vi noe med været! gjør Nå Hold pusten: CO2- og Miljø... · Tif. (07) 94 38 61 Miljødep. helt makteslost?

1•Nr. 12— 1990 ISSN: 0802-5924

Av GUNNAR BOLSTAD

Thompson er norsk leder i dendelegasjonen som skal forberede ministerkonferansen i London om en uke. Konferansenskal videreutvikle Montrealprotokollen om ozon-ødeleggende stoffer. I sentrum forforhandlingene star spørsmaletom økonomisk støtte til u-lan—dene for å sette dem i stand tilfølge Montreal-protokollensbestemmelser. U-landene erhelt nødt til i ta i brukduksjonsteknologi og alternative stoffer dersom ozonlagetskal berges.

USA har nøkkelenDet er USA som sitter mednøkkelen til en løsning. hittilhar USA bastant avvist a gainn på en ordning med sakaltaddisjonalitet. det vil si nye ogfriske penger som skal overføres til u-landene som kompensasjon.

For Norge er dette en skuffelse. fordi man mener at USAgikk med pa dette kravet underBergenskonferansen. Til N&MBulletin uttalte imidlertid denamerikanske delegasjonslederen i Bergen at avtaletekstenvar skrevet slik at alle landkunne lese hva man ønsket inni den.

— Jeg hiper pi en løsning.

Tross alt er det snakk om relativt beskjedne midler for deførste tre arene — omlag 250millioner dollar. Med en rimelig byrdcfordelingsnøkkel børdet være mulig å handtere dette. Den tunge finansieringsdelen kommer først nar man skalbegynne å skifte ut produksjonsanlegg. sier Thompson.

India kjører tøftDet er helt klart at u-landeneikke kommer til a gi noe veddørene under London-konferansen. Etter det N&M Bulletin erfarer er det særlig Indiasom er talerØr for en tøff holdning overfor i-landene. Detteskyldes ikke minst at India er iferd med a bli en ledende produsent og eksportør av KFKgasser og som sadan har klareØkonomiske interesser i feltet.

— Vi ma huske at ozonlagetførst og fremst er i-landenesproblem. Det er landene lengsti nord og sør som rammes hardest. Dersom i-landene ikkedokumenterer vilje til a støtteu-landene økonomisk mi, erdet fare for at u-landene ogsavil være tilbakeholdende nirdet gjelder arbeidet med enforpliktende klimakonvensjon.mener Thompson. 23 av de 54landene som har ratifisertMontreal-protokollen. er uland.

—Dersom det Økonomiske

spørsmalet blir satt pa spissen.risikerer vi en aksjon for a trekke flest mulig u-land ut avMontreal-protokollen. Det vil isa fall være forferdelig kjedeligmed tanke pa kommende klimaforhandlinger. Disse to globale problemene henger i høyeste grad sammen. Nu gjelderdet a komme i gang. vi haringen tid å miste, sier JanThompson.

Enighet om målDet hersker relativt stor enighet om de tekniske delene avavtalen. Mens Montreal-protokollen i dag har en malsetningom 50 prosents reduksjon avKFK-gassene innen ar 2000,tar den nye teksten utgangspunkt i en fullstendig utfasinginnen ar 2000. I tillegg tar mansikte pa en betydelig reduksjoni forbruk og produksjon av haloner.

To nye stoffer er ogsa pa veiinn i avtalen, nemlig karbontetraklorid og metylkloroform.Begge disse stoffene benyttes idag som løsemidler. I tilleggskal konferansen ogsa se nærmere pa HKFK — erstatningsstoffene for KFK. Man regnernu med at dette er overgangsstoffer mens man venter pa nyestoffer som hverken skaderozonlagct eller har drivhuseffekt av betydning.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Hold pusten:Nå gjør vi noe med været!Jeg håper arbeidet med å skjerpe Montreal-protokollen vil føre fram. Dersomu-landene skulle trekke seg ut fordi i-landene ikke vil gi nødvendig bistand, vildette kunne få alvorlige følger også for arbeidet med en klimakonvensjon, sierekspedisjonssjef Jan Thompson i Miljøverndepartementets internasjonaleavdeling.

Her er de tistørste CO2-utslippene

SIDE 4

)Råkjør pågenteknologi

siste side

Finansstrid ommiljøavgifter

side 5

Returpapir:Norske Skog i

Çiget?side 7

EF/EFTA:Norge går ivannet

side 7

Dobleoljeutslipp iNordsjøen

side fl

i

Landsmøtet delte seg i firekommisjoner som drøftet disseemnene. — Konklusjoncnc visteat Naturvernforbundet nà haret godt grunnlag for en ikkebare økologisk. men ogsi enøkonomisk helhetstenkning,sier fagsjef Tore Killingland. —I1990-arene vil mye argurnentasjonen sta om økonomiske virkemidler, og da gjelder det àvære godt skodd i debattene.

MiljøheimevernetPatroppende generalsekretærDag Hareide høstet stor anerkjennelse for sine tanker omden folkelige deltakelsen i1990-arenes miljøvernarheid.Hareide tok til orde for opprettelsen av et miljøheimevern. ettilbud til dem som ønsker a bidra aktivt til en løsning pa miljøproblemene. 1-lariede sa forseg en ordning der folk blirinnkalt til hade rekruttskole ogrepetisjonsøvelser, og han lovte en utvikling der politikk ogkultur skulle ga hand i hand.

Mange reagerte pa den militære sprakhruken som I lareidebenyttet, men de fleste var likeel positive til innholdet iideen. Utover høsten skal prosjektet utvikles i en organisasjonsmessig prosess.

Hareide fikk ogsa gjennomslag for a gjøre 1991 til lokallagenes ar. Gjennom en skikkelig satsing skal arbeidet pagrasrotplan styrkes og tankener å legge 80 nye lokallag til deomlag 150 forbundet alleredehar rundt i landet.

Penger og strukturStore deler av landsmøtet gik.med til a løse opp i problemeneomkring organisasjonens struktur og økonomi. Etter en hellermager økonomisk periode erforbundets Økonomi mi i balanse. Imidlertid hersket detuenighet om hvordan midlerskulle fordeles mellom sentral-. flkes- og lokalledd.

Landsmøtet vedtok at kon

tingentpengene skulle tordeleslikt mellom sentralledd og fylkesledd og at lokallag skulle fasine bevilgninger fra fylkeslagene.

Den naværende ordningenmed et landsstyre og et styreutvalg skal i 1991 avløses av etsentralstyre bestaende av 5-7personer og et landsstyre sombestar av representanter ialle fylkeslagene.

StyretEtter arets landsmøte hestarNaturvernforbundets styre avfølgende personer: Ragnar Vik(leder - Oslo), Karen JohanneBaalsrud (nestleder - Horclaland). Torbjorn Paule (Buskerud), Eirik Werner (Oslo). Anne Ulvik (Hedmark). OddArild Bugge (Møre og Romsdal), Terje øiesvold (Nordland), Anny Eriksen (Troms)og Ashild Egerdal (sekretariatet). Stein Malkenes (Sogn ogFjordane), Ellen-Birgitte Strømø (Oppland) og Sjur Stokke(Telemark) er varamedlemmer. De tre førstnevnte utgjørstyreutvalget.

Av LILLY NÆSS

Sprayen som Panvulk A/S harsolgt er kalt CRC electroniccleaner, og brukes for renseelektronisk utstyr. Den harblant annet vært solgt p0 ben‘nstasjoner og av en større

irsk jernvarekjedc. Spraboksene inneholder hundreprosent av det ozon-nedbrytende stoffet KFK. og er forbudt aimportere til Norge.

Nu har SFT pølagt firmaet àkalle samtlige bokser tilbakefra forhandlere og distributØrerog vurderer ø politianmelde firmaet nar alle sakspapirene ligger pa bordet.

— Videresalg og markedsføring av denne sprayen til vanlig

Av ANDERS GJESVIK

1-lalon og KFK skader ozonlaget og bidrar til drivhuseffekten. I Norge slipper vi arlig ut1000 tonn KFK. og halon tilsvarende 800 tonn KFK i forhold til skade p0 ozonlagct.

BrannsiukningSF1 gar inn for å forby bruk avhalon p0 en rekke omrader, ogsatser pa at forbudet blir vedtatt vOren 1991. Halon vil barevære tillatt til essensiell bruk.

forbruker er klart ulovlig, og eret grovt brudd p0 vilkarene importøren har Litt, sier seksjonssjef Erik Høygaard i SFT.

Ring senere— Jeg klarer ikke å gi korrekteopplysninger før pa mandag.da kommer han som har hattmed dette ui gjøre, sier adm.dir. Rolf Birkeland i PanvulkA/S til Natur & Miljø Bulletin.

— Betyr det at du ikke harvisst om at dere har solgt forbudte spraybokser med KFKgass?

— Jo da, men dette er noe

som vi har brevvekslet medSFT om i to ar. sier Birkeland.

— Og likevel sa har dere fortsatt salget. selv om dere visstedet var ulovlig?

og kravene vil være strenge.SFT Ønsker a redusere antalletdispensasjoner fra forbudetved 0 bidra til a utvikle alterna—tiver.

60 prosent av halonbruken iNorge er knyttet til brannslukningsapparater for skip og oljeplattformer. SF1 deltar sammen med sjøforsvaret og flereandre i et prosjekt for a utvikleet syntetisk proteinskum. somkan erstatte halonen i brannslukningsapparatene. Skummet blir prøvd ut i høst. Hvisdet er effektivt, kan store delerav halonen bli erstattet.

— Vi har tidligere hatt dispensasjon p0 0 selge disse bok-sene...

— Men det gjaldt jo bare foret lite antall bokser til bruk ibedrifter med stor brann- ogeksplosjonsfare’?

— Ring tilbake pa mandag.da kan jeg gi korrekte opplvsfinger, sier Birkeland.

— Betyr det at du som administrerende direktør ikke vethva som foregor i firmaet ditt?

— Jeg har bare ikke noe 0 simi. bortsett fra at vi stoppersalget. Vi har ingenting igjenpa lager. og det vil bli byttetom pa de boksene som erigjen. Fabrikken har mi greid 0

finne fram til et erstatningsstoff. Men ring igjen pa mandag...

RensemaskinFra arsskiftet blir det troligvedtatt et totalforbud motKFK. og ogsa her prøver SFT 0

redusere antallet clispensasjoner ved a utvikle alternativer. Idag blir KFK (freon) brukt til arense elektronikk. SF1 stotterutviklingen av en rensemaskinsom er basert pa alkohol. Enprototyp p0 rensemaskinen blirutviklet og utprøvd i løpet avhøsten.

Ny stasjon påSvalbardEn ny luftmålestasjon åpneronsdag 20. juni i Ny Ålesundpå Svalbard. Stasjonen somkoster omlag 12 millonerkroner skal drives av NorskPolarinstitutt i samarbeid medNorsk Institutt for luft-forskning (NILU). Og gudmorfor anledningen er miljøvernminister Kristin Hule Valla.

Meningen mcd denne stasjonen er å mole langtransportertforurensing og a registrere ogovervake klimaproblemene.Atmosfæriske forhold gjørSvalbard spesielt egnet for umale langtransportert luftforurensing — bade sur nedbør,tungmetaller og klororganiskeforbindelser.

Stasjonen som har et driftsbudsjett pa 1,4 millioner, erbygd 450 meter over havet.Hensikten mcd det er a unngaforurensingen fra bakken. Stasjonen er open bade for internasjonale og nasjonale forskningsinstitusjoner.

NyeforskrifterSFT ønsker å holdeoljeoperatørene strengere iørene. I løpet av sommerensender nemlig SFT isamarbeid med Olje-direktoratet ut et forslag påhøring som gjelder strengerekrav til beredskap foroljeoperatørene.

Forslaget gjelder strengerekrav til organisering. systemerog dokumentasjon av best mulig beredskapsutstyr. Det innebærer at det blir stilt krav tiloperatørene at de til enhver tidskal ha det best mulige beredskap.sutstyr som er p0 markedet. I de nye planlagte forskriftene blir det lagt vekt pa atmennesker, miljø og økonomiske verdier skal inngo i enhclthetlig beredskapsplan. Oghvis SFT far det som de vil, vildc nye kravene gjelde fra førstejanuar neste Or.

3


Naturvernforbundets

Norges N at ii rvern lorbu nd \ osv. ‘ed. : (‘iun nar I3olstad

Posthoks 213 Grønerlokk:i ‘l’elelon: (02) 71 55 20

(1505 Oslo 5 l’elelax’. (1)2) 71 50 4))

Buinkgiro: 1720.05.00717 Prod.: GlÆi Sats & Trykk us

Postgiro: 5 09 46 02 Annonser: NMR. (02) 61 02 10


landsmøteNaturvernforbundets landsmøte i Fredrikstad 8. -9.juni la grunnlaget for en helhetlig virksomhetsplansom vil tlaiine plattformen for arbeidet i 1990-årene.Under landsmøtet ble det diskutert strategier forarbeidet med energi, industri, naturarv og folkeligdeltakelse.

Panvulk A/S:Knepet som miljösvinKjekt og greit har firmaet Panvulk AIS solgt spraybokscr over hele landet medKFK-gass. Nå har SFT stemplet firmaet som miljøsvin:— Forbud med øyeblikkelig virkning, lyder dommen fra SFT.

Av (;UNNAR BOLSTAD

Hold oss ikke fornarr!Papirlageret til Jahr-gruppen i Oslo brant ned iforrige uke, uten at det hjalp synderlig på etbokstavelig talt voksende problem: Fjellkjeden avreturpapir som bygger seg opp over hele landet.

Innsamling

EL-biliOL— Prosjekt Miljovennlig OL-94vil at Lillehammer skal bli enforegangsby for bruk av el-biler, uttaler projektlederOlav Myrholt.

— Det hør bli serieproduksjonav el-biler fra 1993. og vi serdet som naturlig at drosjer. firmahiler og LOOCs bilpark består av elektrisk drevne biler.Under innkjøringsfasen til OL i1994 vil mail bade få testet bilene grundig. utbygd et nett avoppladningsstasjoner og bidratt til a bekjempe luftforurensingen i Lillehammer-området, som til tider er like illesom i oslos hovedgater.

Videre påpeker Myrholt atved a gjennomføre et konsentrert prøveprogram i OL-byen,kan el-bilen fa en pangstart iNorge, og det vil være vanskelig å ignorere fordelene ved el-biler.

Flere viktige komponentertil el-biler lages i Norge. Seric.produksjonen av el-biler skjergjennom samarbeid mellomVW og Audi i Europa. I USAer det Ford som star for utvikling av el-biler og kommendeserieproduksjon.

Støv på LillebyStatens forurensningstilsyn harpålagt Lilleby Smelteverker åføre en kontinuerligovervakning av støvutsli ppcncfra bedriften.

Flere av naboene til bedriftenhar klaget over plagsomt støvnedfall. Lillebuy Smelteverkerinnrømmer at utslippene er forstore. fordi filtrene ikke er etfektive nok. SFT mener at bedriften har brutt konsesjonsbestemmelsene. og har pålagtskjerpet overvakning av utslippene. Bedriften må installerekontinuerlig optisk maleutstyrfor registrering av støvkonsentrasjonen fra skorsteinene. slikat alle overskridelser av ut-

slippsgrensene automatisk blirregistrert.

Av LILLY NIESS

— Dette er mer eller mindre enforglemmelse fra laboratorietvart og vi tar det veldig alvorlig, sier Edvina Railer — en avBody Shops tre direktører —

når hun blir konfrontert medNaturvernforbundets funn.Funnet ble gjort i forbindelsemccl Naturvernforbundetsklorkampanje, og viste altså atBody Shop benyttet seg avPVC i lokket pa emballasjenpå en av kremene.

Egen miljøvernavdelingPVC er i dag det mest anvend

En undersøkelse blant tre tilfeldig utvalgte dagligvarekjeder i Oslo-omradet. (‘entraMat med seks butikker, PMbutikker med tre butikker ogThrec Stars med fire hutikker.viser at det er så som sa medmiljpbevisstheten blant markeds- og innkjøpsjefene i dissehutikkene. l3lant annet viserdet seg at dagligvarekjedenefrenKleles selger smør- og margarin i «PVC-begre». En av årsakene til det er at de verkenhar vært klar over at det erPVC i plastemballasjen, ellerat det er mulig å erstatte denneplasten med papir.

te plastmaterialct. men er ogsasvært miljøskadclig. Imidlertidfinnes det en rekke alternativer. Det skulle man ogsa tro atden internasjonale Body Shopkjeden var klar over, siden delegger så stor vekt på imagensom miljøvennlige og i tilleggopererer med en egen miljøvernavdeling. Denne avdelingen satte i fjor i gang en aksjonfor å granske hele Body Shops«rniljøimage» på nytt. Brukenav emballasjen inngikk ogsåsom en naturlig del av granskingen.

Svart på hvittNaturvernforbundets funn re-

— Vet ikkeVi kjøper fra leverandørene

og vet ikke alltid hva de brukersom emballasje. Det star joikke alltid pa den heller. Vi harikke vært klar over at papir ermer miljøvennlig. Men det erer ikke så rart. Det finnes jobare en margarinfabri kk åhandle med og nar det gjeldersmør sa er jo Norske Meierier ien monopolsituasjon. sierBjørn Hansen. innkjøps- ogmarkedssjet i dagligvarekjedenCentra Mat. Han understrekerat de helst vil ha miljøvennligevarer og mener at PVC-fri cmhallasje pa smør er noe som egner seg å ta opp gjennom Dagligvareforhundet.

Rundspørringen viser ogsa

sulterte imidlertid i en hektisktelefaksvirksomhet mellom direktør Edvina Railer, leverandør og laboratorium og konkluderte med at Body Shopneppe var blitt lurt av leverandøren. I telefaksen derfra stardet svart på hvitt at stoffetPVDC er brukt. PVCD er enannen PVC-type.

— Dette er en forglemmelsrfra oss. Vi kommer nå til å ggjennom all vår emhallasje ogskrive til leverandøren at vi iandre sammenhenger er gåtthelt bort fra PVC. Vi skal ikkeha PVC i våre produkter, sieren bekymret Edvina Railer tilNatur & Miljø Bulletin.

at dagligvarekjedene bare ermiljøhevisste i den grad de blirtilbudt miljøvennlige produkter fra produsentene. Ingen avdem har noen spesiell miljøprofil. Markeds- og innkjøpssjefene mener det er leverandører og produsenter som magå i bresjen. De hadde hellerikke merket noe spesielt pressfra forbrukerne, bortsett fra ide tre PM-hutikkene som ligger på henholdsvis Blindern ogi studentbyene.

Ikke tenkt på— Studentene er opptatt av miljøvennlige varer og spør etterdem, så det er interessant. Menvi har ikke tenkt så mye på det,sier daglig leder Per Nagel iPM-hutikkene.

Av GUNNAR BOLSTAD

Det skal særlig være økonomene i skattcøkonomisk avdelingsom er skeptiske til rniljøavgifter. De mener at miljØavgiftervil være en risikabel faktor ibudsjettarbeidet, ikke minstfordi man risikerer at de faktisk virker i tråd med hensikten.

Ekspedisjonssjef Halvard

Veidirektoratet vakte oppsiktnylig med en nedskriving avvekstprognosene. Mens mantidligere har operert med envekst i blltrafikken på 40 prosent, mener man nå at vekstenbare blir 20 prosent fram til år2000. Årsaken er innføring avmiljøavgifter, men hvilke mil

ivgifter. I Veidirektoratetinnrømmer man åpent at manhar gjettet på en bensinprisøkning på 2,5 prosent i året — det

Renholdsverket i Oslo foreslonylig å innføre miljøavgifter forå dekke inn de økte utgiftenede har på innlevering av spesialavfall. — Årsaken er sviktende inntekter pâ industriavfallpå Grønmo fyllplass. Faktumer at industriavfallet subsidier

Borgenvik i skatteøkonomiskavdeling hevder imidlertid atfagøkonomene i departementet stort sett er enige om fram-driften: — Det er klart at miljøavgifter vil inngå som en viktig del av neste års stats-budsjett. Vi utreder nå muligetiltak for å motvirke de eventuelt uheldige konsekvensenemiljøavgiftene vil gi. Den økonomiske viten om virkningene

vil si åtte 1990-kroner i år 2000.I Samferdselsdepartementet

sitter andre planleggere og rivei seg i håret. Prosjektgruppafor transportplanleggingen i deti største byområdene har bedtbyene om å planlegge et miljøalternativ ut fra en hensinprispå 10-11 1990-kroner i år 2000.—Vi bruker SIMEN-rapportenstall, men det ligger ingen klarepolitiske signaler bak disse forutsetningene, sier Tom Rådahl

te det private forbrukeravfalletsom innleveres ved miljøstasjonene i Oslo.

“ Renholdsverket blander kortene når de nå vil kompensereinntektstapet med en «miljøavgift». MiljØavgifter skal stimulere til miljøvennlig handling,

av miljøavgifter er begrensetog vi må ta hensyn til dette hvaangår tempoet i prosessen.

— Det knytter seg en viss risiko til innføringen av miljøavgifter. Vi har ansvaret for å tilrettelegge hele skattepolitikken. og er nødt til å ta hensyntil faktorer som inntektsoppgjør og andre former for beskatning.

i Samferdselsdepartementet.— Veidirektoratets prisforut

setning er altfor lav, sier samferdselskonsulent ThomasMartinsen i Naturvernforbundet. — Malet mo være en nedgang i biltrafikken. og da mdet skarpere lut til. Naturvern-forbundet har tidligere foreslott en øyeblikkelig økning ibensinavgiften på to kroner,som vil føre til en nedgang itrafikken på sju prosent.

men dette virker mot sin hensikt, sier Killingland. som mener at Renholdsverket har begått en taktisk tabbe ved å snuhele miljøavgiftsbegrepet påhodet.

NymamiiMiljødep.Den politiske ledelsen iMiljøverndepartementct haropplevd omveitninger. Ut gårstatssekretær Steinar Ness oginn kommer lege Per KristianSkuldherg fra Spydeberg.

Av LILLY NÆSS

Steinar Ness har i de siste treukene vært sykemeldt. Kildersom Natur & Miljø har vart ikontakt med karakterisererNess som svært ansvarshevisstog grundig. Arbeidspressetskal også ha vært stort, slik athan av helsemessige grunnerskal ha følt behov for avløsning. Stortinget blir trolig hansframtidige arbeidsplass.

Hans avløser, Per Skuldbergfra Spydeberg i Østfold. blirsagt å være faglig godt skodd.Han har tidligere vært personlig sekretær for Rakel Surlien iden siste Willoch-regjeringen.Flan har også sittet i det statlige kulturminnerådet. Skuldberg sitter i Senterpartiets miljøpolitiske utvalg, og er aktivpolitisk både sentralt og lokalt.

Av yrke er han allmcnnpraktiserende lege - et yrke somhan utøver i Askim. Gårdsbrukskal han også ha. Sa dermedskulle han og Kristin Hille Valla ha litt av hvert å snakke om.

EFs energi-forbruk økerEF-landenes energiforbrukøkte med 1,9 prosent i 1989.

EFs egen energiproduksjongikk ned med 2,3 prosent.mens importen økte med 7.9prosent.

Av LILLY NÆSS

I forurensingslovens paragraf33 heter det at myndighetenekan palegge industri å legge omproduksjonen i mer miljØvennlig retning. Hittil er denne loven blitt lite brukt. Na vurderer imidlertid Miljøverndcpartementet å ta den i bruk.

— Enkelte bedrifter kan blialngt å slarte opp en slik pa

irmaskin. eller ti gjenvinne sitteget papir. sier Fisknes til Natur & Miljø Bulletin. Hun understreker imidlertid at konsekvensene først ma utredes fØret slikt skritt kan ta s.Ogsa fra politisk ledelse antyder man en slik mulighet, selvom signalene her er svakereenn fra avdelingen.

— Vi har antydet tidligere atvi kan tenke oss a bruke for-

Regjeringen har sagt at Norgeskal stille stØrre krav til miljøetenn EF. Men det motsatteskjer med en vare viktigste miljøfaktorer. drikkevannet. EFsetter maksimumsgrenser forde fleste helsefarlige stoffer idrikkevannet. mens Norge imange tilfeller bare gir veiledende normer. Norske myndigheter godtar også størremengder av flere miljøgifter idrikkevannet enn EF gjør.Norge har begrunnet unntaketfra EFs drikkevannsregler med

urensingslovens para6raf 33overfor større avfallsprodusenter, ja, men vi har ikke sett pånoen konkrete bedrifter ennå.Vi har heller ingen konkreteplaner, sier Marit Arnstad.miljØvcrnministerens personlige sekretær.

Maktcsløst

Problemet er at Miljøverndep:Irtementet i realiteten starhelt makteslost. Innsamlet papir bare hoper seg opp og Ingenbedrifter kan ta seg av det.Samtidig dumper amerikanskemyndigheter statssuhsidiert returpapir pa det europeiskemarkedet til langt lavere priserenn det Norge og andre landopererer med. Selv om dette eret forhold som kunne vært egnet til a ta opp i GATT, harikke den politiske ledelse vurdert å ta dette °PP i dette egne-

at det ikke er aktuelt og eksportere norsk drikkevann tilEF.

— Mangelen pa kontroll gjørat flere norske vannverk hardarligere vannkvalitet ennkontinentet. Motstanden motEFs drikkevannsregler tyderpå at norske myndigheter i stedet for å kontollere vannet vilfortsette å klore vannet sliksom de gjør i dag. Denne kloringen er generelt kreftfrarnkallende, sier Naturvernforhundets konsulent HeleneBank, som nylig har gjennomført en større undersøkelse avkvaliteten ved norske vann-verk.

de forum.— Men det kan være en mu

lighet. sier personlig sekretærMarit Arnstad. Departementetkan heller ikke støtte eventuelle bedrifter som ønsker å starteopp slik gjenvinning.

— Selv om departementet harpenger vil det ikke være nok tilen støtte i hundre millionersklassen, sier personlig sekretærMarit Arnstad med klar adresse til Follum Fabrikker.

— Vart problem er hva vi kangjøre. Og dette problemet harvi hatt en fire—jern år. Vi prøver å skynde pa. men vi harikke gjort noe konkret i forhold til industrien. Hvis det offentlige skal gå inn og gjørenoe, matte det være i form aven egen behandling i Stortinget. Og det fins det ingen politiske signaler pa. sier seksjonsleder Fisknes.

Dyrt

Byrasjef Torhjørn Norendalved EF/EFTA-seksjonen iUtenriksdepartementet sier atNorge ikke vil klare en umiddelbar tilpasning til EF’s drikkevannsregler.

— Det vil kreve en total opp-justering av norske vannverk ogsterkere offentlig kontroll avdrikkevannet. Gjennomføringen av dette blir et kostnadsspørsmål. En arbeidsgruppe utreder na kostnadene. og de vilhelt sikkert bli svært høye. I alletilfelle vil Norge måtte be omenten unntak eller utsettelse forå gjennomføre EFs drikkevannsregler, sier Norendal.

Takk for støtten!

Norsk Renseri ogVaskeriforbundMedagärden BM

3470 Siemmestad

AUF

Siv.ing. Erling Bjartnes AJS

Fagertunvn. i1340 Bekkestua

Tif. (02) 53 53 93

Bjarne Sjong & Co A/S

orarThe Electronics Group

I bladet 11I3L7i\kan du

annonsere salgIljøp avbrukt utstyr, samar

beid og agentur gratis!Skriv til: FIRMA7094 LUNDAMO


KVATRO

BIOGEOStifteIen for Bioeovitenskap

The Foundation for BioGeoScience

Teknostallen.Prof. Brochs gt 6 7030 Trondheim

I,Trondheim kommune stotter

naturvernarbeidei


& ANLEGGAkutt mdtovern/

og Moelven Systembyggrenseteknikk

ALVPRO - NProf. Brochs gt. 67030 Trondheim

Tif. (07) 94 38 61

Miljødep. helt makteslost?— Vi vurderer å ta i bruk forurensingslovens paragraf 33. Slik kommenterer

seksjonsleder Bodhild Fisknes i Miljøverndepartementets forbrukersekjon

problemet med å få papirindustrien til å satse på returpapir. I realiteten er

Miljøverndepartementet ganske maktesløst.

Program4 -Service Å

MILJOPLANRÅDGIVENDE INGENIØRER i MILJOTEKNIIÇK

Prinsens gt. 67 7011 Trondheim

:1J

NÀkI*G

(conoco)Conoco Norway mc.

TRONDHEIM KjRiBET GSSYSTEME

[-leaLlomask a qforurenser m n•te TI. i03 91 1 00

ALCATEL

G.A. Carlsen A/S1320 Stabekk

SCANVEST DLI VETTIPirsenteret Oceantaphic Coooany etNoiwayA s KDM

7005 Trondheimc...,.I, ‘- r’’ 7i1i)Tr’,iuth,’i

FtsiIskapi T’J1’SWppCn

til. (07) 51 52 50 I 5 tn: i”’- ‘i Teif.e. ire..’iit:t:t TotaIIe.etancor av datalosnngvrt’ -i anor TnIex 554Uthor,n tar ohentlig og prvat sirksomhe:

GEOLABPÅ’NORE5F5TEOGOi°” notis 7004 Trondheim

NORDATA VESTDATA07 921222

N U M E R I C A -- Bruker\ennlg programuare —

TEKNOLOGI fTRAFIKONaLs I!M TI\NsI’oRTLosNts(LR ti) Pb 4163 Vaientiniyst

IJflIIRI.Vd II I I TILALIVEMLO • • 7002Trondheim

I flIILI 11 i 5 kr103. 7t)O31rondticm Til. (07) 90 05 00, Ttf

-flUTRUNICR

ESITUiØGENSEN Takk for støtten I

TRONDHEIM TEKNOLOGI HOVEDSTADEN

Drikkevann:Norge trosser EF-standardNorge har satt opp drikkcvannsreglene på listen over unntak til EF‘rhandlingene. EF har langt strengere regler enn Norge, og en overgang til EF

ieglene vil kreve en svært kostbar opprustning av norske vannverk. Det er uklart

om Norge har trukket unntaket i siste øyeblikk.

Av ANDERS GJESVIK

Cards

6

7

DnB Investor AS— norges sitlrsteiondstorvaltiiingsse)skap

Ph 1514 Vikii Pb 4319 NgardsIing.0119 Oslo I 51)20 BrgcnIII. (02) 43 24 00 Til. (05) 32 85 00

‘-

Bade i Miljøverndepartementet og andre steder begynnermi ideen ti bre seg om et systemder nasjonene seg i mellom kanselge og bytte utslippskvoter padrivhusgasser. Tanken bak en

(likordning er at nordiske og

idre land skal bidra til ti redusere utslippene av drivhusgasser. Men fordi hver krone somsatses i Norden gir mye mindreuttelling enn for eksempel i Polen. kan de nordiske land oppille sine forpliktelser ved tikjøpe kvoter i Polen.

Norsk næringsliv kan altsaslippe a redusere sine utslippog dermed unnga miljøinvesteringer i milliardklassen. I USAforegar allerede slik handel avkvoter mellom de ulike statene. I Norge inngar slike kvote-ordninger som en del av Klimautredningen.

Ikke avvisende— Vi er skeptiske til ideen, menikke avvisende, sier Tore Kil

land, Naturvernforhundetstagsjef. Han mener at ECONrapporten har rett i at ordningen fungerer bra i USA. menat det er en lang vei ti ga til Europa eventuelt har sammesovernasjonale» struktur. Hanmener ogsa at overnasjonalisering kan føre til at de enkeltelands padriverrolle kan blisvekket. At de i praksis kanskjøpe» seg fri.

— Det kan bety at man i østEuropa velger a satse pa gammel teknologi for ti rense opp. istedet for a forandre miljoprosessene og industristrukturen imer miljovennlig retning. forklarer han. Killingland menerogsa at det virker som om delerav industrien er .‘engstelig» torat østeuropeisk industri mi skalvokse seg toppmoderne og

konkurransedyktig.— Det kan neslen virke som

om det er bedre for industriena motvirke en slik utvikling.ved ti investere i renseanleggpa allerede eksisterende industri. mener han. A bruke desamme pengene pa store forbedringer i andre land, i stedetfor å bruke penger pa forholdsvis sma forbedringer i Norge erbra. mener Killingland. menhan spør seg omhvem som skalbestemme størrclsene pa utslippskvotene.

Viktigeargumenter— Det blir neppemiljøvernerne.og ut fra det vikjenner ti] framyndighetene.vil de trolig leggeseg pa for høyeutslippskvoter.

Pa tross iv atdisse innvendingene kan irkenoe negative, erde viktige argumenter for ti

klargjøre hvordan vi internasjonalt kan Ei til et forpliktende system for nettopp a redusere drivhuseffekten. sier Killingland. I den sammenheng harhan mest tro pa en avtale mellom to enkeltland. for eksempel en ‘sfadderordning’. mellomenkeitland i Norden og øst-Europa.

Gass tilØst-EuropaGass brukt til å erstattetilsvarende energimengde medbrunkull i øst-Europa, girstore miljøgevinstcr for Norge.Bade svovel- og nitrogennedfallet reduseres markant.

Av ANDERS GJESVIK

Miljoverndepartementet harberegnet hvor store miljøgevinster Norge tar av ti erstattebrunkullet i øst-Europa medgass. Hvis 10 milliarder kubikkmeter gass erstatter brunkull iDDR og Polen, reduseres detnorske nedfallet med 3800 tonnsvovel og 70 tonn nitrogen tirlig. Dette tilsvarer en reduksjon i det norske nedfallet pa1.8 prosent svovel og 0,1 prosent nitrogen.

Det blir understreket at dette er forsiktige anslag, det ermulig at de reelle reduksjoneneblir 50 prosent større. i tilleggvil selvfølgelig en overgang tilgass gi enorme miljøgevinster iøst-Europa.

Omlag 4 prosent av det norske svovelnedfallet kommer franorske kilder, mens 14 prosentaV nedfallet stammer fra kilderi Polen, DDR og Tsjekkoslovakia. Tilsvarende tall for nitrogen er 10 prosent og 11 prosent.

En rapport fra Statistisk sentralbyra viser at det er langtmer effektivt for Norge ti brukemiljøinvesteringer i øst-Europa. Investeringer for ti redusere svovelnedfallet i Norge gir tiganger stØrre effekt hvis pengene blir brukt i Polen, i stedetfor i Norge.

Ny redaktørRagnhild Sved er ansatt somny redaktør forNaturvernforbundets magasin.Natur og Miljø. Sved hararbeidet i Nationen de sistefire arene. de siste to mcclmiljøjournalistikk somspesiale.

Ragnhild Sved begynner istillingen 1. oktober.

9


Bergen MahngfabrikkLeirviksåsen 45

5074 GovikTIf. (05) 93 2110

A\DEItS [ITKII2ENS REEhI Å/

KOMLDIEBAKKEN il — 5010 BERGEN


BERGEN

BERGEN BETONGEn virksomhet Neumann Bygg sVS

Salg og distribusjon av SsbrkkbetongSolheimsgt 7 Poslboks 2466 5037Solheimsvik Teletax 05-20 10 99

07

II

HOTEL NORGEBER;l N

MILJØBYEN:.

— Bytte av kvoter ingen løsning— Det vil ta for lang tid å få i gang en salg- og hytteordning av utslippskvotermellom nasjonene i Europa, mener Tore Killingland, fagsjef iNaturvernforbundet. Han er skeptisk til en overnasjonal regional ordning ogpeker på EFs konsensusprinsipp i miljøvernsaker som den store bremseklossen.—Det beste er en «fadderordning» mellom enkeitland i Norden og øst-Europa,mener han.

Av LILLY NiESS

GOD PLANLEGGING R. HANSMARK NSLØNNER SEG!

TBygningsartikler og forskalingsuistyr/

augbol & Øverland salg og utleie j, Finn Chr. Olsen & Son A/S

Radgivende ingeniører Kokstadfialen 13, 5061 Kokstad

i bygge- og anleggsleknikk Tif. 22 79 80 Fax 99 00 07 FRAMO Frank Mohn A/S Mollendalsvn 17 . 5000 Bergen

P0 Oss 98, N-5D51 Nesliun. Norway III 10 00 00Telee 42 078 trams fl Telefan 10 29 00

I

als UNIVESTKANALVEIEN 51, BERGEN

SENTRALBORD (05) 29 49 60

Stein — smykker — mineralerkiokker — gaver

i’lJun.

‘‘Bak Rredsgården BryggenTIl (05)328260 5003 Bergen

HJELLE KJEMI AISC. Sundtsgt. 65

5004 Bergen

Restaurantene

CHINA PALACEStrandgt. 2, Til. (05) 32 66 55

YANG TSE KIANGTorget 2, tlf. (05) 31 66 66

— Topp kvalitet — Moderate pri sir —

11 .P2 C,’ii çà

.--.

.fTraprattitFlalu[tiligll -/ ÉBEYER

IEAI)) JOTANKERSA/SBergen og Omland “ MiljopapirPb 43, 5061 KokstadSamvirkelag for enhver

TIf. (05) 22 77 50priuter! WELLSERV1CESAIS

OPPTA’IT AVØKOLOGI, MILJØVERN, HANDVERK

OG KULTUR?Fonen Folkehegskoie har linjer i:

• Fra ord iii handiing • TekstuiverkstedMiljøvennlig bygging og Fordypning i den tekstileteknologi folkekunsien og en videre

faring nåtidens tormspråk• øko)ogisk jordbruk

Uten kunsigjadsel og • BMbyggingsprayiemiddei Tradisonell irebåtbygging

• økologisk hagebruk • Sjebruk m/ve,iedernennnari..ær å dyrke din egen mat Friskt uieliv, seghng med

råseglbåi, navigasjon

Sko.0 99.1 iPna på FoWflak,y.. i im.t,,,. 5 T,o,,91..ni.

ÇNiolo,, 0,5 51200 *0,e. 11605,1.8.

Sisi I 9.9191.0.1910.1.90,00,80,31.1 p60

FOSEN FOLKEHØGSKOLE

A/L BLOMSTER ENGÀOSAPELTUNVEIEN 945045 SKJOLDTON

‘‘ Skillingsbanken

8

P:O,L YGONIB E RG.EN%

r000i0005,rs..

.Takk for støtte n!

:.. J’..

- I .

/. _v__

Nå i salg - 190 sider - kr. 79,-BOKEN ALLE SNAKKER OM!

NATURKURI denne boken har vi samlet tusenvis av r8d for våre ulike

plager, din helse mm. som du ikke finner utgitt tidligere!1Boken bygger på innsamlinger gjort i ca. 10 år hvor det er

samlet nye og gamle råd, naturmidler, tilskudd, tabeller,helseregier, spesielle artikler om hvordan få bedre humør, blimer vital, bli kvitt sykdommer, naturterapier mm.

Inneholder sykdomsregister med bI.a.: Allergier, astma,beroligende, betennelser, blodtrykket, blærekatarr, candida,depresjon. eksem, gikt, graviditet, hjertet, hodepine, immunforsvaret, slankende, slapphet, styrkende, savnioshet mm.!!

Kjøp den i din heisekostbutikk eller Skriv og bestlil den Ila (+ oppkrav):

Av LILLY NÆSS

— Dette er det eneste konkreteprosjektet pa returpapir. Sidenvi legger si mye arbeid i det.betyr det at vi har tro pa prosjektet. Men det er styret somvurderer hva som er mest lønnsomt t satse pi. sier Olav Eggen. prosjektleder for Arbogen-prosjektet pa Follum Fabrikker.

Prosjektet som vil være fer

— I utgangspunktet er styret foren returpapirfabrikk. Alt tyderpa at det blir en slik fabrikk.Men styret vil først ha behandlet dette forprosjektet pa ettersommeren. sier styreformannLage Westerbø i Norske Skog-industrier \/S til Natur & Miljø Bulletin. Og Norske Skogindustrier har som kjent kjøptopp hade Follum Fabrikker ogeier ogsa 30 prosent av Jahrgruppen — landets største papirinnsamlingsbedrift.

Ingen konfliktWesterbø avviser imidlertid atdet er noen interessekonfliktmellom Norske Skogindustriers ønske om a fa solgt tremassen sin og å bygge en slik returpapirfabrikk.

dig utredet til høsten, skissererto alternativer. Det første alternativet er en papirmaskinsom kan bearbeide 250 tonntremasse. Det andre alternativet er en returpapirmaskin somkan bearbeide 115 tonn retur-papir — det vil si en tredel returpapir. Prisen pi denne maskinen ligger pa omlag 300 millioner kroner. Hele prosjektet

il totalt komme pi tre milliarder kroner. Hvis Norske Skog-industrier A/S — som eier Fol

— Det faktum at vi øker foredlingskapasiteten blant annetved Nordenijeldske Treforedlingsindustrier, Tofte Industrier og har investert i ny maskinved Saugbruksforeningen. gjørat en returpapirfabrikk ikkeblir noen konkurrent, sierWcsterbø og henviser til at de ide tre nærmeste ar vil investerefor seks milliarder — Follum Fabrikker unntatt. Han avviserogsa at de na pa grunn av lavepriser pa avispapir pa verdensmarkedet sitter pI gjerdet ogventer.

— Vi Ønsker a satse pa retur-papir. Vi holder nu pa a byggeen fabrikk i Frankrike. Dermed far vi ny kompetanse somvi kan dra nytte av her hjemme. Returpapir er interessant.sier Wcsterbø, men understreker at prosjektet selvsagt ma haet økonomisk og markedsmes

sig grunnlag for gjennomføres.

Styre markedetWesterbØ forklarer ogsa atoppkjøpet av Jahr-gruppenskjedde nettopp med tanke padistribusjon av returpapir.Andre — som Natur & MiljøBulletin har vært i kontakt med— mener snarere at oppkjøpeter et ønske om å kontrollere ogstyre det norske markedet.

Westerbø avviser ogsa atNorske Skogindustrier ønskerå sitte pa gjerdet til myndighetene blir sa presset at de er villige til å ga inn med garantier.

—Vi er ikke avhengige avstøtteordninger fra staten, ogvi venter heller ikke noe slikt.sier Westerbø. Imidlertid erdet ansatte i Follum Fabrikkersom gjerne skulle ha sett en slikgaranti.

Dette er jerntahlett-teorien:Ved å dumpe tusenvis av tonnmed jernmalm eller -hagl i ver

ishavene. vil algevekst ogplankton stimuleres. Disse viligjen ta opp i seg enormemengder med kulidioksid(CO) som er den viktigste ar-saken til drivhuseffekten. Slikskal man altsi kunne stabilisere det globale klimaet. Detsom arlig skal til er rundt300.000 tonn jern. Prislappener omlag en milliard dollar.

I USA er nå interessen fordenne teorien voksende fordiandre alternativer for å redusere drivhuseffekten ikke harslått an. Det vil kort og godtkoste industri og næringsliv formye. Hovedeksponenten for«jerntablettkuren» er JohnMartin ved Moss Landing Marine Lahs i California. som mener at verdenshavene inneholder mye mindre jern enn det

fagsjef Tore Killingland i Naturvernforhundet. Han menerde nye tallene gir grunn til ettertanke: —Vi har antatt at kontrollen pi de norske feltene erblant de beste i verden, menforurensingssituasjonen pu cljefeltene i Nordsjøen er enuoversiktlig materie. Hva vetselskapene som de ikke rapporterer om’?

Etterpåklok— Det er lett ä være etterpu

som skal til tor at planktonal—gene skal trives.

Slag i luften— Dette er en pustand som ikkeer bevist. Det er slett ikke sikkert at det er jern som mangler. I så fall er dette et slag iluften. sier professor EysteinPaasche ved Biologisk Instituttved Universitetet i Oslo. Sammen med doctor philos. SveinKristiansen. ved samme institutt, stiller han seg tvilende tilhele teorien.

— Marinhiologiske eksperteri USA og i andre land har diskutert teorien og stiller segsterkt tvilende til den, sier Paasche. Også Statens Forurensingstilsyn er skeptiske:

— Vitsen er å redusere kildene til drivhuseffekten. Denneteorien om a leke doktor pahavet stiller vi oss tvilende til.Vi er redde for storskala-eksperimenter i verdenshavene.sier overingeniør Per Erik Iversen SFTs vannseksjon. Hanmener at det vil være vanskelig

klok, men vi har ingen darligsamvittighet for dette. Det harikke foregatt noen bevisst formfor underrapportering. sier JonIljeIm i Oljeindustriens Landsforening (OLF).

Etter det N&M Bulletin erfarer. er det faglig uenighet omhvilken heregningsmetode somgir best resultat. Uenighetengår blant annet på om man skalberegne ut fra vekt eller volum.

å forutse hvilke alger som kanblomstre opp og om de eventuelt kan være giftige. Bade Iver-sen og professor Paasche er bekymret for hvilke andre problemer som kan oppstu ikjølvannet — at for eksempelkrill kan endre oppførsel og bliborte. Ekspertene stiller segogsa tvilende til gjennomføringen.

Milliarder av dollar— Det dreier seg her om storeskip fullastet med jernmalm.Og skal det være noen vits maden dekke hele omradet — foreksempel Søris-havet. Jernmalmen nsu finfordeles som etfint pudder. Og om dette kangjøres fra båter er et spørsmul.Et annet problem er at jern isjøvann ofte blir borte, slik at

det ma gjødsles hvert ar. Dessuten vil dette koste milliarderav dollar. sier Paasche. Slikhan ser det vil det ta mange årfør prosjektet eventuelt kangjennomføres.

Stor algeblomstringDet er kraftig algeblomstringlangs norskekysten i sommer.Store mengder av kiselalgerhar drept oppdrettsiaks, ogdinofiagellater forgifterblåskjellene.

Av ANDERS GJESVIK

Firmaet OCEANOR ovcrvaker algeforekomsten langs helenorskekysten. MarinhiologKarl Tangen i OCEANOR sierat det er flere arsaker til algeoppblomstringen i sommer.

—I mange tilfeller har naturlig oppstrømming ført næringsrikt vann opp til overflaten, oggitt næring til algene. Sur nedbør gir ogsa næring til algene,og spiller en større rolle enn vitidligere antok. I tillegg kommer avrenningen fra landbruket, sier Tangen til N&M Bulletin.

Kvalt fiskTangen forteller at det er ventet en oppblomstring av kiselalger fra Nord-Møre til Troms.

— Kiselalgen tetter gjelleneog ødelegger slimhinnene, ogfører til at fisken dør. Oppdrettsfisken er mest utsatt fordiden står innelukket på et liteomrade, villfisken har muligheten til å komme seg unna algekonsentrasjonene. Tidligere isommer har det vært mye klselalger i Hordaland og Sør-Trøndelag. og opp til 20 prosent av laksen har didd ved anleggene, sier Tangen.

Det er også observert usedvanlig store mengder maneter iar. Det skyldes muligens at algeblornstringen gir mye mc-ring. I forrige uke ble 200 tonnlaks kvalt av maneter ved etoppdrettsanlegg i Finnmark.

Den giftproduserende algenPrymnesium parvum drepte750 tonn oppdrettslaks i Ryfylke i fjor sommer. Denne algenhadde en kraftig oppblomstring ved kysten av DDR for enmaned siden, men gunstigestrømmer sørget for at norskekysten ble skanet.

Takk for stotFen!


— weishaupt —

olje- og gassbrennerelngeniø rf i rma

Paul Schwartz A/SOSLO

TIf.: 02-6964 10

Returmaskin på gang?Follum Fabrikker AIS planlegger nå å bygge en ny papirfabrikk med enreturpapirmaskin som kan bearbeide 115.000 tonn returpapir årlig. Heleprosjektet er beregnet til tre milliarder kroner. Avgjørelse blir tatt til høsten.

ALFA) MEGA


lum Fabrikker — skulle bestemme seg for enreturpapirmaskin. vil maskinen

ti BRATVAAG,Dj, P:FI’

__________

BRATTN- AG SKIPS8ERFT 8556270 BrattvSg NorwayTolephone*47 71

RETURAI)RESSE: Norges Naturvernforbund,Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5

BREV

JA, jeg vil abonnere på N&M BulletinNaturvernforbundets nyhetsbrev N&M Bulletin kommerannenhver uke. Abonnement gjelder for ett år.

Jeg vil abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer.

Kan sendesufrankert

Norge.Adressate9

vil betaleportoen.

Abonnementstype (sett kryss):Institusjoner/bedrifter kr. 250,—Privatpersoner (ikke-medlemmer) kr. 150,—Privatpersoner (medlemmer) kr. 120,—TILBUD! 2 måneder GRATIS!

Navn/bedrift:

___________________________

Adresse:

SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb.

4

NORGES

____

NATURVERNFORBUND

Grünerlokka postkontor0505 OSLO 5

Postnr./sted:

Viggo Mohr har hatt hovedansvaret for å føre regjeringensmelding i pennen. Under regjeringens pressekonferanse i forrige uke. der hoedkonklusjonene i meldingen ble presentert. innkalte Mohr til sin egenpressekonferanse dagen etter.der han i egenskap av leder iNTNFs bioteknologiutvalg klaget over at meldingen villeødelegge for norsk genforskning.

KlarertEtter det N&M Bulletin kjenner til, var Mohrs pressekonfe

ranse pa forhand klarert medstatsministerens kontor.

— Det er apenbart at Hoyrehar hatt behov for å fram sinesynspunkter i saken og harbrukt Mohr til dette. sierBaalsrud. —Det som virkelig erbetenkelig er at Mohr er deneneste utenfor regjeringen somkjenner hele meldingen og premissene for konklusjonene.Selve meldingen er fremdeleshemmeligstemplet.

Hvordan kan han sta fram pavegne av forskermiljøet i ensak ingen kjenner tilstrekkeligtil, spør Baalsrud. som menerat Mohrs utspill setter hele dendemokratiske prossesen rundtmeldingen i fare. —De andrepartene i saken mi vente pä

innholdet i meldingen i touker. Innen den tid er sakendød for media. Dette er en utilborlig knebling av en demokratisk diskusjon og behandling avet sa viktig tema.

Propaganda— I-Iôvre og Viggo Mohr harbrukt denne anledningen til i

drive propaganda for de punktene som man matte fire pa ikompromissforhandlingenemed de andre regjeringspartiene, sier Baalsrud.

— Hva med de konklusjonenesom hittil er kjent fra meldingen?

— Naturvernforbundet erspesielt skeptisk til oppleggetfor forvaltning av utsettingenav genmodifiserte organismer.Det er apenbart at for eksempel Fiskeridepartementet, somskal ta seg av den marine sektoren, mangler fagfolk medøkologisk innsyn. Dette er ikkenoen sak for næringsdcparte

mentene. men ma styres av enoverordnet miljøforvaltning.

Vi synes ogsa at det er mildtsagt underlig at forvaltningsansvaret for forurensing fra bioteknologisk industri legges til sosialdepartementet. Her børman følge dagens praksis — dette er miljoverndepartementetsklare ansvarsomrade. Det erapenbart at næringsinteresseneer redde for strenge krav ISFT. sier Baalsrud. som synesdet er rart at regjeringen i tilpasningens tidsalder velger åbryte med EF-kravene: — EF-kommisjonen har gjort et heltklart vedtak-mot pulveriseringav ansvaret for genforvaltningen. Alle spørsmal som vedrører genforvaltning skal liggeunder EF-kommisæren for miljø, sier Baalsrud. som ogsa synes det er ille at regjeringenikke tar klart avstand fra patent pa gener.

Karen Johanne ilaalsrud understreker at dette er de offentlige konklusjonene som Naturvernforhundet kan mene noeom. — Alt det andre er fortrolig, så det er det bare ViggoMohr som kan mene noe om.

Regjeringens genmelding:— Råkjør fra Viggo Mohr!— Lederen i NTNFs bioteknologiutvalg kjører et heltuakseptabelt løp. Viggo Mohrs dobbeitrolle setterhele den demokratiske prosessen rundt regjeringensbioteknologimelding i fare, sier nestleder KarenJohanne Baalsrud i Naturvernforbundet.

Av GUNNAR BOLSTAD

12

Documents

vi noe med været! gjør Nå Hold pusten: CO2- og Miljø... · Tif. (07) 94 38 61 Miljødep. helt makteslost?