Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver

MILJØTERAPI I PSYKIATRISK SYKEPLEIENINA SLETTELAND, HØST 2016

MILJØTERAPIENS RØTTER

NINA SLETTELAND, VID BERGEN

Maxwell Jones (1907-1990), skotsk psykiater -Motvekt til individorienterte og biomedisinsk tenkning – startet gruppebehandling med soldater fra fangeleir

Det første norske terapeutiske samfunn etablert i 1955 – 1970-tallet

Frivillighet og demokrati

Samarbeid mot felles mål

Åpen kommunikasjon

Gruppetilnærming

Miljøpersonell rollemodeller

Økt aktivitet - Skape kontakt med samfunnet

SOSIALPSYKIATRISK OG BIOMEDISINSK SYKDOMSFORSTÅELSE

Sosialpsykiatrisk retning

Sosiale – og miljømessige forhold påvirker

psykisk sykdom

Sammenheng mellom sosioøkonomisk

status og psykisk sykdom

Sosial arv og belastninger i barndom

påvirker risiko for psykiske lidelser

Terapeutiske samfunn og relasjonelle modell

Biomedisinsk forståelse

Forstyrrelser i hjernens fysiologiske og

biokjemiske prosesser

Medikamentell behandling som

gjenoppretter ubalanse i hjernens

biokjemiske prosesser

Elektrostimuleringsbehandling (ECT)

Insulinsjokkbehandling (frem til 1960-tallet)

Lobotomi (siste 1974)NINA SLETTELAND, VID BERGEN

11.08.2016

Forvaltning/tilsyn 1.Linjetjenesten 2. Linjetjenesten 3.Linjetjenesten 4.Linjetjenesten

Helse- og omsorgs-

departementet

Kommunal- og regional-

departementet

Sosial- og

helsedirektoratet

Helsetilsynet

Helsestasjoner

Fastleger

Ergoterapeuter

Fysioterapi,

Psykologer

Sosialkontor

Familie-

rådgivningskontor

Hjemmetjeneste

(PRO)

Lokalsykehus:

Utredning,

behandling,

habilitering,

Rehabiliterings-

tjenester,

Lærings- og

mestringstilbud.

Barne- og

ungdoms-

psykiatrien (BUP)

Universitets-

sykehus:

Utredning,

behandling,

habiliterings- og

rehabiliterings-

tjenester,

Lærings- og

mestringstilbud

Fylkeslegen

Spesialsykehus

Nasjonale

kompetanse-

sentre

SPESIALISTHELSETJENESTEN – 2.-3.LINJETJENESTEN

Hovedsakelig akutt og langtidsbehandling

• Psykiatrisk Akuttposter (PAM 1 og PAM2)

• Rehabiliterings-/langtidsposter

• Distriktpsykiatriske senter (DPS)

• Solli DPS

• Kronstad DPS, poliklinikk, ungdomsteam og døgnbehandling

• Bjørgvin DPS

• Betanien Psykiatriske senter

Ellen Edminson

BOSENTER – BOFELLESSKAP

Bergen bosenter, Knappen1

Knappenveien Bofellesskap

Biskopshavn Bosenter

Odins Vei Bosenter

Kringsjåveien Bosenter

Festeråsen bofellesskap

Sandviken Bofellesskap

Kringsjåveien bofellesskap

Stoltzen bofellesskap


Miljøterapi eller miljøarbeid?

Hva kan være viktige faglige/medmenneskelige

kvaliteter i møte med pasienter med psykiske lidelser?

ALESSIO-B GROW LOVE


VIKTIGE KVALITETER I RELASJONEN:

Ikke spesifikke kvaliteter vs. Spesifikke terapeutiske

teknikker

Hvilket verdigrunnlag du har og formidler

Respekt, varme, empati, anerkjennelse, medlidenhet,

tillit, støtte, ekthet og ikke-dømmende holdning

Yrkeskompetanse – spesifikk kunnskap

Det viktigste redskap i miljøterapi er deg selv !!Banksy


EMPATI

”Å bli berørt av andres berørthet”, å uttrykke

forståelse for pasientens opplevelse.

Vår egen kapasitet til å undersøke seg selv som

person i samhandling med andre – en relasjonell

aktivitet

Empati er også evnen til å sette ord på følelser

uten å invadere pasienten med sine ting

Empati forutsetter at en toner ned

ekspertmakten (eks. diagnostisere, definere, gi

tilbud om tjenester og realitetsorientert fokus)

VERDIGRUNNLAGETS BETYDNING

Personliggjøre sin yrkesrolle – finne en verdihorisont

Verdigrunnlaget er den horisonten alle valg er avspeilinger av eller tar sitt

utgangspunkt i

”Ikke bare den som handler, men også den som unnlater å handle begår urett”

Marcus Aurelius



Hvis det i sannhet skal lykkes

å føre et menneske hen til et bestemt sted,

må man først og fremst passe på å finne ham

der hvor han er,

og begynne der.

Dette er hemmeligheten i all hjelpekunst.

Enhver der ikke kan det,

er selv i innbilning,

når han mener å kunne hjelpe andre. Kierkegaard

Skriv ned tre verdier som er viktig for deg i din

yrkesutøvelse som sykepleier


MILJØTERAPI

…er en aktivitetsorientert behandlingsform rettet mot å bedre

pasientens kognitive, sosiale og praktiske ferdigheter.

Dette innebærer også å bedre pasientens selvfølelse og opplevelse av

mestring. Gjennom planlagte rutiner er aktivitetene også med på å

skape struktur i hverdagen. (Vatne,2006. s.27)



Hvilke tanker har du om krav til

kunnskapsbasert praksis og miljøterapi –

Er disse forenlige?

HVA ER MILJØTERAPI?

Miljøterapi er et uttrykk for en fagideologisk

tenkning mer enn en konkret metode.

(Lillevik & Øen i Sykepleien 2015 103 (5):60 62)

Hama Woods

Kjerneantakelsen i miljøterapi er at det

daglige samspillet, støtte i omgivelsene og det

å ta del i et fellesskap skal ha en terapeutisk

effekt.. (Fredheim, K.2009)


RETNINGER I MILJØTERAPI

Systemperspektivet – det terapeutiske samfunn. (eks. kollektiv)

Biopsykososial institusjonsbehandling - flerfaglighet framfor tverrfaglighet

Psykodynamisk miljøterapi: eks. å korrigere, grensesette, støtte, realitetsorientere,

aktivisere, bekrefte eller å «avgifte» pasientens projeksjoner.

Behavioristisk – og kognitiv miljøterapi: benytter kognitiv terapi i miljøterapi.

(Skorpen og Øye, 2010:23)NINA SLETTELAND, VID BERGEN

KOGNITIV MILJØTERAPI

Psykisk sykdom er forstått ut fra individuell sårbarhet – negative tanker og kognitive fordreininger kan skape eller forsterke psykiske vansker.

Man gir pasientene trening i å se sammenhengen mellom situasjon, tanker og følelser, og ferdigheter i problemløsning.

Målet å utvikle pasientenes mestringstro og tiltro til å forklare egne tanker, følelser og handlinger.

Gruppeterapi

Gruppeundervisning

Miljøterapeutiske aktiviteter ( eks. fysisk aktivitet, kunst – og/eller musikkterapi)


HOVEDELEMENTER I MILJØTERAPI


Patogenetisk teori Salutogenetisk teori

Etisk forståelsesramme – om subjektivitet og individuell

faglig definisjonsmakt

Er det mulig å legge til rette for ett behandlingsmiljø for mennesker

med ulik personlighet og lidelse?

Pushwagner, Jobkill


BEHANDLINGSMILJØ

…skapes av personalets holdninger, handlinger, ytringer,

tanker og følelser, slik disse viser seg i samspill med

pasientene og oppleves av disse.

Miljøet skapes også av bidrag fra pasienter og

personaler innenfor fysiske bygningsmessige og rom-

messige rammer, hvor også bygningens beliggenhet og

fysiske omgivelser er en virksom faktor.

For mennesker med psykisk sykdom er miljøterapi å

være og handle i og utenfor postmiljøet over tid.

(Vatne,2006. s.28)DAVID DE LA MANO VORTEX


GRUNNLEGGENDE FORUTSETNINGER FOR MILJØTERAPI

Aktiviteter og intervensjonene begrunnes faglig

Arbeidet skal være planlagt

Man må nyttiggjøre seg av samhandling i samspill med omgivelsene

Innsatsen skal bidra til fysisk, psykisk, sosial og åndelig vekst

Arbeidet bygger på et humanistisk ideal som preges av omsorg, anerkjennelse og

respekt for menneskets egenverd og integritet


FORUTSETNINGER…

Pasienten erkjenner behov for behandling (obs. pasienten kan ha

ulike prioriteringer og oppfatninger enn oss)

Pasienten erkjenner at eget tankemønster bidrar til å opprettholde

psykiske problem «det er ikke hvordan du har det, men hvordan du tar

det»

Pasienten har vilje og evne til endring


Pushwagner, selvportrett

JOHN GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP

Beskyttelse: Å sikre fysisk velvære, øke selvkontroll, medisinsk omsorg, skjerming og å ta vare på liv.

Støtte: Å øke selvfølelse og identitetsfølelse, omsorg, mat, stell og tilgjengelighet.

Struktur: Å skape forutsigbarhet over tid, for sted og situasjon, og gi en trygg plattform gjennom klare avtaler

og rutiner, tydelige ansatte

Engasjement: Å lære å ta sjanser og utvide sine grenser i forhold til seg selv og andre gjennom engasjement,

gruppeaktiviteter, interaksjon

Gyldiggjøring: Å bekrefte pasientens egenart og egenverdi og frigjøre egne ressurser for videre vekst.

Anerkjenne inkompetanse og regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet


Symptomer Behov Tiltak Observasjoner

Sanseforstyrrelser

Syns-, hørsels- og

lukthallusinasjoner

Forstyrrelser av kroppsbilde

Tankeforstyrrelser

Vrangforestillinger

Andre tankeforstyrrelser som

neologismer, assosiasjonsflom

Emosjonelle forstyrrelser

Angst

Depresjon

Sinne

Skyldfølelse

Atferdsforstyrrelser

Agitasjon/ motorisk uro

Aggresjon

Impulsivitet

Grenseløshet

Regresjon

Trygghet

Ivaretakelse

Ro

Kontroll

Vurdere oppfølgingsbehov

Ivaretakelse av grunnleggende behov

Ernæring og væskeinntak

Søvn og hvile

Personlig hygiene

Ryddige omgivelser

Grensesetting

Ytre struktur

Markere en grense for akseptabel atferd

Hindre selv destruktivitet

Begrenset antall kontaktpersoner pr vakt

Maks 2-3 personer

Helst faste og erfarne

miljøterapeuter/behandlere

Regelmessighet i forhold til tid og rom

Miljøterapeutiske holdninger:

Tålmodighet og ikke-krevende

Vise respekt

Tilby kontakt og muliggjøre alliansebygging

Uttrykke forståelse for pasientens situasjon

Sammenheng i verbal og nonverbal

kommunikasjon

Hvordan oppleves

pasienten i

forhold til:

Sanseforstyrrelser

Tankeforstyrrelser

Emosjonelle

forstyrrelser

Atferds-

forstyrrelser

Egenomsorg

Sosiale kontakter

Hvordan reagerer

pasienten på:

Stimuli

Skjerming

Grensesetting

Kontakt med

miljøterapeuter

Aktivitet

MedikasjonNINA SLETTELAND, VID BERGEN

Symptomer Behov Tiltak Observasjoner

Sviktende egenomsorg

Hygiene

Ernæring

Døgnrytme

Tilbaketrekning

Sviktende sosiale kontakter

Sviktende kommunikasjonsevne

Trygghet

Ivaretakelse

Ro

Kontroll

Vurdere oppfølgingsbehov

Ivaretakelse av grunnleggende behov

Ernæring og væskeinntak

Søvn og hvile

Personlig hygiene

Ryddige omgivelser

Samtaler

Hjelpe pasienten å sette ord på tanker

og følelser

Unngå åpne spørsmål, vær konkret

Forsiktig realitetsorienterende

perspektiv

Romme, strukturere og kanalisere

videre det

pasienten sier

Gjentakelse av elementære, selvfølgelige

ting

Hjelpe å se sammenhenger mellom

fysikk og psyke,

eks. angst og pulsøkning

Støtte og veilede

Aktiviteter

Noen må stimuleres, andre dempes

Hvordan oppleves

pasienten i

forhold til:

Mestringsnivå

La pasienten beskrive sine

tanker, idéer og

opplevelser


GUNDERSONS 5 MILJØTERAPEUTISKE PRINSIPP

1. BESKYTTELSE (Skjerming, medisinsk omsorg, sikre omgivelser)

2. STØTTE (Mat, stell, omsorg, tilgjengelighet, enkle aktiviteter)

3. STRUKTUR (Klare rutiner, klare avtaler, ”ris og ros”)

4. ENGASJEMENT (Engasjement, gruppetrening, interaksjon)

5. GYLDIGJØRING (styrke individet/innsikt, akseptere inkompetanse og

regresjon, toleranse for avvik, tap og ensomhet)

Til Punkt 5: Jmf Helsefremming (Modul 9) Solfrid Vatne: Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i

miljøterapiNINA SLETTELAND, VID BERGEN

BESKYTTELSE

Skjerming, ivaretakelse

Sikre omgivelser, gode tilrettelagte boliger

Fysisk omsorg ( mat, stell, medisinsk omsorg osv)

gode sosiale relasjoner og tilknytning til andre


DOLK

HENSIKTEN MED EN TYDELIG STRUKTUR EN ER I STØRST MULIG GRAD Å

SKAPE TRYGGHET OG FORUTSIGBARHET FOR PASIENTEN, SLIK AT:

Miljøet blir mindre ”flytende” og kaos reduseres

Pasienten skal føle seg trygt knyttet til omgivelsene. Den trygge base

Pasienten gis trygghet for ikke å bli invadert eller overlatt til seg selv

For brukeren/pasienten synliggjøres denne strukturen ved blant annet:

Døgnrytme som tar vare på brukerens behov

Aktivitetsprogram, mennesket er samhandlende

Hvor mye hjelp

Kjente ansatte NINA SLETTELAND, VID BERGEN

STRUKTUR: EKSEMPEL PÅ EN UKEPLAN VED KOGNITIV MILJØTERAPI

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG

8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness 8.55 Mindfulness

9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost 9.00 Frokost

10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Fysisk aktivitet 10.00 Gruppeterapi 10.00 Fysisk aktivitet

12.00 Fellesmøte 12.00

Gruppeundervisning

12.00 Gruppeundervisning

13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag 13.00 Middag

19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat 19.00 Kveldsmat

bingo/spill


STUDIER VISER..

Bedre fungering og livskvalitet

Reduksjon i grad av psykopatologi

Økt generell sosial funksjon

Bedring i angstnivå, depressive

symptomer og selvfølelse

Dolk, Winner



Institusjonslivet oppleves som passiviserende

med beskjedne forventninger og lite ansvar.

En opplevelse av lite inkludering og mangel på

medvirkning.

Pasienter opplever stort her – og nå fokus.

Fremtidshåpet opprettholdes i liten grad og

medfører usikkerhet om fremtidsforventninger

Livet leves der du er, der du bor.

Dette bør ha større fokus allerede

fra første dag pasienten innlegges.

Aktiviteter bør derfor også i større

grad foregå ute i den enkeltes

nærmiljø og lokalsamfunn


ANBEFALT LITTERATUR

Hva er miljøterapi?

Simonsen, I-E Kognitiv miljøterapi i et erfaringslæringsperspektiv

Borg, M, Kristiansen K. Recovery-oriented professionals. Helping relationships in mental health services.

Journal of Mental Health 2004;13:493–505.

Fredheim,K.2009 Implementering av kognitiv miljøterapi i akuttpost i psykisk helsevern

Hummelvoll K. 2012. Helt. Ikke stykkevis og delt. Oslo: Gyldendal Akademisk,

Kristiansen, P.J.L, 2010: Moderne miljøterapi

Kristiansen, P.J.L, 2015: Miljøterapi kamuflerer inkompetanse

Lykke,Jørn& Oestrich,Irene Henriette(2006) Kognitiv miljøterapi manual til personalet. Virum: Dansk

psykologisk forlag a/s


https://sykepleien.no/forskning/2015/04/hva-er-miljoterapi

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=32384&a=2

http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=73063&a=2

http://munin.uit.no/bitstream/handle/10037/2922/thesis.pdf?sequence=2

https://sykepleien.no/meninger/innspill/2015/09/miljoterapi-kamuflerer-inkompetanse

LITTERATUR FORTS..

Lillevik OG, Øien L. Kvaliteter hos hjelperen som kan bidra til å forebygge trusler og vold fra klienter. Nordisk

Tidsskrift for Helseforskning 2010;6:13.

Skorpen & Øye, 2009: Dagliglivet i en psykiatrisk institusjon: en analyse av miljøterapeutiske praksiser. UiB,

disputas

Skårderud, F. & Sommerfeldt, B. 2013: Miljøterapiboken. Mentalisering som holdning og handling. Oslo: Gyldendal.

Skårderud, F. Haugsgjerd, S. Stanicke, E. 2010: Psykiatriboken. Sinn, kropp, samfunn Oslo: Gyldendal Akademisk

Vatne, S. 2006. Korrigere og anerkjenne. Relasjonens betydning i mijløterapi, Oslo, Gyldendal Akademisk


Healthcare

Miljøterapi – i møte med pasienter i psykiatrisk behandling.utenoppgaver