+

Praktisk bruk av smertevurderingsverktøyVår seminar Norsk Barnesmerteforening11. Mai 2012

Eva Carlsen

Barnesykepleier

Au! – kan du se det gjør

vondt ?

+Agenda

Hvorfor systematisk smertevurdering

Tre nøkkelsteg i smertevurdering

Smertevurderingsverktøy på KAB3

ALLE barn har krav på systematisk smertevurdering!!

Multifunksjonshemmede barn og smertevurdering

+Hvorfor systematisk smertevurdering?

Poengscore gjør vurderingen av smerte mer konkret

Gir argumentasjon som kan benyttes i legevisitten

Bidrar til bedre forordning og administrasjon av analgetika til barn

Observasjoner gir et konkret uttrykk, som er enklere å dokumentere

Bidrar til lettere å se effekten av smertelindring

Kan benyttes den første tiden etter hjemreise (dersom foreldre involveres)

+Tre nøkkelsteg !

Steg 1)

Innhent smerteanamnese.

Steg 2)

Vurdere barnets smerte ved hjelp av utviklingstilpasset smertevurderingsverktøy.

Steg 3)

Revurdere smerte når smertelindring har hatt tid til å virke.

Stinson, 2009

+Foreldresamarbeide

Foreldre skal gis anledning til medvirkning i behandlingen (Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon 2000).

Innhente smerteanamnese/smerteerfaring

Innvolver de foresatte/pleiere i smertevurderingen

Utlever et eksemplar av smertevurderingsverktøy

Bidrar til et felles språk mellom helsepersonell og foreldre; gir bedre samarbeidet med foreldre

Øker trygghet etter utskrivelse

+ Steg 1Smerteanamnese

Har barnet ditt opplevd smerte tidligere?

 Hvilke ord og uttrykk bruker barnet ditt i forhold til smerte?

 Beskriv smerteerfaringer ditt barn har hatt tidligere?

 Forteller ditt barn deg eller andre når han/hun har vondt?

 Hvordan vet du når ditt barn opplever smerter?

 Hvordan reagerer vanligvis ditt barn på smerter?

 Hva gjør du for barnet når han/hun har vondt?

 Hva gjør barnet for seg selv når han/hun opplever smerter?

 Hva virker best for å redusere eller fjerne barnets smerte?

 Er det noe du vil jeg skal vite om ditt barn og smerte?

Stinson 2009

+

Steg 2 Smertevurderingsverktøy

FLACC 3 mnd. -5 år

FPC-R (ansiktsskala) 5 -100 år

NRS (0-10 tall skala) 7 -100 år

Multifunksjonshemmede r-FLACC 4-19 år

Click icon to add picture

+Steg 3 Revurder smerte

Smerte bør vurderes regelmessig

Førstegang når barnet kommer til sykehuset

Etter det operative inngrep (hver time de første 6 timer)

Når smerter er under kontroll hver 4. time

Før, under og etter prosedyrer samt før og etter smertelindrende tiltak

+Dette gjelder ALLE barn!!!

Alle har rett til å si ifra om sin smerte og bli forstått, også barn som ikke kan uttrykke seg verbalt, slik som

multifunksjonshemmede barn med CP

(IASP, 2001)

Tilføyelse til IASP sin smertedefinisjon.

+Smertevurderingsverktøy for barn som er psykisk utviklingshemmede/multifunksjonshemmede

Har hatt økt utvikling i de siste årene og det finnes nå pålitelig forskning som kan bekrefte validiteten og nytten i klinisk bruk (Voeple-Lewis et al., 2008, McKearnan et al., 2004).

NCCPC-PV (3-18 år)https://www.sykepleierforbundet.no/Content/290987/NCCPC-P%20og%20PV.pdf

r-FLACC (validerte oversettelser finnes på engelsk/dansk)

+r-FLACC

Har utspring i FLACC som er en smerteadferdsskala som kan benyttes for å måle smerte både ved prosedyrer og postoperativt. Den er opprinnelig laget for å vurdere barn fra 0-7 år (Merkel, Voepel-Lewis, Shayeviz & Malvia, 1997).

Kan brukes ved postoperativ smerte hos barn med kognitiv svikt 4-19 år.

Dette verktøy har vist seg å ha stor grad av pålitelighet og validitet (Malviya, et al., 2006, Gahai et al., 2008)

+Det ER vanskelig å smertevurdere multifunksjonshemmede barn!

I et studie fra Sverige kommer det frem at foreldre til barn med CP kan bruke mange år på å skaffe seg erfaring i fortolkning av barnet og innse barnets måte å kommunisere sin smerte på.

(Ståhle-Öberg & Fjellman-Wiklund, 2009)

+Hvorfor er multifunksjonshemmede spesiellt viktige å smertevurdere systematisk?

Postoperativ smertevurdering hos ikke-verbale barn med psykisk utviklingshemming er en stor utfordring selv for de mest erfarne kliniske sykepleiere (McJunkins, Grenn & Anand, 2010).

49 vanlige potensielle bidrag til at barn med CP opplever smerte (McKearnan et al. 2004).

Utfordringen med vurdering av smerte er en av hovedårsakene til sjelden og feilaktig smertebehandling av psykisk utviklingshemmede barn (Voepel-Lewis, Malviya, Tait, Merkel, Foster & Krane, 2008).

80% av barn med CP er spastiske, som kjennetegnes ved abnormt økt muskelspenning. 28% har svært utydelig tale eller ingen tale (Aarli et al., 2010).

Pasientgruppen er så varierende, at behandlingsopplegget ikke kan standardiseres, men må utarbeides individuelt for hvert enkelt barn.

Epilepsi kan være vanskelig å skille fra andre former for ”unormale” bevegelser og anfall (Markestad, 2009).

+Fem grunner for økt risiko for underbehandling av smerte i kognitivt svekkede barn

Flere medisinske problemer kan forårsake eller være årsak til smerte.

Blir utsatt for flere prosedyrer som ofte er smertefulle.

Idiosynkratiske trekk (særmerkede individuelle adferder eller egenskaper), som stønning eller latter, kan maskere smerteuttrykk.

Smerteadferd, som endring i ansiktsuttrykk og søvnmønster eller lek, er allerede inkonsekvent og vanskelig å tolke på grunn av fysiske problemer.

Trøsting av disse barn kan være mindre verdsatt i samfunnet.

(Stinson 2009)

+Smerteuttrykk hos funksjonshemmede barn, Ansikt: F

Sammenbidte og tanngnissing,

Rynkete øyebryn,

Stresset utseende

Stramt ansiktsuttrykk

Store åpne øyne-ser overrasket ut

Uttrykksløs ansikt

Bein : L

Arme og ben dratt mot senter av kroppen

Anspent og stille

Ristende/skjelvende bein

Merkel et.al 2006

+

Aktivitet: A

Tar seg til skadestedet

Nikker med hodet

Hardt knytte hender

Drar , vrir seg fra side til side

Vrir hode fra side til side

Armene opp

Bøye nakke/hodet bakover

Kvepper med armene

Peker der det er vondt

Slår seg selv

Slår andre

Beskyttende

Biter i sin egen hånd

Holder pusten

Merkel et.al 2006

+

Gråt: C

Åpen munn skriker

Gjentar en bestemt setning

Skriker au, nei eller liknende

Klynker/jamrer/grynt/klaging

Roper, overstadig latter

Gråt er sjelden da er det som regel meget sterke smerter!!!

Trøstbarhet: C

Reaksjon på klem

Kos

Å bli holdt

Stryking

Fjern og uten respons hvis smerter

Merkel et.al 2006

+Vi ønsker å Unngå feiltolking

Unngå over-/underdosering av smertelindring; kroniske smertetilstander, unngå unødvendige bivirkninger ved overdosering

Sikre riktig og rask smertevurdering på poster som møter barnet 1. gang (oppvåkning, barneintensiven)

Meningen er å øke livskvaliteten - ikke det motsatte!!!

+

Takk for meg!!

Kontakt meg gjerne: Eva.Carlsen@oslo-universitetssykehus.noTlf KAB 3: 23076052

+Litteratur Aarli, Å., Andersen, G., Jansen, R. & Sommerfelt, K. (2010). Cerebral parese I: L. Gjerstad, E. Helseth & T. Rootwelt (Red.), Nevrologi og

nevrokirurgi fra barn til voksen. 5utgave. (s.227-235).Vett & viten.

Forskrift om barns opphold i helseinstitusjon (2000). Trådt i kraft 1. Januar 2001. Hentet 10. April 2011 fra http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20001201-1217.html

Ghai, B., Makkar, J. K. & Wig, J. (2008). Postoperative pain assesment in preverbal children and children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesia, 18, 462-477.

IASP (1994) Pain Terminology. Tilføyelse 2001. Hentet 20. Mars 2011 fra Web-side til IASP: http://www.iasp-pain.org/AM/Template.cfm?Section=Pain_Defi...isplay.cfm&ContentID=1728

Malvia, S., Voepel-Lewis, T., Burke, C., Merkel, S. & Tait, A. R. (2006). The revised FLACC observational pain tool: improved reliability and validity for pain assesment in children with cognitive impairment. Pediatric Anestesia, 16, 258-265.

Markestad, T. (2009). Klinisk pediatri (2.utg.) Bergen: Fagbokforlaget.

McKearnan, K. A., Kieckhefer, G., Engel, J. M., Jensen, M. & Labyak, S. (2004) Pain in Children with cerebral Palsy: A Review. Journal of Neuroscience Nursing. Vol. 36, no 5 s252-259

McJunkins, A., Green, A. & Anand, K.J.S. (2010). Pain Assesment in cognitively Impared, Functionally Impared Children: Pilot Study Results. Journal of Pediatric Nursing, 25, 307-309.

Merkel, S., I., Voepel-Lewis, T., Shayeviz, JR. & Malvis, (1997). The FLACC: A behavioral scale for scoring postoperative pain in young children. Pediatric Nursing 23, (3), 293-297.

Ståle-Öberg, L. & Fjellman-Wiklund, A. (2009). Parents`experiences of pain in children with cerebral palsy and multiple disabilities – An interwiew study. Advances in Physiotherapy. 11, 137-144

Voepel-Lewis, T., Malviya, S., Tait, A., Merkel, S., Forter, R. & Krane, E. (2008). A comparison of the clinical utility of pain assesment tools for children with cognitive impairment. Pediatric Anesthesiology, 106, (1), 72-78.

Stinson, J. (2009). Pain assesment. I: A. Twycross, S. J. Downden & E. Bruce. Managin Pain in Children –a clinical guide. (s. 85-108). Blackwell Publishing.