InnholdTINE gruppA
2 Konsernsjefen Vår tradisjon er å fornye oss
4 Dette er TINE En viktig samfunnsaktør i en økt konkurransesituasjon
10 Merkevaren Nærheten til forbrukeren
18 Næringslivsaktøren Et konkurransekraftig samvirkeforetak
30 Råvaren Verdens beste råvare er ingen selvfølge
40 Samfunnsaktøren Miljø, dyr og mennesker
52 Eierstyring og selskapsledelse
56 Konsernstyrets beretning
årSrEgNSkAp
73 Resultatregnskap
74 Balanse
76 Kontantstrømoppstilling
77 Regnskapsprinsipper
80 Noter
101 Revisjonsberetning
102 Statistikk
106 Datterselskapene
108 Adresser
Nøkkeltall 2010
TINE gruppA ToTALT Beregningsmodell 2010 2009 2008 2007
Driftsinntekter MNOK 18 854 18 712* 17 892** 16 016**
Driftsresultat MNOK 1 189 911 619 589
Driftsmargin Driftsresultat/driftsinntekter 6,3 4,9 3,5 3,7
Resultat før skatt MNOK 1 085 848 513 570
Årsresultat MNOK 910 674 375 485
Eiendeler MNOK 11 254 9 999* 9 640** 8 767**
Egenkapital Prosent 45,0 46,3 45,4 48,7
Netto rentebærende gjeld/EBITDA Prosent 0,92 0,86 1,27 0,88
Investeringer MNOK 1 766 1 040 893 592
Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 734 1 457 922 1 015
TINE
Miljø-/HMS-tall
ANSATTE 2010 2009 2008 2007
Antall ansatte, TINE Gruppa Antall 5 496 5 675 5 734 5 540
Sykefravær, TINE Gruppa Prosent 6,8 7,1 7,3 7,5
H-verdi, TINE Gruppa 12,7 13,5 13,5 15,9
MILjØ
Brutto energiforbruk GWh 465 467 477 468
Emballasjeforbruk tonn 29 204 29 132 29 469 28 905
Utslipp CO2-ekv. fra meieri tonn 29 292 22 475 24 871 23 475
Utslipp CO2-ekv. fra transport tonn 53 135 52 712 51 493 52 421
Transport km/1000 liter melkeråstoff 37,2 36,9 36,1 35,6
TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med hovedfokus på meieri-produkter.
Geitemelk
20,0
1435,5Kumelk
ku- og gEITEMELk LEvErT TIL TINEMill. liter, 2010
forBruk pr. INNByggEr (TINE)Liter/kg
Ost (Brun-, hvit-, import og smelteost)
10,1
83,7Melk
2006 2007 2008 2009 20100
20
40
60
80
100
SALg fLyTENdE produkTErtall i 1000-liter
SALg fASTE produkTErtall i tonn
2006 2007 2008 2009 20100
20
40
60
80
100
Hvitost 45 391Brunost 10 095Smelteost 904Smør 8 222
TINE Melk (alle typer) 433 556TINE Fløte 26 137TINE Rømme 15 625Yoghurt 45 590Fruktdrikk 46 027Iskrem 28 793
*Se avsnitt om reklassifiseringer, side 79 **Ikke reklassifisert
Året som gikk
jANuAr • TINE kjøper tomt i Bergen
fEBruAr • En million YT-produkter solgt
MArS • Merket Nyt Norge på
TineMelk-kartongene• TINE med Røde Kors til Rwanda • TINE Tretten satser på bioenergi
AprIL • Trond Reierstad ny styreleder i TINE• Rekordmange Sølvtinemottakere• YT nomineres til innovasjonspris• Ny konsernstruktur vedtas
MAI • TINE rangeres som nummer fem
på RepTrak• 500 TINE-medarbeidere løper
Holmenkollstafetten
juNI • Stor internasjonal meierikonferanse
i Tromsø• Rabobank rangerer TINE som det
20. største meieriselskap i verden
juLI • National Geografic besøker Vik
for å se på gamalostproduksjonen• Melkeprisen til bonden for 2. halvår
opp 13 øre
AuguST • TINE fikk 2. plass i Synovates
profilundersøkelse• Nytt bestillingssystem av
skolemelk på nett
SEpTEMBEr• Piano Dessertsauser lanseres
okToBEr • TINE anker kjedeforhandlings-
saken til Høyesterett• TINE kåres til beste leverandør til
kiosk/bensin/servicehandelen (KBS)
NovEMBEr • TINEs Omega-3 lanseres i India• Hanne Refsholt kåres til Årets HR-leder
dESEMBEr • Litago twitrer seg til topps
1856 Rausjødalen Meieri etableres med 40 andelshavere.
1881 Den Norske Meieriforening stiftes.1920 Meieriforeninger – Norske
Melkeprodusenters Landsforbund (NML) opprettes.
1925 Første kvalitetsmerke – Firkløvermerket – etableres.
1928 Norske Meieriers Eksportlag etableres .
1978 Produktutviklingen intensiveres. Forsknings- og utviklingsenheten (FoU) etableres sentralt.
1992 TINE-merket lanseres.1997 Ny markedsordning for melk innføres.1998 Lisensproduksjon av Jarlsberg i USA.1999 Norske Melkeprodusenters Lands-
forbund (NML) og Norske Meieriers Salgssentral (NMS) går sammen til TINE Norske Meierier.
2002 Ved konserndannelsen skiftes navnet til TINE. Får fem datterselskaper.
2004 TINE Råvare etableres.2010 Samvirkeforetaket TINE blir
ett selskap – TINE SA.
TINE i 130 år
2
Som tenkt så gjort. Før jul lanserte TINE Jule
brunost med rosiner. Brunosten ble raskt etter
traktet og forsvant ut fra lagrene. Samtidig
fortalte avisoverskrifter at osten var laget i Eng
land, og man kunne få inntrykk av at den ikke
var norsk. Men det var den. Laget av våre beste
råvarer, men på et anlegg i England som TINE eier.
I stedet for å gamble med store investeringer
i nytt utstyr – før vi visste hvordan osten ville
bli mottatt – valgte vi produksjon i England. Vi
hadde rett og slett ikke utstyret her hjemme.
Likevel ønsket vi å knytte innovasjon og forny
else opp mot tradisjon og historie. Sånt blir
det TINE Julebrunost av.
Gjennom et spenstig eksperiment, både på
innhold, produksjon og levering, koblet vi det
norskeste norske med fornyelse. Så gjenstår
vurderingen om TINE Julebrunost ble en suk
sess vi skal satse videre på.
For TINE som tradisjonsbærer på arenaer med
stadig sterkere konkurranse, er innovasjon
knyttet til både produkter og organisasjons
form avgjørende for å bevege seg framover.
Men kikker vi bakover ble 2010 et godt år for
TINE. Kursen synes riktig, og vi har et sterkt
konsern i god dialog med eiere og ansatte,
kunder og forbrukere. Samtidig vet vi at god
drift og et godt resultat stiller store krav til alle
ledd i verdikjeden.
Et godt år betyr gode økonomiske resultater
som henger sammen med kostnadseffektivi
sering, evne til dreining av portefølje, god sty
ring, og medarbeidere som bidrar til viktige løft.
KonKurranse gir muligheter
Hverdagen utfordrer oss på stadig flere områder,
men økt konkurranse og et forbruksmønster
i endring gir også mange muligheter. Ikke
minst til innovasjon, og TINE har tradisjon for
å møte trender med nye produkter.
Den internasjonale situasjonen i meieri og
handelssektoren har stor innvirkning på hva
som skjer her hjemme. TINE merker økende
konkurranse fra både nasjonale og inter
nasjonale aktører. Nye samarbeidsformer
og endringer i eierforhold gir kontinuerlige
utfordringer.
I tillegg opplever vi at handelens egne merke
varer (EMV) i økende grad utfordrer oss som
leverandør. Det gjør satsingen på våre solide
merkevarer enda viktigere, og vi gleder oss
over at de lever i beste velgående.
En ny konsernstrategi er på plass. Den skal
være vårt nøkkelverktøy i en konkurranse
situasjon som er kommet for å bli. Vi skal foku
sere på effektivisering og innovasjon. TINE vil
også skape suksess i samspill med kundene.
Det vil bidra til vekst, lønnsomhet, fornøyde
kunder og styrket konkurransekraft.
Rammebetingelser som legger til rette for
sunn drift og utvikling er naturligvis nødvendig.
Men ansvaret for TINEs utvikling har vi først
og fremst selv. Om noen mener konkurranse
Vår tradisjon er å fornye oss
Den som skal tenke nytt, må tørre å ta noen sjanser. Krysse grenser. Tenk deg for eksempel en brunost med rosin og kardemomme. En julebrunost med den tradisjonsrike brunostsmaken – toppet med rosiner og krydder. Det ville være nytenkning.
Konsernsjefen
tine ÅrsraPPort 2010 KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
3
enklere for norsk næringsliv å videreføre tiltak
og arbeide aktivt for dette over tid.
Dette er viktige utfordringer som handler om
felles framtid, uavhengig av konkurranse og
hvilken banehalvdel vi befinner oss på. Det
handler simpelthen om viktigheten av å ta ansvar,
fordi vi nå formes for framtiden.
er irriterende, så er TINEs holdning at den jevnt
over er stimulerende.
Kvalitet og trygghet
Nødvendigheten av å kunne snu seg raskt rok
ker likevel ikke ved det grunnleggende: TINE skal
fremme matkultur og skape gode opp levelser,
og kravet til trygg mat er ufravikelig. Det inne
bærer kvalitet og trygghet basert på tung kom
petanse og erfaring gjennom hele verdikjeden.
Trygghet skal være grunnmuren i alt vi gjør.
Alle produkter med TINEs merke skal være
helsemessig trygge, både i forhold til råvarer
og produksjonsprosess. Tryggheten skal om
fatte alt og alle, både forbruker, kunder, myn
digheter, eiere og ansatte – TINE tar ansvar
hele veien fra bås til bord.
Med 15.000 melkeprodusenter som eiere av
TINE, innebærer tryggheten også at hensynet
til dyrehelse og velferd har høyeste prioritet.
Derfor etterstreber vi den beste beredskap og
det best tenkelig forebyggende arbeid. Trygg
mat har alltid vært en del av vår tradisjon – og
slik skal det fortsatt være.
Som en stor industriaktør skal TINE opptre an
svarlig i forhold til miljø og viktige samfunns
spørsmål. Enten det handler om miljøvennlig
kjøring, transport generelt eller utvikling av
mer miljøvennlig emballasje. Og for TINE står
en bærekraftig ressursutnyttelse sentralt, alt
så en optimal utnyttelse av råstoff i hele verdi
kjeden. En ny strategi for samfunnsansvar inn
går i TINEs nye konsernstrategi, samtidig som
tradisjonen med miljørapportering tas videre.
For TINE er det viktig å forene miljø og sam
funnsmessige utfordringer med egen lønn
somhet, og mange av konsernets tiltak virker
positivt inn på driftsøkonomien. Samtidig må
myndighetene legge til rette for miljøvennlig
satsing. For når miljøvennlige tiltak og lønn
somhet kan trekke i samme retning, blir det
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
hanne refsholtKonsernsjef
« TINE skal fremme matkultur og skape gode opplevelser, og kravet til trygg mat er ufravikelig.»
Hanne Refsholt
Les mer på tine.no
regulering
TINEs drift er underlagt forskrifter og markeds
reguleringer fra offentlige aktører som Mattilsynet, Statens
landbruksforvaltning og departementene knyttet til landbruk, helse, miljø og
konkurranse.
TINE SA er et moderne samvirkeforetak underlagt en rekke indre og ytre faktorer som skal sørge for at interessene til forbrukere, konkurrenter, butikkjeder, medlemmer, ansatte og myndigheter ivaretas.
TINE i samfunnet
tine BruKsutviKlingFor å sikre god og
lønnsom gårdsdrift og melkeproduksjon rådgir og
assisterer TINE bonden i alle faser av driften knyttet til
melkeproduksjonen.
Ku- og geitKontrollenGod dyrehelse sikrer en god
råvare, og TINE bidrar med veterinærer og fôringsveiledning.
regulert avsetning og omsetningOmsetningen av melk er knyttet til forskrifter
fra Landbruks og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF) for å sikre
bøndene en god og stabil pris og gi mottakerne et likt grunnlag for
konkurranse.
leverandør av rÅvaren melKGjennom TINE Råvare selges råvaren
melk til andre meieriaktører som også er TINEs konkurrenter.
dette er tine
Marked 80 prosent av TINEs omsetning skjer
i dag gjennom norske dagligvarekjeder, kiosker, bensinstasjoner og servicehandel.
TINE har også en betydelig internasjonal virksomhet.
MelkeproduksjonTINE eies av over 15.000 melkeprodusenter
spredt over hele landet på 11.100 bruk. I gjennomsnitt har vært bruk 21 kuer.
Samvirkeformen gir økonomisk styrke for medlemmene.
ForedlingTINEs norske meieridrift utøves
på 41 meierier spredt over hele landet. TINE bearbeidet til sammen 1,25
milliarder liter melk i 2010 til 500 ulike meieriprodukter.
4
rÅvaremarKedet
TINE Råvare har hente og leveringsplikt og er underlagt strenge
kontrollrutiner og leverer ku og geitemelk til flere aktører som produ
serer sine egne merkevarer.
ProduKtmarKedet
TINE er i dag en av landets sterkeste merkevarer og leverer god, ren og trygg mat med røtter i norsk mattradisjon. Posisjonen har vi nådd gjennom å lytte til forbrukerne, drive forskning og utvikling, og ved å møte konkurransesituasjonen og reguleringer på en verdiskapende måte. TINE kommer behovene til den enkelte dagligvarekjede i møte og bidrar til å utvikle kjedenes egne merkevarer.
internasjonal virKsomhetHovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet
er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia, og TINE har produksjonsavtaler med meierier i noen av disse
landene. Jarlsberg i dag TINEs største eksportartikkel. I 2010 eksporterte vi 11.255 tonn som tilsvarer
omkring 60 prosent at all Jarlsberg som produseres i Norge. Av andre produkter
som TINE eksporterer, kan nevnes Norvegia og Snøfrisk.
distriBusjonFlere ganger i uken transporterer
TINEs produkter til 25.000 butikker og leveringssteder over hele landet.
emBallasjeTINE er én av Norges største
emballasjebrukere. Emballasjen skal sikre kvalitet og holdbarhet,
den skal øke salget og være miljøvennlig.
samfunnsansvarTINEs samfunnsansvar er omfattende, men knyttes særlig til de tre områdene norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse
og riktig ernæring.
KlimamÅlTINE skal redusere klimagass
utslippene med 30 prosent innen 2020 (utgangspunkt 2007nivå).
Les mer på tine.no
vår visjonVi skal være Norges viktigste verdiskaper.
vår forretningsidéTINE Gruppa skaper verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked.
TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler.
TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter i samvirke.
våre mål1. Gi eierne en best
mulig melkepris og en virksomhet med kraft til å gjøre det i framtiden.
2. Vi skal være en attraktiv arbeids giver ved: – å gi ansatte både faglige og personlige utviklingsmuligheter – at ansatte skal oppleve at de behandles respektfullt og rett ferdig.
3. Gi våre kunder og forbrukere verdi for pengene.
4. Gi samfunnet en bedrift som skaper vekstkraftig næringsmiddelproduksjon.
Ramme betingelser
De viktigste offentlige ramme betingelsene for TINE er Omsetningsloven
av 1936, Konkurranseloven av 2004, Jordbruksavtalen, prisutjevnings ordningen og markedsordningen
for melk.
5
TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten – men aktiv – utfordrer.
Økende konkurranse
dette er tine
6
norsKe aKtører
Innenfor TINEs hovedsegmenter finnes en rekke sterke, etablerte næringsmiddelaktører som
gir norske forbrukere et bredt og mangfoldig utvalg. De siste årene har mangfoldet av
produkter økt både fra etablerte og nye aktører for å møte forbrukernes
ønsker og behov.
I tillegg finnes andre norske meieriaktører som produserer egne merkevarer med utgangspunkt i egen melk, men også i ku og geitemelk levert fra
TINE Råvare. Flere mindre meierier produserer nisjeprodukter i konkurranse med TINEs.
suBstitutter
Innenfor segmentene er det økt konkurranse mellom kategoriene. De siste årene har
for eksempel melk fått sterkere konkurranse fra juice og andre ikkemelkebaserte produkter.
Arla Danone Kraft TINE0
2
4
6
8
10
8,3
7,3
6,7
1,20
arla, danone og kraft er blant verdens største meieriselskaper, og har etablert seg i det norske markedet som sterke utfordrere til TINE.
internasjonale aKtørerMrd. liter
Les mer på tine.no
7
Kjedenes egne merKevarer
Kjedene produserer egne merkevarer som konkurrerer med TINEs. I enkelte tilfeller bidrar også TINE med
å produserer kjedemerkevarer som konkurrerer med TINEs merkevarer.
internasjonale virKsomheter
Mange av verdens største næringsmiddelaktører har et solid fotfeste i Norge. Dette er aktører
som har vært til stede i en årrekke og som har posisjonert seg med sterke merkevarer som
har satt seg i forbrukernes bevissthet.
I tillegg har de siste årene flere multinasjonale aktører etablert seg i Norge og skaper konkurranse
i TINEs kjernesegmenter.
Våre produkter
nå-produktene har hatt en fin omsetningsvekst i 2010.
TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevarebyggere. Målrettet satsing på produktutvikling har gitt TINE en unik posisjon hos norske forbrukere. TINE har i dag en mangfoldig portefølje som gir nordmenn gode og sunnere matopplevelser gjennom over 500 produkter og 1300 artikkelnummer.
dette er tine
norvegia var i 2010 en av ti sterkeste merkevarer.
8
Se oversikt over alle produkter på tine.no
salma har gjort norsk laks av høy kvalitet tilgjengelig for norske forbrukere.
yt ble lansert i 2010 og er en serie treningsmat og drikke basert på sunne råvarer. YT er utviklet av TINE i samarbeid med Olympiatoppen .
9
smør, fløte, rømme og crème fraîche fra TINE, er produkter som inspirerer nordmenn til å lage mat fra bunnen av. De har alle har hatt en positiv volum og verdivekst i 2010.
Se side13
MerkevarenTINE står overfor en rekke utfordringer i et marked preget av økende konkurranse. Disse utfordringene møter vi gjennom å lytte nøye til forbrukerne, som krever kvalitet og kontakt med matgleden som ligger i den rike, norske mattradisjonen.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
jarlsberg er tines største eksportartikkel. 60 prosent av den totale produksjonen på 18.500 tonn går til eksport. I USA selges osten i hele ni av ti supermarkeder.
Se side 17
norvegia var i 2010 en av Norges ti sterkeste merkevarer. Med det nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold varer livet ut», traff vi en nerve i det norske folk.
Se side 16
12
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEmerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Med en god miks av etablerte merker og pro
dukter og suksessfulle nylanseringer i butikk
hyllene, bidro TINE til kategorivekst for han
delen i 2010.
mer melKeBaserte driKKer
TINE er med sin brede produktportefølje en be
tydelig aktør i drikkekategorien. Hovedtyngden
ligger på melk og melkebaserte drikker, men
også juice og juicebaserte drikker bidrar sterkt.
Salget av melkebaserte drikker ut av norsk
dagligvare viser en svak tilbakegang i 2010
målt i volum, men en økning på 4,3* prosent
målt i verdi. Veksten innen smaksatte melke
drikker veier ikke fullt opp for tilbakegangen
på både søtmelk og syrnet melk. Søtmelk går
svakt tilbake med 1,0* prosent sammenlignet
med 2009. Segmentet syrnet melk viste etter
flere år med vekst en volumnedgang på 3,0*
prosent.
TineMelk opprettholder sin segmentandel på
søtmelk i volum sammenlignet med 2009, med
84,7* prosent. Innen segmentet syrnet melk,
styrker Biola sin posisjon, men TINEs seg
mentandel totalt sett går noe tilbake på grunn
av en nedgang i salget av Cultura. I segmentet
smaksatt melk var volumet i 2010 14,0* prosent
høyere enn i 2009. Spesielt Litago har befestet
stillingen sin som en sterk merkevare, blant annet
gjennom bruk av sosiale medier.
ost oPP
Ost er en av dagligvarehandelens største kate
gorier, med en omsetning ut av butikk på over
6,4* milliarder kroner. Nordmenns forbruk av
ost fortsetter å vise vekst, målt både i verdi,
med 4,7* prosent økning fra 2009, og i volum,
med 2,6* prosent økning.
Samlet står TINEs portefølje for 61,1* prosent
av omsatt verdi og 63,3* prosent av volumet ut
av butikk. Faste hvite oster er det desidert største
segmentet, og det er her TINE kan vise til den
mest markante volumøkningen, med 4,2* pro
sent i 2010. Tilsvarende økning året før var på
1,3* prosent. Det er i hovedsak merkevarene
Norvegia og Jarlsberg som driver veksten.
Brunostsegmentet hadde totalt sett en volum
nedgang ut av butikk på 0,6* prosent i 2010,
Tett på forbrukeren
Nærhet til den norske forbrukeren og grundig innsikt i motiv, behov og vaner er TINEs viktigste fortrinn i rollen som ledende merkevarebygger og kategoriutvikler. Nordmenns preferanser er rettesnoren for TINEs omfattende og kontinuerlige innovasjonsarbeid.
merKevaren
det er sterk og økende konkurranse i norsk dagligvarehandel. Lavpriskjedene seiler i medvind og utgjør mer enn halvparten av
total salget. Det er Rema 1000 og Kiwi som driver det meste av veksten i lavprissegmentet. Supermarkedsegmentet gikk tilbake i verdiandel. Selv om Norge ikke har vært hardt rammet av finanskrisen, har den norske forbrukeren blitt mer prisbevisst i sine innkjøp.
PrisBevisste forBruKere
segmentandel (dagligvare), volum*
Prosent
0
20
40
60
80
100
Mel
k
Yogh
urt
Hvi
tost
(fa
st)
Bru
nost
Smel
teos
ter
Smør
Fløt
e
2010 2009
8585
,3
73,2 75,9
63,9
63,5
87,8
85,6
9998
,8
93,8
94,2
7 8
*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.
13
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
dette har vi gjort i 2010
økt konkurransekraft gjennom 2010
» 2010 styrket tines konkur-ransekraft. volumet ble opp-rettholdt og lønnsomheten ble ytterligere forbedret, særlig i de største produkt-gruppene. tine lanserte også mange nye produkter. i tillegg etablerte tine en helt ny kategori gjennom lanseringen av yt. yt er en serie med naturlig mat og drikke skred-dersydd til bruk før, under og etter trening. serien er utviklet i tett samarbeid med norges fremste ekspertise på trenings ernæring på olympiatoppen.
dette sKal vi gjøre i 2011
dypere kunnskap om forbrukeren
» tine arbeider for å skape vekst og lønnsomhet for kunder og konsern fundert på solid og inngående forstå-else av forbrukernes behov. i 2011 vil tine styrke seg ytterligere i måten å tilegne seg og anvende forbruker-innsikt på. dette vil forsterke innovasjonsarbeidet og videre-utvikle markedskommunika-sjonen.
men TINEs posisjon er likevel styrket gjennom
en vekst på 1,9* prosent.
matlagningsProduKter i medvind
Trenden i retning av mer interesse for mat fra
bunnen av ga et betydelig løft for omsetnin
gen av TINEs typiske matlagingsprodukter.
Omsetningen av smør har de siste årene vokst
betraktelig, og i 2010 økte TINEs salg av smør
med hele 10,6* prosent målt i volum. Også de
øvrige meieribaserte matlagingsproduktene
viser god volumutvikling – TINE Rømme med
1,7* prosent, TINE Fløte med 1,9* prosent,
TINE Crème Fraîche med 12,3* prosent.
TINE har gjennom markedsaktiviteter utviklet
kategorien for matlagingsprodukter og for
sterket sin posisjon som førende innenfor
kategorien.
yoghurt oPP 14,6* Prosent i verdi
TINE er den største yoghurtaktøren i norsk
dagligvarehandel og en viktig bidragsyter til
kategorivekst. I 2010 er det spesielt lanse
ringen av YTserien, den største TINElanse
ringen noensinne, som sammen med flere
nylanseringer i Go’Morgenserien, bidrar til
vekst i yoghurtkategorien. Også høy aktivitet
fra andre aktører bidrar til sterk vekst innen
yoghurtkategorien totalt sett. Det generelle
yoghurtsalget i Norge har vært økende flere
år på rad, så også i 2010. Mye tyder på at vek
sten fortsetter, og at nordmenns yoghurtfor
bruk vil komme opp på nivå med sammenlign
bare land i Europa for øvrig.
Yoghurtkategorien vokste med 14,6* prosent målt
i verdi og med 5,7* prosent målt i volum i 2010.
PoPulære desserter, deiger og rører
TINEs Nåserie med ferdige deiger og rører
som ble lansert i 2007, har vært en vesent
lig bidragsyter til den formidable omsetnings
økningen av denne typen produkter. Målt ut
av butikk, har økningen for kategorien samlet
vært på 47,1* prosent i verdi. For TINEs pro
dukter har veksten vært 45,9* prosent.
Piano, som er TINEs dessertmerke, er kate
gorikaptein innenfor flere av dessertsegmen
tene. TINEs andel av dessertkategorien er blitt
utfordret i 2010, men utgjør fremdeles 56,3*
prosent i verdi, en nedgang på 2,6* prosent.
Den økte oppmerksomheten på gode og sun
nere matopplevelser vil sannsynligvis prege
forbrukernes valg også i 2011.
*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.
14
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEmerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
TINE skaper og sprer matglede
Matlagingsproduktene fra TINE får nordmenn til å lage mer mat fra grunnen av. TINE Fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og TINE Smør, viste alle positiv volum og verdivekst i 2010.
TINEs omsetning ut av butikk av TINE Fløte,
TINE Rømme og TINE Smør er på over 2,0*
milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på
6,6* prosent mot foregående år.
øKt matinteresse
Den positive salgsutviklingen for TINE Krem
fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og
TINE Ekte Meierismør følger trenden der norske
forbrukere ønsker ekte og naturlige råvarer.
Forbrukeren ønsker å ha kontroll på hva de
spiser, og da er valget av råvarer viktig. Det er
også grunn til tro at flere matprogrammer på
TV og stadig mer spalteplass viet til matstoff
i avisene bidrar til salgsøkningen.
Som stor aktør tar TINE ansvar for å videre
utvikle kategoriene vi er til stede i og for å
skape ytterligere vekst for handelen. Grun
dig forbrukerinnsikt gjør sitt til at lanseringer
møter aktuelle forbrukerbehov, nye trender
og matvaner.
innovasjon er ett av TINEs hovedsatsingsområder. Hvert år lanserer TINE mellom 50 og 80 nye varelinjer. TINE har et sterkt ønske om å være en offensiv og proaktiv utvikler i de kategoriene hvor vi er representert, samtidig som vi utvikler nye, attraktive kategorier.
eksempler på lanseringer i 2010 • YT• Nå pizzadeig, grov
og italiensk• Relansering Jarlsberg • Ternet ost (Jarlsberg
og Norvegia), med og uten marinade
• Biola med fiber• TINE Yoghurt Nyt
med solbær/kirsebær• TineYoghurt Alltid
med kokos• Go’Morgen Blåbær
og Go’Morgen Cappuccino med nøtter
• Litago Milkshake på 1 liter
• Litago Banansplitt• IsKaffe Brasil
gode veKstforhold for gode ideer
svaKere KjøKKenferdigheter
Selv om stadig flere lager mat fra bunnen av,
er allikevel den generelle kunnskapen om mat
laging fallende. Dette er en utfordring som
TINE tar på alvor. For å hjelpe forbrukerne
lanserte derfor TINE i 2010 et nytt kommuni
kasjonskonsept for meieribaserte matlagings
produkter: «Det er ofte de små tingene som
gjør den store forskjellen». Konseptet skal gi
forbrukerne kunnskap om hva de forskjellige
produktene kan brukes til og gi tips og ideer
som inspirerer til egen matlaging. Emballasjen
blir også brukt aktivt til å gi forbrukerne tips
og ideer.
I 2010 har oppmerksomheten først og fremst
vært rettet mot TINE Crème Fraîche og TINE
Kesam. TINE har også gjennomført en kampanje
for TINE Ekte Meierismør med Norges represen
tant til Bocuse d’Or, Gunnar Hvarnes, i hoved
rollen. I den årlige kampanjen «Årets Matglede
butikk» er matlagingsproduktene i fokus hos
våre kunder, og Matgledeuker gjennomføres.
«tine – kanskje verdens fineste melk», er slagordet som skal løfte fram melken, bonden, godt dyrehold – og TINEs merkevarer.
I august 2010 gikk startskuddet for TINEs store profilkampanje som er
rettet mot den norske forbrukeren. Målet er å skape forståelse for TINEs aktiviteter og prioriteringer i en sterkt konkurransepreget hverdag. Kampanjen skal
styrke nordmenns lojalitet til TINE og TINEs produkter. Utgangspunktet er selve grunnfjellet i TINEs virksomhet: Det hvite gullet – TINE s melk.
viktig posisjonering Profilkampanjen retter oppmerksomheten mot den gode melkekvaliteten på TINEs melkeråstoff, framskaffet gjennom noen av verdens beste naturgitte forutsetninger for god melkeproduksjon, godt dyrehold med verdens kanskje friskeste og gladeste kuer, og godt samspill mellom bondens og TINEs kompetanse. Les mer om den fantastiske råvaren vår på sidene 32-35.
hvitt gull Bygger ny Profil
*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.
15
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
I tillegg til kjente nasjonale og internasjonale
matprodusenter, møter TINE også økende
konkurranse fra de fire store dagligvareaktø
rene. Disse er også TINEs viktigste kunder.
Kjedene beveger seg stadig tettere inn på
TINEs konkurransearena og utfordrer TINEs
forretningsvirksomhet gjennom aktiviteter i
stadig nye deler av verdikjeden og lansering
av egne merkevarer.
sterK Posisjon Blant norsKe forBruKere
TINE satset tidlig på å utvikle sterke merke
varer. Kombinasjonen av høy kvalitet på pro
duktene, målrettet satsing på innovasjon og
Tøffere satsing i et tøffere marked
TINE møter økt konkurranse fra mange hold. De fleste konkurrentene har stor kapital i ryggen og er gode merkevarebyggere. Flertallet er norske og internasjonale mat og drikkeprodusenter, men også dagligvarehandelen er en betydningsfull utfordrer.
try reklamebyrå vant i 2010 gullmedalje i Epica, den europeiske fagpressens reklamekonkurranse, for en TINEannonse i kategorien for meieriprodukter. Den var en klar vinner i sin kategori. Epica fikk tilsendt 3000 bidrag fra 48 land.
gull til Kurygger
siden oppstarten i 2000, har TINE Forbrukersenter mottatt mer enn 160.000 henvendelser. Nær halvparten av henvendelsene er produktkommentarer og matfaglige spørsmål. Forbrukersentret har vært TINEs fremste plattform for dialog med forbruker og jobber nå aktivt for å være tilgjengelige gjennom digitale kanaler.
ti År med forBruKersenter
16
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEmerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
bevisst merkevarebygging, har gitt TINE en
sterk posisjon blant norske forbrukere. TINE
produktene er blitt allemannseie og har høy
tillit blant nordmenn flest. TINE er stolt av den
posisjonen TINEmerket har oppnådd og den
rollen produktene spiller i norske hjem. Derfor
er en sterk forankring i norsk tradisjon og det
norske grunnkostholdet et selvsagt utgangs
punkt når TINE svarer på konkurransen. Med
dyp forståelse av norske forbrukeres behov
og preferanser, skal TINE utvikle nye katego
rier og videreutvikle kategoriene som allerede
TINE er til stede i. Det skal styrke selskapets
posisjon ytterligere for framtiden.
vinnende veteran
Norvegia, en av Norges ti sterkeste merke
varer**, forsterket sin posisjon ytterligere i
den norske forbrukerens bevissthet i 2010.
Med grundig forståelse for hvilken relasjon
nordmenn har til Norvegia, lanserte TINE det
nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold
varer livet ut». Med tungt varetrykk i butikk,
solgte TINE Norvegia for 86* millioner kroner
mer i 2010 i dagligvare enn året før.
Selv om all markedskommunikasjon skreddersys mot konkurransearenaen til hvert enkelt TINEprodukt, er anker feste i norsk matkultur og tradisjon sentralt i merkevarebyggingen av Snøfrisk og flere andre norske meierispesialiteter på det internasjonale markedet.
Snøfrisk er ett av hovedproduktene TINE selger utenfor Norge. Kremostserien er laget av åtte deler geitemelk og to deler kufløte. I utlandet utgjør assosiasjoner til Norge og norsk natur hovedtyngden i markedsføringen: Frisk luft, høye fjell, grønne enger og dype fjorder.
Snøfrisk ble lansert i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Interessen i Norge og i utlandet for geitemelksprodukter var økende og særegne produkter med historie og tydelig opprinnelse vant terreng i store markeder som det britiske og det tyske. Ved siden av Norge, var dette også de to første landene hvor osten i trekantemballasjen ble lansert. I dag er Tyskland det største markedet før Snøfrisk, med en eksport på 82 tonn, med Russland på andreplass, 80 tonn, etterfulgt av land som USA og Sverige.
Interessen for geitemelksprodukter og særpreg har økt for hvert år etter lanseringen av Snøfrisk. I 2010 solgte TINE 218 tonn Snøfrisk til utlandet.
Merkevarebygging på norsk
snøfrisK
den norske geita er blitt en god eksportartikkel gjennom Snøfrisk.
Les mer på tine.no
to år etter relanseringen i 2008 har Litago Drikke fått mer enn 75.000 fans på Facebook og hatt en salgs
vekst på over 200 prosent. I tillegg til små, løpende dialoger på nettet, har Litago laget en rekke engasjerende kampanjer med overraskelsesmomenter som virkelig har engasjert målgruppen, for eksempel være med å bestemme neste semesters smak, KuKunst, KuKaos, KuShake, «Kuene Bestemmer» og Litago julekalender.
Ku med nett-teKKe
*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.
**) kilde TNS Gallups årlige merkevareindeks, 10.424 respondenter, mar 2010, TNS Gallup/Kampanje, Norvegia var nr. 7 på listen.
17
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Jarlsberg har plantet flagget i viktige internasjonale markeder og finnes på frokost, lunsj og middagsbord fra Skjåk til Sydney. Veteranen med hullene er en av Norges fremste internasjonale merkevarer. Internasjonalt styrket merke varen Jarlsberg sin markedsposisjon ytterligere i 2010.
TINE har som ambisjon at en stadig større andel av selskapets vekst skal skje utenfor Norges grenser. Med denne målsettingen har TINEs datter
selskaper og partnere blant annet økt oppmerksomheten mot å styrke Jarlsberg som merkevare. Store ressurser er nedlagt for å implementere den internasjonale posisjoneringen.
størst i usaJarlsberg er i dag TINEs største eksportartikkel. Omkring 60 prosent av den totale produksjonen på 18.500 tonn i Norge går til eksport. I tillegg produseres det om lag 7500 tonn Jarlsberg ved meieriene i USA og Irland for salg på det inter
nasjonale markedet. USA er fortsatt det området med størst omsetning av Jarlsberg utenfor Norge. Der selges osten i hele ni av ti supermarkeder. Jarlsberg er den mest kjente og solgte spesialosten innen sin kategori i USA. Salget av Jarlsberghjul i det amerikanske markedet utviklet seg langt bedre enn forventet i 2010.
I Storbritannia er konkurransebildet mer utfordrende, men også der kan Jarlsberg vise til en positiv utvikling i 2010. I Sverige gjennomførte TINE en stor kampanje på Jarlsberghjul i 2010. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet, noe som førte til økt merkevarekjennskap og svært positiv salgsutvikling.
TINEs partner i Australia har gjennom mange år med systematisk merkevarebygging opparbeidet en meget sterk posisjon hos dagligvarekjedene i det australske markedet. De kan vise til gode resultater for 2010.
Norsk verdensstjerne i vekst
jarlsBerg
jarlsberg befestet stillingen på det internasjonale markedet ytterligere i 2010.
Les mer på jarlsberg.com
det nye tine-meieriet som står klart på Jæren til høsten, vil gi forbedret produktivitet og lønnsomhet, samtidig som CO2utslippene vil bli redusert med hele 38 prosent.
Se side 21-22
tine hadde over 1300 artikkelvarianter ute i markedet i 2010 – og innovasjons trykket er betydningsfullt. Det medfører store investeringer i produksjonsutstyr og ytterligere spesialiseringer i de 41 forskjellige meieriene.
Se side 22
produksjonen av jarlsberg krever en dreven yster. Ysteren hører på trommelyden som osten gir fra seg. Den røper om bakteriene har laget riktig mengde med hull i osten, eller om den må ligge litt til før den blir klar.
Se side 23
Næringslivs aktørenÅ opprettholde og styrke konkurransekraften i et stort og landsdekkende samvirkeforetak som TINE krever at hvert ledd i hele den komplekse verdikjeden er velsmurt og preget av kompetanse og nyskaping – uten at lokale særpreg går tapt.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
20
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
næringslivsaKtøren
tine fou senter er lokalisert på to steder: I tilknytning til TINEs meieri på Kalbakken i Oslo og i Måltidets Hus (MH) i Stavanger. MH
er en del av Innovasjonsparken i Stavanger og er et forsknings og innovasjonssenter med til sammen
tine knytter mål for trygg mat opp mot antall saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil, antall positive prøver i intern patogenkontroll og antall tilbakekallinger av produkter. I 2010 har det ikke vært tilbakekallinger av TINEs produkter, og det har ikke vært registrert saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil.
ca. 120 årsverk relatert til mat på tvers av bransjer. Miljøet har fått status som «Norwegian Center of Expertise» innenfor såkalt industriell gastronomi. Samarbeidet er i god utvikling. TINE samarbeider også med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, Nofima, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Akershus med flere om prosjekter i hele verdikjeden.
forsKnings- samarBeid innen industriell gastronomi
TINE skal foredle melken til produkter som forbrukerne foretrekker. Kvalitet står i sentrum for alt vi gjør. Forbrukerne skal ha tillit til TINE. For å styrke konkurransekraften må TINE drive effektivt samtidig som forbrukeren får produkter som er – og oppleves som – trygge.
Framtidsrettet produksjon styrker konkurransekraften
Produktene skal være helsemessig trygge,
de skal være framstilt av trygge råvarer, de
skal framstilles i trygge prosesser og de skal
være del av en sikret verdikjede. Forbrukere,
kunder og myndigheter skal ha tillit til TINEs
produkter.
strenge Krav til merKevareKvalitet
Som næringsmiddelleverandør må TINE selv
sagt forholde seg til alle krav som stilles av
offentlige myndigheter. Meieriene har god
dialog med Mattilsynet og gjennomfører jevn
lige revisjoner. Ut over dette setter TINE egne
strenge krav til kvalitet. Produktene skal være
trygge å spise, og de skal ha riktig og samme
kvalitet hver gang. Det at forbrukeren får det
han eller hun forventer hver gang er nettopp
det som kjennetegner merkevarekvalitet. For
å sikre merkevarekvaliteten følger alle mei
eriene klart beskrevne kontrollrutiner. Her
kontrolleres prøver av produktene opp mot
definerte kjemiske, mikrobielle og ikke minst
sensoriske krav (smak). Det betyr at alle mei
eriene har egne smakspaneler som ved å lukte
og smake på produktene forsikrer seg om at
de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere
produkter produseres på flere meierier er det
nødvendig å samordne kontrollene slik at alle
bedømmer produktene likt. Dette sikres blant
annet ved god opplæring og godt samarbeid
mellom dommerne.
Det tekniske utstyret vi bruker har også stor
betydning for kvaliteten på produktene. TINE
setter strenge krav til den tekniskhygieniske
standarden på utstyret. Denne standarden leg
ges til grunn ved innkjøp av nytt utstyr. Det
gjennomføres også tekniske revisjoner på mei
eriene med denne standarden som grunnlag.
Selv om vi har strenge krav til kvalitet kan det
likevel gå galt. TINE har en beredskapshåndte
ring som bygger på lang erfaring. Beredskaps
arbeidet i TINE har som formål å forebygge
konsekvenser av hendelser og ivareta krise
situasjoner på en effektiv, helhetlig og profe
sjonell måte. Vi har en beredskapsorganise
ring som dekker hele TINEs verdikjede.
trygg mat
21
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
dette har vi gjort i 2010
» fokusert på produktkvalitet, særlig hvitost.
» fokus på hms – særlig for å redusere uhell med skader.
» effektivisering av vår interne drift gjennom iverksetting av lean.
» gjennomgått rutinene i vårt beredskapsarbeid.
» forskning og innovasjon innen faste og flytende produkter.
dette sKal vi gjøre i 2011
» fokusere på sikker og stabil levering til kunde og forbruker.
» fortsette arbeidet mot en mer effektiv meieristruktur.
» redusere svinn og øke utnyttelsen av melkeråstoffet.
» forbedre melkekvalitet fra gårdstank til foredling.
» Kvalitetsfokus i tine meieriene
» fokusere spesielt på kvaliteten på hvitost.
» oppfylle tines miljømål.
» hms-arbeidet skal fortsatt stå sentralt.
struKturendring og effeKtivisering
TINE skal være en konkurransedyktig aktør
også i framtiden. Det er viktig å sikre et bredt
mangfold av produkter. Flere av våre produkter
har et tradisjonelt og håndverksmessig preg.
Dette er verdier TINE skal ta vare på.
I de snart 130 årene meierisamvirket har
eksistert, har meieriene vært en viktig del av
bygdene. TINE har i dag 41 meierier i hele
landet. Mange steder rundt i Norge finner vi
fremdeles Meieriveien og Meierigata – fordi
meieriet lå der tidligere. TINE er aktivt med på
å skape ny næringsaktivitet i lokalsamfunnet
der vi trekker oss ut.
TINE hadde 238 meierier i 1970, 178 i 1980 og
120 i 1990. Vedtatte strukturendringer med
fører nedleggelse av syv anlegg. Organisering
og planlegging av produksjonen skjer samlet
for hele landet.
Trendene hos forbrukerne endres, og det
medfører en dreining mot større andel av mer
foredlede produkter og spesialprodukter og
mindre andel av de tradisjonelle standard
produktene. Det setter nye krav til industrien
og TINE opplever at det kan være utfordrende
å ha tilstrekkelig produksjonskapasitet på en
kelte spesialprodukter, mens kapasiteten på
standardproduktene må reduseres.
Bygger en framtidsrettet industri
Det er gjort vedtak om store investeringer
i TINEs industriproduksjon. Det ble i 2008
vedtatt å bygge nytt meieri på Jæren. Bygge
arbeidet er i full gang, og det nye meieriet er
planlagt å stå ferdig høsten 2011. Meieriet vil
meieriene følger strenge prosedyrer for å sikre forbrukerne trygg mat.
22
bli moderne, miljøvennlig og framtidsrettet.
Energiforbruket forventes redusert med 34
prosent og CO2utslippene med 38 prosent
i forhold til i dag. Det nye meieriet vil gi bedret
produktivitet og lønnsomhet for TINE.
Meieriet i Verdal bygges ut til et moderne pro
duksjonsanlegg for hvitost, myseforedling og
fettproduksjon. Meieriet bygges ut trinnvis og
vil stå ferdig i 2012.
En stor utbygging og modernisering av meieriet
i Oslo er i full gang. Det skal bygges lager for
ferdigvarer, emballasje og innsatsfaktorer. Det
nye bygget vil få høy grad av automasjon.
stort mangfold i industrien
Det nye meieriet på Jæren vil bli Norges største
ysteri. Ved at produksjonen av både ost, smør,
margarin, prim og myseprodukter samles, får
vi utnyttet produksjonslinjer og biprodukter fra
de ulike produksjonene på en meget god måte.
tine ÅrsraPPort 2010
TINEs minste meieri ligger i Setesdal. Med
sine ti ansatte betyr det mye for produksjon
av Kviteseids mør og andre nisjeprodukter.
Meieriet i Vik produserer den tradisjonelle
Gamalosten, meieriet i Trysil lager den vel
kjente pultosten og meieriet i Selbu er spesia
list på ulike varianter av blåmuggost.
effeKtivitet og forBedring
Foruten strukturelle endringer i industrien må
TINE også være på jakt etter effektivitetsge
vinster i hele verdikjeden. TINE vil prioritere
innføring av Lean som ledelsesverktøy i hele
verdikjeden. Lean betyr «slank». Etablering av
Lean skal hente ut forbedringspotensialer og
gi økt produktivitet. TINE skal bygge forbe
dringskultur i alle deler av verdikjeden gjennom
måten å lede på, måten å tenke på og måten
å engasjere på.
innovasjon i alle ledd
TINE er svært opptatt av innovasjon og det
Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
klimavennlig på jæren TINE bygger meieri i en næringspark som nå har fem næringsmiddelbedrifter. De ønsket felles løsninger for energi, og TINE tok ansvaret ved å bygge en energisentral. Den er hjertet i energisamarbeidet. Et miljøgartneri kjøper spill varme og CO2 som vekstfremmende plantenæring. Varmt vann fra TINE går i rør til det samme miljøgartneriet og tilbake til TINE som igjen kan bruke samme vannet i sine prosesser. TINE skal også levere lavtemperatur fjernvarme til Jæren Fjernvarme.
23
tine ÅrsraPPort 2010
lanseres en rekke nye produkter hvert år. Men
innovasjon er mer enn nye produkter. Med
vedtaket om å bygge to nye store og moderne
meierier for videreforedling av myse, legger
TINE til rette for at myse kan foredles videre
til nye næringsmiddelprodukter som er attrak
tive på verdensmarkedet. Dette gjør at deler
av mysen som tidligere ble brukt til dyrefôr
vil kunne utnyttes til menneskemat. Dette er
både god økonomi for TINE og god ressurs
utnyttelse for samfunnet. Nye produksjons
metoder er også en type innovasjon som kan
bedre lønnsomheten.
StatistikkDatterselskaperAdresser
tine har meierier i hele landet, men antallet er gått kraftig ned.
utviKling i antall meierier
1970 1980 1990 2000 20100
50
100
150
200
250
41
62
120
178
238
Merkevarekvalitet betyr blant annet at forbrukeren hver gang får det han eller hun forventer av TINE. For å sikre merkevarekvaliteten følger alle meieriene klart beskrevne prosedyrer og kontrollopplegg. Det betyr at meieriene har egne produktdommere som kontrollerer produktene og forsikrer seg om at de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere produkter produ
seres på flere TINEanlegg er det nødvendig å samordne slik at alle bedømmer produktene likt.
Ost er et levende produkt, og det er bakteriene vi tilsetter i ystemelken som gjør mesteparten av jobben med å lage osten. TINEs egen bakteriestamme lager den karakteristiske smaken og hullene i Jarlsbergosten. Ysterens oppgave er å legge alt til rette for at bakteriene skal få gjøre jobben. For å vite når hullene er akkurat passe, går ysteren og ser til ostene hver dag.
Først ser han at ostene begynner å bule svakt, og når formen på osten nærmer seg den rette, legger han osten på siden og banker på den med neven. Trommelyden han hører forteller om det er riktig mengde hull i osten, eller om den må ligge en dag eller to til. Dette krever erfaring, og ysteren deler også enkelte oster for å for sikre seg om at syns og hørselssansen ikke spiller ham et puss.
Det høres når osten er ferdig
jarlsBerg
ysterens oppgave er å legge til rette for at bakteriene får gjort jobben sin. Det krever solid fagkompetanse.
Vil du vite mer? Se tine.no
24
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
TINE er til stede over hele Norge med 41 meierier, to sentrallagre og fire terminaler. I 2010 behandlet meieriene til sammen 1,25 milliarder liter ku og geitemelk fra melkebøndene, medlemmene i TINE SA. På meieriene ble melken foredlet til 385 millioner liter søtmelk og 70.700 tonn ost. På terminalene lagres og omlastes produktene før utkjøring til kundene.
tine midt-norge 2010 2009
medlemmer (eiere) 3 969 4 019leveranse kumelk (mill. liter) 425,0 420,0leveranse geitemelk (mill. liter) 0,2 0,3
investeringer og utvidelser i 2010 Utbyggingen av nytt automatlager på Tunga og byggingen av ny tankbilhall, teknisk sentral og smørfabrikken i Verdal er de største investeringene i 2010
planer framoverI 2011 starter byggingen av produksjonsanlegget for mysepulver i Verdal. En annen viktig oppgave er å ta godt vare på de ansatte når driften ved anleggene på Ørlandet og Meldal stanses
Meieriproduksjon en nasjonal aKtør med loKal foranKring
tine nord 2010 2009
medlemmer (eiere) 1 640 1 660leveranse kumelk (mill. liter) 152,4 154,7leveranse geitemelk (mill. liter) 7,8 7,8
investeringer og utvidelser i 2010 • TINE Meieriet Harstad overtok butikkpakking for alle butikker i hele NordNorge
• Nye tappemaskiner med korkapplikator installert i Harstad
og Sandnessjøen
planer framover• TINE Meieriet Storsteinnes vil ta i bruk ny teknologi for å sikre fremtidsrettet anvendelse av geitemelken
• Forsterke samordnings-tiltak mellom geitebønder og industri
• Forsterke kvalitets- arbeidet i produsent
miljøene
25
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
tine vest 2010 2009
medlemmer (eiere) 3 108 3 173leveranse kumelk (mill. liter) 236,0 237,0leveranse geitemelk (mill. liter) 6,3 6,4
tine øst 2010 2009
medlemmer (eiere) 3 645 3 694leveranse kumelk (mill. liter) 354,5 352,5leveranse geitemelk (mill. liter) 3,5 3,4
investeringer og utvidelser i 2010 • Utbygging av TINE Mei
eriet Oslo med optimal drift i byggeperioden.
• Forbedring gjennom Lean/TPM
• Klargjøring for overgang til damp fra biologisk masse på Brumunddal og Tretten
• Effektivisering av tappe
rier og etterpakkeutstyr.
planer framover• Foreta etterberegninger
av konsumstruktur Øst • Planlegge oppstart av
utbygget Osloanlegg i 2012 og 2013
• Oppnå ytterligere forbedring i kvalitet, leveringssikkerhet og kostnadskontroll.
• Utvide arbeidet med Lean
tine sør 2010 2009
medlemmer (eiere) 2 479 2 538leveranse kumelk (mill. liter) 267,0 272,0leveranse geitemelk (mill. liter) 2,2 2,1
investeringer og utvidelser igangsatt i 2010 • Skifte av tappemaskiner
i Kristiansand• Renseanlegg på
Vikeså og i Setesdal• Ventilasjon og himling
i produksjonslokalet på Sola
• Ny pakkemaskin til Chevre på Haukeli
planer framover• Omstilling fra fire anlegg
på Jæren til ett nytt• Igangkjøring av TINE
Meieriet Jæren• Konkurransen om
melkeprodusentene • Følge opp kvaliteten
på ferdigproduktene• Forbedre kvalitets-
styringen og implementere ISO 22000 på to anlegg
TINE ØstTINE SørTINE VestTINE Midt-NorgeTINE Nord
Diplom-Is ASFellesJuice ASMaritex ASNorseland Inc (USA)OsteCompagniet ASWernersson Ost ABNorseland Ltd. (UK)Fjordland ASSalmon Brands AS
TINE EksportTINE FoU SenterTINE IKT SenterTINE IngrediensTINE InnkjøpTINE KommunikasjonTINE ForsyningTINE MarkedskategorierTINE MedlemTINE Personal og kompetanseTINE Politikk og samfunnskontaktTINE RådgivningTINE SalgTINE VirksomhetsstyringTINE Økonomi og finans
Fellesfunksjoner
TINE Råvare*
*) Egen avdeling som regnskapsmessig og administrativt er adskilt
Regioner Hel- og deleide datterselskap
TINE
tines forretningsorganisasjon
investeringer og utvidelser i 2010 • Kjøpt tomt til nytt
meieri på Flesland• Utskifting av tappe-
maskiner i Bergen og Byrkjelo
• Nye containerfyllere i Bergen
planer framover• Starte prosjektering av
nytt meieri på Flesland• Avklare strukturen for
konsummelkanleggene BergenTrondheim
• Beslutning om brunoststruktur påvirker produksjonen ved Byrkjelo og Ørsta
Les mer på tine.no
26
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
næringslivsaKtøren
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Melken skal hentes over 130 ganger i året fra
rundt 15.000 melkeprodusenter uansett hvor
de bor, store som små. Som markedsregula
tor har TINE dette ansvaret. Melken fraktes til
41 meierier hvor de foredles til over 500 ulike
meieriprodukter. Produktene skal flere ganger
i uken transporteres til 25.000 butikker og
leveringssteder i Norge, inkludert Svalbard.
Mange av våre produkter er ferske med kort
holdbarhet, og det kreves en logistikk med
ubrutt kjølekjede. Blant leveringsstedene er
barnehager og skoler. I mange skolegårder og
barnehager er det utfordrende leveringsfor
hold, og TINE har derfor hatt en gjennomgang
av disse og gjennomført forebyggende tiltak
med sikte på barnas sikkerhet.
TINE har en betydelig eksport, særlig av Jarls
berg, og det medfører også planlegging av
internasjonal transport som først og fremst
skjer med båt og bil.
ujevn tilgang PÅ melK
For å oppnå målet om lite svinn og en effektiv
produksjon, skal TINE ha en best mulig an
vendelse av den melken som til enhver tid er
tilgjengelig. Det stiller krav til at produksjons
kapasitet og lagerbeholdning er godt tilpasset.
Dette er utgangspunktet for produksjonsplan
leggingen i TINE, som skjer felles. Ut fra prog
noser over tilgang på melk og behovet som
TINEs industri og andre aktører har, planleg
ges melkeanvendelsen. TINEs salgsprogno
ser legges til grunn for arbeidet. Prognosene
utarbeides for hele året, men splittes også
ned på uke og dagbasis. TINE har 1300 artik
kelvarianter, alt fra ferske til langtidsholdbare
produkter. Dette understreker behovet for
kompetanse i produksjonsplanleggingen, og
disiplin i gjennomføringen.
øKende sPesialisering i meieriene
De senere årene har det vært en betydelig
innovasjon i TINE. Nye produkter medfører
ofte store investeringsbehov i produksjonsut
styr. Derfor er det etter hvert blitt en økende
produksjonsspesialisering på meieriene, som
innebærer nye logistikkutfordringer.
For enkelte produkter benytter TINE leiepro
duksjon. Dette er særlig aktuelt for nye pro
dukter som vi ikke vet hvordan markedet vil
motta.
distriBusjon gjennom to Kanaler
Våre varer distribueres gjennom to kanaler.
De ferske produktene distribueres fra meieri
ene direkte til leveringssted. Denne transpor
ten skjer enten med egne sjåfører og biler eller
med innleide transporttjenester. På grunn av
økt produksjonsspesialisering på meieriene
er det nødvendig med mellomtransport til et
salgsmeieri før varene lastes om og kjøres
til butikk. Det økende produksjonsspekteret
nødvendiggjør større lagringsplass. De senere
årene har det derfor lagerkapasiteten på fersk
varemeieriene blitt utvidet.
TINE vurderer sterkere spesialisering av lager
hold på ferskvarer. TINE Meieriet Harstad har
vært i drift en periode. Dette er et felles lager
for ferske spesialprodukter som yoghurt,
TINE henter melk over hele landet og forsyner hele det norske markedet med meieriprodukter. De ferske produktene kjøres direkte fra meieri til butikk, mens de holdbare produktene distribueres via kjedenes grossister. I et land som Norge innebærer det at TINEs logistikkoppgaver er både omfattende og krevende.
Omfattende logistikk i et langstrakt land
indiKasjon over melKeanvendelse i tine-meierieneMill. liter
0
100
200
300
400
500
600
Kons
umm
elk
Hvi
tost
Leve
rans
e in
dust
ri/an
dre
aktø
rer
Om
satt
eks
port
Ann
et
510 492
199
138103
27
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
rømme, juice med flere, og forsyner Sandnes
sjøen, Bodø, Tromsø, Alta og Tana. Sterkere
automatisiering og mer effektiv logistikk gjør
dette lønnsomt for TINE. Det tenkes i samme
retning når meieriet i Oslo nå utvides.
De faste produktene, hovedsakelig ost og
smør, kjøres fra våre pakkerier på Heimdal,
Byrkjelo og Klepp direkte til kjedenes gros
sistlagre før de går ut til butikk. Det samme
gjelder langtidsholdbare produkter som pro
duseres i Ålesund og Brumunddal.
TINE er en stor transportør og er opptatt av at
transporten skjer så miljøvennlig som mulig.
Les mer om dette på side 46.
Interessen for mat med lokal identitet og andre matspesialiteter har økt de siste årene. TINE produserer i dag en rekke spesialprodukter. I tillegg er det etablert mange lokale foretak. Gjennom OsteCompagniet bidrar TINE til omsetning av disse produktene. TINE bidrar også med
rådgiving for dem som ønsker å starte egen produksjon.
Som en del av strategi mot 2020 har TINE staket ut en egen strategi for norske meierispesialiteter hvor det heter: «Vi skal aktivt posisjonere våre norske meierispesialiteter som attraktive produkter for forbruker og handelen». Det betyr at TINE ønsker å ta et medansvar for å opprettholde og fremme norsk matkultur og tradisjon, både for å møte norske forbrukeres ønsker for lokale spesialiteter og tradisjon, og for å styrke oss i en ny konkurransesituasjon. TINEs meierispesialiteter kjennetegnes ved at de er spesialiserte og nisjepregede, med fokus på særegenhet i forhold til distrikt, råvarer og mattradisjoner.
TINE er positiv til at noen melkebønder ønsker å drive foredling av egenprodusert melk, men skal vi lykkes med å posisjonere norske meierispesialiteter, er det avgjørende at produktene får en riktig distribusjon, tilpasset blant annet volum og salgspotensial. TINE har en egen avtale med produsentene om distribusjon av deres produkter.
Vi fremmer norske, tradisjonsrike meierispesialiteter
ostecomPagniet
interessen for for matspesialiteter øker.
Vil du vite mer? Se tine.no
tine leverer produkter til over 25.000 butikker og leveringssteder over hele landet.
28
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Samvirkeformen finner vi i Norge særlig innen forbrukersiden, fiskeri, bolig og landbruk. Det er ingen omforent internasjonal definisjon av begrepet «samvirkeforetak».
Samvirkeprinsippene har blitt omformet og justert over tid, men har røtter tilbake til samvirkebevegelsens start av ververne i Rochdale, England i 1844. Det er per i dag syv samvirkeprinsipper, se modell til høyre.
Samvirke som foretaksform har fram til 2008 ikke hatt noe eget lovverk her i landet. Fordi samvirkeformen representerer et så viktig og nødvendig alternativ til de øvrige organisasjonsformer, vedtok Stortinget den 29. juni 2007 «Lov om samvirkeforetak». Samvirkeloven er bygget over samme lest som aksjeloven, men tilpasset samvirkeforetakenes særegne behov.
Samvirke
tradisjonsriK foretaKsform
Vil du vite mer? Se tine.no
frivillig og ÅPent medlemsKaP
Alle som aksepterer ansvaret som følger medlemskapet, kan benytte samvirkets
tjenester.demoKratisK
medlemsKontrollAktiv deltakelse i fast
settelse av retningslinjer og beslutninger .
medlemmenes øKonomisKe deltaKelseMedlemmene
bidrar likeverdig til samvirkeforetakets
kapital og får utbytte ut fra sin omsetning
med laget.
selvstyre og uavhengighetSamvirkeforetak er
selvstyrte organisasjoner med formål hjelp til
selvhjelp.
utdannelse, oPPlæring og informasjon
Samvirkeforetak sørger for utdannelse og
opplæring av ansatte, medlemmer og
tillitsvalgte.
samvirKe mellom samvirKe
Samvirke tjener medlemmene best ved å samarbeide gjennom
lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner.
samfunnsansvarSamvirkeforetak arbeider
for en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom retningslinjer
som godkjennes av medlemmene.
samvirKePrinsiPPeneEierne sikres kontroll videre i verdikjeden
Kr
Kr
Kr
29
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Samvirke i Norge i dag er særlig utbredt innen
detaljhandel, landbruk, bolig og fiskeri, men
finnes også innen barnehager, energiverk,
taxi og annen transport. Det store bruksom
rådet for samvirke viser at det er en fore
taksform som er velegnet enten det gjelder
effektiv organisering av næringsvirksomhet,
forbruker interesser eller behov for goder i
nærmiljøet.
Gjennom å organisere sin virksomhet i et
samvirkeselskap sikres eierne kontroll videre i
verdikjeden. Fortjenesten føres tilbake til eier
ne, som for eksempel gjennom økt melkepris,
lavere boligkostnader eller bedre barnehage
tilbud. Dette har gjort samvirke til en effek
tiv og konkurransedyktig organisasjonsform
både i Norge og mange steder ellers i verden.
Stortinget vedtok den 29. juni 2007 Lov om
samvirkeforetak. Loven trådte i kraft 1. januar
2008. «Med samvirkeforetak er meint ei
saman slutning som har til hovudformål å
fremje dei økonomiske interessene til med
lemmane gjennom deira deltaking i verk
semda som avtakarar, leverandørar eller
på annan liknande måte», står det i Lov om
samvirkeforetak.
TINE tilpasset sine vedtekter til samvirke
lovens krav og ble registrert som et samvirke
selskap i juni 2010. Samvirkeloven er bygget
over samme lest som aksjeloven, men tilpas
set samvirkeforetakenes særegne behov.
Hva er samvirke?
eksempler på samvirke finnes praktisk talt i alle land. På verdensbasis er det mer enn 750 000 samvirkeforetak med til sammen over 800 millioner medlemmer og over 100 millioner ansatte.
visste du at • I USA er 4 av 10 med
lemmer av et samvirkeforetak. Der er blant annet store energi selskaper organisert som samvirke
• i Storbritannia er det største uavhengige reisebyrå et samvirkeforetak
• Samvirkeforetaket Crédit Agricole er en av de største finansgruppene i Frankrike
• i Danmark har for- brukersamvirket en markedsandel på ca 37 prosent av dagligvarehandelen
• i Belgia har apotek organisert som samvirkeforetak en markedsandel på 19,5 prosent
• i Japan er 1 av 3 familier medlem av et sam virkeforetak,
• i Colombia skaffer samvirkeforetak helsetjenester til 25 prosent av befolkningen,
• i Brasil eksporterer samvirkeforetak i landbruket for over 1 milliard USD i året
samvirke i verden
I samvirke er målet er å oppnå resultater gjennom den virksomhet som foretaket driver. Eierne får del i overskuddet i samvirkeforetaket gjennom den omsetning de har med foretaket, ikke gjennom avkastning på innskutt kapital.
samvirkemodellen har lang og solid tradisjon i Norge og mange andre land. God dialog og effektivt samspill gjennom hele verdikjeden er viktig.
roboten er den moderne budeia. Hver femte ku i Norge blir i dag melket av en robot. TINEs rådgivere sikrer god utnyttelse av teknologien, god dyrehelse og god melkekvalitet.
Se side 34
RåvarenI TINE legger vi vår ære i å skjemme bort den norske befolkningen med kanskje verdens beste melk. Men en god råvare kommer ikke av seg selv og krever at TINEs engasjement starter med husdyrenes ve og vel.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
i norge har vi mer oversikt over helsen til kuer og geiter enn til befolkningen. Hvert dyr har sitt eget helsekort som oppdateres hver gang veterinæren behandler det.
Se side 34
på 11.000 gårder produseres det 1,5 milliarder liter melk i året. Det betyr 150 daglige vogntog med melk som TINE Råvare frakter til egne og konkurrentenes meierier.
Se side 36
32
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
rÅvaren
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenråvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
«Kanskje verdens fineste melk?» sier TINE i sin reklame. Hvem som har verdens fineste melk, finnes det nok ingen fasit på, men TINE kan dokumentere at kuene har det bra og har god helse – og det blir det god melk av.
1. januar 2010 fikk vi en ny lov om dyrevelferd
i Norge. I loven heter det at dyr har egenverdi
uavhengig av den nytteverdien de måtte ha
for mennesker. Dyr skal behandles godt og
beskyttes mot fare, unødige påkjenninger og
belastninger.
hvert dyr har sitt eget helseKort
Godt stell av dyr er helt avgjørende for å få
god melk. Hvert dyr har sitt eget helsekort
som oppdateres hver gang veterinæren be
handler det.
Gjennom arbeidet i Helsetjenesten for storfe
og Helsetjenesten for geit legges det vekt på
forebyggende helsearbeid og dyrevelferd.
Bøndene tilbys rådgiving for å forbedre dyre
helsen. For å oppnå gode resultater, er det
avgjørende at bonde, veterinær og TINEs
egne rådgivere samarbeider tett. God dyre
helse gir utslag i bedre økonomi og trivsel for
produsentene.
tett samarBeid med fagmiljøer
Selv om dyrene i det store og hele har det godt,
dukker nye utfordringer opp. Besetningene blir
større, det bygges flere løsdriftsfjøs og det tas
i bruk avansert teknologi. Det er også etablert
mange samdriftsfjøs de senere årene.
Forskning og annen kompetansebygging blir
derfor viktigere enn noen gang. TINE har et
tett samarbeid med fagmiljøer ved Norges
veterinærhøgskole (NVH), Universitetet for
miljø og biovitenskap (UMB) og andre fagmil
jøer. Hensikten er å framskaffe ny kunnskap
som omsettes i praktisk handling, til beste for
dyrene, melken og bonden.
i verdenstoPPen PÅ melKeKvalitet
TINE arbeider målrettet for å sikre best mu
lig kvalitet på råvaren. Kvaliteten på mel
ken og produktene overvåkes nøye, helt fra
fôringen av dyrene fram til ferdig produkt
i butikkhyllene.
Tankbilsjåføren tar prøve av melken på tanken
hver gang den hentes på gården. Prøvene ana
lyseres på laboratoriet for blant annet bakte
rier, celletall, fett og protein. All melk kontrol
leres for eventuelle rester av antibiotika, før
den benyttes på meieriene.
Kvalitet handler også om kompetanse hos bon
den. TINE har rådgivere over hele landet som
bistår melkeprodusentene i arbeidet med å sikre
best mulig kvalitet på råstoffet. Norge ligger
i verdenstoppen når det gjelder melkekvalitet.
elitemelK lønner seg
Kvaliteten avgjør prisen som bonden får for
melka. Det skal lønne seg å levere kvalitet.
TINE har premiering av bønder som leverer
kvalitetsmelk over lang tid. Dersom en mel
keprodusent leverer elitemelk sammenheng
ende i 15 år, noe som tilsvarer cirka 2000
hentinger av tankbil, er belønningen en sølv
tine, den høyeste utmerkelsen for god melke
kvalitet i landet. Tallet på mottakere av sølv
tine øker årlig, og i 2010 ble den tildelt over
hundre produsenter.
God råvare er ingen selvfølge
90
91
92
93
94
95
96
97
98
99
100 Volum elitemelk
Sporer
Frie fettsyrer
Celletall
Bakterier
2006 2007 2008 2009 2010
Frie fettsyrerBakterierSporer
CelletallVolum elitemelk
utviKling elitemelK (Ku)Prosent, siste 5 år
33
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
dette har vi gjort i 2010
» Å lykkes med nøkkelråd- givingen
» fokus på store driftsenheter og bruk i endring
» sikre råstoffkvalitet og tilgang.
dette sKal vi gjøre i 2011
» råvarekvalitet og kvalitet på data i husdyrkontrollen
» Bidra til effektiv melkeproduk-sjon og bedre lønnsomhet for bonden
» styre faglig utvikling i norsk melkeproduksjon
» videreutvikle en prestasjons-orientert arbeidsform
» gjennomføre re-Ku (restruk-turering av storfedatabasen)
Kvalitetssystem PÅ gÅrden
TINE har som mål at alle leverandørene av
melk skal tilfredsstille kravene til KSL (Kva
litetssystem i landbruket). Oppslutning om
KSL hos TINEs leverandører ligger nå på cirka
97 prosent.
dyrenes «folKeregister»
Gjennom Husdyrkontrollen er det over mange
tiår samlet inn opplysninger om husdyrene
i Norge. Dette er unikt i verdenssammenheng.
Over 90 prosent av norske kuer og geiter er
registrert i Ku eller Geitkontrollen. De store
datamengdene er blant annet brukt i avls
arbeidet både på storfe og geit. God oppslut
ning om Husdyrkontrollen gjør at norsk storfe
er helt i verdenstoppen når det gjelder frukt
barhet og helse. Husdyrkontrollen har vært
et viktig grunnlag for å avle fram storferasen
«Norsk Rødt Fe».
Hovedhensikten med Husdyrkontrollen er
å dekke melkeprodusentenes informasjonsbe
hov i forhold til styring, planlegging og kvali
tetssikring av produksjonen. Kontrollen er vik
tig i forebyggende helsearbeid, produksjons
rådgivning, informasjon, forskning, statistikk
og prognoser. Medlemmene i Husdyrkontrol
len yter derfor et svært viktig bidrag til fram
gangen i både ku og geitemelkproduksjonen.
verdens mest KomPlette storfedataBase
TINE er i ferd med å modernisere verdens mest
komplette storfedatabase. TINE flytter Stor
fedatabasen fra en eldre, litt stivbeint data
løsning til en mer fleksibel og moderne data
base. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2012.
Ønsker du mer informasjon om Kukontrollen
kan du gå inn på en egen blogg: kukontrollen.
wordpress.com.
god melk forutsetter dyr som trives og får godt stell.
34
toPP team fôring
TINE bruker store ressurser på å utvikle fôr
ingsfaget. Topp Team Fôring (TTF) er en gruppe
rådgivere i TINE med fôring som spesial
område. Råd om riktig fôring er viktig både for
bondens økonomi, og for å sikre at kvaliteten
på melken er best mulig.
mindre Klimagass fra Kuene
Norsk jordbruk står for om lag ni prosent av
Norges samlede utslipp av klimagasser. Stør
stedelen av jordbrukets klimabelastning stam
mer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lyst
gassutslipp fra gjødsel. Derfor ser TINE det
som en viktig oppgave å drive rådgiving over
for melkeprodusentene, for å redusere klima
utslippene. Forskning viser at ved riktig fôring
kan utslippene av klimagasser reduseres.
øKonomisK rÅdgivning
Som selvstendig næringsdrivende er melke
produsenten avhengig av å få god økonomi
tine ÅrsraPPort 2010
i driften av gården. Som hjelp i dette arbeidet
tilbyr TINE ulike former for økonomisk råd
givning, både når det gjelder effektivitet og
planlegging.
BruKsutviKling
Mange melkeprodusenter står ved et veivalg:
Skal fjøset bygges ut eller skal melkeproduk
sjonen legges ned? I slike situasjoner vil TINE
Bruksutvikling være til god hjelp. En grundig
gjennomgang av familiens ønsker, gårdens
ressurser og framtidige inntjeningsmulighe
ter er nødvendig. En realistisk og gjennom
arbeidet driftsplan er en forutsetning for å få
oversikt over inntektsmuligheter og arbeids
belastning og et godt beslutningsgrunnlag for
bonden.
roBoten, den nye Budeia
Moderne datateknologi er for lengst tatt i bruk
i melkeproduksjonen. Cirka hver femte ku bli
i dag melket av en robot. Å betjene utstyret
Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenråvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
godt samspill og riktig fôring er viktig for god melkekvalitet.
35
tine ÅrsraPPort 2010
krever god opplæring. TINE driver derfor
med skolering for å møte de teknologiske
nyvinningene.
frisKere geiter
TINE og Helsetjenesten for geit leder et syk
domsbekjempelsesprogram for norske geiter.
Prosjektet er finansiert over Jordbruksavtalen
og har som mål å bekjempe sykdommene
para tuberkulose, byllesyke og CAE (geitas
ledd og hjernebetennelse). Takket være stor
innsats fra produsenter, rådgivere og veteri
nærer i felten er vi allerede godt over halvveis
i arbeidet . TINEs målsetting er at alle melke
geiter skal være fri for sykdommene innen
2014.
informasjon til eierne
For å sikre at våre eiere får god og tilstrek
kelig informasjon og dermed aktivt kan delta
i styringen av selskapet, har TINE egne inter
nettsider for eierne: medlem.tine.no. Foruten
å lese nyheter og aktuelt fagstoff, kan melke
produsentene bruke sidene til å rapportere
om produksjonen på gården og samtidig hente
viktig informasjon tilbake.
StatistikkDatterselskaperAdresser
Vil du vite mer? Se tine.no
antall aktiviteter arrangementer deltakelse
årssamlinger 248 (265) 5 192 (5 518)andre produsenter- lagsmøter/ 254 (312) 4 232 (6 949)fagturer/sosialeaktiviteter 131 (114) 4 165 (5 483)fjøsmøter/ 77 (66) 1 963 (1 460)tevlinger
aKtiviteter og deltaKelser2010 (Tall for 2009 i parentes)
nettsider for eierne – medlem.tine.no
36
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenråvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
rÅvaren
Markedsordningen har blitt endret flere gan
ger etter 1997, sist gang i 2004. Hovedmålet
med endringen var å sikre like konkurransevil
kår for alle aktører i meierisektoren. Et viktig
resultat var at Staten og TINE inngikk en av
tale om et administrativt og regnskapsmessig
skille mellom råvarehåndtering og øvrig virk
somhet i TINE, som blir betegnet som TINE
Industri. TINE Råvare ble etablert for å ivareta
råvarehåndteringen.
TINE Råvare har ansvaret for all håndtering av
melk fra gårdstank til det stedet hvor melken
selges. Kjøperne er alle aktørene i meieri
sektoren. De største er TINEs egen industri,
Synnøve Finden, QMeieriene og Normilk.
TINE Råvare har også ansvaret for kvalitets
kontrollen av rå melk. For å ivareta disse
oppgavene, har TINE Råvare egne avtaler
med TINE SA. Oppgjør til melkeprodusentene
ivaretas av TINE Råvare. I tillegg får TINE SA
dekning for kostnadene forbundet med å være
markedsregulator.
omfattende KvalitetsKontroll
Det er TINEs ansvar å sikre god kvalitet på
melken mens den er på gården. Normalt blir
melken hentet hver andre eller tredje dag.
TINE har fire laboratorier hvor melken blir ana
lysert, både ut fra kjemisk sammensetning og
bakterieinnhold. Innholdet av protein og fett i
melken påvirker melkeprisen til bonden. Når
tankbilen kommer til anlegget, gjennomføres
en kvalitetskontroll av melken før den går til
produksjon. Melkeprisen til bonden påvirkes
av kvaliteten på melken som leveres.
regulert marKed
Norge er ikke alene om å ha en markeds
ordning for melk. Andre land med liberale,
økonomiske systemer, som USA, Canada og
Australia har tilsvarende ordninger. I Norge
har landbrukssamvirket fått ansvaret for å
gjennomføre deler av reguleringen i praksis.
Markedsordningen består av følgende elementer:
• Kvoteordningen for melkeprodusentene
• Pristilskuddene over jordbruksavtalen
• Markedsreguleringen
• Prisutjevningen
• Importvern som er kunngjort og godkjent
i WTO (World Trade Organization)
forsyningsPliKt og mottaKsPliKt
I henhold til Omsetningsloven med tilhørende
regelverk, er det TINEs ansvar å gjennom
føre markedsreguleringen på melkesektoren.
Et sentralt element i markedsreguleringen er
mottaks og forsyningsplikten. Forsynings
plikten innebærer at TINE har plikt til å for
syne andre markedsaktører med råvaren melk
til samme pris som TINEs industrivirksomhet
betaler TINE Råvare for melken. Markeds
regulatorens forsyningsplikt innebærer også
oppgaven med å forsyne hele det norske mar
ked med melk og melkeprodukter til tilnærmet
samme pris.
Økt konkurranse er både en ønsket og villet politikk. Ett virke middel for å få til dette, er markeds ordningen for melk som ble innført i 1997.
Konkurransen øker på «melkeveien»
i norge produseres det 1,5 milliarder liter melk i året. Dersom du fyller denne melka på tankbiler med henger og setter vogntogene i en lang rekke, kloss inntil hverandre vil rekken bli 102 mil. Det tilsvarer avstanden fra Lillehammer til Bodø.
102 mil med melK
37
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Rollen som markedsregulator innebærer også
plikt til å motta melk fra alle melkeprodusen
tene i landet, også fra de som leverer melk til
andre meieriaktører. Dette understreker det
faktum at markedsordningen er en sikring for
produsentene. I praksis fungerer det slik at
TINE tar i mot melken fra QMeieriene som
de ikke har behov for til egen foredling. I til
legg har TINE mottaksplikt på overskuddsfett
i form av smør fra andre aktører.
Balansen mellom tilBud og
ettersPørsel
TINE Råvare ivaretar markedsreguleringen
på vegne av alle landets melkeprodusenter
og skal sikre balanse mellom tilgang og et
terspørsel av melk. Det finnes en lang rekke
tiltak som regulerer markedet. I perioder med
for mye melk blir det satt i gang tørking
til pulver, smørproduksjon eller eksport av
ferdige produkter.
sjåføren kontrollerer melken før den går videre til meieriet og i produksjon.
Vil du vite mer? Se tine.no
38
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenråvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
I år vil det være rundt 238.000 melkekuer i Norge. I 1999 var tallet 314.000, men melkemengden er den samme.
Færre kuer og færre gårdsbruk innebærer en kraftig strukturendring i primærproduksjonen. Melkeproduksjonen i Norge har i mange år vært
stabil på rundt 1500 millioner liter per år, med et unntak på 1980tallet da produksjonen var høyere. Effektivitetsveksten vises tydelig i melkemengden per ku (avdråtten), som nå er på over 7000 kg i året. Etablering av samdrifter har bidratt kraftig til at enhetene i norsk melkeproduksjon stadig blir større. Det er i dag rundt
regnet 1700 samdrifter i Norge. Det er viktig å ha en balansert tilgang på melkeråstoff som kan møte etterspørselen. En nylig gjennomført undersøkelse om forventet framtidig norsk melkeproduksjon viser at det er sannsynlig med tilstrekkelig råstofftilgang fram mot 2015. Utviklingen videre framover er mer usikker.
Færre melkeprodusenter, men like mye melk
effeKtivitetsveKst
39
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Bondevikregjeringen vedtok i 2002 å innføre den såkalte «melkebørsen». Når en melkebonde vil selge kvoter, må halvparten omsettes gjennom staten. Den andre halvparten kan selges gjennom den private melkebørsen innenfor samme fylke.
Prisen på melkekvoter kjøpt gjennom staten ligger på 3,50 kroner per liter. I snitt har bøndene fått 4,0 kroner mer per liter ved salg gjennom den private kanalen.
Landbruks og matdepartementet (LMD) tar sikte på å fortsette med den private melkebørsen. Dette går fram av forslag til nye forskrifter om kvoteordningen for melk som ble sendt ut på høring november 2010.
Tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at om lag 300 eiere av landbrukseiendommer meldte melkekvoten inn for salg i 2010. Det tilsvarer en melkemengde på 25 millioner liter.
«Melkebørsen»
KjøP og salg av Kvoter
0
300
600
900
1200
1500 Geitemelk
Herav økologisk
Kumelk
201020092008
1 43
6,9
1 43
7
1 43
5,5
32,6
19,4
38,9
19,9
46,5
20,0
Herav økologisk GeitemelkKumelk
mottatt melKemengde1000 liter
3,5
3,7
3,9
4,1
4,3
4,5
4,7
1.h.04
2.h.04
1.h.05
2.h.05
1.h.06
2.h.06
1.h.07
2.h.07
1.h.08
2.h.08
1.h.09
2.h.09
1.h.10
2.h.10
utviKling mÅlPrisen PÅ melKKr/l
i 2010 inngikk tine et samarbeid med Volvo om fire distribusjonsbiler i Osloområdet drevet av biogass. Dette er begynnelsen på en omlegging til mer miljøvennlig drivstoff i all vår transport.
Se side 44
Samfunns aktørenTINEs tilstedeværelse i Norge er av et slikt omfang at folk forventer seg noe av oss. Og vi forventer noe av oss selv. Samfunnsansvaret vårt er derfor svært omfattende og berører en rekke aspekter knyttet til miljø, dyr og mennesker.
vÅr tradisjon er Å fornye oss
ca 600 deltakere er registrert på TINE s kompetanseutviklingsprogrammer og kurs i 2010. På TINEs lederskoler, som utvikler lederne og bygger felles kultur og nettverk, deltok rundt 150 ledere, mellom ledere og prosjektledere.
Se side 49
i 2011 vil tine sponse norsk idrett og gi humanitær støtte til en verdi av ca. 25 millioner kroner. I år vil over én million barn ha deltatt i TineStafetten, trolig verdens største stafett, som ble startet i 1992.
Se side 48
42
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
«TINE skal skape verdier for både eiere og samfunn ved å ta samfunnsansvar i sin verdikjede, med spesiell vekt på norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse og riktig ernæring». Dette er hovedelementene i TINEs strategi for samfunnsansvar.
samfunnsaKtøren
Over en årrekke har melkeprodusentene og
meieriene sammen utviklet den norske melken
til å bli kanskje verdens fineste. Omsorg og
respekt for både natur og dyr er viktig i dette
arbeidet. Det norske landbruk forvalter i dag
en av Norges viktigste naturressurser. TINE
tar del i denne forvaltningen gjennom sin virk
somhet og bidrar til en sunn og bærekraftig
natur og ressursforvaltning.
den tredelte Bunnlinje
TINE har i 2010 tatt i bruk begrepet «Den tre
delte bunnlinje». Den ene er de forretnings
messige resultater målt i kroner og øre. Den
andre omfatter miljøet og viser resultater av
tiltak for å redusere påvirkning av det ytre mil
jøet, som utslipp til luft og vann i transport
og industri, bruk av gjenvinnbart materiale og
miljøvennlige emballasjeløsninger. Den tredje
delen svarer på hvilke resultater som oppnås
gjennom en etisk tilnærming, gjennom sam
arbeid med lokalsamfunn, arbeidstakere og
andre grupper.
Målet er å skape gode resultater både for
retningsmessig, miljømessig og sosialt. For
eksempel vil reduksjon av matavfall gi miljø
gevinst og økonomisk gevinst. Mer effektiv
transport gir lavere utslipp, lavere ressursbruk
og økonomisk gevinst.
KonKurranseKraft, verdisKaPing
og BæreKraft
I 2010 ble strategien for samfunnsansvar
forankret i TINEs overordnede konsernstra
tegi gjennom en beslutning i konsernstyret
i desember. Strategien er et viktig verktøy
i TINEs arbeid med å øke selskapets konkur
ransekraft, bidra til økonomisk verdiskaping
og styrke en bærekraftig utvikling.
Det er valgt tre strategiske fokusområder der
TINE skal ta et spesielt ansvar.
de tre fokusområdene er:
• Norsk melk
• Bærekraftig ressursutnyttelse
• Riktig ernæring
Fokusområdene er et resultat av intervjuer
med medarbeidere, opinionsdannere, orga
nisasjoner, studenter og fagfolk. De har gitt
tydelige råd om hva TINE kan og bør ta ster
kere ansvar for.
Ved å spørre ulike grupper til råds signaliserer
TINE at strategien for samfunnsansvar inne
bærer samspill med målgrupper i samfunnet,
og at tiltakene skal være synlige.
KonKurranseKraft og miljøhensyn
TINEs melkeprodusenter leverer kanskje ver
dens fineste melk basert på norske naturres
surser. God melkekvalitet og et melkevolum
i tråd med markedets behov gir TINE som
industri og markedsaktør et unikt utgangs
punkt for å skape økonomiske verdier.
Det er viktig at TINE bidrar til lønnsomhet hos
sine produsenter blant annet ved selv å være
en effektiv og lønnsom bedrift samt å påvirke
næringens rammebetingelser slik at dette er
Et bredt samfunnsansvar som forplikter
utslippet fra meieriene er beregnet ut fra registrert forbruk av olje og gass, og bruk av Klima og forurensningsdirektoratets (Klif) omregningsfaktorer for utslipp av CO2. For transport er utslippene beregnet ut fra registrert antall kjørte kilometer. Faktorer for beregning av forbruk av drivstoff per kilometer er basert på normtall fra Klif. I tillegg er det oppgitt CO2utslipp fra ansattes flyreiser i jobbsammenheng, beregnet av TINEs reiseselskap. Indirekte utslipp fra elektrisitet eller fjernvarme er ikke inkludert.
2007 2008 2009 2010 0
10 000
20 000
30 000
40 000
50 000
60 000
CO2 fra meieriCO2 fra transport
Utslipp av kjølemedierAnsattes flyreiser
utsliPP til luftTonn CO2ekv.
43
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
tines miljømÅl
miljømål 2010 resultat
utslipp til vannAlle anlegg skal overholde konsesjonsvilkårene
20 anlegg overholder ikke konsesjonsvilkårene
Kjølemedium i gårdstankAll KFK skal være utfaset. Utfasing av HKFK skal følge myndighetenes krav
KFK som kuldemedium er utfaset. Andel HKFK som kuldemedium er 6,0 % (7,4 % i 2009)
avfallRestavfall skal ikke utgjøre mer enn 20 % av total avfallsmengde
Restavfall; 27 % av total avfallsmengde
energiRedusere netto energibruk med 12 % per tonn produsert vare ift. 2003 (korrigert for produktmiks)
Redusert netto energibruk med 6,6 % ift. 2003
emballasjeForbedre utnyttelsen av Dpak og pall Avdekket potensialet på de 25 største
grossistvarelinjene
inntransport/distribusjon:70 % av sjåfører i faste oppdrag skal være kurset i miljøvennlig og økonomisk kjøring
65 % av sjåførene har gjennomført kurs
miljøprogramDet etableres et miljøprogram Miljøprogram er etablert
miljømål 2011 tiltak
svinnreduksjonRedusere svinnet fra konsummelkanleggene med 0,5 prosentpoeng
Effektivisere produktreseptene. Kurs i avløps og utslippsreduksjon. Testing av utslippsreduserende teknologi
transport70 % av sjåfører i faste oppdrag skal være kurset i miljøvennlig og økonomisk kjøring
Videreføre kursing
transportStarte uttestingen av dual fuelteknologi (biogass) i distribusjonen
Levering av fire distribusjonsbiler
energiRedusere netto energibruk med 12 % per tonn produsert vare ift. 2003 (korrigert for produktmiks)
Oppfølging av tiltaksplaner for energireduksjon. Øke kunnskap om energisparing
emballasjeOptimalisering i hele verdikjeden. Opprettholde god beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk/miljøbelastning og høyest mulig material/energigjenvinning
Optimalisering av beger. Materialreduksjon (300/500 ml beger). Antatt råstoffbesparelse, ca 45 tonn per år
innsikt og synliggjøring interntEtablere og distribuere miljørapporter i rapporterings og analyseverktøyet TINE Innsikt
Utpeke miljøkoordinatorer i hver region
mulig. Det skal være attraktivt å være leve
randør av melk til TINE. TINE skal styrke en
bærekraftig utvikling i melkeproduksjon ved
å fremme god dyrehelse samt miljøvennlig
teknologi og løsninger i det norske jordbruket.
TINE er i dag til stede i store deler av Norge.
Tilstedeværelsen strekker seg fra de mange
melkebøndene via en omfattende transport
virksomhet og produksjonsanlegg til en distri
busjon som gjør produktene tilgjengelige over
hele landet. TINEs tilstedeværelse har skapt
en sterk tilknytning til lokalsamfunnet og TINE
har gjennom mange år bidratt med arbeids
plasser og aktiviteter. En slik nærhet skaper
forventninger til at TINE skal fortsette å bidra
til en slik samfunnsutvikling. En bærekraftig
industristruktur er den beste sikker heten for
melkeproduserentenes virksomhet og for
trygge arbeidsplasser.
TINE fornyet sin miljøambisjon i 2008. I 2010
er den tatt inn i et miljøprogram. I miljøpro
grammet ligger tiltak som bygger på fokusom
rådet bærekraftig ressursutnyttelse innenfor
transport, emballasje, matavfall og miljøvenn
lig energibruk.
TINE skal selv velge klimavennlig transport
materiell og drivstoff. Målet er at slike løsnin
ger også skal benyttes av samarbeidspartne
re. Allerede i 1997 introduserte TINE biodiesel
på noen av sine distribusjonsbiler. I 2010 førte
imidlertid økte avgifter på biodiesel til at TINE
måtte tenke nytt for å kunne nå sine miljø
ambisjoner. De 23 bilene som inntil da hadde
måloppnåelse
Nei Delvis Ja
44
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
benyttet 100 prosent biodiesel, gikk tilbake til
konvensjonell diesel.
TINE inngikk 2010 et samarbeid med Volvo om
kjøp av fire distribusjonsbiler drevet på biogass.
Transnova støtter prosjektet og bidrar med to
millioner kroner. Bilene skal benyttes i Oslo
området. Tiltaket er starten på en omlegging
til bruk av miljøvennlig drivstoff i all transport.
På denne måten tar TINE ansvar for å redusere
klimautslipp fra sin transportvirksomhet.
TINE samarbeider med Norsk Returkartong og
Grønt Punkt Norge (GPN) om tiltak som skal
øke innsamling av drikkekartong i Norge. Inn
samlingen øker i omfang og derved reduseres
den statlige emballasjeavgiften. TINE arbeider
med å utvikle en emballasjestrategi der gjen
vinningsevnen er et viktig element i valg av
emballasje. TINE vil være pådriver for å utvikle
miljøvennlige løsninger og støter hvert år på
utfordringer i valg av løsninger.
fra ProBlem til ressurs
Som stor produsent av mat er det viktig at
TINE tar ansvar for å redusere og håndtere
matavfall, samt legge til rette for at kunder og
forbrukere skal kunne redusere sine mengder
matavfall. For å redusere matavfall arbeider
TINE med å redusere produktsvinn i egen
verdikjede, utnytte egnet matavfall til dyrefôr
og kanalisere restmatavfall til produksjon av
energi.
De store meieriene har iverksatt programmer
som allerede har gitt gode resultater. Meieri
ene i Bergen og på Storsteinnes er konkrete
og gode eksempler som omtales i egen sak
(se side 46). TINEs nye, store anlegg på Jæren,
i Oslo og Verdal har grundige miljøplaner på
dette feltet.
foKus PÅ sunnhet og helse
Den vestlige verden har et helseproblem.
Fedme og livsstil har ført til at hjerte og kar
sykdommer og diabetes øker. En stor del for
klares med usunt kosthold og usunn livsstil.
Gjennom å utvikle sunnere produkter tar TINE
en rolle for å bidra til bedre helse blant unge,
voksne og eldre. I 2010 var treningsprodukte
ne YT et eksempel på produktutvikling knyttet
til sunnhet og helse.
TINE skal ta ytterligere ansvar for å tilrettelegge
produkter tilpasset ulike befolkningsgrupper.
Gjennom tradisjonelle og nye kommunika
sjonskanaler skal TINE fortsette arbeidet med
å være en aktiv påvirker for et sunnere kost
hold samt gi god og faktabasert kunnskap om
TINEs produkter.
prognose for klimag-assutslippene fra TINEs kjernevirksomhet viser at utslippene forventes å gå ned med 9 prosent i 2013, i forhold til referanseåret 2007. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til i hvilke utstrekning meierier blir nødt til å ta i bruk fossil olje på grunn av strømmangel. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vedtok i 2009 en forskriftsendring der ordningen med utkoblbar elektrisk kraft vil bli avviklet fra sommeren 2012. TINE kan da stå overfor en situasjon der det er mer lønnsomt å bruke fossil olje enn elektrisitet til varmeproduksjon, noe som vil medføre økte CO2utslipp. Beregninger viser at CO2utslippene fra meierivirksomheten kan øke med ca 28 000 tonn CO2 per år sammenliknet med nivået for 2007, hvis det mest lønnsomme alternativet velges.
meierienes co2- utsliPP Kan øKe
tine har valgt å utvikle sin rapportering om samfunnsansvar basert på Global Reporting Initiative (GRI) sine retningslinjer. Dette er den mest utbredte og ledende standarden for slik rapportering. TINE mener at selskapets rapporteringspraksis i all hovedsak er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper og at rapporteringen tilfredsstiller nivå B i henhold til retningslinjene. I GRItabell på selskapets hjemmeside www.tine.no/samfunnsansvar er det gitt henvisninger til hvor informasjon om de enkelte indikatorene fin
nes, enten disse er helt eller delvis besvart. Her finnes også en nærmere beskrivelse om TINEs rapportering av samfunnsansvar, herunder om rutiner og systemer for innsamling og sammenstilling av informasjon for bruk i rapporteringen.
Vi vil gjerne høre dine synspunkter på denne rapporten samt om hvordan TINE ivaretar sitt samfunnsansvar. Kommentarer kan sendes på epost til: [email protected]
gri-Basert raPPortering
45
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
TINEs emballasjer inngår i nasjonale innsamlings og gjenvinningssystemer for drikkekartong, massiv papp, bølgepapp, plast og metall. Returordningene gir avgiftslette for TINE på 530 millioner kroner på drikkeemballasje, i hovedsak drikkekartong, noe som også kommer forbrukerne til gode.
Avgiftslettelser på all drikkekartong er for
landet beregnet til 772 millioner kroner.
TINE er medlem og samarbeider med Grønt
Punkt Norge (GPN) om innsamling av embal
lasje. GPN drifter materialselskapene Norsk
Returkartong AS og Plastretur AS. Det er
over 20.000 tonn drikkekartong i det norske
markedet. Den og annen engangs drikkeem
ballasje belastes med en offentlig avgift som
reduseres i forhold til hvor mye Klima og for
urensningsdirektoratet (Klif) godkjenner som
gjenvunnet. Avgift ved en returandel på null er
fastsatt til 1,24 per kartong. I 2010 ble retur
andelen på kartong 83 prosent. Klif fastsatte
dermed avgiften til kroner 0,21 per kartong.
For skolemelk og melk til barnehager som er
med i tilskuddsordningen er returandelen fast
satt til 93 prosent, noe som tilsvarer en avgift
på kroner 0,09 pr. kartong. Samlet gir dette
en avgiftslette på nær 530 millioner kroner for
TINE. Dette dokumenterer økonomisk gevinst
– i tillegg til miljøgevinst – når vi kildesorterer.
store miljøBesParelser
GPN har beregnet at gjenvinning av TINEem
ballasje gir en miljøbesparelse på ca. 18.000
tonn CO2ekvivalenter årlig. Det tilsvarer ut
slipp fra en personbil som kjører rundt ekvator
2920 ganger. Innsamling bidrar til at papp fra
drikkekartong utnyttes opptil syv ganger. Det
sparer kostnader, og er bærekraftige tiltak.
TINE legger vekt på å bruke gjenvunnet em
ballasje på alle forpakninger som ikke kom
mer i kontakt med produktet, for eksempel
yoghurtbrett, omslag rundt flerpakninger
og distribusjonspakninger (DPak).
Utsortert plastemballasje fra norske forbru
kere sendes i hovedsak til Tyskland og går inn
i produksjonen av nye plastprodukter. Per én
kilo gjenvunnet plast, sparer vi to kilo olje. I en
undersøkelse utført av Synovate i 2010 svarte
73 prosent av befolkningen at de deltar i inn
samlingsordninger, og disse returnerer i gjen
nomsnitt 86 prosent av sine drikkekartonger.
emBallasjen siKrer Kvaliteten
Som en av Norges største næringsmiddelpro
dusenter har TINE et ansvar for å utnytte sine
ressurser optimalt og bærekraftig.
Emballasje og kvalitet er to elementer som er
viktig når forbrukeren skal velge produkt.
emBallasje sKal:
• Sikre produktkvalitet
• Beskytte produktet
• Ivareta miljøhensyn
• Gi lønnsomhet
• Gi smart logistikk
• Bidra til salg
• Tilfredsstille forbrukeren
TINE er i front i utviklingen av emballasjeløs
ninger sammen med ledende emballasjepro
dusenter og forskningsmiljøer.
TINE startet i 2010 flere emballasjetiltak som
skal redusere miljøbelastningen. Det betyr
Returordningen gir avgiftslette på 530 millioner kroner
avfallsmengden er redusert I 2010 var den totale avfallsmengden for TINEs meierivirksomhet 7418 tonn, mot 8644 tonn i 2009. Avfall er rapportert i henhold til Klima og forurensnings direktoratets fraksjonsinndelinger.
2006 2007 2008 2009 20100
20
40
60
80
100
6569
73 74 73
18
21 19 20 2417 9 8 6 3
Restavfall til deponeringRestavfall til forbrenningKildesortert avfall
2008 2009 2010
-100
0
100
200
300
400
500
600
177
14
170
18
147
23
182 183 174
75 7985
36 25 457 8 10
Solgt fjernvarmeFossil oljeFossil gass
Fast kraft (el)Utkoblbar ktraft (el)Kjøpt fjernvarme
Behandling av avfallProsent
Brutto energiforBruKGWh, meierivirksomheten
46
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
mer effektiv pakking og transport. Ett eksem
pel er tilpasning av pakningen for revet ost
i forhold til volumet i pakken. Andre tiltak har
mål om å redusere emballasjematerialet for
yoghurt med 45 tonn.
matavfall, en ressurs
TINEs miljøprogram retter oppmerksomhet
mot matavfall som ressurs. I et bærekraftig
kretsløp er gjenvinning til dyrefôr en riktig ut
nyttelse. Matavfall til bruk som biogass vil øke.
TINE ønsker å samarbeide med andre for å øke
innsamling av matavfall fra dagligvarehandelen.
Redusert svinn fra egen industri og varehånd
tering er viktige elementer. Ved TINE Meieriet
Storsteinnes i Troms ble det iverksatt en grun
dig og systematisk gjennomgang av utslipp av
produkt til vann i 2008. Da lå anlegget 59 pro
sent over konsesjonsgrensen for utslipp. Etter
det er 112 ulike tiltak gjennomført og meieriet
ligger nå 19 prosent over grensen.
15 tiltak gjenstår og meieriet har som mål å være
under konsesjonsgrensen i 2011. Miljøtiltakene
har skjedd samtidig med at meieriet har økt sin
produksjon av ost med 40 prosent. Meieriet
tapte ressurser for millioner og belastet mil
jøet med store mengder organisk stoff. Til
takene har derfor stor økonomisk betydning
tine har startet flere emballasjetiltak for å redusere miljøbelastningen.
og gir miljøgevinster, og lokalsamfunnet ser at
meieriet tar sammenhengen mellom miljø og
forretning på alvor.
TINE Meieriet Bergen har i 2010 iverksatt et
prosjekt i tre deler. Det skal redusere svinn
på melk og juice med 3,5 millioner kroner per
år samt redusere utslipp til det kommunale
nettet slik at TINE Meieriet Bergen overhol
der konsesjonsgrensen for utslipp. Arbeidet
tas videre inn i 2011 med mål om ytterligere
reduksjon av råvaresvinn tilsvarende 4,5 mil
lioner kroner per år.
fra diesel til Biogass
Transport er et stort tema i TINEs miljøpro
gram og ble vedtatt i 2010 som en del av kon
sernstrategien. For ca. 60 prosent av TINE s
klimagassutslipp kan knyttes til transport.
Utslippene fra TINEs transport økte fra 2009
til 2010. Dette skyldes hovedsakelig økt antall
kjørte kilometer knyttet til distribusjon og at
TINE Meieriet Oslo avviklet bruken av bio
diesel som følge av økte offentlige avgifter.
TINE disponerer over 700 lastebiler (egne
og innleide). I mai 2011 ruller de første fire
distribusjonsbilene drevet på biogass ut fra
distribusjonslageret ved TINE Meieriet Oslo.
TINE har intensjon om å skifte ut over 200 av
av 27 meierier uten renseanlegg er det 16 anlegg som ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Av 13 meierier med forrenseanlegg var det fire anlegg som ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Det ene meieriet med fullrenseanlegg overholdt kravene i konsesjonen i 2010. Det er registrert ni uhellsutslipp av prosessvann, vaskevann, saltlake og produkt på 10.000 liter eller mer i løpet av året. I tillegg er det registrert et utslipp på ca. 6500 liter fyringsolje til grunn. Det arbeides aktivt og er satt i gang aktiviteter som skal bidra til at meieriene møter konsesjons vil kårene. Videre er det en løpende dialog med myndighetene for å finne løsninger på merutslippene.
utslipp til vann
47
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
sine egne distribusjonsbiler med miljøvennlig
materiell fram mot 2020. Videre er det et mål
at 40 biler som benyttes i inntransport av melk
skal over på miljøvennlig drivstoff fra 2015 til
2020. TINE vil i tillegg stille krav om at leve
randører av tilsvarende transporttjenester
benytter klimavennlig teknologi på sine biler.
I 2009 startet opplæring av TINEsjåfører i
miljøvennlig og økonomisk kjøring. Om lag
700 av ca. 1100 sjåfører har gjennomgått
kurset. TINE forventer å spare mellom 5 og 10
prosent av drivstofforbruket pr. år, noe som
tilsvarer mellom 2600 og 5300 tonn CO2 når
programmet er gjennomført. Opplæringen
fortsetter i 2011. For å måle effekten i redu
sert drivstofforbruk skal det i 2011 monteres
måleutstyr på ca. 250 biler.
montreal-protokollen fra 1987 påpekte behovet for tiltak for å unngå reduksjon av ozonlaget i den øvre atmosfære. Bruken av Klorflour karbon (KFK) eller R12 skulle reduseres.
I 1994 startet TINE ombyggingen av gårdstanker med KFK som kuldemedium. På det tidspunkt var det ca. 25.000 gårdstanker ute hos melkeprodusentene. Kostnadene med ombyggingen ble vurdert til ca. 23.000 kroner pr. tank. I 2010 ble prosjektet avsluttet ved at siste tank med KFK ble bygd om. Det skjedde i Kautokeino i november.
Utfasingen av gårdstanker med Hydroklorfluorkarbon (HKFK) følger myndighetenes reguleringer og målsettinger. Det er fra 2010 kun lov med etterfylling/vedlikehold med brukt/gjenvunnet HKFK frem til 2015. Ved utgangen av 2010 var andelen gårdstanker med HKFK som kuldemedium nede i 6 prosent, en nedgang fra 7,4 prosent fra året før.
ozonBesKyttende mÅl er nÅdd
initiativ for etisK handel
TINE ble medlem i Initiativ for etisk handel (IEH) i mars 2006 etter et vedtak i konsernstyret.
Det internasjonale mediebildet kunne i 2000 fortelle om de elendige lønns og arbeidsforholdene til meksikanske appelsinplukkere på farmer i USA. Slike overgrep ønsket ikke TINE å bli forbundet med og et forpliktende engasjement om god, etisk opptreden i verdenshandelen ble etablert i FellesJuice og i TINE Innkjøp.
Etisk handel i TINE ble utviklet gjennom en gruppe som avla en rapport som oppfordret IEHmedlemmer og andre til konkrete handlinger. TINE skulle følge opp prinsippene gjennom TINE Innkjøp, forankre etisk handel hos ansatte og melkeprodusenter.
IEH i Norge har nå over 120 medlemmer og økningen i antall medlemmer er en bekreftelse på hvor viktig arbeidet med etisk handel er.
Engasjementet øker også i TINE. I 2010 har IEH vært engasjert for å styrke dette arbeidet. Medarbeidere fra TINE Innkjøp, DiplomIs og Agrikjøp er kurset for å intensivere arbeidet med etisk handel. Fremover skal det utvikles et tettere samarbeid mellom TINE og IEH.
TINE kjøper inn varer som kakao og sukker. Det er utfordringer knyttet til etisk handel innen disse områdene. Også ved kjøp av profilartikler som skal være med på å styrke navnet TINE, for eksempel gensere til TineStafetten, er det viktig å stille krav til etterlevelse av prinsipper for etisk handel. TINE jobber aktivt for å bidra til at leverandørene tar ansvar bakover i leverandørkjeden, og IEHs retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsavtaler.
Øker fokus på etisk handel
48
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
TINE bidrar til lønnsomhet hos sine produsenter
ved selv å drive en effektiv og lønnsom virk
somhet, TINEs lønnsomhet har en direkte virk
ning på bøndenes økonomiske situasjon. En
god lønnsomhet hos TINE bidrar til en utvik
ling i landbruket der bøndene gis muligheter til
å foreta investeringer som er med på å sikre
deres driftsgrunnlag. Et levedyktig landbruk
produserer også kulturlandskapet, et av sam
funnets fellesgoder, som også reiselivet lever av.
loKal matKultur gir internasjonal
suKsess
TINEs verdiskaping og dyktige fagmedarbei
dere er del av melkeprodusentenes ressurser
når de skal kombinere moderne gårdsdrift og
matproduksjon med lokale kultur og mat
tradisjoner. TINEs lokale forankring i store
deler av landet innebærer et medansvar for
natur, mat og tradisjoner. Mat og naturopp
levelser er fundamentalt for norsk turist
næring. TINE og eiernes forvaltning i hele
Norge er derfor et viktig fellesgode.
Forvaltning og bruk av norsk kulturlandskap
og matkultur bygger broer mellom land og by
– og mellom Norge og utlandet.
TINE er en av samarbeidspartnere til Norges
Kokkemesteres Landsforening (NKL) med fo
kus på Kokkelandslagene (junior og senior)
og rekruttering til kokkefaget. Samarbeids
avtalen skal bidra til inspirasjon og matglede
for mange og bygge omdømme for TINE.
TINEprodukter som smør og kremfløte er
naturlige ingredienser når kokkene konkurrerer
i inn og utland. Det internasjonale mes
tertreffet Bocuse d’Or i Lyon er kokkenes
verdensmesterskap med deltakelse fra over
20 land. TINE er en av fire generalsponsorer
som sikrer norsk profilering og deltakelse.
Tradisjonelt er Norge å finne på pallplass.
vi fôrer Kvaliteten
Topp Team Fôring (TTF) er en gruppe rådgive
re i TINE med fôring som spesialområde. TTF
skal være med å styre den faglige utviklingen
i melkeproduksjonen og være det beste fag
miljøet i Norge på fôring av melkeku og geit.
Kostnadene til fôr utgjør mer enn 70 prosent
av de variable kostnadene i melkeproduksjonen.
Våre faglige råd har stor betydning for bon
dens økonomi. Våre rådgivere er også viktige
fagfolk i krisesituasjoner – slik som under
avlingskrisen i Tromslandbruket i 2010. Da
rykket TTF inn på gårdene som en ekstra res
surs i håndtering av fôrkrisen. For TINE er det
viktig med god og effektiv fôringsrådgiving som
tilfredsstiller brukernes behov, og som kan
bidra til økt effektivitet i melkeproduksjonen
av kanskje verdens fineste melk.
TINEs eiere har sin produksjon i det urørte naturlandskapet på fjell og i daler, og i kulturlandskapet som de dyrker og pleier. Dyrene beiter på naturressurser hvor det gis grunnlag for dyrehelse og verdiskaping.
Vår forvaltning av kulturland skapet er et viktig fellesgode
tinestafetten ble første gang arrangert i 1982 og har trolig vokst til verdens største stafett for barn og unge. Norges Friidrettsforbunds lokale arrangører lager idrettsfest over hele landet og har et bredt samarbeid med skolene. I 2011 vil over 1 million barn ha deltatt siden starten i 1992. TineStafetten er tilrettelagt for funksjonshemmede så vel som funksjonsfriske.
tinestafetten
alle klubber tilsluttet Norges Fotballforbund kan søke om å arrangere TineFotballskole. Fotballskolene er arrangert i 13 år og bygger på utvikling av sportslige og sosiale ferdigheter hos gutter og jenter. Ofte er det ledende lokale eller nasjonale fotballhelter som deltar som veiledere .
tinefotballskole med 68.000 deltakere
49
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
samfunnsaKtøren
Vår viktigste ressurs er medarbeiderne
TINE er avhengig av motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse. Slik når vi de forretningsmessige ambisjonene som ligger i den nye konsernstrategien og i den strategiske retningen fram mot 2020.
I likhet med øvrige bedrifter i Norge, vil også
TINE i årene framover ha mange ansatte som
skal gå av med pensjon. Prognosen sier at fram
mot 2020 vil gjennomsnittlig 100 personer
på mellom 62-67 år gå av med pensjon hvert år.
TINE må regne med økt konkurranse om
arbeidskraft i årene framover, og vi antar at
turnoverprosenten, som i dag er på ca. 2–3
prosent årlig, vil øke.
ny hr-strategi utviKler KomPetansen
TINE har i 2010 utarbeidet en forretningsori
entert HRstrategi fram mot 2020. Strategien
legger retningslinjene for hvordan TINE skal
utvikle og sikre kompetansen hos ansatte.
I 2010 gjennomførte TINE en rekke kompetan
setiltak. Det er registrert at ca. 600 har deltatt
på våre kompetanseutviklingsprogram og kurs.
aKtiv lederutviKling
TINEs lederskoler skal utvikle den enkelte
leder og bygge en felles kultur og nettverk.
I 2010 deltok om lag 70 ansatte på leder
skolens Trinn 1, som er tilpasset nye ledere.
36 mellomledere deltok på Trinn 2, som
fokuserer på ledelse i endring og omstilling.
36 ansatte har gjennomført TINE Prosjektsko
le med fokus på prosjektledelse.
TINE utvikler og gjennomfører flere skredder
sydde ledelses og teamutviklingsprogram. Blant
annet har TINE i 2010 igangsatt Lederløftet i Drift
for regionale ledergrupper og Ledergruppe Drift.
Overordnet målsetting er å øke konkurransekraf
ten og bedre resultatmarginen for TINE.
Satsingen på coachende lederstil er videre
ført. 400 ledere har til nå deltatt i program
met «Positiv endring – coachende lederstil».
I oktober mottok TINE Prism Award for arbeidet
med coaching som ledelsesstrategi. Prisen ble
tildelt av International Coach Federation.
et innovasjonsKlima
Siden 2008 har TINE arbeidet med å imple
mentere et innovasjonsklima i hele verdikjeden.
Dette skal øke bevisstheten om at det er men
nesket, og ikke bedriften, som innoverer.
Satsingen på merkevare og salgskompetanse
er videreført. 60 merkevaresjefer har nå gjen
nomført TINEs Merkevareskole. Ca. 350 har
deltatt på ulike salgsrettede kurs.
I tillegg skal egne kompetanseutviklingspro
gram innen prosess, produksjons og logi
stikk fagene sørge for sikker og effektiv pro
duksjon. TINE skal øke andelen ansatte med
kompetanse tilsvarende minst fagbrev. I 2010
har 96 TINEansatte gjennomført fagprøve
i matfag, tekniske fag og logistikkfag. I til
legg har om lag 120 ansatte deltatt på fagkurs
i blant annet meieriteknologi, sensorikk og
kjøleteknikk. I samarbeid med Universitetet
for miljø og biovitenskap, har TINE igangsatt
studiekurs innen meieriteknologi, hygiene og
ledelse. Her deltar 22 ansatte.
emPloyer Branding
Employer Branding betyr merkevarebygging av
bedriften som arbeidsgiver. TINE gjennomfører
en målrettet og kontinuerlig prosess for å syn
liggjøre TINE som en attraktiv arbeidsgiver.
konsernsjef hanne refsholt ble tildelt lederprisen «Kunsten å lede – årets HRleder» av medlemsorganisasjonen HR Norge. Helt siden 1989 har medlemsorganisasjonen HR Norge delt ut prisen «Kunsten å lede» til ledere som har oppnådd gode resultater gjennom måten de leder mennesker på.– Det var både overraskende og overveldende å motta denne prisen, men også veldig moro. Vi arbeider hver dag for at TINE skal hevde seg godt i en stadig tøffere konkurranse, og gleder oss over å skape gode resultater sammen, sier konsernsjef Hanne Refsholt.
hr-Prisen
50
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
TINE har deltatt på utdanningsmesser og
karrieredager hos aktuelle institusjoner. Vi har
også vært vertskap for studentbesøk og utar
beidet informasjonsartikler og materiell.
Traineeordningen profilerer TINE som en at
traktiv arbeidsgiver i studentmiljøene. Det
toårige programmet skal rekruttere dyktige,
nyutdannede medarbeidere til leder og nøk
kelstillinger. I 2010 ansatte vi seks traineer til
faste stillinger.
TINE beholder sin sterke posisjon på omdøm
metoppen blant de største bedriftene i Norge.
I Synovates profilundersøkelse for 2010 inntar
TINE en fin andreplass. 77 prosent (75 prosent
i 2009) av de spurte hadde et godt totalinn
trykk av TINE. Dette er viktig da man vet at
samfunnsansvar og moral er den profilegen
skapen befolkningen legger størst vekt på når
man blant annet skal velge arbeidsplass.
medarBeidertilfredshet
TINEs årlige medarbeiderundersøkelse, TINE
Trivsel, ble i 2010 gjennomført for syvende
gang. Svarandelen for TINE og heleide datter
selskap økte til 84,8 prosent, som er rekord.
Målet var 85 prosent.
Undersøkelsen gir informasjon om hvordan le
delse utføres og forholdet mellom ledelse og
medarbeideres motivasjon samt samarbeidet
og arbeidsmiljøet i den enkelte enhet. TINE
Trivsel indikerer hva konsernet må vektlegge
for å opprettholde den positive stemningen
i organisasjonen. 79,2 prosent av responden
tene sier at de har gjennomført medarbeider
samtale inneværende år. Undersøkelsen viser
at det er en positiv stemning i organisasjonen
og at forholdet mellom ledelse og medarbei
dere jevnt over er god.
« En TINEleder skal oppnå resultater på kort og lang sikt ved å være: «Relasjons orientert, oppgaveorientert, og endringsorientert» Ledelseskriterier i TINE SA
bygge en organisa-sjonskultur som sikrer at mål og strategier nås.
være den mest attrak-tive arbeidsgiveren innen TINEs strategiske kompetanseområder.
arbeide helhetlig med langsiktig ressursplanlegging for å sikre tilstrekkelige menneskelige ressurser og kompetanse.
satse på riktig kompe-tanse som et strategisk virkemiddel for å mestre langsiktige forretnings og organisasjonsmessige utfordringer.
gjennom vÅre hr-mÅl sKal vi:
felles verdier og etiske retningslinjer skal kjennetegne TINE som helhet, både i omgang med hverandre som kolleger og i møte med omverdenen. Våre atferdsverdier er tuftet på samvirkeprinsippene, TINEs visjon og forretningsidé.
vi i tine • Bygger tillit• er endringsorientert• skaper resultater• tenker helhet
vÅre verdier er B.e.s.t.
51
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
til ledelsen i tine sa
Vi har utført spesifikke kontroller av informasjon om samfunnsansvar presentert i TINE årsrapport 2010 («årsrapporten»). Vår oppgave er begrenset til å uttale oss om miljø/HMStall presentert foran i årsrapporten, informasjon presentert under Samfunnsaktøren (sidene 40-51) og i konsernstyrets beretning, kapitlet TINE som samfunnsaktør (sidene 63-66). Denne informasjonen er i det videre omtalt som «rapporten». Rapporten er avgitt av selskapets ledelse.
Vi har utført oppdraget i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn i standard for attestasjonsoppdrag ISAE3000, «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon». Innholdet i og omfanget av oppdraget er avtalt med selskapets ledelse og omfatter de forhold som det er konkludert på nedenfor. Vi har planlagt og utført vårt arbeid for å oppnå moderat sikkerhet for at informasjonen referert ovenfor, ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.
Vårt arbeid har omfattet en stikkprøvemessig gjennomgang av underliggende dokumentasjon for de forhold som omfattes av oppdraget, samt analyser og intervjuer som vi mener har vært nødvendige. Ved en slik kontroll oppnås lavere sikkerhet enn om vi hadde utført arbeid av samme omfang som ved en revisjon. Vi mener vårt arbeid gir et tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse.
Vi har gjennom vårt arbeid ikke fått kjennskap til vesentlige forhold som gir oss grunn til ikke å anta at:1. TINE har etablert rutiner for å samle inn, sammenstille og kontrollere påliteligheten av informasjon om samfunnsansvar for bruk i rapporten, som beskrevet på side 44 i årsrapporten. 2. Data presentert i rapporten for 2010 er i samsvar med sammenstilte data fremkommet som et resultat av de rutiner som er nevnt ovenfor og er hensiktsmessig presentert i rapporten.
3. TINEs praksis for rapportering om samfunnsansvar samsvarer i all hovedsak med GRIs rapporteringsprinsipper og den GRItabell som det er henvist til på side 44 reflekterer på en hensiktsmessig måte hvilket nivå, i forhold til GRI, rapporteringen ligger på og hvor informasjon relevant for elementer og indikatorer i GRI Sustainability Reporting Guidelines finnes i årsrapporten.
Oslo, 16. februar 2011Deloitte AS
Vidar Nilsen (Sign.) Frank Dahl (Sign.)Statsautorisert revisor Sivilingeniør
Revisors uttalelse
med sine 32 lag satte TINE i 2010 rekord i Holmenkollstafettens 80årige historie ved å være det selskapet som stilte med flest bedriftslag. Bedriftsidrett som samlende element kom tydelig fram gjennom dette fellestiltaket i TINE. Suksessen internt ble så stor at TINE har utfordret seg selv til å slå rekorden allerede i 2011. Tiltaket stimulerte også til flere livsstilsprosjekter rundt om i TINElandet.
tine i holmenKoll-stafetten
tine har samarbeidet med Røde Kors siden 2003. «Overskudd til å hjelpe» heter samarbeidet og har som mål å skape forståelse for og stimulere til humanitært arbeid blant medarbeiderne. TINE støtter Røde Kors årlig med tre millioner kroner. I 2010 er det også gitt 360.000 kroner til bistand i Haiti og Pakistan. TINE benytter Hjelpekorpset i førstehjelpopplæring.
røde Kors
52
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktøreneierstyring og selskapsledelse
1. redegjørelse for eierstyring og
selskapsledelse
For TINE handler eierstyring og selskapsledel
se om hvordan TINE gjennom god dialog skal
oppnå verdiutvikling for eiere, opparbeide til
lit hos andre interessenter, samt sørge for at
konsernstyret får tilstrekkelig informasjon om
virksomheten. En viktig del av eierstyring og
selskapsledelse handler om å etablere og ved
likeholde systemer og prosedyrer som sikrer
for at lovverk, standarder og egne etiske ret
ningslinjer etterleves.
TINEs verdier er sentrale i å bygge en sunn og
trygg bedriftskultur. TINE må innestå for ver
dier og etiske normer som er akseptert i sam
funnet. TINE påvirker samfunnsutviklingen og
ønsker å bidra til velferd og verdiskaping der
konsernet opererer. Ved å ta et aktivt ansvar
til TINEs sosiale og miljømessige omgivelser,
vil TINE kunne øke sin verdiskaping.
TINEs samfunnsansvar og verdigrunnlag er
nærmere beskrevet på side 42-51, «Sam
funnsaktøren» og på www.tine.no.
Konsernet har utarbeidet egne etiske retnings
linjer, sist revidert 8. oktober 2009. Disse er
presentert på www.tine.no.
«Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps
ledelse» (NUES) oppstiller prinsipper og ret
ningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og
myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er
laget for selskap som er notert på regulerte
markeder i Norge, men konsernstyret be
sluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene
i denne anbefalingen så langt de passer TINEs
selskapsform og eierskap. Dette innebærer
at TINE skal redegjøre for hvordan TINE et
terlever – eventuelt fraviker – anbefalingen, og
redegjørelsen skal være tilgjengelig for TINEs
interessenter. Enkelte ord og uttrykk som bru
kes i anbefalingen er for TINEs del tilpasset:
Generalforsamling tolkes som årsmøte, ak
sjonær tolkes som eier og utbytte tolkes som
etterbetaling.
2. virksomhet
TINEs virksomhet er tydeliggjort i vedtektenes
§ 1 og § 2. TINEs formålsparagraf, inntatt som
§ 2 i vedtektene er: «TINEs formål er å drive en
effektiv, kvalitets og markedsrettet nærings
middelvirksomhet på samvirkemessig basis.
TINE skal arbeide for at eierne får best mulig
økonomisk resultat av sin melkeproduksjon,
og i tillegg ivareta eiernes øvrige felles inter
esser. TINE kan også drive import og eksport
av produkter. TINE kan ved innskudd eller på
annen måte delta i annen virksomhet.»
TINEs mål og hovedstrategier er omtalt i års
rapportens side 5.
3. selskapskapital og utbytte
Fordi TINE er et samvirkeforetak uten omset
telige eierandeler (aksjer) foreligger det ikke
grunnlag for å tildele styrefullmakt til kapital
forhøyelse eller til kjøp av egne aksjer. Anbe
falingen i NUES om at styrefullmakt til kapital
forhøyelse bør begrenses til definerte formål
er derfor ikke relevant.
Konsernets egenkapital pr. 31. desember 2010
var på 5,1 milliarder kroner, hvilket utgjorde
45 prosent av totalkapitalen. Konsernstyret
anser dette som tilfredsstillende sett i lys av
målsettingen om minst en egenkapitalandel på
40 prosent.
Konsernstyret har utarbeidet en retningslinje
for disponering av årsresultat som grunnlag
for de forslag som fremmes for Årsmøtet.
Denne er: «Styret skal utarbeide klar og for
utsigbar politikk for disponering av årsresultat
som grunnlag for de forslag som fremmes for
Årsmøtet. Politikken for disponering av årsre
sultatet bør gjøres kjent.»
Se for øvrig styrets beretning, s. 61, dispone
ring av resultatet 2010.
4. likebehandling av aksjeeiere
og transaksjoner med nærstående
Anbefalingene i NUES om én aksjeklasse, at
fravikelse av aksjeeieres fortrinnsrett ved
kapitalforhøyelser må begrunnes og at trans
aksjoner av egne aksjer skal skje på børs eller
til børskurs, er ikke relevant som en følge av
at TINE er et samvirkeforetak. For sammen
hengens skyld nevnes at heller ikke samvir
keloven har bestemmelser om at Årsmøtet i
enkelte sammenhenger skal behandle vesent
lige transaksjoner mellom samvirkeforetaket
og en eier, styremedlem, ledende ansatte eller
nærstående av disse. TINE har likevel beslut
tet følgende: Ved ikke uvesentlige transaksjo
ner, utover melkeleveranser og rådgivingstje
nester, mellom TINE og eier, styremedlem,
Eierstyring og selskapsledelse
53
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
ledende ansatte eller nærstående av disse,
skal konsernstyret sørge for at det foreligger
en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart.
Uavhengig verdivurdering skal foreligge også
ved transaksjoner mellom selskaper i samme
konsern der det er minoritetsaksjonærer.
TINE har videre besluttet at konsernstyrets
medlemmer og ledende ansatte skal melde fra
til konsernstyret hvis de direkte eller indirekte
har en vesentlig interesse i en avtale som inngås
av TINE. Dette gjelder for transaksjoner mellom
eiere og konsernet som ikke er en følge av eller
oppstår i forbindelse med eierens leveranse av
melk eller TINEs rådgivningstjenester, og trans
aksjoner mellom ledende ansatte og selskaper
i TINE eller eksterne kunder/leverandører til
TINE. Med ledende ansatte regnes konsernsjef
og øvrige medlemmer av konsernledelsen.
5. fri omsettelighet
Fordi TINE er et samvirkeforetak er punktet
om fri omsettelighet av aksjer ikke relevant.
6. generalforsamling
Anbefalingen i NUES om å legge til rette for
stemmegivning gjennom fullmektig er ikke re
levant fordi eierdemokratiet i TINE ikke bygger
på aksjelovgivningens prinsipp om at alle eiere
skal møte personlig eller ved fullmektig.
Årsmøtet er TINEs øverste myndighet og be
står av en valgt utsending pr. påbegynt 150
medlemmer i hver region året før årsmel
dingsåret. I tillegg er de ansatte representert
med en firedel av alle årsmøtedeltakerne.
Ekstraordinært årsmøte holdes etter vedtak i
konsernstyret eller når revisor eller utsendin
ger som representerer minst en tidel av med
lemmene forlanger å få behandlet en bestemt
angitt sak. Også rådets ordfører kan kalle inn
til Ekstraordinært årsmøte ved behov.
Rådet er et bredt sammensatt forum med 38
medlemmer. Rådet fungerer som et rådgiven
de organ for konsernstyret i saker hvor kon
sernstyret har beslutningsmyndighet.
Alle eiere kan velges til tillitsverv i TINE. Kon
sernstyret legger til rette for at eierne har
mulighet for å utøve sine rettigheter gjennom
deltakelse i eierorganisasjonen slik det er be
skrevet i TINEs vedtekter om Årsmøtet.
Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgan
gen av april måned og rådets leder innkaller til
Årsmøtet. Innkalling skjer skriftlig med minst
14 dagers varsel. Med innkallingen følger saks
liste og aktuelle saksdokumenter. I 2010 av
holdt TINE årsmøte fra 29.–30. april hvor 131
eiervalgte og 46 ansattevalgte deltok.
Konsernstyret forbereder og avgir innstilling
til saker som skal behandles på Årsmøtet. Den
enkelte eier har rett til å få tatt opp saker på
Årsmøtet.
Konsernstyret, valgkomiteen, kontrollkomite
en og revisor er til stede i Årsmøtet. Årsmøtet
ledes av rådets ordfører. Fra administrasjonen
deltar som minimum konsernsjef og konsern
direktør finans.
7. valgkomité
Anbefalingen i NUES om at det er valgkomi
teen som foreslår honorarer er ikke relevant
for TINE idet kontrollkomiteen har dette som
ansvarsområde.
TINE har lokale og regionale valgkomiteer, og
en sentral valgkomité på åtte medlemmer. Re
gionmøtene innstiller på fem medlemmer og
varamedlemmer til sentral valgkomité og rå
det innstiller på tre medlemmer og varamed
lemmer. Årsmøtet velger komiteens leder og
medlemmer, og fastsetter dens godtgjørelse.
Den sentrale valgkomiteen legger fram forslag
for Årsmøtet til valg av styreleder og konsern
styrets nestleder, konsernstyrets medlemmer
og varamedlemmer, ordfører og varaordfører i
rådet, samt leder og nestleder til kontrollkomi
teen samt tre medlemmer og to varamedlem
mer til kontrollkomiteen.
Den sentrale valgkomiteen er sammensatt slik
at hensynet til regionstilknytning er ivaretatt
ved at hver region har minst ett medlem. Med
lemmer av valgkomiteen er uavhengig av kon
sernstyret og øvrige ledende ansatte. Med
lemmer og varamedlemmer av konsernstyret
og kontrollkomiteen, ordfører og varaordfører
i rådet, kan ikke være medlem i sentral valgko
mité. Fra og med Årsmøtet 2010 har valgkomi
teen hatt følgende sammensetning: Ragnhild
Aashaug (leder), Jon Laland (nestleder), Åse
Heim, Leif Rune Jensen, Arild Herstad, Jostein
Ljones, Birte Usland og Marit Bårnes. Fram til
Årsmøtet 2010 ble det holdt ni møter totalt.
8. Bedriftsforsamling og styre,
sammensetning og uavhengighet
Anbefalingene i NUES om bedriftsforsamling
og om at styremedlemmers bør oppfordres
til å eie aksjer i foretaket, er ikke aktuelle for
TINE på grunn av selskapsform, jf. samvirke
loven. Det foreligger heller ikke grunnlag i
vedtektene for å velge styremedlemmer som
mer uavhengige av de eiervalgte.
Konsernstyret er sammensatt slik at det kan
ivareta eiernes interesser og foretakets behov
for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styre
medlemmer velges ikke for mer enn to år om
gangen. Konsernsjefen er ikke styremedlem.
Hvert kjønn skal være representert med minst
40 prosent i konsernstyret. I 2010 var kvinne
andelen på 43 prosent i konsernstyret og 34
prosent i rådet.
Valgkomiteen utarbeider innstilling på kandi
dater til konsernstyret i forkant av valget. Ved
tak om konsernstyrets sammensetning skjer
på Årsmøtet. Konsernstyret er sammensatt
slik at det kan handle uavhengig av særinte
resser. I 2010 har det ikke vært saker til be
handling som har medført at noen av konsern
styrets medlemmer har avstått fra å stemme
på grunn av inhabilitet. Etter Årsmøtet 2010
er sammensetningen i konsernstyret som be
skrevet i årsrapporten, side 68.
I henhold til vedtektenes § 19 skal TINE ha
en Kontrollkomité. Valgkomitéen utarbeider
innstilling på kandidater til kontrollkomiteen
i forkant av valget. Kontrollkomiteen er Års
møtets organ og skal minst én gang årlig legge
fram beretning. Kontrollkomiteen skal følge
54
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktøreneierstyring og selskapsledelse
virksomheten og påse at styret og den daglige
ledelse virker i overensstemmelse med ved
tekter, instrukser, retningslinjer og gjeldende
vedtak truffet av styret eller Årsmøtet.
9. styrets arbeid
Konsernstyret fastsetter en årlig møteplan for
sitt arbeid.
Konsernstyrets instruks ble sist revidert 16.
juni 2010. Instruksen omfatter følgende punk
ter; formål, konsernstyrets funksjon og ar
beidsoppgaver, daglig leders arbeidsoppgaver
og plikter overfor konsernstyret, behandling
av saker i konsernstyret, herunder innkalling,
saker som behandles i møte, saksliste og mø
teledelse, konsernstyrets beslutninger, inhabi
litet, styreprotokoll, styreevaluering, styreut
valg, taushetsplikt og gjensidig opplysnings
plikt i konsern. Styreleder kan i bestemte saker
overlate til annet styremedlem å lede møtet.
De oppgaver som tilfaller revisjonsutvalg
utøves av det samlede styret. Konsern styrets
leder og nestleder utgjør konsernstyrets
kompensasjonsutvalg.
Konsernstyret evaluerer sitt arbeid og sin
kompetanse årlig. Konsernstyret har i 2010
startet arbeidet med å utforme kompetanse
utviklingsplan for samtlige av konsernstyrets
medlemmer. Konsernstyret har i 2010 også
gjennomført en reise til datterselskapet Nor
seland i USA, hvor formålet var å øke konsern
styrets innsikt i konsernets forretningsmes
sige utfordringer i dette området.
Konsernstyret har avholdt 12 møter, og det
har vært 145 saker til behandling i 2010.
10. risikostyring og intern kontroll
Administrasjonen utarbeider regnskaps og
måltallsrapportering, inkludert HMSrapport,
til hvert styremøte og som gjennomgås av
styret. I tillegg foretar konsernstyret en årlig
gjennomgang av en risikorapport for konser
net. Denne legges fram samtidig med at kon
sernstyret blir orientert om resultatene fra
ledelsens gjennomgang i konsernledelsen.
Håndtering av risiko er viktig for TINEs verdi
skaping og er derfor integrert i TINEs arbeid
med kvalitetsstyring og forretningsaktiviteter.
Det er etablert et omfattende risikostyrings
system for å adressere alle typer risikoer. TINE
arbeider for at omverdenen skal ha størst mu
lig tillit til virksomheten. TINE har satt om
dømme og budsjettert resultatkrav som mål
i arbeidet med systematisk risikokartlegging.
Ved valg av omdømme og budsjettert resul
tatkrav som mål har TINE en bred tilnærming
til risikostyring i konsernet, og får på denne
måten kartlagt verdikjeden med hensyn på
risiko av betydning.
Risiko følges opp i TINE gjennom vedtatt
policy for kartlegging, analyse og rapporte
ring. Risikostyring er fast tema ved gjennom
føring av interne kvalitetsrevisjoner. Status på
risikobildet i de ulike heleide datterselskapene
legges fram for konsernsjef to ganger i året og
for konsernstyret én gang i året.
Det er sårbarhet knyttet til produksjon av næ
ringsmidler, både for forbrukere og ansatte. Kart
legging av mulige risikoer i verdikjeden vurderes
derfor som et svært viktig verktøy for å hindre at
feil, uhell og ulykker inntreffer. Operasjonell risiko
adresseres ved hjelp av detaljerte spesifikasjoner,
anvisninger, prosedyrer og beredskapsplaner,
noe som demper risikoen for uhell og ulykker.
Arbeidet med trygg mat i TINE innebærer
overvåking av risiko knyttet til verdikjeden.
Dette skjer blant annet ved HACCP (Hazard
Analysis Critical Control Points) på anleggene
og gjennom kontroll i henhold til TINEstan
darder på kvalitet og trygg mat.
Politisk risiko er knyttet til nasjonal land
brukspolitikk, internasjonal handelspolitikk og
andre forhold som kan påvirke TINEs ramme
betingelser. Myndighetskontakt håndteres av
avdelingen for politikk og samfunnskontakt.
Høringsuttalelser utarbeides og det avholdes
jevnlige kontaktmøter med myndighetsorga
ner og jordbrukets parter i jordbruksavtalen.
TINE arbeider løpende for å ha oversikt over
og forebygge politisk risiko.
Foretakets finansiell status og risiko er omtalt
i styrets beretning – Finansielle forhold og
kapitalstruktur, s.59.
Kvalitetsstyring
Rapportering for etterlevelse av styrings
systemet skjer i henhold til ISO9001:2008
og framlegges for en samlet konsernledelse
og for konsernstyret én gang i året.
Konsernledelsen har i 2010 besluttet at
ISO22000:2005 skal innføres. ISO22000 er
en mattrygghetsstandard spesielt tilpasset
næringsmiddelindustrien.
I 2010 er det også vedtatt en egen strategi
for implementering og igangsetting av Lean
filosofien i TINE. Dette arbeidet sees i sam
menheng med forbedringsarbeidet og skal
integreres i kvalitetsstyringen.
11. godtgjørelse til styret
Anbefalingen i NUES om at opsjoner ikke bør
utstedes til styremedlemmer er ikke relevant
for TINE på grunn av selskapsform.
Godtgjørelsen til konsernstyret fastsettes år
lig av Årsmøtet. Forslag til godtgjørelse fram
settes av kontrollkomiteen. For 2010 gis det
godtgjørelser i form av vanlig styrehonorar
og fraværsgodtgjørelse. På visse vilkår kan
utgifter til barnevakt dekkes. Godtgjørelsen
for styremedlemmer er ikke resultatavhengig,
og ingen av styremedlemmene har avtale om
pensjonsordning eller etterlønn.
Styremedlemmene har også styreverv i andre
datterselskaper i konsernet. Godtgjørelse for
dette fastsettes særskilt.
For oversikt over godtgjørelsen til konsernsty
ret, se note 8 i årsregnskapet.
12. godtgjørelse til ledende ansatte
Godtgjørelse til ledende ansatte følger de sam
me retningslinjer som for øvrige ansatte. Enkelte
av foretakets ledende ansatte har en egen pen
sjonsordning. For oversikt over godtgjørelsen til
ledende ansatte, se note 8 i årsregnskapet.
55
tine ÅrsraPPort 2010NoterStatistikkDatterselskaperAdresser
13. informasjon og kommunikasjon
Anbefalingen i NUES om at foretaket skal ta
hensyn til kravet om likebehandling av aktørene
i verdipapirmarkedet er ikke relevant siden
TINE er et samvirkeforetak.
Konsernstyret har fastsatt retningslinjer for
selskapets rapportering av finansiell og annen
informasjon. Foretaket publiserer oversikt
over datoer for viktige hendelser som års
møte, publisering av delårsrapporter, åpne
presentasjoner, utbetaling av eventuell etter
betaling med mer.
Informasjon til foretakets eiere utenfor Års
møtet legges ut på medlem.tine.no.
14. selskapsovertakelse
Anbefaling i NUES i pkt. 14 om selskapsover
takelse er i sin helhet ikke relevant for TINE på
grunn av selskapsform.
15. revisor
Kontrollkomiteen påser at revisjonen skjer
betryggende innen de rammer lovgivningen
setter og i overensstemmelse med eventuell
instruks fra Årsmøtet.
Revisor framlegger årlig for kontrollkomiteen
hovedtrekkene i en plan for gjennomføring
av revisjonsarbeidet. Kontrollkomiteen skal få
seg forelagt revisors protokoller, samt øvrige
skriftlige merknader.
Kontrollkomiteen påser at revisjonens an
merkninger tas til følge. Kontrollkomiteen
gir innstilling ved valg av revisor, utarbeider
eventuelt forslag til instruks og foreslår nød
vendige forandringer i denne.
Konsernstyret har i 2010 bedt administrasjo
nen om å utarbeide forslag til retningslinjer
for den daglige ledelsens adgang til å benytte
revisor til andre tjenester enn revisjon og er
kjent med at dette arbeidet er igangsatt.
I note 11 i årsregnskapet framkommer re
visors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre
tjenester.
Les mer på tine.no
56
TINEs virksomhet
TINEs overordnede mål er over tid å gi eierne
en best mulig melkepris. TINEs produkter
skal gi forbrukere og kunder en verdi, i til
legg skal TINE gi samfunnet en bærekraftig
næringsmiddelproduksjon.
TINE omsetter produktene sine hovedsake
lig i Norge, men konsernet vokser også inter
nasjonalt. TINEs virksomhet er representert
over hele Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo.
Hoved tyngden av de internasjonale aktivitete
ne er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia.
TINEs virksomhet består av meieri Norge,
meieri internasjonalt og annen virksomhet.
TINE hadde en tilfredsstillende utvikling i 2010.
Konsernet hadde driftsinntekter på 18,9 mil
liarder kroner, en økning på 142 millioner
kroner fra 2009. Driftsresultatet ble på 1189
millioner kroner, en økning på 278 millioner
kroner fra 2009.
Driftsresultatet er påvirket av en positiv en
gangseffekt på 78 millioner kroner knyttet til
endringene av reglene for avtalefestet pensjon
(AFP). Videre er regnskapet belastet med 39
millioner kroner til nedskriving av driftsmidler
knyttet til produksjon av marine oljer og vedtak
om avvikling av osteproduksjon på Ørlandet.
Regnskapet for 2009 ble belastet med ca. 80
millioner kroner i engangs effekter i hovedsak
knyttet til nedskrivning av driftsmidler i den
svenske iskremaktiviteten samt driftsmidlene
i produksjon av marine oljer og driftsmidler
knyttet til den norske meierivirksomheten.
Meieri Norge
TINEs norske meieridrift utøves på 41 mei
erier, to sentrallagre og fire terminaler spredd
over hele landet og er organisert i TINE SA.
TINE bearbeidet til sammen 1,25 milliarder
liter melk i 2010 (1,25 milliarder liter i 2009).
De største produktgruppene var søtmelk, 385
millioner liter, (388 millioner liter i 2009) og
ost, 70.700 tonn (70.100 tonn i 2009).
Driftsinntektene i TINEs norske meierivirk
somhet hadde en vekst på om lag 3,5 prosent,
til 15,7 milliarder kroner. TINE har det siste
året hatt en god vekstutvikling på både eta
blerte produkter og nylanseringer.
Driftsresultatet for den norske meierivirksom
heten ble 1114 millioner kroner, en bedring
på 168 millioner kroner fra 2009. Hovedår
saken til forbedringen ligger i bedre melke
anvendelse og reduserte driftskostnader.
Etter rekordhøye pensjonskostnader i 2009,
kom kostnadene i 2010 ned på et mer nor
malt nivå. Videre var det i første halvår noe
lavere innkjøpskostnader på andre innsatsfak
torer, mens prisen på råvaren melk økte med
3,2 prosent fra 2009 til 2010.
De viktigste produktområdene for TINEs norske
meierivirksomhet er søtmelk, hvitost og mat
God drift styrker TINEs inntjening
TINE er et næringsmiddelkonsern som foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat. Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap som eies av melkeprodusenter som leverer melk til selskapet. På den måten skaper TINE verdier i et nært samspill mellom norsk natur, landbruk og marked.
Konsernstyrets Beretning 2010
tine ÅrsraPPort 2010 KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
driftsresultat pr virksomhetsområde
Mill.kr 2010 2009
Meieri Norge 1 144 977
Meieri internasjonalt* 42 43
Annen virksomhet* 14 -79
Konsernelimineringer -11 -30
tine 1 189 911
* Eksklusive goodwill og andre merverdiavskrivninger
57
lagingsprodukter. I tillegg blir yoghurt et stadig
viktigere område. Arbeidet med å skape vekst
på disse områdene har derfor høy prioritet.
Målt i volum var det en svak tilbakegang
i salget av melkebaserte drikker i daglig
varehandelen sammenlignet med 2009. Selv
om smaksatte melkedrikker hadde en vekst
i 2010, kan ikke denne veksten veie opp for
tilbakegangen innenfor søt og syrnet melk.
Det har de senere år blitt en rekke tilbydere av
hvite oster i Norge også fra handelen. Oste
salget til TINE har til tross for dette hatt en po
sitiv utvikling i 2010. Både Norvegia og Jarls
berg har styrket sine posisjoner ytterligere.
Yoghurtsalget i Norge har vært stigende de
seneste år, og denne trenden fortsatte i 2010.
Det finnes en rekke tilbydere i det norske mar
kedet for yoghurt, deriblant flere utenlandske
aktører og importen av yoghurt har økt i løpet
av året. Utviklingen i salget av TINEs yoghurter
i 2010 har vært svakere enn forventet.
2010 ble et meget positivt år for meieribaserte
matlagingsprodukter. Trenden i retning av mer
interesse for mat fra bunnen av ga et betydelig
løft for tradisjonelle matlagingsprodukter som
smør, rømme og fløte.
For TINE utviklet brunostsalget seg positivt i
2010. Salget av TINEs Fløtemysost bidro mest
til den positive utviklingen. Det er imidlertid
utfordringer knyttet til balansen i geitemelk
markedet. Per i dag er tilgangen på melk stør
re enn etterspørselen. Det ble i 2010 arbeidet
med ny strategi for geitemelk som omhand
ler verdikjeden fra råstoff til salg og marked.
Endelig strategi for geit i TINE vil bli vedtatt
i 2011.
TINE ønsker å tilby et bredt spekter av øko
logiske meieriprodukter og sikre en lønnsom
og bærekraftig produksjon. TINE har i forlen
gelsen av dette et mål om at seks prosent av
innmålt melk skal være økologisk innen 2015.
Det norske markedet for økologiske produk
ter stagnerer imidlertid. TINEs salg av økolo
giske produkter har vært lavere enn forventet.
TINE skal sikre en lønnsom og bærekraftig
produksjon av økologiske produkter både for
primær produsenter og industri.
strukturendringer og effektivisering
Konsernstyret arbeider kontinuerlig for å sikre
at TINE skal være en konkurransedyktig aktør
innenfor sine kjerneområder. For å styrke
framtidig konkurransekraft, er TINE avhengig
av effektiv og rasjonell drift. Næringsmiddel
industrien er i en utvikling der konsolidering
til større enheter står sentralt. Dette gjør seg
også gjeldende for TINE.
Det omfattende investeringsprogrammet
TINE har vedtatt er nå under gjennomføring.
Programmet knytter seg til bygging av nytt
anlegg på Jæren, utvidelse av Osloanlegget
samt bygging av fettforedlingsanlegg i Verdal.
De omfattende anleggsinvesteringene gir økt
finansieringsbehov, noe som sikres ved økt
fremmedkapital og tilbakeholdt overskudd.
Framdriften for alle tre prosjekter ligger
innenfor vedtatte tids og kostnadsrammer.
Det nye meieriet på Jæren planlegges ferdigstilt
høsten 2011. Meieriet skal hovedsakelig produ
sere hvitost, smør og margarin samt foredling av
myse. De fire meieriene på Voll, Kleppe, Nærbø
og Vikeså vil bli avviklet som en følge av det nye
anlegget. Av den grunn er det i 2010 inngått
avtale om salg av meieriene på Voll og Kleppe.
Det nye fettforedlingsanlegget i Verdal for
ventes å stå ferdig i 2011. Det nye anlegget til
foredling av myse utgjør en viktig del av rea
liseringen av TINEs strategi. Mysen skal i det
vesentlige tørkes og anvendes i næringsmidler.
Utvidelsen av anlegget i Oslo innebærer
blant annet nytt lager for ferdigvarer, embal
lasje og innsatsfaktorer. Anlegget forventes
å stå ferdig sommeren 2012.
For å sikre framtidig konkurransekraft, er TINE
avhengig av en vedvarende oppmerksomhet
på effektiv og rasjonell drift. Nye og tidligere
igangsatte kostnadsreduksjoner i 2010 bidro
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
god drift styrKer tines inntjening
» flere gode aktiviteter i marke-det bidro til å styrke tines posisjon innenfor flere kategorier i 2010. norvegia, go’morgen og tines mat-lagingsprodukter som fløte, rømme og smør bidro særlig til tines resultatforbedring.
» den nye serien av trenings-mat- og drikke, yt, er blitt godt mottatt av treningsinte-resserte forbrukere. yt-serien har i løpet av året opparbeidet seg en posisjon blant idretts-utøvere og øvrige forbrukere.
» tines konkurransekraft forut-setter effektiv og rasjonell drift. den kontinuerlige opp-merksomheten på reduksjon av kostnader bidro til tines resultatforbedring.
» det har vært en tilfredsstil-lende balanse mellom melke-produksjon og anvendt melk i industrien i 2010.
» tines eierorganisasjon og selskapsform ble i løpet av året tilpasset den nye samvirke loven. tine Ba ble omregistrert til tine sa.
» Konsernets selskapsstruktur ble forenklet ved at de fem regionale meieriselskapene ble slått sammen med tine Ba til tine sa.
» det heleide datterselskapet diplom -is as solgte den sven-ske og danske iskremaktivite-ten i løpet av 2010. dette bidro også til resultat for-bedringen i 2010.
58
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
til resultatforbedring i konsernet. Introduk
sjon av stemmestyrt plukk på flere av TINEs
distribusjonslagre og økt bruk av elektronisk
ordre er eksempler på konkrete tiltak som
bidro til en mer effektiv drift.
Meieri internasjonalt
TINE har som mål at en stadig større andel
av TINEs omsetning skal komme fra meieri
virksomhet og salg av spesialost i markeder
utenfor Norge. Med bakgrunn i dette, har
TINE datterselskaper i Sverige, Danmark,
Storbritannia og USA som aktivt arbeider for
å realisere denne målsettingen. Jarlsberg er
i dag TINEs største eksportartikkel. Omkring
60 prosent av produksjonen av Jarlsberg
i Norge går til eksport. I tillegg produseres det
Jarlsberg i USA og Irland for salg på det inter
nasjonale markedet. Videre foretas det bear
beiding, foredling og pakking av annen ost ved
TINEanlegg i Storbritannia og i Sverige.
Meieri internasjonalt reduserte driftsinntektene
med 6,5 prosent fra 2,0 til 1,8 milliarder kroner.
Driftsresultatet i 2010 ble 42 millioner kroner,
eksklusive goodwill og andre merverdiavskriv
ninger, en nedgang på 1 million kroner fra 2009.
usa og canada
Norseland Inc. er et heleid datterselskap av TINE
lokalisert i USA. Selskapet selger TINEs oster
i USA og Canada. I tillegg distribueres oster fra
Ilchester Cheese Company Ltd. og andre spesial
oster på det amerikanske markedet. Salget av
Jarlsberghjul (rund helost) i det amerikanske
markedet har utviklet seg langt bedre enn for
ventet, og Jarlsbergmerket har i 2010 befestet
sin posisjon ytterligere. Omsetningen av TINE
oster hadde en positiv utvikling i 2010, mens
salget av ost, som Norseland selger på vegne av
andre produsenter, har falt noe tilbake.
storbritannia
Norseland Ltd. er et heleid datterselskap av
TINE lokalisert i England. Norseland produ
serer, markedsfører og distribuerer Ilchester
merkevarer og TINE spesialoster i dagligvare
kjeder i Storbritannia. Selskapet har gjennom
2010 styrket TINEs posisjon i det britiske os
temarkedet og ga blant annet økt markedstil
gang for Jarlsberg. Den britiske virksomheten
innfridde likevel ikke fullt ut forventningene
i 2010 i et marked preget av hard konkurranse.
Til tross for dette hadde salget av Jarlsberg en
positiv utvikling og eksporten av Ilchester
produkter økte i løpet av året.
skandinavia
Wernersson Ost AB er et heleid datterselskap
av TINE med kontorer i Sverige og Danmark.
Selskapet har spesialisert seg på lagring og
foredling av ost. Wernersson Ost bidrar til
å styrke TINEs posisjon i det skandinaviske
ostemarkedet, hovedsakelig ved salg og mar
kedsføring av Jarlsberg og TINE Gudbrands
dalsost. I 2010 ble det gjennomført markeds
kampanjer for Jarlsberg i tilknytning til en
relansering av Jarlsberghjulet i det svenske
merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. land)
merkevareeksport totalsalg
Tall i tonn 2010 2009 2010 2009
USA 6 978 7 080 17 302 18 008
Australia 1 735 1 725 2 225 2 028
Canada 1 412 1 399 1 563 1 542
Storbritannia 898 793 6 369 5 868
Sverige / Danmark 747 552 12 420 12 014
Andre markeder 780 755 1 287 1 208
total 12 551 12 303 41 165 40 667
Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer
59
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
markedet. Dette førte til økt merkevarekjenn
skap og positiv salgsutvikling.
andre markeder
Øvrig eksport av TINEs produkter, hoved
sakelig Jarlsberg, skjer gjennom uavhengige
distributører og samarbeidspartnere i land som
Australia, Russland og Tyskland.
Annen virksomhet
TINEs øvrige virksomheter omfatter først og
fremst produksjon og salg av næringsmiddel
produkter som juice, iskrem, ferske ferdige
middagsretter og marine produkter. Virksom
heten foregår i hovedsak i hel og deleide
datterselskaper, som FellesJuice AS, DiplomIs
AS, Fjordland AS og Salmon Brands AS.
Annen virksomhet reduserte drfitsinntektene
fra 3,3 til 3,2 milliarder kroner i 2010. Salget
av iskremaktiviteten i Sverige og Danmark
var den viktigste årsaken til nedgang i drifts
inntekter, mens både Fjordland og Salmon
Brands hadde vekst i sin omsetning.
Driftsresultatet for annen virksomhet ble 14
millioner kroner, eksklusive goodwill og andre
merverdiavskrivninger, en forbedring på 94
millioner kroner fra 2009.
DiplomIs er et heleid datterselskap av TINE.
I løpet av året 2010 har DiplomIs solgt den
svenske og danske iskremaktiviteten. De ve
sentligste regnskapsmessige effektene av sal
get av den svenske virksomheten var innarbei
det i regnskapet for 2009, mens de resterende
er innarbeidet i regnskapet for 2010. Som et
ledd i effektiviseringen av driften, har Diplom
Is i tillegg i løpet av 2010 lagt ned eller besluttet
å legge ned fem egne lagre i Norge. Det nasjo
nale markedet for iskrem har vært svakt, men
DiplomIs har opprettholdt sin posisjon i mar
kedet. Fokus på kostnadsbesparelser og mer
effektiv drift har gitt positive resultater i 2010.
FellesJuice er et heleid datterselskap av TINE.
Selskapet selger juice og andre ikkemelke
baserte drikker. Mest kjent er merkenavnet
Sunniva. Totalmarkedet for juice gikk noe
til bake i 2010 og Sunniva reduserte sin seg
mentandel i et marked preget av sterk kon
kurranse fra norske og utenlandske aktører.
Driftsresultatet gikk også noe tilbake sam
menlignet med 2009.
TINE eier 51 prosent av Fjordland. Selskapet
hadde i 2010 vekst i omsetningen, men reduk
sjon i driftsresultat i forhold til 2009. Årsaken
lå først og fremst i reduserte marginer på salg
av fersk ferdigmat. For å møte en stadig økende
konkurranse, ble det i 2010 lansert flere nye
produktkonsepter innen fersk ferdigmat og
meieri.
TINE eier 51 prosent av Salmon Brands. Salmon
Brands selger SALMA, ferske laksefileter, og
selskapet er i ferd med å bygge Norges første
merkevare innen fersk fisk. I 2010 fikk selska
pet landsdekkende distribusjon på SALMA.
Volumveksten i 2010 var betydelig, hvorav
norsk dagligvare sto for størstedelen av det
økte salget. For første gang viser virksom
heten et positivt bidrag til driftsresultatet på
årsbasis. SALMA distribueres også i Sverige ,
Frankrike og Tyskland.
Finansielle forhold og kapitalstruktur
finansresultat og skatt
Netto finansposter økte fra 63 millioner kro
ner i 2009 til 104 millioner kroner i 2010.
Netto rentekostnader ble redusert fra 2009
til 2010 på tross av økning i netto rente
bærende gjeld. Dette har sammenheng med
et lavere rentenivå og aktivering av 26 mil
lioner kroner i renter knyttet til de pågående
utbyggingsprosjektene.
TINE valutasikrer deler av importen av inn
satsfaktorer, i hovedsak innkjøp i EUR, og en
del av valutainntektene som hovedsakelig er
i USD. I 2009 medførte dette en netto valuta
gevinst på 38 millioner kroner, mens det
innteKter i tine 2010Prosent
Flytende meieriprodukter 44,8 %
Faste meieriprodukter 36,5 %
Iskrem og desserter 7,8 %
Juice, fruktdrikker og vann 4,7 %
Ferdigmat 3,4 %
Øvrige produkter 2,8 %
60
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
i 2010 resulterte i et valutatap på 24 millioner
kroner. Økningen i andre finanskostnader kan
i hovedsak forklares med realisering av rente
sikringer med negativ markedsverdi.
Skattekostnaden for 2010 ble 176 millioner.
DiplomIs i Norge fikk høsten 2010 medhold i
en eldre skattetvist som medførte at 20 millio
ner kroner i tidligere avsatt skatt kunne rever
seres. I tillegg medførte salget av den svenske
iskremaktiviteten at tap uten skattereduseren
de effekt ble betydelig redusert i 2010. Disse
to forholdene var hovedårsaken til at effektiv
skattesats ble redusert fra 20,5 prosent i 2009
til 16,2 prosent i 2010.
Årsresultatet etter skatt for TINE ble 910 mil
lioner kroner, en forbedring på 236 millioner
kroner fra 2009.
Balanse
Balansen pr. 31.12.2010 for TINE viser en økning
på 1,3 milliarder kroner fra utgangen av 2009.
TINE er inne i en periode med flere store
investeringer knyttet til produksjon og dis
tribusjon. Totalt er det foretatt investeringer
i TINE i 2010 på 1,7 milliarder kroner. Det har
gjennom året blitt arbeidet med finansieringen
av de vedtatte strukturinvesteringene, og det
ble i løpet av 2010 etablert nye langsiktige lån
på til sammen 900 millioner kroner. Den reste
rende delen av obligasjonslånet fra 2005 ble
tilbakebetalt i løpet av 2010 med 219 millioner
kroner. Samtidig ble trekkfasiliteten redusert
med 750 millioner kroner.
Kontantstrøm
Kontantstrøm fra driften bidro med 1734
millioner kroner, en økning på 277 millioner
kroner fra 2009. Bedringen skyldes i hoved
sak styrkingen av driftsresultatet og en be
dring i arbeidskapitalen gjennom reduksjon
av kundefordringer og varelager. Netto kon
tantstrøm til investeringsaktiviteter var 1685
millioner kroner, en økning på 698 millioner
kroner fra 2009. Dette var i sin helhet knyttet
til de store investeringene TINE gjennomførte.
Utbetalt etter betaling i 2010 var 422 millio
ner kroner, en økning på 246 millioner kroner
i forhold til 2009.
Til sammen medførte dette at netto rente
bærende gjeld (rentebærende gjeld redusert
for bankinnskudd, kontanter og pengemarkeds
papirer) økte med om lag 335 millioner kroner
fra utgangen av 2009.
øvrige forhold
De vurderinger som er gjort i konsern og sel
skapsregnskapet for 2010 er basert på de for
ventninger til framtidig inntjening og virksom
hetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for av
leggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse for
ventningene vil kunne medføre at verdiestimater
og vurderinger som er lagt til grunn må endres.
Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruf
fet forhold som er av betydning for bedømmel
sen av TINE SA eller TINE utover det som fram
kommer i årsregnskapet med tilhørende noter.
Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt
til grunn for årsregnskapet og at forutsetnin
gene for dette er til stede.
Kjedeforhandlingssaken
I 2005 varslet Konkurransetilsynet TINE SA
(daværende TINE BA) om et overtredelses
gebyr på inntil 45 millioner kroner for brudd
på konkurranseloven. Påstanden var at TINE
SA har misbrukt en dominerende stilling. En
delig vedtak fra Konkurransetilsynet kom
i februar 2007 og var i tråd med tidligere varsel.
TINE SA anla i 2007 søksmål mot staten ved
Konkurransetilsynet med påstand om at vedta
ket måtte oppheves. TINE SA ble i Oslo tingrett
frifunnet våren 2009. Konkurransetilsynet anket
dommen til Borgarting lagmannsrett med på
stand om at opprinnelig vedtak skulle opprett
holdes. TINE SA fikk i Borgarting lagmannsrett
høsten 2010 medhold i to av Konkurransetilsy
nets påstander om brudd på konkurranseloven,
mens retten ga Konkurransetilsynet medhold
i én av påstandene som vedrørte utilbørlig ut
nyttelse av dominerende stilling. Lagmannsret
ten reduserte samtidig overtredelsesgebyret til
61
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
30 millioner kroner. Deler av lagmannsrettens
dom er anket til Høyesterett da TINE SA mener
det ikke er ført bevis for at konkurranseloven
er overtrådt. Som følge av ankebehandling og
i påvente av endelig dom, er det ikke foretatt
regnskapsmessig avsetning for nevnte forhold.
finansiell risiko
TINEs finansielle risiko er knyttet til usikker
het vedrørende endring i renter, valutakurser,
aksjekurser og likviditet. Målsettingen er å
redusere den finansielle risikoen. Det er utar
beidet en finansiell policy for TINE som gir ret
ningslinjer for hvordan denne type risiko skal
håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven
for hele konsernet.
TINE er eksponert for endringer i valutakurser,
spesielt EUR, USD, SEK og GBP. Gjennom sin
internasjonale virksomhet har TINE netto
innbetalinger i USD, mens import av ulike
innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og ut
styr innebærer netto utbetalinger i EUR. Økt
internasjonal aktivitet med salg på tvers av
landegrenser er med på å øke denne ekspo
neringen. TINE SA har imidlertid inngått ter
minkontrakter og andre avtaler for å redusere
konsernets valutarisiko.
TINE er eksponert for endringer i rentenivået
fordi konsernets gjeld består av en kombina
sjon av lån med fast og flytende rente. TINE
SA styrer konsernets renterisiko gjennom
bruk av ulike rentesikringsinstrumenter.
I TINEs regnskap er det også oppført et til
godehavende på pensjonsmidler gjennom
pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pen
sjonskassen er plassert i aksjer og obliga
sjoner og TINEs regnskap er således også
eksponert for risiko med hensyn til svingnin
ger i aksje og obligasjonsmarkedet.
TINEs kunder er grossister og enkeltkunder
innenfor alle kundesegmenter. Deres betalings
evne anses som god, noe som er synliggjort
gjennom lave tap på fordringer gjennom mange
år. TINE har ikke funnet behov for å tegne kreditt
forsikring mot tap på sine utestående fordringer.
Likviditeten i TINE vurderes som god. Lånepo
tensialet er ikke fullt ut benyttet. Det tidligere
omtalte investeringsprogrammet vil øke TINEs
rentebærende gjeld i årene framover.
Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være
moderat.
disponering av resultatet for 2010
Betydelige utbetalinger i investeringsprogram
met knyttet til ny anleggsstruktur fortsatte
i 2010 og forventes å nå et toppnivå i 2011.
Dette medfører økt kapitalbinding i konsernet,
en kapitalbinding som finansieres både gjen
nom økt belåning og gjennom tilbakeholdte
overskudd. Med bakgrunn i dette har konsern
styret vedtatt en etterbetalingspolitikk hvor
målsetningen er at mellom 50 og 65 prosent
av årsresultatet skal avsettes til etterbetaling.
Den årlige disponeringen vil påvirkes av nivået
på kommende års investeringer. Målsetningen
om minst 40 prosent egenkapital skal ha prio
ritet foran etterbetalingspolitikken.
Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et
overskudd på 894 millioner kroner.
Konsernstyret foreslår følgende disponering
(millioner kroner):
etterbetaling til melkeprodusentene 480,3
avsatt til etterbetalingsfond 340,0
avsatt til annen egenkapital 73,4
sum disponert 893,7
Dette gir en samlet etterbetaling på 33 øre
pr. liter mottatt melk. En avsetning til etter
betalingsfond krever vedtak om endringer
i selskapets vedtekter i Årsmøtet 2011. Styrets
forslag er betinget av et slikt vedtak.
Pris til melkeprodusent
Utviklingen i pris til melkeprodusentene har
vært som følger:
Kr/liter 2010 2009 2008
fra tine råvare 4,20 4,07 3,75
etterbetaling 0,33 0,27 0,16
sum 4,53 4,34 3,91
200620052004 2007 2008 2009 20100,0
0,5
1,0
1,5
2,0
2,5
3,0
3,5
4,0
4,5
5,0
3,51 3,54 3,55 3,66 3,75
4,07 4,200,07 0,10 0,17 0,25 0,16
0,270,33
TINE RåvareEtterbetaling
Pris til melKeProdusenterKr/l
62
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
TINE Råvare
TINEs råvarehåndtering har siden 2004 vært
organisert i TINE Råvare, som er administra
tivt og regnskapsmessig atskilt fra øvrige de
ler av TINE. TINE Råvare har ansvar for aktivi
teter knyttet til råvarehåndtering fra gårdstank
til noteringspunktet hvor melken faktureres
kunden. Oppgavene omfatter i hovedtrekk
rådgiving, inntransport og kontroll av melken,
oppgjør overfor produsent samt fakturering
av aktørene. TINE Råvare utarbeider eget
regnskap og rapport som sendes Statens land
bruksforvaltning (SLF).
I 2010 mottok TINE Råvare 1,46 milliarder liter
(1,46 milliarder liter i 2009) ku og geitemelk
fra sine leverandører. Av dette ble 210 (199
i 2009) millioner liter solgt til andre aktører.
Målprisen er for avtaleåret 2010/2011 fast
satt til 4,54 kroner per liter melk, en økning
fra 4,41 kroner per liter melk for avtaleåret
2009/2010. Målprisen har de senere årene
vist en positiv utvikling. Dette som følge av
den årlige prisfastsettelsen i jordbruksavtalen.
Mottaket av geitemelk har i 2010 vært noe
større enn behovet.
Rammebetingelser
Det er av vesentlig betydning for TINE at det er
stabile rammebetingelser for melkeproduksjon
og meieridrift i Norge. For å kunne være med
på å forme og forutse framtidige rammebetin
gelser, er en god dialog med nasjonale myn
digheter nødvendig. Videre er det viktig å ha
innsikt i internasjonale prosesser. Det er signa
lisert mer intensive forhandlinger for å få slutt
ført de pågående WTOforhandlingene i 2011.
jordbruksavtalen
Målprisen for melk ble økt med 13 øre fra
1. juli 2010. Det ble videre vedtatt innført pro
senttoll på konsummelk, gjeldende fra 1. januar
2011. Videre er det varslet en ny melding til
Stortinget om landbruks og matpolitikken
i Norge, våren 2011.
markedsordningen
Det har ikke funnet sted vesentlige endringer
i markedsordningen for melk i 2010. Ny for
skrift om melkekvoter er sendt på høring og
vil sannsynligvis bli fastsatt innen 1. juli 2011.
internasjonalt
Det har vært liten bevegelse i forhandlingene
i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om en
ny multilateral avtale. Norge har gjennomført
forhandlinger med EU under EØSavtalen om
utvidet handel med landbruksprodukter. Re
sultatet av forhandlingene ble at kvoten for
import av ost fra EU ble økt med 2700 tonn til
7200 tonn, mens kvoten av eksport av ost til
EU økte med 3200 tonn til 7200 tonn. Kvoteut
videlsen vil ventelig bli gjort gjeldende i løpet
av 2011. Den totale importen av ost fra EU til
Norge var i 2010 9500 tonn (brutto), mens
det totale ostemarkedet i Norge var i 2010 på
63.200 tonn*. Det forventes at de økte import
kvotene vil føre til økt konkurranse fra uten
landske aktører.
Innovasjon, forskning og utvikling
Forskning og utvikling er et strategisk viktig
område for TINE. Arbeidet er en viktig forut
setning for nyskaping og vekst, og for effektiv
og ansvarlig produksjon. Innsatsen rettes mot
å bygge kunnskap, gi innsikt og utvikle pro
duktløsninger på områder der innovasjon kan
være med og drive TINE videre framover.
I 2010 fokuserte TINE skarpt på å utvikle og
implementere ny teknologi som øker utnyt
3,5
3,7
3,9
4,1
4,3
4,5
4,7
1.h.04
2.h.04
1.h.05
2.h.05
1.h.06
2.h.06
1.h.07
2.h.07
1.h.08
2.h.08
1.h.09
2.h.09
1.h.10
2.h.10
4,54 < MålprisMålprisøkning i perioden 04.10 kr. 0,77
utviKling mÅlPris de uliKe avtalePeriodenePr. liter
*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.
63
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
telsen av melk. TINE jobber langs hele verdi
kjeden med nyskaping, verdiutvikling og kva
litetssikring. TINE vil, i stadig større grad, ta i
bruk forskning for å heve innovasjonsgraden
ytterligere og gi forbruker mulighet til å velge
et riktig og sunt kosthold.
TINE har et stort forsknings og utviklingsmiljø,
hvorav 20 ansatte med doktorgrad. Dette gjør
TINE til en viktig samarbeidspartner for andre
forskningsmiljøer i Norge. TINE deltar i over 30
forskningsprosjekter med eksterne partnere.
TINE som samfunnsaktør
samfunnsansvar
TINE påvirker samfunnsutviklingen og ønsker
å bidra til velferd og verdiskaping der konser
net opererer. Ved å ta et aktivt ansvar til TINEs
sosiale og miljømessige omgivelser, vil TINE
kunne øke sin verdiskaping. I 2010 ble det ut
arbeidet en strategi for utøvelse av TINE s sam
funnsansvar. TINE skal skape verdier for både
eiere og samfunn ved å ta samfunnsansvar i
hele verdikjeden, med spesiell vekt på norsk
melk, bærekraftig ressursutnyttelse og riktig
ernæring. Strategien skal øke selskapets kon
kurransekraft, bidra til økonomisk verdiska
ping og understøtte en bærekraftig utvikling.
miljø
For å nå sine mål er TINE avhengig av jord
bruksprodukter av høy kvalitet. TINE må
derfor bidra til å bevare et rent miljø og en
bærekraftig bruk av naturens ressurser. TINE
skal søke å minimere bruken av ikkefornybare
ressurser og ha fokus på gjenvinning og opti
mal ressursutnyttelse.
TINE har en visjon om at en framtidig økning
i norsk melkeproduksjon skal skje uten
økning i klimagassutslippet per kilo produ
sert melk. Med sin kompetanse og rådgiving
foreslår TINE aktuelle klimatiltak overfor
melke produsentene.
TINEs påvirkning av det ytre miljøet er først
og fremst knyttet til transportvirksomheten
og til energibruk i produksjonen. TINE har
som mål innen 2020 å redusere klimagassut
slippene med 30 prosent med utgangspunkt
i utslipps nivået i 2007. Ved utgangen av 2010
har utslippene økt med 7 prosent (ift. 2007).
Økningen i 2010 skyldes hovedsakelig økt
bruk av fossil olje til varmeproduksjon ved
meieriene. Dette kan igjen knyttes til TINEs
avtaler om utkoblbar kraft. En omlegging til
bioenergi og fjernvarme i produksjonen samt
introduksjon av biodrivstoff i transporten vil
være viktige tiltak for at TINE skal kunne innfri
sine miljømål.
Norges vassdrags og energidirektorat (NVE)
vedtok i 2009 en forskriftsendring der ordnin
gen med utkoblbar elektrisk kraft vil bli av
viklet fra sommeren 2012. Det må forventes
at kostnadene knyttet til varmeproduksjon
fordeling kvinner/menn
2010 ansatte ledere
Kvinner menn totalt Kvinner menn totalt
TINE Øst 297 1 025 1 322 5 14 19
TINE Sør 258 383 641 6 11 17
TINE Vest 195 478 673 2 9 11
TINE MidtNorge 235 558 793 4 11 15
TINE Nord 85 230 315 4 9 13
TINE Fellesfunksjoner 548 360 908 16 27 43
TINE SA Totalt 1 618 3 034 4 652 37 81 118
Datterselskaper 332 512 844 14 27 41
TINE totalt 1 950 3 546 5 496 51 108 159
Antall ledere i TINE Fellesfuksjoner er konserndirektører og ledere som rapporterer til en konserndirektør
64
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
ved meieriene vil øke som en følge av denne
omleggingen.
Det vises for øvrig til s. 42 (Samfunnsaktøren)
for ytterligere informasjon om TINEs miljø
arbeid og miljøpåvirkning.
organisasjon og mennesker
Et av TINEs overordnede mål er å være en
attraktiv arbeidsgiver ved å gi ansatte både
faglige og personlige utviklingsmuligheter.
Videre skal de ansatte oppleve at de behand
les respektfullt og rettferdig.
TINE er avhengig av motiverte og engasjerte
medarbeidere med riktig kompetanse for å nå
sine forretningsmessige ambisjoner. Derfor er
kompetanseutvikling et satsingsområde for
konsernet. TINE må regne med økt konkurranse
om å tiltrekke seg arbeidskraft i årene framover.
Ved utgangen av 2010 var det 5496 ansatte i
TINE og 4652 ansatte i TINE SA. Det har ikke
vært endringer i konsernledelsen i 2010. Sam
menlignbare tall for 2009 inkluderer de sam
menslåtte meieriselskapene.
Se for øvrig oversikt side 25, TINEs for retnings
organisasjon.
mobilitet og omstilling
TINE har en god modell for omstillingsarbeid
samt en ordning som skal sikre en rettferdig
behandling av medarbeidere som er på om
stilling. En gjennomgang av denne ordningen
samt modell for omstillingsarbeid er igangsatt
i 2010.
likestilling
I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at
TINE ikke aksepterer noen form for trakasse
ring eller diskriminering på grunnlag av kjønn,
religion, rase, nasjonal eller etnisk opprinnel
se, kulturell bakgrunn, sosial tilhørighet, funk
sjonshemning, seksuell legning, sivilstand,
alder eller politisk oppfatning.
TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene og
har også i 2010 gjennomført et utvalg analyser
for å påse at dette prinsippet etterleves. Det er
ikke registrert vesentlige forskjeller, men like
vel gjennomgående noe høyere lønn for menn
sammenliknet med kvinner i de fleste stillings
nivåer. TINE har en egen likestillingskontakt
som blant annet omhandler likestilling mellom
kjønnene. Likestilling i TINE handler også om
mangfold og tro på at representasjon av begge
kjønn, etniske grupper, aldersgrupper og funk
sjonshemmede gir forbedret evne til innova
sjon og inntjening.
For TINE var kvinneandelen 35,5 prosent.
Andelen kvinner i ledende stillinger i TINE var
32,1 prosent, mens kvinneandelen i ledende
stillinger i regionene var 28,0 prosent. Andelen
kvinner i konsernledelsen var i 2010 på 37,5
prosent.
samarbeid mellom ledelse og ansatte
HRstrategi mot 2020 omhandler blant annet
0
20
40
60
80
100
120
140
2008 2009 2010
136 135
124
arBeidssKaderUlykker med fravær
0
2
4
6
8
10
12
14
2008 2009 2010
13,5 13,4
12,7
Hverdi regnes på følgende måte:Antall skader med fravær pr mill. arbeidede timer
arBeidssKaderUlykker – Hverdi
sykefravÆr, turnover og Hverdi i TINE 2010
sykefravær (%) turnover (%) h-verdi*
TINE Øst 8,36 2,23 15,97
TINE Sør 6,51 2,91 15,09
TINE Vest 7,72 2,50 16,00
TINE MidtNorge 7,24 1,86 9,91
TINE Nord 6,80 4,09 10,30
TINE Fellesfunksjoner 4,85 1,72 1,39
Totalt TINE SA 7,05 2,33 11,78
Datterselskaper 5,82 7,64 17,17
tine totalt 6,83 3,14 12,71
* Antall skader med fravær pr mill. arbeidede timer
65
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
samspillet mellom ledelsen, ansatte og ansattes
representanter. TINE skal ha en god og involve
rende dialog med ansatte og bygge samarbei
det på respekt for deres rolle og for avtaleverket,
og med stor vekt på kompetanseutvikling.
Det er i 2010 inngått en ny avtale mellom TINE
og de ansatte om tillitsvalgtorganisering i den
norske delen av konsernet. Avtalen beskriver
organiseringen av samarbeidet mellom ledelse
og ansatte, inkludert Arbeidsmiljøutvalgets
(AMUs) rolle. Ledelsen i TINE møter ansattes
representanter i konsernets samarbeidsutvalg.
Videre møter konserntillitsvalgte i konsernle
dermøtet ved behandlingen av bestemte saker,
mens regionale tillitsvalgte møter i de regionale
ledergruppene. Ansatte er også representert
i ledergruppene tilknyttet drift og forsyning.
TINEs årlige medarbeiderundersøkelse, TINE
Trivsel, ble i 2010 gjennomført for syvende
gang. Undersøkelsen viser at det er en positiv
stemning i organisasjonen og at forholdet mel
lom ledelse og medarbeidere jevnt over er god.
Rundt 80 prosent av de ansatte i TINE SA er
organisert i en fagforening. Gjennom slikt
medlemskap er det valgt representanter til
styret. Ansatte er representert med fire med
lemmer i styret.
Ingen av de ansatte i TINEs datterselskaper i
USA og Storbritannia er i dag organisert i en
fagforening.
etikk
TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de hold
ninger og den atferd TINE forventer av hver
enkelt medarbeider når det gjelder respekt,
integritet, og lojalitet. Medarbeidere i TINE har
også i 2010 jobbet aktivt med TINEs verdier
og foretakets etiske retningslinjer.
Med utgangspunkt i de etiske retningslinjene
har TINE også vedtatt retningslinjer for varsling
samt utpekt varslingsombud. Vesentlige punk
ter som inngår i varslingsreglene er ikkediskri
minering, antikorrupsjon, god forretningsmoral
og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser
og brudd på TINEs etiske retningslinjer.
helse, miljø og sikkerhet
Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft
i et godt arbeidsmiljø, er en forutsetning for at
TINE skal ha en effektiv produksjon og riktig
kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges
slik at medarbeiderne ikke utsettes for uhel
dige fysiske eller psykiske belastninger, og at
ingen blir skadet eller syk som følge av arbei
det. TINEs visjon er at skader som fører til fra
vær skal reduseres til null. Konsernledelsen er
ansvarlig for å sette overordnede mål og prio
riteringer innenfor HMSarbeidet samt følge
opp dette. Dette krever blant annet at TINE tar
hensyn til arbeidsmiljølovens bestemmelse
om tilrettelegging for fysisk aktivitet for de an
satte. TINE er opptatt av sine ansattes fysiske
og mentale helse og utvider stadig tilbudet om
fysisk aktivitet.
TINE har godt utviklede hjelpeverktøy. Kom
munikasjonen og samspillet mellom ledelse,
verneombud og tillitsvalgte er jevnt over god.
sykefravær
Trenden i sykefraværet i TINE er positiv, men
sykefraværet er fortsatt for høyt. I 2010 var
det på 6,8 prosent som er en nedgang fra
7,1 prosent i 2009.
Langtidsfraværet utgjør ca. 2/3 av sykefra
været. Statistikken viser videre at mellom 15
og 20 prosent av TINEs ansatte står for ca. 80
prosent av fraværet.
Sykefraværet i TINE SA var i 2010 7,1 prosent
(7,4 prosent i 2009).
Arbeidet med å redusere sykefraværet krever
langsiktighet. Det jobbes kontinuerlig med å
styrke samarbeid med NAV og bedriftshelse
tjenesten. Videre arbeides det målrettet med
å heve kompetansen til ledere og ansatte på
forebyggende tiltak, som omfatter en stren
gere praksis av regelverk og oppfølging av
sykemeldte i henhold til regelverket for inklu
derende arbeidsliv (IA).
66
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretning ResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
I 2010 ble de regionale arbeidsmiljøutvalgene
(RAMU) erstattet av et konsernarbeidsmil
jøutvalg (KAMU), dette som følge av endret
selskapsstruktur.
arbeidsulykker
TINEs overordnede mål er null arbeidsulykker.
Det er 2010 registrert 124 skader med fravær
(Hverdi: 12,7) mot 135 registrerte skader i
2009 (Hverdi: 13,5). De seneste årene har man
sett en reduksjon i antall skader. Tilfellene er
imidlertid fortsatt for mange.
Forbedringer krever streng praktisering av re
gelverket og tydelige konsekvenser ved regel
brudd. Det vektlegges derfor opplæring i riktig
bruk av verneutstyr og andre sikkerhetsanord
ninger. Alle enhetene i TINE har HMS på agen
daen i sine ledermøter, samtlige ulykker med
fravær skal granskes og det skal informeres om
ulykker til ansatte gjennom interne informa
sjonskanaler. En omfattende og riktig registre
ring av nestenulykker er en viktig forutsetning
for å få redusert arbeidsulykker. Det er igang
satt tiltak som skal øke registrering av nesten
ulykker, noe som har bidratt positivt i 2010.
Det er i 2010 registrert 95 skader med fravær
i TINE SA (Hverdi: 11,8) mot 108 i 2009
(Hverdi: 13,4).
Eierstyring og selskapsledelse
TINE SA hadde ved utgangen av 2010 14.841
medlemmer som er tilknyttet 239 produsent
lag. TINE skal innenfor landbrukspolitiske og
markedsmessige rammer søke å ta ut målprisen
på melk, fastsatt i jordbruksavtalen. Konsern
styret vektlegger at selskapet skal forvaltes og
styres etter gode overordnede prinsipper.
For TINE handler eierstyring og selskapsledel
se om hvordan TINE gjennom god dialog skal
oppnå verdiutvikling for eiere, opparbeide til
lit hos andre interessenter samt sørge for at
Konsernstyret får tilstrekkelig informasjon om
virksomheten. En viktig del av eierstyring og
selskapsledelse handler om å etablere og ved
likeholde systemer og prosedyrer som sikrer
at lovverk, standarder og egne etiske retnings
linjer etterleves.
«Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps
ledelse» (NUES) oppstiller prinsipper og ret
ningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og
myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er
laget for selskap som er notert på regulerte
markeder i Norge, men konsernstyret be
sluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene
Produsentlag (239) Regionmøter (5)
RegionsstyrerTINE Øst, TINE Sør, TINE Vest, TINE Midt-Norge, TINE Nord
Konsernstyret
RådKontrollkomité
Årsmøte TINE SA
tines eierorganisasjon
67
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
i denne anbefalingen så langt de passer TINEs
selskapsform og eierskap.
Det vises for øvrig til side 52, Eierstyring og
selskapsledelse.
Samvirke som eierform
Gjennom samvirkeorganisasjonen får eierne
i TINE markedstilgang og blir sikret avsetning
for sine produkter. Organisasjonsformen har
lange tradisjoner både i Norge og internasjo
nalt. Den gir eierne langsiktighet og stabilitet.
Som følge av ny lov om samvirkeforetak, ved
tok Årsmøtet i 2010 å omregistrere TINE BA til
samvirkeforetak (SA) og tilpasse vedtektene
i tråd med de føringer samvirkeloven gir. Loven
åpner for alternative finansieringsløsninger for
et samvirke, blant annet adgang til individua
lisert egenkapital fra eierne og etablering av
etterbetalingsfond. Styret har satt i gang en
prosess som tar sikte på å behandle forslag
om etablering av etterbetalingsfond i Årsmøtet
i 2011.
Generalforsamlingene i de fem regionale mei
eriselskapene og Årsmøtet i TINE BA vedtok
enstemmig å slå sammen meieriselskapene og
videreføre virksomheten i TINE SA med fem
regionale avdelinger. I den nye konsernstruk
turen er nå regionstyrene en del av eieror
ganisasjonen i TINE. Disse oppnevnes av og
rapporterer til konsernstyret, med unntak av
de ansattevalgte som velges av de ansatte i
egne valg.
Omgivelser i endring
En rekke markedsmessige og politiske proses
ser vil i de nærmeste årene ha stor innvirkning
på TINEs virksomhet.
De senere årene har prisforskjellen på meie
riprodukter mellom det internasjonale og det
norske markedet blitt større. Dette har gitt
priser i det norske markedet som er attrak
tive for utenlandske aktører. De senere årene
har store internasjonale aktører etablert seg
i det norske markedet. Dette er en utfordring
for TINE som opererer i et høykostland som
Norge, med krevende naturgitte forhold for
matproduksjon og en ambisiøs norsk land
brukspolitikk med landbruk over hele landet
som målsetting.
TINE møter økt konkurranse fra de fire store ak
tørene innenfor dagligvarehandelen, som også
er viktige kunder. Disse har beveget seg inn på
TINEs produktområder og utfordrer gjennom
vertikal integrasjon og lansering av egne merke
varer (EMV). Dagligvarehandelen får stadig
flere alternative produkter å velge mellom og
forventer at viktige leverandører som TINE, tar
et større ansvar for kategoriutviklingen.
Endring av rammebetingelser i Europa og da
spesielt avviklingen av EUs melkekvotesystem
fra 2015, vil sannsynligvis føre til en økt eu
ropeisk melkeproduksjon i områder med gode
naturgitte forutsetninger. Dette kan bidra til
et europeisk marked som vil oppleve store
svingninger i melkeprisen. Et internasjonalt
marked med store bevegelser kan utfordre
rammebetingelsene også i Norge. Norsk land
brukspolitikk er under gjennomgang, og flere
avklaringer med hensyn til framtidige ramme
betingelser forventes i løpet av 2011.
I forbrukermarkedet oppleves en dreining
i etter spørselen fra basisprodukter til økt
fokus på lav pris og/eller kvalitet. Flere og
flere velger bort basisprodukter til fordel for
et mer differensiert produktspekter med et
mangfold av lavpris og premiumprodukter.
Globale og nasjonale miljøutfordringer har
betydning for TINEs virksomhet. Nye inter
nasjonale og nasjonale miljøtiltak og regule
ringer, må forventes å påvirke rammene for så
vel melkeproduksjonen til TINEs eiere som for
TINEs industriproduksjon. Det må forventes
at kostnadene tilknyttet energi, miljøutslipp
og forurensing vil øke. Virksomheter som lyk
kes med å redusere sine utslipp, vil dermed
bedre sin konkurranseevne. En stadig økende
68
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Les mer på tine.no
Konsernstyret
1 trond reierstad Leder
2 ingunn sognnesNestleder
3 jan ove tryggestad
4 helga thorviK ulven
5 Bodil mannsverK
6 heidi hylland
7 nina Kolltveit sæter
8 einar Kristiansen
9 ole magnar undheim
10 lars iver WiigKonserntillitsvalgt
11 svein førdeAnsattrepresentant
12 ingrid haugAnsattrepresentant
13 egil torlandAnsattrepresentant
14 Per heringstad1. varamedlem
15 Borghild reensKaugOrdfører i rådetMøter i konsernstyret uten stemmerett
16 hanne refsholtKonsernsjef
Oslo, 16. februar 2011
befolkning globalt kombinert med miljøutfor
dringer kan begrense mulighetene for verdens
matproduksjon. Dette kan gi geografiske end
ringer i jordens dyrkbare arealer og økt nasjo
nal selvforsyning blir viktig.
Utsiktene framover
Næringsmiddelindustrien er i utgangspunktet
lite konjunkturutsatt og har historisk opplevd
en relativt stabil etterspørselsvekst i motset
ning til andre næringer.
I takt med de pågående anleggsinvesteringer,
vil TINEs kapitalbehov vokse de neste to til tre
årene. Det er lagt planer for å møte dette kapi
talbehovet både gjennom økt belåning og ved
at deler av overskuddene holdes tilbake.
For TINE er det viktig å ha en balansert tilgang
på melkeråstoff som kan møte etterspørselen.
Kartlegging av forventet framtidig norsk mel
keproduksjon viser at det er sannsynlig med
tilstrekkelig råstofftilgang fram til 2015. Det er
imidlertid knyttet større usikkerhet til utviklin
gen videre framover. For å møte disse utfor
dringene, er det viktig at TINE bidrar til lønn
somhet hos sine produsenter, blant annet ved
selv å være en effektiv og lønnsom bedrift.
TINEs solide posisjon og gode utvikling i Norge
i 2010 gir selskapet et godt utgangspunkt for
2011 og videre framover. Virksomheten er ba
sert på dyktige medarbeidere, innovativ pro
duktutvikling, bred markedskommunikasjon,
fokusert og effektiv drift samt betydelige inves
teringer for framtiden.
TINEs omgivelser er i endring. Ny konsernstra
tegi legger grunnlaget for å møte en krevende
og stadig mer konkurranseutsatt framtid. Det
settes ambisiøse mål for økonomiske resulta
ter og vekst både nasjonalt og internasjonalt.
TINE skal være en ledende leverandør av mer
kevarer innen mat og drikke med hovedfokus
på meieriprodukter. Dette innebærer at TINE
tar et bevisst valg om å dreie virksomheten
i enda større grad mot sterke merkevarer og
merverdiløsninger, og at kjernevirksomheten
er merkevarer innenfor meierivirksomheten.
TINE har noen av Norges sterkeste merke
varer i sin portefølje, og innehar i dag en sterk
posisjon i samtlige av de store meieribaserte
produktsegmenter. I en stadig mer intens kon
kurransesituasjon, vil TINE ta et aktivt ansvar
for å drive veksten i de kategoriene hvor TINE
er til stede.
TINEs framtidige konkurransekraft er påvirket
av i hvor stor grad TINE klarer å tilføre kunder
vekst og lønnsomhet. TINE skal bidra til lang
siktig vekst og lønnsomhet for sine kunder ved
å bidra til utvikling av kategoriene.
Innovasjon skal bidra til å skape lønnsom
vekst. TINE har lang tradisjon innen innova
sjon knyttet til enkeltprodukter. Konkurranse
situasjonen og markedet er i endring og stiller
i større grad krav til innovasjon. For å få til
strekkelig langsiktig konkurransekraft, vil TINE
tenke helhetlige markedskonsepter og løsnin
ger som treffer både forbruker og kundene.
Jarlsberg som internasjonal merkevare repre
senterer en unik verdi for TINE. Det skal der
for arbeides aktivt for å posisjonere Jarlsberg
ytter ligere som merkevare i utvalgte land. Den
internasjonale satsingen skal i størst mulig
grad baseres på norsk melk. TINE er imidler
tid inneforstått med at økt etterspørsel etter
Jarlsberg i utlandet vil medføre økning av den
utenlandske produksjonen.
70
Konsernledelsen
hanne refsholtKonsernsjef
hege holter BreKKeKonserndirektør marked og marin virksomhet
john ole sKeideKonserndirektør salg
stein øiomVisekonsernsjef, fagansvar for logistikk, drift, innkjøp, HMS og TINE Råvare
elisaBeth morthenKonserndirektør, kommunikasjon, politikk og samfunn, rådgiving og medlem
jørn sPaKrudKonserndirektør økonomi og finans, IKT
stein aasgaardKonserndirektør personal og kompetanse, internasjonal virksomhet, ingrediens
eiriK selmer-olsenDirektør FoU
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
72
note 1 Segmentinformasjon 80note 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område 80note 3 Andre driftsinntekter 81note 4 Vareforbruk og varebeholdningsendring 81note 5 Innkjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene 81note 6 Personalkostnader og antall årsverk 81note 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser 82note 8 Nærstående parter og ledende personell 83note 9 Immatrielle drfitsmidler 84note 10 Varige driftsmidler 85note 11 Honorar til revisor 86note 12 Andre driftskostnader 86note 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap 86note 14 Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap 87note 15 Verdiendring på markedsbaserte finansielle omløpsmidler 88note 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler 88note 17 Finansiell risiko og derivater 88note 18 Skatter 90note 19 Egenkapital 92note 20 Forpliktelser knyttet til balanseført leasing 92note 21 Langsiktige fordringer på konsernselskap 93note 22 Andre langsiktige fordringer 93note 23 Varebeholdning 93note 24 Kundefordringer og leverandørgjeld til tilknyttede selskap 93note 25 Andre kortsiktige fordringer 94note 26 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 94note 27 Minoriteter 94note 28 Langsiktige lån 94note 29 Kortsiktig rentebærende gjeld 95note 30 Annen kortsiktig gjeld 95note 31 Pantsettelser 95note 32 Lån og garantier 96note 33 Mellomværende med Statens landbruks forvaltning – markedsregulering og tilskuddsordninger 96note 34 TINE Råvare 98note 35 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer 98note 36 Avsetning for forpliktelser 98note 37 Andre ikke balanseførte forpliktelser og usikre forpliktelser 99note 38 Miljøforhold 99note 39 Større enkelttransaksjoner 99note 40 Offentlige tilskudd 100note 41 Avvikling og avhendelse 100
noteoversikt
73
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
ResultatregnskapBeløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Note 2010 2009
DRIFTSINNTEKTER
17 616 630 17 506 792 1, 2 Salgsinntekt ferdigvarer 14 470 274 14 042 482
915 373 890 379 1 Salgsinntekt råvarer 915 373 890 379
321 972 315 249 3 Andre driftsinntekter 300 201 327 496
18 853 975 18 712 420 Sum driftsinntekter 15 685 848 15 260 357
DRIFTSKOSTNADER
10 948 937 10 897 063 4, 5 Vareforbruk og varebeholdningsendringer 9 117 275 8 819 670
3 092 341 3 301 831 6, 7, 8 Personalkostnader 2 538 631 2 711 954
720 894 708 346 9, 10 Ordinære avskrivninger 586 673 564 054
38 882 76 722 9, 10 Nedskrivninger av immaterielle og varige driftsmidler 26 126 26 623
2 863 871 2 817 684 11, 12 Andre driftskostnader 2 277 910 2 162 878
17 664 925 17 801 646 Sum driftskostnader 14 546 615 14 285 179
1 189 050 910 774 Driftsresultat 1 139 233 975 178
FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER
– – 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap 25 343 31 861
19 050 14 224 14 Resultat fra investeringer i tilknyttede selskap 21 024 2 533
– – Renteinntekt fra foretak i samme konsern 18 301 11 161
2 603 5 778 15 Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 2 603 5 778
-182 -33 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler -10 180 -49 025
-101 506 -121 240 17 Netto andre finansinntekter og -kostnader -98 064 -105 935
-23 529 38 240 17 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -26 032 16 338
-103 564 -63 031 Sum finansinntekter og -kostnader -67 005 -87 289
1 085 486 847 743 Resultat før skatt 1 072 228 887 889
175 891 174 030 18 Skattekostnad 178 534 161 482
909 595 673 713 Årsresultat 893 694 726 407
3 135 1 545 19 Minoritetenes andel
906 460 672 168 19 Majoritetens andel
Overføringer:
19 Utbetales melkeprodusentene -480 315 -393 355
19 Avsatt til etterbetalingsfond -340 000 –
19 Avsatt til annen egenkapital -73 379 -333 052
Sum overført -893 694 -726 407
Netto avgitt konsernbidrag til datterselskap 18 866 70 807
74
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Note 2010 2009
EIENDELER
ANLEGGSMIDLER
Immaterielle eiendeler
16 526 20 003 18 Utsatt skattefordel – –
132 674 149 073 9 Goodwill – –
81 055 101 276 9 Andre immaterielle eiendeler 201 –
230 255 270 352 Sum immaterielle eiendeler 201 –
Varige driftsmidler
2 416 774 1 669 148 9, 10 Tomter, boliger, hytter og bygg 2 171 038 1 486 836
2 845 110 2 656 192 10, 20 Maskiner, inventar og transportmidler 2 542 332 2 317 473
5 261 884 4 325 340 Sum varige driftsmidler 4 713 370 3 804 309
FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER
– – 14 Investeringer i datterselskap 852 235 711 792
– – 21 Fordringer på konsernselskap 179 970 181 353
126 469 125 816 14 Investeringer i tilknyttede selskap 25 773 29 418
11 315 10 548 Andre aksjer og andeler 8 473 8 592
1 678 228 1 415 732 7 Pensjonsmidler 1 580 503 1 340 265
55 103 67 986 22 Andre langsiktige fordringer 50 131 52 230
1 871 115 1 620 082 Sum finansielle anleggsmidler 2 697 085 2 323 650
7 363 254 6 215 774 Sum anleggsmidler 7 410 656 6 127 959
OMLøPSMIDLER
1 537 426 1 577 814 23 Varebeholdning 1 211 483 1 249 581
Kortsiktige fordringer
1 298 567 1 351 856 24 Kundefordringer 1 020 932 1 040 736
– – Fordringer på konsernselskap 417 772 709 161
476 096 430 586 25 Andre kortsiktige fordringer 415 856 397 488
1 774 663 1 782 442 Sum kortsiktige fordringer 1 854 560 2 147 385
22 011 28 402 15 Aksjefond og børsnoterte aksjer 22 011 28 402
556 884 394 243 26 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 466 150 236 988
3 890 984 3 782 901 Sum omløpsmidler 3 554 204 3 662 356
11 254 238 9 998 675 Sum eiendeler 10 964 860 9 790 315
Balanse
75
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Note 2010 2009
GJELD OG EGENKAPITAL
EGENKAPITAL
Innskutt egenkapital
9 689 10 932 19 Andelskapital 9 689 10 932
9 689 10 932 Sum innskutt egenkapital 9 689 10 932
Opptjent egenkapital
340 000 – 19 Etterbetalingsfond 340 000
4 656 266 4 562 593 19 Annen egenkapital 4 807 392 4 728 189
4 996 266 4 562 593 Sum opptjent egenkapital 5 147 392 4 728 189
53 273 57 400 27 Minoritetenes andel – –
5 059 228 4 630 925 Sum egenkapital 5 157 081 4 739 121
LANGSIKTIG GJELD
Avsetning for forpliktelser
120 055 212 217 7 Pensjonsforpliktelser 98 184 183 677
22 391 988 Langsiktige finansielle forpliktelser 8 161 393
449 357 350 354 18 Utsatt skatteforpliktelse 389 707 298 845
591 803 563 559 Sum avsetning for forpliktelser 496 052 482 915
Annen langsiktig gjeld
1 332 785 415 826 Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 1 277 715 321 468
880 000 1 099 000 Obligasjonslån 880 000 1 099 000
2 581 3 024 Annen rentebærende langsiktig gjeld 232 232
2 215 366 1 517 850 28 Sum annen langsiktig gjeld 2 157 947 1 420 700
2 807 169 2 081 409 Sum langsiktig gjeld 2 653 999 1 903 615
KORTSIKTIG GJELD
Leverandørgjeld
1 179 746 1 153 259 Gjeld til melkeprodusenter 1 179 745 1 153 259
– – Gjeld til selskap i samme konsern 157 684 261 589
1 034 103 784 299 24 Leverandørgjeld 799 626 528 354
2 213 849 1 937 558 Sum leverandørgjeld 2 137 055 1 943 202
Annen kortsiktig gjeld
133 823 334 000 29 Kortsiktig rentebærende gjeld 100 000 300 000
87 157 152 953 18 Betalbar skatt 82 957 106 479
151 679 139 491 Skyldig offentlige avgifter 151 330 135 455
– – Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 40 896 98 564
801 333 722 339 30 Annen kortsiktig gjeld 641 541 563 880
1 173 992 1 348 783 Sum annen kortsiktig gjeld 1 016 724 1 204 378
3 387 841 3 286 341 Sum kortsiktig gjeld 3 153 780 3 147 580
11 254 238 9 998 675 Sum gjeld og egenkapital 10 964 860 9 790 315
LARS IVER wIIg PER hERINgSTAD SVEIN føRDE BODIL MANNSVERK EINAR KRISTIANSEN INgRID hAug
hEIDI hyLLAND hELgA ThORVIK uLVEN OLE MAgNAR uNDhEIM EgIL TORLAND NINA KOLLTVEIT SæTER jAN OVE TRyggESTAD
INguNN SOgNNESNestleder
TROND REIERSTADLeder
hANNE REfShOLTKonsernsjef
OSLO, 16. fEBRuAR 2011
76
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter
1 085 486 847 742 Resultat før skattekostnad 1 072 228 887 889
-125 942 -97 210 Periodens betalte skatt -106 820 -86 120
-12 837 -5 153 Nedskrivning, gevinst og tap ved salg av anleggsmidler -3 179 -5 126
759 776 785 068 Avskrivninger og nedskrivninger 612 799 590 677
-16 350 -16 Nedskrivning, gevinst og tap av finansielle anleggsmidler -5 927 48 976
-5 728 17 436 Urealisert verdiendring finansielle poster -5 728 17 436
– – Resultatført ikke mottatt konsernbidrag -11 770 -11 209
-354 658 -25 773 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger -325 731 -29 028
-775 -11 691 Forskjell mellom resultatført og mottatt utbytte fra tilknyttede selskap – –
2 089 -6 486 Effekt av valutakursendringer og urealisert agio – –
40 388 -50 672 Endring i varelager 38 098 -133 255
10 521 30 370 Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 33 178 -58 511
276 288 63 552 Endring i leverandørgjeld 210 801 43 291
75 310 -90 464 Endring i annen kortsiktig gjeld 94 484 24 221
– – Endring på konsernmellomværende av operasjonelle aktiviteter 201 886 145 143
1 733 624 1 456 703 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 804 319 1 434 383
Kontantstrømmer til investeringsaktiviteter
34 955 18 507 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 6 493 14 308
-1 765 783 -1 040 489 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -1 516 417 -922 925
16 726 38 966 Endring i langsiktige fordringer 5 943 27 741
20 355 80 Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler 17 548 20 080
– -3 350 Utbetalinger ved investering i finansielle anleggsmidler -132 337 -3 350
9 096 – Innbetalinger ved salg av finansielle omløpsmidler 9 096 –
– – Inn- og utbetalinger til konserninterne langsiktige fordringer 1 383 17 728
-1 684 651 -986 286 Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter -1 608 291 -846 418
Kontantstrømmer til / fra finansieringsaktiviteter
975 560 1 171 164 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 975 560 1 168 141
-200 000 100 000 Netto inn- og utbetalinger av sertifikatlån -200 000 100 000
-238 295 -1 073 599 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -232 602 -890 551
– -25 550 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld – -25 550
– 232 Innbetalt fra minoriteter – –
– -475 068 Netto endring i kassekreditt – -492 122
-1 243 -312 Inn- og utbetalinger av egenkapital -1 243 -312
– – Inn- og utbetalinger av konsernbidrag netto for motregning av fordringer -86 225 -153 442
-422 356 -175 876 Utbetalt etterbetaling -422 356 -175 876
113 666 -479 009 Netto kontantstrøm til / fra finansieringsaktiviteter 33 134 -469 712
162 640 -8 592 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 229 163 118 254
394 243 402 835 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 01.01 236 988 118 734
556 884 394 243 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 31.12 466 150 236 988
Kontantstrømoppstilling
77
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
RegnskapsprinsipperREgNSKAPSPRINSIPPERÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskaps-loven og god regnskapsskikk i Norge.
KONSOLIDERINgKonsernregnskapet presenterer samlet økonomisk stil-ling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer for morselskapet, TINE SA, og datterselskapene. Datter- selskap omfatter de selskap hvor TINE SA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse anses, i utgangspunktet, å foreligge når en direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stem-meberettigede kapital. Det anvendes enhetlige regn-skapsprinsipp for alle selskap som inngår i konsernet. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mel-lomværende og urealiserte konserngevinster elimine-res i konsernregnskapet.
Eierandeler i datterselskap innarbeides i konsernregn-skapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og hen-føres til de enkelte balanseposter i henhold til virkelig verdi. Kostpris som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, aktiveres som goodwill og avskrives i resultatregnskapet i takt med de underlig-gende forhold og forventet økonomisk levetid. Ved oppkjøp anvendes nominell skattesats på merverdi eksklusiv goodwill.Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Endrede eierandeler i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner i konsernet og det oppstår således ikke gevinst eller tap i konsernregnskapet.
Tilknyttede selskap er selskap der konsernet har bety-delig innflytelse, men ikke kontroll, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har en eierandel på mellom 20 % og 50 %. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Kostpris som overstiger ervervet andel av bokført egenkapital balanseføres som merverdi og avskrives i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid. Konsernets resultat fra tilknyttede selskap består av an-del av resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier, samt gevinst og tap ved realisasjon av andeler. I resultatregn-skapet er andel av resultatet i tilknyttet selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandeler i tilknyt-tede selskap under anleggsmidler. Andel av underskudd i tilknyttede selskap resultatføres ikke hvis dette med-fører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har påtatt seg en forpliktelse eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapet.
Ved innarbeidelse av investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap hvor årsregnskapene er utarbeidet i utenlandsk valuta, omregnes balanseposter til norske kroner på grunnlag av balansedagens kurs. Resultat-poster omregnes til norske kroner på grunnlag av gjennomsnittskurs for regnskapsåret. Omregningsdif-feransen som oppstår ved at selskapets inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital inngår i konsernets egenkapital.
DRIfTSINNTEKTER Og ANDRE INNTEKTERDriftsinntekter presenteres netto for merverdiavgift, rabatter og andre offentlige avgifter. Inntekt fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.
DRIfTSKOSTNADERKostnader resultatføres i samme periode som tilhør-ende inntekt.
SæRLIgE POSTERSærlige poster er vesentlige poster som er uvanlige og/eller uregelmessige. Slike poster spesifiseres på egen linje, og grunnlaget for presentasjon på egen linje opplyses om i note.
hOVEDREgEL fOR KLASSIfISERINg AV EIENDELER Og gjELDEiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, samt andre eiendeler som knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vur-deres til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.
IMMATERIELLE EIENDELERgoodwillGoodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksom- heten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap inngår i balanseført verdi på investeringer i tilknyttet selskap. Goodwill testes for verdifall og balanseføres til anskaf- felseskost med fradrag for akkumulerte av- og ned-skrivinger. Avskrivningstid for goodwill er fem år med mindre lengre levetid er særskilt begrunnet.
forsknings- og produktutviklingskostnader og andre immaterielle eiendelerEgne forsknings- og utviklingsutgifter kostnadsføres løpende. Utgifter til andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning det er identifisert en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immaterielle eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi dersom gjen-vinnbart beløp er lavere enn sum av balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.
ANLEggSMIDLERVarige driftsmidlerInvesteringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler måles til anskaffelseskost fratrukket akku-mulerte av- og nedskrivninger. Renter som knytter seg til anleggsperioden for betydelige varige drifts-midler under oppføring balanseføres som en del av kostprisen. Anskaffelseskost for varige driftsmidler
med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres og avskrives i takt med driftsmidlet. Der-som gjennvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, foretas nedskrivning til gjennvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.
LeieavtalerLeieavtaler klassifiseres som finansiell eller operasjonell leie etter en konkret vurdering av den enkelte avtale.Eiendeler som leies på betingelser som i det vesent-lige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leie), balanseføres som varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelser medtas i balanseposten annen langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.
Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datter-selskapInvesteringer i datterselskap og tilknyttet selskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene vurderes til anskaffelseskost fratrukket eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning til virkelig verdi gjennomføres dersom verdifallet ikke er forbi-gående. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datter-selskapene som representerer avkastning i eiertiden inntektsføres som annen finansinntekt. Konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytteinntekter inntektsføres når utbyttet er vedtatt.
Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggs-midlerInvesteringer i anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaf- felseskost. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene som representerer avkastning i eiertiden, inntektsføres som annen finans- inntekt når utbyttet er vedtatt.
Langsiktige fordringer Langsiktige fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger. Renteinntekter regnskapsføres når de er opptjent.
OMLøPSMIDLER VarerBeholdninger av varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost etter «først inn - først ut» prinsippet og virkelig verdi. Anskaffelseskost for egentilvirkede varer og varer under tilvirkning består av direkte materialer, direkte lønn samt andre direkte og indirekte tilvirkningskostnader (basert på normal produksjon). Anskaffelseskost justeres for utjevnings-
78
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
avgifter og -tilskudd. Anskaffelseskost for råvarer og handelsvarer er netto innkjøpspris. Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, salg og distribusjon.
fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til på-lydende etter fradrag for forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.
Aksjefond og børsnoterte aksjerMarkedsbaserte finansielle instrumenter, herunder aksjefond og børsnoterte aksjer, som inngår i en han-delsportefølje vurderes til virkelig verdi på balanseda-gen. Andre kortsiktige investeringer vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.
Bankinnskudd og kontanter Regnskapslinjen bankinnskudd og kontanter inklude-rer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.
PENSjONSORDNINgER Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Forplikt- elsen kostnadsføres over opptjeningstiden i henhold til planens opptjeningsformel. Allokeringsmetode til-svarer planens opptjeningsformel med mindre det vesentlige av opptjeningen skjer mot slutten av opptjeningsperioden. Lineær opptjening legges da til grunn. Pensjonsforpliktelser beregnes på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonter-ingsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutset-ninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforplik-telse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger balanseføres som langsiktige finansielle forpliktelser, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ord-ninger balanseføres som finansielle anleggsmidler dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Arbeidsgiveravgift inkluderes i tallene for faktisk underfinansierte ordninger.
Endringer i forpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplanen, kostnadsføres umiddelbart dersom planendringer er ubetingede på tidspunkt for endring. Eventuelle planendringer som er betinget av fremtidig ansettelse, amortiseres lineært over perioden frem til ytelsen er ubetinget. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det høyeste av henholdsvis brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler.
Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører foretaket sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyt-tet pensjonsordningen. Når det ikke foreligger tilstrekke-lig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning.
Forpliktelser innenfor den nye Fellesordningen for AFP er en ytelsesbasert flerforetaksordning, men denne regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning da den for tiden ikke er målbar og allokerbar mellom de deltakende foretak. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, kor-rigert for fordelt virkning av estimatavvik og endringer i pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser under personalkostnader i resultatregnskapet.Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillings-prinsippet. Årets innskudd til innskuddsbaserte pen-sjonsordninger kostnadsføres når de påløper.
SKATTERSkattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransak-sjoner føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt på skattepliktig inntekt og formue og endringer i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskaps-messige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret, samt eventuelt skattemessig fremfør-bart underskudd. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller som rever-serer i samme periode utlignes. Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto i balansen. I konsernet presenteres utsatt skatt netto for skatteposisjoner knyttet til selskap som inngår i samme skattekonsern. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at denne kan utnyttes i fremtidige år.
VALuTATransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til valuta-kurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i uten-landsk valuta, som ikke inngår i sikringsforhold, vurde-res til dagskurs. Realiserte og urealiserte gevinster og tap på valuta presenteres netto i resultatregnskapet.
ENDRINg AV REgNSKAPSPRINSIPP Og SAMMEN-LIgNINgSTALLSammenligningstallene for 2009 er omarbeidet som om sammenslåingen av meieriselskapene var gjen-nomført pr. 1.1.2009. Sammenligningstall omarbeides videre ved eventuell reklassifisering mellom regn-skapslinjer. Det er foretatt enkelte reklassifiseringer. Det henvises til spesifikasjoner på neste side for nærmere detaljer om effekten av sammenslåingen og reklassifiseringer.NRS 1 Varer og NRS 9 Fusjon, samt NRS (F) Virksom-hetsoppkjøp og konsernregnskap og NRS (F) Finansielle instrumenter og forpliktelser er implementert med virk-ning fra 1.1.2010. Implementeringen av standardene har ikke medført regnskapsmessige virkninger for TINE.
fINANSIELLE DERIVATER Og SIKRINgRegnskapsmessig behandling av finansielle derivater følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Deri-vater klassifiseres som finansielt anleggsmiddel eller langsiktig finansiell forpliktelse dersom gjenværende løpetid er lengre enn ett år.
RentederivatTINE benytter rentesikringsinstrumenter for å sikre seg mot store svingninger i rentekostnadene. Regnskaps-føring av gevinster og tap avhenger av om rentederiva-tet er utpekt som sikringsinstrument og eventuelt type
sikring. Rentederivater som ikke er sikringsinstrument vurderes i henhold til laveste verdis prinsipp. Urealis-erte tap kostnadsføres som finanskostnad.
ValutaderivatFor å sikre seg mot svingninger i valutakursene inn-går TINE valutaderivater i tråd med vedtatt finansiell policy. Regnskapsføring av gevinster og tap avhenger av om valutaderivatet er utpekt som sikringsinstru-ment og eventuelt type sikring. Valutaderivater som ikke er sikringsinstrument vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer resultatføres som finansinntekt eller finanskostnad.
SikringRegnskapsmessig behandling av finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument bokføres i henhold til prinsippene for sikringstypene verdisikring, kontant-strømsikring og sikring av nettoinvestering i uten-landsk virksomhet.Ved verdisikring av balanseførte eiendeler eller for-pliktelser balanseføres derivatet til virkelig verdi. Balanseført verdi av den sikrede eiendelen eller for-pliktelsen justeres for verdien av det finansielle deri-vatets verdiendring som knytter seg til sikret risiko.Ved kontantstrømsikring for sikring av fremtidige kontantstrømmer balanseføres derivatene til virkelig verdi. Både urealiserte og realiserte gevinster eller tap på derivatene regnskapsføres direkte mot egen-kapitalen inntil sikret kontantstrøm påvirker resultat-regnskapet.Sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta benyttes på konsernnivå. Derivat balanseføres til virkelig verdi som ved kontantstrømsikring. Urealiserte gevinster og tap på derivatene regnskapsføres direkte mot egenka-pitalen inntil den utenlandske virksomheten blir solgt.
BRuK AV ESTIMATER Og INfORMASjON OM BETyDELIgE ESTIMATERDe beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at led-elsen i TINE har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i ramme-betingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den periode estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskaps-skikk. Vurderinger, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt for regnskapet oppsummeres nedenfor.
AvskrivningerAvskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er basert på antatt levetid for disse. Endrede markedsforhold og fremtidige investeringsbeslutninger vil påvirke eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette kan gi grunnlag for endrede avskrivningsprofiler og vil påvirke fremtidige resultater.
Nedskrivninger TINE har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler inklusiv goodwill, tilknyttede selskaper og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinn-bart beløp må det gjøres en rekke estimater ved- rørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner, salgsvolum og levetid er de blant de viktigste faktorene.
79
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
PensjonerBeregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutset-ninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til note 7 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutset-ninger som er lagt til grunn.
Virkelig verdi finansielle instrumenterPrinsipper for å estimere virkelig verdi er i hovedsak basert på markedspriser og ulike verdsettelsesmetoder. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte terminkursen på balansedagen. Virkelig verdi av valutaswapper er beregnet til nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Virkelig verdi av opsjoner er fastsatt ved bruk av opsjonsprisingsmodeller. For alle overnev-nte derivater er virkelig verdi bekreftet av den finans-institusjon som selskapet har inngått avtalene med.
utsatt skattefordelUtsatt skattefordel balanseføres bare i den grad det er sannsynlig at det vil være fremtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å nyttiggjøre seg skatte- fordelen enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller ved at det er identifisert eiendeler med merverdier.
AvsetningerFor enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på esti-mater og informasjon som er tilgjengelig på regn-skapsavleggelsestidspunktet. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knyt-ter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og kvanti-fiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker.
KONTANTSTRøMOPPSTILLINgKontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indi-rekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter om-fatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.
SAMMENSLÅINg AV MEIERISELSKAPÅrsmøtet i TINE i april 2010 vedtok å slå sammen alle heleide meieriselskaper i Norge med morselskapet. Sammenslåingen omfattet følgende selskaper:• TINE BA – overtakende selskap• TINE Meieriet Sør BA – overdragende selskap• TINE Meieriet øst BA – overdragende selskap• TINE Meieriet Vest BA – overdragende selskap• TINE Meieriet Nord BA – overdragende selskap• TINE Midt-Norge BA – overdragende selskap
Sammenslåingen er regnskapsmessig behandlet som kontinuitet, da dette er en omorganisering med uendret eierskap. NRS 9 fusjon omfatter også sammenslåinger som gjennomføres på tilsvarende måte som fusjon, slik denne sammenslåingen er gjennomført. Sammenslåingen er regnskapsmessig gjennomført etter reglene om konsernkontinuitet i NRS 9. Med konsernkontinuitet menes at eiendeler og forpliktelser i de overdragende selskapet videre-føres med de verdiene de er balanseført til i konsern- regnskapet til det overtakende selskap. Det er ingen merverdier i konsernet knyttet til de innfusjonerte selskapene. Alle selskap er heleide datterselskap og det skjer følgelig ingen kapitalforhøyelse. TINE har omarbeidet sammenligningstallene for 2009 slik at de viser en sammenslått virksomhet som om sammen-slåingen hadde skjedd per 1. januar 2009.
RegnskapslinjeÅrsrapport
2009Sammenligningstall i
årsrapport Endring
fORDRINgER
Andre kortsiktige fordringer 291 159 403 586 139 427
Sum kortsiktige fordringer 1 643 015 1 782 442 139 427
Sum eiendeler 9 859 248 9 998 675 139 427
ANNEN LANgSIKTIg gjELD
Obligasjonslån 1 099 000 -1 099 000
Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 48 928 415 826 -366 898
Annen rentebærende langsiktig gjeld 1 468 922 3 024 1 465 898
Sum annen langsiktig gjeld 1 517 850 1 517 850 –
KORTSIKTIg gjELD
Leverandørgjeld
Gjeld til melkeprodusenter 1 013 860 1 153 259 139 399
Sum leverandørgjeld 1 798 159 1 937 558 139 399
ANNEN KORTSIKTIg gjELD
Skyldige offentlige avgifter 406 366 139 491 -266 875
Annen kortsiktig gjeld 456 338 723 241 266 903
Sum annen kortsiktig gjeld 1 349 657 1 349 685 28
Sum kortsiktig gjeld 3 147 816 3 287 243 139 427
Sum gjeld og egenkapital 9 859 248 9 998 675 139 427
RegnskapslinjeÅrsrapport
2009Sammenligningstall i
årsrapport Endring
DRIfTSINNTEKTER
Salgsinntekter ferdigvarer 17 638 483 17 506 792 -131 691
Andre driftsinntekter 355 018 315 249 -39 769
Netto -171 460
Vareforbruk og varebeholdningsendringer 10 325 380 10 897 063 571 683
Andre driftskostnader 3 560 827 2 817 684 -743 143
Netto -171 460
AndelskapitalAnnen
egenkapitalSum
egenkapital
Egenkapital 31.12.2008 TINE BA 11 244 4 106 096 4 117 340
Sum kontinuitetsdifferanser, jfr. spesifikasjon under – 344 390 344 390
Omarbeidet egenkapital 01.01.2009 11 244 4 450 486 4 461 730
Andels- kapital
Annen innskutt
egenkapitalAnnen
egenkapital
Sum egenkapital 31.12.2008
Bokført verdi i TINE BA
31.12.2008Kontinuitets-
differanse
TINE Meieriet Sør BA 150 250 067 102 248 352 465 241 863 110 602
TINE Meieriet øst BA 150 415 110 89 740 505 000 415 260 89 740
TINE Meieriet Vest BA 150 224 694 58 197 283 041 224 844 58 197
TINE Meieriet Nord BA 150 246 347 11 123 257 620 229 712 27 908
TINE Midt-Norge BA 150 398 855 57 943 456 948 399 005 57 943
Sum 750 1 535 073 319 251 1 855 074 1 510 684 344 390
Reklassifiseringer i balansen knytter seg hovedsakelig til bruttopresentasjon av kreditt til melkeprodusenter som avregnes mot etterbetaling, samt reklassifiseringer av obligasjonslån og banklån innenfor regnskapslinjene klas-sifisert som langsiktig gjeld og reklassifisering av skyldige feriepenger innenfor regnskapslinjene klassifisert som kortsiktig gjeld.
Oversikt over endring i egenkapitalen til overtakende selskap per 1. januar 2009:
Oppstillingene over bygger bro mellom egenkapitalen til overtakende selskap per 1. januar 2009 og tilført egen-kapital fra de overdragende selskap på samme tidspunkt. Netto positiv kontinuitetsdifferanse har økt annen egenkapital i overtakende selskap.
REKLASSIFISERINGERSammenligningstall (2009) i konsernregnskapet er omarbeidet som følge av reklassifiseringer og korreksjoner. Alle reklassifiseringer er gjennomført som følge av at de anses å reflektere TINEs virksomhet klarere i regnskapet. Nedenfor spesifiseres reklassifiseringenes og korreksjonenes nettoeffekt på resultat- og balanselinjer i TINE Konsern:
Reklassifiseringer i resultatregnskapet knytter seg hovedsakelig til joint marketing, utjevningsavgifter og stedsfraktinntekter som er flyttet mellom inntekts- og kostnadslinjer. Det er i tillegg foretatt korreksjoner knyttet til eliminering av enkelte konserninterne salg og rabatter.
80
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Noter
NotE 1 Segmentinformasjon Beløp i 1000 kroner
2010 2009
Segmentinformasjon Meieri Norge
Meieri Inter-
nasjonalt Annen
virksomhet
øvrige aktiviteter
og eliminering Total
Meieri Norge
Meieri Inter-
nasjonalt Annen
virksomhet
øvrige aktiviteter
og eliminering Totalt
Flytende meieriprodukter 7 700 293 – 184 897 – 7 885 190 7 666 886 – 181 094 – 7 847 980
Faste meieriprodukter 4 309 877 1 832 145 291 461 – 6 433 483 4 025 435 1 965 119 288 731 – 6 279 285
Juice, fruktdrikker og vann – – 828 568 – 828 568 – – 880 718 – 880 718
Ferdigmat 2 063 – 598 261 – 600 324 1 944 – 586 128 – 588 072
Iskrem og desserter 322 187 – 1 050 021 – 1 372 208 318 142 – 1 184 432 – 1 502 574
øvrige produkter 291 660 – 205 197 – 496 857 239 086 – 169 077 – 408 163
Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 12 626 080 1 832 145 3 158 405 – 17 616 630 12 251 493 1 965 119 3 290 180 – 17 506 792
Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 12 626 080 1 832 145 3 158 405 – 17 616 630 12 251 493 1 965 119 3 290 180 – 17 506 792
Salgsinntekt ferdigvarer internt 1 858 296 1 100 – -1 859 396 – 1 700 521 – – -1 700 521 –
Salgsinntekt ferdigvarer totalt 14 484 376 1 833 245 3 158 405 -1 859 396 17 616 630 13 952 014 1 965 119 3 290 180 -1 700 521 17 506 792
Salgsinntekt råvarer 915 373 – – – 915 373 890 379 – – – 890 379
Andre inntekter 300 201 8 358 46 998 -33 585 321 972 327 497 4 984 30 177 -47 410 315 249
Driftsinntekter 15 699 950 1 841 603 3 205 403 -1 892 981 18 853 975 15 169 890 1 970 103 3 320 358 -1 747 931 18 712 420
Av- og nedskrivninger -612 868 -15 156 -91 920 -39 833 -759 776 -590 791 -13 536 -138 382 -42 358 -785 068
øvrige driftskostnader -13 942 774 -1 784 274 -3 099 030 1 920 929 -16 905 149 -13 602 472 -1 913 807 -3 261 201 1 760 901 -17 016 578
Driftsresultat 1 144 308 42 173 14 452 -11 883 1 189 050 976 627 42 760 -79 225 -29 388 910 774
Eiendeler 10 650 268 525 920 907 904 -829 855 11 254 238 9 441 473 542 967 1 033 282 -1 019 047 9 998 675
Gjeld, ikke rentebærende 3 250 235 319 597 340 217 -64 228 3 845 821 3 004 124 306 720 340 819 -135 764 3 515 900
Investeringer 1 525 195 28 826 145 288 – 1 699 309 998 045 9 149 100 590 – 1 107 784
NotE 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 geografisk område 2010 2009
15 384 370 15 004 161 Norge 13 859 612 13 484 470
1 058 748 1 192 159 øvrig Europa 180 340 135 974
1 724 1 718 Afrika 234 187
1 063 084 1 212 065 Amerika 344 439 340 393
3 030 2 790 Asia 1 016 1 296
105 675 93 900 Oceania 84 633 80 161
17 616 630 17 506 792 Salgsinntekt ferdigvarer 14 470 274 14 042 482
Virksomhetsbeskrivelse:Segmentet Meieri Norge består av TINE SA og OsteCompagniet AS. Meieri Internasjonalt består av Wernersson Ost AB, Norseland Inc (USA), Norseland Ltd (UK). Annen virksomhet består av Diplom-Is AS, FellesJuice AS, Fjordland AS, Salmon Brands AS, Maritex AS og TINE SA sine øvrige datterselskaper (se note 14). I øvrige aktiviteter og elimineringer inngår avskrivninger av goodwill og andre merverdier i Fjordland, Wernersson Ost og Norseland i UK.
81
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
NotE 3 Andre driftsinntekter Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Inntektsgrupper 2010 2009
96 295 111 736 Transportinntekter 118 264 142 520
212 110 195 874 Andre inntekter 175 965 178 783
13 567 7 639 Gevinst ved salg av anleggsmidler 5 972 6 193
321 972 315 249 Sum andre driftsinntekter 300 201 327 496
NotE 4 Vareforbruk og varebeholdningsendring Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Kostnadsart 2010 2009
10 917 512 10 932 128 Forbruk av råvarer og innkjøpte handelsvarer 9 088 140 8 937 308
31 425 -35 065 Beholdningsendring av varer i arbeid og ferdigvarer 29 135 -117 648
10 948 937 10 897 063 Sum vareforbruk og varebeholdningsendring 9 117 275 8 819 670
NotE 5 Innkjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
6 160 099 5 950 658 Samlet kjøp av rå melk og gårdssmør, jfr spesifikasjon nedenfor 6 160 099 5 950 658
-23 658 -15 606 Beholdningsendring av rå melk -217 -780
6 136 441 5 935 051 forbruk av rå melk og gårdssmør 6 159 882 5 949 877
Spesifikasjon av kjøp av rå melk og gårdssmør
6 059 918 5 852 654 Kjøp av kumelk inklusiv kvalitet 6 059 918 5 852 654
100 181 92 924 Kjøp av geitemelk inklusiv kvalitet 100 181 92 924
– 5 080 Kjøp av gårdssmør – 5 080
6 160 099 5 950 658 Sum kjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene 6 160 099 5 950 658
Disponeringer TINE Råvare:
Overført fra forrige år -26 378 -52 658
Overføres til neste år -16 291 26 378
Sum utbetalt fra TINE Råvare 6 117 430 5 924 378
Disponert til etterbetaling fra TINE SA 480 315 393 355
Totalt utbetalt melkeprodusentene fra TINE 6 597 745 6 317 733
Total melkepris uttrykt i kr / liter 4,53 4,34
Det vises også til note 34
NOTE 6 Personalkostnader og antall årsverk Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
2 437 484 2 411 788 Lønn, feriepenger og kostnader vikarhjelp 2 042 874 1 984 944
331 270 327 664 Arbeidsgiveravgift 268 633 265 576
109 814 389 274 Netto pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift, jfr. note 7 75 803 331 715
213 773 173 105 Andre personalkostnader 151 321 129 719
3 092 341 3 301 831 Sum personalkostnader 2 538 631 2 711 954
5 399 5 569 gjennomsnittlig antall ansatte regnet i årsverk 4 406 4 453
82
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser Beløp i 1000 kroner
Pensjon Beregningsgrunnlag Pensjonsytelse
Alderspensjon Inntil 6 G 20 % av pensjonsgrunnlaget
Fra 6 G til 12 G 48 % av pensjonsgrunnlaget
Etterlattpensjon ektefelle / samboer Beregnet alderspensjon 55 % av beregnet alderspensjon
Etterlattpensjon barn Pensjonsgrunnlag 1. barn 10 % og deretter 5 % for hvert barn, inntil 6 barn
TINE KONSERN TINE SA
Ansatte Pensjonister Ansatte Pensjonister
5 142 3 996 Ytelselsbaserte ordninger i MP Pensjon 4 581 3 705
5 29 Ufonderte ordninger 4 8
32 – Tilskuddsordninger – –
– 328 AFP, gammel ordning – 284
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Pensjonskostnader 2010 2009
276 932 308 330 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 239 550 267 743
316 102 291 934 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 284 920 264 700
-489 269 -373 573 Nettoavkastning på pensjonsmidler -443 556 -340 829
35 237 95 977 Resultatført aktuarielt tap / gevinst (-) 30 310 88 168
1 238 – Resultatført planendringseffekt – –
-107 613 – Resultatført avkortningsvirkning AFP -98 078 –
37 681 36 129 Kostnadsført arbeidsgiveravgift 32 487 30 578
39 506 30 477 øvrige pensjonskostnader (herunder AFP-premie og tilskuddsordninger) 30 170 21 355
109 814 389 274 Netto pensjonskostnad 75 803 331 715
Avstemming av pensjonsordningens finansielle status 31.12 mot beløp i balansen
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Pensjonsforpliktelser og -midler 2010 2009
-7 790 085 -7 162 888 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 -7 145 584 -6 493 788
10 977 597 9 326 812 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 10 148 896 8 494 454
3 187 512 2 163 924 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 eksklusiv arbeidsgiveravgift 3 003 312 2 000 666
-1 509 284 -748 192 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -1 422 809 -660 401
1 678 228 1 415 732 Netto pensjonsmidler overfinansiert ordning 31.12 1 580 503 1 340 265
-145 719 -227 039 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 -98 226 -193 498
30 997 4 165 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 2 385 2 910
-114 722 -222 874 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 eksklusiv arbeidsgiveravgift -95 841 -190 588
6 865 39 632 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 10 338 32 305
-12 198 -28 975 Arbeidsgiveravgift -12 681 -25 394
-120 055 -212 217 Netto pensjonsforpliktelse underfinansiert ordning 31.12 -98 184 -183 677
TINE SA og norske datterselskaper har kollektiv pensjonsordning i MP Pensjon i henhold til lov om foretakspensjon. Ordningen tilfredsstiller reglene for Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP). Den kollek-
tive pensjonsordningen er ytelsesbasert og ordningen innregnes regnskapsmessig som en ytelsesplan. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptje-ningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder.
Tjenestepensjonen kommer i tillegg til Folketrygden og er uavhengig av ytelsen fra Folketrygden. Pensjonsordningen i MP Pensjon gir følgende ytelser ved full opptjeningstid (30 år eller mer):
TINE SA og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. Ny AFP-tilskottslov ble vedtatt i februar 2010, men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i 2011. Gammel AFP-ordning er lukket per 31. desember 2010, og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaks-
ordning, som den gamle AFP-ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP-ordningen anses regnskaps-messig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Avkortingsvirkning for den gamle ordningen resultat-føres i 2010. Gjenværende regnskapsført forplik-telse i den gamle ordningen etter 2010 er knyttet til betjening av AFP-pensjonister gått av før 2011 (25 % egenandel samt estimert andel av under-
dekning i den gamle ordningen. Underdekningen inn- dekkes ved premieinnbetaling frem til og med 2015). Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFP-ordning. I 2010 foreligger imidler- tid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av ny forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny ordning balanse-føres i 2010.
For TINE SA og TINE Konsern omfatter de ulike ordningene pr. 31.12.2010 følgende antall personer:
Ufonderte ordninger gjelder i hovedsak gavepensjon for ansatte som tidligere har falt utenom den kollektive pensjonsordning i MP Pensjon og førtidspensjonsavtale for admin-istrerende direktører i selskapene og konserndirektører i TINE SA basert på individuelle ansettelsesavtaler. Vedrørende ytelse for ledere vises det til note 8.
Note 7 forts. neste side
83
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Note 7 forts.
økonomiske forutsetninger 31.12.10 31.12.09
Diskonteringsrente 3,70 - 4,00 % 4,40 %
Regulering av Folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 4,00 %
Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,25 %
Forventet pensjonsøkning 2,60 % 2,80 %
Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % 5,40 %
Demografiske forutsetninger
Anvendt dødelighetstabell K2005 K2005
Anvendt uføretariff Styrket KU Styrket KU
Forventet uttakshyppighet AFP – 35 % fra 62 år
Frivillig avgang (alle aldre): Avtrappes fra 8 % i aldersgruppen 20 - 24 år og ned til 0 % for 51-åringer og eldre.
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 faktisk avkastning på sammensetning av pensjonsmidlene 2010 2009
16,6 % 35,1 % Faktisk avkastning på pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen 16,6 % 35,1 %
31.12.10 31.12.09Pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen i MP pensjon har følgende sammensetning: 31.12.10 31.12.09
52,30 % 50,40 % Aksjer 52,30 % 50,40 %
46,80 % 48,50 % Obligasjoner 46,80 % 48,50 %
0,90 % 1,10 % Utlån 0,90 % 1,10 %
NOTE 8 Nærstående parter og ledende personell Beløp i 1000 kroner
Vi har definert konsernstyret, rådet, kontrollkomite og konsernledelsen til å være nærstående parter og ledende personell i TINE.
Konsernstyret Styrehonorar TINE SA 1) Styrehonorar øvrige selskap Andre godtgjørelser
Trond Reierstad 762 500 – 12 441
Ingunn Sognnes 257 720 27 500 167 231
Ole Magnar Undheim 280 990 27 500 206 388
Torstein Grande 253 733 – 61 600
Bodil Mannsverk 199 220 13 283 149 944
Jan Ove Tryggestad 280 990 36 500 1 400
Einar Kristiansen 280 991 16 500 168 865
Nina Kolltveit Sæter 190 860 – 123 200
Helga Thorvik Ulven 291 990 11 000 193 602
Heidi Hylland 174 140 16 500 152 150
Lars Iver Wiig 123 740 – –
Egil Torland 174 140 – –
Ingrid Haug 119 560 – –
Svein Førde 174 140 – –
Varamedlemmer eiere
Per Heringstad 133 950 – 130 250
Ansattvalgte varamedlemmer
Ottar Råd 25 980 – –
Rådet honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser
Borghild Reenskaug 148 020 – 154 368
Kontrollkomite honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser
Terje Amundsen 65 100 – 32 850
Helge Sommerseth 54 710 – 27 450
Anna Stangeland 54 710 – 29 441
Leder sentral valgkomite honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser
Ragnhild Aashaug 10 860 – 48 100
Følgende forutsetninger er anvendt i Norge for TINE Konsern og TINE SA.
1) Inklusiv honorar fra interne regionstyrer. Note 8 forts. neste side
84
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Konsernledelse Samlede utgifter til lønn Styrehonorar datterelskap Pensjonskostnad Andre godtgjørelser
Ansatt i TINE SA
Hanne Refsholt 2 154 183 63 754 503 372 136 392
Stein øiom 1 623 097 33 000 237 666 118 753
Elisabeth Morthen 1 256 322 27 500 274 412 138 342
Stein Aasgaard 1 490 323 136 565 152 649 103 088
Eirik Selmer-Olsen 1 101 644 – 181 444 103 596
Hege Holter Brekke 1 280 215 86 500 262 276 145 910
Jørn Spakrud 1 575 269 27 500 444 753 135 984
John Ole Skeide 1 518 827 – 258 855 134 542
Note 8 forts.
NOTE 9 Immaterielle driftsmidler Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN fou Patenter Varemerke KunderAndre
rettigheter goodwill Sum 2010 Sum 2009
Anskaffelseskost 01.01 3 429 11 788 84 574 67 967 3 677 366 174 537 609 569 270
Tilgang (+) og avgang (-) i året -150 1 143 -4 360 – 190 -42 509 -45 686 7 348
Kursdifferanser – 74 3 413 2 460 235 11 925 18 107 -39 009
Anskaffelseskost 31.12 3 279 13 005 83 626 70 427 4 102 335 589 510 029 537 609
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -1 866 -1 338 -25 325 -61 040 -3 816 -202 915 -296 300 -287 260
Bokført verdi pr. 31.12 1 413 11 667 58 301 9 387 287 132 674 213 729 250 349
Årets av- og nedskrivning -572 -369 -6 495 -15 530 -921 -21 070 -44 957 -47 017
økonomisk levetid 5-10 år 4-15 år 10-20 år 3 år 5 år 5-10 år
Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær
goodwill knytter seg til: 31.12.2010 31.12.2009
Salmon Brands AS 5 415 7 554
Wernersson Ost AB 79 185 84 881
Fjordland AS 1 584 2 772
Norseland Ltd. 46 490 53 865
Sum goodwill 132 674 149 073
TINE SA Patenter Sum 2010 Sum 2009
Anskaffelseskost 01.01 – – –
Tilgang (+) og avgang (-) i året 250 250 –
Anskaffelseskost 31.12 250 250 –
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -49 -49 –
Bokført verdi pr. 31.12 201 201 –
Årets av- og nedskrivning -49 -49 –
økonomisk levetid 5 år
Avskrivningsplan Lineær
Styrehonorar relaterer seg til styreverv i TINE SA og datterselskap som er konsolidert i TINE Konsern. Verken styreleder, øvrige medlemmer i konsernstyret eller konsernsjef mottar bonuser, opsjoner eller har avtale om overskuddsdeling. Det er utgift/utbetaling som er lagt til grunn i noten med unntak av pensjoner hvor årets pensjonsopptjening er lagt til grunn. Ingen
av de nevnte ledende personer har lån eller sikkerhets-stillelse i TINE.
Følgende ledende personell har pensjonsavtale som trer i kraft ved fylte 62 år; Hanne Refsholt, Stein Aasgaard og Stein øiom. Avtalene er finansiert over driften. Pen-sjonens størrelse: 80 % fra 62 til 63 år, 75 % fra 63
til 64 år, 70 % fra 64 til 65 år og 66 % fra 65 til 67 år. Pensjonsavtalene opphører ved 67 år. Vanlige pen-sjonsvilkår tilsvarende andre ansatte vil da være gjel-dende. Jørn Spakrud har pensjonsavtale som trer i kraft fra fylte 65 år. Avtalen innebærer en årlig pensjons-opptjening tilsvarende 25 % av lønn utover 12G som avsettes årlig. Avsetningen tilføres en årlig avkastning.
Importlisens i Norseland Inc., klassifisert som patenter, vurderes å ha ubestemt levetid og avskrives ikke.
Det er foretatt vurdering av nedskrivningsbehov for goodwill og andre immaterielle driftsmidler hvor det forelå indikasjoner på verdifall. Beregningene er i hovedsak basert på gjenvinnbart beløp med en
tidshorisont på fem år og videre fem år med konstante tall for resterende levetid på driftsmid-lene. Det er forutsatt en moderat årlig økning i salg og dekningsgrad de første fem årene. Det er anvendt
en diskonteringsfaktor på 12 % før skatt. På grunnlag av dette er det ikke foretatt nedskrivninger i konsern-regnskapet.
Note 9 forts. neste side
85
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Note 9 forts.
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Kostnadsført forskning og produktutvikling 2010 2009
43 045 50 579 Forskning 43 045 50 579
21 542 22 709 Produktutvikling 17 357 17 808
64 587 73 288 Sum kostnadsført forskning og produktutvikling 60 402 68 387
NOTE 10 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERNTomter/boliger/
hytterBygg/bygg-innredning
Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2010 Sum 2009
Anskaffelseskost 01.01 122 020 3 543 629 7 404 547 1 054 650 12 124 846 12 200 516
Tilgang (+) i året 92 189 805 019 733 980 68 121 1 699 309 1 100 436
Avgang (-) i året -2 360 -45 404 -235 534 -69 900 - 353 198 -223 748
Kursdifferanser 144 2 290 2 614 -112 4 937 -40 837
Anskaffelseskost 31.12 211 993 4 305 534 7 905 607 1 052 759 13 475 893 13 036 367
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -1 059 -2 099 693 -5 338 461 -774 795 -8 214 009 -8 711 027
Bokført verdi pr. 31.12 210 933 2 205 841 2 567 146 277 964 5 261 884 4 325 340
Årets avskrivninger -542 -126 173 -473 949 -75 728 -676 393 -661 329
Årets nedskrivninger – – -38 426 – -38 426 -76 722
økonomisk avskrivningsperiode 20-25 år 3-10 år 5-10 år
Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær
Regnskapsmessig gevinst/tap (-) solgte driftsmidler 1 012 4 150 3 085 4 590 12 837 5 153
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 158 78 864 51 078 14 659 144 759 259 147
Bokført verdi 31.12 av balanseførte leieavtaler 216 – 67 466 42 67 724 91 724
herav årets avskrivninger -37 – -24 128 -19 -24 184 -26 963
TINE SATomter/boliger/
hytterBygg/bygg-innredning
Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2010 Sum 2009
Anskaffelseskost 01.01 99 727 3 196 689 6 316 028 909 796 10 522 240 10 653 195
Tilgang (+) i året 7 000 794 270 664 917 58 938 1 525 125 975 865
Avgang (-) i året -724 -744 -51 254 -29 381 -82 103 -195 299
Anskaffelseskost 31.12 106 003 3 990 215 6 929 691 939 353 11 965 262 11 433 761
Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -647 -1 924 533 -4 651 173 -675 539 -7 251 892 -7 629 452
Bokført verdi pr. 31.12 105 356 2 065 682 2 278 518 263 814 4 713 370 3 804 309
Årets avskrivninger -508 -115 819 -400 359 -69 938 -586 624 -564 054
Årets nedskrivninger – – -26 126 – -26 126 -26 623
økonomisk avskrivningsperiode 20-25 år 3-10 år 5-10 år
Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær
Regnskapsmessig gevinst/tap (-) solgte driftsmidler 1 012 50 354 4 093 5 509 4 735
Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler – 51 214 46 840 2 350 100 404 202 648
Bokført verdi 31.12 av balanseførte leieavtaler – – 45 690 – 45 690 50 336
herav årets avskrivninger – – -13 604 – -13 604 -10 037
Det legges til grunn at samlet forventet inntjening av pågående arbeid med forskning og utvikling mot- svarer medgåtte utgifter. Vesentlige pågående forsk-nings- og utviklingsarbeid knytter seg til våre sats-ningsområder innen meierisektoren, spesielt innenfor
helse og sunnhet. I tillegg har vi forsknings- og utvik-lingsarbeid innen marin sektor og framtidige inno-vative produkter. Arbeid med forskning og utvikling som antas å være av varig og vesentlig verdi blir ikke balanseført grunnet ikke påviselig framtidig
økonomisk fordel og mindre entydig skille mellom de ulike aktiviteter. Framtidig økonomisk fordel kan først bestemmes når produktet har vært i markedet en periode. Det må påvises at det er et lønnsomt marked for produktene.
Bygg og bygginnredning består av egne produksjons- lokaler, lager og administrasjonsbygg for anvendelse i egen meierivirksomhet og produksjon av iskrem og marine produkter. Utleie til eksterne leietakere foregår
i ubetydelig omfang. Varige driftsmidler hvor det forelå indikasjoner på verdifall, er vurdert for nedskrivnings- behov. Nedskrivninger til gjenvinnbart beløp av varige driftsmidler er gjennomført som følge av vedtak om
framtidig nedleggelser av anlegg, omleggelser av driften og prosjekter som er blitt mindre lønnsomme enn forutsatt.
86
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 11 Honorar til revisor Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 honorar til valgt revisor - Deloitte AS 2010 2009
6 082 7 538 Lovpålagte revisjonstjenester 3 890 5 192
958 1 016 Honorar for andre attestasjonstjenester 935 1 005
1 040 1 166 Honorar for skatterådgivning 545 483
1 135 1 191 Honorar for andre tjenester 831 644
9 215 10 911 Sum revisjons- og konsulenttjenester 6 201 7 324
TINE KONSERN
2010 2009 honorar til andre revisorer
1 069 909 Lovpålagte revisjonstjenester
248 308 Honorar for skatterådgivning
13 11 Honorar for andre tjenester
1 330 1 228 Sum revisjons- og konsulenttjenester
NOTE 12 Andre driftskostnader Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Kostnadsart 2010 2009
1 001 183 974 538 Indirekte kostnader knyttet til produksjon og drift 857 476 811 301
925 789 935 709 Transportkostnader 877 434 879 289
-452 708 -428 649 Stedsfraktinntekter (innfrakttillegg og distribusjonstillegg) 1) -452 708 -428 649
1 378 799 1 327 181 Administrasjon og salgskostnader 993 457 896 715
589 2 486 Tap ved salg av driftsmidler 397 1 458
10 219 6 419 Tap på fordringer og kontrakter 1 854 2 764
2 863 871 2 817 684 Sum andre driftskostnader 2 277 910 2 162 878
NOTE 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap Beløp i 1000 kroner
TINE SA
2010 2009
Konsernbidrag 11 770 11 209
Utbytte 13 573 20 652
Sum inntekter fra investering i datterselskap 25 343 31 861
Honorar for andre tjenester gjelder bistand med miljørevisjon, avholdelse av kurs, bistand i forbindelse med omdanning samt andre forhold. Honorar for andre attesta-sjonstjenester er i hovedsak knyttet til attestasjonstjenester ovenfor Statens landbruksforvaltning og øvrige offentlige instanser. Honorarer til revisor er kostnadsført det året de påløper.
Honorar til andre revisorer omfatter selskapene Norseland Inc., Salmon Brands AS og Bunes Fryselager AL.
1) Refusjon fra Prisutjevningsordningen av transportkostnader for rå melk for strekningen fra melkeprodusent til noteringspunktet, se også note 33.
87
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
NOTE 14 Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap Beløp i 1000 kroner
Datterselskap forretningskontorerAnskaffelses-tidspunkt
Eierandel/ stemmeandel
Andel egenkapital i selskapet 31.12.10
Bokført verdi i TINE SA 31.12.10
Bokført verdi i TINE SA 31.12.09
SELSKAP DIREKTE EIET AV TINE SA
Diplom-Is AS Nittedal 1991 1) 100 % 208 605 462 874 422 046
Fjordland AS Oslo 1985 51 % 29 112 25 489 25 489
Wernersson Ost Holding AB Ulricehamn, Sverige 2007 100 % 64 137 118 041 95 023
Floren Eiendom AS Oslo 2002 100 % 1 692 1 692 1 692
FellesJuice AS Oslo 2002 100 % 10 078 12 426 12 426
OsteCompagniet AS Oslo 2001 100 % 3 278 3 053 3 053
Maritex AS Sortland 2001 100 % 28 158 28 551 38 551
Næringsmiddelproduksjon AS Oslo 2001 100 % 1 000 1 000 1 000
Gastronom AS Bergen 2002 100 % 100 128 122
Salmon Brands AS Fitjar 2004 51 % 7 344 16 398 16 398
TINE Eiendom Espehaugen AS Bergen 2010 100 % 36 417 86 576 –
Norseland Inc. Stamford, USA 1978 100 % 75 699 3 153 3 153
Norseland Holdings Ltd. Ilchester, UK 2004 2) 100 % 26 403 92 422 92 422
Landbrukets Ferskvaredistribusjon AS Oslo 1994 100 % 320 337 322
Bunes Fryselager AL Porsgrunn 1975 3) 19 % 2 520 95 95
Sum 494 863 852 235 711 792
SELSKAP EIET VIA DATTERSELSKAP
Bunes Fryselager AL Porsgrunn 1975 3) 40 %
Norsk Iskrem AS Nittedal 1989 100 %
Diplom-Is HB Gøteborg, Sverige 1998 4) 100 %
Diplom-Is Danmark I/S Brøndby, Danmark 1999 4) 100 %
Diplom-Is Sverige AB Gøteborg, Sverige 2003/04/06 4) 100 %
Wernersson Ost AB Ulricehamn, Sverige 2007 100 %
Wernersson Ferskvarugruppen AB Jønkøping, Sverige 2007 100 %
Wernersson Tølløse Ost AS Roskilde, Danmark 2007 80 %
Norseland Ltd. Ilchester, UK 2008 5), 6) 100 %
Ilchester Holdings Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %
Phonefood Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %
Lentorn Holdings Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %
TILKNyTTEDE SELSKAP TINE KONSERN TINE SA
forretnings-kontorer
Anskaf-felses-tidspunkt
Eierandel/ stemme-
andel
Antall aksjer/ andeler
Resultat-andel 2010
Andel egenkapital
31.12.10Resultat-
andel 2009
Andel egenkapital
31.12.09
Verdi i balansen 31.12.10
Verdi i balansen 31.12.09
TUN Media AS Oslo 2000 28,52 % 13 590 014 -7 779 26 103 669 33 882 15 337 15 337
Landteknikk AL Oslo 1948 49,83 % 12 457 11 097 71 583 8 693 65 738 779 779
Fjordkjøkken AS Varhaug 1996 21,54 % 4 000 2 357 15 293 1 977 14 336 5 600 5 600
Lofotprodukt AS 1) Leknes 1994 41,29 % 192 004 11 140 – 1 945 6 409 – 3 645
Skånemeierier Storhushåll AB 2)
Malmö, Sverige 2010 50,00 % 50 1 671 8 175 – – – –
Andre tilknyttede selskap 564 5 315 940 5 451 4 057 4 057
Sum tilknyttede selskap 19 050 126 469 14 224 125 816 25 773 29 418
1) Tidspunkt for etablering av en juridisk enhet.2) Tidligere Norseland Ltd.3) Samlet eierandel i Bunes Fryselager AL for TINE SA og Diplom-Is AS utgjør 59 %. Samlet andel egenkapital i selskapet utgjør for TINE Konsernet, TNOK 7 825.4) Enhetene ble solgt i 2010.5) Tidligere Ilchester Cheese Company Ltd. 6) Eies av Norseland Holding Ltd.
1) Aksjene i Lofotprodukt AS ble solgt i februar 2010. Gevinst ved salget på TNOK 11 155 inngår i resultatandel 2010.2) Skånemeierier Storhushåll AB er et tilknyttet selskap i konsernet Wernersson. Skånemeierier Storhushåll AB ble stiftet i 2010 med 50/50 fra henholdsvis Wernesson Ost AB og Skånemeierier Storhushåll AB. Goodwill er inkludert i andel egenkapital med TNOK 5 990, og i resultatandel med TNOK 413 i avskrivninger av goodwill.
88
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 17 Finansiell risiko og derivater Beløp i 1000 kroner
Valutaderivat Valuta Nominelt beløp i valuta
urealisert gevinst / tap (-)
31.12.10
Terminkontrakter (kjøp og salg) EUR 65 000 -8 855
USD 27 500 6 573
Opsjoner (kjøp og salg) EUR 26 000 -3 935
USD 21 500 2 995
Sum valutaderivater -3 221
NOTE 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
– – Datterselskap 10 000 49 000
182 33 Andre selskap og fordringer 180 25
182 33 Sum nedskrivning av finansielle anleggsmidler 10 180 49 025
Tabellen under spesifiserer virkelig verdi av valutaderivater inngått pr 31.12:
NOTE 15 Verdiendring på markedsbaserte finansielle omløpsmidler Beløp i 1000 kroner
Aksjefond og børsnoterte aksjer 2010 2009
Anskaffelseskost 01.01 31 111 31 111
- avgang i året -6 393 –
Anskaffelseskost 31.12 24 718 31 111
Akkumulert verdiregulering 31.12 -2 707 -2 709
Bokført verdi pr. 31.12 22 011 28 402
Årets resultatførte verdiendring 2 603 5 778
Regnskapsmessig gevinst ved realisasjon 2 607 –
Nedskrivning i datterselskap i TINE SA knytter seg til Maritex AS. Nedskrivningen er basert på en vurdering av framtidig inntjening i selskapet og selskapets egenkapital-situasjon. Nedskrivning av datterselskap i TINE SA for 2009 knyttet seg til Maritex AS og OsteCompagniet AS.
TINE opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås.TINE har en helhetlig tilnærming til konsernets finansi-elle risikoer. Overordent målsetting i TINEs finansielle policy er å bidra til en høyest mulig og stabil melke-pris. TINE benytter rente- og valutaderivater som ledd i styringen av konsernets valuta- og renteeksponering. Renteswapper, valutaterminer og valutaopsjoner inn-gås for å oppnå ønsket rentestruktur på låneporteføljen samt sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta som vil påvirke melkeprisen.
VALuTARISIKO TINE har valutarisiko i form av transaksjonsrisiko som i hovedsak er knyttet til varesalg og kjøp av råvarer og emballasje i utlandet samt investeringer i og utbytte fra datterselskaper utenfor Norge. Balanserisiko knytter seg til eierandeler i utenlandske datterselskaper og til-knyttede selskap i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA med funksjonell valuta ulik NOK. TINEs finansielle policy åpner for inngåelse av valutaterminer og -opsjo-ner, samt opptak av lån i utenlandsk valuta for å redu-sere risiko som følge av endringer i valutakurs.
For å redusere risiko i forbindelse med handelstransak-sjoner i utenlandsk valuta har TINE inngått valutatermi-ner og valutaopsjoner knyttet til kjøp og salg av valuta-ene USD og EUR hvor TINE har sin hovedeksponering. Hoveddelen av derivatene i EUR knytter seg til salg,
mens USD kjøpes. TINE konsern har i tilegg definert deler av de eksterne lånene i SEK, USD og GBP som sikringsinstrument for nettoinvestering i konsernet.
Valutasikring knyttet til inngåelse av valutaderivater er ikke reflektert regnskapsmessig i TINE. Valutaderi-vatene vurderes i henhold til regnskapsloven § 5-9 til virkelig verdi i balansen. Realisert gevinst og tap, samt urealiserte endringer i virkelig verdi resultatføres.
Virkelig verdi på valutaderivater er beregnet på grunn-lag av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Bereg-ning av forventede kontantstrømmer og neddiskon-tering av disse, skjer ved bruk av observerte valutakur-ser for de ulike valutaer.
Note 17 forts. neste side
Pr 31.12.2010 utgjør valutaderivater med positiv verdi MNOK 9,6 og valutaderivater med negativ verdi MNOK 12,8. Alle kontrakter kommer til forfall innen ut- gangen av mars 2012. Resultatført endring i urealiserte verdier på valutaderivater utgjør i 2010 MNOK -2,2.
TINE konsern har sikret andel av nettoinvesteringene i Wernersson Ost AB, Norseland Ltd. og Norseland Inc. ved å øremerke MSEK 37, MGBP 6 og MUSD 10 av trekkfasilitet som sikringsinstrument. Akkumulert urealisert verdiendring på den sikrede del av trekk-
fasiliteten utgjør pr 31.12.2010 MNOK 1,1 etter skatt. Det akkumulerte tapet på MNOK 1,1 inngår i Annen egenkapital i TINE konsern. For nærmere omtale av trekkfasilitet se note 28.
89
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Note 17 forts.
RENTEDERIVAT Start dato Slutt dato fast rente Beløp
Markedsverdi pr. 31.12.10
Rentederivater som inngår i kontantstrømsikring
Renteswap 31/03/09 18/03/14 3,6700 % 80 000 -1 068
Renteswap 31/03/09 18/03/14 3,5500 % 100 000 -962
Renteswap 29/04/09 18/03/14 3,6425 % 100 000 -1 249
Renteswap 06/05/09 18/03/14 3,7200 % 100 000 -1 490
Renteswap 28/09/10 28/09/22 3,9400 % 250 000 4 993
Renteswap 28/09/10 28/09/22 3,6150 % 250 000 11 008
Renteswap 02/07/12 30/06/15 3,8075 % 200 000 957
Renteswap 02/07/12 30/06/15 3,7900 % 200 000 1 071
Sum rentederviater hvor verdiendring føres mot egenkapital 1) 1 280 000 13 259
Rentederivater som ikke er sikringsbokført
Renteswap 16/11/11 18/11/19 4,8400 % 100 000 -3 640
Renteswap 01/12/11 02/12/19 4,6990 % 100 000 -2 606
Sum rentederivater ført etter laveste verdis prinsipp 2) 200 000 -6 246
Totalt rentederivater 1 480 000 7 014
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
60 419 158 206 Realisert agio gevinst på valuta 59 588 124 190
-81 868 -123 615 Realisert agio tap på valuta -83 539 -111 482
-2 081 3 649 Urealisert agio gevinst og tap på valuta -2 081 3 630
-23 530 38 240 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -26 032 16 338
Netto eksponering
MNOK
Resultat etter skatt Egenkapitalen
TINE KONSERN +2 % -2 % +2 % -2 %
Obligasjonslån med fast rente 500 – – – –
Obligasjonslån med flytende rente 380 -5,5 5,5 – –
øvrig langsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 1 335 -19,9 19,9 – –
Kortsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 134 -1,9 1,9 – –
Renteswapper til fast rente 1 480 21,3 -21,3 18,4 -18,4
Sum -5,9 5,9 18,4 -18,4
RENTERISIKO Det vesentligste av TINE sin renterisikoeksponering er knyttet til låneporteføljen. TINEs finansielle policy for styring av renterisiko er fastsatt med utgangspunkt i et formål om mest mulig kostnadseffektiv finansiering, men samtidig med et ønske om en viss stabilitet og forutsigbarhet i finanskostnadene. For å redusere risiko knyttet til fremtidige rente- betalinger som følge av svingninger i markedsrenter
har TINE åpnet for inngåelse av renteswapper, FRA (Forward rate agreement / termikontrakter) og rente-opsjoner. Pr. 31.12.2010 har TINE kun utestående renteswapper. Regnskapsmessig behandles renteswap- per som er knyttet direkte til et underliggende lån som kontantstrømsikring. øvrige renteswapper vurderes i henhold til regnskapsloven § 5-2 til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.
Virkelig verdi av renteswapper er beregnet på grunn-lag av verdsettelsesteknikker der forventede frem-tidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og ned-diskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter.
Tabellen under spesifiserer virkelig verdi av rentederivater pr klasse, inngått pr 31.12:
Markedsverdi 31.12.2010 er eksklusiv påløpte renter.1) Virkelig verdi av rentederivater som inngår i kontantstrømsikring MNOK 13,3 er balanserført som Andre langsiktige fordringer. Akkumulert beløp knyttet til kontantstrømsikring som inngår i Annen
egenkapital pr 31.12.2010 er MNOK 9,5, hvorav MNOK 7,4 er direkte ført mot Annen egenkapital i inneværende år.2) Verdi av rentederivater som vurderes til laveste verdis prinsipp, MNOK -6,2 er balanseført som Langsiktig finansiell forpliktelse.
RENTESENSITIVITETSANALySE Analysen illustrerer renterisikoen tilknyttet konsernets rentebærende gjeld og rentederivater. Det er her vist hvordan en renteendring på 2 % vil påvirke henholdsvis egen-kapitalen og resultatet. Eventuelle effekter på markedsverdien av rentederivatene som følge av endringer i fremtidig rentekurve inngår ikke i analysen. Det er benyttet nominell skattesats på 28 %.
Note 17 forts. neste side
90
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Note 17 forts.
NOTE 18 Skatter Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: 2010 2009
1 085 486 847 743 Resultat før skatt 1 072 228 887 889
303 936 237 368 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 300 224 248 609
Skattevirkningen av følgende poster:
17 003 15 191 Ikke fradragsberettigede kostnader 13 361 26 877
-15 544 -14 636 Ikke skattepliktige inntekter -11 324 -11 579
3 673 3 851 Skattesatsforskjeller i utlandet – –
-134 488 -110 139 Utbetaling til melkeprodusentene -134 488 -110 139
5 900 5 942 Avskrivning av goodwilll – –
2 550 26 106 Endring i nedvurdering av utsatt skattefordel – –
12 379 10 393 Formuesskatt 12 318 10 344
-19 518 -46 Andre poster -1 557 -2 630
175 891 174 030 Skattekostnad 178 534 161 482
16,2 % 20,5 % Effektiv skattesats 16,7 % 18,2 %
Netto eksponering
MNOK
Resultat etter skatt Egenkapitalen
TINE SA +2 % -2 % +2 % -2 %
Obligasjonslån med fast rente 500 – – – –
Obligasjonslån med flytende rente 380 -5,5 5,5 – –
øvrig langsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 1 278 -18,7 18,7 – –
Kortsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 100 -1,4 1,4 – –
Renteswapper til fast rente 1 480 21,3 -21,3 18,4 -18,4
Sum -4,2 4,2 18,4 -18,4
KREDIttRISIKoKredittrisiko er risikoen for at en part vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sin forplik-telse. TINE påtar seg motpartsrisiko ved salg av varer, ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle derivater.
TINE har etablert rutiner for kredittvurdering av kunder og kredittgrenser fastsettes i henhold til selskapets kredittpolicy. Disse retningslinjene gir blant annet åpning for å revurdere garantier eller å kreve kontant- betaling for vareleveranser. TINE Gruppas kunder er grossister og enkeltkunder innenfor flere kunde- segmenter. Deres betalingsevne anses som god og TINEs tap på fordringer har historisk vært lave. I for-bindelse med endringen i de fundamentale forhold i økonomien, er oppfølgingen av utsatte kundegrupper forsterket. TINE SA har også inngått en driftsgaran-tiordning hvor TINE garanterer for maksimalt 50 % av utestående kreditt som melkeprodusentene har i Driftskredittordningen for landbruket. Historisk har det vært lave utbetalinger i denne ordningen.Motpartsrisiko for finansielle derivat og plassering av overskuddslikviditet reduseres gjennom valg av mot-parter med høy kredittrating.
LIKVIDItEtSRISIKoLikviditetsrisikoen er risikoen for at TINE ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter-hvert som de forfaller. TINE styrer sin likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige likviditetsreserver og trekkmu-ligheter på avtalte kredittrammer med bank og ved løpende overvåking av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle eiendeler og gjeld i balansen. TINEs likviditet vurderes som god. TINE har et lånepo-tensiale som ikke er benyttet, og tilgjengelige rammer tilsier at likviditetsrisikoen kan anses som svært lav.
TINE er inne i en investeringsfase og arbeidet med å planlegge framtidig anleggsstruktur og finansier-ing pågår. I løpet av 2010 har TINE tatt opp to nye langsiktige lån pålydende totalt MNOK 900, og sam- tidig tilbakebetalt obligasjonslån pålydende totalt MNOK 219. Det vises til note 28 hvor det er gitt en nærmere beskrivelse av trekkfasilitetene og finansie-ringssituasjonen.
RÅVARERISIKo Råvarerisiko er risiko knyttet til prisutvikling på inn-satsfaktorer. Melkeprisen på verdensmarkedet samt i våre nærmeste markeder (Norden og EU) stiger.
Prisutviklingen i første halvår 2010 var stabil, men vi har sett en betydelig prisoppgang på melk gjennom siste halvdel av 2010. Den raske prisoppgangen på verdensmarkedet høsten 2010, skyldes blant annet lavere produksjon av melk og økt etterspørsel, bl.a kjøpte Kina mye helmelkspulver. Prisene på verdens-markedet forventes å stige noe i 2011. TINEs risiko med hensyn til melkepris er knyttet til jordbruksfor-handlingene der målprisen på melk vedtas gjennom fremforhandling av jordbruksavtalen. Tollvernet er rammen for hvor mye prisene på produktene og der-med målprisen kan økes. Fra 1.1 2011 er det innført prosenttoll på konsummelk, noe som har medført et langt bedre tollvern for disse produktene.
I løpet av 2010 har prisen på råvarer, innsatsfaktorer og emballasje steget internasjonalt. Særlig sukker, juice og kakao har hatt en betydelig prisoppgang.
Den norske kronen har styrket seg ytterligere gjen-nom 2010. Effekten av en sterk prisoppgang på uten-landske innsatsfaktorer og emballasje har dermed generelt blitt dempet for norske importører på grunn av en sterk norsk krone.
Note 18 forts. neste side
91
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
Note 18 forts.
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen: 2010 2009
2 889 4 643 Verdiendring ved kontantstrømsikring 2 889 4 643
2 889 4 643 utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen 2 889 4 643
TINE KONSERN / NORgE TINE KONSERN / uTLAND
2010 2009 fordeling av skattekostnaden på Norge og utlandet: 2010 2009
163 254 158 168 Skattekostnad 12 637 15 862
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 Betalbar skatt i balansen: 2010 2009
74 778 142 560 Inntektsskatt 77 898 122 851
– – Skattevirkning av avgitt konsernbidrag -7 259 -26 716
12 379 10 393 Formuesskatt 12 318 10 344
87 157 152 953 Skattegjeld i balansen 82 957 106 479
TINE KONSERN
2010 2009fordel forpliktelser Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd
til fremføring:fordel forpliktelser
51 215 – Driftsmidler 44 592 –
– 18 773 Merverdier ved oppkjøp – 24 428
6 410 – Langsiktige forpliktelser 61 932 –
– 447 086 Finansielle anleggsmidler – 405 350
– 45 881 Varebeholdning – 35 384
26 287 – Kortsiktige fordringer 1 752 –
– 13 099 Kortsiktige forpliktelser 14 853 –
– 5 134 Gevinst- og tapskonto – 5 193
108 750 – Godtgjørelse / underskudd til fremføring 107 059 –
192 662 529 973 Sum 230 188 470 355
-80 616 -80 616 Utlignet skattefordel / skatteforpliktelse -120 001 -120 001
112 046 449 357 utsatt skattefordel / skatteforpliktelse 110 187 350 354
-95 520 – Ikke balanseført utsatt skattefordel -90 184 –
16 526 449 357 Netto utsatt skattefordel / skatteforpliktelse i balansen 20 003 350 354
TINE SA
2010 2009fordel forpliktelser Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd
til fremføring:fordel forpliktelser
45 317 – Driftsmidler 38 294 –
– 447 086 Finansielle anleggsmidler – 379 598
27 492 – Langsiktige forpliktelser 51 430 –
– 35 949 Varebeholdning – 30 622
24 284 – Kortsiktige fordringer 898 –
– – Kortsiktige forpliktelser 25 459 –
– 3 765 Gevinst- og tapskonto – 4 706
97 093 486 800 Sum 116 081 414 926
-97 093 -97 093 Utlignet skattefordel/skatteforpliktelse -116 081 -116 081
– 389 707 utsatt skattefordel/skatteforpliktelse i balansen – 298 845
Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt. Fremførbart underskudd har ingen tidsbegrensning. TNOK 11 474 av skattevirkning av underskudd til fremføring tilhører norske datterselskap eiet under 90 %.
92
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 19 Egenkapital Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN
2010 2009
Andels- kapital
Etter- betalings-
fond
Annen egen-
kapital Minoritet
Sum egen-
kapitalAndels- kapital
Annen egen-
kapital Minoritet
Sum egen-
kapital
10 932 – 4 562 593 57 400 4 630 925 Egenkapital 01.01 11 244 4 300 754 62 483 4 374 481
Årets endring i egenkapital
– – 906 460 3 135 909 595 Årsresultat majoritetens og minoritetens andel – 672 168 1 545 673 713
– – -480 315 – -480 315 Disponert til melkeprodusentene – -393 355 – -393 355
– 340 000 -340 000 – – Avsatt til etterbetalingsfond 1) – – – –
-1 243 – – – -1 243 Inn-/utbetaling av andelskapital -312 – – -312
– – 7 417 – 7 417 Sikring av fremtidige kontantstrømmer – 11 940 – 11 940
– – -1 118 – -1 118 Egenkapitalsikring av utenlandske selskaper – – – –
– – – – – Tilført fra minoriteter – – 276 276
– – – -7 357 -7 357 Minoritetens andel av utbetalt utbytte – – -6 844 -6 844
– – 1 229 95 1 324 Omregningsdifferanse / diverse – -28 914 -60 -28 974
9 689 340 000 4 656 266 53 273 5 059 228 Egenkapital 31.12 10 932 4 562 593 57 400 4 630 925
TINE SA
2010 2009
Andels- kapital
Etter- betalingsfond
Annen egenkapital
Sum egenkapital
Andels- kapital
Annen egenkapital
Sum egenkapital
10 932 – 4 728 189 4 739 121 Egenkapital 01.01 11 244 4 450 486 4 461 730
Årets endring i egenkapital
– – 893 694 893 694 Årsresultat – 726 407 726 407
– – -480 315 -480 315 Disponert til melkeprodusentene – -393 355 -393 355
– 340 000 -340 000 – Avsatt til etterbetalingsfond 1) – – –
-1 243 – – -1 243 Inn-/utbetaling av andelskapital -312 – -312
– – 7 417 7 417 Sikring av fremtidige kontantstrømmer – 11 940 11 940
– – – – Avgitt konsernbidrag 2) – -67 293 -67 293
– – -1 593 -1 593 Diverse – 4 4
9 689 340 000 4 807 392 5 157 081 Egenkapital 31.12 10 932 4 728 189 4 739 121
NOTE 20 Forpliktelser knyttet til balanseført leasing Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009
63 202 95 767 Nåverdi av leieinnbetaling 45 692 50 336
75 148 104 160 Nominell verdi 53 978 58 729
Estimert leieinnbetaling som forfaller i løpet av henholdsvis ett år, to til fem år og over fem år.
TINE KONSERN TINE SA
1 år 2 til 5 år over 5 år Sum 1 år 2 til 5 år over 5 år Sum
20 095 41 586 1 521 63 202 Nåverdi av leieinnbetaling 10 413 33 758 1 521 45 692
24 638 48 959 1 552 75 148 Nominell verdi 13 032 39 395 1 552 53 978
1) Etablering av etterbetalingsfond forutsetter vedtak i årsmøte i april 2011.2) Vedrører konsernbidrag avgitt fra TINE Meieriet Sør BA til Diplom-Is AS.
Vedrørende bokført verdi av balansførte leasingobjekter vises til note 10 varige driftsmidler på side 85.
Driftsmidler som leies på betingelser som i det ves-entlige overfører økonomiske rettigheter og forplikt- elser til selskap i konsernet aktiveres til nåverdi av
leien (finansiell leie). Forpliktelsen inngår i rente- bærende langsiktig gjeld. Driftsmidlene avskrives og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter
fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leie-avtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles over leieperioden.
93
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
NOTE 21 Langsiktige fordringer på konsernselskap Beløp i 1000 kroner
TINE SA
2010 2009
Langsiktige fordringer på konsernselskap 179 970 181 353
Sum langsiktige fordringer på konsernselskap 179 970 181 353
NOTE 22 Andre langsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Andre langsiktige fordringer 31.12.2010 31.12.2009
14 172 10 328 Verdi av finansielle derivater klassifisert som langsiktige fordringer, jfr. note 17 14 172 10 328
19 828 22 412 Lån til tilknyttede selskap 19 828 22 412
21 103 35 246 øvrige langsiktige fordringer 16 131 19 490
55 103 67 986 Sum andre langsiktige fordringer 50 131 52 230
NOTE 23 Varebeholdning Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Spesifikasjon 31.12.2010 31.12.2009
252 886 254 658 Råvarer 221 380 225 450
640 851 581 117 Varer under tilvirkning 466 720 519 999
594 648 678 001 Egentilvirkede ferdigvarer 501 743 469 200
49 041 64 038 Handelsvarer 21 640 34 932
1 537 426 1 577 814 Sum varebeholdning 1 211 483 1 249 581
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Verdivurdering 31.12.2010 31.12.2009
1 384 727 973 513 Vurdert til anskaffelseskost 1 058 784 645 281
152 699 604 301 Vurdert til virkelig verdi 152 699 604 301
1 537 426 1 577 814 Sum varebeholdning 1 211 483 1 249 581
NOTE 24 Kundefordringer og leverandørgjeld til tilknyttede selskap Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Mellomværende med tilknyttede selskap 31.12.2010 31.12.2009
1 182 1 336 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 1 182 1 321
19 828 22 412 Andre langsiktige fordringer 19 828 22 412
21 010 23 748 Sum kort- og langsiktige fordringer til tilknyttede selskap 21 010 23 733
33 864 22 461 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 33 206 12 176
33 864 22 461 Sum kortsiktig gjeld til tilknyttede selskap 33 206 12 176
Langsiktige fordringer på konsernselskap er lån TINE SA har gitt til datterselskapene. Lånene er avdragsfrie, men det belastes rente på hovedstolen. For 2009 var renten i gjennomsnitt 4,0 % p.a. og for 2010 var renten i gjennomsnitt 4,8 % p.a.
Konsernets varelager er nedskrevet med MNOK 19,5 pr. 31.12.10 grunnet ukurans og nedklassifisering som følge av endrede markedsvilkår for enkelte produktsegment. Tilsvarende tall for 2009 var MNOK 29,1.
94
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 27 Minoriteter Beløp i 1000 kroner
MINORITETER REPRESENTERER EKSTERNE EIERANDELER I DATTERSELSKAP
Minoritetsinteressene fordeler seg som følger: 2010 2009
Fjordland AS 39 612 46 722
Salmon Brands AS 7 056 4 168
Bunes Fryselager AL 5 438 5 034
Wernersson Ost AB 1 167 1 476
Sum minoritetsinteresser 53 273 57 400
NOTE 26 Bankinskudd, kontanter og pengemarkedspapirer Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009
556 884 394 243 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 466 150 236 988
herav:
203 455 7 297 Bundne bankinnskudd 200 000 –
973 216 1 023 763 Ubenyttet del av kassakreditt 850 000 920 000
NOTE 28 Langsiktige lån Beløp i 1000 kroner
Beløp i MNOK Pålydende verdi Rente forfall Beskrivelse
Obligasjonslån MNOK 500 Fast 6,05 % 18/03/14 Kupong
Obligasjonslån MNOK 380 Flytende 18/03/14 Kupong
Eksportfinans MNOK 400 Flytende 30/06/15 Kupong
Nordiske Investeringsbanken MNOK 500 Flytende 30/09/22 Avdrag fra år 6
NOTE 25 Andre kortsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Andre kortsiktige fordringer 31.12.2010 31.12.2009
12 066 9 324 Verdi av finansielle derivater klassifisert som kortsiktige fordringer, jfr. note 17 12 066 9 324
17 345 21 267 Kvotelån til melkeprodusentene 17 345 21 267
301 135 283 446 øvrige kortsiktige fordringer 240 895 250 348
145 550 116 549 Kredit til melkeprodusentene, avregnes mot etterbetaling 145 550 116 549
476 096 430 586 Sum andre kortsiktige fordringer 415 856 397 488
TINE SA har en konsernkontoavtale med Danske Bank, Fokus Bank med en samlet kassekreditt for hele konsernet med unntak av Norseland Inc., Norseland Ltd., Salmon Brands AS og Fjordland AS, som har separate bankavtaler og kassekreditter.
Langsiktige lån i TINE SA omfatter MNOK 880 i obligasjonslån og 900 MNOK i andre lån, samt MNOK 332 i flervaluta trekkrettigheter, som har en ramme på MNOK 750. For TINE SA utgjør finansielle leieavtaler med forfall over ett år MNOK 46 og for TINE Konsern MNOK 63. Finansmarkedet har i 2010 vært likvid og med relativt stablie lave renter gjennom året.
Gjennomsnittlig rente for langsiktig rentebærende lån har for 2010 vært 4,40 %. Tilsvarende gjen- nomsnittlig rente var 4,55 % i 2009. Dette er noe høyere enn for 2010, hovedsakelig grunnet ute- stående obligasjonslån med relativt sett høy margin som forfalt i 2009, samt høy belåning kombinert med høy markedsrente ved inngangen av 2009.
Obligasjonslån TINE SA har to obligasjonslån notert på ABM (Alternative Bond Market) med totalt utestående MNOK 880 per 31.12.2010. For begge obligasjons- lån er det inngått låneavtale med Norsk Tillitsmann ASA. Lånene har negativ pantsettelsesklausul og er sidestilt med andre rentebærende lån.
flervaluta trekkrettighetTINE SA har en avtale med fire banker om en langsiktig flervaluta trekkrettighet på MNOK 750. Trekkfasiliteten utgjorde MNOK 1 500 inntil juni 2010, og denne ble da redusert til MNOK 750. Gjenværende trekkfasilitet forfaller med MNOK 750 juni 2012. Pr. 31.12.2010 var det trukket MNOK 332 innenfor låneavtalen.
LånevilkårTINEs låneavtaler har negative pantsettelsesklausuler. Avtalene begrenser muligheten for opptak av nye lån med pantesikkerhet uten godkjennelse av långiverne. Viktige lånevilkår utover dette er krav til egenkapital-andel i TINE Konsern, begrensning på adgang til bruk av finansiell leasing utover MNOK 100 i betydelige
datterselskap og at salg av eiendeler som utgjør en betydelig del av virksomheten skal godkjennes av långiverne.
Note 28 forts. neste side
95
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
NOTE 30 Annen kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Annen kortsiktig gjeld 31.12.2010 31.12.2009
15 933 16 828 Verdi av finansielle derivater klassifisert som kortsiktig gjeld, jfr. note 17 15 933 16 828
785 400 705 511 øvrig kortsiktig gjeld 625 608 547 052
801 333 722 339 Sum annen kortsiktig gjeld 641 541 563 880
NOTE 29 Kortsiktig rentebærende gjeld Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 Kortsiktige rentebærende gjeld 31.12.2010 31.12.2009
100 000 300 000 Sertifikatlån 100 000 300 000
33 823 34 000 Kassakreditt – –
133 823 334 000 Sum kortsiktige rentebærende gjeld 100 000 300 000
Note 28 forts.
TINE KONSERN
Type lånAvdrag i:
2011 2012 2013 20142015
og senere
Samlede avdrag
31.12.10
Samlede avdrag
31.12.09
Obligasjonslån – – – 880 000 – 880 000 1 099 000
øvrig langsiktig rentebærende gjeld – – – – 900 000 900 000 –
Flervaluta trekkrettigheter – 332 022 – – – 332 022 257 253
Banklån 39 380 – – – – 39 380 51 719
øvrige lån 20 856 18 399 10 702 7 866 6 141 63 964 95 999
Sum avdrag 60 236 350 421 10 702 887 866 906 141 2 215 366 1 503 971
Tabellene under viser kontraktsmessige avdrag på lån pr. år
TINE SA
Type lånAvdrag i:
2011 2012 2013 20142015
og senere
Samlede avdrag
31.12.10
Samlede avdrag
31.12.09
Obligasjonslån – – – 880 000 – 880 000 1 099 000
øvrig langsiktig rentebærende gjeld – – – – 900 000 900 000 –
Flervaluta trekkrettigheter – 332 022 – – – 332 022 257 253
Banklån – – – – – – –
øvrige lån 10 645 10 571 10 702 7 866 6 141 45 925 50 568
Sum avdrag 10 645 342 593 10 702 887 866 906 141 2 157 947 1 406 821
NOTE 31 Pantsettelser Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009
124 877 112 471 gjeld som er sikret med pant – –
Balanseført verdi for eiendeler som er stillet som sikkerhet for denne gjelden – –
137 666 146 012 Bygg - grunneiendommer – –
195 480 216 771 Maskiner - løsøre – –
78 292 57 983 Varebeholdning – –
84 299 119 785 Kundefordringer – –
495 737 540 551 Sum pantsatte eiendeler – –
Det er gitt pantsikkerhet for en begrenset del av den langsiktige gjelden på konsernnivå. Denne pantsikkerheten er stillet i TINEs datterselskap ved det tidspunkt TINE tok opp de eksisterende langsiktige lånene i konsernet. Det er avgitt negativ pantsikkerhet i TINE Konsern sine eiendeler ved at selskapet overfor sine långivere har forpliktet seg til å ikke ta opp nye lån med pantsikkerhet uten långivernes samtykke.
96
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 32 Lån og garantier
LÅN Lån til ansatte for kjøp av bil og PC utgjør pr. 31.12.2010 MNOK 6,4 for TINE Konsern og MNOK 6,3 for TINE SA. Pr. 31.12.2009 var totale utlån i denne forbindelse henholdsvis MNOK 6,7 for TINE Konsern og MNOK 6,6 for TINE SA.
gARANTIER TINE SA: BankgarantierDen Danske Bank, Fokus Bank har stillet en samlet garantiramme på MNOK 300 til rådighet ovenfor TINE SA. Garantiansvaret dekker skattetrekksgaranti for datterselskap, garanti overfor Statens landbruksfor-valtning vedrørende importkvoter av ost, transport-løyvegarantier, husleiegarantier og kontraktsgarantier.
Utnyttet ramme per 31.12.2010 er MNOK 140, hvor-av skattetrekksgarantier utgjør MNOK 119. TINE SA stiller selvskyldnerkausjon overfor Den Danske Bank, Fokus Bank på MNOK 178 som sikker-het for den delen av garantirammen som benyttes av TINEs datterselskap.
Andre garantierMNoK 148,0: Selvskyldnerkausjon stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for inngått avtale om konsern fellesbevilgning med majoritetseide datterselskaper.MGBP 8,0: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for Norseland Ltd. sine forpliktelser ovenfor banken.
Det er avgitt «Letter of Support» til Norseland Ltd. hvor TINE SA garanterer for selskapets drift neste 12 måneder.MEUR 6,0: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for Wernersson Ost AB sine forpliktelser tilknyttet valutahandel ovenfor banken.MNoK 1,5: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Toyota Material Handling Norway AS som sikkerhet for Diplom-Is AS sine forpliktelser tilknyttet inngått husleieavtale.
For øvrig dekker TINE SA maksimalt 50 % av de gjeld- ende driftskreditter melkeprodusentene har i Drifts-kredittordningen for landbruket.
NOTE 33 Mellomværende med Statens landbruksforvaltning – markedsregulering og tilskuddsordninger
Markedsordningene for melk består av:1) Kvoteordningen for melk som er et av regulerings- tiltakene for å tilpasse melkeproduksjonen til behovet.2) Markedsreguleringen som TINE ivaretar på vegne av alle landets melkeprodusenter. 3) Tilskuddsordninger til melkeprodusentene: grunn- og distriktstilskudd.4) Prisutjevningsordningen som utjevner mellom melkeanvendelser og geografiske forskjeller.5) Importvernet som er notifisert gjennom WTO- avtalen. Mellomværende her omfatter markedsreguleringen (2), tilskuddsordninger (3) som er avtalt i jordbruks-avtalen og der TINE har oppgaven med utbetaling til sine eiere, samt prisutjevningsordningen (4).
MarkedsreguleringTINE SA ivaretar markedsreguleringen i melkesek- toren på vegne av alle landets melkeprodusenter. Hensikten er å gjennomføre ulike reguleringstiltak for:
• på den ene side å sikre alle melkeprodusentene avsetning for sine produkter opp mot avtalt mål- pris, og
•på den annen side skal TINE Råvare sørge for tilfredsstillende forsyning av rå melk på samme vilkår til alle aktører i markedsordningen for melk.
Melkeleveransene varierer gjennom året og varia- sjonen er forskjellig i ulike deler av landet samtidig som det innenlandske forbruket er relativt jevnt. Reguleringsbehovet oppstår følgelig av manglende samsvar mellom melketilgang og forbruk av melk.
De viktigste avsetningstiltakene er regulerings- lagring, transport av melk til regulering, kompensasjon for ubenyttet produksjonskapasitet og regulerings- eksport. I tillegg brukes det midler til faglige tiltak rettet mot kvalitets- og avlsarbeid hos melkeprodusen-tene, opplysningsarbeid i regi av Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) og til prisnedskrivning av skolemelk. Det påløper også administrative kost-nader i TINE og kostnader ved å forvalte ordningen i Statens landbruksforvaltning og Omsetningsrådet.Det er Omsetningsrådet som har ansvaret for regel-verket som legger premissene for gjennomføringen av markedsreguleringen, og det er Omsetnings-rådet som styrer anvendelsen av midlene. Statens landbruksforvalting er Omsetningsrådets sekretariat. De behandler søknader og forslag fra markeds- regulator og fremmer innstillinger om vedtak overfor Rådet.
Budsjettet for TINE sine kostnader med markeds- regulering i 2010 var på MNOK 109,9. Inkludert
faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, støtte til KSL Matmerk og administrasjon av markedsregulering i SLF og Omsetningsrådet var budsjettet på totalt MNOK 158,9. Kostnadene ved markedsreguleringen dekkes ved at alle landets melkeprodusenter betalte en omsetningsavgift på 9 øre per liter for 1. halvår og 8 øre per liter for 2. halvår. I kostnadsdekningen inn-går også innbetalt overproduksjonsavgift og eventuelt inntekter fra ekstraordinært kvotesalg.
Seksjon markedsregulering har ansvar for at TINE SA får dekning for sine reguleringskostnader, slik det fremkommer i tabellen under. TINE SAs kostnader ved markedsreguleringen, inkludert administrasjon av ordningen, inngår ikke i regnskapet for TINE Råvare.
grunn- og distriktstilskuddDette er tilskudd som TINE utbetaler til sine eiere etter avtale med myndighetene. Størrelsen på til-skuddet framforhandles i jordbruksavtalen og varierer ut fra størrelsen på produksjonen og geografisk lokalisering. Pengene overføres fra Statens landbruks-forvalting og utbetales til produsentene i produsent-oppgjøret.
Note 33 forts. neste side
97
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
utjevningsavgift/-tilskudd og stedsfrakttilskudd 2010 2009
Innfrakttillegg -442 049 -417 782
Distribusjonstillegg -10 659 -10 867
Sum innfrakttillegg og distribusjonstillegg (se note 12) -452 708 -428 649
Etteroppgjør innfrakttillegg og distribusjonstillegg tidligere år 37 -93
Hovedmelk- og biproduktanvendelsen 652 857 644 271
Etteroppgjør hovedmelk- og biproduktanvendelsen tidligere år -24 213 6 276
Netto utjevningsavgift/-tilskudd og stedsfrakttilskudd 175 973 221 805
Beløp i 1000 kroner
2010 2009
MIDLER TIL DISPOSISjON
Mellomværende 01.01 8 143 -11 619
Inn- og utbetalinger -23 891 17 319
Korreksjon fra foregående år 15 748 -446
Mottatt til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 33 452 33 403
Omsetningsavgiftsmidler 109 930 166 589
Sum midler til disposisjon 143 382 205 247
fORBRuKTE MIDLER
Avsetningstiltak, skolemelk, administrasjon og renter:
Prisnedskrivning eksport 12 368 40 419
Prisnedskrivning innland, eksklusiv skolemelk 10 025 17 313
Andre tiltak, eksklusiv administrasjon og renter 38 174 60 149
Skolemelkordningen 29 658 34 340
Administrasjon TINE og renter 11 469 11 609
Sum forbrukte midler eksklusive faglige tiltak 101 694 163 830
Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 33 452 33 403
Sum forbrukte midler 135 146 197 233
Mellomværende avsetningstiltak 31.12 8 236 8 014
INNKREVDE AVgIfTER
Innkrevd omsetningsavgift 124 070 138 757
Innkrevd overproduksjonsavgift 47 360 59 350
Innkrevd forskningsavgift 22 761 22 130
MELLOMVæRENDE Slf Og TINE SA 31.12
Skyldig innkrevde avgifter -13 057 -27 245
Fordring tilskuddsordningen 5 014 45 604
Skyldig prisutjevningsordningen -51 229 -33 155
gRuNN- Og DISTRIKTSTILSKuDD
Grunntilskudd 61 789 57 349
Distriktstilskudd 477 943 462 283
Note 33 forts.
Innfrakttillegg og distribusjonstillegg er inntektsført under andre driftskostnader, se note 12. Hovedmelk- og biproduktanvendelsen er belastet varekost.
uTjEVNINgSOPPgjøR MARKEDSORDNINgEN fOR MELK Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser i henhold til jordbruksavtalens
bestemmelser ved å sikre et høyere samlet markeds- uttak og samtidig gi melkeprodusenter mulighet for lik melkepris uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. Det er videre en viktig premiss for ordningen å sikre like konkur-
ransevilkår for aktørene som omfattes av ordningen. Ordningen er hjemlet i forskrift om prisutjev-ningsordningen for melk, fastsatt av Landbruks- departementet 4. desember 2003.
Grunn- og distriktstilskudd er ubetalt fra TINE SA til melkeprodusentene på vegne av Statens landbruksforvaltning (SLF).
98
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 35 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer
TINE SA kjøpte 100 % av aksjene i TINE Eiendom Espehaugen AS i februar 2010. Selskapet eier en tomt som TINE planlegger å bruke til fremtidig nytt meierianlegg i Bergen. Tomta ligger på Espehaugen, nær Flesland. Det henvises til note 14.
NOTE 36 Avsetning for forpliktelser Beløp i MNOK
TINE KONSERN
2010 2009
Omstillingskostnader 10 18
Produksjonsavtale på ost i utlandet 29 33
Beløp i 1000 kroner
REgNSKAP TINE RÅVARE 2010 2009
Salg av rå ku- og geitemelk 6 556 889 6 415 058
Kostnad for rå ku- og geitemelk -6 160 336 -5 982 712
Bruttofortjeneste 396 553 432 345
Produsentfunksjoner 152 693 159 574
Koordinering mot bonde 24 147 25 262
Gårdstanker 124 558 129 818
Melkekontroll 37 144 38 884
Oppsamling og inntransport (netto) 8 751 41 894
Egne kostnader i TINE Råvare 16 174 18 889
Administrasjon og infrastruktur 13 626 16 124
Renter av arbeidskapital -7 119 -8 244
Medlemskontingent og GENO -16 090 -16 134
Totale kostnader 353 885 406 066
Resultat TINE Råvare før overføring resultat fjorår 42 669 26 279
Overført resultat fra forrige år -26 378 -52 658
Resultat TINE Råvare til framføring 16 291 -26 378
NOTE 34 TINE Råvare
TINE Råvare ble etablert som en egen regnskaps- og resultatenhet fra 01.01.2004, ut fra en avtale inngått mellom staten og TINE SA (daværende TINE BA) om at det skal være et klart administrativt og regnskaps-messig skille mellom råvarehåndtering og videre-foredling i TINE. TINE Råvare ivaretar alle oppgaver relatert til håndteringen av melk som råvare fra melke- produsentene og fram til de enkelte aktørene i markedsordningen for melk. Alle aktører, inkludert TINE, kjøper rå melk til samme pris fra TINE Råvare. For å utføre sine oppgaver kjøper TINE Råvare ulike tjenester fra meieriene eller fra andre deler av TINE SA. Det er egne detaljerte avtaler for disse tjenestene som i utgangspunktet bygger på et oppsett utarbei-det og kvalitetssikret av Norsk institutt for landbruks-
økonomisk forskning (NILF), og godkjent av Statens landbruksforvaltning (SLF). I løpet av de syv årene som TINE Råvare har eksistert, er avtalene videre- utviklet og i 2010 ble avtalene som følge av fusjonen, gjort om til tjenesteinstrukser gjeldende for TINE Råvare og de ulike fellesområdene innen TINE SA.
Formelt inngår regnskapet til TINE Råvare som en del av TINEs årsregnskap, men gjennom avtalen som er inngått mellom TINE SA og staten ved SLF, skal even-tuelle over- eller underskudd i TINE Råvare gjøres opp mot melkeprodusentene. Det skal dessuten foretas en egen rapportering av regnskapet for TINE Råvare og som dokumenterer at TINE har overholdt sine for-pliktelser i henhold til avtalen.
Revisjonen av TINE Råvare utføres av samme revisjonsselskap som utfører revisjonen av selskaps-regnskapet og konsernregnskapet for TINE SA.
Regnskapet for TINE Råvare for 2010 viser et over-skudd på MNOK 16,3. Overskuddet pr. 31.12.10 skal avregnes mot melkeprodusentene i det etterfølgende år og inngår derfor i grunnlaget for fastsettelse av utbeta-lingspris til produsent (basisprisen) i det kommende år. De ulike inntekts-, kostnads- og balanseposter for TINE Råvare er inkludert i de respektive regnskaps- og balanseposter i selskapsregnskapet for TINE SA. Det er kun selve resultatelementet i TINE Råvare som elimineres fra resultatet i TINE SA. Regnskapet for TINE Råvare presenteres nedenfor.
Omstillingskostnader omfatter sluttvederlag og kostnader ved utkjøp av leiekontrakter. Omstillingstiltak er gjennomført både i meierievirksomheten i TINE SA og i Diplom-Is Sverige i begge årene. Produksjonsavtale på ost i utlandet, se kommentar under TINE SA, neste side.
Note 36 forts. neste side
99
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
TINE KONSERN
Balanse 2010 2009
Investeringer i større nyanlegg 1 069 254
Kostnad
Nedskrivning av varige driftsmidler 39 77
Kostnader knyttet til omstillinger og nedleggelser 10 18
Inntekt
Avtalefestet pensjon (AFP) 78 –
TINE SA
Balanse 2010 2009
Investeringer i større nyanlegg 1 069 254
Kostnad
Nedskrivning av varige driftsmidler 26 27
Nedskrivning av finansielle eiendeler 10 49
Inntekt
Avtalefestet pensjon (AFP) 77 –
NOTE 37 Andre ikke balanseførte forpliktelser og usikre forpliktelser
Datterselskap i TINE Konsern har leieforhold og leie-kontrakter som gjelder leie av kontorlokaler eksternt, leie av lager og fryselager, leie av tappemaskiner og andre produksjonsmaskiner, leie av trucker og andre transportmidler, leie av kontor-maskiner og leie av datamaskiner.
I 2005 varslet Konkurransetilsynet TINE SA (davær- ende TINE BA) om et overtredelsesgebyr på inntil MNOK 45 for brudd på konkurranseloven. Påstanden var at TINE SA har misbrukt en dominerende stilling. Endelig vedtak fra Konkurransetilsynet kom i februar 2007 og var i tråd med tidligere varsel.
TINE SA anla i 2007 søksmål mot staten ved Konkurransetilsynet med påstand om at vedtaket måtte oppheves. TINE SA ble i Oslo tingrett frifunnet våren 2009. Konkurransetilsynet anket dommen til Borgarting lagmannsrett med påstand om at opp-rinnelig vedtak skulle opprettholdes. TINE SA fikk i Borgarting lagmannsrett høsten 2010 medhold i to av Konkurransetilsynets påstander om brudd på konkur- ranseloven, mens retten ga Konkurransetilsynet medhold i en av påstandene som vedrørte utilbør-lig utnyttelse av dominerende stilling. Lagmanns- retten reduserte samtidig overtredelsesgebyret til MNOK 30. Deler av lagmannsrettens dom er anket til
Høyesterett da TINE SA mener det ikke er ført bevis for at konkurranseloven er overtrådt. Som følge av ankebehandling og i påvente av endelig dom, er det ikke foretatt regnskapsmessig avsetning for nevnte forhold.
Norseland Inc. har en produksjonsavtale med Al-pine Cheese Company i USA vedrørende produksjon av Jarlsberg. Avtalen løper til 2013 med automatisk fornyelse med 10 år med mindre en av partene sier opp avtalen. Norseland Inc. forplikter seg å plassere minimum 907 tonn ost hos Alpine hvert år.
NOTE 38 Miljøforhold
TINE Konsern har vedtatt miljømål innen områdene avfall, utslipp til vann, utfasing av kuldemedier, ener-giforbruk og emballasjeoptimering. Det er både drifts-utgifter, lønnskostnader og investeringer forbundet
med å nå disse målene. Vi har avgifter i forbindelse med utslipp til vann og ved levering av ulike typer avfall. Det er miljøavgifter på flere typer emballasje. Det investeres for å redusere miljøbelastningene fra
TINE, for eksempel ved bygging og oppgradering av renseanlegg, utstyr for å spare energi og vann og utstyr for kildesortering av avfall. For ytterligere informasjon henvises til egen omtale i årsrapporten.
NOTE 39 Større enkelttransaksjoner Beløp i MNOK
TINE SA
2010 2009
Avtale om minimum uttak av marine oljer 13 10
Produksjonsavtale på ost i utlandet, videresalg 17 0
Produksjonsavtale på ost i utlandet, tapskontrakt volum 29 33
Note 36 forts.
TINE SA har inngått bindende avtale med Maritex AS om årlig minimum uttak av marine oljer. Avsetningen representerer differansen mellom forventet uttak og forpliktet minimumsuttak for 2010. TINE SA har inngått en lisensavtale med Dairygold Ltd. i Irland vedrørende produksjon av Jarlsberg. Avtalen omfatter et volum på minimum 3 000 tonn pr. år fram til og med 2014. Avsetningen representerer delvis differansen mellom forventet minimumsuttak og delvis forventet tap ved videresalg.
For investeringer i større nyanlegg og nedskrivning av varige driftsmidler, se kommentarer under TINE SA. Nedskrivning av varige driftsmidler knytter seg hovedsakelig til produkter som er sanert grunnet markedsutviklingen og redusert lønnsomhet, samt strukturrasjonalisering. Kostnader på grunn av omstillinger og nedleggelser knytter seg i hovedsak til meierivirksomheten i TINE SA og Diplom-Is i Sverige. Vedrørende effekt av avtalefestet pensjon (AFP), se kommentar under TINE SA.
Investeringer i større nyanlegg for 2009 og 2010 gjelder nytt meierianlegg på Jæren, utvidelse av meierianlegg i Verdal, og utvidelse av terminal og lager i Oslo. Nedskrivning av varige driftsmidler knytter seg hovedsakelig til produkter som er sanert grunnet markedsutviklingen og redusert lønnsomhet. Se note 16 for ytterligere kommentarer vedrørende nedskrivninger av finansielle eiendeler. Resultat er påvirket av en positiv engangseffekt knyttet til endringene av reglene for avtalefestet pensjon (AFP).
100
TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
NOTE 41 Avvikling og avhendelse Beløp i 1000 kroner
Virksomhetenes resultat 2010 2009
Driftsinntekter 124 526 256 623
Driftskostnader 153 575 359 309
Driftsresultat -29 049 -102 686
Virksomhetenes eiendeler og gjeld 31.12.2010 31.12.2009
Eiendeler 57 867 157 781
Gjeld 72 913 162 442
NOTE 40 Offentlige tilskudd Beløp i 1000 kroner
TINE KONSERN TINE SA
2010 2009 2010 2009
1 063 1 213 Skattefunn 516 207
2 802 1 044 Andre statlige og kommunale tilskudd 2 802 1 044
3 865 2 257 Sum offentlige tilskudd 3 318 1 251
Iskremvirksomheten til Diplom-Is i Sverige og Danmark ble solgt i løpet av 2010. Virksomheten i Sverige ble solgt med virkning fra 8. februar 2010 og virksom-
heten i Danmark ble solgt med virkning fra 1. oktober 2010. Iskremvirksomheten i Sverige og Danmark er presentert sammen med den øvrige virksomheten i
resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Salget av virksomhetene ga totalt et regnskaps-messig tap på TNOK 7 604 i 2010.
Nedenfor angis hovedtall fra årsregnskapet for iskremvirksomheten i Sverige og Danmark totalt.
For TINE Konsernet og TINE SA er det mottatt skattefunn og andre statlige og kommunale tilskudd i henhold til tabellen under. Tilskuddene er ført etter nettometoden.
101
TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser
TINE ÅRSRAPPORT 2010
TIL ÅRSMøTET I TINE SA
Revisors beretning
uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for TINE SA som består av selskapsregnskap, som viser et overskudd på kr 893 694 000, og konsernregn-
skap, som viser overskudd på kr 909 595 000. Selskapsregnskapet og konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2010,
resultatregnskap og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte
regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.
Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler
og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et
årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.
Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar
med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever
etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig
feilinformasjon.
En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte
handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon,
enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selska-
pets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter
omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en
vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige,
samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.
Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.
Konklusjon
Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapet og konsernet TINE SA sin
finansielle stilling per 31. desember 2010 og av deres resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen
i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.
uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen og anvendelse av overskuddetBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forut-
setningen om fortsatt drift, samt forslaget til anvendelse av overskuddet, som er betinget av årsmøtevedtak om etablering av etterbetalings-
fond, er i samsvar med lov og forskrifter og at opplysningene er konsistent med årsregnskapet.
Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal
standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell
informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets
regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.
Oslo, 16. februar 2011
Deloitte AS
Vidar Nilsen (sign.)
statsautorisert revisor
102
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
Statistikk1 Ku og geitemelk levert til TINE i 2009 og 2010 (i mill. liter)
total kumelk herav øko geitemelkerstattet, ikke levert kumelk
erstattet, ikke levert geitemelk total medlemmer 2010
region 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Ku geit Ku og
geit sum
Øst 354,5 352,4 21,0 18,4 3,5 3,4 0,29 0,31 0,05 0,07 358,4 356,2 3 564 71 10 3 645
Sør 266,9 271,8 4,0 4,1 2,2 2,1 0,11 0,11 0,00 0,00 269,2 274,0 2 425 52 2 2 479
Vest 235,7 237,7 2,2 2,2 6,3 6,4 0,13 0,15 0,01 0,02 242,1 244,3 2 970 135 3 3 108
MidtNorge 425,0 420,4 18,4 13,3 0,2 0,3 0,29 0,32 0,01 0,01 425,5 421,0 3 963 6 0 3 969
Nord 153,4 154,7 1,0 1,0 7,8 7,8 0,15 0,15 0,01 0,02 161,3 162,7 1 487 152 1 1 640
sum tine 1 435,5 1 437,0 46,5 38,9 20,0 19,9 0,99 1,03 0,08 0,12 1 456,6 1 458,0 14 409 409 18 14 841
2 Mottatt kumelk fra produsenter som leverer melk til TINE, pr. region (i mill. liter)
leveranse Kvote overprod.avgift Produsenter som leverer melk
mill. liter % av total melkemengde mill. liter mill. liter
Både ku og geitregion 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Ku
Øst 354,5 352,4 24,7 % 24,5 % 376,5 374,3 3,7 5,6 2 668 10
Sør 266,9 271,8 18,6 % 18,9 % 283,6 286,6 3,2 4,4 1 913 1
Vest 235,7 237,7 16,4 % 16,5 % 256,1 257,0 2,2 2,2 2 316 3
MidtNorge 425,0 420,4 29,6 % 29,3 % 452,1 450,8 4,2 4,6 2 934 0
Nord 153,4 154,7 10,7 % 10,8 % 169,5 167,5 1,4 1,6 1 250 2
sum 1 435,5 1 437,0 100,0 % 100,0 % 1 537,8 1 536,0 14,6 18,4 11 081 16
3 Mottatt geitemelk fra produsenter som leverer til TINE, pr. region (i mill. liter)
leveranse Kvote overprod.avgift Produsenter som leverer melk
mill. liter % av total melkemengde mill. liter mill. liter
Både geit og kuregion 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 geit
Øst 3,5 3,4 17,6 % 17,0 % 3,9 3,8 0,02 0,04 68 10
Sør 2,2 2,1 11,1 % 10,5 % 2,4 2,5 0,04 0,03 50 1
Vest 6,3 6,4 31,3 % 32,3 % 7,2 7,3 0,05 0,06 112 3
MidtNorge 0,2 0,3 1,1 % 1,3 % 0,3 0,3 0,00 0,01 6 0
Nord 7,8 7,8 38,8 % 39,0 % 8,8 9,1 0,08 0,05 132 2
sum 20,0 19,9 100,0 % 100,0 % 22,6 22,9 0,19 0,19 368 16
103
tine ÅrsraPPort 2010statistikkDatterselskaperAdresser
4 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – kumelk
(Omfatter produsenter som disponerer kvote. Inkludert kassert melk. Kvoteåret for ku er mars – februar) (i mill. liter)
2010leveranse
2009leveranse
leveransegruppe 2010mars
– desember Kvote levert % av kvote
levert i % av total melke-
mengde 2009mars
– desember Kvote levert % av kvote
levert % av total melke-
mengde
1: 0-60 85,0 73,4 124,0 68,5 % 5,9 % 97,3 69,7 129,7 75,0 % 6,8 %
2: 60-80 104,5 84,6 115,0 90,9 % 7,3 % 115,2 92,9 124,4 92,6 % 8,0 %
3: 80-100 147,6 120,9 155,5 94,9 % 10,3 % 169,5 139,4 178,5 94,9 % 11,8 %
4: 100-120 166,4 139,0 174,8 95,2 % 11,6 % 176,8 148,1 183,1 96,5 % 12,3 %
5: 120-160 263,2 217,6 274,0 96,1 % 18,3 % 267,6 224,2 280,2 95,5 % 18,6 %
6: 160-200 179,0 149,0 185,1 96,7 % 12,5 % 175,6 150,0 182,5 96,2 % 12,2 %
7: 200-300 208,4 173,6 216,6 96,2 % 14,5 % 195,1 170,4 206,1 94,6 % 13,6 %
8: 300-400 115,1 96,4 121,3 94,9 % 8,0 % 101,4 88,1 107,7 94,2 % 7,1 %
9: over 400’ 166,4 139,0 171,6 96,9 % 11,6 % 138,5 117,2 143,8 96,3 % 9,6 %
totalt 1 435,6 1 193,5 1 537,8 93,4 % 100,0 % 1 437,0 1 199,9 1 536,0 93,6 % 100,0 %
5 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – geitemelk
(Omfatter produsenter som disponerer kvote. Inkludert kassert melk. Kvoteåret for geit er januar – desember) (i mill. liter)
2010 2009
leveransegruppe leveranse Kvote levert % av
kvote
levert i % av total melke-
mengde
Kvote i % av
total kvote leveranse Kvote levert % av
kvote
levert i % av total melke-
mengde
1: 0-20 0,6 1,3 42,7 % 2,9 % 5,9 % 0,6 1,5 39,2 % 2,9 %
2: 20-25 0,4 0,5 78,6 % 1,8 % 2,0 % 0,4 0,7 64,1 % 2,2 %
3: 25-30 0,3 0,4 85,0 % 1,7 % 1,8 % 0,7 1,0 75,4 % 3,6 %
4: 30-40 2,3 2,7 85,1 % 11,4 % 11,7 % 2,7 3,1 86,8 % 13,7 %
5: 40-60 6,8 7,4 92,2 % 33,9 % 32,2 % 7,1 7,7 93,4 % 35,9 %
6: 60-80 4,3 4,6 92,1 % 21,3 % 20,3 % 3,6 3,9 93,0 % 18,2 %
7: 80-120 3,3 3,7 87,6 % 16,3 % 16,2 % 3,1 3,4 92,5 % 15,8 %
8: 120-200 2,1 2,3 94,7 % 10,7 % 9,9 % 1,5 1,7 91,2 % 7,7 %
sum 20,0 22,9 87,5 % 100,0 % 100,0 % 19,9 22,9 87,0 % 100,0 %
104
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
6 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – kumelk
KumelK 2010 2009 2008
Elitemelk(%) av leveranser 91,12 91,30 90,45
Elitemelk(%) av volum 92,34 92,32 91,74
Bakterier (% prøver)
Elite 98,40 98,44 98,01
1. klasse 1,18 1,18 1,45
2. klasse 0,32 0,30 0,42
3. klasse 0,10 0,07 0,12
frie fettsyrer *
1.klasse 98,53 98,63 98,80
2.klasse 1,35 1,23 1,04
3. klasse 0,11 0,14 0,16
unormal melk (antall leveranser) 75 69 47
celletall (% av leveranser)
Elite 94,04 94,16 93,67
1. klasse 4,71 4,70 4,97
2. klasse 0,86 0,78 0,91
3. klasse 0,39 0,36 0,45
Uveid aritmetisk middel 148 146 147
Kjemisk innhold 12,17 12,12 12,15
Protein 3,36 3,36 3,37
Fett 4,15 4,12 4,08
Laktose 4,66 4,64 4,70
sporer- (% av leveranser)
1. klasse 96,45 97,02 97,08
2. klasse 2,99 2,44 2,32
3.klasse 0,56 0,54 0,60
frysepunkt -530 -530 -530
antall stopp 216 212 204
Bakterier 34 27 38
Celletall 95 82 107
Frie fettsyrer 11 57 17
Sporer 60 38 35
Unormal melk/lukt/smak 13 6 7
Frysepunkt 3 2 0
* Grensene skjerpet pr 01.01.08
7 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – geitemelk
geitmelK 2010 2009 2008
Elitemelk(%) av leveranser 76,60 74,54 75,57
Elitemelk(%) av volum 77,18 73,35 77,75
Bakterier (% prøver)
Elite 94,01 93,67 93,01
1. klasse 3,68 3,90 4,27
2. klasse 1,50 1,72 1,52
3. klasse 0,81 0,72 1,20
lukt/smak (% prøver)
1.klasse 93,87 93,31 95,50
2.klasse 5,63 6,12 4,08
3. klasse 0,50 0,57 0,43
Besk smak 4,18 2,55
* frie fettsyrer
Elite/1. klasse (<1,8) 90,82 87,86 91,23
Frie fettsyrer med pristillegg (<2,2) 93,78 90,40 93,51
Frie fettsyrer uten pristillegg (>2,1) 6,22 9,60 6,49
celletall (% leveranser)
Elite 91,46 91,07 90,59
1. klasse 5,69 5,52 6,45
2. klasse 2,05 2,12 2,11
3. klasse 0,80 1,28 0,85
Uveid aritmetisk middel 1 179 1 196 1 219
Kjemisk innhold 11,35 11,16 11,27
Protein 3,03 3,01 3,02
Fett 3,94 3,83 3,85
Laktose 4,38 4,32 4,40
frysepunkt -569 -568 -569
antall stopp 67 13 9
Bakterier 8 3 8
Celletall 5 6 1
Lukt/smak 54 4 0
* Kvalitetsbetaling frie fettsyrer ble innført pr 01.01.08
8 Samdriftsutvikling i TINE
Utvikling av antall samdrifter i TINE
regionantall medlemmer
i samdrifter i 2010 2010 2009 2008 2007
Øst 1 102 409 535 528 512
Sør 652 260 317 315 304
Vest 813 307 373 379 347
MidtNorge 1 244 461 581 560 518
Nord 290 115 136 130 118
sum 4 101 1 552 1 942 1 912 1 799
105
statistikkDatterselskaperAdresser
9 Indikasjon over melkeanvendelsen i TINEmeieriene
(For faste produkter er salgstall i årene grunnlag for fordeling på segment)
Tall i millioner liter 2010 2009
omsatt innland
Konsummelk (TINE) 510 514
Lev. industri/aktører 199 199
Fløteblanding 11 11
Hvitost (TINE) 492 470
Brunost (TINE)/kasein 10 10
Spisefett 10 10
UHTprodukter 26 26
Spesialpulver/kasein 12 13
Skummetmelkpulver (TINE) 34 35
Retur 0 0
totalt innland 1 304 1 288
omsatt eksport
Hvitost 137 151
Brunost 1 3
Spesialpulver/kasein 0 0
totalt eksport 138 154
totalt 1 442 1 442
Melkeleveranse (TINEmeieriene) 1 435 1 437
Melk fra andre aktører til TINEmeieriene 7 5
10 Produksjon av TINEprodukter
Tall i tonn
2010 2009
Hvitost 59 179 58 265
Brunost/Prim 10 507 10 581
Smelteost 1 018 1 328
Smør 10 145 10 761
11 Salg innland, flytende produkter
Tall i 1000 liter
2010endring 2009
til 2010
2009
2008
TINE Melk (alle typer) 433 556 -1,0 % 438 105 440 497
TINE Fløte 26 137 4,9 % 24 924 25 433
TINE Rømme 15 625 1,8 % 15 353 15 258
Yoghurt 45 590 0,5 % 45 363 43 840
Fruktdrikk 46 027 -5,6 % 48 764 61 291
Iskrem 28 793 -3,2 % 29 736 31 107
12 Salg innland, faste produkter
Tall i tonn
2010endring 2009
til 2010
2009
2008
Hvitost 45 391 4,5 % 43 417 45 119
Brunost 10 095 3,5 % 9 750 10 023
Smelteost 904 12,3 % 805 1 002
Smør 8 222 12,5 % 7 310 7 219
13 Forbruk pr. innbygger (salg dagligvare og storhusholdning)
2010 2009 2008
Melk 95,8 (83,7) 97,3 (85,7) 98,3 (86,8)
Yoghurt 10,7 (7,8) 9,7 (7,9) 9,4 (7,7)
Fløte/Rømme* 8,0 (7,6) 7,9 (7,6) 8,0 (7,7)
Ost (brun, hvit import og smelteost)
15,5 (10,1) 15,1 (9,8) 15,1 (10,0)
Smør 2,3** (1,5) 2,1** (1,4) 2,1** (1,4)
Iskrem 11,8 (5,7) 12,6 (6,1) 13,3 (6,6)
Kommentar til Tabell 13: Kilde Eksterne tall: Opplysningskontoret for MeieriprodukterTall () = TINE Ost og yoghurt har tall med import * Mangler tall fra småskalaprodusenter 2010** Inkluderer blandingsprodukter med smør
14 Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. land)
merkevareeksport totalsalg
Tall i tonn 2010 2009 2010 2009
USA 6 978 7 080 17 302 18 008
Australia 1 735 1 725 2 225 2 028
Canada 1 412 1 399 1 563 1 542
Storbritannia 898 793 6 369 5 868
Sverige / Danmark 747 552 12 420 12 014
Andre markeder 780 755 1 287 1 208
total 12 551 12 303 41 165 40 667
Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer
15 Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. merke)
merkevareeksport totalsalg
Tall i tonn 2010 2009 2010 2009
Jarlsberg 11 255 11 365 18 712 17 868
Andre TINEmerker 1 296 938 1 155 978
Andre merker 0 0 21 297 21 822
totalt 12 551 12 303 41 165 40 667
Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked i alle markederAndre TINE-merker er bl.a. Brunost, Snøfrisk og Frozen Curd som de tre største.Andre merker inkluderer Ilchestermerker i UK og til eksport, Wernerssonmerker og de merker som Wernersson selger for andre i Sverige og partnerporteføljen til Norseland Inc i USA.
106
norseland inc foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og andre produsenter til dagligvare og storhusholdningsmarkedet i USA.
norseland inc høydepunkter 2010 • Norseland Inc leverte gode resultater til tross
for vanskelige økonomiske tider i USA.• Selskapet befestet sin posisjon som kategorileder i
storhullet ost eller «swiss type cheese»kategorien• Det har vært sterk vekst i salget av Jarlsberghjul fra
NorgeLes mer på norseland.com
nøkkeltall (musd) 2010 2009
omsetning 156 175driftsresultat 5 5antall ansatte 33 32
norseland ltd. foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og Ilchester til dagligvaremarkedet i England .
norseland ltd. høydepunkter 2010 • God omsetningsvekst både av TINE og Ilchester
merkevarer i England, men hard konkurranse presser marginene.
• Ny skivelinje ble installert og satt i drift i egne produksjonslokaler i Somerset.
• Godt salg av Ilchestermerkevarer i blant annet USA og Sverige gjennom TINEs egne selskaper.
Les mer på norseland.co.uk
nøkkeltall (mgbp) 2010 2009
omsetning 44 43driftsresultat -1 -1antall ansatte 162 157
ostecompagniet asmarkedsfører og selger TINEs ostespesialiteter, norsk gårdsprodusert ost og importert ost fra store deler av Europa. OsteCompagniet AS har som hovedmål å utvikle markedet for ostespesialiteter i Norge. Visjonen er «Ost med sjel til folket».
ostecomPagniet as høydepunkter 2010 • Markedet har vært preget av sviktende salg
i supermarkedene og vekst i lavpris.• Selskapet har hatt en utfordrende markedssituasjon,
men har gjennom effektivt salg og riktige produktsatsinger levert et tilfredsstillende resultat.
Les mer på ostecompagniet.no
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 265 260driftsresultat 5 1antall ansatte 13 13
wernersson ost ab foredler, markedsfører og distribuerer et bredt og internasjonalt ostesortiment til dagligvare og storhusholdningsmarkedet i Norden.
Wernersson ost aB
høydepunkter 2010 • Stor og suksessrik Jarlsbergkampanje i TV og
sosiale medier.• Selskapet befestet sin posisjon som Sveriges nest
største osteleverandør.• Samarbeid med Skånemejerier på storhushold
ningsmarkedet med opprettelsen av et felles selskap. Les mer på wernerssonost.se
nøkkeltall (msek) 2010 2009
omsetning 650 635driftsresultat 18 19antall ansatte 99 87
Meieri Norge
Meieri internasjonalt
tine gruPPa
Datterselskapene
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretning ResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
107
diplom-is produserer og markedsfører iskrem og frosne desserter.
diPlom-is as høydepunkter 2010 • I Norge var iskremomsetningen svak for samtlige
aktører, men DiplomIs opprettholdt sin posisjon i markedet.
• Selskapet har hatt et bredt lanseringsprogram, særlig innen Royal literis.
• DiplomIs har solgt den svenske og danske delen av virksomheten og lagt et godt grunnlag for en fokusert satsing på det norske iskremmarkedet i 2011.
Les mer på diplom-is.no
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 1 022 1 152driftsresultat -2 -87antall ansatte 441 584
fellesjuice as produserer og selger juice og andre ikkemelkebaserte drikker, som iste og smoothie. Mest kjent er merkenavnet Sunniva.
fellesjuice as høydepunkter 2010 • FellesJuice satset tungt på å bygge Sunniva
som Norges mest kjente juicemerke, noe som vil fortsette inn i 2011.
• Markedsundersøkelser viste at Sunniva er i ferd med å etablere seg som et sterkt merkenavn.
• Totalmarkedet for juice gikk noe ned. Les mer på sunniva.no
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 194 224driftsresultat 4 7antall ansatte 9 8
maritex as produserer høyverdige marine oljer (EPADHA) til bruk i kosttilskudd og nærings– midler både nasjonalt og internasjonalt.
maritex as høydepunkter 2010 • Første leveranser av EPADHA til brødindustrien
i India.• Bred distribusjon til norske brødprodusenter.• Stabil og høy kvalitet på produktene fra
produksjonsanlegget på Sortland.
Les mer på maritex.com
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 17 20driftsresultat -11 -19antall ansatte 12 14
salmon brands as øker verdiskapningen på fersk laks gjennom innovasjon, foredling og merkevarebygging.
salmon Brands as
høydepunkter 2010 • SALMA har befestet sin posisjon som Norges
første merkevare innen fersk fisk.• Fortsatt sterk vekst i Norge, hvor distribusjon
i løpet av året ble landsdekkende.• Egen filial etablert i Sverige, som sammen med
Frankrike og Tyskland utgjør eksportmarkedene for SALMA.
Les mer på salma.no
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 129 80driftsresultat 9 -4antall ansatte 2 -
fjordland as er et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet.
fjordland as høydepunkter 2010 • Fjordland investerer fortsatt tungt i nyskapning og
kategorivekst innenfor fersk ferdigmat.• 30 prosent av alle Fjordlands artikler representerte
nye produkter eller konsepter.• Ytterligere fokus på styrket lønnsomhet i 2011
skal sikre varig nyskapning og konkurransekraft.Les mer på fjordland.no
nøkkeltall (mnok) 2010 2009
omsetning 1 130 1 002driftsresultat 13 21antall ansatte 75 79
Annen virksomhet
Vil du vite mer? Se tine.no
tine ÅrsraPPort 2010StatistikkdatterselskaperAdresser
tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning
KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse
ÅrsmøtetÅrsmøtet består av en valgt utsending pr. påbegynt 150 aktive medlemmer i hver region året før årsmeldingsåret. I tillegg kommer representanter fra de ansatte, og styrets og rådets medlemmer.
rÅdetRådet består av 38 medlemmer. Årsmøtet velger 21 medlemmer og de ansatte velger 17 medlemmer.
ordførerBorghild ReenskaugvaraordførerNils Asle DolmsethmedlemmerAnders JohansenAnne Maren WasmuthBjarne LeonhardsenTurid NæssNils Asle DolmsethJarle BogenKarl Fredrik OkkenhaugInger Lise IngdalBorghild ReenskaugRoy Erik HetlandLars IstadNorvald DalsbøSøren G. HodneAskild EggebøKristi JordbrekkMaySissel NodlandPer HeringstadKari Borghild LøstegårdPer AmbGudmund TronsmoenEllen Anne Bergseng
ansattvalgte medlemmerAlf Einar GravenFrode OlaussenAnne EnoksenSvein FørdeStein Hagala Jan Asle TorstadSteinar Koen Tor Arne JohansenDag Rune HertingElin AarvikKåre Pedersen Bjørn Lande Egil TorlandKjell Inge RobberstadIngunn Engelsvoll Margrethe Aavatsmark Gunvor Børresen KontrollKomitÉenmedlemmerlederTerje AmundsennestlederHelge Sommerseth Anna Stangeland
KonsernstyretStyret består av 14 medlemmer. Årsmøtet velger ti medlemmer, to fra hver region inkl. leder og nestleder. Leder og nestleder velges hvert år i særskilt valg. De ansatte velger fire medlemmer i særskilt valg.
lederTrond ReierstadnestlederIngunn Sognnes
medlemmerBodil MannsverkEinar KristiansenTorstein GrandeNina Kolltveit SæterJan Ove TryggestadIngunn SognnesOle Magnar UndheimHeidi HyllandHelga Thorvik Ulvenansattvalgte medlemmerEgil TorlandLars Iver WiigIngrid HaugSvein Førde varamedlem valgt av årsmøtet1.varamedlem: Per Heringstadsom observatører er valgtAskild EggebøAnders Johansen varamedlemmer til ansattevalgte medlemmer 1.varamedlem: Ottar Råd 2.varamedlem: Elin Aarvik 3.varamedlem: Anne Enoksen4.varamedlem: Tor Arne Johansen
sentral valgKomitÉValgkomitéen har åtte medlemmer valgt av årsmøtet:
lederRagnhild Aashaug (Øst)nestlederJon Laland (Sør)medlemmeretter innstilling
fra regionene
Åse Heim (Nord)Leif Rune Jensen (MidtNorge)Arild Herstad (Vest)Jon Laland (Sør)Ragnhild Aashaug (Øst)etter innstilling
fra rådet
Jostein LjonesBirte UslandMarit Bårnes
revisjonRevisjon utføres av Deloitte as og velges av årsmøtet.
hovedKontortine saPostboks 25, 0051 Oslo besøksadresse
Dronning Eufemias gate 6 Telefon 03080 Telefaks 22 96 72 05 [email protected]
tine sa, regionertine østPostboks 113 Kalbakken, 0902 Oslobesøksadresse
Bedriftsveien 7Telefon 03080regiondirektør
Kjell Sårheim
tine sørPostboks 8053 Postterminalen, 4068 Stavangerbesøksadresse
Grannessletta 112Telefon 03080regiondirektør
Kjetil Thu
tine vestPostboks 6030 Postterminalen, 5892 Bergenbesøksadresse
Minde Allé 10Telefon 03080regiondirektør
Leif Arne Berge
tine midt-norgeLandbrukssenteret Tunga, 7005 Trondheimbesøksadresse
Bromstadvn. 68Telefon 03080regiondirektør
Finn Bjørgo
tine nordPostboks 1054, 9480 Harstadbesøksadresse
Skogveien 18Telefon 03080regiondirektør
Clement Roaldsveit
heleide datterselsKaPdiplom-is asPostboks 23, 1483 SKYTTATelefon 02001Bjørn Moldskred, adm. direktørbjorn.moldskred@
diplomis.nowww.diplomis.no
fellesjuice asPostboks 113 Kalbakken, 0902 Oslobesøksadresse
Bedriftsveien 7Telefon 03080daglig leder
Kjell Sårheim [email protected] D. Steen fra 1. mai 2011 www.sunniva.no
maritex asHavnegata 17 8400 SortlandTelefon 76 11 06 00daglig leder
Torill MonsenAbelseth, torill.monsenabelseth@
maritex.comwww.maritex.com
tillitsvalgte adresser
www.tine.no
Årsrapporten er utarbeidet av TINE Kommunikasjon, TINE SA
rEdAkTØrErKari Raunedokken, kommunikasjonssjef Bjørn Malm, leder samfunnsansvar
dESIgNItera Gazette
foToTINE: s. 1, 10, 16, 17, 38, 41, 51, 71, baksideBo Mathisen: Omslag, innside, 10, 15, 18, 21, 23, 27, 29, 30, 33, 34, 37, 39, 40, 46, 50, 71Rennomé: s. 13 Jonny Engelsvoll: s. 22 Try: s. 14, 15 Yvonne Holth: s. 3, 69, 70
TrykkErIRK Grafisk AS, Oslo
pApIrArtctic volume whiteOmslag, 250 gMaterie, 115 g
oppLAg17 200 eks
MILJØMERKET
241 450
Trykksak
ostecompagniet asPostboks 6678 Etterstad, 0609 Oslobesøksadresse
Tevlingveien 23Telefon 03080daglig leder
Rune B. [email protected]
wernersson ost abIndustrivägen 5, 523 90 Ulricehamn, SverigeTelefon +46 321 261 50Telefaks +46 321 261 59vd
Magnus Ekstrandmagnus.ekstrand@ wernerssonost.sewww.wernerssonost.se
norseland inc. (us)1260 East Main Street, Stamford, CT 06902 USATelefon +1 203 324 5620Telefaks +1 203 325 3189 president and ceo
John J. [email protected]
norseland ltd. (uk)Somerton Road, Ilchester, Somerset BA22 8JU, EnglandTelefon +44 (0) 1935 842800Telefaks +44 (0) 20 8622 3247ceo
Nigel [email protected]
dELEIdE dATTErSELSkApfjordland asBrynsengveien 10 0667 OsloTelefon 22 97 49 00adm. direktør
André [email protected]
salmon brands asPostboks 25, 0051 OsloTelefon 03080daglig leder
Trym Eidem Gundersen trym.eidem.gundersen@
tine.nowww.salma.no
StatistikkDatterselskaperAdresser