Buddhismen Buddhismen
600-talletBuddhismen kommer til Tibet. her utvikles vaj-rayanabuddhismen, og Tibet er fremdeles et viktig land for buddhis-ter over hele verden.
300–500-talletBuddhismen sprer seg til Korea, indonesia og Japan. i indonesia vokser det frem et sterkt buddhistisk konge-dømme, og i Japan blir zen-buddhismen en viktig retning.
1. århundre fvt.det utvikler seg to ulike retninger i buddhismen: theravada og mahayana. Buddhismen kommer til Kina og derfra til Vietnam. i mahayanabuddhismen oppstår det senere i Kina en egen retning kalt chan, som betyr «meditasjon». i Japan kalles den samme retningen zen.
250 fvt.Buddhismen kom-mer til sri Lanka. Ashoka sender sønnen og datteren til sri Lanka for å spre Buddhas lære.
268– 239 fvt.Keiser Ashokas regjeringstid. Ashoka utvider indias grenser gjennom blodige kriger, men så omvender han seg til buddhis-men og blir en god og rettferdig hersker. han støtter klostrene slik at munkene kan praktisere religionen i fred, og nedlegger forbud mot å ofre dyr til gudene.
368 fvt.500 munker deltar på det første rådsmø-tet i Rajagriha i india etter Buddhas død. her samler de Buddhas taler og regler for klosterlivet, som senere blir skrevet ned i de hellige skriftene. i alt blir det holdt fire slike rådsmøter i løpet av de 500 første årene etter Buddhas død.
368 fvt.Buddha dør i Kushinagara, med disiplene rundt seg.
413 fvt.siddharta Gautama når frem til oppvåkning og blir Buddha mens han mediterer under et fikentre i Bodh Gaya i india.
448 fvt.Prinsen siddharta Gautama blir født i nord-india, på gren-
sen mellom dagens india og nepal.
Noen viktige historiske hendelser
MålKunnskapsløftet etter 4. trinn
mål for opplæringen er at eleven •
skal kunne
fortelle om siddhartha Gautamas •
liv og hans oppvåkning som
Buddha
samtale om buddhismen og hvor-•
dan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, bønner,
meditasjon og høytider
gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •
estetiske uttrykk knyttet til
buddhismen
i Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla-
nens mål til mer konkrete mål. disse
målene er beskrevet i veiledningen
på de oppslagene de hører til.
Buddhismen
1966den buddhistiske munken Thich nath hanh flykter fra Vietnam og lever siden i eksil i Frankrike. han er zenmester, dikter og fredsforkjemper, og må flykte fra Vietnam fordi myndighetene ikke liker arbeidet hans. nath hanh betyr mye for buddhister over hele verden.
1959Kina har okkupert Tibet. den fjor-tende dalai Lama (født i 1935) flykter til india.
1970-åreneBuddhismen kommer til norge.
1989dalai Lama får nobels fredspris på grunn av sitt arbeid for fred og frihet for Tibet, uten bruk av vold.
1954–1956det sjette store rådsmøtet for buddhismen holdes i Rangoon i Burma.
1950The World Fellowship of Buddhists (WFB) blir stiftet på sri Lanka. det kommer buddhister fra Asia, europa og nord-Amerika, og 27 land er representert. Både theravada-, mahayana- og vajrayanabuddhis-ter er til stede.
1800- og 1900-talletBuddhismen kommer til europa og Amerika. Budd-histforeninger dannes først i storbritannia, Frankrike, Tyskland og usA. etter hvert slår buddhismen rot også i flere andre land i Vesten.
1800-talletBuddhistiske tekster skrevet på pali oversettes til vestlige språk.
1391–1474den første dalai Lama i Tibet. dalai betyr «hav av visdom», og lama betyr «lærer».
1100- og 1200-talletBuddhismen forsvin-ner gradvis fra india på grunn av hardt press fra islam og hinduismen.
Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen
senere i kapitlet. spør elevene på forhånd
om de har noen tanker om det de ser på
kollasjen. noter ned alt elevene nevner.
dette kan du ta vare på og hente frem igjen
når kapitlet skal oppsummeres.
Begynn gjerne med åpne spørsmål: hva
ser dere på kollasjen? er det noe dere kjen-
ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer
detaljerte spørsmål. eksempler kan være:
hva slags statue er på bildet? hvorfor har
guttene på seg oransje kapper? hva gjør
de? hva slags bygning ser vi i bakgrunnen?
Oversikten over historiske hendelser i
religionen er bakgrunnsstoff for læreren,
men ikke alt er viktig for undervisningen på
3.–4. trinn.
176 177
Buddhistmunker ber om almisser
Rød rose til vulanfeiring
sommerfugl (alt liv skal beskyttes)
Lotusblomst
Angkor Wat – tempelområde i Kambodsja med buddhisme
som hovedreligion
elefant fra drømmen til dronning maya
Buddha snakker til de fem første
munkene
Buddha-statue
munker
sju skritt (som den nyfødte
siddharta gikk)
Gammel mann (et av de fire tegnene
siddharta ser)
Buddhismen deL A: FORTeLLinGeR FRA BuddhAs LiV
BakgrunnsstoffBuddhismen er en religion og filosofi
som baserer seg på Buddhas lære. hans
lære ble formidlet muntlig i fire hundre
år. Forskere mener de første skriftene
ble skrevet ned rundt år 0. skriftene er
delt inn i tre grupper og kalles tripitaka
(de tre kurvene). den ene handler om
regler for klosterlivet. den andre er en
samling av Buddhas taler. de kalles
sutraer. en sutra begynner med «slik
har jeg hørt det …» sutraene inneholder
Buddhas lære og sier også hvor talen
ble holdt. den tredje gruppen innehol-
der filosofiske forklaringer på læren.
siddharta Gautama var ifølge budd-
histisk tradisjon sønn av kong shuddho-
dana og dronning maya. han ble født i
nord-india, på grensen mot nepal, 500
år fvt. Faren var konge i sakyanes rike,
som lå ved himalayafjellene. en vis-
mann spådde at siddharta enten ville
bli en mektig konge eller en klok lærer.
På denne tiden gikk kloke lærere eller
munker rundt i landet med sine etterføl-
gere. disse lærerne ble sett på som
hellige menn.
Lotusblomsten er viktig i buddhis-
men. den er hvit eller rosa og er symbol
på godhet og renhet. den vokser i vann
og stiger opp fra gjørmebunnen til over-
flaten for å blomstre. På samme måte
mener buddhistene at mennesker kan
reise seg fra livets vanskeligheter og
oppnå oppvåkning.
Både dronningens drøm og sidd-
harthas fødsel beskrives veldig vakkert i
buddhistiske skrifter. i drømmen hadde
dronningen fine klær på seg. hun var
oppe i himalayafjellene som skinte og
glitret som gull. da dronningen dro til
sin fars hus, hadde tjenere pyntet langs
veien med trær, blomster og flagg.
Om kvelden da dronningen fødte,
lyste månen så vakkert på bladene at
trærne skinte som sølv.
siddharta vokste opp på et slott og
hadde alt han trengte. det sies at han
var klok og sterk, men også god mot
både dyr og mennesker. moren døde
tidlig, og faren prøvde å beskytte ham
mot alt vondt.
Presentasjon av temaVis elevene et bilde av himalayafjellene.
Fortell at der, høyt oppe i fjellene, på et
fint slott, bodde det for over 2500 år
siden en ung konge og en ung dronning.
Fortell så videre fra grunnboka om
dronning mayas drøm. Vis et bilde av
en lotusblomst. Legg vekt på hva vis-
mennene sa om drømmen, at han enten
ville bli konge etter sin far eller en munk
som søker svar på viktige spørsmål.
denne spådommen får betydning for
siddhartas liv.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om siddhartha
Gautamas liv og hans oppvåkning
som Buddha.
Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne
forklare hva dronning mayas drøm •
betydde
fortelle om Buddhas fødsel og •
barndom
UtstyrFoto av himalayafjellene•
Foto av lotusblomst (også i elevbok •
side 163)
malesaker eller fargeblyanter•
Farget papir til papirbretting•
Dronning Mayas drøm
Bearbeiding av temasamtale
hva husker elevene? still faktaspørs-•
mål etter læringsstrategien hvem –
hvor – hva.
hva tenker elevene etter å ha hørt •
historien? snakk om tanker og følel-
ser de sitter igjen med.
hva sa vismennene at dronningens •
drøm betydde? Kan drømmer bety
noe?
hva gjorde kongen da dronningen •
skulle dra av sted for å føde? hvilke
gleder og savn tror dere siddhartha
hadde som barn?
hvilken blomst hører vi om i begge •
historiene?
aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmålene i •
grunnboka.
La elevene finne nøkkelord som de •
kan bruke for å gjenfortelle historien.
Gjenfortell ut fra læringsstrategien
hvem – hvor – hva.
skriv egne spørsmål til fortellingene.•
del elevene inn i tekstgrupper og •
tegnegrupper. del innholdet som
skal fremstilles, mellom gruppene.
Tekstgruppene skriver tekst til bil-
dene som tegnegruppen tegner.
skriv teksten på pc. heng bildene og
tekstene opp i klasserommet.
Lag papirblomster. Brett papir som til •
en snøkrystall. Brett dobbelt flere
ganger. Klipp så en spiss eller bue
øverst der papiret ikke henger
sammen. Brett ut. hvor mange kron-
blader har blomsten? hva skjer hvis
dere bretter en ekstra gang før dere
klipper? Flere blomster kan limes
eller stiftes sammen slik at det ligner
en lotusblomst. hvor mange kron-
blader har blomstene? Pynt med
blomstene i klasserommet.
søk etter bilder av lotusblomst og •
himalayafjellene på internett.
Lage origami-blomster. Papirbretting •
er en gammel japansk kunstform
som også barna der driver mye med.
Bruk f.eks. nettsiden www-origami-
club.com. Velg easy origami og f.eks.
tulip. den er enkel å brette. skriv ut
oppskriften.
Kopiperm: elevene kan arbeide med •
«skjult» tegning av dronning mayas
drøm og oppgave om dekorering av
lotusblomst.
illustrasjonerse på illustrasjonene. hva har illustratø-
ren fått med fra fortellingene? Klare dere
å fortelle historien ved bare å se på
illustrasjonene?
FilosoFisK samtalesammenligning: snakk sammen i •
grupper om de vise menns tolkning
av dronning mayas drøm: «hva er det
i drømmen som gjorde at de vise
menn sa det de gjorde?» skriv ned
svarene og sammenlign i klassen. Ta
en runde på spørsmålet: «er det
viktig at det skal være lett å se sam-
menhengen mellom noe vi vil forstå,
og den forklaringen vi finner?»
samtale om drømmetydning: Kan •
drømmer fortelle oss noe som vi ikke
allerede vet? i tilfelle: hva kan de
fortelle oss? Betyr alle drømmer noe
spesielt? hvordan kan vi vite om en
drøm betyr noe spesielt eller ikke?
hvem bestemmer om drømmene skal
bety noe spesielt, eller om vi skal se
på dem som ren fantasi?
Refleksjon: Var siddharta lykkelig •
fordi alle på slottet elsket ham, eller
elsket de ham fordi han var så
lykkelig? er det lettere å bli glad i et
menneske hvis det er lykkelig?
Refleksjon/begrepsutvikling: hvorfor •
kan noen ønske å ikke vite noe om
det som er vondt i verden? hvilket
ord ville du bruke om et menneske
som ikke vil vite om noe vondt?
178 179
Buddhismen deL A: FORTeLLinGeR FRA BuddhAs LiV
Bakgrunnsstoffifølge buddhistisk tradisjon forlot sidd-
harta palasset fordi han ville finne svaret
på lidelsens årsak og opphør. han skal
ha sett fire tegn som var med på å lede
ham på leting etter svar. Først så han en
gammel mann. Blir alle gamle? så så han
en syk mann. Kan jeg også bli syk? der-
etter så han en død mann. må alle dø?
Til slutt traff han en munk som ikke eide
noe, men likevel var fornøyd. i seks år
levde han så sammen med fem munker.
de levde i skogen og spiste det de fikk av
andre mennesker. det var et hardt liv, og
siddharta sultet så mye at han til slutt så
ut som et skjelett. På slutten spiste han
bare ett riskorn om dagen. Likevel fant
han ingen svar på spørsmålene sine.
han hadde prøvd både rikdom og fattig-
dom, men svarene var ikke der.
han forlot derfor munkene og satte
seg under et boddhitre – et fikentre. her
under treet opplever han oppvåkningen.
Plutselig forsto han at folk led fordi de
aldri var fornøyd med det de hadde.
Alltid ville de ha mer. han så også at det
var mange hatske tanker inni ham selv.
Alt dette var årsaken til det onde i ver-
den, sa han. da han innså dette, for-
svant alt det onde. han var fri. Fra da av
ble han kjent som Buddha, som betyr
«oppvåknede».
Presentasjon av temaVis elevene et bilde av f.eks. en syk, •
en gammel, et begravelsesfølge eller
en flyktningleir. Klipp ut av en avis
eller søk på internett. det bør være et
bilde som vil røre elevene. «hva
tenker dere når dere ser dette bil-
det?» Lytt til det elevene har å si.
«Jeg tenker også slik. hvorfor har
noen det så vondt? har de det de
trenger? hvem kan hjelpe dem? når
jeg ser slike bilder, får jeg mange
tanker i hodet mitt. i dag skal vi høre
om siddharta. han opplevde og så
fire ting. dette ga ham mange tan-
ker.» Fortell videre fra grunnboka.
Forklar at det å se eller oppleve •
sterke ting kan sette tankene og
følelsene i sving. slik var det med
siddharta også. Fortell så historien
om de fire tegnene eller opplevel-
sene siddharta hadde, spørsmålene
han grublet på, og hva som skjedde
under treet. se grunnboka.
Forklar hvordan en sterk opplevelse •
kan bli som et tegn som styrer resten
av livet.
Bearbeiding av temasamtale
har dere sett noe som har fått dere til •
å tenke? hva husker elevene? still
faktaspørsmål etter læringsstrate-
gien hvem – hvor – hva. hva gjorde
siddharta for å få svar på spørsmå-
lene sine? hvordan tror dere det er å
ha fred inni seg?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om siddhartha
Gautamas liv og hans oppvåkning
som Buddha.
Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne
fortelle hvilke fire tegn siddharta så•
gjengi hvilke spørsmål han grublet •
på
fortelle hva som skjedde under •
fikentreet
UtstyrBilder fra aviser, blader eller internett
som viser fattigdom og sult, men
også bilder som viser glede.
Siddharta ser fire tegn
hva tenker elevene etter å ha hørt •
historien? snakk om tanker og
følelser de sitter igjen med.
aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmålene i •
grunnboka.
La elevene finne nøkkelord som de •
kan bruke for å gjenfortelle historien.
skriv egne spørsmål til fortellingene.•
Lag plakater med illustrasjoner av de •
fire tegnene eller opplevelsene som
siddharta hadde. del klassen i fire
grupper. illustrer plakaten med
tegninger og bilder fra avis, blader
eller internett. Lag overskrift.
skriv de to viktige spørsmålene som •
Buddha gikk og tenkte på i flere år:
hvor kommer det vonde fra? Kan vi
bli kvitt det vonde? skriv på en plakat
og lag ramme rundt spørsmålene.
skriv «siddhartas undrespørsmål»
som overskrift. illustrer til.
elevene kan skrive egne undrespørs-•
mål om livet på jorda, om ting som er
uforståelige, vanskelige eller urettfer-
dige. de kan også skrive undrespørs-
mål om gode, fine og vakre ting.
illustrer spørsmålene enten med
tegninger eller bilder. elevene kan
også lage undredikt av spørsmålene
de har. Alt limes på en plakat med
overskrift «Klassens undrespørs-
mål».
søk på internett etter bilder av •
Buddha under fikentreet. skriv tekst
til bildet om hva som skjedde under
treet.
Arbeidsbok side 54.•
illustrasjonerTegningene side 180 viser de fire •
tegnene: en gammel, en syk, en død
og en lykkelig munk.
På side 181 er det et maleri av •
Buddha og de fem første munkene.
FilosoFisK samtaleOppgave om tegn: For hvert tegn •
siddharta så, stilte han et spørsmål.
Finn et spørsmål til hvert av disse
«tegnene»:
en fugl som spiser mat fra hånden −
din
en flue som spreller i et edder- −
koppnett
en liten gutt som får kjeft av faren −
sin
sorteringsøvelse: Lag to sirkler på •
tavla, og be elevene komme med
eksempler på a) ting/hendelser som
kan være tegn, og b) ting/hendelser
som ikke kan være tegn. eksemplene
skal plasseres i de to sirklene. Be
dem begrunne plasseringen av ek-
semplene. Kanskje klarer dere ikke
å plassere eksemplene i to sirkler?
i tilfelle: Betyr dette at hva som helst
kan være et tegn? hvordan kan vi vite
om noe er et tegn?
samtale om det å være en munk: hva •
er en munk? hva gjør munker? hvem
kan bli en munk? Kan du/dere bli
munker? i tilfelle: hvordan? er mun-
ker lykkeligere enn andre mennes-
ker? i tilfelle: er det fordi de ikke blir
gamle, syke eller dør? hvilke andre
grunner kan det være til at munker er
fornøyde og glade? må man være en
munk for å være lykkelig? hvem an-
dre kan være lykkelige? har vi andre
ord for å fortelle at et menneske er
som en munk? hva er det motsatte
av en munk?
Refleksjon: hva vil det si å våkne •
opp for første gang? Betyr det at
siddharta til nå hadde gått i drøm-
me? Går det an å være våken og ikke
våken på samme tid?
Refleksjon: siddharta hadde en uro •
inni seg. Ble han urolig fordi han
stilte spørsmål, eller stilte han
spørsmål fordi han var urolig?
«Filosofen»: Be elevene gi et svar •
på spørsmålet, med begrunnelse.
de har tre svaralternativer: «konge»,
«munk» eller «begge har det like
bra». snakk sammen om
begrunnelsene.
180 181
Buddhismen deL B: høyTideR OG LeVeReGLeR
Bakgrunnsstoffifølge buddhistiske skrifter holdt Budd-
ha sin første preken i en hjortepark. han
lærte folk å følge den midtre vei mellom
ytterpunktene stor luksus og fattigdom
med harde prøvelser. Buddhas lære
kalles dharma. dharma handler ifølge
buddhismen om de evige og grunnleg-
gende lover i universet. i dharma er de
fire edle sannheter sentrale.
de fire edle sannhetene sier
at pga. menneskenes uvitenhet er •
livet på jorda lidelse
at årsaken til lidelsen er grådighet, •
begjær, hat og uvilje
at det finnes et mål, og det er nir-•
vana. den tilstanden får man når
man er oppvåknet. da er lidelsen
slutt, og en blir fylt av lykke
at den åttedelte veien er veien ut av •
lidelsen: Rett forståelse – rett hold-
ning – rett tale – rett handling – rett
arbeid – rett anstrengelse – rett
oppmerksomhet – rett meditering.
symbolet for den åttedelte vei er et
åtte-eiket hjul. dette symbolet er
kjennetegn på buddhismen.
Oppmerksomhet er veldig viktig i Budd-
has lære. For er man til stede i seg selv
og tilværelsen, vil en få større sinnsro
og innsikt, ifølge buddhismen. medita-
sjon er viktig for buddhister.
Læren er en vei til befrielsen. det
viktigste er å være snill og gavmild.
Videre er det viktig med kunnskap om
det farlige i livet, om hat, uvitenhet og
begjær. hvis man forstår dette og har et
rent og klart hjerte, kan man lære hvor-
dan en kan bli befridd fra lidelsen.
de fem leveregler og de ti gode
handlemåter sier at det er viktig for
buddhister å være gode, gavmilde og å
holde seg borte fra vonde ting. Ofte gir
buddhister seg selv et løfte om at de vil
følge de fem reglene. Reglene kan også
leses frem som en bønn.
dhammapadadhammapada betyr «den sanne læres
ord». i denne boka står mye av det
Buddha lærte bort. det meste av innhol-
det er formet på vers slik at det er lettere
å lære det utenat.
Hvis du har gjort noe vondt, bør du ikke gjøre det flere ganger, og slett ikke finne din glede i det, for oppsamlet vondskap gir lidelse.
Hvis du har gjort noe godt, prøv da å gjøre det flere ganger og finn din glede nettopp i det, for oppsamlet godhet gir lykke.
Dhammapada, vers 117–118
ordtak fra dhammapadaLykke er samlingen av gode gjerninger.
hat kan aldri overvinnes med hat. Bare
kjærlighet kan vinne over hat.
slik en formaner andre, bør en leve selv.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne
fortelle om siddhartha Gautamas liv •
og hans oppvåkning som Buddha
samtale om buddhismen og hvor-•
dan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, bønner,
meditasjon og høytider
Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne
gjengi de fem levereglene•
fortelle hva karma er•
Buddha gir folket leveregler
Presentasjon av temaVis frem et bilde av Buddha under •
treet, enten fra grunnboka eller et
bilde hentet fra internett. Fortell at
sist hørte elevene at siddharta ble en
buddha. Fortell så hva som skjedde
videre. Fortell om Buddha som van-
dret rundt med de fem vennene sine.
i en hjortepark talte han til folket for
første gang. der snakket han om alt
det vonde og hva årsaken til det var.
Fortell eller les sammen fra grunn-
boka om hva han fortalte og lærte
folk.
Bearbeiding av temasamtale
hva husker elevene?•
hvordan tror buddhister at det vonde •
kan ta slutt?
hva tenker elevene om reglene?•
hvilke regler tror dere er viktige?•
aKtiViteter/Videre arbeidLag nøkkelord til de fem levereglene.•
Læreren lager mange «Jeg vil aldri»-•
setninger. de fem reglene må være
blant dem. Les så opp setningene for
klassen. hvis setningen er blant de
fem reglene, reiser elevene seg fort
opp. hvis ikke setter de seg på gul-
vet. Bland setningene og gjør det
igjen. setningene kan f.eks. være: Jeg
vil aldri tulle – si stygge ord – dytte
– erte – forsove meg – glemme
lekse, eller lignende, i tillegg til de
fem reglene i boka.
Lag et skjema med tre kolonner. der •
skal det klassen tenker, sier og gjør,
skrives inn. Alle i klassen skriver
noen setninger om seg selv som skal
limes inn i rett kolonne. Overskrift:
Karma er det du tenker, sier og gjør.
studer skjemaet sammen.
Lag et fellesbilde av folk som er gode •
mot hverandre. Klipp ut fra blader,
tegn eller søk på internett. skriv over-
skrift over: hvis du gjør gode ting, vil
gode ting skje.
Les dikt fra dhammapada for elevene, •
og snakk om det. Les også ordtakene
for dem. se «Bakgrunnsstoff». La
elevene øve seg på å lese selv.
Arbeidsbok side 55.•
Kopiperm: Oppgave om de fem leve-•
reglene.
illustrasjonersnakk om bildene. Lyver jenta med
lyvekors på fingrene? hva kan fotoet på
side 183 fortelle om hva buddhister
tenker om omtanke for liv?
FilosoFisK samtaleRefleksjon: hva vil det si å være gav-•
mild med kroppen? Be elevene skrive
et svar i skrivebøkene sine, og sam-
tal om svarene. svarene bør være
skrevet i én setning, slik at de blir
enklere å snakke om.
Refleksjon: har du alltid lyst til å •
gjøre de tingene som de 10 gode
handlemåtene sier? hvis ikke, betyr
dette at reglene er dårlige regler?
Refleksjon: hva vil det si å tenke •
riktig? Finn eksempler!
samtale om godt og vondt: Kan det •
hende at dårlige ting skjer selv om
du gjør gode ting, og kan det hende
at gode ting skjer selv om du gjør
dårlige ting? Betyr det i så fall at
læren om karma er feil? eller kan det
bety at det som ser godt ut, kan være
dårlig og omvendt? Finn eksempler.
øvelse i å konkretisere: Finn eksem-•
pler som viser en sammenheng mel-
lom en tanke, noe vi sier og noe vi
gjør. For eksempel tanken «det er
viktig å være hjelpsom», ordene
«skal jeg hjelpe deg?» og en hjelp-
som handling.
«Filosofen»: dette er et ja- eller nei-•
spørsmål. Be elevene skrive et svar i
formen «Ja, fordi …» eller «nei, fordi
…». hør ett og ett svar, og vurder
begrunnelsene sammen.
182 183
Buddhismen deL B: høyTideR OG LeVeReGLeR
Bakgrunnsstoffen av Buddhas elever het moggalana.
ifølge tradisjonen så han sin døde mor
lide i dødsriket. han gjorde asketiske
øvelser og ga store gaver til munkene.
slik ble moren reddet fra pinen. På vu-
lan skal buddhister vise sin kjærlighet,
respekt og omsorg for sine foreldre,
kanskje særlig for mødre som lever. de
får en rød blomst. Vulan er også en
minnedag for de døde. Buddhister ber
for forfedrene sine og tenker på dem. de
døde får en hvit blomst. Vulan feires
særlig av buddhister i Vietnam, Kina,
Korea og Japan. i tiden før vulan medite-
rer alle buddhister ekstra mye. På vulan-
dagen er det stor fest med mye god mat.
Presentasjon av temaTa med og vis elevene røde og hvite •
blomster, og fortell hvorfor blom-
stene er viktig i vulanfeiringen.
Bearbeiding av temasamtale
hva husker elevene? still faktaspørs-•
mål etter læringsstrategien hvem –
hvor – hva.
hva tenker elevene etter å ha hørt •
historien? snakk om tanker og
følelser de sitter igjen med.
er det viktig å tenke på de gamle og •
de døde?
Vet dere noe om besteforeldrene og •
oldeforeldrene deres?
hvordan kan vi hedre de som er eldre?•
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om buddhismen og
hvordan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, bønner,
meditasjon og høytider.
Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne
fortelle hva buddhister gjør når det •
er vulan
fortelle hva buddhister gjør i •
tempelet
Utstyrsilkepapir•
Blomstertråd•
Røde og hvite blomster•
Buddhister ber for de døde på vulan
aKtiViteter/Videre arbeidLa elever dramatisere historien om •
moggalana. La ham fortelle hva han
er, og hvorfor han er lei seg. La noen
elever være vennene som vil hjelpe
ham.
Lag hvite og røde blomster i silkepa-•
pir. Klipp 8–10 cm brede lengder. Rull
dem løst rundt. Fest med blomstertråd
i enden. Brett ut blomsten lett.
skriv faktasetninger om hva buddhis-•
ter gjør på vulan.
søk etter bilder av Buddha-statuer og •
templer på internett. Lim dem på et
stort ark. skriv litt fakta om statuene
og templene. skriv også hva
buddhister gjør i tempelet. heng
opp plakaten.
Finn ut hva besteforeldrene og olde-•
foreldrene dine heter. skriv et koselig
kort til dem som lever.
illustrasjonerFotoet side 184 viser en ung munk •
(eller mer korrekt en gutt som går i
lære for å bli munk) som ber ved
foten av en Buddha-statue. hva for-
teller bildet av den unge munken?
studer fotoet fra et vietnamesisk •
tempel på side 185. Finner elevene
blomstene, lysene, røkelsespinnene,
mat og Buddha-statuer? Lukk så
boka og lek Kims lek. det er om å
gjøre å huske flest ting på bildet.
FilosoFisK samtaleRefleksjon: Vulan er en fest hvor man •
ber for de døde. Ber man til de døde?
hvis ikke, hvem ber man til?
samtale om kjærlighet: Buddhistene •
viser sin kjærlighet til Buddha. hva er
kjærlighet? hva kan man ha kjærlig-
het til? hvordan kan man vise kjær-
lighet? er kjærlighet det samme som
å like noe? Kan man føle kjærlighet
for noe man ikke liker? Kan man
bestemme seg for å like noe? hva
kan vi gjøre hvis vi ønsker mer
kjærlighet mellom menneskene?
Refleksjon: moggalana ville leve et •
godt liv fordi moren hans hadde levd
et dårlig liv. Får du lyst til å gjøre noe
godt fordi andre gjør noe dårlig?
i tilfelle: hva er grunnen til det? Får
du lyst til å gjøre noe godt fordi andre
gjør noe godt? i tilfelle: hva er
grunnen til det?
184 185
Buddhismen Buddhismen
Bakgrunnsstoffsangha er navnet på det buddhistiske
munke- og nonnevesenet. det var
Buddha selv som stiftet det. munkene
og nonnene bringer læren hans videre
og er forbilder for vanlige folk. i mer enn
2500 år har munkene og nonnene holdt
buddhismen levende blant folk.
munkene bor i kloster. de eier in-
genting, så de lever av gaver de får av
vanlige folk. det viktigste munkene gjør,
er å be og meditere. da prøver de å bli
kjent med sitt eget sinn og få kontroll
over egne tanker og følelser. slik prø-
ver de å dyrke frem sine positive
egenskaper.
Folk beundrer munkene. i flere land
er det vanlig at ungdommer vier seg til
å bli munk i noen år av sitt liv. det går
altså an å gå tilbake til et vanlig liv etter
å ha vært munk eller nonne i noen år.
Buddha som person, dharma som
læren og shangha som munke- og
nonnevesenet regnes som de tre juveler
i buddhismen. dette er bærebjelkene i
buddhismen.
Presentasjon av temaTa et oransje stoffstykke rundt skuldra
og si til elevene: «en munk er en som
vier livet sitt til en sak han tror på. Vi
har tidligere hørt om en munk som het
moggalana. Buddha var også munk, og
mange av hans etterfølgere ble munker.
nå skal jeg fortelle litt om hva de
buddhistiske munkene gjør, og hvordan
de lever.» Fortell fra grunnboka.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om buddhismen og
hvordan religiøs praksis kommer til
uttrykk gjennom leveregler, bønner,
meditasjon og høytider.
Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne fortelle hva
munker og nonner gjør, og hvordan
de lever.
UtstyrOransje sjal eller stoffstykke.
Munkene og nonnene er forbilder
Bearbeiding av temasamtale
hva er det å meditere?•
hvordan er munkene forbilder?•
hva tenker elevene etter å ha hørt •
historien? snakk om tanker og
følelser de sitter igjen med.
aKtiViteter/Videre arbeidskriv faktasetninger om munkene.•
Tegn en munk.•
søk etter bilder av buddhistmunker •
på internett.
illustrasjonerhva ser dere på fotoet? hva betyr det at
folk sitter på kne når munkene går forbi?
hva tror du munkene får? hvordan er
håret og klærne til munkene?
FilosoFisK samtalesamtale om vanlige mennesker ver-•
sus forbilder: hva er et vanlig men-
neske? Fullfør tre setninger som
begynner slik: «et vanlig menneske
pleier å …». Kan noen av disse set-
ningene gjelde for et menneske som
regnes som et forbilde også? hva er
forskjellen på et «vanlig» menneske
og et «forbilde»?
samtale om tankekontroll: hva vil •
det si å «styre tankene» sine? er det
mulig å styre tankene? Prøv et ekspe-
riment: Gi elevene i oppgave ikke å
tenke på f.eks. edderkopper. Klarer
de å styre tankene, slik at de ikke
tenker på edderkopper? er det lettere
å styre tankene til å tenke på noe
bestemt, enn å la være å tenke på
noe bestemt? i tilfelle: hvorfor? er
det lettere å styre tankene sine når
man ikke eier noen ting? må man
styre tankene sine for å kunne ta vare
på det man eier?
Fasit til faktaspørsmålen konge eller en klok lærer.1 siddharta Gautama.2 en gammel mann, en syk mann, en 3 død mann og en glad munk.
en som er våknet opp.4 Jeg vil aldri ta liv, stjele, være utro, 5 lyve eller bruke rusmidler.
Karma.6 Vulan.7 meditere.8
186 187
Buddhismen sAmmendRAG OG KunsT
Sammendrag/ oppsummeringFølgende sider i arbeidsboka kan be-
nyttes som en del av oppsummeringen
av kapitlet: 56–59.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: Opp-
gave om det internasjonale buddhis-
tiske flagget (som ikke er omtalt i grunn-
boka), quiz om buddhismen, oppgave
om å finne viktige ord fra kapitlet i rute-
nett samt kapittelprøver til del a og b.
Gå sammen tre og tre. den ene lager
spørsmål til punktene i sammendraget.
de andre to svarer så godt de kan. hjelp
hverandre med å huske viktige ting. Bytt
på hvem som lager spørsmål.
Lag en time om buddhismen for en
annen klasse. La alle plakatene dere har
laget, henge oppe. noen elever kan
dramatisere, og noen kan fortelle fra
livet til Buddha. noen kan lese opp
reglene eller diktet fra dhammapada.
noen kan også guide elevene gjennom
utstillingen av plakatene.
Fleip eller fakta. Læreren leser opp
mange påstander om buddhismen.
noen er rette, og noen er gale. Alle elev-
ene må krysse av på et skjema hva de
tror er rett.
Kunst i buddhismenav Geir Winje
i det følgende gis en oversikt over figura-
tiv kunst, samt musikk, knyttet til templer
og klostre i buddhismen. Avgrensningen
er gjort i lys av hva elever på 1.–4. års-
trinn skal arbeide med i RLe.
Kunstens hensiKtnår elever arbeider med kunst i budd-
hismen, arbeider de med noe som for
mange kan virke fremmedartet og kan-
skje eksotisk. det er derfor viktig å knyt-
te kunsten til sin hensikt, altså å hjelpe
elevene til å forstå hva meningen med
slik kunst er. siden meditasjon er så
viktig i buddhismen, kan kunsten med
fordel presenteres som hjelpemidler til
dette arbeidet.
i tillegg bør det poengteres at budd-
histisk kunst er pedagogisk. All kunst
skal hjelpe de troende til å få innsikt i
dharma, Buddhas lære. Tanken er at
Buddhas lære kontinuerlig undervises
på mange nivåer: noen betrakter en
Buddha-statue og øver seg på den
måten å ha Buddha som forbilde, mens
andre kan arbeide mer sofistikert med
chakraer (se nedenfor). i den grad
(særlig mahayana)buddhister ber til
guddommelige vesener om hjelp i livet
her og nå, rettes gjerne oppmerksomhe-
ten mot bodhisattvaer (se nedenfor)
fremfor den historiske Buddha.
sKulptur og bilde«de tre juvelene» poengterer at budd-
hismen bygger på Buddha, dharma/
læren og sangha/munkesamfunnet.
i klostre og templer (som stort sett går
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk
av estetiske uttrykk knyttet til
buddhismen.
Utstyri tillegg til kunst brukt i grunnboka,
vil det være utvalgte kunstbilder i en
egen bildebase i «Lærerrommet» på
www.gyldendal.no.
Sammendrag og kunst
ut på ett) korresponderer Buddha-figu-
rene med Buddha, boksamlingene med
dharma, og munker eller nonner med
sangha.
Buddha-figurene innvies på nesten
samme måte som gudefigurer i hinduis-
men, og det settes frem offergaver for
dem. Likevel tenker man seg i buddh-
ismen ikke at Buddha er en gud som
stiger ned i figuren. det kan være rikti-
gere å si at figuren gir form til buddha-
bevisstheten en streber etter å oppnå.
Figurene kan tolkes mer psykologisk
enn mytologisk. i folkelig buddhisme
kan en Buddha-figur likevel forstås som
en slags guddom.
Buddhistisk skulpturkunst har utvi-
klet visse særtrekk i forskjellige kultur-
områder, både når det gjelder motiver,
stil og materialer. Likevel er det, i tillegg
til den historiske Buddha, en del
personer som går igjen. i vietnamesisk
buddhisme (som har mye felles med
kinesisk) er to av de viktigste figurene
maitreya (den kommende Buddha, ofte
fremstilt tykk og smilende), og Kuanyin
(en sentral bodhisattva, ofte fremstilt
som en medlidende kvinne). en bodhi-
sattva er enkelt sagt en person som
våkner opp (blir en buddha), men som i
stedet for å «forsvinne» i nirvana velger
å bli her i verden for å hjelpe alle le-
vende vesener. Figurene viser ofte ges-
ter (mudraer) og bærer på gjenstander
med symbolsk betydning (se oversikt på
www.lu.hive.no/ansatte/gw/buddh-
personer-symboler.htm eller i Winje:
Guddommelig skjønnhet, universitets-
forlaget 2001).
i todimensjonal kunst går de samme
motivene igjen. mange templer har
veggmalerier med «de fire synene» eller
andre scener fra Buddhas liv. Også de
folkekjære fortellingene om Buddhas
tidligere liv er ofte illustrert. innenfor
tibetansk buddhisme males både figu-
rative og geometriske motiver på
bomullsstoff (tankaer).
musiKKdet finnes ingen enhetlig buddhistisk
musikk. i denne oversikten gis likevel
noen eksempler på musikalske uttrykk
knyttet til det rituelle livet rundt Budd-
ha-statuene. en grunnleggende musi-
kalsk aktivitet er resitasjon av hellige
tekster (sutraer). munker og nonner
«syngesnakker» i kor, og det brukes ofte
rytmeinstrumenter som hjelp til å holde
takten. det har gjennom tidene vært en
viss skepsis til bruk av instrumenter i
slike sammenhenger.
På den annen side er det også ut-
viklet instrumental musikk, både ved
buddhistiske hoff og i templer. instru-
mentene varierer fra kultur til kultur, og
innenfor f.eks. tibetansk buddhisme er
denne kunstformen utviklet til en sjan-
ger som kan være interessant for noen
elever. slik musikk må forstås i lys av
arbeid med bevisstheten; den er medi-
tativ og krever konsentrasjon. selv om
den kan virke «bråkete», er den egnet
for fokusert lytting. Både pauser og lyder
er viktige. en grundigere oversikt, samt
musikkeksempler til nedlasting, finnes
på nettstedet Religionenes musikk på
Internett (www.rlnett.no eller www.lu.
hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).
tempel og Klosteri et større tempel finnes både kloster-
avdeling med kjøkken, soverom, gjeste-
rom etc., og buddhahall, meditasjons-
hall m.m. i mindre templer kan flere
funksjoner kombineres. det buddhis-
tiske tempelet i Løvenstad er et av de
største i europa, og her er buddhahal-
lens utforming og interiør ganske typisk
for den østlige mahayanabuddhismen:
den historiske Buddha i sentrum, om-
kranset av ulike bodhisattvaer, samt
plass til både munker som gjør sine
ritualer og gjestende lekfolk (se for øvrig
Winje: Buddhisttempelet, Aschehoug
2002).
en arktitektonisk særegenhet er
stupaen eller pagoden, som ofte er plas-
sert ved tempelet. den kan utformes på
mange måter, men må forstås som en
kilde for kraft og bevissthet. elementene
i stupaen symboliserer elementene i
den øvrige verden, og korresponderer
med chakraene (energisentrene i
mennesket, som kan stimuleres i for-
bindelse med meditasjon).
188 189
Recommended