1

Veileder til fagutvikling for bedriftssykepleiere

2

Innhold Innhold 2

1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie 3

11 Maringl 3

2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie 4

21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene 4

22 Kompetansekrav 5

3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere 5

31 NSFs modell 5

32 Fagutvikling 6

Generelt 6

Helse- miljoslash- og sikkerhet 6

Arbeidsmedisinarbeidshelse 6

Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash 7

Etikk 7

AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) 7

Ergonomi 7

Yrkeshygiene 7

321 Faglig prosjekt 7

33 Personlig utvikling 8

331 Veiledning 8

4 Soslashknadsprosess 9

5 Vedlegg 10

51 Kompetansekrav 10

Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert 10

52 Laeligringsmaringl 11

521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet 11

522 Psykososialt arbeidsmiljoslash 11

523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash 12

524 Arbeidshelsearbeidsmedisin 12

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap 13

526 Ergonomi 13

527 Yrkeshygiene 13

53 Tips til litteratur 14

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs 14

55 Mal for dokumentasjon av kompetanse 15

3

1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie

Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere

Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse

frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for

bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for

bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet

bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens

samlede kompetanse

Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i

sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av

godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en

utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i

bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse

yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil

den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin

fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med

bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten

En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i

bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller

godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke

kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert

Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes

soslashknadsprosess

Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir

samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som

oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til

kompetanseomraringdene

NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig

fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og

myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre

bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

11 Maringl

Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i

samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig

utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle

soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS

at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

1 httpswwwsykepleierforbundetno

2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste

3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173

4 wwwsykepleierforbundetno

2

Innhold Innhold 2

1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie 3

11 Maringl 3

2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie 4

21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene 4

22 Kompetansekrav 5

3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere 5

31 NSFs modell 5

32 Fagutvikling 6

Generelt 6

Helse- miljoslash- og sikkerhet 6

Arbeidsmedisinarbeidshelse 6

Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash 7

Etikk 7

AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk) 7

Ergonomi 7

Yrkeshygiene 7

321 Faglig prosjekt 7

33 Personlig utvikling 8

331 Veiledning 8

4 Soslashknadsprosess 9

5 Vedlegg 10

51 Kompetansekrav 10

Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert 10

52 Laeligringsmaringl 11

521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet 11

522 Psykososialt arbeidsmiljoslash 11

523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash 12

524 Arbeidshelsearbeidsmedisin 12

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap 13

526 Ergonomi 13

527 Yrkeshygiene 13

53 Tips til litteratur 14

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs 14

55 Mal for dokumentasjon av kompetanse 15

3

1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie

Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere

Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse

frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for

bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for

bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet

bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens

samlede kompetanse

Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i

sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av

godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en

utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i

bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse

yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil

den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin

fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med

bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten

En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i

bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller

godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke

kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert

Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes

soslashknadsprosess

Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir

samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som

oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til

kompetanseomraringdene

NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig

fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og

myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre

bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

11 Maringl

Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i

samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig

utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle

soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS

at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

1 httpswwwsykepleierforbundetno

2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste

3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173

4 wwwsykepleierforbundetno

3

1 Hva er veileder til fagutvikling for bedriftssykepleie

Denne veilederen skal vaeligre et hjelpemiddel til fagutvikling for bedriftssykepleiere

Veilederen skal vise hvordan sykepleiere kan bygge opp og dokumentere sin fagkompetanse

frem til spesialist i bedriftssykepleie Dokumentasjon av fagkompetansen for

bedriftshelsepersonell er noslashdvendig i forbindelse med godkjenningsordningen for

bedriftshelsetjenesten som traringdte i kraft 112010 Bedriftssykepleiere skal paring linje med annet

bedriftshelsepersonell dokumentere sin fagkompetanse som en del av bedriftshelsetjenestens

samlede kompetanse

Veilederen er et supplement til NSFs godkjenningsordning1 for klinisk spesialist i

sykepleiespesialsykepleie Den er utarbeidet i henhold til forskrift om arbeidsgivers bruk av

godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste2 Forskriften gir en

utdypning av kompetanseomraringdene og kravene til den faglige sammensetningen i

bedriftshelsetjeneste Disse kompetanseomraringdene3 er arbeidsmedisinarbeidshelse

yrkeshygiene ergonomi organisasjon og psykososialt arbeidsmiljoslash og HMS Paring den maringten vil

den kunne vaeligre retningsgivende ikke bare for bedriftssykepleiere som skal bygge opp sin

fagkompetanse men like mye for bedriftshelsetjenesten som soslashker om godkjenning med

bedriftssykepleiers kompetanse og Arbeidstilsynet som skal godkjenne bedriftshelsetjenesten

En bedriftssykepleier kan dekke hele eller deler av et eller flere av kompetansefeltene i

bedriftshelsetjenesten som nevnt over I en soslashknad om godkjenning til spesialist eller

godkjenning av bedriftshelsetjenesten skal det tydelig komme frem hvilke

kompetanseomraringder bedriftssykepleieren dekker hvordan denne er ervervet og dokumentert

Det er oslashnskelig at denne veilederen kan vaeligre et verktoslashy som kan forenkle den enkeltes

soslashknadsprosess

Veilederen beskriver laeligringsmaringl knytte til arbeidsoppgaver og kompetansekrav Den gir

samtidig tips til soslashkeord for kunnskapskilder og utdanningssteder slik at sykepleieren som

oslashnsker fagutvikling kan finne litteratur og tilbud om kurs og utdanning i henhold til

kompetanseomraringdene

NSFs faggruppe av bedriftssykepleier (NSFLBS) oslashnsker med dette aring utforme en enhetlig

fagkompetanse for bedriftssykepleiere som utvikles i traringd med samfunnsutviklingen og

myndighetens krav Til slutt haringper NSFLBS at dette kan bidra til aring synliggjoslashre

bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

11 Maringl

Det overordnede maringl med en slik veileder er aring bidra til aring utvikle faget bedriftssykepleie i

samsvar med befolkningens behov og stimulere bedriftssykepleiere til faglige og personlig

utvikling jf NSFs fagpolitiske maringl4 Dernest skal det vaeligre et verktoslashy som kan forenkle

soslashknadsprosessen til godkjenning som spesialist i bedriftssykepleie Til slutt haringper NSFLBS

at det kan bidra til aring synliggjoslashre bedriftssykepleiers kompetanse i bedriftshelsetjenesten

1 httpswwwsykepleierforbundetno

2 FOR 2009-09-10-1173 Forskift om arbeidsgiversbruk av bedriftshelsetjeneste og bruk av bedriftshelsetjeneste

3 Kompetanseomraringdene er beskrevet i FOR 2009-09-10-1173

4 wwwsykepleierforbundetno

4

2 Beskrivelse av faget bedriftssykepleie

Bedriftshelsetjeneste er en tverrfaglig og flerfaglig tjeneste der bedriftssykepleier har en

veiledende og raringdgivende funksjon i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl (AMLsect3) Arbeidsoppgavene som

er definert ut fra kompetanseomraringdene5 er ikke direkte knyttet til bestemte yrker

Bedriftssykepleiere maring derfor fremme sitt fagomraringde gjennom aring erverve kunnskap innen de

spesifikke kompetanseomraringdene

21 Hovedoppgaver innenfor kompetanseomraringdene

I foslashlge AML (sect 3) er bedriftshelsetjenesten et virkemiddel i arbeidsmiljoslasharbeidet der det er

arbeidsgiver som har det rettslige ansvaret Som ansatt i bedriftshelsetjenesten har

bedriftssykepleier noslashdvendig kompetanse for aring kunne bistaring baringde arbeidsgiver arbeidstaker

arbeidsmiljoslashutvalg og verneombud i arbeidsmiljoslasharbeidet for aring skape sunne og trygge

arbeidsforhold Det er opp til den enkelte bedriftshelsetjeneste aring definere bedriftssykepleiers

arbeidsfelt i de ulike kompetanseomraringdene som vil variere innen for yrkessammensetning

type bransje og virksomhet

Bedriftssykepleiers hovedoppgaver er aring

Bidra i det helsefremmende arbeidsmiljoslasharbeidet

Bidra til aring forebygge arbeidsrelaterte sykdommer og skader

Bidra i det inkluderende arbeidsmiljoslasharbeidet

Bidra i det systematiske helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid

Bedriftssykepleier skal som bedriftshelsepersonell bistaring arbeidsgiver i arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl6

Arbeidsgiver skal soslashrge for at bedriftshelsetjenesten

a) bistaringr med planlegging og gjennomfoslashring av fysiske og organisatoriske endringer i virksomheten herunder

etablering vedlikehold og tilrettelegging av arbeidsplasser lokaler utstyr og arbeidsprosesser

b) bistaringr med utarbeidelse og endring av retningslinjer for bruk av kjemikalier maskiner og utstyr og oslashvrige

arbeidsprosesser

c) bistaringr med loslashpende kartlegging av arbeidsmiljoslashet foretar undersoslashkelser av arbeidsplassene og

arbeidsprosessene og vurderer risiko for helsefare

d) fremmer forslag om forebyggende tiltak og sammen med virksomheten arbeider med tiltak som reduserer

risikoen for helseskade

e) bistaringr i arbeidet med aring overvaringke og kontrollere arbeidstakernes helse i forhold til arbeidssituasjonen og

foretar noslashdvendig oppfoslashlging

f) bistaringr ved individuell tilrettelegging herunder deltakelse i dialogmoslashter og utarbeidelse av oppfoslashlgingsplan i

henhold til arbeidsmiljoslashloven sect 4-6

g) bistaringr med informasjon og opplaeligring om relevant helse- miljoslash- og sikkerhetsrisiko og aktuelle tiltak

h) bistaringr ved henvendelser fra arbeidstaker verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg

5 Arbeidsmedisinarbeidshelse organisering og psykososialt arbeidsmiljoslash yrkeshygiene ergonomi og

helse miljoslash- og sikkerhet 6 FOR 2009-09-10-1173 kpt II sect 4

5

22 Kompetansekrav

Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i

forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til

bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket

opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring

hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den

enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser

1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye

bransjersektorer vedtatt februar 20097

2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en

slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og

om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8

3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om

arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av

bedriftshelsetjenesten9

3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og

videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10

Den bygger paring

bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil

imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk

Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en

periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til

kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom

godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at

kompetansen blir dokumentert og anerkjent

31 NSFs modell

Komponenter i kompetanseutviklingen

Klinisk praksis

Veiledning

Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)

Faglig prosjekt11

NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring

grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall

kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke

etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike

alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23

7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent

bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173

9 Ibid 2009

10 NSFs godkjenningsordning

11 NSFs godkjenningsordning pkt 22

5

22 Kompetansekrav

Kompetansekravene til spesialist i bedriftssykepleie foslashlger kravene til kompetanseomraringdene i

forskift om godkjenning av bedriftshelsetjenesten Dette er gjort av hensyn til

bedriftshelsetjenestene som skal gjoslashre rede for hvordan de ulike kompetansekravene er dekket

opp i soslashknaden om godkjenning Godkjenningsenheten i Arbeidstilsynet legger vekt paring

hvordan kompetansen innenfor kompetanseomraringdene benyttes og er dekket opp av den

enkelte som f eks bedriftssykepleieren se foslashlgende referanser

1 Bransjeforskriftens bestemmelser om hvem som skal ha BHT nye

bransjersektorer vedtatt februar 20097

2 Godkjenningsordning for bedriftshelsetjenesten i bransjene som er paringlagt aring ha en

slik ordning i Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og

om godkjenning av bedriftshelsetjenesten8

3 Utdypning av kompetanseomraringdene i bedriftshelsetjenesten i Forskrift om

arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av

bedriftshelsetjenesten9

3 Kompetanseutvikling for bedriftssykepleiere Fagutviklingen for bedriftssykepleiere foslashlger samme modell for systematisk etter- og

videreutdanning som for klinisk spesialist i sykepleie og spesialsykepleie10

Den bygger paring

bachelorgrad i sykepleie og der kompetanse videreutvikles i tilknytning til praksis Tittelen vil

imidlertid vaeligre spesialist i bedriftssykepleie da bedriftssykepleiere ikke arbeider klinisk

Utviklingen av kompetanse er en prosess over tid Det forutsettes at bedriftssykepleier over en

periode erverver seg basiskunnskap i traringd med de spesifikke behov for kompetanse og krav til

kvalitet som den enkelte bedriftshelsetjenestearbeidsgiver har Gjennom

godkjenningsordningen sikrer bedriftssykepleieren og samtidig bedriftshelsetjenesten at

kompetansen blir dokumentert og anerkjent

31 NSFs modell

Komponenter i kompetanseutviklingen

Klinisk praksis

Veiledning

Teoretisk fordypning kursundervisning og litteratur (etterutdanning)

Faglig prosjekt11

NSFs modell skisserer tre ulike alternativ med eller uten videreutdanning som bygger paring

grunnutdanning i sykepleiebachelorgrad i sykepleie Alternativene stiller ulike krav til antall

kurstimer og veiledningstimer Der det er tverrfaglig videreutdanning maring den fagspesifikke

etterutdanningen for spesialist i bedriftssykepleie vaeligre minimum 100 timer De ulike

alternativene er beskrevet i NSFs godkjenningsordning pkt 23

7 FOR 2009-02-11 nr 162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent

bedriftshelsetjeneste 8 FOR 2009-09-10-1173

9 Ibid 2009

10 NSFs godkjenningsordning

11 NSFs godkjenningsordning pkt 22

6

32 Fagutvikling

I det foslashlgende er fagomraringdene for bedriftssykepleiere utdypet og foslashlger kompetanseomraringdene

i forskrift om godkjent bedriftshelsetjeneste og Arbeidstilsynets godkjenningsordning

Kompetanse som spesialist i bedriftssykepleie innebaeligrer at bedriftssykepleieren utvikler

basiskunnskap innen alle og fordypning innen et eller flere av de ulike kompetanseomraringdene

Generelt

Formidlingskunnskap og presentasjonsteknikk

Kunnskap om grunnleggende forskningsmetoder

Kunne anvende elektronisk verktoslashy soslashke og vurdere faglitteratur

Ha kunnskap om hvordan prosjektarbeid gjennomfoslashres

Dokumentasjon og journalfoslashring

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Kunnskap om bedriftshelsetjenestens rammebetingelser

Kunnskap om systematisk HMS arbeid

o Relevante lover og forskrifter mht arbeidsmiljoslash

o Oppbygging av internkontroll og kvalitetssikrings systemer

Kunnskap om vernetjenestens og arbeidsmiljoslashutvalgets rolle og funksjon

Arbeidsmedisinarbeidshelse

Kunnskap om arbeidsmiljoslashfaktorer som paringvirker helsen fysisk psykisk og sosialt

Arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering

o Kunnskap om metoder og verktoslashy for aring kunne bistaring arbeidsgiver i

arbeidsmiljoslashkartlegging og risikovurdering

o Kunne bistaring arbeidsgiver i planlegging gjennomfoslashring oppfoslashlging vurdering

og evaluering av arbeidsmiljoslashundersoslashkelser

o Kunne foreslaring og bistaring med implementering av tiltak

Ha kunnskap om intensjonsavtalen og regelverk mht inkluderende arbeidsliv

o Kunne gi raringd og veiledning til baringde arbeidstaker og arbeidsgiver i

sykefravaeligrsoppfoslashlging og tilrettelegging

o Bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner for sykefravaeligrsoppfoslashlging

o Velferdsordninger i Nav

o Kunne vurdere arbeidstakers arbeidsevnefunksjonsevne

Kompetanse om vaksinasjon til definerte risikogrupper i virksomheter der dette er

paringkrevd som f eks ved reisevaksinasjon

Noslashdvendig kunnskap til aring kunne holde kurs i foslashrstehjelp

Kompetanse i medisinsk tekniske prosedyrer som audiometri og spirometri for

arbeidstakere i virksomheter der dette er paringkrevd

Kompetanse i miljoslashundersoslashkelser som Tbc og MRSA for arbeidstakere i virksomheter

der dette er paringkrevd

Kompetanse i smittevern

7

Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash

Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer

o Lederes oppgaver ansvar og myndighet

o Beslutningsprosesser i virksomheten

o Saksbehandling og saksgang

Kompetanse i endringsprosesser

o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og

risikovurdering

Kompetanse i konfliktharingndtering

o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks

lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer

Kompetanse i mobbing og trakassering

o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen

Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks

kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner

Etikk

Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12

AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)

Kompetanse i rusforebyggende arbeid

o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk

o Lederopplaeligring i AKAN arbeid

Ergonomi

Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted

og kontorarbeidsplasser

Kompetanse i belastningslidelser og forebygging

Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)

Yrkeshygiene

Grunnleggende kunnskap om

o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder

o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon

o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering

Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette

321 Faglig prosjekt

Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen

det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved

hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring

selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet

faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal

munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de

samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13

12

httpswwwsykepleierforbundetno 13

Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45

8

33 Personlig utvikling

331 Veiledning14

Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter

Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Anbefalt veiledningsloslashp

Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr

Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden

Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og

ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet

Systematisk individuell veiledning

Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen

med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved

selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi

direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere

kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen

Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen

baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg

av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal

vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det

anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater

Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon

Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til

Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen

Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne

Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester

der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre

dette se under krav til veileder

Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning

Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar

utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og

opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen

er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og

prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra

praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere

over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det

deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre

forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper

Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for

eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis

14

Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43

9

Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av

perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Faglig sammensetning av gruppen

Antall deltakere i gruppen

Tidsrom for veiledningsforholdet

Antall timer for deltakelse

Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet

Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning

NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i

veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden

veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av

temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene

kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk

Krav til veileder

NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i

veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det

vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon

for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF

Veiledning til faglig prosjekt

Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha

kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres

4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk

spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med

godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin

kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent

Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring

godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er

definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist

Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med

utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke

Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF

sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om

soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler

7

Organisatorisk- og psykososialt arbeidsmiljoslash

Kompetanse i hvordan organisasjoner fungerer

o Lederes oppgaver ansvar og myndighet

o Beslutningsprosesser i virksomheten

o Saksbehandling og saksgang

Kompetanse i endringsprosesser

o Kunne bistaring arbeidsgiver i omorganiseringsprosesser f eks undervisning og

risikovurdering

Kompetanse i konfliktharingndtering

o Kunne bistaring arbeidsgiver og arbeidstaker i konfliktharingndtering f eks

lederopplaeligring noslashytral part i mekling og utarbeide retningslinjer

Kompetanse i mobbing og trakassering

o Hvordan arbeidsgiver kan forebygge og haringndtere mobbing paring arbeidsplassen

Kompetanse i hvordan arbeidsgiver kan legge forholdene til rette for varsling f eks

kunne bistaring arbeidsgiver i utarbeiding av rutiner

Etikk

Viser til NSFs yrkesetiske retningslinjer12

AKAN (Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk)

Kompetanse i rusforebyggende arbeid

o Kunne bistaring arbeidsgiver i oppfoslashlging av arbeidstakere med rusproblematikk

o Lederopplaeligring i AKAN arbeid

Ergonomi

Kompetanse i arbeidsplassvurdering paring ulike typer arbeidsplasser som f eks verksted

og kontorarbeidsplasser

Kompetanse i belastningslidelser og forebygging

Kompetanse i forflytningsteknikk (loslashfteteknikk)

Yrkeshygiene

Grunnleggende kunnskap om

o Yrkeshygieniske prinsipper og metoder

o Faktorer i inneklima som paringvirker helsen stoslashy stoslashv temperatur og ventilasjon

o Bruk av stoffkartotek og kjemikalieharingndtering

Kunnskap om noslashdvendigheten av personlig verneutstyr og bruken av dette

321 Faglig prosjekt

Et faglig prosjekt skal ha sykepleiefaglig fokus og ta utgangspunkt i problemstillinger innen

det aktuelle fordypningsomraringdetspesialomraringdet Problemstillingene i prosjektet belyses ved

hjelp av ny litteratur forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap Arbeidet maring bygge paring

selvstendige vurderinger droslashftinger og kritisk tenkning I arbeidet med det faglige prosjektet

faringr bedriftssykepleieren trening i metodisk tilnaeligrming til et definert problem Prosjektet skal

munne ut i et konkret produkt og arbeidet boslashr ha interesse for andre som arbeider med de

samme arbeidsmiljoslashsposlashrsmaringl og -oppgaver13

12

httpswwwsykepleierforbundetno 13

Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 45

8

33 Personlig utvikling

331 Veiledning14

Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter

Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Anbefalt veiledningsloslashp

Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr

Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden

Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og

ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet

Systematisk individuell veiledning

Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen

med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved

selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi

direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere

kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen

Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen

baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg

av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal

vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det

anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater

Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon

Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til

Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen

Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne

Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester

der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre

dette se under krav til veileder

Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning

Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar

utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og

opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen

er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og

prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra

praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere

over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det

deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre

forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper

Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for

eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis

14

Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43

9

Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av

perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Faglig sammensetning av gruppen

Antall deltakere i gruppen

Tidsrom for veiledningsforholdet

Antall timer for deltakelse

Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet

Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning

NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i

veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden

veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av

temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene

kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk

Krav til veileder

NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i

veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det

vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon

for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF

Veiledning til faglig prosjekt

Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha

kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres

4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk

spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med

godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin

kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent

Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring

godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er

definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist

Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med

utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke

Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF

sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om

soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler

8

33 Personlig utvikling

331 Veiledning14

Krav til veiledning er En veiledningstime er 45 minutter

Alternativ 1 150 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Alternativ 2 og 3 120 timer innenfor en periode paring 5 aringr

Anbefalt veiledningsloslashp

Veiledningsloslashpet er paring 5 aringr

Det anbefales baringde individuell og gruppeveiledning gjennom hele perioden

Dersom dette ikke lar seg gjoslashre anbefales ca 13 av veiledningen ved start 13 midtveis og

ca 13 mot slutten av det 5-aringrige loslashpet

Systematisk individuell veiledning

Dette er en veiledning der teori og praksis skal knyttes sammen Veilederen deltar sammen

med bedriftssykepleieren i utoslashvelse av arbeidsoppgavene til de aktuelle laeligringsmaringlene Ved

selv aring delta kan veilederen observere hvordan bedriftssykepleieren utoslashver sine oppgaver og gi

direkte og konkret veiledning Dette gir en rdquomester-svennrdquo-laeligring Veilederen har hoslashyere

kompetanse enn bedriftssykepleieren og fungerer samtidig som rollemodell i situasjonen

Bedriftssykepleierens utbytte forutsetter at det knyttes refleksjon til veiledningssituasjonen

baringde foslashr under og etter handling Uten bevisst og planlagt refleksjon faringr situasjonen lett preg

av vanlig kollegial samhandling At veiledningen skal vaeligre systematisk betyr at den skal

vaeligre avtalt over et tidsrom slik at veilederen kan foslashlge utviklingen hos sykepleieren Det

anbefales at den som blir veiledet har utarbeidet et eller flere refleksjonsnotater

Systematisk individuell veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Tidspunkt og varighet av hver veiledningssituasjon

Arbeidsoppgavene veiledningen var relatert til

Hovedtema for refleksjon i tilknytning til situasjonen

Veilederens navn og kompetanse samt signatur fra denne

Systematisk individuell veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet I bedriftshelsetjenester

der det ikke er annen mer kompetent bedriftssykepleier kan annet bedriftshelsepersonell gjoslashre

dette se under krav til veileder

Gruppeveiledning systematisk sykepleiefaglig veiledning

Hovedfokus i gruppeveiledningen er bedriftssykepleieren som fagperson Man tar

utgangspunkt i deltakernes praksis og reflekterer over denne Hvordan tenkte handlet og

opplevde bedriftssykepleieren den konkrete situasjonen Den faglige personlige utviklingen

er sentral Sykepleiefaglig veiledning vil som oftest vaeligre langt mer relasjons- og

prosessorientert enn individuell veiledning Deltakerne avgjoslashr der og da hvilken situasjon fra

praksis refleksjonen skal dreie seg om Alternativt kan deltakerne bli enige om aring reflektere

over et generelt tema som alle har erfaring med f eks arbeidsmiljoslashkartlegging Fortsatt er det

deltakernes konkrete praksiserfaringer som er utgangspunktet Gruppeveiledning vil vaeligre

forskjellig fra faglig-teoretiske diskusjoner i smaringgrupper og undervisning i grupper

Veilederen forholder seg til det deltakerne beskriver fra sin praksis og har ikke ansvar for

eller personlig kjennskap til hvordan den som mottar veiledning faktisk utoslashver sin praksis

14

Jfr NSFs godkjenningsordning pkt 43

9

Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av

perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Faglig sammensetning av gruppen

Antall deltakere i gruppen

Tidsrom for veiledningsforholdet

Antall timer for deltakelse

Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet

Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning

NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i

veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden

veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av

temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene

kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk

Krav til veileder

NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i

veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det

vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon

for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF

Veiledning til faglig prosjekt

Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha

kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres

4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk

spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med

godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin

kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent

Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring

godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er

definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist

Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med

utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke

Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF

sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om

soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler

9

Det anbefales at den som blir veiledet utarbeider et eller flere refleksjonsnotater i loslashpet av

perioden Det anbefales maksimum 8 personer i en veiledningsgruppe

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning dokumenteres ved aring angi kort

Faglig sammensetning av gruppen

Antall deltakere i gruppen

Tidsrom for veiledningsforholdet

Antall timer for deltakelse

Veileders navn og kompetanse samt dennes signatur

Gruppeveiledningsystematisk sykepleiefaglig veiledning utgjoslashr ca halvparten av totalkravet

Gjennomgang av kompetanseomraringdene i gruppeveiledning

NSFLBS anbefaler at malen for fagutvikling er retningsgivende for innholdet i

veiledningstimene Alle kompetanseomraringdene boslashr bli gjennomgaringtt i loslashpet av den perioden

veiledningen paringgaringr Hver enkelt deltaker boslashr samtidig faring mulighet til aring presentere minst et av

temaene for gruppens deltakere i gruppeveiledningen Dette kan garing inn under laeligringsmaringlene

kunnskapsformidling og presentasjonsteknikk

Krav til veileder

NSF-godkjent sykepleiefaglig veileder eller sykepleier med utdanning i

veiledningspedagogikk fra hoslashgskole eller universitet I enkelte bedriftshelsetjenester kan det

vaeligre veileder fra en annen yrkesgruppe Dersom det er aktuelt maring det soslashkes om dispensasjon

for veileders kompetanse i soslashknaden Det anbefales at dette droslashftes paring forharingnd med NSF

Veiledning til faglig prosjekt

Inntil 10 timer veiledning gitt i forbindelse med faglig prosjekt godkjennes Veilederen maring ha

kompetanse paring hovedfagmastergrad-nivaring og kompetansen maring kunne dokumenteres

4 Soslashknadsprosess Dette dokumentet skal brukes i sammenheng med NSFs godkjenningsordning for klinisk

spesialist i sykepleiespesialsykepleie som NSF etablerte i 1996 Formaringlet med

godkjenningsordningen er at sykepleiere som maringlrettet og systematisk utvikler sin

kompetanse faringr denne dokumenter og anerkjent

Bedriftssykepleiere faringr tittelen spesialist i bedriftssykepleie paring

godkjenningsbevisetvitnemaringlet Selv om bedriftssykepleieres arbeidsoppgaver ikke er

definert under klinisk arbeid benytter man godkjenningsordningen for klinisk spesialist

Alle sykepleiere som er medlem av NSF kan soslashke om aring bli spesialistklinisk spesialist med

utgangspunkt i egen praksis enten man har videreutdanning eller ikke

Godkjenningsordningen er et gratis medlemsgode hvor soslashker maring ha vaeligrt medlem i NSF

sammenhengende de siste 3 aringrene Soslashknadsfrist er 1 mars og 1 oktober Mer om

soslashknadsprosessen httpswwwsykepleierforbundetno under fanen medlemsfordeler

10

5 Vedlegg

51 Kompetansekrav

Det forventes at en spesialist i bedriftssykepleie har basiskunnskap i alle de obligatoriske

emnene og fordypning i minst et av kompetanseomraringdene Spesialiseringen kan velges i

sammenheng med type videreutdanning eller fordypningskurs bedriftssykepleieren har

gjennomfoslashrt eller bransjespesifikt for en av virksomhetene bedriftssykepleieren skal bistaring

Prosjektoppgaven skrives innenfor et tema fra fordypningsfeltet se pkt 321

Obligatoriske og valgfrie emner modulbasert

OBLIGATORISKE EMNER VALGFRIE EMNER

Generelt

Formidlingskunnskap

Forskningsmetoder og litteratur soslashk

Prosjektarbeid

Dokumentasjon og journalfoslashring

Helse- Miljoslash- og Sikkerhet

Lover og forskifter

Internkontroll

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Arbeidshelse arbeidsmedisin

Spirometri ndash lunge stoslashv inneklima

Audiometri ndash hoslashrsel stoslashy

Smittevern

Foslashrstehjelpskurs

Vaksinering

Reisevaksinering

Arbeidsrelaterte vaksinering

Fordypning i smittevern som f eks

miljoslashundersoslashkelser og smitteoppsporing

Organisatorisk og

Psykososiale arbeidsmiljoslash

Inkluderende arbeidsliv

Konfliktharingndtering

Stress

Endringsprosesser

Kriseberedskap

Kriseharingndtering

Kartleggingsmetoder og risikovurdering

Kvalitative og kvantitative metode

Ergonomi - observasjonhospitering

Yrkeshygiene - observasjonhospitering

11

52 Laeligringsmaringl

521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i

INNHOLD REGELVERK

Rammebetingelser for BHT

Arbeidsoppgaver og funksjon i

virksomhetene

Raringdgivende og veiledende rolle

Systematisk HMS-arbeid

o Lovverk og internkontroll

o HMS aktoslashrene

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Arbeidsmiljoslashloven (AML)

Systematisk helse- miljoslash og

sikkerhetsarbeid i virksomheter-

Internkontrollforskriften (f)15

Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)

Arbeidsgivers bruk av godkjent

bedriftshelsetjeneste og om godkjenning

av bedriftshelsetjeneste (f)

Virksomheter innen visse bransjer skal ha

godkjent bedriftshelsetjeneste-

Bransjeforskriften (f)

Helsepersonelloven

522 Psykososialt arbeidsmiljoslash

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i

INNHOLD REGELVERK

Psykologisk og sosialt samspill paring

arbeidsplassen

Organisasjonskultur

Etikk og moral

Kommunikasjon

Stressmestring

Inkluderende arbeidsliv

Konfliktharingndtering

Mobbing og trakassering

Kriseharingndtering

Varsling

Vold og trusler

Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og

risikovurdering av det psykososiale

arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og

kvantitative

Metoder til intervensjon

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til

arbeidsmiljoslashet

sect 4-2 Krav til tilrettelegging

medvirkning og utvikling

sect 4-3 Krav til det psykososiale

arbeidsmiljoslashet

sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til

rette for varsling

Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)

Intensjonsavtalen om inkluderende

arbeidsliv

15

(f) = forskrift og (v) = veiledning

12

523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan organisasjoner fungerer

Ansvars- og myndighetsforhold

Organisering av arbeidet

Beslutningsprosesser

Saksgang i organisasjoner

Omstilling og omstillingsprosesser

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til

arbeidsmiljoslashet

sect 4-2 Krav til tilrettelegging

medvirkning og utvikling

Kap 8 Informasjon og droslashfting

Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

524 Arbeidshelsearbeidsmedisin

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Inkluderende arbeidsliv

Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr

arbeidsmedisin og arbeidshelse

Forhold som virker inn paring mennesket

o Kjemiske

o Biologiske

o Stoslashy

o Inneklima

Hygiene smittevern og vaksinering

Metoder for aring utrede og undersoslashke

arbeidstakere med arbeidsrelaterte

sykdommer

o Spirometri

o Audiometri

IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for

arbeidstakere med redusert arbeidsevne

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte

arbeidstakere (v)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)

Forskrift om tuberkulosekontroll (f)

Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer

ved arbeid med biologiske faktorer (f)

Vern mot eksponering for biologiske faktorer

paring arbeidsplassen (f)

Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring

arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Smittevernloven

Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)

13

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om

INNHOLD

Pedagogiske grunnprinsipper

Formidlingskunnskap

Presentasjonsteknikk

526 Ergonomi

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Muskel- og skjelettapparatet og

konsekvenser ved paringvirkning

Aringrsaker til muskel-skjelettplager og

sykdom

Forebygge uheldige ergonomiske

forhold for eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

Kunne gi raringd og veiledning til ansatte

med muskel-skjelettplager

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk

aktivitet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

Tungt og ensformig arbeid (f)

Arbeid ved dataskjerm (f)

Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)

527 Yrkeshygiene

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan inneklimafaktorer paringvirker

mennesket som feks ved

o temperatur trekk ventilasjon

stoslashv stoslashy

Stoffkartotek

Kjemikalieharingndtering

Personlig verneutstyr

Metoder

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Bruk av arbeidsutstyr (f)

Bruk av personlig verneutstyr paring

arbeidsplassen (f)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen

(v)

Vern mot eksponering for kjemiske

stoffer paring arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Oppbygging og bruk av stoffkartotek for

helsefarlige stoffer (f)

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

14

53 Tips til litteratur

Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks

Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs

Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16

Andre Universitet og

Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere

Se wwwutdanningno

Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino

Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino

Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono

Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg

NAV wwwnavno

Folkehelseinstituttet wwwfhino

Tips til soslashkeord

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Folkehelsearbeid

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Internkontroll

Forebyggende helsevern

Miljoslashrettet helsevern

Veiledning og pedagogikk

Konfliktharingndtering og megling

Organisasjon og ledelse

Kultur og ledelse

Kommunikasjon

Risikostyring og risikoanalyse

Stress og stressmestring

Ergonomi

16

2010

11

52 Laeligringsmaringl

521 Bedriftshelsetjeneste som virksomhet

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i

INNHOLD REGELVERK

Rammebetingelser for BHT

Arbeidsoppgaver og funksjon i

virksomhetene

Raringdgivende og veiledende rolle

Systematisk HMS-arbeid

o Lovverk og internkontroll

o HMS aktoslashrene

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Arbeidsmiljoslashloven (AML)

Systematisk helse- miljoslash og

sikkerhetsarbeid i virksomheter-

Internkontrollforskriften (f)15

Verneombud og arbeidsmiljoslashutvalg (f)

Arbeidsgivers bruk av godkjent

bedriftshelsetjeneste og om godkjenning

av bedriftshelsetjeneste (f)

Virksomheter innen visse bransjer skal ha

godkjent bedriftshelsetjeneste-

Bransjeforskriften (f)

Helsepersonelloven

522 Psykososialt arbeidsmiljoslash

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap i

INNHOLD REGELVERK

Psykologisk og sosialt samspill paring

arbeidsplassen

Organisasjonskultur

Etikk og moral

Kommunikasjon

Stressmestring

Inkluderende arbeidsliv

Konfliktharingndtering

Mobbing og trakassering

Kriseharingndtering

Varsling

Vold og trusler

Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging og

risikovurdering av det psykososiale

arbeidsmiljoslashet ndash kvalitative og

kvantitative

Metoder til intervensjon

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til

arbeidsmiljoslashet

sect 4-2 Krav til tilrettelegging

medvirkning og utvikling

sect 4-3 Krav til det psykososiale

arbeidsmiljoslashet

sect 3-6 plikt til aring legge forholdene til

rette for varsling

Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vold og trusler paring arbeidsplassen (v)

Intensjonsavtalen om inkluderende

arbeidsliv

15

(f) = forskrift og (v) = veiledning

12

523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan organisasjoner fungerer

Ansvars- og myndighetsforhold

Organisering av arbeidet

Beslutningsprosesser

Saksgang i organisasjoner

Omstilling og omstillingsprosesser

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til

arbeidsmiljoslashet

sect 4-2 Krav til tilrettelegging

medvirkning og utvikling

Kap 8 Informasjon og droslashfting

Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

524 Arbeidshelsearbeidsmedisin

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Inkluderende arbeidsliv

Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr

arbeidsmedisin og arbeidshelse

Forhold som virker inn paring mennesket

o Kjemiske

o Biologiske

o Stoslashy

o Inneklima

Hygiene smittevern og vaksinering

Metoder for aring utrede og undersoslashke

arbeidstakere med arbeidsrelaterte

sykdommer

o Spirometri

o Audiometri

IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for

arbeidstakere med redusert arbeidsevne

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte

arbeidstakere (v)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)

Forskrift om tuberkulosekontroll (f)

Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer

ved arbeid med biologiske faktorer (f)

Vern mot eksponering for biologiske faktorer

paring arbeidsplassen (f)

Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring

arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Smittevernloven

Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)

13

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om

INNHOLD

Pedagogiske grunnprinsipper

Formidlingskunnskap

Presentasjonsteknikk

526 Ergonomi

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Muskel- og skjelettapparatet og

konsekvenser ved paringvirkning

Aringrsaker til muskel-skjelettplager og

sykdom

Forebygge uheldige ergonomiske

forhold for eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

Kunne gi raringd og veiledning til ansatte

med muskel-skjelettplager

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk

aktivitet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

Tungt og ensformig arbeid (f)

Arbeid ved dataskjerm (f)

Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)

527 Yrkeshygiene

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan inneklimafaktorer paringvirker

mennesket som feks ved

o temperatur trekk ventilasjon

stoslashv stoslashy

Stoffkartotek

Kjemikalieharingndtering

Personlig verneutstyr

Metoder

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Bruk av arbeidsutstyr (f)

Bruk av personlig verneutstyr paring

arbeidsplassen (f)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen

(v)

Vern mot eksponering for kjemiske

stoffer paring arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Oppbygging og bruk av stoffkartotek for

helsefarlige stoffer (f)

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

14

53 Tips til litteratur

Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks

Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs

Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16

Andre Universitet og

Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere

Se wwwutdanningno

Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino

Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino

Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono

Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg

NAV wwwnavno

Folkehelseinstituttet wwwfhino

Tips til soslashkeord

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Folkehelsearbeid

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Internkontroll

Forebyggende helsevern

Miljoslashrettet helsevern

Veiledning og pedagogikk

Konfliktharingndtering og megling

Organisasjon og ledelse

Kultur og ledelse

Kommunikasjon

Risikostyring og risikoanalyse

Stress og stressmestring

Ergonomi

16

2010

12

523 Organisatorisk arbeidsmiljoslash

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan organisasjoner fungerer

Ansvars- og myndighetsforhold

Organisering av arbeidet

Beslutningsprosesser

Saksgang i organisasjoner

Omstilling og omstillingsprosesser

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til

arbeidsmiljoslashet

sect 4-2 Krav til tilrettelegging

medvirkning og utvikling

Kap 8 Informasjon og droslashfting

Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

524 Arbeidshelsearbeidsmedisin

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Inkluderende arbeidsliv

Raringd og veiledning i sposlashrsmaringl vedr

arbeidsmedisin og arbeidshelse

Forhold som virker inn paring mennesket

o Kjemiske

o Biologiske

o Stoslashy

o Inneklima

Hygiene smittevern og vaksinering

Metoder for aring utrede og undersoslashke

arbeidstakere med arbeidsrelaterte

sykdommer

o Spirometri

o Audiometri

IA-avtalen Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-6 Saeligrlig om tilrettelegging for

arbeidstakere med redusert arbeidsevne

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

Hoslashrselskontroll av stoslashyeksponerte

arbeidstakere (v)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen (v)

Forskrift om tuberkulosekontroll (f)

Forskrift om vern av arbeidstakere mot farer

ved arbeid med biologiske faktorer (f)

Vern mot eksponering for biologiske faktorer

paring arbeidsplassen (f)

Vern mot eksponering for kjemiske stoffer paring

arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Smittevernloven

Forplantningsskader og arbeidsmiljoslash (f)

13

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om

INNHOLD

Pedagogiske grunnprinsipper

Formidlingskunnskap

Presentasjonsteknikk

526 Ergonomi

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Muskel- og skjelettapparatet og

konsekvenser ved paringvirkning

Aringrsaker til muskel-skjelettplager og

sykdom

Forebygge uheldige ergonomiske

forhold for eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

Kunne gi raringd og veiledning til ansatte

med muskel-skjelettplager

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk

aktivitet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

Tungt og ensformig arbeid (f)

Arbeid ved dataskjerm (f)

Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)

527 Yrkeshygiene

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan inneklimafaktorer paringvirker

mennesket som feks ved

o temperatur trekk ventilasjon

stoslashv stoslashy

Stoffkartotek

Kjemikalieharingndtering

Personlig verneutstyr

Metoder

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Bruk av arbeidsutstyr (f)

Bruk av personlig verneutstyr paring

arbeidsplassen (f)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen

(v)

Vern mot eksponering for kjemiske

stoffer paring arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Oppbygging og bruk av stoffkartotek for

helsefarlige stoffer (f)

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

14

53 Tips til litteratur

Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks

Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs

Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16

Andre Universitet og

Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere

Se wwwutdanningno

Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino

Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino

Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono

Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg

NAV wwwnavno

Folkehelseinstituttet wwwfhino

Tips til soslashkeord

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Folkehelsearbeid

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Internkontroll

Forebyggende helsevern

Miljoslashrettet helsevern

Veiledning og pedagogikk

Konfliktharingndtering og megling

Organisasjon og ledelse

Kultur og ledelse

Kommunikasjon

Risikostyring og risikoanalyse

Stress og stressmestring

Ergonomi

16

2010

13

525 Pedagogikk og formidlingskunnskap

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ka kunnskap om

INNHOLD

Pedagogiske grunnprinsipper

Formidlingskunnskap

Presentasjonsteknikk

526 Ergonomi

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Muskel- og skjelettapparatet og

konsekvenser ved paringvirkning

Aringrsaker til muskel-skjelettplager og

sykdom

Forebygge uheldige ergonomiske

forhold for eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

Kunne gi raringd og veiledning til ansatte

med muskel-skjelettplager

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 3-4 Vurdering av tiltak for fysisk

aktivitet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

Tungt og ensformig arbeid (f)

Arbeid ved dataskjerm (f)

Arbeidsplasser og arbeidslokaler (f) Organisering og tilrettelegging av

arbeidet (v)

Vern mot mekaniske vibrasjoner (f)

527 Yrkeshygiene

Laeligringsmaringl Bedriftssykepleieren skal ha kunnskap om

INNHOLD REGELVERK

Hvordan inneklimafaktorer paringvirker

mennesket som feks ved

o temperatur trekk ventilasjon

stoslashv stoslashy

Stoffkartotek

Kjemikalieharingndtering

Personlig verneutstyr

Metoder

Arbeidsmiljoslashloven

sect 4-1 Generelle krav til arbeidsmiljoslashet

sect 4-4 Krav til det fysiske arbeidsmiljoslashet

sect 4-5 Saeligrlig om kjemisk og biologisk

helsefare

Bruk av arbeidsutstyr (f)

Bruk av personlig verneutstyr paring

arbeidsplassen (f)

Klima og luftkvalitet paring arbeidsplassen

(v)

Vern mot eksponering for kjemiske

stoffer paring arbeidsplassen (f)

Veiledning til kjemikalieforskriften (v)

Oppbygging og bruk av stoffkartotek for

helsefarlige stoffer (f)

Vern mot stoslashy paring arbeidsplassen (f)

14

53 Tips til litteratur

Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks

Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs

Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16

Andre Universitet og

Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere

Se wwwutdanningno

Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino

Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino

Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono

Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg

NAV wwwnavno

Folkehelseinstituttet wwwfhino

Tips til soslashkeord

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Folkehelsearbeid

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Internkontroll

Forebyggende helsevern

Miljoslashrettet helsevern

Veiledning og pedagogikk

Konfliktharingndtering og megling

Organisasjon og ledelse

Kultur og ledelse

Kommunikasjon

Risikostyring og risikoanalyse

Stress og stressmestring

Ergonomi

16

2010

14

53 Tips til litteratur

Faglitteratur og informasjon om arbeidsmiljoslash og helse kan soslashkes paring ulike nettsteder f eks

Arbeidstilsynet Lovdata og i Bibsys eksempler paring flere nettadresser se neste kapittel 54

54 Tips til utdanning videreutdanning og kurs

Hoslashgskolen i Vestfold tilbyr videreutdanning for bedriftshelsepersonell16

Andre Universitet og

Hoslashgskoler har videreutdanninger som er relevante for bedriftssykepleiere

Se wwwutdanningno

Statens arbeidsmiljoslashinstitutt wwwstamino

Arbeidsforskningsinstituttet wwwafi-wrino

Arbeidsmiljoslashsenteret wwwarbeidsmiljono

Idegravebanken inkluderende arbeidsmiljoslash wwwidebankenorg

NAV wwwnavno

Folkehelseinstituttet wwwfhino

Tips til soslashkeord

Arbeids- og organisasjonspsykologi

Helsefremmende og forebyggende arbeid

Folkehelsearbeid

Helse- miljoslash- og sikkerhet

Internkontroll

Forebyggende helsevern

Miljoslashrettet helsevern

Veiledning og pedagogikk

Konfliktharingndtering og megling

Organisasjon og ledelse

Kultur og ledelse

Kommunikasjon

Risikostyring og risikoanalyse

Stress og stressmestring

Ergonomi

16

2010

15

55 Mal for dokumentasjon av kompetanse

Skjema fylles ut med henvisning til vedlegg og sendes sammen med soslashknaden til NSFs

godkjenningsordning

I Grunnutdanning og videreutdanningetterutanning

UtdanningVidereutdanning Institusjon Dato Vedlegg

II Arbeidsmedisinarbeidshelse

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Vaksinering

Hygiene og smittevern

Aringrsaker til sykefravaeligr

Inkluderende arbeidsmiljoslash

Fysiske ergonomiske psykiske og

sosiale arbeidsmiljoslashfaktorer

Kjemisk helsefare

Biologisk helsefare

Stoslashy

Inneklima

Metoder for aring utrede og undersoslashke

arbeidstakere med arbeidsrelaterte

sykdommer f eks spirometri og

audiometri

III Organisatorisk og psykososialt

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Psykologisk og sosialt samspill paring

arbeidsplassen

Metoder i arbeidsmiljoslashkartlegging

og risikovurdering av det

psykososiale arbeidsmiljoslashet

Vold og trusler

Varsling

Kriseharingndtering

Mobbing trakassering

Organisasjonskultur

Konfliktharingndtering

IA og sykefravaeligrsoppfoslashlging

Stressmestring

Kommunikasjon

Etikk og moral

16

IV Ergonomi

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Muskel- og skjelettapparatet

Forebygging av uheldige

ergonomiske forhold for

eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

V Yrkeshygiene

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Hvordan inneklimafaktorer

paringvirker mennesket

Kjemikalieharingndtering

Stoffkartotek

Verneutstyr

Metoder for inneklimamaringlinger

VI HMS

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Systematisk HMS-arbeid og

internkontroll

Rammebetingelser

BHTs oppgaver og funksjon i

virksomhetene

Helsefremmende og forebyggende

arbeidarbeidsplasser

VII Generelt

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Pedagogikk og undervisning

Organisasjon og ledelse

VII Veiledning

Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg

17

VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste

Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg

Referanser

LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML

Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)

FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent

bedriftshelsetjeneste

FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers

bruk av bedriftshelsetjeneste

FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften

Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm

FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011

Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og

videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund

vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011

wwwarbeidstilsynetno

wwwsykepleierforbundetno

16

IV Ergonomi

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Muskel- og skjelettapparatet

Forebygging av uheldige

ergonomiske forhold for

eksempel

- Forflytningskunnskap

- Arbeidsplassvurdering

- Funksjonsvurdering

V Yrkeshygiene

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Hvordan inneklimafaktorer

paringvirker mennesket

Kjemikalieharingndtering

Stoffkartotek

Verneutstyr

Metoder for inneklimamaringlinger

VI HMS

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Systematisk HMS-arbeid og

internkontroll

Rammebetingelser

BHTs oppgaver og funksjon i

virksomhetene

Helsefremmende og forebyggende

arbeidarbeidsplasser

VII Generelt

Tema Utdanningvidereutdanningkurs Dato Vedlegg

Pedagogikk og undervisning

Organisasjon og ledelse

VII Veiledning

Type veiledning Beskrivelse Timer Vedlegg

17

VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste

Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg

Referanser

LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML

Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)

FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent

bedriftshelsetjeneste

FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers

bruk av bedriftshelsetjeneste

FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften

Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm

FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011

Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og

videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund

vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011

wwwarbeidstilsynetno

wwwsykepleierforbundetno

17

VIII Relevant arbeidserfaring for bedriftshelsetjeneste

Arbeidssted Beskrivelse Dato Vedlegg

Referanser

LOV-2005-06-17-62 Arbeidsmiljoslashloven ndash AML

Lov om arbeidsmiljoslash arbeidstid og stillingsvern mv (2005-06-17)

FOR 2009-02-11 nr162 Forskrift om at virksomheter innen visse bransjer skal ha godkjent

bedriftshelsetjeneste

FOR 2009-09-10-1173 Forskrift og godkjenning av bedriftshelsetjeneste og arbeidsgivers

bruk av bedriftshelsetjeneste

FOR-1996-12-06-1127 Internkontrollforskriften

Forskrift om systematisk helse- miljoslash- og sikkerhetsarbeid i virksomheter

FOR-1994-12-15-1259 Forskrift om arbeid ved dataskjerm

FOR-1995-01-20-156 Forskrift om tungt og ensformig arbeid

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv hentet fra httpwwwregjeringenno 2012011

Klinisk spesialist i sykepleie eller spesialsykepleie basert paring praksisnaeligrt etter- og

videreutdanning Norsk sykepleierforbunds godkjenningsordning Norsk sykepleierforbund

vedtatt 2004 hentet fra wwwsykepleierforbundetno 2012011

wwwarbeidstilsynetno

wwwsykepleierforbundetno