Årsrapport TINE Gruppa 2010

Årsrapport 2010 vår TrAdISjoN Er å forNyE oSS

TINE årsrapport 2010

vår TrA

dISjo

N Er å

forN

yE oSS

InnholdTINE gruppA

2 Konsernsjefen Vår tradisjon er å fornye oss

4 Dette er TINE En viktig samfunnsaktør i en økt konkurransesituasjon

10 Merkevaren Nærheten til forbrukeren

18 Næringslivsaktøren Et konkurransekraftig samvirkeforetak

30 Råvaren Verdens beste råvare er ingen selvfølge

40 Samfunnsaktøren Miljø, dyr og mennesker

52 Eierstyring og selskapsledelse

56 Konsernstyrets beretning

årSrEgNSkAp

73 Resultatregnskap

74 Balanse

76 Kontantstrømoppstilling

77 Regnskapsprinsipper

80 Noter

101 Revisjonsberetning

102 Statistikk

106 Datterselskapene

108 Adresser

Norske mattradisjoner lever og er sterke fordi vi er i stadig fornyelse.

Nøkkeltall 2010

TINE gruppA ToTALT Beregningsmodell 2010 2009 2008 2007

Driftsinntekter MNOK 18 854 18 712* 17 892** 16 016**

Driftsresultat MNOK 1 189 911 619 589

Driftsmargin Driftsresultat/driftsinntekter 6,3 4,9 3,5 3,7

Resultat før skatt MNOK 1 085 848 513 570

Årsresultat MNOK 910 674 375 485

Eiendeler MNOK 11 254 9 999* 9 640** 8 767**

Egenkapital Prosent 45,0 46,3 45,4 48,7

Netto rentebærende gjeld/EBITDA Prosent 0,92 0,86 1,27 0,88

Investeringer MNOK 1 766 1 040 893 592

Operasjonell kontantstrøm MNOK 1 734 1 457 922 1 015

TINE

Miljø-/HMS-tall

ANSATTE 2010 2009 2008 2007

Antall ansatte, TINE Gruppa Antall 5 496 5 675 5 734 5 540

Sykefravær, TINE Gruppa Prosent 6,8 7,1 7,3 7,5

H-verdi, TINE Gruppa 12,7 13,5 13,5 15,9

MILjØ

Brutto energiforbruk GWh 465 467 477 468

Emballasjeforbruk tonn 29 204 29 132 29 469 28 905

Utslipp CO2-ekv. fra meieri tonn 29 292 22 475 24 871 23 475

Utslipp CO2-ekv. fra transport tonn 53 135 52 712 51 493 52 421

Transport km/1000 liter melkeråstoff 37,2 36,9 36,1 35,6

TINE skal være en ledende leverandør av merkevarer innen mat og drikke med hovedfokus på meieri-produkter.

Geitemelk

20,0

1435,5Kumelk

ku- og gEITEMELk LEvErT TIL TINEMill. liter, 2010

forBruk pr. INNByggEr (TINE)Liter/kg

Ost (Brun-, hvit-, import og smelteost)

10,1

83,7Melk

2006 2007 2008 2009 20100

20

40

60

80

100

SALg fLyTENdE produkTErtall i 1000-liter

SALg fASTE produkTErtall i tonn

2006 2007 2008 2009 20100

20

40

60

80

100

Hvitost 45 391Brunost 10 095Smelteost 904Smør 8 222

TINE Melk (alle typer) 433 556TINE Fløte 26 137TINE Rømme 15 625Yoghurt 45 590Fruktdrikk 46 027Iskrem 28 793

*Se avsnitt om reklassifiseringer, side 79 **Ikke reklassifisert

Året som gikk

jANuAr • TINE kjøper tomt i Bergen

fEBruAr • En million YT-produkter solgt

MArS • Merket Nyt Norge på

TineMelk-kartongene• TINE med Røde Kors til Rwanda • TINE Tretten satser på bioenergi

AprIL • Trond Reierstad ny styreleder i TINE• Rekordmange Sølvtinemottakere• YT nomineres til innovasjonspris• Ny konsernstruktur vedtas

MAI • TINE rangeres som nummer fem

på RepTrak• 500 TINE-medarbeidere løper

Holmenkollstafetten

juNI • Stor internasjonal meierikonferanse

i Tromsø• Rabobank rangerer TINE som det

20. største meieriselskap i verden

juLI • National Geografic besøker Vik

for å se på gamalostproduksjonen• Melkeprisen til bonden for 2. halvår

opp 13 øre

AuguST • TINE fikk 2. plass i Synovates

profilundersøkelse• Nytt bestillingssystem av

skolemelk på nett

SEpTEMBEr• Piano Dessertsauser lanseres

okToBEr • TINE anker kjedeforhandlings-

saken til Høyesterett• TINE kåres til beste leverandør til

kiosk/bensin/servicehandelen (KBS)

NovEMBEr • TINEs Omega-3 lanseres i India• Hanne Refsholt kåres til Årets HR-leder

dESEMBEr • Litago twitrer seg til topps

1856 Rausjødalen Meieri etableres med 40 andelshavere.

1881 Den Norske Meieriforening stiftes.1920 Meieriforeninger – Norske

Melkeprodusenters Landsforbund (NML) opprettes.

1925 Første kvalitetsmerke – Firkløvermerket – etableres.

1928 Norske Meieriers Eksportlag etableres .

1978 Produktutviklingen intensiveres. Forsknings- og utviklingsenheten (FoU) etableres sentralt.

1992 TINE-merket lanseres.1997 Ny markedsordning for melk innføres.1998 Lisensproduksjon av Jarlsberg i USA.1999 Norske Melkeprodusenters Lands-

forbund (NML) og Norske Meieriers Salgssentral (NMS) går sammen til TINE Norske Meierier.

2002 Ved konserndannelsen skiftes navnet til TINE. Får fem datterselskaper.

2004 TINE Råvare etableres.2010 Samvirkeforetaket TINE blir

ett selskap – TINE SA.

TINE i 130 år

2

Som tenkt så gjort. Før jul lanserte TINE Jule

brunost med rosiner. Brunosten ble raskt etter

traktet og forsvant ut fra lagrene. Samtidig

fortalte avisoverskrifter at osten var laget i Eng

land, og man kunne få inntrykk av at den ikke

var norsk. Men det var den. Laget av våre beste

råvarer, men på et anlegg i England som TINE eier.

I stedet for å gamble med store investeringer

i nytt utstyr – før vi visste hvordan osten ville

bli mottatt – valgte vi produksjon i England. Vi

hadde rett og slett ikke utstyret her hjemme.

Likevel ønsket vi å knytte innovasjon og forny

else opp mot tradisjon og historie. Sånt blir

det TINE Julebrunost av.

Gjennom et spenstig eksperiment, både på

innhold, produksjon og levering, koblet vi det

norskeste norske med fornyelse. Så gjenstår

vurderingen om TINE Julebrunost ble en suk

sess vi skal satse videre på.

For TINE som tradisjonsbærer på arenaer med

stadig sterkere konkurranse, er innovasjon

knyttet til både produkter og organisasjons

form avgjørende for å bevege seg framover.

Men kikker vi bakover ble 2010 et godt år for

TINE. Kursen synes riktig, og vi har et sterkt

konsern i god dialog med eiere og ansatte,

kunder og forbrukere. Samtidig vet vi at god

drift og et godt resultat stiller store krav til alle

ledd i verdikjeden.

Et godt år betyr gode økonomiske resultater

som henger sammen med kostnadseffektivi

sering, evne til dreining av portefølje, god sty

ring, og medarbeidere som bidrar til viktige løft.

KonKurranse gir muligheter

Hverdagen utfordrer oss på stadig flere områder,

men økt konkurranse og et forbruksmønster

i endring gir også mange muligheter. Ikke

minst til innovasjon, og TINE har tradisjon for

å møte trender med nye produkter.

Den internasjonale situasjonen i meieri og

handelssektoren har stor innvirkning på hva

som skjer her hjemme. TINE merker økende

konkurranse fra både nasjonale og inter

nasjonale aktører. Nye samarbeidsformer

og endringer i eierforhold gir kontinuerlige

utfordringer.

I tillegg opplever vi at handelens egne merke

varer (EMV) i økende grad utfordrer oss som

leverandør. Det gjør satsingen på våre solide

merkevarer enda viktigere, og vi gleder oss

over at de lever i beste velgående.

En ny konsernstrategi er på plass. Den skal

være vårt nøkkelverktøy i en konkurranse

situasjon som er kommet for å bli. Vi skal foku

sere på effektivisering og innovasjon. TINE vil

også skape suksess i samspill med kundene.

Det vil bidra til vekst, lønnsomhet, fornøyde

kunder og styrket konkurransekraft.

Rammebetingelser som legger til rette for

sunn drift og utvikling er naturligvis nødvendig.

Men ansvaret for TINEs utvikling har vi først

og fremst selv. Om noen mener konkurranse

Vår tradisjon er å fornye oss

Den som skal tenke nytt, må tørre å ta noen sjanser. Krysse grenser. Tenk deg for eksempel en brunost med rosin og kardemomme. En julebrunost med den tradisjonsrike brunostsmaken – toppet med rosiner og krydder. Det ville være nytenkning.

Konsernsjefen

tine ÅrsraPPort 2010 KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning

3

enklere for norsk næringsliv å videreføre tiltak

og arbeide aktivt for dette over tid.

Dette er viktige utfordringer som handler om

felles framtid, uavhengig av konkurranse og

hvilken banehalvdel vi befinner oss på. Det

handler simpelthen om viktigheten av å ta ansvar,

fordi vi nå formes for framtiden.

er irriterende, så er TINEs holdning at den jevnt

over er stimulerende.

Kvalitet og trygghet

Nødvendigheten av å kunne snu seg raskt rok

ker likevel ikke ved det grunnleggende: TINE skal

fremme matkultur og skape gode opp levelser,

og kravet til trygg mat er ufravikelig. Det inne

bærer kvalitet og trygghet basert på tung kom

petanse og erfaring gjennom hele verdikjeden.

Trygghet skal være grunnmuren i alt vi gjør.

Alle produkter med TINEs merke skal være

helsemessig trygge, både i forhold til råvarer

og produksjonsprosess. Tryggheten skal om

fatte alt og alle, både forbruker, kunder, myn

digheter, eiere og ansatte – TINE tar ansvar

hele veien fra bås til bord.

Med 15.000 melkeprodusenter som eiere av

TINE, innebærer tryggheten også at hensynet

til dyrehelse og velferd har høyeste prioritet.

Derfor etterstreber vi den beste beredskap og

det best tenkelig forebyggende arbeid. Trygg

mat har alltid vært en del av vår tradisjon – og

slik skal det fortsatt være.

Som en stor industriaktør skal TINE opptre an

svarlig i forhold til miljø og viktige samfunns

spørsmål. Enten det handler om miljøvennlig

kjøring, transport generelt eller utvikling av

mer miljøvennlig emballasje. Og for TINE står

en bærekraftig ressursutnyttelse sentralt, alt

så en optimal utnyttelse av råstoff i hele verdi

kjeden. En ny strategi for samfunnsansvar inn

går i TINEs nye konsernstrategi, samtidig som

tradisjonen med miljørapportering tas videre.

For TINE er det viktig å forene miljø og sam

funnsmessige utfordringer med egen lønn

somhet, og mange av konsernets tiltak virker

positivt inn på driftsøkonomien. Samtidig må

myndighetene legge til rette for miljøvennlig

satsing. For når miljøvennlige tiltak og lønn

somhet kan trekke i samme retning, blir det

tine ÅrsraPPort 2010StatistikkDatterselskaperAdresser

hanne refsholtKonsernsjef

« TINE skal fremme matkultur og skape gode opplevelser, og kravet til trygg mat er ufravikelig.»

Hanne Refsholt

Les mer på tine.no

regulering

TINEs drift er underlagt forskrifter og markeds

reguleringer fra offentlige aktører som Mattilsynet, Statens

landbruksforvaltning og departementene knyttet til landbruk, helse, miljø og

konkurranse.

TINE SA er et moderne samvirkeforetak underlagt en rekke indre og ytre faktorer som skal sørge for at interessene til forbrukere, konkurrenter, butikkjeder, medlemmer, ansatte og myndigheter ivaretas.

TINE i samfunnet

tine BruKsutviKlingFor å sikre god og

lønnsom gårdsdrift og melkeproduksjon rådgir og

assisterer TINE bonden i alle faser av driften knyttet til

melkeproduksjonen.

Ku- og geitKontrollenGod dyrehelse sikrer en god

råvare, og TINE bidrar med veterinærer og fôringsveiledning.

regulert avsetning og omsetningOmsetningen av melk er knyttet til forskrifter

fra Landbruks og matdepartementet (LMD) og Statens landbruksforvaltning (SLF) for å sikre

bøndene en god og stabil pris og gi mottakerne et likt grunnlag for

konkurranse.

leverandør av rÅvaren melKGjennom TINE Råvare selges råvaren

melk til andre meieriaktører som også er TINEs konkurrenter.

dette er tine

Marked 80 prosent av TINEs omsetning skjer

i dag gjennom norske dagligvarekjeder, kiosker, bensinstasjoner og servicehandel.

TINE har også en betydelig internasjonal virksomhet.

MelkeproduksjonTINE eies av over 15.000 melkeprodusenter

spredt over hele landet på 11.100 bruk. I gjennomsnitt har vært bruk 21 kuer.

Samvirkeformen gir økonomisk styrke for medlemmene.

ForedlingTINEs norske meieridrift utøves

på 41 meierier spredt over hele landet. TINE bearbeidet til sammen 1,25

milliarder liter melk i 2010 til 500 ulike meieriprodukter.

4

rÅvaremarKedet

TINE Råvare har hente og leveringsplikt og er underlagt strenge

kontrollrutiner og leverer ku og geitemelk til flere aktører som produ

serer sine egne merkevarer.

ProduKtmarKedet

TINE er i dag en av landets sterkeste merkevarer og leverer god, ren og trygg mat med røtter i norsk mattradisjon. Posisjonen har vi nådd gjennom å lytte til forbrukerne, drive forskning og utvikling, og ved å møte konkurransesituasjonen og reguleringer på en verdiskapende måte. TINE kommer behovene til den enkelte dagligvarekjede i møte og bidrar til å utvikle kjedenes egne merkevarer.

internasjonal virKsomhetHovedtyngden av TINEs internasjonale virksomhet

er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia, og TINE har produksjonsavtaler med meierier i noen av disse

landene. Jarlsberg i dag TINEs største eksportartikkel. I 2010 eksporterte vi 11.255 tonn som tilsvarer

omkring 60 prosent at all Jarlsberg som produseres i Norge. Av andre produkter

som TINE eksporterer, kan nevnes Norvegia og Snøfrisk.

distriBusjonFlere ganger i uken transporterer

TINEs produkter til 25.000 butikker og leveringssteder over hele landet.

emBallasjeTINE er én av Norges største

emballasjebrukere. Emballasjen skal sikre kvalitet og holdbarhet,

den skal øke salget og være miljøvennlig.

samfunnsansvarTINEs samfunnsansvar er omfattende, men knyttes særlig til de tre områdene norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse

og riktig ernæring.

KlimamÅlTINE skal redusere klimagass

utslippene med 30 prosent innen 2020 (utgangspunkt 2007nivå).

Les mer på tine.no

vår visjonVi skal være Norges viktigste verdiskaper.

vår forretningsidéTINE Gruppa skaper verdier i et nært samspill mellom natur, landbruk og marked.

TINE Gruppa foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat som forbrukerne foretrekker og er landets ledende leverandør av næringsmidler.

TINE Gruppa er eid av norske melkeprodusenter i samvirke.

våre mål1. Gi eierne en best

mulig melkepris og en virksomhet med kraft til å gjøre det i framtiden.

2. Vi skal være en attraktiv arbeids giver ved: – å gi ansatte både faglige og personlige utviklingsmuligheter – at ansatte skal oppleve at de behandles respektfullt og rett ferdig.

3. Gi våre kunder og forbrukere verdi for pengene.

4. Gi samfunnet en bedrift som skaper vekstkraftig næringsmiddelproduksjon.

Ramme betingelser

De viktigste offentlige ramme betingelsene for TINE er Omsetningsloven

av 1936, Konkurranseloven av 2004, Jordbruksavtalen, prisutjevnings ordningen og markedsordningen

for melk.

5

TINE opplever økende konkurranse i Norge både fra små og store aktører, norske som internasjonale. TINE er også til stede i utenlandske markeder, som en liten – men aktiv – utfordrer.

Økende konkurranse

dette er tine

6

norsKe aKtører

Innenfor TINEs hovedsegmenter finnes en rekke sterke, etablerte næringsmiddelaktører som

gir norske forbrukere et bredt og mangfoldig utvalg. De siste årene har mangfoldet av

produkter økt både fra etablerte og nye aktører for å møte forbrukernes

ønsker og behov.

I tillegg finnes andre norske meieriaktører som produserer egne merkevarer med utgangspunkt i egen melk, men også i ku og geitemelk levert fra

TINE Råvare. Flere mindre meierier produserer nisjeprodukter i konkurranse med TINEs.

suBstitutter

Innenfor segmentene er det økt konkurranse mellom kategoriene. De siste årene har

for eksempel melk fått sterkere konkurranse fra juice og andre ikkemelkebaserte produkter.

Arla Danone Kraft TINE0

2

4

6

8

10

8,3

7,3

6,7

1,20

arla, danone og kraft er blant verdens største meieriselskaper, og har etablert seg i det norske markedet som sterke utfordrere til TINE.

internasjonale aKtørerMrd. liter

Les mer på tine.no

7

Kjedenes egne merKevarer

Kjedene produserer egne merkevarer som konkurrerer med TINEs. I enkelte tilfeller bidrar også TINE med

å produserer kjedemerkevarer som konkurrerer med TINEs merkevarer.

internasjonale virKsomheter

Mange av verdens største næringsmiddelaktører har et solid fotfeste i Norge. Dette er aktører

som har vært til stede i en årrekke og som har posisjonert seg med sterke merkevarer som

har satt seg i forbrukernes bevissthet.

I tillegg har de siste årene flere multinasjonale aktører etablert seg i Norge og skaper konkurranse

i TINEs kjernesegmenter.

Våre produkter

nå-produktene har hatt en fin omsetningsvekst i 2010.

TINE er en av Norges største og mest betydningsfulle merkevarebyggere. Målrettet satsing på produktutvikling har gitt TINE en unik posisjon hos norske forbrukere. TINE har i dag en mangfoldig portefølje som gir nordmenn gode og sunnere matopplevelser gjennom over 500 produkter og 1300 artikkelnummer.

dette er tine

norvegia var i 2010 en av ti sterkeste merkevarer.

8

Se oversikt over alle produkter på tine.no

salma har gjort norsk laks av høy kvalitet tilgjengelig for norske forbrukere.

yt ble lansert i 2010 og er en serie treningsmat og drikke basert på sunne råvarer. YT er utviklet av TINE i samarbeid med Olympiatoppen .

9

smør, fløte, rømme og crème fraîche fra TINE, er produkter som inspirerer nordmenn til å lage mat fra bunnen av. De har alle har hatt en positiv volum og verdivekst i 2010.

Se side13

MerkevarenTINE står overfor en rekke utfordringer i et marked preget av økende konkurranse. Disse utfordringene møter vi gjennom å lytte nøye til forbrukerne, som krever kvalitet og kontakt med matgleden som ligger i den rike, norske mattradisjonen.

vÅr tradisjon er Å fornye oss

jarlsberg er tines største eksportartikkel. 60 prosent av den totale produksjonen på 18.500 tonn går til eksport. I USA selges osten i hele ni av ti supermarkeder.

Se side 17

norvegia var i 2010 en av Norges ti sterkeste merkevarer. Med det nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold varer livet ut», traff vi en nerve i det norske folk.

Se side 16

12

tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning

KonsernsjefenDette er TINEmerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

Med en god miks av etablerte merker og pro

dukter og suksessfulle nylanseringer i butikk

hyllene, bidro TINE til kategorivekst for han

delen i 2010.

mer melKeBaserte driKKer

TINE er med sin brede produktportefølje en be

tydelig aktør i drikkekategorien. Hovedtyngden

ligger på melk og melkebaserte drikker, men

også juice og juicebaserte drikker bidrar sterkt.

Salget av melkebaserte drikker ut av norsk

dagligvare viser en svak tilbakegang i 2010

målt i volum, men en økning på 4,3* prosent

målt i verdi. Veksten innen smaksatte melke

drikker veier ikke fullt opp for tilbakegangen

på både søtmelk og syrnet melk. Søtmelk går

svakt tilbake med 1,0* prosent sammenlignet

med 2009. Segmentet syrnet melk viste etter

flere år med vekst en volumnedgang på 3,0*

prosent.

TineMelk opprettholder sin segmentandel på

søtmelk i volum sammenlignet med 2009, med

84,7* prosent. Innen segmentet syrnet melk,

styrker Biola sin posisjon, men TINEs seg

mentandel totalt sett går noe tilbake på grunn

av en nedgang i salget av Cultura. I segmentet

smaksatt melk var volumet i 2010 14,0* prosent

høyere enn i 2009. Spesielt Litago har befestet

stillingen sin som en sterk merkevare, blant annet

gjennom bruk av sosiale medier.

ost oPP

Ost er en av dagligvarehandelens største kate

gorier, med en omsetning ut av butikk på over

6,4* milliarder kroner. Nordmenns forbruk av

ost fortsetter å vise vekst, målt både i verdi,

med 4,7* prosent økning fra 2009, og i volum,

med 2,6* prosent økning.

Samlet står TINEs portefølje for 61,1* prosent

av omsatt verdi og 63,3* prosent av volumet ut

av butikk. Faste hvite oster er det desidert største

segmentet, og det er her TINE kan vise til den

mest markante volumøkningen, med 4,2* pro

sent i 2010. Tilsvarende økning året før var på

1,3* prosent. Det er i hovedsak merkevarene

Norvegia og Jarlsberg som driver veksten.

Brunostsegmentet hadde totalt sett en volum

nedgang ut av butikk på 0,6* prosent i 2010,

Tett på forbrukeren

Nærhet til den norske forbrukeren og grundig innsikt i motiv, behov og vaner er TINEs viktigste fortrinn i rollen som ledende merkevarebygger og kategoriutvikler. Nordmenns preferanser er rettesnoren for TINEs omfattende og kontinuerlige innovasjonsarbeid.

merKevaren

det er sterk og økende konkurranse i norsk dagligvarehandel. Lavpriskjedene seiler i medvind og utgjør mer enn halvparten av

total salget. Det er Rema 1000 og Kiwi som driver det meste av veksten i lavprissegmentet. Supermarkedsegmentet gikk tilbake i verdiandel. Selv om Norge ikke har vært hardt rammet av finanskrisen, har den norske forbrukeren blitt mer prisbevisst i sine innkjøp.

PrisBevisste forBruKere

segmentandel (dagligvare), volum*

Prosent

0

20

40

60

80

100

Mel

k

Yogh

urt

Hvi

tost

(fa

st)

Bru

nost

Smel

teos

ter

Smør

Fløt

e

2010 2009

8585

,3

73,2 75,9

63,9

63,5

87,8

85,6

9998

,8

93,8

94,2

7 8

*) kilde : 20110124LAL. Nielsen ScanTrack, Dagligvare, Diverse varegrupper, verdi og volumandel, prosentpoengs endring, 2009 og 2010 per 02.01.2011. Desserter er en sammenstilling av basene desserter kjølte, desserttilbehør, desserter tørre/våte samt kakekrem og fyll.

13


dette har vi gjort i 2010

økt konkurransekraft gjennom 2010

» 2010 styrket tines konkur-ransekraft. volumet ble opp-rettholdt og lønnsomheten ble ytterligere forbedret, særlig i de største produkt-gruppene. tine lanserte også mange nye produkter. i tillegg etablerte tine en helt ny kategori gjennom lanseringen av yt. yt er en serie med naturlig mat og drikke skred-dersydd til bruk før, under og etter trening. serien er utviklet i tett samarbeid med norges fremste ekspertise på trenings ernæring på olympiatoppen.

dette sKal vi gjøre i 2011

dypere kunnskap om forbrukeren

» tine arbeider for å skape vekst og lønnsomhet for kunder og konsern fundert på solid og inngående forstå-else av forbrukernes behov. i 2011 vil tine styrke seg ytterligere i måten å tilegne seg og anvende forbruker-innsikt på. dette vil forsterke innovasjonsarbeidet og videre-utvikle markedskommunika-sjonen.

men TINEs posisjon er likevel styrket gjennom

en vekst på 1,9* prosent.

matlagningsProduKter i medvind

Trenden i retning av mer interesse for mat fra

bunnen av ga et betydelig løft for omsetnin

gen av TINEs typiske matlagingsprodukter.

Omsetningen av smør har de siste årene vokst

betraktelig, og i 2010 økte TINEs salg av smør

med hele 10,6* prosent målt i volum. Også de

øvrige meieribaserte matlagingsproduktene

viser god volumutvikling – TINE Rømme med

1,7* prosent, TINE Fløte med 1,9* prosent,

TINE Crème Fraîche med 12,3* prosent.

TINE har gjennom markedsaktiviteter utviklet

kategorien for matlagingsprodukter og for

sterket sin posisjon som førende innenfor

kategorien.

yoghurt oPP 14,6* Prosent i verdi

TINE er den største yoghurtaktøren i norsk

dagligvarehandel og en viktig bidragsyter til

kategorivekst. I 2010 er det spesielt lanse

ringen av YTserien, den største TINElanse

ringen noensinne, som sammen med flere

nylanseringer i Go’Morgenserien, bidrar til

vekst i yoghurtkategorien. Også høy aktivitet

fra andre aktører bidrar til sterk vekst innen

yoghurtkategorien totalt sett. Det generelle

yoghurtsalget i Norge har vært økende flere

år på rad, så også i 2010. Mye tyder på at vek

sten fortsetter, og at nordmenns yoghurtfor

bruk vil komme opp på nivå med sammenlign

bare land i Europa for øvrig.

Yoghurtkategorien vokste med 14,6* prosent målt

i verdi og med 5,7* prosent målt i volum i 2010.

PoPulære desserter, deiger og rører

TINEs Nåserie med ferdige deiger og rører

som ble lansert i 2007, har vært en vesent

lig bidragsyter til den formidable omsetnings

økningen av denne typen produkter. Målt ut

av butikk, har økningen for kategorien samlet

vært på 47,1* prosent i verdi. For TINEs pro

dukter har veksten vært 45,9* prosent.

Piano, som er TINEs dessertmerke, er kate

gorikaptein innenfor flere av dessertsegmen

tene. TINEs andel av dessertkategorien er blitt

utfordret i 2010, men utgjør fremdeles 56,3*

prosent i verdi, en nedgang på 2,6* prosent.

Den økte oppmerksomheten på gode og sun

nere matopplevelser vil sannsynligvis prege

forbrukernes valg også i 2011.


14



TINE skaper og sprer matglede

Matlagingsproduktene fra TINE får nordmenn til å lage mer mat fra grunnen av. TINE Fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og TINE Smør, viste alle positiv volum og verdivekst i 2010.

TINEs omsetning ut av butikk av TINE Fløte,

TINE Rømme og TINE Smør er på over 2,0*

milliarder kroner. Dette tilsvarer en økning på

6,6* prosent mot foregående år.

øKt matinteresse

Den positive salgsutviklingen for TINE Krem

fløte, TINE Rømme, TINE Crème Fraîche og

TINE Ekte Meierismør følger trenden der norske

forbrukere ønsker ekte og naturlige råvarer.

Forbrukeren ønsker å ha kontroll på hva de

spiser, og da er valget av råvarer viktig. Det er

også grunn til tro at flere matprogrammer på

TV og stadig mer spalteplass viet til matstoff

i avisene bidrar til salgsøkningen.

Som stor aktør tar TINE ansvar for å videre

utvikle kategoriene vi er til stede i og for å

skape ytterligere vekst for handelen. Grun

dig forbrukerinnsikt gjør sitt til at lanseringer

møter aktuelle forbrukerbehov, nye trender

og matvaner.

innovasjon er ett av TINEs hovedsatsingsområder. Hvert år lanserer TINE mellom 50 og 80 nye varelinjer. TINE har et sterkt ønske om å være en offensiv og proaktiv utvikler i de kategoriene hvor vi er representert, samtidig som vi utvikler nye, attraktive kategorier.

eksempler på lanseringer i 2010 • YT• Nå pizzadeig, grov

og italiensk• Relansering Jarlsberg • Ternet ost (Jarlsberg

og Norvegia), med og uten marinade

• Biola med fiber• TINE Yoghurt Nyt

med solbær/kirsebær• TineYoghurt Alltid

med kokos• Go’Morgen Blåbær

og Go’Morgen Cappuccino med nøtter

• Litago Milkshake på 1 liter

• Litago Banansplitt• IsKaffe Brasil

gode veKstforhold for gode ideer

svaKere KjøKKenferdigheter

Selv om stadig flere lager mat fra bunnen av,

er allikevel den generelle kunnskapen om mat

laging fallende. Dette er en utfordring som

TINE tar på alvor. For å hjelpe forbrukerne

lanserte derfor TINE i 2010 et nytt kommuni

kasjonskonsept for meieribaserte matlagings

produkter: «Det er ofte de små tingene som

gjør den store forskjellen». Konseptet skal gi

forbrukerne kunnskap om hva de forskjellige

produktene kan brukes til og gi tips og ideer

som inspirerer til egen matlaging. Emballasjen

blir også brukt aktivt til å gi forbrukerne tips

og ideer.

I 2010 har oppmerksomheten først og fremst

vært rettet mot TINE Crème Fraîche og TINE

Kesam. TINE har også gjennomført en kampanje

for TINE Ekte Meierismør med Norges represen

tant til Bocuse d’Or, Gunnar Hvarnes, i hoved

rollen. I den årlige kampanjen «Årets Matglede

butikk» er matlagingsproduktene i fokus hos

våre kunder, og Matgledeuker gjennomføres.

«tine – kanskje verdens fineste melk», er slagordet som skal løfte fram melken, bonden, godt dyrehold – og TINEs merkevarer.

I august 2010 gikk startskuddet for TINEs store profilkampanje som er

rettet mot den norske forbrukeren. Målet er å skape forståelse for TINEs aktiviteter og prioriteringer i en sterkt konkurransepreget hverdag. Kampanjen skal

styrke nordmenns lojalitet til TINE og TINEs produkter. Utgangspunktet er selve grunnfjellet i TINEs virksomhet: Det hvite gullet – TINE s melk.

viktig posisjonering Profilkampanjen retter oppmerksomheten mot den gode melkekvaliteten på TINEs melkeråstoff, framskaffet gjennom noen av verdens beste naturgitte forutsetninger for god melkeproduksjon, godt dyrehold med verdens kanskje friskeste og gladeste kuer, og godt samspill mellom bondens og TINEs kompetanse. Les mer om den fantastiske råvaren vår på sidene 32-35.

hvitt gull Bygger ny Profil


15


I tillegg til kjente nasjonale og internasjonale

matprodusenter, møter TINE også økende

konkurranse fra de fire store dagligvareaktø

rene. Disse er også TINEs viktigste kunder.

Kjedene beveger seg stadig tettere inn på

TINEs konkurransearena og utfordrer TINEs

forretningsvirksomhet gjennom aktiviteter i

stadig nye deler av verdikjeden og lansering

av egne merkevarer.

sterK Posisjon Blant norsKe forBruKere

TINE satset tidlig på å utvikle sterke merke

varer. Kombinasjonen av høy kvalitet på pro

duktene, målrettet satsing på innovasjon og

Tøffere satsing i et tøffere marked

TINE møter økt konkurranse fra mange hold. De fleste konkurrentene har stor kapital i ryggen og er gode merkevarebyggere. Flertallet er norske og internasjonale mat og drikkeprodusenter, men også dagligvarehandelen er en betydningsfull utfordrer.

try reklamebyrå vant i 2010 gullmedalje i Epica, den europeiske fagpressens reklamekonkurranse, for en TINEannonse i kategorien for meieriprodukter. Den var en klar vinner i sin kategori. Epica fikk tilsendt 3000 bidrag fra 48 land.

gull til Kurygger

siden oppstarten i 2000, har TINE Forbrukersenter mottatt mer enn 160.000 henvendelser. Nær halvparten av henvendelsene er produktkommentarer og matfaglige spørsmål. Forbrukersentret har vært TINEs fremste plattform for dialog med forbruker og jobber nå aktivt for å være tilgjengelige gjennom digitale kanaler.

ti År med forBruKersenter

16



bevisst merkevarebygging, har gitt TINE en

sterk posisjon blant norske forbrukere. TINE

produktene er blitt allemannseie og har høy

tillit blant nordmenn flest. TINE er stolt av den

posisjonen TINEmerket har oppnådd og den

rollen produktene spiller i norske hjem. Derfor

er en sterk forankring i norsk tradisjon og det

norske grunnkostholdet et selvsagt utgangs

punkt når TINE svarer på konkurransen. Med

dyp forståelse av norske forbrukeres behov

og preferanser, skal TINE utvikle nye katego

rier og videreutvikle kategoriene som allerede

TINE er til stede i. Det skal styrke selskapets

posisjon ytterligere for framtiden.

vinnende veteran

Norvegia, en av Norges ti sterkeste merke

varer**, forsterket sin posisjon ytterligere i

den norske forbrukerens bevissthet i 2010.

Med grundig forståelse for hvilken relasjon

nordmenn har til Norvegia, lanserte TINE det

nye kommunikasjonskonseptet «Noen forhold

varer livet ut». Med tungt varetrykk i butikk,

solgte TINE Norvegia for 86* millioner kroner

mer i 2010 i dagligvare enn året før.

Selv om all markedskommunikasjon skreddersys mot konkurransearenaen til hvert enkelt TINEprodukt, er anker feste i norsk matkultur og tradisjon sentralt i merkevarebyggingen av Snøfrisk og flere andre norske meierispesialiteter på det internasjonale markedet.

Snøfrisk er ett av hovedproduktene TINE selger utenfor Norge. Kremostserien er laget av åtte deler geitemelk og to deler kufløte. I utlandet utgjør assosiasjoner til Norge og norsk natur hovedtyngden i markedsføringen: Frisk luft, høye fjell, grønne enger og dype fjorder.

Snøfrisk ble lansert i forbindelse med OL på Lillehammer i 1994. Interessen i Norge og i utlandet for geitemelksprodukter var økende og særegne produkter med historie og tydelig opprinnelse vant terreng i store markeder som det britiske og det tyske. Ved siden av Norge, var dette også de to første landene hvor osten i trekantemballasjen ble lansert. I dag er Tyskland det største markedet før Snøfrisk, med en eksport på 82 tonn, med Russland på andreplass, 80 tonn, etterfulgt av land som USA og Sverige.

Interessen for geitemelksprodukter og særpreg har økt for hvert år etter lanseringen av Snøfrisk. I 2010 solgte TINE 218 tonn Snøfrisk til utlandet.

Merkevarebygging på norsk

snøfrisK

den norske geita er blitt en god eksportartikkel gjennom Snøfrisk.

Les mer på tine.no

to år etter relanseringen i 2008 har Litago Drikke fått mer enn 75.000 fans på Facebook og hatt en salgs

vekst på over 200 prosent. I tillegg til små, løpende dialoger på nettet, har Litago laget en rekke engasjerende kampanjer med overraskelsesmomenter som virkelig har engasjert målgruppen, for eksempel være med å bestemme neste semesters smak, KuKunst, KuKaos, KuShake, «Kuene Bestemmer» og Litago julekalender.

Ku med nett-teKKe


**) kilde TNS Gallups årlige merkevareindeks, 10.424 respondenter, mar 2010, TNS Gallup/Kampanje, Norvegia var nr. 7 på listen.

17


Jarlsberg har plantet flagget i viktige internasjonale markeder og finnes på frokost, lunsj og middagsbord fra Skjåk til Sydney. Veteranen med hullene er en av Norges fremste internasjonale merkevarer. Internasjonalt styrket merke varen Jarlsberg sin markedsposisjon ytterligere i 2010.

TINE har som ambisjon at en stadig større andel av selskapets vekst skal skje utenfor Norges grenser. Med denne målsettingen har TINEs datter

selskaper og partnere blant annet økt oppmerksomheten mot å styrke Jarlsberg som merkevare. Store ressurser er nedlagt for å implementere den internasjonale posisjoneringen.

størst i usaJarlsberg er i dag TINEs største eksportartikkel. Omkring 60 prosent av den totale produksjonen på 18.500 tonn i Norge går til eksport. I tillegg produseres det om lag 7500 tonn Jarlsberg ved meieriene i USA og Irland for salg på det inter

nasjonale markedet. USA er fortsatt det området med størst omsetning av Jarlsberg utenfor Norge. Der selges osten i hele ni av ti supermarkeder. Jarlsberg er den mest kjente og solgte spesialosten innen sin kategori i USA. Salget av Jarlsberghjul i det amerikanske markedet utviklet seg langt bedre enn forventet i 2010.

I Storbritannia er konkurransebildet mer utfordrende, men også der kan Jarlsberg vise til en positiv utvikling i 2010. I Sverige gjennomførte TINE en stor kampanje på Jarlsberghjul i 2010. Kampanjen fikk massiv oppmerksomhet, noe som førte til økt merkevarekjennskap og svært positiv salgsutvikling.

TINEs partner i Australia har gjennom mange år med systematisk merkevarebygging opparbeidet en meget sterk posisjon hos dagligvarekjedene i det australske markedet. De kan vise til gode resultater for 2010.

Norsk verdensstjerne i vekst

jarlsBerg

jarlsberg befestet stillingen på det internasjonale markedet ytterligere i 2010.

Les mer på jarlsberg.com

det nye tine-meieriet som står klart på Jæren til høsten, vil gi forbedret produktivitet og lønnsomhet, samtidig som CO2utslippene vil bli redusert med hele 38 prosent.

Se side 21-22

tine hadde over 1300 artikkelvarianter ute i markedet i 2010 – og innovasjons trykket er betydningsfullt. Det medfører store investeringer i produksjonsutstyr og ytterligere spesialiseringer i de 41 forskjellige meieriene.

Se side 22

produksjonen av jarlsberg krever en dreven yster. Ysteren hører på trommelyden som osten gir fra seg. Den røper om bakteriene har laget riktig mengde med hull i osten, eller om den må ligge litt til før den blir klar.

Se side 23

Næringslivs aktørenÅ opprettholde og styrke konkurransekraften i et stort og landsdekkende samvirkeforetak som TINE krever at hvert ledd i hele den komplekse verdikjeden er velsmurt og preget av kompetanse og nyskaping – uten at lokale særpreg går tapt.


20


KonsernsjefenDette er TINEMerkevarennæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

næringslivsaKtøren

tine fou senter er lokalisert på to steder: I tilknytning til TINEs meieri på Kalbakken i Oslo og i Måltidets Hus (MH) i Stavanger. MH

er en del av Innovasjonsparken i Stavanger og er et forsknings og innovasjonssenter med til sammen

tine knytter mål for trygg mat opp mot antall saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil, antall positive prøver i intern patogenkontroll og antall tilbakekallinger av produkter. I 2010 har det ikke vært tilbakekallinger av TINEs produkter, og det har ikke vært registrert saker med dokumentert sykdom forårsaket av produktfeil.

ca. 120 årsverk relatert til mat på tvers av bransjer. Miljøet har fått status som «Norwegian Center of Expertise» innenfor såkalt industriell gastronomi. Samarbeidet er i god utvikling. TINE samarbeider også med Universitetet for miljø og biovitenskap på Ås, Nofima, Universitetet i Oslo og Høgskolen i Akershus med flere om prosjekter i hele verdikjeden.

forsKnings- samarBeid innen industriell gastronomi

TINE skal foredle melken til produkter som forbrukerne foretrekker. Kvalitet står i sentrum for alt vi gjør. Forbrukerne skal ha tillit til TINE. For å styrke konkurransekraften må TINE drive effektivt samtidig som forbrukeren får produkter som er – og oppleves som – trygge.

Framtidsrettet produksjon styrker konkurransekraften

Produktene skal være helsemessig trygge,

de skal være framstilt av trygge råvarer, de

skal framstilles i trygge prosesser og de skal

være del av en sikret verdikjede. Forbrukere,

kunder og myndigheter skal ha tillit til TINEs

produkter.

strenge Krav til merKevareKvalitet

Som næringsmiddelleverandør må TINE selv

sagt forholde seg til alle krav som stilles av

offentlige myndigheter. Meieriene har god

dialog med Mattilsynet og gjennomfører jevn

lige revisjoner. Ut over dette setter TINE egne

strenge krav til kvalitet. Produktene skal være

trygge å spise, og de skal ha riktig og samme

kvalitet hver gang. Det at forbrukeren får det

han eller hun forventer hver gang er nettopp

det som kjennetegner merkevarekvalitet. For

å sikre merkevarekvaliteten følger alle mei

eriene klart beskrevne kontrollrutiner. Her

kontrolleres prøver av produktene opp mot

definerte kjemiske, mikrobielle og ikke minst

sensoriske krav (smak). Det betyr at alle mei

eriene har egne smakspaneler som ved å lukte

og smake på produktene forsikrer seg om at

de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere

produkter produseres på flere meierier er det

nødvendig å samordne kontrollene slik at alle

bedømmer produktene likt. Dette sikres blant

annet ved god opplæring og godt samarbeid

mellom dommerne.

Det tekniske utstyret vi bruker har også stor

betydning for kvaliteten på produktene. TINE

setter strenge krav til den tekniskhygieniske

standarden på utstyret. Denne standarden leg

ges til grunn ved innkjøp av nytt utstyr. Det

gjennomføres også tekniske revisjoner på mei

eriene med denne standarden som grunnlag.

Selv om vi har strenge krav til kvalitet kan det

likevel gå galt. TINE har en beredskapshåndte

ring som bygger på lang erfaring. Beredskaps

arbeidet i TINE har som formål å forebygge

konsekvenser av hendelser og ivareta krise

situasjoner på en effektiv, helhetlig og profe

sjonell måte. Vi har en beredskapsorganise

ring som dekker hele TINEs verdikjede.

trygg mat

21



» fokusert på produktkvalitet, særlig hvitost.

» fokus på hms – særlig for å redusere uhell med skader.

» effektivisering av vår interne drift gjennom iverksetting av lean.

» gjennomgått rutinene i vårt beredskapsarbeid.

» forskning og innovasjon innen faste og flytende produkter.


» fokusere på sikker og stabil levering til kunde og forbruker.

» fortsette arbeidet mot en mer effektiv meieristruktur.

» redusere svinn og øke utnyttelsen av melkeråstoffet.

» forbedre melkekvalitet fra gårdstank til foredling.

» Kvalitetsfokus i tine meieriene

» fokusere spesielt på kvaliteten på hvitost.

» oppfylle tines miljømål.

» hms-arbeidet skal fortsatt stå sentralt.

struKturendring og effeKtivisering

TINE skal være en konkurransedyktig aktør

også i framtiden. Det er viktig å sikre et bredt

mangfold av produkter. Flere av våre produkter

har et tradisjonelt og håndverksmessig preg.

Dette er verdier TINE skal ta vare på.

I de snart 130 årene meierisamvirket har

eksistert, har meieriene vært en viktig del av

bygdene. TINE har i dag 41 meierier i hele

landet. Mange steder rundt i Norge finner vi

fremdeles Meieriveien og Meierigata – fordi

meieriet lå der tidligere. TINE er aktivt med på

å skape ny næringsaktivitet i lokalsamfunnet

der vi trekker oss ut.

TINE hadde 238 meierier i 1970, 178 i 1980 og

120 i 1990. Vedtatte strukturendringer med

fører nedleggelse av syv anlegg. Organisering

og planlegging av produksjonen skjer samlet

for hele landet.

Trendene hos forbrukerne endres, og det

medfører en dreining mot større andel av mer

foredlede produkter og spesialprodukter og

mindre andel av de tradisjonelle standard

produktene. Det setter nye krav til industrien

og TINE opplever at det kan være utfordrende

å ha tilstrekkelig produksjonskapasitet på en

kelte spesialprodukter, mens kapasiteten på

standardproduktene må reduseres.

Bygger en framtidsrettet industri

Det er gjort vedtak om store investeringer

i TINEs industriproduksjon. Det ble i 2008

vedtatt å bygge nytt meieri på Jæren. Bygge

arbeidet er i full gang, og det nye meieriet er

planlagt å stå ferdig høsten 2011. Meieriet vil

meieriene følger strenge prosedyrer for å sikre forbrukerne trygg mat.

22

bli moderne, miljøvennlig og framtidsrettet.

Energiforbruket forventes redusert med 34

prosent og CO2utslippene med 38 prosent

i forhold til i dag. Det nye meieriet vil gi bedret

produktivitet og lønnsomhet for TINE.

Meieriet i Verdal bygges ut til et moderne pro

duksjonsanlegg for hvitost, myseforedling og

fettproduksjon. Meieriet bygges ut trinnvis og

vil stå ferdig i 2012.

En stor utbygging og modernisering av meieriet

i Oslo er i full gang. Det skal bygges lager for

ferdigvarer, emballasje og innsatsfaktorer. Det

nye bygget vil få høy grad av automasjon.

stort mangfold i industrien

Det nye meieriet på Jæren vil bli Norges største

ysteri. Ved at produksjonen av både ost, smør,

margarin, prim og myseprodukter samles, får

vi utnyttet produksjonslinjer og biprodukter fra

de ulike produksjonene på en meget god måte.

tine ÅrsraPPort 2010

TINEs minste meieri ligger i Setesdal. Med

sine ti ansatte betyr det mye for produksjon

av Kviteseids mør og andre nisjeprodukter.

Meieriet i Vik produserer den tradisjonelle

Gamalosten, meieriet i Trysil lager den vel

kjente pultosten og meieriet i Selbu er spesia

list på ulike varianter av blåmuggost.

effeKtivitet og forBedring

Foruten strukturelle endringer i industrien må

TINE også være på jakt etter effektivitetsge

vinster i hele verdikjeden. TINE vil prioritere

innføring av Lean som ledelsesverktøy i hele

verdikjeden. Lean betyr «slank». Etablering av

Lean skal hente ut forbedringspotensialer og

gi økt produktivitet. TINE skal bygge forbe

dringskultur i alle deler av verdikjeden gjennom

måten å lede på, måten å tenke på og måten

å engasjere på.

innovasjon i alle ledd

TINE er svært opptatt av innovasjon og det



klimavennlig på jæren TINE bygger meieri i en næringspark som nå har fem næringsmiddelbedrifter. De ønsket felles løsninger for energi, og TINE tok ansvaret ved å bygge en energisentral. Den er hjertet i energisamarbeidet. Et miljøgartneri kjøper spill varme og CO2 som vekstfremmende plantenæring. Varmt vann fra TINE går i rør til det samme miljøgartneriet og tilbake til TINE som igjen kan bruke samme vannet i sine prosesser. TINE skal også levere lavtemperatur fjernvarme til Jæren Fjernvarme.

23


lanseres en rekke nye produkter hvert år. Men

innovasjon er mer enn nye produkter. Med

vedtaket om å bygge to nye store og moderne

meierier for videreforedling av myse, legger

TINE til rette for at myse kan foredles videre

til nye næringsmiddelprodukter som er attrak

tive på verdensmarkedet. Dette gjør at deler

av mysen som tidligere ble brukt til dyrefôr

vil kunne utnyttes til menneskemat. Dette er

både god økonomi for TINE og god ressurs

utnyttelse for samfunnet. Nye produksjons

metoder er også en type innovasjon som kan

bedre lønnsomheten.

StatistikkDatterselskaperAdresser

tine har meierier i hele landet, men antallet er gått kraftig ned.

utviKling i antall meierier

1970 1980 1990 2000 20100

50

100

150

200

250

41

62

120

178

238

Merkevarekvalitet betyr blant annet at forbrukeren hver gang får det han eller hun forventer av TINE. For å sikre merkevarekvaliteten følger alle meieriene klart beskrevne prosedyrer og kontrollopplegg. Det betyr at meieriene har egne produktdommere som kontrollerer produktene og forsikrer seg om at de er i henhold til spesifikasjonen. Siden flere produkter produ

seres på flere TINEanlegg er det nødvendig å samordne slik at alle bedømmer produktene likt.

Ost er et levende produkt, og det er bakteriene vi tilsetter i ystemelken som gjør mesteparten av jobben med å lage osten. TINEs egen bakteriestamme lager den karakteristiske smaken og hullene i Jarlsbergosten. Ysterens oppgave er å legge alt til rette for at bakteriene skal få gjøre jobben. For å vite når hullene er akkurat passe, går ysteren og ser til ostene hver dag.

Først ser han at ostene begynner å bule svakt, og når formen på osten nærmer seg den rette, legger han osten på siden og banker på den med neven. Trommelyden han hører forteller om det er riktig mengde hull i osten, eller om den må ligge en dag eller to til. Dette krever erfaring, og ysteren deler også enkelte oster for å for sikre seg om at syns og hørselssansen ikke spiller ham et puss.

Det høres når osten er ferdig

jarlsBerg

ysterens oppgave er å legge til rette for at bakteriene får gjort jobben sin. Det krever solid fagkompetanse.

Vil du vite mer? Se tine.no

24



TINE er til stede over hele Norge med 41 meierier, to sentrallagre og fire terminaler. I 2010 behandlet meieriene til sammen 1,25 milliarder liter ku og geitemelk fra melkebøndene, medlemmene i TINE SA. På meieriene ble melken foredlet til 385 millioner liter søtmelk og 70.700 tonn ost. På terminalene lagres og omlastes produktene før utkjøring til kundene.

tine midt-norge 2010 2009

medlemmer (eiere) 3 969 4 019leveranse kumelk (mill. liter) 425,0 420,0leveranse geitemelk (mill. liter) 0,2 0,3

investeringer og utvidelser i 2010 Utbyggingen av nytt automatlager på Tunga og byggingen av ny tankbilhall, teknisk sentral og smørfabrikken i Verdal er de største investeringene i 2010

planer framoverI 2011 starter byggingen av produksjonsanlegget for mysepulver i Verdal. En annen viktig oppgave er å ta godt vare på de ansatte når driften ved anleggene på Ørlandet og Meldal stanses

Meieriproduksjon en nasjonal aKtør med loKal foranKring

tine nord 2010 2009


investeringer og utvidelser i 2010 • TINE Meieriet Harstad overtok butikkpakking for alle butikker i hele NordNorge

• Nye tappemaskiner med korkapplikator installert i Harstad

og Sandnessjøen

planer framover• TINE Meieriet Storsteinnes vil ta i bruk ny teknologi for å sikre fremtidsrettet anvendelse av geitemelken

• Forsterke samordnings-tiltak mellom geitebønder og industri

• Forsterke kvalitets- arbeidet i produsent

miljøene

25


tine vest 2010 2009


tine øst 2010 2009


investeringer og utvidelser i 2010 • Utbygging av TINE Mei

eriet Oslo med optimal drift i byggeperioden.

• Forbedring gjennom Lean/TPM

• Klargjøring for overgang til damp fra biologisk masse på Brumunddal og Tretten

• Effektivisering av tappe

rier og etterpakkeutstyr.

planer framover• Foreta etterberegninger

av konsumstruktur Øst • Planlegge oppstart av

utbygget Osloanlegg i 2012 og 2013

• Oppnå ytterligere forbedring i kvalitet, leveringssikkerhet og kostnadskontroll.

• Utvide arbeidet med Lean

tine sør 2010 2009


investeringer og utvidelser igangsatt i 2010 • Skifte av tappemaskiner

i Kristiansand• Renseanlegg på

Vikeså og i Setesdal• Ventilasjon og himling

i produksjonslokalet på Sola

• Ny pakkemaskin til Chevre på Haukeli

planer framover• Omstilling fra fire anlegg

på Jæren til ett nytt• Igangkjøring av TINE

Meieriet Jæren• Konkurransen om

melkeprodusentene • Følge opp kvaliteten

på ferdigproduktene• Forbedre kvalitets-

styringen og implementere ISO 22000 på to anlegg

TINE ØstTINE SørTINE VestTINE Midt-NorgeTINE Nord

Diplom-Is ASFellesJuice ASMaritex ASNorseland Inc (USA)OsteCompagniet ASWernersson Ost ABNorseland Ltd. (UK)Fjordland ASSalmon Brands AS

TINE EksportTINE FoU SenterTINE IKT SenterTINE IngrediensTINE InnkjøpTINE KommunikasjonTINE ForsyningTINE MarkedskategorierTINE MedlemTINE Personal og kompetanseTINE Politikk og samfunnskontaktTINE RådgivningTINE SalgTINE VirksomhetsstyringTINE Økonomi og finans

Fellesfunksjoner

TINE Råvare*

*) Egen avdeling som regnskapsmessig og administrativt er adskilt

Regioner Hel- og deleide datterselskap

TINE

tines forretningsorganisasjon

investeringer og utvidelser i 2010 • Kjøpt tomt til nytt

meieri på Flesland• Utskifting av tappe-

maskiner i Bergen og Byrkjelo

• Nye containerfyllere i Bergen

planer framover• Starte prosjektering av

nytt meieri på Flesland• Avklare strukturen for

konsummelkanleggene BergenTrondheim

• Beslutning om brunoststruktur påvirker produksjonen ved Byrkjelo og Ørsta

Les mer på tine.no

26


næringslivsaKtøren


Melken skal hentes over 130 ganger i året fra

rundt 15.000 melkeprodusenter uansett hvor

de bor, store som små. Som markedsregula

tor har TINE dette ansvaret. Melken fraktes til

41 meierier hvor de foredles til over 500 ulike

meieriprodukter. Produktene skal flere ganger

i uken transporteres til 25.000 butikker og

leveringssteder i Norge, inkludert Svalbard.

Mange av våre produkter er ferske med kort

holdbarhet, og det kreves en logistikk med

ubrutt kjølekjede. Blant leveringsstedene er

barnehager og skoler. I mange skolegårder og

barnehager er det utfordrende leveringsfor

hold, og TINE har derfor hatt en gjennomgang

av disse og gjennomført forebyggende tiltak

med sikte på barnas sikkerhet.

TINE har en betydelig eksport, særlig av Jarls

berg, og det medfører også planlegging av

internasjonal transport som først og fremst

skjer med båt og bil.

ujevn tilgang PÅ melK

For å oppnå målet om lite svinn og en effektiv

produksjon, skal TINE ha en best mulig an

vendelse av den melken som til enhver tid er

tilgjengelig. Det stiller krav til at produksjons

kapasitet og lagerbeholdning er godt tilpasset.

Dette er utgangspunktet for produksjonsplan

leggingen i TINE, som skjer felles. Ut fra prog

noser over tilgang på melk og behovet som

TINEs industri og andre aktører har, planleg

ges melkeanvendelsen. TINEs salgsprogno

ser legges til grunn for arbeidet. Prognosene

utarbeides for hele året, men splittes også

ned på uke og dagbasis. TINE har 1300 artik

kelvarianter, alt fra ferske til langtidsholdbare

produkter. Dette understreker behovet for

kompetanse i produksjonsplanleggingen, og

disiplin i gjennomføringen.

øKende sPesialisering i meieriene

De senere årene har det vært en betydelig

innovasjon i TINE. Nye produkter medfører

ofte store investeringsbehov i produksjonsut

styr. Derfor er det etter hvert blitt en økende

produksjonsspesialisering på meieriene, som

innebærer nye logistikkutfordringer.

For enkelte produkter benytter TINE leiepro

duksjon. Dette er særlig aktuelt for nye pro

dukter som vi ikke vet hvordan markedet vil

motta.

distriBusjon gjennom to Kanaler

Våre varer distribueres gjennom to kanaler.

De ferske produktene distribueres fra meieri

ene direkte til leveringssted. Denne transpor

ten skjer enten med egne sjåfører og biler eller

med innleide transporttjenester. På grunn av

økt produksjonsspesialisering på meieriene

er det nødvendig med mellomtransport til et

salgsmeieri før varene lastes om og kjøres

til butikk. Det økende produksjonsspekteret

nødvendiggjør større lagringsplass. De senere

årene har det derfor lagerkapasiteten på fersk

varemeieriene blitt utvidet.

TINE vurderer sterkere spesialisering av lager

hold på ferskvarer. TINE Meieriet Harstad har

vært i drift en periode. Dette er et felles lager

for ferske spesialprodukter som yoghurt,

TINE henter melk over hele landet og forsyner hele det norske markedet med meieriprodukter. De ferske produktene kjøres direkte fra meieri til butikk, mens de holdbare produktene distribueres via kjedenes grossister. I et land som Norge innebærer det at TINEs logistikkoppgaver er både omfattende og krevende.

Omfattende logistikk i et langstrakt land

indiKasjon over melKeanvendelse i tine-meierieneMill. liter

0

100

200

300

400

500

600

Kons

umm

elk

Hvi

tost

Leve

rans

e in

dust

ri/an

dre

aktø

rer

Om

satt

eks

port

Ann

et

510 492

199

138103

27


rømme, juice med flere, og forsyner Sandnes

sjøen, Bodø, Tromsø, Alta og Tana. Sterkere

automatisiering og mer effektiv logistikk gjør

dette lønnsomt for TINE. Det tenkes i samme

retning når meieriet i Oslo nå utvides.

De faste produktene, hovedsakelig ost og

smør, kjøres fra våre pakkerier på Heimdal,

Byrkjelo og Klepp direkte til kjedenes gros

sistlagre før de går ut til butikk. Det samme

gjelder langtidsholdbare produkter som pro

duseres i Ålesund og Brumunddal.

TINE er en stor transportør og er opptatt av at

transporten skjer så miljøvennlig som mulig.

Les mer om dette på side 46.

Interessen for mat med lokal identitet og andre matspesialiteter har økt de siste årene. TINE produserer i dag en rekke spesialprodukter. I tillegg er det etablert mange lokale foretak. Gjennom OsteCompagniet bidrar TINE til omsetning av disse produktene. TINE bidrar også med

rådgiving for dem som ønsker å starte egen produksjon.

Som en del av strategi mot 2020 har TINE staket ut en egen strategi for norske meierispesialiteter hvor det heter: «Vi skal aktivt posisjonere våre norske meierispesialiteter som attraktive produkter for forbruker og handelen». Det betyr at TINE ønsker å ta et medansvar for å opprettholde og fremme norsk matkultur og tradisjon, både for å møte norske forbrukeres ønsker for lokale spesialiteter og tradisjon, og for å styrke oss i en ny konkurransesituasjon. TINEs meierispesialiteter kjennetegnes ved at de er spesialiserte og nisjepregede, med fokus på særegenhet i forhold til distrikt, råvarer og mattradisjoner.

TINE er positiv til at noen melkebønder ønsker å drive foredling av egenprodusert melk, men skal vi lykkes med å posisjonere norske meierispesialiteter, er det avgjørende at produktene får en riktig distribusjon, tilpasset blant annet volum og salgspotensial. TINE har en egen avtale med produsentene om distribusjon av deres produkter.

Vi fremmer norske, tradisjonsrike meierispesialiteter

ostecomPagniet

interessen for for matspesialiteter øker.


tine leverer produkter til over 25.000 butikker og leveringssteder over hele landet.

28



Samvirkeformen finner vi i Norge særlig innen forbrukersiden, fiskeri, bolig og landbruk. Det er ingen omforent internasjonal definisjon av begrepet «samvirkeforetak».

Samvirkeprinsippene har blitt omformet og justert over tid, men har røtter tilbake til samvirkebevegelsens start av ververne i Rochdale, England i 1844. Det er per i dag syv samvirkeprinsipper, se modell til høyre.

Samvirke som foretaksform har fram til 2008 ikke hatt noe eget lovverk her i landet. Fordi samvirkeformen representerer et så viktig og nødvendig alternativ til de øvrige organisasjonsformer, vedtok Stortinget den 29. juni 2007 «Lov om samvirkeforetak». Samvirkeloven er bygget over samme lest som aksjeloven, men tilpasset samvirkeforetakenes særegne behov.

Samvirke

tradisjonsriK foretaKsform


frivillig og ÅPent medlemsKaP

Alle som aksepterer ansvaret som følger medlemskapet, kan benytte samvirkets

tjenester.demoKratisK

medlemsKontrollAktiv deltakelse i fast

settelse av retningslinjer og beslutninger .

medlemmenes øKonomisKe deltaKelseMedlemmene

bidrar likeverdig til samvirkeforetakets

kapital og får utbytte ut fra sin omsetning

med laget.

selvstyre og uavhengighetSamvirkeforetak er

selvstyrte organisasjoner med formål hjelp til

selvhjelp.

utdannelse, oPPlæring og informasjon

Samvirkeforetak sørger for utdannelse og

opplæring av ansatte, medlemmer og

tillitsvalgte.

samvirKe mellom samvirKe

Samvirke tjener medlemmene best ved å samarbeide gjennom

lokale, regionale, nasjonale og internasjonale organisasjoner.

samfunnsansvarSamvirkeforetak arbeider

for en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom retningslinjer

som godkjennes av medlemmene.

samvirKePrinsiPPeneEierne sikres kontroll videre i verdikjeden

Kr

Kr

Kr

29


Samvirke i Norge i dag er særlig utbredt innen

detaljhandel, landbruk, bolig og fiskeri, men

finnes også innen barnehager, energiverk,

taxi og annen transport. Det store bruksom

rådet for samvirke viser at det er en fore

taksform som er velegnet enten det gjelder

effektiv organisering av næringsvirksomhet,

forbruker interesser eller behov for goder i

nærmiljøet.

Gjennom å organisere sin virksomhet i et

samvirkeselskap sikres eierne kontroll videre i

verdikjeden. Fortjenesten føres tilbake til eier

ne, som for eksempel gjennom økt melkepris,

lavere boligkostnader eller bedre barnehage

tilbud. Dette har gjort samvirke til en effek

tiv og konkurransedyktig organisasjonsform

både i Norge og mange steder ellers i verden.

Stortinget vedtok den 29. juni 2007 Lov om

samvirkeforetak. Loven trådte i kraft 1. januar

2008. «Med samvirkeforetak er meint ei

saman slutning som har til hovudformål å

fremje dei økonomiske interessene til med

lemmane gjennom deira deltaking i verk

semda som avtakarar, leverandørar eller

på annan liknande måte», står det i Lov om

samvirkeforetak.

TINE tilpasset sine vedtekter til samvirke

lovens krav og ble registrert som et samvirke

selskap i juni 2010. Samvirkeloven er bygget

over samme lest som aksjeloven, men tilpas

set samvirkeforetakenes særegne behov.

Hva er samvirke?

eksempler på samvirke finnes praktisk talt i alle land. På verdensbasis er det mer enn 750 000 samvirkeforetak med til sammen over 800 millioner medlemmer og over 100 millioner ansatte.

visste du at • I USA er 4 av 10 med

lemmer av et samvirkeforetak. Der er blant annet store energi selskaper organisert som samvirke

• i Storbritannia er det største uavhengige reisebyrå et samvirkeforetak

• Samvirkeforetaket Crédit Agricole er en av de største finansgruppene i Frankrike

• i Danmark har for- brukersamvirket en markedsandel på ca 37 prosent av dagligvarehandelen

• i Belgia har apotek organisert som samvirkeforetak en markedsandel på 19,5 prosent

• i Japan er 1 av 3 familier medlem av et sam virkeforetak,

• i Colombia skaffer samvirkeforetak helsetjenester til 25 prosent av befolkningen,

• i Brasil eksporterer samvirkeforetak i landbruket for over 1 milliard USD i året

samvirke i verden

I samvirke er målet er å oppnå resultater gjennom den virksomhet som foretaket driver. Eierne får del i overskuddet i samvirkeforetaket gjennom den omsetning de har med foretaket, ikke gjennom avkastning på innskutt kapital.

samvirkemodellen har lang og solid tradisjon i Norge og mange andre land. God dialog og effektivt samspill gjennom hele verdikjeden er viktig.

roboten er den moderne budeia. Hver femte ku i Norge blir i dag melket av en robot. TINEs rådgivere sikrer god utnyttelse av teknologien, god dyrehelse og god melkekvalitet.

Se side 34

RåvarenI TINE legger vi vår ære i å skjemme bort den norske befolkningen med kanskje verdens beste melk. Men en god råvare kommer ikke av seg selv og krever at TINEs engasjement starter med husdyrenes ve og vel.


i norge har vi mer oversikt over helsen til kuer og geiter enn til befolkningen. Hvert dyr har sitt eget helsekort som oppdateres hver gang veterinæren behandler det.

Se side 34

på 11.000 gårder produseres det 1,5 milliarder liter melk i året. Det betyr 150 daglige vogntog med melk som TINE Råvare frakter til egne og konkurrentenes meierier.

Se side 36

32


rÅvaren

KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenråvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

«Kanskje verdens fineste melk?» sier TINE i sin reklame. Hvem som har verdens fineste melk, finnes det nok ingen fasit på, men TINE kan dokumentere at kuene har det bra og har god helse – og det blir det god melk av.

1. januar 2010 fikk vi en ny lov om dyrevelferd

i Norge. I loven heter det at dyr har egenverdi

uavhengig av den nytteverdien de måtte ha

for mennesker. Dyr skal behandles godt og

beskyttes mot fare, unødige påkjenninger og

belastninger.

hvert dyr har sitt eget helseKort

Godt stell av dyr er helt avgjørende for å få

god melk. Hvert dyr har sitt eget helsekort

som oppdateres hver gang veterinæren be

handler det.

Gjennom arbeidet i Helsetjenesten for storfe

og Helsetjenesten for geit legges det vekt på

forebyggende helsearbeid og dyrevelferd.

Bøndene tilbys rådgiving for å forbedre dyre

helsen. For å oppnå gode resultater, er det

avgjørende at bonde, veterinær og TINEs

egne rådgivere samarbeider tett. God dyre

helse gir utslag i bedre økonomi og trivsel for

produsentene.

tett samarBeid med fagmiljøer

Selv om dyrene i det store og hele har det godt,

dukker nye utfordringer opp. Besetningene blir

større, det bygges flere løsdriftsfjøs og det tas

i bruk avansert teknologi. Det er også etablert

mange samdriftsfjøs de senere årene.

Forskning og annen kompetansebygging blir

derfor viktigere enn noen gang. TINE har et

tett samarbeid med fagmiljøer ved Norges

veterinærhøgskole (NVH), Universitetet for

miljø og biovitenskap (UMB) og andre fagmil

jøer. Hensikten er å framskaffe ny kunnskap

som omsettes i praktisk handling, til beste for

dyrene, melken og bonden.

i verdenstoPPen PÅ melKeKvalitet

TINE arbeider målrettet for å sikre best mu

lig kvalitet på råvaren. Kvaliteten på mel

ken og produktene overvåkes nøye, helt fra

fôringen av dyrene fram til ferdig produkt

i butikkhyllene.

Tankbilsjåføren tar prøve av melken på tanken

hver gang den hentes på gården. Prøvene ana

lyseres på laboratoriet for blant annet bakte

rier, celletall, fett og protein. All melk kontrol

leres for eventuelle rester av antibiotika, før

den benyttes på meieriene.

Kvalitet handler også om kompetanse hos bon

den. TINE har rådgivere over hele landet som

bistår melkeprodusentene i arbeidet med å sikre

best mulig kvalitet på råstoffet. Norge ligger

i verdenstoppen når det gjelder melkekvalitet.

elitemelK lønner seg

Kvaliteten avgjør prisen som bonden får for

melka. Det skal lønne seg å levere kvalitet.

TINE har premiering av bønder som leverer

kvalitetsmelk over lang tid. Dersom en mel

keprodusent leverer elitemelk sammenheng

ende i 15 år, noe som tilsvarer cirka 2000

hentinger av tankbil, er belønningen en sølv

tine, den høyeste utmerkelsen for god melke

kvalitet i landet. Tallet på mottakere av sølv

tine øker årlig, og i 2010 ble den tildelt over

hundre produsenter.

God råvare er ingen selvfølge

90

91

92

93

94

95

96

97

98

99

100 Volum elitemelk

Sporer

Frie fettsyrer

Celletall

Bakterier

2006 2007 2008 2009 2010

Frie fettsyrerBakterierSporer

CelletallVolum elitemelk

utviKling elitemelK (Ku)Prosent, siste 5 år

33



» Å lykkes med nøkkelråd- givingen

» fokus på store driftsenheter og bruk i endring

» sikre råstoffkvalitet og tilgang.


» råvarekvalitet og kvalitet på data i husdyrkontrollen

» Bidra til effektiv melkeproduk-sjon og bedre lønnsomhet for bonden

» styre faglig utvikling i norsk melkeproduksjon

» videreutvikle en prestasjons-orientert arbeidsform

» gjennomføre re-Ku (restruk-turering av storfedatabasen)

Kvalitetssystem PÅ gÅrden

TINE har som mål at alle leverandørene av

melk skal tilfredsstille kravene til KSL (Kva

litetssystem i landbruket). Oppslutning om

KSL hos TINEs leverandører ligger nå på cirka

97 prosent.

dyrenes «folKeregister»

Gjennom Husdyrkontrollen er det over mange

tiår samlet inn opplysninger om husdyrene

i Norge. Dette er unikt i verdenssammenheng.

Over 90 prosent av norske kuer og geiter er

registrert i Ku eller Geitkontrollen. De store

datamengdene er blant annet brukt i avls

arbeidet både på storfe og geit. God oppslut

ning om Husdyrkontrollen gjør at norsk storfe

er helt i verdenstoppen når det gjelder frukt

barhet og helse. Husdyrkontrollen har vært

et viktig grunnlag for å avle fram storferasen

«Norsk Rødt Fe».

Hovedhensikten med Husdyrkontrollen er

å dekke melkeprodusentenes informasjonsbe

hov i forhold til styring, planlegging og kvali

tetssikring av produksjonen. Kontrollen er vik

tig i forebyggende helsearbeid, produksjons

rådgivning, informasjon, forskning, statistikk

og prognoser. Medlemmene i Husdyrkontrol

len yter derfor et svært viktig bidrag til fram

gangen i både ku og geitemelkproduksjonen.

verdens mest KomPlette storfedataBase

TINE er i ferd med å modernisere verdens mest

komplette storfedatabase. TINE flytter Stor

fedatabasen fra en eldre, litt stivbeint data

løsning til en mer fleksibel og moderne data

base. Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2012.

Ønsker du mer informasjon om Kukontrollen

kan du gå inn på en egen blogg: kukontrollen.

wordpress.com.

god melk forutsetter dyr som trives og får godt stell.

34

toPP team fôring

TINE bruker store ressurser på å utvikle fôr

ingsfaget. Topp Team Fôring (TTF) er en gruppe

rådgivere i TINE med fôring som spesial

område. Råd om riktig fôring er viktig både for

bondens økonomi, og for å sikre at kvaliteten

på melken er best mulig.

mindre Klimagass fra Kuene

Norsk jordbruk står for om lag ni prosent av

Norges samlede utslipp av klimagasser. Stør

stedelen av jordbrukets klimabelastning stam

mer fra metanutslipp fra drøvtyggere og lyst

gassutslipp fra gjødsel. Derfor ser TINE det

som en viktig oppgave å drive rådgiving over

for melkeprodusentene, for å redusere klima

utslippene. Forskning viser at ved riktig fôring

kan utslippene av klimagasser reduseres.

øKonomisK rÅdgivning

Som selvstendig næringsdrivende er melke

produsenten avhengig av å få god økonomi


i driften av gården. Som hjelp i dette arbeidet

tilbyr TINE ulike former for økonomisk råd

givning, både når det gjelder effektivitet og

planlegging.

BruKsutviKling

Mange melkeprodusenter står ved et veivalg:

Skal fjøset bygges ut eller skal melkeproduk

sjonen legges ned? I slike situasjoner vil TINE

Bruksutvikling være til god hjelp. En grundig

gjennomgang av familiens ønsker, gårdens

ressurser og framtidige inntjeningsmulighe

ter er nødvendig. En realistisk og gjennom

arbeidet driftsplan er en forutsetning for å få

oversikt over inntektsmuligheter og arbeids

belastning og et godt beslutningsgrunnlag for

bonden.

roBoten, den nye Budeia

Moderne datateknologi er for lengst tatt i bruk

i melkeproduksjonen. Cirka hver femte ku bli

i dag melket av en robot. Å betjene utstyret



godt samspill og riktig fôring er viktig for god melkekvalitet.

35


krever god opplæring. TINE driver derfor

med skolering for å møte de teknologiske

nyvinningene.

frisKere geiter

TINE og Helsetjenesten for geit leder et syk

domsbekjempelsesprogram for norske geiter.

Prosjektet er finansiert over Jordbruksavtalen

og har som mål å bekjempe sykdommene

para tuberkulose, byllesyke og CAE (geitas

ledd og hjernebetennelse). Takket være stor

innsats fra produsenter, rådgivere og veteri

nærer i felten er vi allerede godt over halvveis

i arbeidet . TINEs målsetting er at alle melke

geiter skal være fri for sykdommene innen

2014.

informasjon til eierne

For å sikre at våre eiere får god og tilstrek

kelig informasjon og dermed aktivt kan delta

i styringen av selskapet, har TINE egne inter

nettsider for eierne: medlem.tine.no. Foruten

å lese nyheter og aktuelt fagstoff, kan melke

produsentene bruke sidene til å rapportere

om produksjonen på gården og samtidig hente

viktig informasjon tilbake.



antall aktiviteter arrangementer deltakelse

årssamlinger 248 (265) 5 192 (5 518)andre produsenter- lagsmøter/ 254 (312) 4 232 (6 949)fagturer/sosialeaktiviteter 131 (114) 4 165 (5 483)fjøsmøter/ 77 (66) 1 963 (1 460)tevlinger

aKtiviteter og deltaKelser2010 (Tall for 2009 i parentes)

nettsider for eierne – medlem.tine.no

36



rÅvaren

Markedsordningen har blitt endret flere gan

ger etter 1997, sist gang i 2004. Hovedmålet

med endringen var å sikre like konkurransevil

kår for alle aktører i meierisektoren. Et viktig

resultat var at Staten og TINE inngikk en av

tale om et administrativt og regnskapsmessig

skille mellom råvarehåndtering og øvrig virk

somhet i TINE, som blir betegnet som TINE

Industri. TINE Råvare ble etablert for å ivareta

råvarehåndteringen.

TINE Råvare har ansvaret for all håndtering av

melk fra gårdstank til det stedet hvor melken

selges. Kjøperne er alle aktørene i meieri

sektoren. De største er TINEs egen industri,

Synnøve Finden, QMeieriene og Normilk.

TINE Råvare har også ansvaret for kvalitets

kontrollen av rå melk. For å ivareta disse

oppgavene, har TINE Råvare egne avtaler

med TINE SA. Oppgjør til melkeprodusentene

ivaretas av TINE Råvare. I tillegg får TINE SA

dekning for kostnadene forbundet med å være

markedsregulator.

omfattende KvalitetsKontroll

Det er TINEs ansvar å sikre god kvalitet på

melken mens den er på gården. Normalt blir

melken hentet hver andre eller tredje dag.

TINE har fire laboratorier hvor melken blir ana

lysert, både ut fra kjemisk sammensetning og

bakterieinnhold. Innholdet av protein og fett i

melken påvirker melkeprisen til bonden. Når

tankbilen kommer til anlegget, gjennomføres

en kvalitetskontroll av melken før den går til

produksjon. Melkeprisen til bonden påvirkes

av kvaliteten på melken som leveres.

regulert marKed

Norge er ikke alene om å ha en markeds

ordning for melk. Andre land med liberale,

økonomiske systemer, som USA, Canada og

Australia har tilsvarende ordninger. I Norge

har landbrukssamvirket fått ansvaret for å

gjennomføre deler av reguleringen i praksis.

Markedsordningen består av følgende elementer:

• Kvoteordningen for melkeprodusentene

• Pristilskuddene over jordbruksavtalen

• Markedsreguleringen

• Prisutjevningen

• Importvern som er kunngjort og godkjent

i WTO (World Trade Organization)

forsyningsPliKt og mottaKsPliKt

I henhold til Omsetningsloven med tilhørende

regelverk, er det TINEs ansvar å gjennom

føre markedsreguleringen på melkesektoren.

Et sentralt element i markedsreguleringen er

mottaks og forsyningsplikten. Forsynings

plikten innebærer at TINE har plikt til å for

syne andre markedsaktører med råvaren melk

til samme pris som TINEs industrivirksomhet

betaler TINE Råvare for melken. Markeds

regulatorens forsyningsplikt innebærer også

oppgaven med å forsyne hele det norske mar

ked med melk og melkeprodukter til tilnærmet

samme pris.

Økt konkurranse er både en ønsket og villet politikk. Ett virke middel for å få til dette, er markeds ordningen for melk som ble innført i 1997.

Konkurransen øker på «melkeveien»

i norge produseres det 1,5 milliarder liter melk i året. Dersom du fyller denne melka på tankbiler med henger og setter vogntogene i en lang rekke, kloss inntil hverandre vil rekken bli 102 mil. Det tilsvarer avstanden fra Lillehammer til Bodø.

102 mil med melK

37


Rollen som markedsregulator innebærer også

plikt til å motta melk fra alle melkeprodusen

tene i landet, også fra de som leverer melk til

andre meieriaktører. Dette understreker det

faktum at markedsordningen er en sikring for

produsentene. I praksis fungerer det slik at

TINE tar i mot melken fra QMeieriene som

de ikke har behov for til egen foredling. I til

legg har TINE mottaksplikt på overskuddsfett

i form av smør fra andre aktører.

Balansen mellom tilBud og

ettersPørsel

TINE Råvare ivaretar markedsreguleringen

på vegne av alle landets melkeprodusenter

og skal sikre balanse mellom tilgang og et

terspørsel av melk. Det finnes en lang rekke

tiltak som regulerer markedet. I perioder med

for mye melk blir det satt i gang tørking

til pulver, smørproduksjon eller eksport av

ferdige produkter.

sjåføren kontrollerer melken før den går videre til meieriet og i produksjon.


38



I år vil det være rundt 238.000 melkekuer i Norge. I 1999 var tallet 314.000, men melkemengden er den samme.

Færre kuer og færre gårdsbruk innebærer en kraftig strukturendring i primærproduksjonen. Melkeproduksjonen i Norge har i mange år vært

stabil på rundt 1500 millioner liter per år, med et unntak på 1980tallet da produksjonen var høyere. Effektivitetsveksten vises tydelig i melkemengden per ku (avdråtten), som nå er på over 7000 kg i året. Etablering av samdrifter har bidratt kraftig til at enhetene i norsk melkeproduksjon stadig blir større. Det er i dag rundt

regnet 1700 samdrifter i Norge. Det er viktig å ha en balansert tilgang på melkeråstoff som kan møte etterspørselen. En nylig gjennomført undersøkelse om forventet framtidig norsk melkeproduksjon viser at det er sannsynlig med tilstrekkelig råstofftilgang fram mot 2015. Utviklingen videre framover er mer usikker.

Færre melkeprodusenter, men like mye melk

effeKtivitetsveKst

39


Bondevikregjeringen vedtok i 2002 å innføre den såkalte «melkebørsen». Når en melkebonde vil selge kvoter, må halvparten omsettes gjennom staten. Den andre halvparten kan selges gjennom den private melkebørsen innenfor samme fylke.

Prisen på melkekvoter kjøpt gjennom staten ligger på 3,50 kroner per liter. I snitt har bøndene fått 4,0 kroner mer per liter ved salg gjennom den private kanalen.

Landbruks og matdepartementet (LMD) tar sikte på å fortsette med den private melkebørsen. Dette går fram av forslag til nye forskrifter om kvoteordningen for melk som ble sendt ut på høring november 2010.

Tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at om lag 300 eiere av landbrukseiendommer meldte melkekvoten inn for salg i 2010. Det tilsvarer en melkemengde på 25 millioner liter.

«Melkebørsen»

KjøP og salg av Kvoter

0

300

600

900

1200

1500 Geitemelk

Herav økologisk

Kumelk

201020092008

1 43

6,9

1 43

7

1 43

5,5

32,6

19,4

38,9

19,9

46,5

20,0

Herav økologisk GeitemelkKumelk

mottatt melKemengde1000 liter

3,5

3,7

3,9

4,1

4,3

4,5

4,7

1.h.04

2.h.04

1.h.05

2.h.05

1.h.06

2.h.06

1.h.07

2.h.07

1.h.08

2.h.08

1.h.09

2.h.09

1.h.10

2.h.10

utviKling mÅlPrisen PÅ melKKr/l

i 2010 inngikk tine et samarbeid med Volvo om fire distribusjonsbiler i Osloområdet drevet av biogass. Dette er begynnelsen på en omlegging til mer miljøvennlig drivstoff i all vår transport.

Se side 44

Samfunns aktørenTINEs tilstedeværelse i Norge er av et slikt omfang at folk forventer seg noe av oss. Og vi forventer noe av oss selv. Samfunnsansvaret vårt er derfor svært omfattende og berører en rekke aspekter knyttet til miljø, dyr og mennesker.


ca 600 deltakere er registrert på TINE s kompetanseutviklingsprogrammer og kurs i 2010. På TINEs lederskoler, som utvikler lederne og bygger felles kultur og nettverk, deltok rundt 150 ledere, mellom ledere og prosjektledere.

Se side 49

i 2011 vil tine sponse norsk idrett og gi humanitær støtte til en verdi av ca. 25 millioner kroner. I år vil over én million barn ha deltatt i TineStafetten, trolig verdens største stafett, som ble startet i 1992.

Se side 48

42


KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarensamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

«TINE skal skape verdier for både eiere og samfunn ved å ta samfunnsansvar i sin verdikjede, med spesiell vekt på norsk melk, bærekraftig ressursutnyttelse og riktig ernæring». Dette er hovedelementene i TINEs strategi for samfunnsansvar.

samfunnsaKtøren

Over en årrekke har melkeprodusentene og

meieriene sammen utviklet den norske melken

til å bli kanskje verdens fineste. Omsorg og

respekt for både natur og dyr er viktig i dette

arbeidet. Det norske landbruk forvalter i dag

en av Norges viktigste naturressurser. TINE

tar del i denne forvaltningen gjennom sin virk

somhet og bidrar til en sunn og bærekraftig

natur og ressursforvaltning.

den tredelte Bunnlinje

TINE har i 2010 tatt i bruk begrepet «Den tre

delte bunnlinje». Den ene er de forretnings

messige resultater målt i kroner og øre. Den

andre omfatter miljøet og viser resultater av

tiltak for å redusere påvirkning av det ytre mil

jøet, som utslipp til luft og vann i transport

og industri, bruk av gjenvinnbart materiale og

miljøvennlige emballasjeløsninger. Den tredje

delen svarer på hvilke resultater som oppnås

gjennom en etisk tilnærming, gjennom sam

arbeid med lokalsamfunn, arbeidstakere og

andre grupper.

Målet er å skape gode resultater både for

retningsmessig, miljømessig og sosialt. For

eksempel vil reduksjon av matavfall gi miljø

gevinst og økonomisk gevinst. Mer effektiv

transport gir lavere utslipp, lavere ressursbruk

og økonomisk gevinst.

KonKurranseKraft, verdisKaPing

og BæreKraft

I 2010 ble strategien for samfunnsansvar

forankret i TINEs overordnede konsernstra

tegi gjennom en beslutning i konsernstyret

i desember. Strategien er et viktig verktøy

i TINEs arbeid med å øke selskapets konkur

ransekraft, bidra til økonomisk verdiskaping

og styrke en bærekraftig utvikling.

Det er valgt tre strategiske fokusområder der

TINE skal ta et spesielt ansvar.

de tre fokusområdene er:

• Norsk melk

• Bærekraftig ressursutnyttelse

• Riktig ernæring

Fokusområdene er et resultat av intervjuer

med medarbeidere, opinionsdannere, orga

nisasjoner, studenter og fagfolk. De har gitt

tydelige råd om hva TINE kan og bør ta ster

kere ansvar for.

Ved å spørre ulike grupper til råds signaliserer

TINE at strategien for samfunnsansvar inne

bærer samspill med målgrupper i samfunnet,

og at tiltakene skal være synlige.

KonKurranseKraft og miljøhensyn

TINEs melkeprodusenter leverer kanskje ver

dens fineste melk basert på norske naturres

surser. God melkekvalitet og et melkevolum

i tråd med markedets behov gir TINE som

industri og markedsaktør et unikt utgangs

punkt for å skape økonomiske verdier.

Det er viktig at TINE bidrar til lønnsomhet hos

sine produsenter blant annet ved selv å være

en effektiv og lønnsom bedrift samt å påvirke

næringens rammebetingelser slik at dette er

Et bredt samfunnsansvar som forplikter

utslippet fra meieriene er beregnet ut fra registrert forbruk av olje og gass, og bruk av Klima og forurensningsdirektoratets (Klif) omregningsfaktorer for utslipp av CO2. For transport er utslippene beregnet ut fra registrert antall kjørte kilometer. Faktorer for beregning av forbruk av drivstoff per kilometer er basert på normtall fra Klif. I tillegg er det oppgitt CO2utslipp fra ansattes flyreiser i jobbsammenheng, beregnet av TINEs reiseselskap. Indirekte utslipp fra elektrisitet eller fjernvarme er ikke inkludert.

2007 2008 2009 2010 0

10 000

20 000

30 000

40 000

50 000

60 000

CO2 fra meieriCO2 fra transport

Utslipp av kjølemedierAnsattes flyreiser

utsliPP til luftTonn CO2ekv.

43


tines miljømÅl

miljømål 2010 resultat

utslipp til vannAlle anlegg skal overholde konsesjonsvilkårene

20 anlegg overholder ikke konsesjonsvilkårene

Kjølemedium i gårdstankAll KFK skal være utfaset. Utfasing av HKFK skal følge myndighetenes krav

KFK som kuldemedium er utfaset. Andel HKFK som kuldemedium er 6,0 % (7,4 % i 2009)

avfallRestavfall skal ikke utgjøre mer enn 20 % av total avfallsmengde

Restavfall; 27 % av total avfallsmengde

energiRedusere netto energibruk med 12 % per tonn produsert vare ift. 2003 (korrigert for produktmiks)

Redusert netto energibruk med 6,6 % ift. 2003

emballasjeForbedre utnyttelsen av Dpak og pall Avdekket potensialet på de 25 største

grossistvarelinjene

inntransport/distribusjon:70 % av sjåfører i faste oppdrag skal være kurset i miljøvennlig og økonomisk kjøring

65 % av sjåførene har gjennomført kurs

miljøprogramDet etableres et miljøprogram Miljøprogram er etablert

miljømål 2011 tiltak

svinnreduksjonRedusere svinnet fra konsummelkanleggene med 0,5 prosentpoeng

Effektivisere produktreseptene. Kurs i avløps og utslippsreduksjon. Testing av utslippsreduserende teknologi

transport70 % av sjåfører i faste oppdrag skal være kurset i miljøvennlig og økonomisk kjøring

Videreføre kursing

transportStarte uttestingen av dual fuelteknologi (biogass) i distribusjonen

Levering av fire distribusjonsbiler

energiRedusere netto energibruk med 12 % per tonn produsert vare ift. 2003 (korrigert for produktmiks)

Oppfølging av tiltaksplaner for energireduksjon. Øke kunnskap om energisparing

emballasjeOptimalisering i hele verdikjeden. Opprettholde god beskyttelse av produktet med lavest mulig ressursbruk/miljøbelastning og høyest mulig material/energigjenvinning

Optimalisering av beger. Materialreduksjon (300/500 ml beger). Antatt råstoffbesparelse, ca 45 tonn per år

innsikt og synliggjøring interntEtablere og distribuere miljørapporter i rapporterings og analyseverktøyet TINE Innsikt

Utpeke miljøkoordinatorer i hver region

mulig. Det skal være attraktivt å være leve

randør av melk til TINE. TINE skal styrke en

bærekraftig utvikling i melkeproduksjon ved

å fremme god dyrehelse samt miljøvennlig

teknologi og løsninger i det norske jordbruket.

TINE er i dag til stede i store deler av Norge.

Tilstedeværelsen strekker seg fra de mange

melkebøndene via en omfattende transport

virksomhet og produksjonsanlegg til en distri

busjon som gjør produktene tilgjengelige over

hele landet. TINEs tilstedeværelse har skapt

en sterk tilknytning til lokalsamfunnet og TINE

har gjennom mange år bidratt med arbeids

plasser og aktiviteter. En slik nærhet skaper

forventninger til at TINE skal fortsette å bidra

til en slik samfunnsutvikling. En bærekraftig

industristruktur er den beste sikker heten for

melkeproduserentenes virksomhet og for

trygge arbeidsplasser.

TINE fornyet sin miljøambisjon i 2008. I 2010

er den tatt inn i et miljøprogram. I miljøpro

grammet ligger tiltak som bygger på fokusom

rådet bærekraftig ressursutnyttelse innenfor

transport, emballasje, matavfall og miljøvenn

lig energibruk.

TINE skal selv velge klimavennlig transport

materiell og drivstoff. Målet er at slike løsnin

ger også skal benyttes av samarbeidspartne

re. Allerede i 1997 introduserte TINE biodiesel

på noen av sine distribusjonsbiler. I 2010 førte

imidlertid økte avgifter på biodiesel til at TINE

måtte tenke nytt for å kunne nå sine miljø

ambisjoner. De 23 bilene som inntil da hadde

måloppnåelse

Nei Delvis Ja

44



benyttet 100 prosent biodiesel, gikk tilbake til

konvensjonell diesel.

TINE inngikk 2010 et samarbeid med Volvo om

kjøp av fire distribusjonsbiler drevet på biogass.

Transnova støtter prosjektet og bidrar med to

millioner kroner. Bilene skal benyttes i Oslo

området. Tiltaket er starten på en omlegging

til bruk av miljøvennlig drivstoff i all transport.

På denne måten tar TINE ansvar for å redusere

klimautslipp fra sin transportvirksomhet.

TINE samarbeider med Norsk Returkartong og

Grønt Punkt Norge (GPN) om tiltak som skal

øke innsamling av drikkekartong i Norge. Inn

samlingen øker i omfang og derved reduseres

den statlige emballasjeavgiften. TINE arbeider

med å utvikle en emballasjestrategi der gjen

vinningsevnen er et viktig element i valg av

emballasje. TINE vil være pådriver for å utvikle

miljøvennlige løsninger og støter hvert år på

utfordringer i valg av løsninger.

fra ProBlem til ressurs

Som stor produsent av mat er det viktig at

TINE tar ansvar for å redusere og håndtere

matavfall, samt legge til rette for at kunder og

forbrukere skal kunne redusere sine mengder

matavfall. For å redusere matavfall arbeider

TINE med å redusere produktsvinn i egen

verdikjede, utnytte egnet matavfall til dyrefôr

og kanalisere restmatavfall til produksjon av

energi.

De store meieriene har iverksatt programmer

som allerede har gitt gode resultater. Meieri

ene i Bergen og på Storsteinnes er konkrete

og gode eksempler som omtales i egen sak

(se side 46). TINEs nye, store anlegg på Jæren,

i Oslo og Verdal har grundige miljøplaner på

dette feltet.

foKus PÅ sunnhet og helse

Den vestlige verden har et helseproblem.

Fedme og livsstil har ført til at hjerte og kar

sykdommer og diabetes øker. En stor del for

klares med usunt kosthold og usunn livsstil.

Gjennom å utvikle sunnere produkter tar TINE

en rolle for å bidra til bedre helse blant unge,

voksne og eldre. I 2010 var treningsprodukte

ne YT et eksempel på produktutvikling knyttet

til sunnhet og helse.

TINE skal ta ytterligere ansvar for å tilrettelegge

produkter tilpasset ulike befolkningsgrupper.

Gjennom tradisjonelle og nye kommunika

sjonskanaler skal TINE fortsette arbeidet med

å være en aktiv påvirker for et sunnere kost

hold samt gi god og faktabasert kunnskap om

TINEs produkter.

prognose for klimag-assutslippene fra TINEs kjernevirksomhet viser at utslippene forventes å gå ned med 9 prosent i 2013, i forhold til referanseåret 2007. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til i hvilke utstrekning meierier blir nødt til å ta i bruk fossil olje på grunn av strømmangel. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) vedtok i 2009 en forskriftsendring der ordningen med utkoblbar elektrisk kraft vil bli avviklet fra sommeren 2012. TINE kan da stå overfor en situasjon der det er mer lønnsomt å bruke fossil olje enn elektrisitet til varmeproduksjon, noe som vil medføre økte CO2utslipp. Beregninger viser at CO2utslippene fra meierivirksomheten kan øke med ca 28 000 tonn CO2 per år sammenliknet med nivået for 2007, hvis det mest lønnsomme alternativet velges.

meierienes co2- utsliPP Kan øKe

tine har valgt å utvikle sin rapportering om samfunnsansvar basert på Global Reporting Initiative (GRI) sine retningslinjer. Dette er den mest utbredte og ledende standarden for slik rapportering. TINE mener at selskapets rapporteringspraksis i all hovedsak er i samsvar med GRIs rapporteringsprinsipper og at rapporteringen tilfredsstiller nivå B i henhold til retningslinjene. I GRItabell på selskapets hjemmeside www.tine.no/samfunnsansvar er det gitt henvisninger til hvor informasjon om de enkelte indikatorene fin

nes, enten disse er helt eller delvis besvart. Her finnes også en nærmere beskrivelse om TINEs rapportering av samfunnsansvar, herunder om rutiner og systemer for innsamling og sammenstilling av informasjon for bruk i rapporteringen.

Vi vil gjerne høre dine synspunkter på denne rapporten samt om hvordan TINE ivaretar sitt samfunnsansvar. Kommentarer kan sendes på epost til: [email protected]

gri-Basert raPPortering

45


TINEs emballasjer inngår i nasjonale innsamlings og gjenvinningssystemer for drikkekartong, massiv papp, bølgepapp, plast og metall. Returordningene gir avgiftslette for TINE på 530 millioner kroner på drikkeemballasje, i hovedsak drikkekartong, noe som også kommer forbrukerne til gode.

Avgiftslettelser på all drikkekartong er for

landet beregnet til 772 millioner kroner.

TINE er medlem og samarbeider med Grønt

Punkt Norge (GPN) om innsamling av embal

lasje. GPN drifter materialselskapene Norsk

Returkartong AS og Plastretur AS. Det er

over 20.000 tonn drikkekartong i det norske

markedet. Den og annen engangs drikkeem

ballasje belastes med en offentlig avgift som

reduseres i forhold til hvor mye Klima og for

urensningsdirektoratet (Klif) godkjenner som

gjenvunnet. Avgift ved en returandel på null er

fastsatt til 1,24 per kartong. I 2010 ble retur

andelen på kartong 83 prosent. Klif fastsatte

dermed avgiften til kroner 0,21 per kartong.

For skolemelk og melk til barnehager som er

med i tilskuddsordningen er returandelen fast

satt til 93 prosent, noe som tilsvarer en avgift

på kroner 0,09 pr. kartong. Samlet gir dette

en avgiftslette på nær 530 millioner kroner for

TINE. Dette dokumenterer økonomisk gevinst

– i tillegg til miljøgevinst – når vi kildesorterer.

store miljøBesParelser

GPN har beregnet at gjenvinning av TINEem

ballasje gir en miljøbesparelse på ca. 18.000

tonn CO2ekvivalenter årlig. Det tilsvarer ut

slipp fra en personbil som kjører rundt ekvator

2920 ganger. Innsamling bidrar til at papp fra

drikkekartong utnyttes opptil syv ganger. Det

sparer kostnader, og er bærekraftige tiltak.

TINE legger vekt på å bruke gjenvunnet em

ballasje på alle forpakninger som ikke kom

mer i kontakt med produktet, for eksempel

yoghurtbrett, omslag rundt flerpakninger

og distribusjonspakninger (DPak).

Utsortert plastemballasje fra norske forbru

kere sendes i hovedsak til Tyskland og går inn

i produksjonen av nye plastprodukter. Per én

kilo gjenvunnet plast, sparer vi to kilo olje. I en

undersøkelse utført av Synovate i 2010 svarte

73 prosent av befolkningen at de deltar i inn

samlingsordninger, og disse returnerer i gjen

nomsnitt 86 prosent av sine drikkekartonger.

emBallasjen siKrer Kvaliteten

Som en av Norges største næringsmiddelpro

dusenter har TINE et ansvar for å utnytte sine

ressurser optimalt og bærekraftig.

Emballasje og kvalitet er to elementer som er

viktig når forbrukeren skal velge produkt.

emBallasje sKal:

• Sikre produktkvalitet

• Beskytte produktet

• Ivareta miljøhensyn

• Gi lønnsomhet

• Gi smart logistikk

• Bidra til salg

• Tilfredsstille forbrukeren

TINE er i front i utviklingen av emballasjeløs

ninger sammen med ledende emballasjepro

dusenter og forskningsmiljøer.

TINE startet i 2010 flere emballasjetiltak som

skal redusere miljøbelastningen. Det betyr

Returordningen gir avgiftslette på 530 millioner kroner

avfallsmengden er redusert I 2010 var den totale avfallsmengden for TINEs meierivirksomhet 7418 tonn, mot 8644 tonn i 2009. Avfall er rapportert i henhold til Klima og forurensnings direktoratets fraksjonsinndelinger.

2006 2007 2008 2009 20100

20

40

60

80

100

6569

73 74 73

18

21 19 20 2417 9 8 6 3

Restavfall til deponeringRestavfall til forbrenningKildesortert avfall

2008 2009 2010

-100

0

100

200

300

400

500

600

177

14

170

18

147

23

182 183 174

75 7985

36 25 457 8 10

Solgt fjernvarmeFossil oljeFossil gass

Fast kraft (el)Utkoblbar ktraft (el)Kjøpt fjernvarme

Behandling av avfallProsent

Brutto energiforBruKGWh, meierivirksomheten

46



mer effektiv pakking og transport. Ett eksem

pel er tilpasning av pakningen for revet ost

i forhold til volumet i pakken. Andre tiltak har

mål om å redusere emballasjematerialet for

yoghurt med 45 tonn.

matavfall, en ressurs

TINEs miljøprogram retter oppmerksomhet

mot matavfall som ressurs. I et bærekraftig

kretsløp er gjenvinning til dyrefôr en riktig ut

nyttelse. Matavfall til bruk som biogass vil øke.

TINE ønsker å samarbeide med andre for å øke

innsamling av matavfall fra dagligvarehandelen.

Redusert svinn fra egen industri og varehånd

tering er viktige elementer. Ved TINE Meieriet

Storsteinnes i Troms ble det iverksatt en grun

dig og systematisk gjennomgang av utslipp av

produkt til vann i 2008. Da lå anlegget 59 pro

sent over konsesjonsgrensen for utslipp. Etter

det er 112 ulike tiltak gjennomført og meieriet

ligger nå 19 prosent over grensen.

15 tiltak gjenstår og meieriet har som mål å være

under konsesjonsgrensen i 2011. Miljøtiltakene

har skjedd samtidig med at meieriet har økt sin

produksjon av ost med 40 prosent. Meieriet

tapte ressurser for millioner og belastet mil

jøet med store mengder organisk stoff. Til

takene har derfor stor økonomisk betydning

tine har startet flere emballasjetiltak for å redusere miljøbelastningen.

og gir miljøgevinster, og lokalsamfunnet ser at

meieriet tar sammenhengen mellom miljø og

forretning på alvor.

TINE Meieriet Bergen har i 2010 iverksatt et

prosjekt i tre deler. Det skal redusere svinn

på melk og juice med 3,5 millioner kroner per

år samt redusere utslipp til det kommunale

nettet slik at TINE Meieriet Bergen overhol

der konsesjonsgrensen for utslipp. Arbeidet

tas videre inn i 2011 med mål om ytterligere

reduksjon av råvaresvinn tilsvarende 4,5 mil

lioner kroner per år.

fra diesel til Biogass

Transport er et stort tema i TINEs miljøpro

gram og ble vedtatt i 2010 som en del av kon

sernstrategien. For ca. 60 prosent av TINE s

klimagassutslipp kan knyttes til transport.

Utslippene fra TINEs transport økte fra 2009

til 2010. Dette skyldes hovedsakelig økt antall

kjørte kilometer knyttet til distribusjon og at

TINE Meieriet Oslo avviklet bruken av bio

diesel som følge av økte offentlige avgifter.

TINE disponerer over 700 lastebiler (egne

og innleide). I mai 2011 ruller de første fire

distribusjonsbilene drevet på biogass ut fra

distribusjonslageret ved TINE Meieriet Oslo.

TINE har intensjon om å skifte ut over 200 av

av 27 meierier uten renseanlegg er det 16 anlegg som ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Av 13 meierier med forrenseanlegg var det fire anlegg som ikke oppfyller konsesjonsvilkårene. Det ene meieriet med fullrenseanlegg overholdt kravene i konsesjonen i 2010. Det er registrert ni uhellsutslipp av prosessvann, vaskevann, saltlake og produkt på 10.000 liter eller mer i løpet av året. I tillegg er det registrert et utslipp på ca. 6500 liter fyringsolje til grunn. Det arbeides aktivt og er satt i gang aktiviteter som skal bidra til at meieriene møter konsesjons vil kårene. Videre er det en løpende dialog med myndighetene for å finne løsninger på merutslippene.

utslipp til vann

47


sine egne distribusjonsbiler med miljøvennlig

materiell fram mot 2020. Videre er det et mål

at 40 biler som benyttes i inntransport av melk

skal over på miljøvennlig drivstoff fra 2015 til

2020. TINE vil i tillegg stille krav om at leve

randører av tilsvarende transporttjenester

benytter klimavennlig teknologi på sine biler.

I 2009 startet opplæring av TINEsjåfører i

miljøvennlig og økonomisk kjøring. Om lag

700 av ca. 1100 sjåfører har gjennomgått

kurset. TINE forventer å spare mellom 5 og 10

prosent av drivstofforbruket pr. år, noe som

tilsvarer mellom 2600 og 5300 tonn CO2 når

programmet er gjennomført. Opplæringen

fortsetter i 2011. For å måle effekten i redu

sert drivstofforbruk skal det i 2011 monteres

måleutstyr på ca. 250 biler.

montreal-protokollen fra 1987 påpekte behovet for tiltak for å unngå reduksjon av ozonlaget i den øvre atmosfære. Bruken av Klorflour karbon (KFK) eller R12 skulle reduseres.

I 1994 startet TINE ombyggingen av gårdstanker med KFK som kuldemedium. På det tidspunkt var det ca. 25.000 gårdstanker ute hos melkeprodusentene. Kostnadene med ombyggingen ble vurdert til ca. 23.000 kroner pr. tank. I 2010 ble prosjektet avsluttet ved at siste tank med KFK ble bygd om. Det skjedde i Kautokeino i november.

Utfasingen av gårdstanker med Hydroklorfluorkarbon (HKFK) følger myndighetenes reguleringer og målsettinger. Det er fra 2010 kun lov med etterfylling/vedlikehold med brukt/gjenvunnet HKFK frem til 2015. Ved utgangen av 2010 var andelen gårdstanker med HKFK som kuldemedium nede i 6 prosent, en nedgang fra 7,4 prosent fra året før.

ozonBesKyttende mÅl er nÅdd

initiativ for etisK handel

TINE ble medlem i Initiativ for etisk handel (IEH) i mars 2006 etter et vedtak i konsernstyret.

Det internasjonale mediebildet kunne i 2000 fortelle om de elendige lønns og arbeidsforholdene til meksikanske appelsinplukkere på farmer i USA. Slike overgrep ønsket ikke TINE å bli forbundet med og et forpliktende engasjement om god, etisk opptreden i verdenshandelen ble etablert i FellesJuice og i TINE Innkjøp.

Etisk handel i TINE ble utviklet gjennom en gruppe som avla en rapport som oppfordret IEHmedlemmer og andre til konkrete handlinger. TINE skulle følge opp prinsippene gjennom TINE Innkjøp, forankre etisk handel hos ansatte og melkeprodusenter.

IEH i Norge har nå over 120 medlemmer og økningen i antall medlemmer er en bekreftelse på hvor viktig arbeidet med etisk handel er.

Engasjementet øker også i TINE. I 2010 har IEH vært engasjert for å styrke dette arbeidet. Medarbeidere fra TINE Innkjøp, DiplomIs og Agrikjøp er kurset for å intensivere arbeidet med etisk handel. Fremover skal det utvikles et tettere samarbeid mellom TINE og IEH.

TINE kjøper inn varer som kakao og sukker. Det er utfordringer knyttet til etisk handel innen disse områdene. Også ved kjøp av profilartikler som skal være med på å styrke navnet TINE, for eksempel gensere til TineStafetten, er det viktig å stille krav til etterlevelse av prinsipper for etisk handel. TINE jobber aktivt for å bidra til at leverandørene tar ansvar bakover i leverandørkjeden, og IEHs retningslinjer for etisk handel er innarbeidet i TINEs innkjøpsavtaler.

Øker fokus på etisk handel

48



TINE bidrar til lønnsomhet hos sine produsenter

ved selv å drive en effektiv og lønnsom virk

somhet, TINEs lønnsomhet har en direkte virk

ning på bøndenes økonomiske situasjon. En

god lønnsomhet hos TINE bidrar til en utvik

ling i landbruket der bøndene gis muligheter til

å foreta investeringer som er med på å sikre

deres driftsgrunnlag. Et levedyktig landbruk

produserer også kulturlandskapet, et av sam

funnets fellesgoder, som også reiselivet lever av.

loKal matKultur gir internasjonal

suKsess

TINEs verdiskaping og dyktige fagmedarbei

dere er del av melkeprodusentenes ressurser

når de skal kombinere moderne gårdsdrift og

matproduksjon med lokale kultur og mat

tradisjoner. TINEs lokale forankring i store

deler av landet innebærer et medansvar for

natur, mat og tradisjoner. Mat og naturopp

levelser er fundamentalt for norsk turist

næring. TINE og eiernes forvaltning i hele

Norge er derfor et viktig fellesgode.

Forvaltning og bruk av norsk kulturlandskap

og matkultur bygger broer mellom land og by

– og mellom Norge og utlandet.

TINE er en av samarbeidspartnere til Norges

Kokkemesteres Landsforening (NKL) med fo

kus på Kokkelandslagene (junior og senior)

og rekruttering til kokkefaget. Samarbeids

avtalen skal bidra til inspirasjon og matglede

for mange og bygge omdømme for TINE.

TINEprodukter som smør og kremfløte er

naturlige ingredienser når kokkene konkurrerer

i inn og utland. Det internasjonale mes

tertreffet Bocuse d’Or i Lyon er kokkenes

verdensmesterskap med deltakelse fra over

20 land. TINE er en av fire generalsponsorer

som sikrer norsk profilering og deltakelse.

Tradisjonelt er Norge å finne på pallplass.

vi fôrer Kvaliteten

Topp Team Fôring (TTF) er en gruppe rådgive

re i TINE med fôring som spesialområde. TTF

skal være med å styre den faglige utviklingen

i melkeproduksjonen og være det beste fag

miljøet i Norge på fôring av melkeku og geit.

Kostnadene til fôr utgjør mer enn 70 prosent

av de variable kostnadene i melkeproduksjonen.

Våre faglige råd har stor betydning for bon

dens økonomi. Våre rådgivere er også viktige

fagfolk i krisesituasjoner – slik som under

avlingskrisen i Tromslandbruket i 2010. Da

rykket TTF inn på gårdene som en ekstra res

surs i håndtering av fôrkrisen. For TINE er det

viktig med god og effektiv fôringsrådgiving som

tilfredsstiller brukernes behov, og som kan

bidra til økt effektivitet i melkeproduksjonen

av kanskje verdens fineste melk.

TINEs eiere har sin produksjon i det urørte naturlandskapet på fjell og i daler, og i kulturlandskapet som de dyrker og pleier. Dyrene beiter på naturressurser hvor det gis grunnlag for dyrehelse og verdiskaping.

Vår forvaltning av kulturland skapet er et viktig fellesgode

tinestafetten ble første gang arrangert i 1982 og har trolig vokst til verdens største stafett for barn og unge. Norges Friidrettsforbunds lokale arrangører lager idrettsfest over hele landet og har et bredt samarbeid med skolene. I 2011 vil over 1 million barn ha deltatt siden starten i 1992. TineStafetten er tilrettelagt for funksjonshemmede så vel som funksjonsfriske.

tinestafetten

alle klubber tilsluttet Norges Fotballforbund kan søke om å arrangere TineFotballskole. Fotballskolene er arrangert i 13 år og bygger på utvikling av sportslige og sosiale ferdigheter hos gutter og jenter. Ofte er det ledende lokale eller nasjonale fotballhelter som deltar som veiledere .

tinefotballskole med 68.000 deltakere

49


samfunnsaKtøren

Vår viktigste ressurs er medarbeiderne

TINE er avhengig av motiverte og engasjerte medarbeidere med riktig kompetanse. Slik når vi de forretningsmessige ambisjonene som ligger i den nye konsernstrategien og i den strategiske retningen fram mot 2020.

I likhet med øvrige bedrifter i Norge, vil også

TINE i årene framover ha mange ansatte som

skal gå av med pensjon. Prognosen sier at fram

mot 2020 vil gjennomsnittlig 100 personer

på mellom 62-67 år gå av med pensjon hvert år.

TINE må regne med økt konkurranse om

arbeidskraft i årene framover, og vi antar at

turnoverprosenten, som i dag er på ca. 2–3

prosent årlig, vil øke.

ny hr-strategi utviKler KomPetansen

TINE har i 2010 utarbeidet en forretningsori

entert HRstrategi fram mot 2020. Strategien

legger retningslinjene for hvordan TINE skal

utvikle og sikre kompetansen hos ansatte.

I 2010 gjennomførte TINE en rekke kompetan

setiltak. Det er registrert at ca. 600 har deltatt

på våre kompetanseutviklingsprogram og kurs.

aKtiv lederutviKling

TINEs lederskoler skal utvikle den enkelte

leder og bygge en felles kultur og nettverk.

I 2010 deltok om lag 70 ansatte på leder

skolens Trinn 1, som er tilpasset nye ledere.

36 mellomledere deltok på Trinn 2, som

fokuserer på ledelse i endring og omstilling.

36 ansatte har gjennomført TINE Prosjektsko

le med fokus på prosjektledelse.

TINE utvikler og gjennomfører flere skredder

sydde ledelses og teamutviklingsprogram. Blant

annet har TINE i 2010 igangsatt Lederløftet i Drift

for regionale ledergrupper og Ledergruppe Drift.

Overordnet målsetting er å øke konkurransekraf

ten og bedre resultatmarginen for TINE.

Satsingen på coachende lederstil er videre

ført. 400 ledere har til nå deltatt i program

met «Positiv endring – coachende lederstil».

I oktober mottok TINE Prism Award for arbeidet

med coaching som ledelsesstrategi. Prisen ble

tildelt av International Coach Federation.

et innovasjonsKlima

Siden 2008 har TINE arbeidet med å imple

mentere et innovasjonsklima i hele verdikjeden.

Dette skal øke bevisstheten om at det er men

nesket, og ikke bedriften, som innoverer.

Satsingen på merkevare og salgskompetanse

er videreført. 60 merkevaresjefer har nå gjen

nomført TINEs Merkevareskole. Ca. 350 har

deltatt på ulike salgsrettede kurs.

I tillegg skal egne kompetanseutviklingspro

gram innen prosess, produksjons og logi

stikk fagene sørge for sikker og effektiv pro

duksjon. TINE skal øke andelen ansatte med

kompetanse tilsvarende minst fagbrev. I 2010

har 96 TINEansatte gjennomført fagprøve

i matfag, tekniske fag og logistikkfag. I til

legg har om lag 120 ansatte deltatt på fagkurs

i blant annet meieriteknologi, sensorikk og

kjøleteknikk. I samarbeid med Universitetet

for miljø og biovitenskap, har TINE igangsatt

studiekurs innen meieriteknologi, hygiene og

ledelse. Her deltar 22 ansatte.

emPloyer Branding

Employer Branding betyr merkevarebygging av

bedriften som arbeidsgiver. TINE gjennomfører

en målrettet og kontinuerlig prosess for å syn

liggjøre TINE som en attraktiv arbeidsgiver.

konsernsjef hanne refsholt ble tildelt lederprisen «Kunsten å lede – årets HRleder» av medlemsorganisasjonen HR Norge. Helt siden 1989 har medlemsorganisasjonen HR Norge delt ut prisen «Kunsten å lede» til ledere som har oppnådd gode resultater gjennom måten de leder mennesker på.– Det var både overraskende og overveldende å motta denne prisen, men også veldig moro. Vi arbeider hver dag for at TINE skal hevde seg godt i en stadig tøffere konkurranse, og gleder oss over å skape gode resultater sammen, sier konsernsjef Hanne Refsholt.

hr-Prisen

50



TINE har deltatt på utdanningsmesser og

karrieredager hos aktuelle institusjoner. Vi har

også vært vertskap for studentbesøk og utar

beidet informasjonsartikler og materiell.

Traineeordningen profilerer TINE som en at

traktiv arbeidsgiver i studentmiljøene. Det

toårige programmet skal rekruttere dyktige,

nyutdannede medarbeidere til leder og nøk

kelstillinger. I 2010 ansatte vi seks traineer til

faste stillinger.

TINE beholder sin sterke posisjon på omdøm

metoppen blant de største bedriftene i Norge.

I Synovates profilundersøkelse for 2010 inntar

TINE en fin andreplass. 77 prosent (75 prosent

i 2009) av de spurte hadde et godt totalinn

trykk av TINE. Dette er viktig da man vet at

samfunnsansvar og moral er den profilegen

skapen befolkningen legger størst vekt på når

man blant annet skal velge arbeidsplass.

medarBeidertilfredshet

TINEs årlige medarbeiderundersøkelse, TINE

Trivsel, ble i 2010 gjennomført for syvende

gang. Svarandelen for TINE og heleide datter

selskap økte til 84,8 prosent, som er rekord.

Målet var 85 prosent.

Undersøkelsen gir informasjon om hvordan le

delse utføres og forholdet mellom ledelse og

medarbeideres motivasjon samt samarbeidet

og arbeidsmiljøet i den enkelte enhet. TINE

Trivsel indikerer hva konsernet må vektlegge

for å opprettholde den positive stemningen

i organisasjonen. 79,2 prosent av responden

tene sier at de har gjennomført medarbeider

samtale inneværende år. Undersøkelsen viser

at det er en positiv stemning i organisasjonen

og at forholdet mellom ledelse og medarbei

dere jevnt over er god.

« En TINEleder skal oppnå resultater på kort og lang sikt ved å være: «Relasjons orientert, oppgaveorientert, og endringsorientert» Ledelseskriterier i TINE SA

bygge en organisa-sjonskultur som sikrer at mål og strategier nås.

være den mest attrak-tive arbeidsgiveren innen TINEs strategiske kompetanseområder.

arbeide helhetlig med langsiktig ressursplanlegging for å sikre tilstrekkelige menneskelige ressurser og kompetanse.

satse på riktig kompe-tanse som et strategisk virkemiddel for å mestre langsiktige forretnings og organisasjonsmessige utfordringer.

gjennom vÅre hr-mÅl sKal vi:

felles verdier og etiske retningslinjer skal kjennetegne TINE som helhet, både i omgang med hverandre som kolleger og i møte med omverdenen. Våre atferdsverdier er tuftet på samvirkeprinsippene, TINEs visjon og forretningsidé.

vi i tine • Bygger tillit• er endringsorientert• skaper resultater• tenker helhet

vÅre verdier er B.e.s.t.

51


til ledelsen i tine sa

Vi har utført spesifikke kontroller av informasjon om samfunnsansvar presentert i TINE årsrapport 2010 («årsrapporten»). Vår oppgave er begrenset til å uttale oss om miljø/HMStall presentert foran i årsrapporten, informasjon presentert under Samfunnsaktøren (sidene 40-51) og i konsernstyrets beretning, kapitlet TINE som samfunnsaktør (sidene 63-66). Denne informasjonen er i det videre omtalt som «rapporten». Rapporten er avgitt av selskapets ledelse.

Vi har utført oppdraget i samsvar med de prinsipper som ligger til grunn i standard for attestasjonsoppdrag ISAE3000, «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell informasjon». Innholdet i og omfanget av oppdraget er avtalt med selskapets ledelse og omfatter de forhold som det er konkludert på nedenfor. Vi har planlagt og utført vårt arbeid for å oppnå moderat sikkerhet for at informasjonen referert ovenfor, ikke inneholder vesentlig feilinformasjon.

Vårt arbeid har omfattet en stikkprøvemessig gjennomgang av underliggende dokumentasjon for de forhold som omfattes av oppdraget, samt analyser og intervjuer som vi mener har vært nødvendige. Ved en slik kontroll oppnås lavere sikkerhet enn om vi hadde utført arbeid av samme omfang som ved en revisjon. Vi mener vårt arbeid gir et tilstrekkelig grunnlag for vår uttalelse.

Vi har gjennom vårt arbeid ikke fått kjennskap til vesentlige forhold som gir oss grunn til ikke å anta at:1. TINE har etablert rutiner for å samle inn, sammenstille og kontrollere påliteligheten av informasjon om samfunnsansvar for bruk i rapporten, som beskrevet på side 44 i årsrapporten. 2. Data presentert i rapporten for 2010 er i samsvar med sammenstilte data fremkommet som et resultat av de rutiner som er nevnt ovenfor og er hensiktsmessig presentert i rapporten.

3. TINEs praksis for rapportering om samfunnsansvar samsvarer i all hovedsak med GRIs rapporteringsprinsipper og den GRItabell som det er henvist til på side 44 reflekterer på en hensiktsmessig måte hvilket nivå, i forhold til GRI, rapporteringen ligger på og hvor informasjon relevant for elementer og indikatorer i GRI Sustainability Reporting Guidelines finnes i årsrapporten.

Oslo, 16. februar 2011Deloitte AS

Vidar Nilsen (Sign.) Frank Dahl (Sign.)Statsautorisert revisor Sivilingeniør

Revisors uttalelse

med sine 32 lag satte TINE i 2010 rekord i Holmenkollstafettens 80årige historie ved å være det selskapet som stilte med flest bedriftslag. Bedriftsidrett som samlende element kom tydelig fram gjennom dette fellestiltaket i TINE. Suksessen internt ble så stor at TINE har utfordret seg selv til å slå rekorden allerede i 2011. Tiltaket stimulerte også til flere livsstilsprosjekter rundt om i TINElandet.

tine i holmenKoll-stafetten

tine har samarbeidet med Røde Kors siden 2003. «Overskudd til å hjelpe» heter samarbeidet og har som mål å skape forståelse for og stimulere til humanitært arbeid blant medarbeiderne. TINE støtter Røde Kors årlig med tre millioner kroner. I 2010 er det også gitt 360.000 kroner til bistand i Haiti og Pakistan. TINE benytter Hjelpekorpset i førstehjelpopplæring.

røde Kors

52


KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktøreneierstyring og selskapsledelse

1. redegjørelse for eierstyring og

selskapsledelse

For TINE handler eierstyring og selskapsledel

se om hvordan TINE gjennom god dialog skal

oppnå verdiutvikling for eiere, opparbeide til

lit hos andre interessenter, samt sørge for at

konsernstyret får tilstrekkelig informasjon om

virksomheten. En viktig del av eierstyring og

selskapsledelse handler om å etablere og ved

likeholde systemer og prosedyrer som sikrer

for at lovverk, standarder og egne etiske ret

ningslinjer etterleves.

TINEs verdier er sentrale i å bygge en sunn og

trygg bedriftskultur. TINE må innestå for ver

dier og etiske normer som er akseptert i sam

funnet. TINE påvirker samfunnsutviklingen og

ønsker å bidra til velferd og verdiskaping der

konsernet opererer. Ved å ta et aktivt ansvar

til TINEs sosiale og miljømessige omgivelser,

vil TINE kunne øke sin verdiskaping.

TINEs samfunnsansvar og verdigrunnlag er

nærmere beskrevet på side 42-51, «Sam

funnsaktøren» og på www.tine.no.

Konsernet har utarbeidet egne etiske retnings

linjer, sist revidert 8. oktober 2009. Disse er

presentert på www.tine.no.

«Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps

ledelse» (NUES) oppstiller prinsipper og ret

ningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og

myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er

laget for selskap som er notert på regulerte

markeder i Norge, men konsernstyret be

sluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene

i denne anbefalingen så langt de passer TINEs

selskapsform og eierskap. Dette innebærer

at TINE skal redegjøre for hvordan TINE et

terlever – eventuelt fraviker – anbefalingen, og

redegjørelsen skal være tilgjengelig for TINEs

interessenter. Enkelte ord og uttrykk som bru

kes i anbefalingen er for TINEs del tilpasset:

Generalforsamling tolkes som årsmøte, ak

sjonær tolkes som eier og utbytte tolkes som

etterbetaling.

2. virksomhet

TINEs virksomhet er tydeliggjort i vedtektenes

§ 1 og § 2. TINEs formålsparagraf, inntatt som

§ 2 i vedtektene er: «TINEs formål er å drive en

effektiv, kvalitets og markedsrettet nærings

middelvirksomhet på samvirkemessig basis.

TINE skal arbeide for at eierne får best mulig

økonomisk resultat av sin melkeproduksjon,

og i tillegg ivareta eiernes øvrige felles inter

esser. TINE kan også drive import og eksport

av produkter. TINE kan ved innskudd eller på

annen måte delta i annen virksomhet.»

TINEs mål og hovedstrategier er omtalt i års

rapportens side 5.

3. selskapskapital og utbytte

Fordi TINE er et samvirkeforetak uten omset

telige eierandeler (aksjer) foreligger det ikke

grunnlag for å tildele styrefullmakt til kapital

forhøyelse eller til kjøp av egne aksjer. Anbe

falingen i NUES om at styrefullmakt til kapital

forhøyelse bør begrenses til definerte formål

er derfor ikke relevant.

Konsernets egenkapital pr. 31. desember 2010

var på 5,1 milliarder kroner, hvilket utgjorde

45 prosent av totalkapitalen. Konsernstyret

anser dette som tilfredsstillende sett i lys av

målsettingen om minst en egenkapitalandel på

40 prosent.

Konsernstyret har utarbeidet en retningslinje

for disponering av årsresultat som grunnlag

for de forslag som fremmes for Årsmøtet.

Denne er: «Styret skal utarbeide klar og for

utsigbar politikk for disponering av årsresultat

som grunnlag for de forslag som fremmes for

Årsmøtet. Politikken for disponering av årsre

sultatet bør gjøres kjent.»

Se for øvrig styrets beretning, s. 61, dispone

ring av resultatet 2010.

4. likebehandling av aksjeeiere

og transaksjoner med nærstående

Anbefalingene i NUES om én aksjeklasse, at

fravikelse av aksjeeieres fortrinnsrett ved

kapitalforhøyelser må begrunnes og at trans

aksjoner av egne aksjer skal skje på børs eller

til børskurs, er ikke relevant som en følge av

at TINE er et samvirkeforetak. For sammen

hengens skyld nevnes at heller ikke samvir

keloven har bestemmelser om at Årsmøtet i

enkelte sammenhenger skal behandle vesent

lige transaksjoner mellom samvirkeforetaket

og en eier, styremedlem, ledende ansatte eller

nærstående av disse. TINE har likevel beslut

tet følgende: Ved ikke uvesentlige transaksjo

ner, utover melkeleveranser og rådgivingstje

nester, mellom TINE og eier, styremedlem,

Eierstyring og selskapsledelse

53


ledende ansatte eller nærstående av disse,

skal konsernstyret sørge for at det foreligger

en verdivurdering fra en uavhengig tredjepart.

Uavhengig verdivurdering skal foreligge også

ved transaksjoner mellom selskaper i samme

konsern der det er minoritetsaksjonærer.

TINE har videre besluttet at konsernstyrets

medlemmer og ledende ansatte skal melde fra

til konsernstyret hvis de direkte eller indirekte

har en vesentlig interesse i en avtale som inngås

av TINE. Dette gjelder for transaksjoner mellom

eiere og konsernet som ikke er en følge av eller

oppstår i forbindelse med eierens leveranse av

melk eller TINEs rådgivningstjenester, og trans

aksjoner mellom ledende ansatte og selskaper

i TINE eller eksterne kunder/leverandører til

TINE. Med ledende ansatte regnes konsernsjef

og øvrige medlemmer av konsernledelsen.

5. fri omsettelighet

Fordi TINE er et samvirkeforetak er punktet

om fri omsettelighet av aksjer ikke relevant.

6. generalforsamling

Anbefalingen i NUES om å legge til rette for

stemmegivning gjennom fullmektig er ikke re

levant fordi eierdemokratiet i TINE ikke bygger

på aksjelovgivningens prinsipp om at alle eiere

skal møte personlig eller ved fullmektig.

Årsmøtet er TINEs øverste myndighet og be

står av en valgt utsending pr. påbegynt 150

medlemmer i hver region året før årsmel

dingsåret. I tillegg er de ansatte representert

med en firedel av alle årsmøtedeltakerne.

Ekstraordinært årsmøte holdes etter vedtak i

konsernstyret eller når revisor eller utsendin

ger som representerer minst en tidel av med

lemmene forlanger å få behandlet en bestemt

angitt sak. Også rådets ordfører kan kalle inn

til Ekstraordinært årsmøte ved behov.

Rådet er et bredt sammensatt forum med 38

medlemmer. Rådet fungerer som et rådgiven

de organ for konsernstyret i saker hvor kon

sernstyret har beslutningsmyndighet.

Alle eiere kan velges til tillitsverv i TINE. Kon

sernstyret legger til rette for at eierne har

mulighet for å utøve sine rettigheter gjennom

deltakelse i eierorganisasjonen slik det er be

skrevet i TINEs vedtekter om Årsmøtet.

Ordinært årsmøte holdes hvert år innen utgan

gen av april måned og rådets leder innkaller til

Årsmøtet. Innkalling skjer skriftlig med minst

14 dagers varsel. Med innkallingen følger saks

liste og aktuelle saksdokumenter. I 2010 av

holdt TINE årsmøte fra 29.–30. april hvor 131

eiervalgte og 46 ansattevalgte deltok.

Konsernstyret forbereder og avgir innstilling

til saker som skal behandles på Årsmøtet. Den

enkelte eier har rett til å få tatt opp saker på

Årsmøtet.

Konsernstyret, valgkomiteen, kontrollkomite

en og revisor er til stede i Årsmøtet. Årsmøtet

ledes av rådets ordfører. Fra administrasjonen

deltar som minimum konsernsjef og konsern

direktør finans.

7. valgkomité

Anbefalingen i NUES om at det er valgkomi

teen som foreslår honorarer er ikke relevant

for TINE idet kontrollkomiteen har dette som

ansvarsområde.

TINE har lokale og regionale valgkomiteer, og

en sentral valgkomité på åtte medlemmer. Re

gionmøtene innstiller på fem medlemmer og

varamedlemmer til sentral valgkomité og rå

det innstiller på tre medlemmer og varamed

lemmer. Årsmøtet velger komiteens leder og

medlemmer, og fastsetter dens godtgjørelse.

Den sentrale valgkomiteen legger fram forslag

for Årsmøtet til valg av styreleder og konsern

styrets nestleder, konsernstyrets medlemmer

og varamedlemmer, ordfører og varaordfører i

rådet, samt leder og nestleder til kontrollkomi

teen samt tre medlemmer og to varamedlem

mer til kontrollkomiteen.

Den sentrale valgkomiteen er sammensatt slik

at hensynet til regionstilknytning er ivaretatt

ved at hver region har minst ett medlem. Med

lemmer av valgkomiteen er uavhengig av kon

sernstyret og øvrige ledende ansatte. Med

lemmer og varamedlemmer av konsernstyret

og kontrollkomiteen, ordfører og varaordfører

i rådet, kan ikke være medlem i sentral valgko

mité. Fra og med Årsmøtet 2010 har valgkomi

teen hatt følgende sammensetning: Ragnhild

Aashaug (leder), Jon Laland (nestleder), Åse

Heim, Leif Rune Jensen, Arild Herstad, Jostein

Ljones, Birte Usland og Marit Bårnes. Fram til

Årsmøtet 2010 ble det holdt ni møter totalt.

8. Bedriftsforsamling og styre,

sammensetning og uavhengighet

Anbefalingene i NUES om bedriftsforsamling

og om at styremedlemmers bør oppfordres

til å eie aksjer i foretaket, er ikke aktuelle for

TINE på grunn av selskapsform, jf. samvirke

loven. Det foreligger heller ikke grunnlag i

vedtektene for å velge styremedlemmer som

mer uavhengige av de eiervalgte.

Konsernstyret er sammensatt slik at det kan

ivareta eiernes interesser og foretakets behov

for kompetanse, kapasitet og mangfold. Styre

medlemmer velges ikke for mer enn to år om

gangen. Konsernsjefen er ikke styremedlem.

Hvert kjønn skal være representert med minst

40 prosent i konsernstyret. I 2010 var kvinne

andelen på 43 prosent i konsernstyret og 34

prosent i rådet.

Valgkomiteen utarbeider innstilling på kandi

dater til konsernstyret i forkant av valget. Ved

tak om konsernstyrets sammensetning skjer

på Årsmøtet. Konsernstyret er sammensatt

slik at det kan handle uavhengig av særinte

resser. I 2010 har det ikke vært saker til be

handling som har medført at noen av konsern

styrets medlemmer har avstått fra å stemme

på grunn av inhabilitet. Etter Årsmøtet 2010

er sammensetningen i konsernstyret som be

skrevet i årsrapporten, side 68.

I henhold til vedtektenes § 19 skal TINE ha

en Kontrollkomité. Valgkomitéen utarbeider

innstilling på kandidater til kontrollkomiteen

i forkant av valget. Kontrollkomiteen er Års

møtets organ og skal minst én gang årlig legge

fram beretning. Kontrollkomiteen skal følge

54


KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktøreneierstyring og selskapsledelse

virksomheten og påse at styret og den daglige

ledelse virker i overensstemmelse med ved

tekter, instrukser, retningslinjer og gjeldende

vedtak truffet av styret eller Årsmøtet.

9. styrets arbeid

Konsernstyret fastsetter en årlig møteplan for

sitt arbeid.

Konsernstyrets instruks ble sist revidert 16.

juni 2010. Instruksen omfatter følgende punk

ter; formål, konsernstyrets funksjon og ar

beidsoppgaver, daglig leders arbeidsoppgaver

og plikter overfor konsernstyret, behandling

av saker i konsernstyret, herunder innkalling,

saker som behandles i møte, saksliste og mø

teledelse, konsernstyrets beslutninger, inhabi

litet, styreprotokoll, styreevaluering, styreut

valg, taushetsplikt og gjensidig opplysnings

plikt i konsern. Styreleder kan i bestemte saker

overlate til annet styremedlem å lede møtet.

De oppgaver som tilfaller revisjonsutvalg

utøves av det samlede styret. Konsern styrets

leder og nestleder utgjør konsernstyrets

kompensasjonsutvalg.

Konsernstyret evaluerer sitt arbeid og sin

kompetanse årlig. Konsernstyret har i 2010

startet arbeidet med å utforme kompetanse

utviklingsplan for samtlige av konsernstyrets

medlemmer. Konsernstyret har i 2010 også

gjennomført en reise til datterselskapet Nor

seland i USA, hvor formålet var å øke konsern

styrets innsikt i konsernets forretningsmes

sige utfordringer i dette området.

Konsernstyret har avholdt 12 møter, og det

har vært 145 saker til behandling i 2010.

10. risikostyring og intern kontroll

Administrasjonen utarbeider regnskaps og

måltallsrapportering, inkludert HMSrapport,

til hvert styremøte og som gjennomgås av

styret. I tillegg foretar konsernstyret en årlig

gjennomgang av en risikorapport for konser

net. Denne legges fram samtidig med at kon

sernstyret blir orientert om resultatene fra

ledelsens gjennomgang i konsernledelsen.

Håndtering av risiko er viktig for TINEs verdi

skaping og er derfor integrert i TINEs arbeid

med kvalitetsstyring og forretningsaktiviteter.

Det er etablert et omfattende risikostyrings

system for å adressere alle typer risikoer. TINE

arbeider for at omverdenen skal ha størst mu

lig tillit til virksomheten. TINE har satt om

dømme og budsjettert resultatkrav som mål

i arbeidet med systematisk risikokartlegging.

Ved valg av omdømme og budsjettert resul

tatkrav som mål har TINE en bred tilnærming

til risikostyring i konsernet, og får på denne

måten kartlagt verdikjeden med hensyn på

risiko av betydning.

Risiko følges opp i TINE gjennom vedtatt

policy for kartlegging, analyse og rapporte

ring. Risikostyring er fast tema ved gjennom

føring av interne kvalitetsrevisjoner. Status på

risikobildet i de ulike heleide datterselskapene

legges fram for konsernsjef to ganger i året og

for konsernstyret én gang i året.

Det er sårbarhet knyttet til produksjon av næ

ringsmidler, både for forbrukere og ansatte. Kart

legging av mulige risikoer i verdikjeden vurderes

derfor som et svært viktig verktøy for å hindre at

feil, uhell og ulykker inntreffer. Operasjonell risiko

adresseres ved hjelp av detaljerte spesifikasjoner,

anvisninger, prosedyrer og beredskapsplaner,

noe som demper risikoen for uhell og ulykker.

Arbeidet med trygg mat i TINE innebærer

overvåking av risiko knyttet til verdikjeden.

Dette skjer blant annet ved HACCP (Hazard

Analysis Critical Control Points) på anleggene

og gjennom kontroll i henhold til TINEstan

darder på kvalitet og trygg mat.

Politisk risiko er knyttet til nasjonal land

brukspolitikk, internasjonal handelspolitikk og

andre forhold som kan påvirke TINEs ramme

betingelser. Myndighetskontakt håndteres av

avdelingen for politikk og samfunnskontakt.

Høringsuttalelser utarbeides og det avholdes

jevnlige kontaktmøter med myndighetsorga

ner og jordbrukets parter i jordbruksavtalen.

TINE arbeider løpende for å ha oversikt over

og forebygge politisk risiko.

Foretakets finansiell status og risiko er omtalt

i styrets beretning – Finansielle forhold og

kapitalstruktur, s.59.

Kvalitetsstyring

Rapportering for etterlevelse av styrings

systemet skjer i henhold til ISO9001:2008

og framlegges for en samlet konsernledelse

og for konsernstyret én gang i året.

Konsernledelsen har i 2010 besluttet at

ISO22000:2005 skal innføres. ISO22000 er

en mattrygghetsstandard spesielt tilpasset

næringsmiddelindustrien.

I 2010 er det også vedtatt en egen strategi

for implementering og igangsetting av Lean

filosofien i TINE. Dette arbeidet sees i sam

menheng med forbedringsarbeidet og skal

integreres i kvalitetsstyringen.

11. godtgjørelse til styret

Anbefalingen i NUES om at opsjoner ikke bør

utstedes til styremedlemmer er ikke relevant

for TINE på grunn av selskapsform.

Godtgjørelsen til konsernstyret fastsettes år

lig av Årsmøtet. Forslag til godtgjørelse fram

settes av kontrollkomiteen. For 2010 gis det

godtgjørelser i form av vanlig styrehonorar

og fraværsgodtgjørelse. På visse vilkår kan

utgifter til barnevakt dekkes. Godtgjørelsen

for styremedlemmer er ikke resultatavhengig,

og ingen av styremedlemmene har avtale om

pensjonsordning eller etterlønn.

Styremedlemmene har også styreverv i andre

datterselskaper i konsernet. Godtgjørelse for

dette fastsettes særskilt.

For oversikt over godtgjørelsen til konsernsty

ret, se note 8 i årsregnskapet.

12. godtgjørelse til ledende ansatte

Godtgjørelse til ledende ansatte følger de sam

me retningslinjer som for øvrige ansatte. Enkelte

av foretakets ledende ansatte har en egen pen

sjonsordning. For oversikt over godtgjørelsen til

ledende ansatte, se note 8 i årsregnskapet.

55

tine ÅrsraPPort 2010NoterStatistikkDatterselskaperAdresser

13. informasjon og kommunikasjon

Anbefalingen i NUES om at foretaket skal ta

hensyn til kravet om likebehandling av aktørene

i verdipapirmarkedet er ikke relevant siden

TINE er et samvirkeforetak.

Konsernstyret har fastsatt retningslinjer for

selskapets rapportering av finansiell og annen

informasjon. Foretaket publiserer oversikt

over datoer for viktige hendelser som års

møte, publisering av delårsrapporter, åpne

presentasjoner, utbetaling av eventuell etter

betaling med mer.

Informasjon til foretakets eiere utenfor Års

møtet legges ut på medlem.tine.no.

14. selskapsovertakelse

Anbefaling i NUES i pkt. 14 om selskapsover

takelse er i sin helhet ikke relevant for TINE på

grunn av selskapsform.

15. revisor

Kontrollkomiteen påser at revisjonen skjer

betryggende innen de rammer lovgivningen

setter og i overensstemmelse med eventuell

instruks fra Årsmøtet.

Revisor framlegger årlig for kontrollkomiteen

hovedtrekkene i en plan for gjennomføring

av revisjonsarbeidet. Kontrollkomiteen skal få

seg forelagt revisors protokoller, samt øvrige

skriftlige merknader.

Kontrollkomiteen påser at revisjonens an

merkninger tas til følge. Kontrollkomiteen

gir innstilling ved valg av revisor, utarbeider

eventuelt forslag til instruks og foreslår nød

vendige forandringer i denne.

Konsernstyret har i 2010 bedt administrasjo

nen om å utarbeide forslag til retningslinjer

for den daglige ledelsens adgang til å benytte

revisor til andre tjenester enn revisjon og er

kjent med at dette arbeidet er igangsatt.

I note 11 i årsregnskapet framkommer re

visors godtgjørelse fordelt på revisjon og andre

tjenester.

Les mer på tine.no

56

TINEs virksomhet

TINEs overordnede mål er over tid å gi eierne

en best mulig melkepris. TINEs produkter

skal gi forbrukere og kunder en verdi, i til

legg skal TINE gi samfunnet en bærekraftig

næringsmiddelproduksjon.

TINE omsetter produktene sine hovedsake

lig i Norge, men konsernet vokser også inter

nasjonalt. TINEs virksomhet er representert

over hele Norge. Hovedkontoret ligger i Oslo.

Hoved tyngden av de internasjonale aktivitete

ne er i USA, Sverige, Danmark og Storbritannia.

TINEs virksomhet består av meieri Norge,

meieri internasjonalt og annen virksomhet.

TINE hadde en tilfredsstillende utvikling i 2010.

Konsernet hadde driftsinntekter på 18,9 mil

liarder kroner, en økning på 142 millioner

kroner fra 2009. Driftsresultatet ble på 1189

millioner kroner, en økning på 278 millioner

kroner fra 2009.

Driftsresultatet er påvirket av en positiv en

gangseffekt på 78 millioner kroner knyttet til

endringene av reglene for avtalefestet pensjon

(AFP). Videre er regnskapet belastet med 39

millioner kroner til nedskriving av driftsmidler

knyttet til produksjon av marine oljer og vedtak

om avvikling av osteproduksjon på Ørlandet.

Regnskapet for 2009 ble belastet med ca. 80

millioner kroner i engangs effekter i hovedsak

knyttet til nedskrivning av driftsmidler i den

svenske iskremaktiviteten samt driftsmidlene

i produksjon av marine oljer og driftsmidler

knyttet til den norske meierivirksomheten.

Meieri Norge

TINEs norske meieridrift utøves på 41 mei

erier, to sentrallagre og fire terminaler spredd

over hele landet og er organisert i TINE SA.

TINE bearbeidet til sammen 1,25 milliarder

liter melk i 2010 (1,25 milliarder liter i 2009).

De største produktgruppene var søtmelk, 385

millioner liter, (388 millioner liter i 2009) og

ost, 70.700 tonn (70.100 tonn i 2009).

Driftsinntektene i TINEs norske meierivirk

somhet hadde en vekst på om lag 3,5 prosent,

til 15,7 milliarder kroner. TINE har det siste

året hatt en god vekstutvikling på både eta

blerte produkter og nylanseringer.

Driftsresultatet for den norske meierivirksom

heten ble 1114 millioner kroner, en bedring

på 168 millioner kroner fra 2009. Hovedår

saken til forbedringen ligger i bedre melke

anvendelse og reduserte driftskostnader.

Etter rekordhøye pensjonskostnader i 2009,

kom kostnadene i 2010 ned på et mer nor

malt nivå. Videre var det i første halvår noe

lavere innkjøpskostnader på andre innsatsfak

torer, mens prisen på råvaren melk økte med

3,2 prosent fra 2009 til 2010.

De viktigste produktområdene for TINEs norske

meierivirksomhet er søtmelk, hvitost og mat

God drift styrker TINEs inntjening

TINE er et næringsmiddelkonsern som foredler rene og naturlige råvarer til god og sunn mat. Morselskapet TINE SA er et samvirkeselskap som eies av melkeprodusenter som leverer melk til selskapet. På den måten skaper TINE verdier i et nært samspill mellom norsk natur, landbruk og marked.

Konsernstyrets Beretning 2010

tine ÅrsraPPort 2010 KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse


driftsresultat pr virksomhetsområde

Mill.kr 2010 2009

Meieri Norge 1 144 977

Meieri internasjonalt* 42 43

Annen virksomhet* 14 -79

Konsernelimineringer -11 -30

tine 1 189 911

* Eksklusive goodwill og andre merverdiavskrivninger

57

lagingsprodukter. I tillegg blir yoghurt et stadig

viktigere område. Arbeidet med å skape vekst

på disse områdene har derfor høy prioritet.

Målt i volum var det en svak tilbakegang

i salget av melkebaserte drikker i daglig

varehandelen sammenlignet med 2009. Selv

om smaksatte melkedrikker hadde en vekst

i 2010, kan ikke denne veksten veie opp for

tilbakegangen innenfor søt og syrnet melk.

Det har de senere år blitt en rekke tilbydere av

hvite oster i Norge også fra handelen. Oste

salget til TINE har til tross for dette hatt en po

sitiv utvikling i 2010. Både Norvegia og Jarls

berg har styrket sine posisjoner ytterligere.

Yoghurtsalget i Norge har vært stigende de

seneste år, og denne trenden fortsatte i 2010.

Det finnes en rekke tilbydere i det norske mar

kedet for yoghurt, deriblant flere utenlandske

aktører og importen av yoghurt har økt i løpet

av året. Utviklingen i salget av TINEs yoghurter

i 2010 har vært svakere enn forventet.

2010 ble et meget positivt år for meieribaserte

matlagingsprodukter. Trenden i retning av mer

interesse for mat fra bunnen av ga et betydelig

løft for tradisjonelle matlagingsprodukter som

smør, rømme og fløte.

For TINE utviklet brunostsalget seg positivt i

2010. Salget av TINEs Fløtemysost bidro mest

til den positive utviklingen. Det er imidlertid

utfordringer knyttet til balansen i geitemelk

markedet. Per i dag er tilgangen på melk stør

re enn etterspørselen. Det ble i 2010 arbeidet

med ny strategi for geitemelk som omhand

ler verdikjeden fra råstoff til salg og marked.

Endelig strategi for geit i TINE vil bli vedtatt

i 2011.

TINE ønsker å tilby et bredt spekter av øko

logiske meieriprodukter og sikre en lønnsom

og bærekraftig produksjon. TINE har i forlen

gelsen av dette et mål om at seks prosent av

innmålt melk skal være økologisk innen 2015.

Det norske markedet for økologiske produk

ter stagnerer imidlertid. TINEs salg av økolo

giske produkter har vært lavere enn forventet.

TINE skal sikre en lønnsom og bærekraftig

produksjon av økologiske produkter både for

primær produsenter og industri.

strukturendringer og effektivisering

Konsernstyret arbeider kontinuerlig for å sikre

at TINE skal være en konkurransedyktig aktør

innenfor sine kjerneområder. For å styrke

framtidig konkurransekraft, er TINE avhengig

av effektiv og rasjonell drift. Næringsmiddel

industrien er i en utvikling der konsolidering

til større enheter står sentralt. Dette gjør seg

også gjeldende for TINE.

Det omfattende investeringsprogrammet

TINE har vedtatt er nå under gjennomføring.

Programmet knytter seg til bygging av nytt

anlegg på Jæren, utvidelse av Osloanlegget

samt bygging av fettforedlingsanlegg i Verdal.

De omfattende anleggsinvesteringene gir økt

finansieringsbehov, noe som sikres ved økt

fremmedkapital og tilbakeholdt overskudd.

Framdriften for alle tre prosjekter ligger

innenfor vedtatte tids og kostnadsrammer.

Det nye meieriet på Jæren planlegges ferdigstilt

høsten 2011. Meieriet skal hovedsakelig produ

sere hvitost, smør og margarin samt foredling av

myse. De fire meieriene på Voll, Kleppe, Nærbø

og Vikeså vil bli avviklet som en følge av det nye

anlegget. Av den grunn er det i 2010 inngått

avtale om salg av meieriene på Voll og Kleppe.

Det nye fettforedlingsanlegget i Verdal for

ventes å stå ferdig i 2011. Det nye anlegget til

foredling av myse utgjør en viktig del av rea

liseringen av TINEs strategi. Mysen skal i det

vesentlige tørkes og anvendes i næringsmidler.

Utvidelsen av anlegget i Oslo innebærer

blant annet nytt lager for ferdigvarer, embal

lasje og innsatsfaktorer. Anlegget forventes

å stå ferdig sommeren 2012.

For å sikre framtidig konkurransekraft, er TINE

avhengig av en vedvarende oppmerksomhet

på effektiv og rasjonell drift. Nye og tidligere

igangsatte kostnadsreduksjoner i 2010 bidro


god drift styrKer tines inntjening

» flere gode aktiviteter i marke-det bidro til å styrke tines posisjon innenfor flere kategorier i 2010. norvegia, go’morgen og tines mat-lagingsprodukter som fløte, rømme og smør bidro særlig til tines resultatforbedring.

» den nye serien av trenings-mat- og drikke, yt, er blitt godt mottatt av treningsinte-resserte forbrukere. yt-serien har i løpet av året opparbeidet seg en posisjon blant idretts-utøvere og øvrige forbrukere.

» tines konkurransekraft forut-setter effektiv og rasjonell drift. den kontinuerlige opp-merksomheten på reduksjon av kostnader bidro til tines resultatforbedring.

» det har vært en tilfredsstil-lende balanse mellom melke-produksjon og anvendt melk i industrien i 2010.

» tines eierorganisasjon og selskapsform ble i løpet av året tilpasset den nye samvirke loven. tine Ba ble omregistrert til tine sa.

» Konsernets selskapsstruktur ble forenklet ved at de fem regionale meieriselskapene ble slått sammen med tine Ba til tine sa.

» det heleide datterselskapet diplom -is as solgte den sven-ske og danske iskremaktivite-ten i løpet av 2010. dette bidro også til resultat for-bedringen i 2010.

58


KonsernsjefenDette er TINEMerkevarenNæringslivsaktørenRåvarenSamfunnsaktørenEierstyring og selskapsledelse

til resultatforbedring i konsernet. Introduk

sjon av stemmestyrt plukk på flere av TINEs

distribusjonslagre og økt bruk av elektronisk

ordre er eksempler på konkrete tiltak som

bidro til en mer effektiv drift.

Meieri internasjonalt

TINE har som mål at en stadig større andel

av TINEs omsetning skal komme fra meieri

virksomhet og salg av spesialost i markeder

utenfor Norge. Med bakgrunn i dette, har

TINE datterselskaper i Sverige, Danmark,

Storbritannia og USA som aktivt arbeider for

å realisere denne målsettingen. Jarlsberg er

i dag TINEs største eksportartikkel. Omkring

60 prosent av produksjonen av Jarlsberg

i Norge går til eksport. I tillegg produseres det

Jarlsberg i USA og Irland for salg på det inter

nasjonale markedet. Videre foretas det bear

beiding, foredling og pakking av annen ost ved

TINEanlegg i Storbritannia og i Sverige.

Meieri internasjonalt reduserte driftsinntektene

med 6,5 prosent fra 2,0 til 1,8 milliarder kroner.

Driftsresultatet i 2010 ble 42 millioner kroner,

eksklusive goodwill og andre merverdiavskriv

ninger, en nedgang på 1 million kroner fra 2009.

usa og canada

Norseland Inc. er et heleid datterselskap av TINE

lokalisert i USA. Selskapet selger TINEs oster

i USA og Canada. I tillegg distribueres oster fra

Ilchester Cheese Company Ltd. og andre spesial

oster på det amerikanske markedet. Salget av

Jarlsberghjul (rund helost) i det amerikanske

markedet har utviklet seg langt bedre enn for

ventet, og Jarlsbergmerket har i 2010 befestet

sin posisjon ytterligere. Omsetningen av TINE

oster hadde en positiv utvikling i 2010, mens

salget av ost, som Norseland selger på vegne av

andre produsenter, har falt noe tilbake.

storbritannia

Norseland Ltd. er et heleid datterselskap av

TINE lokalisert i England. Norseland produ

serer, markedsfører og distribuerer Ilchester

merkevarer og TINE spesialoster i dagligvare

kjeder i Storbritannia. Selskapet har gjennom

2010 styrket TINEs posisjon i det britiske os

temarkedet og ga blant annet økt markedstil

gang for Jarlsberg. Den britiske virksomheten

innfridde likevel ikke fullt ut forventningene

i 2010 i et marked preget av hard konkurranse.

Til tross for dette hadde salget av Jarlsberg en

positiv utvikling og eksporten av Ilchester

produkter økte i løpet av året.

skandinavia

Wernersson Ost AB er et heleid datterselskap

av TINE med kontorer i Sverige og Danmark.

Selskapet har spesialisert seg på lagring og

foredling av ost. Wernersson Ost bidrar til

å styrke TINEs posisjon i det skandinaviske

ostemarkedet, hovedsakelig ved salg og mar

kedsføring av Jarlsberg og TINE Gudbrands

dalsost. I 2010 ble det gjennomført markeds

kampanjer for Jarlsberg i tilknytning til en

relansering av Jarlsberghjulet i det svenske

merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. land)

merkevareeksport totalsalg

Tall i tonn 2010 2009 2010 2009

USA 6 978 7 080 17 302 18 008

Australia 1 735 1 725 2 225 2 028

Canada 1 412 1 399 1 563 1 542

Storbritannia 898 793 6 369 5 868

Sverige / Danmark 747 552 12 420 12 014

Andre markeder 780 755 1 287 1 208

total 12 551 12 303 41 165 40 667

Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer

59


markedet. Dette førte til økt merkevarekjenn

skap og positiv salgsutvikling.

andre markeder

Øvrig eksport av TINEs produkter, hoved

sakelig Jarlsberg, skjer gjennom uavhengige

distributører og samarbeidspartnere i land som

Australia, Russland og Tyskland.

Annen virksomhet

TINEs øvrige virksomheter omfatter først og

fremst produksjon og salg av næringsmiddel

produkter som juice, iskrem, ferske ferdige

middagsretter og marine produkter. Virksom

heten foregår i hovedsak i hel og deleide

datterselskaper, som FellesJuice AS, DiplomIs

AS, Fjordland AS og Salmon Brands AS.

Annen virksomhet reduserte drfitsinntektene

fra 3,3 til 3,2 milliarder kroner i 2010. Salget

av iskremaktiviteten i Sverige og Danmark

var den viktigste årsaken til nedgang i drifts

inntekter, mens både Fjordland og Salmon

Brands hadde vekst i sin omsetning.

Driftsresultatet for annen virksomhet ble 14

millioner kroner, eksklusive goodwill og andre

merverdiavskrivninger, en forbedring på 94

millioner kroner fra 2009.

DiplomIs er et heleid datterselskap av TINE.

I løpet av året 2010 har DiplomIs solgt den

svenske og danske iskremaktiviteten. De ve

sentligste regnskapsmessige effektene av sal

get av den svenske virksomheten var innarbei

det i regnskapet for 2009, mens de resterende

er innarbeidet i regnskapet for 2010. Som et

ledd i effektiviseringen av driften, har Diplom

Is i tillegg i løpet av 2010 lagt ned eller besluttet

å legge ned fem egne lagre i Norge. Det nasjo

nale markedet for iskrem har vært svakt, men

DiplomIs har opprettholdt sin posisjon i mar

kedet. Fokus på kostnadsbesparelser og mer

effektiv drift har gitt positive resultater i 2010.

FellesJuice er et heleid datterselskap av TINE.

Selskapet selger juice og andre ikkemelke

baserte drikker. Mest kjent er merkenavnet

Sunniva. Totalmarkedet for juice gikk noe

til bake i 2010 og Sunniva reduserte sin seg

mentandel i et marked preget av sterk kon

kurranse fra norske og utenlandske aktører.

Driftsresultatet gikk også noe tilbake sam

menlignet med 2009.

TINE eier 51 prosent av Fjordland. Selskapet

hadde i 2010 vekst i omsetningen, men reduk

sjon i driftsresultat i forhold til 2009. Årsaken

lå først og fremst i reduserte marginer på salg

av fersk ferdigmat. For å møte en stadig økende

konkurranse, ble det i 2010 lansert flere nye

produktkonsepter innen fersk ferdigmat og

meieri.

TINE eier 51 prosent av Salmon Brands. Salmon

Brands selger SALMA, ferske laksefileter, og

selskapet er i ferd med å bygge Norges første

merkevare innen fersk fisk. I 2010 fikk selska

pet landsdekkende distribusjon på SALMA.

Volumveksten i 2010 var betydelig, hvorav

norsk dagligvare sto for størstedelen av det

økte salget. For første gang viser virksom

heten et positivt bidrag til driftsresultatet på

årsbasis. SALMA distribueres også i Sverige ,

Frankrike og Tyskland.

Finansielle forhold og kapitalstruktur

finansresultat og skatt

Netto finansposter økte fra 63 millioner kro

ner i 2009 til 104 millioner kroner i 2010.

Netto rentekostnader ble redusert fra 2009

til 2010 på tross av økning i netto rente

bærende gjeld. Dette har sammenheng med

et lavere rentenivå og aktivering av 26 mil

lioner kroner i renter knyttet til de pågående

utbyggingsprosjektene.

TINE valutasikrer deler av importen av inn

satsfaktorer, i hovedsak innkjøp i EUR, og en

del av valutainntektene som hovedsakelig er

i USD. I 2009 medførte dette en netto valuta

gevinst på 38 millioner kroner, mens det

innteKter i tine 2010Prosent

Flytende meieriprodukter 44,8 %

Faste meieriprodukter 36,5 %

Iskrem og desserter 7,8 %

Juice, fruktdrikker og vann 4,7 %

Ferdigmat 3,4 %

Øvrige produkter 2,8 %

60



i 2010 resulterte i et valutatap på 24 millioner

kroner. Økningen i andre finanskostnader kan

i hovedsak forklares med realisering av rente

sikringer med negativ markedsverdi.

Skattekostnaden for 2010 ble 176 millioner.

DiplomIs i Norge fikk høsten 2010 medhold i

en eldre skattetvist som medførte at 20 millio

ner kroner i tidligere avsatt skatt kunne rever

seres. I tillegg medførte salget av den svenske

iskremaktiviteten at tap uten skattereduseren

de effekt ble betydelig redusert i 2010. Disse

to forholdene var hovedårsaken til at effektiv

skattesats ble redusert fra 20,5 prosent i 2009

til 16,2 prosent i 2010.

Årsresultatet etter skatt for TINE ble 910 mil

lioner kroner, en forbedring på 236 millioner

kroner fra 2009.

Balanse

Balansen pr. 31.12.2010 for TINE viser en økning

på 1,3 milliarder kroner fra utgangen av 2009.

TINE er inne i en periode med flere store

investeringer knyttet til produksjon og dis

tribusjon. Totalt er det foretatt investeringer

i TINE i 2010 på 1,7 milliarder kroner. Det har

gjennom året blitt arbeidet med finansieringen

av de vedtatte strukturinvesteringene, og det

ble i løpet av 2010 etablert nye langsiktige lån

på til sammen 900 millioner kroner. Den reste

rende delen av obligasjonslånet fra 2005 ble

tilbakebetalt i løpet av 2010 med 219 millioner

kroner. Samtidig ble trekkfasiliteten redusert

med 750 millioner kroner.

Kontantstrøm

Kontantstrøm fra driften bidro med 1734


kroner fra 2009. Bedringen skyldes i hoved

sak styrkingen av driftsresultatet og en be

dring i arbeidskapitalen gjennom reduksjon

av kundefordringer og varelager. Netto kon

tantstrøm til investeringsaktiviteter var 1685


kroner fra 2009. Dette var i sin helhet knyttet

til de store investeringene TINE gjennomførte.

Utbetalt etter betaling i 2010 var 422 millio

ner kroner, en økning på 246 millioner kroner

i forhold til 2009.

Til sammen medførte dette at netto rente

bærende gjeld (rentebærende gjeld redusert

for bankinnskudd, kontanter og pengemarkeds

papirer) økte med om lag 335 millioner kroner

fra utgangen av 2009.

øvrige forhold

De vurderinger som er gjort i konsern og sel

skapsregnskapet for 2010 er basert på de for

ventninger til framtidig inntjening og virksom

hetsstruktur som eksisterte på tidspunktet for av

leggelsen av årsregnskapet. Endringer i disse for

ventningene vil kunne medføre at verdiestimater

og vurderinger som er lagt til grunn må endres.

Det er etter regnskapsårets utgang ikke inntruf

fet forhold som er av betydning for bedømmel

sen av TINE SA eller TINE utover det som fram

kommer i årsregnskapet med tilhørende noter.

Konsernstyret bekrefter at fortsatt drift er lagt

til grunn for årsregnskapet og at forutsetnin

gene for dette er til stede.

Kjedeforhandlingssaken

I 2005 varslet Konkurransetilsynet TINE SA

(daværende TINE BA) om et overtredelses

gebyr på inntil 45 millioner kroner for brudd

på konkurranseloven. Påstanden var at TINE

SA har misbrukt en dominerende stilling. En

delig vedtak fra Konkurransetilsynet kom

i februar 2007 og var i tråd med tidligere varsel.

TINE SA anla i 2007 søksmål mot staten ved

Konkurransetilsynet med påstand om at vedta

ket måtte oppheves. TINE SA ble i Oslo tingrett

frifunnet våren 2009. Konkurransetilsynet anket

dommen til Borgarting lagmannsrett med på

stand om at opprinnelig vedtak skulle opprett

holdes. TINE SA fikk i Borgarting lagmannsrett

høsten 2010 medhold i to av Konkurransetilsy

nets påstander om brudd på konkurranseloven,

mens retten ga Konkurransetilsynet medhold

i én av påstandene som vedrørte utilbørlig ut

nyttelse av dominerende stilling. Lagmannsret

ten reduserte samtidig overtredelsesgebyret til

61


30 millioner kroner. Deler av lagmannsrettens

dom er anket til Høyesterett da TINE SA mener

det ikke er ført bevis for at konkurranseloven

er overtrådt. Som følge av ankebehandling og

i påvente av endelig dom, er det ikke foretatt

regnskapsmessig avsetning for nevnte forhold.

finansiell risiko

TINEs finansielle risiko er knyttet til usikker

het vedrørende endring i renter, valutakurser,

aksjekurser og likviditet. Målsettingen er å

redusere den finansielle risikoen. Det er utar

beidet en finansiell policy for TINE som gir ret

ningslinjer for hvordan denne type risiko skal

håndteres. TINE SA ivaretar denne oppgaven

for hele konsernet.

TINE er eksponert for endringer i valutakurser,

spesielt EUR, USD, SEK og GBP. Gjennom sin

internasjonale virksomhet har TINE netto

innbetalinger i USD, mens import av ulike

innsatsfaktorer og kjøp av maskiner og ut

styr innebærer netto utbetalinger i EUR. Økt

internasjonal aktivitet med salg på tvers av

landegrenser er med på å øke denne ekspo

neringen. TINE SA har imidlertid inngått ter

minkontrakter og andre avtaler for å redusere

konsernets valutarisiko.

TINE er eksponert for endringer i rentenivået

fordi konsernets gjeld består av en kombina

sjon av lån med fast og flytende rente. TINE

SA styrer konsernets renterisiko gjennom

bruk av ulike rentesikringsinstrumenter.

I TINEs regnskap er det også oppført et til

godehavende på pensjonsmidler gjennom

pensjonskassen MP Pensjon. Midlene i pen

sjonskassen er plassert i aksjer og obliga

sjoner og TINEs regnskap er således også

eksponert for risiko med hensyn til svingnin

ger i aksje og obligasjonsmarkedet.

TINEs kunder er grossister og enkeltkunder

innenfor alle kundesegmenter. Deres betalings

evne anses som god, noe som er synliggjort

gjennom lave tap på fordringer gjennom mange

år. TINE har ikke funnet behov for å tegne kreditt

forsikring mot tap på sine utestående fordringer.

Likviditeten i TINE vurderes som god. Lånepo

tensialet er ikke fullt ut benyttet. Det tidligere

omtalte investeringsprogrammet vil øke TINEs

rentebærende gjeld i årene framover.

Samlet sett anses TINEs finansielle risiko å være

moderat.

disponering av resultatet for 2010

Betydelige utbetalinger i investeringsprogram

met knyttet til ny anleggsstruktur fortsatte

i 2010 og forventes å nå et toppnivå i 2011.

Dette medfører økt kapitalbinding i konsernet,

en kapitalbinding som finansieres både gjen

nom økt belåning og gjennom tilbakeholdte

overskudd. Med bakgrunn i dette har konsern

styret vedtatt en etterbetalingspolitikk hvor

målsetningen er at mellom 50 og 65 prosent

av årsresultatet skal avsettes til etterbetaling.

Den årlige disponeringen vil påvirkes av nivået

på kommende års investeringer. Målsetningen

om minst 40 prosent egenkapital skal ha prio

ritet foran etterbetalingspolitikken.

Årsresultatet i morselskapet TINE SA viser et

overskudd på 894 millioner kroner.

Konsernstyret foreslår følgende disponering

(millioner kroner):

etterbetaling til melkeprodusentene 480,3

avsatt til etterbetalingsfond 340,0

avsatt til annen egenkapital 73,4

sum disponert 893,7

Dette gir en samlet etterbetaling på 33 øre

pr. liter mottatt melk. En avsetning til etter

betalingsfond krever vedtak om endringer

i selskapets vedtekter i Årsmøtet 2011. Styrets

forslag er betinget av et slikt vedtak.

Pris til melkeprodusent

Utviklingen i pris til melkeprodusentene har

vært som følger:

Kr/liter 2010 2009 2008

fra tine råvare 4,20 4,07 3,75

etterbetaling 0,33 0,27 0,16

sum 4,53 4,34 3,91

200620052004 2007 2008 2009 20100,0

0,5

1,0

1,5

2,0

2,5

3,0

3,5

4,0

4,5

5,0

3,51 3,54 3,55 3,66 3,75

4,07 4,200,07 0,10 0,17 0,25 0,16

0,270,33

TINE RåvareEtterbetaling

Pris til melKeProdusenterKr/l

62



TINE Råvare

TINEs råvarehåndtering har siden 2004 vært

organisert i TINE Råvare, som er administra

tivt og regnskapsmessig atskilt fra øvrige de

ler av TINE. TINE Råvare har ansvar for aktivi

teter knyttet til råvarehåndtering fra gårdstank

til noteringspunktet hvor melken faktureres

kunden. Oppgavene omfatter i hovedtrekk

rådgiving, inntransport og kontroll av melken,

oppgjør overfor produsent samt fakturering

av aktørene. TINE Råvare utarbeider eget

regnskap og rapport som sendes Statens land

bruksforvaltning (SLF).

I 2010 mottok TINE Råvare 1,46 milliarder liter

(1,46 milliarder liter i 2009) ku og geitemelk

fra sine leverandører. Av dette ble 210 (199

i 2009) millioner liter solgt til andre aktører.

Målprisen er for avtaleåret 2010/2011 fast

satt til 4,54 kroner per liter melk, en økning

fra 4,41 kroner per liter melk for avtaleåret

2009/2010. Målprisen har de senere årene

vist en positiv utvikling. Dette som følge av

den årlige prisfastsettelsen i jordbruksavtalen.

Mottaket av geitemelk har i 2010 vært noe

større enn behovet.

Rammebetingelser

Det er av vesentlig betydning for TINE at det er

stabile rammebetingelser for melkeproduksjon

og meieridrift i Norge. For å kunne være med

på å forme og forutse framtidige rammebetin

gelser, er en god dialog med nasjonale myn

digheter nødvendig. Videre er det viktig å ha

innsikt i internasjonale prosesser. Det er signa

lisert mer intensive forhandlinger for å få slutt

ført de pågående WTOforhandlingene i 2011.

jordbruksavtalen

Målprisen for melk ble økt med 13 øre fra

1. juli 2010. Det ble videre vedtatt innført pro

senttoll på konsummelk, gjeldende fra 1. januar

2011. Videre er det varslet en ny melding til

Stortinget om landbruks og matpolitikken

i Norge, våren 2011.

markedsordningen

Det har ikke funnet sted vesentlige endringer

i markedsordningen for melk i 2010. Ny for

skrift om melkekvoter er sendt på høring og

vil sannsynligvis bli fastsatt innen 1. juli 2011.

internasjonalt

Det har vært liten bevegelse i forhandlingene

i Verdens handelsorganisasjon (WTO) om en

ny multilateral avtale. Norge har gjennomført

forhandlinger med EU under EØSavtalen om

utvidet handel med landbruksprodukter. Re

sultatet av forhandlingene ble at kvoten for

import av ost fra EU ble økt med 2700 tonn til

7200 tonn, mens kvoten av eksport av ost til

EU økte med 3200 tonn til 7200 tonn. Kvoteut

videlsen vil ventelig bli gjort gjeldende i løpet

av 2011. Den totale importen av ost fra EU til

Norge var i 2010 9500 tonn (brutto), mens

det totale ostemarkedet i Norge var i 2010 på

63.200 tonn*. Det forventes at de økte import

kvotene vil føre til økt konkurranse fra uten

landske aktører.

Innovasjon, forskning og utvikling

Forskning og utvikling er et strategisk viktig

område for TINE. Arbeidet er en viktig forut

setning for nyskaping og vekst, og for effektiv

og ansvarlig produksjon. Innsatsen rettes mot

å bygge kunnskap, gi innsikt og utvikle pro

duktløsninger på områder der innovasjon kan

være med og drive TINE videre framover.

I 2010 fokuserte TINE skarpt på å utvikle og

implementere ny teknologi som øker utnyt

3,5

3,7

3,9

4,1

4,3

4,5

4,7

1.h.04

2.h.04

1.h.05

2.h.05

1.h.06

2.h.06

1.h.07

2.h.07

1.h.08

2.h.08

1.h.09

2.h.09

1.h.10

2.h.10

4,54 < MålprisMålprisøkning i perioden 04.10 kr. 0,77

utviKling mÅlPris de uliKe avtalePeriodenePr. liter


63


telsen av melk. TINE jobber langs hele verdi

kjeden med nyskaping, verdiutvikling og kva

litetssikring. TINE vil, i stadig større grad, ta i

bruk forskning for å heve innovasjonsgraden

ytterligere og gi forbruker mulighet til å velge

et riktig og sunt kosthold.

TINE har et stort forsknings og utviklingsmiljø,

hvorav 20 ansatte med doktorgrad. Dette gjør

TINE til en viktig samarbeidspartner for andre

forskningsmiljøer i Norge. TINE deltar i over 30

forskningsprosjekter med eksterne partnere.

TINE som samfunnsaktør

samfunnsansvar

TINE påvirker samfunnsutviklingen og ønsker

å bidra til velferd og verdiskaping der konser

net opererer. Ved å ta et aktivt ansvar til TINEs

sosiale og miljømessige omgivelser, vil TINE

kunne øke sin verdiskaping. I 2010 ble det ut

arbeidet en strategi for utøvelse av TINE s sam

funnsansvar. TINE skal skape verdier for både

eiere og samfunn ved å ta samfunnsansvar i

hele verdikjeden, med spesiell vekt på norsk

melk, bærekraftig ressursutnyttelse og riktig

ernæring. Strategien skal øke selskapets kon

kurransekraft, bidra til økonomisk verdiska

ping og understøtte en bærekraftig utvikling.

miljø

For å nå sine mål er TINE avhengig av jord

bruksprodukter av høy kvalitet. TINE må

derfor bidra til å bevare et rent miljø og en

bærekraftig bruk av naturens ressurser. TINE

skal søke å minimere bruken av ikkefornybare

ressurser og ha fokus på gjenvinning og opti

mal ressursutnyttelse.

TINE har en visjon om at en framtidig økning

i norsk melkeproduksjon skal skje uten

økning i klimagassutslippet per kilo produ

sert melk. Med sin kompetanse og rådgiving

foreslår TINE aktuelle klimatiltak overfor

melke produsentene.

TINEs påvirkning av det ytre miljøet er først

og fremst knyttet til transportvirksomheten

og til energibruk i produksjonen. TINE har

som mål innen 2020 å redusere klimagassut

slippene med 30 prosent med utgangspunkt

i utslipps nivået i 2007. Ved utgangen av 2010

har utslippene økt med 7 prosent (ift. 2007).

Økningen i 2010 skyldes hovedsakelig økt

bruk av fossil olje til varmeproduksjon ved

meieriene. Dette kan igjen knyttes til TINEs

avtaler om utkoblbar kraft. En omlegging til

bioenergi og fjernvarme i produksjonen samt

introduksjon av biodrivstoff i transporten vil

være viktige tiltak for at TINE skal kunne innfri

sine miljømål.

Norges vassdrags og energidirektorat (NVE)

vedtok i 2009 en forskriftsendring der ordnin

gen med utkoblbar elektrisk kraft vil bli av

viklet fra sommeren 2012. Det må forventes

at kostnadene knyttet til varmeproduksjon

fordeling kvinner/menn

2010 ansatte ledere

Kvinner menn totalt Kvinner menn totalt

TINE Øst 297 1 025 1 322 5 14 19

TINE Sør 258 383 641 6 11 17

TINE Vest 195 478 673 2 9 11

TINE MidtNorge 235 558 793 4 11 15

TINE Nord 85 230 315 4 9 13

TINE Fellesfunksjoner 548 360 908 16 27 43

TINE SA Totalt 1 618 3 034 4 652 37 81 118

Datterselskaper 332 512 844 14 27 41

TINE totalt 1 950 3 546 5 496 51 108 159

Antall ledere i TINE Fellesfuksjoner er konserndirektører og ledere som rapporterer til en konserndirektør

64



ved meieriene vil øke som en følge av denne

omleggingen.

Det vises for øvrig til s. 42 (Samfunnsaktøren)

for ytterligere informasjon om TINEs miljø

arbeid og miljøpåvirkning.

organisasjon og mennesker

Et av TINEs overordnede mål er å være en

attraktiv arbeidsgiver ved å gi ansatte både

faglige og personlige utviklingsmuligheter.

Videre skal de ansatte oppleve at de behand

les respektfullt og rettferdig.

TINE er avhengig av motiverte og engasjerte

medarbeidere med riktig kompetanse for å nå

sine forretningsmessige ambisjoner. Derfor er

kompetanseutvikling et satsingsområde for

konsernet. TINE må regne med økt konkurranse

om å tiltrekke seg arbeidskraft i årene framover.

Ved utgangen av 2010 var det 5496 ansatte i

TINE og 4652 ansatte i TINE SA. Det har ikke

vært endringer i konsernledelsen i 2010. Sam

menlignbare tall for 2009 inkluderer de sam

menslåtte meieriselskapene.

Se for øvrig oversikt side 25, TINEs for retnings

organisasjon.

mobilitet og omstilling

TINE har en god modell for omstillingsarbeid

samt en ordning som skal sikre en rettferdig

behandling av medarbeidere som er på om

stilling. En gjennomgang av denne ordningen

samt modell for omstillingsarbeid er igangsatt

i 2010.

likestilling

I TINEs etiske retningslinjer er det nedfelt at

TINE ikke aksepterer noen form for trakasse

ring eller diskriminering på grunnlag av kjønn,

religion, rase, nasjonal eller etnisk opprinnel

se, kulturell bakgrunn, sosial tilhørighet, funk

sjonshemning, seksuell legning, sivilstand,

alder eller politisk oppfatning.

TINE praktiserer likelønn mellom kjønnene og

har også i 2010 gjennomført et utvalg analyser

for å påse at dette prinsippet etterleves. Det er

ikke registrert vesentlige forskjeller, men like

vel gjennomgående noe høyere lønn for menn

sammenliknet med kvinner i de fleste stillings

nivåer. TINE har en egen likestillingskontakt

som blant annet omhandler likestilling mellom

kjønnene. Likestilling i TINE handler også om

mangfold og tro på at representasjon av begge

kjønn, etniske grupper, aldersgrupper og funk

sjonshemmede gir forbedret evne til innova

sjon og inntjening.

For TINE var kvinneandelen 35,5 prosent.

Andelen kvinner i ledende stillinger i TINE var

32,1 prosent, mens kvinneandelen i ledende

stillinger i regionene var 28,0 prosent. Andelen

kvinner i konsernledelsen var i 2010 på 37,5

prosent.

samarbeid mellom ledelse og ansatte

HRstrategi mot 2020 omhandler blant annet

0

20

40

60

80

100

120

140

2008 2009 2010

136 135

124

arBeidssKaderUlykker med fravær

0

2

4

6

8

10

12

14

2008 2009 2010

13,5 13,4

12,7

Hverdi regnes på følgende måte:Antall skader med fravær pr mill. arbeidede timer

arBeidssKaderUlykker – Hverdi

sykefravÆr, turnover og Hverdi i TINE 2010

sykefravær (%) turnover (%) h-verdi*

TINE Øst 8,36 2,23 15,97

TINE Sør 6,51 2,91 15,09

TINE Vest 7,72 2,50 16,00

TINE MidtNorge 7,24 1,86 9,91

TINE Nord 6,80 4,09 10,30

TINE Fellesfunksjoner 4,85 1,72 1,39

Totalt TINE SA 7,05 2,33 11,78

Datterselskaper 5,82 7,64 17,17

tine totalt 6,83 3,14 12,71

* Antall skader med fravær pr mill. arbeidede timer

65


samspillet mellom ledelsen, ansatte og ansattes

representanter. TINE skal ha en god og involve

rende dialog med ansatte og bygge samarbei

det på respekt for deres rolle og for avtaleverket,

og med stor vekt på kompetanseutvikling.

Det er i 2010 inngått en ny avtale mellom TINE

og de ansatte om tillitsvalgtorganisering i den

norske delen av konsernet. Avtalen beskriver

organiseringen av samarbeidet mellom ledelse

og ansatte, inkludert Arbeidsmiljøutvalgets

(AMUs) rolle. Ledelsen i TINE møter ansattes

representanter i konsernets samarbeidsutvalg.

Videre møter konserntillitsvalgte i konsernle

dermøtet ved behandlingen av bestemte saker,

mens regionale tillitsvalgte møter i de regionale

ledergruppene. Ansatte er også representert

i ledergruppene tilknyttet drift og forsyning.

TINEs årlige medarbeiderundersøkelse, TINE

Trivsel, ble i 2010 gjennomført for syvende

gang. Undersøkelsen viser at det er en positiv

stemning i organisasjonen og at forholdet mel

lom ledelse og medarbeidere jevnt over er god.

Rundt 80 prosent av de ansatte i TINE SA er

organisert i en fagforening. Gjennom slikt

medlemskap er det valgt representanter til

styret. Ansatte er representert med fire med

lemmer i styret.

Ingen av de ansatte i TINEs datterselskaper i

USA og Storbritannia er i dag organisert i en

fagforening.

etikk

TINEs etiske retningslinjer tydeliggjør de hold

ninger og den atferd TINE forventer av hver

enkelt medarbeider når det gjelder respekt,

integritet, og lojalitet. Medarbeidere i TINE har

også i 2010 jobbet aktivt med TINEs verdier

og foretakets etiske retningslinjer.

Med utgangspunkt i de etiske retningslinjene

har TINE også vedtatt retningslinjer for varsling

samt utpekt varslingsombud. Vesentlige punk

ter som inngår i varslingsreglene er ikkediskri

minering, antikorrupsjon, god forretningsmoral

og plikt og rett til å si fra om lovovertredelser

og brudd på TINEs etiske retningslinjer.

helse, miljø og sikkerhet

Friske medarbeidere og stabil arbeidskraft

i et godt arbeidsmiljø, er en forutsetning for at

TINE skal ha en effektiv produksjon og riktig

kvalitet i alle ledd. Arbeidet skal tilrettelegges

slik at medarbeiderne ikke utsettes for uhel

dige fysiske eller psykiske belastninger, og at

ingen blir skadet eller syk som følge av arbei

det. TINEs visjon er at skader som fører til fra

vær skal reduseres til null. Konsernledelsen er

ansvarlig for å sette overordnede mål og prio

riteringer innenfor HMSarbeidet samt følge

opp dette. Dette krever blant annet at TINE tar

hensyn til arbeidsmiljølovens bestemmelse

om tilrettelegging for fysisk aktivitet for de an

satte. TINE er opptatt av sine ansattes fysiske

og mentale helse og utvider stadig tilbudet om

fysisk aktivitet.

TINE har godt utviklede hjelpeverktøy. Kom

munikasjonen og samspillet mellom ledelse,

verneombud og tillitsvalgte er jevnt over god.

sykefravær

Trenden i sykefraværet i TINE er positiv, men

sykefraværet er fortsatt for høyt. I 2010 var

det på 6,8 prosent som er en nedgang fra

7,1 prosent i 2009.

Langtidsfraværet utgjør ca. 2/3 av sykefra

været. Statistikken viser videre at mellom 15

og 20 prosent av TINEs ansatte står for ca. 80

prosent av fraværet.

Sykefraværet i TINE SA var i 2010 7,1 prosent

(7,4 prosent i 2009).

Arbeidet med å redusere sykefraværet krever

langsiktighet. Det jobbes kontinuerlig med å

styrke samarbeid med NAV og bedriftshelse

tjenesten. Videre arbeides det målrettet med

å heve kompetansen til ledere og ansatte på

forebyggende tiltak, som omfatter en stren

gere praksis av regelverk og oppfølging av

sykemeldte i henhold til regelverket for inklu

derende arbeidsliv (IA).

66

tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretning ResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning


I 2010 ble de regionale arbeidsmiljøutvalgene

(RAMU) erstattet av et konsernarbeidsmil

jøutvalg (KAMU), dette som følge av endret

selskapsstruktur.

arbeidsulykker

TINEs overordnede mål er null arbeidsulykker.

Det er 2010 registrert 124 skader med fravær

(Hverdi: 12,7) mot 135 registrerte skader i

2009 (Hverdi: 13,5). De seneste årene har man

sett en reduksjon i antall skader. Tilfellene er

imidlertid fortsatt for mange.

Forbedringer krever streng praktisering av re

gelverket og tydelige konsekvenser ved regel

brudd. Det vektlegges derfor opplæring i riktig

bruk av verneutstyr og andre sikkerhetsanord

ninger. Alle enhetene i TINE har HMS på agen

daen i sine ledermøter, samtlige ulykker med

fravær skal granskes og det skal informeres om

ulykker til ansatte gjennom interne informa

sjonskanaler. En omfattende og riktig registre

ring av nestenulykker er en viktig forutsetning

for å få redusert arbeidsulykker. Det er igang

satt tiltak som skal øke registrering av nesten

ulykker, noe som har bidratt positivt i 2010.

Det er i 2010 registrert 95 skader med fravær

i TINE SA (Hverdi: 11,8) mot 108 i 2009

(Hverdi: 13,4).

Eierstyring og selskapsledelse

TINE SA hadde ved utgangen av 2010 14.841

medlemmer som er tilknyttet 239 produsent

lag. TINE skal innenfor landbrukspolitiske og

markedsmessige rammer søke å ta ut målprisen

på melk, fastsatt i jordbruksavtalen. Konsern

styret vektlegger at selskapet skal forvaltes og

styres etter gode overordnede prinsipper.

For TINE handler eierstyring og selskapsledel

se om hvordan TINE gjennom god dialog skal

oppnå verdiutvikling for eiere, opparbeide til

lit hos andre interessenter samt sørge for at

Konsernstyret får tilstrekkelig informasjon om

virksomheten. En viktig del av eierstyring og

selskapsledelse handler om å etablere og ved

likeholde systemer og prosedyrer som sikrer

at lovverk, standarder og egne etiske retnings

linjer etterleves.

«Norsk anbefaling for eierstyring og selskaps

ledelse» (NUES) oppstiller prinsipper og ret

ningslinjer som bidrar til å avklare ansvar og

myndighet i større bedrifter. Anbefalingen er

laget for selskap som er notert på regulerte

markeder i Norge, men konsernstyret be

sluttet i 2010 at TINE skal følge prinsippene

Produsentlag (239) Regionmøter (5)

RegionsstyrerTINE Øst, TINE Sør, TINE Vest, TINE Midt-Norge, TINE Nord

Konsernstyret

RådKontrollkomité

Årsmøte TINE SA

tines eierorganisasjon

67


i denne anbefalingen så langt de passer TINEs

selskapsform og eierskap.

Det vises for øvrig til side 52, Eierstyring og

selskapsledelse.

Samvirke som eierform

Gjennom samvirkeorganisasjonen får eierne

i TINE markedstilgang og blir sikret avsetning

for sine produkter. Organisasjonsformen har

lange tradisjoner både i Norge og internasjo

nalt. Den gir eierne langsiktighet og stabilitet.

Som følge av ny lov om samvirkeforetak, ved

tok Årsmøtet i 2010 å omregistrere TINE BA til

samvirkeforetak (SA) og tilpasse vedtektene

i tråd med de føringer samvirkeloven gir. Loven

åpner for alternative finansieringsløsninger for

et samvirke, blant annet adgang til individua

lisert egenkapital fra eierne og etablering av

etterbetalingsfond. Styret har satt i gang en

prosess som tar sikte på å behandle forslag

om etablering av etterbetalingsfond i Årsmøtet

i 2011.

Generalforsamlingene i de fem regionale mei

eriselskapene og Årsmøtet i TINE BA vedtok

enstemmig å slå sammen meieriselskapene og

videreføre virksomheten i TINE SA med fem

regionale avdelinger. I den nye konsernstruk

turen er nå regionstyrene en del av eieror

ganisasjonen i TINE. Disse oppnevnes av og

rapporterer til konsernstyret, med unntak av

de ansattevalgte som velges av de ansatte i

egne valg.

Omgivelser i endring

En rekke markedsmessige og politiske proses

ser vil i de nærmeste årene ha stor innvirkning

på TINEs virksomhet.

De senere årene har prisforskjellen på meie

riprodukter mellom det internasjonale og det

norske markedet blitt større. Dette har gitt

priser i det norske markedet som er attrak

tive for utenlandske aktører. De senere årene

har store internasjonale aktører etablert seg

i det norske markedet. Dette er en utfordring

for TINE som opererer i et høykostland som

Norge, med krevende naturgitte forhold for

matproduksjon og en ambisiøs norsk land

brukspolitikk med landbruk over hele landet

som målsetting.

TINE møter økt konkurranse fra de fire store ak

tørene innenfor dagligvarehandelen, som også

er viktige kunder. Disse har beveget seg inn på

TINEs produktområder og utfordrer gjennom

vertikal integrasjon og lansering av egne merke

varer (EMV). Dagligvarehandelen får stadig

flere alternative produkter å velge mellom og

forventer at viktige leverandører som TINE, tar

et større ansvar for kategoriutviklingen.

Endring av rammebetingelser i Europa og da

spesielt avviklingen av EUs melkekvotesystem

fra 2015, vil sannsynligvis føre til en økt eu

ropeisk melkeproduksjon i områder med gode

naturgitte forutsetninger. Dette kan bidra til

et europeisk marked som vil oppleve store

svingninger i melkeprisen. Et internasjonalt

marked med store bevegelser kan utfordre

rammebetingelsene også i Norge. Norsk land

brukspolitikk er under gjennomgang, og flere

avklaringer med hensyn til framtidige ramme

betingelser forventes i løpet av 2011.

I forbrukermarkedet oppleves en dreining

i etter spørselen fra basisprodukter til økt

fokus på lav pris og/eller kvalitet. Flere og

flere velger bort basisprodukter til fordel for

et mer differensiert produktspekter med et

mangfold av lavpris og premiumprodukter.

Globale og nasjonale miljøutfordringer har

betydning for TINEs virksomhet. Nye inter

nasjonale og nasjonale miljøtiltak og regule

ringer, må forventes å påvirke rammene for så

vel melkeproduksjonen til TINEs eiere som for

TINEs industriproduksjon. Det må forventes

at kostnadene tilknyttet energi, miljøutslipp

og forurensing vil øke. Virksomheter som lyk

kes med å redusere sine utslipp, vil dermed

bedre sin konkurranseevne. En stadig økende

68



Les mer på tine.no

Konsernstyret

1 trond reierstad Leder

2 ingunn sognnesNestleder

3 jan ove tryggestad

4 helga thorviK ulven

5 Bodil mannsverK

6 heidi hylland

7 nina Kolltveit sæter

8 einar Kristiansen

9 ole magnar undheim

10 lars iver WiigKonserntillitsvalgt

11 svein førdeAnsattrepresentant

12 ingrid haugAnsattrepresentant

13 egil torlandAnsattrepresentant

14 Per heringstad1. varamedlem

15 Borghild reensKaugOrdfører i rådetMøter i konsernstyret uten stemmerett

16 hanne refsholtKonsernsjef

Oslo, 16. februar 2011

befolkning globalt kombinert med miljøutfor

dringer kan begrense mulighetene for verdens

matproduksjon. Dette kan gi geografiske end

ringer i jordens dyrkbare arealer og økt nasjo

nal selvforsyning blir viktig.

Utsiktene framover

Næringsmiddelindustrien er i utgangspunktet

lite konjunkturutsatt og har historisk opplevd

en relativt stabil etterspørselsvekst i motset

ning til andre næringer.

I takt med de pågående anleggsinvesteringer,

vil TINEs kapitalbehov vokse de neste to til tre

årene. Det er lagt planer for å møte dette kapi

talbehovet både gjennom økt belåning og ved

at deler av overskuddene holdes tilbake.

For TINE er det viktig å ha en balansert tilgang

på melkeråstoff som kan møte etterspørselen.

Kartlegging av forventet framtidig norsk mel

keproduksjon viser at det er sannsynlig med

tilstrekkelig råstofftilgang fram til 2015. Det er

imidlertid knyttet større usikkerhet til utviklin

gen videre framover. For å møte disse utfor

dringene, er det viktig at TINE bidrar til lønn

somhet hos sine produsenter, blant annet ved

selv å være en effektiv og lønnsom bedrift.

TINEs solide posisjon og gode utvikling i Norge

i 2010 gir selskapet et godt utgangspunkt for

2011 og videre framover. Virksomheten er ba

sert på dyktige medarbeidere, innovativ pro

duktutvikling, bred markedskommunikasjon,

fokusert og effektiv drift samt betydelige inves

teringer for framtiden.

TINEs omgivelser er i endring. Ny konsernstra

tegi legger grunnlaget for å møte en krevende

og stadig mer konkurranseutsatt framtid. Det

settes ambisiøse mål for økonomiske resulta

ter og vekst både nasjonalt og internasjonalt.

TINE skal være en ledende leverandør av mer

kevarer innen mat og drikke med hovedfokus

på meieriprodukter. Dette innebærer at TINE

tar et bevisst valg om å dreie virksomheten

i enda større grad mot sterke merkevarer og

merverdiløsninger, og at kjernevirksomheten

er merkevarer innenfor meierivirksomheten.

TINE har noen av Norges sterkeste merke

varer i sin portefølje, og innehar i dag en sterk

posisjon i samtlige av de store meieribaserte

produktsegmenter. I en stadig mer intens kon

kurransesituasjon, vil TINE ta et aktivt ansvar

for å drive veksten i de kategoriene hvor TINE

er til stede.

TINEs framtidige konkurransekraft er påvirket

av i hvor stor grad TINE klarer å tilføre kunder

vekst og lønnsomhet. TINE skal bidra til lang

siktig vekst og lønnsomhet for sine kunder ved

å bidra til utvikling av kategoriene.

Innovasjon skal bidra til å skape lønnsom

vekst. TINE har lang tradisjon innen innova

sjon knyttet til enkeltprodukter. Konkurranse

situasjonen og markedet er i endring og stiller

i større grad krav til innovasjon. For å få til

strekkelig langsiktig konkurransekraft, vil TINE

tenke helhetlige markedskonsepter og løsnin

ger som treffer både forbruker og kundene.

Jarlsberg som internasjonal merkevare repre

senterer en unik verdi for TINE. Det skal der

for arbeides aktivt for å posisjonere Jarlsberg

ytter ligere som merkevare i utvalgte land. Den

internasjonale satsingen skal i størst mulig

grad baseres på norsk melk. TINE er imidler

tid inneforstått med at økt etterspørsel etter

Jarlsberg i utlandet vil medføre økning av den

utenlandske produksjonen.

69


5

2

3

16

10

11

6

149

1

15

13

4

7

8

12

70

Konsernledelsen

hanne refsholtKonsernsjef

hege holter BreKKeKonserndirektør marked og marin virksomhet

john ole sKeideKonserndirektør salg

stein øiomVisekonsernsjef, fagansvar for logistikk, drift, innkjøp, HMS og TINE Råvare

elisaBeth morthenKonserndirektør, kommunikasjon, politikk og samfunn, rådgiving og medlem

jørn sPaKrudKonserndirektør økonomi og finans, IKT

stein aasgaardKonserndirektør personal og kompetanse, internasjonal virksomhet, ingrediens

eiriK selmer-olsenDirektør FoU



71

Regnskap

72

note 1 Segmentinformasjon 80note 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område 80note 3 Andre driftsinntekter 81note 4 Vareforbruk og varebeholdningsendring 81note 5 Innkjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene 81note 6 Personalkostnader og antall årsverk 81note 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser 82note 8 Nærstående parter og ledende personell 83note 9 Immatrielle drfitsmidler 84note 10 Varige driftsmidler 85note 11 Honorar til revisor 86note 12 Andre driftskostnader 86note 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap 86note 14 Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap 87note 15 Verdiendring på markedsbaserte finansielle omløpsmidler 88note 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler 88note 17 Finansiell risiko og derivater 88note 18 Skatter 90note 19 Egenkapital 92note 20 Forpliktelser knyttet til balanseført leasing 92note 21 Langsiktige fordringer på konsernselskap 93note 22 Andre langsiktige fordringer 93note 23 Varebeholdning 93note 24 Kundefordringer og leverandørgjeld til tilknyttede selskap 93note 25 Andre kortsiktige fordringer 94note 26 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 94note 27 Minoriteter 94note 28 Langsiktige lån 94note 29 Kortsiktig rentebærende gjeld 95note 30 Annen kortsiktig gjeld 95note 31 Pantsettelser 95note 32 Lån og garantier 96note 33 Mellomværende med Statens landbruks forvaltning – markedsregulering og tilskuddsordninger 96note 34 TINE Råvare 98note 35 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer 98note 36 Avsetning for forpliktelser 98note 37 Andre ikke balanseførte forpliktelser og usikre forpliktelser 99note 38 Miljøforhold 99note 39 Større enkelttransaksjoner 99note 40 Offentlige tilskudd 100note 41 Avvikling og avhendelse 100

noteoversikt

73

TINE ÅRSRAPPORT 2010StatistikkDatterselskaperAdresser

ResultatregnskapBeløp i 1000 kroner

TINE KONSERN TINE SA

2010 2009 Note 2010 2009

DRIFTSINNTEKTER

17 616 630 17 506 792 1, 2 Salgsinntekt ferdigvarer 14 470 274 14 042 482

915 373 890 379 1 Salgsinntekt råvarer 915 373 890 379

321 972 315 249 3 Andre driftsinntekter 300 201 327 496

18 853 975 18 712 420 Sum driftsinntekter 15 685 848 15 260 357

DRIFTSKOSTNADER

10 948 937 10 897 063 4, 5 Vareforbruk og varebeholdningsendringer 9 117 275 8 819 670

3 092 341 3 301 831 6, 7, 8 Personalkostnader 2 538 631 2 711 954

720 894 708 346 9, 10 Ordinære avskrivninger 586 673 564 054

38 882 76 722 9, 10 Nedskrivninger av immaterielle og varige driftsmidler 26 126 26 623

2 863 871 2 817 684 11, 12 Andre driftskostnader 2 277 910 2 162 878

17 664 925 17 801 646 Sum driftskostnader 14 546 615 14 285 179

1 189 050 910 774 Driftsresultat 1 139 233 975 178

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER

– – 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap 25 343 31 861

19 050 14 224 14 Resultat fra investeringer i tilknyttede selskap 21 024 2 533

– – Renteinntekt fra foretak i samme konsern 18 301 11 161

2 603 5 778 15 Verdiendring av markedsbaserte finansielle omløpsmidler 2 603 5 778

-182 -33 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler -10 180 -49 025

-101 506 -121 240 17 Netto andre finansinntekter og -kostnader -98 064 -105 935

-23 529 38 240 17 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -26 032 16 338

-103 564 -63 031 Sum finansinntekter og -kostnader -67 005 -87 289

1 085 486 847 743 Resultat før skatt 1 072 228 887 889

175 891 174 030 18 Skattekostnad 178 534 161 482

909 595 673 713 Årsresultat 893 694 726 407

3 135 1 545 19 Minoritetenes andel

906 460 672 168 19 Majoritetens andel

Overføringer:

19 Utbetales melkeprodusentene -480 315 -393 355

19 Avsatt til etterbetalingsfond -340 000 –

19 Avsatt til annen egenkapital -73 379 -333 052

Sum overført -893 694 -726 407

Netto avgitt konsernbidrag til datterselskap 18 866 70 807

74

TINE ÅRSRAPPORT 2010 Konsernstyrets beretningResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning


Beløp i 1000 kroner


2010 2009 Note 2010 2009

EIENDELER

ANLEGGSMIDLER

Immaterielle eiendeler

16 526 20 003 18 Utsatt skattefordel – –

132 674 149 073 9 Goodwill – –

81 055 101 276 9 Andre immaterielle eiendeler 201 –

230 255 270 352 Sum immaterielle eiendeler 201 –

Varige driftsmidler

2 416 774 1 669 148 9, 10 Tomter, boliger, hytter og bygg 2 171 038 1 486 836

2 845 110 2 656 192 10, 20 Maskiner, inventar og transportmidler 2 542 332 2 317 473

5 261 884 4 325 340 Sum varige driftsmidler 4 713 370 3 804 309

FINANSIELLE ANLEGGSMIDLER

– – 14 Investeringer i datterselskap 852 235 711 792

– – 21 Fordringer på konsernselskap 179 970 181 353

126 469 125 816 14 Investeringer i tilknyttede selskap 25 773 29 418

11 315 10 548 Andre aksjer og andeler 8 473 8 592

1 678 228 1 415 732 7 Pensjonsmidler 1 580 503 1 340 265

55 103 67 986 22 Andre langsiktige fordringer 50 131 52 230

1 871 115 1 620 082 Sum finansielle anleggsmidler 2 697 085 2 323 650

7 363 254 6 215 774 Sum anleggsmidler 7 410 656 6 127 959

OMLøPSMIDLER

1 537 426 1 577 814 23 Varebeholdning 1 211 483 1 249 581

Kortsiktige fordringer

1 298 567 1 351 856 24 Kundefordringer 1 020 932 1 040 736

– – Fordringer på konsernselskap 417 772 709 161

476 096 430 586 25 Andre kortsiktige fordringer 415 856 397 488

1 774 663 1 782 442 Sum kortsiktige fordringer 1 854 560 2 147 385

22 011 28 402 15 Aksjefond og børsnoterte aksjer 22 011 28 402

556 884 394 243 26 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 466 150 236 988

3 890 984 3 782 901 Sum omløpsmidler 3 554 204 3 662 356

11 254 238 9 998 675 Sum eiendeler 10 964 860 9 790 315

Balanse

75




2010 2009 Note 2010 2009

GJELD OG EGENKAPITAL

EGENKAPITAL

Innskutt egenkapital

9 689 10 932 19 Andelskapital 9 689 10 932

9 689 10 932 Sum innskutt egenkapital 9 689 10 932

Opptjent egenkapital

340 000 – 19 Etterbetalingsfond 340 000

4 656 266 4 562 593 19 Annen egenkapital 4 807 392 4 728 189

4 996 266 4 562 593 Sum opptjent egenkapital 5 147 392 4 728 189

53 273 57 400 27 Minoritetenes andel – –

5 059 228 4 630 925 Sum egenkapital 5 157 081 4 739 121

LANGSIKTIG GJELD

Avsetning for forpliktelser

120 055 212 217 7 Pensjonsforpliktelser 98 184 183 677

22 391 988 Langsiktige finansielle forpliktelser 8 161 393

449 357 350 354 18 Utsatt skatteforpliktelse 389 707 298 845

591 803 563 559 Sum avsetning for forpliktelser 496 052 482 915

Annen langsiktig gjeld

1 332 785 415 826 Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 1 277 715 321 468

880 000 1 099 000 Obligasjonslån 880 000 1 099 000

2 581 3 024 Annen rentebærende langsiktig gjeld 232 232

2 215 366 1 517 850 28 Sum annen langsiktig gjeld 2 157 947 1 420 700

2 807 169 2 081 409 Sum langsiktig gjeld 2 653 999 1 903 615

KORTSIKTIG GJELD

Leverandørgjeld

1 179 746 1 153 259 Gjeld til melkeprodusenter 1 179 745 1 153 259

– – Gjeld til selskap i samme konsern 157 684 261 589

1 034 103 784 299 24 Leverandørgjeld 799 626 528 354

2 213 849 1 937 558 Sum leverandørgjeld 2 137 055 1 943 202

Annen kortsiktig gjeld

133 823 334 000 29 Kortsiktig rentebærende gjeld 100 000 300 000

87 157 152 953 18 Betalbar skatt 82 957 106 479

151 679 139 491 Skyldig offentlige avgifter 151 330 135 455

– – Annen kortsiktig gjeld til selskap i samme konsern 40 896 98 564

801 333 722 339 30 Annen kortsiktig gjeld 641 541 563 880

1 173 992 1 348 783 Sum annen kortsiktig gjeld 1 016 724 1 204 378

3 387 841 3 286 341 Sum kortsiktig gjeld 3 153 780 3 147 580

11 254 238 9 998 675 Sum gjeld og egenkapital 10 964 860 9 790 315

LARS IVER wIIg PER hERINgSTAD SVEIN føRDE BODIL MANNSVERK EINAR KRISTIANSEN INgRID hAug

hEIDI hyLLAND hELgA ThORVIK uLVEN OLE MAgNAR uNDhEIM EgIL TORLAND NINA KOLLTVEIT SæTER jAN OVE TRyggESTAD

INguNN SOgNNESNestleder

TROND REIERSTADLeder

hANNE REfShOLTKonsernsjef

OSLO, 16. fEBRuAR 2011

76





2010 2009 2010 2009

Kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter

1 085 486 847 742 Resultat før skattekostnad 1 072 228 887 889

-125 942 -97 210 Periodens betalte skatt -106 820 -86 120

-12 837 -5 153 Nedskrivning, gevinst og tap ved salg av anleggsmidler -3 179 -5 126

759 776 785 068 Avskrivninger og nedskrivninger 612 799 590 677

-16 350 -16 Nedskrivning, gevinst og tap av finansielle anleggsmidler -5 927 48 976

-5 728 17 436 Urealisert verdiendring finansielle poster -5 728 17 436

– – Resultatført ikke mottatt konsernbidrag -11 770 -11 209

-354 658 -25 773 Forskjell mellom kostnadsført pensjon og inn- og utbetalinger i pensjonsordninger -325 731 -29 028

-775 -11 691 Forskjell mellom resultatført og mottatt utbytte fra tilknyttede selskap – –

2 089 -6 486 Effekt av valutakursendringer og urealisert agio – –

40 388 -50 672 Endring i varelager 38 098 -133 255

10 521 30 370 Endring i kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 33 178 -58 511

276 288 63 552 Endring i leverandørgjeld 210 801 43 291

75 310 -90 464 Endring i annen kortsiktig gjeld 94 484 24 221

– – Endring på konsernmellomværende av operasjonelle aktiviteter 201 886 145 143

1 733 624 1 456 703 Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter 1 804 319 1 434 383

Kontantstrømmer til investeringsaktiviteter

34 955 18 507 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 6 493 14 308

-1 765 783 -1 040 489 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -1 516 417 -922 925

16 726 38 966 Endring i langsiktige fordringer 5 943 27 741

20 355 80 Innbetalinger ved salg av finansielle anleggsmidler 17 548 20 080

– -3 350 Utbetalinger ved investering i finansielle anleggsmidler -132 337 -3 350

9 096 – Innbetalinger ved salg av finansielle omløpsmidler 9 096 –

– – Inn- og utbetalinger til konserninterne langsiktige fordringer 1 383 17 728

-1 684 651 -986 286 Netto kontantstrøm til investeringsaktiviteter -1 608 291 -846 418

Kontantstrømmer til / fra finansieringsaktiviteter

975 560 1 171 164 Innbetalinger ved opptak av ny langsiktig gjeld 975 560 1 168 141

-200 000 100 000 Netto inn- og utbetalinger av sertifikatlån -200 000 100 000

-238 295 -1 073 599 Utbetalinger ved nedbetaling av langsiktig gjeld -232 602 -890 551

– -25 550 Utbetalinger ved nedbetaling av kortsiktig gjeld – -25 550

– 232 Innbetalt fra minoriteter – –

– -475 068 Netto endring i kassekreditt – -492 122

-1 243 -312 Inn- og utbetalinger av egenkapital -1 243 -312

– – Inn- og utbetalinger av konsernbidrag netto for motregning av fordringer -86 225 -153 442

-422 356 -175 876 Utbetalt etterbetaling -422 356 -175 876

113 666 -479 009 Netto kontantstrøm til / fra finansieringsaktiviteter 33 134 -469 712

162 640 -8 592 Netto endring i bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 229 163 118 254

394 243 402 835 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 01.01 236 988 118 734

556 884 394 243 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 31.12 466 150 236 988

Kontantstrømoppstilling

77


RegnskapsprinsipperREgNSKAPSPRINSIPPERÅrsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskaps-loven og god regnskapsskikk i Norge.

KONSOLIDERINgKonsernregnskapet presenterer samlet økonomisk stil-ling, resultat av årets virksomhet og kontantstrømmer for morselskapet, TINE SA, og datterselskapene. Datter- selskap omfatter de selskap hvor TINE SA direkte eller indirekte har bestemmende innflytelse. Bestemmende innflytelse anses, i utgangspunktet, å foreligge når en direkte eller indirekte eier mer enn 50 % av den stem-meberettigede kapital. Det anvendes enhetlige regn-skapsprinsipp for alle selskap som inngår i konsernet. Alle transaksjoner mellom konsernselskapene, mel-lomværende og urealiserte konserngevinster elimine-res i konsernregnskapet.

Eierandeler i datterselskap innarbeides i konsernregn-skapet etter oppkjøpsmetoden. Forskjellen mellom kostpris for eierandelene og bokført verdi av netto eiendeler på oppkjøpstidspunktet analyseres og hen-føres til de enkelte balanseposter i henhold til virkelig verdi. Kostpris som overstiger virkelig verdi av netto identifiserbare eiendeler, aktiveres som goodwill og avskrives i resultatregnskapet i takt med de underlig-gende forhold og forventet økonomisk levetid. Ved oppkjøp anvendes nominell skattesats på merverdi eksklusiv goodwill.Minoritetsinteresser inngår i konsernets egenkapital. Endrede eierandeler i datterselskap behandles som egenkapitaltransaksjoner i konsernet og det oppstår således ikke gevinst eller tap i konsernregnskapet.

Tilknyttede selskap er selskap der konsernet har bety-delig innflytelse, men ikke kontroll, og hvor andelen er av langsiktig strategisk karakter. Betydelig innflytelse foreligger normalt der konsernet har en eierandel på mellom 20 % og 50 %. Tilknyttede selskap innarbeides etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Kostpris som overstiger ervervet andel av bokført egenkapital balanseføres som merverdi og avskrives i takt med de underliggende forhold og forventet økonomisk levetid. Konsernets resultat fra tilknyttede selskap består av an-del av resultat etter skatt i det tilknyttede selskapet med fradrag for eventuelle avskrivninger på merverdier, samt gevinst og tap ved realisasjon av andeler. I resultatregn-skapet er andel av resultatet i tilknyttet selskap vist under finansposter. I balansen vises eierandeler i tilknyt-tede selskap under anleggsmidler. Andel av underskudd i tilknyttede selskap resultatføres ikke hvis dette med-fører at balanseført verdi av investeringen blir negativ, med mindre konsernet har påtatt seg en forpliktelse eller avgitt garantier for det tilknyttede selskapet.

Ved innarbeidelse av investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap hvor årsregnskapene er utarbeidet i utenlandsk valuta, omregnes balanseposter til norske kroner på grunnlag av balansedagens kurs. Resultat-poster omregnes til norske kroner på grunnlag av gjennomsnittskurs for regnskapsåret. Omregningsdif-feransen som oppstår ved at selskapets inngående egenkapital og årets resultat er omregnet til annen kurs enn utgående egenkapital inngår i konsernets egenkapital.

DRIfTSINNTEKTER Og ANDRE INNTEKTERDriftsinntekter presenteres netto for merverdiavgift, rabatter og andre offentlige avgifter. Inntekt fra salg av varer resultatføres når levering har funnet sted og det vesentligste av risiko og avkastning er overført. Tjenester inntektsføres i takt med utførelsen.

DRIfTSKOSTNADERKostnader resultatføres i samme periode som tilhør-ende inntekt.

SæRLIgE POSTERSærlige poster er vesentlige poster som er uvanlige og/eller uregelmessige. Slike poster spesifiseres på egen linje, og grunnlaget for presentasjon på egen linje opplyses om i note.

hOVEDREgEL fOR KLASSIfISERINg AV EIENDELER Og gjELDEiendeler bestemt til varig eie eller bruk klassifiseres som anleggsmidler. Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, samt andre eiendeler som knytter seg til varekretsløpet, klassifiseres som omløpsmidler. Ved klassifisering av kortsiktig og langsiktig gjeld er tilsvarende kriterier lagt til grunn. Omløpsmidler vur-deres til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost fratrukket av- og nedskrivninger. Langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld er vurdert til pålydende beløp.

IMMATERIELLE EIENDELERgoodwillGoodwill er forskjellen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av konsernets andel av netto identifiserbare eiendeler i virksomheten på oppkjøpstidspunktet. Goodwill ved oppkjøp av datterselskap er klassifisert som immateriell eiendel. Goodwill ved kjøp av andel i tilknyttet selskap inngår i balanseført verdi på investeringer i tilknyttet selskap. Goodwill testes for verdifall og balanseføres til anskaffelseskost med fradrag for akkumulerte av- og ned-skrivinger. Avskrivningstid for goodwill er fem år med mindre lengre levetid er særskilt begrunnet.

forsknings- og produktutviklingskostnader og andre immaterielle eiendelerEgne forsknings- og utviklingsutgifter kostnadsføres løpende. Utgifter til andre immaterielle eiendeler balanseføres i den utstrekning det er identifisert en fremtidig økonomisk fordel knyttet til utvikling av en identifiserbar immaterielle eiendel og utgiftene kan måles pålitelig. Immaterielle eiendeler med begrenset økonomisk levetid avskrives planmessig. Immaterielle eiendeler nedskrives til virkelig verdi dersom gjen-vinnbart beløp er lavere enn sum av balanseført verdi og eventuelle gjenstående tilvirkningsutgifter.

ANLEggSMIDLERVarige driftsmidlerInvesteringer i produksjonsanlegg og andre varige driftsmidler måles til anskaffelseskost fratrukket akku-mulerte av- og nedskrivninger. Renter som knytter seg til anleggsperioden for betydelige varige drifts-midler under oppføring balanseføres som en del av kostprisen. Anskaffelseskost for varige driftsmidler

med begrenset økonomisk levetid avskrives lineært over den økonomiske levetiden. Kostnader forbundet med normalt vedlikehold og reparasjoner blir løpende kostnadsført. Kostnader ved større utskiftninger og fornyelser som øker driftsmidlenes levetid vesentlig, aktiveres og avskrives i takt med driftsmidlet. Der-som gjennvinnbart beløp av driftsmidlet er lavere enn balanseført verdi og verdifallet forventes ikke å være forbigående, foretas nedskrivning til gjennvinnbart beløp. Gjenvinnbart beløp er det høyeste av netto salgsverdi og verdi i bruk. Verdi i bruk er nåverdien av de fremtidige kontantstrømmene som eiendelen forventes å generere.

LeieavtalerLeieavtaler klassifiseres som finansiell eller operasjonell leie etter en konkret vurdering av den enkelte avtale.Eiendeler som leies på betingelser som i det vesent-lige overfører økonomisk risiko og kontroll til selskapet (finansiell leie), balanseføres som varige driftsmidler og tilhørende leieforpliktelser medtas i balanseposten annen langsiktig gjeld til nåverdien av leiebetalingene. Driftsmiddelet avskrives planmessig, og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter fradrag for beregnet rentekostnad.

Aksjer og andeler i tilknyttet selskap og datter-selskapInvesteringer i datterselskap og tilknyttet selskap vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet. Investeringene vurderes til anskaffelseskost fratrukket eventuelle nedskrivninger. Nedskrivning til virkelig verdi gjennomføres dersom verdifallet ikke er forbi-gående. Mottatt utbytte og konsernbidrag fra datter-selskapene som representerer avkastning i eiertiden inntektsføres som annen finansinntekt. Konsernbidrag fra datterselskap regnskapsføres det samme året som datterselskapet avsetter beløpet. Utbytteinntekter inntektsføres når utbyttet er vedtatt.

Andre aksjer og andeler klassifisert som anleggs-midlerInvesteringer i anleggsaksjer og andeler hvor selskapet ikke har betydelig innflytelse, balanseføres til anskaffelseskost. Investeringene nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Mottatt utbytte fra selskapene som representerer avkastning i eiertiden, inntektsføres som annen finansinntekt når utbyttet er vedtatt.

Langsiktige fordringer Langsiktige fordringer oppføres til pålydende etter fradrag for forventet tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger. Renteinntekter regnskapsføres når de er opptjent.

OMLøPSMIDLER VarerBeholdninger av varer vurderes til det laveste av anskaffelseskost etter «først inn - først ut» prinsippet og virkelig verdi. Anskaffelseskost for egentilvirkede varer og varer under tilvirkning består av direkte materialer, direkte lønn samt andre direkte og indirekte tilvirkningskostnader (basert på normal produksjon). Anskaffelseskost justeres for utjevnings-

78



avgifter og -tilskudd. Anskaffelseskost for råvarer og handelsvarer er netto innkjøpspris. Virkelig verdi er estimert salgspris fratrukket estimerte utgifter til ferdigstillelse, salg og distribusjon.

fordringer Kundefordringer og andre fordringer oppføres til på-lydende etter fradrag for forventede tap. Avsetning til tap gjøres på grunnlag av individuelle vurderinger av de enkelte fordringene.

Aksjefond og børsnoterte aksjerMarkedsbaserte finansielle instrumenter, herunder aksjefond og børsnoterte aksjer, som inngår i en han-delsportefølje vurderes til virkelig verdi på balanseda-gen. Andre kortsiktige investeringer vurderes til det laveste av gjennomsnittlig anskaffelseskost og virkelig verdi på balansedagen.

Bankinnskudd og kontanter Regnskapslinjen bankinnskudd og kontanter inklude-rer kontanter, bankinnskudd og andre betalingsmidler med forfallsdato som er kortere enn tre måneder fra anskaffelse.

PENSjONSORDNINgER Selskapet har pensjonsordninger som gir de ansatte rett til avtalte fremtidige pensjonsytelser. Forplikt- elsen kostnadsføres over opptjeningstiden i henhold til planens opptjeningsformel. Allokeringsmetode til-svarer planens opptjeningsformel med mindre det vesentlige av opptjeningen skjer mot slutten av opptjeningsperioden. Lineær opptjening legges da til grunn. Pensjonsforpliktelser beregnes på basis av forutsetninger om antall opptjeningsår, diskonter-ingsrente, fremtidig avkastning på pensjonsmidler, fremtidig regulering av lønn, pensjoner og nivået på folketrygdens grunnbeløp og aktuarmessige forutset-ninger om dødelighet, frivillig avgang og uføretariff. Pensjonsmidlene vurderes til virkelig verdi. Netto pensjonsforpliktelse består av brutto pensjonsforplik-telse fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidler. Netto pensjonsforpliktelser på underfinansierte ordninger balanseføres som langsiktige finansielle forpliktelser, mens netto pensjonsmidler på overfinansierte ord-ninger balanseføres som finansielle anleggsmidler dersom det er sannsynlig at overfinansieringen kan utnyttes. Arbeidsgiveravgift inkluderes i tallene for faktisk underfinansierte ordninger.

Endringer i forpliktelser som skyldes endringer i pensjonsplanen, kostnadsføres umiddelbart dersom planendringer er ubetingede på tidspunkt for endring. Eventuelle planendringer som er betinget av fremtidig ansettelse, amortiseres lineært over perioden frem til ytelsen er ubetinget. Endringer i forpliktelsen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i og avvik mot beregningsforutsetningene, fordeles over antatt gjennomsnittlig gjenværende opptjeningstid for den del av avvikene som overstiger 10 % av det høyeste av henholdsvis brutto pensjonsforpliktelse og brutto pensjonsmidler.

Ved deltakelse i ytelsesbaserte flerforetaksordninger, regnskapsfører foretaket sin andel av den ytelsesbaserte pensjonsforpliktelsen, pensjonsmidler og kostnad tilknyt-tet pensjonsordningen. Når det ikke foreligger tilstrekke-lig informasjon til å regnskapsføre en flerforetaksordning som en ytelsesbasert pensjonsordning, regnskapsføres ordningen som om den var en innskuddsordning.

Forpliktelser innenfor den nye Fellesordningen for AFP er en ytelsesbasert flerforetaksordning, men denne regnskapsføres som en innskuddsbasert ordning da den for tiden ikke er målbar og allokerbar mellom de deltakende foretak. Netto pensjonskostnad, som er brutto pensjonskostnad fratrukket estimert avkastning på pensjonsmidlene, kor-rigert for fordelt virkning av estimatavvik og endringer i pensjonsplaner, klassifiseres som ordinær driftskostnad og er presentert sammen med lønn og andre ytelser under personalkostnader i resultatregnskapet.Innskuddsplaner periodiseres etter sammenstillings-prinsippet. Årets innskudd til innskuddsbaserte pen-sjonsordninger kostnadsføres når de påløper.

SKATTERSkattekostnaden sammenstilles med regnskapsmessig resultat før skatt. Skatt knyttet til egenkapitaltransak-sjoner føres mot egenkapitalen. Skattekostnaden består av betalbar skatt på skattepliktig inntekt og formue og endringer i utsatt skatt. Utsatt skatt beregnes på bakgrunn av midlertidige forskjeller mellom regnskaps-messige og skattemessige verdier ved utgangen av regnskapsåret, samt eventuelt skattemessig fremfør-bart underskudd. Ved beregningen benyttes nominell skattesats. Positive og negative forskjeller som rever-serer i samme periode utlignes. Utsatt skatt og utsatt skattefordel presenteres netto i balansen. I konsernet presenteres utsatt skatt netto for skatteposisjoner knyttet til selskap som inngår i samme skattekonsern. Utsatt skattefordel oppstår dersom en har midlertidige forskjeller som gir opphav til skattemessige fradrag i fremtiden. Utsatt skattefordel balanseføres når det er sannsynlig at denne kan utnyttes i fremtidige år.

VALuTATransaksjoner i utenlandsk valuta omregnes til valuta-kurs på transaksjonstidspunktet. Pengeposter i uten-landsk valuta, som ikke inngår i sikringsforhold, vurde-res til dagskurs. Realiserte og urealiserte gevinster og tap på valuta presenteres netto i resultatregnskapet.

ENDRINg AV REgNSKAPSPRINSIPP Og SAMMEN-LIgNINgSTALLSammenligningstallene for 2009 er omarbeidet som om sammenslåingen av meieriselskapene var gjen-nomført pr. 1.1.2009. Sammenligningstall omarbeides videre ved eventuell reklassifisering mellom regn-skapslinjer. Det er foretatt enkelte reklassifiseringer. Det henvises til spesifikasjoner på neste side for nærmere detaljer om effekten av sammenslåingen og reklassifiseringer.NRS 1 Varer og NRS 9 Fusjon, samt NRS (F) Virksom-hetsoppkjøp og konsernregnskap og NRS (F) Finansielle instrumenter og forpliktelser er implementert med virk-ning fra 1.1.2010. Implementeringen av standardene har ikke medført regnskapsmessige virkninger for TINE.

fINANSIELLE DERIVATER Og SIKRINgRegnskapsmessig behandling av finansielle derivater følger intensjonen bak inngåelsen av avtalene. Deri-vater klassifiseres som finansielt anleggsmiddel eller langsiktig finansiell forpliktelse dersom gjenværende løpetid er lengre enn ett år.

RentederivatTINE benytter rentesikringsinstrumenter for å sikre seg mot store svingninger i rentekostnadene. Regnskaps-føring av gevinster og tap avhenger av om rentederiva-tet er utpekt som sikringsinstrument og eventuelt type

sikring. Rentederivater som ikke er sikringsinstrument vurderes i henhold til laveste verdis prinsipp. Urealis-erte tap kostnadsføres som finanskostnad.

ValutaderivatFor å sikre seg mot svingninger i valutakursene inn-går TINE valutaderivater i tråd med vedtatt finansiell policy. Regnskapsføring av gevinster og tap avhenger av om valutaderivatet er utpekt som sikringsinstru-ment og eventuelt type sikring. Valutaderivater som ikke er sikringsinstrument vurderes til virkelig verdi. Verdiendringer resultatføres som finansinntekt eller finanskostnad.

SikringRegnskapsmessig behandling av finansielle derivater utpekt som sikringsinstrument bokføres i henhold til prinsippene for sikringstypene verdisikring, kontant-strømsikring og sikring av nettoinvestering i uten-landsk virksomhet.Ved verdisikring av balanseførte eiendeler eller for-pliktelser balanseføres derivatet til virkelig verdi. Balanseført verdi av den sikrede eiendelen eller for-pliktelsen justeres for verdien av det finansielle deri-vatets verdiendring som knytter seg til sikret risiko.Ved kontantstrømsikring for sikring av fremtidige kontantstrømmer balanseføres derivatene til virkelig verdi. Både urealiserte og realiserte gevinster eller tap på derivatene regnskapsføres direkte mot egen-kapitalen inntil sikret kontantstrøm påvirker resultat-regnskapet.Sikring av nettoinvestering i utenlandsk valuta benyttes på konsernnivå. Derivat balanseføres til virkelig verdi som ved kontantstrømsikring. Urealiserte gevinster og tap på derivatene regnskapsføres direkte mot egenka-pitalen inntil den utenlandske virksomheten blir solgt.

BRuK AV ESTIMATER Og INfORMASjON OM BETyDELIgE ESTIMATERDe beskrevne regnskapsprinsippene innebærer at led-elsen i TINE har anvendt estimater og forutsetninger som påvirker poster i resultat og balanse. Estimatene baseres på erfaring og en vurdering av underliggende faktorer. Fremtidige hendelser og endringer i ramme-betingelser kan medføre at estimater og forutsetninger må endres. Endringer i regnskapsmessige estimater resultatføres i den periode estimatene endres, med mindre utsatt resultatføring følger av god regnskaps-skikk. Vurderinger, estimater og forutsetninger som har vesentlig effekt for regnskapet oppsummeres nedenfor.

AvskrivningerAvskrivninger av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er basert på antatt levetid for disse. Endrede markedsforhold og fremtidige investeringsbeslutninger vil påvirke eksisterende produksjonskapasitet og forventet brukstid. Dette kan gi grunnlag for endrede avskrivningsprofiler og vil påvirke fremtidige resultater.

Nedskrivninger TINE har betydelige investeringer i varige driftsmidler, immaterielle eiendeler inklusiv goodwill, tilknyttede selskaper og datterselskap. Disse anleggsmidlene testes for nedskrivninger når det foreligger indikatorer på mulige verdifall. Slike indikatorer kan være endringer i markedspriser, avtalestrukturer, negative hendelser eller andre driftsforhold. Ved beregning av gjenvinn-bart beløp må det gjøres en rekke estimater ved- rørende fremtidige kontantstrømmer der prisbaner, salgsvolum og levetid er de blant de viktigste faktorene.

79


PensjonerBeregning av virkelig verdi av pensjonsforpliktelser er basert på flere økonomiske og demografiske forutset-ninger. Enhver endring i de anvendte forutsetninger påvirker den beregnede forpliktelsen. Det henvises til note 7 for en nærmere beskrivelse av hvilke forutset-ninger som er lagt til grunn.

Virkelig verdi finansielle instrumenterPrinsipper for å estimere virkelig verdi er i hovedsak basert på markedspriser og ulike verdsettelsesmetoder. Virkelig verdi av valutaterminkontrakter er fastsatt ved å benytte terminkursen på balansedagen. Virkelig verdi av valutaswapper er beregnet til nåverdien av fremtidige kontantstrømmer. Virkelig verdi av opsjoner er fastsatt ved bruk av opsjonsprisingsmodeller. For alle overnev-nte derivater er virkelig verdi bekreftet av den finans-institusjon som selskapet har inngått avtalene med.

utsatt skattefordelUtsatt skattefordel balanseføres bare i den grad det er sannsynlig at det vil være fremtidig skattepliktig overskudd som er stort nok til å nyttiggjøre seg skatte- fordelen enten ved at enheten har vist overskudd nylig eller ved at det er identifisert eiendeler med merverdier.

AvsetningerFor enkelte resultatposter i regnskapet avsettes det for forventede fremtidige kostnader basert på esti-mater og informasjon som er tilgjengelig på regn-skapsavleggelsestidspunktet. Disse avsetningene kan avvike fra faktisk fremtidig kostnad. Avsetninger knyt-ter seg eksempelvis til tap på kunder, ukurans på varer og betingede tap som er sannsynlige og kvanti-fiserbare, herunder omtvistede forhold og rettssaker.

KONTANTSTRøMOPPSTILLINgKontantstrømoppstillingen utarbeides etter den indi-rekte metoden. Kontanter og kontantekvivalenter om-fatter kontanter, bankinnskudd og andre kortsiktige, likvide plasseringer.

SAMMENSLÅINg AV MEIERISELSKAPÅrsmøtet i TINE i april 2010 vedtok å slå sammen alle heleide meieriselskaper i Norge med morselskapet. Sammenslåingen omfattet følgende selskaper:• TINE BA – overtakende selskap• TINE Meieriet Sør BA – overdragende selskap• TINE Meieriet øst BA – overdragende selskap• TINE Meieriet Vest BA – overdragende selskap• TINE Meieriet Nord BA – overdragende selskap• TINE Midt-Norge BA – overdragende selskap

Sammenslåingen er regnskapsmessig behandlet som kontinuitet, da dette er en omorganisering med uendret eierskap. NRS 9 fusjon omfatter også sammenslåinger som gjennomføres på tilsvarende måte som fusjon, slik denne sammenslåingen er gjennomført. Sammenslåingen er regnskapsmessig gjennomført etter reglene om konsernkontinuitet i NRS 9. Med konsernkontinuitet menes at eiendeler og forpliktelser i de overdragende selskapet videre-føres med de verdiene de er balanseført til i konsernregnskapet til det overtakende selskap. Det er ingen merverdier i konsernet knyttet til de innfusjonerte selskapene. Alle selskap er heleide datterselskap og det skjer følgelig ingen kapitalforhøyelse. TINE har omarbeidet sammenligningstallene for 2009 slik at de viser en sammenslått virksomhet som om sammen-slåingen hadde skjedd per 1. januar 2009.

RegnskapslinjeÅrsrapport

2009Sammenligningstall i

årsrapport Endring

fORDRINgER

Andre kortsiktige fordringer 291 159 403 586 139 427

Sum kortsiktige fordringer 1 643 015 1 782 442 139 427

Sum eiendeler 9 859 248 9 998 675 139 427

ANNEN LANgSIKTIg gjELD

Obligasjonslån 1 099 000 -1 099 000

Langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner 48 928 415 826 -366 898

Annen rentebærende langsiktig gjeld 1 468 922 3 024 1 465 898

Sum annen langsiktig gjeld 1 517 850 1 517 850 –

KORTSIKTIg gjELD

Leverandørgjeld

Gjeld til melkeprodusenter 1 013 860 1 153 259 139 399

Sum leverandørgjeld 1 798 159 1 937 558 139 399

ANNEN KORTSIKTIg gjELD

Skyldige offentlige avgifter 406 366 139 491 -266 875

Annen kortsiktig gjeld 456 338 723 241 266 903

Sum annen kortsiktig gjeld 1 349 657 1 349 685 28

Sum kortsiktig gjeld 3 147 816 3 287 243 139 427

Sum gjeld og egenkapital 9 859 248 9 998 675 139 427

RegnskapslinjeÅrsrapport

2009Sammenligningstall i

årsrapport Endring

DRIfTSINNTEKTER

Salgsinntekter ferdigvarer 17 638 483 17 506 792 -131 691

Andre driftsinntekter 355 018 315 249 -39 769

Netto -171 460

Vareforbruk og varebeholdningsendringer 10 325 380 10 897 063 571 683

Andre driftskostnader 3 560 827 2 817 684 -743 143

Netto -171 460

AndelskapitalAnnen

egenkapitalSum

egenkapital

Egenkapital 31.12.2008 TINE BA 11 244 4 106 096 4 117 340

Sum kontinuitetsdifferanser, jfr. spesifikasjon under – 344 390 344 390

Omarbeidet egenkapital 01.01.2009 11 244 4 450 486 4 461 730

Andels- kapital

Annen innskutt

egenkapitalAnnen

egenkapital

Sum egenkapital 31.12.2008

Bokført verdi i TINE BA

31.12.2008Kontinuitets-

differanse

TINE Meieriet Sør BA 150 250 067 102 248 352 465 241 863 110 602

TINE Meieriet øst BA 150 415 110 89 740 505 000 415 260 89 740

TINE Meieriet Vest BA 150 224 694 58 197 283 041 224 844 58 197

TINE Meieriet Nord BA 150 246 347 11 123 257 620 229 712 27 908

TINE Midt-Norge BA 150 398 855 57 943 456 948 399 005 57 943

Sum 750 1 535 073 319 251 1 855 074 1 510 684 344 390

Reklassifiseringer i balansen knytter seg hovedsakelig til bruttopresentasjon av kreditt til melkeprodusenter som avregnes mot etterbetaling, samt reklassifiseringer av obligasjonslån og banklån innenfor regnskapslinjene klas-sifisert som langsiktig gjeld og reklassifisering av skyldige feriepenger innenfor regnskapslinjene klassifisert som kortsiktig gjeld.

Oversikt over endring i egenkapitalen til overtakende selskap per 1. januar 2009:

Oppstillingene over bygger bro mellom egenkapitalen til overtakende selskap per 1. januar 2009 og tilført egen-kapital fra de overdragende selskap på samme tidspunkt. Netto positiv kontinuitetsdifferanse har økt annen egenkapital i overtakende selskap.

REKLASSIFISERINGERSammenligningstall (2009) i konsernregnskapet er omarbeidet som følge av reklassifiseringer og korreksjoner. Alle reklassifiseringer er gjennomført som følge av at de anses å reflektere TINEs virksomhet klarere i regnskapet. Nedenfor spesifiseres reklassifiseringenes og korreksjonenes nettoeffekt på resultat- og balanselinjer i TINE Konsern:

Reklassifiseringer i resultatregnskapet knytter seg hovedsakelig til joint marketing, utjevningsavgifter og stedsfraktinntekter som er flyttet mellom inntekts- og kostnadslinjer. Det er i tillegg foretatt korreksjoner knyttet til eliminering av enkelte konserninterne salg og rabatter.

80



Noter

NotE 1 Segmentinformasjon Beløp i 1000 kroner

2010 2009

Segmentinformasjon Meieri Norge

Meieri Inter-

nasjonalt Annen

virksomhet

øvrige aktiviteter

og eliminering Total

Meieri Norge

Meieri Inter-

nasjonalt Annen

virksomhet

øvrige aktiviteter

og eliminering Totalt

Flytende meieriprodukter 7 700 293 – 184 897 – 7 885 190 7 666 886 – 181 094 – 7 847 980

Faste meieriprodukter 4 309 877 1 832 145 291 461 – 6 433 483 4 025 435 1 965 119 288 731 – 6 279 285

Juice, fruktdrikker og vann – – 828 568 – 828 568 – – 880 718 – 880 718

Ferdigmat 2 063 – 598 261 – 600 324 1 944 – 586 128 – 588 072

Iskrem og desserter 322 187 – 1 050 021 – 1 372 208 318 142 – 1 184 432 – 1 502 574

øvrige produkter 291 660 – 205 197 – 496 857 239 086 – 169 077 – 408 163

Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 12 626 080 1 832 145 3 158 405 – 17 616 630 12 251 493 1 965 119 3 290 180 – 17 506 792

Salgsinntekt ferdigvarer eksternt 12 626 080 1 832 145 3 158 405 – 17 616 630 12 251 493 1 965 119 3 290 180 – 17 506 792

Salgsinntekt ferdigvarer internt 1 858 296 1 100 – -1 859 396 – 1 700 521 – – -1 700 521 –

Salgsinntekt ferdigvarer totalt 14 484 376 1 833 245 3 158 405 -1 859 396 17 616 630 13 952 014 1 965 119 3 290 180 -1 700 521 17 506 792

Salgsinntekt råvarer 915 373 – – – 915 373 890 379 – – – 890 379

Andre inntekter 300 201 8 358 46 998 -33 585 321 972 327 497 4 984 30 177 -47 410 315 249

Driftsinntekter 15 699 950 1 841 603 3 205 403 -1 892 981 18 853 975 15 169 890 1 970 103 3 320 358 -1 747 931 18 712 420

Av- og nedskrivninger -612 868 -15 156 -91 920 -39 833 -759 776 -590 791 -13 536 -138 382 -42 358 -785 068

øvrige driftskostnader -13 942 774 -1 784 274 -3 099 030 1 920 929 -16 905 149 -13 602 472 -1 913 807 -3 261 201 1 760 901 -17 016 578

Driftsresultat 1 144 308 42 173 14 452 -11 883 1 189 050 976 627 42 760 -79 225 -29 388 910 774

Eiendeler 10 650 268 525 920 907 904 -829 855 11 254 238 9 441 473 542 967 1 033 282 -1 019 047 9 998 675

Gjeld, ikke rentebærende 3 250 235 319 597 340 217 -64 228 3 845 821 3 004 124 306 720 340 819 -135 764 3 515 900

Investeringer 1 525 195 28 826 145 288 – 1 699 309 998 045 9 149 100 590 – 1 107 784

NotE 2 Salgsinntekt ferdigvarer fordelt på geografisk område Beløp i 1000 kroner


2010 2009 geografisk område 2010 2009

15 384 370 15 004 161 Norge 13 859 612 13 484 470

1 058 748 1 192 159 øvrig Europa 180 340 135 974

1 724 1 718 Afrika 234 187

1 063 084 1 212 065 Amerika 344 439 340 393

3 030 2 790 Asia 1 016 1 296

105 675 93 900 Oceania 84 633 80 161

17 616 630 17 506 792 Salgsinntekt ferdigvarer 14 470 274 14 042 482

Virksomhetsbeskrivelse:Segmentet Meieri Norge består av TINE SA og OsteCompagniet AS. Meieri Internasjonalt består av Wernersson Ost AB, Norseland Inc (USA), Norseland Ltd (UK). Annen virksomhet består av Diplom-Is AS, FellesJuice AS, Fjordland AS, Salmon Brands AS, Maritex AS og TINE SA sine øvrige datterselskaper (se note 14). I øvrige aktiviteter og elimineringer inngår avskrivninger av goodwill og andre merverdier i Fjordland, Wernersson Ost og Norseland i UK.

81


NotE 3 Andre driftsinntekter Beløp i 1000 kroner


2010 2009 Inntektsgrupper 2010 2009

96 295 111 736 Transportinntekter 118 264 142 520

212 110 195 874 Andre inntekter 175 965 178 783

13 567 7 639 Gevinst ved salg av anleggsmidler 5 972 6 193

321 972 315 249 Sum andre driftsinntekter 300 201 327 496

NotE 4 Vareforbruk og varebeholdningsendring Beløp i 1000 kroner


2010 2009 Kostnadsart 2010 2009

10 917 512 10 932 128 Forbruk av råvarer og innkjøpte handelsvarer 9 088 140 8 937 308

31 425 -35 065 Beholdningsendring av varer i arbeid og ferdigvarer 29 135 -117 648

10 948 937 10 897 063 Sum vareforbruk og varebeholdningsendring 9 117 275 8 819 670

NotE 5 Innkjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene Beløp i 1000 kroner


2010 2009 2010 2009

6 160 099 5 950 658 Samlet kjøp av rå melk og gårdssmør, jfr spesifikasjon nedenfor 6 160 099 5 950 658

-23 658 -15 606 Beholdningsendring av rå melk -217 -780

6 136 441 5 935 051 forbruk av rå melk og gårdssmør 6 159 882 5 949 877

Spesifikasjon av kjøp av rå melk og gårdssmør

6 059 918 5 852 654 Kjøp av kumelk inklusiv kvalitet 6 059 918 5 852 654

100 181 92 924 Kjøp av geitemelk inklusiv kvalitet 100 181 92 924

– 5 080 Kjøp av gårdssmør – 5 080

6 160 099 5 950 658 Sum kjøp av rå melk og gårdssmør fra melkeprodusentene 6 160 099 5 950 658

Disponeringer TINE Råvare:

Overført fra forrige år -26 378 -52 658

Overføres til neste år -16 291 26 378

Sum utbetalt fra TINE Råvare 6 117 430 5 924 378

Disponert til etterbetaling fra TINE SA 480 315 393 355

Totalt utbetalt melkeprodusentene fra TINE 6 597 745 6 317 733

Total melkepris uttrykt i kr / liter 4,53 4,34

Det vises også til note 34

NOTE 6 Personalkostnader og antall årsverk Beløp i 1000 kroner


2010 2009 2010 2009

2 437 484 2 411 788 Lønn, feriepenger og kostnader vikarhjelp 2 042 874 1 984 944

331 270 327 664 Arbeidsgiveravgift 268 633 265 576

109 814 389 274 Netto pensjonskostnader inkludert arbeidsgiveravgift, jfr. note 7 75 803 331 715

213 773 173 105 Andre personalkostnader 151 321 129 719

3 092 341 3 301 831 Sum personalkostnader 2 538 631 2 711 954

5 399 5 569 gjennomsnittlig antall ansatte regnet i årsverk 4 406 4 453

82



NOTE 7 Pensjoner og pensjonsforpliktelser Beløp i 1000 kroner

Pensjon Beregningsgrunnlag Pensjonsytelse

Alderspensjon Inntil 6 G 20 % av pensjonsgrunnlaget

Fra 6 G til 12 G 48 % av pensjonsgrunnlaget

Etterlattpensjon ektefelle / samboer Beregnet alderspensjon 55 % av beregnet alderspensjon

Etterlattpensjon barn Pensjonsgrunnlag 1. barn 10 % og deretter 5 % for hvert barn, inntil 6 barn


Ansatte Pensjonister Ansatte Pensjonister

5 142 3 996 Ytelselsbaserte ordninger i MP Pensjon 4 581 3 705

5 29 Ufonderte ordninger 4 8

32 – Tilskuddsordninger – –

– 328 AFP, gammel ordning – 284


2010 2009 Pensjonskostnader 2010 2009

276 932 308 330 Nåverdi av årets pensjonsopptjening 239 550 267 743

316 102 291 934 Rentekostnad av pensjonsforpliktelsen 284 920 264 700

-489 269 -373 573 Nettoavkastning på pensjonsmidler -443 556 -340 829

35 237 95 977 Resultatført aktuarielt tap / gevinst (-) 30 310 88 168

1 238 – Resultatført planendringseffekt – –

-107 613 – Resultatført avkortningsvirkning AFP -98 078 –

37 681 36 129 Kostnadsført arbeidsgiveravgift 32 487 30 578

39 506 30 477 øvrige pensjonskostnader (herunder AFP-premie og tilskuddsordninger) 30 170 21 355

109 814 389 274 Netto pensjonskostnad 75 803 331 715

Avstemming av pensjonsordningens finansielle status 31.12 mot beløp i balansen


2010 2009 Pensjonsforpliktelser og -midler 2010 2009

-7 790 085 -7 162 888 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 -7 145 584 -6 493 788

10 977 597 9 326 812 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 10 148 896 8 494 454

3 187 512 2 163 924 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 eksklusiv arbeidsgiveravgift 3 003 312 2 000 666

-1 509 284 -748 192 Ikke resultatført virkning av estimatavvik -1 422 809 -660 401

1 678 228 1 415 732 Netto pensjonsmidler overfinansiert ordning 31.12 1 580 503 1 340 265

-145 719 -227 039 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 -98 226 -193 498

30 997 4 165 Pensjonsmidler (til markedsverdi) 31.12 2 385 2 910

-114 722 -222 874 Påløpte pensjonsforpliktelser 31.12 eksklusiv arbeidsgiveravgift -95 841 -190 588

6 865 39 632 Ikke resultatført virkning av estimatavvik 10 338 32 305

-12 198 -28 975 Arbeidsgiveravgift -12 681 -25 394

-120 055 -212 217 Netto pensjonsforpliktelse underfinansiert ordning 31.12 -98 184 -183 677

TINE SA og norske datterselskaper har kollektiv pensjonsordning i MP Pensjon i henhold til lov om foretakspensjon. Ordningen tilfredsstiller reglene for Obligatorisk Tjenestepensjon (OTP). Den kollek-

tive pensjonsordningen er ytelsesbasert og ordningen innregnes regnskapsmessig som en ytelsesplan. Ytelsene er i hovedsak avhengig av antall opptje-ningsår og lønnsnivå ved oppnådd pensjonsalder.

Tjenestepensjonen kommer i tillegg til Folketrygden og er uavhengig av ytelsen fra Folketrygden. Pensjonsordningen i MP Pensjon gir følgende ytelser ved full opptjeningstid (30 år eller mer):

TINE SA og de fleste norske datterselskap er innen avtaleområdet LO - NHO. Ansatte i selskapene har, basert på dette, anledning til å søke om AFP-pensjon fra 62 år. Ny AFP-tilskottslov ble vedtatt i februar 2010, men har ikke virkning for personer som går av med AFP før i 2011. Gammel AFP-ordning er lukket per 31. desember 2010, og lukkingen av denne er behandlet regnskapsmessig som avkorting. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaks-

ordning, som den gamle AFP-ordningen i LO/NHO-området. Den nye AFP-ordningen anses regnskaps-messig som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Avkortingsvirkning for den gamle ordningen resultat-føres i 2010. Gjenværende regnskapsført forplik-telse i den gamle ordningen etter 2010 er knyttet til betjening av AFP-pensjonister gått av før 2011 (25 % egenandel samt estimert andel av under-

dekning i den gamle ordningen. Underdekningen inn- dekkes ved premieinnbetaling frem til og med 2015). Selskapene som er innen avtaleområdet LO-NHO, har en reell økonomisk forpliktelse som følge av avtalen om ny AFP-ordning. I 2010 foreligger imidlertid ikke tilstrekkelig informasjon til å muliggjøre innregning av ny forpliktelse i årsregnskapet. Dette medfører at ingen forpliktelse for ny ordning balanse-føres i 2010.

For TINE SA og TINE Konsern omfatter de ulike ordningene pr. 31.12.2010 følgende antall personer:

Ufonderte ordninger gjelder i hovedsak gavepensjon for ansatte som tidligere har falt utenom den kollektive pensjonsordning i MP Pensjon og førtidspensjonsavtale for admin-istrerende direktører i selskapene og konserndirektører i TINE SA basert på individuelle ansettelsesavtaler. Vedrørende ytelse for ledere vises det til note 8.

Note 7 forts. neste side

83


Note 7 forts.

økonomiske forutsetninger 31.12.10 31.12.09

Diskonteringsrente 3,70 - 4,00 % 4,40 %

Regulering av Folketrygdens grunnbeløp 3,75 % 4,00 %

Forventet lønnsregulering 4,00 % 4,25 %

Forventet pensjonsøkning 2,60 % 2,80 %

Forventet avkastning på fondsmidler 5,40 % 5,40 %

Demografiske forutsetninger

Anvendt dødelighetstabell K2005 K2005

Anvendt uføretariff Styrket KU Styrket KU

Forventet uttakshyppighet AFP – 35 % fra 62 år

Frivillig avgang (alle aldre): Avtrappes fra 8 % i aldersgruppen 20 - 24 år og ned til 0 % for 51-åringer og eldre.


2010 2009 faktisk avkastning på sammensetning av pensjonsmidlene 2010 2009

16,6 % 35,1 % Faktisk avkastning på pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen 16,6 % 35,1 %

31.12.10 31.12.09Pensjonsmidler i foretakspensjonsordningen i MP pensjon har følgende sammensetning: 31.12.10 31.12.09

52,30 % 50,40 % Aksjer 52,30 % 50,40 %

46,80 % 48,50 % Obligasjoner 46,80 % 48,50 %

0,90 % 1,10 % Utlån 0,90 % 1,10 %

NOTE 8 Nærstående parter og ledende personell Beløp i 1000 kroner

Vi har definert konsernstyret, rådet, kontrollkomite og konsernledelsen til å være nærstående parter og ledende personell i TINE.

Konsernstyret Styrehonorar TINE SA 1) Styrehonorar øvrige selskap Andre godtgjørelser

Trond Reierstad 762 500 – 12 441

Ingunn Sognnes 257 720 27 500 167 231

Ole Magnar Undheim 280 990 27 500 206 388

Torstein Grande 253 733 – 61 600

Bodil Mannsverk 199 220 13 283 149 944

Jan Ove Tryggestad 280 990 36 500 1 400

Einar Kristiansen 280 991 16 500 168 865

Nina Kolltveit Sæter 190 860 – 123 200

Helga Thorvik Ulven 291 990 11 000 193 602

Heidi Hylland 174 140 16 500 152 150

Lars Iver Wiig 123 740 – –

Egil Torland 174 140 – –

Ingrid Haug 119 560 – –

Svein Førde 174 140 – –

Varamedlemmer eiere

Per Heringstad 133 950 – 130 250

Ansattvalgte varamedlemmer

Ottar Råd 25 980 – –

Rådet honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser

Borghild Reenskaug 148 020 – 154 368

Kontrollkomite honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser

Terje Amundsen 65 100 – 32 850

Helge Sommerseth 54 710 – 27 450

Anna Stangeland 54 710 – 29 441

Leder sentral valgkomite honorar TINE SA honorar øvrige selskap Andre godtgjørelser

Ragnhild Aashaug 10 860 – 48 100

Følgende forutsetninger er anvendt i Norge for TINE Konsern og TINE SA.

1) Inklusiv honorar fra interne regionstyrer. Note 8 forts. neste side

84



Konsernledelse Samlede utgifter til lønn Styrehonorar datterelskap Pensjonskostnad Andre godtgjørelser

Ansatt i TINE SA

Hanne Refsholt 2 154 183 63 754 503 372 136 392

Stein øiom 1 623 097 33 000 237 666 118 753

Elisabeth Morthen 1 256 322 27 500 274 412 138 342

Stein Aasgaard 1 490 323 136 565 152 649 103 088

Eirik Selmer-Olsen 1 101 644 – 181 444 103 596

Hege Holter Brekke 1 280 215 86 500 262 276 145 910

Jørn Spakrud 1 575 269 27 500 444 753 135 984

John Ole Skeide 1 518 827 – 258 855 134 542

Note 8 forts.

NOTE 9 Immaterielle driftsmidler Beløp i 1000 kroner

TINE KONSERN fou Patenter Varemerke KunderAndre

rettigheter goodwill Sum 2010 Sum 2009

Anskaffelseskost 01.01 3 429 11 788 84 574 67 967 3 677 366 174 537 609 569 270

Tilgang (+) og avgang (-) i året -150 1 143 -4 360 – 190 -42 509 -45 686 7 348

Kursdifferanser – 74 3 413 2 460 235 11 925 18 107 -39 009


Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -1 866 -1 338 -25 325 -61 040 -3 816 -202 915 -296 300 -287 260

Bokført verdi pr. 31.12 1 413 11 667 58 301 9 387 287 132 674 213 729 250 349

Årets av- og nedskrivning -572 -369 -6 495 -15 530 -921 -21 070 -44 957 -47 017

økonomisk levetid 5-10 år 4-15 år 10-20 år 3 år 5 år 5-10 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær Lineær

goodwill knytter seg til: 31.12.2010 31.12.2009

Salmon Brands AS 5 415 7 554

Wernersson Ost AB 79 185 84 881

Fjordland AS 1 584 2 772

Norseland Ltd. 46 490 53 865

Sum goodwill 132 674 149 073

TINE SA Patenter Sum 2010 Sum 2009

Anskaffelseskost 01.01 – – –

Tilgang (+) og avgang (-) i året 250 250 –

Anskaffelseskost 31.12 250 250 –

Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -49 -49 –

Bokført verdi pr. 31.12 201 201 –

Årets av- og nedskrivning -49 -49 –

økonomisk levetid 5 år

Avskrivningsplan Lineær

Styrehonorar relaterer seg til styreverv i TINE SA og datterselskap som er konsolidert i TINE Konsern. Verken styreleder, øvrige medlemmer i konsernstyret eller konsernsjef mottar bonuser, opsjoner eller har avtale om overskuddsdeling. Det er utgift/utbetaling som er lagt til grunn i noten med unntak av pensjoner hvor årets pensjonsopptjening er lagt til grunn. Ingen

av de nevnte ledende personer har lån eller sikkerhets-stillelse i TINE.

Følgende ledende personell har pensjonsavtale som trer i kraft ved fylte 62 år; Hanne Refsholt, Stein Aasgaard og Stein øiom. Avtalene er finansiert over driften. Pen-sjonens størrelse: 80 % fra 62 til 63 år, 75 % fra 63

til 64 år, 70 % fra 64 til 65 år og 66 % fra 65 til 67 år. Pensjonsavtalene opphører ved 67 år. Vanlige pen-sjonsvilkår tilsvarende andre ansatte vil da være gjel-dende. Jørn Spakrud har pensjonsavtale som trer i kraft fra fylte 65 år. Avtalen innebærer en årlig pensjons-opptjening tilsvarende 25 % av lønn utover 12G som avsettes årlig. Avsetningen tilføres en årlig avkastning.

Importlisens i Norseland Inc., klassifisert som patenter, vurderes å ha ubestemt levetid og avskrives ikke.

Det er foretatt vurdering av nedskrivningsbehov for goodwill og andre immaterielle driftsmidler hvor det forelå indikasjoner på verdifall. Beregningene er i hovedsak basert på gjenvinnbart beløp med en

tidshorisont på fem år og videre fem år med konstante tall for resterende levetid på driftsmid-lene. Det er forutsatt en moderat årlig økning i salg og dekningsgrad de første fem årene. Det er anvendt

en diskonteringsfaktor på 12 % før skatt. På grunnlag av dette er det ikke foretatt nedskrivninger i konsern-regnskapet.


85


Note 9 forts.


2010 2009 Kostnadsført forskning og produktutvikling 2010 2009

43 045 50 579 Forskning 43 045 50 579

21 542 22 709 Produktutvikling 17 357 17 808

64 587 73 288 Sum kostnadsført forskning og produktutvikling 60 402 68 387

NOTE 10 Varige driftsmidler Beløp i 1000 kroner

TINE KONSERNTomter/boliger/

hytterBygg/bygg-innredning

Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2010 Sum 2009

Anskaffelseskost 01.01 122 020 3 543 629 7 404 547 1 054 650 12 124 846 12 200 516

Tilgang (+) i året 92 189 805 019 733 980 68 121 1 699 309 1 100 436

Avgang (-) i året -2 360 -45 404 -235 534 -69 900 - 353 198 -223 748

Kursdifferanser 144 2 290 2 614 -112 4 937 -40 837

Anskaffelseskost 31.12 211 993 4 305 534 7 905 607 1 052 759 13 475 893 13 036 367

Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -1 059 -2 099 693 -5 338 461 -774 795 -8 214 009 -8 711 027

Bokført verdi pr. 31.12 210 933 2 205 841 2 567 146 277 964 5 261 884 4 325 340

Årets avskrivninger -542 -126 173 -473 949 -75 728 -676 393 -661 329

Årets nedskrivninger – – -38 426 – -38 426 -76 722

økonomisk avskrivningsperiode 20-25 år 3-10 år 5-10 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær

Regnskapsmessig gevinst/tap (-) solgte driftsmidler 1 012 4 150 3 085 4 590 12 837 5 153

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler 158 78 864 51 078 14 659 144 759 259 147

Bokført verdi 31.12 av balanseførte leieavtaler 216 – 67 466 42 67 724 91 724

herav årets avskrivninger -37 – -24 128 -19 -24 184 -26 963

TINE SATomter/boliger/

hytterBygg/bygg-innredning

Maskiner/ inventar Transportmidler Sum 2010 Sum 2009


Tilgang (+) i året 7 000 794 270 664 917 58 938 1 525 125 975 865

Avgang (-) i året -724 -744 -51 254 -29 381 -82 103 -195 299


Akkumulerte av- og nedskrivninger 31.12 -647 -1 924 533 -4 651 173 -675 539 -7 251 892 -7 629 452

Bokført verdi pr. 31.12 105 356 2 065 682 2 278 518 263 814 4 713 370 3 804 309

Årets avskrivninger -508 -115 819 -400 359 -69 938 -586 624 -564 054

Årets nedskrivninger – – -26 126 – -26 126 -26 623

økonomisk avskrivningsperiode 20-25 år 3-10 år 5-10 år

Avskrivningsplan Lineær Lineær Lineær

Regnskapsmessig gevinst/tap (-) solgte driftsmidler 1 012 50 354 4 093 5 509 4 735

Årlig leie av ikke balanseførte driftsmidler – 51 214 46 840 2 350 100 404 202 648

Bokført verdi 31.12 av balanseførte leieavtaler – – 45 690 – 45 690 50 336

herav årets avskrivninger – – -13 604 – -13 604 -10 037

Det legges til grunn at samlet forventet inntjening av pågående arbeid med forskning og utvikling mot- svarer medgåtte utgifter. Vesentlige pågående forsk-nings- og utviklingsarbeid knytter seg til våre sats-ningsområder innen meierisektoren, spesielt innenfor

helse og sunnhet. I tillegg har vi forsknings- og utvik-lingsarbeid innen marin sektor og framtidige inno-vative produkter. Arbeid med forskning og utvikling som antas å være av varig og vesentlig verdi blir ikke balanseført grunnet ikke påviselig framtidig

økonomisk fordel og mindre entydig skille mellom de ulike aktiviteter. Framtidig økonomisk fordel kan først bestemmes når produktet har vært i markedet en periode. Det må påvises at det er et lønnsomt marked for produktene.

Bygg og bygginnredning består av egne produksjonslokaler, lager og administrasjonsbygg for anvendelse i egen meierivirksomhet og produksjon av iskrem og marine produkter. Utleie til eksterne leietakere foregår

i ubetydelig omfang. Varige driftsmidler hvor det forelå indikasjoner på verdifall, er vurdert for nedskrivningsbehov. Nedskrivninger til gjenvinnbart beløp av varige driftsmidler er gjennomført som følge av vedtak om

framtidig nedleggelser av anlegg, omleggelser av driften og prosjekter som er blitt mindre lønnsomme enn forutsatt.

86



NOTE 11 Honorar til revisor Beløp i 1000 kroner


2010 2009 honorar til valgt revisor - Deloitte AS 2010 2009

6 082 7 538 Lovpålagte revisjonstjenester 3 890 5 192

958 1 016 Honorar for andre attestasjonstjenester 935 1 005

1 040 1 166 Honorar for skatterådgivning 545 483

1 135 1 191 Honorar for andre tjenester 831 644

9 215 10 911 Sum revisjons- og konsulenttjenester 6 201 7 324

TINE KONSERN

2010 2009 honorar til andre revisorer

1 069 909 Lovpålagte revisjonstjenester

248 308 Honorar for skatterådgivning

13 11 Honorar for andre tjenester

1 330 1 228 Sum revisjons- og konsulenttjenester

NOTE 12 Andre driftskostnader Beløp i 1000 kroner


2010 2009 Kostnadsart 2010 2009

1 001 183 974 538 Indirekte kostnader knyttet til produksjon og drift 857 476 811 301

925 789 935 709 Transportkostnader 877 434 879 289

-452 708 -428 649 Stedsfraktinntekter (innfrakttillegg og distribusjonstillegg) 1) -452 708 -428 649

1 378 799 1 327 181 Administrasjon og salgskostnader 993 457 896 715

589 2 486 Tap ved salg av driftsmidler 397 1 458

10 219 6 419 Tap på fordringer og kontrakter 1 854 2 764

2 863 871 2 817 684 Sum andre driftskostnader 2 277 910 2 162 878

NOTE 13 Inntekter fra investeringer i datterselskap Beløp i 1000 kroner

TINE SA

2010 2009

Konsernbidrag 11 770 11 209

Utbytte 13 573 20 652

Sum inntekter fra investering i datterselskap 25 343 31 861

Honorar for andre tjenester gjelder bistand med miljørevisjon, avholdelse av kurs, bistand i forbindelse med omdanning samt andre forhold. Honorar for andre attesta-sjonstjenester er i hovedsak knyttet til attestasjonstjenester ovenfor Statens landbruksforvaltning og øvrige offentlige instanser. Honorarer til revisor er kostnadsført det året de påløper.

Honorar til andre revisorer omfatter selskapene Norseland Inc., Salmon Brands AS og Bunes Fryselager AL.

1) Refusjon fra Prisutjevningsordningen av transportkostnader for rå melk for strekningen fra melkeprodusent til noteringspunktet, se også note 33.

87


NOTE 14 Investeringer i datterselskap og tilknyttede selskap Beløp i 1000 kroner

Datterselskap forretningskontorerAnskaffelses-tidspunkt

Eierandel/ stemmeandel

Andel egenkapital i selskapet 31.12.10

Bokført verdi i TINE SA 31.12.10

Bokført verdi i TINE SA 31.12.09

SELSKAP DIREKTE EIET AV TINE SA

Diplom-Is AS Nittedal 1991 1) 100 % 208 605 462 874 422 046

Fjordland AS Oslo 1985 51 % 29 112 25 489 25 489

Wernersson Ost Holding AB Ulricehamn, Sverige 2007 100 % 64 137 118 041 95 023

Floren Eiendom AS Oslo 2002 100 % 1 692 1 692 1 692

FellesJuice AS Oslo 2002 100 % 10 078 12 426 12 426

OsteCompagniet AS Oslo 2001 100 % 3 278 3 053 3 053

Maritex AS Sortland 2001 100 % 28 158 28 551 38 551

Næringsmiddelproduksjon AS Oslo 2001 100 % 1 000 1 000 1 000

Gastronom AS Bergen 2002 100 % 100 128 122

Salmon Brands AS Fitjar 2004 51 % 7 344 16 398 16 398

TINE Eiendom Espehaugen AS Bergen 2010 100 % 36 417 86 576 –

Norseland Inc. Stamford, USA 1978 100 % 75 699 3 153 3 153

Norseland Holdings Ltd. Ilchester, UK 2004 2) 100 % 26 403 92 422 92 422

Landbrukets Ferskvaredistribusjon AS Oslo 1994 100 % 320 337 322

Bunes Fryselager AL Porsgrunn 1975 3) 19 % 2 520 95 95

Sum 494 863 852 235 711 792

SELSKAP EIET VIA DATTERSELSKAP

Bunes Fryselager AL Porsgrunn 1975 3) 40 %

Norsk Iskrem AS Nittedal 1989 100 %

Diplom-Is HB Gøteborg, Sverige 1998 4) 100 %

Diplom-Is Danmark I/S Brøndby, Danmark 1999 4) 100 %

Diplom-Is Sverige AB Gøteborg, Sverige 2003/04/06 4) 100 %

Wernersson Ost AB Ulricehamn, Sverige 2007 100 %

Wernersson Ferskvarugruppen AB Jønkøping, Sverige 2007 100 %

Wernersson Tølløse Ost AS Roskilde, Danmark 2007 80 %

Norseland Ltd. Ilchester, UK 2008 5), 6) 100 %

Ilchester Holdings Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %

Phonefood Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %

Lentorn Holdings Ltd. Ilchester, UK 2008 6) 100 %

TILKNyTTEDE SELSKAP TINE KONSERN TINE SA

forretnings-kontorer

Anskaf-felses-tidspunkt

Eierandel/ stemme-

andel

Antall aksjer/ andeler

Resultat-andel 2010

Andel egenkapital

31.12.10Resultat-

andel 2009

Andel egenkapital

31.12.09

Verdi i balansen 31.12.10

Verdi i balansen 31.12.09

TUN Media AS Oslo 2000 28,52 % 13 590 014 -7 779 26 103 669 33 882 15 337 15 337

Landteknikk AL Oslo 1948 49,83 % 12 457 11 097 71 583 8 693 65 738 779 779

Fjordkjøkken AS Varhaug 1996 21,54 % 4 000 2 357 15 293 1 977 14 336 5 600 5 600

Lofotprodukt AS 1) Leknes 1994 41,29 % 192 004 11 140 – 1 945 6 409 – 3 645

Skånemeierier Storhushåll AB 2)

Malmö, Sverige 2010 50,00 % 50 1 671 8 175 – – – –

Andre tilknyttede selskap 564 5 315 940 5 451 4 057 4 057

Sum tilknyttede selskap 19 050 126 469 14 224 125 816 25 773 29 418

1) Tidspunkt for etablering av en juridisk enhet.2) Tidligere Norseland Ltd.3) Samlet eierandel i Bunes Fryselager AL for TINE SA og Diplom-Is AS utgjør 59 %. Samlet andel egenkapital i selskapet utgjør for TINE Konsernet, TNOK 7 825.4) Enhetene ble solgt i 2010.5) Tidligere Ilchester Cheese Company Ltd. 6) Eies av Norseland Holding Ltd.

1) Aksjene i Lofotprodukt AS ble solgt i februar 2010. Gevinst ved salget på TNOK 11 155 inngår i resultatandel 2010.2) Skånemeierier Storhushåll AB er et tilknyttet selskap i konsernet Wernersson. Skånemeierier Storhushåll AB ble stiftet i 2010 med 50/50 fra henholdsvis Wernesson Ost AB og Skånemeierier Storhushåll AB. Goodwill er inkludert i andel egenkapital med TNOK 5 990, og i resultatandel med TNOK 413 i avskrivninger av goodwill.

88



NOTE 17 Finansiell risiko og derivater Beløp i 1000 kroner

Valutaderivat Valuta Nominelt beløp i valuta

urealisert gevinst / tap (-)

31.12.10

Terminkontrakter (kjøp og salg) EUR 65 000 -8 855

USD 27 500 6 573

Opsjoner (kjøp og salg) EUR 26 000 -3 935

USD 21 500 2 995

Sum valutaderivater -3 221

NOTE 16 Nedskrivning av finansielle anleggsmidler Beløp i 1000 kroner


2010 2009 2010 2009

– – Datterselskap 10 000 49 000

182 33 Andre selskap og fordringer 180 25

182 33 Sum nedskrivning av finansielle anleggsmidler 10 180 49 025

Tabellen under spesifiserer virkelig verdi av valutaderivater inngått pr 31.12:

NOTE 15 Verdiendring på markedsbaserte finansielle omløpsmidler Beløp i 1000 kroner

Aksjefond og børsnoterte aksjer 2010 2009

Anskaffelseskost 01.01 31 111 31 111

- avgang i året -6 393 –

Anskaffelseskost 31.12 24 718 31 111

Akkumulert verdiregulering 31.12 -2 707 -2 709

Bokført verdi pr. 31.12 22 011 28 402

Årets resultatførte verdiendring 2 603 5 778

Regnskapsmessig gevinst ved realisasjon 2 607 –

Nedskrivning i datterselskap i TINE SA knytter seg til Maritex AS. Nedskrivningen er basert på en vurdering av framtidig inntjening i selskapet og selskapets egenkapital-situasjon. Nedskrivning av datterselskap i TINE SA for 2009 knyttet seg til Maritex AS og OsteCompagniet AS.

TINE opererer i en virksomhet som innebærer risiko på mange områder. Risikostyring handler ikke om å fjerne risiko, men å ta riktig risiko ut fra konsernets risikovilje og -evne, kompetanse, soliditet og utviklingsplaner. Hensikten med risikostyringen er å identifisere trusler og muligheter for selskapet, og å styre risiko mot et akseptabelt nivå slik at det gis rimelig sikkerhet for at selskapets målsetninger oppnås.TINE har en helhetlig tilnærming til konsernets finansi-elle risikoer. Overordent målsetting i TINEs finansielle policy er å bidra til en høyest mulig og stabil melke-pris. TINE benytter rente- og valutaderivater som ledd i styringen av konsernets valuta- og renteeksponering. Renteswapper, valutaterminer og valutaopsjoner inn-gås for å oppnå ønsket rentestruktur på låneporteføljen samt sikre kontantstrømmer i utenlandsk valuta som vil påvirke melkeprisen.

VALuTARISIKO TINE har valutarisiko i form av transaksjonsrisiko som i hovedsak er knyttet til varesalg og kjøp av råvarer og emballasje i utlandet samt investeringer i og utbytte fra datterselskaper utenfor Norge. Balanserisiko knytter seg til eierandeler i utenlandske datterselskaper og til-knyttede selskap i Sverige, Danmark, Storbritannia og USA med funksjonell valuta ulik NOK. TINEs finansielle policy åpner for inngåelse av valutaterminer og -opsjo-ner, samt opptak av lån i utenlandsk valuta for å redu-sere risiko som følge av endringer i valutakurs.

For å redusere risiko i forbindelse med handelstransak-sjoner i utenlandsk valuta har TINE inngått valutatermi-ner og valutaopsjoner knyttet til kjøp og salg av valuta-ene USD og EUR hvor TINE har sin hovedeksponering. Hoveddelen av derivatene i EUR knytter seg til salg,

mens USD kjøpes. TINE konsern har i tilegg definert deler av de eksterne lånene i SEK, USD og GBP som sikringsinstrument for nettoinvestering i konsernet.

Valutasikring knyttet til inngåelse av valutaderivater er ikke reflektert regnskapsmessig i TINE. Valutaderi-vatene vurderes i henhold til regnskapsloven § 5-9 til virkelig verdi i balansen. Realisert gevinst og tap, samt urealiserte endringer i virkelig verdi resultatføres.

Virkelig verdi på valutaderivater er beregnet på grunn-lag av verdsettelsesteknikker der forventede fremtidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Bereg-ning av forventede kontantstrømmer og neddiskon-tering av disse, skjer ved bruk av observerte valutakur-ser for de ulike valutaer.


Pr 31.12.2010 utgjør valutaderivater med positiv verdi MNOK 9,6 og valutaderivater med negativ verdi MNOK 12,8. Alle kontrakter kommer til forfall innen utgangen av mars 2012. Resultatført endring i urealiserte verdier på valutaderivater utgjør i 2010 MNOK -2,2.

TINE konsern har sikret andel av nettoinvesteringene i Wernersson Ost AB, Norseland Ltd. og Norseland Inc. ved å øremerke MSEK 37, MGBP 6 og MUSD 10 av trekkfasilitet som sikringsinstrument. Akkumulert urealisert verdiendring på den sikrede del av trekk-

fasiliteten utgjør pr 31.12.2010 MNOK 1,1 etter skatt. Det akkumulerte tapet på MNOK 1,1 inngår i Annen egenkapital i TINE konsern. For nærmere omtale av trekkfasilitet se note 28.

89


Note 17 forts.

RENTEDERIVAT Start dato Slutt dato fast rente Beløp

Markedsverdi pr. 31.12.10

Rentederivater som inngår i kontantstrømsikring

Renteswap 31/03/09 18/03/14 3,6700 % 80 000 -1 068

Renteswap 31/03/09 18/03/14 3,5500 % 100 000 -962

Renteswap 29/04/09 18/03/14 3,6425 % 100 000 -1 249

Renteswap 06/05/09 18/03/14 3,7200 % 100 000 -1 490

Renteswap 28/09/10 28/09/22 3,9400 % 250 000 4 993

Renteswap 28/09/10 28/09/22 3,6150 % 250 000 11 008

Renteswap 02/07/12 30/06/15 3,8075 % 200 000 957

Renteswap 02/07/12 30/06/15 3,7900 % 200 000 1 071

Sum rentederviater hvor verdiendring føres mot egenkapital 1) 1 280 000 13 259

Rentederivater som ikke er sikringsbokført

Renteswap 16/11/11 18/11/19 4,8400 % 100 000 -3 640

Renteswap 01/12/11 02/12/19 4,6990 % 100 000 -2 606

Sum rentederivater ført etter laveste verdis prinsipp 2) 200 000 -6 246

Totalt rentederivater 1 480 000 7 014


2010 2009 2010 2009

60 419 158 206 Realisert agio gevinst på valuta 59 588 124 190

-81 868 -123 615 Realisert agio tap på valuta -83 539 -111 482

-2 081 3 649 Urealisert agio gevinst og tap på valuta -2 081 3 630

-23 530 38 240 Netto realisert og urealisert gevinst og tap på valuta -26 032 16 338

Netto eksponering

MNOK

Resultat etter skatt Egenkapitalen

TINE KONSERN +2 % -2 % +2 % -2 %

Obligasjonslån med fast rente 500 – – – –

Obligasjonslån med flytende rente 380 -5,5 5,5 – –

øvrig langsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 1 335 -19,9 19,9 – –

Kortsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 134 -1,9 1,9 – –

Renteswapper til fast rente 1 480 21,3 -21,3 18,4 -18,4

Sum -5,9 5,9 18,4 -18,4

RENTERISIKO Det vesentligste av TINE sin renterisikoeksponering er knyttet til låneporteføljen. TINEs finansielle policy for styring av renterisiko er fastsatt med utgangspunkt i et formål om mest mulig kostnadseffektiv finansiering, men samtidig med et ønske om en viss stabilitet og forutsigbarhet i finanskostnadene. For å redusere risiko knyttet til fremtidige rente- betalinger som følge av svingninger i markedsrenter

har TINE åpnet for inngåelse av renteswapper, FRA (Forward rate agreement / termikontrakter) og rente-opsjoner. Pr. 31.12.2010 har TINE kun utestående renteswapper. Regnskapsmessig behandles renteswapper som er knyttet direkte til et underliggende lån som kontantstrømsikring. øvrige renteswapper vurderes i henhold til regnskapsloven § 5-2 til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi.

Virkelig verdi av renteswapper er beregnet på grunn-lag av verdsettelsesteknikker der forventede frem-tidige kontantstrømmer neddiskonteres til nåverdier. Beregning av forventede kontantstrømmer og ned-diskontering av disse, skjer ved bruk av observerte markedsrenter.

Tabellen under spesifiserer virkelig verdi av rentederivater pr klasse, inngått pr 31.12:

Markedsverdi 31.12.2010 er eksklusiv påløpte renter.1) Virkelig verdi av rentederivater som inngår i kontantstrømsikring MNOK 13,3 er balanserført som Andre langsiktige fordringer. Akkumulert beløp knyttet til kontantstrømsikring som inngår i Annen

egenkapital pr 31.12.2010 er MNOK 9,5, hvorav MNOK 7,4 er direkte ført mot Annen egenkapital i inneværende år.2) Verdi av rentederivater som vurderes til laveste verdis prinsipp, MNOK -6,2 er balanseført som Langsiktig finansiell forpliktelse.

RENTESENSITIVITETSANALySE Analysen illustrerer renterisikoen tilknyttet konsernets rentebærende gjeld og rentederivater. Det er her vist hvordan en renteendring på 2 % vil påvirke henholdsvis egen-kapitalen og resultatet. Eventuelle effekter på markedsverdien av rentederivatene som følge av endringer i fremtidig rentekurve inngår ikke i analysen. Det er benyttet nominell skattesats på 28 %.


90



Note 17 forts.

NOTE 18 Skatter Beløp i 1000 kroner


2010 2009 Avstemming fra nominell til faktisk skattesats: 2010 2009

1 085 486 847 743 Resultat før skatt 1 072 228 887 889

303 936 237 368 Forventet inntektsskatt etter nominell skattesats 300 224 248 609

Skattevirkningen av følgende poster:

17 003 15 191 Ikke fradragsberettigede kostnader 13 361 26 877

-15 544 -14 636 Ikke skattepliktige inntekter -11 324 -11 579

3 673 3 851 Skattesatsforskjeller i utlandet – –

-134 488 -110 139 Utbetaling til melkeprodusentene -134 488 -110 139

5 900 5 942 Avskrivning av goodwilll – –

2 550 26 106 Endring i nedvurdering av utsatt skattefordel – –

12 379 10 393 Formuesskatt 12 318 10 344

-19 518 -46 Andre poster -1 557 -2 630

175 891 174 030 Skattekostnad 178 534 161 482

16,2 % 20,5 % Effektiv skattesats 16,7 % 18,2 %

Netto eksponering

MNOK

Resultat etter skatt Egenkapitalen

TINE SA +2 % -2 % +2 % -2 %

Obligasjonslån med fast rente 500 – – – –

Obligasjonslån med flytende rente 380 -5,5 5,5 – –

øvrig langsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 1 278 -18,7 18,7 – –

Kortsiktig rentebærende gjeld, flytende rente 100 -1,4 1,4 – –

Renteswapper til fast rente 1 480 21,3 -21,3 18,4 -18,4

Sum -4,2 4,2 18,4 -18,4

KREDIttRISIKoKredittrisiko er risikoen for at en part vil påføre den annen part et finansielt tap ved å ikke innfri sin forplik-telse. TINE påtar seg motpartsrisiko ved salg av varer, ved plassering av overskuddslikviditet og ved handel med finansielle derivater.

TINE har etablert rutiner for kredittvurdering av kunder og kredittgrenser fastsettes i henhold til selskapets kredittpolicy. Disse retningslinjene gir blant annet åpning for å revurdere garantier eller å kreve kontant- betaling for vareleveranser. TINE Gruppas kunder er grossister og enkeltkunder innenfor flere kundesegmenter. Deres betalingsevne anses som god og TINEs tap på fordringer har historisk vært lave. I for-bindelse med endringen i de fundamentale forhold i økonomien, er oppfølgingen av utsatte kundegrupper forsterket. TINE SA har også inngått en driftsgaran-tiordning hvor TINE garanterer for maksimalt 50 % av utestående kreditt som melkeprodusentene har i Driftskredittordningen for landbruket. Historisk har det vært lave utbetalinger i denne ordningen.Motpartsrisiko for finansielle derivat og plassering av overskuddslikviditet reduseres gjennom valg av mot-parter med høy kredittrating.

LIKVIDItEtSRISIKoLikviditetsrisikoen er risikoen for at TINE ikke vil være i stand til å betjene sine finansielle forpliktelser etter-hvert som de forfaller. TINE styrer sin likviditetsrisiko ved å ha tilstrekkelige likviditetsreserver og trekkmu-ligheter på avtalte kredittrammer med bank og ved løpende overvåking av framtidige kontantstrømmer knyttet til finansielle eiendeler og gjeld i balansen. TINEs likviditet vurderes som god. TINE har et lånepo-tensiale som ikke er benyttet, og tilgjengelige rammer tilsier at likviditetsrisikoen kan anses som svært lav.

TINE er inne i en investeringsfase og arbeidet med å planlegge framtidig anleggsstruktur og finansier-ing pågår. I løpet av 2010 har TINE tatt opp to nye langsiktige lån pålydende totalt MNOK 900, og samtidig tilbakebetalt obligasjonslån pålydende totalt MNOK 219. Det vises til note 28 hvor det er gitt en nærmere beskrivelse av trekkfasilitetene og finansie-ringssituasjonen.

RÅVARERISIKo Råvarerisiko er risiko knyttet til prisutvikling på inn-satsfaktorer. Melkeprisen på verdensmarkedet samt i våre nærmeste markeder (Norden og EU) stiger.

Prisutviklingen i første halvår 2010 var stabil, men vi har sett en betydelig prisoppgang på melk gjennom siste halvdel av 2010. Den raske prisoppgangen på verdensmarkedet høsten 2010, skyldes blant annet lavere produksjon av melk og økt etterspørsel, bl.a kjøpte Kina mye helmelkspulver. Prisene på verdens-markedet forventes å stige noe i 2011. TINEs risiko med hensyn til melkepris er knyttet til jordbruksfor-handlingene der målprisen på melk vedtas gjennom fremforhandling av jordbruksavtalen. Tollvernet er rammen for hvor mye prisene på produktene og der-med målprisen kan økes. Fra 1.1 2011 er det innført prosenttoll på konsummelk, noe som har medført et langt bedre tollvern for disse produktene.

I løpet av 2010 har prisen på råvarer, innsatsfaktorer og emballasje steget internasjonalt. Særlig sukker, juice og kakao har hatt en betydelig prisoppgang.

Den norske kronen har styrket seg ytterligere gjen-nom 2010. Effekten av en sterk prisoppgang på uten-landske innsatsfaktorer og emballasje har dermed generelt blitt dempet for norske importører på grunn av en sterk norsk krone.


91


Note 18 forts.


2010 2009 utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen: 2010 2009

2 889 4 643 Verdiendring ved kontantstrømsikring 2 889 4 643

2 889 4 643 utsatt skatt virkning av poster ført mot egenkapitalen 2 889 4 643

TINE KONSERN / NORgE TINE KONSERN / uTLAND

2010 2009 fordeling av skattekostnaden på Norge og utlandet: 2010 2009

163 254 158 168 Skattekostnad 12 637 15 862


2010 2009 Betalbar skatt i balansen: 2010 2009

74 778 142 560 Inntektsskatt 77 898 122 851

– – Skattevirkning av avgitt konsernbidrag -7 259 -26 716

12 379 10 393 Formuesskatt 12 318 10 344

87 157 152 953 Skattegjeld i balansen 82 957 106 479

TINE KONSERN

2010 2009fordel forpliktelser Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd

til fremføring:fordel forpliktelser

51 215 – Driftsmidler 44 592 –

– 18 773 Merverdier ved oppkjøp – 24 428

6 410 – Langsiktige forpliktelser 61 932 –

– 447 086 Finansielle anleggsmidler – 405 350

– 45 881 Varebeholdning – 35 384

26 287 – Kortsiktige fordringer 1 752 –

– 13 099 Kortsiktige forpliktelser 14 853 –

– 5 134 Gevinst- og tapskonto – 5 193

108 750 – Godtgjørelse / underskudd til fremføring 107 059 –

192 662 529 973 Sum 230 188 470 355

-80 616 -80 616 Utlignet skattefordel / skatteforpliktelse -120 001 -120 001

112 046 449 357 utsatt skattefordel / skatteforpliktelse 110 187 350 354

-95 520 – Ikke balanseført utsatt skattefordel -90 184 –

16 526 449 357 Netto utsatt skattefordel / skatteforpliktelse i balansen 20 003 350 354

TINE SA

2010 2009fordel forpliktelser Spesifikasjon av skattevirkningen av midlertidige forskjeller og underskudd

til fremføring:fordel forpliktelser

45 317 – Driftsmidler 38 294 –

– 447 086 Finansielle anleggsmidler – 379 598

27 492 – Langsiktige forpliktelser 51 430 –

– 35 949 Varebeholdning – 30 622

24 284 – Kortsiktige fordringer 898 –

– – Kortsiktige forpliktelser 25 459 –

– 3 765 Gevinst- og tapskonto – 4 706

97 093 486 800 Sum 116 081 414 926

-97 093 -97 093 Utlignet skattefordel/skatteforpliktelse -116 081 -116 081

– 389 707 utsatt skattefordel/skatteforpliktelse i balansen – 298 845

Utsatt skattefordel er oppført med utgangspunkt i fremtidig inntekt. Fremførbart underskudd har ingen tidsbegrensning. TNOK 11 474 av skattevirkning av underskudd til fremføring tilhører norske datterselskap eiet under 90 %.

92



NOTE 19 Egenkapital Beløp i 1000 kroner

TINE KONSERN

2010 2009

Andels- kapital

Etter- betalings-

fond

Annen egen-

kapital Minoritet

Sum egen-

kapitalAndels- kapital

Annen egen-

kapital Minoritet

Sum egen-

kapital

10 932 – 4 562 593 57 400 4 630 925 Egenkapital 01.01 11 244 4 300 754 62 483 4 374 481

Årets endring i egenkapital

– – 906 460 3 135 909 595 Årsresultat majoritetens og minoritetens andel – 672 168 1 545 673 713

– – -480 315 – -480 315 Disponert til melkeprodusentene – -393 355 – -393 355

– 340 000 -340 000 – – Avsatt til etterbetalingsfond 1) – – – –

-1 243 – – – -1 243 Inn-/utbetaling av andelskapital -312 – – -312

– – 7 417 – 7 417 Sikring av fremtidige kontantstrømmer – 11 940 – 11 940

– – -1 118 – -1 118 Egenkapitalsikring av utenlandske selskaper – – – –

– – – – – Tilført fra minoriteter – – 276 276

– – – -7 357 -7 357 Minoritetens andel av utbetalt utbytte – – -6 844 -6 844

– – 1 229 95 1 324 Omregningsdifferanse / diverse – -28 914 -60 -28 974

9 689 340 000 4 656 266 53 273 5 059 228 Egenkapital 31.12 10 932 4 562 593 57 400 4 630 925

TINE SA

2010 2009

Andels- kapital

Etter- betalingsfond

Annen egenkapital

Sum egenkapital

Andels- kapital

Annen egenkapital

Sum egenkapital

10 932 – 4 728 189 4 739 121 Egenkapital 01.01 11 244 4 450 486 4 461 730

Årets endring i egenkapital

– – 893 694 893 694 Årsresultat – 726 407 726 407

– – -480 315 -480 315 Disponert til melkeprodusentene – -393 355 -393 355

– 340 000 -340 000 – Avsatt til etterbetalingsfond 1) – – –

-1 243 – – -1 243 Inn-/utbetaling av andelskapital -312 – -312

– – 7 417 7 417 Sikring av fremtidige kontantstrømmer – 11 940 11 940

– – – – Avgitt konsernbidrag 2) – -67 293 -67 293

– – -1 593 -1 593 Diverse – 4 4

9 689 340 000 4 807 392 5 157 081 Egenkapital 31.12 10 932 4 728 189 4 739 121

NOTE 20 Forpliktelser knyttet til balanseført leasing Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009

63 202 95 767 Nåverdi av leieinnbetaling 45 692 50 336

75 148 104 160 Nominell verdi 53 978 58 729

Estimert leieinnbetaling som forfaller i løpet av henholdsvis ett år, to til fem år og over fem år.


1 år 2 til 5 år over 5 år Sum 1 år 2 til 5 år over 5 år Sum

20 095 41 586 1 521 63 202 Nåverdi av leieinnbetaling 10 413 33 758 1 521 45 692

24 638 48 959 1 552 75 148 Nominell verdi 13 032 39 395 1 552 53 978

1) Etablering av etterbetalingsfond forutsetter vedtak i årsmøte i april 2011.2) Vedrører konsernbidrag avgitt fra TINE Meieriet Sør BA til Diplom-Is AS.

Vedrørende bokført verdi av balansførte leasingobjekter vises til note 10 varige driftsmidler på side 85.

Driftsmidler som leies på betingelser som i det ves-entlige overfører økonomiske rettigheter og forpliktelser til selskap i konsernet aktiveres til nåverdi av

leien (finansiell leie). Forpliktelsen inngår i rente- bærende langsiktig gjeld. Driftsmidlene avskrives og forpliktelsen reduseres med betalt leie etter

fradrag for beregnet rentekostnad. For øvrige leie-avtaler er leiebetalingen en driftskostnad som fordeles over leieperioden.

93


NOTE 21 Langsiktige fordringer på konsernselskap Beløp i 1000 kroner

TINE SA

2010 2009

Langsiktige fordringer på konsernselskap 179 970 181 353

Sum langsiktige fordringer på konsernselskap 179 970 181 353

NOTE 22 Andre langsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Andre langsiktige fordringer 31.12.2010 31.12.2009

14 172 10 328 Verdi av finansielle derivater klassifisert som langsiktige fordringer, jfr. note 17 14 172 10 328

19 828 22 412 Lån til tilknyttede selskap 19 828 22 412

21 103 35 246 øvrige langsiktige fordringer 16 131 19 490

55 103 67 986 Sum andre langsiktige fordringer 50 131 52 230

NOTE 23 Varebeholdning Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Spesifikasjon 31.12.2010 31.12.2009

252 886 254 658 Råvarer 221 380 225 450

640 851 581 117 Varer under tilvirkning 466 720 519 999

594 648 678 001 Egentilvirkede ferdigvarer 501 743 469 200

49 041 64 038 Handelsvarer 21 640 34 932

1 537 426 1 577 814 Sum varebeholdning 1 211 483 1 249 581


31.12.2010 31.12.2009 Verdivurdering 31.12.2010 31.12.2009

1 384 727 973 513 Vurdert til anskaffelseskost 1 058 784 645 281

152 699 604 301 Vurdert til virkelig verdi 152 699 604 301

1 537 426 1 577 814 Sum varebeholdning 1 211 483 1 249 581

NOTE 24 Kundefordringer og leverandørgjeld til tilknyttede selskap Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Mellomværende med tilknyttede selskap 31.12.2010 31.12.2009

1 182 1 336 Kundefordringer og andre kortsiktige fordringer 1 182 1 321

19 828 22 412 Andre langsiktige fordringer 19 828 22 412

21 010 23 748 Sum kort- og langsiktige fordringer til tilknyttede selskap 21 010 23 733

33 864 22 461 Leverandørgjeld og annen kortsiktig gjeld 33 206 12 176

33 864 22 461 Sum kortsiktig gjeld til tilknyttede selskap 33 206 12 176

Langsiktige fordringer på konsernselskap er lån TINE SA har gitt til datterselskapene. Lånene er avdragsfrie, men det belastes rente på hovedstolen. For 2009 var renten i gjennomsnitt 4,0 % p.a. og for 2010 var renten i gjennomsnitt 4,8 % p.a.

Konsernets varelager er nedskrevet med MNOK 19,5 pr. 31.12.10 grunnet ukurans og nedklassifisering som følge av endrede markedsvilkår for enkelte produktsegment. Tilsvarende tall for 2009 var MNOK 29,1.

94



NOTE 27 Minoriteter Beløp i 1000 kroner

MINORITETER REPRESENTERER EKSTERNE EIERANDELER I DATTERSELSKAP

Minoritetsinteressene fordeler seg som følger: 2010 2009

Fjordland AS 39 612 46 722

Salmon Brands AS 7 056 4 168

Bunes Fryselager AL 5 438 5 034

Wernersson Ost AB 1 167 1 476

Sum minoritetsinteresser 53 273 57 400

NOTE 26 Bankinskudd, kontanter og pengemarkedspapirer Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009

556 884 394 243 Bankinnskudd, kontanter og pengemarkedspapirer 466 150 236 988

herav:

203 455 7 297 Bundne bankinnskudd 200 000 –

973 216 1 023 763 Ubenyttet del av kassakreditt 850 000 920 000

NOTE 28 Langsiktige lån Beløp i 1000 kroner

Beløp i MNOK Pålydende verdi Rente forfall Beskrivelse

Obligasjonslån MNOK 500 Fast 6,05 % 18/03/14 Kupong

Obligasjonslån MNOK 380 Flytende 18/03/14 Kupong

Eksportfinans MNOK 400 Flytende 30/06/15 Kupong

Nordiske Investeringsbanken MNOK 500 Flytende 30/09/22 Avdrag fra år 6

NOTE 25 Andre kortsiktige fordringer Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Andre kortsiktige fordringer 31.12.2010 31.12.2009

12 066 9 324 Verdi av finansielle derivater klassifisert som kortsiktige fordringer, jfr. note 17 12 066 9 324

17 345 21 267 Kvotelån til melkeprodusentene 17 345 21 267

301 135 283 446 øvrige kortsiktige fordringer 240 895 250 348

145 550 116 549 Kredit til melkeprodusentene, avregnes mot etterbetaling 145 550 116 549

476 096 430 586 Sum andre kortsiktige fordringer 415 856 397 488

TINE SA har en konsernkontoavtale med Danske Bank, Fokus Bank med en samlet kassekreditt for hele konsernet med unntak av Norseland Inc., Norseland Ltd., Salmon Brands AS og Fjordland AS, som har separate bankavtaler og kassekreditter.

Langsiktige lån i TINE SA omfatter MNOK 880 i obligasjonslån og 900 MNOK i andre lån, samt MNOK 332 i flervaluta trekkrettigheter, som har en ramme på MNOK 750. For TINE SA utgjør finansielle leieavtaler med forfall over ett år MNOK 46 og for TINE Konsern MNOK 63. Finansmarkedet har i 2010 vært likvid og med relativt stablie lave renter gjennom året.

Gjennomsnittlig rente for langsiktig rentebærende lån har for 2010 vært 4,40 %. Tilsvarende gjennomsnittlig rente var 4,55 % i 2009. Dette er noe høyere enn for 2010, hovedsakelig grunnet ute- stående obligasjonslån med relativt sett høy margin som forfalt i 2009, samt høy belåning kombinert med høy markedsrente ved inngangen av 2009.

Obligasjonslån TINE SA har to obligasjonslån notert på ABM (Alternative Bond Market) med totalt utestående MNOK 880 per 31.12.2010. For begge obligasjons- lån er det inngått låneavtale med Norsk Tillitsmann ASA. Lånene har negativ pantsettelsesklausul og er sidestilt med andre rentebærende lån.

flervaluta trekkrettighetTINE SA har en avtale med fire banker om en langsiktig flervaluta trekkrettighet på MNOK 750. Trekkfasiliteten utgjorde MNOK 1 500 inntil juni 2010, og denne ble da redusert til MNOK 750. Gjenværende trekkfasilitet forfaller med MNOK 750 juni 2012. Pr. 31.12.2010 var det trukket MNOK 332 innenfor låneavtalen.

LånevilkårTINEs låneavtaler har negative pantsettelsesklausuler. Avtalene begrenser muligheten for opptak av nye lån med pantesikkerhet uten godkjennelse av långiverne. Viktige lånevilkår utover dette er krav til egenkapital-andel i TINE Konsern, begrensning på adgang til bruk av finansiell leasing utover MNOK 100 i betydelige

datterselskap og at salg av eiendeler som utgjør en betydelig del av virksomheten skal godkjennes av långiverne.


95


NOTE 30 Annen kortsiktig gjeld Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Annen kortsiktig gjeld 31.12.2010 31.12.2009

15 933 16 828 Verdi av finansielle derivater klassifisert som kortsiktig gjeld, jfr. note 17 15 933 16 828

785 400 705 511 øvrig kortsiktig gjeld 625 608 547 052

801 333 722 339 Sum annen kortsiktig gjeld 641 541 563 880

NOTE 29 Kortsiktig rentebærende gjeld Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 Kortsiktige rentebærende gjeld 31.12.2010 31.12.2009

100 000 300 000 Sertifikatlån 100 000 300 000

33 823 34 000 Kassakreditt – –

133 823 334 000 Sum kortsiktige rentebærende gjeld 100 000 300 000

Note 28 forts.

TINE KONSERN

Type lånAvdrag i:

2011 2012 2013 20142015

og senere

Samlede avdrag

31.12.10

Samlede avdrag

31.12.09

Obligasjonslån – – – 880 000 – 880 000 1 099 000

øvrig langsiktig rentebærende gjeld – – – – 900 000 900 000 –

Flervaluta trekkrettigheter – 332 022 – – – 332 022 257 253

Banklån 39 380 – – – – 39 380 51 719

øvrige lån 20 856 18 399 10 702 7 866 6 141 63 964 95 999

Sum avdrag 60 236 350 421 10 702 887 866 906 141 2 215 366 1 503 971

Tabellene under viser kontraktsmessige avdrag på lån pr. år

TINE SA

Type lånAvdrag i:

2011 2012 2013 20142015

og senere

Samlede avdrag

31.12.10

Samlede avdrag

31.12.09

Obligasjonslån – – – 880 000 – 880 000 1 099 000

øvrig langsiktig rentebærende gjeld – – – – 900 000 900 000 –

Flervaluta trekkrettigheter – 332 022 – – – 332 022 257 253

Banklån – – – – – – –

øvrige lån 10 645 10 571 10 702 7 866 6 141 45 925 50 568

Sum avdrag 10 645 342 593 10 702 887 866 906 141 2 157 947 1 406 821

NOTE 31 Pantsettelser Beløp i 1000 kroner


31.12.2010 31.12.2009 31.12.2010 31.12.2009

124 877 112 471 gjeld som er sikret med pant – –

Balanseført verdi for eiendeler som er stillet som sikkerhet for denne gjelden – –

137 666 146 012 Bygg - grunneiendommer – –

195 480 216 771 Maskiner - løsøre – –

78 292 57 983 Varebeholdning – –

84 299 119 785 Kundefordringer – –

495 737 540 551 Sum pantsatte eiendeler – –

Det er gitt pantsikkerhet for en begrenset del av den langsiktige gjelden på konsernnivå. Denne pantsikkerheten er stillet i TINEs datterselskap ved det tidspunkt TINE tok opp de eksisterende langsiktige lånene i konsernet. Det er avgitt negativ pantsikkerhet i TINE Konsern sine eiendeler ved at selskapet overfor sine långivere har forpliktet seg til å ikke ta opp nye lån med pantsikkerhet uten långivernes samtykke.

96



NOTE 32 Lån og garantier

LÅN Lån til ansatte for kjøp av bil og PC utgjør pr. 31.12.2010 MNOK 6,4 for TINE Konsern og MNOK 6,3 for TINE SA. Pr. 31.12.2009 var totale utlån i denne forbindelse henholdsvis MNOK 6,7 for TINE Konsern og MNOK 6,6 for TINE SA.

gARANTIER TINE SA: BankgarantierDen Danske Bank, Fokus Bank har stillet en samlet garantiramme på MNOK 300 til rådighet ovenfor TINE SA. Garantiansvaret dekker skattetrekksgaranti for datterselskap, garanti overfor Statens landbruksfor-valtning vedrørende importkvoter av ost, transport-løyvegarantier, husleiegarantier og kontraktsgarantier.

Utnyttet ramme per 31.12.2010 er MNOK 140, hvor-av skattetrekksgarantier utgjør MNOK 119. TINE SA stiller selvskyldnerkausjon overfor Den Danske Bank, Fokus Bank på MNOK 178 som sikker-het for den delen av garantirammen som benyttes av TINEs datterselskap.

Andre garantierMNoK 148,0: Selvskyldnerkausjon stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for inngått avtale om konsern fellesbevilgning med majoritetseide datterselskaper.MGBP 8,0: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for Norseland Ltd. sine forpliktelser ovenfor banken.

Det er avgitt «Letter of Support» til Norseland Ltd. hvor TINE SA garanterer for selskapets drift neste 12 måneder.MEUR 6,0: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Den Danske Bank, Fokus Bank som sikkerhet for Wernersson Ost AB sine forpliktelser tilknyttet valutahandel ovenfor banken.MNoK 1,5: Morselskapsgaranti stilt av TINE SA til Toyota Material Handling Norway AS som sikkerhet for Diplom-Is AS sine forpliktelser tilknyttet inngått husleieavtale.

For øvrig dekker TINE SA maksimalt 50 % av de gjeldende driftskreditter melkeprodusentene har i Drifts-kredittordningen for landbruket.

NOTE 33 Mellomværende med Statens landbruksforvaltning – markedsregulering og tilskuddsordninger

Markedsordningene for melk består av:1) Kvoteordningen for melk som er et av regulerings- tiltakene for å tilpasse melkeproduksjonen til behovet.2) Markedsreguleringen som TINE ivaretar på vegne av alle landets melkeprodusenter. 3) Tilskuddsordninger til melkeprodusentene: grunn- og distriktstilskudd.4) Prisutjevningsordningen som utjevner mellom melkeanvendelser og geografiske forskjeller.5) Importvernet som er notifisert gjennom WTO- avtalen. Mellomværende her omfatter markedsreguleringen (2), tilskuddsordninger (3) som er avtalt i jordbruks-avtalen og der TINE har oppgaven med utbetaling til sine eiere, samt prisutjevningsordningen (4).

MarkedsreguleringTINE SA ivaretar markedsreguleringen i melkesektoren på vegne av alle landets melkeprodusenter. Hensikten er å gjennomføre ulike reguleringstiltak for:

• på den ene side å sikre alle melkeprodusentene avsetning for sine produkter opp mot avtalt mål- pris, og

•på den annen side skal TINE Råvare sørge for tilfredsstillende forsyning av rå melk på samme vilkår til alle aktører i markedsordningen for melk.

Melkeleveransene varierer gjennom året og varia- sjonen er forskjellig i ulike deler av landet samtidig som det innenlandske forbruket er relativt jevnt. Reguleringsbehovet oppstår følgelig av manglende samsvar mellom melketilgang og forbruk av melk.

De viktigste avsetningstiltakene er regulerings- lagring, transport av melk til regulering, kompensasjon for ubenyttet produksjonskapasitet og regulerings- eksport. I tillegg brukes det midler til faglige tiltak rettet mot kvalitets- og avlsarbeid hos melkeprodusen-tene, opplysningsarbeid i regi av Opplysningskontoret for meieriprodukter (melk.no) og til prisnedskrivning av skolemelk. Det påløper også administrative kost-nader i TINE og kostnader ved å forvalte ordningen i Statens landbruksforvaltning og Omsetningsrådet.Det er Omsetningsrådet som har ansvaret for regel-verket som legger premissene for gjennomføringen av markedsreguleringen, og det er Omsetnings-rådet som styrer anvendelsen av midlene. Statens landbruksforvalting er Omsetningsrådets sekretariat. De behandler søknader og forslag fra markedsregulator og fremmer innstillinger om vedtak overfor Rådet.

Budsjettet for TINE sine kostnader med markedsregulering i 2010 var på MNOK 109,9. Inkludert

faglige tiltak og opplysningsvirksomhet, støtte til KSL Matmerk og administrasjon av markedsregulering i SLF og Omsetningsrådet var budsjettet på totalt MNOK 158,9. Kostnadene ved markedsreguleringen dekkes ved at alle landets melkeprodusenter betalte en omsetningsavgift på 9 øre per liter for 1. halvår og 8 øre per liter for 2. halvår. I kostnadsdekningen inn-går også innbetalt overproduksjonsavgift og eventuelt inntekter fra ekstraordinært kvotesalg.

Seksjon markedsregulering har ansvar for at TINE SA får dekning for sine reguleringskostnader, slik det fremkommer i tabellen under. TINE SAs kostnader ved markedsreguleringen, inkludert administrasjon av ordningen, inngår ikke i regnskapet for TINE Råvare.

grunn- og distriktstilskuddDette er tilskudd som TINE utbetaler til sine eiere etter avtale med myndighetene. Størrelsen på til-skuddet framforhandles i jordbruksavtalen og varierer ut fra størrelsen på produksjonen og geografisk lokalisering. Pengene overføres fra Statens landbruks-forvalting og utbetales til produsentene i produsent-oppgjøret.


97


utjevningsavgift/-tilskudd og stedsfrakttilskudd 2010 2009

Innfrakttillegg -442 049 -417 782

Distribusjonstillegg -10 659 -10 867

Sum innfrakttillegg og distribusjonstillegg (se note 12) -452 708 -428 649

Etteroppgjør innfrakttillegg og distribusjonstillegg tidligere år 37 -93

Hovedmelk- og biproduktanvendelsen 652 857 644 271

Etteroppgjør hovedmelk- og biproduktanvendelsen tidligere år -24 213 6 276

Netto utjevningsavgift/-tilskudd og stedsfrakttilskudd 175 973 221 805


2010 2009

MIDLER TIL DISPOSISjON

Mellomværende 01.01 8 143 -11 619

Inn- og utbetalinger -23 891 17 319

Korreksjon fra foregående år 15 748 -446

Mottatt til faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 33 452 33 403

Omsetningsavgiftsmidler 109 930 166 589

Sum midler til disposisjon 143 382 205 247

fORBRuKTE MIDLER

Avsetningstiltak, skolemelk, administrasjon og renter:

Prisnedskrivning eksport 12 368 40 419

Prisnedskrivning innland, eksklusiv skolemelk 10 025 17 313

Andre tiltak, eksklusiv administrasjon og renter 38 174 60 149

Skolemelkordningen 29 658 34 340

Administrasjon TINE og renter 11 469 11 609

Sum forbrukte midler eksklusive faglige tiltak 101 694 163 830

Faglige tiltak og opplysningsvirksomhet 33 452 33 403

Sum forbrukte midler 135 146 197 233

Mellomværende avsetningstiltak 31.12 8 236 8 014

INNKREVDE AVgIfTER

Innkrevd omsetningsavgift 124 070 138 757

Innkrevd overproduksjonsavgift 47 360 59 350

Innkrevd forskningsavgift 22 761 22 130

MELLOMVæRENDE Slf Og TINE SA 31.12

Skyldig innkrevde avgifter -13 057 -27 245

Fordring tilskuddsordningen 5 014 45 604

Skyldig prisutjevningsordningen -51 229 -33 155

gRuNN- Og DISTRIKTSTILSKuDD

Grunntilskudd 61 789 57 349

Distriktstilskudd 477 943 462 283

Note 33 forts.

Innfrakttillegg og distribusjonstillegg er inntektsført under andre driftskostnader, se note 12. Hovedmelk- og biproduktanvendelsen er belastet varekost.

uTjEVNINgSOPPgjøR MARKEDSORDNINgEN fOR MELK Prisutjevningsordningen for melk har som formål å regulere prisdifferensieringen av melk som råvare til ulike anvendelser i henhold til jordbruksavtalens

bestemmelser ved å sikre et høyere samlet markeds- uttak og samtidig gi melkeprodusenter mulighet for lik melkepris uavhengig av melkeanvendelse og lokalisering av produksjonen. Det er videre en viktig premiss for ordningen å sikre like konkur-

ransevilkår for aktørene som omfattes av ordningen. Ordningen er hjemlet i forskrift om prisutjev-ningsordningen for melk, fastsatt av Landbruks- departementet 4. desember 2003.

Grunn- og distriktstilskudd er ubetalt fra TINE SA til melkeprodusentene på vegne av Statens landbruksforvaltning (SLF).

98



NOTE 35 Kjøp av virksomheter og selskapsendringer

TINE SA kjøpte 100 % av aksjene i TINE Eiendom Espehaugen AS i februar 2010. Selskapet eier en tomt som TINE planlegger å bruke til fremtidig nytt meierianlegg i Bergen. Tomta ligger på Espehaugen, nær Flesland. Det henvises til note 14.

NOTE 36 Avsetning for forpliktelser Beløp i MNOK

TINE KONSERN

2010 2009

Omstillingskostnader 10 18

Produksjonsavtale på ost i utlandet 29 33


REgNSKAP TINE RÅVARE 2010 2009

Salg av rå ku- og geitemelk 6 556 889 6 415 058

Kostnad for rå ku- og geitemelk -6 160 336 -5 982 712

Bruttofortjeneste 396 553 432 345

Produsentfunksjoner 152 693 159 574

Koordinering mot bonde 24 147 25 262

Gårdstanker 124 558 129 818

Melkekontroll 37 144 38 884

Oppsamling og inntransport (netto) 8 751 41 894

Egne kostnader i TINE Råvare 16 174 18 889

Administrasjon og infrastruktur 13 626 16 124

Renter av arbeidskapital -7 119 -8 244

Medlemskontingent og GENO -16 090 -16 134

Totale kostnader 353 885 406 066

Resultat TINE Råvare før overføring resultat fjorår 42 669 26 279

Overført resultat fra forrige år -26 378 -52 658

Resultat TINE Råvare til framføring 16 291 -26 378

NOTE 34 TINE Råvare

TINE Råvare ble etablert som en egen regnskaps- og resultatenhet fra 01.01.2004, ut fra en avtale inngått mellom staten og TINE SA (daværende TINE BA) om at det skal være et klart administrativt og regnskaps-messig skille mellom råvarehåndtering og videre-foredling i TINE. TINE Råvare ivaretar alle oppgaver relatert til håndteringen av melk som råvare fra melkeprodusentene og fram til de enkelte aktørene i markedsordningen for melk. Alle aktører, inkludert TINE, kjøper rå melk til samme pris fra TINE Råvare. For å utføre sine oppgaver kjøper TINE Råvare ulike tjenester fra meieriene eller fra andre deler av TINE SA. Det er egne detaljerte avtaler for disse tjenestene som i utgangspunktet bygger på et oppsett utarbei-det og kvalitetssikret av Norsk institutt for landbruks-

økonomisk forskning (NILF), og godkjent av Statens landbruksforvaltning (SLF). I løpet av de syv årene som TINE Råvare har eksistert, er avtalene videre- utviklet og i 2010 ble avtalene som følge av fusjonen, gjort om til tjenesteinstrukser gjeldende for TINE Råvare og de ulike fellesområdene innen TINE SA.

Formelt inngår regnskapet til TINE Råvare som en del av TINEs årsregnskap, men gjennom avtalen som er inngått mellom TINE SA og staten ved SLF, skal even-tuelle over- eller underskudd i TINE Råvare gjøres opp mot melkeprodusentene. Det skal dessuten foretas en egen rapportering av regnskapet for TINE Råvare og som dokumenterer at TINE har overholdt sine for-pliktelser i henhold til avtalen.

Revisjonen av TINE Råvare utføres av samme revisjonsselskap som utfører revisjonen av selskaps-regnskapet og konsernregnskapet for TINE SA.

Regnskapet for TINE Råvare for 2010 viser et over-skudd på MNOK 16,3. Overskuddet pr. 31.12.10 skal avregnes mot melkeprodusentene i det etterfølgende år og inngår derfor i grunnlaget for fastsettelse av utbeta-lingspris til produsent (basisprisen) i det kommende år. De ulike inntekts-, kostnads- og balanseposter for TINE Råvare er inkludert i de respektive regnskaps- og balanseposter i selskapsregnskapet for TINE SA. Det er kun selve resultatelementet i TINE Råvare som elimineres fra resultatet i TINE SA. Regnskapet for TINE Råvare presenteres nedenfor.

Omstillingskostnader omfatter sluttvederlag og kostnader ved utkjøp av leiekontrakter. Omstillingstiltak er gjennomført både i meierievirksomheten i TINE SA og i Diplom-Is Sverige i begge årene. Produksjonsavtale på ost i utlandet, se kommentar under TINE SA, neste side.


99


TINE KONSERN

Balanse 2010 2009

Investeringer i større nyanlegg 1 069 254

Kostnad

Nedskrivning av varige driftsmidler 39 77

Kostnader knyttet til omstillinger og nedleggelser 10 18

Inntekt

Avtalefestet pensjon (AFP) 78 –

TINE SA

Balanse 2010 2009

Investeringer i større nyanlegg 1 069 254

Kostnad

Nedskrivning av varige driftsmidler 26 27

Nedskrivning av finansielle eiendeler 10 49

Inntekt

Avtalefestet pensjon (AFP) 77 –

NOTE 37 Andre ikke balanseførte forpliktelser og usikre forpliktelser

Datterselskap i TINE Konsern har leieforhold og leie-kontrakter som gjelder leie av kontorlokaler eksternt, leie av lager og fryselager, leie av tappemaskiner og andre produksjonsmaskiner, leie av trucker og andre transportmidler, leie av kontor-maskiner og leie av datamaskiner.

I 2005 varslet Konkurransetilsynet TINE SA (davær- ende TINE BA) om et overtredelsesgebyr på inntil MNOK 45 for brudd på konkurranseloven. Påstanden var at TINE SA har misbrukt en dominerende stilling. Endelig vedtak fra Konkurransetilsynet kom i februar 2007 og var i tråd med tidligere varsel.

TINE SA anla i 2007 søksmål mot staten ved Konkurransetilsynet med påstand om at vedtaket måtte oppheves. TINE SA ble i Oslo tingrett frifunnet våren 2009. Konkurransetilsynet anket dommen til Borgarting lagmannsrett med påstand om at opp-rinnelig vedtak skulle opprettholdes. TINE SA fikk i Borgarting lagmannsrett høsten 2010 medhold i to av Konkurransetilsynets påstander om brudd på konkurranseloven, mens retten ga Konkurransetilsynet medhold i en av påstandene som vedrørte utilbør-lig utnyttelse av dominerende stilling. Lagmanns- retten reduserte samtidig overtredelsesgebyret til MNOK 30. Deler av lagmannsrettens dom er anket til

Høyesterett da TINE SA mener det ikke er ført bevis for at konkurranseloven er overtrådt. Som følge av ankebehandling og i påvente av endelig dom, er det ikke foretatt regnskapsmessig avsetning for nevnte forhold.

Norseland Inc. har en produksjonsavtale med Al-pine Cheese Company i USA vedrørende produksjon av Jarlsberg. Avtalen løper til 2013 med automatisk fornyelse med 10 år med mindre en av partene sier opp avtalen. Norseland Inc. forplikter seg å plassere minimum 907 tonn ost hos Alpine hvert år.

NOTE 38 Miljøforhold

TINE Konsern har vedtatt miljømål innen områdene avfall, utslipp til vann, utfasing av kuldemedier, ener-giforbruk og emballasjeoptimering. Det er både drifts-utgifter, lønnskostnader og investeringer forbundet

med å nå disse målene. Vi har avgifter i forbindelse med utslipp til vann og ved levering av ulike typer avfall. Det er miljøavgifter på flere typer emballasje. Det investeres for å redusere miljøbelastningene fra

TINE, for eksempel ved bygging og oppgradering av renseanlegg, utstyr for å spare energi og vann og utstyr for kildesortering av avfall. For ytterligere informasjon henvises til egen omtale i årsrapporten.

NOTE 39 Større enkelttransaksjoner Beløp i MNOK

TINE SA

2010 2009

Avtale om minimum uttak av marine oljer 13 10

Produksjonsavtale på ost i utlandet, videresalg 17 0

Produksjonsavtale på ost i utlandet, tapskontrakt volum 29 33

Note 36 forts.

TINE SA har inngått bindende avtale med Maritex AS om årlig minimum uttak av marine oljer. Avsetningen representerer differansen mellom forventet uttak og forpliktet minimumsuttak for 2010. TINE SA har inngått en lisensavtale med Dairygold Ltd. i Irland vedrørende produksjon av Jarlsberg. Avtalen omfatter et volum på minimum 3 000 tonn pr. år fram til og med 2014. Avsetningen representerer delvis differansen mellom forventet minimumsuttak og delvis forventet tap ved videresalg.

For investeringer i større nyanlegg og nedskrivning av varige driftsmidler, se kommentarer under TINE SA. Nedskrivning av varige driftsmidler knytter seg hovedsakelig til produkter som er sanert grunnet markedsutviklingen og redusert lønnsomhet, samt strukturrasjonalisering. Kostnader på grunn av omstillinger og nedleggelser knytter seg i hovedsak til meierivirksomheten i TINE SA og Diplom-Is i Sverige. Vedrørende effekt av avtalefestet pensjon (AFP), se kommentar under TINE SA.

Investeringer i større nyanlegg for 2009 og 2010 gjelder nytt meierianlegg på Jæren, utvidelse av meierianlegg i Verdal, og utvidelse av terminal og lager i Oslo. Nedskrivning av varige driftsmidler knytter seg hovedsakelig til produkter som er sanert grunnet markedsutviklingen og redusert lønnsomhet. Se note 16 for ytterligere kommentarer vedrørende nedskrivninger av finansielle eiendeler. Resultat er påvirket av en positiv engangseffekt knyttet til endringene av reglene for avtalefestet pensjon (AFP).

100



NOTE 41 Avvikling og avhendelse Beløp i 1000 kroner

Virksomhetenes resultat 2010 2009

Driftsinntekter 124 526 256 623

Driftskostnader 153 575 359 309

Driftsresultat -29 049 -102 686

Virksomhetenes eiendeler og gjeld 31.12.2010 31.12.2009

Eiendeler 57 867 157 781

Gjeld 72 913 162 442

NOTE 40 Offentlige tilskudd Beløp i 1000 kroner


2010 2009 2010 2009

1 063 1 213 Skattefunn 516 207

2 802 1 044 Andre statlige og kommunale tilskudd 2 802 1 044

3 865 2 257 Sum offentlige tilskudd 3 318 1 251

Iskremvirksomheten til Diplom-Is i Sverige og Danmark ble solgt i løpet av 2010. Virksomheten i Sverige ble solgt med virkning fra 8. februar 2010 og virksom-

heten i Danmark ble solgt med virkning fra 1. oktober 2010. Iskremvirksomheten i Sverige og Danmark er presentert sammen med den øvrige virksomheten i

resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noter. Salget av virksomhetene ga totalt et regnskaps-messig tap på TNOK 7 604 i 2010.

Nedenfor angis hovedtall fra årsregnskapet for iskremvirksomheten i Sverige og Danmark totalt.

For TINE Konsernet og TINE SA er det mottatt skattefunn og andre statlige og kommunale tilskudd i henhold til tabellen under. Tilskuddene er ført etter nettometoden.

101


TINE ÅRSRAPPORT 2010

TIL ÅRSMøTET I TINE SA

Revisors beretning

uttalelse om årsregnskapet Vi har revidert årsregnskapet for TINE SA som består av selskapsregnskap, som viser et overskudd på kr 893 694 000, og konsernregn-

skap, som viser overskudd på kr 909 595 000. Selskapsregnskapet og konsernregnskapet består av balanse per 31. desember 2010,

resultatregnskap og kontantstrømoppstilling, for regnskapsåret avsluttet per denne datoen, og en beskrivelse av vesentlige anvendte

regnskapsprinsipper og andre noteopplysninger.

Styret og daglig leders ansvar for årsregnskapet Styret og daglig leder er ansvarlig for å utarbeide årsregnskapet og for at det gir et rettvisende bilde i samsvar med regnskapslovens regler

og god regnskapsskikk i Norge, og for slik intern kontroll som styret og daglig leder finner nødvendig for å muliggjøre utarbeidelsen av et

årsregnskap som ikke inneholder vesentlig feilinformasjon, verken som følge av misligheter eller feil.

Revisors oppgaver og plikter Vår oppgave er å gi uttrykk for en mening om dette årsregnskapet på bakgrunn av vår revisjon. Vi har gjennomført revisjonen i samsvar

med lov, forskrift og god revisjonsskikk i Norge, herunder International Standards on Auditing. Revisjonsstandardene krever at vi etterlever

etiske krav og planlegger og gjennomfører revisjonen for å oppnå betryggende sikkerhet for at årsregnskapet ikke inneholder vesentlig

feilinformasjon.

En revisjon innebærer utførelse av handlinger for å innhente revisjonsbevis for beløpene og opplysningene i årsregnskapet. De valgte

handlingene avhenger av revisors skjønn, herunder vurderingen av risikoene for at årsregnskapet inneholder vesentlig feilinformasjon,

enten det skyldes misligheter eller feil. Ved en slik risikovurdering tar revisor hensyn til den interne kontrollen som er relevant for selska-

pets utarbeidelse av et årsregnskap som gir et rettvisende bilde. Formålet er å utforme revisjonshandlinger som er hensiktsmessige etter

omstendighetene, men ikke for å gi uttrykk for en mening om effektiviteten av selskapets interne kontroll. En revisjon omfatter også en

vurdering av om de anvendte regnskapsprinsippene er hensiktsmessige og om regnskapsestimatene utarbeidet av ledelsen er rimelige,

samt en vurdering av den samlede presentasjonen av årsregnskapet.

Etter vår oppfatning er innhentet revisjonsbevis tilstrekkelig og hensiktsmessig som grunnlag for vår konklusjon.

Konklusjon

Etter vår mening er årsregnskapet avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av selskapet og konsernet TINE SA sin

finansielle stilling per 31. desember 2010 og av deres resultater og kontantstrømmer for regnskapsåret som ble avsluttet per denne datoen

i samsvar med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge.

uttalelse om øvrige forhold Konklusjon om årsberetningen og anvendelse av overskuddetBasert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, mener vi at opplysningene i årsberetningen om årsregnskapet og forut-

setningen om fortsatt drift, samt forslaget til anvendelse av overskuddet, som er betinget av årsmøtevedtak om etablering av etterbetalings-

fond, er i samsvar med lov og forskrifter og at opplysningene er konsistent med årsregnskapet.

Konklusjon om registrering og dokumentasjon Basert på vår revisjon av årsregnskapet som beskrevet ovenfor, og kontrollhandlinger vi har funnet nødvendig i henhold til internasjonal

standard for attestasjonsoppdrag (ISAE) 3000 «Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk finansiell

informasjon», mener vi at ledelsen har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av selskapets

regnskapsopplysninger i samsvar med lov og god bokføringsskikk i Norge.

Oslo, 16. februar 2011

Deloitte AS

Vidar Nilsen (sign.)

statsautorisert revisor

102



Statistikk1 Ku og geitemelk levert til TINE i 2009 og 2010 (i mill. liter)

total kumelk herav øko geitemelkerstattet, ikke levert kumelk

erstattet, ikke levert geitemelk total medlemmer 2010

region 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Ku geit Ku og

geit sum

Øst 354,5 352,4 21,0 18,4 3,5 3,4 0,29 0,31 0,05 0,07 358,4 356,2 3 564 71 10 3 645

Sør 266,9 271,8 4,0 4,1 2,2 2,1 0,11 0,11 0,00 0,00 269,2 274,0 2 425 52 2 2 479

Vest 235,7 237,7 2,2 2,2 6,3 6,4 0,13 0,15 0,01 0,02 242,1 244,3 2 970 135 3 3 108

MidtNorge 425,0 420,4 18,4 13,3 0,2 0,3 0,29 0,32 0,01 0,01 425,5 421,0 3 963 6 0 3 969

Nord 153,4 154,7 1,0 1,0 7,8 7,8 0,15 0,15 0,01 0,02 161,3 162,7 1 487 152 1 1 640

sum tine 1 435,5 1 437,0 46,5 38,9 20,0 19,9 0,99 1,03 0,08 0,12 1 456,6 1 458,0 14 409 409 18 14 841

2 Mottatt kumelk fra produsenter som leverer melk til TINE, pr. region (i mill. liter)

leveranse Kvote overprod.avgift Produsenter som leverer melk

mill. liter % av total melkemengde mill. liter mill. liter

Både ku og geitregion 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 Ku

Øst 354,5 352,4 24,7 % 24,5 % 376,5 374,3 3,7 5,6 2 668 10

Sør 266,9 271,8 18,6 % 18,9 % 283,6 286,6 3,2 4,4 1 913 1

Vest 235,7 237,7 16,4 % 16,5 % 256,1 257,0 2,2 2,2 2 316 3

MidtNorge 425,0 420,4 29,6 % 29,3 % 452,1 450,8 4,2 4,6 2 934 0

Nord 153,4 154,7 10,7 % 10,8 % 169,5 167,5 1,4 1,6 1 250 2

sum 1 435,5 1 437,0 100,0 % 100,0 % 1 537,8 1 536,0 14,6 18,4 11 081 16

3 Mottatt geitemelk fra produsenter som leverer til TINE, pr. region (i mill. liter)

leveranse Kvote overprod.avgift Produsenter som leverer melk

mill. liter % av total melkemengde mill. liter mill. liter

Både geit og kuregion 2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009 geit

Øst 3,5 3,4 17,6 % 17,0 % 3,9 3,8 0,02 0,04 68 10

Sør 2,2 2,1 11,1 % 10,5 % 2,4 2,5 0,04 0,03 50 1

Vest 6,3 6,4 31,3 % 32,3 % 7,2 7,3 0,05 0,06 112 3

MidtNorge 0,2 0,3 1,1 % 1,3 % 0,3 0,3 0,00 0,01 6 0

Nord 7,8 7,8 38,8 % 39,0 % 8,8 9,1 0,08 0,05 132 2

sum 20,0 19,9 100,0 % 100,0 % 22,6 22,9 0,19 0,19 368 16

103

tine ÅrsraPPort 2010statistikkDatterselskaperAdresser

4 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – kumelk

(Omfatter produsenter som disponerer kvote. Inkludert kassert melk. Kvoteåret for ku er mars – februar) (i mill. liter)

2010leveranse

2009leveranse

leveransegruppe 2010mars

– desember Kvote levert % av kvote

levert i % av total melke-

mengde 2009mars

– desember Kvote levert % av kvote

levert % av total melke-

mengde

1: 0-60 85,0 73,4 124,0 68,5 % 5,9 % 97,3 69,7 129,7 75,0 % 6,8 %

2: 60-80 104,5 84,6 115,0 90,9 % 7,3 % 115,2 92,9 124,4 92,6 % 8,0 %

3: 80-100 147,6 120,9 155,5 94,9 % 10,3 % 169,5 139,4 178,5 94,9 % 11,8 %

4: 100-120 166,4 139,0 174,8 95,2 % 11,6 % 176,8 148,1 183,1 96,5 % 12,3 %

5: 120-160 263,2 217,6 274,0 96,1 % 18,3 % 267,6 224,2 280,2 95,5 % 18,6 %

6: 160-200 179,0 149,0 185,1 96,7 % 12,5 % 175,6 150,0 182,5 96,2 % 12,2 %

7: 200-300 208,4 173,6 216,6 96,2 % 14,5 % 195,1 170,4 206,1 94,6 % 13,6 %

8: 300-400 115,1 96,4 121,3 94,9 % 8,0 % 101,4 88,1 107,7 94,2 % 7,1 %

9: over 400’ 166,4 139,0 171,6 96,9 % 11,6 % 138,5 117,2 143,8 96,3 % 9,6 %

totalt 1 435,6 1 193,5 1 537,8 93,4 % 100,0 % 1 437,0 1 199,9 1 536,0 93,6 % 100,0 %

5 Leverandørstruktur, kvoter og leveranse – geitemelk

(Omfatter produsenter som disponerer kvote. Inkludert kassert melk. Kvoteåret for geit er januar – desember) (i mill. liter)

2010 2009

leveransegruppe leveranse Kvote levert % av

kvote


mengde

Kvote i % av

total kvote leveranse Kvote levert % av

kvote


mengde

1: 0-20 0,6 1,3 42,7 % 2,9 % 5,9 % 0,6 1,5 39,2 % 2,9 %

2: 20-25 0,4 0,5 78,6 % 1,8 % 2,0 % 0,4 0,7 64,1 % 2,2 %

3: 25-30 0,3 0,4 85,0 % 1,7 % 1,8 % 0,7 1,0 75,4 % 3,6 %

4: 30-40 2,3 2,7 85,1 % 11,4 % 11,7 % 2,7 3,1 86,8 % 13,7 %

5: 40-60 6,8 7,4 92,2 % 33,9 % 32,2 % 7,1 7,7 93,4 % 35,9 %

6: 60-80 4,3 4,6 92,1 % 21,3 % 20,3 % 3,6 3,9 93,0 % 18,2 %

7: 80-120 3,3 3,7 87,6 % 16,3 % 16,2 % 3,1 3,4 92,5 % 15,8 %

8: 120-200 2,1 2,3 94,7 % 10,7 % 9,9 % 1,5 1,7 91,2 % 7,7 %

sum 20,0 22,9 87,5 % 100,0 % 100,0 % 19,9 22,9 87,0 % 100,0 %

104



6 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – kumelk

KumelK 2010 2009 2008

Elitemelk(%) av leveranser 91,12 91,30 90,45

Elitemelk(%) av volum 92,34 92,32 91,74

Bakterier (% prøver)

Elite 98,40 98,44 98,01

1. klasse 1,18 1,18 1,45

2. klasse 0,32 0,30 0,42

3. klasse 0,10 0,07 0,12

frie fettsyrer *

1.klasse 98,53 98,63 98,80

2.klasse 1,35 1,23 1,04

3. klasse 0,11 0,14 0,16

unormal melk (antall leveranser) 75 69 47

celletall (% av leveranser)

Elite 94,04 94,16 93,67

1. klasse 4,71 4,70 4,97

2. klasse 0,86 0,78 0,91

3. klasse 0,39 0,36 0,45

Uveid aritmetisk middel 148 146 147

Kjemisk innhold 12,17 12,12 12,15

Protein 3,36 3,36 3,37

Fett 4,15 4,12 4,08

Laktose 4,66 4,64 4,70

sporer- (% av leveranser)

1. klasse 96,45 97,02 97,08

2. klasse 2,99 2,44 2,32

3.klasse 0,56 0,54 0,60

frysepunkt -530 -530 -530

antall stopp 216 212 204

Bakterier 34 27 38

Celletall 95 82 107

Frie fettsyrer 11 57 17

Sporer 60 38 35

Unormal melk/lukt/smak 13 6 7

Frysepunkt 3 2 0

* Grensene skjerpet pr 01.01.08

7 Utvikling av kvalitet på leverandørmelken – geitemelk

geitmelK 2010 2009 2008

Elitemelk(%) av leveranser 76,60 74,54 75,57

Elitemelk(%) av volum 77,18 73,35 77,75

Bakterier (% prøver)

Elite 94,01 93,67 93,01

1. klasse 3,68 3,90 4,27

2. klasse 1,50 1,72 1,52

3. klasse 0,81 0,72 1,20

lukt/smak (% prøver)

1.klasse 93,87 93,31 95,50

2.klasse 5,63 6,12 4,08

3. klasse 0,50 0,57 0,43

Besk smak 4,18 2,55

* frie fettsyrer

Elite/1. klasse (<1,8) 90,82 87,86 91,23

Frie fettsyrer med pristillegg (<2,2) 93,78 90,40 93,51

Frie fettsyrer uten pristillegg (>2,1) 6,22 9,60 6,49

celletall (% leveranser)

Elite 91,46 91,07 90,59

1. klasse 5,69 5,52 6,45

2. klasse 2,05 2,12 2,11

3. klasse 0,80 1,28 0,85

Uveid aritmetisk middel 1 179 1 196 1 219

Kjemisk innhold 11,35 11,16 11,27

Protein 3,03 3,01 3,02

Fett 3,94 3,83 3,85

Laktose 4,38 4,32 4,40

frysepunkt -569 -568 -569

antall stopp 67 13 9

Bakterier 8 3 8

Celletall 5 6 1

Lukt/smak 54 4 0

* Kvalitetsbetaling frie fettsyrer ble innført pr 01.01.08

8 Samdriftsutvikling i TINE

Utvikling av antall samdrifter i TINE

regionantall medlemmer

i samdrifter i 2010 2010 2009 2008 2007

Øst 1 102 409 535 528 512

Sør 652 260 317 315 304

Vest 813 307 373 379 347

MidtNorge 1 244 461 581 560 518

Nord 290 115 136 130 118

sum 4 101 1 552 1 942 1 912 1 799

105

statistikkDatterselskaperAdresser

9 Indikasjon over melkeanvendelsen i TINEmeieriene

(For faste produkter er salgstall i årene grunnlag for fordeling på segment)

Tall i millioner liter 2010 2009

omsatt innland

Konsummelk (TINE) 510 514

Lev. industri/aktører 199 199

Fløteblanding 11 11

Hvitost (TINE) 492 470

Brunost (TINE)/kasein 10 10

Spisefett 10 10

UHTprodukter 26 26

Spesialpulver/kasein 12 13

Skummetmelkpulver (TINE) 34 35

Retur 0 0

totalt innland 1 304 1 288

omsatt eksport

Hvitost 137 151

Brunost 1 3

Spesialpulver/kasein 0 0

totalt eksport 138 154

totalt 1 442 1 442

Melkeleveranse (TINEmeieriene) 1 435 1 437

Melk fra andre aktører til TINEmeieriene 7 5

10 Produksjon av TINEprodukter

Tall i tonn

2010 2009

Hvitost 59 179 58 265

Brunost/Prim 10 507 10 581

Smelteost 1 018 1 328

Smør 10 145 10 761

11 Salg innland, flytende produkter

Tall i 1000 liter

2010endring 2009

til 2010

2009

2008

TINE Melk (alle typer) 433 556 -1,0 % 438 105 440 497

TINE Fløte 26 137 4,9 % 24 924 25 433

TINE Rømme 15 625 1,8 % 15 353 15 258

Yoghurt 45 590 0,5 % 45 363 43 840

Fruktdrikk 46 027 -5,6 % 48 764 61 291

Iskrem 28 793 -3,2 % 29 736 31 107

12 Salg innland, faste produkter

Tall i tonn

2010endring 2009

til 2010

2009

2008

Hvitost 45 391 4,5 % 43 417 45 119

Brunost 10 095 3,5 % 9 750 10 023

Smelteost 904 12,3 % 805 1 002

Smør 8 222 12,5 % 7 310 7 219

13 Forbruk pr. innbygger (salg dagligvare og storhusholdning)

2010 2009 2008

Melk 95,8 (83,7) 97,3 (85,7) 98,3 (86,8)

Yoghurt 10,7 (7,8) 9,7 (7,9) 9,4 (7,7)

Fløte/Rømme* 8,0 (7,6) 7,9 (7,6) 8,0 (7,7)

Ost (brun, hvit import og smelteost)

15,5 (10,1) 15,1 (9,8) 15,1 (10,0)

Smør 2,3** (1,5) 2,1** (1,4) 2,1** (1,4)

Iskrem 11,8 (5,7) 12,6 (6,1) 13,3 (6,6)

Kommentar til Tabell 13: Kilde Eksterne tall: Opplysningskontoret for MeieriprodukterTall () = TINE Ost og yoghurt har tall med import * Mangler tall fra småskalaprodusenter 2010** Inkluderer blandingsprodukter med smør

14 Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. land)


Tall i tonn 2010 2009 2010 2009

USA 6 978 7 080 17 302 18 008

Australia 1 735 1 725 2 225 2 028

Canada 1 412 1 399 1 563 1 542

Storbritannia 898 793 6 369 5 868

Sverige / Danmark 747 552 12 420 12 014

Andre markeder 780 755 1 287 1 208

total 12 551 12 303 41 165 40 667

Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked av alle merkevarer

15 Merkevareeksport og salg meieri internasjonalt (pr. merke)


Tall i tonn 2010 2009 2010 2009

Jarlsberg 11 255 11 365 18 712 17 868

Andre TINEmerker 1 296 938 1 155 978

Andre merker 0 0 21 297 21 822

totalt 12 551 12 303 41 165 40 667

Merkevareeksport er salg ut av Norge og totalsalg er salg til forbruker/sluttmarked i alle markederAndre TINE-merker er bl.a. Brunost, Snøfrisk og Frozen Curd som de tre største.Andre merker inkluderer Ilchestermerker i UK og til eksport, Wernerssonmerker og de merker som Wernersson selger for andre i Sverige og partnerporteføljen til Norseland Inc i USA.

106

norseland inc foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og andre produsenter til dagligvare og storhusholdningsmarkedet i USA.

norseland inc høydepunkter 2010 • Norseland Inc leverte gode resultater til tross

for vanskelige økonomiske tider i USA.• Selskapet befestet sin posisjon som kategorileder i

storhullet ost eller «swiss type cheese»kategorien• Det har vært sterk vekst i salget av Jarlsberghjul fra

NorgeLes mer på norseland.com

nøkkeltall (musd) 2010 2009

omsetning 156 175driftsresultat 5 5antall ansatte 33 32

norseland ltd. foredler, markedsfører og distribuerer spesialoster fra TINE og Ilchester til dagligvaremarkedet i England .

norseland ltd. høydepunkter 2010 • God omsetningsvekst både av TINE og Ilchester

merkevarer i England, men hard konkurranse presser marginene.

• Ny skivelinje ble installert og satt i drift i egne produksjonslokaler i Somerset.

• Godt salg av Ilchestermerkevarer i blant annet USA og Sverige gjennom TINEs egne selskaper.

Les mer på norseland.co.uk

nøkkeltall (mgbp) 2010 2009

omsetning 44 43driftsresultat -1 -1antall ansatte 162 157

ostecompagniet asmarkedsfører og selger TINEs ostespesialiteter, norsk gårdsprodusert ost og importert ost fra store deler av Europa. OsteCompagniet AS har som hovedmål å utvikle markedet for ostespesialiteter i Norge. Visjonen er «Ost med sjel til folket».

ostecomPagniet as høydepunkter 2010 • Markedet har vært preget av sviktende salg

i supermarkedene og vekst i lavpris.• Selskapet har hatt en utfordrende markedssituasjon,

men har gjennom effektivt salg og riktige produktsatsinger levert et tilfredsstillende resultat.

Les mer på ostecompagniet.no

nøkkeltall (mnok) 2010 2009


wernersson ost ab foredler, markedsfører og distribuerer et bredt og internasjonalt ostesortiment til dagligvare og storhusholdningsmarkedet i Norden.

Wernersson ost aB

høydepunkter 2010 • Stor og suksessrik Jarlsbergkampanje i TV og

sosiale medier.• Selskapet befestet sin posisjon som Sveriges nest

største osteleverandør.• Samarbeid med Skånemejerier på storhushold

ningsmarkedet med opprettelsen av et felles selskap. Les mer på wernerssonost.se

nøkkeltall (msek) 2010 2009


Meieri Norge

Meieri internasjonalt

tine gruPPa

Datterselskapene

tine ÅrsraPPort 2010 Konsernstyrets beretning ResultatregnskapBalanseKontantstrømoppstillingRegnskapsprinsipperNoterRevisjonsberetning


107

diplom-is produserer og markedsfører iskrem og frosne desserter.

diPlom-is as høydepunkter 2010 • I Norge var iskremomsetningen svak for samtlige

aktører, men DiplomIs opprettholdt sin posisjon i markedet.

• Selskapet har hatt et bredt lanseringsprogram, særlig innen Royal literis.

• DiplomIs har solgt den svenske og danske delen av virksomheten og lagt et godt grunnlag for en fokusert satsing på det norske iskremmarkedet i 2011.

Les mer på diplom-is.no


omsetning 1 022 1 152driftsresultat -2 -87antall ansatte 441 584

fellesjuice as produserer og selger juice og andre ikkemelkebaserte drikker, som iste og smoothie. Mest kjent er merkenavnet Sunniva.

fellesjuice as høydepunkter 2010 • FellesJuice satset tungt på å bygge Sunniva

som Norges mest kjente juicemerke, noe som vil fortsette inn i 2011.

• Markedsundersøkelser viste at Sunniva er i ferd med å etablere seg som et sterkt merkenavn.

• Totalmarkedet for juice gikk noe ned. Les mer på sunniva.no



maritex as produserer høyverdige marine oljer (EPADHA) til bruk i kosttilskudd og nærings– midler både nasjonalt og internasjonalt.

maritex as høydepunkter 2010 • Første leveranser av EPADHA til brødindustrien

i India.• Bred distribusjon til norske brødprodusenter.• Stabil og høy kvalitet på produktene fra

produksjonsanlegget på Sortland.

Les mer på maritex.com


omsetning 17 20driftsresultat -11 -19antall ansatte 12 14

salmon brands as øker verdiskapningen på fersk laks gjennom innovasjon, foredling og merkevarebygging.

salmon Brands as

høydepunkter 2010 • SALMA har befestet sin posisjon som Norges

første merkevare innen fersk fisk.• Fortsatt sterk vekst i Norge, hvor distribusjon

i løpet av året ble landsdekkende.• Egen filial etablert i Sverige, som sammen med

Frankrike og Tyskland utgjør eksportmarkedene for SALMA.

Les mer på salma.no


omsetning 129 80driftsresultat 9 -4antall ansatte 2 -

fjordland as er et merkevareselskap som driver utvikling, markedsføring og salg av fersk ferdigmat, margariner, yoghurt og desserter i det norske markedet.

fjordland as høydepunkter 2010 • Fjordland investerer fortsatt tungt i nyskapning og

kategorivekst innenfor fersk ferdigmat.• 30 prosent av alle Fjordlands artikler representerte

nye produkter eller konsepter.• Ytterligere fokus på styrket lønnsomhet i 2011

skal sikre varig nyskapning og konkurransekraft.Les mer på fjordland.no


omsetning 1 130 1 002driftsresultat 13 21antall ansatte 75 79

Annen virksomhet


tine ÅrsraPPort 2010StatistikkdatterselskaperAdresser



ÅrsmøtetÅrsmøtet består av en valgt utsending pr. påbegynt 150 aktive medlemmer i hver region året før årsmeldingsåret. I tillegg kommer representanter fra de ansatte, og styrets og rådets medlemmer.

rÅdetRådet består av 38 medlemmer. Årsmøtet velger 21 medlemmer og de ansatte velger 17 medlemmer.

ordførerBorghild ReenskaugvaraordførerNils Asle DolmsethmedlemmerAnders JohansenAnne Maren WasmuthBjarne LeonhardsenTurid NæssNils Asle DolmsethJarle BogenKarl Fredrik OkkenhaugInger Lise IngdalBorghild ReenskaugRoy Erik HetlandLars IstadNorvald DalsbøSøren G. HodneAskild EggebøKristi JordbrekkMaySissel NodlandPer HeringstadKari Borghild LøstegårdPer AmbGudmund TronsmoenEllen Anne Bergseng

ansattvalgte medlemmerAlf Einar GravenFrode OlaussenAnne EnoksenSvein FørdeStein Hagala Jan Asle TorstadSteinar Koen Tor Arne JohansenDag Rune HertingElin AarvikKåre Pedersen Bjørn Lande Egil TorlandKjell Inge RobberstadIngunn Engelsvoll Margrethe Aavatsmark Gunvor Børresen KontrollKomitÉenmedlemmerlederTerje AmundsennestlederHelge Sommerseth Anna Stangeland

KonsernstyretStyret består av 14 medlemmer. Årsmøtet velger ti medlemmer, to fra hver region inkl. leder og nestleder. Leder og nestleder velges hvert år i særskilt valg. De ansatte velger fire medlemmer i særskilt valg.

lederTrond ReierstadnestlederIngunn Sognnes

medlemmerBodil MannsverkEinar KristiansenTorstein GrandeNina Kolltveit SæterJan Ove TryggestadIngunn SognnesOle Magnar UndheimHeidi HyllandHelga Thorvik Ulvenansattvalgte medlemmerEgil TorlandLars Iver WiigIngrid HaugSvein Førde varamedlem valgt av årsmøtet1.varamedlem: Per Heringstadsom observatører er valgtAskild EggebøAnders Johansen varamedlemmer til ansattevalgte medlemmer 1.varamedlem: Ottar Råd 2.varamedlem: Elin Aarvik 3.varamedlem: Anne Enoksen4.varamedlem: Tor Arne Johansen

sentral valgKomitÉValgkomitéen har åtte medlemmer valgt av årsmøtet:

lederRagnhild Aashaug (Øst)nestlederJon Laland (Sør)medlemmeretter innstilling

fra regionene

Åse Heim (Nord)Leif Rune Jensen (MidtNorge)Arild Herstad (Vest)Jon Laland (Sør)Ragnhild Aashaug (Øst)etter innstilling

fra rådet

Jostein LjonesBirte UslandMarit Bårnes

revisjonRevisjon utføres av Deloitte as og velges av årsmøtet.

hovedKontortine saPostboks 25, 0051 Oslo besøksadresse

Dronning Eufemias gate 6 Telefon 03080 Telefaks 22 96 72 05 [email protected]

tine sa, regionertine østPostboks 113 Kalbakken, 0902 Oslobesøksadresse

Bedriftsveien 7Telefon 03080regiondirektør

Kjell Sårheim

tine sørPostboks 8053 Postterminalen, 4068 Stavangerbesøksadresse

Grannessletta 112Telefon 03080regiondirektør

Kjetil Thu

tine vestPostboks 6030 Postterminalen, 5892 Bergenbesøksadresse

Minde Allé 10Telefon 03080regiondirektør

Leif Arne Berge

tine midt-norgeLandbrukssenteret Tunga, 7005 Trondheimbesøksadresse

Bromstadvn. 68Telefon 03080regiondirektør

Finn Bjørgo

tine nordPostboks 1054, 9480 Harstadbesøksadresse

Skogveien 18Telefon 03080regiondirektør

Clement Roaldsveit

heleide datterselsKaPdiplom-is asPostboks 23, 1483 SKYTTATelefon 02001Bjørn Moldskred, adm. direktørbjorn.moldskred@

diplomis.nowww.diplomis.no

fellesjuice asPostboks 113 Kalbakken, 0902 Oslobesøksadresse

Bedriftsveien 7Telefon 03080daglig leder

Kjell Sårheim [email protected] D. Steen fra 1. mai 2011 www.sunniva.no

maritex asHavnegata 17 8400 SortlandTelefon 76 11 06 00daglig leder

Torill MonsenAbelseth, torill.monsenabelseth@

maritex.comwww.maritex.com

tillitsvalgte adresser

www.tine.no

Årsrapporten er utarbeidet av TINE Kommunikasjon, TINE SA

rEdAkTØrErKari Raunedokken, kommunikasjonssjef Bjørn Malm, leder samfunnsansvar

dESIgNItera Gazette

foToTINE: s. 1, 10, 16, 17, 38, 41, 51, 71, baksideBo Mathisen: Omslag, innside, 10, 15, 18, 21, 23, 27, 29, 30, 33, 34, 37, 39, 40, 46, 50, 71Rennomé: s. 13 Jonny Engelsvoll: s. 22 Try: s. 14, 15 Yvonne Holth: s. 3, 69, 70

TrykkErIRK Grafisk AS, Oslo

pApIrArtctic volume whiteOmslag, 250 gMaterie, 115 g

oppLAg17 200 eks

MILJØMERKET

241 450

Trykksak

ostecompagniet asPostboks 6678 Etterstad, 0609 Oslobesøksadresse

Tevlingveien 23Telefon 03080daglig leder

Rune B. [email protected]

wernersson ost abIndustrivägen 5, 523 90 Ulricehamn, SverigeTelefon +46 321 261 50Telefaks +46 321 261 59vd

Magnus Ekstrandmagnus.ekstrand@ wernerssonost.sewww.wernerssonost.se

norseland inc. (us)1260 East Main Street, Stamford, CT 06902 USATelefon +1 203 324 5620Telefaks +1 203 325 3189 president and ceo

John J. [email protected]

norseland ltd. (uk)Somerton Road, Ilchester, Somerset BA22 8JU, EnglandTelefon +44 (0) 1935 842800Telefaks +44 (0) 20 8622 3247ceo

Nigel [email protected]

dELEIdE dATTErSELSkApfjordland asBrynsengveien 10 0667 OsloTelefon 22 97 49 00adm. direktør

André [email protected]

salmon brands asPostboks 25, 0051 OsloTelefon 03080daglig leder

Trym Eidem Gundersen trym.eidem.gundersen@

tine.nowww.salma.no


TINE SA Dronning Eufemias gate 6, 0191 Oslo

Postboks 25, 0051 Oslo Telefon 03080

www.tine.no

vår TrAdISjoN Er å forNyE oSS

Economy & Finance

Årsrapport TINE Gruppa 2010