AdventNytt 04-2013

meg@Gud – Storsatsing for ungdom

4 • 2013AdventNytt

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: [email protected]

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: [email protected].: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: [email protected]ær: Finn F. EckhoffE-post: [email protected]Økonomisjef: Terje DahlE-post: [email protected] ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: [email protected]

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: [email protected]: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: [email protected]: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: [email protected]: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: [email protected]

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: [email protected]

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Kjell AuneE-post: [email protected]

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: [email protected]

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: [email protected]

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: [email protected]

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: [email protected]

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: [email protected]

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: [email protected].: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidebilde: Tor Tjeransen

ADVeNT NyTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

3 Nåde eller fordømmelse? 4 Leserbrev 5 En gammel mann og ei sprø jente 6 Tienden i 2012 7 Håndskrevet Bibel på rekordtid 8 På sangens vinger til Spania 9 Hilsen fra menighetsmisjonen 10 meg@Gud

12 Besøk i Ringerike fengsel 13 Kirkefedre og tradisjoner 14 ADRA 15 TVS-kontakten 19 Adventismen i Norge 26 Vi minnes 31 Barnesiden 32 Musikk til Guds ære

Innhold

Mai

aktivitetskalender3. Inspirasjonshelg 18. Frammøtetelling 24. Årsmøte, NND 24. Årsmøte for barn og unge, NND 26. Distriktsstyremøte, ØND 31. Årsmøte, VND 31. Årsmøte for barn og unge, NND

Menighetskalender11. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Hvordan brukes kollekten11. mai: Unionens og divisjonens katastrofefondPengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvøm-melser, krig og hungersnød.

april

aktivitetskalender5. The1Project, Mjøndalen 9. Distriktsstyremøte, NND 13. Frammøtetelling 14. Styremøte, SABU, Vik 19. Kvinneforumtreff – vest, Brandøy21. Lekforkynnerseminar, Ulsrud 22. Pastorsamling, Halvorsbøle 29. European Health Conference,

Praha

Menighetskalender6. Offer: Verdensmisjonen20. Menighetsskolenes dag20. Offer: Menighetsskolene27. Offer: Norsk Bibelinstitutt27. Vennskapsevangelismens dag

Hvordan brukes kollekten6. april: VerdensmisjonenOfferet går til å opprettholde misjonsaktivi-teter rundt om i verden.

20. april: MenighetsskoleneI dag har Adventistsamfunnet i Norge i alt 11 grunnskoler/ungdomsskoler. Gavene går til skolene i de enkelte distriktene.

27. april: Brevskolen, Norsk Bibel-institutt (NBI)Gavene går til NBIs landsomfattende evangeliske arbeid – både til trykking og forsendelse av leksene, til utarbeidelse av nye kurs, til annonsering og til den daglige driften. En stor prosent av dem som blir døpt inn i Adventistsamfunnet har tatt ett eller flere kurs fra NBI.

Jeg skal sannelig åpne

himmelens sluser og øse ut over dere

velsignelse uten mål. Mal 3,10

Du finner en elektronisk utgave av AdventNytt på Adventistsamfunnets nettsider under menyen «Blader».

Av Tor Tjeransen

Hvordan møter menigheten medlemmer som opplever at

drømmen om et livslangt og lykkelig ekteskap har krasjlandet?

For et par uker siden stod ekteska-pet på programmet i sabbatskolen for voksne. Før vi kom ordentlig i gang med bibelstudiet beklaget ordstyreren at dette kanskje ikke akkurat var et tema hun var berettiget til å ta ledelsen i. Hun hadde jo et havarert ekteskap bak seg. En annen medga at fristelsen til å bli hjemme akkurat denne dagen hadde vært stor. Det er ikke spesielt hyggelig å bli minnet om sårene etter et av livets store nederlag.

Men så begynte vi å lese Bibelen og samtale om gaven fra Eden. Da ble vi fort enige om at menigheten har høye idealer for samlivet mellom mann og kone. Vi skal gjøre alt som står i vår makt til å beskytte og bevare ekteskapet slik at det forblir den velsignelsen Skaperen ønsker at det skal være. Men mange brutte ekteskap viser at det ofte er langt fra idealene til virkeligheten vi erfarer. Selv om vi gjør alt vi kan for at ekte-skapet skal vare livet ut, må vi erkjenne at ofte klarer vi det ikke. Årsakene er mange og innfløkte.

Da er det godt at Jesus møter oss med nåde når vi feiler – også i sam-livet. Så ble ikke bibelstudiet denne sabbaten en stor nedtur for dem som hadde opplevd at ekteskapet havarerte. Det ble en bekreftelse på Guds gode hensikter med gaven fra skapelsen, men vi fikk også påminnelse om at menigheten må speile Jesu tilgivende holdning.

Men mange som gjennomlever ekteskapsbruddets smerte kjenner seg ofte for skamfulle til å møte trossøsken i menigheten. Noen frykter mer for-dømmelse enn forståelse i menigheten

og glir bort fra fellesskapet.Men det er jo når et menneske

opplever en alvorlig krise i livet at det virkelig trenger menigheten. Når smerten over bruddet, frykten for framtiden og tvilen på egenverdet skaper følelsesmessig kaos, da trenger vi styrken i menighetsfellesskapet. Men mange våger seg ikke til menigheten når bruddet er et faktum og vennene har oppdatet at det som så fint ut fra

utsiden var uutholdelig på innsiden.Hva skal vi gjøre for at mennesker

som opplever at ekteskapet ryker ikke tenker at nå kan jeg ikke lenger komme i menigheten? Hvordan kan vi sørge for at dem som er så uheldige å få et samlivsbrudd tenker «Så fint at jeg har menigheten, der møter jeg i alle fall tilgivelse og nåde»?

Sant å si har vi en stor jobb foran oss for å skape den forventningen til menigheten hos mennesker som gjen-nomlever samlivsbrudd eller ikke lever opp til idealene på andre områder.

Så mange ganger har menigheten vært mer opptatt av å gi menighetstukt enn å formidle nåde. Hvorfor det? Tror vi at det er nødvendig å presisere for dem som får barn utenfor ekte-skap eller opplever skilsmisse at dette er brudd på Bibelens idealer? De som opplever slikt er nok helt klar over at de har sviktet. Evangeliet dreier seg om nåde. Gud behandler oss bedre enn vi fortjener. Hvorfor er det ikke viktigere for menigheten å formidle nåde enn fordømmelse?

En gang kom noen selvrettferdige

menn til Jesus med en kvinne de hadde tatt på fersken i ekteskapsbrudd (Joh 8,3-11). Jesus applauderte ikke deres iver etter å fordømme. Da Jesus minnet de energiske menighetstukterne om deres egne synder, tuslet de slukøret bort. Først da var Jesus klar til å si noe viktig til kvinnen: ««Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» 11Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå

bort, og synd ikke mer fra nå av!»» (Joh 8,10-11).

Jesus visste at tilgivelse og nåde er et betydelig bedre utgangspunkt for å få livet på rett kjøl enn fordømmelse. Vet vi det? Skjønner vi det?

Ikke forsøk deg på en forklaring om at denne kvin-nen var totalt uten skyld i det som hadde hendt og at det

var derfor Jesus kunne være så raus med nåden. Jesus selv er jo tydelig på at kvinnen hadde syndet når han oppmuntrer henne til ikke å synde mer fra nå av.

Faktum er at nåden alltid er raus og ufortjent. Så fint om menigheten også møtte dem som ikke har levd opp til idealene med tilgivelse og nåde.

Hvorfor er det ikke viktigere for menigheten å formidle

nåde enn fordømmelse?

www.adventnytt .no 3Advent nytt 4 • 2013

[email protected]

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medieavdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Nåde eller fordømmelse?

Med ord bek jeMper vi ord

bibeL 2011

Jesus møtte en ny konfrontasjon da fariseerne og de skriftlærde spurte han om det var tillat å betale skatt til keiseren. Spørsmålet kunne ikke besvares uten å svare feil. Det var ikke bra, men det som var verre var at svaret Jesus skulle ha gitt, skulle gi anledning til å ta Jesus med makt og overgi han enten til Jødene eller Ro-merne. Jesus svarte: Hvorfor setter dere meg på prøve? Dermed avslørte han deres hensikt og avverget deres påskudd for å gripe han. Deretter svarte han på selve problemet.

Walter J. Veith har bidratt mer enn de aller fleste til å motbevise evolusjonslæren og å spre mye av vårt bud-skap. Ikke minst via internett.

Det forbauset meg at han er blitt nektet å tale i våre menigheter i Tyskland. Jeg leste dette i AdventNytt. Hvorfor nøyde vi oss ikke med en uttalelse der vi tar av-stand fra Veiths utsagn om jødene. Hvorfor ikke bekjem-pe ord med ord? Hvorfor bruke makt? I menigheten er det dessuten vanskelig å si noe om jødene uten at noen

vil oppfatte det som galt. Slike sanksjonsmidler må vi ikke bruke her i Norge.

Jesus sier at verdens herskere bruker makt, men slik skal det ikke være blant oss. La ingen på jord kalle seg veileder for det er bare en veileder, og det er Gud. I teo-logiske spørsmål har vi ingen ledere. Ingen høyeste råd som styrer på vegne av oss. Menighetens tillitsvalgte har bare begrenset legitimitet. I vår menighet finns det store mindretall som hevder meninger svært forskjellig fra flertallet, både i trosspørsmål og profetiforståelse. Vi har bare Bibelen lest i tro gjennom bønn. Den hellig ånd vil hjelpe oss i dette. Vi er sammen om trospunktene som en menighet, men utenfor dette har alle rett til å mene og tale fritt hos oss. Enhver granske, som i Berøa, at hva som sies er i tråd med evangeliet og hele Bibelen. Så må utsagnene være falsifiserbare, ikke selvmotsi-gende og ha nødvendig grad av logikk. Vi søker sannhe-ten, og sannheten er vårt våpen og Gud er vår styrke. Vi behøver ikke mer makt en det.

Werner Olsen, Bergen

Det er meD sorg og tristhet jeg leser leserbrevet til Roger Aak i siste nummer av AN. Du Roger Aak, som jeg ikke kjenner, må så gjerne han din mening om det du skriver, men det er uforståelig for meg at du som kristen og adventist kan ta i bruk så forferdelig negative ord i ditt innlegg. Da min kone leste det, ble hun helt sjokkert. Hun er ikke så interessert i det historiske med bibeloversettelser som jeg er, men hun sa: «Innsende-ren avslører med sitt ordbruk noe veldig negativt, som jeg tar helt avstand fra.»

Roger Aak, du avslutter dit leserbrev med følgene:

«Finnes det ikke røster som tør stå opp for sannheten?» Jo, heldigvis er det det, men med dine påstander om bibel-oversettelser står du ikke på sannhetens side. Artiklene til Tor Tjeransen og Johannes Kovar om dette emnet er godt skrevet og historisk korrekte. Jeg har selv innsikt i dette.

Jeg skriver dette leserbrev med kjærlighet til dere alle, og tror heller ikke det er ondt ment når det skrives mot Bibel 2011, men det skylles misforståelser og uvitenhet.

De kjærligste hilsener fraJohnny Kaspersen, Hillerød, Danmark

www.adventnytt .no4 Advent nytt 4 • 2013

Leserbrev

Kjære leser av Advent Nytt!

Vedlagt finner du et hefte med tittelen «Prestetjenes-ten i Det gamle og Det nye testamentet». Dette er

et viktig spørsmål gjennom hele Bibelen, for prestens tjeneste dreide seg om forsoning og var en forutsetning for tilgivelsen av synd. Men hvem kunne være prester? Og hva med ordinasjon av prester?

Det er mange meninger om hva Bibelen sier om ordinasjon. For tiden er dette et tema som studeres av skarpskodde adventistteologer verden over. Dette heftet er ikke et dyptgående teologisk eller akademisk dokument, men et ganske enkelt vitnesbyrd og bibelstudium.

Det står om jødene i Berøa: De hadde et «edlere sin-nelag… og de tok imot Ordet med all velvilje og gransket

skriftene daglig for å se om alt stemte» (Apg 17, 11).

Jeg håper du vil finne dette interessant, og at det kanskje mest av alt handler om hvor-dan hver enkelt av oss bruker våre nådegaver. Lykke til i ditt studium av prestetjenesten i Bibelen.

Heftet er en gave fra Adventistsamfunnet i Norge.

Med vennlig hilsenReidar J. KvingeUnionsleder

Lasse Stølen er daglig leder ved Norsk Bokforlag

En gammel mann og ei sprø jente

Vi må forstå at volden snur ryggen til håpet.


Gjesteleder

Av Lasse Stølen, Daglig leder, Norsk Bokforlag

Ingenting inspirerer mer enn per-soner som er hundre og ti prosent

engasjert i en sak. 27. februar døde Stéphane Hessel i sitt hjem i Paris, 95 år gammel. Det førte omtrent til landesorg i Frankrike, for Hessel var ingen hvemsomhelst.

På mirakuløst vis over-levde han to opphold i Hitlers konsentrasjonsleire. Som ung diplomat var han sekretær for kommisjonen som utarbeidet FNs menneskerettighetser-klæring. Det var starten på en 40 år lang diplomatisk karriere.

en oppfordring til å bli sintMen tiden som forfatter, aktivist og inspirator startet først da Hessel ble pensjonist. Han var en ivrig forkjemper for papirløse innvandreres rettigheter, for fattigdomsbekjempelse, for de-mokrati og for å ta vare på kloden til kommende generasjoner. For drøye to år siden greide Hessel å tenne en global ungdomsbrann med et bitte lite hefte på 32 sider kalt Indignez vous! (På norsk: Bli sint!). Heftet er oversatt til 35 språk og solgt i 4,5 millioner eksem-plarer. I et intervju med NRK kort tid før sin død toner Hessel ned verdien av heftet, men det er liten tvil om at heftet inspirerte aktivistene som sto bak den arabiske våren og Occupy Wall Street-bevegelsen.

en sint mann i Guds tjeneste?Hessel var en sint gammel mann, sint på vegne av de som lider på grunn av feige politikere, sint på den økonomis-ke makteliten som effektivt hindrer en rettferdig fordeling av jordas ressurser,

og sint på dem som med grådige hen-der ødelegger miljøet for kommende generasjoner. Og han utfordrer oss til å overta stafettpinnen og engasjere oss, med sinne, mot overdreven rikdom og for et verdig liv for alle. Hessels sinne

fikk ingen voldelige utslag. Han trodde ikke på vold i det godes tjeneste. «Vi må forstå at volden snur ryggen til håpet. Vi må foretrekke det siste, håpet om ikke-vold. Det er veien vi må lære oss å følge,» skriver Hessel. Og jeg tenker: – Mon tro om ikke Hessel var engasjert av Gud?

et dyreparti i parlamentet!Langt yngre, men like engasjert, er Ma-rianne Thieme. Sammen med en gjeng ivrige dyrevenner grunnla hun i 2002 Partiet for dyrene (Partij voor de Di-eren) i Nederland. Partiet har stilt lister både til parlamentet i Nederland og til Europaparlamentet. I 2006 fikk de 180.000 stemmer (3,2%) og 2 plasser i det nederlandske parlamentet. Med det ble de det første partiet i verden med et hovedfokus på dyrs rettigheter som fikk plass i et parlament.

en kirke med fokus på omsorg for alle – også for dyreneEr dette et kristent engasjement? Er Marianne også engasjert av Gud? Jeg hørte Marianne Thieme fortelle sin historie på en kongress på Loma Linda

i slutten av februar. Hun oste av enga-sjement for saken, for dyrene. Ingen tvil om at hun har den samme drøm for dyrene som Gud gir oss et bilde av i Bibelen. Kanskje heller ikke så rart at hun i 2006 ble syvendedags adventist

fordi «det er en kirke med medlidenhet og omsorg (compassion and care) for planeten».

Marianne er en friskus som ikke er skuggredd for å tale dyrenes sak. Og det er nærmest i profetisk begeist-ring hun uttrykker seg når hun i parlamentet avslutter alle sine innlegg med en

omskriving av et berømt sitat: – Og for øvrig er vi av den oppfatning at industriell kjøttproduksjon må bringes til opphør.

Med håp om at engasjementet til Stéphane Hessel og Marianne Thieme vil smitte over på meg. For jeg vil også være i Guds tjeneste.

Tienden i 2012 gir oss tro på fremtiden

Av Terje Dahl, økonomisjef

Jeg snakket nylig med et rådsmedlem i en lokal menighet i Oslo i Den nor-

ske kirke. Temaet var økonomi. Hun sa at de ventet å få inn ca. kr. 150.000 i kollekter og gaver. Prest, organist og ansatte i støttefunksjoner får sin lønn fra staten. Jeg fortalte om vår praktise-ring av tiendesystemet og hvordan det gjør det mulig å drive vår organisasjon med relativt få medlemmer. Hun var imponert, og det har vi også grunn til å være. I en tid med dalende interesse for Kristendommen, er det viktigere enn noen gang å fremme Guds rike. Tiendesystemet er den økonomiske nøkkelen.

Menigheten er Guds stemme. Så må vi erkjenne at det ikke er så lett å komme til orde, å være synlig. I tillegg til de lokale pastorene driver vi et omfattende avdelingsarbeid. Noen ek-sempler: Hope Channel flyr høyt både på egen webside og på LifeStyleTV og Visjon Norge, i tillegg til at lyden sendes på noen nærradioer. NBI driver et stort arbeid over hele landet. Barne-, ungdoms- og familieavdelingen arran-gerer studentsamlinger, sommerstev-net, speiderleir, The1Project, ledersam-linger og er medarrangør av Impact og lokale helgeturer. I år lanseres en storsatsning for tenåringer, meg@Gud, i samarbeid med medieavdelingen og NBI. Skoleavdelingen er en overbyg-ging for våre 11 menighetsskoler og TVS. Så driver vi sabbatsskoleavdelin-gen, helseavdelingen, misjonsavdelin-gen pluss en rekke andre funksjoner. Vi lager Advent Nytt, Advent Ungdom, Tidens Tale og drifter adventist.no. Den enkelte menighet er ofte mest opptatt av å ha en lokal pastor. Vi er heldige som kan lønne pastorer over hele landet. Men vår lønnede organisa-sjon består ikke bare av pastorer eller bare av avdelinger. Vi er en helhet som jobber sammen for fremme av Guds

rike. Den lønnede organisasjonen gjør dette sammen med den frivillige delen, som er den klart viktigste. Med frivillig engasjement kan en lønnet organisa-sjon utrette mye. Tienden er bærebjel-ken i vår økonomi. Og det er ikke noe vi har funnet opp selv. Guds økono-miske plan i gammel tid er veldig bra også i våre dager.

Det er gledelig å se at vi også i 2012 hadde en god økning i tienden. I forhold til 2011 økte tienden med 4,1

%. Dessverre har vi hatt en nedgang i medlemstallet over en god del år. Det er en helt sentral oppgave å snu denne tendensen. Ser vi på tiende delt på antall medlemmer, fikk vi en økning på 4,5 %. Hvis denne tendensen fortsetter, vil vi i 2013 passere kr. 50 millioner i tiende. Det er et formidabelt beløp for vår relativt lille organisasjon.

Hjertelig takk for ditt bidrag i 2012. Det gir optimisme for fremtiden!

Noen tall og grafer:

Økning/nedg. Økning/nedg.Pr. 31. desember 2011 2012 beløp prosentØstnorsk distrikt 31.877.984,94 33.630.192,16 1.752.207,22 5,50 %Vestnorsk distrikt 10.362.488,46 10.582.024,91 219.536,45 2,12 %Nordnorsk distrikt 3.760.179,19 3.691.614,21 -68.564,98 -1,82 %Totalt 46.000.652,59 47.903.831,28 1.903.178,69 4,14 %

Tiendeinngangen i distriktene


Nyheter

Håndskrevet bibel på rekordtidHvor lang tid tar det å skrive av Bibelens 66 bøker for hånd? Hva hvis du samler både studenter og lærere på et helt universitet? Hvor lang tid tar det å skrive 1400 sider, 2118 kapitler med 54.248 vers? Studentene ved Montemorelos Universitet i Mexico har prøvd.

Studenter og ansatte ved Monte-morelos Universitet i Mexico satte

en verdensrekord da de skrev av hele Bibelen fra 1. Mosebok til Åpenbarin-gens bok på under en time. Jubelen stod i taket på universitets gymsal da de 2.150 deltakerne i rekordforsøket fikk vite at de hadde skrevet av hele Bibelen for hånd på 59 minutter og 52 sekunder. Det er verdensrekord.

Montemorelos Universitet eies og drives av Syvendedags Adventtis-tamfunnet og bibelstuntet var en del av feiringen av universitetets 70-års jubileum.

– Hele poenget med rekordforsøket er å understreke verdien av Bibelen som fundamentet for Adventistsam-funnets utdanningssystem, forklarte Juan Jose Andrade, lederen for det lokale Ellen White Research Center og organisator av begivenheten.

Studentene ved universitetet håper at rekorden vil bli notert i Guinnes Rekordbok. Notarius Publicus, Ale-jandro Zepeda, sørget i alle fall for at rekordforsøket ble nøyaktig doku-mentert.

Borgermesteren i Montemorelos, Gerardo Alains, var også til stede un-der rekordavskriftet. – Jeg føler at Gud er her, sa han da avskriftet var klart.

Nordmannen Reimar Vetne, som

underviser i nytestamentlig teologi ved universitetet, deltok sammen med sin familie og sine studenter. Han synes det var spennende å få være med på rekordforsøket.

Nordmannen Reimar Vetne (t.v.) er klar til å skrive sin del av den håndskrevne Bibelen ansatte og studenter ved Montemorelos Universitet skrev 24. november 2012. Foto: Christine Vetne.

En av studentene ved Montemorelos Universitet i gang med å skrive sin del av den håndskrevne Bibelen. Foto: Jovany Trujillo.

Femtini minutter og femtito sekunder tok det å skrive av hele Bibelen for 2.150 studenter og ansatte ved Montemorelos Universitet. Den håndskrevne Bibelen er difinitivt ikke i lommeformat, men den er et viktig minne for universitetet. Foto: Jovany Trujillo.


Nyheter

På sangens vinger til SpaniaVellykket korturne for Adventsangerne.Fulle hus i kirken på Solgården og ved konsert til inntekt for ADRA.

Av Ruth Marie Møller Nielsen og Robert Hansen

Den 25. oktober satte et 60-talls sangere med følge seg på flyet til Alicante i Spania. Vel framme ble bussen lastet

opp og alle deltakere tatt hånd om av Tidemann Halvorsen. Spennende dager lå foran, og med Tidemann som emigrert nordmann og superguide, ble det en svært lærerik og spen-nende reise i ”solens land”.

”Adventsangerne” er mer enn bare et representasjonskor for Adventistsamfunnet. Det er et samlingspunkt for sang-glade jenter og gutter i alderen 18 – 100 år. Jo, det er ikke bare lærerikt, men også moro og spennende å være med i koret. Det skal ikke legges skjul på at turene koret har hatt de siste årene til Østerrike, Sverige, og Nederland har vært helt spesielle opplevelser for oss deltakere.

Turen til Spania var heller ikke noe unntak. I tillegg til konsertene opplevde vi fantastiske fjellandskap, bugnende frukthager, og ikke minst hjertevarme mennesker og et begeistret publikum. Jo, det er fantastisk at Sverre Valen i en alder av 87 år fortsatt kan få fram en spesiell korklang, samt lokke fram det aller beste av sang fra en gruppe som i hovedsak består av vanlige sangere. Sammen med de gode solistene lyder det godt!

Fulle hus til konserteneDen første konserten ble holdet i kirken på kurstedet ”Solgården”. Nordmenn fra området strømmet til og den store kirken var stappfull av et begeistret publikum. Særlig morsomt var det at Mary og Sverre Valen hadde sin 60-års bryllupsdag nettopp denne dagen. De fikk sin vel fortjente applaus. Stemningen var god og takknemmeligheten fra

tilhørerne var enda bedre.Dagen etter var det ny konsert, en veldedighetskonsert

for ADRA. Den lokale SDA-menigheten hadde leid en stor konsertsal i en by utenfor Valencia. Salen var omtrent helt full og koret fikk oppleve det spanske temperament og stor entusiasme i form av heftig applaus og brede smil. Sang og musikk har et hjertespråk som krysser landegrenser og når inn gjennom de aller fleste hjertedører.

en berikende erfaringFjellturen til Guadalest var imponerende, arkitekturen i Valencia var storslått. Mange flotte motiver og mennesker er festet til minnebrikken i fotoapparatet. Vår vakre skole i Sagunto minnet oss om at vi tilhører den store adventfamilie – det varmer og gir oss tilhørighet. Vi sitter igjen med fan-tastiske minner og de gode erfaringene. Sangen og musikken gir glede og varme vennskap. Fellesskapet gir styrke, men privilegiet av å få synge til Guds Ære, er det aller største.

Vi skylder Kirsten Schulz, Grete Dotland Andersen og Tidemann Halvorsen den største takk for en godt planlagt og gjennomført tur.

Vi har allerede begynt å planlegge en korturné til Israel i 2014. Nye sangere er velkommen til å bli med!

Adventsangerne hadde konsert på Solgården under sin turne i Spania. Foto: Finn Møller Nielsen

Veldedighetskonsert for ADRA utenfor Valencia i oktober 2012.. Foto: Finn Møller Nielsen


Adventsangerne


Misjon

Hilsen fra menighetsmisjonen og NBI

1. Gamle brosjyrer: I forbindelse med uadressert post (slik som våre kursinnbydelser) har vi et avtalenummer med Posten slik at NBI blir belastet for portoutgiftene når folk sender inn påmeldingsslippen. Eldre brosjyrer har et annet avtalenummer enn det vi bruker i dag (svarsen-ding 6154). Posten har nå øket straffegebyret ved bruk av gamle svarsendingsnumre kraftig så det koster oss svært mye hver gang vi får enn innmelding fra gamle innbydel-ser. Vi må derfor be om at alle brosjyrer som menighetene har på lager, og som ikke har svarsendingsnummer 6154 som del av innsendingsadressen, må kastes. Altså: Det er viktig at vi ikke bruker gamle innbydelser hvis de ikke har svarsendingsnummer 6154!

2. Gammelt materiell: Traktater, innbydelser, bøker etc. av gammel dato bør også kastes hvis de fremstår gammel-dagse, utdaterte eller gulnede. Å bruke materiell som ikke er tiltalende vil bare ødelegge inntrykket og virke mot sin hensikt. Selv om det kan være hjerteskjærende, bør derfor gammelt materiell fjernes fra menighetens lagre og kastes eller brennes.

3. Gamle MHK og SH: Er det menigheter som fremdeles har lagre av de gamle, blå «Mot Historiens Klimaks» og «Slektenes Håp»? Vennligst ta i så fall kontakt med under-tegnede.

4. Tilbakemeldinger: Som ny menighetsmisjons leder er jeg interessert i å få tilbakemelding fra medlemmer om ma-teriell som savnes/trengs. Jeg er i prosessen med å danne meg oversikt over hva som er tilgjengelig og hva nytt det er behov for. Da er jeg avhengig av å høre fra medlem-mene.

5. Ressurs oversikt: Etter hvert vil en ny oversikt over hva som er tilgjengelig fra ressurssenteret bli gjort tilgjengelig.

6. Bibelgaveplanen «Bibelen Svarer»: Jeg minner igjen om den nye Bibelgaveplanen «Bibelen Svarer» som er tilgen-gelig ved henvendelse til undertegnede eller forlaget v/res-surssenteret. Dette er et effektivt og lettbrukt vitneverktøy som kan anbefales på det varmeste.

7. Årets fellesaksjon for NBI: I år vil menighetene allerede

i mai bli kontaktet i forbindelse med deltagelse i høstens store fellesaksjon for utdeling av brevskoleinnbydelser. På-meldingsfristen er sist i august, men menighetene trenger tid til å diskutere det i misjons- og/el.- menighetsstyrene, og søke distriktene om støtte til utdelingskostnadene. Det har ofte blitt for liten tid til dette, så i år vil jeg kontakte menighetene tidligere slik at styrene kan få tid til å disku-tere dette allerede før sommerferien.

8. Kolportasje er en god måte å komme i kontakt med men-nesker og dele budskapet om håp og et bedre liv. Philip Philipsen ved Norsk Bokforlag tilbyr kurs for de som vur-derer å kolportere hel- eller deltid. Ta kontakt med Philip på telefon 32161553, mobil 47468426 eller e-post [email protected] dersom du er interessert.

9. Undertegnede er tilgengelig for taleoppdrag og semina-rer i menighetene fra sensommeren/høsten av. Ta kontakt hvis det er ønskelig med møter/seminarer vedr. menig-hetsmisjonssaken og brevskolesaken.

Misjonshilsen fra Kjell Aune, Leder for DNUs menighetsmisjonsavdelingRektor, Norsk BibelinstituttE-post: [email protected], arb. telefon 32161630, mobil 92056789.

•

•••••

•

•

•


Melissa Myklebust og David-Kingsley Kendel er programledere for TVserien som er en av ressursene i meg@Gud, et nytt trosbyggende opplegg for tenåringer.

meg@Gud

Av Tor Tjeransen

I september lanserer ungdomsavdelin-gen Adventistsamfunnets storsatsing

på trosbygging for tenåringer. meg@Gud er et interaktivt opplegg skred-dersydd for tenåringer for å gi Bibelens svar på de viktigste spørsmålene i livet.

Med en fyldig ressursperm for ledere, online kurs fra NBI og TV-serie på ti programmer gir Adventistsamfunnet et fantastisk verktøy til både pastorer og ungdomsledere for å sette tro på agendaen for tenåringer.

– Dette er en drøm som endelig blir virkelighet, sier Victor Marley, Ad-ventistsamfunnets ungdomsleder. Jeg håper at meg@Gud blir en happening for tenåringene. Det skal ikke være noe akademisk eller noe ungdom-mene går på fordi foreldrene vil det. meg@Gud skal være en sosial akti-vitet der vi sammen utforsker livets viktigste spørsmål, forklarer Marley. Han bobler av begeistring over det nye opplegget han kan tilby ungdommer og ungdomsledere over hele landet fra høsten.

Marley vil ikke kalle dette et kurs. – Nei, dette skal ikke være noen ekstra skoletime, poengterer Marley. Det skal være helt annerledes. Dette opplegget er helt nytt og laget på ungdommens premisser, sier han.

Tittelen på opplegget meg@Gud (ut-tales: meg ætt Gud) signaliserer at det viktigste målsettingen med dette res-sursmateriellet er at dagens tenåringer

meg@Gud Storsatsing for tenåringer

TV-serie med unge programledereIde og manus til TV serien er utviklet av Victor Marley etter innspill fra en

gruppe tenåringer. Ungdomsavdelingen fikk to norske teologistudenter ved Newbold College til å være programledere for de ti TV-programmene som er en av komponentene i meg@Gud. Melissa Myklebust og David-Kingsley Ken-del har gjort en super jobb med å forklare viktige bibelske tema og begreper på en god måte. Sammen med produksjonsteamet fra Hope Channel Norge har de to programlederne vært på besøk ved mange av Adventistsamfunnets skoler og vært i dialog med tenåringer der. De to programlederne har vært på så forskjellige steder som Kjerragbolten i Rogaland og Timnaørkenen helt syd i Israel. Alle steder de har reist har vært for å illustrere viktige bibelske poeng.

Her er noen av temaene:• HvemskapteGud?–Erdetvirkeligmuligforenfornuftigpersonåtropå

Gud?• SkapteGudverden?–VitesterteorienomGudmotdetvivetomnaturen.• HvemvarJesus?–VarJesussåspesiell,da?Hvorfor?• Hvorforlidelse?–HvisGudergod,hvorforlidersåmangemennesker?• Hvamednå?–Kanjegleveetlivverdtåleve?Nå?• Hvamedfremtiden?–Hvavetviomdetstorebildet?meg@Gud blir klart til bruk i norske menigheter fra høsten 2013. Ta kontakt med ungdomsavdelingen for å få ytterligere informasjon og bestille materiell.


meg@Gud

skal knyttes til Gud gjennom et personlig forhold til ham.Da ungdomsavdelingen begynte planleggingen av dette

nye trosbyggende opplegget insisterte Marley på å få med seg en gruppe tenåringer som konsulentgruppe. – Skulle vi gjøre noe for tenåringer, måtte vi høre på dem, var Marleys opplagte innstilling. Og ungdomsavdelingen lyttet oppmerk-somt. Ungdommene ønsket seg noe mer enn en TV-serie. De ønsket et opplegg der vennskapsbygging var en viktig komponent, noe de kunne være stolte over å invitere sine venner til.

Opprinnelig hadde ungdomsavdelingen sett for seg et dåpsopplæringsmateriell, men dette er blitt noe mye mer. – Ungdommene ønsket seg noe annet, forklarer Marley. De sa at vi ikke kunne ta for gitt at selv ungdom som hadde vokst opp i Adventistsamfunnet hadde en tro på Gud. Derfor måtte vi begynne med de helt grunnleggende spørsmålene om Guds eksistens, forteller Marley.

Det trosbyggingsopplegget ungdomsavdelingen lanserer til høsten består av flere komponenter.

• Lederpermmedmassevisavaktivitetsforslagtilhversamling

• OnlinekursfraNorskBibelinstitutt• DVD/TV-Serieitiepisoder

Nå håper Victor Marley at menighetene over hele landet legger planer for å ta meg@Gud i bruk fra slutten av sep-tember. – Det er ikke snakk om å kjøre ti samlinger i strekk, forklarer Marley. Vi har sørget for å gjøre meg@Gud veldig fleksibelt. Man kan kjøre dette som to miniserier med fem samlinger i hver serie. Den siste samlingen i hver serie kan med fordel tas som en helgesamling slik at ungdommer og ledere får lengre tid sammen.

– Menighetene må få med seg at dette opplegget kommer nå. De må bestemme seg for å bruke det og få på plass noen som skal være ansvarlige for å gjennomføre samlingene med ungdommene. Nå har vi skaffet en fantastisk ressurs, det blir menighetenes ansvar å bruke det, sier Marley.

Victor Marley gleder seg over at Adventistsamfunnets storsatsing for tenåringer snart er klart til bruk. Han håper mange menigheter vil benytte meg@Gud til høsten.

Tyrifjord videregående skole ligger i naturskjønne omgivelser ved Tyrifjorden i Hole kommune. Hole kommune har ca 5 600 innbyggere. Avstanden til Oslo er ca. 50 km og til Hønefoss ca. 15 km. Sentrum i Hole kommune er Vik som ligger 9 km fra skolen.

Undervisningsstillinger

Fra 1. august 2013 vil det under forutsetning av styrets god-kjenning bli ledig følgende stillinger:

Inntil 100% undervisningsstilling i fagene biologi eller kjemi, samt naturfag eventuelt matematikkInntil 34% undervisningsstilling i Spansk I/IIInntil 30% undervisningsstilling i Fransk II, vikariatInntil 15% undervisningsstilling i Norsk, tilrettelagt opplæring

Det søkes etter personer med initiativ og god evne til sam-arbeid. Skolearbeidet kan by på utfordringer, men samtidig gir det mange gleder over å kunne ha et nært samarbeid med unge mennesker. Skolen kan tilby et kristent-adven-tistisk miljø preget av fellesskap og samarbeid.

Undervisningsstillingene er innlemmet i Statens Pensjons-kasse, og lønnsplasseringen følger kommunal tariff.

Dersom du ønsker jobben, må du trives sammen med ung-dom. Du må være tydelig på hvem du er og hva du vil, sam-tidig som du har evnen til å samarbeide med kolleger og skolens ledelse.

Tyrifjord videregående skole er en livssynsskole som eies og drives av Syvendedags Adventistsamfunnet. Skolen er på verdensbasis en av over 6000 skoler i samfunnets regi. Tyrifjord videregående skole er en kombinert internat- og dagskole med hele landet som inntaksområde. Skolen har også utenlandske elever.

De ansatte er forpliktet til å respektere institusjonens sær-preg og i sitt arbeid og privatliv være lojale mot og følge de prinsipper Adventistsamfunnet står for. Skolen forventer at ansatte engasjerer seg i sosiale og åndelige aktiviteter på stedet.

søknadsfrist 12. april 2013.

Ta kontakt med rektor for mer informasjon om lønn, forventninger og arbeidsforhold.

Tyrifjord videregående skole, 3530 Røyse. Tlf. 32162600, fax: 32162601E-mail: [email protected]

Stilling ledig


Fengselsbesøk

Besøk i Ringerike fengselAv Jan R. Lindbæk

Den 16. desember 2012, var det en liten gruppe på 10 stykker fra Hønefoss Adventkirke som skulle besøke

Ringerike fengsel. Vi hadde med mat, litteratur og skulle synge julesanger og dele noen ord med de innsatte. Turen til fengselet ble litt mer dramatisk enn nødvendig. Vi kjørte av sted i god tid, vi regnet med 30-40 minutter å kjøre. Det hadde snødd mye og det var glatt føre, jeg hadde på snøkjet-tinger på dekkene, likevel var det glatt, da vi kom ut på veien skulle jeg til å kjøre litt lengre enn nødvendig før jeg tok av kjettingene og da brakk festene til kjettingen og det viklet seg inn i hjulet i en sving, heldigvis kom det ingen biler i samme retning og vi fikk sjansen til å parkere i en busslomme.

Nå begynte det å haste, vi hadde liten tid til å ordne opp i dette. En bil stoppet opp, og en mann hjalp oss så godt han kunne. Men tilslutt ga han opp og sa: «du må ha av begge hjulene, før du får av disse kjettingene.» Han kjørte av sted og vi sto og lurte på hvordan dette skulle ende. Mariana, In-ger og jeg ba til Gud og som ved et mirakel, fikk Inger løsnet festet til den ene kjettingen, deretter den andre. Nå hadde vi svært liten tid til å kjøre for å nå avtalt tid for besøket vårt. Samtidig som vi opplevde dette, var den andre bilen med en gruppe mennesker på vei fra Hole, også de opplevde et mirakel at det gikk bra, fordi en brøytebil holdt på å kjøre inn i Hildes sin bil og hun sklei av veien og holdt nesten på å tippe over, men som ved et under gikk også det bra. Det var tydelig at vi hadde en motstander som ikke ønsket at vi skulle komme frem i det hele tatt, men Guds engler passet på oss slik at vi kom bare 5 minutter for sent. Med en slik start på dagen, hva ville dagen bringe?

Da vi ankom fengselet ble vi låst inn, og deretter ble vi møtt av en kjempegrei fengselsprest, Rolf Martin Synnes, han var vel ca. 2 meter høy og bredskuldret som få, ingen smågutt dette her nei! Med en slik høy skikkelse skapte han respekt blant de innsatte, likevel det som gjorde mest inntrykk på oss var hans naturlige varme og omsorg, vi følte oss hjemme med engang. Og da den første puljen av innsatte kom inn i den lille kirkesalen, merket vi at de fleste av dem var fra utlandet. Det var ikke noe problem for oss å slå over til engelsk da vår gruppe var nokså internasjonal, med folk fra Romania, Filipinene og Etiopia, slik at den første guds-tjenesten ble holdt på engelsk. Vi sang julesanger både på engelsk og norsk og Mariana og Inger sang en spesiell sang om virkelig frihet i Kristus og noen av fangene ble rørt til tårer. Hilde delte sitt vitnesbyrd om Guds inngrep i en tøff hverdag. Jeg delte mitt vitnesbyrd om hvordan Gud grep inn

i mitt liv, flere av fangene nikket og kjente seg igjen i noe av min erfaring. Deretter satte vi opp bord slik at fangene kunne smake frukt og hjemmebakte kaker som noen av menighetens medlemmer hadde laget. Vi fikk god kontakt med de innsatte og de fortalte om seg selv om hva de hadde opplevd i livets skole. I neste pulje var det flest norske inn-satte og dermed slo vi over til norsk gudstjeneste. Jeg kom i diskusjon med noen muslimer og emnet var Jesus. Hvor-for var Jesus viktigere enn de andre religiøse lederne? Vi begynte å resonere ut i fra C.S. Lewis berømte ordtak: «Liar, lunatic, or Lord». En av dem med tok med seg boken «syv tøffe livshistorier» av Kornelius.

Etter at vi var ferdig med første avdeling, spiste vi en god vegetarisk middag som var spesielt forberedt for oss, og som smakte veldig godt, deretter fikk vi omvisning i fengselet og vi fikk sett hvor kreative fangene var til å lage pepper-kakehus. Mens vi ventet på neste gruppe snakket vi med fengselspresten og han fortalte om sitt liv og sitt kall. Han fortalte om hvordan flere av fangene hadde tatt i mot Jesus som sin personlige frelser og hadde fått et forandret liv. Li-kevel poengterte han behovet for et støtteorgan for fangene, noen som ville fange dem opp når de slapp ut, ellers ville de lett vende tilbake til sitt gamle miljø. Kanskje du som leser denne artikkelen, kan det være noe du kunne tenke deg å gjøre for dem?

De to neste gruppene var de tøffeste typene, men selv de smeltet for Guds kjærlighet og mange av dem tok med seg litteratur før de gikk tilbake til sine celler.

Min kone og jeg hadde en veldig fin samtale med en som hadde sittet inne i mange år, han var absolutt åpen for å fortelle om sitt liv og hvordan ting hadde gått galt helt i fra barndommen og som fellestrekk har de aller fleste av dem har hatt en ufattelig tøff barndom med mye juling og foreldre som misbrukte rusmidler. Denne karen tok tilslutt med seg begge bøkene: «Veien til Kristus» og «Syv tøffe livshistorier» Da vi var ferdige med den siste gruppen av fanger, tok vi farvel med Rolf Martin og han var veldig glad for at vi hadde kommet, vi avsluttet med en felles bønn.

Kan hende at du også har blitt rørt av Guds kjærlighet og ønsker å gjøre noe for dem som sitter inne. Brenner du etter å gjøre noe, så ikke nøl med å besøke fengselet. Det er mange der som venter på en kjærlighetsfull kristen og som trenger veiledning i livet . En ting er sikkert, Gud vil i sannhet være med deg! Kun evigheten vil vise hva dette betydde for noen av de innsatte.

Husk Jesu ord: «Da jeg var i fengselet, kom du og besøkte meg…»


Synspunkt

Kirkefedre og tradisjoner?Av Finn Myklebust

”Tror du på Snåsamannen”, spurte en venn meg. ”Jeg tror på Jesus”, svarte jeg. Snåsamannen er ikke en del

av min tro. Ja, men han gjør jo så mange mirakler. Det for-andrer ikke min tro på Jesus uansett hva Snåsamannen sier eller gjør. Jeg bygger ikke min tro på hva eller hvem masse-media bringer frem i lyset.

Paulus innleder sitt første brev til korinterne med en pro-blemstilling jeg drar kjensel på i dag:

”Brødre, jeg formaner dere i vår Herre Jesu Kristi navn at dere må vise enighet. La det ikke være splittelse blant dere, men la alt komme i rett stand, så dere har samme syn og samme tanke. 11For det er blitt meg fortalt, mine brødre, av Kloes folk, at det er stridigheter blant dere. 12Jeg sikter til at noen av dere sier: «Jeg holder meg til Paulus», andre: «jeg til Apollos», «jeg til Kefas» og «jeg til Kristus». 13Er da Kristus blitt delt? Var det kanskje Paulus som ble korsfestet for dere? Eller ble dere døpt til Paulus’ navn?” (1 Kor 1,10-13).

Jeg har lest om hellige menn og guruer innen østens religioner. Jeg vet ikke så mye om dem, men det jeg har lest og sett på TV, har gitt meg det inntrykk at de har en slags viten og en kontakt med det guddommelige som andre mennesker ikke har. I Bibelen finner du fortellinger om våre kristne forfedre som kom i lignende situasjoner. I Apostlenes gjerninger kapittel 14, kan vi lese om Paulus og Barnabas som nektet å ta imot tilbedelse av noen som trodde de var avguder, og i Åp 19,10 får Johannes en advarsel om å la være å tilbe himmelske skikkelser.

Som kristne tror vi på én Gud, og Ham alene skal vi tilbe, og den eneste mellommann er Kristus Jesus. Men går vi et hakk eller to lenger ned på rangstigen, er det veldig lett å gjøre andre mennesker, ikke til guddommer, ikke til mellommenn, men mennesker vi bruker som fundament for vår tro, slik som i Korint hvor noen holdt seg til Paulus, Apollos, Kefas etc. Jeg må bekjenne at et av de spørsmål jeg svært ofte blir stilt er: ”Er du enig med………etc.”? Det kan godt hende at jeg er både enig og uenig, men jeg må passe meg at jeg ikke lager en ”guru” som tenker, bestemmer og setter meg i bås.

Jeg er god venn av en katolsk pater. Han er en jeg kan utveksle tanker og ideer med. For en tid siden kom vi i snakk om Bibelens relasjon til tradisjoner. Han hevder at Bibelen er Guds Ord, og det var det ikke så vanskelig å si «Amen» til. Men så kom det som var spennende. Tradisjonene kom fra kirkefedrene, de var de beste fortolkere av Guds Ord fordi de levde nærmest Bibelens forfattere i tid og tankegang. Selv-følgelig kunne jeg komme inn med et innlegg om bakgrun-nen til kirkefedrene, om frafall og hedensk innflytelse, men plutselig så jeg noe jeg ikke hadde tenkt på før.

Jeg kom til å tenke på hva som sirkulerer innen mitt eget trossamfunn: Skriv, brev, blader, DVD’er, som ikke først og fremst handler om hva Bibelen sier, men hva våre egne pione-rer (kirkefedre) sa og mente. Den katolske kirke har eksistert i mange år og skapt seg mange tradisjoner. Vårt kirkesamfunn har også eksistert en stund, og så må jeg spørre meg selv: Fikk

våre pionerer alt lys på en gang. Kom adventbudskapet som en ferdig pakke. Satte E.G.White tape på pakken og sendte den ned gjennom tidene som ferdig post, limt og forseglet, fordi alle tanker var tenkt og all sannhet funnet?

Du som kjenner litt til Adventhistorien, og har lest om hva som skjedde i 1888, du som har oppfattet progresjonen i lyset som falt på våre pionerer og forstått deres samtid, tør du å gjøre det samme som de gjorde? Tør du se vår egen tid i Bibelens lys, eller velger du deg en «orden» eller «fraksjon» innen menigheten, som tenker for deg og tar imot din tillit og dine gaver fordi man skal holde seg til «kirkefedrene»? Vi kaller dem ikke dominikanere, fransiskanere, augustinere eller jesuitter, men ser du likheten?

Da Jesus valgte sine disipler valgte han et mangfold av mennesketyper, som på hver sin måte nådde mennesker i en mangfoldig verden. Han samstemte dem med den Hel-lige Ånd på pinsedagen for at hver enkelt skulle bruke sin nådegave innen den enhet som Ånden gir menigheten. Når E.G.White beskriver denne flokken i de siste dager, er den samstemt og utfordringen er å formidle håpet og Sannheten som er Jesus, til vår tid. Våre pionerer greide dette i sin tid. Utfordringen er å våge å gå inn i vår egen tid med Guds Ord i hånden og være klar over at vi også kan ha tradisjoner, kirkefedre som kan overstyre Guds Ord i vår tid, fordi våre pionerer levde i en annen tid.


Tekst og foto: Britt Celine Oldebråten

Thailand – et vakkert og eksotisk ferieparadis med strender, elefan-

tridning, templer og god mat. Slik blir landet ofte fremstilt i reisekataloger og brosjyrer. Men Thailand er dessverre også kjent for menneskehandel og prostitusjon. Seven-jentene har i flere år støttet Keep Girls Safe - ADRAs prosjekt mot menneskehandel i Nord-Thailand. I vinterferien dro de på besøk til hjemmet for å lære mer. Det ble et sterkt møte med fattigdom og en annerledes kultur.

– Vi ønsket å gjøre stas på de største jentene i gruppa før de sluttet i Seven. Samtidig ønsket vi å kunne gi dem et minne for livet som var litt spesi-elt. Siden vi støtter Keep Girls Safe undersøkte vi derfor muligheten for å komme dit, forteller Ragnhild Hjertaas Lia som er i Sevens lederteam sammen med Melinda Løver og Britt-Venke Oldebråten. Seven-troppen består av hele 18 jenter. Det må til når gruppa har konserter rundt om i Norges land nesten hver helg.

Det var de ni eldste Seven-jentene i alderen 13-15 år som besøkte Keep Girls Safe-prosjektet. Med på turen var også leder Ragnhild og to mødre. Jentene ble innlosjert på halmma-

drasser på flisgulv sammen med de thailandske jentene som bor på hjem-met. I begynnelsen var både norske og thailandske jenter veldig sjenerte, men det gikk fort over. Jentene var på samme alder og alle var glade i sang og musikk. Snart gikk praten for fullt på norsk, engelsk og thai og sanger ble lært bort på alle språk. Seven-jentene hadde konsert på en skole høyt oppe i fjellene. De fikk besøke familien til ei av jentene på KGS-hjemmet og dra på utflukter sammen med KGS-jentene. Høydepunktet var besøket til fossen i jungelen sammen med jentene fra hjemmet.

– Det som gjorde mest inntrykk var da vi besøkte barnehjemmet «Keep Girls Safe», sier Mathea Celine Løver (15) og forteller videre: – På veldig kort tid rakk vi å bli veldig glad i jentene på hjemmet, så å reise fra dem var veldig trist. Det var rart å se hvor forskjellig de levde fra oss i Norge, men likevel var de akkurat som oss. De har ikke så mye, men likevel smiler de og er glade hele tiden, det er veldig rørende å se.

Siste kvelden arrangerte staben og jentene på Keep Girls Safe avskjeds-fest for de norske jentene. For leder Ragnhild var det dette som gjorde mest inntrykk. Ikke et øye var tørt og Ragnhild forteller at de norske jentene kom fortvilet og fortalte at barna på hjemmet kom med gaver til dem. – De sto med tårer i øynene og sa «de som har så lite, gir oss det de har». Det var god læring for alle som var der, sier Ragnhild.

For Britt Celine Oldebråten, som bodde og arbeidet mye med Keep Girls Safe i Thailand i 2010, var det rørende å se hvor mye turen betydde for både norske og thailandske jenter. – Jeg har vært med på en del turer, men dette er de yngste deltakerne jeg har reist med. Det var spesielt å se hvordan fattigdommen ble virkelig-het for de norske jentene. Samti-dig var det også fint å se hvor mye besøket fra de norske jevnaldrende jentene betydde for jentene for på Keep Girls Safe!

Dette er Keep Girls SafeProsjektet bygger på tre deler – fat-tigdomsbekjempelse og holdnings-skapende informasjonsarbeid i landsbyer, skolestipend til sårbare jenter og gutter i fattige landsbyer og et beskyttelseshjem for spesielt sårbare jenter. På ADRAs beskyttel-seshjem bor det for tiden 25 jenter, men etter sommerferien i Thailand forventes tallet å øke til 33. Jentene på hjemmet har som regel ikke vært utsatt for menneskehandel, men er i fare for det. Noen er foreldreløse, noen har syke foreldre og kan ikke bo hjemme og andre kommer fra familier som er så fattige at de ikke klarer å ta vare på barna.

ADRAs beskyttelseshjem er som regel et midlertidig hjem. De foreldreløse jentene er der helt fra de er små og til de er 18 år, mens noen er der for kortere tid fordi familien har problemer eller van-skeligheter som kanskje løses på et senere tidspunkt. Flere av de eldre jentene har fått skolestipender og flyttet til internatskoler.

Seven-jentene sammen med noen av KGS-jentene. Fra venstre: Mathea Celine Løver (15), Synne Knutsen (14), Nora Marie Lia (15), Sara-Kristine Rygh (13), Rebecka Slettebø (14), Guro-Helene Sørdalen (15), Maria Fink Kvamme (15), Ingrid Belgau (15) og Kristiane Valen-Sendstad (15).

Når fattigdom blir virkelighet

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 4 • 2013

«Den store vinterstafetten – en ny tradisjon? Vi tror sikkert at vinterstafetten

i midten av februar vil bli en årlig tradisjon. Den var et mor-somt innslag i skolehverdagen.

Vi tok sikte på at vinterstafet-ten ikke bare skulle være en kul skikonkurranse, men at den også skulle ha et moralsk siktemål, sier René Havstein som sammen med gymlærer Ketil Hjortland var ini-tiativtaker til konkurransen.

Konkurransen foregikk på mini-ski og med fire deltakere på hvert lag. Imidlertid var det slik at ikke nødvendigvis det laget som kom først i mål, hadde vunnet. Klas-sene stilte med egne heigjenger. Uakseptabel oppførsel overfor kon-kurrerende lag førte til straffese-kunder. Et av lagene mistet en god posisjon nettopp fordi oppførselen til heiagjengen ikke var akseptabel. Med andre ord var seieren avhen-

gig av innsatsen i sporet pluss og holdningen hos hjelperne. På start-plass ordnet forøvrig lagdeltakerne med skiskiftet. Løperen selv skulle være helt passiv.

Alle de ni klassene stilte med lag. Mye dramatikk og høy spen-ning! Det var lokal Holmenkollen-

stemning med elever i fargerike klær og flagg. At 3STA fikk ski-brekk, var jo beklagelig. De måtte nøye seg med en fjerdeplass.

Denne typen konkurranse vektlegger samarbeid og positive holdninger. Vi skal løfte hverandre opp (og ikke det motsatte!). Vin-terstafetten er karakterbyggende, sier René.

Det tror vi er en riktig karakte-ristikk.

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 4 • 2013

TVS-kontakten

Etter skistafetten kom skidagen…

Foto: Markus Kristoffer Dreyer

Vi hadde en uvanlig fin skidag på Hafjell, forteller Ketil Hjort-

land, ansvarlig for skidagen. Den var den flotteste på mange år med 5-6 minusgrader og strålende sol hele dagen.

For å få del i dette eventyret

måtte nok elevene få søvnen ut av øyne ganske tidlig. Kl. 07.00 sto tre store Askeladdenbusser klar, dessuten skolens 17 seter.

122 elever dro til Hafjell og resten dro til Ringkollen eller gikk tur rundt Røyse.

Det var vel noen som fikk noe skader på utstyr, men heldigvis

ingen personskader, sier Hjortland som underholdt elevene på den lange bussturen med rebuskonkur-ranser og premier.

Hafjellturen er skikkelig lang-dag, men det gjør ikke noe når dagen er vellykket . Etter nøyaktig 12 timer var Hafjell-folket tilbake på TVS igjen! Vel blåst!

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 4 • 2013

TVS-kontakten

Oslo Spektrum – yrkesorientering 2013Det er torsdag 14. februar. To

store busser kommer ned på skoleplassen. På toppen av sko-lebakken står tre til… Det betyr bare én ting – hele skolen «evaku-erer» til Oslo for noen timer. Den store jobb- og utdanningmessa står på programmet.

Med unntak av ett år har TVS-elever vært på utdanningsmessa siden den ble arrangert første gang i 1989. Yrkesorientering var imidlertid ikke noe ukjent for tyrifjordelever. Fra slutten av 1970-tallet ble det arrangert samlinger med fokus på yrkes-valg. Etter hvert utviklet dette seg til en lokal yrkesorienterings-dag med yrkesutøvere i hoved-sak fra Ringerikesdistriktet. De andre skolene i distriktet hadde ikke den gang egne arrangement, men henviste elevene til Lions orientering på Ringerike folke-høyskole.

Det ble arrangert utdannings-messer på 12 steder landet rundt i januar/februar. Til sammen besøkte rundt 100.000 personer, i hovedsak elever fra ungdoms-skoler og videregående skoler, messene som varierte fra to til tre dager.

Elevene får god service på disse messene. Her finner de stu-dieveiledere fra et bredt utvalg av høyskoler, universiteter, opp-læringskontor, bedrifter, orga-nisasjoner og andre fra inn- og utland. Veilederne er naturligvis interesserte i å verve studenter til sine skoler og virksomheter, men samtidig er de også klar over at de er med på å ta samfunnsan-svar. Det er viktig at elevene får et best mulig grunnlag for å gjøre fornuftige valg i forhold til evner og interesser. Fra samfunnets side er yrkes- og utdanningstil-bud en lovbestemt rettighet for

elevene. Derfor blir messebesø-kene arrangert i skoletiden.

Det er vel kanskje ikke så man-ge som får den store aha-opple-velsen på en utdanningsmesse selv om informasjonen er massiv fra ca. 400 stands. For de fleste er det først etter messebesøket at de begynner aktivt å arbeide med yrkesvalget. For andre, naturlig-vis, de virkelig målbevisste, blir besøket en bekreftelse på et valg som allerede er gjort.

Sett med Adventistsamfun-nets øyne med virksomhet i de fleste av verdens ca. 200 land er utdanning et absolutt must. ADRAs omfattende virksomhet synliggjør dette behovet. For øvrig vet alle at et storsamfunn med en stadig voksende arbeids-deling er helt avhengig av at ungdommen utdanner seg for å fylle plasser i det store maskine-riet.

Rektor har ordet...

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 4 • 2013

TVS-kontakten

Jesus løfter opp de undertrykte, og gir dem status. Jesu samtale med den samaritanske kvinne var revolu-sjonerende, et uhørt brudd på gamle vedtekter. Noen av Jesu nærmeste venner var kvinner f.eks Marta og Maria. Vi har blitt minnet om kvinnenes stilling i forbindelse med den internasjonale kvinnedagen. I Norge falt dette sammen med at det er 100 år siden kvinnene fikk stemmerett. Bibelen nevner at i Kristus er kjønnene likestilte. Her er ikke mann eller kvinne, jøde eller greker, sier Paulus. Det er ikke kristen tankegang å diskriminere. På TVS er vi opptatt av at alle, uansett kjønn og hvem de ellers måtte være, skal oppleve at TVS står for positive og inkluderende verdier.

Styrkår

Tyrifjord er det beste som har hendt meg!

Ingrid Ausland har så visst ingen adventistbakgrunn. Det var in-

gen plass til religion i Auslandfami-lien – mor, far og tre barn. Ingrid er den yngste.

Jeg er oppdratt humanistisk, forteller Ingrid. Det betyr f.eks. at jeg er konfirmert borgerlig. Det er en seremoni som understreker gode livsprinsipper, men det ånde-lige er helt fraværende.

Ingrid kommer fra Tønsberg. Her hadde hun det bra. Hun hadde mange gode venner, familien hadde god økonomi, ingen var syke, og fremtiden syntes sikret. De befant seg på solsiden….

Men så ble faren min syk, fortel-ler Ingrid. Føflekkskreft. Kreften var hissig. Den spredte seg til ny-rene og videre til hjernen. 18. juni 2011 døde Ausland.

Men andre ting raknet også. På grunn av mange tabber var venne-ne mine forsvunnet. Det føltes som jeg hadde tapt alt som var viktig i livet mitt, fortsetter Ingrid. Så kom 22.juli og Utøya. Jeg mistet to gode venninner i denne forferde-lige tragedien. Ifølge humanistisk tankegang er de borte for alltid, sier Ingrid litt oppgitt.

Men Gud hadde allerede begynt å arbeide med Tønsberg-jenta uten

at hun visste om det. Jeg fikk en følelse av at jeg måtte

bort fra Tønsberg – til et sted hvor jeg kunne få en ny start. Jeg skim-tet et visst håp. Fordi jeg hadde mistet så mye, så kunne det knapt bli verre.

Jeg surfet på nettet for å finne en skole etter 10. klasse. Ved en tilfeldighet ble jeg interessert i Tyrifjord. Det var viktig at skolen hadde et hestetilbud. Jeg så jo at

det var en kristen skole, men det tilla jeg ikke så stor betydning. Det gjorde ikke noe fra eller til for meg. Jeg brydde meg ikke om religion.

Interessant nok hadde ikke moren min noe imot at jeg skulle begynne på en kristen skole. Hun skjønte vel at jeg ønsket meg bort fra Tønsberg for enhver pris, fortel-ler Ingrid ettertenksomt.

Ingrid stråler opp. Jeg er så glad for Tyrifjord! sier hun. Tyri-fjord er det beste som har hendt meg! Her har jeg fått nye venner, og de vennskapene vil holde for resten av livet. Det er jeg overbe-vist om!

Og en ting til, forresten, sier In-grid. Det har gått opp for meg i det siste at det var Gud som hele tiden ønsket jeg skulle begynne her!

Da Ingrid ble Tyrifjord-elev høs-ten 2011, var vel mange i hennes bekjentskapskrets skeptiske. De så vel for seg at hun ville få proble-mer som humanist på en kristen skole. Slik skulle det ikke bli.

I dag er Ingrid en glad jente som ser lyst på fremtiden.

Tyrifjord er det beste som har hendt meg! gjentar Ingrid.

Vi er glade for det. Gud vil lede deg videre gjennom livet, Ingrid.


Adventisthistorie

av Terje Johannessen

I år er det 135 år siden John G. Matteson startet den første offent-

lige SDA-virksomheten i Norge. Det skjedde naturlig nok i landets hoved-stad, den gang Kristiania. Siden da har byen gjennomgått mange og store forandringer. Mange av de bygningene og miljøene fra slutten av 1870-årene er borte. Men noen står fremdeles, ikke minst bygningen der det hele begynte – Osterhaus’ gate 12.

Føste visitt i NorgeMandag 19. august 1878 bega Matteson seg ut på sin første norgestur, sann-synligvis med dampbåt fra Frederiks-havn til Kristiania. Her møtte han O. Svenson, en av de sentrale dampskips-agentene i Kristiania på den tiden. Hans hovedoppgave ser ut til å ha vært å skaffe de mange emigrantene plass på de ulike amerikabåtene. Men Ingemar Lindén kaller ham i tillegg «ångbåt-missionär»1, en betegnelse som ikke er så helt av veien sett på bakgrunn av at han faktisk gikk ned på bryggene og delte ut adventistlitteratur blant emigrantene.

Matteson ble tatt godt vare på av dampskipsagenten under sitt Kristi-ania-opphold. Tilsynelatende stilte han alle sine fasiliteter til Mattesons rådighet, også kontoret sitt. Mattesons kvartalsrapport til Generalkonferen-sen er skrevet nettopp fra O. Svensons kontor i Prindsens Gade 3B.

I løpet av denne uken i august inngikk han ved Svensons hjelp en

leiekontrakt på en leilighet for ett år. Han leide det meste av tredje etasje i Osterhausgaden 12. Denne skulle gjøre tjeneste både som forsamlingslokale og bopel. Bygningen er en treetasjes mur-gård. Matteson leide etter alt å dømme hele den delen av etasjen som vendte ut mot gaten.

Gatenavnet på Mattesons tid var ikke Osterhaugsgaden, slik det gjen-tatte ganger er kommet på trykk i ulike SDA-artikler og -omtaler opp gjennom tidene,2 men Osterhausgaden. Gaten ble i 1852 oppkalt etter legatstifteren og borgermesteren Nicolai Diderich Osterhaus. Ifølge dagens nomenklatur for gatenavn heter gaten naturlig nok Osterhaus’ gate.3

Gaten ligger i det området som opprinnelig ble kalt Youngsløkken. Byens gamle innfartsårer fra nord førte inn til Stortorvet, enten via Brugata-Storgata eller Maridalsveien-Møllergata. Området mellom disse mot nord lå som ubebygde løkker til langt ut på 1800-tallet. Det meste av området var eid av én person, kjøpmann Jørgen Young, og fikk derfor navn etter ham. Av større bebyggelse på Youngsløkken fantes bare Tukthuset, som lå ved krys-set Brugata / Storgata, og husrekkene langs Storgata eller Møllergata.

Første forkynnelseJohn G. Matteson og hans kone, Anna, flyttet fra Danmark til Kristiania i oktober 1878. Den nøyaktige datoen kan i første omgang virke usikker fordi Matteson selv opererer med både den 1. og 15. i sin selvbiografi. Derfor er det

i utgangspunktet størst grunn til å tro at den riktige flyttedatoen er den 15. Dette understrekes av Mattesons egen beretning fra juni 1886. Der skrev han: «Den andre søndag [etter at fami-lien var flyttet til Kristiania] begynte møtene. Jeg hadde avertert i tre aviser og satt opp plakater som annonserte emnet som skulle presenteres: Kristi annet komme.» Den 15. oktober falt på en tirsdag i 1878. Første søndag ble da den 20. og andre søndag den 27. oktober, akkurat som han skriver og annonsene viser.

Det er slett ikke usannsynlig at lei-ekontrakten gjaldt fra 1. oktober, men at de flyttet inn først den 15. Det siste er en meget plausibel forklaring fordi den nærmest offisielle høstflyttedagen i Kristiania på den tiden var 14. oktober. Denne datoen var absolutt siste frist for eventuelle tidligere leietagere til å forlate leiligheten. Følgelig sto leilig-heten klar til innflytting for de nye leietakerne fra den 15.

Matteson forteller utfyllende om O. Svenson, som hadde skaffet ham en hel etasje i Osterhaus’ gate 12. Så skriver han videre: «Det var smukke Værelser, nylig malede; og Ejeren var villig til at leje dem til os for et Aar og lade os be-nytte dem til Møder, naar han fik noget højere Leje end sædvanlig.»

Det at gårdeieren, som for øvrig var organist Hans B. Laursen, var villig til å leie ut for ett år og tillate at rommene i tillegg ble benyttet til offentlige møter, til tross for den åpenbare sjenansen dette var for alle de andre som bodde i gården, hadde etter all sannsynlighet

1863-2013 Adventistsamfunnet 150 årAdventisthistorie i Oslo

Arnestedet for adventismen i Norge

John G. Matteson


Adventisthistorie

en økonomisk årsak. Husverten selv ville nemlig bli utsatt for det samme ubehaget som alle de andre siden han også bodde i gården. Likevel gikk han med på en avtale som førte med disse store ulempene, både for ham selv og for resten av beboerne. Det måtte vek-tige argumenter til for å velge å overse dette, som f.eks. penger.

En gjennomgang av pantebøkene for eiendommen fra denne perioden bekrefter dette og avslører i tillegg at den gode organist Laursen helt åpen-bart hadde betydelige økonomiske pro-blemer, også etter at kontrakten med Matteson var utløpt høsten 1879. Hans B. Laursen var organist i Grønland kirke, som på den tiden var sognekir-ken for Grønland og Oslo (Gamlebyen) menighet.

Til tross for denne sentrale stilling i Den norske kirke, hadde han tilsyne-latende ingen ting imot å leie ut en hel etasje til adventister, selv om han visste at huset hans ville bli hovedkvarter for alle aktivitetene for den nye, og etter kirkens mening, tvilsomme læren fra Amerika.

Familien Matteson innredet ett av værelsene til bolig. Det største gjorde man om til møtesal. Mellom denne og et tilstøtende værelse var det en foldedør. Disse to værelsene ble utstyrt med ben-ker slik at dersom Matteson sto og preket midt i den åpne foldedøren, kunne alle høre ham tydelig i begge rommene.

I løpet av 1870-årene hadde mange utenlandske underholdere og fore-dragsholdere av ymse slag besøkt byen. Noen av disse var religiøse. Folk hadde derfor i noen grad vendt seg til dette, men hadde samtidig ikke opplevd mer av det enn at det frem-deles hadde nyhetens interesse at det kom en mann fra Amerika for å tale om Kristi gjenkomst. Interessen for utlegninger om endetiden her hjemme ble forsterket gjennom påvirkningen fra den anglo-amerikanske verden. At forkynneren i tillegg hadde eksamen fra universitetet i Chicago, burde borge for en viss kvalitet. Dersom Matteson skulle lykkes med å vinne gehør for adventismen i Kristiania, ville det etter all sannsynlighet gå lettere å få innpass på mindre steder senere. Sånn sett kan man si at mye sto og falt med utfallet av kampanjen i Kristiania.

Når vi ser på strøket slik det frem-står i dag, kan man fort få inntrykk av at Matteson havnet i en bakevje, men slik var det ikke. Tvert imot. På det tidspunktet Matteson flyttet inn, var hele området forholdsvis nylig blitt be-bygd, og det var et meget sentralt strøk i byen. Ikke minst lå det sentralt til når det gjaldt religiøs aktivitet. Fra begyn-nelsen av 1870-tallet hadde byens be-boere vendt seg til å oppsøke nettopp dette strøket for å høre på møter og foredrag enten de var av det religiøse slaget eller av mer profan karakter.

For lavkirkelige aktiviteter var det mange steder man kunne gå, og forbausende mange lå innenfor det området som i dag grovt sett begrenses av Akersgata, Hausmanns gate, Stor-gata og Pløens gate. Vi nevner noen av disse stedene for å illustrere poenget. I samme kvartal som Matteson bodde fant vi Bedehuset i Hausmanns gate 23. Diagonalt i kvartalet ovenfor lå Maribogadens Latin- og Realskole der gymnastikksalen i en årrekke ble leid ut til religiøse møter. Også Matteson holdt møtene sine her over en periode på tre måneder. Allerede her kan det nevnes at også Ellen G. White holdt to møter her høsten 1885. Dette kommer vi tilbake til i senere artikler.

1 Ingemar Lindén: Biblicism Apocalyptik Utopi: Adventismens Historiska Utforming i USA samt dess Svenska Utveckling Till o. 1939, s. 206. Upp-sala: Universitetet i Uppsala, 1971.

2 F. eks. Evangeliets Sendebud, 11-1979 (jubile-umsnummer), s. 8.

3 Aksel Arstal og Carl Just: Oslo Byleksikon, ny revidert utg. s. 229. Oslo: H. Aschehoug & Co., 1966.

Matteson leide lokalene med vinduene mot gaten i øverste etasje i det gule bygget, Osterhaus’ gt 12. Bildet er fra 1997.

Gammelt bilde av Prinsens gate 3B fra tidlig 1900-tallet.

Osterhaus’ gt 12.


Årsmøte

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post: [email protected]. Bestillingsfrist: 20. mai

Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 990 34 456 /33 52 30 92

ÅRSMØTE – Østnorsk distriktTVS 7.-8. juni 2013

«Tillit til Gud og hans ord»Foruten å møte kjente og kjære vil vi stifte enda bedre bekjentskap med Jan Paulsen,

tidligere verdensleder for Syvendedags Adventistsamfunnet. Masse program for og med barna, og ikke minst et felles møte med vår venn og frelser Jesus Kristus.

Hovedtaler ved ØNDs årsmøte 2013 har vært hyrde for menigheten i mange år. Jan Paulsen hadde bare arbeidet noen år som pastor i Norge da han ble bedt om å reise som misjonær til Afrika. Det ble begynnelsen på et helt liv i tjeneste for menigheten utenfor Norges grenser. Han har vært skoleleder i både i Ghana og Ni-geria. Han var rektor for Newbold College i mange år før han ble formann for Trans-Europeisk Divisjon. Fra 1999 til 2010 var han Syvendedags Adventistsamfunnets verdensleder.

Paulsens siste bok Hvor går veien? ble utgitt på Norsk Bokforlag i 2011. Nå arbeider han med en bok som tar utgangspunkt i de temaene unge adventister stilte ham i TV serien Let’s Talk. Paulsen vil dele noe av sin livserfaring med oss på årsmøtet under tittelen «Tillit til Gud og hans ord».

Årsmøte også for tenåringer!«Tillit til Gud og hans ord»Igjen i år blir det et godt opplegg for tenåringer på årsmøtet:

• egen sabbatsskole• egen gudstjeneste• egne ettermiddagsaktiviteter• masse sosialt

SABU (Ungdomsavdelingen) står for programmet.

PriserOvernattingDet er et begrenset antall overnattingsplasser på TVS til følgende priser.Gjesterom uten sengetøy, med måltider kr.430,-/døgnGjesterom uten sengetøy, uten måltider kr.220,-/døgnMadrass på klasserom, med måltider kr.310,-/døgnMadrass på klasserom, uten måltider kr.100,-/døgnTillegg for leie av sengetøy (pr.gang) kr.160,-/døgnRabatt gjesterom, tomannsrom, pr. pers kr. 40,-/døgnCamping ekskl støm – pr.vogn/tlet kr.120,-/døgn Strøm camping kr.30,-/døgnMåltider•Frokostkr.70,-Middagkr.90,- Kveldsmatkr.70,-•Alle(tre)måltider:kr.210,-pr.dag/pers Barn 4-14 år får 50% rabatt. Barn under 4 år er gratis.

Barnas Supersabbat på årsmøtet!Kom og bli med!Det store møteteltet settes opp på plenen og der vil det bli holdt egen barnegudstjeneste og ettermiddagsmøte for barna, 0-12 år.10.00 – 11.00 Sabbatskole, 0-2, 3-5, 6-9 & 10-12 år i orskjellige klasserom i jenteinternatet 11.15 - 12.30 Gudstjeneste i møteteltet.15.00 – 16.30 Aktivitetsløype – møt opp utenfor teltet på plenen. 17.00 - 17.45 Supersabbat samling i møteteltet .Møt opp, kom og bli velsignet, bli kjent og ha det flott sammen med andre barn fra andre menigheter. HovedprogramFredag18.00 Kveldsmat19.30 Tillit til Gud og hans ord Møte ved Jan PaulsenSabbaten (frokost 08.30 for dem som overnatter)10.00 Sabbatskole v/Nina Myrdal m.fl. Egne barne og tenåringsprogram11.15 Tillit til Gud og hans ord Gudstjeneste ved Jan Paulsen Egne barne og tenåringsprogram13.00 Middag15.00 Konsert i Norderhovkirke v/ Adventsangerne Natursporlek på TVS17.00 Let’s Talk Panelsamtale med Jan Paulsen og flere18.00 Kveldsmat19.30 Fellesskap til Guds ære Sang, musikk, intervjuer og vitnesbyrd.

For mer info se www.adventist.no

22

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: [email protected]

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 4 • 2013

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Kjempetilbud på danske bøker!

Jesus – overstrømmende nådeForfatter: William G. Johnsson

Nåde får gode ting til å skje, selv i en ond verden. Sett utenfra kan det se ut som flaks eller tilfeldigheter. Men for den som kjenner Jesus, er det tydelig at den ufor-tjente godhet er et uttrykk for hans nåde.

I denne andaktsboka kan du få et møte med Jesus og hans overraskende, uende-lige og livforvandlende nåde hver eneste dag.

386 sider i innbundet utgave Varenr. 5085, pris 288, tilbudspris 228

sundhedsbladets grønne menu-bog – 282 spænende forslag

Hva kan vi gjøre for å bevare helsen? Hvilken betydning har et sunt kost-hold for vår hverdag? Kan vi skape et bedre liv for oss selv og andre ved å spise sunn mat? Spiser vi for mange proteiner? Ernæring er i søkelyset, hva gjør vi med det?


Kampen om bibelen

Forfatter: David Marshall

Dette er fortellingen om: • hvordanoppsiktsvekkendemanus-kriptfunn og arkeologiske oppdagelser har bekreftet Bibelens troverdighet. • hvordanBibelensskrifterharoverlevdmange hundre år med omveltninger for deretter å bli samlet til en helhet. • hvordanreformasjonengjordeBibe-lens tanker tilgjengelige for menigmann.

Snart 500 år etter reformasjonen setter boken fokus på de skrifter som mer enn noe annet har påvirket den kulturen vi lever i.

223 sider i pocketutgave Varenr. 5075, pris 129, tilbudspris 58

alene med gud – (i storsKriftformat)Forfatter: Matilda Erickson-Andross

Her finner du en samling lesestykker i storskriftformat. Det er en inspirerende blanding av fortellinger og tanker forfat-teren her presenterer. Ved å gjøre bruk av historier og sitater fra kjente personer, blir det kristne budskapet både tydelig og aktuelt.


via dolorosa – den siste uge i Jesu livForfatter: Hans Jørgen Schantz

I Via Dolorosa skildrer Hans Jørgen Schantz den siste uken i Jesu liv. Det begynner med en fest som foregikk lørdag kveld i huset til Simon den spedalske. Forfatteren lar et øyenvitne være fortelleren som gir oss alle de dramatiske begivenhetene fra lørdagskvelden og fram til påskemorgen og Jesu oppstandelse.


Jesus – den eneste: Manden, budskabet, MissionenForfatter: Bryan Ball & William Johnsson

Denne boken er et tankevekkende blikk på Jesu relevans i dag og et forsvar for det bibelske, historiske synspunktet. Bryan Ball og William Johnsson har samlet avhandlin-ger fra ti teologer i tillegg til seg selv. Felles for disse er at de har en lidenskapelig tro på Jesus.

Hvem var Jesus? Sto han virkelig opp fra de døde? Har Jesus en fremtid? Vil han komme igjen? Kal-ler han fortsatt menn, kvinner og unge til etterfølgelse? Og hvis det er tilfellet, hva forventer han av dem som tar imot utfordringen?


Noen bøker har vi lite igjen av – «Førstemann til mølla...» Tilbudet gjelder t.o.m. 30. april.

23


Advent nytt 4 • 2013Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse


iKKe Kast bort livet ditt

Forfatter: John Piper

La deg ikke fange av hverdagen og jakten på selvrealisering. Lev heller for Gud. Utvikl kjærligheten til Jesus. Lær deg å elske Jesu kors og Guds her-lighet. John Piper utfordrer deg til å blåse nytt liv i det viktigste i livet.

Hvordan lever du? Folk flest ofrer ikke altfor mange tanker på Gud. Tiden brukes heller på dagligdagse ting. Vi prøver gjerne å innrette oss så behagelig som mulig. Vi vil få mest mulig glede ut av dagene – mens vi holder oss unna de verste syndene.

Ikke kast bort livet ditt. La det å ære Gud være selve driv-kraften din. Hvis livet er Kristus og døden en vinning, så lær å leve for Jesus. Det kan denne boken hjelpe deg med. En utfordrende bok om ikke å jakte på selvrealisering, men heller få en dypere kjærlighet til Gud.

JOHN PIPER (født 1946) regnes som en av de mest innfly-telsesrike evangeliske forkynnere og forfattere på 2000-tal-

let. Han er pastor i Bethlehem Baptist Church i Minneapolis og har skrevet en rekke bøker.

164 sider i pocketutgave Varenr. 5155, pris 225

aldri for gammel

Forfatter: Øystein Mikalsen

En ufattelig spennende og interessant livshistorie, som ikke bare har inspi-rert kronprinsesse Mette-Marit, men som også vil glede og inspirere deg!

Alderen var ingen hindring for Liv Kyllingstad Godin (1918 – 2012) fra Rogaland. En av Norges mest kjente misjonærer fortsatte med sine mange oppgaver i Kongos jungel lenge etter at de fleste andre hadde takket for seg. Hun ga hele livet til Jesus, misjonen og landsbygda i Kongo. Hun bygde broer og skoler, bedehus og sykestuer, og måtte flykte fra geriljaen på moped gjennom jungelen. Men hun reiste ut igjen og igjen - uredd, siste gang over 90 år gammel!

Dette er historien om en av Herrens trofaste tjenere, en kvinne som helt fra barnsben av var overbevist om at hun skulle bli misjonær. Etter flere års venting kunne hun ende-lig reise ut til Kongo i 1946, utsendt av Det Norske Baptist-samfunn. Bare reisen dit ut tok den gang to måneder. Her ventet en ny og spennende verden på den unge kvinnen, som aldri før hadde vært utenfor Norges grenser. Men livet i jungelen kan også være farefullt: Tre ganger har hun måt-tet flykte gjennom jungelen for å redde livet. Siste gangen var hun 80 år gammel.

Liv Kyllingstad Godin brukte livet sitt til å gi kongolesere en bedre hverdag, og hele hennes pensjon – og vel så det – er

brukt i tjenesten. Det er vanskelig å ikke bli imponert over «Madame Liv», som er selve eksempelet på at man aldri blir for gammel til å bli brukt av Gud! Noen av hennes utmerkelser:

•KongensFortjenestmedaljeisølv. •Kårettil“Århundretsrogalending”avStavangerAften-blads lesere. •KulturpriseniGjesdalkommuneogBragdprisenfraRoga-land fylke. •MenneskerettighetsprisenfraSolakommuneogSR-Bank.


verdt å lese!

UTFORDRENDE OG INSPIRERENDE

Boka er et nyttig og inspirerende korrektiv til et syn som går ut på at målet for livet her på jord er at det skal være så behagelig som mulig.

Bård Hauge, Dagen januar 2013

«Jeg møtte en 93 år gammel dame, Liv Godin. Henneshistoriemotiverermegtilåfortsette“

– HKH Kronprinsesse Mette-Marit

24


Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 4 • 2013

Annonse


i Jesu fotspor gJennom israel

flere milliarder men-nesker har hørt om Jesus kristus, forkyn-neren fra nasaret. Men hvor mange har hatt muligheten til å følge i hans fotspor og besøke stedene i det hellige landet?

I Jesu fotspor gir leserne denne mulig-heten uansett om de planlegger å besøke Israel eller ikke. Det er en reisehåndbok både for deg som kan dra dit, og for deg som ikke kan. Leserne får en rik og illustrert håndbok til de stedene Jesus besøkte. Boken følger Jesu reiser kronologisk og henter spesielt inspirasjon fra Lukas’ evangelium. Vi forflytter oss fra Betlehem til Nasaret og til ørkenen, og så tar vi den lange turen fra Galilea til Jerusalem.

I Jesu fotspor inneholder fargefotografier, kart og skjemaer og den mest oppdaterte kunnskapen, og er en fascinerende og fengslende håndbok om Jesu liv. Den gir leserne en unik innsikt i den virkelige verden som han levde i. Bli med en bibelforsker på en reise i Jesu fotspor!


i Paulus og Jesu fotsporDenne gangen ønsker vi å presentere to bøker av Peter Walker. Han er en fremragende engelsk kirkehistoriker som gjennomførte sine studier ved universitetet i Cambridge. Han har blant annet ledet en rekke studieturer til Israel. I flere år var han studieveile-der ved Wycliffe Hall, en avdeling av universitetet i Oxford. For tiden er han professor i nytestamentlige studier ved Trinity School for Ministry i USA. Bøkene er opprinnelig gitt ut på det kjente kristne forlagshuset LionHudson i England. I Norge er det Hermon forlag som står for utgivelsen.

i paulus fotspor

I Paulus’ fotspor er gjennomillustrert med vakre fargebilder og kart, og gir et enestå-ende tredimensjonalt portrett av en mann helt utenom det van-lige.

Peter Walker benytter seg av sin ekspertise fra undervisning i bibel-ske studier, øser av sin rikholdige erfaring som reiseleder i landene i mid-delhavsområdet og lager en brukervennlig håndbok som er spekket med informasjon.

Peter Walker gjenskaper de omfattende reisene til Paulus på en levende måte. Utgangspunktet er Lukas sin fortelling i Apostlenes gjerninger og Paulus egne brev til de ulike menighetene. Vi begynner i Da-maskus, og så følger vi med Paulus på den første og andre misjonsreisen før han besøker Jerusalem for siste gang. Til slutt ender reisen i Roma. Hvert kapittel fokuserer på et spesielt sted. Først får vi lese Paulus sin egen historie, deretter får vi presentert en rekke viktige hendelsesdatoer knyttet til stedet. Til sist får vi et bilde av hvordan en besøkende kanskje vil oppleve stedet i dag.

Leserne tas med på en rundreise fra det sydlige Tyrkia til markedsplassene i Aten, Korint og Efesus, videre til Galatia og derfra til de kalde og forblåste strendene på Malta.



Tips

beyond sex roles

Denne boka er ikke bare dyp og lettlest. Den er direkte oppbyggelig. Det er ei bok som gjør meg stolt av å kunne assosieres med Bibelen – selv Det gamle testa-mentet. Det er ei bok jeg får lyst til å gi til ikke-kristne som et sterkt indisium på at Bibelen må være inspirert - tross alt – og om ikke annet viser boka at Bibelen til tider er både overraskende og motkulturell i sin samtid.

Denne boka er lærerik, provoserende og kreativ og det mest tilgjengelige og tiltalende lærde bidrag til debat-ten om male headship jeg har lest til nå! Mange bibel-tekster fremstår i et nytt lys som man kan gå og gruble på i noen dager eller uker.

Dessuten er den en gullgruve for tale-temaer fordi den bringer fram nye aspekter i så mange kjente bibelfortel-

linger (noe bibelvante adventis-ter elsker).

Vær så god … anbefalingen er helt gratis! Og boka er nesten gratis den også – i hvert fall i Kindle-versjon fra Amazon.

Visste du forresten at du kan lese Kindle-bøker også i nettle-seren din på PC – selv når du er offline? Og på Ipad, android, Iphone og til og med på en Kindle. Og de synker alle sammen på tvers av plattfor-mene. Men vil du ha papirutgaven, får du den enklest fra www.adlibris.com for 132 kroner. Kommer i løpet av et par dager.

Vennlig hilsen Harald G

harald&haralds tipsesmiePå denne sida vil du fremover finne alt fra bokomtaler til tips om interessante arti-kler, blogginnlegg, undervisning, youtube-linker – kort sagt: tips om viktige ting og tang som navnebrødrene Harald Giesebrecht og Harald Solheim har kommet borti i sine vandringer på nettet og i medieflommen. Vi håper du vil høste både kunn-skap og inspirasjon i det du tar en nærmere titt på disse tipsene. Denne gangen ved Harald G. Her er det mye å lære!

Hilsen Lasse Stølen Norsk Bokforlag

Genialt, GrundiG, Gratis!

Det kalles tekstkritikk, men egentlig handler det om tekst-forsvar!

Har du noen gang fått spørsmål om hvordan Bibelen er blitt til? Har du møtt noen som sier at det er så mye feil i bibelmanuskriptene at man ikke kan stole på dem? At Bibelen er blitt tuklet med og oversatt så mange ganger at man ikke lenger kan vite hva som opprinnelig stod der? Eller kanskje du har møtt noen som sier at man bare kan stole på King James-versjonen av Bibelen?

Jeg oppdaget nylig en serie på nettet av en av de største gresk-ekspertene i verden: Daniel B. Wallace. Han har skrevet boka Greek Grammar Beyond the Basics som er en av klassikerne blant gresk-studenter på avansert nivå. Det er få som kjenner den greske teksten i Det nye testamentet bedre.

I en serie enkle foredrag som ligger på Youtube (også i HD-format) forklarer Wallace hvordan forskerne job-ber med bibelmanuskriptene og hvordan de evaluerer forskjellene. Han illustrerer med konkrete eksempler fra kjente bibeltekster, og du kan selv gjøre deg opp en mening om de valgene bibel-oversetterne har tatt. Du

trenger verken å kunne gresk eller ha studert teologi for å henge med på dette. Men du må forstå vanlig enkel engelsk.

Dette er det beste kurset om temaet du kan få, holdt av en av de mest anerkjente ekspertene i verden. Videoene er korte, lekkert filmet og mikset og med god lyd. Og når du har sett gjennom kurset (som ikke tar mer enn et par timer) har du lært omtrent det samme som en gjennom-snittlig pastor vet om temaet. Kanskje til og med mer. Og du vil ha en fornyet og informert tillit til at Bibelen er til å stole på.

Hvordan finner jeg det?

I youtube.com søker du på «Wallace: New Testament Textual Criticism». Blant de første resultatene finner du «01 – What is New Testament Criticism», lagt ut av bruker zemi7777. Den brukeren har alle videoene pluss mye annet. Men går du nedover blant søkeresultatene, vil du finne en spilleliste jeg har laget der alle 15 videoene ligger i rekkefølge. (Jeg har også en annen liste der med fore-drag hvor Wallace forsvarer Bibelteksten.) Alternativt kan du bruke denne linken: http://tinyurl.com/c5coynq

Lykke til!


Vi minnes

Av Nina Norlin, PRansvarlig for AST

Adventistenes Studentlag Tromsø (AST) har som for-mål å skape muligheter for studenter til å utvikle et

dedikert forhold til Gud, medmennesker og Syvendedags Adventistsamfunnet (SDA) som organisasjon og lokal menighet.

Siden 2010 har AST opprettet disse tilbudene:• Fredagskveldsmøter–medmiddagogandaktmm.• Ungdomssabbatskole–lørdagerkl.10.• Sosialesammenkomsterpålørdageretterkirka–ide

tilfeller at vi har transport. • Musikkgruppe.• FadderordningmedkursetBibelensvarer.• Sporten–ballsport,søndagerkl.18.• Bønnemøter–mandagerkl.19.• Sommerfryd–årligbli-kjentturetterskolestart.• Slussfors–årligturtilpåskeleiriSverige.

Siden skolestart i høst har vi opplevd en fordobling av deltakere på våre aktiviteter, slik at vi alt i alt har 30 kontakter som vi må ta høyde for når vi planlegger våre aktiviteter.

Grunnet det svake offentlige transporttilbudet i Nord-Norge og studenters manglende midler til bil, er trans-port en stor utfordring hver gang vi planlegger turer og arrangementer.

For å muliggjøre videre drift har vi bruk for en fast, forutsigbar og pålitelig transportmulighet som vil dekke vårt transportbehov. En 9-seter i god stand vil oppfylle dette behovet på best mulig måte da det er den bilen med størst transportkapasitet som kan kjøres med vanlig B-sertifikat.

Ved anskaffelse av bil vil vi kunne besøke og opp-muntre våre venner i Nord-Skandinavia som driver med lignende opplegg som oss (f.eks. Slussfors).

Til nå har vi vært avhengige av at menighetsmedlem-mer har tilbudt oss å bruke sine egne private biler for at vi skal kunne dra på arrangementer som organiseres rundt om i distriktet og lenger vekk. Dette har til nå fun-gert med et nødskrik, men vi er da også avhengige av at de få som er villige til å risikere sin bil ved å låne den ut til oss, ikke trenger den selv på det aktuelle tidspunktet.

Transport er en stor utgiftspost for oss. Vi tror derfor at en egen bil som vi disponerer selv vil kunne redusere kostnaden per km betydelig sammenlignet med kjøre-godtgjørelse eller leiebil. Ved å ha rimelig og ubetinget transport tilgjengelig til alle tider vil vi ha et godt ut-gangspunkt for å øke aktivitetsnivået ytterligere.

Du er velkommen til å kontakte oss om du vet om noen som har en bil å gi oss, om du ønsker å sponse en 9-seter, eller gi et mindre beløp øremerket transport. Merk gaven «transport» til konto nr. 1503 21 10395. Kontakt oss på [email protected].

Adventistenes Studentlag Tromsø

edith nordvåg, f. Johannessen, ble født 7. mai 1922 i Sandefjord,ien”hvalfangerfamilie”.Hunhaddeeneldrebror. Far arbeidet på de store hvalkokeriene og var borte hjemmefra i lange perioder om gangen. Da Edit var 5 år gammel ble hennes mor syk og døde av tuberkulose. De to barna flyttet nå til bestemor som tok seg av dem til de ble voksne. Bestemor var nyomvendt adventist og det var naturlig at Edith ble med i menigheten og ønsket etter hvert å følge Jesus i alt hun foretok seg. I 25 års alderen arbeidet hun på kontoret til Norsk Bokforlag. Ønsket om mer utdannelse gjorde at hun reiste til Ons-rudmisjonsskokle.Hermøttehunmannenisittliv,ÅgeNordvåg. De giftet seg i 1950 og fikk barna Edel, Bjørn-Yngvar og Sylvi. Senere har det blitt tre svigerbarn, sju barnebarn og ni oldebarn. Edit var en trofast og opp-ofrende pastorkone hele livet. Det ble et omflakkende liv, med flytting nesten hvert år. Mens barna var små var hun alltid tilstede for familien som et trygt ankerfeste. Hun var engasjert i menighetens aktiviteter gjennom pianospill, speiderarbeid og hjelpeaksjon for å nevne noe. Da yngstebarnet flyttet hjemmefra kunne hun igjen ta opp kontoryrket. Hun arbeidet på Skogli i 25 år. Hun avsluttet sin yrkeskarriære da hun var 75 år. I 2005 flyttethunogÅgetilbaketilLillehammerforånytepensjonisttilværelsen.DessverredødeÅgeetterbareettog et halvt år. Etter dette gikk det gradvis nedover med Edith.HundødestillepåSøreÅlbokollektiv17.septem-ber 2012. Hun hviler nå ved siden av sin mann til Jesus kommer igjen. Vi lyser fred over Edith Nordvågs gode minne.

Tore Wollan

irene bjørnes døde etter lengre tids sykdom på Fred-rikstad Sykehus 76 år gammel. Hun vokste opp som barn på Skaland i Troms. Tidlig hun ble kjent med sorg idet hun mistet både sin far og yngre bror i ung alder. Hun giftet seg med Arnt Bjørnes 1958 og de fikk to barn sammen, Ann Mari og Espen. Familien opplevde mange flytninger og omveltninger på grunn av arbeid i forskjel-lige byer og deler av landet. De endte til slutt opp i Moss hvor Arnt døde i 2008 like før deres gullbryllup i 2008. I de siste årene bodde en kjær og hjelpsom venninne, Eli Larsen, hos Irene. Sammen var de på forskjellige møter og sammenkomster for eldre. Irene ble døpt av pastor Magne Rosen i 1970. Begravelsen fant sted fra Advent-kirken i Moss den. 9. oktober 2012.

Finn Myklebust

Magny Pettersen, Lofoten menighet, sovnet inn den 17. november, nær 86 år gammel. Magny ble født den 19. november i 1926 i en rorbu påÅ.Hunvardetførstebarnetiensøskenflokksomtilslutt telte 9 barn. Det falt derfor mye ansvar på Magny og hun jobbet i hjemmet og med sine småsøsken fra tidlig til seint. Da Magny begynte på skolen oppdaget læreren tidlig at hun var sulten på kunnskap. Da første klasse var over, satte de henne rett i 3. klasse, og da


Vi minnes

realskolen sto for tur, hadde de ikke mer elevpensum å gi henne, og hun fikk lærerpensum. Hennes hunger etter kunnskap fulgte Magny gjennom livet, like til det siste. Hun kunne mye om det meste, og hennes fortel-lerkunst var stor og vekket nysgjerrigheten til både store og små som hørte på. Etter hvert traff hun Arnt og de giftet seg og fikk 5 barn sammen. Arnt hadde arbeid i gruvene på Svalbard, og han var borte fra familien i mange år. Magny måtte stelle hjemme samt arbeide selv for å få endene til å møtes. En av hennes gode venninner og nabo, Arna Vian, inviterte henne med på møter på Adventheimen, og Magny ble interessert og studerte Bibelen ivrig. Hun bestemte seg for at hun ville ta dåp, og i juli i 1953 ble hun døpt av pastor Arvid Dyresen. Magny har vært en stor velsignelse for oss i Adventkirken på Leknes. Hun møtte mange prøvelser i løpet av årene, men hun beholdt sin sterke tro. Hun var ikke redd for å dø, hun visste hvilke løfter som lå foran henne. Sabbats formid-dag den 17. november fikk Magny et stort hjerteinfarkt og trass iherdig innsats fra leger og sykepleiere stod ikke livet hennes til å redde. Magny etterlater seg et stort tomrom i familien sin og blant venner i og utenfor menigheten. Magny ble begravet fra en fullsatt Advent-kirke og pastor Arne- Kristian Andersen gjentok løftene som Magny bar tett til sitt hjerte: en dag skal lidelsen, sorgen og døden ikke finnes mer, og vi skal endelig få møte vår Frelser, ansikt til ansikt! Vi lyser fred over Magny Pettersens gode minne.

Anne Beate Andersen

toralf slaaen i Lillehammer menighet er død. Han ble født på Nordagutu 4. juni 1939. Han var yngstemann i en søskenflokk på 4. Hans søsken var Gerda, Marit og Edith. Allerede som 10-åring begynte han i arbeid hos sin onkel. Men fast ansatt ble han først som 16-åring. Han har hatt et variert arbeid, både som fører av an-leggsmaskiner og lastebiler. Men det var som snekker han likte seg best. Dessverre holdt ikke helsen og han ble omskolert til sveiser. Toralf bestemte seg for å følge sin frelser og viste det ved å bli døpt 13. august 1960 av Magne Rosen. I 1960 giftet han seg med Margot. De fikk 5 barn, to jenter og tre gutter. I 1980 flyttet familien til Lillehammer, der hans kone fikk arbeid på Skogli. I den perioden var han hjemmeværende. Familien betød mye for Toralf. Han hjalp med glede både barn og barne-barn. Toralf var en man lyttet til når han sa noe. Han var ikke den som snakket i tide og utide, men når han sa noe var det vel gjennomtenkt. Toralf ble kalt Mister In-kluderende. Han var mer interessert i hvordan det gikk med barna og barnebarna enn i seg selv. Hans tro på Jesus Kristus som frelser kunne ingen ta fra ham. Han levde ut sin kristendom i praksis. Han døde uventet natt til 23. desember 2012. Vi lyser fred over Toralf Slaaens gode minne.

Tore Wollan

hilma marie Kristiansen, også kalt Molla, Vest- Lofoten menighet, døde 24. desember, 83 år gammel. Molla ble født den 24. mars 1929 i Gjesvær på Magerøya, men den lille familien flyttet til Lofoten i hennes første leveår. Kort tid etter at hun fylte ett år døde faren hennes og hun og moren ble boende alene de neste fem årene. Moren giftet seg da på nytt med en enkemann og de flyttet inn på gården han eide. Molla tok aktivt del i arbeidet på gården fra hun var ganske ung. Etter hvert som hun ble voksen, reiste hun til Danmark og begynte å arbeide og starte på studiene til fysioterapeut ved Skodsborg. Her ble hun nærmere kjent med adventbudskapet og oktober i 1949 ble hun døpt av pastor Guldhammer. Un-der studietiden møtte hun også Jon Christiansen, og de giftet seg og flyttet etter hvert hjem til Lofoten. Mollas fokus ble nå familien, og med fire barn samt gårdsdrift var det nok å gjøre. Molla var også aktiv i Adventkirken på Leknes i mange år og hadde flere verv. Troen hen-nes hadde en stor plass i hennes hjerte og liv. I 2010 døde hennes mann plutselig, og det ble hardt for Molla å bære. Hun klarte å bo hjemme like til hun tidlig i fjor brakk lårhalsen. Det ble flere opphold på sykehjemmet før hun fikk fast plass der høsten 2012. Gradvis sviktet helsen og hun ble mindre i stand til å kommunisere med ord. Likevel glemte hun ikke sin tro, og hun foldet trofast sine hender når man skulle holde bønn med henne. Julaften sovnet Molla inn i troen på sin frelser. Hun ble begravet fra Adventkirken på Leknes der pastor Arne-Kristian Andersen forrettet. Vi lyser fred over Hilma Marie Kristiansens gode minne.

Anne Beate Andersen

Noen mennesker legger man mer merke til enn andre. Det kan være seg en markant og bestemt personlighet som setter seg i respekt på grunn av sin autoritet. Andre på grunn av sin varme omsorgsfulle personlighet. else dekkerhus vil bli husket på grunn av det siste. Elses sykeleie var så kort, bare en måneds tid, slik at hennes bortgang på nyttårsaften (2012) kom som en en overraskelse på oss alle. Else var født i Arendal i 1938. Tidlig i tyveårene traff hun Per Jan Dekkerhus som gjorde at hun ble interessert i Ad-ventkirkens budskap. I 1963 ble hun medlem av menig-heten i Arendal som hun satte et tydelig preg på med sitt engasjement. I 1975 dro familien til Oslo hvor Else jobbet i sykepleien og Per Jan på Kurbadet. Turen gikk så videre til Sakshus Aldershjem hvor Else arbeidet i fire år som sykepleier og senere som bestyrer frem til 1981. Etter oppholdet i Trondheim begynner et nytt kapittel i Dekkerhus sitt liv. Familien kjøpte gården Kveliaunet i Lierne.Familienstobarn,ÅgeogPerErik,blenåetterfulgti tur og orden av sju adoptivbarn i et hjem med omsorg og liv. Men også dette hadde sin tid. Det siste kapitlet i Elses liv ble skrevet i Bengtsfors i Sverige, like ved den norske grensen med medlemskap i Halden menighet. Begravelsen fant sted i Misjonskyrkan Bengtsfors i Sve-rige, den 6. januar. Elses nærhet og varme var ikke bare


Vi minnes

en del av henne mens hun levde, men også ved sin bort-gang samlet hun fullt hus av slektninger og venner som ville si takk for et liv som ble lagt trygt i Herrens hender.

Finn Myklebust

elna lie (f. utaker), Sandefjord menighet, sovnet stille inn den 16. januar på Mosserødhjemmet, 91 år gammel. Hun ble født 17. august 1921 på Utaker på Hamarøy i Nordland, og hun vokste opp i en søskenflokk på fire. Familien tok imot adventbudskapet og Elna ble døpt i 1942 av pastor O.S. Lie mens hun var elev på Onsrud misjonsskole. Samme året giftet hun seg med Alfred Lie fra Tønsberg. Etter krigen var Alfred i flere år predikant i Finnmark, og Elna var en god støtte for ham i arbeidet gjennom sang og musikk og besøk i hjemmene. Elna og Alfred var i tjeneste flere steder i landet, og i 1954 fikk de adoptivsønnen Raymond mens de bodde i Vesterål-en. Så ble det flytting til Sarpsborg (1957), Lillehammer (1958-61), Drammen (1961-62) og Trondheim (1962-63). Alfred var så leder i alle Adventistsamfunnets tre dis-trikter i Norge, med bosted først i Bergen (1963-66), så i Oslo (1966-72), og til slutt i Tromsø (1972-77). Alfreds bortgang i 1977 kom så altfor tidlig, og Elna levde siden som enke i nesten 36 år. Elna bodde deretter flere år i Lillehammer og på Jeløy i Moss. På grunn av et hjerne-slag i 2004 ble Elna avhengig av hjelp, og etter eget øn-ske ble hun i 2006 overført til Mosserødhjemmet i San-defjord. De siste årene var Elna preget av demens, men gjennom sitt gode humør og sin utpregede vennlighet var hun likevel til stor oppmuntring for andre. Etter et hardt hjerneslag i juni i fjor ble hennes helsetilstand betydelig redusert, og hun fikk til slutt sovne stille inn i troen på sin Frelser. Begravelsen fant sted fra Advent-kirken i Sandefjord den 24. januar, hvor undertegnede talte om håpet i Kristus. Elna ble deretter gravlagt på Sem kirkegård ved Tønsberg, hvor også hennes mann er gravlagt. Elna etterlater seg sønnen Raymond og barne-barna Ole Christian og Julia Katharina. Vi lyser fred over Elna Lies gode minne.

David Havstein

Hedvik syvertsen, Lillehammer menighet, er gått bort 92 år gammel. Hun ble født 22. september 1921 i Høyanger i Sogn. Familien var stor. Det ble 10 barn. Den yngste av dem lever ennå. Det var mor som stilte opp sent og tidlig og arbeidet hardt for at familien skulle klare seg. Tidlig i tenårene reiste Hedvik til Oslo. Her var hun tjenestepike i et rikmannshjem. Hedvik ønsket å følge sin frelser og ble døpt i 1949 av pastor Udbjørg. Senere begynte hun å arbeide på Skogli. Her møtte hun mannen i sitt liv. Det utviklet seg til mer enn vennskap og de giftet seg 23. desember 1953 i Bergen. Pastor Paul Frivold viet dem. Etter dette gikk ferden til Farsund, der Gudleif, hennes mann, arbeidet som fysioterapeut. Her var den nystiftede familien i flere år. I denne perioden ble sønnen Sigurd født. I 1960/61 flyttet den lille familien til Lillehammer. For

et og et halvt år siden døde Gudleiv, og Hedvik ble sit-tende alene i leiligheten der de hadde planlagt felles alderdom. Familien var glad i sang og musikk. Hedvik sang mye, både hjemme og i menigheten. Selv om hel-sen ble dårlig på det siste, ga hun ikke opp troen på sin Frelser. Håpet om en oppstandelse var levende, og hun gledet seg til at Bibelens løfter skulle gå i oppfyllelse. Hedvik sovnet inn på Lillehammer sykehus 25. januar 2013. Vi lyser fred over Hedvik Syvertsens gode mine.

Tore Wollan

Gudrun Myren, født den 12.april 1937, døde fredfullt i troen på sin Frelser 26.januar 2013. Hun var en av seks søsken, født og oppvokst i Søndeled, glad i hus-lige sysler og dyr. Etter fullendt folkeskole og husmor-skole, arbeidet hun en del år innen eldreomsorgen. I 1964 møtte hun sin tilkomne venn for livet, Ole Georg Myren. Snart giftet de seg og flyttet inn på Holmen og senere hen på Øya i Akland. Med etter hvert to barn, Anne og Eilif, var dagliglivet på småbruket fylt med alt fra barnestell, håndarbeid og brødbaking til blomster-stell og grønnsaksdyrking. I tillegg elsket hun sang og bibellesing. Etter å ha fullført diverse bibelbrevkurs fra Norsk Bibelinstitutt valgte hun å slutte seg til Adventist-samfunnet. Hun ble døpt 25. august 1979 ved pastor Gerhard Meidell Berge og opptatt i Arendal menighet. Selv om avstanden kunne hindre henne fra fremmøte, fikk hun flere nære venner i menigheten. I 1988 døde Ole Georg. Det ble en tung tid som enke, men med god støtte fra Anne og Eilif, venner i bygda og ikke minst hennes menighetssøsken gikk livet videre. I en alder av 75 år, skjedde det tragiske: Et fall, en pleiehjemsperiode og en stille bortgang. Etter familiens ønske foregikk be-gravelsen i Vegårshei Forsamlingshus, onsdag 6.februar, under ledelse av pastor i Guds menighet på Vegårshei, Knut Sunde. Hans gode forkynnelse understreket hen-nes liv i tjeneste og sterke oppstandelsestro. Han leste fra oppstandelseskapitlet i 1.Korinterbrev og Hyrdesal-men 23. Undertegnede hilste med kranspåleggelse og takket for Gudruns mange trofaste år i Arendal menig-het. Vi lyser fred over hennes gode minne og ber Gud signe de etterlatte.

Per de Lange

Gudrun Haugeberg, Kristiansand menighet, sov-net stille inn på sykehjemmet på Tveit, som har vært hennes hjem de siste par årene. Alle hennes tre barn hadde vært hos henne nærmest kontinuerlig de siste ukene hun levde, og hun sovnet stille med sine hen-der i sine kjæres hender. Gudrun var født på Karmøy i 1932, som den yngste i en søskenflokk på fire. Fra hjemmet hadde hun med seg gudsfrykt, kjærlighet og arbeidsmoral. Hun ble gift med Didrik og de fikk barna Gunn, Geir og Glenn. Den unge familien slo seg ned i Kristiansand og Adventkirken ble deres åndelige base. Didrik jobbet mye utenlands og Gudrun var alltid det faste holdepunktet i hjemmet, alltid til stede, med mye


90 sigrid borghild Wollan, Lillehammer menighet, 22. april signe simonsen, Kirkenes menighet, 27. april alfred andersen, Sandefjord menighet, 27. april dagmar karoline Johansen, Harstad menighet, 5. mai Gerd larsen brotnow, Eidså menighet, 12. mai antonie Gundersen, Strømmen menighet, 14. mai

85 bjarne Peder tungodden, Bergen menighet, 3. mai Kirsten Wiik, Oslo, Ulsrud menighet, 4. mai

80 ruth knutson, Tyrifjord menighet, 29. april Marthe Hogganvik, Larvik menighet, 3. mai birger nordahl berentzen, Larvik menighet, 9. mai

75 Målfrid Johanne Hallem, Eidsvoll menighet, 21. april istvan Janos szilagyi, Kristiansand menighet, 26. april Marlene Francis, Lillehammer menighet, 4. mai Hans Helmer beckhaug, Fredrikstad menighet, 4. mai ann britt Mæland, Tyrifjord menighet, 9. mai Hjørdis borgny Walaker, Mjøndalen menighet, 14. mai

70 John Willy Jørgensen, Melbu menighet, 22. april aina irene sivertsen, Lillehammer menighet, 22. april sonja kjellaug Pran, Moss menighet, 22. april Jan erik Ødemark, Bergen menighet, 23. april Margot synnøve slaaen, Lillehammer menighet, 24. april Vivi elisabeth bergesen, Bergen menighet, 25. april bjørg Pettersen, Bø menighet, 25. april arne dahlen, Tyrifjord menighet, 28. april art van Vliet, Hadeland menighet, 5. mai kjell ansgar Gundersen, Tyrifjord menighet, 19. mai

Vi gratulerer

kjærlighet og omsorg, et strålende eksempel med en klippefast tro på en frelser og et evig liv. Hennes hjem var alltid åpent, og alle var alltid velkommen. I flere år jobbet hun på sykehjem og viste seg som et ekte medmenneske. Hun var sterk og ved relativt god helse inntil demens satte sitt preg på henne, men det gode humøret bevarte hun til det siste. Mange var møtt fram til begravelsen som fant sted fra Oddernes kapell den 1. februar. Hennes tre barn sa flotte minneord om en kjær mor, det var sang ved Sidsel E. Olsen og undertegnede talte. En kjær person er borte, de gode minner og det gode eksempel lever videre, og ikke minst håpet om oppstandelse og evig liv i Guds rike. Fred over det kjære minnet.

Reidar Olsen

Vivian Fosse telfer, Mysen menighet, døde brått og uventet sabbaten 2. februar på New Zealand, 54 år gammel. Hun var på et etterlengtet besøk i landet hvor hun bodde i atten år, og på en varm sabbatset-termiddag ville hun kjøle seg ned med en svømmetur. Plutselig ble hun borte i vannet. Hun ble funnet livløs 20 m fra stranden. Livreddere prøvde gjenopplivning uten å lykkes, og hun ble på stedet erklært død ved drukning. Nyheten kom som et sjokk på alle som kjente henne. Vivian ble født i Bergen som eneste barn til Sigrunn og Enok Fosse. Hun fikk det meste av sin skolegang på adventistskoler. Først på Ilada-len skole i Oslo, deretter på Tyrifjord videregående skole og til slutt på Newbold College i England, hvor hun graduerte med en BA i religion i 1982. Hun giftet seg med teologistudenten Bruce Telfer fra New Zea-land i 1981. Ekteparet levde en nokså omflakkende tilværelse i årene som fulgte. Det første året ble tilbrakt på Tyrifjord videregående, hvor Vivian var preseptorhustru. Det året kom deres eldste sønn, Joachim, til ver-den. De neste to årene bodde Vivian sammen med familien på Øyer i Gudbrandsdalen, mens Bruce var litteraturevangelist for Norsk Bokfor-lag. I 1985 ble han kalt til Alta i Finnmark som pastor. Det ble tre rike år i Nord-Norge. Vivian startet opp med helsekostbutikken «Markens grøde» i Alta, som ble en suksess. Da familien dro fra Finnmark, hadde den vokst til fem. Jonathan ble født i Alta i 1985 og Julia i Hammerfest i 1988. Etter et kort opphold i USA, hvor hun blant annet ble kjent med Helse Expo-konseptet, kom familien til New Zealand. Det tok ikke lang tid før Vivian arrangerte sin første Helse Expo i Auckland. Barn nr. 4, Jamie, ble født i 1990, kort tid etter at familien kom til New Zealand. I 1991 gikk reisen videre til Fijiøyene i Stillehavet. Bruce arbeidet som kolportasjele-der, mens Vivian i to år var hjemmeværende med fire mindreårige barn. Etter misjonsoppholdet på Fiji slo Vivian og familien seg ned i Tauranga. Der bodde hun fram til 2005, da hun på forunderlig vis bestemte seg for å reise tilbake til Norge sammen med sine fire barn. Den første tiden boddehuniSkotselv.ÅretetterfikkhunetkalltilåkommetilMattesonMisjonsskole for å være lærer i helsefag. Der ble hun en nøkkelper-son og en morsfigur for mange. Hun var også en av drivkreftene bak Impact-virksomhetene i Nord-Norge. Vivian var en talentfull og elskelig person som mange satte pris på. Det viste det store frammøtet til bisettelsen i statskirken på Mysen 20.februar, hvor undertegnede forrettet. Inntil oppstandelsen har hun sin grav på Mysen kirkegård. Vi lyser fred over hennes gode minne!

Terje Bjerka


Annonser

Is an Adventist family in the Oslo area willing to exchange house with us for a year beginning in mid-August 2014? Our home is located 10 minutes drive from Andrews University. Contact Øystein LaBianca: [email protected].

House exchange

solborg Folkehøgskole, stavanger 31. mai og 1. juni 2013

Hovedtaler i år er: sven-inge Frantzen. Han var pastor i Texico distriktet i USA før han kom til Bergen i 2011. Informasjon og program for voksne, barn og unge, og priser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som lig-ger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

påmelding innen 10. maiPåmelding sendes til: Øyvind Gjengstø, Einerkollen 25, 5172 Loddefjord. Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til [email protected]

Årsmøte i Vestnorsk distrikt

Jente- og dametreff på Brandøy Ungdomssenter 19. – 21. april 2013tema for helgen: «Hvordan kan vi ha det

bra når «alt» går galt?»Joan Kristensen fra Danmark som tidligere har vært med på dametreffene både på Hornsjø og i Mandal, kommer nå til Vest-Norge. Joan har bodd og arbeidet i USA i 25 år både som sykepleier på Loma Linda og med forebyggende me-disin på Weimar Institute hvor hun ble utsendt til England, Sverige, Thailand og Amazonas-området. Hun har også en MA i psykoterapi og bor og arbeider nå i Danmark.Joan vil ta opp flere emner, bl.a.: • «Etliviforbikjøringsfeltet»,Jegfulgteenmålbevisstplan

for livet mitt inntil Gud prikket meg på skulderen og sa: «Vent et øyeblikk…»

• «Hvalardudegpåvirkeav,oghvablirresultatet?»Håper damer i alle aldre har lyst å komme til Brandøy. Vi ser fram til en flott helg med godt, kristent fellesskap hvor vi henter inspirasjon og knytter vennskap. Alle trenger nytt påfyll for å være til glede og oppmuntring for familie, ven-ner og naboer. Ta med en venninne eller to og kom!Pris kr. 1.100,- i dobbeltromkr. 1.300,- i enkeltromHusk å ta med sengetrekk. Leie av sengetrekk koster kr. 120,-.Påmelding til Unionskontoret, tlf. 32 16 16 70, v/Berit Søreide innen 3. april. E-post: [email protected]

SDA Kvinneforum

UNGDOMSPROSJEKT – LITAUENSommeren 2013

Hvem kan være med?Du • harfylt15år• ønskerenutfordring• vilgjørenoeforandre• møteenannenkultur

Tidspunkt:20.–28.juniHva koster det? Kr. 3200,-

NB!Påmeldingsfrist:3.maiNB!

Interessenforungdomsprosjektetharværtstorimangeårnå.Melddegpå,såfårduenopplevelsedu ikke glemmer.

Melddegpåtil:Jan Korneliussen

e-post: [email protected]:32754913/Mob:41378321

Kandutenkedegåbruke8-10dagerav sommerferienpåenspennendereise?

Detvilblienopplevelseogerfaringduikkeglemmer.

SDA-Kvinne søker kontakt m. likesinnet seriøs SDA-mann rundt 50-års alderen. Mine interesser er studie av Bibelen og profetiens ånd, sang og musikk, dyrking, friluftsliv, m.m. Vær vennlig å sende m foto. BM 2013-05

Personlig

ROGERS Elektronisk Orgel modell 150 m/fotmanualer og krakk. Orgelet har vært brukt i Larvik Adventkirken til nå, men selges p.g.a. at vi har kjøpt nytt. Prisant. kr. 18.000,-. Kontakt Bergland – tlf. 928 85 123.

Orgel til salgs

Hjertelig takk for omsorg, blomster og gaver i det vi mistet vår kjære mor, medarbeider og venn, Vivian Fosse Telfer. Guds velsignelser til dere alle!

Takk

Adventistmann, midt i 60-årene, ønsker bekjendtskap med god kristen kvinne. Norsk eller udenlandsk. Skal vi sammen gå mot Jesu gjenkomst? Jeg har mange interesser, særlig skaperverket. BM 2013-04

Personlig

Takk for hjertevarm deltakelse og støtte, samt blomster og telefoner fra store deler av landet ved vår kjære Vivians bortgang. Sigrun Fosse og barnebarn.

Takk

Hei på deg! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Her har alle barn lov til å bidra! Kanskje

du holder på med noe som du har lyst til

å fortelle om? Kanskje du liker å skrive

dikt, fortellinger eller tegne? Alt som

sendes inn til Advent Nytt blir premi-

ert – og det meste får en plass i bladet!

Send til Gry Haugen, ADRA Norge, Post-

boks 124, 3529 Røyse.

Eller til: [email protected]

ved adra norge

Vår venn Geneina Geneina er fire og et halvt år og bor i byen Chiang Mai i Nord-Thailand sammen med mamma Sirill Torkelsen og pappa Thomas Benton. Genei-na kan allerede snakke både engelsk og norsk flytende. I tillegg skjønner hun litt thai-språk. Både pappa Thomas og mamma Sirill har jobbet for ADRA i Norge og noen andre land tidligere, men nå jobber pappaen hennes for ADRA Thailand.

Et arbeid som ADRA har i Thailand heter «Keep Girls Safe». Det betyr «beskytt jentene»! Keep Girls Safe er et beskyttelseshjem for jenter der jenter som har det van-skelig hos familien sin, eller som ikke har en mamma og pappa, kan få komme og bo trygt og få skolegang. Det er mange mennesker i Norge som støtter dette prosjektet. Akkurat nå er det 25 jenter som bor på Keep Girls Safe-hjemmet, men etter den thailandske sommerferien blir de over 30!

Geneina liker å besøke jentene og leke med dem. De har nemlig en veldig fin og stor lekeplass der man kan balansere på hjul, løpe, klatre, huske og ha det gøy. Det passer bra, for en av Geneinas favorittaktiviteter er å løpe fort. Men det kan være litt skummelt å løpe fort, for en dag løp Geneina så fort at hun falt på stuegulvet og mistet en tann! Heldigvis vil det vokse fram en ny tann der etter hvert.

Er du fire, fem eller seks år og har lyst til å skrive et brev eller tegne en tegning til Geneina, er du velkommen til å sende det til adressen øverst på denne siden, så sender vi videre.

Foto: KGS/Britt Celine Oldebråten

Ovin Huru og Christoffer Lijkendijk i Tyrifjord menighet har tegnet fine tegninger. Ovin har tegnet en katt, og Christoffer har tegnet en potet.

Går i frø!Nå er det på tide å plante frø, om du ikke

allerede har gjort det! Bruke gjerne gamle

melkekartonger til å plante i. Hvis du vil ha det

litt lettvint – kjøper du karsefrø og strør de over

fuktig bomull. Det blir kjempegodt, men du må

huske å holde bomullen jevnt fuktig.

Barnesiden

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Musikk til Guds ære

ventkirken, pinsemenigheten og Den norske kirke som inviterte, og nesten 400 personer var sammen til et over to timer langt program. Lofotposten skrev: «Blant mange gode musikalske prestasjoner denne kvelden, velger vi å trekke frem syv mannsstemmer fra Adventkirkens kor «Northern Lights». Gjennom sangen «And Can It Be» fremført med presisjon, fylde og klang, kunne man virkelig senke skuldrene og åpne hjertet…» I tillegg til tale og korledelse, sang adventistpastor Arne Kristian Andersen to sanger; spilte piano, gitar, fløyte og saksofon. Det er bare herlig å oppleve at en bitteliten menighet på Leknes kan ha så stort et engasjement i lokalsamfunnet.

Jeg takker Gud for sangens- og mu-sikkens gave, og jeg takker alle frivillige som leder ut i denne viktige tjenesten for å fremme Guds rike!

«Triangelos»Sabbaten 16. februar hadde koret Triangelos hele gudstjenesten i den nye Adventkirken i Mjøndalen. «Kommer du ei snart?», som er tittelen på korets siste CD, var også temaet for gudstje-nesten. Ved vitnesbyrd, taler, sang og musikk, ledet koret oss gjennom en fantastisk flott gudstjeneste som fikk fram lengselen etter Jesus og hans evig-hets rike. Sangene som ble sunget har krevd over 300 timer av arrangør Tore Sognefest og mange lange kvelder med korøvelser. Resultatet har blitt utrolig bra. Tekniker, Frode Berger, fortjener også en blomst for utrettelig arbeid i mange år. Ja, i over 20 år har dette koret, under sin ledelse av Inger But-tedal Berger, ledet ut i forkynnelse og lovprisning av himmelens og jordens skaper.

ReiDAR J. KViNGe eR LeDeR FOR ADVeNTiSTSAMFUNNeT i NORGe. UNDeR eTiKeTTeN ”ReiDARS RADAR” ViL ADVeNT NyTTS LeSeRe Få Se LeDeReN eNGASJeRT i MeNiGHeTSLiVeT eLLeR TA OPP TeMA SOM DUKKeR OPP På HANS RADAR.

«Adventsangerne»Søndag 17. februar var det konsert med Adventsangerne i Mjøndalen. Tema for konserten var «Lovsang til glede». Koret presenterte et vidt spekter med klassiske innslag, hymner, spirituals, folkesanger og viser. Det var mye folk og mange besøkende i Adventkirken den kvelden. Musikkopplevelsen var flott, og lovordene mange. Med sine 88 år på nakken er dirigent Sverre Valen ennå utrettelig i sitt engasjement som kordirigent. Like før nyttår mottok Valen korprisen for 2012. Han mottok prisen for sitt brennende engasjement for vokalmusikk som har satt Norge på kartet over hele verden.

«Syng med oss i Lofoten»Søndag 24. februar var det duket for et stort felleskirkelig arrangement i Lekneshallen i Lofoten. Det var Ad-

Som leder for Adventistsamfunnet i Norge stanser jeg denne gangen opp ved tre musikalske opplevelser Gudstjeneste med koret «Triangelos», konsert med «Adventsangerne» og et «Syng med oss» program i Lofoten.

Documents

AdventNytt 04-2013