Irgens gardermoen 191112 Skolebasert kompetanseutvikling

Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling:

Hvordan utfordrer det oss?

Nettverkssamling Gardermoen 19. november 2012

Skolebasert kompetanseutvikling i

følge UDIR: Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at

skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass. Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid.

(Direktoratets definisjon, Rammeverk for skolebasert

kompetanseutvikling på ungdomstrinnet 2012-2017, min kursivering)

Det at vi har en felles erfaring (f.eks. at alle deltar på samme kurs) er verken tilstrekkelig for at det skal bli

felles kunnskap eller felles utvikling!

• Beslutninger som blir tatt i møter… • Personalseminarer som blir enkeltstående

hendelser… • Diskusjoner år etter år om felles rutiner for

håndtering av ordensproblemer… • Forsøk på ens bruk av IT i undervisningen… • Gode intensjoner om å innføre nye

undervisningsmetoder…

Ny Giv stretegi, vs usk.satsingen)

Utdrag fra direktoratets rammeverk:

• …Hensikten er varig virkning og å videreutvikle skolen som organisasjon,…

Dette forutsetter… • en systematisk utvikling på organisasjons- og

individnivå over tid • det blir skolelederens oppgave å legge forholdene til

rette for læring i et kollegium, og å sørge for at kunnskapen blir en del av organisasjonen.

5-trinnsmodellen for læringsprosessen

Irgens, Eirik J. (2007). Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget


EVU/opplæring/kurs, prosjektdeltakelse


Lære nye ord og modeller


Overføre til egne kunnskaper, erfaringer og utfordringer


Konsekvenser for lærernes praksis, og resultater hos elevene


Konsekvenser for kollektiv praksis – bærekraftige resultater


Hva kan gjøres for å redusere filter 1?



Hva kan gjøres for å redusere hindringene mellom hvert trinn?

Planlegg helhetlig - også fra toppen av stigen og ned!

Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før de blir med!

Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?

Den enkelte skole bør ha en strategi for oppfølging før de blir med!

Hva kan vi gjøre i forkant for at kompetanseutviklingen skal gi varig effekt?

Kunnskap på individ-, gruppe- og organisasjonsnivå


Individuell kunnskap

• Begrenset til enkeltpersoner


Gruppe-kunnskap


• Delt i for eksempel en faggruppe / et team som samhandler.

• Oftest uformell.



Organisatorisk kunnskap

Gruppe-kunnskap


• Tilgjengelig i organisasjonen. Uavhengig av den / de som først lærte.

• Kan være både formell og uformell.

• Delt i for eksempel en faggruppe / et team som samhandler.

• Oftest uformell.


Betydningen av oppfølging fra ledelsen

• DeSmet, McGurk og Schwartz (2010): • Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største

feilene blir gjort utenfor klasserommet .

• Når ledere sender sine ansatte på etterutdanning, er det av stor betydning at de viser interesse og følger opp sine ansatte.

• En bedrift kurset sine arbeidsledere i coaching og effektiv kommunikasjon. Tilbake etter opplæringen tok imidlertid arbeidslederne i liten grad i bruk sine nye ferdigheter. Forklaringen de ga var blant annet tidspress og oppdukkende oppgaver.

• Men de kunne også fortelle at ledelsen over dem aldri tidligere hadde fulgt opp hvordan det hadde gått etter at kursene var ferdig.

Betydningen av oppfølging fra ledelsen (forts.)

• Denne gang bestemte ledelsen seg for å følge opp i praksis. De insisterte på at de nye ferdighetene skulle tas i bruk, de gikk ut i produksjonen og observerte at det virkelig skjedde, og de snakket med arbeidslederne om viktigheten av å prøve ut det de nå hadde lært.

• Dette var ubehagelig for alle parter, skriver forskerne, men det ga resultater: Innen to måneder ble det påvist forbedring både når det gjaldt produktivitet, kvalitet og sikkerhet. Produktiviteten økte med så mye som 25 %.

• Konklusjonen til DeSmet, McGurk og Schwartz: Opplæring kan gå galt på mange forskjellige måter, men de største feilene blir gjort utenfor klasserommet.

Ansvar på individnivå

Kompetanseprogram (Lesing, skriving,

regning, klasseledelse)

• Ansvaret er den enkeltes. • Hver lærer gjør sitt beste. • Hver enkelt lærer iverksetter de tiltak hun/han

mener er nødvendig for å forbedre egen praksis.



Ansvar på individ- og gruppenivå







•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.



Ansvar på alle nivå







•Ansvaret er gruppens. •Faggrupper og klasseteam gjør sitt beste. •Det planlegges og evalueres i fellesskap.



•Ansvaret er hele skolens. • Ledelsen følger opp arbeidet. • Ledelsen sørger sammen med arbeidsplasstillitsvalgte for

at det skapes tid og rom for utvikling, og for at felles rutiner kommer på plass.



Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (1)

• Elever får bedre resultater i skoler med konsistente undervisningsprogrammer (Newmann, Smith, Allensworth, & Bryk, 2001).

• Lærere utvikler sterkere profesjonsfellesskaper når de har en felles holdning til undervisning og læring (Bryk, Sebring, Allensworth, Luppescu, & Easton, 2010).

• Det er en klar sammenheng mellom graden av kollektivt læreransvar og elevers læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000; Lee & Smith, 1996).

Hvorfor er det viktig å tenke helhet? (2)

• I skoler med høy grad av kollektivt læreransvar er det både bedre læringsresultater og færre svaktpresterende elever (Lee & Smith, 1996).

• Velfungerende profesjonsfellesskaper kjennetegnes av både individuelt og kollektivt ansvar for elevenes læring (Goddard, Hoy, & Hoy, 2000).

Rammeverk

- Som UDIRs dokument? - Som skolens felles praksis og ideologi?

Hva betyr et felles rammeverk i den enkelte skole?

• Et felles rammeverk for undervisning betyr at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet, vet hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering.

• Når elevers læringsmuligheter er integrerte og kumulative, heller enn fragmenterte og hastige, er sannsynligheten større for at vi får engasjerte elever og gode resultater.

(Robinson, 2011, s. 85 – min oversettelse).

Hva kan ledelse og lærere selv gjøre for at de skal…

• Stå frem med det samme budskapet? • Bruke det samme begrepsapparatet? • Skape forbindelse til det som har vært tatt

opp tidligere? • Forbedre sin undervisning basert på felles

evaluering?

Hva kan ledelse og skoleeiere gjøre for å:

• Tilrettelegge for kunnskapsdeling? • Etablere gode administrative støttesystemer? • Skape tid og rom for utvikling? • Støtte lærerne, og samtidig stille krav og følge

opp?

Noen kilder Hvis du vil lese en innføringsbok om hva profesjonsutdannede trenger å kunne i et organisert arbeidsliv: Irgens, Eirik J. (2007).

Profesjon og organisasjon. Bergen: Fagbokforlaget Her kan du bla. lese om lærende organisasjoner, kunnskapsorganisasjoner, kunnskapsledelse og forholdet mellom stabilitet og

endring i arbeidslivet: Irgens, Eirik J. (2011). Dynamiske og lærende organisasjoner. Ledelse og utvikling i et arbeidsliv i endring. Bergen: Fagbokforlaget

Et kapittel om forholdet mellom teori, praksis og profesjonalitet i læreryrket: Ertsås, T.I. & Irgens, E.J. (2012): Teoriens betydning for profesjonell yrkesutøvelse. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s.195-215

Hvis skolelederes legitimitet og legalitet i relasjon til skoleutvikling er av interesse, kan denne artikkelen være relevant: Irgens, E.J. (2012): Profesjonalitet, samarbeid og læring. I: Postholm, M.B.: Læreres læring og ledelse av profesjonsutvikling. Trondheim: Tapir, s. 217-231

Interessert i ulike forståelsesformer og betydningen av kunst og vitenskap for lederutdanning og ledelsespraksis? Irgens, Eirik J. (2011): Pluralism in Management: Organizational Theory, Management Education, and Ernst Cassirer. New York: Routledge

Hva med en artikkel om tidsbruk og skoleutvikling? Irgens, E.J. (2011): Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s.125-145

Hvis kunnskapsarbeid skaper nysgjerrighet hos deg: Kunnskapsarbeid. (Red.: Irgens, E. J. & Wennes, G.) Bergen: Fagbokforlaget Og her er mer om skoleledelse: Kompetent skoleledelse. (Red.: Andreassen, Irgens & Skaalvik) Trondheim: Tapir 2010 Enda litt mer om skoleledelse og skoleutvikling Skoleledelse. Betingelser for læring og ledelse i skolen. (Red. R.A. Andreassen, E.J.

Irgens & E.M. Skaalvik) Trondheim: TAPIR Akademisk, 2009 Hvis du er interessert i et prosessperspektiv på læring i organisasjoner og betydningen av kontinuitet: Hernes, T., & Irgens,

E.J.(2012): Keeping things mindfully on track: Organizational learning under continuity. Akseptert for publisering i Management Learning

Så kommer det i løpet av vinteren et bokkapittel om ledelsesformer i skolen, med klasseledelse som eksempel: Engvik, Hestbek, Hoel & Postholm: Eirik J. Irgens: Utvikling av ledelsesformer i skolen.

Se også: http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens for en del artikler etc. Lysark for fri nedlasting: www.fagbokforlaget.no/proforg, www.fagbokforlaget.no/dynorg og ved henvendelse til undertegnede: Eirik J. Irgens - [email protected]

http://ntnu-no.academia.edu/EirikJIrgens

http://www.fagbokforlaget.no/proforg

http://www.fagbokforlaget.no/dynorg

mailto:[email protected]