Økonomiske virkninger av innvandring

1

1

Kostnaden for det offentlige av flere Kostnaden for det offentlige av flere innvandrereinnvandrere

Lansering av Samfunnsspeilet 10. des. 2013

Erling Holmøy og Birger Strøm

Forskningsavdelingen, SSB

2

Erfaringer fra debatten • Finansavisens artikler i 2013, Holmøy og Strøm (2012),

Brochmanutvalget (2011)

• Langsiktige virkninger av innvandring på offentlige inntekter og utgifter– Kontroversielt, men overmodent men tema– Ikke fullstendig vurdering av fordeler og ulemper. Inkluderer ikke:

Endringer i lønninger og priser Fordeler for innvandrerne, herunder humanitære hensyn

• Uenighet:– Sammenveining av effekter i ulike år– Dagens skattesatser og velferdsordninger, eller et fullfinansiert velferdsstat

i alle år fremover

• Sammenblanding av ulike tolkninger av økt innvandring

3

Tolkninger av økt innvandring

1. En ekstra person: Populær tolkning, men ikke gjort– Summere nettobetalingene mellom en gjennomsnittsperson og det

offentlige fra innvandringsåret til død– Får ikke barn. Utvandrer ikke– Sum over år begrenses av levealder

2. Ekstra slekter: Holmøy og Strøm (2012)– Nettoutgiften i ”alle” år av en gruppe som innvandrer i et gitt år – Fordelt på alder og kjønn som observert– Gjennomsnittsatferd for gitt kjønn og alder, inkl. fødsler og utvandring– Virkningene dør ikke ut

Betalingene knyttet til innvandrerne erstattes gradvis av betalinger til og fra etterkommere

Integrering av etterkommerne viktig Sum over år kan bli vilkårlig stor avhengig av hvor mange år vi tar med.

4

1. Nettoutgifter over et enkelt livsløp

Overføringer, skatter, offentlige tjenester. 2010-dødelighet. 1000 2006-kr

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

R0 R1 R2 R3

Foreløpige anslag på nåverdisummer (mill. 2012-kr.)rente = lønnsvekst = 4%

R0, 0-100 år: 5,7

R1, 0-100 år: 7,5R1, 25-100 år: 10,2

R2, 0-100 år: 0,6R2, 25-100 år: 3,3

R3, 0-100 år: -4,1R3, 25-100 år: -1,2

5

Andel uføre etter alder og kjønn:R0 og R3 (botid > 10 år). 2006-tverrsnitt

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

18 19 20-24

25-29

30-34

35-39

40-44

45-49

50-54

55-59

60-61

62 63 64 65 66 67

R0, menn R0, kvinner

R3, menn R3, kvinner

Viktig for

• Uføretrygd og stønader som følger med veien til uførhet

• ”Alle” skatter

• Alderspensjon

6

2. Flere innvandrere i bare 2015: Netto per innvandrer

-300

-250

-200-150

-100

-50

050

100

150

2015 2035 2055 2075 2095

R1 R2 R3

• Slekter - ikke et livsløp! – Innvandrerne har ulik alder– Får barn og gjenutvandrer– Sum R3 = 4,1 mill 2012-

lønnskroner– Men denne summen blir større

desto lenger frem vi regner

• Første år: Offentlig sektor bygges opp

– Mest ved R3 (flest barn)– => lavere skatter

• Før 2050: R1 og R2 => overskudd, R3 => minus

• Lang sikt: Etterkommere med norsk atferd dominerer

– R3 gir flere etterkommere

7

Kostnader per innvandrer

-300-250

-200-150-100

-500

50

100150

2015 2035 2055 2075 2095

R1 R2 R3

1. Livsløp 2. Effekt per ekstra innvandrer som kommer i 2015

Overføringer, skatter, offentlige tjenester. 2010-dødelighet. 1000 2006-kr

-300

-200

-100

0

100

200

300

400

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

R0 R1 R2 R3

8

Konklusjoner

• Begge tolkninger interessante– Besvarer ulike spørsmål– Begge rendyrker effekter som må forstås når man skal tolke mer realistiske

endringer

• Lønnet arbeid avgjørende– Trygd og stønad er alternativet til å forsørge seg selv – Arbeid påvirker ”alle” skattegrunnlag– Arbeidsinntekt øker trygderettigheter

• Med gjennomsnittsatferd, er aldringen fortsatt det store problemet for finansiering av velferdsstaten

– Innvandring virker i begge retninger– Vet ikke hvem og hvor mange som kommer – Høyere nettoskatter gjør ”alle” mer lønnsomme for staten (?)– Viktig å regne langt frem

• Andre hensyn enn de statsfinansielle