s: ":J c.... ., C!, s:: .~ .> o. :r: .. ~..:.l (IJ , ..... Q ~ OG ;::; c:::

c+ o

NR. 32 - 9. ARGANG LØRDAG 15. OKTOBER 1960 LØSSALG 65 ~E~ ------------------------------------~cø~. ~ (l)

Sort Togo-general berømmer PJ

Nydemokratene tar eneveldets SIEGFRIED:

maktmidler ibruk Noen betraktni nger

rettsvesen og norsk

omkring norsk

politivelde

Det var dengang HØYesterett fyl te sin konstitusjonelle misjon.

I ser i parlipoliti1kkens navn.

hellige

Noen ekstra innskrift på del!lne bauta av den nåværen-de justismin1lster om den nor­ske dommerstands dyd og an­stendighet trenges det Me. For på fruktene skal treet kjennes.

* Det V'ar en gung i dette land,

og det er slletti'kke så lenge siden heller, at Norges høye­sterett hadde en fremskutt pbSls i folkets bevissthet. Og dier\: er riktig nok, at dengang trengtes det hverken paryk­kereIler kapper for å gi retts­vesenet autoritet og aktelse. Det V'ar dengang Høyesterett fylte sm konstitusjonelle mi­sjon som den siste garant av individets rett etter at kon­gedØmmet var Sjaltet ut av partipolitikerne.

Men de umette}ruge, makt­sYike partipolitikere, som ikke har V'eklert tilbake for å lage om ærefu1le tiJlitsverv til fete

det tyske kolonistyre «Hvis tyskerne hadde kolonisert hele Afrika, så ville det som nå hender ha vært utenkelig»

Når vil tyskerne vende tilbake til Togoland, spør han intervjueren

De 'har begått gjerninger som burde være skamflekker i hvert folks historie, slik som dette bilde av engelskmenn i Kina, hentet fra Dreyers praktverk «Kameraet forteller historie» viser

F~ .. eg Land llevlltei., et aV hva (ill har giQrt norsk retts- jobber og bistillinger med de siste nUJll!Ilrer justisminis- ~~ og-no~~"'<!OIDStOl~it. • -Ogall~håvde f~er, ter Hauglands lovtale over En bekjent av meg, som de visste og'SIå råd med Høye­de norske dommere, som han også har fått øynene opp, for- sterett. Kongemakten tvang sier det står respekt av. Sam- talte meg forleden at han så- die under seg allerede langt tidig mener ihan at det er rik- visst ikke var alene om det. tilbake i kraft arv den penge­tig at ytringsfriheten også En gammel veiansett norsk kiste de hadde nØklen til, og skal omfatte retten til å ha en jurist og tidlQgere dommer veien til makten over retts­annen mening enn den av ju- hadde for I€IIl tid siden sagt til ves'enet var naturligvis lett å etåsmJinisteren aUitloriserte om ham på gaten: Du er da vel se. Det ",ar de samme parti!­norsik rettsvesen og norske klar over at norsk rettsvesen politiJkere som hadde makten dommere. Og denne invitt er b1e totalt og grundig ødelagt over embetene og utnevneI-det all mulig grunn til å etter- under Landssvikoppgjørei. sene. Den 'som ikke føyet seg Den engelske, franske og dighet». De har naturligvis i kOmmle. Og denne urttalelse får da etter de stO"rendes vilje, og belgiske kolonialpolitikk, som stor utstrekning ikke vært

For er det noe norske dom- bli minnesmerket ikke bare avsa dommer slik det passe,t nleSten utelukkende har gått slriikket og ~Elde til å forvalte stoler av i dag savner, så er oveT hovedfigurør som Solem «staten», kunne si farvel til ut på å utsuge koloniene, og en slliik sewstendigihet, og så det nettopp respekt. Selv de og ATIIltzen med flere, men avans'ement og fremtid. Sam- som har vilst lite eller intet opplever ITJ.llI!l i dag at for ek­herrer Øverland og Hambro, orver illIle de norske jurister tidig hle Høyesterett infiltrert ansvar ovelrfor den innfødte sempel Afrrka rives i stykker som syntes det gikJk så bra som på en uanstendig eller ----eller retterei in~adert - befollkning høster en nå de i stammekriger og uhemmet dengang aH. uretten, alle over-I uetisk måte medvirket i det målhev~3lst og konsekvent. Det bitre frukter av. Ettersom for- v:itlslmp. Hatet fra utsugnin­grepene og aUe lovbruddene uappetittlige siku€l.~piH som i skal sies til norske juristers holdene har gjort det umulig gans og undertrykkelsens tid gikk ut OlVer NS-folk, skriker rettens navn ble satt ~ sving ros at de holdt stand en stund å fortsette denne utsugnings- lever i dypet av hver sort sjel, nå så smått opp fordi de har for å dekke over egen svik, mot dette, de føyet seg ikke politikken og det kOlster for og så går de løs på alle hvite, fått føle i egen interessesfære eget svikt og egne forbrytel-I uten videre, og det var ikke meget å undeTkykke de inn- alle de som de er så avhengig

så lett for maktJhaverne blant fødtes frihetsbestrebelser med av for over<hodet noensinne å de mulilge kandidater å fin- militærmakt, har man gitt de kunne bli i· stand til å skape ne kaniner som var villige til iirmfødte stater sin «selvsten- Forts. side 7 å underkaste seg og gi avkall på den ihøY1e plass konstitu­sjonen har tildelt vår Høye­sterett.

Men i oppløsningens, ter­rorens og pøbelveldets gylne tid i 1945 og ut o'ver vant partipolitikerne - hvilkert for tilden vil si det eneT'ådende Arberoerpa'rtiJ - den endelige makt også over dette konsti­tusjonene kontrollorganet. Da ",årt rettsvesen på den mest skamløse måte lot seg bruke til på politisk basis å rane en gruppe av ,folket stikk i strid

Vi kan jo fortelle det vi selv har opplevet av misshap-dling og med ,lov og rett, da hadde det brutalitet _ _ logså kapiltulert og underord-

Forts. side /J I Me.n oppløsningens gylne tid i 1945 - -

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

,Mere omkring Gaza-styrkene Nok et brev fra den danske frontkjemper og

Gazasoldat Wagner Christensen

Araberboliger i Jerusalem, «ekspropriert» av israelerne.

De brever FOLK OG LAND har gjengitt fra den dan­ske frontkjemper og senere Gaza-soldat Wagner C hr i­ste n sen, har vakt be"t'ydeUg oppmerksomhet også utenfor Norges grenser. De er blitt gjengitt i flere utenlandske aviser og de diskuteres også rundt om­kring. Og i disse dage har de nok også en spesiell in­teresse i forbindelse med den kritikk som reises fra mange hold om FN-troppenes opptreden i Kongo. Vi har fått anledning til å offentliggjøre nok et brev, fra mars 1958:

. Kristendomsunder­visningen i skolene

Forskjellpålolk Herr redaktØr!

For eIIl tid siden ble det Vi har de siste dager lest i sagt, i Kringkastingen, at Kir- avisene om at en norskame­ke- og Undervisningsdeparte- rikaner Kristian Qvam Ohre mentet hadde sendt ut be .. er blitt arrestert i Oslo sik­skjed til skolene at man måt- tet for bevepnet ran i Missi­te være varsom med kristen- sippi i U.S.A. Under < etter­domsundervisningen, slik at forskningen er det kommet ikke enkeilte steder i Bibel- fram at han i 1946 fikk at­historien skulle virke støten-de! på visse minoriteter. test av politiet for hederlig

Etter å ha syklet gj ennom Danmark:, Tyskland, Frank.­rike, Portugal og Spanien, kom j eg omsider til grensen Spanien/Gibraltar. Det viste seg at det ikke var noen van­skelighet med å få tillatelse til transit gjennom Gibral­tar.

Jeg gjør merksam på at det slettes ikke var spØrsel om attest for «gOd nasjonal holdning» for å få visum til Spanien, Portugal, Østerrike, Jugosla via, Hellas og Tyrkiet.

Alf Gleng

Samtidig skuHe det sies ut- vandel. Da han j o skulle emi­trykkelig fra at alle raser, grere til U.S.A. er det jo også sorte, gule ener hvHe, er Like klart at han måtte fått «at­gode (underforstått at rase,. test for god nasjonal hold­blal1lding ikke bare var tillatt, ning». En kan jo da lett ten­men endog kunnel anbefales). ke seg grunnep til at han Slik synes jeg det måtte for- var blitt så «hederlig», skjØnt stJåes. han i 1933 var blitt dØmt til To slags vurderinger

Skal nu også Bibelen for- 5 års fengsel for overfall og vansikes, for å være til gunst ran. Men i 1945 ble jo over- En kronikØr i Arbeiderbla­for viISse, minoriteter? Hvor fallsmenn, rovmordere og det, Jan Tystad gir bladet går egentlig grensen for all snikmordere, tyver og andre hårde ord fordi det «er taus slags forløyethet? Og hvilke forbl"'Jtere svare til bra folk, når det gjelder torturen og lr~efter er det som står bak bare de hadde begått sine politikken som vår NATO­det hele? mØrke gjerninger «på den partner Frankrike fØrer i Al-

Når Krlistli lidelse og død re,tte sida» under krigen. gerie.» Og så spØr han om vi (som jeg går ut fra er det som For å illustrere dette vil har «solgt våre idealer for skal underslåes.) , når denne jeg fortelle om da jeg så sent dollar og NATO-beskyttelse.~ sentrale del av vår religion som i 1950 skulle sykle ned Arbeiderbladet selv avviser

«Jeg fØler det som Tid, og har lært, at Hitler skal bortforklares, hva er det til Marokko og Algeriet i i et forord indignert denne en Pligt for os, der oplevede var en Djævel i menneskelig dia vi har igjen å tro på eUer Nord-Afrika. Jeg hadde lyst påstand og forteller at det det store Under at gaa gen- Skikkejlse. Og nu har den støtte oss til? til å sykle innom Gibraltar «de siste årene har hatt en nem Krigen meid fuld FØrlig- falske Propaganda for dem Paulus sre.r: «Dersom Kris- og ta båten derfra til Tan- rekke storE) oppSlag og skar­hed, at forsætte, indtil vi i Nasser fremmanet en ny tus ikke er oppstanden, da er ger.På andre siden av Gibral- pe protester på lederplass.~ seJ·rer over Krigens LØgne - (,Hitler~ _ og naturll·gvlS· ser vår tro. forgjeves». t t d De av våre lesere som også

q J ha LL_ ih ars re et. Jeg møtte d~rfor . eller falder paa.. Ærens Slag- de nu ogsaa: ham som en eg .. I' ennu i~ ørt en leser Arbeiderbladet har røst fra kirkelig hold SOIIIl har opp i Den engelske Ambas-mark. Og det er med stor veritabel Djævel i menneske- tatt til gjenmæle mot denne sade i Oslo for å få visum for kanskje trukket visse sam-Skuffelse, at jeg ser mange lig Skikkelse - og naar saa departemelIl.tale :rundskrivelse. e:n dag. ti.l Gibraltar. Da jeg menligninger mellom det af de overlevende S8-Mænd JØdepropagandaen til og med • fIkk beskJed om å skaffe at- ~oppslag» bladet gir de opp-skjule sig under Dæknavne fortæller dem, at Palæstina- Naturlli . kan v· væ test for ·«god nasjonal hold.- kokt~tyve år gamle .. tyske

ii~e:e;~~ s!;!~ :::~p:~~~; ;~dab:fn;~i:ti~r1afe~J:~!,.~ ~:r~~~t~ ~~>~r::~~a;~~ ~~v~:~t'~1~ ;~~~~~1~~~:~~::~~~~-vor Stand. Det lovpriste U. - men av Nasser - (som et være på mange miåter. Men stod i politiets kartotek som SIrkus med saker mot folk N. virker ikke i Retfærdighe- Led i hans «he!rskesyge PoU- det er veil. likke for ingen tUng dømt til 5 måneders fengsel som allere~e er dØ~t fØr .Og dens Tjeneste, som det siges. tik~) - er lokket ud i Ørke- at f. eks. jødelIle er meget for passivt medlemSSkap i har ~onet sm straff l Sov.Jet­Og, som jeg fØr har skrevet, nen under gyldne, men for- strenge i SQn krav om rase- N.S. (etter fØrst åha sittet i samveldet og andre steder og jeg skammer mig over at gaa lorne lØfter _ bare for at remet, jfr. Mose-lo.ven. flere konsentrasjonsleirer bladets reaksjon når det med dets Mærke. Men Be- skabe [Basis for politiske For- De :biologliske love har oIte som følge aven falsk og ano- gjelder de dagsaktuelle f:a?­vidstheden om, at jeg gen- viklinger iMellemØsten _ ja, Il1IOk vært omta~t. Når d~ gj<eo~- nym anmeldelse tilsvarepde ske forbrytelser som. pagar nem mine Erfaringer herne- saa maa man vel til en vis' <L"'r f. eks. eslkunoene, sa står tid for noe som jeg ikke had- fremdeles og som altså er av de kan blive et Vidne for Grad undskylde disse unge d~ i G~ldenda1s .Konversa- de noe kjennskap til). aktuell in~re~se for menn es-vort svigtede Folk, kombine- Mennesker, der er saa impo- sJonsleks[kon at eskimo~r som k~eten. VI skulle .tr? at kro: ret med de Eksistensmuli.g- nerede, at de er ved at falde e:: o.ppblandet med hYlte har mkØren har adskIllIg rett l heder og Propagandamulig~ næse,grus til Jorden for Jø- ~t seg merkbart underlegen Kalneratklubben dette.. . heder blandt Kammeraterne derne _ «Guds Ejendoms- d€'Draetserene'l.lkk • hå Men htt komisk VIrker det

.. er ve l e annet a· pe jo når han selv for å få reg-gør, at jeg, trods alt, fØler en folk~, som de udglVer SIg for, o t d k--] te f lk pa €IIlD. a' e· .wør o 1960 nestykket til å gå opp fortel-opbærende Tilfredshed. naar de praIer af «deres kunne ~.; n"'; taklk tl·l rQ~~,·blan-

.".. ,.... <=v. ler oss at de franske tortu-Tiden nærmer sig nu, da Land» og de Resultater, de din!;!. V'a"r eg"'" rase· later' ti··l å ;> ,-u rister i Algelrie «er tidligere

jeg skal hjem igen, hvilket har oppnaaet. være prisgitt andre krefter. Kameratklubben hadde et gestapister som har dyktig glæder mig, for jeg tror at Der foregaar en livlig S. D. vellykket møte torsdag 29. jeg har set tilstrækkeligt til Tuskhandel over Grællsen, september, hvor H. Franklin utdannelse og rutine i ~fa-at kunne blive et Skæbnens hvor U. N.-soldater for Ciga- Knudsen holdt et in spirer- get»! Sandhedsvidne. retter kan tilbytte Sl·g tarve- B A b o ende f d bl o stort lenger kan en vel ergs ssuranse yra . ore rag, som ev pa- ikke drive det i komisk hyk-

Hernede ligger jo netop lige BilledbØger med pran- '.. '. hØrt med stor interesse, og det store Problem, som vi gende Billeder om, hvorle- A L TlF O R 5 I KRI N G lØnnet med kraftig hånd-

leri og selvbedrag.

ofte har drØftet, og som jeg des de paa 2 Dage gennem- klapp. - Formannen oberst nu har oplevet paa nært fØrte Sinai-felttoget. Der for- Arb i enig t. l - UH 94 Konrad Sundlo rettet en RASEFORHERLIGELSE i VG Hold. Og selv om jeg ikke tælles blot intet om, at USA. varm takk til foredragshol- Det er ikke populært å snakk. kan undgaa at forstaa paa - og vist ogsaa Rusland - deren. om rasespØrsmål i dette land, de «højerestaaende» herne- gennem Aarene har pumpet dighed - hvilken Udaad - Klubben besluttet å holde hvor en iallfall teoretisk er me~ de, at det er en Fejltagelse, uhyre Mængder af Vaaben de er med til at udøve. De 10 et JulefestmØte primo desem- begeistret for alleslags fremmede at jeg er kommet med - alt- ind i Landet - eller - at Nationer, som har paataget ber, hvor damer får anled- og fargede fugler enn de egne., saa grundet paa min person- det engelsk-franske Luftvaa- sig «Vagten for Bevaring af ning til å delta. styret opp- og hror en i skrift og tale ilJr­lige Indstilling - saa er jeg ben sØnderbombede saavel Verdensfreden», er alle Lan- ne:vner et arrangementsut- herliger raseblanåing og en jo kun een blandt de 400, ægy'ptiske Forsvarslinj~r som de, som - mer eller mindre valg, hvor minst 2 damer del- fremtictig lapskausverden. Og lIå som er her nu + 1000, som alle Byer i SinaiØrkenen. - staar i USA.s Sold - hvil- tar. Programmet og datoen må en da foreta visse omskriv­var her fØr os, og det er jo Jeg har tilladt mig 'at for- ket vil sige VerdensjØdernes for julefestmøtet blir gjort hinger n~r en imellom sier for­en sØrgelig Kendsgerning, at tolke «U. N.> til «Uvidende - og deres Virke former sig kjent for medlemmene i god nuftige ting. OVJrnt Erik ~r/am saa godt sem alle de andre Nationer>, for der er ingen derefter, hvorfor man ikke tid. ' sier det slik i en artikkel i VG: faar en mer eller mindre for- af de Lande, der er implice- kan fortænke. Arabern~ i at Under det selskapelige «Det kan ikke være delte men-kert Forstaaelse af Forhol- rede i dette Foretagende her- se skævt til os. samvær, beriket Karl Holter inger om at det (vårt fJlks «evige dene. Og man kan falttisk nede, der ved: IIVORFOR DE Der var mere, men her ?e tilste~evJære(nde me~l. med I intc'e.:;se,') er å bevare vår lille ikke bebrejde dem, for de var lER HER _ eller har gjort maa jeg slutte for i Dag med a fremSI pa sm kraftIge og folkegruppes eksistens gjennom jo alle kun BØrn i Krigens ,sig klart, hvilken Uretfær- NORDISJK HILSElN FRA fØlsomme måte dikt av Nils de store kriser.»

ORIENTEN Collett Vogt. Vi er naturligviS enige, men

:2 P"OlX OG LAND LØRDAG 15. OKTOBER 1960 Wagner. Sekr. fysj og fysj for «nynazisme»!

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

FOLK OG LAND _____ _ ------.... , UATBEN'GIG UlrEAVIS ~

Redaktører:

000 MELSOM. ansvarlig

Deutsche Haaclelskammer in Norwegen

Fortsatt med~emsforteøaælae: Porsgrunds Porselænsfabrik,

FRONT ,MOT HETSEN:

ALEXANDER LANGE PorsgTlWUl.

l ~ dage da alle norske aviser gasser seg i pa-' negyriske utgydelser om den film en tyskfødt jøde har lått laget sammen i Sveige ogkorser seg over de tyske grusomheter som denne film skal «be .. vise», kan det være på sin plass å gjengi hva den svenske avis Goteborgs Stifts-Tidning skriver om denne ,film i en artikkel undertegnet Tertius 13.. mai i år:

Rasch & Co. A/S, Fabrik fUr gummiertes u.' Glanzpapier, GrønViOld, ø. Aker.

Triste fremtidsperspektiver øystein Ravner, kst. Staatsrat, Just nu annonrs:erar man om tycklighet och folklig håmnd­Forsyningsdepartementet, Oslo.

Reichsbalmzentrale fUr den Em filIm som skaU visa tyska lystnad tok makten over ju-

Norges stilling i en eventuell kommende krig mellom USA og Sovjetsamveldet opptar naturlig nok tankene mere og mere. Det har allerede ført til en mindre sprengning av Arbeiderpartiet, hvor kretsen omkring Orientering er blitt Batt utenfor av de håndfaste meningsforvaltere i partiled­elsen. Og det kommer nok til å sprekke mere i forbindelse med dette spørsmål, som er det aller viktigste vi noen gang har hatt i norsk politikk.

deutschen Reiseverkehr. Fr. Nan- grymiheter under det andra rj,.~ sakkunnskap ~~h r~tts-.. 1.,ln~."':~et n___ \kall kiin:sla. Det var alltfor manga sens pl. 9, Oslo.

Bjarne Rein, Radiovertretun~

gen, Kirkegt. 30, Oslo. A/S Webjøm Remen Eftf., Ei-

senwaren, Malerwaren, Kongens gt. 9, Trondheim.

Rlheinmetall kontormaskiner A/S, Kongens gt. 15, Oslo.

Riddervold & Co. A/S, Werk-, Det er bare beklagelig at problemet ikk~" stilles riktig. zeug- u. techn. Agenturen, Ha­

Det er nemlig her ikke bare to alternativer: enten å under- raId Haarfagres gt. 10, Oslo. A/S Rieber & Co., Pelzwerk,

kaste seg Sovjet eller å underkaste seg USA. Det finnes et Leder, Gerbstoflfe, Schuhe, Vogn-tredje: å gjenreise det Europa barbarene Ødela i 1945, å mannsgt. 44, Oslo. gjøre det sterkt og enig og skikket til sel v å kunne vareta G. C. Rieber & Co. A/S, Håu­Bine egne interesser, rustet med konvensjonelle våpen te, Felle, Schuhe, Gerbstoffe en­og eventuelt taktiske atomvåpen - tn å kunne forsvare sin gI1Os, Bergen.

General'konsul Ellef Ringnes, frihet og sin kultur. Hverken den russiske kommunisme Bauere:maschiIrenp.gentur, Fr.

eller den like vesensfremmede amerikanisme byr på tillok- Nansens pl. 5, Oslo. kende fremtidsvyer sett fra et europeisk standpunkt. August Ringvold & Co. A/S,

Men også i denne feilkjørte debatt om alvorlige proble- Leder- u. Sclluhvertretungen, mer kommer det frem synspunkter som er av betydelig interesse. Vi har således notert oss en artikkel av oberst Erik Qvam i VG om «Norges Forsvar». Vi synes ikke ober.

Jembanegt. 7, Oslo. Fernando Ringvold I & BØn, Le­

der- u. Sohlengummiagentur, Havnelageret, oppg. C, Oslo.

var~~, . JJt:I[l S' vara privata ihiinmdeaktioner som sammensatt av autentiJska fil- ledde tihl att f.olk so~ inte

, , mer hittade av tyska arkiv. fortjiinat det blevo fråntagna Vissa av <lessa ibilder lår ock- egendom, miinsikliga rattighe-­så !ha visats i TV och en.ligt tell" och t.o.m. livet. Grymhet Em ins8ndare kommit barn att ocib. sarlism ikorn att priigla viSa ångestfename:n. «rattsuppgOrel:sæl».

Hår mehar man sig nu ha Och aHa vet hur latt det svart på vitt, når det giiller skulle vara att få fram en att 'Vtisa vad tyskarna gjorde. veddigt «grym» film om man De har ju sjiilva tagit filmer- satte ihop bilder hån frans­na och gfunt dem i propagan- mannens belhandling av ilnvå­diasyfte. Men når det !giill~r IlIRre i Algeriet eller USA's be­bevisningslkrarften ar det åt- handling av japaner, for att minstone siltiil att ih.a i mmnet, nu inte namna rysse,rnas att det ar mycket latt att mix- framfarl i Ungern oClh på an­tra tiJll det så att man for- dra stiililen. Man skulle utan falslmr sanningen. moda få fram ]Jika skrackdry­

Man !Skrul[e t. ex. utan stør- pande filmer som den man nu re mDda kUIllna siitta samman visar från Tyskland. en film, som med «a:utentis· Men vad tjiinar det Hil att ka» biØ.der visade svenska gora 'så? Bortle V'årt folk inte grymJh.eter. Mycket mate(l"iel slilppa att matas med grym­skulle man få frim halti<kernas heter som kan uppvacika per" utliimnande, men (ocIkså frm versa anlag både hos den ene ungdomskravalken i Stock- ooh den ~? holm och från SlVeDSka arrest- Har pågår ocikså ett arbete

liitens konklusjon svat:er tn premissene, men det forhindrer lokaler. Med lite fiffel viId tag- for folikforsoning. Nar det ikke at han sier kloke, og treffende ting. alle skal være «i samme båt», ningaa-, framkallningar oøh ga!ller No:ro.en ar man ange_

Nål' en betenker at Norge har koblet sin frelJlt~~ tn den at alle ansvarlige politikere klippningar stkulle det kunna lagen att ur ihistoriebOkerna amerikanske NATO-alliånse og dermed som randsiat har 's'kal bli 'len riktig «rysare» oclæå rensa ut allt som kan såra,

" t,;o " og alle militære sjefer for gall"Vade tihl"jUerlhabitueer. ofte, lkansike på ett alltfo!' sikret seg orkesterplas~ I 'en kommende krig, så er det di- dele skjebne med sitt f~lk,»' Annu latt.a~ sku1J,e det 5verkiinsligt siitt. Dert skam-,r~te' forferdende", å le~e ,den, situasjonsbedømillEilse sOlnerkIærer han. ' vara att ur exmterande ,mm- m'elr", jn:, intev~att Jobenten<'tl'ekker-opp:o-;"vel ~e, uten å:~a tm;~,V_,~ 'Vi'er"absdlutt:og'ubetinget~v.Ii.,~ ,grann 18n.der , få man fOrut hargnabbats. Of ta information. Han peker på at russerne er totalt overlegne .. d "k ' d kri fram. a;J:rlrer Som visa ,vilka kan den vånskap vara star.i

, når det gJelder konvensjonelle våpen,og fortsetter:' «Såle- te~klkg l ,enned, nusen elt : grymiheter som begåtts. Har- kast som vunnits :i envig. , ' l over« e ansvar ge» l, omdagenJi}stes i Em norsk tid- Men det ar en god tendens

des disponerer russerne på Kola-kysten overlegne sjø-, . 'L • ta- L ..... ::11 1940. Kanskje, slike lovbe- nmg en Vll\.tig llJ:I..e",,,,,,· are att man nu vin undvilka så-

land- og luftstyrker som alltid'er klar tn innsetting, bl. a. stemmeiser også vil virke av- rorande beihandlingen av rande' påmimlelser om det 8 divisjoner. Det vil Være enklere for russiske~ransporter «'landssvilkere». Dar påvisa.des som varit. Så Siltulle det vara

kjølende på krigerske politi- h 'ck' f ved' ,:'-- _.1_ å landsette ;på norskekysten .helt syd til Stavanger, enn det ur man gl ram Slllalll i1nte hara i inre nordi:;iKa sam-

kere. av lagenoClh hur privat god~ manlhang utan ookJSå når det var for tyskerne å landsette i 1940. Russernes overlegne luftstyrker kan dertil støtte angrep overalt i vårt land og foreta omfattende luftlandsettinger. På den annen side har våre allierte sterkt redusert sine muligheter til straks å gripe inn i en slik situasjon. Amerikanerne har redusert antall divisjoner fra 20 til 15. Britene har redusert sine muligheter enn mere ved å oppheve verneplikten. Til gjen­gjeld har begge satset på strategiske, kjernefysiske terror­våpen.»

Her står det da rett ut at Norge ingen hjelp kan vente fra NATO, bortsett fra å bli bombet sønder og samme~ avatom­bomber efter atrusserneharokkupertla,ndet.

, Obersten sier mangt uhyre ,fornuftig' om hvorledes 'vi på ':år' ensoriime po~t bør basere vårt forsvar hvis vi skulle

" bli utsatt for et russisk angrep,men han forteller oss ikke ,h vor for vi sk~l være med i dette NATO som ingen hjelp kan bringe oss - bare atombomber. Kan vi ,forsvare oss I

, alene mot russerne i ,det NATO som ikke hjelper oss, så må ' vi vel kunne gjøre samme innsatsen også utenfor NATO. Og da har vi jo den ekstra chanse ~tSovjetsah:iyeldet lar ·os~ være ifred ....:. iallfall i førsteoingang. "

"~,o . - ',. ..',

Og ,dette er i~ke naive utOpier fra vår side. Det, er den politikk som Sverige fØrer og som Sveits fØrer, for bare å nevne noen. Og vi behøver såvisst ikke lære disse to land hvorledes en " skai' holde krigens redsler borte.

Ellers peker obersten på noe annet meget vesentlig. De som, har ansvaret for den politikk som drives ,må ikke få anledning til å stikke av når katastrofen er der, slik som i

1940. «Vi må få lovbestemmelser som utvetydig fastslår at

------------------'------ gaHer umgiinget med ovriga BODØ FLYPLASS lander i varlden.

Det ar ett brott mot all hu­manitet oclh fredsstrayian att hålla på med hetSelIl mot Tyskkmd.

Mannlig Anne Frank

Så god forretning 'var Anne Franks dagbok' i alle dens vari-

'anter at den nå har fått en ef­terfØlger. penger" lUktet 'som kjent ikke; Det er Dreyers For­iag - det som iOor utgav «Anne Franks €rrentyr» , som også har tatt seg av fortsettelsen. Men la oss gi ordet til FRIHETEN, alle ~'~:ldertry'kkede og mishandledes forsvarer (på denne side av jern­teppet):' cDagbJken er skrevet

For e~ tid siden ble der fremsatt'et fOrslagtJm a samle i,nn av David Rubi-nowiczog er en penger 'til Il reiSe .en stat~,e ~vi kong \Ydkon VII ved den russiske 14~åri'g jØdisk gutts' ellikleskild­grense i' Finmaric til adva~seZ imot pM/ing fia den kant: ring av begivenhetene i den pol-

F~Sl,~g~t, som' ble sterkt' anbefalt,' gik7:tg1en i pressen ske landsbYlCn hvor han bodde ute i verden. Bl. a. hadde Nassau County Post ovenstå- inntil han høsten 1942 ble sendt ende tegning, hvorledes man tenkte seg statuen m,ed kQngen i 'til utryddelsesleiI'eni Treblinka, full v'ikingmundering enrkJg"med fullskjegg, som han bar da han der 8'00.000 jø<Iermistet livet i drog ut i leding i Vesterveg fra samme landsdel for å legge lØpet av noen få måneder.» Vi

,Kvernbitt i guZlstandJarde;"s rette vektskdl; 'får håpe at fedre og forfattere Senere har man ikke hørt mer om s,aken, men hvis pengene nu og medhjelpere il~ke ryker udi

er kommet inn ,~urde vil statuen, som forholdene har utviklet hår efterpå som da det gjaldt seg, heller reises på Bodø Flllplasz. Gambrin:us. Anne Franks produksjon.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

«Bak kulissene» Oberst Konrad Sund lo:

Frankrikes sammenbrudd "

En tidsalder går

tilgrunne

Møtesalen i deputertkamret fylles hurtig, men uten den van··

En verden av svindel «Med brudd fra iår på jer ed fra ifjor

har I gjødet historiens mark»

Der talm i disse dager me- ' noner, 80,000 maskingeværer get !om RV'!"IUstning og fred. og 2 millioner rifler, noe som Dm' tales forskrekkelig meget fikk den engelske' b.ær på bei­om disse t1ng. Derimot er der na igjen. Og USA hadde vært ikke noen som peker på at vår nøytralt, iMke sant? Sah!et

!ige larm med tilrop og hilsneI', ""d k d ~ u~ 'S mennes er mel sin øk- hindret ialHaH ikke at pre si-som ellers fyller ut tiden til mp- cl k' . l't . k d sn e nmlnal et, SIn ø en e dent Roosevelts generalstabs-tet åpnes, Stemningen er trykket, f' dtl' . t'll' c len 1ge lnns J . lillg over~or sjef Georg C. Marshall det virker ne3ten som et hus ~- . t cl 1 d KrIS enommEIll, SIn øKen e som hadde ordnet med salget hvor det ligger en alvorlig syk, nydelsessyke, økende intole- - i 1955 fikk Nobels freds-som man ikke vet cm vil oppleve ~anse og øLende Il d' l' 1 t ,'. M C .... JI.. h d ' . . ,K. li e er 19'ne I priS, mens c ar'lIuy som a-morgendagen. Plutselig stilner aldeles lkke, 'har da ka,rakter- de gjort oppmerksom på Mar-også den dempede samtale, og ell trekk som gjør avrustning, sihaHs underlige gjerninger isnende taushet omgir den depu- fred og koselig sameksistens døde som en foraktet mann. terte ::om nå kommer inn i sa- mulig. Når det gjeLder u:..1-tEderlig len: det er den tidligere luft- Vi lever alle i en verden av nøytralitet, kjenner vi jo alle fartsminister i~Jlkefrontregjer- ~vinde1. Vi vet alle at bakom til Winston OlmrcihilJs hold-ingen, Pierre Cat, som man gir jernteppet fins der ikke annet rnng i 1940, da han sam:rnen hovedskylden for de miserable enn fillete mordere som tør- m~d sine franske venner brøt tilstande i luftflåten. Men ingen ste'r etter vårt blod og de bak- vårt lands nøytralitet ved sine retter noen bEbreidelser mot om jernteppet vet at vi her i mineutlegginger og derved ham, hvor utfordrende han enn Daladier besøkte fronten mens han ennu var krigsminister da Vesten velter oss i gods og skaffet oss tyskerne på hal-ser ut over forsamlingen da han de første meldinger om det tyske angrep kom. gull som vi har stjålet fra de sen. Mindre kjent er hans inntar sin plass. stakkars arbeiderne. DeIllne I opptreden mot, hans fransk.e

Nå går mil1isterpresident Paul <Hiva vil det si å skifte metoder? den vil gå frem igjen. Slik var oppfatning er skapt av den venner: Reynaud opp til talerstolen. Det Betyr det diktaturet? Og hva vil det jo i verdenskrigen også, sier moderne nyhetstjeneste som Et~<€d" FrankriJkelS sammen­er intet å merke på ham _ han det si å skifte menn? Er du kan- folk. Det så jo bedrøvelig ut da, formell" massen etter sitt øns- brudd sommeren 1940 ut­ser ut som vanlig: energisk og skje blant dem som skal skiftes men så klam vendepunktet ved ke ved hjelp av paroler. Avis- nevnte statepresident Lebrun fattet, men hans kyniske smil er ut?!» Marne! Også Reynaud ser mere ene f.eks.: I overskriftene står den gamle marsj al Philippe forsVUilllet. Med sin iskalde Også ministrene på regjerings-- optim.i<stisk på situasjonen alt som trengs for å lage opi- P&taill til sjef for regjeringen. t l h t l b k men da får hall en meldin· g fra nion, for OIVerskri. ·.ftene slukes I Da mars';aHen viste tegn til å s emme eser an opp a en: en en har reist seg, også for- J

«Jeg har lite å si dere. Siden svars- og krigsminister Daladier, øverstkommanderende Gamelin. av de fleste kntikkløst som viMe samarbeide m.ed tysker-kamret gikk fra hverandre siste og også han klapper bifallende Hans Ubevegelige ansikt blir :rrmolsPrii~~ kQlll1Pass-s~~t, ne, ble Ohurcihill. urolig og gang, har Tyskland bestemt seg til ordene om at mennene må som forstenet da han leser: «En ,tlSyre og ut, noe man a ri gtrep mn.

t får ei bikkje til. For den snu- Kort etter midnatt 5. J'ull' for å Spille ut sin siste trumf -- skiftes ut. mo orisert tysk kolonne rykket f seer og granskeæ', mens en brå- OIVerfalt flere t"<=r1 bri.tiske Den tyske arme har sloppet Nå reiser ka t 'de t rem mot Laon. Jeg kan bare te k ba lukk ~--,..

løs 11 . Ød l nd krefter mre s presl n innestå for Pans' , sikkerhet for me:nnes er re er øya sjøfolk de franske flåteenheter a e sme e egge e seg, han som ennu troner over g luker

mot hengslet i vår front. Vi inn- i morgen 18. mai og natten tiloDS . ,.. . som Jåc i Ply.tnQJJ:th>JQg,.2~ talerpulten. Det er herr Hen-iot, 19. mal'. Gamell'n.»·· • et er. ~tur.lIg'VUI .en stiv moutih. Overfallet var ve[lyk-

ser med full bevissthet faren. Vi t cl t å t d den forfengelige, oppblåste mann, pas an a Sl a v l' r s men- ket, så franskmennene miste,t vet at de dage, uker, måneder som skjuler i patetiske talemåter ANDEPAUSEN ~elheit €æ' preget av uhed.~- slagskipene Pari..c;., Cour.bet, s:)m nå kommer vil bestemme at han intet har å si. Også han ~het. Mc:m la oss ta en titt Lorraine, 3 kryssere, en del fremtiden i århundrer. Men ing- tilhØrer de tidens spØkelser om 18. mai 1940. Paris ånder opp ~ ~klin D. Roosevelt so~ U-fbåter og omtrent to hun-en vake foI"lhåpninger, ingen hvem Reynaud har sagt at de igjen. Tyskerne gikk løs på Laon, Sltter l bronse på Skan'S€lI:l l eIre mindre fartøyer En del unyttige ord: våre soldater kjem- er ferdige og ikke mere vil vende det vil si at de allerede stod 120 Oslo og virker så inderlig fo~- av dissel fartøyene 'var dog t:'.er, timene koster fransk blod. tilbake _ men det har han ikke kilometer fra Paris - men nå ~øyet? Var han. en. hederl~ fuMigare i Al.exandria blitt Den tid vi går imøte vil ikke ha tlomtått, Og for å komme frem i kommer det seg! De har b,3yet mann. Småhederhg Ja, men l overlatt til engelskmennene noe tilfelles med den vi har bak forgrunnen igjen retter haID. en av IllPt kysten, de lar Paris til- de store ting? frivillig. oss. Vi vil bli tvunget til for- hilsen til Frankrikes forbunds- venstre ligge der. Det blir klart Det €æ' bare å ramse opp av . h lds l S\:lm b . gå ville for de innsiktsiulle hva dette be- historien: OverlallsaksJonen bar nav-

o reg er are l r . feller. Så uttry<kker han med Da engcl'Skmoonene hadde net «Catapult». ha forekommet revolusjonære. I hulkende stemme sin hØYaktelse tyr - det dri5tige foretagende rømrmet Dunkerque og miste Så tok Churohill seg av den Vi m~ kanskje skifte metod~r, for frontsoldatene _ og IgJen tar sikte på å omringe hele den mesteparten av sitt materiell, franske flåteavdelingen som lå kanskje menn. For enhver svtkt reiser de deputerte seg. «Frank- franske nordarme og de engelske m k tb N dM gis d€t bare en soning: døden. I rike føler», så orgler kamrets :og' belgiske divisjoner, Og å rive ~~~e i~~~å~j.e: ~~ :: (~:~;n IG~r). ~:: be~ Det dreier seg bare om en eneste president Hen-iot av fullt bryst opp hele den franske front - det på den tid var nøytralt. Men stod av slagskipene Dunker-sak: vi må 11!olde liv i Frank- "1'1 hv;'- det lykkes være begyn S bo B «denne prøvels.es tragikk og s1l0r- v ~~ , . - president Roosevdt fant på que, tras urg, retagne, rike.» het. Frankrike vil vise seg like nelsen til enden for Frankr~ke - råd for hva har man juristeT Provence, et hangarskip, 6

Tordnende bifall fyller salen. verdig sin store fortid som sin men pariserne ser ikke så langt. til?' Hans sakkyndige rotet I j~gere og no~ torp:rl0- og u­De deputerte har reist seg og fremtid!» «De» kommer ikke og det er frellll en gammel forordning båter. AdmIral SIr James klapper lenge mens de står. Men Møtet er slutt. Da man gikk hovedsaken - - - søm muliggjorde at det offi- SommerviHe fikk ordre om innvendig tenker alle bestyrtet: fra hverandre for tre uker siden, Også for mini'3terpresident sielle USA kunne sdge våpen med sin flåte å senke den in­

Edouard Herriot

4 FOLK OG LAND

i april, da IVar man sikre og nes- Reynaud betyr det en åndepause. og ammunisjon til pTliJVate. tet ondt anende franske styr-ten tilfredse, da hadde man en": Men han må utnytte den, han Dette ble gjort. Private fir- ken.. . nu hengitt seg til det politiske må utnytte den til det ytterste. I maeæ' kjøpte av USA og solgte Det tJener tIL den britiske mtrige3pill. Nå presser frykten I Denne Gamelin må ve~, denne I videre til England 900 ka Forts. side 7 for det som vil kiamlne strupene (Forts. szde 7) _____________________________ _

sammen, og i korridorer og rum utenfor mØtesalen står de depU­terte i grup,per og diskuterer hviskende stillingen. Klokken er halv seks 'cm eftermiddagen. Hva vil der skje i morgen? Og i over-imorgen?

Men i lØpet av 17. mai er stemningen blitt bedre. De fal­ske meldinger i Radio Paris har gjort sin virkning. Man har av­funnet seg med at tyskerne er i

I Sedan - den franske hær har bare tI'llkket seg litt tilbake, men

LØRDAG 15. OKTOBElR 1960 I Franklin D. Roosevelt som sitter bronse på Skansen Oslo.

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Arminius:

Kampen om Russland Verdenszionismen arbeider for å gjenvinne maktposisjonen i revolusjonens land

Vil først en tredje verdenskrig bringe dem til målet? I et telegram fra New York 2. oktober, som

pussig nok bare VG av Oslo-avisene har trykket, heter det at Den jødiske ArbeidE\l'komite hva nå det måtte være fol' noe - har sendt ut et kommunike hvori det hevdes at Krust­sjovs beskyldninger fra FN' s talerstol mot USA for rasediskriminering hare ble fremsatt for å dekke over «den nedverdigende behandling minoritets­grupper er uisatt for i Sovjet».

Efter fØrst å ha nevnt at jØdene ikku el' særli;; velsette mangestede:r i USA heller, men at myn­dighetene der hjelper dem på alle måter, fortsetter kommunikeet: Men de tragiske rapporter vi får fra Sovjet, gjør det klart. at Jøder der langtfra får noen støtte fra myndighetene, og det er dypt bittert å erfare at jødisk ungdom blir sterkt diskriminetrt i Sovjets høyere læreanstalter. De som viser helt særegne evner, får sjansen til høy­ere utdannelse, men må da fornekte både sin fa- Den jØdiSke litterat William milie og sin tro». Til nærmere utdypning av dette s. Schlamm opptrer som krigs-

telegram. vil etterfølgende artikkel av Arminius hisser i Vest-Tyskland.

sikkert bli lest med interesse.

Ilja Ehrenb'Urg, hvis uttalelser :til 3enator Porter nevnes i . doen­ne artikkel.

Jeg har tiIdligere vært iIIlne på den kamp som synes å på­:gå 'bak kulissene dagens

{ra 1948 ti[ 1952 ble de jø­Russland - en kamp som diSJke skoler, teatre og syna­står me11.om de gammeltrO'€IIl- gogetr stengt, mange jødiske de kommunister, som frem- forfattere og kWlStnere de­deles bygger slavisk på dok- portert og skutt. - Denne an­trinex og retningslinjell' fra tisemittiske bølge kulminerte den gang den russiske kom- like før Stalins død i 1953 med munisme var i hendene på de aksjonen mot de jødiske le­inteUektillJeUe jøder som stod getr. På den 20. kongress, hvOil' baik revolusjonelIl, og den ny- Krustsjov la alle Stalins over­ere nasjonaliloomm'UIlistiske grep fram for V1eroen fortiet garde. Allerede i siste del av han iknidlertid den a~tisemit­Stalins styre tegnet disse fron- tiske side av saken. Og selv ter seg av, og de €Il' likle syn- om En rekke fengslede jøder er lige under Krustsj()l\1: blitt frigitt og har fått opp-

I denne forbindelse er det reisning så har Krustjav ikike interessant å merke seg hva å:pnet~ jødiske skoler og Ve­Aase Lionæs skriver i en kro- at;re eller frigitt de kneblede nikk i Arbeilderbladet etter å jødiske avilser. Mens man på ha deltatt i en konferanse i flere områder av livet i Sov­Paris 14. og. 15. sept:e~ber! jet-Samveldet Jetter Stalins som. drøftet Jødenes stilling l død. kan spore en liberaliser­SovJ~~et og .~e~ ingens tendens, så fortsetter bedring av Jødenes stilling l man diskrimineringen mot jø­dette land. d€lIle som en nasjonal mino-

KronikørteiIl skriver at «et- riltet». ter krigen er bildet (fo: jø- Og meningen meddertte mø­dene) endret totalt. I arene tet li Parris hvor alle prose.

mittene samlet seg, var altså da å ile zionistene i Sovjet­samveldet til hjelp, å støtte opp om gammelkommuniste­ne mot dagens styre og igjen bringe den russiiske kommu­aismi3 under kontroll av de internasjonale krefter.

*

Marskalk Malinovski En erindring fra første verdenskrig

Paris (Euroform) En ny figur, iallfall for Ves­

ten - trådte frem på scenen under det rus1sisike sirkus i Paris: marskalk Malinov~ki, og det i: en unif'Onn som min­net om tsar is tiske tradisj a-ner - rød uniformsjakke med blå bukser og· derover felt­mesisig kihaki. Brystet fyl'.; av en rekke kjeder, hvori ut.mer­keIser av alle slag!s glimtet og glitret.. Gul10mrandet høy lue. Og denne marskalk slapp ikke Krustsjov av syne. Han var over alt og den russiske fører sa en gang halvt i spøk, halvt il alvor: «Jeg måtte ta med meg Malino'Vski for at han kan beskytte meg mot Mac-, Den amerikanske tegner Eme­miUans flo:rfuandlingskunster». ry Kelen som har laget denne

Malinovski satt ved siden berømte og ofte gjengitte teg­av Krustsjov da denne holdt ning skriver at han aldri har sin store angrepstale mot sett et ansikt med så mange Vesten og lettet ikke engang tegn på rå styrke som Malinovs­på et øyenbryn. Men han følte kis. I sammenligning med ham med hvert oro sjefen sa sin ser Tito ut som oppvarmet hØ'n­egenbetydnili:J.g stige, slik som sefrikasse. enhver militær v:ilJle gjøre det når han hørte truende krigs-rop. Hvem vet, slik kan han hørte hjemnl8fra at krigen ha te:nkt, kanskje vil jeg al- der var forbi, stillet også ikke­lexede i morgen ha makten i kommunisteiIle seg solidariske. hend Blant fm-erne for disse «na-

e. de l Malinotvski er en la:nds:mann sjonale» russere, som se v av KrustsjO'V: han sbamm&, kalte ~, var .også bondesøn­som denne, fra en landsby i neIIl Malinovsiki. ~ franske næl'lheten av den ukraiinske myndigheter grep mn og ka&-T:l hovedstad. Kiev. Som 18-åring tet Malinovski i fengsel. .lll

g1!kk !han frivillig inn i den slutt ble ih.:aIIl. løslatt, etter at keiserlige russiSJke arm.e for å han ihadde lovet å understøtte delta i u:;gen mot TySikland. hvilteTusserne. Før marskallk TIilfellet ville at MaJ.inorvski Malinorvsiki ved siden av den ble satt i en liten russislk av- russøe regjeringssjef 43 år deling i batmjonsstyrke, som e~ter gjenså ~rike var det av propagandamessige grulD.- siste han sa av ~ em ner Ioc å demo.nstrere den fransk f.engse1s.sel1e. Ma.linov­vest-østlige krigsaldianse, duk- siki oveT'levelt. Han und.e:rstøtr ket opp på VestErontep:l.. tet først «de ihvite», hVOT han

I året 1917 gjorde· de rua- tjap.estgjcmie i armeen til den siske soMater på V estfronten U'k~lke hetman Skoropad.­mytteri: til å begynne med sky til han gikk over til den var det en kolllm'llIlåsbiSk ma- røde arme og der kunne glede :ruifestasjon, men da russerne I seg over Trotskye særlBee

En, to og tre?

Men også i andre publika­sjoner kommer kampen om Russland klart frem. Jeg nev­nier[' i denne forbindelse en ar­t.ikkel i en avis som utkom­mer på russtisk i Pari,3 og som het'3'r «Ru3sikoje W oskresen­je» for 18. juni i år. Artikke­len bZls,kjelftiger seg med en interparlamentarisk ko;ngress som var blitt hoLdt i Stock­holm og hvor (bn iHle beryk­tede forfatter av jødisk aV-I stamniing Ilja Ehrenburg var Bak verdensbegivenhetene er det . hemm~lige kre!ter på. spill, til stede. Under denne kon- den internasjonale storfinans, v6pemndustnen og mternasJonale gress hadde Ehrenburg uttalt sammensvergelser av forskjellig art. Denne tegning viser på en seg nødsettende om Krust- treffende mate hvorledes fellen settes for de statsmenn som skal sjovs opptreden på «toppkon- rammes. To ganger har Tyskland gått i denne felle og her ser en: feransem> i Paris til dEn amE- åtet lagt ut for Russlands Kruslsjov. Det er mot disse krefter VL

rikanske delegat Charles Por- aUe burde forene oss uansett ideologier.

Jødene dominerte fullstendig Sovjetsamveldet helt opp til ver­denskrigen. Bildet viser en sam tale i Kreml. Fra venstre Lenin, Bucharin, Sinovjev. I forgrunnen Paul Levi, som dengang var leder av det tyske kommunistparti. Bildet er hentet fra Sunder­manns bok «Bas Erbe des falsehen Propheten.»

tw. Ehrenhurg gav også ut-Forts. side 6 LØRDAG 15. OKTOBER 19B\) FOLK OG LAND 5

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Kampen om Russland -(Forts. fra side 5). ~t til Israel. fra 80"1-, Pankow: ALbet Norden, med-

hrykJk ,for at \han likke bare Jetsl3lffi'Veldet: «Seirer ver- lem laV og sekretær i SED's

Nydemokratenes maktmisbruk talte på egne vegne. denskommundsrnen?» Svaret politiske byrå, Hanna WoU,

Det er Porter selv som har lød: «Nei! Verdenskommu- leder av SED's partiets sen-benettet dette, og han fortaite nismen er i tilbakegang. Den tralsko'le, Herrmann Axen, videre at EhrenJburg hadde dør og det er maJn[ge grunner sjefredaktør for SED' s parti-~~1. o d ._L 1ig iling (Forta. Ira 8. 1). b d vont pa en V1anlS:Ke' e sti . til det, hovedsakelig opp- arvis «NeUlEls Deutschland», Ol' når de;!; røyner på. Og en Krustsjov var kommet i like- standene i Ungarn og Tibet, Alexander Abusch, undervils- net sleg de maktusurperende god prøve på v ~ r keI i g de-overfor siIne «kolleger» i og Krustsjo'Vs fQiI"estilling ningsminister, Witowski, vi- HeritallspoJitilkere i den nye mokrati er den moderasjon de Kreml som følge av historien orverfor USA. Kina bidrar sefo!rIIlann i plan-kommisjo- form for enevotld!'Jstat. For styrende viser når det gjeLder med «U-2». Han ihar tyde- også til det. India forlater nen, Herbert Griinstein, stats- falsk siår alltid sin herre på bruken av pooiti,et på poLitisk ligvis fått bebre~detlser i Sen- allerede si.n nøytralitet og tar sekretær i innenriksdeparte- hal,s. basis. traLkomiteen for sin sjakring stilling med den frå verden. mentet, Max Friedmann, Pre- At ingen får rett lenger '" m~ «de amerikankse imperi- At Kreml på sin side'florts.att I sident fOT Wirtsdhafts-In:sti- ved en norsik domstol, iall- Ut fra slike hetraiktninge er a' . r». vil begå feil er jeg overbe- tut, G. Krauss, form. i jour- fall ikke når en kommer til den norske kongteJige resolu-

Og $å SpøT bladet hvis spill vist om. Glem ikke at rundt nalistforbunde;t, Deba Wie- HøyesteTett, hvis et slllikk re- sjon om utvidet myndighet det er Ehrenburg nå spiller, omkring Kreml er «vå~-e land, ledeIr for det statlige sultat er ~ 'strid med ihva for poUtilet til brev- og tele-når !han sier dette på et tids- folb, som "il utnytte disse pressebm'å ADN. mæk1:1haverne øn-'l-er, er noe f .3. 0 l d

ol' Sl\. onsensur et UJar ig emokrat-punkt da ihele det sovjetiske feil.» Disse trotskister og fanatis- mange ihar høstet bitre erfar- isk varsel. Og når en tenker pl'Opagandaæpparat bemøyer ke zionister arbeider av alle mg' er for ...... -'-er at "'ar o t ret·;'s- o de be ed Det . . klart "'''~ v v pta n r skapslov som. seg med å fremstille for all I tet Sler JO . at zion- kl"efter foc å øke motsetnin- Viesen ble ødetlagt i årene etter selv Dagbladet har fått i verden den store enighet i ister og trotsiklister fremdeles gen til Ve\SIt-Tysk1and og å 1945. Det er ingen trøst for Sovjetsamveldet når det gjel- siltter i inniflytelsesrike stillin- SIka.PeI en atmosfære slik at ge- aNe disse som er fratatt sin ;a:=:e;;d ~~~r~~ k:~! der regjeringens opptreden vis ger og bare ventm- på anled- vær"'"'e en dag garO rettsibesk·"j.telC!'~ vis a Vl··S stat d , . til o fell Kr' '<O<L-" av av seg .Y'" .,..;;; ne ovell" ryggen. For der gis a vis «de ameriJkanske provo- nmg . a· e ustsJov og __ l·V. og stYl"ende å lese J'usti'smm' i-' hånd

d . l ·.-L 1 ~ regjeringen o - og halsll"ett katører». Forklaringen finnes e nasJona e russlSKe ellemen- * starens garantile~Llærmg·· for _.11 o I Dis · . - - 1 k f tI1lU o'\"er aiLLe pa et så ytterst flyt-kanskje, sier bladet, når en t8lr. . se mtel"n:asJoluu.e ' re - de rn!>rtibundn:e dommere han d • te f L ___ o knytt d Første tverd~~~J·"':~ sJæff t ~~ en e og tvilsomt grunnlag og1s8. noterer seg at fro Eihren-. r orsøtJU:I- ta e et gam- . . =~'45.e seilvog hans ~~ ...... ~teller har ,1_-' burg _ demODJstramvt de,ltok le bånd med sine internasjo- ZlOl1lstene Balfourdek:larasJo- tn t M d7 l>ll et lit l som at «_'ig truer». Da kan i forfatteren Pastel'Daks be- nale brødre på den annen sirle nen, omveltningen i Russland ~ evnrk..:.. tenh e ~r l e tY'.sl en fengsle folk uten lov og

.. o ette1sen krigsk l mø ","" a an gIr oss ov I dom, og da kan en gjøre alt gravelse. ~es disse to .ting av Atlanteroavet. f<;>r Igjen a og ~ppr av. o~- iatllfall å nevne disse ting vled de;!; en i menneSkelighetens sammen Sla har Ehrenburg. skaffe verdenszlODlsmen den murusmen under Trotski (Lei- 'tt ~- f !'di h be--hermed ' ..... ~~elig tiikJ'ennAaitt hele og fulle makt over men- ba Braunstein)og hans jødiske kSll• ''''''''1:' na~'d °t f' and' navn anklager diktatustatene

''',ru "b~ , k ~~.11 ød 1 ~~l~~;'" Jenner seg 'Wll e n or: , og for Da .r.aro mak-,-,L - ern.o.s po en opposisjonell innstilling. nesker og stater. Og her lig- aInv .. e<uer, samt . eJJ~!5~' ikke moibiliserer makthaver- . l' ... LluaV ~ -

Men dette betyr igjen at ger den store fare for verden av det tysk~ kelS€ilT1ke 0J5 nes andre maktmiddel _ på- liti fr~ bane. - -. o~sJ'onen må være meget i dag: Som det si'ste middel i tvangsetablermgen av Wm- tal diglL t l't' Vi som en gang er blitt ram-y~~~ bl'ik!k· €1D.yn' '!le og po l 1. ...... li d til-,-_L l'

sterk, for EkrenJburg er ikke! d~ kamp, ~ er av .av- marrepUl. 1 len. * m~" av gnen e WLK. og Ig-den mann som eksponerer seg gjørende betydning fm- disse o M~ disse resultate b~te D nende maktutøvelse i forbind-, i tetn farlig siJbuasjon. Han har maktsitrebende krefter, vil de. a gli ut av hendene på ZlOn- ,e;t politi s.om på ;naktllaver: i ølse med overgrepene i 1945, reddet seg gjennlOIIl alle ut- Vlisselig ikke betenke seg på å istene. Den ,langsomme erob- nes. ~ stikker sme neser l er vellænskje en slags sak­renslkninger og har sikkert slippe krigen løs, slik de gjor- rilng av Pales~a v~et d~ ~h~~e a:ffæ~r og bruke!" kyndige på området og kan også denne gang regnet ut at, de mot Hitler og Tyslcland i sovende aI"albisike nasJonalis- sane atonger til .anne.t . enn a fortelle de medborgere som. i han risilkerer mindre ved å dis- 1940. me. I Russland knelkket Sta- beskytte den almu;nehge bor~ 1945 applauderte for en. slik tansere seg lett fra dagens På den annen. side tyder l!in TrotsikYis makt. Det kom- ~ers person o~ eiendom, er form for po:1it.iSk maktutøvel-

•• _-!_1_1'CLL . d"· o .3!I.... h .3._1.__ . d""'" 1- YnOln';Q"':-J·- .. ],n~~ .. d n.1TI «ar' ikke populært 1 noe land. Og ..J.. ... ,1-__ , .,J ...... IIl· ----.1.: ........ _ ~ •• .r ~~:. POll~ enn vaa =~n~~ ~ de"'''zi=is~' l:=~c~:t~j~~~rl»; 'defgj~lder ~ui~t om (fu leg- vr'h;:!;;<"aifo~l:d~~i":J.~

Av dette kan man imidler- isik-~~'Iotslkåshiske krefter li. som iSiin tid var b~tt brukt ~ noe~diØtst l ?e~elsene hM. opplevet om Iruissihandling tid. også slutte hvor anderle- Russland allerede føler seg av de j~8' revolusjonære nar ~et %~eLde.r lDils:hebtge ~ty- og brutaJiitet, om teliTOr i des forholdene i Ru~sland er temmelig sterke og at Krust- mot 1lstaren, V1endte seg nå mot re.rs politi, mens en 10':Prlser ff.!!IlgSler og fangeleire, om den i dag enn under Stalins styre. sjov fører en '\"anskelig to- dem selv. Sønner av russiske det egne ~yres'oFoc nar alt flom av inkompetente og rå Det ville den gang overhodet frontskrig. Det var Pflisternak bøn~er og arbeidere !o;treng- ~o;mme tilo,~t, sa ?~ statspo- hjel~re som myndiiglh~ne vært utenkelig· å foreta seg som litterært i boikl€n «Dr. te Jødene fra ledersttllingene. h~, 0v.e:våkingspo11ti, lands- tok l bruk ved arrestasjoner densJagls ting uten omgående ShiV1ago» gav signailet til I Tysikland styrtet ~elt a'rbeid- ,SVlkpOliti,o Ges:apo, GPU og og under fangehslhandlingen, å miste livet. fremrykningen mot Krust- ende fo[ks rev:olusJon under hYla det ~a heklr alt sammen, kod sagt om all den umen-

* sjov. Den demonstrative opp- Hitler Weimarrepublikken og gren.er pa det samme tree~ og neskelighet det fører med seg En iJkJke mindre interessant treden av fru EihrenJburg ved de;!; førte til at vel"densznonis- det ilnstrUlIllent som Sikal.s:Ukre å gi en ukontrollerbar myn­

notis som utfyll~ dette fin-I å delta i Pasternaik:s begravel- men mi'stet sitt tak på dette maktJha-:æ:ne. Det er mgen dighet over metdmennesker til .' .' I f l cl grunn tIl a blande kortene og t up . nl' ,be -nes l nr. 7 av aVIsen «Prawo- se var 'et ny,tt remstøt og an . " o ' . e erso 19 grep som po· slawnja Rusj» som utkom-, Eihreniburgs utta~Eilser til' den DiSISe fOl"sikjeill1ige mo'/\ref- det IE,r Ingen. grunn tIl a o set'te jiU og rettsvesen, hvor det

. , ' . k' .. P f h d .. ,en demokratIsk krone pa noe' aldri et mul"g o L. l f m mer l AmerIka. Denne notis Jente ZlIOnu.stvenn orter tell" ant veran re Imldlerlld .. 1 a IlJa e re lyder sLik: I fortsetter aksjonen. ikke. Verdensziorusmen kre- som l ~ltt hele vesen er ude- noen ;ririkelig ansvarlige',Iall-

. I denne forbindelse er det vet stormende krigen mot mok:atisk. , . . . fall nar I1ettsvesenet ogsa er «l aVlsen «Russkaya Mysl» for I o· o T k o' Slikif; pohtI er naturhgviJJs under ravet 27 februar 1960 er det en ogsa mtleressant a mel1ke seg ys Jand og den naddde SItt d diIg' 'k l' k ' g.

. 'd Ud' d" k l'''' Ol d full di l nø ven l Vlr enge nse artl'k:lkel av A Kramaro"'ski' en l'Olle ' en JO' vs e lLterat ma : en s~ ge s av'e~ 'It . o d h l Det norske politi opptrådte . .. I W'll' S S hl '1 b' ,do Ty l Sil uasJoner, men sa er 'a e - . . , -

h t ff . I l lam . c amm Spl - ill Ing av sk and, Annen l'kik 'd . I. ~nangt og meget anstendIg l CIm arns sammen re l s- , ,1 • .' • . 'er] ,et partl! emokrabet' , , rael med en lrl(Vankommet fra I ler som krlg~ll1S1seI l ~ Ves~- v.erd.enskrlg bra,g;be hkeledes bru:kJbart som styreform i sli- 1945 og uto~ver. Naturhg:ls SovJ'e1samvelde Kramarovskil' TysIkland. For en kan kanskje ZlOUlsmen opprettelsen av k 't' D t k" var. det ogsa der. beklag.ell. ge

'-. _.3 <' b dk' t -'-.~. Is l ed l f e SIl uasJoner. e mes Jem-spurte denne jøde som vm: regne ml:9U a~ ryter En ng s a"",11 I1ae, n er aget or pest l t'lf d~ ti unntagelser men <181t" var ikke

ut som nå forberedes - og I de forbundne arabiskiet stater i I d orke ~g se v l r~ "ellt~dard - d.et I virkelig'ep.oli1t5. 'som plaget h N o ,L _ f' 1948 d' t '.1 - erno r6J~er er oglsa a ~ e ., . . vor orge ogsa ~JI1;1r att seg og on yrannlSlte be- ih t' rt ~t l tt og IDlisslhandlet folk. Menpå

(Forts. fra szde 5) tildelt sLTl rolle - så regner I hersl::"else av verde'llJsopirni-1 S?ffit tLurteIgs d ogk mt~"t e - den annen. side dekket politiet D b 1,_ til o f Ik l!L H t -'--l d . Vln Kjas r emo ra le over gunst. et var . egynne.u.en «v:axe o· » SilllK. SOln engang onen. vor 0= enne ~r, Yl- det som foregikk vtsdsin au,-

hans karriere. Under Stalin.' mot tsaren med å «organise-\ SlET tilfellet ~idhma~ best, ""'''''''\I\o'\l'VV","\I',o\'''''"'''"'''''''''''\I'. torite; 015 dEn garanti enkel-overlietVet !han alle ,«utren..1k- re .ped.erlaget». hvor det praktIsk talt lkke he- te blaøyede. menneskevenner ning-er». Ved krilgsutbruddet ,c.... * . ver ~ en røst il verden mot offentl:1ge mening i alle land mente det gav for at alt g~kk kommanderte han et arme'; Idag finnes det. ikke en Israels grov,e! fo~kerettsbrudd. Og over aHe regjeringer, kan anstendig for seg. Det var i korps, Isenere en heJ arme. errestejø<le blant <tEt. hersken- Etter kI'igen ;har Stalins tenke på.å utløs.e den tr;dje ly a~ denne korrekth.et at alle Mens Krustsjov hadde den de i Kreml, roende er i' en arvtagell" Kr,ustsjov sjaltet ut verde:nskng, den som de, hap:r de politisk og delvis kriminelt ukrainske sivilforvaltning un- vansikelig stiJ~ing. ,{ordi !zton" ziorusmens og trotskiJsmens emlehg slktal føre d~ ~il ma~ betent,e hjdpere som styrter der seg, kommanderte Mali" istlme har anbrngt . sine folk fremste representant i Russ- let: den omvelrfmingl Russ- til under slike forlhold kunne nOVlSiki felttoget i Ukraina. på ildsfardlige steder uten for land Lazar Kaganovitsj og land som ska.l skaffe dem diEt drive sitt VteTik både under ar­Begge er kjent i Russland som selve SovjetsJamveldet, blant hans tillhengere,og ihan har hele og endelIge verdensherre- restasjoner og i fengslene. For «helteir fra SWingrad» og det annet i 0st-TystkTand. Derfra også ydet den forente arrubis- dømmfe. . . dette· politi V1ar naturli:gvils sa er sikkert mere enn et tmelle hisser og raser de mot «nazis- kei rep;uJblikk hjelp i dens ,Ut ra disse ~ygge~lge ~u- pliktoppfyllende overfor de at de opptrådte sammen i Pa- men» i Vest-TySkland i et for- kamp mot de israeLske over- h~!heter er diet ,VI o~sa ma ta høye styrerule myndigheter at ris i det øyeblikl{ da skyene søk på å utløse krigen. Jeg grep. V1ru;t standp~t l dagens de hare gjome honnør og Iuk­over Europa trakk seg sam- nevnJ21r her en del imnflytelses- Under disse omstendighe- Srt:lrl~. Og d~t er 1 stannhet van- kJet øynene til. Ingen våget men til en ny ka1dkrig. rike zionis<ter og trotskister i ter er det å frykte for at ver- skehg fordi f~lelser ?g fornuft naturligvis å si noe åpent.

denszio!limnen med den uihyg- her kommer l kurrflikt. «Ol'd2'r is order» var mottoet, 6 FOLK 00 LAND LØRDAG 15. OKTOBER 1930 geligl'" makt den har over den Arminius. I u,ansett hvor opprørt de en-

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

(Forts. f".a s. 4) En verden av svindel - -So'rt Togo-general' '- Bak k .. lis8ene:

---r-:::""'~-"' .... _-----_iI!iIBI" ~~--'t-':·~""'M$S UM1 U2.; . -(Forts. fra s. 1) begrunnelse etter den første Daladier må vekk - ~ Han vil (Forts. fra s. 4) har foretatt seg, må man min-

-en moderne stat. Både,' ver- verdenskrig fOIr å ta fra Tysk- ikke ta hensyn lenger. Nå må admi,rals ros at han prote- nes Ibsens ord: den:slkommuni'Smen og ver- land dets kolond.er. Det hadde det handles. Han ser igjen gene- sterte,. Men ordren ble gjen- «Med glemte løfter, med densfina!l1JSIlIlakten fisker i rørt vist seg uskikket til å drilve ralen for seg slik han var da t;att og sa lot han sin tallmes- svegne ord, vann og ilar sine sorte mariiO- kolonialpolitikk, ihet det, og han forhandlet med ham 16. mai sig ov:e:rlegne styrke fyre løs. med traktaters forrevne ark netter danse _ helt inn i Fol- så overtok de andre koloro- i nærvær av Churchill. «Man Det lykkes Strasbourg og to med brudd fra i år, ' kefo'rbundet. makter selv de tyske kolo- kan ikke stanse dem - - man jagere, å komme seg vekk. De på jer ed fra ifjor

Men Hkefullt krever alle nier. Dette var en av Ver- kan ikke stanse dem - -» var andre kantret eller ble øde- har I gjødet historiens mark». disise, hyklere som har gJ'ort saille:stl1aktatellls bitre. frukteT alt Gamelin visste å sL Nei, lagt m~ 1297 f 'k '

d l " ,~ns' rans e SJø- Vår tids menll'eiskeih,~Å-Afrika til Europa:s fiende i,ste- og en aVestore kngs øgner Gamelin måtte hurtigst vekk! tt f t :1- d d . d t hl'='" eT

f f gu er 'an SllIIl' Øl' e 'e - nok hverken moden for denIor en forbundsfelle å få ra ørst'e verdensikrig, slik Minist:erpresidenten bEIardrer vete som hare varte ti milnut. av-

o cl cl ,~ og' od' te tt f l rustnmg' eller fred. -pa utte veren gode råd om so~~-_ sa en SIS e er ø g,es den Øverstkommanderende til telr. Men Ohurchill var likevel h ,1 d d en hær d l'lk løgn Men naturlibO'vis er det VOT~e es ' en sorte og hvite av ~ne' s [e ' ,er. seg. «Hva er Deres planer, gene- ikke snauere enn at han 14.

,.l kIk d Det fa'kt'ske fo-'h Id t m.~mge slOm tror det motsatte, v,eru,en s a Omnle ut av et " • ' ", o' er a raI?» spør han kort og skarpt. juli i Underhuset kom med m,ed ihverandre'. likke ~;~st Tys1dand rvur, den eneste makt fdsåledes James A. Farley, som u~, «Det finnes ingen annen 'utveI' enn ølO'en e e",Llæ"'; IYI0"'

b . . b ,,' ,K:L ~~..,. present ertes for oss i «Aften-serr en dette i Sør-Afrika hvor som 'estyrtesme kolonier å be cm våpt'mstillstand!'> siel' SO ~ :Lk , l'~ t.l... 'k,L k hat «a lenge vi i:H,1 e møter poGten» for 19. se;ptem!ber i en krever' at de hvite kolonis- S~liK a Uie'L l' ~e s apte' G " D t 'l . . k hi ,.l·.:1n

t d L 'te ~amenn. « e VI ,Sl a ap itu- noen' 'nur;' g på vår ved mot år: «Et av de. virk€lif! store ter skal 'Overlate makten og mo ,en uV!l. mann, men l ~

k h · -,Let o ere!» skriker Reynaud opp. Men seiren, er en beredt til å vise navn innen ameTl'kan~jk pO,ll'-styret til de: bantuer som er venns ap og 'englvelllu" sa ~ '1 _ ' 'd t tf tet f d l så tar han seg sammen igjen. den franske regjering all venn- tilkk», sier avisen, og dette trengt inn nordfra og som er yP TO es . at en rem e es li ett ten f t' o f l «Jeg takker, general!», sier han 'g hjelp! store navn betrQr o<ss: lite sikikket til foreløpig å er nes ' em l ars or øp og dermed er Gamelin avskje- J overta makt lOg al1:SlVar trass i merkørettervirikruingene. Når :omn ~ hy; disse to ka- «eg anser det li høy grad at de har fått en bedre ut- De tyske kolonier ~ Afrika diget. rene Roosevelt 30g Churcihill mu:lig. at vi ikan unngå krig i

T TT,_ Ty k ø MinisterpresideI1lt Reyna'ud framtiden!» dannelse enn de innfødte i var ogo, .[)Ji:lmerun, s' st-praiktisk talt alle koloniområ- Afrika lOg Tysk Syd'vest- hal' allerede for noen dage siden Hvor[ed!es han, ikan si det, dene. Med no,en unntagelser. Afrika. Under fOl'Ste ver- sendt radiobud til Syria: Gene- er ikke godt å vite, for siden

* denJSlkrig tok det de allierte raI Weygand skal klamme til Pa- «Landssvikere» tyskerne ble knust lOg all ufred De som er gamle nok vil nær fire år å erobre disse om- ris hiurtigst mulig, og ihan er avskaffet har vemen opplevd

busike de alliertes hykleriSke råder med våpenmakt, trass i allerede i Paris. Nå telegraferer • II dette: at de var heilt avskåret fra Reynaud til Madrid, til sende- Ime om Rød Kina, mot Nasjonal-Kitna

, __ ....... """'""" ______ ..-~ ___ Tys1cland. Forsval'Slkrigen ble mann, marskalk petain. De be~ 1945-49 kelte måtte være i sitt in- ført vesentlig med innfødte tingelset som han ikke 'ville god- Utdrag av et privathrev Rødt Vietminlh mot Fankrike dre. Og ;så puttet de høfliig og tropper, og de forhle trofas,te ta i begynnelsen av mai, å gi fra en trønder til en ny venn 1945--51 korrekt _ ihvis det falt Sleg mot Tyskland under hele kri- marskalken innflytelse på den i Troms: Rødt Mailaya mot England så, _ uskyldigt€' mennesker i g~. Ja, så s:ernt SQm ~ 1933, politiske ledelse hvis han vil ha «Når det gjelder den na- 1945-54 f~~~l forf .. l ...... ~ flyktende gjorde de Innfødte l Togo noe samarbeid med ham, godtar Indonesia mot Nederlarul ""'''':;~ ~"'" Ite t d f k sjonale hevegelse som håde 1945--47

poWiJtiske misliebige med sine revo. 'mo en rans e man- Reynaud nå. petain telegraferer blodlhunder, e11eT marsJ'erte dlatmaktl. Opprøret )bile 1Jede:t tilbake at han kommer. Rey- du og jeg har stått tilsluttet, Rødt opprør motHeThm

d rt l P ul A k så hle jeg for alvor vekket av 1945--49 01JP i eIks~lkusjonspelotongene av a.m s:o, e, genera ~,' - naud ser på det som en seir. Han Isra--1 mot Ara1..-_L-ten.e p.å «rettsvesenets» bud. • p a b.l e, som h;adde t]e;nt s~ aner i:kke at han i marskalken vår FØrers tale (opprop) til 1948-49 ~I-a

Den som iharopp1evet det;- opp l gradene l den tysk~ti- har tilkalt sin egen dommer og det norske folk våren 1933, d f-----.l-,l 1 og nu'tt medle-nlr~p' kr' r Rødt Ko:rea og Kina mot FN

te, opplevet at ellers anstendi- en og ~ remuw.es evelr efterfØlger. . 11~ Sive 1950--58 g e :n:lÆm.ne.siker lot seg sik, yve den dag l dag. seg fra forsommeren samme * <Neste gang: I Elysee) Israel mot Egypt 1956 -~~:'~~~~;~~-'Fo&''ogLa~ ~,·tidli~~ .' I', ,'" " ~~:~!\::;~~~:eette~:!F~England mot

for urett og overgrep bare for bragt en meldmg om festlig- Daø'}i. friske blomster tilslutningen ~e og alene Egypt - 1956 iklke å miste jobben sin i en hetene i Togo da det '~e pro- tJ It var bygget på de ærligste og Sovjet mot, Ungarn 1957 tid da det var jobber nok å få klame~ .som selVlStendIg stat. SYNNØVE LIE edleste motiver, sprunget ut Mgerie mot Fralllkrilke 1956

T\__ t,,:m~~~ ty"ke al _ Nica-.,.,,<l mot HQnduras 1957 {or lE!llih'V'eT som ikk direkte lJt'U.Lu!uj:,""'c '" gener gu Bl8mst f tn- av den varmeste fedrelands- ~....,,~ lhadde Værlt NS de en ~, ... blI' vernør, hertug Adolf Friedridh er orre, mg f Rød Kina, mot Nasjonal-Ki!na

u",," Kranser tn alle priser Ølelse. Helt siden ungdoms- 1955 forf~met orvet det eneståen- avM~!lenJburg, v: =:1~ Frognerveien 30, Os lo årene har jeg stått tilsluttet Rød Kina mot TIbet 1959 -de og ekle Ihyilderi som preste.. O? mø. opp, og e,. . ' Tlf. 44 22 39 (Norges Forsvarsforening, og; Kongokrisen 1960 res når nor'Sik pressle anklager V'lste sm glede og begetstnng senere også Fedrelandslaget tyske tjenestemenn og tysk ved. å synge de gaml~ tyske _ altså avgjort nasjonale' Kongoikrisen vil naturligvis politi for at de handlet Hke- nasJona~sanger. ~ forlbi!ndelse Oslo Stigefabrikk institusjoner i likhet med ta tid. Det er iIkke gjort på dan da det gjaldt å adlyde el- med dlsse festfigihete~ har vår hevep"els~ NS. Også N,8's en dag å. lære milliiOoner hel-ler å mist,!:! livet. Deutscihe Solidaten-Zeltung Inneh. ALF T. LUNDE, p h lvville lese

Jeg ihar _-lV opplevet under hatt en samtale med den gam.- ideOlogi var hygget på hel- og . ,. a ,., negre a ! ?g ~ l l l M norsk hasis. Våre motstande- skrive, og lære dem. den hVIte

en transport fra jernbanesta- e SQrte genera, en samta e osseveien 8, Oslo manns moral. Hvis da denne sjonen, etter en utflukt i egen- Forts. side 8 Tlf. 58 88 17. priv. 670779 re har villet ha os:', hetegnet moralen eir noe å lære bort til skap av vitne" å bli stående på som en underavdelmg av det ba~_ll;'"'e og forfholdsvis uskyl-

Skyve~tiger oljet ml cad!, t k NSDAP h ilk .~' gaten utenfor stasjonen ~m- ~s e. '.' . v et av- dige negrer som synder fordi men med et par sd.vilkledte I uihyre farlige og betenkeJ.ige i merte beslag. Takstiger av gJort. er fell. l pnnsippet. At de ikke vet ibedre. Motsatt konstabler mens vi ventet på et samfund SO!I]l vil fortsette j em, ma.lertrapper og heis· det fmnes llkhetspunkter er den hvilte mann som synder Svartemaja som skulle bringe å kalle seg demokratisk. Poli- bare loftstrapper. ganske forståelig, men NS åpenlyst og på tlrass - uten oss tiJibake ti~ lløbu. En av I tiet er Me de enkeilte, kan- er en videre uthygning hensyn til de ti bud han en-laslSlisene på Jernbanetmget 1 skje ihyggelige og ~tnstlendige ellE'll" gjeme - en fortsettelse gang lærte i sin barndom. var ikke klar over situasjonen politifolk, men poHtiets sjefer ARJr.BLI SEP A RO W av Nordisk Folkereisning. Konrad Sundlo. og kom bort til oss for å" og deres sjefer igjen, makt- TANNlNN8J!lTNING Vår FØrers ide om en Nor-bomme S1igarette:r eller pen- haverne. Og den som for ~- Trondheim disk Folkereisning satte han ger eller hva det nå var forl ampel opplevet den razzia ut i livet i 1930, uten tyske

I bl kik k L'A1..,1..~ L d f k o Il Gisle Johnl5onsgt. 5 - V. Lade· noe. sa:mm.e øye it, om I' 'OlJee- un oreiW pa e- kontakter .. Felles symhol for S . la' kk b t 1..__ ka få å moen kirke - Voldsminde vartermaJ8 ,og' sslsen tIra u ve [lIVa en: n ogs' såvel denne som NS er sol-seg skyndsomt tilbake. «Jeg 1 norske po!iriitifo~ til å gjøre korset. Vår FØrers horisont

Tannlege MARTIN KJE'U)AAS

Hansteensgt. 2

Tlf. 447554

skal ikke iha slik skyss jeg», I under tilstreL1clrelig ihensynsløs TANNLEGE l\IAAl\IOEN strakk seg imidlertid videre. sa han. «Nei», svarte den ene og Ulbalansert kommando Hansteensgt. 2 i d ~..-..-V"'" ______ konstabel, «dette er bare for' For når ordren fkommer, Slå Tlf. 444333 og me at disse spirer skul-skikkelige foIlk». gjør også anstendige norske le nå videre utover frem mot

Det er slikt som oppmunt- politifolk honnør, og sier «Or- tanken om et samlet Europa. rer en politisk fange og gjør der is order», selv om det er hlikk før «krig truenog kre- MØrkemerm både her hjern­at Ihan ser med velvilje på «skikke:l:i.ge [olk» det går ut ver demokratiet tiJ1b3ke, og, rne og ute kjempet for å for­hele poilitietaten, men når alt over. kreveT siklwrhet for seg og I hindre delnne tankes realisa­k~ tiJ. alt stå var det jo I Så hvorfor ikike alle de gode sine før politietaten kvel~ ~jon, med det resultat at vi politiet som QverhO'det gjQrde demokrater, iallfall alle de dem, det begripe! jeg ikke. t dag ser et sØnderlemmet hele Uretten mulig og som gav som gje,rne ville, men ikke Personlig vil jeg gjerne Europa hvis skjehne fortoner dEIn et visst skjær aV lorvlydig- V'åget å protestere mot OVET- protestere', selv om jeg ikke er, seg meget dyster, mildt sagt. het og anstendilghet. grepene og uretten og makt- så mye' partidamokrat at det Hvem er det da Som har

Derfor er også slike lover 'I mis:sbruket i 1945, går ut på gjør noe. som utvider politiets makt så g-ater og streder nå i siste øye- Sigfried. LØRDAG 15. OKTOBEm, 198{l

grunn til å skamme seg? uten tvil nevnte mØrke­menn! Vi har kjempet med åpne, hlanke Våpen!)

Ja, dette var tanker som falt meg inn, og som jeg gj erne vil tilkj ennegi når og hvorsomhelst.

Septemher 1960. -g. -g.»

FOLK OG LAND 7

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO

Sort Togo-general J7~~."':~E;S: ~ :oiiii( ; ~ _::-: - -===-~~ -:::-

S~ vi:or~:O:r:~;)~e an- :~.~ ~e%ne~E~,~ ~dø=/uJepf _ pa fient ØtJIUU'- " ~-dre europeiske koloru.ru.kter ropa ?" Mm... La meg mmne _ ~ - :..: _ _ _ )p_I irr l - .--=-styrte i forhold til Tyskland om Slste mæ, da Hans Høy- I . - c e - C e

og 'hva Europa har tapt på het besøkte oos - -». JA, ER DET IKKE ikke av frykt for eget skinn ner at det er under meget denne politikk. Vi gir neden- F ~<De. menm- hertug Adolf UTROLIG! han sviktet i denne store pa- betryggende forhold denne f~r .et utdrag av bladets inter- n:~e~v Mecklenbu.:g?» Dagbladet forteller om en triotiske stund, men av om- retts komedie skal lØpe av VJU med gelIleral Paul A k p a- ~bi&m«Netio~~;~iar gu- profeSjonell svindler som en- sorg for Dagbladet! Ja så stabelen! bie. Vtee~~krtet' . en iha' øl"="-ank' spred- delig er blitt knepet av poli- vikig var det å holde d~tte

'07 om ns ,omst t· blad Bladet spør: «Herr Akpa- seg og alle togolendere 'VIar på H~t. Anmeldelsene på ham ' som senere ble Mosers

bie, v~r tid .er fyllt av de for- benene ror ennu en gang å få strø~mer nå inn, sier bladet, gode venn og derE1fter påtok fel'delige ti1stander i Kongo, se sm landsguvernør. Hvor og slar fast at «det er utrolig seg trykning av nazipropa­uroen og opprørene i Afrika, han kom møtte han hjertelig- hvor lett folk lar seg lure. ganda, for å holde oss til ter­kampen mot den hvite mann het og glade velkomsthilsner. «Ja, er det ikke? Det er ikke minologien, at den store mot­og de sortes selvødeleggelse. Og marnge spurte Hans Høy- mere enn etpar år siden standshelt Kielland ikke en­Vi står nå foran problemet het om når tyskerne ville selveste Dagbladet bragte gang stakk av da han som om k~unismen skal avløse vende tilbake til Togo. Våre videre samme manns uttalel- de andre deltagere i reisen kolon.ial1ismen __ :. hjerter fløy vår tyske guver- ser om Forbundet for Sosial som han selv nokså overflø~

Akpæbie: «De hvite har ført nør i møte, og De aner ikke Oppreisning, som «ikke had- dig understreker, gikk full­oss langt. Engelskmennenes, I hv« vi hadde l~tet etter å de y~et ham hjelp.» Det var stendig fritt omkring i GØte­fra;nskmennenes og belgiernes, se ham komm~ tilbake. -». fo.r a støtte opp om kollega borg! Vi har ellers sett et sluttregnskap står seg ikke «I!et later ti! at airikaner- Morgenpostens sjofle injuri- fotografi av deltagerne i for menneskeligheten og kolo- ne viiI lengte mi.n.clre sterkt et- er Dagbladet åpnet sine ar- denne grufulle tvangsreise. ni.a.lihlstorien. Jeg vet at ma- ter ibelgi~e?» mer og sin pengepung for et Det var hyggelig å se at del­jorirteten av foilikene i Europa ~pa:ble: «Ja, det er for- virkelig svart får. Det har tagerne i denne reise som klamrer seg til troen på at de- slkJ.ell. De~ skytes det mot de naturligvis ennu ikke fortalt har gitt herr Kielland dette r~ brødre ikke har begått hVilte. VI skulle gjerne om- sine lesere hvilke nydelige «skjenselsminne», iallfall skjenselsgjerninger mot de I favne dem. H'Ver togolend:r kilder det benytter. Nå har dengang tok det hele med 90rte. De tidligere kOIOniher-j som~øter oen tysker spør ha-, en jo fått halt ut saken og forbausende godt humØr. Det rSJr hevder at de ikke har pefullt. Så lenge dere har injurie,ne i to år og n o håp er ikke umulig at vi en vak­gjort noe i Afrika som strider vært; borte! V·i ihar v.entet på en da på at SjOfelhet:ne :~ ker dag offentliggjØr bildet. mot folkeretten. Men det har I dere. 1!nder., Hans Høyihe~s glemt. Nå gjelder det so * de. De har begått gjerninger; besøk VIste Yl heile ;erden va- kjent «å avdekke nynaZi~ GOD PEN;GEANBRINGELSE. liIO'Ill burde være skamflekker re følelser. HVla disIse togo= men . N I Nå har det vært bare Isra-i hvert folks hiJ.storie. Bedra- i landslke kjærliiglhetsytringer be- »1 orge. * geri og drap var belagt med tyr kan bare den. f'atte som el for pengene Igjen en IiIvær straff av alle kolonial-' opplevet vår jubel. Det var DAGBLADETS OG KIEL- stund. Bortsett fra produk-mYIlldigiheter. Men hva har I nok itkJke med glede Hans LANDS SKJENSELSMINNE tet «Sannheten om hakekor-koloniahllerrene selv gjort? De ~et tok avslkjed med sitt Når vi ellers snakker om set», så har Norge hatt be­har utnyttet de airikanske' kjære Tog~. Men ?an var Dagbladet, og det må vi fak- søk aven israelsk statsråd } __ ..l t lig I vel tvunget til det p som innimellom alle sine for~ I:UJlU'S na ur e ri!kdommer h a grunn tisk både titt og ofte fordi

bare for egen regning. De dav I øy al~. Men togolen- dette blads frekkhet stadig SØk på å engasjere norsk ka-~ fulks llevestandard kan, ernes Ihengi:,"~et og T~os forbauser selv dem som har pital i Israel, også har be­mg~ europeer forestille seg. troskap og kJærli~et ~ar rkke studert det i årrekker så SØkt «sine venner i Arbeider-46 ars fremmedherredømme Silutt med !hans hJemreme». kan det ,partiets ledelse» - på sam-. .tt . «Bes~- herr Ak bi d nevnes at bladets me måte som d d l fil eget hj emland Togo er. . ,"'" pa e, ,en storartede Axel Kielland har engang en

* ZIONISTENE ARBEIDER

Og når vi nå befatter oss så meget med Israel, så la oss også endelig nevne at den norske speSialist på området, Dagbladet, beretter a t den jØdiske kvinneorganisasj on WIZO er 40 år (Womens In­ternational Zionist Organisa­tion) og at jUbileet skal feires hØytidelig a v de gode jØdiske norske borgere. I den anledning er en re­presentant kommet fra Isra­el for å holde tale for dagen. Organisasj onens formål er efter hva det oppgis å hjelpe «(jøder som kommer til Israel ribbet for alt.» Det er natur­ligvis et utmerket formål i og for seg, men vi forstår bare ikke hvorfor folk hvis store og eneste tanke er det Norge uvedkommende land Israel ikke pakker sine kuf­ferter og drar dit, slik Ben Gurion krever a valle gode jøder.

* DET VIKTIGSTE Ved en gallupundersøk~lse

foretatt av det tyske Emnid­institutt, erklærte 68 prosent av de utspurte at gjenforen­ingen var den viktigste opp­gave for tysk politikk. 26 pro­sent mente at arbeidet for

et veltalende vitnesbyrd om ~~v~~o:_!y~dd som hatt en artikkel om «svinet tidligere tyske sendemann i det:. .J..Jt:l\R:ti ~J.u sa emon- o Norge ble anbefalt partifel- en sammenslutning av Eluro-«De mener vel 76 års frem- strativt har vist verden i år, ~a Skt~renf'~ Han drar i led- ler som en venn av Arbeider- pa var 'viktigst, mens 6 pro-

er ikke minst forbausende mg 1 orsvar for Erling partiet. VG er naturll·gvis sent ikke hadde noen men-medheredømme, her Akpa- Lauhn å b[e?:. fordi det - som De selv ut- ' som ogs var en av spesielt ivrig i å understreke ing, bortsett naturligvis fra

«Hvoclor 76?» trykte det - ligger 46 års deltagerne i journalistenes betydninge,n av dette over- at Wirtschaftswunderet var «Jo, siden 1884» • fremmedvelde mellom den pressereise til Tyskland i flØdige besøk - når alt kom- storartet. N. ·d 1914 tyske kolonitiden 1914 og de- 1940 midt under den store mer til alt så er det araberne *

« el, Sl en » krige K' Il d l «Og d€lIl tyske tid~n da?:. res uavhengighet i dag!» . u. le an se v var som som sitter med den Suezka- IHERDIGE PATRIOTER «Da Viar det ikke nOe frem- Aikpæbie: «Ja, selvsagt har kjent en a~ de andre. Han, nal norsk skibsfart er inte- F'remdeles sitter det 25 ne-

meldve1de». I man om og om igjen disket forteller na hvor grusomt ressert i - og gir et fornØye- derlendere i fengsel, dØmt «Det må De forklare n _, opp for oss den gamle 1øg- han ble truet til å foreta lig bilde av mulighetene i det som «landsforredere». Det

mere, herr Akpabie!:. ær ,. nen om Tysklands «kolonial,- ~enne reIse. og til å skriv~ Israel som siste år importerte meddel~s nå at de siste vil

Ak 'bi., skyld». Ja, til og med for oss! fIre store, artIkler med ros- (antaO'elig mest v" p ) f bli lØslatt i midt,en av kom-pæ e. «Hva ty.skerne u. t- Men oss togo[en!dere kan man ende uttalelser om det nasJ'o- b • a en or rettet he til d d 1 vel 3 milliarder kroner, mens mende år. Om de tyskere

d r r gæ-ensell' ,€It v: -I ikke innbiille den gamle sa- nalsosialistiske Tyskland ef- det eksporterte for 1,3 milli- som fremdeles sitter i neder-~lt~:~~le. ~ Del' oppfylte sme gaen om Tys:lclands mang- terpå. Naturligvis var det ard. «Landet ville vært l' dl· _ landsk fengsel forlyder det

u ~~ e lorp lkte~er, og de~ lende evne til å styre kolo-kulturmnsats de gjorde her l' V· h cl o ""AI'-'\j'V\""'~~"'W'I...v'-'\jIV'lIV~ rekte nØdstilstand om det intet. l I mer. l, som ver ag sa ·kk h dd øpet ~v d~ 30 år i Togo, den grusomt har fått lære for- l e a e nydt godt av .-------------

har statt sm prøve som i an-I skjeilen mellom Tysklands ko- h~lder seg borte fra Togo. rikelige tilskudd fra USA», dr.€' tyske ko1onier. Tyskerne loniseringsarheide og etterføl- Vare ~amle venner må hjelpe sier VG, mens det pussig nok holdt streng tukt og orden, gernes! Vi har olfte 'agt til os oss .slIk at vi så hurtig som ikke nevner de såkalte er­det er s~nt, men denne tukt selv: «Tenk hvor~edes de~ muh? kan;tige <?pp igj~ av statningsbetalinger fra Vest­f~rmet var kar~,kter. De fø~! ville ha sett ut i Togo 1 dag de slste 4 ars skItt. HVI.lken Tyskland. vart ~and tIl økonomIsk: hvis tyskerne ennu hadde vært stat sku!Usl bedre kunne hJelpe * ~10mstrmg. De uendelige mil-I hos OSS\! Engelskmennene og Togo enn Tyskland? Tysk- SISTE E,ICHMANN harder francs som mandat- i fraækmennene har spilt la~! La oss ~kke i st.ikken! A ro os . makten deretter sug.ert ut av; falskt. Men det er ingen for- ":'1 ørrsker?ss mtet bedre og Isr:el ~om dette o n~d:lde~de Togoland for egen fordel var, b ".I-,~l o • annh t ,mtet gl€ldehgere enn en riktig , har rad til a ho.de r'y"",.I5e a Sl s e en -» agenter o t . t . . frukter a'V tyskernes storverk./ «Jo beste ih Alkb' nær kontakt mellom Togo- g errons er 1 svmg Vi !har ane gått i de tyske sko- und t: d e~~ ,:ad l~; land og TysMand. Ned med over en ~el verden, så fortel-ler, det VM" en, selvfølge for Me:~~o~ede:r teIIlkern~e D:~ Versaillesdiktat,et!» ler VG 1 en annen artikkel 05<S. 'remr dem _ dette varl o ftid ? «Hva var det De sa?» at den tyske advokat Robert før første veJ:\denslkrig! De an) naAkrpaemb·e . eIIlV·· . dert, Akpaime: «Ned med Versail- Servatius, som skal forsvare ..l_, I fi [ • « l anser som l dik E· h" . Ul"e kolonimakter har ikflre en stor f ill t tysk I es~ I tatet! Vi hører sam- le mann, na er kommet tIl klart 46 år senere å lære sine I e a ell'Ile ennu, men. Vell"sailles-diktatet men- Jerusalem. To permanente under~åtter å lese og skrive. I te at forbiiooelsen mellom To- liv o vakter må til for å passe H Arkitekt vell" .€neste sten, i dette land, go og Tyskland skulle være pa advokaten, så han ikke taler for Tysklailids sak. Ak,1 HUS TAD l:;lrutt for alltid. Men der tok «skal bli revet i filler av is-om tyslkerne ihadde koloniGert Bærumsv. 5, ø. Ullern man feil. Altfor meget ondt i raelerne, som er forbitret hele, Afrika, tro meg, da ville Telefon 5561 29 _ Oslo I verden skriver seg fra den over at noen i det hele tatt det ii'Om nå hender ha vært Uilykikelige utgang på første vil befatte seg med å forsva-

1 verdenskrig.» re» Elichmann. Så alle skjØn-

FOLK OG LAND Kierschowsgt. 5, Oslo

Telefon 37 76 96 Boks 3214

Abonnementspriser: Kr. 25,- pr. år, kr. 12,50 pr. halvår. Sverige og Dan­mark: kr. 29,- pr. år, kr. 14,50 pr. halvår. Utlandet forØvrig: kr. 33,- pr. år, kr. 16,50 pr. halvår. I nØytralt omslag kr. 35,- pr. år, kr.

17,50 pr. halvår .

Løssalg 65 øre Annonsepris :

32 øre pr. millimeter over en spalte.

Bruk postgironr. 16450.

utgiver A/L FoP- og Land

Stiftelsen norsk Okkupasjonshistorie, 2014

SNO