Samordning av ledninger geomatikk kundeforum 2014 magnar danielsen

Norsk mal: Startside fullfarge

Forslag til ny forskrift omledninger i grunnen

Fagdirektør Magnar Danielsen

Kundeforum 5. februar 2014Geomatikk AS

Kommunal- og moderniseringsdepartementet2

Samarbeidsforum for ledninger i grunnenErstatter Strategigruppen for ledninger i grunnen (etablert 2010)

Olje- og energi-departementet

Samferdsels-departementet

Helse- og omsorgs-departementet

Etablert 2013

Kommunal- og moderniseringsdepartementet


MandatSamarbeidsforum for ledninger

i grunnen

Samarbeidsforum for relevante bransjeforeninger og myndigheter med interesse for samordning av ledninger og annen infrastruktur i grunnen*Oppgaver: Gjensidig informasjonsutveksling om tema av felles interesse. Drøfte aktuelle problemstillinger i Norge. Holde seg orientert om den internasjonale utviklingen. Bidra til å få utviklet ny relevant kunnskap, komme med forslag til

løsninger og initiere prosjekter som kan bidra til å løse problemstillinger.

Være pådriver og diskusjonspartner for regelverksutvikling, standardisering og avtaler om samarbeid.

Bidra til økt samordning gjennom informasjonsarbeid, ved å avholde seminarer, workshop og liknende, og foredrag på relevante kurs og konferanser.

*) Rør og kabler mv. for vann, avløp, overvann, høyspenning og lavspenning strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, gassdistribusjon og avfallsnett.

3 Ledninger i grunnen 2014


Forslag på høring høsten 2013 Etablere nasjonale koordinerte krav til ledninger i grunnen

registrering dokumentasjon forvaltning Datautveksling

Disse kravene skal være koordinert med krav til ledninger i vannsøylen og på sjøbunnen

Kravene skal styres via forskrift, nasjonale geodata spesifikasjoner, retningslinjer, instrukser, håndbøker o.l.

Kartverket får en koordinerende rolle og også ansvar for å fastsette nødvendige spesifikasjoner og bistå i nødvendig standardiseringsarbeid

Dagens krav til stedfesting av tiltak i Byggesaksforskriften (pbl) flyttes til Kart- og planforskriften

MD anbefaler å sette i gang et interdepartementalt arbeid med å etablere koordinerte krav til informasjonssikkerhet



Forslag på høring høsten 2013Kravene skal gjelde nye ledninger som legges i grunnen ukjente ledninger man på støter i forbindelse med et anleggsarbeid uregistrerte kondemnerte ledninger man støter på i forbindelse med

et anleggsarbeid Nye regler skal ikke gis tilbakevirkende krav, dvs. det vil ikke bli stilt

krav om innmåling av eksisterende ledninger som ikke tilfredsstiller nye innmålingskrav

Innfasing i løpet av 3 år fra 2014?



Forslag på høring høsten 2013MålsettingForslagene skal sikre brukerne tilgang til data av høyere kvalitet og på en langt enklere og mer tidsbesparende måte enn i dag.

I sum skal forslagene bidra til: raskere og bedre planlegging og prosjektering av nye ledningsanlegg

mv. i grunnen raskere ferdigstillelse av prosjekter enklere koordinering av planer for gravearbeider og færre

gravearbeider mindre omfang på gravearbeidene færre skader på eksisterende ledninger og annen infrastruktur i

grunnen økt gjenbruk av data som igjen gir bedre datakvalitet styrking av beredskapsmyndighetenes og netteieres evne til å

håndtere akutte krise- og beredskapssituasjoner



Forslag på høring høsten 2013

Tilgang for allmennheten

Netteiere pålegges å levere ut ledningsinformasjon på et lavt detaljeringsnivå til det offentlige kartgrunnlaget uten vederlag

Informasjonen skal være begrenset til å vise netteiers ”interesseområde”, dvs. område hvor det ligger ledninger og kontaktinformasjon.



Forslag på høring høsten 2013

Tilgang for profesjonelle brukere

Det foreslås en ordning hvor netteiere på frivillig basis inngår avtale med Kartverket om utlevering av nærmere fastsatt informasjon fra ledningseiernes nettinformasjonsløsninger (NIS) via standardiserte tekniske grensesnitt og web service tjenester til profesjonelle brukere

Profesjonelle brukere med tjenestelige behov skal få mest mulig relevant informasjon via et standardisert system for elektronisk utveksling av informasjon

Netteier styrer tilgangen til dataene og har ansvar for å autorisere brukere.

Tilgangskontrollen er basert på et standardisert system Netteierne kan fortsatt ta betalt for all informasjon som utveksles til

profesjonelle brukere



Forslag på høring høsten 2013 Andre tiltak som foreslås underlagt registreringsplikt :

spuntvegger betongfundamenter kranfundamenter fundamenter i havneområder fundamenter for trikk og bane lysmastfundamenter underjordiske "magasiner" for fordrøyning av

overvann/avløpsvann (fordrøyningsbasseng) tunneler for drikkevann og avløp, overvann mv. separate avløpsanlegg for husstander (infiltrasjonsanlegg,

nedgravde minirenseanlegg mv. - normalt kun innen egen eiendom)

oljetanker Enkel registrering skal skje gratis via en egen web side som skal

utvikles av Kartverket. Stedfestet informasjon om objektene skal inngå i det offentlige kartgrunnlaget.



Oppsummerings av høringssvarene

Totalt 43 høringsinstanser har svart.



Kartverket Kartverket ser det som viktig å få dokumentert anlegg som legges i

bakken og at det skjer gjennom felles krav til registrering, dokumentasjon, forvaltning og datautveksling. Det støttes å legge opp til datatilgang og utlevering basert på standardiserte moderne tekniske grensesnitt, i form av web-service fra originalbaser.

Kartverket anbefaler å videreutvikle den foreslåtte nasjonale distribusjonsbasen til en nasjonal ledningsdatabase som også bør kunne inneholde skjermingsverdig informasjon. Det er imidlertid viktig at en slik utvidelse ikke forsinker arbeidet med å komme i gang med det grunnleggende arbeidet og heller blir sett på som en fase 2.

Kartverket anser det som lite realistisk å iverksette reglene fra 1.1.2014.

Det påpekes at det må stilles midler til disposisjon fordi forslagene har betydelige økonomiske konsekvenser som er undervurdert i høringsforslaget. Ikke minst fordi Kartverket er tiltenkt å ha en sentral rolle i utarbeidelsen av produktspesifikasjoner og etablering av tekniske løsninger er det behov for en helhetlig analyse av målbildet, krav til gjennomføring og avklaring av roller, ansvar og virkemidler. Arbeidet vil minst tilsvare arbeidet med planregister.



Kartverket, forts. Det påpekes at jo mer Kartverket skal bidra i forhold til mange

eksterne parter, jo mer vil behovet for tydelige rettslige forpliktelser for disse til å bidra øke. Også behovet for å ilegge sanksjoner mot de som ikke følger opp sine forpliktelser vil øke.

Det anføres at stedfesting av infrastruktur i bakken i dag skjer fragmentert og er ufullstendig og at det er behov for en opprydding. De fleste større ledningsaktører er medlemmer i Norge Digitalt samarbeidet. Det har så langt ikke vært jobbet systematisk med å få på plass et god oversikt over infrastrukturen på grunn av manglende retningslinjer fra sentralt holdt. Flere interessenter har meldt til Kartverket at de ønsker en sentral ledningsdatabase og at uttrekk til det offentlige kartgrunnlaget skal gjøres fra denne basen. Også i et slikt system vil informasjonen nødvendigvis bare være tilgjengelig via en pålitelig påloggingstjeneste eller annen autentiseringsordning.

Kartverket ønsker en sterkere tydeliggjøring av roller, ansvar og rettslige forpliktelser enn det som fremgår av høringsnotatet. Det vises bl.a. til det problematiske i å får registrert ukjente ledninger hos korrekt ledningseier. Kartverket mener at det vil være naturlig å registrere ukjente ledninger hos Kartverket.



Kartverket, forts. Kartverket ønsker at departementet presiserer hvilke ledningsdata

som skal inngå i det som er kalt ”traséinformasjon”. Kartverket mener at én aktør bør få ansvar for å gjennomføre de

prosessene som er nødvendige for å utarbeide nasjonale bestemmelser og tekniske løsninger.

I tillegg til god registrering av det som i femtiden legges i bakken, er det viktig å få på plass dokumentasjon og utveksling av allerede registrert informasjon. Det må vurderes virkemidler som stimulerer ledningseiere som har dokumentert sine anlegg til å utveksle denne informasjonen etter samme prinsipper som for nye anlegg.

Kartverket er positiv til at kravene til registrering og utveksling bygger på de nasjonale SOSI-standardene. Det påpekes at noe av terminologien i høringsnotatet er feil når det gjelder standard-iseringsarbeidet i Kartverket. Det bemerkes også at notatet synes å anvende en bredere forståelse av FKB enn det som er vanlig oppfatning. FKB anføres å være data i Geovekst-samarbeidet.

Det anbefales at det skjer en harmonisering mellom den nye forskriften og ny forskrift etter geodataloven som vil ha bestemmelser om visse ledningstyper med bakgrunn i en forordning etter INSPIRE-direktivet.



Kartverket, forts. Kartverket støtter forslaget om at eier skal ha ansvar for å forvalte

sine originaldata. Det påpekes registrering, slik det er beskrevet i NVE sin veileder til

beredskapsforskriften, ikke er tilstrekkelig som metode i forhold til hvordan Kartverket ønsker det skal gjøres og at det må avklares hvordan nøyaktig registrering kan skje etter gjeldende sikkerhetsbestemmelser.

Kartverket ønsker at departementet utarbeider en iverksettingsplan som tar høyde for

– Vurdering av nødvendige rettslige avklaringer– Kostnadsestimater– Justering av SOSI-ledning standarden ut fra de nye kravene– Utarbeidelse av nødvendige produktspesifikasjoner– Oppbygging av database og innføring av nytt distribusjonssystem– Pilotering– Plan- og opplegg for veiledning og opplæring i nye krav

Kartverket mener det bør etableres fleksible overgangsordninger.



Kartverket, forts. Det vil bli behov for større fokus på kvalitetskoding, metadata mv. Kartverket påpeker at forslaget til ny forskriftsbestemmelse mangler

opplisting av andre anlegg enn ledninger. Det påpekes behov for konsekvent terminologi når det gjelder

vertikalnivåer. Kartverket ønsker avklart hvem som skal ha eieransvaret til

produktspesifikasjoner på ledningsområdet og påpeker også at bruken av Geosynkronisering forutsetter at det eksisterer produktspesifikasjoner som muliggjør utveksling av data.

Det påpekes at innføring av et nytt forvaltningskonsept krever betydelig innsats fra alle berørte aktører, og at lansering av produktspesifikasjoner også forutsetter en betydelig opplæringsinnsats og koordinering mellom partene. Ikke minst for Kartverket vil dette kreve bruk av betydelige ressurser de kommende årene. De økonomiske konsekvensene bør utredes og konkretiseres.

På sikt mener Kartverket det bør stilles samme krav til registrering, dokumentasjon, forvaltning og utveksling for alle typer ledningsdata, uansett om de er over eller under grunnen, herunder master, veglys nettstasjoner, kummer og hydranter og annet synlig i flybilde.



Kartverket, forts. Kartverket har erfart at ledningsinformasjonssystemene (NIS) hos

netteieren har god fullstendighet, men at posisjonsnøyaktigheten på objektene er dårlig. Ettersom mange ledningseiere har anlegg både i grunn, sjø og luft vil det i fremtiden være fornuftig at alle typer anlegg registreres, forvaltes og tilgjengeliggjøres på samme måte. Det vises til at det i dag ikke finnes noen helhetlig forvaltning av ledninger i sjøen, og at heller ikke konsesjonsvilkår knyttet til slike anlegg ivaretar behovet for innmelding til Kartverket. En felles modell for alle typer ledninger vil være en god løsning.

Kartverket mener også det bør vurderes etablert et eget register over ledninger etter modell fra matrikkelen, som vil forenkle distribusjonen og sikre et ensartet opplegg for registrering, tryggere forvaltning, enklere distribusjonsløsninger. Det vil også føre til at all ledningsinformasjon er samlet ett sted. Det vises til en slik løsning i Sveits.



Energi Norge Energi Norge ser nødvendigheten av å innføre mer presise krav om

stedfesting av ledningsanlegg og samordning som skal gjelde for alle aktører

Det påpekes at opplegget som beskrives i høringsnotatet er noe uklart. Dette gjelder både hvordan det foreslåtte systemet er tenkt å fungere og ikke minst hvem som skal ha det reelle ansvar for hva, krav til minimum georeferering og registrering av anlegg i grunnen mv.

Energi Norge forutsetter at de nye kravene til metoder, nøyaktighet mm. som innføres er balansert i forhold til samfunnsøkonomisk nytteverdi. Det kan eksempelvis stilles spørsmålet med hvorfor ikke kravene til stedfesting differensieres mellom tett utbygde sentrumsstrøk til ubebygde områder

Energi Norge mener det med utgangspunkt i dagens situasjon er viktig å være realistisk og at det vil være en krevende oppgave å få nytt system på plass. Allerede fra oppstarten er det nødvendig at det foreligger et beskrevet standardisert opplegg for bl.a. stedfestings-arbeidet (datafangstinstruks), utvekslingsformater og detaljert beskrivelse over hva som skal utveksles, kvalitetskoding og metadata samt en felles ledningsmodell som bygger på SOSI ledning arbeidet.



Energi Norge, forts. Det anføres at skal opplegget få den tiltenkte nytteverdi, krever det

at alle aktører forholder seg til det. Det vil kreve et effektivt og strømlinjeformet opplegg der aktørene kan forholde seg til gode beskrivelser/standarder. Dette gjelder i alle ledd, fra datafangst og systemutvikling, via bortsetting av oppdrag til mottak og utveksling av ledningsinformasjon

Energi Norge mener et er viktig at det settes av tid og ressurser til å gjennomføre arbeidet og at tidlig iverksetting ikke er realistisk så lenge alt arbeid er avhengig av at detaljerte spesifikasjoner og instrukser for å gjennomføre arbeidet med registrering og utveksling av geodata om ledninger i grunnen foreligger.

Det må også tas høyde for at bygging av kompetanse og tilpasning av programvareløsninger vil ta tid. Det etterlyses derfor en prioritering i notatet. Dersom det viser seg vanskelig å innføre alle krav som en «pakke» innen perioden for innføring så må dette ikke føre til at prosessen stopper opp. Innføring av krav til stedfesting/ innmåling etter felles standard og alt standard/spesifikasjonsarbeid bør uansett prioriteres.



Energi Norge, forts. Energi Norge mener nytteverdien vil være redusert i mange år ved at

kun nye anlegg omfattes av ordningen. Det bør legges opp til frivillige ordninger som stimulerer til at man på sikt også får tilgang til dokumentasjon over eksisterende anlegg

Det pekes på at data som samordnes og utveksles må ha god kvalitet. Mangelfull kvalitet i koding og mangler i datagrunnlaget vil kunne gi ufullstendig datagrunnlag i mange områder i flere årtier framover. For disse områdene må netteier fortsatt kvalitetskontrollere data før utbyggere kan benytte disse til planlegging eller som grunnlag for graving.

Det er også viktig at data som utveksles er ”ferske”. Ledningsdata bør være merket med ulike kvalitetskoder som gjør at man vet hvilke som er ”riktige” til sitt bruk. Det pekes videre på at det er fare for at planlegging og prosjektering som utføres av eksterne interessenter kan skje med grunnlag i feil ledningsdata om dette ikke blir kvalitetskontrollert og utlevert fra ledningseier

Energi Norge støtter prinsippet om at mye ansvar skal legges til ledningseierne.



Energi Norge, forts. Energi Norge mener Kartverket bør få en tydelig og sentral rolle for

følge opp at kravene gjennomføres og viser til at Kartverket allerede i dag har en koordinerende rolle knyttet til kart- og geodatasamarbeide og en lokal organisasjon som gjør at etaten kan ha direkte kontakt med aktuelle aktører. En forutsetning for å lykkes er at Kartverket får tilført tilstrekkelige ressurser og kompetanse.

Det påpekes at det er nødvendig å avklare forholdet mellom forslagene i høringsnotatet og beredskapsforskriften. Det bør vurderes å vedta overgangsregler som sier at kabeldata ikke overleveres før beredskapsforskriften er tilpasset loven (eller vise versa)

Energi Norge påpeker en del utfordringer knyttet til enkelte sider ved de nye reglene, bl.a. håndtering av høydeverdier (z-koordinat) hvor det legges opp til et ambisiøst opplegg der for eksempel høydeverdier skal registreres uansett hvor ledningsanlegget befinner seg og type anlegg. Enkelte leggemetoder der mangel på «åpen grøft» gjør dette vanskelig (Mikrotrenching osv). Det anføres også at en del nettinformasjonssystemer ikke håndterer 3D-informasjon på en god nok måte (for eksempel knyttet til håndtering av informasjon om høydekvalitet, høydereferanse og lignende).



Energi Norge, forts. Det pekes på at privatpersoners registrering av stikkleder kan være en

utfordring og at dersom private skal kartlegge stikkledninger til et felles kartverk, må netteier få tak i denne informasjonen på en grei måte

Energi Norge savner informasjon om hvordan en har tenkt å legge opp til at ukjente og kondemnerte ledninger som påtreffes under gravearbeider skal registreres av den aktøren som avdekker slike anlegg

Det pekes også på at det mangler avklaring av hvilke tiltak som utløser plikt til georeferering

Det anføres at en suksessfaktor for den foreslåtte ordningen er at de nye kravene medføre så lite ekstraarbeid som mulig. Ved iverksettingen er det viktig at man baserer seg på gode teknologier som gjør at etablering og utveksling av informasjon kan gjøres så rasjonelt som mulig. Prosjekter som Geosynkronisering og lignende bør legges til grunn. Kravet til rasjonell og effektiv drift gjør også man bør søke å ta i bruk riktig teknologi allerede ved første innføring. Det er bedre å skyve på tidspunktet for innføring enn å forsøke å få til dyre og tungvinte midlertidige løsninger. På sikt bør utveksling skje automatisk fra nettselskap til sentral løsning.

Ved utarbeidelse av krav, standarder og normer er det nødvendig å samordne også med krav til ledninger i luft.

Energi Norge forutsetter at myndighetene dekker kostnadene til nødvendige tekniske løsninger.



Norsk vann Norsk Vann støtter forslaget om å ta inn nye krav i kart- og

planforskriften om dokumentasjon og utveksling av geodata om ledninger mv. i grunnen og mener innføring av krav til dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger i grunnen, vil være et avgjørende fundament for å kunne sikre bedre samordning av gravearbeider i årene fremover

Organisasjonen mener det er et viktig prinsipp at det er ledningseier som selv skal ha oversikt over egne anlegg, og at standardiserte data kan utveksles til andre som har behov for å vite hvor ledningene ligger. Et felles utvekslingsformat vil lette informasjonsflyten både ved planlegging, prosjektering og gjennomføring av tiltak. Det vil også være avgjørende i mer akutte situasjoner som lekkasje på for eksempel vannledninger og sikre rask påvisning av andre ledninger slik at graving og reparasjon kan gjennomføres

Norsk Vann mener det er viktig at man får innført det foreslåtte kravet til dokumentasjon og utveksling av geodata for ledninger så snart som mulig, selv om en rekke utfordringer ikke er løst. Nye regler for geodata vil være et incitament for å komme i gang med øvrige arbeider


Ledninger i grunnen 2014


Norsk vann, forts. Organisasjonen støtter at Kartverket får en sentral rolle med å

tilrettelegge på denne måten og understreker behovet for at det settes av tilstrekkelige ressurser til dette arbeidet. Norsk vann mener det vil være store utfordringer knyttet til flere av de nevnte oppgavene, og at løsninger og konsekvenser må utredes nærmere, og forutsetter at ledningseierne og kommunene blir trukket med i relevante prosesser.

Foreslår følgene endringer i forskriften: «Ledninger i grunnen; Ledninger, rør og kabler, med tilhørende kummer, kulverter, tunneler, trekkerør, tilknytninger mv. som er del av et nett for vann, avløp, overvann, høyspenning og lavspenning strømforsyning, elektronisk kommunikasjon, fjernvarme, fjernkjøling, avfallssug eller gassdistribusjon.»

Norsk vann foreslår også en del andre regelendringer og presiseringer i sitt høringsforslag, bl.a. for å sikre at innmåling og registrering av ledninger blir utført med egnet utstyr og på harmonisert måte hva gjelder omfang, nøyaktighet.

Organisasjonen mener konsekvensene av en plikt til å registrere ukjente ledninger bør utredes nærmere før man beslutter om det skal være en plikt og hvor omfattende plikten skal være



Norsk vann, forts. Organisasjonen ber departementet enten tydeliggjøre hva som

menes med registreringspliktige tiltak i selve forskriften, forslagsvis gjennom en ny § 2 l) om hva som forstås med «andre anlegg og konstruksjoner i grunnen», eller alternativt at det tydeliggjøres i veiledningen til forskriften

Det vises til at det i høringsnotatet kap. 8.3.1 eksplisitt er listet opp hvilke tiltak som skal omfattes av kravene i § 8a i tillegg til ledninger i grunnen; herunder spuntvegger, ulike fundamenter, underjordiske fordrøyningsbasseng for overvann/avløpsvann, tunneler, separate avløpsanlegg og oljetanker. Organisasjonen tror det vil oppstå usikkerhet rundt registreringsplikten dersom aktuelle tiltak kun er nevnt i høringsnotatet, og ikke fremgår av kart- og planforskriften eller av veiledning til forskriften

Norsk vann ber departementet vurdere konsekvensene av høringsforslagene for kommunesektoren fordi de anser at dette er berørt i liten grad i høringsnotatet.



Norsk vann, forts. Norsk vann ser det nødvendig med ytterligere avklaringer når det

gjelder: geodatastandarder og behov for pilotering mv., krav til innmåling av energi- og grunnvannsbrønner, informasjonssikkerhet, grensen mellom søknadspliktige og ikke-søknadspliktige tiltak, forholdet til forskrift til § 32 i vegloven og geodataloven, samt forslag til EU-regulering om bredbånd i ledninger.

Organisasjonen støtter departementets forslag om å gi overgangsbestemmelser slik at nye krav til geodata for ledninger ikke gjelder før en viss tid etter fastsettelse av forskriftsendringen. Norsk vann ber departementet vurdere om to år er tilstrekkelig som overgangsperiode eller om det er behov for lengre tid til omstillingen, basert på hvilke utfordringer og problemstillinger som blir meldt inn gjennom høringen av nye bestemmelser

Norsk vann anser det som svært viktig å få til en bedre samordning av arbeider med ledninger, både ut fra et sikkerhetsmessig og samfunnsøkonomisk perspektiv. Oppfordrer myndighetenes til å prioritere arbeidet i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen og gjerne forsterke det ytterligere.



Byggenæringens landsforening BNL støtter intensjonen om å få på plass et nasjonalt koordinert

system som omfatter plikt til nøyaktig registrering og dokumentasjon av ledninger, andre konstruksjoner og anlegg i grunnen. BNL forventer at dette vil sikre tilgang til data av høyere kvalitet på en enklere og mer tidsbesparende måte enn i dag. BNL er derfor positivt innstilt til å innføre en plikt til å registrere nye ledninger som legges i grunnen, ukjente ledninger man støter på i forbindelse med et anleggsarbeid, samt uregistrerte ledninger.

Høringsvaret er ellers stor sett i samsvar med høringsinnspillene fra Maskinentreprenørenes forbund.



Geomatikkbedriftene GB er positive til å få bedre retningslinjer og systemer for innsamling,

registrering og utveksling av geodata for ledninger i grunnen slik intensjonen er i høringsnotatet

Det anføres at god dokumentasjon er avgjørende for at anleggseier skal kunne gjennomføre sine oppgaver knyttet til drift, vedlikehold, feilsøking, reinvesteringer mv. I tillegg vil samfunnet for øvrig og andre aktører tidvis ha behov for informasjon om anleggenes karakter og plassering. Imidlertid vil anleggseier ha behov for langt mer informasjon enn det som andre aktører har behov for å ha tilgang til.

Det påpekes at det er flere tema i høringen som er for dårlig utredet og til dels også motsigende

GB er enige i intensjonen om at ledninger og andre anlegg i grunnen må registreres på en enhetlig måte og at bestemmelser som gjelder underretning om plassering av tiltak samles ett sted.

Det påpekes at ledningsstandarden (SOSI) som er utarbeidet i samarbeid mellom ulike offentlige og private aktører i bransjen, er et godt utgangspunkt for enhetlig registrering.



Geomatikkbedriftene, forts. GB mener det offentliges ansvar må være å sikre at ledningseier

pålegges å dokumentere informasjonen, samt gjøre den tilgjengelig for aktører som har tjenstlige behov for å ivareta samfunnsmessige interesser. Mener det må være opp til ledningseier å vurdere hvilken øvrig informasjon som trengs for forvaltning, drift og vedlikehold, samt hva som kan utveksles med andre aktører.

Det anføres at det gjenstår å spesifisere innholdet i de konkrete former for datautveksling (produktspesifikasjoner), enten som filformater eller som datastrukturer i ulike web-tjenester (for eksempel WFS). Definisjon av ulike tjenester bør være resultat av en analyse av brukstilfeller.

Det anbefales å få på plass et samarbeid i bransjen i form av et GeoIntegrasjonsprosjekt. Det er helt sentralt at ledningsstandarden implementeres. Uten denne på plass kan ikke informasjon registreres, lagres og utveksles på hensiktsmessig og enhetlig måte. I tillegg til utvikling av produktspesifikasjoner, foreligger det forslag om igangsetting av pilotprosjekter for implementering av SOSI ledning. GB anser det som viktig å sette fokus på organisasjonsmodell og finansiering for å få dette gjennomført.



Geomatikkbedriftene, forts. Det er en utviklingstrend at datautveksling skjer gjennom

webtjenester og i mange tilfeller vil for eksempel OGC WFS være hensiktsmessig. Dette vil påvirke produktspesifikasjoner. Det er viktig at det er et definert ansvar for forvaltning av standarden slik at endringsforslag kan meldes inn under pilotering

GB påpeker at det ikke vil være praktisk mulig å iverksette forskriften før produktspesifikasjoner foreligger

Det vises til at geosynkronisering er en teknologi som bør på plass for at løpende datautveksling skal være teknisk mulig på en enkel måte. Det er viktig at dette arbeidet prioriteres.

Det påpekes at innholdet og omfanget av en eventuell avtale mellom Kartverket og ledningseier (tiltakshaver) ikke er beskrevet i høringsnotatet og at det skaper stor usikkerhet om rekkevidden av forslaget.



Geomatikkbedriftene, forts. GB mener oppgaven med etablering og forvaltning av en

distribusjonsdatabase som synkroniseres mot ledningseiernes databaser er en svært stor oppgave som ikke vil være en naturlig oppgave for Kartverket, men bør utføres av kommersielle aktører som Geomatikk, Powel, Norconsult, Norkart etc.

Opplegget vil innebære en stor jobb med systemutvikling hos private aktører så vel som hos Kartverket. Dette er en kostnad som til syvende og sist havner hos innbyggerne.

Det pekes på at valget av de foreslåtte løsninger ikke er underbygget av den argumentasjon som er gitt i notatet. Slik det kan forstås, legges det opp til overføring av informasjon til en sentral kopidatabase hos Kartverket. Denne må bygges opp med datamodell, forretningslag, utvekslingsmekanismer, brukergrensesnitt mot private anleggseiere osv.

GB mener Kartverket bør ha en koordinerende rolle i dette arbeidet, men ikke ta rollen som systemutvikler og dataforvalter av kopidata for de ulike anleggseierne. Det vises til at den teknologiske utviklingen går i retning av mer felles koordinering, ikke et felles system.



Geomatikkbedriftene, forts. GB mener at Kartverket i stedet bør være vert for en tjenestekatalog

for infrastruktur i Norge, basert på at den enkelte ledningseier fra sitt nettinformasjonssystem tilbyr en tjeneste (wms, wfs) som gir all nødvendig informasjon om anleggets karakter, plassering, målemetode osv. Disse tjenestene kan gjøres tilgjengelig fra Kartverket. Eksterne brukere vil da kunne spørre etter informasjon for et geografisk område og dermed få tilgang til nødvendig informasjon fra alle anleggseiere som har anlegg i det aktuelle området.

GB anfører at man på denne måten kan ivareta samfunnets informasjonsbehov direkte fra originaldataene til anleggseier uten å bygge opp kostbare kopidatabaser og prosesser knyttet til forvaltning av ett sett med kopidata. De fleste systemleverandører vil kunne tilby slike tjenester i dag og til en langt lavere kostnad for dem enn det som legges opp til i høringsnotatet.



Geomatikkbedriftene, forts. GB er positive til forslaget som går på at originaldata fortsatt skal

forvaltes av ledningseierne selv og at data utveksles på standardisert form der det er tjenstlige behov

Det pekes på at samordning av reglene for informasjonssikkerhet ikke er en del av høringen og at særlovgivning fortsatt skal gjelde. Spørsmålet er ikke tilstrekkelig klarlagt, og GB tror at det i praksis vil være vanskelig å rapportere til ulike aktører så lenge ulik lovgivning gjelder for de enkelte ledningseiere

GB mener den foreslåtte løsning for registrering av private stikkledninger via en nettside og en sentral database hos Kartverket ikke er den beste tekniske løsningen. Det pekes på at kommunene gjennom sine systemer, prosesser og kompetanse om fag, kart og oppmåling, har langt bedre forutsetninger for å kunne ivareta samfunnets interesser for dokumentasjon enn det den enkelte huseier har.

Det vil aldri være aktuelt for en ledningseier å akseptere at ledninger som er i drift, ikke blir påvist av kvalifisert personell. Videre må ledningseier vite om slike gravearbeider for å sikre at ledningene ikke er en sikkerhetsrisiko for de som arbeider med anlegget. Informasjonen som legges ut, må heller ikke være attraktiv som potensielle terrormål.

GB påpeker at forskriften ikke utrykkelig angir at innmålingen også skal omfatte z-verdi, noe den bør skje.



Geomatikkbedriftene, forts. GB stiller et spørsmålstegn ved forslaget om pålegg om

dokumentasjon når en støter på eksisterende infrastruktur med ukjent eier. Graving skjer typisk når nytt anlegg bygges eller når feil (kabelfeil, vannledningsbrudd etc.) oppstår. Det pekes på at entreprenøren vil måte starte et detektivarbeid for å finne anleggseier. Det spørres også om hvem som skal bære kostnaden med dette og hvilken nytteverdi man i ettertid vil ha av å dokumentere tilfeldige fragmenter av infrastrukturen. Det vises også til at forskriften ikke dekker dette kravet selv om det er omtalt i høringsnotatet.



KS-bedrift KS-bedrift anser det som viktig at departementene finner gode

løsninger når det gjelder energi- og grunnvannsbrønner Støtter forslagene om å samle forskriftsbestemmelsene om

registrering ett sted, at ledningseier skal forvalte sine data, og at ledninger skal vises i det offentlige kartgrunnlag på en generalisert måte

Påpeker at fremstår som uklart hvordan data skal oppstå i generalisert form. KS-bedrift reiser spørsmål om fremgangsmåten i KGrav kan vær en mal

Påpeker at det er uklart hvordan en har tenkt å balansere skjerming av data opp mot behovet for tilgang.

Det pekes på at det blir utfordrende for mange aktører å gi elektronisk tilgang til sine data og at det vil måtte ta noe tid å få på plass. Mener iverksetting tidligst kan skje 1.1.2016 med overgangsperiode.

Mener det er nødvendig å stille krav til standardiserte utvekslingsformat for å få på plass et koordinert nasjonalt system. Det må gjøres et grundig arbeid både når det gjelder standarder for hva tjenestene skal inneholde, hvordan informasjonen skal samles inn og håndteres.



KS-bedrift, forts. Det påpekes at utarbeidelse av standarder vil føre til kostnader hos

selskaper som ikke har krav om registrering i dag og at det er usikkert om ledningseierne vil få mulighet for å få inntekter fra de som skal ha tilgang til data

KS-bedrift forventer å få refundert kostnader til nye IKT-løsninger og kompetanseheving

Anfører at det ikke må legges kostnader på dem som skal levere data.

Anfører at uten tilstrekkelig med økonomiske midler vil intensjonene bak forslagene i høringsnotatet kunne bli vanskelig å gjennomføre



Maskinentreprenørenes forbund Støtter departementets forslag om et nasjonalt koordinert system

med plikt til nøyaktig registrering og dokumentasjon av ledninger og andre anlegg, herunder ukjente/uregistrerte ledninger

MEF anser det fortsatt som uklart hva som er status for tilgang og utlevering av ledninger. Høringsnotatet gir ikke det endelige bildet og det synes fortsatt uklart om alle med nødvendig behov vil få tilgang til data. Mener sikkerhetskulturen må avspeile behovet for å skjerme data, men ikke gå lenger enn nødvendig. Det er viktig at aktørene som utfører de fysiske arbeidene i marka får tilgang til data og at tilgangen for entreprenørene ikke vanskeliggjøres i unødig grad før arbeidet kan igangsettes. Det kan oppstå alvorlige skader om disse aktørene får nødvendig tilgang til data. Det er ønskelig med en snarlig prosess for å få brakt klarhet i hvem som skal få tilgang.

Registrering av x, y og z-koordinater må innrettes slik at det lar seg gjøre å definere dimensjonen eller volumet på infrastrukturen i grunnen. Det må inn flere målepunkter.

Det er uklart hvem som blir myndighet med overordnet ansvar for vann- og avløpsledningsnett, dvs. sektormyndighet. Peker på at mangel på et helhetlig og koordinert sektoransvar vanskeliggjør en helhetlig registrering av ledninger.



Maskinentreprenørenes forbund, forts. Opplyser at entreprenørene i dag har betydelige utfordringer fordi

kravene til registrering er ulike i kommunene og at de må forholde seg til et mangfold av forskjellige graveinstrukser. MEF mener det ligger en betydelig samfunnsøkonomisk gevinst i å få på plass et nasjonalt kooridinert system

MEF mener det er viktig å få med energi- og grunnvannsbrønner i et slikt nasjonalt koordinert system.



buildingSMART Norge• Peker på at Autocad og en del andre systemer som er omtalt i

høringsnotatet er proprietære systemer.• Foreningen foreslår at man i standardiserings- og spesifikasjons-

arbeidet legger opp til kravene slik de er formulert i Vegdirektoratets Håndbok 138. Her kreves det LandXML og SOSI og så kan man i tillegg kreve native (originale = proprietære) formater. Viser til at man på denne måten kan favorisere de åpne formatene. Foreningen mener at en dag vil disse så gode at de kan håndtere all relevant informasjon uten bruk av proprietære formater. En annen fordel med å skrive "native" eller "originale" formater er at det ikke indirekte favoriserer enkelte programvarer.

• Det vises til at den generelle utviklingen går i retning av å kreve åpne formater for all offentlig digital samhandling.



Geodatasamarbeidet i Follo Mener forslagene som har vært på hørings trenger ytterligere

konkretisering for å kunne operasjonaliseres i kommunene Mener det må avklares hvordan kommunene og øvrige aktører som

produserer ledningsdataene skal involveres i videreutviklingen slik at VA-normen blir bygget ut på en god måte. Det påpekes også at det er viktig at GIS-leverandører blir involvert slik at de produserer det som kommunene trenger for å få jobben gjort.

Kommunene peker på at det er brukt ord som ”frivillig”, men mener at dersom informasjonen skal ha noen som helst verdi er det tvingende nødvendig å dele kunnskapen om det man allerede har dokumentert.

Det vises til at tiltakshaver i dag betaler gebyr for kartgrunnlag i forbindelse med søknad. Kommunene reiser derfor spørsmål om hvordan ev. inntektstap skal kompenseres når tiltakshaver kan få opplysninger annet sted.

Det pekes på at høringsnotatet ikke konkluderer endelig når det gjelder sikkerhetsaspektet.

Er opptatt av at web-services som WFS kommer til anvendelse.



Geodatasamarbeidet i Follo, forts. Kommunene anser at vinklingen i beskrivelsen av FKB er ganske

flyfotoorientert, og at administrativ datainnsamling er vel så viktig. Det fremmes forslag om at ordlyden i kart- og planforskriften § 8a, 4.

linje av 1. avsnitt bør være: "Slik underretning er ikke nødvendig dersom..." Alternativt burde setningen begynne med "Dersom tiltaket er plassert..." og ved slutten "... situasjonsplan" tilføyes ", skal dette bekreftes skriftlig innen samme frist."



BA-Nettverket Er generelt positivt til forslaget Mener forslagene bør innføres snarest mulig og med en gradvis

overgangsperiode frem til 1.1.2016. Det er viktig at alle datoer blir gjort godt kjent for dem som må omstille seg.

Ser det som viktig å komme raskt i gang med minimumskrav, mener dokumentasjon må komme underveis og ikke i etterkant, mener Kartverket må ha en sentral rolle, og at private og bransjen må bidra. Det må også på plass finansiering.

Anfører at minimumskravene til dokumentasjon må være: Geografisk plassering i x, y og z for referansepunkter/linje EUREF89 UTM eller EUREF89 NTM Eier Drifter Byggeår Forenklet ytre volumgeometri Material Varetypebetegnelse for ytre volumobjekt hvis det finnes (NOBBnr, NRFnr, EFOnr e.l.) Foto Registrering i eget system for enkel avlevering digital på åpent format 3D--‐modell/BIM hvis den finnes (er prosjektert) Z = høyde over havet



BA-Nettverket, forts. Mener det må arbeides videre med: myndighetskrav for

ledningsinformasjon og produktbeskrivelser, brukes åpne format(er), implementere i programvare, lage eksempler og illustrasjoner, gjennomføre piloteringer av nye SOSI Ledning 4.5, fremstille myndighetskrav, lage bestillinger/kontrakter/ normer/håndbøker, få plass synkronisering/samspill mellom databaser etc., sørge for informasjonsspredning.

Ser det nyttig og kostnadsbesparende om man kan få på plass grunnlagsdata for prosjektering i form av 3D informasjonsmodeller. Det vil kunne gjøre at en unngår å treffe på overraskelser i grunnen med påfølgende byggestopp.

BA-Nettverket ønsker én portal hvor en kan hente informasjon om ledninger og anlegg. En løsning kan være at Kartverket håndterer dette.

Mener det er viktig at Kartverket fortsetter å ha en sentral rolle i standardiseringsarbeidet og også utreder hvordan en får til bedre samspill mellom BIM- og GIS-standardene.

Påpeker at det er behov for finansiering av ledningsarbeidet og at det bør etableres egne finansieringsprogrammer med Innovasjon Norge, Norsk forskningsråd og departementer.



Geodatasamarbeidet i Nord-Østerdal

De samarbeidende kommunene støtter i all hovedsak forslagene De mener det er viktig at eksisterende informasjon som finnes hos

ledningseierne i størst mulig grad blir gjort tilgjengelig. Påpeker at det er en del forskjell på kvaliteten i datagrunnlaget i de

ulike kommunene og hva som er tilgjengelig av personressurser. Mener et nytt system som foreslått vil føre til at man må bruke mer

tid på innlegging av data og at det må bi satt inn med kompetanseheving for å oppnå tilfredsstillende kvalitet og kunne håndtere økt omfang på det som skal registreres. Det er derfor viktig at det blir gitt opplæring når nytt regelverk trer i kraft.

De nye kravene vil kunne føre til at private vannverk, som for eksempel er drevet på dugnad, neppe kan fortsette som før. Resultatet kan bli økt press på kommunene for å overta de private vannverkene fordi disse ikke vil ha økonomisk ryggrad og kompetanse til å følge opp kravene.



Trondheim kommune Støtter i all hovedsak høringsforslagene. Anser det som viktig å sikre at sensitiv informasjon ikke blir

distribuert til uvedkommende, og påpeker viktigheten av at dette kan ivaretas på en trygg og enkel måte.

Kommunen stiller spørsmål om det er hjemmel til å pålegge registreringsplikt for ikke søknadspliktige tiltak.

Kommunen tror ikke at grunneier selv har nødvendige forutsetninger for å foreta registrering av stikkledninger på en tilfredsstillende måte. Kommunen foreslår å sette krav om at godkjente foretak foretar innmåling og innregistrering av nødvendige koordinater og opplysninger, og foretrekker også at innrapporteringen skjer til ledningseier/netteier og ikke til Kartverket.

Kommune foreslår at man også inkluderer anlegg i fjell (tunneler av ulike typer, vannreservoar, tankanlegg, tilfluktsrom etc.), kulverter, borehull, avfallssug, nedgravde avfallscontainere og energibrønner. Viser til at det bør være mulig å kunne fastslå hva som befinner seg under bakken i ethvert punkt (med unntak av anlegg/ledninger som er underlagt begrensninger).



Trondheim kommune, forts. Kommunen peker på at høringsforslaget ikke setter krav til

nøyaktighet og mener dette må spesifiseres, ev. også differensieres avhengig av type objekt. For ledninger foreslås et nøyaktighetskrav på +/- 10 cm i horisontalplan og +/- 5 cm i vertikalplan.

Kommunen synes forslaget om plikt til registrering av ledninger gjerne kunne gått lengre, slik at ledningseierne plikter å utlevere all eksisterende ledningsinformasjon (som ikke er begrenset av sikkerhetsmessige hensyn).

Kommunen mener en naturlig oppfølging av arbeidet videre vil være å se på muligheten for å få registrert eksisterende ledninger og anlegg i grunnen. På sikt kan man se for seg å endre loven og pålegge noen et ansvar for slik registrering (kommuner, vegvesen, jernbaneverket, forsvaret etc.). Samfunnsnytten av registreringen blir større jo mer komplett datasettene blir. Påpeker at har man først tilgang til data for ledninger/anlegg i grunnen, bør man også kunne stole på dem.



Norske jordskiftekandidaters forening

NJKF er positiv til standardiserte krav til kartlegging av ledninger og andre anlegg i grunnen og at bestemmelsene om krav til stedfesting, som i dag er tatt inn i byggesaksforskriften etter plan- og bygningsloven, flyttes til kart- og planforskriften.

På grunn av kompleksiteten med ledninger og anlegg i grunnen, ser NJKF det som nødvendig å utrede om det bør utarbeides klarere retningslinjer for å avklare og sikre rettighetsforhold i grunnen.

Påpeker at kartlegging kan bidra til god oversikt, men at avklaring av hvem som eier og hvem som har rett til å framføre ledninger og anlegg i grunnen vil kunne bidra til å få klarere og bedre oversikt over anleggene. Mener det i denne sammenheng kan det være aktuelt å vurdere å utvikle registersystem for ledninger og anlegg i grunnen som ikke bare tar inn over seg den geografiske plasseringen, men også de juridiske sidene.



Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap

DSB sin erfaring er at dårlig tilgang til geodata om anlegg i grunnen fører til et betydelig antall brudd på viktig infrastruktur og noen ganger får alvorlig samfunnskonsekvenser og at beredskapsarbeidet blir mindre effektiv. Samfunnsutviklingen og klimaendringer forsterker behovet for tiltak.

DSB anbefaler at en går lenger enn det høringsforslaget legger opp til, og at kravene skal omfatte alle ledninger, både nye og gamle. Mener dette bør gjennomføres via et høyt prioritert prosjekt for eksempel over fem år, med god ledelse og pådriveroller.

DSB ønsker at det skal være gratis tilgang til geodata om infrastrukturen for beredskapsetatene for å hindre begrenset bruk av data.

Høringsforslagene har grenseflater mot tilsvarende anlegg som DSB har ansvar for, så som gassrørledninger på land og nedgravde tanker med farlig stoff. Det er derfor behov for koordinering av regelverkene for å hindre dobbel innmeldingsplikt.

DSB viser til sine erfaringer med en kartløsning på nett, og påpeker at det gir data av varierende kvalitet og at man ikke kan basere seg på et slikt system om stilles krav til FKB-kvalitet på geodata.



Telenor Norge AS Telenor anfører at ledninger i grunnen kan være skjermingsverdig

ikke bare på grunn av samfunnskritiske funksjon, men også av forretningsmessige hensyn.

Påpeker at informasjonssikkerhet er et svært sentralt tema for Telenor, og som må adresseres ved valg av løsninger for å oppfylle forskriftsendringene som departementet foreslår.

Det oppstår en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål om tilgang og tilgangskontroll som vil kreve ytterligere avklaring. I dette arbeidet forutsetter Telenor at ledningseierne blir trukket aktivt med.

Forhold som krever nærmere avklaring er bl.a.: selve innholdet i informasjon som skal gjøres tilgjengelig (hvilken type informasjon og detaljeringsgrad), hvem den skal kunne gjøres tilgjengelig for (tilgangsrettigheter og mulige nivåer for dette), hvem som gir tilgang, logging/sporing av aktiviteter knyttet til informasjonsuthenting, hvor stort areal som skal kunne være omfattet av et søk (geografisk avgrensning), hva brukerne har mulighet til å gjøre med uthentet informasjon.



Telenor Norge AS, forts. Anfører at ved etablering av en database som skal inneholde et

minimum sett av informasjon om stedfesting av nye ledninger som anlegges i grunnen må være tilstrekkelig å kunne få fram et avgrenset kartutsnitt over det området som berøres av tiltaket, og som viser at det finnes anlegg i bakken som det må tas hensyn til ved eventuell graving. Ytterligere informasjon om type anlegg på overordnet nivå (ekom, VA, høyspent, lavspent ete.) og hvem som eier anlegg i det aktuelle området som tiltaket omfatter, må kunne fås ved henvendelse til den som administrerer kartdatabasen (aktuell kommune ev. Statens kartverk.). Det er etter Telenors oppfatning viktig at det allerede på dette nivå må kunne framvises et visst kvalifisert og berettiget behov for å få utlevert informasjon om anleggstype og hvem som eier anlegget. Informasjon ut over dette må innhentes hos ledningseier.

Telenor mener det også kan være behov for å skjerme informasjon som en tiltakshaver registrerer på den foreslåtte nettsiden hos Kartverket. Det bør skjermes hva slags anlegg det er tale om. Et eksempel er alarm- og videoovervåking.



Telenor Norge AS, forts. Telenor støtter krav om nyregistrering av ledninger en støter på så

langt de tilhører ledningseier selv og de ikke tilfredsstiller gjeldende nøyaktighetskrav. Telenor legger videre til grunn at stikkledninger, avgreninger eller andre deler av et slikt kabelanlegg og som ikke blir blottlagt som følge av tiltaket, ikke kan kreves registrert på nytt. Det samme må gjelde trekking av nye ledninger/kabler i rør som allerede er lagt, samt annet som ikke blottlegges i forbindelse med nyanlegget. Mener at også disse avgrensningene/unntakene fra registreringsplikten bør presiseres.

Telenor mener det vil være urimelig å kreve registrering av andre ledninger enn dem som tilhører ledningseier selv. Slike ukjente ledninger er å betrakte som ”herreløse” ledninger. Telenor etterspør hvor slike ledninger i tilfelle skal registreres, og mener det må være en oppgave for kommunen eller sentral kartmyndighet å finne ut av slike ledninger. Anser det som greit at den som finner slike ledninger har plikt til å si fra til rette vedkommende. Kondemnerte ledninger bør fjernes.

Telenor er enig i at det bør stilles like krav til samme nøyaktighet uansett i hvilket område ledningen ligger. Det samme gjelder parametrene for innmåling, (åpen grøft mv.)



Telenor Norge AS, forts. Telenor tror en overgangsperiode til 2016 er for knapp tid. Anfører at

det er uklart hva som skal implementeres fra 2014 og foreslår å utsette iverksetting til 2016.



Mattilsynet Støtter generelt forslagene i høringsnotatet. Viser til at ledningsnett for fremføring av drikkevann utgjør en del av

det som inngår i definisjonen av et vannforsyningssystem, og dermed er omfattet av drikkevannsforskriften.

Påpeker at ledningsnettet er en meget viktig del av hele vannforsyningssystemet og sårbart ved gravearbeid når man ikke har god oversikt over hvor dette ligger. Det er derfor bra at stedfesting og tilgang til informasjon om dette tas opp til diskusjon. Støtter behovet for bedre oversikt over hvor slik anlegg ligger i grunnen for å reduserer sannsynligheten for uhell ved gravearbeid.

Mener det er viktig at informasjonssikkerheten om denne sentrale infrastrukturen blir godt ivaretatt for at ikke uvedkommende skal kunne misbruke informasjonen.



Norges geologiske undersøkelse Er generelt positiv til forslagene i høringsnotatet NGU mener det er viktig at anlegg i grunnen ikke kun blir tatt med

fordi de er fysiske objekter i undergrunnen, men også fordi anlegg kan ha negative påvirkninger på omgivelsene. Eksempelvis gjelder det effekter av anlegg på grunnvannsnivå og mulige konsekvenser for grunnstabilitet. Påpeker at slike anlegg kan være tunneler, infiltrasjonsanlegg, spuntvegger, drensledninger og andre. Energi- og grunnvannsbrønner er av lignende karakter, og har ved siden av en fysisk utstrekning i dybden, et influensområde knyttet til påvirkning av grunnvannsnivå og -temperatur.

NGU har allerede meldt inn den nasjonale databasen som en del av det offentlige kartgrunnlaget, jf. NGUs brev til Statens kartverk datert 03.03.11.

NGU vurderer det som aktuelt at kravet om oppgaveplikt for brønnboringer blir forankret i plan- og bygningslovgivningen. En tilsvarende forankring er aktuelt også for data om grunnundersøkelser. NGU regner derfor med at departementet vil følge opp med en prosess som i tillegg til energi- og grunnvannsbrønner også omfatter grunnundersøkelser.



Nærings- og handelsdepartementet Er enig i at forslagene bidrar til forenkling og effektivisering. Støtter opprettelse av en nettside for enkel registrering. Støtter at krav til geodata skal framgår av én forskrift og ikke være

delt på to som i dag. Ber om at departementet i det videre regelverksarbeidet finner frem

til ordninger som er enkle å praktisere for de berørte aktørene, især bedriftene. Påpeker at nye ordninger vil kreve bruk av ressurser i bedriftene, ressurser som allerede er knappe.

Viser til at enkelthet og forutsigbarhet i praktiseringen av ordningene vil bidra til at disse administrative kostnadene for bedriftene ikke blir for belastende.



Fredrikstad kommune Anfører at det er viktig for kommunene å få etablert konkrete krav til

dokumentasjon og formidling av trasédata og metadata til ledninger og rør i grunnen. Det er også viktig for tilsvarende anlegg i sjø og luft. Slike anlegg er av stor økonomisk betydning for samfunnet, og er en basisinformasjon i utarbeidelse av planer for beredskapsarbeidet i kommunene og andre etater.

Det er mange offentlige etater og private aktører som har anlegg som skal dokumenteres. Det er derfor viktig at det tydeliggjøres ansvar og roller både for den enkelte etat/aktør og avklarer mulig sentral lagring. Mener bl.a. følgende spørsmål bør bli avklart: Hvem utarbeider standarder for dokumentasjon Hvem vedtar produktspesifikasjoner Hvem har ansvar for «systemet» hvor dokumentasjonsdataene skal

legges inn Hvilken plikt har en som avdekker en «ukjent» ledning/kabel til

innrapportering Hvem skal det rapporteres til ved sentral lagring Hva skal inn i DOK



Fredrikstad kommune, forts. Påpeker at iverksetting av en systematisk og standardisert

dokumentasjon av ledningsdata vil kreve økonomiske investeringer både hos den enkelte anleggseier og sentral registreringsmyndighet. Mener det derfor er viktig at dette blir presisert og at kostnadselementene beskrives slik at det ikke oppstår en økonomisk barriere for iverksetting.

Mener den totalt samfunnsnytten vil bli vesentlig større enn utgiftene til investeringer og drift.



Statens vegvesen Forutsetter at produktmodellen, som skal vise konkret hvilken

informasjon som skal leveres, blir sendt på høring. Anfører at det vil sikre at dokumentasjonskravene blir lagt på realistiske nivå.

Vegvesenet tviler på at det bør være krav til at topologi i ledningsnettet skal dokumenteres og mener det viktigste er å dokumentere: hva (objekttype), plassering innenfor gitt feilmargin og hvem som er eier.

Statens vegvesen ønsker å bli trukket inn i nødvendig grad når produktspesifikasjonene skal utarbeides.

Det vises til Forskrift om saksbehandling og ansvar ved legging og flytting av ledninger over, under og langs offentlig veg, § 14 Innmåling av ledningstrase. Forskriften pålegger ledningseier å dokumentere kabler til vegeier.

Det opplyses at Statens vegvesen har enkelte kritiske installasjoner hvis nøyaktige plassering bør skjermes for allmennheten og forutsetter at behovet for skjerming av sensitiv informasjon blir ivaretatt.

Foreslår iverksetting skjer tidligst 1.1.2015.



Vågå kommune Anfører at PBL bør ha en lovhjemmel som gjør byggesaksavdelinger i

kommunene stand til å nekte ferdigattest på VA anlegg inntil FDV dokumentasjon på dette er levert inn. Kommunen sliter med å få all dokumentasjonen som trengs for å registrert kartverket. Det burde være en smal sak for byggesaksavdelinger å ta dette inn som en del av sitt ansvarsområde.

Mener det må kreves innmålinger via GPS og som-bygd-tegninger, og at det bør være fastsatt nasjonale regler for dette. Dermed har en nødvendige krav til entreprenører som leverer VA anlegg både til private og statlige kunder.



KMD, BOBY Enig i å samle krav om geodata i en forskrift og henvise til denne i

bestemmelser der rapporteringsplikten slår inn, som byggesaksforskriften §§ 4-3 og 8-1

Enig i forslag til rapporteringsplikt for søknadspliktige tiltak Foreslår justering av ordlyden i forskriftsteksten når det gjelder

ledninger som er omfattet av annet lovverk Anfører at det vil være avgjørende med god informasjon til

ledningseiere, både profesjonelle og private, om ledninger som legges uten at det gjennomføres en byggesaksprosess.

Anser det krevende for kartmyndighetene å få kjennskap til om regelverket brytes, når anlegget er skjult og det ikke legges i tilknytning til noen annen prosess mot myndighetene. Det kan også vanskeliggjøre gjennomføringen av regelverket at det ikke foreligger sanksjoner for brudd på reglene. En bør derfor vurdere hvordan kravene om registrering skal følges opp.



Horten kommune Mener det viktig at det blir like ordninger i hele landet. De største utfordringene anføres å være:

Mangel på kvalifisert personell Nye krav kan føre til forsinket fremdrift og vesentlig økte kostnader i

prosjekter, som i sin tur må belastes brukerne. Dette er uheldig ikke minst sett i forhold til de store anleggsprosjektene som nå kommer på grunn av ledningsnettets alder, driftsproblemer mv.

Kommunen mener mye kan gjøres bedre innenfor det rammeverk man har i dag, herunder bl.a. dagens pbl. og gjeldende normer. På kort sikt frykter kommunen at ny krav kan føre til flere utfordringer enn det løser.



KS – Kommunesektorens organisasjon

Anfører at registrering av ledninger i grunnen også har betydning for eiendomsskattemyndighetene i landets kommuner.

I mange kommuner skrives det ut eiendomsskatt på verk og bruk, herunder faste anlegg og infrastruktur som ligger i bakken.

KS ønsker å bidra om det er behov for å fremskaffe mer informasjon om taksatorenes erfaringer og hvilke typer data som er av særlig interesse for eiendomsskattemyndighetene.



Post- og teletilsynet PT mener det er viktig at alle ekomkabler og -rør er registrert og kan

bli tatt i bruk og gjenbrukes av eiere, alternativt blir leid ut til andre aktører.

PT mener utveksling av informasjon om ekominfrastruktur i et felles grensesnitt vil være en fordel, men ser en utfordringer i forhold til hva og hvilken informasjon som skal utveksles. For å få enhetlig struktur og gode sikkerhetsrutiner rundt utlevering av data støtter PT forslaget om at dette koordineres av Statens Kartverk.

Utlevering av informasjon om infrastruktur i grunnen må bli underlagt regler som ivaretar alle aktørers behov for sikring av sin infrastruktur, samt behov for hemmelighold av forretningsforhold.



Kystverket Nye krav til dokumentasjon mv. av ledningsinformasjon vil kunne

bidra mye til oppdaterte sjøkart, medføre sikrere navigasjon og bedre arealforvaltning i kystsonen.

Kystverket presiserer at det er Kartverket sjødivisjonen som skal ha melding om nøyaktig plassering av tiltaket, og at Kystverket skal motta kopi av denne meldingen, jf. høringsnotatet punkt 4.7 første avsnitt. Mener derfor forslaget til endring i kart- og planforskriften § 8a femte ledd bør lyde ”(…) og det er gitt melding om endelig plassering til Kartverket sjødivisjonen”.

På nettsiden hvor en tiltakshaver skal legge inn data om ledninger og anlegg bør det være kopifelt for Kystverket for å forenkle prosessene knyttet til slike registreringer.

Kystverket ønsker å engasjere seg i standardiseringsarbeidet for SOSI-ledning

Kystverket ønsker også å bli medlem i Samarbeidsforum for ledninger i grunnen.



Norsk institutt for skog og landskap Skog og landskap mener det er viktig at ansvar og roller beskrives

enda tydeligere enn det en kan lese i høringsnotatet. Det er bl.a. uklart hvem som har ansvar for å registrere nye og ukjente eksisterende ledninger, hvor det skal bli registrert og hva som skal registreres, hvem som skal ha ansvar for produktspesifikasjoner og andre modeller.

Skog og landskap mener det bør utpekes en nasjonal koordinator. Det frarådes å bruke benevnelsen FKB, men mener FKB kan være en

mal for slike spesifikasjoner. Mener ledninger i dag ikke er en del av FKB.

Skog og landskap mener det er viktig at informasjonssikkerhet ikke blir en hemsko for effektiv og god utveksling av informasjon om ledningstraseer.

Det er mange elementer i høringsforslaget som vil kreve mye ressurser i tiden fremover, bl.a. SOSI-standardisering, innmålingsinstruks, databaser, forvaltningsopplegg, veiledning og opplæring, pilotering med mer. Kartverket bør tilføres mer ressurser for å gjennomføre arbeidet.



Avinor AS Avinor AS opplyser at selskapet forvalter skjermingsverdig

ledningsinformasjon som gjelder anlegg av samfunnskritisk høy verdi. Slik informasjon kan ikke inngå i et sivilt distribusjonssystem.

Avinor forvalter også ledninger for kjemikalier og drivstoff til lufthavner, og mener et nytt system bør derfor også omfatte slike ledninger.

Avinor anbefaler at krav til kartlegging av eldre ledninger beskrives mer spesifikt. Bl.a. savnes en redegjørelse for hva som skal registrerer når gamle ukjente ledninger blottstilles.



Stavanger kommune Mener VA-nettet av sikkerhetsgrunner ikke bør være offentlig

tilgjengelig, men at de som spør om innsyn kan få tilgang til opplysninger fra et avgrenset område.

Anfører at det også bør stilles krav om at gamle ledninger blir lagt inn i samme system likt som nye ledninger, selv om de ikke blir registrert på samme måten og med samme nøyaktighetskrav. De må kodes som gamle ledninger.

Opplyser at det i kommunens gravereglement er krav om å fjerne gamle ledninger som ikke er i bruk. Gravereglementet har også krav om at det skal måles inn i åpen grøft.

Opplyser at selv med et godt registreringssystem må kabler uansett ”lyttes opp” før gravearbeid kan påbegynne.

Mener de nye kravene bør også omfatte gasstanker og kjøleledninger.

Kommunen mener det ikke er tilstrekkelig med et frivillig avtalebasert system for utveksling av eldre ledningsinformasjon. Det bør være tvunget for at kartdata skal bli kodet entydig og med en akseptabel kvalitet.



Stavanger kommune, forts. Kommunen mener grunneier ikke bør ha ansvar for å registrere

stikkledninger, men at det dette på sikt bør bli et ansvar for VA-verk og kabeletater.

Kommunen mener informasjon om anlegg i grunnen som legges inn på nettsiden hos Kartverket bør ajourføres av Kartverket og deretter legges inn i Norge digitalt. Det mangler omtale av konsekvenser for kommunene og både når det gjelder i saksbehandling og i den karttekniske delen.

Kommunen mener det bør være et kontrollregime knyttet til data som tiltakshaver legger inn. I det hele tatt må et nasjonalt system passe på at det er gode kontrollregimer med ansvar både for fullstendighet og kvalitet.

Erfaringene fra Norge digitalt er at data derfra er både gamle og ufullstendige. Ikke nødvendigvis et godt forbilde slik høringsnotatet antyder. Det må derfor finnes et kontrollapparat som påser at ledningseiere faktisk legger inn data, og at de følger fastsatte produktspesifikasjoner.



Statsbygg Legger til grunn at all informasjon bør registreres inn i en fellesbase

og at en må ha adgangskontroll for sensitive data. Det påpekes at dagens versjon av SOSI innholder sentralpunkt og

senterlinjer og utvalgte dimensjoner for viktige komponenter i ledningsnettet. Dette kan brukes til å generere enkel volumgeometri. For å få en bedre harmonisering med bygg/anleggssektoren er det ønskelig at modellen utvides til også å håndtere volumobjekter (full 3D).



Kristiansand kommune Mener det må stilles konkrete krav til dokumentasjon og formidling

av trasedata og metadata til ledninger i grunnen, også for vann og luft

Anser følgende som viktige punkter å avklare: Hvem utarbeider standarder for dokumentasjon Hvem vedtar produktspesifikasjoner Hvem har ansvar for «systemet» hvor dokumentasjonsdataene skal

legges inn Hvilken plikt har en som avdekker en «ukjent» ledning/kabel til

innrapportering Hvem skal det rapporteres til ved sentral lagring Hva skal inn i DOK

Stedfestingsnøyaktighet må være på et kjent nivå. Viktig å skille visuelt mellom presisjonsdata og omtrentlige data

Viser til at man i dag registrerer byggverk i tiltaksbasen, men ikke ledninger

Påpeker at iverksetting av krav til systematisk og standardisert dokumentasjon vil kreve store økonomiske investeringer både hos ledningseier og hos sentral registreringsmyndighet



Forsvarsbygg Anfører at etaten mottar mye dårlig dokumentasjon fra innmåling, og

tror dette skyldes dårlig kompetranse hos de som måler og lager dokumentasjonen

Opplyser at eget nett er skjermet etter sikkerhetsloven § 13 Forsvarsbygg eier og har ansvar kun for ledninger innen

fagområdene energi, elforsyning, vann, avløp og oljeledninger Forsvarssjefen med underliggende avdelinger har ansvaret for

ledninger innen tele- og datakommunikasjon Forsvarsbygg mener forbedringer bør omfatte følgende krav:

Ledningseier skal lagre og forvalte registreringene i et nettinformasjonssystem

Ledningseier skal dokumentere nye ledninger i grunnen Krav om sertifisering til de som skal måle inn og dokumentere ledninger i

grunnen Det skal settes krav til formater og standard for utveksling av informasjon

Forsvarsbygg er skeptisk til at ledningsinformasjon skal tilgjengeliggjøres i det offentlige kartgrunnlaget



Forsvarsbygg, forts. Forsvarsbygg anbefaler at det etableres en løsning hvor tiltakshaver

skisserer sitt område i for eksempel en web-løsning hvorpå ledningseiere får frist til å melde tilbake om de har noe liggende i grunnen. Ved behov kan informasjonen utleverer på en standardisert måte.

Påpeker at forslaget som er sendt på høring ikke er konsekvent når det behandler ledninger i sjøen eller på sjøbunn. Det bør være samme krav til rapportering her som for ledninger på land. Forslaget som gjelder sjø går lenger enn for land når det kreves rapportering til kommunen.

Mener at når man støter på ukjent ledning, er det nok å dokumentere krysningspunktet. Forsvarsbygg mener kravet om dokumentasjon bare må gjelde den delen av ledningen som er synlig.

Det bør være krav om oppdatering når ledninger fjernes.



Norges vassdrags- og energidirektorat

NVE understreker viktigheten av at det er ledningseierne selv som skal forvalte ledningsdata og ivareta informasjonssikkerheten.

Mener utlevering av data til Kartverket må skje på frivillig basis.



Sandnes kommune Opplyser at vann og avløp i Sandnes kommune i dag registrerer sine

anlegg digitalt. Viser til at VA-bransjens holdning er at VA-data er informasjon om

kritisk infrastruktur som ikke skal ligge åpent tilgjengelig.



Møre og Romsdal fylkeskommune Støtter høringsforslagene og understreker viktigheten av at alle data

blir tilgjengelige som WMS-tjenester for bruk i lokale kartdatabaser.



Fiskeri- og kystdepartementet Anfører at en bør vurdere om det er en mangel at det bare er etablert

standard krav til ledninger på land og ikke i sjøen.



Landbruks- og matdepartementet Det påpekes at det også for landbruket er viktig å få bedre orden på

ledningsområdet. Det vises til at landbruket forvalter store landareal.



Direktoratet for byggkvalitet Enig i forslag til endringer i forskrift, men påpeker noen uklarheter Opptatt av samarbeid i forhold til Byggnett



Olje- og energidepartementet Er positiv til videre dialog om hvordan håndtere energibrønner i et

nasjonalt koordinert system.



Hitra kommune Kommunen stiller seg generelt positiv til høringsforslagene.



Justis- og beredskapsdepartementet Ingen merknader.



Helse- og omsorgsdepartementet Ingen merknader


Norsk mal: Sluttside fullfarge

[email protected]

Presentations & Public Speaking

Samordning av ledninger geomatikk kundeforum 2014 magnar danielsen