ARBEIDSKRAV 1: BYGGESKIKK ARKITEKTUR BYGNINGSMILJØI dette arbeidskravet skulle vi ta utgangspunkt i en bygning som har en byggeskikk eller arkitektur som er karakteristisk i eller for nærmiljøet. Denne bygningen skulle oppleves, både innenfra og utenfra. I tillegg skulle vi beskrive uttrykket i byggeskikk og arkitektur, samt reflektere over bygningens stil og karakter.

Etter å ha vurdert en rekke bygninger valgte jeg å ta for meg et bygg ligger nederst på det nyoppussede Stortorget, midt i Hamar sentrum. Bygningen kalles Basarbygningen, og ligger i Storhamargata 2. Den ble reist av Hamar Bazaraktieselskap i 1896, og fikk en viktig plassering i byen mellom Hamar Domkirke og Mjøsa. Engebret Soot tegnet bygget. I Hamar ble basarbygningen opprinnelig bygd for kjøttutsalg. Med nærhet til Mjøsas bredd og gode havneforhold var det kort vei å få fraktet inn varer som kom via båt.

Kundene kom ikke bare fra de nærmeste nabobygdene. Også folk fra Østerdalen, Feiring, Toten og Vardal hørte med til kundekretsen. Og den blomstrende handelen satte fart i byggeaktiviteten.

Sammen med Jernbanebygningen som ligger i motsatt ende av Strandgata symboliserer disse to bygningene Hamars to kanskje viktigste funksjoner: kommunikasjons-knutepunkt og handelssenter.

Jernbanestasjonen i Hamar.Lisensiert under CC BY-SA 3.0 via Wikimedia Commons - http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Hamar-jernbane.jpg#/media/File:Hamar-jernbane.jpg

Da Hamar ble grunnlagt på midten av 1800 tallet var det tre som var det vanligste materialvalget. Likevel begynte det å bli sparsomt med trevirke på grunn av den store byggeaktiviteten og behovet for brensel. Enkelte gikk dermed så langt som å kjøpe skog på vestsida av Mjøsa for å sikre seg trevirke. I toårsperioden fra 1879-80 opplevde Hamar 4-5 store branner i byen der bortimot fire hele kvartaler brant ned. Dette gikk sterkt inn på befolkningen i Hamar, og på grunn av dette kom det en rekke nye bygningsforskrifter, særlig for de som bygde trehus. For de som ville bygge i mur var teglstein det viktigste alternativet til byggemateriale. Teglsteinen var kostbar og etterspørselen var stor. Den var både solid og mer holdbar, den råtnet ikke, og viktigst av alt var den det eneste brannfaste bygge-materialet. De lokale teglverkene hadde begrenset tilgang på råstoff, men da jernbane-forbindelsen til teglverkene på Romerike ble etablert i 1880 fikk teglsteinsarkitekturen sitt store gjennombrudd på Hamar.

Mens de mer eller mindre murforblendede trebygningene i Hamar sentrum har et lokalt særpreg, er teglsteinsarkitekturen mer påvirket av internasjonale stilretninger. Dette har flere årsaker. Stilretningene var skapt og utviklet på monumentale murbygninger i storbyene på kontinentet. Stiltrekk fra et slikt miljø lot seg ikke så lett innpasse på lave trehus i en norsk småby. Stilutviklinga på 1800-tallet var preget av detaljrikdom. Og detaljene kostet penger, enten de skulle utføres i tegl, murpuss, glass eller smijern. Det var bare de mest velstående gårdseierne som så seg råd til slik overdådig utsmykning. Og det var gjerne de samme velstående personene som hadde økonomi til å bygge teglhus. De store murgårdene ble tegnet og planlagt av fagutdannede arkitekter. Det har også bidratt til å gi denne delen av bebyggelsen et mer internasjonalt orientert stilpreg.

Engebret Soot var stadsingeniør i Hamar. I tillegg til å få reist sin egen villa og sidebygning etter egne tegninger i Stangevegen 14 (1896), var Soot mannen bak en rekke andre staselige bygårder, blant annet Brannvakta i Grønnegata 70 (1897). Det var stor byggeaktivitet i denne perioden, og det var altså i 1896 at Basarbygningen ble reist på Stortorget. Hamar fikk mange nye bygårder i 1890 årene. De ble bygget i stilen «Historisme», noe som også kan sies om Basarbygningen. «Historisme» kjennetegnes ved at den gjenopplivet og etterlignet eldre perioders stiluttrykk, som gotikk, renessanse, barokk og rokokko.

Brannvakta i Hamar.http://commons.wikimedia.org/wiki/File%3ABrannvakta_in_Hamar_(4788573512).jpg

Soots villa. http://commons.wikimedia.org/wiki/File:Soots_villa.jpg Wikimedia Commons]. |dato = 17. juni 2008.

Basarbygningen er en avlang og symmetrisk bygning med et lett fremtrukket midtparti, to mellompartier og to fremtrukkede sidepartier. Det mest fremtredende ved bygningen er den rødbrune fargen med de hvite buene over vinduer og dører og utsmykningen i nedkant av taket. Taket er nokså flatt.

I begynnelsen var midtpartiet i bygningen en åpen søylehall, senere ble det satt inn vinduer i fasaden. I 1907 ble deler av bygningen ombygd til kino. Aktuell holdt til her i sju år. Siden har bygningen huset både fiskematkjøkken, pølsemakeri, kolonial og ølutsalg, bilgummi, sportsutsalg, frisør, skomaker og håndarbeider. I 2015 åpnet Kolonihagen, etter omfattende oppussing, dørene til en restaurant der hovedfokuset er «ekte mat», gode og hyggelige matopplevelser basert på lokale og økologiske råvarer. I partiet lengst mot høyre finner vi Blomsterdamene, der man kan kjøpe først og fremst blomster, men også noe interiør.

Basarbygningen er en lav bygning som ikke ruver i terrenget, noe som passer godt ettersom den ligger ned mot Mjøsas bredd. Med sine buede vinduer og dører innbyr den til besøk. I dag (etter oppussing) uttrykker bygningen helhet. Innendørs har veggskillene mellom de ulike partiene blitt tatt ned, slik at det hele henger sammen. Det finnes et skille mellom restaurant og blomsterbutikk, men her er veggen bygget i glass slik at inntrykket av helhet også gjelder her. Store vinduer slipper inn mye lys og gir samtidig utsikt mot Stortorget og det nybygde kulturhuset.

Baksiden av bygget brukes i dag som parkeringsplass for de ansatte, og kan ikke kalles annet enn en bakside. Kjøkkensjefen forteller imidlertid at de planlegger å gjøre om dette arealet med det første. Her skal det bli en grønn lunge med trær, noe som vil fungere som en kontrast til torget på motsatt side, som har et hardere uttrykk med mye betong og brostein. Den ene siden vil ha en del benker og sitteplasser, midtdelen vil ha stoler og bord til uteservering, og området til venstre vil bli et slags lounge-område. Jeg har skissert en modell i SketchUp som kan illustrere en slik utforming.

Innendørs er det til tross for store omgjøringer beholdt noe av det gamle særpreget. For det første er teglsteinen i veggene original. Veggen bak bardisken er urørt og viser gamle spikerslag. I avdelingen ut mot baksiden kan man dersom man kikker opp i taket få øye på et

Baksiden av Basarbygningen. Det nye kulturhuset til venstre.

Baksiden av Basarbygningen. Svare & Berg til høyre.

gammelt oppheng som er myntet på sykler. Denne stammer fra da Flengsrud Sport holdt til i lokalet. Det arbeides med å designe en lampe som skal henge der.

I taket henger det gamle sykkelopphenget igjen etter at Flengsrud Sport flyttet ut.

Går man ned i kjelleren møter man en innglasset vinkjeller, et mikrobryggeri og en utstilling av kasser med fine og særpregede flasker. Et annet blikkfang er det gamle vinduet på veggen som har blitt tatt vare på.

Det gamle vinduet i kjelleren er bevart, og med lyssetting skaper det en fin stemning.

Vinkjelleren fungerer som utstilling. Et lagerrom kan også ha sjarm.

Kolonihagens eget mikrobryggeri.

Når det gjelder stilen liker jeg måten det gamle og originale forenes med det nye. Betonggulv, svart maling, røffe planker og møbler med detaljer i tre, metall og skinn gir en opplevelse som er veldig i tiden, men som på samme tid også kan tenkes å være tidløs.

Selv om den gamle Basarbygningen i dag ikke har samme funksjon som før, fremstår bygningen utvendig nokså lik som da den ble bygd. Jeg tenker at oppussingen i 2015 har gjort at bygget har fått et renere uttrykk enn da det var flere leietakere som holdt til her. Dette synes jeg bidrar til at selve byggestilen kommer tydeligere frem. Innvendig har det blitt tatt vare på verdifulle elementer, som sykkelopphenget, det gamle vinduet,

Gammel murvegg satt i fokus med lys.

Det åpne kjøkkenet som strekker seg gjennom lokalet uttrykker åpenhet og forsterker tilliten til at her serveres det mat av god kvalitet.

teglsteinsveggene fra det originale bygget, og når disse elementene blir satt i fokus gjør det også at hver av disse blir satt mer pris på. Bygningen er vedtatt bevaringsverdig. Nå har Hamarsingene på nytt fått et sted der de kan få tak i kortreist mat fra gode leverandører i nærområdet, og på den måten kan man si at Basarbygningens opprinnelige formål er gjenopprettet.

Kilder:B.Bækkelund, 1989. Hamars bygningshistorie. Hamar sentrum 1849-1930. Lokalhistorisk forlag, Espa.

Hedmarksmuseet, 1999: Byutvikling i Hamar, Arkitektur gjennom 150 år. Brumunddal.

Hamar Arbeiderblad, 14.04.2011. http://www.h-a.no/nyheter/basarbygningen1#sthash.T5ieZisg.dpuf (Besøkt 04.04.2015).