Kvalitetsutvikling i utdanningssektoren i Nord-Trøndelag

Marit SchønbergFylkesutdanningssjef9. mai 2007

Vårt ståsted

• Fra ca 20 vgs på 90-tallet til 11 vgs høsten 2007• Selvstendige skoler med stort handlingsrom• Skoleeierprisen 2004 – 2 demonstrasjonsskoler• Kombinerte distriktsskoler med et relativt lavt elevtall

(Leksvik-, Grong- og Ytre Namdal vgs), hvor nye fagspesialiserende tilbud stimuleres

• Skoler med fagspesialisering (Meråker- og Inderøy vgs, Mære landbruksskole)

• Kombinerte skoler i de store regionsenter i Stjørdal, Levanger, Verdal, Steinkjer og Namsos

Det lokale oppdraget

• Fylkesrådets plattform – satsing på utdanning – krav om kvalitet med fokus på fagopplæringen, elevmedvirkning og det helhetlige læringsutbyttet

• Bestilling fra FT – rapportering om tilstanden i vgo og et helhetlig kvalitetssystem

• Administrative satsinger – ledelse, kvalitet og formidling

• Arbeid med Kunnskapsløftet -ønske fra skolene om en helhetlig utviklingsstrategi – noe mer fellesskap – Sektoren som en lærende organisasjon

Det nasjonale oppdraget

Skal skolen skulle møte utfordringene fra et mer kunnskapsdrevet samfunn, trengs et systemskifte, der styringen i større grad er basert på klare nasjonale mål, tydelig ansvarsplassering og økt lokal handlefrihet (Kultur for læring)

Kunnskapsløftet en forlengelse av målstyringa som ble innført av Hærnes på 90-tallet – har flyttet fokus fra målformuleringer til resultat/målinger av resultat

Det nasjonale oppdraget

• …”skoleeier skal både ha eit forsvarleg system for å vurdere om krava i lovverket og forskriftene blir oppfylte, og eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar”

(Merknad Ot prp nr 55 (2003 – 04)

Behov for å ta regi på kvalitetsarbeidet i sektoren

• Kunnskapsløftet stiller krav til at undervisning skal føre til læring, krav om at vi endrer noe dersom vi ikke oppnår resultat

• Tidligere, elevenes problem dersom en ikke fikk resultat, NÅ er det skolens ansvar

• Det nasjonale kvalitetssystemet setter fokus på resultatene, fortar målinger og gjør internasjonale sammenligninger

• Skoleeier ansvarlig for at skolene tar ansvar og lykkes – behov for god regi på kvalitetsutviklingsarbeidet

• En lærende organisasjon er en prosess, ikke noe man er eller blir

• Årsplan og samtidighet viktig for å kunne lykkes

De prosesser, den dokumentasjon, de roller og ressurser som trengs for å planlegge, styre og utvikle kvaliteten

• sammenhengen mellom aktiviteter, verktøy og metoder

Helhetlig system for kvalitetsutvikling

Vårt kvalitetssystem

• Tar utgangspunkt i det vi har av prosesser, aktiviteter, verktøy og arbeidsmetoder

• Setter prosesser inn i et helhetlig system

• Fungerer som kobling/koordinator

• Er tilført kvalitetsverktøy og modell

• Kombinerer overordnede systemer og teori med lokale aktiviteter og behov

• Teori – system - prosess

Behov for et felles system?Strategi for implementering –

blir alle med?• Virksomhetene invitert med – de mest

motiverte (?) i første gruppe (AVGO med)• Frivillighet• Utprøving og læring• Behovet for å lykkes, tett oppfølging – arena

for felles læring• Ressursbruk• Neste runde – fortsatt frivillig men alle ”må

ha”• Når alle er med åpner det seg muligheter

Arbeid og iverksetting

Utviklingsplan Kvalitetsdokument

Fylkesplan

Sektorplan

Valg av innsatsområder

Analyse av resultater

Fokus og satsing

CAF

Medarbeider-undersøkelser

Brukerundersøkelser Faglige undersøkelser

System for utdanningssektoren i NT

Kvalitetsmelding

Politisk/adm. ledelse

Autonom virksomhet

Arbeid og iverksetting

Utviklingsplan Kvalitetsdokument

Fylkesplan

Sektorplan

Valg av innsatsområder

Analyse av resultater

Fokus og satsing

CAF

Medarbeider-undersøkelser

Brukerundersøkelser Faglige undersøkelser

Eksempel på fokus på input

Kvalitetsmelding

Politisk/adm. ledelse

Autonom virksomhet

Dokumentoversikt

Elevundersøkelse:

Medbestemmelse

Trivsel

Felles/obligatorisk:

Suksessfaktor nr 1

• ”….Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten….”

»§1-2.5 i Opplæringslova

Videre oppfølging• Pt – gjennomføring av en iversettingsstrategi• På virksomhetsnivå en implementeringstid på

to år• På sektornivå – avsette tid og ressurser for

oppfølging av den enkelte virksomhet også etter at implementeringsprosessen er gjennomført

• Videreføre arbeidet i lærende nettverk• Videreutvikle arbeidet med rapportering til

politisk nivå og bidra til at politikerne kan sette mål og styre utdanningssektoren

• Delta i utvikling av system, modell og verktøy internasjonalt