Veteran nr 2-14

MAGASIN FOR NORSKE VETERANER FRA INTERNASJONALE OPERASJONER// APRIL 2014

MISSIONJUNKIE

EN HISTORIE OMÅ KOMME HJEM

SETORSKEN

Veteran 2-14.qxp_veteranmal2014 07.04.14 07:29 Side 1

2 VETERAN // APRIL 2014

VETERAN 2-2014: FASTE SPALTER

32 Et innholdsrikt landsmøte

34 Trapper opp samarbeidet med næringslivet

36 Hove: Rib, svartkruttslag og femkamp

37 Medlemsinfo

38 Lokallagsoversikt

Nr. 2-2014ISSN: 1503-3309

Utgiver:NVIO v/presidentenBygning 60, P.B 1550 Sentrum0015 Oslo

Redaktør: Hege KofstadTlf.: 41233448e-post: [email protected]

Neste nummer av Veteran (nr 3-2014) kommer ut 24. junimed deadline 30. mai.

Forsidebilde: Vibeke Andrea Sefland påoppdrag i Afghanistan. Foto: Privat

Ettertrykk tillatt ved kildeangivelse

Grafisk produksjon: StyrkAD: Niels Høegh

Mediainformasjon:Opplag: 9.000

10 Program for 8. mai markeringMarkering av frigjøringsdagen og den nasjonale veterandagen.

11 Viktig med felles avslutningOmtrent ett år etter endt utenlandstjeneste blir personell fra internasjonaleoperasjoner invitert på tur i regi av Forsvaret for å markere slutten avdeployeringen.

12 Mission JunkieDet kan hende at du kommer unna med å kalle Vibeke Andrea Seflanden «mission junkie». Sjansene er store for at hun har tjenestegjortpå samme sted som deg.

16 En historie om å komme hjem8363 soldater har kjempet i krigen i Afghanistan. Victor er en film om en avdisse.

18 Norge på langsNVIO arrangerer stafett fra Lindesnes til Vardø, for å sette fokus på veteranenes innsats for fred, sikkerhet og stabilitet i verden.

23 Med aktivitet på agendaenAktivitet var fokuset da NVIO holdt lederkonferanse for kameratstøtte.

25 Øver på vinterkrigØvelse i nord.

26 Et hundelivMarco vifter med halen og borrer snuten ned i hånden til Gunvor Ouren.Hundegruppa er på besøk på Oppsal eldresenter.

30 -Krigstraumer kan behandlesOverlege på Oslo Universitets Sykehus Zorica Sarah Mitic vet godt hva det vilsi å ha traumer fra krigen.

04 Se torsken!- torsken er vår venn, rører selv ved sterke menn (og kvinner).


APRIL 2014 // VETERAN 3

Som de fleste av dere allerede har registrert går jeg av sompresident på kommende landsmøte i Oslo etter 9 år i dette tillits-verv.Denne perioden har vært svært lærerik, interessant, utfordrende foralt som har med veteranarbeid og veteransatsing å gjøre.Jeg vil ikke her ramse opp alt som veteranorganisasjonene (NVIOog SIOPS) har fått til sammen med militær og politisk ledelse fra2005. Dette er velkjent ute i organisasjonen.Når en skal takke for seg vil jeg trekke fram noen personer somhar betydd enormt mye for de resultatene som vi ser i dag.Påtroppende forsvarsminister høsten 2005, Anne-Grete Strøm-Eriksen og hennes politiske ledelse, hadde ikke sittet mer ennnoen få uker før NVIO ble innkalt til det første møte hvor vi staketut den videre kurs, og slik har det fortsatt utover helt fram til høsten2013.

Tidligere forsvarssjef, general Sverre Diesen, skal ha all ære av ågi Forsvaret den nødvendige dytt for at organisasjonen skulle be-vege seg framover i en mer og positiv veteranretning. Hurtig komden ene og den andre organisasjonen på plass for å kunne yteveteranene og deres familier hjelp og støtte. Tusen takk til derebegge og deres organisasjoner.

I mine år som President har jeg reist mye rundt til forskjellige lo-kalforeninger og vært til stede på forskjellige veteran-arrangementer og møtt motiverte ledere, veteraner ogfamiliemedlemmer. Dette har vært svært motiverende og givende,og jeg sitter igjen med en følelse av at min veteranvennekrets harvokst enormt. Hovedtyngden av dere som jeg nettopp har omtalt vilikke være tilstede på kommende landsmøte, så derfor bruker jeg

denne anledning til å takke dere alle for det fantastiske, frivilligeveteranarbeid dere har utført lokalt. Det er her NVIOs store styrkeligger.

Jeg vil også bruke denne anledning til å takke tidligere vise-presidenter, forbundsstyremedlemmer og sekretariatsmedlemmerfor det verdifulle og meget gode arbeidet som dere har er nedlagt iforskjellige posisjoner og stillinger.

I tillegg vil jeg også takke æresmedlemmene og alle samarbeids-partnere for konstruktivt samarbeid over mange år.

Tilslutt vil jeg understreke følgende viktig områder som etter minmening må gis den største oppmerksomhet framover: Økonomiskemidler til lokalforeningenes ”et sted å være,” lokale veteran-aktiviteter og Stiftelsen veteranhjelp. Vi må være mer tilstede isamfunnsdebatten. I tillegg må det fokuseres på veteranarbeid sompraktisk kameratstøtte- og helsearbeid.

NVIOs desentraliserte struktur er organisasjonens ryggrad.

TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL VIDERE

Takk for meg!

[email protected]

Odd Helge Olsen.President NVIO


Arvid Skjervik får skreien over ripa. Veteraninspektør Kristin Lund overvåker.


el nede kryr det av folk. De ser mereller mindre akkurat ut som oss. Etminisamfunn i varmedresser vaggerrundt og prøver å finne båten sin. Vi

har funnet vår. - Velkommen til Lucky Lady, sier mannskapet. Dehar kjørt båten helt fra Bergen for å være med påVM i skreifiske i Svolvær, Lofoten. Det er nemligher vi er. NVIO avd. Ofoten har fått billetter tilskreifiske, og arrangerer tur for veteraner. På for-hånd har det blitt arrangert fotokonkurranse for åskille klinten fra hveten. Nå står vi her. De P

SE TORSKEN- TORSKEN ER VÅR VENN, RØRER SELV VED STERKE MENN (OG KVINNER).

Klokka seks ringer klokka. Vi tumler ut av sengenog famler oss bort til varmedressen. Det er fredag,men ikke en helt vanlig dag på jobben. Ett ben inn,det andre i det andre benet, armene til høyre ogvenstre, ritsj, opp med glidelåsen, så er vi klare.

Nede ved minibussen står allerede Dan Sørensenklar for å kjøre oss ned på kaia.

P TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

V



QQ utvalgte. I varmedressen vår med fiskes-tangen i hånda, om bord på Lucky Lady ogventer på at startskuddet skal gå. Der gikkdet. Vi tøffer avgårde. Rundt oss ruver fjell-sidene og stuper bratt ned i havet. Snøenligger foreløpig trygt på toppen, men oveross sprekker skydekket opp. - Klepp, klepp, klepp! Heidi Brudal har så vidtkastet snøret over bord før hun må trekkedet inn igjen. Vi andre snur oss, delvis i fellesbegeistring, delvis i lett misunnelse, i det denførste skreien blir hanket inn over ripa. –Klepp her! Per Otto Olsen er andremannmed fisk på kroken. Sånn fortsetter det, denene fisken etter den andre. Den andre større

enn den tredje. For de fleste da. MortenMårvad har en treig start på dagen. – Jegskjønner det ikke, sukker han. Jeg står vedsiden av Øystein og Heidi som bare plukkerfisk etter fisk, jeg fisker med akkurat detsamme agnet!

Men det er fortsatt tidlig, og sola harkommet frem. Havet er kav stille. Rundt ossropes det på klepp non stop. Til lett for-argelse for Morten og Agnete Mikkelson,som sliter med samme problemet. Med jevnemellomrom hører vi «Wooo» fra de andre bå-tene i det de lander enn skikkelig sværing.Nå hører vi «Wooo» fra vår egen båt. Det må

Mot oss fra den storefiskehallen strømmer

polkamusikken. Stemningen minner om

afterski. – Afterfish, sier Tom Solberg.

“



flere til for å dra beistet ombord. Det erdagens storfisker, Heidi, som har fåttkjempen. – Hold den opp for et bilde da, siervi. Fisken er nesten like stor som Heidi selv.Knips! - Skal vi dra innover? Det er kapteinen somspør. Klokka nærmer seg halv to og vi harallerede hatt en god dag på sjøen. - Neeei, viblir til tre, sier Morten, som endelig har be-gynt å hale inn fisk. Til gjengjeld i et høyttempo. Han får det ikke helt som han vil,klokka to er vi på vei tilbake. På dekket erfolk opptatt med å pakke fisken i plastposerog stripse fast tags med navn ogdeltakernummer på, sånn at de kommer inn

på resultatlista ved innveiing. På kaia yrer det av liv. Vi jekker en øl i solapå øverste dekk og venter på at det skal blivår tur før trucken kommer og løfter fiskenav bord og inn i rekka for veiing. Det tar tid,men det er ikke så farlig, vi har ikke dårlig tid.Og rett rundt hjørnet ligger VM-cafeen. Vi taren tur.

Mot oss fra den store fiskehallen strømmerpolkamusikken. Stemningen minner om påafterski. – Afterfish, sier Tom Solberg. Vihenger i baren og ser på folk. Her er alt fralokale helter til oslofiffen. I samme hallen erdet fiskemottak. Der står titalls av frivillige og

veier, sløyer, renser og selger fisk somkommer inn. I time etter time til langt på natt.Ikke en krone får de for arbeidet. På fredager de ikke ferdig før klokken fire om natten.Cirka 30 tonn fisk er kommet inn i løpet avdagen, totalt disse to dagene kommer detinn 70 tonn fisk til mottaket. Heidi harendelig fått veid ruggen. 16, 26 kilo! En drøyhalvkilo større enn Arvid Skjerviks. Men vi måhjem til hyttene på Lofoten feriesenter. Viventer nemlig besøk! Dessuten er grillenallerede tent.

- Jeg vil gjerne hedre Ofotenavdelingen, jeg,sier veteraninspektør Kristin Lund. Hun P



QQ har reist seg opp fra sofaen, og nåholder hun tale. – Jeg har ikke tenkt å væreså formell, altså, sier hun. De fleste kjennerhenne fra før. – Men jeg syns dere fortjeneren liten oppmerksomhet for å ha organisertdette, sier Lund og tryller frem en liten gave.Øystein Paulsen og Frode Paulsen (som forøvrig ikke er i familie) ser litt stolte ut der desitter og fikler med den nye lommelykten sin.Vi har spist opp hamburgeren og pølsa, ogpraten går løst rundt bordet. Pip, pip, pip! Klokka er blitt seks ommorgenen igjen. Vi tumler ut av sengen ogfamler oss bort til varmedressen. Det erlørdag, men ikke helt vanlig helg. Åpenbart,

klokka er seks. Ett ben inn, det andre i detandre benet, armene til høyre og venstre,ritsj, opp med glidelåsen, så er vi klare. Nedeved minibussen står allerede Dan klar for åkjøre oss ned på kaia.

Ny dag, ny båt. Denne gangen klatrer vi ombord på en god gammel trebåt. Det knirker itauverk; havet gjør litt mer ut av seg i dag. –Sett i gang, roper kapteinen. Vi har ståttklare med fiskestengene våre, svens-kesluken er på, nå går den over rekka.Tssss, snøret farer mot bunnen så lenge at vinesten på ordentlig blir usikre på om det ernoen bunn. Men så et slags «thump», men vi

Sett i gang, roper kapteinen.

Vi har stått klare med fiskestengene

våre, svenskeslukener på, nå går den

over rekka.

“På vei inn mot land. Fisken pakkes i poser før veiing. På bildet (fra venstre): Tom Solberg,Per Otto Olsen, Arvid Skjervik, Randi Blikeng Helle, Morten Mårvad og Øystein Paulsen.



er ikke i bunnen. Hm? Så river det til istanga. Vi har truffet en fisk på vei ned, ognå har den tatt agnet og angrer mest sann-synlig bittert på det. Den kjemper en litenstund før det blir nesten helt stille. Har vimistet den? Neida, den henger på. Det ersånn torsken er, blir vi fortalt. Okay, klepp,klepp, klepp, roper vi. Dagens første fisk!Wooo!

Det sludder. Skipshunden Basse har gjemtseg øverst på dekk. Kristin Lund har hanketover bord sin første skrei av dagen. Vedsiden av drar Agnete med full kraft i stanga.– Herregud, så tungt! Hun må la den slite

seg litt ut der nede, før hun klarer dra den littopp, og så litt til. 13 kilo! Snakk om oppreis-ning! Fisk etter fisk kommer over rekka. Vifabler om pallplassering, og fisker i vei isluddet. Så er det slutt. Klokka er tolv. Fis-ketiden har blitt forkortet med tre timer etterall fisken som ble tatt dagen før, og altkaoset som oppsto i kjølvannet. Vi er litt opp-spilte, vi har gjennomført VM. Vi stiller oss ikø for veiing. I kassen med fisk ved siden avoss ligger den. Vinnerfisken. Den er ikke vår.Men det er ikke så farlig, vi har fått større ogflere fisk enn noen av oss har fått før.Vinnerfisken ligger og breier seg oppå deandre fiskene. I veiingen stopper nåla på

29,2 kilo. Vi hadde lurt på hvordan en så storfisk så ut, nå fikk svaret.

På kvelden feirer vi med middag på re-staurant. Vi skal egentlig på byen medtusenvis av skreifiskere, men to lange dagerpå sjøen sitter godt i kroppen. Det blir ikkerare byturen på noen av oss. Dessuten skalvi opp tidlig for å fly hjem. Da vi blir vekket avvekkerklokka igjen klokken seks har snøenlagt seg over Svolvær havn. Vi pakkerskreien i kofferten og drar hjem. Noen tilvåren i sør, andre enda lenger nordover. Takkfor nå, vi sees igjen neste år! Det har nemligveteraninspektøren allerede lovet!



0800 Flaggheis0900 «På hjul med veteraner» og «Norge på langs» (hilsningstale ved forsvarsministeren)1000 Kransenedleggelse på Retterstedet (Stortingets president og krigsveteran Ivar Wendelborg)1200 Salutt fra Akershus Festning1200 Lunsj for inviterte gjester1300-2000 Åpen dag på Akershus festning Skip i Oslo Havn (åpent for publikum 1730-1930) Materiellutstilling1400 Kransenedleggelse ved Krigs- seilermonumentet på Bygdøynes (Justis- og beredskapsministeren)1420 Feltgudstjeneste Akershus festning (festningsplassen)

1500 Kransenedleggelse i Minnelunden (lederen for Stortingets utenriks- og forsvarskomite), alle seks monumenter og Max Manus samtidig1550 Alle på plass før H.M. Kongens ankomst1600 H.M. Kongen ank. Akershus festning1604 Overflyvning Akershus festning1605 Kransenedleggelse ved Nasjonalmonumentet av H.M. Kongen 1610 Statsministeren taler 1620 Soldatens tale1630 Medaljeseremoni 1700 Drilloppvisning med H.M. Kongens Garde1725 Demonstrasjon (Forsvarets spesialstyrker)2000 Norsk Militær Tattoo 2014 i Oslo Spektrum Lukket forestilling for spesielt inviterte gjester.

PROGRAM FOR 8. MAI 2014MARKERING AV FRIGJØRINGSDAGEN OG

DEN NASJONALE VETERANDAGEN

Fra veterandagen 8. mai 2013 på Akershus festning



- VIKTIG MEDFELLES AV-SLUTNINGOmtrent ett år etter endt uten-landstjeneste blir personell frainternasjonale operasjonerinvitert på tur i regi av Forsvaretfor å markere slutten avdeployeringen.

- Vi mener det er viktig å samle personelletsom har tjenestegjort sammen til en fellesavslutning. Dette er spesielt viktig forpersonell som har ikke har deployert som delav avdeling, sier sjef for AFA land Svein-ErikMalmø-Moen.

Mange i denne gruppen har vært ute somobservatører, en del har vært i tjeneste iUNMISS, mens andre kommer fra tjeneste i

Afghanistan. Alle sammen reiser de på av-slutningssamling med Kielfergen. Før båtenlegger fra kai fikk NVIO presentert seg oghva organisasjonen kan tilby.

- Vi er oftemed og har en presentasjon førturene. Det er en veldig fin mulighet for åvise veteranene hva vi kan tilby, sier or-ganisasjonssekretær Vibeke Strand.

Programmet under samlingen er en kom-binasjon av faglige og sosiale aktiviteter oghensikten er blant annet å fange opp detpersonellet som har behov for hjelp framedisinsk fagpersonell.Avslutningssamlingen er en del av regje-ringens handlingsplan og innholdet i sam-lingen er lagt opp på bakgrunn av de fø-ringer som er gitt i handlingsplanen.

RET AVAFORSg alt vi er . Oor alt vi harF

åmeldingsfrist 1. P

.noanereretvom/v.cebookfac

« i t

. juni 2014 , les mer på:

et ertanseneretv

:

t 2014

«min

ut» 2014 tur

Fra avslutningssamlingen på Kielfergen.



Vibeke Andrea Sefland på sykebesøk hos en Irakisk familie ved Al-Hilla i Irak.



eg så aldri barne-tv, sier VibekeAndrea Sefland. Til det var hun alt foropptatt med og klarte på fjellknauserog i trær. – Man kan vel trygt si at

jeg alltid har vært veldig aktiv. Det ble klarttidlig -Vibeke Andrea Sefland skulle ikkejobbe på kontor. - I arbeidsuka i åttende klasse skulle vi hos-pitere i en bedrift, for og liksom prøve utarbeidslivet. Alle i klassen hadde lyst til åjobbe i dyreparken, og jeg tenkte at derkommer jeg ikke inn uansett, så jeg slo megpå at jeg skulle hospitere sammen med re-kruttene på Odderøya. Først sa de egentlignei. Så da ringte jeg rett til kommandanten,og han ble nok litt imponert over en-gasjementet mitt. I hvert fall sa han ja.Det ble den spede begynnelse på Seflandsmilitære karriere. – Jeg trivdes så godt.Mamma sa at hele den uka var jeg oppe førvekkerklokka ringte, sier Sefland. Etter hvertble hun gjennom klatring og dykking kjentmed krigsskolekadettene på GimlemoenKSG. – Det var de jeg trente sammen med,og de ble jo venner av meg. Og når de for-talte om hva de gjorde, så tenkte jeg at dettevar noe for meg. Så da søkte jeg befals-skolen for Forsvarets sanitet.

Hun kom gjennom nåløyet også. Men detvar bare så vidt hun takket ja til plassen. –Jeg skulle på klatretur til Mont Blanc med

noen venner. Jeg var virkelig helt på nippet tilå droppe hele befalsskoleopptaket og dra påklatretur i stedet. Men så var det en kameratsom sa at «de fjellene kan du klatre enannen gang,» og da tenkte jeg at ja, det kanjeg faktisk. Siden har hun aldri sett seg til-bake.

I 1994 dro hun ut på sitt første utenlands-oppdrag. Hun skulle tjenestegjøre i FN-styrken i Libanon. – Jeg hadde det heltfantastisk, sier hun. – Jeg hadde en jobb

som jeg følte jeg mestret og jeg hvor jegkunne gi noe hele tiden. Ikke minst var det etutrolig godt kameratskap. Alle var opptatt avå støtte hverandre og gjøre hverandre gode,vi jobbet for et felles mål. Det ga meg en ut-rolig frihetsfølelse, sier Sefland. Det høreskanskje rart ut, man er jo inne på en campmed mange regler, men samtidig er man etsted hvor man kan ha fullt fokus på opp-gaven, sier Sefland. I Libanon opplevde hun og teamet å bli skuttmot. – På en måte var det der det ble P

Det kan hende at du kommer unna med å kalle Vibeke Andrea Sefland en «mission junkie». Sjansene er store for at hun har tjenestegjort på samme stedsom deg. Nå er hun tilbake nesten der hun startet, nemlig på Golanhøyden.

MISSIONJUNKIEJ

Vibeke Andrea Sefland på toppen av Manaslu i Himalaya

P TEKST: HEGE KOFSTADFOTO: PRIVAT/FMS



QQ veldig klart hvor godt vi jobbet sammen,og hvor jeg virkelig så viktigheten av denjobben jeg hadde, sier hun.Etter 13 måneder i Libanon kom Sefland til-bake til Norge og Setermoen, tilpanserbataljonen, før hun tok Krigsskolen. - Egentlig hadde jeg veldig lyst til å dra ut påoppdrag igjen med en gang, og jeg haddenok det i bakhodet hele tiden i den perioden,sier Sefland.

Og det var ikke lenge før Sefland var ute påoppdrag igjen. Som en del av førstetroppen iKosovo dro hun ned for å fylle rollen somsjef for evakueringsenheten bestående avåtte pansrede ambulanser med team. Hunkom til en camp og ikke minst et land somtrengte å bygges opp fra bunnen. - Det er utrolig spennende å ha mulighetentil å kunne være med å bygge opp noe frabunnen av. Da vi kom ned bodde vi i telt, også så vi hvordan alt ble bygget opp rundt oss.Det er veldig givende. Det handler om å semulighetene i utfordringene, sier hun. Ved siden av karrieren i militæret bruker Se-fland mye tid på en annen lidenskap, fjell-klatring. En tidligere kjæreste førte henne tilTyskland og Alpene. I to år studerte hun veduniversitetet i Tyskland og klatret i fjellet. Påmerittlisten har Sefland har blant annet tre av”The 7 summits” og en 8000-meter topp.

- Jeg har veldig tro på at du må gripe desjansene livet gir deg. Du får bare ett liv, jeghar lyst til å gjøre maks ut av det. Jeg tror påå gi energi til dem og det som gir meg energitilbake, sier Sefland. Det må innebære internasjonale ope-rasjoner, for det var ikke lenge før Seflandvar ute igjen. Denne gangen gikk turen tilIrak. Hun jobbet sammen med britene omblant annet evakueringsplaner, behandlingog undervisning.- Alle oppdragene jeg har vært på har værtveldig forskjellige, men det er litt sånn at joflere nordmenn som er i campen jo mernorsk blir det. I Irak var miljøet veldiginternasjonalt. Jeg liker godt å jobbe på denmåten, og aller helst å jobbe tett opp mot lo-kalbefolkningen.

Det mest eksotiske stedet Sefland harjobbet var imidlertid midt i jungelen i DenSentralafrikanske Republikk. Egentlig varSefland på oppdrag i Tsjad, for å bygge oppsykehuset der. Men i Den SentralafrikanskeRepublikk var det ventet opptøyer og dethadde blitt bedt om bistand fra troppene iTsjad. - Det jeg husker best er lyset og lydene.Solen som skinner gjennom tretoppene iden tette jungelen, og lydene av dyr som erhelt ukjente for meg. Jeg følte meg litt «lostin the jungle.» Selve campen var utroligprimitiv. Vi lagde mat over åpen flamme. Detvar intenst og spesielt. Særlig på grunn av depositive og åpne menneskene. Våretogolesiske kollegaer var utrolig profe-sjonelle. På grunn av måten de håndtertesituasjonen ble det med noen mindre opp-tøyer, sier hun. Mange hendelser har gjort inntrykk. Seflandmener det er viktig å være klar over farenman utsetter seg for.

- Det verste er når man mister noen eller nårjeg har måttet reise fra noen som jeg vet atikke kommer til å klare seg. Det er tungt,men samtidig har jeg klart å tenke at jeg hargjort det jeg kan. Det er kanskje fælt å si det,men vissheten om at jeg har gjort så godtjeg kunne, gjør meg i stand til å komme megvidere, sier Sefland.

I 2011 var Sefland i Afghanistan og jobbetblant annet med de amerikanskespesialsoldatene. - I Norge har kanskje de amerikanskesoldatene et rykte på seg for å væreunødvendig brutale, men det var absoluttikke min erfaring med spesialsoldatene jegjobbet med. De var en utrolig positiv ogprofesjonell gjeng, sier hun. Jobben gikk ut på å påvirke opinionen til åstøtte den sittende regjeringen, fremforTaliban. – Du kan vel si at vi drev opplys-ningsarbeid. Vi tok oss inn i byer og tett-steder og hang opp plakater, eller vi kunnefly over og slippe ned flyveblader. Vi ville fåafghanerne til å forstå hva regjeringenkunne gjøre for dem, og at det var et bedrevalg enn Taliban. Det kunne være på etganske regionalt nivå, i forhold til krigsherrer

Vibeke Andrea Sefland undersøker barn hjemme hos en Irakisk familie ved Al-Hilla i Irak. Vibeke Andrea Sefland

- Det jeg huskerbest er lyset og lydene.Solen som skinner gjen-nom tretoppene i den tettejungelen, og lydene av dyrsom er helt ukjente formeg. Jeg følte meg litt «lost in the jungle».

- Jeg tror det ville vært vanskelig for

meg å komme hjem tilNorge å leve et vanligA4-liv. Jeg er vant til åleve intenst.

“

“



akkurat rundt et tettsted eller med kam-panjer hvor afghanere for eksempel kunnekomme og levere inn våpen mot å få sponsetutdanning, sier hun.

Sefland eier en leilighet på Grünerløkka iOslo. Det er imidlertid ikke ofte hun er der.Jeg er stort sett hjemme og ordner nyeleieboere, sier hun. Kanskje har hun blitt en«mission junkie»?- Jeg tror det ville vært vanskelig for meg åkomme hjem til Norge å leve et vanlig A4-liv.Jeg er vant til å leve veldig intenst. Jeg trordet hadde føltes litt…trivielt, nesten. Jeghusker da jeg kom hjem fra Afghanistan i2011, og det var krise i Norge. Smørkrise.Da ble jeg litt matt, og det er en følelse jegofte sitter med når jeg akkurat har kommettilbake, at problemene er så små, mensamtidig så unødvendig store. Å komme hjem etter tjeneste i utlandet – «ålande», har blitt satt fokus på av Forsvaret desiste årene. Det kan være en problematiskprosess å skulle tilpasse seg hverdagen iNorge. - Jeg tror de aller fleste som har tjenes-tegjort ute kan kjenne seg igjen i de føl-elsene. Jeg har også opplevd å bli skuffa for-di vennene mine og familien min ikke evnerå ta inn over seg hva jeg egentlig har værtmed på. Når jeg kommer hjem nå lager jegen film eller bildekavalkade fra tjenesten. Ogda er folk kjempeinteresserte og fascinerte,og det gjør meg veldig glad, da føler jeg megsett. Filmen må være på under tjue minutter,det er veldig viktig . Når de har sett den, daer liksom det over. Før snakket jeg nok myemer om det, til folk gikk lei, og da ble jegveldig lei meg, nettopp fordi jeg ikke følte atfolk var interessert og fordi jeg ikke føltemeg sett, selv om de rundt meg hadde værtinteressert i begynnelsen, sier hun. - Det ernoe med å tilpasse forventningene tilrealitetene. Jeg har funnet den balansen,uten å føle at jeg går på kompromiss ellerholder noe tilbake. Men det tok meg enstund å komme dit, sier Sefland.

For Sefland er naturen viktig i omstillings-prosessen. - Jeg gleder meg alltid til å kom-me hjem til norsk natur, og jeg gleder meg tilå møte venner og gå på kafe. Men det er enstor omstilling. Jeg tror at hvis jeg hadde sattmeg ned og sett på nyhetene hadde jeg fortblitt frustrert, men i stedet bruker jegnaturen. Ofte er det også der jeg møtervennene mine. Jeg er utrolig glad i den nors-ke naturen, og det hjelper i den omstillings-prosessen, sier hun. Det er ikke i leiligheten på Grünerløkka dukan møte Sefland nå. Hun er selvfølgelig utepå oppdrag. - Ja, men dette er en helt annen

type misjon, sier Sefland. Her bor vi sivilt ibyen og så drar vi ut på grensa når det vi erpå jobb. Da blir det med en gang litt merhjemme, sier hun. Det siste året har Sefland tjenestegjort iUNTSO, og patruljert grensa mellom Israelskokkupert Golan og Syria i «area ofseparation» og «area of limitation.» - Vi lever på en måte i nåtiden og fortidenparallelt. Vi monitorer en fredsavtale fra1974, som sier at i «area of separation» skaldet ikke være militær aktivitet samt be-grenset militær aktivitet i «area of limitation.»Vanligvis har dette vært en ganske rolig mi-sjon, men på grunn av borgerkrigen i Syria erdet ikke det. Det er stadig nedslag rundt oss.De sikter selvfølgelig ikke på oss, det er merat vi er i veien. Nesten hver dag må virapportere om brudd på fredsavtalen, sierSefland.

Hun opplever at folk i området er krigsleie.– Vi har lokalt ansatte i misjonen vår, somhar familie på den syriske siden. De er krigs-leie. Utrolig. Jeg tror ikke de engang bryr segom hvem som kommer til makten akkuratnå, de vil bare at det skal slutte, sier hun. I midten av mai er Sefland ferdig i UNTSO.Men heller ikke denne gangen skal hunhjem til Norge. Faktisk har hun søkt permi-sjon fra Forsvaret. Nå er det er naturen ogfjellene som lokker. Planen er å begynnemed å klatre det høyeste fjellet i Nord Ame-rika; Denali på 6168 meter. Deretter gårturen til Pakistan, Tibet og Nepal hvor hunskal klatre 8000-meter topper frem til densesongen er over i slutten av november.Først da bærer det hjem til Norge og dennorske fjellheimenOg om ett år er hun til-bake igjen til fjellene i Himalaya for å forsøkeå bestige det høyeste; Mont Everest!

Det er livet Sefland har planlagt for seg selvde neste to årene, eller «til pengene tar slutt.» - Å klatre i fjell gir meg masse motivasjon ogmestringsfølelse. Det er ikke toppen som ermålet, jeg nyter livet når jeg sliter meg op-pover, sier hun.

Sefland mener at livet i internasjonal tjenes-te har gitt henne viktig erfaring for livet somfjellklatrer, og visa versa. - Du finner mye av det samme kamerat-skapet. Viljen til å ville gjøre hverandre godeog spille på lag for å oppnå et felles mål, detvil jeg absolutt si at man finner begge steder.Fra militæret har jeg med meg lærdommenat jeg kan mye mer når jeg tror det er tomt.Man gir seg ikke i battlefield, det går ikke,sier hun. Fra fjellet har hun lært å leve i her og nå, ogå nyte de små seirene underveis. To år erlangtidsplan for Sefland. - Jeg har ikke en familie jeg må ta hensyn tilhjemme, og det gjør selvfølgelig også at jegkan leve med et litt kortere perspektiv. Etterto år kan jeg godt tenke meg å reise ut påinternasjonale oppdrag for Forsvaret igjen,men først skal jeg bruke tiden på å klatre ihøye fjell og leve det livet og den drømmen.

- Det er stadig nedslag

rundt oss. De sikter selvfølgelig ikke på oss, det er mer at vi er i veien.

«WE MISS YOU»

We miss you, skrev Saqi kommune i Libanon under dette bildet av norske stryker mar-sjerende opp Karl Johan. (Postet pa� Saqis offisielle facebookside 20. februar 2014.

“



ilmen foregår over et døgn iVictors liv. Han sliter med å fåsove, og når han først sovner,våkner han brutalt i et anfall av

panikk og paranoia; samtidig er han hand-lekraftig og logisk. Han er fåmælt og lukket,men når en vennegjeng kommer på grillfestfår man se en annen side av Victor. Fokusetligger på små enkelthendelser.Tvetydigheten er merkbar for eksempel nåren lekeslåsskamp mellom Victor ogkjæresten Thea går over styr, eller når deflåsete, men ikke nødvendigvis umodnekompisene hedrer en fallen kamerat.

- Victor er en film om identitet ogtilhørighet, og om hvor vanskelig det er åkomme tilbake til Norge, til kjæresten sin, tildet vanlige livet, etter man har vært i enkrigssituasjon som er ganske ukjent for defleste av oss. Jeg ville lage en film som bådehandler om grunnleggende følelser ogmekanismer i mennesker og som har ensamfunnsmessig relevans, sier Tehrani.27. mars satt NVIO opp åpen visning avfilmen på Cinemateket i Oslo. – Jeg menerat dette er en viktig film, som gir noen inn-

sikter i hvordan det er å møte hverdagenetter internasjonal tjeneste. Siden filmen ikkeblir vist andre steder nå, ville vi gi flere enmulighet til å se den, sier rådgiver helse iNVIO, Geir Stamnes.

Tehrani er selv født i Iran og har familie der.Han mener det har vært en viktig grunn til athan valgte å lage filmen.– Jeg er opptatt av hvordan vi i Norge for-holder oss til den delen av verden. Det er enstor og viktig konflikt som har pågått overveldig lang tid, og hvor norsk ungdomsendes ut i en krig veldig langt hjemmefra.Opprinnelig var idéen å klare å lage en filmom krig og konsekvenser uten å bruke bildereller lyd fra krigen, men bare la krigen ogkrigssituasjonen ligge der som en slagsklangbunn i hovedpersonen, som vi hinter til,men aldri snakker helt åpent om, sier han.Kaveh er selv kritisk til Norges rolle i Af-ghanistan, men mener allikevel at filmen ikkenødvendigvis er noen samfunnskritikk. – Jegtror en film blir mye sterkere hvis man ser påenkeltmennesket, og så kan man eventueltse det mennesket i lys av dagens samfunns-messige utvikling. Men det må være opp tilseeren hvordan han tolker filmen, sier Kaveh.

- Jeg gjorde veldig mye research til filmen, ogmøtte både eldre veteraner fra Libanon ogBosnia og unge veteraner fra Afghanistan.Jeg begynte etter hvert å se på det felle-skapet som de utvikler som en subkultur, etsamhold som er veldig sterkt fordi man er i enså ekstrem situasjon, hvor man er i fare for ådø, og man må kunne stole på hverandre ogden jobben medsoldaten din gjør, sier han.

I filmen kommer det også til overflatenspenningen mellom en «krigerkultur» og detnorske hverdagssamfunnet.– Jeg ville sette spørsmålstegn ved det ådyrke styrke. Er det sånn at å dyrke styrkekan resultere i en forakt for svakhet, en slagsfascisme? Jeg hadde lyst til å løfte frem endel mørkere undertoner i gjengen som por-tretteres.

Etter visningen var reaksjonene delte. –Noen kjente seg igjen, andre kjente seg ikkeigjen. Det vi så var vel at de yngre veteranenetrakk veksler på sine egne opplevelser, mensden eldre garde ikke helt gjenkjenteproblematikken, sier Stamnes. - Selv om krigen foregår langt borte er detnoe som påvirker samfunnet vårt. Jeg opp-lever også at norske politikere kanskje harangst for å berøre temaet, og har forsøkt åfremstille det som at man kan være der nedeuten å delta i kamp, uten å være i krig, sierTehrani.

EN HISTORIE OM ÅKOMME HJEM

F

«8363 soldater har kjempet i krigen i Afghanistan. Victor er en film omen av disse.» Sånn presenterer Kaveh Tehrani novellefilmen han harlaget om en veteran og hans opplevelse av å komme hjem.

P TEKST: HEGE KOFSTAD



Trond Nilssen i rollen som Victor. Foto: Annika Summerson





NVIO arrangerer stafett fraLindesnes til Vardø, for å settefokus på veteranenes innsats for fred, sikkerhet ogstabilitet i verden.

Stafetten blir arrangert i året for 200-års-jubileet til den norske grunnloven, og vil bidratil markeringene rundt grunnlovsjubileet. Ar-rangementet er et samarbeid mellom NVIO, Forsvarets Seniorforbund(FSF), Veteranforbundet SIOPS, Norges Reserveoffiserers Forbund (NROF), ”Støttvåre soldater” og Norges Lotteforbund.

- Grunnloven er et vesentlig bidrag til fredog stabilitet i Norge, og av medlemmene i riksforsamling på Eidsvoll i1814 var et høyt antall militært utdannede og/eller hadde tilknytning til det

militære. De var militære veteraner. Det er derfor naturlig for oss å være med åbidra til feiringen, sier prosjektkoordinator Kaare Granå. En buds-tikke som skal fungere som stafettpinne.

Stafetten starter 30. april i Lindesnes medsalutt fra tåkeluren på Lindesnes fyr. Påveterandagen, 8. mai befinner stafetten seg iOslo, før det blir markering ved Eidsvollsbyg-ningen. Dagen avsluttes på Bæreia, derstafetten møter «veteraner på hjul,» som harsyklet fra Oslo. På nasjonaldagen 17. maiskal det feires på Hjerkinn (Dovrefjell), og28. mai er det en stor seremoni i Nidaros-domen i Trondheim, hvor det er ventet mel-lom 700 og 1000 veteraner. Etter å ha blittblant annet raftet nedover og kjørt medhundespann ankommer stafetten slutt-punktet på turen, Vardø.

- Vi valgte å begynne på Norges sørligstepunkt og jobbe oss oppover. Så langt har vi planer for 70 forskjellige ar-rangementer oppigjennom landet. I Vardø finner vi det eldste festningsverket i nord, såvi følte det var naturlig å stoppe der, sier Granå. Hvordan budstikka skal komme seg frem-over er opp til hver enkelt etappearrangør. Det er lokalforeningene isamarbeid i de forskjellige organisasjonene, som får ansvaret for sittområde.

- Om man vil løpe, padle, kjøre dressin ellergå på stylter, alt er lov, så lenge det ikke er offentlig transport, det er bare å lafantasien få spillerom. Her ligger det an til mye moro! Vi håper dette blir en festfra ende til annen, sier Granå.

en agd

agre r andFojenanpkam

kk Syai m8

erer g arrangan OVIN go OSIeltukkyr stealdsoåre vt t Stø

ltuke 0 i 2goilm0 1r påen er

SP - ale noasjrntei ine dSkader eranet vdeml å hjuP «ren

g odd snunetr ru e går410 å g

er noerasjpo ed men mamsranteeved me elsdinrb fo» i

år fra ginns FesturshkeA til

ltukek Syai.. m8 g odd snunetr ru e går410 i 2go, ilm0 1r påen er år frag ginns FesturshkeA tilå per senteran VetsetarrsvFo .Bæreia

er tealdsoe ganmr or f etteiviktaFysisk emirkvt dogt å r el fodid « edlan » i se el deltagrteetememjhtein så goen mer, eranteve rendøjgstejene tgstadir ofe bådjeldekan gteet. Dernoerasjpoe alnasjorn

(erranteev 4ttesjekrop oer.neranetvw.4ww næretkl syistannah AfggonoanibLfra er raneetvr o hv)en at erdenvm ogovel sg seisevr å sen foistande enndt kleysene ran. VeteaargPen til rto fra Hilm003

skader.r oss fotil tre vrøpkerystk en slie restman kanm r for eturenelkk syeennD ella goer eranetve all e.rgor Nofrt oj har geranetvt enkeler hvntsesan den inil telserkjenn anesinå gier skn ømso

NORGE PÅ LANGS



a, absolutt, sier forsker ved For-svarets forskningsinstitutt (FFI), ElinMarthinussen. - Forsvaret har lærtmye underveis, både på strategisk,

operasjonelt og taktisk plan. FFI sitter påveldig mye data fra Afghanistan som vi hargjort og vil gjøre flere analyser av, sier hun.Tidligere i år besluttet Stortinget at Norgesinnsats i Afghanistan skal evalueres. - Vi harløst mange og varierte oppdrag sammenmed våre allierte. Operasjonen har vært oger veldig kompleks. Vi har benyttet et bredtspekter av virkemidler, hvor alt fra sivile tilmilitære inngår. Det er viktig å sammenfattehva vi har lært, bringe med oss erfaringeneog ikke minst bidra til en åpen og ærlig de-batt. Forsvaret har i likhet med Utenriks-departementet gjort løpende vurderinger ogevalueringer av innsatsen. Det har vært storerfaringsoverføring fra en kontingent til en

annen. Men det er viktig å sammenfatte det,det er viktig å lære av det, fordi vi også iframtida kommer til å gå ut i operasjoner,sier Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide isitt innlegg i stortingsdebatten om evalueringav Norges engasjement i Afghanistan.

En evaluering handler grunnleggende settom to ting. Det handler om å lære og dethandler om å ta ansvar. En god evalueringhandler ikke primært om historie, denhandler om fremtid – om hvordan vi kan for-bedre fremtidige internasjonale en-gasjement, skrev Malin Stensønes og AstridAarhus Byrknes (begge fra Krf) i en kronikketter Stortinget hadde bestilt evalueringen.- Jeg tror evalueringen som er bestilt avStortinget er helt nødvendig. Den kommerforhåpentligvis til å bli en helhetlig vurderingav innsatsen i Afghanistan, som ser på hva

Etter at Norge har begynt åtrekke seg ut av Afghanistanhar rapportene om innsatsenrukket å bli en god håndfull.Dataene er mange, konklu-sjonene sprikende; så har vi

som militærnasjon lært noe avoperasjonen i Afghanistan?

TEKST: HEGE KOFSTAD

JEVALUERING AFGHANISTAN

Medlemmer av et rekrutteringsteam besøker den afghanske østlige provinsen Kunar hovedstad Asadabad for å rekruttere afghanskemenn mellom18 og 28 år gammel til den afghanske nasjonale hæren.



som har blitt gjort, hvordan det har blitt gjortog hvilken effekt dette har hatt. Det er viktigat man ikke bare ser på den militære inn-satsen, men vurderer hele bildet, sierMarthinussen. For det er allerede blitt gjennomført en godhåndfull undersøkelser i forbindelse medoperasjonen i Afghanistan. Siden 2010 harFFI gjennomført åtte omfattende menings-målinger knyttet til utviklingen i Faryab. Dissemålingene gir et innblikk i hvordan lokal-befolkingen ser på utviklingen i sin egenprovins, også etter at de norske styrkene for-lot Faryab i 2012.

- Å gjennomføremeningsmålinger hos sivil-befolkningen med et slikt omfang er noeNorge aldri har gjort tidligere. Grunnen til atvi satte i gang med dette i Faryab var at ope-rasjonsanalytikerene fra FFI så et behov forå inkludere befolkningen i analysene,spesielt med tanke på fremgangsvurderingerog måloppnåelse. Disse meningsmålingenehar vært veldig nyttige i ulike analyser, foreksempel med tanke på spørsmål som «når

skal vi trekke oss ut?» og «hvor trengs det åsettes inn ekstra ressurser?». Jeg tror nok atdenne typen meningsmålinger vil være nyttigi fremtidige internasjonale operasjoner også,sier Marthinussen.

Rapportene av tilstanden i Afghanistan harpå mange måter vært nedslående. De åttemeningsmålingene viser at stadig færreafghanere føler at utviklingen går i riktig ret-ning. De peker spesielt på manglende jobb-muligheter i provinsen. Også sikkerhetenen iområdet holder seg på et tilnærmet sammenivå nå som da uttrekningen begynte i 2012. Tidligere i år kom rapporten om målopp-nåelse for PRT-et i Afghanistan. “Ny rapportavslører hvordan Norge mislyktes i Afghani-stan,” skrev Aftenposten. Rapporten skaptebølger i flere medier. Målsetningene irapporten er fra perioden 2010 og 2012 ogspenner svært vidt. Forsvarets forsknings-institutt (FFI) har kategorisert materialet ogvurdert hvilke mål som er innfridd, blantannet ved å gå gjennom graderte strids-logger. Hovedkonklusjon er at delmålene

som krever både en sivil og militær innsats,ikke ble innfridd, mens rene militære opp-gaver ble oppnådd. Oppsummert er 83 av116 mål nådd.ISAF ga ordre om å nedkjempe opprørernemed en militær strategi, nært koblet med sivilhjelp. Tanken var at færre ville slutte seg til P

Afghanistan er et land med store kontraster. Fra godt utstyrte soldater til trengende kvinner i burka som tigger i gatene samt lokal milits.

“Rapportene fra tilstanden i Afghanistanhar på mange måter værtnedslående. De åtte men-ingsmålingene viser atstadig færre afghanereføler at utviklingen går iriktig retning.



QQ opprørerne dersom man opplevde atNato faktisk bidro til å skaffe innbyggernehjelp. Regjeringen valgte imidlertid å skillesivil innsats, blant annet humanitær hjelp, fraden militære innsatsen, noe som har høstetmye kritikk i ettertid.

- Tanken om at militære skulle inn med bi-standsprosjekt var naiv, sa tidligere forsvars-og utenriksminister Espen Barth Eide tilAftenposten. Han forsvarte regjeringensskille mellom sivil og militær innsats. -Soldater skal ikke bli bistandsarbeidere. Deter hverken kostnadseffektivt eller smart,mente Barth Eide. - Det var egentlig bare enteori som kom og gikk i systemet. Det var enrørende naiv forestilling om at man kunnekombinere militære og sivile tiltak, sa han. Spørsmålet om hvordan situasjonen haddevært uten den allierte innsatsen, kommerverdenssamfunnet ikke til å få svar på. - Jegtror de fleste var enige i at vi i 2001 ikkekunne sitte og se på at et regime fortsatte

ved makten som gjorde Afghanistan til etskjulested og baseområde for global terroris-me. Etter enhver stor konflikt av denne typener det nødvendig å stille spørsmål ved hvasom var riktig, hva som var galt, hva som gikkbra og hva som ikke gikk bra, sier tidligereforsvarssjef Sverre Diesen.

Etter over et tiår i Afghanistan er de flestenordmenn ute av området. I den tiden harNorge allerede vært involvert i flere andreinternasjonale operasjoner, og flere vil kom-me. Forhåpentligvis har vi lært noe av inn-satsen i Afghanistan som kan brukes ifremtidige operasjoner.

- Andre internasjonale operasjoner vil føremed seg nye utfordringer og antageligvis påandre områder, men en del av erfaringenefra Afghanistan kan vi ta med oss videre. Vihar aldri tidligere sittet med så mye infor-masjon etter en operasjon, sierMarthinussen.

- Jeg tror de fleste var enige i at vi i 2001

ikke kunne sitte og se på atet regime fortsatte ved

makten som gjorde Af-ghanistan til et skjulestedog baseområde for global

terrorisme.

Taliban vil eksistere og lage problemer for et Afghansk demokrati lenge etter at utenlandske styrker er trukket ut.

“



- Fysisk aktivitet er det størsteenkelttiltaket for bedre totalhelse,sier Mette Habberstad i Dennorske turistforening. Hun holdtinnlegg på NVIOs lederkon-feranse for kameratstøtte.Fokuset på fysisk aktivitet var enrød tråd gjennom konferansen.

- Fysisk aktivitet er positivt både for psykiskog fysisk helse, sier leder for kameratstøtte iNVIO Knut Østbøll. NVIO startet i fjor sam-arbeid med DNT for å bidra til nettopp dette.- NVIO og DNT har mange felles verdier, ogjeg tror mange veteraner har en bakgrunnsom tilsier at de liker å være ute i skog ogmark, og ha et aktivt liv. Gjennom sam-arbeidet med DNT håper vi å tilretteleggeenda mer for både individuell aktivitet og

gruppeaktivitet, sier Østbøll.DNT har årlig 10.000 aktiviteter i lokallagover hele landet. - Med 57 lokalavdelinger erdet gode muligheter for at det skjer noe etsted nær deg, sier Habberstad. Frisklivssentralen i Kongsvinger holdt inn-

legg om sitt arbeid med veiledning for bedrehelse. Frisklivssentralene har et strukturerthenvisnings-, og oppfølgingssystem forpersoner med behov for å endre helseatferd,det være seg fysisk aktivitet, kosthold ellerrøykeslutt. Helsedirektoratet har tidligereanbefalt etablering av frisklivssentraler i allekommuner, og tilbudet finnes alleredemange steder i landet.

- Etter hvert som jeg gikk merket jeghvordan alle sansene mine kom tilbake,sidesynet ble bedre og jeg tok inn alle inn-trykkene på en helt annen måte enn når jegkjører rundt i Oslo sentrum, sa Kaare Granåda han viste bilder og holdt foredrag om sin77 dager lange tur alene langsgrensesømmen - fra riksrøys 1 til 3. - Jegtror de som virkelig har lyst til å gjennomføreen sånn tur kan få det til med litt planlegging,og jeg håper at jeg kan inspirere noen, sierGranå.

Forsvarsmuseet arrangerte også� i år Den storr vinter-feriedagen, og hadde funnet frem gamle svartkruttvå�pen. Det smalt!.

Leder i NVIO avd. Oslos hundegruppe, Tom Solberg, loser schæferenLago gjennom ringen under vinterferiedagene pa� Akershus festning.Hundegruppa viste blant annet frem hvordan hunder kan brukes til åfinne vaåpen og bomber.

MED AKTIVITET PÅ AGENDAEN

Mette Habberstad fra DNT.

VINTERFERIEDAGEN




ØVER PÅ VINTERKRIGI midten av mars var 16.000 soldater fra 15 nasjoner i Norge for å trenepå krise-situasjoner under krevende vinterforhold. Styrkebidragene kommerfra Belgia, Canada, Danmark, Estland, Frankrike, Irland, Litauen, Neder-land, Polen, Spania, Sverige, Sveits, USA, Tyskland og Storbritannia. Bi-dragene er i form av sjø-, land-, luft- og spesialstyrker. I tillegg kommerdeltakelse fra Nato. Cold Response 2014 er en norsk øvelse, og det er bareNorge som i Nato-sammenheng gjennomfører denne typen store «live»øvelser med soldater på bakken.

1. En kystjeger på patrulje under øvelse Cold Response 2014 beundrernordlyset.

2. Under øvelsen trent i ekstremvær, med snøstorm den ene dagen, og 25minusgrader den andre. Her trosser noen svenske soldater snøstormen for ågå på patrulje. I bakgrunnen ser vi en svensk CV90 stormpanservogn.

3. Alle som deltok på øvelsen ble oppfordret til å ta bilder av seg selv. Herhar en norsk F16-pilot tatt oppfordringen og tatt en «selfie» i lufta.

4. Hans Majestet Kong Harald inspiserer troppene.Foto: FMS

1

2

3

4





n delegasjon fra NVIO avd. Oslos hunde-gruppe er på besøk på Oppsal eld-resenter. – Det er fem av oss som pleierå bytte litt på å dra hit annenhver uke,

sier leder for hundegruppa Tom Solberg. I dag erdet jack russelen Marco, dvergschnauzeren Cessanog malanoisen Lago, som er på besøk. - Cessan og Gunvor er bestevenner. Det har de værten stund nå, sier matmor Karianne Aarnes. Cessanelsker å ligge på fanget. Da blir hun helt rolig. - Jeghar alltid vært så glad i hunder jeg, sier Gunvor. Lago går på skolen. Han skal bli fullt utdannetterapihund. En utdanning i flere deler og på førstetrinn blir man besøkshund. Og det er det det han ernå, på besøk. Marco og Cessan håper at de ogsåkan begynne på skolen snart. - Terapihunder har blitt brukt helt siden 1700-tallet,og tanken er at hunder bidrar til å avdramatisere

ET HUNDELIVSe her, godt! Marco vifter med halen og borrer snuten ned i hånden tilGunvor Ouren for å få tak i godtebiten.På fanget ligger Cessan og tar livet med ro.

EP TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

P



TEKST OG FOTO: HEGE KOFS

QQ miljøer, for eksempel hos psykolog,helsetjenester, og behandlingssentre. Detkan bidra til å lokke mennesker ut av skallet,gjøre dem mer sosiale, roligere og tryggere,sier leder for hundegruppa og matfar TomSolberg. Etter hvert som Lago blir ferdig medutdannelsen, håper Solberg han kan være tilhjelp for veteraner med PTSD. - De lyser opp, sier hjelpepleier Lin Reier-stad. – Du ser det med en gang derekommer inn, alle smiler plutselig, sier hun. Hundene har litt forskjellig tilnærming. Marcoløper rundt og hilser på den ene etter denandre, kjapp som vinden, tar seg mangerunder. – Hei igjen! Mens Cessan tar seggod tid til hver og en. Hvis hun ikke rekker åhilse på alle får det heller være til nestegang. - Alle har et forhold til dyr, de gjør noe medmennesker. De krever liksom ikke noe avdeg, de bare er akkurat sånn som de er, uan-sett om du er gammel eller litt dement, detspiller ingen rolle. Det skaper en umiddelbar

glede, for noen er det en glede de tar medseg og tenker på, og for andre som ikkehusker så er det en fin opplevelse her og nå.Jeg håper veldig at dette sprer seg til fleresentre, sier Reierstad.

Haakon Haug får seg et vått kyss på hånda.- Har du ikke en ordentlig bikkje a, spør han.Han syns Marco er litt liten. Lago derimot erstor og tøff. – Der ja, det der kaller jeg bikkje,sier han og klapper Lago på hodet. - Dette er terapi begge veier det, sier Aarnes.Å føle at man bidrar til noe positvt, det erveldig givende. For ikke å snakke omhundene da, når vi kommer hjem ligger Ces-san som et slips resten av kvelden. Hun blirhelt utslitt av all oppmerksomheten. - Hunder er lykkepiller på fire bein det. Dukan stå opp om morgenen og tenke at nei,nå er jeg sur, men det bryr ikke bikkja segom. Den er like glad uansett, og da er detvanskelig å være i dårlig humør, sier JarlHolm, matfar til Marco.

Hundene og eierne i hundegruppa lever ak-tive liv. Når de ikke er på besøk på Oppsal-hjemmet er de ofte ute på tur i skogen, oghver onsdag er det lydighet- og agilitytrening– en slags hinderløype for hunder. En gang iblant får de til og med vise kunstene sine ogopptre på forskjellige arrangementer, sist påvinterferiedagen på Akershus festning.

FaktaHar du lyst til å starte hundegruppeder du bor, bli med i NVIO avd.Oslos hundegruppe, eller trenger dumer informasjon om terapihundereller hundegruppa generelt? Ta kon-takt med Tom Solberg på telefon:417 52 234.

Q


TEKST OG FOTO: HEGE KOFSTAD

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

#%#$"! '% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

+*)(&&'#! '% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

&

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

"!!$#"!

'&%$"!!"+%&0)),

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

#%#$"-%(,'+*)'('&

)++/.-,%+)*)('764++)8''87#42&)+

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

(&&'#!'0)&'1,0&,/.

-(1')*)&0)",+")"%")&<;-:2)&9669

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

+*)(,)'2'&12,)''

&46645))50&4&/302)&-&)'+",2'+4=

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

/5'01'2-34/-0,-.!344#!544 19;;:*9/88'7&262!544#!"44 >%.<?%:'%+,2%/9'*/*=8<'!"44#$@44 ,A01*&)%1=:&/?

/5'07-41'6/-0,-.4544#4"@4% )%&/8/,.!444#!4@4% &:21,D,'92:<=C)%,/(&12,B!!44#!$44% :21,D,'92:<:'1;1,('8,:E!$44#!@44% */22'79)&/>=C)%,/(&12,B

I1H092:)2&'>,'92:0&92/E!@44#!@@4% 2O;'0'&='99'=;'2'&12,E

2,Q)#M2ELKJ,/I17H0=='(Q!@@4#%!T44% '92:0&92/E;'092:2&:0*U

&'2912V2,F7RH0!T44#!T@4% 1%:',AR=C)%,/(&12,B!T@4#!"44% 2%;:&(W%'9B:=%'!"44 %%%%%%%% ;;:).

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %

'8,:8&2/&'8,:8&2/&:

=C2'G+',0F==F)+&N)%M2ELKJ,/17

))'2'*M2/*=P:22'&2)'&S1=9,'R'2

,'92:)2&'>'+,'

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %!"44#%%%%%%%% 19;;:)*&'.

'% % % %

# # # # # # # # # # # ## # # # # #

'

% % % %%% %

'

%% % % %% % % % %%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%%% % % % % %% %

% % % % % % % %%%%%%%%%%%%%%%%% % % % %

% % % % % % % % %% % % % %%

% % % % %% %%% %



e skrek om natten, svettet, varurolige og stadig overspente. Jeghar blitt lege, og studerte psyko-logi også i jakt etter svar på

hvordan man kan hjelpe slike voldsommeplager. I mellomtiden fikk jeg kreft og måttegå gjennom tung behandling. Så kommerkrig inn i mitt liv også. Jugoslavia gikk i opp-løsning og jeg var lege ute i felten. Krigs-ansikt er aldri pent, men å ha som fiendernaboer, og at ditt eget land og nærmeste er ilivsfare er tungt å bære.

Mitic meldte seg frivillig til legetjeneste ikrigsområdene. Tiden i felten ble tøff, bådefysisk og psykisk. Mitic og kollegene jobbetnær sagt døgnet rundt, med knappe res-

surser til rådighet, innestengt i et fjellområdei Kroatia en kald og snørik vinter. På syke-stuen utspilte det seg grusomme scener.Barn med mineskader ble brakt inn. Enkroatisk lege måtte amputere hånden pågrunn av frostskader. Soldater med ulikeemblemer på jakkeermet – én stjerne, tostjerner, en ørn – lå side ved side påsykesalene. De manglet armer, bein ellerøyne. De emosjonelle påkjenningene varenorme.

- Etter første opphold ute i felten, merket jegat jeg var blitt overfølsom og reagerer pålyder. Trikk dundret som tanks. Min terskelfor irritasjon ble lavere, jeg fyrte meg rasktopp.

Så ble Mitic ektemann drept. Hun selvnesten massakrert. Hun overlevde, menoverfølsomheten økte. Til slutt ble hunskadet og måtte flykte med barna til Norge.Hun fikk jobb som lege, og jobbet fra førstedag, men inne i Mitic levde krigen videre.

- I Norge var det ingen som forsto meg,spesielt ikke i forhold til at Norge støttet denmotsatte siden i krigen. Overspent og uroligstrevde jeg med å forklare at de dømmer lett,uten elementær kunnskap om Balkan, og utfra ensidig vestlig propaganda. Min motstandisolerte meg. Man skal ikke gå motstrømmen. Mens jeg savnet trygghet og fred,forsterket utryggheten og uroen seg i meg.Jeg så fiender i alle rundt meg. Min datterble kidnappet av tidligere fiender i Norge.Jeg mistet nattesøvnen, men hadde vært ut-rolig rolig utenpå. Kropp og sjel skilte lag.Det var eneste måte å overleve de strekesmerter jeg følte. Ingen medisiner kunnelindre dem. En slags nummenhet overtok. Men så stoppet kroppen. - Jeg ble stiv iryggen; fikk ryggprolapser, kunne ikke snumeg, det verket i kropp og hode. Det varmangel på energi, og jeg kunne ikke spilleen lykkelig person lengre, sier Mitic. Hun måbe om hjelp, søker seg til psykiater, menfastlegen mener at hun ikke trenger det: «Duer fornuftig,» sier han.

- Det var komisk å høre at det kun er ufor-nuftige som lider av traumer, at kun tidligeresvake reagerer når deres liv er i fare og nårde møter store påkjenninger i livet. Fra tid-ligere visste jeg at Norge ikke godkjentekrigstraumer hos egne veteraner ogsvartmalte dem istedenfor å hjelpe dem. Jegkjempet selv en kamp i mediene for at dereslidelse skulle bli godkjent. Nå trengte jegbåde godkjennelse og hjelpen. Mitic fikk kontakt med en psykolog som drevmed en ny metode for traumebehandling.

Overlege på OUS (Oslo UniversitetsSykehus) Zorica Sarah Mitic vet godt hvadet vil si å ha traumer fra krigen. Hun er

født og oppvokst i Jugoslavia, et landhvor hver generasjon har opplevd eneller to kriger. Faren var ufør fra 2.

verdenskrig, og moren ble som barnsendt for å henrettes flere ganger - hunhar overlevd, ulikt bestefaren og mangeandre familiemedlemmer. Mitic voksteopp ved siden av foreldrene og deres

krigstraume.

– KRIGSTRAUMERKAN BEHANDLES

Overlege på OUS (Oslo Universitets Sykehus) Zorica Sarah Mitic

D



Barbro Andersen er klinisk psykologog såkalt SE-terapeut. SomaticExperience traumehealing er metodensom tar utgangspunkt i kroppen.

- Jeg trodde at det viktigste er at jegvar psykisk sterk. At kroppen skal fåkommandoer fra hjernen, og at det erdet som gjelder når en lever medtraumer. Men jeg lærte at kroppen harsitt uavhengige liv og hukommelse. Ogden trenger omsorg, avlastning og be-handling. I kroppen min ble det lagretuvisshet og redsel, alle de vonde opp-levelsene som jeg hadde samlet i løpetav mitt relativt lange liv. Kroppen harvært som en svamp som har sugd tilseg hendelser jeg både husker, ogikke husker. Ufrivillig var hukom-melsen overfylt med ubehag, og denholdt meg i stadig beredskap og årvåk-enhet. Jeg var en soldat som holdtkontinuerlig vakt. Ingen pauser, ingenavlastning – i årevis.

Etter tre månedermed terapi menerMitic hun var som født på ny. - SEterapi har befridd mitt nervesystem fra

gamle blokkeringer og åpnet allelåser. Det var som om sjelen ble gjen-forent med kroppen igjen. Kroppen erikke lengre i kontinuerlig beredskap. Idag klarer jeg å regulere meg selv, selvom utfordringene kan være sterkeinnimellom. Metoden har gjort meg be-visst på mine kroppslige reaksjoner ogbehov. Full behandling tar i overkant avett år.

Etter Mitic opplevde forskjellen hosseg selv, begynte hun å studeremetoden. I dag bruker hun mye tid påå gjøre metoden tilgjengelig både forkreftpasientene på Radiumhospitalet,men også til sine tidligere kollegaer,veteranene. - Traumer er en del av våre liv. Dettrenger ikke være en livstidsdom, menforbigående belastinger i våre liv,mener Mitic.Mitic har tidligere blitt kåret til en avNorges mest vellykkede innvandrere. Itillegg til jobben som overlege vedOUS har hun gitt ut boken «Mellom totårer» - Mitics krigsdagbok fra Kosovo,Serbia og Kroatia.

MORD Å ET PÅ KNUT A

V ALVSSSON O KARP

INITA

NVIT SJASJOJONON

Aldersegrense 7 årr Begrenset antall plasser

kode VET14, frist innen 1. julier selges på Billettser w.billettservice: tlf. 815 55 133 eller www r.billettservice.no

book.- Kongeblod på F eller besøk Kongeblod på Face w.sakk.no www.sakk.no r informasjon, gå inn på

Musikk ved Stabsmusikken og et middelalderockeband.ddere til hest, bønder og oppviglere i rustning og !otte kostymer.

med stor underholdningsverdi. Det blir geblod er et historisk drama

kong Hans`menn og hans støttespillere. e, om bord i et skip utenfor Akershus. Dette skjedde i kamp med danske

godseier, høvedsmannen Knut Alvsson i 1502. Myrdet i bakhold, under om bakholdsangrepet på Norges ngeblod er en ekte ridderhistorie

(or r.580.- og 350.- for bardinær billettpris kr.580.- og 350.- for barn)P r. 350 for aktiviteter og teaterris kr r, både for bar. 350 for aktiviteter og teater, både for bar o n og voksne!

o KongeblodForestilling kl.21.00: skuespillere vil være tilstede. Musikalske innslag.

ddere i rustning og hils på hestene fra forestillingen. Både dramatiker ogGratis grillpølser og drikke.Dørene åpner klokken 18.30.

med historisk sus på Akershus festningTa med familien på en stor utendørs opplevT velse a med familien på en stor utendørs opplevelse

PEDAMMEN SCENE L AG 16.AØRDA AUGUST KL.19.00G 16.AUGUST KL.19.00

Til vT veteraner med familieil veteraner med familie

med !ereAnna Bache-WGard SkagestadM

olsrudegi: Lasse KR

ed bla:

Musikk: Henning Somv A e v Terje N

W

ordby

iWWdiig

mmerro

t rid

Kste g

eide, om bor

ongeblod er et historisk drama

on

P

ongeblod er et historisk drama

mer informasjon, gå inn på

etter selges på B

ri



NVIO avd Aust Agder inviterer til militærfemkamp, og sosialt samvær 29. – 31.8. - Vi har lyst til å lage et arrangement derbåde yngre og eldre veteraner møtes. Mendet kommer til å være litt futt og fart, sånn atveteranene kan komme hjem til sine vennersom ikke er veteraner å si at i helga dahadde vi det kjekt på Hove i Arendal, sierGjertsen.

NVIO Aust Agder har tilgang på et størreskogsområde på Ottersland i nærhetenlokalene på Hove, hvor femkampøvelseneskal gjennomføres. Lagene blir kjørt ut i teigpuljevis etter utvelgelse. Det blir lagt opp tilmilitært relaterte øvelser i terreng. - De som ønsker å delta på ferdighets-kampen bør ha litt kondis. Men alle veteranerer hjertelig velkomne, sier Gjertsen.

Lagene går i en rundløype slik at de ikkemøter hverandre, dette er også av sikker-hetsmessige årsaker. - Vi planlegger å bruke transport med ribbfor å frakte deltagerne mellom øvelses-områder. Det planlegges også en båtturrundt i skjærgården for de som ikke ønskerå delta på selve øvelsen. Videre planleggesdet en demo med Arendal BorgeligeMilitære selskap av 1805, som vil gjen-nomføre et ekte svartkrutt slag med blantannet kanoner og er vi heldig får vi også enliten demonstrasjon fra en spesialavdelingfra forsvaret. Om kvelden sitter vi rundt båletog spiser god mat og snakker om dagenshendelser og mimrer litt, sier Gjertsen.Innkvarteringen blir i brakker i leiren i en-mannsrom. Det er også noen rom med tosenger. Det er muligheter for å komme med

bobiler og campingvogner. - Vi oppfordrer også tjenestegjørendepersonell i alle forsvarsgrener til å delta pådette treffet, sier Gjertsen.

For påmelding, send mail [email protected] med kontaktinfor-masjon og innbetal et depositum på350 kroner til kontonummer2801.03.74571 innen 7. juli 2014. Huskå merke innbetalingen med navn.Påmelding er bindende. Deltager-avgiften vil være totalt 1000,- for helehelga. Det er plass til 50 personer, såher gjelder det å være tidlig ute!

For mer informasjon følg med påNVIOs hjemmeside, facebookside ogNVIO avd. Aust Agders nettside.

MILITÆR FERDIGHETSKAMP FOR VETERANER.

RIB, SVARTKRUTTSLAGOG FEMKAMP PÅ HOVE

Organisasjon



FAMILIETREFF FOR VETERANERPÅ HOVENVIO avd. Aust Agder inviterer til enhyggelig og spennende helg i Hoveleirsenter på Tromøya utenfor Arendal,29. – 31. august.

- Vi har aktiviteter for alle uansett aldre i om-rådet rundt vårt foreningshus på Tromøya.Hoveskogen har et nett av stier som er lettfremkommelige med både rullestol ogbarnevogn. Hare, rådyr og en rekke fuglerkan treffes på rusleturer i skogen. Stienefører deg inn i skogen, ned mot rullestein-strender ut mot Skagerrak og ned motsandstrender inn mot Hovekilen, sier lokal-avdelingsleder Roy Gjertsen. 100 meter unna ligger Hove Klatrepark oghar både barneløype og høydebane. Her kandu la adrenalinet bruse mens du tar degfrem på taubroer og balansestokker ni meterover skogbunnen. - Vi har fått de som driver parken til å lage etmini 71 grader nord løype i terrenget rundtHove, sier Gjertsen. Alle aktiviteter ledes aven profesjonell sikringsleder fra parken.- Videre planlegges det en demo medArendal Borgelige Militære selskap av 1805som vil gjennomføre et ekte svartkruttslagmed blant annet kanoner og er vi heldig fårvi også en liten demonstrasjon fra en spesialavdeling fra Forsvaret, sier Gjersten.Innkvarteringen blir i brakker med to mannsrom. Det er muligheter for å komme medbobiler og campingvogner. Mer informasjon kommer på NVIOshjemmeside, facebookside og NVIO avd.Aust Agdes sider.

For påmelding, send mail [email protected] med kontaktinfor-masjon og innbetal et depositum på350 kroner til kontonummer2801.03.74571. Husk å merke innbetal-ingen med navn og antall. Påmeld-ingen er bindende. Helgen vil totaltkoste kroner 1200 pr familie. Vi har ettak på 50 deltagere på familietreffet,så vær tidlig ute!

Avd. Aust-Agder



Organisasjon

Siste helgen i april er det klart forlandsmøte i NVIO. Landsmøtet ar-rangeres i Oslo, på Akershus fest-ning.

- Det ligger an til et innholdsrikt landsmøte,hvor det både skal være valg av ny valg-komite, kontrollkomite og forbundsstyre, siergeneralsekretær Thor Lysenstøen. Landsmøtet er NVIOs høyeste myndighet,og det er lokalforeningene som stiller meddelegater. - Mandatet og oppgavene erblant annet å behandle forbundsstyrets års-beretning, godkjenne regnskap, vedtarammebudsjett og vedtektsendringer, i til-legg til å sette de overordnede mål forNVIOs virksomhet, sier Lysenstøen. Lands-møtet blir avholdt annet hvert år. Fredagen før Landsmøtet blir det arrangertfagdag med tema «frivillighet- forebygging,helse, arbeid, økonomi og familie».» Dakommer blant annet representanter fra DenNorske Turistforening, Næringslivets hoved-organisasjon, Frivillighet Norge, NAV, FSANog holder foredrag. Forsvarsminister IneEriksen Søreide holder åpningsforedragetog Generalinspektøren for Hæren medHærens oppfølging av veteraner.

- Vi må påta oss det ansvar som ligger i åvære Norges toneangivende og fremtids-rettede veteranorganisasjon for alleveteraner med tilstedeværelse, aktivitets-tilbud og hjelp der hvor medlemmene vårebor, sier avtroppende president Odd HelgeOlsen før landsmøtet. - Vi skal konsoliderevår posisjon, men samtidig ha blikket rettetfremover mot de utfordringer vi vet kommerog skikke vårt hus, slik at vi er beredt til å

løse morgendagens oppgaver. NVIO-skutamå ikke ligge fortøyd ved kai, men skal til en-hver tid være ute i åpen sjø, sier Olsen. Valgkomiteen har innstilt ny president ogvise-president til landsmøtet. Vi snakket meddem om hvorfor de ville ta lederverv i NVIOog hvilke saker de vil fokusere på hvis de blirvalgt.

Britt Tove BergBrestrup,innstilt sompresident:Regjeringen hartrappet opp inn-satsen forveteranene, og deter et veldig godt ut-

gangspunkt. Forståelse for at det er ethelhetlig samfunnsansvar å ta vare påveteranene når de kommer hjem, er også etsteg i riktig retning. Forståelse og anner-kjennelse må omsettes til konkrete hand-linger som oppfattes tillitsvekkende. Detgjelder for de som trenger ekstra oppfølgingetter hjemkomst, så vel for de av oss somhar hatt udelte positive opplevelser. Be-hovene er forskjellige, det handler om åivareta et mangfold. Jeg ønsker å bidra til at vi går fra ord tilhandling. Med syv militære og sivile misjonerfordelt på om lag 13 kontingenter, hvor jeger blitt et år eldre for hvert, har jeg avsluttetfeltlivet Nå vil jeg skifte fokus til å bidra tildet beste for alle som har vært ute, er uteeller skal ut. Det er den viktigste ressursen vikan tilby det internasjonale samfunn.Våre 7500 medlemmer med forskjelligeopplevelser og behov er og skal være enkrevende gruppe å ivareta. Nøkkelen tilsuksess ligger i våre 59 lokalforeninger.

Sammen med lokalforeningene skal jegbidra til at vi drar lasset sammen og støtterhverandre. Vi har alle et ansvar forhverandre.Brestrup kommer fra stillingen som norsk for-svarsattache til de baltiske land, og har tid-ligere jobbet med veteranprosjektet «I tjenestefor Norge» i Forsvarsdepartementet. Hun hartjenestegjort i blant annet Libanon, Irak,Palestina, Kosovo og Israel.

Dan-Viggo Bergtun, innstilt som vise-president:Jeg ser at NVIO erinne i en fase somtrenger forand-ringer, kall detgjerne

modernisering, men samtidig må man ikkeglemme historien og formålet til forbundet.Jeg ønsker å være med og forsterke degode resultatene forbundet har oppnåddgjennom mange år samt videreutvikle for-bundets integritet og rolle i samfunnet somet forbund for alle veteraner. Med den er-faringen jeg besitter fra min tid med veteran-arbeid, innen organisasjonmetodikk, helse,anerkjennelse og ikke minst innen sam-arbeidsmodeller med offentlige myndigheterfra inn og utland, kan jeg være et bidrag til ådelta for å gjøre NVIO til et godt verktøy for åoppnå en bedre hverdag for våre veteraner.Det å besitte verdifull internasjonal erfaringerkan gi NVIO en nøkkelrolle i Norges veteran-arbeid. Mye av det vi ønsker å gjøre erallerede gjort andre steder, innen helse, ak-tiviteter, anerkjennelse, pensjoner og såvidere. Disse resultatene kan vi dra stor nytteav. Det å delta i internasjonalt arbeid medmillioner av veteraner i ryggen vil gi NVIO ensterk posisjon nasjonalt og mer kraft i for-handlinger med myndighetene. Videre trorjeg at optimismen og gleden må tilbake iveteranarbeidet, men det krever at vi i NVIOsetter den enkelte veteranen fremst og lytterpå de ønsker de har. Sammen med alle ild-sjelene som frivillig i en årrekke har gjort etfantastisk arbeid tror jeg at vi kan ta NVIO tilnye høyder. Bergtun er visepresident i World VeteransFoundation (WVF) og er blant annet WVFsambassadør til FN. Han har tidligere værtvise-president i NVIO i perioden 2007–2009. Han tjenestegjorde i UNIFIL 1.

ET INNHOLDSRIKT LANDSMØTE


VET VETERAVET

ER ONSTE ANKTER

24. mai 2014

AN TEN RA SERRAN

4

N

d G ard Håva

imse

en k. Bekr. D

n

eecilia VeCe

en ennerst

osse etil Fo Ke

eid

16:00 M

ottagelse i Arse M

F V

er

FORSFor alt vi harF

etor v enalet fo

aner

RET AVAg alt vi er . O har

r

git Brin Bir

nck

17:00 e tankonsereretVtise artannonser

19:00 einsball me ostBreif An ene Ltistar

, psk kor-02s musiken med HVanoner estningens ker og fe t

band og or-02s st ed HVel og tzenW ders

E

L d

git Brin

D

Bir

di

nck

G

eif An ene Ltistarjelen in HarAnn K

R T T TIS AT AGR

el og tzenW ders n

E ANGE ARR

rum Lad D

dies

TIS AAGR

ANGE ARR

E



Organisasjon

tter konsultasjoner med arbeids-giverne ønsker nå Forsvars-departementet å introdusere enrekke tiltak for å gjøre det enk-

lere for en bedrift å ansette reservister. Forå sikre seg at arbeidsgivere er positive til åha reservister ansatt i bedriften, innlederForsvaret til et bedre samarbeid mellomForsvaret og næringslivet. Arbeidsgiverenvil bli informert om de har medarbeideresom er reservister. De vil motta tidlig infor-masjon om når på året trening vil finnested slik at fraværet kan planlegges ut frabedriftens behov. Det blir økonomiskeinsentiver for små og mellomstore be-drifter mens medarbeidere er i kongensklær. Videre vil det bli utarbeidet etstrømlinjeformet opplegg slik at allearbeidsgivere enkelt kan søke om øko-nomisk støtte til dekning av kostnadermens medarbeidere er på tjeneste. Det vilbli utarbeidet en oppdatert oversikt overbedrifter som aktivt støtter reservister slikat disse får den goodwill de fortjener.

Noen av tiltakene er under behandling iParlamentet og forventes å bli vedtatt iløpet av kort tid. Det er mulig bedriftenetrenger å oppdatere sin HR politikk for å tahøyde for disse forandringene.

Myndighetene ser også på måter det å haen reservist i bedriften kan være nyttigbåde for bedriften og for Forsvaret, somfor eksempel å foreta undersøkelser, sompåviser at militær trening og kompetanse,er direkte overførbart til det sivile arbeid.Videre å få opplæringen anerkjent formeltav velkjente industri standarder. Dette for-ventes å bli et svært viktig område. Tid-ligere undersøkelser har vist at en arbeids-giver må investere 80.000 kr i opplæringfor å oppnå det samme nivå som gjennom-snitts reservisten tar med seg fra sin årligemilitære trening, og som er direkte over-førbart til den sivile jobb.

Forandringene vil bli rullet ut mot 2020.Forsvaret ønsker kontinuerlig å sam-arbeide med bedriftene for å sikre seg atde nye initiativ er både bærekraftig ogstøttet av næringslivet.

Som en del av reformen endrer TerritorialArmy (tilsvarer HV) navn til Army Reserve iløpet av året. Army Reserve vil få to opp-gaver. For det første å trene soldater somkan arbeide sammen med de stadig tje-nestegjørende på oppdrag hjemme og ute.For det andre gir reserven muligheter forde med fagkompetanse som sanitet, in-geniør osv. anledning til tjeneste. Det skalogså utarbeides en egen verktøykassesom bedrifter kan anvende internt for åoverbevise medarbeidere om nytten av åha ansatte som er reservister.

Forsvarsministeren har utfordret de 100største bedriftene i Storbritannia til å ha100 reservister hver på lønningslisten. Alt ialt vil det økte samarbeid med næringslivetvære positivt ikke bare for reservistene,men for alle med kompetanse fra For-svaret ikke minst veteranene!

Britene trapper opp samarbeidet mednæringslivet. Hensikten er å øke be-

driftenes forståelse av den kom-petanse mannskapene tilegner seg iForsvaret, og som er direkte over-førbar til det sivile. Dette vil være

nyttig også for veteraner på jakt etterjobb etter endt tjeneste. Bakgrunnener kort at hæren de nærmeste år skal

reduseres fra 102.000 til 82.000kvinner og menn. Samtidig etableres

det en aktiv reserve på 35.000personer. Dette blir deltidssoldater

med daglig virke bl.a. i næringslivet.

AV RASMUS FALCK

TRAPPER OPP SAMARBEIDET MED NÆRINGSLIVET

EWebsiden til The employers finner du på http://www.sabre.mod.uk



President Odd Helge OlsenSkarpelunden 12 A4623 KristiansandMob: 408 34 501Tlf: 38 08 74 [email protected]

Visepresident Heidi J. BrudalDrolshammarveien 63,3534 SoknaMob: 943 01 [email protected]

Styremedlemmer:Svein Dyrvik7105 StatsbygdMob: 916 16 [email protected]

Kjetil ValryggJerpeveien 2b8665 MosjøenMob: 928 25 [email protected]

Ola van der Eynden9710 Indre BillefjordTlf: 78 46 31 33Mobil: 481 85 [email protected]

Varamedlemmer:Kjell BrostenØvre Stokkavei 214023 StavangerTlf: 51 52 44 97Mob: 911 73 [email protected]

2. Torfinn SollundTrostveien 4 c8207 FauskeMob: 401 05 [email protected]

3. Sigurd J. PedersenAronnesvn 70, 9514 AltaMob: 990 42 [email protected]

4. Knut ErikJørgensenNesjarveien 293268 LarvikMob: 988 97 [email protected]

5. Hugo A.BenjaminsenKonsulbørsgt 155006 BergenMob: 958 97 [email protected]

FORBUNDSTYRET I NVIO 2012/2014

GEOGRAFISKE ANSVARSOMRÅDER FOR STYREMEDLEMMENE

Ola van den Eynden: NVIO avd Alta,Hammerfest, Hav-øysund, Kvalsund,Midt-Finmark, Sør-Varanger, Tana,Finmark

Svein Dyrvik: NVIO avd Frøya ogHitra, Namdal, Nordmøre, Oppdal,Romsdal, Rørås og Fjellregionen,Sunnmøre, Svalbard,Søre Sunnmøre ogTrøndelag.

Heidi Brudal: NVIO avd Gjøvik ogToten, Glåmdal, Gudbrandsdalen, Hadeland, Hamar,Hedemark, Sør Gudbrandsdalen.Valdres og Ringerike

Kjetil Valrygg: NVIO avd Bodø, Gildeskål, Meløy ogRødøy, Harstad, Mosjøen, Ofoten,Troms, Vesterålen,Mosjøen, Salten ogTMbn veteranforening,Rana.

Odd Helge Olsen: NVIO avd Asker ogBærum, Drammen,Follo og Indre Østfold,Nedre Romerike, Oslo,Sandefjord og NordreVestfold, Kongsberg,Vestfold og Telemark,Østfold og ØvreRomerrike.

Kamerat-støttetelefonen:

800 48 500

Mental Helseshjelpetelefon

116123

Røde Kors-telefonen for barn og unge:

800 33 321

Kirkens SOS

815 33 300

Anonyme alkoholikere:

911 77 770

Sjøforsvarets pårørendetelefon

800 87 850

Luftforsvarets pårørendetelefon

69 23 71 96

Bekymringstelefonen Voksne for barn:

810 03 940

Krisetelefon, Forsvarets grønne linje:

800 30 445

Anonyme narkomane:

90 52 93 59

Hærens styrkerssenter for pårørende:

800 89 520

VI ER PÅ WEB OG FACEBOOK

For enklest å komme i kontakt med sekretariatet, oppfordrer vi til å ringepå telefon 94 01 22 00. Du vil da få alternativer for hvem du skal komme ikontakt med, og blir viderekoblet til riktig person. Besøk oss også på vårenettsider nvio.no og NVIOs side på Facebook eller på Twitter. Telefontid er mandag - fredag mellom kl. 09.00-15.00.

HJELPETELEFONER



NVIO avd. Alta og omegn Leder: Per Martin Ovesen Skogforvalterveien 1, 9513 AltaTlf: 915 59 567 [email protected], www.alta.nvio.no

NVIO avd. Asker og Bærum Leder: Jan Kristian Næss Hønsveien 73, 1384 AskerM: 974 79 965, P: 66 78 3 3 [email protected] www.asker-berum.nvio.no

NVIO avd. Aust-Agder Leder: Roy Gjertsen Postboks 1401, 4856 Arendal Telefon: 930 34 585 [email protected] www.aust-agder.nvio.no

NVIO avd. Bergen og omland Leder: Ulf ArnesenKollåsen 50, 5116 UlsetM: 913 01 697, Tlf: 55 20 32 [email protected] www.bergen.nvio.no

NVIO avd. Bodø og omegn Leder: Audun Spjell Postboks 62, 8001 Bodø M: 915 36 022, T: 75 58 02 93 [email protected] www.bodo.nvio.no

NVIO avd. Drammen og omegn Leder: Ulf Hjortdahl AnderssenHans Hansensvei 42, 3021 DrammenT: 32 83 46 49, M: 900 39 575 [email protected], www.drammen.nvio.no

NVIO avd. Eiker Leder: Per Morten Bjørnstad Korvaldveien 141 3050 Mjøndalen Mobil: 47043200 post@eiker. nvio.no

NVIO avd. Follo og Indre ØstfoldLeder: Arne Thoresen Ligotvn. 129, 1820 Spydeberg Mobil: 901 47 610 [email protected], www.follo.nvio.no

NVIO avd. Frøya og Hitra Leder: Jostein Roar Skarsvåg Kverka, 7266 FrøyaMobil: 916 33 656 [email protected], www.froya-hitra.nvio.no

NVIO avd. Førde og omland Leder: Kjell Oddvin Navelsaker Hammer, 6847 VassendenTlf: 971 57 514 [email protected]

NVIO avd. Gildeskål, Meløy, Rødøy Leder: Geir Haukland Postboks 90, 8151 Ørnes, Telefon: (p): 75 75 46 96, M: 908 21 766T (a): 75 71 05 22 [email protected], www.meloy.nvio.no

NVIO avd. Gjøvik og Toten Leder: Jan Erik KolstadStorgt. 34, 2843 EinaT: 61 19 16 72, M:406 34 [email protected]

NVIO avd. Glåmdal Leder: Knut-Arne Halstensen Stærveien 91, 2209 Kongsvinger, Mobil: 900 35 890 [email protected], www.glamdal.nvio.no

NVIO avd. Gudbrandsdalen Leder: Svein TorgersenTverrbekken 152660 DombåsMobil: 911 61 417Tlf: 61 24 10 75 [email protected]

NVIO avd. Hadeland Leder: Tor Kjølberg MunkelienNedre Ulven veg 108, 2720 GrindvollTlf: 61 32 63 70, Mobil: 924 59 [email protected]

NVIO avd. Hamar og omegn Leder: Knut Johannessen Retterstadveien 145, 2353 Stavsjø, Mobil: 958 50 543 [email protected], www.hamar.nvio.no

NVIO avd. HammerfestLeder: Gunnar Olaf BollePostboks 182 Sentrum,9615 HammerfestMobil: 917 36 198 [email protected]

NVIO avd. Harstad og omegn Leder: Ulf Bergstrøm Klubbåsveien 10,9411 Harstad Tlf: 77 09 34 93 - M: [email protected]

NVIO avd.Haugaland Leder: Odd J. Bentsen Kvednahaugveien 19, 4260 Torvastad, Telefon: 52 83 81 16, Mobil: 959 10 036 [email protected], www.haugaland.nvio.no

NVIO avd. Havøysund Leder: Gunnar Jacobsen Strandgate 294, 9690 Havøysund Mobil: 909 96 555 [email protected] www.havoysund.no

NVIO avd. Hedmark Leder: Johs SkogsrudHåkon Håkonssonsvei 20 B2618 LillehammerTlf: 61 26 28 01M: 479 00 [email protected]

NVIO avd. Kongsberg Leder: Henning Martiniussen Stollvn 44, 3617 Kongsberg, Mobil: 482 73 922 [email protected], www.kongsberg.nvio.no

NVIO avd. Kristiansand og omegn Leder: Oddbjørn WiggenOdderhei Terrasse 132, 4639 Kristiansand S.Tlf: 38 04 08 38 - M: 932 48 [email protected]

NVIO avd. Kvalsund Leder: Trygve Nilsen NVIO avd. KvalsundOlderfjord, 9713 Russenes, Telefon: 78 46 37 88, Mobil: 415 73 546 [email protected], www.kvalsund.nvio.no

NVIO avd. Kvinnherad Leder: Anne T. Rørdal Røsslandslia 10, 5460 Husnes Tlf: 909 49 750 [email protected]

NVIO avd. Mandal og Lister Leder: Thomas Fjell Heiveien 64517 Mandal, Telefon: 900 11 329 [email protected], www.mandal.nvio.no

NVIO avd. Midt Finnmark Leder: Geir Laukeland Brennelv, 9700 LakselvMobil: 93 28 36 [email protected] www.midt-finnmark.nvio.no

NVIO avd. Mosjøen og omegn Leder: Roy Brubakk Meyersgt 1 B8656 Mosjøen, Mobil: 412 07 118 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. NamdalLeder: Lars Petter SkaanesFossbrennvn. 31A, 7800 Namsos, Mobil: 913 12 731, tlf: 74 27 02 94, [email protected]

NVIO avd. Nedre Romerike Leder: Geir Kenneth Bjerke Laboveien 122013 SkjettenMob.tlf 970 60 [email protected] www.nedre-romerike.nvio.no

NVIO avd. Nordmøre Leder: Per Kvarsvik Portveien 16530 AverøyM: 958 92 [email protected] www.nordmore.nvio.no

NVIO avd. OfotenLeder: Øystein Paulsen Brattliveien 27, 8520 Ankenesstrand Telefon: 412 58 436 [email protected]

NVIO avd. Oppdal og omegn Leder: Rune Jullumstrø Vangstrø Fjellvang 7340 Oppdal, Telefon: 908 34 719 [email protected], www.oppdal.nvio.no

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner - NVIOLokalforeningsoversikt



Forbundets høye beskytter:Hans MajestetKong Harald V

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner

Sekretariatet:NVIO, bygning 60P.B 1550 Sentrum

0015 OsloTelefon 940 12 200

[email protected]

Forbundets hjemmeside: www.nvio.no

Bankgiro 5082.07.40278 Org.nr. 971 245 433BIC: DNB ANOKK XXX

IBAN: NO 4850820740278

Generalsekretær:Thor Lysenstøenmobil: 990 92 481

e-post: [email protected]

Kommunikasjonssjef:Siri Rooseboom De VriesMobil: 480 61 996

[email protected]

Kommunikasjonsrådgiver:Hege Kofstad

[email protected]: 412 33 448

Leder kameratstøtte:Knut Østbøll

Mobil: 911 76 351e-post: [email protected]

Forbundssekterær: Svein Bolstad, mobil: 94012 201e-post: [email protected]

Organisasjonssekretær: Vibeke Strand,

mobil: 940 12 200 e-post: [email protected]

Rådgivere:Organisasjon: Bjørn Næss

Mobil: 908 70 885e-post: [email protected]

Helse: Geir StamnesMobil: 997 21 324

e-post: [email protected]

Husk å melde adresseforandring

til NVIO

NVIO avd. Oslo Leder: Stig-Erling BrodalFredrik Stangs gate 25, 0264 OsloMob:968 08 126 [email protected]

NVIO avd. Rana og omegn Leder: Morten UrvikOscarbakken 1, 8618 Mo i RanaMobil:908 80 [email protected]

NVIO avd. Ringerike og omegn Leder: Heidi J . BrudalSteinliveien 7, 3518 HønefossMob:943 01 [email protected]

NVIO avd. Rogaland Leder: Jarl Pedersen Ormøyvn 28, 4085 HundvågMobiltelefon: 412 15 [email protected], www.rogaland.nvio.no

NVIO avd. Romsdal Leder: Arne Vågseter Skåla, 6456 Skåla, Mobil: 900 99 115, Tlf: 71 24 05 27 [email protected], www.romsdal.nvio.no

NVIO avd. Røros og FjellregionenLeder: Jan Lars Haugom 7370 Brekkebygd Telefon: 72 41 32 08, Fax 724 06 311 [email protected] www.roros.nvio.no

NVIO avd. Salten Leder: John Harald Løkås 8215 Valnesfjord Mobil: 909 46 [email protected]

NVIO avd. Sandefjord og Nordre Vestfold Leder: Anders Forreløkken Postboks 425, 3201 SandefjordMobil: 997 93 [email protected], www.sandefjord.nvio.no

NVIO avd. Sunnmøre Leder: Harald Barstad Postboks 1114 Sentrum, 6000 Ålesund T: 70 13 19 18, M: 997 18 621 [email protected] www.sunnmore.nvio.no

NVIO avd. SvalbardLeder: Arild LieTårnelv, 9302 RossfjordstraumenMobil: 941 32 [email protected]

NVIO avd. Sør Gudbransdal Leder: Arne HovlandSørbygdsvegen 335, 2636 ØyerMobil: 977 17 [email protected]

NVIO avd. Søre Sunnmøre Leder: Leif Jon MasdalNordre Vartdal, 6170 [email protected]

NVIO avd. Sør - Varanger Leder: Jan Erik Meldgaard Nelly Lundsvei 24, 9912 HessengTelefon: 78 99 94 69, Mobil: 990 94 967 [email protected], www.sor-varanger.nvio.no

NVIO avd. Tana og omegn Leder: Asbjørn Dalsbø Smalfjord, 9845 Tana, T: 78 92 72 18 - M:412 50 393 [email protected], www.tana.nvio.no

NVIO avd. Telemark bataljonLeder: Nils SaersSkjerkveien 68, 9017 TromsøMobil: 920 66 487Mail:[email protected]

NVIO avd. Troms Leder: Einar Ulleberg Postmottak Kappelvn. 2 9325 Bardufoss Mobil: 479 77 060 [email protected] www.troms.nvio.no

NVIO avd. Tromsø Leder: Bjarne Iversen Storgata 124 9008 TromsøMobil: 913 68 [email protected]

NVIO avd. Trøndelag Leder: Morten Langaas Røllikvegen 15,7032 Trondheim Telefon: 90 91 53 83 [email protected] www.trondelag.nvio.no

NVIO avd. Valdres Leder: Roger Markussen Rute 548, 2930 BagnMobil: 99 48 51 [email protected] www.valdres.nvio.no

NVIO avd. Vestfold og TelemarkLeder: Oddgeir Bratsberg Husvikveien 56, 3113 Tønsberg, Mobil: 975 46 [email protected] www.vestfold-telemark.nvio.no

NVIO avd. VesterålenLeder: Rolf Harry Knudsen Martin Nilsensvei 10 8430 Myre Mobil: 468 97 710 Telefon: 76 13 42 [email protected]

NVIO avd. Voss og omland Leder: Nils Tore Veka Bjørgamarka 55, 5700 Voss, Mob: 911 48 811 [email protected], www.voss.nvio.no

NVIO avd. Sør-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Ytre-Helgeland Meyersgt 1 B, 8656 Mosjøen, Mobil: 413 82 911 [email protected], www.mosjoen.nvio.no

NVIO avd. Østfold Leder: Geir Fredrik LarsenRødslia 35, 1621 GressvikMobil: 952 96 [email protected], www.ostfold.nvio.no

NVIO avd. Øvre Romerike Leder: Brynjulf Jenssen Trondheimsveien 119 2050 Jessheim Telefon: 63 97 34 45 Mobil: 905 68 992 [email protected] www.ovre-romerike.nvio.no

Sist oppdatert 04.04.14


Bli medlem i NVIOFullt navn: ...........................................................................................

Adresse: ..............................................................................................

Postnummer/sted: .............................................................................

Fødselsdato: .......................................................................................

Telefon/mobil: ....................................................................................

E-post: .................................................................................................

Tjenestegjorde i: .................................................................................

Ønsker lokalforeningen i: ..................................................................

Vervet av medlemsnummer: .............................................................

Svarsending 00900-407

Vika 0127 Oslo

Jeg har ikke tjeneste-gjort ute, men støtterNVIOs formål, og ønskermedlemsskap.

Jeg er pårørende ogønsker medlemsskap.

Fyll ut og legg svarslippen i postkassen - porto er betalt.

Du kan også melde deg inn viavåre nettsider - www.nvio.no

Obs! Bruk blokkbokstaver!

Returadresse: P.B 1550 Sentrum0015 OsloOslo Mil/Akershus festning, 0015 Oslo

Kupongen nedenfor kan brukes for å melde inn nytt medlem. Du kan innmelde elektronisk på www.nvio.no eller bruke kupong i NVIO-brosjyre. Husk å påføre medlemsnummer ved verving!

EN ORGANISASJON FOR ALLE VETERANER


Documents

Veteran nr 2-14