25 år medaction i etikken

Helsepersonell hjelper farlig pasient å rømme. Norges største seriemorder bliranmeldt. Det var opptakten, siden har det gått slag i slag. Rådet for sykepleie-etikk er blitt et kvart århundre.

11978 eksploderte det i Trond-heim: Lege og sivilarbeider SveinSolberg og en håndfull kollegerhjalp en pasient å rømme fraReitgjerd psykiatriske sykehus.Poenget var å sette søkelys på deuverdige forholdene for pasiente-ne på institusjonen. Det klarte de:Selv om helsedirektør Mork truetmed å ta fra dem autorisasjonen,ble Reitgjerdet nedlagt i 1987.

11981 var det Orkdal som blerystet: Bygdas sykehjemsbesty-rer, sykepleieren Arnfinn Nesset,

ble etterforsket for drap på 60pasienter. Han tilsto for politiet åha drept 27 med curacit-sprøyter,men trakk tilståelsene tilbake i

Allerede på NSFs landsmøtei 1967 kom forslaget om åopprette et faglig etisk utvalg.Saken ble en gjenganger pålandsmøtene. Man var uenigeom mandatene og sammenset-ningen. Fra før av hadde manetisk komite - hva skulle væreforskjellen mellom disse to?Først i 1981 ble Faglig etisk rådetablert. 12006 skiftet rådetnavn til Rådet for sykepleie-etikk.

retten. Til slutt ble han dømt for22 drap, ett overlagt drapsforsøk,dokumentfalsk og underslag.Det var Reitgjerdet- og Nesset-sakene som gjorde at NSF endeligfikk fart i planene om å oppretteFaglig etisk råd.- Begge sakene avdekket at syke-pleiere visste at det var klandre-verdige forhold på arbeidsplassen.Men de unnlot å melde fra pågrunn av en misforstått oppfat-ning av taushetsplikten, sier LivWergeland Sørbye.

Hun var rådets første leder, fra1981 til 1987.

NSF sensurerteI begynnelsen handlet mye avrådets arbeid om å klargjørebegreper. Mange var ikke klarover at taushetsplikten i førsterekke skulle omfatte konfidensi-elle opplysninger om pasienten.Den skulle ikke beskytte overord-nede og institusjon. Det var ogsånødvendig å klargjøre forskjellenmellom etikk, estetikk og etikette.- Jeg husker noen sykepleieresom syntes deres største etiske ut-fordring var at de brukte sammekopper som pasientene. Likeledesbehandlet vi en sak som handletom hvorvidt sykepleiere kunnereservere seg mot å fjerne vev fradøde pasienter til bruk i trans-plantasjon. Begge sakene handler

mer om estetikk enn etikk, sierSørbye.

Også forskjellen mellom moralog etikk måtte klargjøres.- Den gangen snakket man ikkeom hvor etisk uforsvarlig det varå røyke, slik man gjør i dag. Viville skrive om røyking i Sykeplei-en, men ble nektet fordi det blesett på som moraliserende. NSFmente det ville redusere tillitentil sykepleierfaget som profesjonhvis vi fokuserte på noe negativt,sier Sørbye.

Rådet ble også nektet å trykkeen av de første artiklene de sendtetil Sykepleien, som handlet ommedikamentmisbruk og kollegersansvar til å hjelpe vedkommende,ikke ved å tie, men konfrontere.- NSF ville ikke være bekjent avat dette var noe sentralt problem,sier Sørbye.

Sykepleier i pasientsengRådet måtte også avklare forskjel-len på et administrativt problemog et fagetisk problem.- Et typisk administrativt pro-blem var saken der pårørendekom på en institusjon og fantto sykepleiere som lå i pasient-sengene og sov middag i sammerom som pasientene. Det sammegjelder saken der et sykehjemsøkte kommunen om å få dekketinnkjøpet av flaggstang. Kommu-

nepolitikerne nektet fordi det villebli så trist med all flaggingen påhalv stang når alle de gamle døde.At det også ville være en del burs-dager og at de eldre syntes det varhyggelig at det ble flagget på halvstang for dem når de døde, vardet ingen forståelse for.

Misbrukte jenter11983 kom de yrkesetiske ret-

ningslinjene, basert på reglene tilInternational Council of Nurses.NSF hadde jobbet med dem iåtte år. Det var ikke bare en reinoversettelse av reglene, men ogsåtillegg tilpasset norske forhold.- De hang i laminert plast på veg-gene rundt om på arbeidsplasseneog bidro sammen med en læreboki etikk til økt etisk bevissthet bådeblant studenter og sykepleiere,sier Sørbye.

Rådet arrangerte mange møterder sykepleieetikk var tema.- De første årene opplevde jegofte på disse møtene at sykeplei-ere kom med vitnesbyrd de haddebåret på i årevis. Det hadde ofteendt med at de byttet jobb fordide ikke fikk tatt opp problemetpå arbeidsplassen.

En slik historie kom fra ensykepleier som jobbet på en insti-tusjon for psykisk utviklingshem-mede: En psykolog på avdelingenhadde en noe spesiell måte å drive

28

Tidsskriftet Sykepleien 17/06

UKLART MOTIV: Arnfinn Nessettilstod først å ha drept 27 pasientermed curacit-sprøyter for politiet, mentrakk tilståelsen tilbake i retten.

Han svarte derfor aldri på spørsmålom motivene for drapene.

terapi på - mange jenter ble mis-brukt for at flere gutter skulle fåtilfredsstilt sine seksuelle behov.Sykepleieren sa fra, men måtteflytte på en annen avdeling. Sidendette ikke ble meldt som vanligsak til rådet, kjenner ikke Sørbyetil den videre utviklingen i saken.

Men med de yrkesetiskeretningslinjene å vise til, ble detmer faglig akseptert å ta opp slikesaker.

Døden og etikken

Sørbyes erfaring er at de sakenesom var vanskelige den gangenogså er vanskelige nå. Mangeetiske dilemmaer dukker opp iforbindelse med livets slutt. Nårslutter livsforlengende behand-ling, for eksempel? Sondebehand-ling eller ikke?- Harstadsaken kunne like gjerneha skjedd på 80-tallet. Overtrampi forbindelse med døden blir

ekstra alvorlig, og man må ha enklar avgrensning mellom etikk og

juss og huske at etikk alltid skalkomme først, mener hun.

Rådet begynte tidlig med åunderstreke viktigheten av godpasientdokumentasjon.- Vi hadde en sak der slektnin-gene til en død pasient protesterteda pasienten hadde testamentertalt til en sykepleier. Hun haddevært til stor hjelp for ham i en

akutt vanskelig livssituasjon. Detvar imidlertid godt dokumentertat hun hadde trukket flere ansatteinn i omsorgen og på ingen måteutnyttet sin stilling som syke-pleier. Slektningene nådde derforikke fram med sin protest, minnesSørbye.

Tidsskriftet Sykepleien 17/06

29

Nyhet Etisk råd

tekst Eivor Hofstad

illustrasjoner Kathrine Kristiansen

Tre tungvektereÅ melde inn grove etiske brudd til rådet betyr ikke nØdvendigvis at synderen blir tatt.

Etter hvert ble sykepleierne flin-kere til å benytte de yrkesetiskeretningslinjene, og mange sakerble løst lokalt. I perioden 1988-1992, da Randi-Susanne Natvigvar leder for rådet, merket hunderfor at sakene ble mer kompli-serte. Her kan du lese om tre avdem:

Overgriper gikk fri

I løpet av en relativt korttidsperiode hadde flere kontakt-sykepleiere henvendt seg til enavdelingsleder ved en psykiatriskinstitusjon. Helt uavhengig avhverandre fortalte flere kvinneli-ge pasienter; at de var blitt utsattfor seksuelle overgrep fra ennavngitt mannlig sykepleier. Allekvinnene hadde uttalt at de ikkeønsket at overgriperen skullebli anmeldt. De ble anmodetom det, men orket ikke tankenpå å skulle vitne i en rettssak.Avdelingslederen ba om hjelp fraFaglig etisk råd.

Rådet drøftet saken ut fraulike prinsipp som pasientensautonomi samt kollegiale hensyn,og anbefalte avdelingslederen åkonfrontere overgriperen med deopplysningene hun hadde fått.Da overgriperen skjønte at hanvar blitt oppdaget, sa han oppstillingen og forsvant fra arbeids-stedet. Han gikk inn i en nystilling et eller annet sted, menverken arbeidsgiver eller rådetante hvor han ble av.

Konklusjon: Så lenge enpasient selv ikke vil anmelde etforhold var det, vanskelig å reiseen sak. Da hadde sykepleierkol-legene rett til, men ikke plikt til åreagere, slik lovverket sier i dag.- Kunne ikke rådet advare andrearbeidssteder mot den mannligesykepleieren?

- Vi kunne kanskje informerthelsedirektøren, det er mulig athelsetilsynet kunne tatt affære,men hva kan man stille opp mednår sykepleier skifter til ukjentarbeidssted og pasientene somfornæmet part ønsker å væreanonyme? Selv kunne vi tenkeoss å kringlevri ham, men dettevar den konklusjonen vi landetpå, sier Randi-Susanne Natvig.

Sykepleier var lystløgner

En sykepleierstudent fortalte sinelærere og sine medstudenter athun var alvorlig syk. Hun fikkmye oppmerksomhet og omsorgog skrev hovedoppgaven omtemaet «Hvordan leve med endødelig sykdom». Det var høystuvanlig å la en kandidat skriveom sine personlige problemer,men da skolen så at studentenikke hadde lenge igjen å leve, gaden dispensasjon. Men sykeplei-eren døde ikke. Hun fullførteutdanningen og fikk sin offentligegodkjenning.

Siden ble hun årlig bedt om å

komme tilbake til skolen for åfortelle om sine erfaringer sompasient. Hun fortalte levende ombruk av smertepumpe og kom-plikasjonene med også å ha fåttdiabetes. Studentene måtte loveat de ikke skulle fortelle videredet hun fortalte dem. Lektorensom var tilhører over flere år fikkikke historien til å stemme. Detvar stadig nye variasjoner.

Kort tid etter siste skolebesøkblir sykepleieren innlagt for akuttblindtarmbetennelse og en av stu-dentene er på vakt når hun blirinnlagt. Ansvarlig lege vil hengeopp glycosedrypp, men studen-ten sier at det må de ikke gjørefordi pasienten har diabetes. Detviste seg at pasienten ikke haddediabetes, smertepumpe eller tegnpå noen alvorlig sykdom.

30

Tidsskriftet Sykepleien 17/06

I villrede fortalte sykepleier-studenten sin lærer om hva hunhadde opplevd. Denne lærerendiskuterte saken med sin kol-lega og kontaktet Faglig etiskråd. Rådet henviste saken videretil sin juridiske konsulent RoarBjerknes. Han syntes saken varveldig spesiell, et tilfelle i ytterstegrenseland av hva man kunneha lov til. Men han konkludertemed at både studenten og lærernehadde brutt sin juridiske taus-hetsplikt. Rådet sendte lærerneen påminning om dette, men detble ikke anmeldelse for brudd påtaushetsplikten og rådet ville aldriha forfulgt denne saken videre.- Skal man ikke ha lov å disku-tere en slik sak med rådet?- Jo, det å bringe et slikt tilfelleinn for rådet ville fra et fagligståsted være i tråd med rådetssedvane, men det at de to læ-rerne hadde diskutert saken med

hverandre ble påtalt som bruddpå taushetsplikten, sier Randi-Su-sanne Natvig.- Men det må man jo nødvendig-vis gjøre før man bestemmer åsende saken til rådet?- Nei, ikke nødvendigvis. Læ-reren kunne alene ha lagt sakenfram for rådet.

- Fortsatte vedkommende somsykepleier?- Ja.- Men hva med hovedoppgavensom var basert på svindel?- Hun bestod og hadde alleredefått sin godkjenning. Jeg tvilerpå om skolen eventuelt kunne hagjort noe.

Bandt pasient med eksemEn sykepleier kontaktet Nat-vig fordi hun var opprørt overavdelingens praksis. Saken gjaldten pasient som stadig var tilgrisetav avføring og blod på hendene.

Avdelingsleder hadde pålagt alleansatte på avdelingen å leggeet stikklaken over kroppen tilpasienten og på den måten bindevedkommende. Pasienten haddedermed ikke mulighet til kløseg nedentil. Sykepleieren så at

pasienten var plaget av eksem ogkontaktet tilsynslegen som kunnebekrefte det.

Konklusjon: Faglig etiske rådsendte en advarsel til avdelings-sykepleier på grunn av uforsvarligpraksis.

Tre lovendeNoen saker rådet uttalte seg om fikk seinere betydning for lovverket,mener jurist og sykepleier Irma Iversen. Her er tre eksempler fra tiden1993-1995 da hun satt som leder av rådet:

å stimulere til etisk refleksjon rundt dette,

sammen, og i helsepersonelloven er dette nåslik at det som ble skrevet ikke kunne virke

tatt med, sier Iversen.

Rettsvern i psykiatrienMange av sakene rådet behandlet i denneperioden gikk på psykiatriske pasientersrettsvern i forhold til å bli behandlet på enordentlig måte. Pasientene ble tiltalt på ennedlatende måte, og følte at de ikke fikk denomsorg de hadde krav på.

- Nå blir pasientene sikret i lov om helse-personell 5 4 der det presiseres at pasientenehar krav på faglig forsvarlighet og omsorgs-full hjelp. Dessuten ser jeg i min jobb sompasientombud at psykiatriske pasienterbehandles bedre i dag, sier Irma Iversen.

Bedre dokumentasjon\,låten sykepleiere har skrevet pasient-fokumentasjonen på har ikke alltid værtike etisk holdbar. Rådet jobbet mye med

støtende på pasienten.- I dag er de veldige diskusjonene fra dengangen munnet ut i en paragraf i pasien-trettighetsloven. Der heter det at dersompasienten finner dokumentasjonen støtende,kan vedkommende forlange å få dokumen-tasjonen slettet, sier Iversen.

Samarbeid om passiv dødshjelpRådet jobbet også med å få med sykeplei-erne på diskusjonen om passiv dødshjelp,det å avslutte en behandling. Ofte var detkun legene som tok avgjørelsen, eventuelt isamarbeid med pårørende.- Rådet hevdet at dette burde være en dis-kusjon som lege, sykepleier og pårørende tar

tidsskriftet Sykepleien 17/06

°'

På slutten av 90-tallet tilspisser de yrkesetiske konfliktene seg.I takt med økt ressursmangel og tidsklemme merkes en økning i stygge mobbesaker.

- På de tolv årene jeg var medi rådet forandret sakene karak-ter fra å dreie seg om konkretepasientsituasjoner til å handle omarbeidsmiljø og mobbing, fortel-ler Edit Margrete Blåsternes, somvar medlem i rådet fra 1991 ogledet det fra 1998-2004.

Rådet for sykepleieetikk har

måttet tåle mye kritikk. Uklaremandat og uklar plasseringi organisasjonen samt slett

saksbehandling og tvilsom prak-sis, er noen av ankepunktenesom kom fra Diaforsk i 2004.

Medlemmene har hatt dårlig tidtil å gjøre jobben, og mye harvært utstrakt veldedighetsar-beid. Først i 2004 fikk rådet enlederstilling i tillegg til en halvsekretærstilling.

Større usikkerhet

Hun mener utviklingen har sam-menheng med at mye utryggheti arbeidsfellesskapet fører til atlojaliteten blir truet.- Det var stygge mobbesaker somgikk på verbale utsagn fra syke-pleiere og hvordan de snakkettil pasienter. Vi tok kontakt oghadde møter med de involverte ogdet hendte vi måtte melde sakervidere til fylkeslegen.

Blåsternes tror grunnene tildenne utviklingen var at det blemindre tid, økonomi og ressursertil å gjøre den jobben man haddegjort før.- Flere ufaglærte gjør at det ervanskelig å utvikle et godt ar-beidsmiljø. Derfor var det særliginnen psykiatrien og på sykehjem-mene vi så disse mobbesakene,forteller Blåsternes.

Med den nye helsepersonel-loven, der den enkelte ble mer an-

svarliggjort enn før, ble tendensenenda tydeligere.- Siden sykepleiere på den tidenmanglet kunnskap om loven,skapte det stor usikkerhet, menerBlåsternes.

Nye roller

12001 kom de fire nye helse-lovene: helsepersonelloven,pasientrettighetsloven, psykiskhelsevernloven og spesialisthelse-tjenesteloven.- Da opplevde en god del syke-pleiere å være i et vakuum mel-lom plikter og rettigheter. Mangeav diskusjonene handlet om gren-ser for tvang, både i psykiatrienog på sykehjem, sier Blåsternes.

I takt med at verden utvikletseg, begynte mange sykepleiereå jobbe på nye områder. Noenstartet egen virksomhet, andretok jobb i private firmaer. Mednye roller trengte de også etiskrådgivning.

Områder som genteknologi,biomedisin og andre områderknyttet til teknologisk utviklinggjorde at rådet sto overfor mang,sårbare beretninger.- Alt fra foreldre som så mulig-heten for sine barn, til prinsi-pielle forhold rundt grenser forforskning og utvikling av metodeog praksis. Vi hadde flere saker idette feltet, både høringer, medieoppslag og innsendte saker, sierBlåsternes.Med mer åpenhet i pressen blemedia mer avslørende og sakerknytta til ulike mediestormer ak-selererte på slutten av 90-tallet.- Elendighetsbeskrivelser i kom-munene og i psykiatrien har ofteført til at sykepleiere har følt segdevaluert uten å kunne ta igjen pgrunn av taushetsplikten. Mangehar villet ha hjelp til å finne engod etisk argumentasjon i sliketilfeller, forteller Blåsternes.

32

Tidsskriftet Sykepleien 17/(

Med hodet

Disse har vært ledere i Rådet for sykepleieetikk:1981-1987:

Liv Wergeland Sørbye1987-1988:

Inger Marie Sommerset

1988-1992:

Randi-Susanne Natvig

1992-1993:

Eva Gjengedal

1993-1995:

Irma Iversen

1995-1998:

Anna Svabø1998-2004:

Edit Margrete Blåsternes

2004:

Marie Aakre

Marie Aakre har stupt rett ut i det som forskere advarte kunne bli et supperåd.Foreløpig holder hun seg godt flytende. Det eneste hun er redd skal renne ut, er tiden.

hva avgjør omdere tar kontakt?- Harstadsaken

er et eksempelpå en sak dervi også reistetil sykehjem-met og snakketmed de ansatteder.- Hvilke kri-terier brukerdere?- Det variererfra sak til sak.Vi diskuterersakene et-

- Jeg ser bekymringsfullemotkrefter til den etikken somsykepleiere er satt til å utøve, sierMarie Aakre og tenker på sliketing som en gang var fremmed-ord idet rirske språk: Indivi-dualiseringen, effektiviseringen,teknologiseringen og markedsi-deologien. I dag ligger slike ordlenger fram på tunga enn barm-hjertighet, omsorg og respekt, detre grunnbegrepene Aakre syneskjennetegner god sykepleie.- Tempoet er mye høyere enn for25 år siden, og det gjør noe mednærhetsmulighetene for sykeplei-erne. Konsekvensen er mindre tidhos pasientene og mange bekym-ringsmeldinger, sier hun.

Over 100 saker hittil

12004 ble hun leder for NSFsmest utskjelte råd. Velsignet meden splitter ny, lønnet stilling itillegg til den halve sekretærstil-lingen som hele tiden hadde værtder, skulle hun få skikk på Rådetfor sykepleieetikk.

Som styringsredskap fikk hunmed seg en rapport der Diaforsk(Diakonhjemmet Høgskole, av-deling for forskning og utvikling)anklaget rådet for å være forpassivt, usynlig og behandle forfå saker. Blant mye annet rusk.Hva har skjedd på de to årenesom har gått?- Vi behandler betydelig flere

saker nå. Vi legger i disse dagerrundt 100 saker ut på internert.De har vi behandlet på et og ethalvt år. Og siden vi nå har enfull stilling ekstra, har jeg kun-net reise mye, skrive artikler oguttale meg til media i et omfangsom ikke var mulig tidligere. Atvi er mer synlige gjør også atflere kommer på oss og henven-der seg om etiske dilemmaer, trorAakre.Selv om hun synes rådet er mersynlig nå enn for to år siden, ermålet å bli enda mer iøyefallendefremover.- Rådet må bli en selvfølgeligadresse for media i spørsmål avsykepleieetisk karakter.- I stedet for lederen i NSF?- Nei, men i stedet for legene ogandre som uttaler seg på syke-pleiernes vegne.

Skjønn avgjørRådet får saker hele tiden og allesom henvender seg får svar.- Innhenter dere informasjon fraden som klagen gjelder nå, slikDiaforsk rådet dere til?- Noen ganger gjør vi det, mendet er ikke et fast prinsipp. Vivelger å gi tillit til innsendersopplevelse av dilemma. Dessutener det ikke alltid personer som ermotpart i en sak med et syke-pleieetisk dilemma.- Men når en person er motpart,

Tidsskriftet Sykepleien 17/06

<Mamma hørtes uttale me11011gom et ayr i nøa»®atter avlyttet sam

sin døende mo g pleiere

er4Du liggher °bare

lageru

ter en fast diskurs-etisk modellog bruker vårt skjønn. Men jeggrubler mye på om vi kanskjeskal kontakte andre involverteparter mer systematisk.- Er du ellers fornøyd?- Ja, jeg var veldig begeistretfor å få en så framtidsrettetevaluering fra Diaforsk med såtydelige og gode føringer. Vi ergodt i gang med å nå måleneog har fått en tydeligere plass iorganisasjonen med opprydningi sekretariatsfunksjonen og ar-kiveringssystemer etter offentligstandard.

Juss mot etikkHva som har vært den viktigstesaken i Aakres lederperiode sålangt, er hun ikke i tvil om: Har-stadsaken utmerker seg.Da sykehjemsbeboer KristineNielsen døde 14. juni 2005 påOlavsgården sykehjem i Har-stad, viste lydopptak at syke-pleieren"på vakt hadde brutt deetiske retningslinjene på grovestevis.- Ofte blir forvaltningen av detgode og det rette målt opp motlovverket i stedet for etiske ret-ningslinjer. Harstadsaken er enslik sak som er etisk forkastelig,men juridisk holdbar, sier Aakre.

Hun har tatt et tydelig stand-punkt i offentligheten i dennesaken. Det har blant annet førttil at rådet i disse dager får møtehelsedirektør Lars E. Hanssenfor å drøfte profesjonsetikkensrolle i tilsynssaker.

Lojalitetskonflikter- Hvilke sakerblir de neste 25 årsetiske dilemmaer?- Lojalitetskonflikterder arbeids-givers krav står motpasientenes behov og

forventninger. Mye vilhandle om at innspa-ringstiltak kolliderermed pasientenes behov,og prioriteringsdilem-maene blir mange.

Aakre tror også det vil by påproblemer at den tekniske ut-viklingen går så raskt at etikkenblir hengende etter.- Dette gjelder ikke minstgrunnteknologien og beslutnin-ger nær livets grenser, der over-behandling og behandlingsunn-latelse gir store dilemma.

Hun tipper vi også vil fåflere dilemmaer knyttet tilforventning om åpenhet kontrataushetsplikt, ikke minst overformedia og reality-tv.

I framtiden håper Aakre atrådet kan bli en ekstra adressefor det man ikke klarer å løse påarbeidsplassen eller i kommune-politikken.- Rådet skal løfte de prinsipi-elle sakene til den offentligearena og være en vokter av sam-funnstrekk. Ta for eksempel denviktige debatten om varslerne.Vi må være stolte av dem. Vimå honorere varsling og trenelederne til å tåle det.

ENGASJERENDE SAK: Den såkalte Harstadsaken engasjerte og opprørte hele nasjonenMarie Aakre sier den er etisk forkastelig selv om den er juridisk holdbar.

Hilsener til 25-årsjubilanten:Trond MarkestadLeder, Rådet for legeetikk,Den norske lægeforening:

- I det siste har vi hatt et fruktbart samarbeidmed dere, og vi bør så absolutt samarbeide meri årene framover. De ofte kompliserte etiskesidene ved vår virksomhet blir stadig mer syn-lige og gjenstand for offentlig oppmerksomhet.Som fagetiske råd skal vi bevisstgjøre og være

vaktbikkjer overfor våre medlemmer, og vi skal være viktige premissle-verandører i den helsepolitiske debatten. I dette arbeidet bør vi kunneberike hverandre, og jeg ser fram til fortsatt godt samarbeid.

Edith Markformand i sygeplejeetisk råd i Danmark:- I Danmark har vi i høj grad haft hjælp ogforbillede i det norske udvalg for sygeplejeetik.

Vi har haft et fint samarbejde, og senest har vi jcintensiverer det nordiske samarbejde i syge-plejeetik med et netværk for alle de sygepleje-etiske råd i norden. Der er rådsmedlemmer fraDanmark, der særligt vil huske en autentisk

kælketur ned af de norske fjelde... Andre tænker særligt på det modog den oprigtighed, der lå bag, da I indførte ordet «barmhjertighed» ide norske retningslinjer. Godt gået, kære kolleger!

Mandatet er under revidering og vil bli foreslått endret til kommende

landsmøte. Foreløpig er det disse fire punktene:Overvåke og fremme sykepleierstudentenes og sykepleiernesfaglige etiske standard.

Avgi uttalelser om faglig etiske spørsmål som bringes inn for rådetav NSFs organer eller medlemmer.Ta opp til behandling faglig etiske spørsmål vedrørende sykepleier-utdanningen og sykepleiertjenesten.Engasjere seg i den offentlige debatt om faglig etiske spørsmål.

Marianne Omne-Pontenordforande i sjukskoterskornas etiska rådi Sverige:

- I Sverige har vi låtit oss inspireras av denverksamhet ni bedriver under senare år ochbedomer att ni åven framgent har erfarenhetersom vi kan ha stor nytta att ta del av. Vi hoppasatt det nu påborjade etiska nordiska samarbetetkommer att innebåra att vi gemensamt utveck-

lar, debatterar och undersoker hur en god omvårdnad med hog kvalitekan vara vågledande i den etiska diskussion.

34

Tidsskriftet Sykepleien 1710c