Embed Size (px)
Citation preview
Om innovasjon
Forskning og innovasjon
Hvorfor trenger vi nye boligkonsepter?
Eksempler på forskningsprosjekter
Mars 2017
Karin Høyland
NTNU Fakultet for Arkitektur / SINTEF Byggforsk
”
Hvordan utvikle steder, byer og bomiljøer med høy brukskvalitet?
1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger
2.Brukerdreven innovasjon som metode for kvalitetsutvikling
3.Medvirkningsprosesser.
”
Hvordan utvikle steder, byer og bomiljøer med høy brukskvalitet?
1. Lovverk, standarder, veiledere på løsninger
2.Brukerdrevet innovasjon som metode for kvalitetsutvikling
3.Medvirkningsprosesser.
4
I regjeringens innovasjonsmelding St.meld.
nr. 7. (2008–2009) er innovasjon definert
som:
”En ny vare, en ny tjeneste, en ny
produksjonsprosess, anvendelse eller
organisasjonsform som er lansert i
markedet eller tatt i bruk i produksjonen
for å skape økonomiske verdier.”
Idegenerering Utvikling av løsninger
Hva er innovasjon?
Definisjon av oppgaven som
skal løsesIdegenerering
Utvikling av løsninger
Implementering
Hva er innovasjon?
Definisjon av oppgaven som
skal løsesIdegenerering
Utvikling av løsninger
Implementering
Hva er innovasjon?
Effekt av tiltak
Målet med denne første aktiviteten er å utforske problemene for å få en overordnet forståelse av utfordringsbildet. Dette vil danne grunnlaget for hva et innovasjonsprosjekt skal søke å løse. skal fokusere på.
Definisjon av oppgaven som skal løses
Kreativitet, men ikke innovasjon:
Stig Roar Wigestrand
Stig Roar Wigestrand
Innovasjon
Stig Roar Wigestrand
Stig Roar Wigestrand
Stig Roar Wigestrand
Stig Roar Wigestrand
Prinsipper for innovasjonsarbeid fra Tine fabrikker
Utprøving og forsøk av nye løsninger kan gi nyttig lærdom og vise veg videre…
• Identisere oppgaven som skal løses• Avdekke behov• Oppnå bruker innsikt, forstå ulike brukerperspektiv• Forstå kontekst
• Se muligheter• Bli inspirert
• Kvalitetssikre• Minimere risiko• Skape eierskap
• Implementere• Evaluere
Etter modell fra produktdesignerne…
• Identisere oppgaven som skal løses• Avdekke behov• Oppnå bruker innsikt, ulike brukerperspektiv• Forstå kontekst
• Se muligheter• Bli inspirert
• Kvalitetssikre• Minimere risiko• Skape eierskap
• Implementere• Evaluere
Ref: ISO 9241-210:2010 , Ergonomics of human-system interaction -Part 210: Human-centred design for interactive systems
ProblemHva er problemet eller en utfordringen som er utgangspunktet for å etablere et prosjekt eller en innovasjonsprosess?
DefinereProblemdefinisjon. Hva er problemet, utfordringsbildet og målet? Hvordan er det tenkt å løse problemet? (Eks. vurderer å innføre medisineringsstøtte for å redusere avvik).Hva er mål og gevinst ved å iløse det
InnsiktInnsiktsarbeid for å kartlegge behov og mulige løsninger. (Brukerbehov og omfang, marked, organisasjon, kommuneøkonomi).Anbefaling av løsning og funksjonell kravspesifikasjon utarbeides.
Formativ evalueringFormativ evaluering betyr at evalueringen er med på å forme det tiltaket som evalueres, f.eks. en prototyp eller pilot som skal videreutvikles. Hvis løsningen ikke tilfredsstiller ønsket behov, går man tilbake til innsikt og utviklingsarbeidet.
UtviklingHva kreves av utvikling for å etablere den anbefalte løsningen?
ImplementeringHva kreves for å implementere?Beslutningsunderlag?Endringsledelse? Business case? Anskaffelse?
Summativ evalueringSummativ evaluering betyr en evaluering som oppsummerer hvordan et tiltak har gått, gjerne med hovedvekt på effektivitet, effekt, resultater eller måloppnåelse. Resultatet av en summativ evaluering foreligger når tiltaket er sluttført.
Innovasjonsprosessen
Innovasjon med forskermedvirkning vil si innovasjon der forskere bidrar med sin kompetanse inn i innovasjonsprosessene.
Finne fram til ulike eksempler som kan vise veg………….
INNOVASJON BYGG
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon
Tidsperspektiv bygg innovasjon
Tidsperspektiv tjenesteinnovasjon teknologi innovasjon
Tidsperspektiv bygg innovasjon. 10 år?
”
Think
Det koster for mye å bygge piloter å teste….?
V
Systematisk evaluering kan fungere på samme måte… Pilotene må velges ut fra hva de har fått til.
Vi må lete etter de gode historiene..
V
”Jeg løper ofte i skogen, og en gang ble jeg stoppet av en familie. De spurte meg : Er vi på rett veg?
Da måtte jeg jo si : Det kommer an på hvor dere skal?
”Guttorm Fløistad”.
30
Hvilke kvaliteter skal omgivelsene forsøke å støtte opp om, sett
fra ulike brukerperspektiv.
Bygg og fysiske
løsninger
31
Demokrati og deltagelse?
Bærekraftig hverdagsliv?
Bo tett men barnevennlig?
Helsefremmende omgivelser ?
.....
Hvilke kvaliteter skal omgivelsene
forsøke å støtte opp om sett fra et
samfunnsperspektiv
Bygg og fysiske
løsninger
32
Intensjon HverdagslivHva skal omgivelsene støtte?
21.03.17 33
Program Design Bygg /fysiske omgivelser
Hverdagsliv
Intensjon
21.03.17 34
Program Design Bygg /fysiske omgivelser
Hverdagsliv
Intensjon
Erfaringstilbakeføring
Stedsblind?? Omgivelser påvirker vårt hverdagsliv -
Figure 1. Heurlin Norinder avhandling viser at det store forskjeller I reisevaner I de fire ulike områdene hun studerte. Området kalt “Kvarterstad” er det urbane området. Tabellen viser hvor ofte barna (7-11 år) kjører bil til skole og fritidsaktiviteter.
Going back Walking Talking to mom&baby Chatting
Talking to a boy Talking about the boy Seeing a local resident Looking at flowers
Avoiding a car Talking about Ms. SD Almost nursing home
Changes of Mental Condition ④ 15
Walking back to Nursing Home
Foto: Norsk Form
Innovasjon med forskermedvirkning vil si innovasjon der forskere bidrar med sin kompetanse inn i innovasjonsprosessene.
Finne fram til ulike eksempler som kan vise veg………….
INNOVASJON BYGG
Hva oppleves som viktige bo…kvaliteter for barn og foreldre i by?"
Hvordan planlegge for at barn skal bo godt i byen?
Bokvalitet… for hvem?
Kunnskapsstatus ; Hva er viktig for at barn skal bo godt i byen fra.
3 "forbildecase" for å få ulike innsikter.
Hva synes foreldrene er viktigHva synes barna er bra/ dårlig med områdene.
Barns oppvekst vilkår avhenger ikke av om det er tett eller spredt, by eller land, men om hvordan vi legger til rette for et barneliv…..
Fra "kunnskapsstatus": En svensk undersøkelse viser at barn ikke bruker mer enn ca 10 prosent av sin tid ute på de avsatte lekearealene.
For å få ett mer barnvennligere område må vi altså forbedre muligheter for lek i alle omgivelser.
Hvor kan man lære å sykle? Hvor kan man gjemme seg? Hvordan kan man komme seg til treninga?
Omgivelser som er sikre nok, men samtidig spennende nok til å inspirere til lek.
Barn foretrekker ofte steder der det erandre mennesker, og hvor det er lagt tilrette for ulike aktiviteter.
Hva kommer først tilbud eller etterspørsel?
Nye løsninger gir nye preferanser.
• Hammar by sjöstad visar att barnfamiljerna söker sig till centrala urbana lägen, trots att inte kommunen räknat med detta.
Fra rapporten “Barns tillgångtill lekområden”
Av innerstadslägenheterna är det särskilt nyproducerade lägenheter som lockar barnfamiljerna, något som Hammarby Sjöstad fick erfara när det stod inflyttningsklart. Där trodde man att främst äldre, ”55 plussare”, skulle ville bo.
Hva kommer først tilbud eller etterspørsel?
Nye løsninger gir nye preferanser.
Casestudie av tre "forbilder".
Kriterier for utvelgelse: Priser eller kvalitetstilskudd fra HBBarnefamilier har valgt å flytte dit
På leting etter det som er bra……………
52
Dette er min sykkel!Jeg liker å sykle fort
Eksempler på ulike innsikter:
53
”Det er her jeg sykler. Det kan jeg gjøre alene”
54
”Disse trappene greier jeg også å sykle på”
55
• Her på disse smale stiene kan jeg og pappa sykle I helgene, det er litt vanskeligere. (så mamma tør ikke!)
56
”Vinduet jeg kan se om noen er ute” ("SIMEN 5 år")
• Det sosiale…
”Ja, jeg tror gården betyr kjempe mye for det sosiale. Det blir jo et møterom ikke sant, som er avgrensa for de menneskene som bor her da. På den måten er det lettere å bli kjent. Før jul har vi adventsfest der og viser barnefilm på veggen.”
Om å finne en leilighet som passer…..
”- her på St. Hans haugen er det ikke så mange store leiligheter, da må du flytte, det finnes større på Majorstua og Frogner, men de blir store på en annen måte..
• Det er flere av dem som går i barnehagen som sier de har lyst til å bli boende her, men som ikke finner noe..”
• …”Vi flyttet hit da vi ventet tvillingene - nettopp fordi vi var opptatt av barnevennlig byboliger - og nødig ønsket å flytte fra sentrum.
• Vi kjøpte leilighet med privat hageflekk - fordi vi trodde dette var det viktigste når man hadde små barn. Ved å bo her er det imidlertid så mange bilfrie friområder og andre småbarn - at ”hagen” ikke blir så viktig som vi trodde.
• Vi har bodd her i 1,5 år - har lykkes i å få barnehage i nærområdet - og gleder oss over infrastruktur og det sosiale miljøet.”
(Pilestredet)
”---mer tid og mindre stress.. er den viktigste kvaliteten.. På en måte så får vi så mye servert på et fat her …
…vi har regna på det, vi har funnet ut at vi har nesten to timer mer sammen med ungene hver dag. Det blir nesten en dag i løpet av ei uke, faktisk..”
”Simen” snart 4 forteller at barnehagen hans er rett der etter trappen… han kan gå deler av turen alene..!
For å kunne bli boende er boligstørrelse av betydning.
• at boligen er ”stor nok”…• har en utleiedel man kan ta i bruk senere. • det finnes intern prioritering i borettslaget
slik at det er sjanser for å få tak i en større leilighet.
• fellesareal som kan avlaste for max behov (tenåringer, besøk, bursdager etc.)
Leiligheter med utleie enhet
Boligen også en praktisk ting
69
INNOVASON OG OMSORG(fra resolusjonen av 24.06.09)
Samfunnet står overfor krevende omsorgsutfordringer de neste tiårene knyttet til et økende antall eldre, nye brukergrupper og knapphet på helse og sosialpersonell og frivillig omsorgsytere jf St. meld nr 25 (2005-2006) om framtidas omsorgsutfordringer.
(Behov for innovative grep• Ny teknologi• Ny arkitektur og fokus på fysiske omgivelser • Organisasjonsutvikling
Økt forskning på en sektor som nesten ikke har vært gjenstand for forskningsinnsats.
Vise mulighetsrommet………
Dutch nursing home offers rent-free housing to students
Student Onno Selbach interacts with two nursing home residents at Humanitas in the Netherlands. Selbach helped create an intergenerational program there that offers students rent-free housing. Photo courtesy of Humanitas
• A nursing home in the Netherlands allows university students to live rent-free alongside the elderly residents, as part of a project aimed at warding off the negative effects of aging.
• In exchange for small, rent-free apartments, the Humanitas retirement home in Deventer, Netherlands, requires students to spend at least 30 hours per month acting as “good neighbors,” Humanitas head Gea Sijpkes said in an email to PBS NewsHour.
• Officials at the nursing home say students do a variety of activities with the older residents, including watching sports, celebrating birthdays and, perhaps most importantly, offering company when seniors fall ill, which helps stave off feelings of disconnectedness.
• Both social isolation and loneliness in older men and women are associated with increased mortality, according to a 2012 report by the National Academy of Sciences of the United States of America.
• “The students bring the outside world in, there is lots of warmth in the contact,” Sijpkes said.
DE HOGEWEYK har 152 beboere som er organisert i 23 bogrupper (hjem) hovedsakelig basert på enkeltrom med 6-7 beboere i hver som har sitt faste pleiepersonale. Hver boenhet har sin egen husholdning, hvor beboerne er delaktige i både innkjøp og matlaging fra egen butikk på området.
Bevisstgjøring av hva det fysiske betyr..Tydeliggjøre hva skal omgivelsene støtte?. Fremskaffe innsikt om brukere,(for hvem?). Teste ut i kontekst. Utvikle piloter og forbilder. Systematisere erfaringer fra "piloter" forbilder…
Brukerforståelse som metode….
84
DAGENS LØSNING
KUNNSKAPS-STATUS
MULIGHETER
ULIKE BEHOV
DEFINERE PLAN UTVIKLINGINNSIKT KNYTTET TIL …….
SINTEF
Forskningen kan bidra……
Forskningens rolle……
85
Samfunnet er i alminnelighet innstilt på, at innovasjon følger som et resultat av kunnskap (kommer etter). I rapporten* framgår det imidlertid at forskning knyttet til brukerdreven innovasjon bør være med å påvirke denne oppfattelsen. For å kunne åpne for et nytt innovasjons paradigme må forskningen selv følge en ny bevegelses retning. Den kan ikke først studere fenomener, dernest fortolke den slik at andre kan velge å ta den nye innsikt i bruk.
Forskningen må ut der hvor innovasjonen skjer, og innsikten må sirkuleres umiddelbart på anvendelsesnivået. Dette krever både en praksis nær forskning og at forskere deltar direkte i utviklingsarbeidet.
* Rosted, Jørgen, ”Brugerdreven innovation – resultater og anbefalinger”, FORA og Danmarks Erhvervsråd (2005) samt Wise, Emily & Høgenhaven, Casper: ”user-driven innovation – context and cases in the Nordic region”, Nordic innovation Centre, Oslo 2008
"For forskningen er "kommoden" genial. Men i samfunnsdebatten må forskerne kunne se "skuffene" i sammenheng!" -Henrik Syse, forsker og filosof
