Produksjonen i langt og kort perspektiv

Utviklingstrekk og utfordringer for landbruket i Midtre Namdal.

Namsos20.06.2014.

Kirsten Indgjerd VærdalLandbruksdirektør i Nord-Trøndelag

21. april 2023 2Landbruks- og matdepartementet21. april 2023 2Landbruks- og matdepartementet

Produksjonen i langt og kort perspektiv

Volumutvikling og produktivitet(Produktivitetsmål basert på bruttoprodukt)

3Landbruks- og matdepartementet

Arbeidkraftproduktivitet (basert på bruttoprodukt):

5,9% pr år (2002-2012)

Total (flerfaktor)produktivitet:Basert på bruttoprodukt: 4,0% per årBasert på produksjonsverdi: 2,1% pr år

Strukturutvikling1999-2013

• -27.000 jordbruksbedrifter (39%)

• Gj.sn.ant.daa fra 147 til 226

• Ant.bedr.med melkeprod. – 58%

• Ant.melkekyr pr.bruk fra14 til 24

• Ant.da korn pr.bedrift fra 150 til 247

• Besetn.str.avlsgris fra 27 til 77

Høg andel sysselsatte i landbruket (NILF 2012)

0,1

0,8

1,2

1,4

1,5

1,5

1,6

1,7

1,8

1,9

2,3

2,4

2,6

2,7

2,8

4,4

5,2

5,3

6,8

2,0

0,0 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 6,0 7,0 8,0

Oslo

Akershus

Hordaland

Vest-Agder

Vestfold

Aust-Agder

Telemark

Buskerud

Østfold

Troms

Finnmark

Møre og Romsdal

Sør-Trøndelag

Nordland

Rogaland

Hedmark

Oppland

Sogn og Fjordane

Nord-Trøndelag

Norge

Verdiskaping og sysselsetting i landbruket på kommunenivå i Trøndelag

Verdiskaping mill. kr Sysselsetting landbruk i andel av total sysselsetting

Meråker

Meråker

Verdiskaping i jordbruket, prosentvis fordelt på driftsformer, NT

Endring i husdyrproduksjon fra 2006 til 2012

8Landbruks- og matdepartementet

Vi sier; ”Ja takk begge deler…”

VOLUM

DIFFERENSIERING

Er 30% økning i trøndersk matproduksjon mulig?

Økt matproduksjon

Strukturgrep for melk i årets jordbruksoppgjør

• Kvotetak melk 900.000 liter

• Tilskudd for > 50 kyr

• Toppavgrensning husdyrtilskudd doblet

(560.000)• Utflating arealtilskudd (strukturdifferensiering fjernet)

– Fortsatt regional differensiering

• Max tilskudd investvm. 33%. Dvs. max grense 1 mill fjernes.

Framtidsplaner på bruket

21.04.23 Landbruksavdelingen 15

35%

38,4%

21,3%

5,2%

Rekruttering av neste generasjon

21.04.23 Landbruksavdelingen 16

48,7%

25,4%

18,6%

7,3%

GRØNTSTRATEGI

• Initiativ i juni

• Forprosjekt

• Tenkeloft med ambisiøse mål for produksjon, foredling og omdømme

• Dialog med markedsaktører

SKOG

• Industrien har behov for mer gammelskog• Fylket har lav skogsbilvegtetthet

• 17 kommuner har sendt temaplan på høring• 8 temaplaner politisk behandlet

• Fylkesmannen forutsetter at hovedplanen blir brukt som grunnlag for vegbygging

– 256 km nybygging bilveg– 177 km ombygging bilveg– 207 km traktorveg

Grunnlag for satsing!

• Politisk vilje til økt satsing på skogsbilveger– 30 mill. økning på landsbasis i 2014– NT har fått en god andel av nasjonale midler

• Nord Trøndelag har:– Hovedplan– Gode vegprosjekt– Pådrivere– Vegplanleggere

• NT har mulighet til å få et løft på vegbyggingen • Viktig å bruke denne sjansen!

Midtre Namdal

• LOKAL MAT

• OPPLEVELSER

• TJENESTER

Mer KRAFT og mer SAMHANDLNG?

Å være KOMPETENT

• KUNNSKAP

• FERDIGHETER

• EVNER OG HOLDNINGER

TILPASSETOPPGAVEROGKRAV

KTL skal bidra til å øke konkurransekraften i Trøndersk Landbruk og sikre at trøndersk landbruk fyller målene i Trøndersk Landbruksmelding om 1,5% økt matproduksjon i året. Dette gjøres gjennom satsing på:

- Utdanning og opplæring- Rådgiving og møteplasser- Motivere bonden til å øke sin produksjon og

kompetanse.

Kompetanseløft Trøndersk landbrukKompetanseløft Trøndersk landbruk

MelkebrukSnitt0-10 165177 10-20 262102 20-30 298409 30-40 303176 40-50 342424 50-60 418861 60+ 351858

Kommunens rolle

• Landbruk =næring

• Politisk fokus

• Ressurser som gir mulighet til velfungerende landbr.kontor

forvaltning

kontroll

initiativ i utv.arbeid

etablere møteplasser

OPPSUMMERING

• SÆRDELES GODT UTGANGSPUNKT FOR BÅDE VOLUM OG NYE NÆRINGER

• LØNNSOMHET og INVESTERINGSMULIGHET!!!???

• KOMPETANSE – FOU

• FORTSATT STERKT POLITISK ENGASJEMENT

Hvor ligger kompromissene?

Komiteens flertall (FrP,Høyre,KrF og V)

«Vilkårene for jordbruksdrift er forskjellige i ulike deler av landet, og jordbruket bidrar også til andre viktige samfunnsgoder enn mat, slik som ivaretakelse av norsk kulturlandskap, reiseliv og spredt bosetting. Flertallet mener det må opprettholdes en differensiering i virkemidlene,som legger til rette for en variert bruksstruktur og sikrer bærekraftig produksjon på jordbruksarealene i landet.»