1
Nettverk –et rom for læring
SEVU-PPT
Gardermoen 15.-16.10. 2014
Terje Agledahl og Svein Nergaard
2
Innhold
Om nettverksbegrepet
Begrunnelser for bruk av nettverk
Forutsetninger for nettverksetablering og -arbeid
Eksempler på nettverk
3
Nettverk
wikipedia:
Nettverk er systemer av samhandlende komponenter. Slike
systemer kan ha vidt forskjellige formål og karakteristika.
Sosialt nettverk er nettverk av menneskelige forhold som
danner forbindelser mellom flere mennesker, typiske sett fra
en «fokalpersons» perspektiv. Sterke og svake bånd avspeiler
graden av bekjentskap, tilgjengelighet, fortrolighet og støtte
mellom personene
4
Summeoppgave
Hvilke forventninger og intensjoner har du som
ansatt i PPT/Statped når det gjelder deltakelse i
nettverk?
- Hvordan tror du det vil bli
og hva vil du med dette?
5
Nettverk og nettverk fru Blom……
Lærende nettverk Ulike fora for samarbeid
Læring, utvikling i fokus
Stor vekt på relasjoners betydning
Eieforhold, nytte og forpliktelse
Nysgjerrighet
Utfordre hverandres forståelse
Analyse og refleksjoner
Praksis og kunnskap
Dele erfaringer og utfordringer
Analysere hverandres praksis og forståelse
Rom for improvisasjon og spontanitet
Informasjonsutveksling er
sentralt
Enveis formidling av kunnskap
Enveis formidling av
praksiserfaringer
Diskusjoner
Avklaring av formaliteter
«Støttegruppe?»
Pålagt deltakelse
Strengt planlagt gjennomføring
6
Enkeltkrets- og dobbeltkretslæring
Handling Konsekvenser Ikke godtatt
Enkeltkretslæring
Dobbeltkretslæring
Godtatt
Mål,
verdier
(Argyris og Schön 1997)
7
Lærende nettverk
Læringssyn
«…networked learning comunities are fundamentally about
learning – learning for pupils as well as learning for teachers, learning for leaders and learning for schools»
(Katz og Earl, 2010)
Læring skjer i samhandling og kommunikasjon med andre mennesker. (Bandura, 1986)
Kunnskap dannes når antakelser, ideer, tro og følelser gjøres eksplisitte. (Katz og Earl, 2010)
8
Samtaler i læringsfellesskap
Samarbeid om egen læring
Samtalekvalitet Innhold og form
Utforskende tilnærming
Samarbeidsvilje
Eksternt blikk
Fokus på relevante data
(Helstad, 2014)
Vanskelig å endre Hverdagsspråk
Problem-løsning
Støtte (Junge, 2012)
Hva er det vi sier – hva er det vi gjør?
9
Lærende nettverk
Styrke tro på at man sammen kan få til bedre
resultater (Moolenaart, 2012)
• Tro på egen og andres mestring
(self-efficasy, collective efficasy) (Bandura 1997)
Hva mener ansatte i PPT?
Utvikling og forbedring av ferdigheter
(Moolenaart, 2012)
Praksisnærhet
Mentale modeller
10
Lærende organisasjoner
Kontinuerlig læring –både individuelt og kollektivt
En organisasjonskultur som verdsetter kontinuerlig læring.
Fokus på helheten i organisasjonen –mer enn egne oppgaver
Et mangfold av kulturelle «oppskrifter» på læring –
Hvem bør lære? Hva bør læres? Hvorfor bør man lære?
Hvordan bør man lære?
Medlemmene lærer å lære sammen og av hverandre – derfor er
relasjonen avgjørende
Lærende organisasjoner har evnen til å ivareta læring og
kunnskap fra en sammenheng og bruke den til å
forbedre praksis
11
LÆRENDE ORGANISASJONER DE FEM DISIPLINER (Senge, 1999)
Personlig mestring
Lage en felles visjon
System- tenking
Utfordre og endre mentale modeller
Skape gruppe/teamlæring
12
Lærende nettverk
Den bærende ressurs i nettverk er mennesker
Nettverk skapes
Nettverk endres
Ansvar for å utvikle og vedlikeholde nettverk er personlig og kan ikke overtas av andre uten at nettverket endres
Nettverk bygger på at vi er ulike og at vi er villige til å stille opp for hverandre
Nettverk er resultat av de valg vi gjør
Nettverk bygger på gjensidighet i utvekslingen av innholdet i relasjonen
Nettverket forutsetter en viss stabilitet og regelmessighet
Nettverk har en uformell struktur. Strukturen skapes via aktørenes eget behov og initiativ.
(Per Martin Knudsen, Helgelandsykehuset HF)
-så det meste er vel opp til oss selv?
13
Nettverk-samhandling
PPT-ledere?
Skole-eiere?
Skoler?
Statped?
PPT?
Lærings-miljø-
senteret?
I praksis –hvem deltar i nettverk?
14
Ulike nettverk
Nettverk for ledere i PPT og Statped
Nettverk mellom PP-kontor hvor noen representanter deltar
Nettverk mellom PP-kontor hvor alle ansatte deltar
Nettverk mellom skoler hvor plangrupper/arbeidsgrupper deltar
Nettverk mellom skoler og PPT hvor et begrenset antall deltar
15
Erfaringer fra praksis hvor nettverk tvang seg fram:
Bakgrunn for etablering av nettverk:
Utgangspunkt:
Forespørsel til senteret fra skoleeier, PPT og
skoler om bistand til system-rettet
utviklingsarbeid i skoler og PPT over en tre-års
periode.
16
Arbeidsmåter rettet mot skoleeier, hele
lærerkollegier og PPT:
To-dagers grunnopplæring.
Heldagsforelesning en gang pr. semester i tre år
17
Hensikt med utviklingsarbeidet:
Forebygge faglige og sosiale problemer
Forstå kjente problemer på nye måter som kan åpne for
flere/andre tiltak
Utfordre årsaksforklaringer som har fokus på at årsaken til
problemer i hovedsak finnes i eleven
Supplere slike årsaksforklaringer til også å omfatte
forklaringsmodeller som innebærer å kartlegge
påvirkningsfaktorer som kan finnes i klassens læringsmiljø,
også for elever med spesielle behov
18
PPT`s system-rettede arbeid i skolene
I lærernes arbeid med analyse, refleksjon og tiltaksutvikling på
utfordringer de opplevde i klasserommet, veiledet PP-
rådgiverne, etter en oppsatt plan, grupper av lærere på den
enkelte skole.
Områder for PPTs veiledning var f.eks.:
Gruppeprosesser/kommunikasjon og samhandling i grupper
Analytisk tilnærming til klasseromsutfordringer
Elevrelaterte saker
M.m.
19
Senterets veiledning til PPT
Senteret veiledet PPT to-tre ganger pr. semester om
utfordringer PPT opplevde i sin veiledning til lærerne.
Innholdet i slike veiledninger var bl.a. gi øvelse i bruk av en
modell for analyse og tiltaksutvikling.
Et mål var også at PPT skulle utvikle trygghet og vilje til selv å
iverksette systemarbeid (jmfr. Nordlandsforskning 2013)
20
Erfaringer med senterets veiledning til PPT og
PPTs veiledning til skolene:
Hvilke temaer og utfordringer ønsket PPT veiledning om fra
senteret?
Noen eksempler:
PPT ønsket veiledning på hvordan de skulle få lærerne til slutte å bruke
liniære årsaksforklaring på f. eks. atferd, f.eks at det er noen
bestemte elever som er årsaken til dårlig klassemiljø
Hvordan de skulle få lærerne til å slutte å snakke så mye om hvor
vanskelig noen elever er.
Og videre: hvordan skal vi får lærerne til å slutte og være empatiske og
sosialt støttende med en veisøker som stadig klager over umulige
foreldre og vanskelig elever
21
Refleksjoner over veiledningssekvensene
mellom senteret og PPT
PPTs «problemer» handlet sjelden om deres egne utfordringer, de handlet
stort sett om lærerne som burde endre seg
Litt spissformulert: PPT ønsket at senterets veiledning skulle hjelpe de med
tiltak som kunne endre de personene som befant seg UTENFOR
veiledningssekvensen – altså lærerne
Refleksjoner om slike dilemmaer førte til en ny forståelse.
For å påvirke hverandre må vi være sammen og gi hverandre muligheter til
å formulere hypoteser og å analysere utfordringer i fellesskap
Dvs. Lærere, rektorer, skoleeier, PPT og senteret må møtes og snakke
direkte med hverandre
DERMED VAR BEHOVET FOR NETTVERK ERKJENT OG FØDT.
22
Nettverk med representanter fra skoleeier,
skolene, PPT og senteret.
Hensikt og aktiviteter på nettverk-samlingene:
Utvikle skolekulturen gjennom felles anstrengelser om felles
utfordringer
Kommunikasjon: utfordre hverandres perspektiv, på tvers av
skoler
Læring av hverandre, individuelt og kollektivt
Søke å forstå og å tette gapet mellom forfektede holdninger og
praksis
Forsøke å skape dobbeltkretslæring
osv
23
Nettverk etableres
Organisering av nettverket:: 1. Forberedende møte med representanter fra skolene
2. Kommunale nettverk for skoleeiere, rektorer, lærergruppeledere, skolekoordinatorer, PPT og senteret
(4 ganger pr skoleår)
Ansvar for organiseringen av nettverket er kommunalt
Skoleeier-representant
PP-leder
PP-rådgiver
24
Temaer det ble arbeidet med i nettverkene
På skolenivå/systemnivå:
Mestringsstrategier hos barn og unge.
Språk, begreper
Klasseledelse
VFL i praksis
Relasjons-kompetanse
Kommunikasjon mellom lærere
Kommunikasjon lærer – elev
TPO/spesialundervisning; hvordan tenker vi om elever med diagnoser
(dysleksi, ADHD)
Hva kan det henge sammen med at det fortsatt er kultur for å bruke
trekkbetegnelser og karakteristikker av noen elever uten at noen
stiller spørsmål ved det?
25
Arbeidsmåter i nettverk-samlingene Repetisjon av teori basert på skolenes ønsker og behov: 15-45
minutters innlegg. Formidlet av PPT eller senterets representant
Arbeid med problemstillinger levert fra skoler (i planleggingsmøte mellom PPT og representanter fra skolene)
Gruppesammensetning på tvers av skoler eller skolevis
Cafe-metodikken svært ofte brukt og med godt utbytte for deltakerne
Siste 45 minutter av hver nettverk-samling:
Hver skolegruppe oppsummerer;
Hva har vi lært i dag?
Hva skal vi ta tilbake til vår skole?
Hvordan arbeider vi med dette på vår skole?
Hvordan skal det formidles?
Hvem skal gjøre det?
Når skal det gjøres?
26
Hva noen PP-ledere som har deltatt i
kommunale skolenettverk sier:
27
På hvilken måte har PPT kontoret vært delaktig i nettverket
når det gjelder planlegging/gjennomføring?
«Vi har hatt faglige presentasjoner og deltatt i grupper.»
«Vi har hatt møter med kommunal LP-koordinator i forkant av
nettverk-møtene. Vi har drøftet agendaen, bl.a ut fra hva vi
som PP-tjeneste opplever i veiledningene på skolene. «
«Vi har planlagt, koordinert sammen med
kommunekoordinator. Hatt ansvar for faglige innspill og tema
på samlingene/nettverk.»
«Vi har vært delaktige i planleggingen. Ofte sammen med
Kommunalavdeling for skole/oppvekst og vi har delt dagen
mellom oss. Dette har fungert bra.»
28
Har deltakelse i nettverket økt PP-ansattes kompetanse på et
eller flere fagfelt – hvilke og hvordan?
«Bruk av analysemodellen, VFL, bruk av LP - analyse og tiltak , veiledningsgrunnlag, resultater av LP og kommunale rapporter.»
«Deltakelse i nettverksmøtene har vært viktige for PP-tjenesten. Vi har fått en mye bedre innsikt i hvordan skolene jobber med organisasjonsutvikling, og har økt vår kompetanse når det gjelder organisasjonsutvikling og endring- og implementering av nye metoder i skolen.»
«Ja, både i rollen som veileder – ikke være rådgiver, men ha et veiledningsfokus basert på hvordan utfordre til pedagogisk refleksjon. Vi har fått stor innsikt i gruppeprosesser, hva som hemmer og utvikler. PPT blir svært positivt mottatt og får god kred for bidraget på veiledningene i lærergruppene.»
«Bidratt med en trygghet om hva systemarbeid i skolen og barnehagene kan være. Klasseledelse er noe vi har blitt opptatt av å ha særlig fokus på.»
29
Har deltakelse i nettverket økt kontorets helhetlige
kompetanse på et eller flere fagområder – hvilke og hvordan?
«Erfaring i å veilede grupper på tvers av skoler i kommunen. Faglige begreper og verktøy har også gitt oss mer kompetanse på områdene. Lært mer om hvordan følge opp systemrettet arbeid, i og mellom skoler, mellom skole og skoleeiernivå. Lært mye om skolene og ulike skolekulturer, knyttet kontakter, og lært av hvordan skolen beskriver sine erfaringer.»
«Nettverksmøtene har nok gitt oss nye perspektiv på hvordan vi selv jobber i dette implementeringsarbeidet, at det er en krevende øvelse å jobbe med organisasjonsutvikling. PPT har også fått økt kompetanse på systemteori.
«Nettverkene har gitt oss bedre innsyn i hva skolene strever med i det daglige.»
30
Har nettverket bidratt til relasjonen mellom
PPT og Skole/Skoleeier – på hvilken måte?
«Nettverksmøtene har bidratt til at det har blitt tettere
relasjoner mellom oss og skolene. Vi har blitt bedre kjent med
den enkelte skole og vise versa. Dette har absolutt vært
positivt både for den enkelte PP-rådgiver og for hele
kontoret.»
«Relasjonene PPT/skoleeier har også blitt tettere, bl.a annet
fordi vi har flere møtepunkter og tenker skoleutvikling
sammen.»
«Ja, tett og godt samarbeid, felles mål, språk og agenda.»
«Så absolutt. Vi har blitt bedre kjent med lærerne og de med
oss, skolenes utfordringer og skolekultur.»
31
Dersom ditt kontor har deltatt på Tverrkommunalt PPT
nettverk for PPT:
Har dette vært utviklende for deltakerne? På hvilken måte?
«Det støtter og gir også ny forståelse å høre andre, og lære
sammen av deres erfaringer . Veilederrollen drøftes i forhold til hvordan møte ulike utfordringer. Over tid viktig å høre hva andre gjør, se nye muligheter i eget arbeid.»
«Vi har deltatt i det tverrkommunale nettverket for PPT, og har hatt en stor deltakelse på alle møtene. Den enkelte medarbeider har uttrykt at disse nettverkene har vært nyttige, bl.a fordi vi får innspill og ideer fra andre PP-kontor til vårt LP-arbeid. Har opplevd at det er nyttig erfaringsutveksling.»
«Ja, vi har fått mye innspill og ideer fra andre skoler med lengre erfaring og mer kompetanse. Dette har vært bra både på individ nivå og samlet for kontoret da vi har lært mye vi har kunnet bringe tilbake til eget kontor.»
32
Har dette virket utviklende for kontoret? På
hvilken måte?
«Har lagt fram egen praksis, har fått anerkjennelse og tør og
være i endring.»
«Gjennom å delta i strukturen som er lagt i LP modellen får vi
sammenheng mellom skolenivå – arbeidsgrupper og
lærergrupper, kommunenivå i kommunenettverk og
interkommunalt med andre PP-tjenester.»
«Kontoret opplever det som nyttig med en egen arena for LP-
veiledere. Nyttig at det er lagt opp til deling av kunnskap og
erfaringer kontorene imellom. Men det er også veldig nyttig
med faglig påfyll fra læringsmiljøsenteret.»
33
34
Oppgave til regional del 12.45 – 15.00
Hva slags nettverk kan etableres for å styrke
PPT´systemrettede arbeid?
Hvem skal være deltakere?
Vurdér hvordan ulike typer nettverk kan bidra til å styrke
PPT´systemrettede arbeid.
Nettverk med Statped og ledere i PPT
Nettverk med Statped og ansatte i PPT
Nettverk med skolerepresentanter og PPT
Hva er mulig å få til?
Hva er viktige hindringsfaktorer?
35
Oppgave til regional del 12.45 – 15.00
Statped har fått ansvar for å etablere og lede regionale
nettverk med PPT. Målet er å legge til rette for erfaringsdeling
og diskusjon knyttet til lokale og regionale utfordringer
innenfor PP-tjenestens virksomhetsområde.
Hva må til for at dette arbeidet skal bidra til å øke PPT´s
kompetanse og muligheter til å drive effektivt systemrettet
arbeid i skolene? Må det for eksempel etableres nettverk også
på andre nivå?
36
Referanser Argyris, C., Schön, D. (1996) Organizational learning II : theory, method, and practice . Reading,
Mass. : Addison-Wesley
Bandura, A. (1997) Self-efficacy The exercise of control. W.H Freeman and Company. New York.
Helstad, K. (2014) Profesjonelle læringsfellesskap: Kunnskapsutvikling gjennom samtaler. Bedre skole 1, s. 70-75
Junge, J. (2012) Kjennetegn ved læreres kollegasamtaler, og betydningen av disse for læringspotensialet I samtalene. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5, s. 374-386
Katz, S. & Earl, L (2010) Learning about networked learning communities. School Effectivness and School improvement Vol. 21 No.1. s.27-51
Moolenaar, N. M., Sleegers, P.J.C., Daly, A.J., (2012) Teaming up: Linking collaboration networks, collectiv efficacy and student achievement. Teaching and Teacher education 28 (2012) 251-262
Senge, P. M. (1999) Den femte disiplin; Kunsten å utvikle den lærende organisasjon. Egmont. Oslo
http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Nettverk%20ikke%20en%20organisasjon%20Per%20Martin%20Knutsen.pdf