Inspirasjonsdag i samhandling

utvikling av ei felles forståingsramme

for førskulelærarstudentane si læring i praksis.

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Aud Marie Stundal, studieleiar

Kjersti Sandnes Haukedal høgskulelærar/praksisrettleiar

Prosjektet har to hovudfokus:

Utvikling av en modell for samarbeid: både nye møteplasser og endring av eksisterende møteplasser

Utvikling av eit innhold med fokus på fagområdene i uformelle læringssituasjoner i barnehagehverdagen.

Vårt fokus idag

Tar utgangspunkt i konkret samhandling knyttet til praksisseminar der studenter, praksislærere, faglærere og praksisveiledere møtes før praksis

Mål:

Å belyse hvordan vi utviklet egen/felles praksis på høgskolen og i praksisbarnehagene knyttet til studentene sin praksisopplæring

Arbeidsmåte:- Deltakelse og medskaping på seminaret

Å snakke om de samme tingeneI barnehagen snakker de ikke om det

samme som de gjør på (høg)skolen. Eller, de snakker på en måte om det samme, men bruker andre ord, og av og til kan det være vanskelig. F. eks hadde jeg som mål å se teori og praksis sammen, men det tok lang tid før jeg skjønte hva omsorgskvalitet som vi hadde hatt mye om på skolen betydde i hverdagen. Det hadde vært lettere å forstå dersom man møtte de samme ordene.

( student på praksisveiledning)

Å flytte fokus

Fra informasjon til medskaping

Fra praksisoppgaver til studentenes helhetlige fag-kompetanse og progresjon i studiet

Fra de- holdning til vi- haldning

Fra generelle mål til individuelle mål for studenten

Studentdeltakelse

endring av form

endring av innhold

endring av roller og deltakelse

For

- Student- Faglærer- Praksislærer-

praksisbarnehage- Praksisveileder- Studieleder

Å flytte fokus

Før tenkte eg; kva er det dei på høgskulen vil at eg skal gjere som praksislærar, og kva skal studentane gjere, men nå diskuterar vi og kjem med innspel på møta, og så handlar eg utifrå min vurdering i forhold til det min student skal øve seg på.

(Praksislærar)

Konkrete konsekvenser

Endring av praksisoppgaver Endring av fagfokus i undervisningen før

praksis Endring i innholdet i praksisforberedelse Endring knyttet til didaktikkundervisning i

alle fag Utvikling av felles fagbegrep som

studentene møtte i alle fag med forankring i rammeplan for barnehagen

Å utvikle felles forståelsesramme

For eksempel knyttet til Didaktisk fagkompetanse i uformelle

læringssituasjoner, Hva innebærer det av av kunnskaper, ferdigheter og holdninger? Hva skal vi ha fokus på i undervisninga og i praksis? Hvilke faguttrykk skal vi bruke?

Å være pedagogisk leder, Hvordan forstår vi denne rolla, og hva skal studentene øve seg på i forhold til kompetanseutvikling slik NOKUT påpeker?

Barnehagen som læringsarena for studentene

Å myndiggjøre praksisbarnehagen Den transparante praksislærer Støtte og utfordring Barnehagen som praksisfellesskap

Deltakelse i et praksisfellesskap

beherskelse af viden og færdigheter forudsætter, at den nyankomne

bevæger seg i retning av fuld deltakelse i de sociokulturelle praksiser

(Lave og Wenger 2003 s. 1).

Snigelen

Snigelen skrid yver vegen

med augo på stett.

Han gjev svarten i farten

berre leidi er rett. (Olav H. Hauge)

Å ta tak i de grunnleggende diskusjonene

Noen av spørsmålene vi stilte oss:

Hvilken kompetanse skal de utvikle i første- andre og tredje studieår for å kunne møte kravene i barnehagen, og ivareta samfunnsmandatet?

Hva skal studentane sitt faglige repartoar inneholde, og hvilket fagspråk skal de utvikle?

Hvordan kan vi ivareta studentene sin progresjon i læreprosessene knyttet til praksis?

Hvordan kan studentene oppnå allsidig

kompetanse knyttet til ulike læringssituasjonar( formelle og uformelle)? 

Hvordan kan vi førebu studentane til å bli pedagogiske ledere?

Hvordan kan studentane være deltakarere i praksisfellesskapet?

Arbeidsprosess

Arbeidsgruppe som utarbeidet eit diskusjonssnotat knyttet til innhaldet i dei ulike praksisperiodane

Arbeidsgruppe som utarbeidet er notat knyttet til bruk av IKT og kommunikasjon på nettet

Siktemål: å styrke samarbeidet mellom høgskole og praksisbarnehagene

Didaktikk og undervisning er begrep som ser ut til å være lite brukt i forhold til sentrale dokumenter knyttet til barnehagesektoren.(om læring i barnehagen), og det gir ingen treff på søk etter ordene i Rammeplan for barnehagen (KD 2006).

Heller ikke i Stortingsmelding 41: Kvalitet i barnehagen er begrepet didaktikk brukt (i sammenheng med læring i barnehagen) (KD 2009). Dette kan tolkes på flere måter. Men, didaktikken ligger der som en indirekte kanskje underkommunisert faktor.

Og en nærliggende tolkning er at begrepet didaktikk og undervisning ikke helt passer sammen med fagspråket i barnehagen, og at det blir brukt andre begrep for å beskrive barnehagen som læringsarena.

Dette betyr ikke Didaktisk arbeid og tenking kan likevel stå sterkt i barnehagen selv om det ikke er tydelig i planene.

Didaktikkbegrepet er imidlertid tydelig og gjennomgående i Rammeplan for førskolelærerutdanninga (UFD 2003). I planen for studiet blir det skissert fem ulike kompetanseområder, og didaktisk kompetanse er en av disse.

En kan si at barnehagesektoren på mange måter har overtatt en didaktikkforståelse fra skolen, som senere har blitt omformet og utviklet i forhold til barnehagen som læringsarena. Det er viktig for sektoren at begrepet utvikles med utgangspunkt i barnehagekonteksten, og dette perspektivet hadde vi med inn i PIL- prosjektet. Men, en kontekst må og defineres og forståes.

Det er i denne sammenheng interessant å lese Brennautvalget sin innstilling i NOU 2010:8, Lekelyst og forskertrang. Utvalget skriver at de ønsker å trekke fram begrepet didaktikk, og mener at det bør være sentralt i barnehagens pedagogiske arbeid. De kobler didaktikkbegrepet til at barnehagen skal være et systematisk pedagogisk tilbud, og mener at læringsbegrepet i barnehagen må utvikles i tråd med barnehagen som utdanningsinstitusjon. Utvalget peker på at det ikke lenger er nok med tilgjengelige voksne i et tilrettelagt miljø.