Norsk Sentrumsutvikling (NSU)
• Etablert i 2011 (1987) av 45 medlemsbyer / sentrumsorganisasjoner
• Samarbeider med- og støttes økonomisk av Kommunal- og moderniseringsdepartementet
• Erfaring, kunnskap og fakta – prosjektarbeid og ressursbank
• Internasjonale samarbeidspartnere og impulsgivere
• Sentrumskonferansen (Bodø 24. - 25. september 2019)
• Faglige nettverk
• Kompetanseutvikling / Høgskoleutdanning i sentrumsutvikling
NSU skal arbeider for
• vitalisering av og utvikling i norske byer og
• medvirke til at sentrum skal være
• en bærekraftig og tiltrekkende arena for
- handel og tjenesteyting - kultur og opplevelser så vel som for
- boligetablering og med en
- funksjonell og miljøvennlig infrastruktur.
Et levende sentrum
• er byens hovedarena for tjenesteyting, handel og kultur
• er for verdifullt til å overlates til handels-standen og til kortsiktige leietakere
• kan ikke forvaltes av avkastningshungrige gårdeiere eller investeringsselskaper
• kan ikke vedtas av politikere eller skapes av byråkrater (… men det hjelper).
Handel er en forutsetning for et levende bysentrum
Et attraktivt og levende sentrum er hovedelementet i en økonomiskbærekraftig bystruktur.
Handel og service er de viktigste drivkreftene for utvikling av attraktive og levende byer og tettsteder.
En ønsket utvikling?
• fra kjøpmann til kjøpesenter
• fra kjøpesenter til storsenter
• fra storsenter til «næringspark»
• fra næringspark og til det nye «sentrum» i byen?
Utviklingstrekk og
endrede forutsetninger
• Bilbaserte kjøpesentre utenfor sentrum
• Fragmentert og ofte fraværende eierskap
• Bevisste gratispassasjerer
• Bevisstløs politisk styring
Kjøpesenter versus sentrum
Der kjøpesentrene har én eier med samlet ansvar for - drift og utvikling av bygninger og utearealer- åpningstider, markedsføring og fellestiltak- sikkerhet og service- og butikkene er forpliktet på felles regler …
… preges sentrum av fragmentert (og ofte fraværende) eierskap, kortsiktige leietakere, uforutsigbarhet og manglende organisering.
Handelen i sentrum går ned
Sentrumshandelen går ned
sammenlignet med de regionale
kjøpesentrene.
Offentlige og private tjenestetilbud
flyttes ut av sentrum.
Myndighetene har så langt ingen
overordnet sentrumspolitikk ut
over «kjøpesenterstoppen».
17. november 2018
Handel og byliv …
… eller omvendt?
Kilde: Byberetning – Bergen Sentrum 2017
Adm. direktør Knut Eilassen:
«Kino, treningssenter og serveringssteder som kommeri gågaten ved bybanestoppetvil gjøre Lagunen til et naturlig møtested liv ut over butikkenes åpningstid».
Kunde Michelle Vangsnes:
«Før måtte vi ofte kjøre til Åsanefor å få tak i det vi trengte. Nå bli alt samlet på ett sted.Det er deilig».
15. november 2018
Handel og byliv – eller omvendt?
Handel som mål - eller som middel?
Ulike forutsetninger og begrunnelser
Handel
• som mål
• som middel
Parkering
• som tilrettelegging
• som virkemiddel
• som forretningsområde
Endret handlemønster - «velstand»
• Handel for livsoppholdelse (konsum)
• Handel som livsutfoldelse (shopping)
Handel eller byliv – eller omvendt
Kilde: Byberetning – Bergen Sentrum 2017
Status for sentrumsarbeidet
• sentrumsforeningene mangler ressurser og gjennomslagskraft
• kompetansebygging har lav prioritet både i sentrumsforeningene og i kommunene
• manglende pålitelig analyseverktøy.
• få fagmiljøer er opptatt av sentrum som arena for næringsutvikling
Levedyktig sentrumsorganisasjon
• må være mer enn «bare» en handelsforening
• forutsetter aktiv og praktisk medvirkning fra alle berørte
• må være relevant, ha kompetanse og være representativ
Utvikling og drift av sentrum ((1)
«Myndighetene har hatt som mål å utvikle bærekraftige, attraktive og velfungerende byer og tettsteder i Norge, og har satt fokuspå sentrumsutvikling» (MD – 2007)
I rapporten ‘Utvikling og drift av sentrum’tilrås at Business Improvement District (BID)utredes som et mulig verktøy for vitalisering av sentrum i norske byer.
Hva er Business Improvement District ?
En felles beslutning blant grunneierne i sentrum om en vitaliseringsplan med et fastsatt budsjett for det aktuelle området.
Innsatsområder kan være renhold og sikkerhet, samordnet markedsføring, forskjønnende tiltak, tilkomst, parkering og arrangementer.
BID – ferdig utredet og foreslått (2014)
Med støtte fra KMD har NSU utredet BID, og foreslått at det etableres en lovfestet ordning - basert på én av to modeller:
- en forvaltningsordning med et eget lovverk
- en ordning basert på jordskifteloven.
Hva er status for BID i Norge?
«Det gjenstår å se om byene og næringslivet ønsker seg dette virkemiddelet»
… sa statsråd Jan Tore Sanner i 2014
«Det blir ikke BID i denne Stortingsperioden»… sa statsråden i juni 2018
Men: Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil vurdere å utvikle en nasjonal partnerskapsmodell til bruk lokalt, basert på frivillige forpliktelser
… sier KMD i november 2018
Bærekraft i sentrum
Bærekraft i sentrum har lenge dreid seg omgrønne byer, klimatiltak og bilbegrensning.
Men: - Uten lønnsomhet overlever ikke sentrum- Uten handel intet sentrum - Uten handel dør byen- Ingen by uten sentrum
Skal sentrum i byen overleve, utvikle seg og vitaliseres, trengs omstilling, innovasjon og økonomisk bærekraft.
Manglende politikk for sentrum:
Mange kommuner mangler både plan, politikk og virkemidler for en langsiktig utvikling av sentrum.
Sentrum må vitaliseres for å kunne være en attraktiv og arena for handel, tjenesteyting og opplevelser.
Kommunen kan ikke overlate dette til ‘handels-standen’ og dugnad fra butikkene (minus alle ‘gratispassasjerene’).
Utdrag fra KMD’s presentasjon på Nordisk møte om
offentlig privat samarbeid om sentrumsutvikling
2. november 2018
Norsk Institutt for By- og Regionforskning Høgskolen i Oslo og Akershus
• NIBR-rapport nr. 1/18: Vitalisering av sentrum:Bodø, Drammen, Fredrikstad og Tromsø
• Sentrumsorganisasjoner og kommuner i aktivt samspill
• «Studien kartlegger og beskriver konkrete tiltak, arbeidsmåter, gode grep og gunstige faktorer (…) og avdekker, konkretiserer og belyser relevante utfordringer og problemer i arbeidet med å vitalisere sentrum».
Mens vi venter på BID - kan kommunen
Inngå drifts- og forvaltningsavtaler
Vedta regulerings- og kjøpesenterstrategi
Inngå som partner i sentrumsforeningen
Utarbeide og vedta sentrumsplan
Utarbeide næringsanalyse
… mens gårdeierne kan bidra med
Miljø- og trivselstiltak Samordnede rammevilkår
Aktiv deltakelse i sentrumsforening
Felles forpliktelser i alle etasjer
Omforent butikksammensetning
Samordnet iinfrastruktur
…og handelsnæringen kan tilstrebe
Felles åpningstider
Fjerne gratispassasjereneSamordnet
markedsføringDelta i
sentrumsforening
Felles servicekorps og vektertjeneste
www.norsk-sentrumsutvikling.no