Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009

Samhandlingsreformen

Rådgiver Helge Garåsen

Åre2. februar 2009

2 Samhandlingsreformen - Rådgiver Helge Garåsen, Helse- og omsorgsdepartementet – Åre 2. februar 2009

Bakteppe:

• Vi har en god helsetjeneste, som fungerer godt og med god kvalitet for de fleste

• Men vi har pasientgrupper som opplever at tjenestetilbudet ikke henger godt nok sammen– Personer med kroniske lidelser– Personer med omfattende hjelpebehov– Eldre med flere lidelser– En del av de som har psykiske lidelser– En del av dem som har rusproblem


Mye samhandling skjer i dag

på tross av systemet


3-delt prosjekt

• Ekspertgruppe

• Prosjektgruppe i HOD

• Dialogprosjekt

• Sekretariat for

arbeidet med reformen


Sykehus – doblet budsjett på 7 år

50 mrd2002

102 mrd2009


Vi blir eldre og eldre mot 2050

Kilde: SSB

67-79 år

80-89 år

90 år og eldre

00

200 000

400 000

600 000

800 000

1 000 000

1 200 000

1 400 000

2000 2010 2020 2030 2040 2050


Infeksjons-sykdommer

Hjerteinfarkt

1900 1950 2000

Sykdomsbildet endrer seg

2050

Rus, kreft, diabetes, overvekt, KOLS, psykiske lidelser

demens


Fase 1: Manglende helhet i tjenesteleveransen


Ingen systemer understøtter helheten

Manglende beslutningssystem på politisk myndighetsnivå

Ulik forståelse av målet for tjenesten

Ingen framstår som eier av den helhetlige prosessen som skal svare på pasientens behov

Pasientens posisjon er uklar

PB


Fase 2: Kommunenes utfordringer

Uhensiktsmessig fordeling av oppgaver og ressurser mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten

LEON-prinsippet – god kvalitet og god samfunnsøkonomi


82 fastleger – 55959 konsultasjonerSEDA

• eldre >75 år 7414 kons. - 13,2 %

• demens - 0,8 %

• kols 804 kons. – 1,4 %

• diabetes 2079 kons. – 3,7 %

• kreft 637 kons. – 1,1 %

• psykiatri 5765 kons. – 10,3 %

• 1 av 3 drar i sykebesøk etter anmodning fra

omsorgstjenestene


Noen eksempler

• 50 000 innleggelser hvert år pga ”utilsiktede hendelser” med legemidler

• Ø.hjelps-innleggelser hvert år av andre enn fastlegen er på ca 415 000


Gj.snittlig timetall omsorgstjenester per uke etter alder og bistandsbehov

0

20

40

60

0-17 18-49 50-66 67-79 80-89 >90

lite bistandsbehov

middel-stort

omfattende

uoppgitt


Fase 3: Utviklingen er alvorlig i forhold til å sikre en bærekraftig utvikling


Vi bruker mest – men er vi best?

Sykehus 90 mrd Kommuner 85 mrdFolketrygd 20 mrd

135 mrd 195 mrd2002 2008


Ressursutviklingen i helsetjenesten

• Størst kostnadsvekst per innbygger i Norden

• Dårligere effektivitetsvekst (kostnad per liggedøgn, kostnad per behandling)

• Størstedelen av ressursene i psykisk helsevern brukes i spesialisthelsetjenesten


Ressursutviklingen i helsetjenesten

• Ca halvparten av ressursene brukes siste leveår, mens vi bruker forholdsvis lite på forebygging

• Enkelte land har greid å få til en reduksjon i veksten av personer med funksjonstap, og samtidig ha en høyere kostnadseffektivitet (eks. Finland)


Krevende utvikling fremover

– Andelen eldre vil øke, mens andelen yrkesaktive vil bli redusert

– Mangel på arbeidskraft kan bli et økende problem

– Velstandsforbedringen forventes å fortsette, og gi seg utslag i økt standard på helse- og omsorgstjenester


Utviklingen fremover

• Antall eldre over 80 år vil øke med ca 50 % fra 2007 til 2030

• Aldersrelatert sykdom med stort samhandlingsbehov vil øke:– 200 000 personer har KOLS. Antas å bli 3. viktigste

dødsårsak på verdensbasis i 2020– 60 000 personer hadde demens i 2005. Tallet vil

fordobles til 2035– 90 – 120 000 er diagnostisert med diabetes. En like

stor gruppe er i risiko for å utvikle diabetes, eller er udiagnostisert.

– Antall krefttilfeller vil øke. Kreft vil utgjøre 25 % av alle dødsfall i 2020


Spesialister på rett nivå?

2 300 psykologer

11 000 leger sykehus og privat praksis

470 psykologer

4 400 fastleger og kommuneleger


PASIENTEN I SENTRUM

SYKEPLEIERENES OBSERVASJONSDIAGNOSER

PÅ ALLMENNPRAKTIKERPASIENTER I ENGELSK SYKESTUE:

“GONE OFF THEIR LEGS”

Blodfattig? Dehydrering? Feilernæring? Multi-/feilmedisinering?

Medikamentbivikning? Fall? Hypoksi? Døgnrytme? Avføring?

Vannlatning? Hygiene? Pårørende? Nettverk? Bolig?


KOLS i kommunehelsetjenesten

• Kurs for hjemmetjenesten• Kontakt med fastlegen• Ring og spør sykehuset • ”Min KOLS bok”

Resultat• Færre reinnleggelser• Bedre livskvalitet• Sparer senger og penger

Stabil

Litt verre

Mye verre

Kilde: St. Olavs hospital / Trondheim kommune


Alvorlig

KOLS - pasienter og ressurser

St. Olavs hospital/Ericsson et al, Poster ATS 2002

Moderat

Mild

16 %

84 %30 %

70%

Pasienter Ressurser


Søbstad helsehus – mellom sykehus og kommune

Tiltak• Raskt ut fra sykehus • Legehjelp, trening daglige aktiviteter• Hjem etter ca 18 dager

Resultat• Færre reinnleggelser• Riktig pasient på sykehjem• Klarer seg hjemme• Lavere dødelighet • Sparer penger og senger


Faglig ”skammel” i kommunen

• Distriktsmedisinsk senter• Distriktspsykiatrisk senter• Forsterket sykehjem

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

“På dette halvår har jeg hatt 76 patienter, 4 appendectomier, 4-5 brokkoperasjoner,

en sterilisatio, et par evacuasjoner, flere tonsillectomier, et par fingeramputasjoner,

småtumores og tallrike incisjoner. Jeg bruker både spinalanestesi og ether, og hittil

har inngrepene gått uten en komplikasjon, ja så og si uten ergrelse eller engstelse.

Nu ja, jeg vet ialfal nok til ikke å innlate meg på større og tvilsomme saker, og det gir

en viss trygghet.”

RØDE KORS SYKESTUENES ÆRA 1924-1944

KJØLLEFJORD SYKESTUE

Distriktslege Knut Schrøder 1936:


Hvordan brukes sykestueplassene i Nordkapp?

1. Akuttmedisinsk diagnostikk og behandling

2. Stabilisering før transport til sykehus

3. Behandling av enklere tilstander

4. Lavterskeltilbud til kronisk residiverende syke.

5. Kreftbehandling og terminal omsorg..6. Lokal rekonvalesens/rehabilitering: forkorter sykehusopphold

7. Utredning til et visst nivå


SYKESTUE - VANLIG ORGANISASJONSMODELL

Sykestue- akuttrom- senger (1 - 10)

Kommunalt helsesenter allmennpraksis, legevakt, skiftestue, røntgen, fysioterapi, ergoterapi, laboratorium, annen service

Sykehjem Omsorgsbolig Dagsenter Hjemmetjeneste

Liggedager på sykehus for ulike medisinske tilstander per 1000 innbyggere i kommuner med og kommuner uten sykestue

I ALT

Med sykestue: 821 dager

Uten sykestue: 1812 dager

41 døde i Nordkapp 1996

Dødssted

Hjemmet 7 (17 % - 14 %)

Sykehjem 9 (22 % - 26 %)

Sykestue 14 (34 %)

Sykehus 11 (27 % - 60 %)

% : sammenligning med hele Norge

Et fremtidig samhandlingssenter?


Mye samhandling skjer i dag

på tross av systemet


Helsekommune – Bø, Sauherad, Nome

Bø 5 500

Sauherad 4 260

Nome 6 570

Telemark Kilde: Wikipedia

16 330innbyggere


Det må lønne seg å gi pasienten rett behandling

på rett sted


Pasientforløp – uten brudd i overgangene

Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten

Helse-stasjon

Fastlege Pleie- og omsorg

Habili-tering

Univ.-sykehus

Lokal-sykehus


Diabetes type 2 – forløp og kostnader

Framtid

I dag

Forebygging Tidlig fase

Kost

nader

Kronisk sykKomplikasjoner

Tid


Det må gis tydeligere styringssignal som understøtter pasientens behov

PB

• Det er behov for tydeligere politisk myndighetsstyring for å understøtte et mer helhetlig tilbud:

– Lovverk, prioritering, økonomisystem, IKT

• Det er behov for tydeligere fagpolitisk styring:– Faglige retningslinjer

• De faglige behandlingsforløpene må utvikles som ”bottom up” prosesser med lokal forankring

Det er en gjensidig avhengighet mellom ”topp down” prosesser og ”bottom up” prosesser


Samlet strategi for å understøtte den ”ubrutte strengen”

Jobber langs to innfallsvinker;

Organisatoriske og styringsmessige tiltak

Økonomiske drivere


Kommune reformhelse

Nasjonal helseplan Kommunehelsereform – robusthet-

definisjonsmakt! IKT; tydeligere nasjonal styring og slagkraftige

virksomheter, sette tidsfrister Nye virksomhetstyper og nye roller for

eksisterende (f.eks. fastlegene) Personlig koordinator Samhandlingslov Samhandlingsperspektivet inn i utdanning og

forskning Gjennomgående vedtak for enkelte

pasientgrupper med omfattende og vedvarende tiltaksbehov


Samhandlingsreformen Hvilke

økonomiske og juridiske systemer trengs

for at rett samhandling

skal skje på grunn av

systemet?


Samhandlingsreformen – april 2009

Documents

Samhandlingsreformen Rådgiver Helge Garåsen Åre 2. februar 2009