Eleven som Kunnskapsprodusent

Eleven som kunnskapsprodusent

Digital kompetanse og læringSpredningskonferansen 6. mars 2009

Terje Mølster

Spredningskonferansen 6. mars 2009 Eleven som kunnskapsprodusent

Det er mange måtar å uttrykke seg på

• For eksempel slik Erik fortel om soppen:

• Deltakar i Naturskolen sin skrivekonkurranse om natur og miljø februar 2009

Ambisiøse mål for digital kompetanse

• Kunnskapsløftet: Å kunne bruke digitale verktøy er den 5. grunnleggjande

ferdigheit

• Program for digital kompetanse 2004-2008: Digital kompetanse til alle

• Digital kompetanse:den kompetansen som bygger bro mellom ferdigheter som å lese, skrive og regne og den kompetansen som kreves for å ta i bruk nye digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte


http://www.ils.uio.no/studier/naturfag/ppu/laereplaner/Kunnskapsloeftet.pdf

http://www.regjeringen.no/upload/kilde/ufd/red/2004/0016/ddd/pdfv/201402-program_for_digital_kompetanse.pdf

Tilstanden etter Program for digital kompetanse

• Milliardinvesteringer står ubrukt! Pressemelding frå Abelia etter evaluering av Program for

Digital Kompetanse

• Berre 24 % av måla er oppnådd• Vi treng:

Mer kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk til læringsformål Bærekraftige forretningsmodeller for utvikling av digitale

læremidler En lærer-, videre- og etterutdanning med fokus på den digitale

virkeligheten Abelia 05.12.08


http://www.abelia.no/article1063.html

Entusiastane er nede i ein bølgedal

Bedre Skolenr 8 2008 IKT i skolen fungerer utmerket når

målet er å utvikle elevenes digitale ferdigheter. Men det er vanskeligere å påvise at elevene lærer bedre matematikk, norsk og naturfag gjennom digitale læremidler. Undersøkelser viser motstridende resultater. (Lars Vavik)

Bergens Tidende jan. 2008: Få land har flere PC-er i hjemmene

og i skolen enn Norge. PC-bruk svekker karakterene, sier forskere. - Kast PC-en ut av klasserommet, ber elevene


http://www.utdanningsforbundet.no/upload/Utdanningsakademiet/Bedre%20Skole/Nr%204-08/BedreSkole-4-08_Broyn_1.pdf

http://www.bt.no/utdanning/article481307.ece

Kva veit vi om læringseffektar ved bruk av IKT?

• Forskningsresultata er ikkje eintydige når det gjeld læring i fag Varierer med fag, læraren sin digitale kompetanse, pedagogisk

tilnærming osv.

• Det er lettare å finne belegg for at IKT aukar elevane sin meir almenne kompetanse som analytisk evner, kreativitet og sjølstende


Norsk forskning 1

• Pilot-prosjektet rapporterer m.a.: Elevenes læringsutbytte øker IKT utfordrer fagenes egenart Den skriftlige aktiviteten øker for elever og lærere Positive resultat med lese- og skriveopplæring på

datamaskin Elevene trives godt på skolen og er positive til bruk av IKT Lærerne mener at IKT har positiv innvirkning på elevenes

prestasjoner Bruk av LMS og digitale mapper skaper nye muligheter Elever og lærere blir i større grad produsenter enn

konsumenter av kunnskap og informasjon Ledelsen må involvere seg på nye måter ved

implementering av IKT


http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_28_Samlerapport.pdf


Norsk forsking 2

Huseby-prosjektet: IKT som mediator for kunnskapsproduksjon Elevenes motivasjon øker gjennom bruk av varierte

arbeidsmåter hvor IKT er integrert i arbeidsprosessen - betydningen av eleven som kunnskapsprodusent

Økt vekt på bruk av multimedia video og animasjon stimulerer til læring

Elevproduserte læringsressurser stimulerer medelever til videre kunnskapssøk

Elever som får i oppdrag å formidle komplisert fagkunnskap gjennom video og animasjon oppnår økt faginnsikt

Elever med lese- og skriveproblemer utfolder seg ofte svært rikt i sine multimedia-presentasjoner

Jenter er mer aktive IKT-brukere når de får arbeide med digitale presentasjoner

http://www.itu.no/filearchive/fil_ITU_Rapport_16.pdf

Nordisk undersøking

• Elearning Nordic 2006 (Rambøll Management): IKT har ein positiv effekt på elevane sine prestasjonar Effekten er størst på dei faglege prestasjonane, men

det er også ein positiv verknad på grunnleggjande ferdigheiter som lesing og skriving

Indikasjon på at jo meir ein brukar IKT jo større er effekten

Undersøkinga viser også at‒ mange lærere ikke benytter IKT til å introdusere nye

læringsmetoder hvor elevene er aktive produsenter av kunnskap. I stedet bruker de IKT til å understøtte tradisjonelle undervisnings- eller læringsmetoder hvor elevene er passive mottakere av kunnskap


Europeisk studie av IKT-effekt

• The ICT Impact Report 2006 rapporterer: Svake utslag målt med nasjonale prøvar Lærarar og elevar opplever likevel positiv verknad på

fag, i grunnleggjande ferdigheiter, motivasjon, tryggleik og sjølstendig læring

Det kjem også fram at IKT ikkje blir fullt utnytta. Fleirtalet av lærarane brukar IKT til å støtte tradisjonelle undervisningsmetodar heller enn å introdusere nye læringsprosessar der elevane er aktive kunnskapsprodusentar


New Millenium Learners studien

• 15-åringer som har brukt PC i fem år eller mer har bedre resultater enn jevnaldrende som har brukt PC i kortere tid. (PISA 2003 og 2006)

• Hyppig bruk hjemme – bedre resultater (PISA 2003 og 2006)

• Kilde: http://www.slideshare.net/oysteinj/new-millenium-learners-14112008-presentation (Øystein Johannessen, Kunnskapsdep)


Eigne erfaringar og forsking

To prosjekt:• Bruk av digitale verktøy – eleven som aktiv

kunnskapsprodusent (Ajerprosjektet) 3-årig aksjonsforskingsprosjekt finansiert av Norges

Forskningsråd gjennom forskingsprogrammet Praksis-FoU (2007-2010)

• Lærende Nettverk Hedmark (2006-2009) Eit av 23 nettverk finansiert gjennom Program for digital

kompetanse Eit virkemiddel for kompetanseutvikling og kunnskapsdeling

som skal stimulere skole og lærarutdanning til å drive IKT-basert utviklingsarbeid



Ajerprosjektet: eit forskande partnerskap

Høgskolen Ajer ungdomsskole

Hamar kommune

IKT-opplæring og støtteForsking

Undervisningsamtaler og refleksjonsskriving

Tilrettelegging ogIKT-drift

Målet med prosjektet

• Å undersøke på kva måte systematisk bruk av IKT kan auke læringsutbytte

• Å utvikle den digitale kompetansen både for lærarar og elevar ved prosjektskolen



Hypotese

Elevar som arbeider aktivt med digitale verktøy i ein rolle som kunnskapsprodusentar blir meir motiverte og oppnår betre læringsresultat


Kva meiner vi med å vera kunnskapsprodusent?

• At elevane konstruerer sin eigen kunnskap i samhandling med kvarandre og læraren

• At elevene brukar digitale verktøy til å uttrykke denne kunnskapen og til å dele kunnskapen med kvarandre

• At elevene er produsenter heller enn konsumenter av digitalt innhold

Stikkord: produksjon, samarbeid og deling

Denne tilnærminga til læring har vi kalla

Kunnskapsproduksjonsperspektivet

Læringsteoretisk grunnlag

• Vi støttar oss til konstruktivistisk læringsteori som seier at læring er ein aktiv og sosial prosess: elevene ”konstruerer” sin eigen kunnskap i samspel med kvarandre og med omgivnaden

• Kunnskapsproduksjonsperspektivet støttar seg spesielt til to variantar: Konstruksjonismen Det sosiokulturelle læringsperspektivet


Konstruksjonismen

• Konstruksjonismen (Saymour Papert) påstår at barn lærer best når dei er aktivt engasjert i å lage noko konkret som kan visast fram og beundrast, for eksempel en teikning, ein modell, ei digital historieforteljing eller ein animasjon


Det sosiokulturelle perspektivet

• Byggjer på konstruktivismen men legg spesielt vekt på interaksjon og samarbeid mellom elevane betydningen av språket og andre medierande ”artefakter” (for

eksempel digitale verktøy og uttrykk) (O. Dysthe)

• Læring handlar alltid om å lære å gjere noko med kulturelle verktøy (Roger Säljö) Kulturelle verktøy i dag er ofte digitale Ungdomskulturen er prega av digitale medier


Kva vi trur på

• Vi trur at elevene kan lære meir i fagene ved å vektlegge kunnskapsproduksjonsperspektivet

• Vi trur at elevane utviklar meir digital kompetanse ved å vera produsentar enn konsumentar av digitalt innhald

• Vi trur at elevane blir meir motiverte dersom fritidskompetansen kjem til nytte i skulearbeidet


Vi trur også på

• At ved å arbeide med digitale forteljingar, animasjon og andre samansette uttrykk blir eleven sett i produksjonsrollen

• At meir åpenheit, samarbeid og deling kan utvikle eit læringsfellesskap i klassen

• At å ”skrive” på Internett (wikispaces og liknande) er lærerikt og ei god førebuing til å ta del i dagens medieverden



Ny teknologi støttar kunnskapsproduksjons-perspektivet

• Kraftige, rimelege og enkle multimediaverktøy gjer det enkelt å arbeide med samansette tekstar (Photo Story, Movie Maker, Audacity etc)

• Nye verktøy på Internett (web 2.0) innbyr til felles kunnskapsbygging og deling (wiki, blogging, Youtube, nettsamfunn etc)

Produksjonsperspektivet i praksis

Ajerprosjektet undersøker spesielt1. Digital historieforteljing i ulike fag (sesjon F)2. Animasjon i samfunnsfag og naturfag i samarbeid med

kunst og håndverk (sesjon B)



Empiriske data i Ajerprosjektet

• Måling av elevane sin digitale kompetanse• Samtalar med lærarane, enkeltvis og i fokusgrupper• Refleksjonsskriving (lærarane)• Samtalar med elevane• Observasjon av lærerprosessar• Analyse av elevarbeid


Foreløpige resultat

• Kunnskapsproduksjonsperspektivet ser ut til å stimulere elevane sine grunnleggjande digitale ferdigheiter og evne til å kommunisere med samansette uttrykk (visuell kompetanse)

• Elevane opplever at dei lærer meir når dei må lage ei digital forteljing eller ein animasjon om eit tema

• Digitale historieforteljing gjev gode resultat i framandspråk og i muntleg forteljing

• Digital historieforteljing er meir anvendeleg enn animasjon på grunn av tidsbruken

• Mange elevar blir motiverte av å arbeide med samansette tekstar

• Svake elevar kan oppleve meistring gjennom digitale verktøy• Kunst og handverk får ny betydning når elevane skal arbeide

med samansette tekstar


Kva for læring blir stimulert?

Anita Normann, LN samling Lillehammer des. 08

Lærende Nettverk Hedmark

• 11 skular i sør-fylket• Tema: IKT i praktisk-estetiske fag• Hovudtilnærming:

Eleven som kunnskapsprodusent

• Tre tema-grupper (undernettverk): IKT i kunst og håndverk IKT i musikk IKT i kroppsøving

• Nettside: http://prosjekt.hihm.no/larendenett/


Uttrykk og verktøy LN Hedmark

• Bildebehandling og bildeforteljing• Digital historieforteljing• Animasjon• Lage musikk• Fotoorientering/fotorebus, elektronisk

tidtaking,dansematter etc.

IKT og læringsutbytte

Terje Mølster, Høgskolen i Hedmark 28


Erfaringar frå nettverket

• Lærande nettverk er inspirerande, støttande og lærerikt• Kunst & håndverk har blitt eit nøkkelfag

Nyttig inn i andre fag der ein skal arbeide med samansette tekstar

• Lærarane har mista angsten for IKT – digitalt trygge lærarar

• IKT er motiverande for elevane• Svake elevar kan tene på IKT• Skoletrøtte elevar kan blomstre opp igjen• Forankring i ledelsen avgjerande for integrering av IKT


Forteljingar frå Lærende Nettverket

• Som ein del av dokumentasjonen av prosjektet har deltakarane laga sine eigne personlege forteljingar. Eit par smakebitar:

Pernille Hammer: Cogito ergo sum

Målfrid Sand Holth

Nokre nettsider i LN Hedmark

• http://nordodalungdomsskole.wikispaces.com/

• http://vaalerungdomsskole.blogspot.com/ • http://valbyenskole.blogspot.com/• http://grueskole.blogspot.com/


Kompetanse for framtida

Kva forskarane trur om framtida

• Brigid Barron(2004) “the discourse has rapidly shifted from a concern about who

has access to new information technologies to who will have the knowledge that will position them to design, create, invent, and use the technologies to enhance their personal lives and social worlds”

• David Buckingham (2006): Media literacy involves «writing» the media as well as

«reading» them


Education

Eleven som Kunnskapsprodusent