Plan, matrikkel og tinglysing trondheim 29.10.2010 magnar danielsen

Ved seniorrådgiver Magnar Danielsen

Matrikkelloven - kart og planprosessenPlanregister

MatrikkelGrunnboka

Det årlige plan- og bygningsrettskurset28. og 29. oktober 2010, Britannia Hotel, Trondheim

2 Miljøverndepartementet

Disposisjon - hovedinnhold

Del 1 - Planregister Bakgrunn De nye hovedpunktene i kart- og planforskriften

(plandelen) Innholdet i planregisteret Tilgang til kommunalt planregister Informasjon på Internett

Del 2 - Matrikkelen og grunnboka Om matrikkelloven, bakgrunn m.v. De nye hovedpunktene i matrikkelloven Særlig om anleggseiendom, forholdet til vedtatt

arealformål ned i grunnen, betydningen av fastsatt utnyttingsgrad m.v.


Del 1Digitalt planregister


Planregister - bakgrunn

Planlovutvalget foreslo etablering av ”kommunal planbase” NOU 2001: 7 Bedre kommunal og regional planlegging

etter plan- og bygningsloven NOU 2003: 14 Bedre kommunal og regional planlegging

etter plan- og bygningsloven II

Betydningen av riksrevisjonens kritikk av Miljøverndepartementet Dokument nr. 3:11 (2006–2007) Riksrevisjonens

undersøkelse av bærekraftig arealplanlegging og arealdisponering i Norge


Bakgrunn forts.

Lovforslag om planregister fremmet, jf. pbl. § 2-2 Ot.prp. nr. 32 (2007-2008) Om lov om planlegging og

byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen)

Etter vedtakelsen av loven har Miljøverndepartementet: fastsatt kart- og planforskriften laget nasjonal produktspesifikasjon for fremstilling av

arealplaner og digitalt planregister gjennomført nødvendig endringer i SOSI-standarden

Kart- og planforskriften og spesifikasjonene trådte i kraft 1. juli 2009. Reglene om digitalt planregister i kraft 1. mars 2010.


Hovedpunktene i kart- og planforskriften (plandelen)

Arealplaner skal ha en nasjonal arealplan-ID- kart – og planforskriften § 10 første ledd

Kommunene kan kreve digitale planforslag- kart- og planforskriften § 7 første ledd

Digitale planer skal være i tråd med SOSI standarden, dvs. at plankartet skal være kodet som separate og entydige objekter (vektorisert)- kart – og planforskriften § 10 første ledd

Privat forslagsstiller må skriftlig erklære at planen er i tråd med SOSI- kart – og planforskriften § 10 tredje ledd

12-ukers fristen etter pbl. § 12-12 løper først når planforslaget er i tråd med SOSI- kart – og planforskriften § 10 tredje ledd

Program for SOSI-kontroll er gratis tilgjengelig på Internett (Statens kartverk)


Hovedpunktene forts.

Arealplan kan ha følgende vertikalnivåer: a) under grunnenb) på grunnen/vannoverflatenc) over grunnend) på bunnene) i vannsøylen

Planen med vertikalnivåer skal fremstilles slik at hvert vertikalnivå kan forvaltes for seg og slik at det er mulig å framstille sømløse datasett for hvert av vertikalnivåene. - kart – og planforskriften § 10 annet ledd


Innholdet i planregisteret

Kommunalt planregister skal innholde:a) gjeldende arealplaner

- også statlige og regionale arealplaner - endrede planer

b) dokumentasjon for vedtatte mindre endringer i planer

c) dispensasjoner fra arealplanerd) midlertidige forbud mot tiltak e) planforslag f) opplysninger om innsigelser til og klager på

arealplaner- kart- og planforskriften § 12


Tilgang til kommunalt planregister

En av hovedmålsettingene med planregister er å gi publikum enklere tilgang til planinformasjon

Publikum skal ha gratis tilgang til søke- og visningstjenester

Datafiler (geodata) med egenskapsinformasjon kan kommunen ta betalt for

Kommunen skal utarbeide metadata Informasjon fra digitalt planregister skal inngå i

den nasjonale geografiske infrastrukturen- kart- og planforskriften § 15


http://www.regjeringen.no/kartforskriften


Del 2Matrikkel og grunnboka


Først litt om forholdet mellom pbl., matrikkelloven og eierseksjonsloven

Plandelen i plan- og bygningsloven gir hjemlene for å bestemme vern og bruk av arealene

uavhengig av eiendomsforhold Kommunen kan fastsette tomteinndeling i plan § 13-2 tredje punktum gir kommunen adgang til å

fastsette eiendomsgrenser ved bortfall av midlertidig forbud mot tiltak

Byggesaksdelen styrer opprettelse og endring av eiendom i § 26-1 og søknadsplikten i § 20-1.

Matrikkelloven har bestemmelser om hvordan opprettelse og endring av eiendom skal skje og om hvordan den skal registreres. Ved uenighet mellom private parter, er det domstolene

som fastsetter eiendomsgrensene, ikke forvaltningen (kommunene/fylkesmannen)

Eierseksjonsloven styrer opprettelse og endring av seksjoner.


Lov 17. juni 2005 nr. 101 om eigedomsregistrering

Loven med tilhørende forskrift i kraft 1. januar 2010 Loven skal gi bedre tilgang til eiendomsinformasjon Hovedgrep

Nytt elektronisk matrikkelregister med integrert digitalt eiendomskart

Nye eiendomstyper Strengere krav til dokumentasjon Innføring av tidsfrister Kobling til andre registre Opphever delingsloven og signalloven

Ikke iverksatt: § 2 om Svalbard, § 7 om krav om klarlagt grense før tinglysing av hjemmelsovergang

§ 26 om offentlige pålegg om bruk av grunn og bygning er iverksatt, men det er ikke gitt forskrifter

Lovforarbeidene Ot.prp. nr. 70 (2004-2005) Ot.prp. nr. 57 (2006-2007)


Fortsatt kommunal eiendomsoppmåling

Ot.prp. nr. 57 (2006-2007) Ansvaret for oppmåling av eiendomsgrenser skal

fortsatt være en kommunal oppgave Den opprinnelig foreslåtte ordningen med sentral

godkjenning av landmålere ble ikke gjennomført


Matrikkelen i samspill med grunnboka Grunnboka – et rettsvernregister

Opplysninger om retter og plikter til fast eiendom, herunder hjemmelsopplysninger

Avtaler og dokument som trenger rettsvern gjennom tinglysing

Matrikkelen – et objektregister Faktiske opplysninger om fast eiendom, form, størrelse

m.v. – inneholder eiendomskart med grenseangivelser Opplysninger som ikke trenger rettsvern, men

publisitet, f.eks. offentlige rettigheter og pålegg som er sikret gjennom lovlig vedtak

Eiendom fødes Oppmålingsforretning registreres i matrikkelen,

melding sendes deretter til grunnboka for registrering, og matrikkelføringen sluttføres når det er bekreftet at grunnboksblad er opprettet og stadfestes ved utferdigelse av matrikkelbrev, jf. § 24.


Hovedpunkter i matrikkelloven

Matrikkelen Erstatter GAB og DEK Omfatter matrikkelbok, matrikkelkart og offentlige

pålegg Krav om samtidig oppdatering av register og kart

Nye saksbehandlingsregler Forsterket krav til dokumentasjon Matrikkelføring som formelt vedtakstidspunkt Matrikkelbrev - § 24 (i stedet for målebrev) Oppmålingsforretning skal være gjennomført før ny

matrikkelenhet kan opprettes – ikke lenger midl. kartforretning

Nye eiendomstyper Anleggseiendom - § 11 Jordsameie – § 14 (gjelder i praksis kun

eksisterende jordsameier – ikke nye)


Hovedpunkter forts. Arealoverføring - § 15

Krever delingstillatelse etter plan- og bygningsloven

Kommunen må sørge for tinglysing av erklæring om arealoverføring

Dokumentavgift påløper Grensejustering - § 16

Ved grensejustering kan arealet for involverte enheter som hovedregel, ikke økes eller reduseres med mer enn 5 prosent, maksimalt 500 m2

En enhet kan likevel ikke avgi areal som i sum overstiger 20 prosent av enhetens areal før justeringen

Justeringen må ikke redusere eller øke verdien på noen av de involverte enhetene med mer enn folketrygdens grunnbeløp

Ved justering mot veggrunn gjelder egne regler


Hovedpunkter forts.

Avtale om eksisterende grense - § 19 Kommunen kan matrikkelføre referanse til privat

avtale som dokumentasjon for eksisterende grense mellom to matrikkelenheter når grensen ikke tidligere er dokumentert i oppmålingsforretning eller tilsvarende forretning.

Fastsetting av samlet fast eiendom - § 20 Flere bruksnummer som til sammen er én eiendom Fastsettes av kommunen Det er ikke krav om at eiendommene grenser til

hverandre.


Hovedpunkter forts.

Gjeldende regler om offisiell adresse blir i hovedsak videreført Terminologien er noe endret, bl.a. erstatter

vegadresse begrepet gateadresse. Reglene åpner nå, på nærmere vilkår, for å få

registrert et adressetilleggsnavn til adressen. Gjelder i første rekke bruksnavn såfremt navnet på gårdsbruket faller språklig og geografisk sammen med et nedarvet stedsnavn.


Særskilt om anleggseiendom


Vilkår for opprettelse av anleggseiendom

§ 11 Særskilt om matrikulering av anleggseigedom dokumentasjon for nødvendig godkjenning etter plan-

og bygningslova som viser grensene for den bygningen eller konstruksjonen som blir søkt oppretta som anleggseigedom. Det same gjeld når eksisterande bygning og konstruksjon skal opprettast som anleggseigedom.

Matrikulering av anleggseigedom som gjeld anlegg som ikkje eksisterer, kan først skje når vilkåra for igangsetting av tiltaket etter plan- og bygningslova er oppfylte.


§ 11 forts.

Vedkommande anleggseigedom skal vere ei sjølvstendig funksjonell eining, klart og varig skilt frå den eller dei grunneigedommane eller anleggseigedommane den nye anleggseigedommen eventuelt blir skilt frå.

Anleggseigedom som skal delast frå annan eigedom, kan berre opprettast dersom:

a) bygningen eller konstruksjonen strekkjer seg inn over eller under ein annan eigedom, og

b) den delen av ein eigedom som ligg over eller under anleggseigedommen framleis kan utnyttast til eit sjølvstendig formål.


§ 11 forts.

Grensene for anleggseigedommen skal svare til dei fysiske yttergrensene for eininga, med nødvendige tilpassingar. Anleggseigedom i undergrunnen skal omfatte nødvendig tryggleikssone.

Anleggseigedom kan ikkje opprettast for bygning eller konstruksjon, eller del av bygning eller konstruksjon, som tenleg kan etablerast som eigarseksjonssameige.

Dersom anleggseigedom og grunneigedom skal utnyttast under eitt, må det liggje føre dokument om dette og fråsegn om at eigedommane ikkje kan omsetjast eller pantsetjast kvar for seg.

Opprettelse av anleggseiendom er søknadspliktig etter pbl. § 20-1 første ledd bokstav m).







Virkningen av arealformål ned i grunnen

Merknad i lovproposisjonen til pbl § 1-2 om lovens virkeområde:• Første ledd viderefører at loven gjelder for hele landet,

herunder vassdrag. I dette ligger også at loven gjelder på grunnen, nedover i undergrunnen så langt det er aktuelt med utnytting som står i sammenheng med bruk av overflaten, og oppover i luftrommet så langt det har sammenheng med arealutnytting på overflaten. Unntak fra dette generelle virkeområdet er gitt i fjerde ledd om Svalbard.


Om virkningen av fastsatt utnyttingsgrad (BRA) ned i grunnen

Byggteknisk forskrift § 5-4 Bruksareal (BRA) Planbestemmelsene skal fastsette hvordan bruksareal

helt eller delvis under terreng medregnes i grad av utnytting. Der planen ikke fastsetter noe annet, regnes bruksarealet under terreng med i bruksarealet.

Presentations & Public Speaking

Plan, matrikkel og tinglysing trondheim 29.10.2010 magnar danielsen