Hvagjørhjernen?

11

10

9

8

7

6

5

4

3

2

1

10

N I V Å

Originalens tittel: Vad gör hjärnan?

eksemplar fremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan

for rettighetshavere til åndsverk.

Opplevelse

Skitt fiske!

Sara reiser i tiden *

Fakta

NIVÅ 10 inneholder disse titlene:

* Kartleggingsbok

Tekst: Thomas Hjertberg

Illustrasjoner: Sonja Reuterskiöld

Oversatt av Kåre Vigestad

Hva gjør hjernen?

innhold

kapittel 1 Kroppens sjef ........................... 3

kapittel 2 Hjernen er skrukkete og grå ..... 7

kapittel 3 Hjernen arbeider hele tiden ... 13

kapittel 4 Hukommelse og følelser ........ 18

kapittel 5 Test hjernen din! ................... 23

kapittel 6 Hjernen, det er du ................. 31

3

kapittel 1

Kroppens sjef

Hvis du banker deg på hodet, hører du en hul

lyd. Lyden kommer fra hodeskallen. Hodeskallen

er et hardt bein som beskytter det som kanskje er

den viktigste delen i hele kroppen – hjernen.

I hjernen finnes alt du vet. Den er kroppens

sjef, og det er den som gjør at du er du.

Uten hjerne hadde du ikke funnet veien til skolen

i dag. Uten hjerne hadde du ikke husket å ta på

deg klærne heller.

4

Hjernen gjør at du vet når du har sommerferie.

Den hjelper deg med å finne på noe å gjøre.

Det er også hjernen som forteller deg hva som er

vondt, hva som er godt, og hva som er morsomt

eller kjedelig. Det er jammen bra, for ellers hadde

du kanskje bare opplevd kjedelige ting!

Hjernen gir altså ordre til de andre kroppsdelene.

Men hvordan vet hjernen hva som må gjøres?

Jo, hjernen får vite om alt gjennom sansene dine.

Den får beskjeder fra synet, hørselen, balanse-

sansen, luktesansen, smaken og følesansen.

Når du spiser is, forteller tunga hvilken smak isen

har, til hjernen.

– Jordbær, sier tunga.

– Deilig, svarer kanskje hjernen. Og så sier

den til munnen at den skal fortsette å spise.

5

Au

BOINK!

sniff

Komog spis!

6

Hvis du klyper deg lett i armen, forteller huden

til hjernen hvor hardt du klyper.

– Det gjør ikke vondt, svarer hjernen.

– Du kan klype litt hardere om du vil.

– Nå klypes det kjempemye, sier huden.

Da sier hjernen til fingrene dine at de må

slutte. Du vil jo ikke ha blåmerker heller.

Det er ikke bare menneskene som har hjerner.

Alle dyr med hode har en hjerne. Det finnes til

og med dyr som har større hjerne enn du.

For eksempel hvalen.

Men menneskene er likevel mer intelligente.

Storparten av hvalens hjerne går nemlig med til

å holde orden på den store kroppen.

7

kapittel 2

Hjernen er skrukkete og grå

Hjernen din er omtrent like stor som de to knytt-

nevene dine. Den veier nesten like mye som en

liter melk, og er myk, skrukkete og grå.

Du trenger ikke være redd for at hodeverk er verk i

hjernen. Hjernen kan ikke selv kjenne smerte.

Den sier bare fra til andre deler av kroppen at det

gjør vondt.

8

Hjernen består av tre deler: storhjernen, lille-

hjernen og hjernestammen.

Tankene dine kommer fra den største delen,

som altså kalles storhjernen. Der finnes også alt

det du husker. Husker du hva du gjorde for fem

minutter siden? Eller hva du fikk i julegave for to

år siden? For å få vite det, må du spørre stor-

hjernen.

Det er også storhjernen som gjør at vi er

klokere enn andre dyr. Den gjør at vi kan tenke,

dra slutninger og gjøre ting som å lese og regne.

Hunden din kan kanskje hente avisen.

Men det hadde nok ikke gått særlig bra dersom

den skulle prøve å lese. Den tenkende delen av

hundens hjerne er nemlig ikke så stor.

Før trodde forskerne at de som hadde store

hoder, også hadde store hjerner og var smartere

enn andre. Men intelligens har ingenting med

størrelsen på hjernen eller hodet å gjøre.

Og vi bruker faktisk bare en liten del av hjernen.

9

høyre hjerne-halvdel

venstre hjerne halvdel

lillehjernen

hjernestammen

storhjernen

Så du trenger ikke være redd for at du lærer for

mye! Det er alltid nok plass i hjernen din.

10

Storhjernen er delt i to halvdeler: høyre og

venstre. Det høres kanskje rart ut, men det er den

høyre halvdelen som styrer den venstre delen av

kroppen din. Og den venstre halvdelen styrer den

høyre delen av kroppen.

Lengst bak i hodet, under storhjernen, sitter

lillehjernen. Den har ansvaret for alt som har

med balanse og bevegelser å gjøre. Når du sykler,

er det lillehjernen som passer på at musklene dine

arbeider sammen. Det er derfor du kan holde i

styret samtidig som beina tråkker i vei.

SKRIVSKRIV

SKRIV SKRIV

KLØKLØ,

KLØKLØ,

11

Det er sannelig flaks at du har lillehjernen, for

ellers måtte du kanskje bare trille sykkelen hele

tiden!

Prøv å holde pusten så lenge du kan! Hvor lenge

klarte du det? Et halvt minutt? Et helt minutt?

Så greier du det ikke lenger, for da tar hjerne-

stammen over.

Hjernestammen er den delen av hjernen som

tar seg av alle de tingene som kroppen må gjøre

for å overleve, men som du ikke kan gå og tenke

på hele tiden.

Hvordan hadde det vært dersom du hele tiden

måtte huske på å puste? Ett, to – og pust! Ett, to

– og pust!

Eller hva om du måtte si til øyelokkene at de

måtte lukke seg hver gang du ville blunke.

Steng øyelokkene – nå! Åpne øyelokkene – nå!

Da hadde du ikke hatt mye tid til overs til å

gjøre andre ting.

12

Når du leser dette, er det storhjernen som gjør at

du forstår det du leser. Lillehjernen passer på at

du blir sittende i stolen. Samtidig passer hjerne-

stammen på at du puster, og at hjertet ditt slår

som det skal.

13

kapittel 3

Hjernen arbeider hele tiden

Hva skjer når hjernen arbeider? Det er ingen som

vet det sikkert. Det vi vet, er at hjernen består av

omtrent 100 milliarder små nerveceller.

Det er mer enn femten ganger så mange som

det er mennesker på jorda!

Nervecellene er koblet sammen i lange tråder.

Trådene kalles nerver. Nervene fungerer omtrent

som ledninger mellom hjernen og de ulike delene

i kroppen.

14

Når det ringer ut til friminutt, hører ørene det.

Så sender de melding gjennom nervetrådene til

hjernen. Hjernen får meldingen og sender

beskjed videre til kroppen: Reis deg opp!

Hjernen må sortere millioner av meldinger.

Det er det hjernestammen som gjør. Hjerne-

stammen holder også greie på hvor alle melding-

ene kommer fra, og hvor de skal.

Hjernen arbeider også når du sover. Den passer

på at hjertet ditt slår, og at du puster skikkelig.

Den sover aldri selv, den bare hviler seg litt.

15

Når hjernen vil hvile, sender den signaler til

kroppen. Da blir du trett. Du gjesper, og det er

vanskelig å holde øynene åpne.

Drømmene kommer også fra hjernen. Men hvor-

for drømmer vi? Ingen vet riktig hvorfor vi

drømmer. Mange forskere tror at det er fordi

hjernen trenger å sortere alt som har hendt i løpet

av dagen. Tanker som skal huskes, legges på ett

sted, og tanker som skal glemmes, legges et annet

sted.

16

Hver natt drømmer vi omkring fire ganger.

Men vi drømmer ikke hele tiden, bare når vi er

helt avslappet.

Du kan faktisk se om noen drømmer. List deg

bort til noen som sover, og kikk på øynene.

Dersom øyemusklene beveger seg raskt under

øyelokkene, betyr det at han eller hun drømmer.

Du drømmer altså flere ganger hver natt. Men du

husker bare den drømmen du har hatt like før du

våkner. Noen ganger kan du til og med våkne av

drømmen. Du har sikkert hatt mareritt en eller

annen gang og våknet rett før det hendte noe

riktig fælt.

Noen ganger kan vi finne opp ting i drømme.

Han som fant opp symaskinen, lå faktisk og sov

da han kom på at han skulle lage hull lengst nede

på symaskinnåla.

17

Men hukommelsen fungerer dårlig når vi

drømmer. Hvis du vil være sikker på å huske

drømmen din, må du skrive den ned eller fortelle

den for noen med det samme du har våknet.

Du kommer til å sove bort omtrent en tredel

av livet ditt. Dersom du blir hundre år gammel,

vil det si at du har sovet i over 30 år!

Men kroppen og hjernen trenger søvn for å

kunne fungere skikkelig. Og siden barn lærer

mer enn voksne hver dag, må de også sove mer.

18

kapittel 4

Hukommelse og følelser

Hjernen lagrer tankene dine og hjelper deg med å

huske ting. Det er jammen bra, for ellers måtte

du jo lære alt på nytt hver dag. Og du hadde ikke

husket noe av det du leser akkurat nå.

Men hjernen tar ikke vare på alt du opplever.

Den velger ut det som den synes er viktigst.

Du husker skoleveien din. Men husker du alle

menneskene du så i dag på veien til skolen?

Sikkert ikke, for hjernen syntes ikke at det var

særlig viktig å huske det.

Vi pleier å si at menneskene har to ulike typer

hukommelse: korttidsminne og langtidsminne.

19

Korttidsminnet ditt varer fra noen sekunder til et

par timer. Det som du akkurat har lest, og det du

spiste til frokost, ligger der. Korttidsminnet tar

ikke så stor plass. Det fungerer nesten som ei

oppslagstavle. Hjernen setter opp en slags huske-

lapper på tavla. Når det er fullt, må den ta bort

en gammel lapp for å få plass til en ny.

20

FARMOR MORFAR

MAMMA

VINTRER

BARNDOM0–1 år

BARNDOM1–2 år

BARNDOM2–5 år

BARNDOM5–8 år

SKOLEN1. KLASSE

SKOLEN2. KLASSE

SKOLEN3. KLASSE

BARNEHAGEN

SOMRER HUS

MAT

DIVERSE

VONDEMINNER

GODEMINNER

PAPPA PER UNN NADJA

HUSKEØSKJE

MARIUS

21

I langtidsminnet er det derimot god plass. Der

lagrer hjernen det du gjorde i forrige uke. Der

ligger minnet om den første sykkelen din – og

kanskje også om den gangen du falt av sykkelen.

Tenk deg at du nettopp har fått en ny venn og

vil ringe til ham eller henne. Du kan ikke numm-

eret, så du slår opp i telefonkatalogen. Nå setter

hjernen opp en lapp i korttidsminnet ditt.

Neste dag krangler dere kanskje og slutter å være

venner. Da tar hjernen bort telefonnummeret og

setter opp noe annet i stedet. Men hvis dere blir

bestevenner og ringer til hverandre hver dag, kan

du snart nummeret utenat. Da er det blitt lagret i

langtidsminnet.

22

Det du husker, og det hjernen har lagret, blir til

følelser. Du har sikkert en mening om de fleste

ting. Dersom du tenker på fotball, tenker du

kanskje på sommeren, på venner og på hvor mor-

somt det er å score mål. Eller så tenker du kanskje

på hvor kjedelig det er.

Hukommelsen din gjør at du liker ting, eller at

du ikke liker dem. Den gjør at du blir glad eller

lei deg, rolig eller urolig.

Det er vanskelig å styre følelsene sine.

De lever nesten sitt eget liv. Det er ikke lett å

være glad når noen er ekkel mot deg. Og det er

ikke lett å være lei seg når en egentlig er glad.

Prøv selv, så skal du se.

23

kapittel 5

Test hjernen din!

Nå har du lært en hel del om hjernen.

Her kan du selv prøve ut hvordan den fungerer.

Sansene forteller hjernen hva som skal gjøres.

Hjernen sender meldinger gjennom nervene.

Nervene sender meldinger til kroppen.

Men hvor fort går det?

TEST 1

Be en venn om å holde for øynene en

stund. Så ber du ham eller henne om å

åpne dem. Lys på øynene med ei lomme-

lykt. Se nå nøye på pupillen. Det er det

runde og svarte midt i øyet. Hvordan ser

pupillen ut?

Når det er mørkt, sier hjernen til

pupillen at den skal gjøre seg stor, slik at

den kan ta imot mye lys.

Når det er lyst, sier hjernen til pupillen

at den skal gjøre seg liten.

24

TEST 2

Bruk en linjal og konkurrer med en venn.

Hold linjalen i den ene enden. La den

henge rett ned. Be vennen din om å holde

fingrene lengst nede på linjalen, noen cen-

timeter fra den. Slipp linjalen. Hvor langt

rakk den å falle før vennen din greide å ta

den?

Først går informasjonen fra øynene

gjennom nervene og inn til hjernen. Så

går ordren fra hjernen gjennom nervene

og ned til hånden: Grip linjalen!

25

Korttidsminnet i storhjernen har ikke så

stor plass å rutte med. Test en venn.

Finn omtrent ti ting og legg dem utover

et bord. La vennen din se på tingene i et

halvt minutt. Be så han eller henne om å

lukke øynene.

Bytt om på to eller tre av tingene og se

om vennen din greier å finne ut hvilke ting

du har flyttet på.

TEST 3

26

Lillehjernen styrer balansen og passer på at

de ulike musklene arbeider sammen. Men

den må få vite hva som skjer rundt deg.

Stå på ett bein. Ta tiden og se hvor lenge

du kan stå slik. Gjør det samme en gang

til, men med øynene igjen. Hvor lenge kan

du stå nå?

Du kan sikkert stå lenger når du har

øynene åpne. Det kommer av at hjernen

får mer informasjon og kan gi kroppen

bedre ordrer.

TEST 4

27

Du kan ikke bestemme hva hjerne-

stammen skal gjøre. Den styrer de

musklene som fungerer av seg selv.

Hvor lenge kan du holde øynene åpne

uten å blunke? Det er lettere dersom du

konkurrerer mot noen. Da ser dere med

en gang hvem som vinner.

Det går ikke an å holde øynene åpne så

veldig lenge. Øynene er svært ømfintlige.

Hjernestammen sier snart til øyelokkene at

det er på tide å beskytte øyet og fukte det.

Det sier den nesten 15 ganger hvert

minutt. Finn ut om det stemmer. Se på

noen i smug og finn ut hvor mange ganger

vedkommende blunker for eksempel på ett

minutt.

TEST 5

28

Du kan lure hjernen

ved å lyve for den.

Still deg i en smal

døråpning. Hold

armene strake.

Trykk hardt med

utsiden av hendene mot dørkarmen.

Lat som om du skal løfte armene.

Stå slik i omtrent et minutt og trykk så

hardt du kan. Så går du ut av døråpningen.

Hva skjer? Jo, armene farer opp av seg selv!

Da du prøvde å løfte armene i døra,

sa hjernen til musklene: Løft! Musklene

prøvde, men dørkarmen var i veien.

Da armene så ble fri, gjorde de som

hjernen hadde sagt.

TEST 6

29

Lur hjernen til vennen din! Si at du kan

lese hans eller hennes tanker.

Legg først noen nøkler på et bord. Snu

deg bort. Be så vennen din om å ta opp en

av nøklene. Si at han eller hun må kon-

sentrere seg hardt, tenke på nøkkelen som

ligger i hånden og føre tankene sine over til

nøkkelen! La vennen din holde nøkkelen og

tenke på den i cirka et minutt før han eller

hun legger den tilbake på bordet.

Når vennen din er klar, kan du snu deg.

Nå skal du lese tankene til vennen din! Ta

opp nøklene, en om gangen. Kjenn nøye

etter og fortell så hvilken nøkkel vennen

din tenkte på.

Men hvordan klarer du det? Jo, nøkkelen

som vennen din holdt i hånden, er varmere

enn de andre.

TEST 7

30

31

kapittel 6

Hjernen, det er du

Tenk deg at hjernen din har en bryter som du kan

slå av og på. Hva tror du ville skje dersom du slo

av bryteren nå?

Jo, ingenting i kroppen din kom til å fungere.

Øyelokkene dine ville falle igjen, haka ville falle

ned mot brystet. Beina dine ville knekke sammen,

og kroppen ville bli tung og slapp. Ingen ville

holde styr på musklene dine, og du ville ramle

sammen på golvet. Det hadde ikke gjort vondt,

for uten hjerne kan ikke kroppen kjenne smerte.

32

Vennene dine ville selvsagt lure på hva som feilte

deg. Men du hadde ikke kunnet svare, siden det

er hjernen som har kontroll over språket.

Du hadde ikke engang kunnet høre dem, for

det var ingen som registrerte informasjonen fra

ørene.

– Lytt! ville de si.

Men ingen lyttet. Det ville være som om noen

ringte hele tiden, men ingen tok telefonen og

svarte.

Når ikke hjernen fungerer, vet ingen kropps-

deler hva de skal gjøre. Du måtte nok ha vært

igjen på skolen, for beina dine hadde ikke fått

noen beskjed om å gå hjem. Så du forstår at

hjernen er viktig.

Så ta godt vare på hodet ditt. For der inne

finnes alt du vet, og alt det du er. Der ligger

hjernen. Og hjernen, det er du!