender

Ressurser

Metoder

Datakvalitet

Bruk av datakilder er alltid beheftet med usikkerhet Underrapportering Ulik oppfattelse av rapporteringskriterier Subjektive vurderinger av hendelser …..

I RNNS søker en å ta høyde for deler av denne usikkerheten ved å: Definere grensebetingelser for hendelsesrelaterte data Nedre grense – hydrokarbonlekkasjer, skip på kollisjonskurs,

konstruksjonsskader, alvorlige personskader Differensiert vekting av hendelsenes potensial

Storulykkesindikatorer

Hydrokarbonlekkasjer

Alle lekkasjer over 0,1 kg/sReduksjon størst under 1 kg/sLite trolig at underrapportering spiller særlig rolleOLFs målsetning om en 50% reduksjon i antall lekkasjer ble nådd i 2005

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

År

An

tall

lek

kasj

er

>10 kg/s

1-10 kg/s

0,1-1 kg/s

Hydrokarbonlekkasjer – flere detaljerGjennomsnittlig lekkasjefrekvens (1996-2005) per innretningsår

•Forskjellene mellom høyeste og laveste er statistisk signifikante

•Forskjelle er de samme om kun lekkasjer >1kg/s betraktes

0.0

0.1

0.2

0.3

0.4

0.5

0.6

0.7

0.8

0.9

Operatør1

Operatør2

Operatør3

Operatør4

Operatør5

Operatør6

Operatør7

Operatør8

Operatør9

Operatør10

Lek

kasj

e p

er i

nn

retn

ing

sår

> 1 kg/s

0,1 - 1 kg/s

Antente hydrokarbonlekkasjer

Ingen antente lekkasjer > 0,1 kg/s i perioden prosjektet vurderer 1996-2005 (totalt 289 lekkasjer > 0,1 kg/s)

Representerer 100% suksess av en viktig barriere

BrønnhendelserFrekvens

0

5

10

15

20

25

30

35

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Årstall

An

tall

brø

nn

hen

del

ser

per

100

b

røn

ner Leteboring

Prod.boring

Brønnhendelser i forbindelse med Høyt Trykk – Høy Temperatur (HTHT) brønner

0

5

10

15

20

25

1996

1997

1998

1999

2000

2001

2002

2003

2004

2005

År

An

tall

Injeksjonsbrønner

Produksjonsbrønn

Produksjonsbrønn(høy temp)

Letebrønnn

Brønnhendelser

Kollisjoner mellom innretning og feltrelaterte fartøyer

Sammendrag DFU7, Feltrelatert kollisjon

0

2

4

6

8

10

12

14

16

18

1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

•Få alvorlige hendelser, 1 meget alvorlig i 2004 og 2005•Sterk økning, primært for flyttbare innretninger, i 1999-2000

Skade på bærende konstruksjoner og maritime systemer

•Perioden 2000 – 2005, høyere snitt enn foregående periode (flyttbare)•Ingen grunn til underrapportering

0

2

4

6

8

10

12

1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005

Flyttbar innretn

NUI

Kompleks

FPU

Fast produksjon

Totalindikator – storulykker

Basert på observasjoner, uttrykker ikke risikonivå eksplisitt

3-års rullerende gjennomsnitt Normalisert mot arbeidstimer Størst bidrag

Produksjonsinnretninger: – brønnhendelser,

hydrokarbonlekkasjer, skip på kollisjonskurs

Flyttbare innretninger: – konstruksjonshendelser

Vekting ut fra potensialet for å gi omkomne

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Int

År

Rel

ativ

ris

iko

ind

ikat

or

Alvorlige arbeidsulykker

Dødsulykker på norsk sokkel

Ingen dødsulykke på norsk sokkel innen Ptils forvaltningsområde eller på fartøyer som deltar innen petroleumsvirksomheten i 2005

Ingen dødsulykke på norsk sokkel siden 2002, hvor det var to

Én dødsulykke i forbindelse med utbygging av petroleumsanlegget på Nyhamna

Landanlegg vil først være med i RNNS fra 2006

Alvorlige personskader per million arbeidstimer – norsk sokkel

1,261,03

1,36 1,30

1,74

2,25 2,18

1,67

1,40

0,93

1,31

0,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Int

År

Alv

orl

ige

sk

ad

er

pe

r m

illio

n a

rbe

ids

tim

er

Alvorlige personskader - oppsummering

Den positive trend som har vært siden 2000 er brutt i 2005 og det har vært en økning i alvorlige personskader. Nivået i 2005 er på gjennomsnitt med de foregående 10 år.

Skader innen boring og brønn sammen med konstruksjon og vedlikehold dominerer på produksjonsinnretningene .

Skadefrekvens for entreprenøransatte er igjen høyere enn for operatøransatte

Positiv trend innen boring og brønn på flyttbare innretninger, men fortsatt høyere frekvens enn på produksjonsinnretningene

Negativ utvikling i frekvensen innen drift/vedlikehold på flyttbare innretninger

Alvorlige personskader per million arbeidstimer forekommer hyppigere på britisk sokken enn på norsk, og frekvensen av dødsulykker på britisk sokkel er mer enn 2,5 gange høyere enn på norsk sokkel

Arbeidsseminarer 2006

RNNS

5 arbeidsseminarer

Deltakere fra operatør/entreprenør, arbeidstakerorganisasjonene Kartlegge årsaksforhold og foreslå forbedringstiltak knyttet til

Gasslekkasjer Brønnhendelser Kollisjon mellom innretning og fartøy Alvorlige arbeidsulykker Fallende gjenstander/kranhendelser

Mange felles utfordringer knyttet til Omfattende og uoversiktelig prosedyreverk Rapporteringssystem (underrapportering og rapportering av uviktige forhold) Grensesnitt mellom operatør/entreprenører/underleverandører, land/offshore Kompetanse

Mange forslag til tiltak fra det enkelte arbeidsseminar Standardisering av prosedyreverk/rapporteringssystemer Entreprenører/underleverandører bedre integrert i prosjektering og drift Langsiktige kontrakter; forutsigbarhet mht kompetansebehov og sikre lokalkunnskap Mer og bedre opplæring/arbeidstrening (simulatortrening/offshoreerfaring)

Spørreskjemaundersøkelsen 2001 – 2003 – 2005

Formål med spørreskjemaundersøkelsen

Måle ansattes opplevelse av HMS tilstanden på sokkelen og kartlegge forhold som har betydning for variasjoner i denne opplevelsen

Bidra til å belyse underliggende forhold som kan forklare resultater fra andre deler av prosjektet

Grunnlag for å måle endringer i ansattes opplevelse av HMS tilstanden over tid gjennom gjentatte innsamlinger av data

Bidra til å vurdere effekten av tiltak

Utvalg og svarprosent

Spørreskjema sendt ut til alle operative og bemannede produksjons- og flyttbare innretninger

Forsiktig anslag på svarprosent 50% - samme nivå hvert år - anses som bra for slike store undersøkelser

Bra fordeling på ulike demografiske variabler og god overensstemmelse med tidligere år

År Antall besvarte skjema

2001 3309 2003 8567 2005 9945 Total 21821

Innhold i spørreskjema

Mange demografi spørsmål

Opplevelse av

Sikkerhetsklima på egen arbeidsplass (HMS tilstand og HMS arbeid)

Farepotensialet i forbindelse med ulike ulykkesscenarier (DFUer),

Opplevelse av fysisk og psykososial arbeidsmiljø

Opplevelse av fritids- og rekreasjonsforholdene offshore, samt helikopterreise

Arbeidstid og restitusjon

Sykefravær og helseplager, arbeidsulykker og rapportering

Vurdering av 18 negative utsagn om HMS-arbeid og HMS- tilstand (HMS-klima)

Samlet har det vært en signifikant forbedring fra 2003 til 2005 Største positive endringer fra 2003 til 2005

”I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS” ”Ofte foregår det parallelle arbeidsoperasjoner som fører til farlige situasjoner” ”Mangelfullt samarbeid mellom operatør og entreprenører fører ofte til farlige situasjoner” ”Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten”

Skårer dårligst ”Ulike prosedyrer og rutiner på ulike installasjoner kan være en trussel mot sikkerheten” (64%) ”Mangelfullt vedlikehold har ført til dårligere sikkerhet” (45%) ”I praksis går hensynet til produksjonen foran hensynet til HMS” (32%) ”Rapporter om ulykker eller farlige situasjoner blir ofte ”pyntet på” (28%)

Prosent helt eller delvis enige i utsagnet er anført

Vurdering av 28 positive utsagn om HMS-arbeid og HMS- tilstand (HMS-klima)

Samlet har det vært en signifikant forbedring fra 2003 til 2005, men ikke så markant som fra 2001 til 2003

Største positive endringer fra 2003 til 2005 basert på gjennomsnitt ”Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte” ”Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb” ”Mine kollegaer stopper meg dersom jeg arbeider på en usikker måte” ”Systemet med arbeidstillatelser blir alltid etterlevd

Skårer dårligst ”Jeg synes det er lett å finne fram i styrende dokumenter (krav og prosedyrer)” (33%) ”Bemanningen er tilstrekkelig til at HMS ivaretas på en god måte” (67% ) ”Jeg føler meg tilstrekkelig uthvilt når jeg er på jobb” (75%) ”Jeg har fått tilstrekkelig opplæring innen arbeidsmiljø” (75%)

(Prosent helt eller delvis enige i utsagnet )

Arbeidsmiljø fysisk (ny 2005)

Det er mange som er utsatt for fysiske eksponeringer og belastninger, og dette gjenspeiler seg også i det som blir oppgitt som helseplager og det som rapporteres inn som arbeidsbetinget sykdom

De fysiske eksponeringer som forekommer hyppigst er støy (36%), arbeid i værutsatte områder (35%) hudkontakt med kjemikalier (20%)

De fysiske belastninger som forekommer hyppigst er arbeid i belastende arbeidsstillinger (27%), gjentatte bevegelser (21%) tunge løft (17%)

(Prosent som nokså ofte, meget ofte eller alltid blir utsatt er anført i parentes)

Arbeidstid og restitusjon

Det er fortsatt forbedringspotensiale innen arbeidstid og restitusjon. Det har skjedd en forbedring på graden av samsoving og dette har hatt betydning

for i hvilken grad folk føler seg uthvilte på jobb. Bekymringsfullt at mange ansatte er våken i mange timer før de går på første vakt

og at 15% (13 %) var offshore i mer 14 dager på siste tur 14% (15%) svarte at de hadde jobbet mer enn 16 timer i løpet av et døgn en eller flere

ganger i løpet av det siste året 16% (ny) ble i løpet av siste offshoretur vekket i fritiden for å utføre en arbeidsoppgave 23% (24%) angir at de er våkne i 12 timer eller mer før de går på deres første vakt 10% (16%) må nokså ofte, meget ofte eller alltid dele lugar når de skal sove –

forbedring primært på faste innretninger Det er signifikant sammenheng mellom lugardeling, søvnkvalitet og i hvilken grad folk

føler seg tilstrekkelig uthvilte på jobb2003 tall i parentes

Rapportering og klassifisering av skader (ny)

4% har det siste året vært utsatt for en arbeidsulykke offshore

9% av de som oppgir å ha være ute for en ulykke har ikke rapportert det til sykepleier eller leder (operatøransatt 7%, entreprenøransatte11% , rederiansatte 9%)

Oppgitt fordeling av skadeklassefisering samsvarer relativ bra med innrapportering på RTV skjema til Ptil

RISIKOINDIKATOR FOR STØYEKSPONERING OG STYRING AV KJEMISK ARBEIDSMILJØ

Bransjens oppfølging av støy viser en svak forbedring Rapporterte data representerer 2173 personer på tilnærmet alle innretninger, hvor

total gjennomsnitt er noe lavere enn for 2004. Resultatene viser forbedringer for 43 innretninger og en forverring på 13 av totalt

61 innretninger. For samtlige grupper tyder imidlertid resultatene på høy støyeksponering og

følgelig en risiko for utvikling av støyskader Bransjen fortsetter å rapportere høye tall for arbeidsbetingede støyskader – i 2005

til sammen 196 tilfeller Kun halvparten av innretninger har etablert risikobaserte tiltaksplaner, dette er

imidlertid en positiv utvikling for faste innretninger, men negativ utvikling for flyttbare sammenlignet med 2004.

Resultatet viser imidlertid at det er behov for at vi også i fortsettelsen har stor oppmerksomhet på hørselsskadelig støy

Indikator kjemisk arbeidsmiljø

• Antall kjemikalier i bruk varierer fra ca 100 til 1100 pr innretning.

• Det gjennomsnittlige antall kjemikalier pr innretning har økt fra 376 i 2004 til 423 i 2005. Økningen er mest markert for vedlikeholdskjemikalier.

• Det er fortsatt et klart forbedringspotensial med hensyn gjennomføring av risikovurderinger – medfører at grunnlaget for prioritering og gjennomføring av tiltak er mangelfullt

• I gjennomsnitt per innretning er 15 kjemikalier ut av 423 erstattet med et mindre helseskadelig alternativ i 2005

Takk for oppmerksomheten

Rapportene finnes på www.ptil.no/rnns