4.1. 4.1. Selskaper, Selskaper, sosiale bevegelser og nettverksosiale bevegelser og nettverk--------------------------------------Forelesning Øyvind KalnesHøgskolen i Lillehammer5. mai 2009
Dagsorden
• Hva er transnasjonale aktører ….. og må vi ha dem med i IR-analysen?
• Nettverkssamfunnet og transnasjonale aktører
• Transnasjonale selskaper
• Sosiale bevegelser og NGOs
1. Kollektive aktører på den globale arena
Mange individ som samordner sine handlinger, slik at de handler som én for å realisere felles mål
Motiv?• Intern maktbruk (vold)• Insentiver (penger ol.)• Felles identitet (verdier, interesser)
Organisasjonsform• Hierarkisk• Nettverk
Hvilke kollektive aktører?
.. og utøver innflytelse, ved
Hard power (militærmakt) Stater
Hard …. Soft (penger) TNCs
Soft power (evne til å påvirke interesseoppfatninger og verdier) NGOs, INGOs og sosiale bevegelser
Internasjonale relasjoner
Realisme:
Stater – og deres internasjonale organisasjoner
Pluralisme:
… og transnasjonale aktører – ikke-statlige aktører som opererer på tvers av landegrensene
Legal Illegal
Økonomi
Politikk
Global kapitalisme(TNCs)
Global kriminalitet(MANGOs)
Globalt sivilt samfunn(INGOs, NGOs)
Global terrorisme(Volds-NGO’er)
Den ”moderne” staten blir ”zombie”?
Den ”moderne” staten blir ”zombie”?
Transnasjonale aktører
Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering
1) Tvetydighet• Tvetydig hva en “stat” er. En
juridisk “person”, en regjering/et statsapparat, et land?
• Det sivile samfunn er atskilt fra statsapparatet og inneholder andre interesser, verdier, identiter
2) Stor variasjonsbredde• Verdens stater er formelt sett like,
men svært forskjellige mht størrelse, ressurser osv (Er Kina og Liechtenstein egentlig samme “type” aktør?
• Mange TNCs og NGOs som er “større”, har mer ressurser (og noen mer våpen!) enn mange land
Pluralismekritikk av realismens stats-sentrering forts…
3) Overdriver anarki som systemtrekk
• Følger “automatisk” ut fra et verdensbilde av “suverene” stater (“tautologi”)
• TNCs og NGOs fungerer integrerende på tvers av statsgrensene
4) Stater som enhetlige “nasjonalstater”
• De fleste stater er “flernasjonale” og/eller “multietniske”
• Mange transnasjonale identiter som kan være vel så viktige – og som kan danne grunnlaget for transnasjonale aktører
IR – analyse fra ”enkel” til kompleks: KISS?
Post-westfalsk orden:• TNCs (Transnational Companies
N=77 200) • INGOs (International Non-
Governmental Organizations N=7 300)
• NGOs med “betydelig” transnasjonal aktivitet (Non-Governmental Organizations N=10 000)
Westfalsk orden• Stater (N=ca. 200)• IGOs (InterGovernmental
Organizations N=246)
2. Castells og nettverkssamfunnet
The Network Society • The new techno-economic
system, a society where the key social structures and activities are organized around electronically processed information networks
The Power of Identity • Social movements and politics,
adapting, resisting, counteracting the network society;
Lokale arbeidere og global kapital
Kapital blir global: Kan flyttes fra et sted til et annet uten geografiske eller tidsmessige begrensninger. Transnasjonal identitet
Arbeidskraften forblir lokal og bundet til nasjonal identitet. Ute av stand til transnasjonal organisering
Arbeidere som lokale “juniorpartnere”
1. Konkurranse med arbeidere i/fra andre land
2. Lobbyisme mot staten for å gi kapitalen “bedre” vilkår (skattereduksjon, deregulering, statsstøtte..)
3. Individualisering og lønns-/ytelsespress4. Reduksjon i velferdstilbud
3. Bedrifter som transnasjonale aktører
Transnasjonale selskap – avdelinger / datterselskap
utenfor hjemstat (Willetts’ def. ”svak” - for lik MNCs)
Tilfellet WALMART: Kjede av hypermarked Startet som familiebedrift 1962 i
Bentonville, Arkansas Ekspansjon utenfor USA etter
frihandelsavtaler (NAFTA, GATT/WTO) 1,6 mill. ansatte i 5000 filialer globalt 312 milliarder dollar omsetning 2005 Svartelistet av oljefondet i 2006 for “
grove / systematisk brudd på menneskerettigheter og arbeidstakerrettigheter”
De store selskapene (TNCs/MNCs)
TNCs politiske makt
Hvor er bilen din laget?http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article3047289.ece
Direkte lobbying av andre staters regjeringer og/eller IGOs
Jurisdiksjonskonflikt mellom stater (hvem sine lover skal gjelde for et TNC/MNC).
Unndrar seg og underminerer statlige og/eller internasjonale reguleringer– Intrafirm-trade– Triangulering– Spekulasjon i regulering og skattlegging
(regulatory arbitrage)
Race to the bottom vs. reregulering
4. (I)NGOs og sosiale bevegelser
Grupper i det sivile samfunn kan opptre som transnasjonale aktører:
Nasjonale NGOs deltar direkte Danne/delta i internasjonale
NGOs og /eller hybride INGOs (stater også med..ex. Røde Kors)
NGOs økte betydningØkonomisk globaliseringDannelse av internasjonale
regimer
Behov for global samordning av fagforeninger, bransjeorganisasjoner, profesjoner og akademia for å fremme interesser og verdier
Staten mister kontroll over informasjon
Revolusjon i kommunikasjon & transport
Enklere og billigere for NGOs å operere transnasjonalt
Soft power Betydning av “hard power”
reduseres og “soft power” øker
Ressursene stater har monopol på gir mindre uttelling,
NGOs ressurser (Status, autoritet, evne til informasjon og kommunikasjon, mobilisering, bruke prosesser ved kontakt, overtalelse osv.) blir viktigere
Soft power:Betydningen av kommunikasjon og kunne
argumentere for sin sak
Globale sosiale bevegelserSosiale bevegelser som
nettverk av nettverk knyttet sammen ved bestemte felles ideelle formål
NGOs/INGOs i– Saksnettverk (ensaks-
lobbying)– Caucus (korttidslobbying)– Styringsnettverk (adgang til
IGOs)
Global aktivisme i nettverk
Juris: Computerstøttede sosiale bevegelser i protest mot globalisering (i.e. “end of history”-varianten), men for et rettferdig “globalt samfunn”)
Bruker Internet som teknologisk infrastruktur Er “glokale,” ved å opptre både på lokalt og
globalt nivå Sømløs integrasjon av “online” og “offline”
politisk aktivitet Battle in Seattle som første globalt koordinerte
protest, etterfulgt av en rekke andre World Social Forum som årlig møteplass, svar på
World Economic Forum (Davos-mennesket)
Et prosjekt for et kosmopolitisk, globalt sivilt samfunn?
The Battle in Seattle 1999WTOs møte for å igangsette ny
liberaliseringsrundeGlobal Day of Action løselig koordinert
via People’s Global Action NetworkMøtet må avlyses og “slaget”
distribueres ut via globale medier
Internasjonale regimer
Angir mer eller mindre formaliserte prinsipper, normer, regler, beslutningsprosedyrer mht. hva stater o.a. aktører kan / bør foreta seg.
Re-regulering eller ny-regulering som svar på statlig avmakt
MEMBER NATIONS (78) AND COMMISSIONERS
NGOs møterett som “observatører”
INTERNATIONAL CONVENTION FOR THE REGULATION OF WHALING
WASHINGTON, 2ND DECEMBER, 1946
World Council of Whalers
www.worldwhalers.com Høge Nord Alliansen
http://www.highnorth.no/
NGOs som regimedeltakere
Saksspesifikt (Miljøvern, menneskerettigheter, sikkerhet, kommunikasjon, reiseliv, valuta..)
Områdespesifikt (Global, regional, bilateralt ..)
Aktørspesifikt (Spesialiserte deltakere ut fra 1 og 2)
Innflytelsesgrunnlag varierer mellom ”Hard” og ”Soft Power”, avhengig av saksområde og tidspunkt i beslutningsprosesser
Utfordringer
Grunnlegger av Sea Shepherd Conservation Society.
Environmental Hero of the 20th Century (Time Magazine 2000)
I think what a lot of people don't realize is that this man is a terrorist
(Newfoundlands statsmin. Danny Williams)Dømt (in absentia) for senkingen av
Nybrænna i 1992
• Bevegelsene svært heterogene– Hvit middelklasseradikalisme (det
2. moderne?)– Hvit arbeiderklasse og bønder (det
1. moderne?)– Urbefolkninger (det tradisjonelle
samfunn?)• Konkurranse mellom
organisasjoner• Demokratiproblem:
– Hvem taler de egentlig på vegne av og med hvilken rett?
– Karismatiske ledere uten formell kontroll
Tilfellet Sea Shepherd
Er det positivt eller negativt at globale miljøorganisasjoner (som for eksempel Sea Shepherd)
– krever adgang til å påvirke
Internasjonal politikk, – og eventuelt også tillater seg å
opptre som “miljøets beskytter” når de mener stater ikke gjør det, for eksempel ved sabotasje eller “sivil ulydighet”?
Litteratur:
Baylis, John, Smith, Steve & Owens, Patricia (eds.), The Globalization of World Politics, 4. utgave, Oxford University Press, Oxford.
kap. 19. Transnational Actors and International Organizations in Global Politics, Peter Willetts
Andersen, Michael Bruun, Globaliseringsteori og medieanalyse, i Lippe, Berit von der (red.) Medier, politikk og samfunn, Cappelen, Oslo, 2004, s. 331-361. I kompendiet. (Delene om Castells og nettverkssamfunnet)
Juris, Jeffrey S. (2004), Networked Social Movements: Global Movements for Global Justice, i Castells, Manuel (red.), The Network Society: a Cross-Cultural Perspective, Cheltenham: Edward Elgar, s. 341-362, 21 sider.