Rådgiver Helge Garåsen Åre - Innherred samkommune...3 Samhandlingsreformen -Rådgiver Helge...

Samhandlingsreformen

Rådgiver Helge Garåsen

Åre2. februar 2009

2 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Bakteppe:

• Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste

• Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen– Personer med kroniske lidelser– Personer med omfattende hjelpebehov– Eldre med flere lidelser– En del av de som har psykiske lidelser– En del av dem som har rusproblem

3 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Stjørdal klarer det på tross av …

• Raskt ut av sykehus • Trener daglige aktiviteter

• Trenger mindre hjelp hjemme

• Spesialister drar til sykehjemmet

• Spleiselag – halve prisen

Foto JE Sundøy, Stjørdalens Blad

4 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Mye samhandling skjer i dag på tross av

systemet

5 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

3-delt prosjekt

• Ekspertgruppe

• Prosjektgruppe i HOD

• Dialogprosjekt

• Sekretariat for

arbeidet med reformen

6 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Sykehus – doblet budsjett på 7 år

50 mrd2002

102 mrd2009

7 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Vi blir eldre og eldre mot 2050

Kilde: SSB

67-79 år

80-89 år

90 år og eldre

00

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

2000 2010 2020 2030 2040 2050

8 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Infeksjons-sykdommer

Hjerteinfarkt

1900 1950 2000

Sykdomsbildet endrer seg

2050

Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser

demens

9 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen

10 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Ingen systemer understøtter helheten

� Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå

� Ulik forståelse av målet for tjenesten

� Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov

� Pasientens posisjon er uklar

PB

11 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Fase 2: Kommunenes utfordringer

� Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

� LEON-prinsippet – god kvalitet og god samfunnsøkonomi

12 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

82 fastleger – 55959 konsultasjonerSEDA

• eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 %

• demens - 0,8 %

• kols 804 kons. – 1,4 %

• diabetes 2079 kons. – 3,7 %

• kreft 637 kons. – 1,1 %

• psykiatri 5765 kons. – 10,3 %

• 1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra

omsorgstjenestene

13 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Noen eksempler

• 50 000 innleggelser hvert år pga ”utilsiktede

hendelser” med legemidler

• Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn

fastlegen er på ca 415 000

14 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov

0

20

40

60

0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 >90

lite bistandsbehov

middel-stort

omfattende

uoppgitt

15 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Fase 3:

Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling

16 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Vi bruker mest – men er vi best?

Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrdFolketrygd 20 mrd

135 mrd 195 mrd2002 2008

17 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Ressursutviklingen i helsetjenesten

• Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden

• Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling)

• Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten

18 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Ressursutviklingen i helsetjenesten

• Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging

• Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland)

19 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Krevende utvikling fremover

– Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert

– Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem

– Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester

20 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Utviklingen fremover

• Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030

• Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke:– 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste

dødsårsak på verdensbasis i 2020– 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil

fordobles til 2035– 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like

stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert.

– Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020

21 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Spesialister på rett nivå?

2 300 psykologer

11 000 leger sykehus og privat praksis

470 psykologer

4 400 fastleger og kommuneleger

22 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

PASIENTEN I SENTRUM

SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER

PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE:

“GONE OFF THEIR LEGS”

Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering?

Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring?

Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?

23 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

KOLS i kommunehelsetjenesten

• Kurs for hjemmetjenesten• Kontakt med fastlegen• Ring og spør sykehuset • ”Min KOLS bok”

Resultat

• Færre reinnleggelser• Bedre livskvalitet• Sparer senger og penger

Stabil

Litt verre

Mye verre

Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune

24 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Alvorlig

KOLS - pasienter og ressurser

St. Olavs hospital/Ericsson et al, Poster ATS 2002

Moderat

Mild

16 %

84 %30 %

70%

Pasienter Ressurser

25 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Søbstad helsehus – mellom sykehus og kommune

Tiltak

• Raskt ut fra sykehus • Legehjelp, trening daglige aktiviteter• Hjem etter ca 18 dager

Resultat

• Færre reinnleggelser• Riktig pasient på sykehjem• Klarer seg hjemme• Lavere dødelighet • Sparer penger og senger

26 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Faglig ”skammel” i kommunen

• Distriktsmedisinsk senter• Distriktspsykiatrisk senter• Forsterket sykehjem

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

“På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner,

en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner,

småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil

har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse.

Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir

en viss trygghet.”

RØDE KORS

SYKESTUENES ÆRA

1924-1944

KJØLLEFJORD SYKESTUE

Distriktslege Knut Schrøder 1936:

28 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp?

1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling

2. Stabilisering før transport til sykehus

3. Behandling av enklere tilstander

4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke.

5. Kreftbehandling og terminal omsorg.

.

6. Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold

7. Utredning til et visst nivå

29 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL

Sykehjem

Omsorgsbolig

Dagsenter

Hjemmetjeneste

Kommunalt helsesenter

allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service

Sykestue

- akuttrom- senger (1 - 10)

Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue

I ALT

Med sykestue: 821 dager

Uten sykestue: 1812 dager

41 døde i Nordkapp 1996

Dødssted

Hjemmet 7 (17 % - 14 %)

Sykehjem 9 (22 % - 26 %)

Sykestue 14 (34 %)

Sykehus 11 (27 % - 60 %)

% : sammenligning med hele Norge

Et fremtidig samhandlingssenter?

33 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Mye samhandling skjer i dag på tross av

systemet

34 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Helsekommune – Bø, Sauherad, Nome

Bø5 500

Sauherad 4 260

Nome 6 570

Telemark Kilde: Wikipedia

16 330innbyggere

35 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling

pårett sted

36 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Pasientforløp – uten brudd i overgangene

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Helse-stasjon

Fastlege Pleie- og omsorg

Habili-tering

Univ.-sykehus

Lokal-sykehus

37 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Diabetes type 2 – forløp og kostnader

Framtid

I dag

Forebygging Tidlig fase

Kostnader

Kronisk sykKomplikasjoner

Tid

38 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter

pasientens behov

PB

• Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud:

– Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT

• Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring:– Faglige retningslinjer

• De faglige behandlingsforløpene må utvikles som ”bottom up” prosesser med lokal forankring

Det er en gjensidig avhengighet mellom ”topp down”prosesser og ”bottom up” prosesser

39 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Samlet strategi for å understøtte den ”ubrutte strengen”

Jobber langs to innfallsvinker;

� Organisatoriske og styringsmessige tiltak

� Økonomiske drivere

40 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Kommune reformhelse

� Nasjonal helseplan� Kommunehelsereform – robusthet-

definisjonsmakt!� IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige

virksomheter, sette tidsfrister� Nye virksomhetstyper og nye roller for

eksisterende (f.eks. fastlegene)� Personlig koordinator� Samhandlingslov� Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og

forskning� Gjennomgående vedtak for enkelte

pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov

41 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Samhandlingsreformen Hvilke

økonomiske og juridiske systemer trengs

for at rett samhandling

skal skje på grunn av

systemet?

42 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Samhandlingsreformen – april 2009