16 · Meninger og kunnskap Kommunal RappoRt

Debattsitert

regjeringen må ikke la det gå prestisje i å kjøre samhandlingsreformen gjennom i det tempoet som er tenkt. For å sikre liv og helse, samt forhindre unødvendig uro og frustra-sjon i kommune-norge, er det helt nødvendig å gi seg tid til å forberede histori-ens største helsereform skikkelig.

utdanningsetaten i oslo har tatt initiativ til en frivil-lig ordning for oslo-skoler om fellessensur av juleten-tamen. Dermed kan sko-lene få et bredere grunnlag for egne karaktervurderin-ger frem mot eksamen til sommeren. Vi mener dette er et nyttig initiativ som gjerne kan utvides. små skoler er gjennomgående snillere med standpunkt-karakterene enn store skoler (…). også dette tyder på at lærerne trenger inn-spill fra større miljøer for å justere egen forståelse av karakterskalaen.

Lederklipp

Ingen personer er så viktige at de ikke kan ta ut pappapermstatsminister Jens Stoltenberg mener regjeringens to fedre i pappaperm vil komme tilbake som bedre statsråder enn før de var alene hjemme med hver sin datter. (Dagbladet)

Pr. i dag er det en ulempe å bo i Norge hvis man er flink til noe

skolebyråd Torger Øde-gaard (H) i oslo har startet

eliteopplæring i musikk i den offentlige skolen og lover talentsatsing i flere fag. (Dagsavisen)

krisemaksimering fra til-hengerne av boring er en naturlig del av den politiske dragkampen, men en hel-hetlig avveining av politis-ke hensyn og næringsmes-sige behov, tilsier et kom-promiss der man fortsetter kunnskapsinnhentingen, men ikke trumfer gjennom full konsekvensutredning.

Innlegg sendes tilredaksjon@kommunal-rapport.no

kommunal rapport ønsker korte og poengterte innlegg, maks 700 ord eller 4.100

tegn. innleggene kan bli forkortet. alle innlegg publiseres på vårt nettsted.

Funksjonshemmede tilbake til institusjoneneAnsvarsreformen er glemt, det vil si – ikke glemt, men fortrengt. Gamle argumenter for samlokalisering blir funnet fram fra skuffer i kommoder som de fleste av oss trodde var kastet på historiens søppelfylling for lengst. An svars re for men ble iverk­satt i 1991. Det er grunn til å min ne hver and re på hvor­for den ble ved tatt og hva som ble ved tatt. Utal li­ge over grep i uli ke HVPU­in sti tu sjo ner ble av slørt. Et ut valg ble satt ned. Ut­gangs punk tet for ut val gets ar beid var de sto re sen tral­in sti tu sjo ne ne. Kon klu­sjo nen ut val get kom med over ras ket man ge. Det var ikke bare stør rel sen på in­sti tu sjo ne ne som gjor de at så mye gikk galt, det var må ten å or ga ni se re til bu­det på. An svars re for men ble iverk satt i 1991. Ut vik­lings hem me de skul le bo i or di næ re bo mil jø er. Mak­si mum fem per so ner skul le kun ne dele en bo lig. Fle re enn det måt te det sø kes de­par te men tet om dis pen sa­sjon for – og sli ke satt langt, langt inne!

Det var to en stem mi­ge stor ting som ved tok re­for men. Det var to uli ke re gje rin ger – en so sia lis­tisk og en bor ger lig – som

sto bak re for men. Den var sterkt fag lig for ank ret. Det er si den den gang ikke fat­tet nye og end re de ved­tak i Stor tin get. De na sjo­na le fø rin ge ne er de sam­me. Det er hel ler ikke gjort noen fag lig gjen nom gang som vi ser at re for men er et feil slag. His to rie løst si­

ger li ke vel det ene in sti tu­sjons lig nen de bo lig til bu­det inn over oss et ter det and re. I Øst re To ten byg ges det 16 sam lo ka li ser te bo li­ger. Den lo ka le foreldrefo­reninga pro tes ter te, Norsk For bund for Ut vik lings­hem me de (NFU) pro tes ter­

te, Fyl kes rå det for li ke stil­ling av funk sjons hem me de pro tes ter te og Nor ges Han­dikapforbund Inn lan det pro tes ter te. Li ke vel kjør­te ad mi nist ra tiv og po li tisk le del se vi de re. Bru ker med­virk ning åpen bart kun når brukerstandpunktet sam­men fal ler med kom mu­nens in ter es ser. Ved tatt er ved tatt – uan sett. På Ha­mar åp net de ny lig 13 «bo­li ger» for «godt fun ge ren­de ut vik lings hem me de». Til sva ren de skjer over det gan ske land – noen ste der stør re, and re ste der hår fint mind re. Uan sett stør re enn for ut set nin ge ne i an svars­re for men, til og med stør­re enn det som ble byg get i HVPU­regi på 1980 tal let.

Det er ikke bare ut vik­lings hem me de som er til­tenkt bo til bud i dis se nye in sti tu sjo ne ne. Men nes ker med uli ke og for den saks skyld sam men sat te funk­sjons ned set tel ser skal også inn i dis se opp sam lings­plas se ne. Ef fek ti ve tje nes­

ter må vite! Bak grun nen for kon klu sjo ne ne i an svars re­for men er glemt, det vil si – ikke glemt, men for trengt. Gam le ar gu men ter for sam lo ka li se ring blir fun­net fram fra skuf fer i kom­mo der som de fles te av oss trod de var kas tet på his to ri­ens søp pel fyl ling for lengst.

Øko no mi – for kledt som fag lig het – er den egent li­ge bak grun nen for ved ta­ket både i Øst re To ten og i alle de and re kom mu ne ne som be dri ver den ne uøns­ke de resirkuleringa. Tro en på at det blir bil li ge re å drif­te når fle re er sam let på et lite om rå de er le de stjer na for ved ta ke ne. Jeg tror reg­nemakerne gjør reg ning uten vert. Bil li ge re – kan­skje i en opp starts pe ri ode. Men det vi vet der grup pe­tenk nin gen og det ra sjo­nel le tar over for in di vi du­ell mest ring og til ret te leg­ging, er at det ofte fø rer til lært hjel pe løs het. En hjel­pe løs het som et ter gan ske så kort tid fø rer til økt be­hov for be man ning, og da blir bil lig dy re kjøpt!

Det er ikke len ger en ten­dens til at vi får in sti tu sjo­ne ne til ba ke for funk sjons­hem me de, det er en ho­

ved ret ning. Det som skjer på det te om rå det vi ser med over ty de lig het hva kom mu nalt selv sty re fø rer til når sen tra le myn dig he­ter leg ger det døve øret til. Jeg har på det te om rå det mis tet tro en på Kommune­Nor ge. Halm strå et mitt er at sen tra le myn dig he ter tar hånd i han ke og står opp for egne ved tak og en­kelt men nes kers ver dig het.

Bjug Ringstad, regionkontorleder i norges Handikapforbund innlandet/ leder av oppland fylkeskommu-nale råd for likestilling av funksjonshemmede

øKonoMi Troen på at det blir billigere å drifte når flere er samlet på et lite område er ledestjerna for vedtakene

Regional barnehageutviklingBarnehagesektoren har 85.000 tilsette. Sjukefråværet er 11,9 prosent og stigande. Av dei 27.000 styrarane og førskule- lærarane er det berre 1 prosent som har formell leiar- utdanning. I Sogn utviklar vi modellar for å løyse dette.Si dan innføringa av na sjo­na le prøvar, sy ner resulta­ta at Sogn og Fjor da ne er det bes te skulefylket i lan­det. Ein skul le kan skje tru at eit fyl ke med 26 kom­munar og 107.000 innbyg­

gjarar bur de ha ulem per med kva li tets ut vik ling. Stoda er fak tisk den mot­set te. Vi blir gode på grunn av sam ska ping og struk tu­rert sam hand ling. Vi har eit sy ste ma tisk sam ar beid

mel lom kommunane, regi­onråda, fyl kes kom mu nen, Fyl kes man nen, Høgsku­len i Sogn og Fjor da ne, Ut­dan nings for bun det, KS og Ungt En tre pre nør skap.

Grunn la get for at vi er på topp, er det te struk tu­rer te sam ar bei det mel lom alle aktørane innan sku le og bar ne ha ge. Gjen nom fleire år har vi hatt ei sy ste­ma tisk sat sing på for mell et ter­ og vidareutdanning, der vi «pro du se rer» man­ge hund re pro sent fleire stu die po eng enn sta ten sin mo dell. Kommunane i dei fire regionråda har eit gjennomgripande sam ar­beid på sku le­ og bar ne ha­ge ut vik ling, spe si elt gjen­nom ut vik ling av re gio na­le fag nett verk for dei uli ke fagområda i grunnskulen. Fagleg ut vik ling skjer på

tvers av or ga ni sa sjons­ og kom mu ne gren ser. I til legg har vi ei sterk sat sing på en­treprenørskapsarbeid. Det myldrar av partnarskaps­avtaler mel lom barneha­gar, skular, offentleg sek­tor, fri vil li ge organisasjo­nar og næ rings li vet el les. Må let er å sti mu le re krea ti­vi tet og god læ rings kul tur.

Som det før s te re gi on­rå det i lan det har vi inn­gått ein partnarskapsavta­le for å løyse utfordringane i Stor tings mel ding 41 Kva­li tet i bar ne ha gen. Sam an med Nav Ar beids livs sen­ter, Høgskulen i Sogn og Fjor da ne og Ut dan nings­for bun det skal vi styrkje bar ne ha gen som læ rings­are na og ska pe eit meir in­kluderande ar beids liv. Vi ska per re gio na le fag nett­verk for dei sju fagområda

i ram me pla nen, der kvar av de sju kommunane får an svar for sitt nett verk. Vi skal ut vik le kommunane si rol le som barnehageei­gar, og vi har starta for mell leiarutdanning for 33 sty­rarar og pe da go gis ke lei­arar. Vi sen der ikkje per­so na let på uforpliktande kurs, men vi byggjer kom­pe tan se, nett verk, are na­er og strukturar for sam­

ar beid og kva li tets ut vik­ling. Hausten 2011 startar vi kull nr. to. Når des se 35 har teke eks amen, vil om lag 80 % av pedagogane i

våre pri va te og kom mu na­le barnehagar ha for mell leiarutdanning på 30 stu­die po eng.

I Sogn er kjen ner vi be­ho vet for ei re gio nal sam­handlingsreform for kva li­tets ut vik ling av bar ne ha ge­sek to ren. 20 år fram i tid, skal des se hå pe ful le ska­pe fram ti das arbeidsplas­sar i eit kon kur ran se ut sett og glo balt ar beids liv. Det er krea ti vi te ten, haldninga­ne og dyktigheita til des se bar na som kan red de vel­ferds sam fun net. Det er her vi verkeleg treng samhand­lingsreformer og støype­former for kva li tets ut vik­ling.

saMhandling I Sogn erkjenner vi behovet for ei regional samhand-lingsreform for kvalitetsutvikling av barnehagesek-toren

Claus Røynesdalprosjektleiar «sats på barne- hagen – snu sogn»sogn regionråd

systeMatisK Grunnlaget for at vi er på topp, er dette strukturerte sam-arbeidet mellom alle aktørane innan skule og barnehage

endring Det er ikke lenger en tendens til at vi får institusjonene tilbake for funks-jonshemmede, det er en hovedretning