Absolutt 9ende

11 • 2012AdventNytt

«92 % av adventist­samfunnets medlemmer

i verden bor i det såkalte globale sør.»

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E­post: salg@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE­post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

Den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE­post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE­post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE­post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Terje DahlE­post: terje.dahl@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E­post: salg@norskbokforlag.no

Nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E­post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

Vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E­post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E­post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E­post: post@kurbadet.oslo.no

ADRA NorgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E­post: post@adranorge.no

Norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Roger RobertsenE­post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel NorgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE­post: post@hopechannel.no

Norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E­post: post@norskbokforlag.no

Tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E­post: post@tyrifjord.vgs.no

Norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E­post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntakskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E­post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets seniorforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E­post: kjell.elvejord@gmail.comBankgironr.: 3000 26 41867

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of­fisielle organ i Norge. Bladet sendes kostnadsfritt til medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge. Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

Stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout: Kari Kittilsland / NB GrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidebilde: Richard Wastling

«Hver den som frykter Herren, lærer av ham den vei han

skal velge.» Sal 25,12

ADVeNT NyTT

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

november

Aktivitetskalender2.-4. The1project SDA Danmark2.–4. Foreldrehelg TVS3.-10. Bønneuke Menighetene Lokale arr.9.-11. Prosess Oslo16.–18. Inspiration Weekend Matteson Misjonsskole16.–18. Absolutt TVS (10. klasse samling) TVS17. Frammøtetelling sabbatsskole

og gudstjeneste ­ Alle menigheter17.-18. Distriktsstyremøte NND

Tromsø18. Utrustning av lekforkynnere

ØND Adventkirken Ulsrud19.11.–24.12. ADRAs Gi en mulighet kampanje20.-27. Wintermeetings TED Montenegro25. Distriktsstyremøte VND

Bergen 25. Distriktsstyremøte ØND

menighetskalender3. - 10. Bønn og fellesskapsuke10. Offer: Bønneukeoffer til Global Misjon18. - 24. Helse­ og avholdsuke24. Offer: Helse­ og avholds­ arbeidet

Hvordan brukes kollekten10. november: Bønneukeoffer Gavene benyttes til ”Global misjon”­pro­sjekter for å bringe evangeliet ut til steder der det ennå ikke er kjent. Det kalles ofte ”forsakelsesofferet”, og i tidligere tider gav mange adventister opp til en ukeslønn til dette formålet.

3 Uendret oppdrag 4 Leserbrev 5 Ja til ordinasjon av kvinner 6 Nyheter 8 Menighetsliv 10 Absolutt niende 12 ADRA

14 Aksjon Facebook 15 TVS­kontakten 19 Høstmøte Helgeland 26 Åpent brev om kvinner i tjeneste 27 Vi gratulerer 28 Vi minnes 31 Barnas side 32 Evangelisering

Innhold

AdventiStinFo nyHetSbrevAdventistsamfunnet sender et elek­tronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhetene gratis til din e­postadresse. Start abonnement: Send en blank e­post til: adventistinfo-subscribe@listserver.no fra den e­postkontoen du vil motta utsendel­sene til.

Desember

Aktivitetskalender1.-2. Styremøte DNU, Vik Senter27.12.-1.1. Impact Scandinavia (Ekebyholm, Sverige)

menighetskalender1. Kristen forvaltning

Av Tor Tjeransen

Evangelisering har aldri vært enkelt og kommer aldri til å bli enkelt. Li-

kevel, oppdraget Jesus ga sin etterfølge-re krystallklart: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. 19Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn 20og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende» (Matt 28,18-20).

Oppdraget Jesus ga til menigheten er uendret. Det står der som menighetens store oppgave. Vi er ikke kalt sammen til fellesskap kun for å hygge oss, selv om det er hyggelig i et godt kristen fel-lesskap. Faktisk er menigheten verdens beste fellesskap når den fungerer slik Jesus ønsker. Poenget er at Jesus vil at mange flere enn dem som i dag hører til i menigheten skal få oppleve felles-skapet av frelste. For det er unikt.

Men hva kan grunnen være til at vi ikke er så opptatt av å evangelisere som vi en gang var? Det er mange mulige svar på det.

Kanskje vi ikke synes det er så viktig å hjelpe andre til tro på Jesus. I så fall tar vi ikke inn over oss den enorme forskjellen det er mellom evig liv og evig død. Hvis du oppdager at folk er i livsfare fordi huset de sover i brenner, vil du gjøre alt du kan for å vekke dem og redde dem. Bibelen er tydelig på at vår verden ikke kommer til å bestå for evig, men det finnes en eneste redning, ett eneste håp: Jesus Kristus.

Er vi for opptatt til å drive med evangelisering? Det er ingen tvil om at de fleste av oss har det mer travelt enn bestemor og bestefar selv om vi har alle mulige hjelpemidler i hverda-gen. Men spørsmålet om tid kommer aldri i betraktning hvis vi skal redde

noen i en akkutt situasjon. Jordklo-dens problemer er ikke av akkutt art. Disse problemene bare fortsetter å øke, nesten umerkelig hver dag. Uten Guds redning er det ikke stort håp. La ikke dagligdagse gjøremål sluke oss så til de grader at vi ikke har tid til å fortelle naboer og kolleger om det håpet Jesus gir.

Vi har det så godt i vårt land at folk ikke har noe behov for kristen-

troen. Det er åpenbart at velstanden vår tilslører de store utfordringene vi mennesker står overfor globalt. Norge er en skjermet oase i verdenssammen-heng. Men til tross for vår velstand og vårt helsevesen vil vi fortsatt ha hundre prosent dødelighet i overskuelig fram-tid. Mange som kommer til veis ende her i livet er fornøyd og takknemlig for det livet de har levd. Det er flott, men innerst inne har vi appetitt på mer liv. Bare Jesus kan gi mer liv, derfor bør vi som kjenner ham sørge for at andre også får muligheten til å bli personlig kjent med ham.

Vi vil ikke presse vår tro på andre. Men Jesus har aldri bedt oss presse troen på andre. Da Jesus skulle bruke et bilde for å illustrere oppgaven med å hjelpe andre til tro brukte han fiske-ren, ikke jegeren. Vi er ikke kalt til å jakte på andre. Jesus ber oss leve som menneskefiskere. Det må innebære at vi selv oppfører oss som et attraktivt agn. Jeg har ikke noe særlig erfaring med fisking, men jeg skjønner at det er viktig at man bruker et agn fisken vil like. Det er viktig å gi mennesker om-

kring oss smakebiter av evangeliet som gjør at de har lyst på mer. Ikke for å bli fanget, men for å bli satt fri til det livet skaperen hele tiden har ønsket for oss.

Det er så vanskelig, sier vi. Og så gir vi opp før vi riktig har prøvd. Alle van-skelige oppgaver trenger man øvelse og trening for å mestre. Vi må ikke la være å dele evangeliet bare fordi vi opplever det vanskelig. Både Peter og Paulus fikk merke på kroppen at ikke alle satte pris

på budskapet om livet. Like-vel fortsatte de å evangelisere. Det må vi også gjøre, selv om vi opplever skuffelser.

Det er sikkert ennå flere unnskyldninger enn disse. Men faktum er at den som får være med å lede et men-neske til tro og trygghet om

et evig liv får være med på noe av det mest tilfredsstillende som finnes. Det er dette som er det mest spennende med menigheten. Gå ikke glipp av slike erfaringer. Vis fram ditt tiltalende kris-tenliv, ikke skjul det. For harmonisk og spennende liv med Jesus er et av de beste argumentene for kristentroen.

Oppdraget er uendret. Gå ut og gjør alle folkeslag til disipler. Så skal vi gå i vissheten om at han som sender oss har all makt i himmel og på jord og at han selv vil gå med.

Gi folk smakebiter av evangeliet som gjør at de får lyst på mer.

www.adventnytt .no 3Advent nytt 1 1 • 2012

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Leder

Uendret oppdrag

Kvinnelig ordinasjon

Til gUds Ære

Da vi levDe i utlendighet i studietiden, hendte det at Kari og Jan Paulsen kom innom en kveldsstund. Jan kledd i lusekofte, vaflene og brunosten, fortalte at det var norske statsborgere som var samlet. Jan og jeg har ikke alltid vært enige i alle spørsmål i klasserommet eller som kollegaer. Likevel ble det lagt et grunnlag for vennskap og respekt som har holdt.

At Ole Struksnes skriver leserinnlegg om utnevnelsen til «Kommandør av Den Kongelige Norske Fortjenes-teorden» og rammen rundt tildelingen, sier noe om liten takhøyde og mangel på god folkeskikk. Det burde kvalifisere til en offentlig unnskyldning!

Gjennom årelang internasjonal tjeneste har Jan fått mange venner. Den raushet og medmenneskelige om-tanke han viser kan vi alle lære mye av! Når en politiker og kirkeleder i internasjonal tjeneste, begge har sitt kontor i Washington, D.C., og de møtes som nordmenn, er det ganske naturlig at det knyttes bånd. Den andre initiativtakeren til utnevnelsen kjenner Adventistsam-funnet godt. Gjennom teologiske samtaler mellom Adventistsamfunnet og den Lutherske kirke, sa Kvarme i talen at «De åpnet våre øyne og hjerter for det vi har fel-les, vår forankring i Den hellige Skrift og i Jesus Kristus, og som lutheranere oppdaget vi hva Ellen White betyr for dere, og hvordan dere verdsetter Martin Luther.»

Jo, en av våre oppgaver er å kalle mennesker ut av «Babylon», men legg merke til at de allerede er «mitt folk». Skal vi vinne mennesker, må vi ha kontakt med dem, vinne deres fortrolighet, snakke sammen, lytte og dele vår tro. Det er nettopp det som skjer når vi sitter sammen med kirkeledere fra andre kirkesamfunn. Det skaper forståelse og respekt, selv om vi ikke nødven-digvis er enige i alt som drøftes. Som SDA kan vi ikke gå inn i økumenisk dialog med det som hensikt å forene

kirkesamfunnene. Ovennevnte samtaler har da heller ikke en slik økumenisk hensikt.

Da Vollebæk og Kvarme skrev til kong Harald om Paul-sen som verdensleder for vårt kirkesamfunn, er dette noe som vitner om at de så en nordmann som utførte et ”fortjenestefullt virke som er kommet menneskeheten til gode”. At de fikk lov å representere kongen ved over-rekkelsen, må ha vært hyggelig for dem. Når kongen ønsker å si noe inn i våre rekker, vil vi i respekt legge forholdene til rette. Det vil normalt skje ved en større samling. At ett av møtene ved årsmøtet ble brukt til dette, var en naturlig anledning. Vi er glade og positivt stolte over å være nordmenn, og vi må forholde oss til det storsamfunn vi lever i.

Det er ikke ofte at Jan leter etter ord – veltalende som han er. Ved denne anledningen trakk han frem barne-barna. En leder som kan forholde seg til alt fra toppoli-tikere, kirkeledere – og til barna, viser lederegenskaper, raushet og storhet. At barnebarna undret seg på om kongen visste at bestefar laget «verdens beste panneka-ker», sier noe om hverdagskristendom. Ja, pannekakene han lager er gode!

Kvarme sluttet sin tale med å si: «Jeg er sikker på at du vil gi æren til Ham som er større enn oss alle, og som har kalt deg, utrustet og ledet deg på sine veier!» Deretter sluttet han talen sin med å sitere Rom 11,33-36. Bibe-len forteller oss i Matt 25,21 at vi en dag skal få møte kongen – kongenes konge. Han vil da si til sine trofaste tjenere: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Da er vi ikke lenger i utlendighet. Nå har vi dobbelt statsborgerskap. Da vil vi ha statsborgerskap alene i Himmelen. Ingen vil da stille spørsmål om det er mennesker eller Gud som skal ha æren!

Karl J. Bergland

i sitt innlegg i Adventnytt nr. 10-2012 skriver Bertil Wiklander: «Som vår øversteprest er han også hode for Kristi kropp, menigheten, som består av alle troendes pre-steskap der det ikke gjøres forskjell mellom man og kvinne.

Bibelen gjør tydelig forskjell på mann og kvinne, derom bør det ikke herske noen tvil. Ikke i likeverd, for i den betydning er mann og kvinne i Guds øyne like (Gal 3,28), men i likestilling. F.eks. sier Ef 5,21 «Vær hverandre underordnet i ærefrykt for Kristus. Dere kvinner, under-ordne dere ektemennene deres som under Herren selv.»

Adam og Eva var skapt likeverdige, men da synden kom inn i verden måtte de underordne seg hverandre for å bevare harmonien. Profetiens Ånd beskriver dette slik: «God had made her the equal of Adam. But sin brought discord, and now their union could be maintained and harmony preserved only by submission on the part of one or the other. Eve had been the first in transgression.

By her solicitation Adam sinned, and she was now placed in subjection to her husband.» From Eternity Past, s. 27.

Så for å bevare samhold og harmoni dem i mellom etter syndefallet, måtte Eva underordne seg Adam. Det kunne like gjerne ha vært Adam som måtte underordne seg Eva. Men fordi hun syndet først og fristet sin mann, var det hun som måtte gjøre det.

Så hvis de som forsvarer ordinasjon av kvinner baserer sitt standpunkt på at det ikke er forskjell mellom mann og kvinne, mangler de åpenbart bibelsk grunnlag for det. For hvordan skal man forså 1 Kor 11,3: «Jeg vil dere skal vite at Kristus er enhver manns hode, mannen er kvinnens hode, og Kristi hode er Gud.» Harmonerer dette skriftstedet med utsagnet om at det ikke gjøres forskjell mellom mann og kvinne? Enhver kan gjøre seg opp en mening om det selv.

Øyvin Listau

www.adventnytt .no4 Advent nytt 1 1 • 2012

Leserbrev

Unionsleder Reidar Kvinge

Av Tor Tjeransen

Ved unionsstyrets møte 23. septem-ber fattet styret et prinsippvedtak

som uttrykker at ordinasjon av kvinner til pastortjeneste er riktig. Det betyr ikke at unionen vil åpne opp for slik ordinasjon nå, men styret ønsker å gi et tydelig signal om hvilken holdning og forståelse styret og Adventistsamfun-nets ledelse i Norge har i spørsmålet.

Dette er hovedpunktet i et vedtak med flere elementer. I første del av ved-taket uttrykker styret sin forståelse slik: «Med bakgrunn i Adventistsamfunnets grunnleggende trospunkter ser vi det som moralsk og etisk riktig å ordinere kvalifiserte personer til tjeneste som pastorer i Adventistsamfunnet uten hensyn til kjønn.»

Hvis det skulle ha vært tvil om hvor styret og ledelsen i Norge står i spørsmålet om ordinasjon av kvinne-lige pastorer, er denne tvilen nå tydelig og formelt feid til side.

Unionsleder Reidar Kvinge satte temaet på unionsstyrets dagsorden med bakgrunn i den studieproses-sen Generalkonferensen har vedtatt og vedtakene i de tre unionene som har vedtatt å godkjenne ordinasjon av kvinner. Kvinge ønsket å ha et tydelig signal om unionsstyrets holdning i til-felle tematikken kom på sakslisten ved Generalkonferensens årlige styremøte (Annual Council) i midten av oktober.

– Jeg er i ferd med å miste tålmodig-heten i dette spørsmålet, sier Kvinge i et intervju med Advent Nytt. Kvinge mener kvinners plass i arbeidet i Euro-pa er viktig for menighetens utvikling her. Han er fornøyd med at et enstem-mig styre står bak ønsket om fortgang i spørsmålet om kvinner i lederskap.

Kvinge forteller at noen styremed-lemmer ønsket å gå lenger enn det vedtaket uttrykker, men han ønsker ro i organisasjonen og en trygg prosess videre. Kvinge er dermed tydelig på at det ikke er aktuelt for Adventistsam-funnet i Norge å gå i gang med ordina-sjon av kvinner nå, selv om dette har skjedd i Columbia Union i USA.

– Jeg ønsker ikke å lede en pro-testbevegelse i egen organisasjon, sier Kvinge. Likevel gjentar han at han er ved å miste tålmodigheten med den lange prosessen.

– Jeg er ikke fornøyd med situasjo-nen i dag, medgir Kvinge. Han ønsker å bidra til fortgang i den vedtatte time-planen for studiet av ordinasjonsteo-logi, men innser at prosessen neppe lar seg forsere. Kvinge er særlig utålmodig etter signaler fra både studiekommi-teen i vår egen divisjon og komiteen nedsatt av Generalkonferensen.

– Jeg må si at jeg er skuffet over framdriften i det arbeidet. Dette er noe jeg vil etterlyse ved divisjonens vinter-møter i november. Jeg vil spørre om vi har hatt nødvendig intensitet i arbei-det. Samtidig minner Kvinge om at det ikke er noen tvil om hvor divisjo-nens lederskap står. Bertil Wiklanders redegjørelse i siste nummer av Advent Nytt er tydelig på at Trans-Europeisk Divisjons ledelse ønsker ordinasjon av kvinner, men ønsker å avvente den pågående studien av ordinasjonsspørs-målet.

Kvinge er svært fornøyd med at det er et samlet unionsstyre som uttrykker

seg positiv i forhold til ordinasjon av kvinnelige pastorer.

– Ingen i unionsstyret er negativ til ordinasjon av kvinner. Vi oppfat-ter at ordinasjon slik mange kristne forstår det ikke er bibelsk. Forståelsen i Adventistsamfunnet er at menigheten gjennom bønn og håndspåleggelse anerkjenner det kall den enkelte pastor selv kjenner.

– Tanken om å bli satt til side i en høyere orden oppfatter vi som en lev-ning fra fortiden og katolsk teologi, og ikke i samsvar med en nytestamentlig forståelse av det allmenne presteskap, sier Kvinge.

Som leder for Adventistsamfunnet i Norge er det selvsagt viktig å spille en konstruktiv rolle i det internasjonale fellesskapet, men Kvinge mener det må være rom for forskjellig praksis i ordinasjonsspørsmålet i forskjellige regioner.

– Jeg ønsker enhet men ikke ensret-ting. Vi kan godt ha forskjellig praksis i ulike deler av verden uten at dette skal splitte oss som syvendedags adventis-ter.

Kvinge minner om at trospunkt 14 i Adventistsamfunnets grunnleggende trospunkter uttrykker at «særpreg i rase, kultur, utdanning og nasjonalitet eller ulikheter mellom høy og lav, rik og fattig, mann og kvinne må ikke få splitte oss.» Adventistsamfunnet i Norge ønsker å følge dette trospunk-tet ved å sørge for full likestilling i spørsmålet om ordinasjon av mannlige og kvinnelige pastorer. Slik ordinasjon skal formelt godkjennes av General-konferensen.

– Dersom vi ikke får godkjenning til å ordinere kvinnelige pastorer, vil vi lett komme i samme situasjon som de tre unionene som alt har vedtatt godkjenning av kvinnelige pastorer, sier Kvinge.

Unionsstyret sier ja til ordinasjon av kvinner

www.adventnytt .no 5Advent nytt 1 1 • 2012

Unionsstyret

Columbia Union ordinerer første kvinne til pastorSabbaten 29. september ble Debbie Eisele den første kvinne uten-for Kina som ble ordinert til pastor i Adventistsamfunnet. Det skjedde i Sligo Church i utkanten av Washing-ton, D.C. Ordinasjonen ble gjennom-ført etter at Columbia Union under en ekstraordinær generalforsamling 29. juli vedtok å godkjenne ordinasjon av kvinnelige pastorer. Styret for Colum-bia Union godkjente ordinasjon av 15 kvinner i styremøtet 26. september. Den første av disse ordinasjonene fant sted tre dager senere.

Det var pastor Debbie Eisele som ble første kvinne ordinert til pastortjeneste i Adventistsamfunnet i Nord-Amerika. Eisele har vært pas-tor i Sligo menigheten siden 2001. Hun har en mastergrad i pastoral tjeneste for ungdom fra La Sierra Universitetet.

Pastor David Weigley, presiden for Columbia Union, deltok under ordi-nasjonen i Sligo menigheten. I følge unionens web-side sa han dette til Debbie Eisele og den øvrige forsam-lingen: – Dette er en spesiell dag, ikke bare på grunn av hva denne ordi-nasjonen betyr for deg, men for alle som blir velsignet ved din tjeneste.

I Kina har Adventistsamfunnet i flere år ordinert kvinner til pastor-tjeneste. Flere av disse kvinnene er hovedpastorer for menigheter med flere tusen medlemmer hver.

Kristel Tonstad var taler da årets av-gangselever ved Newbold College

fikk sine vitnemål under en seremoni tidligere i sommer. Tonstad var invitert i egenskap av styremedlem for Newbold College. Tonstad arbeider for tiden ved International Law and Policy Institute i Oslo og er også medlem i styret for ADRA Norge. I sin tale til avgangsele-vene løftet Tonstad fram det profetiske budskapet til Amos, Mika og Jesaja og deres kall til rettferdighet i samfunnet. Hun minnet om at menneskets svar på Guds kall ikke er en fjern tanke, men betyr innsats for Herren her og nå.

Kristel Tonstad er utdannet ved La Sierra University og Harvard Uni-versity. Hun er valgt inn i styret for Newbold College for en periode på tre år. I en kommentar til Advent Nytt sier Tonstad at det er veldig mye spennende på gang på Newbold College. Hun trekker fram moderniseringen av de to internatene Schuil House og Keough House som to viktige tiltak Phil Brown, Newbolds nye rektor, har arbeidet hardt for å få gjennomført.

– Newbold er et sted der læring og personlig og åndelig utvikling går hånd i hånd, sier Tonstad og peker på at Newbold befinner seg i hjertet av Ad-

ventistsamfunnet når det gjelder høyere utdanning i Europa.

Newbold College tilbyr bachelor-programmer i business og teologi, og master- og videreutdanning i teologi samt kortere utenlandsopphold gjen-nom programmer som ”Gap Year”, ”University Year in England” og ”Ad-ventist Colleges Abroad”. Fagene som inngår i disse programmene inkluderer business, engelsk litteratur, historie, medievitenskap, musikk, psykologi og religion. Colleget tilbyr også engelsk-programmet ESOL. Som en del av «Ad-ventist Colleges Abroad» er det mulig å komme for ett semester eller mer og ta en fordypning i Britiske studier.

Mer info om Newbold på: www.fa-cebook.com/newboldcollege og www.newbold.ac.uk.

Kristel Tonstad talte ved Newbolds avslutningsseremoni

Pastor Debbie Eisele i Sligo menigheten utenfor Washington, D.C. ble første kvinne utenfor Kina som ble ordinert til pastortjeneste i Adventistsamfunnet.

Glimt frå HjelpeaksjonenI Mosjøen har vi eit gammalt marked som blir halde i hevd frå år til år. Det heiter tiendebytte. Det stammar frå den tida då dei kom frå fjern og nær og skulle betale tiende til Statskyrkja i form av naturalia. Hadde dei fanga ryper, fekk presten sitt. Galt det smør eller ull, skulle han og ha sitt. Når dei var ferdige med det, hadde dei marknad der dei selde til kvarandre. Det seiest å vera Norges eldste marknad. No er det buer med krimskrams det går på . Russerar har betre tilbod. Dei sel handverk. Elles ulike tilbod og underhaldning. Vi i adventkyrkja har i snart 10 år no fått lov til å stå og samla inn pengar i bøssene våre. Det syns vi er flott. Det har vorte nokre 1000 kroner i løpet av desse åra. Folk er greie og gir. Og vi kan få ein og annan samtale om det vi held på med. Barn og unge gir og ein slant innimellom. Ei ga litt av sparepengane sine. Elles har vi han Rolf Kleiven som går til forretningsfolk kvart år og får gode beløp til fattige i dei landa vi samlar inn til. Vi er glade for å få bidra litt til ei stor sak. Folk i Mosjøen er flinke til å gi.

Torgunn Skoglund

Kristel Tonstad taler under avslutningssere­monien ved Newbold College.

Linda Kleiven med hjel­peaksjonsbøsse på torget i Mosjøen. Foto: Torgunn Skoglund.

www.adventnytt .no6 Advent nytt 1 1 • 2012

Nyheter

Av Tor Tjeransen

Åtti av Adventistsamfunnets profesjonelle mediafolk fra hele

verden deltok nylig på Global Media Communication Summit ved menig-hetens hovedkontor i Silver Spring, Maryland, USA. Den fem dager lange konferansen var et initiativ fra pastor Ted N. C. Wilson for å utforske hvordan den samlede kreativiteten og erfaringen i Adventistsamfunnets mediaavdelinger kan styrke vår kom-munikasjon med resten av verden. I åpningsforedraget uttrykte president Wilson sitt ønske om at konferansen måtte bli «en katalysator for å vekke både menigheten og verden for øvrig til budskapet om Kristi snare gjen-komst».

Syvendedags Adventistsamfunnet driver et stort kommunikasjonsnett-verk med all mulig teknologi, men det

er en tendens til at de ulike mediaavde-lingene arbeider selvstendig. Nestleder for Adventistsamfunnet globalt, pastor Ben Schoun, var hovedorganisator for konferansen. Han understreket at hensikten med møtene var å «lære å arbeide sammen, slik at vi kan utrette ting som vi ellers ikke klarer hver for oss».

Joanne Davies, som har mange års erfaring fra reklamebransjen i New Zealand gav i begynnelsen av kon-feransen en lidenskapelig appell om tettere samarbeid mellom menighetens mediaprofesjonelle. «Syvendedags Adventistsamfunnets merkevare er lite synlig, og ingen styrer den overord-nede strategiske ressursfordelingen,» hevdet hun. Videre formulerte hun sin drøm for økt påvirkning på denne måten: «La oss bygge mediamuskler bak budskapet vårt.»

Deltakerne lyttet til presentasjoner

Mediaeksperter vil bygge muskler bak Adventistsamfunnets forkynnelse

Syvendedags Adventistsamfunnets media-eksperter fra hele verden anbefaler økt samarbeid mellom mediafolk for å kommunisere evan-geliet mer effektivt.

fra et bredt spekter av problemstil-linger knyttet til behovet for å kom-munisere Adventistsamfunnets tro og verdier, som forberedelse til grup-pearbeid der målet var idemyldring om større samarbeid og effektivitet. Pastor Claude Richli, underredaktør i Adventist Review, foreleste om direkte og indirekte merkevarebygging. Richli minnet deltakerne om at Syvende-dags Adventistsamfunnet har en av de sterkeste merkevarene i verden. «Syvendedags Adventistsamfunnet har flere kirkebygg i verden merket med sin logo enn McDonalds og Subway har til sammen,» sa han. I tillegg til en slik direkte merkevarebygging kommu-niserer menighetsmedlemmer menig-hetens tro og verdier på måter som nødvendigvis ikke er tydelig merket med Adventistsamfunnets logo. Richli påpekte at begge typer kommunikasjon er nødvendig og sa at den indirekte merkevarebyggingen er den eneste må-ten å få vårt budskap ut i mange deler av verden.

Et mål på omfanget av Adventist-samfunnets kommunikasjon er at Adventist World Radio har 20 millioner nedlastinger av ulike pod-kaster hver måned. Selv med denne typen statis-tikk ønsker menighetens mediaansatte å gjøre det bedre.

Miroslav Pujic, leder for kommu-nikasjon-, og mediaavdelingen i den Trans-Europeiske Divisjon, sa at det er et «behov for å utnytte teknologien enda mer effektivt for å formidle evan-geliet til verden.»

I tillegg til pastor Pujic, deltok Fre-derick Duval, tedMEDIA Productions, og Tor Tjeransen, leder for Den norske unions mediaavdeling, fra Trans-Euro-peisk Divisjon.

Anbefalingene fra Global Media Communication Summit blir lagt fram for det globale Adventistsamfunnets årlige styremøte i midten av oktober.

Joanne Davies, et legmedlem fra South Pacific Division med mange års erfaring i rekla­mebransjen, argumenterte inntrengende for at Adventistsamfunnet må sette større fokus på merkevarebygging. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

www.adventnytt .no 7Advent nytt 1 1 • 2012

Nyheter

Av Vivian Telfer

«Høsten er moden og arbeiderne» blir flere og flere. Jesus har

fortsatt rett, det er altfor få som velger å la seg utruste til å bli Hans disipler og følge Hans instrukser. Likevel ser vi overalt i verden en økning av mennes-ker som søker å kjenne Ham som har utvalgt oss til tjeneste.

«Dere er mine vitner, sier Herren, og min tjener som jeg har utvalgt, for at dere skal kjenne meg og tro på meg og forstå at jeg er Han» Jes 43,10.

Her på Matteson Misjonsskole har vi sett en tiltagende økning av unge mennesker som søker å la seg utruste for tjeneste. Og selv om mange av de som kommer hit ikke er norske, så gjør de i hvert fall Norges land en stor tjeneste ved å gå ut og være vitner for det norske folk i hus og hytte, og her og der en bondegård. Folk går dem i møte, og tar imot disse frimodige og ivrige unge hvor enn de kommer, og folk ute i bygdene forteller meg at de blir virkelig rørt av deres vennlige og gode vesen, så vel som deres oppriktige vitnesbyrd!

Blant tretten elever fra Canada, Lat-via, Tyskland, Sverige og Norge er det i alle fall åtte som snakker norsk eller svensk. Og disse ungdommene undrer seg over at ikke flere nordmenn benyt-ter seg av dette forberedende skoletil-budet – et tilbud som forbereder en på et godt liv i tjeneste her og nå uansett hva man ønsker å arbeide med, og ikke minst et evig og lykkelig liv omgitt av Guds herlige landskap.

Vi har også vært invitert ut til to forskjellige bygdekvinnelag i høst for å fortelle og demonstrere det vi holder på med. Vi deler da en informativ presen-tasjon, samt god og sunn mat. Denne uken hadde vi vår årlige høsttakkefest med en herlig middagsmeny sam-mensatt av mye godt fra egen hage. Da hadde vi invitert 28 gjester fra bygdene rundt oss. Dette ble også en kjempehyg-gelig kveld. En nabodame som er viden kjent som kunstmaler, hadde akkurat den dagen kommet over sin bibel og med stor glede funnet et brev fra sin bror som hun ikke hadde lest fordi hun ikke hadde kikket i Bibelen på lenge. Hun var invitert til oss og fikk ved bordet sitte ved siden av en av elevene som kunne fortelle henne at de nettopp hadde fått i oppgave å finne mennesker som kunne være interessert i å studere Bibelen med dem. Hun ble så glad og sa at det ville hun gjerne, så nå skal to av de unge gå hjem til henne på gården å studere Bibelen sammen. Hun kom innom meg på Granheim neste dag for å si hvor glad hun var for at vi er her og for alt det som skjer på denne skolen. Vi inviterer henne og flere videre til Terje Bjerka’s møteserie og Roger Robertsens foredrag om Israel. Og så ønsker vil dem alle velkommen til ADRA-konsert i Mysen Adventkirke 4. november.

Høydepunktet i høst er fire manda-ger med Helse Expo og siden blir det fire mandager med vegetarisk matlag-ningskurs som vi får holde gratis på det flotte nye skolekjøkkenet på Eidsberg Ungdomsskole, samtidig som et paral-

lelt kurs holdes i Arvika, Sverige. Som en forberedelse til disse offentlige fore-byggende helsetiltak, har elevene vært ute med en spennende skreddersydd spørreundersøkelse, med invitasjoner og mulighet til å melde seg på arrange-mentene.

Helse Expo var en særdeles beri-kende erfaring mente ungdommen. De hadde lært en del om det de skulle snakke om på sine poster på forhånd i klassetimene, og de syntes det var en flott måte å komme i kontakt med men-nesker på. Vi er også så heldige at syke-pleier Jena Karmisholt fra Fredheim og Dr. Angela Toega fra Oslo kommer for å hjelpe oss. Vi har også våre lokale syke-pleiere, Eirin Fagerås, Synnøve Wollan og Lis Karmisholt med på laget. En stor hjelp er det også at legene Allan Fjelm-berg og Ingemar Majholm kommer helt fra Skogli for å bidra med legesamtalene på Helse Expo.

Vi hadde mange besøkende som var innom Helse Expo sist mandag, og mange har meldt seg på til neste gang. Besøk av en journalist fra lokalavisen fikk vi også. Hun hadde det egentlig veldig travelt da hun kom, men hun ble etterhvert både informert og integrert i konseptet og slappet snart av med mas-sasje, god mat og hyggelige samtaler med ungdommene.

Hvilken glede det er å samarbeide med Høstens Herre, bli stadig bedre kjent med Hans virksomme kraft, og få være vitner for Ham i fellesskap med hverandre. ”La ungdommen som trenger en utdannelse, gå løs på dette arbeidet med målbevissthet. Vent ikke til anledningen byr seg. Skap selv anled-ningen. Ta fatt der en aldri så beskjeden sjanse byr seg!” Ord som lever s.237.

En takk til Høstens Herre!

www.adventnytt .no8 Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

Av Tom Angelsen

Nordnorsk distrikt arrangerte et svært vellykket ledertreff i begyn-

nelsen av september.– Det beste lederkurset jeg har

vært med på i alle årene jeg har vært adventist.

– Jeg begynner å se hensikten med å være på sosiale medier.

– Jeg har vært med på flere leder-kurs gjennom jobben, men dette er noe av det beste jeg har vært med på.

Dette er uttalelser fra noen av delta-gerne ved Leder- og inspirasjonstreffet Nordnorsk distrikt arrangerte på Som-merfryd 7-9. september.

Hovedoverskriften for helgen var “Ledelse av frivillige” med foredrags-holderne Tore Molstad Andresen og Geir Olav Lisle med undertemaene relasjonskompetanse, betydningen av relasjoner i ledelse av frivillige organi-sasjoner og hvordan sosiale medier kan brukes, eventuelt ikke brukes, av lokale menigheter. Molstad Andresen og Lisle har begge omfattende erfaring fra ledelse i offentlig forvaltning og som frivillig leder og medlem i menigheten og andre frivillige organisasjoner.

Hensikten med undervisningen i helgen var å dele innsikt og erfaring slik at vi som enkeltpersoner og menig-het gjennom begeistring skaper og bygger relasjoner som frelser.

Ved hjelp av fortellinger, humor, en-gasjement, dialog og praktiske øvelser ble vi bedre kjent med oss selv og hvor-dan vår personlighet påvirker måten vi

tenker og kommuniserer. Videre fikk vi anledning til å se på Jesus som vårt eksempel når det gjelder å verdsette og anerkjenne mangfoldet i menighetsfel-lesskapet.

Under gudstjenesten utfordret Geir Olav Lisle til engasjement i samfunnet og de menneskene vi har rundt oss slik som Jesus. Han sa: «Jeg tror menighe-tene våre er kalt til å bestrebe nærhet og tilstedeværelse der det overfladiske råder.» For, gjennom fortellingene om Jesus ser vi en Gud som er nær, går sakte, gir respons og ser enkeltpersoner i folkemengden.

Det var godt å komme sammen som ledere og medlemmer som ønsker å bygge menighet i Nord-Norge. Vi reiste hjem med takknemlighet og inspira-sjon til bygge relasjoner som frelser.

Relasjoner frelser

Relasjonsbygging som frelser var et av temaene for ledertreffet i NND. Foto: Dag Hugstmyr.

*Geir Olav Lisles tale kan leses her http://lisle.no/2012/09/10/tilkoblet-men-alene/

Geir Olav Lisle var en av underviserne ved ledertreffet på Sommerfryd. Foto: Dag Hugstmyr.

En uvanlig 80-åring

For Vatneli skole og menigheten i Sandnes har Karl Tonstad betydd

utrolig mye gjennom mange år. I me-nigheten som forstander, sabbatsskole-leder og lærer, kasserer og menighets-tjener og for skolen en alltid hjelpende hånd. Mens andre trappet ned på grunn av alder, trappet han opp denne delen da han gikk av med førtidspensjon. Han var meget aktiv da ny kirke ble reist i perioden 1970-71, under renoveringen av skolebygget på Vatneli fra 1998 og i bygging av kirke og gymsal fra 2001.

Hver dag gjennom uken er han på plass fra kl 07.30 og gjør større og min-dre jobber på eiendom og bygg, alt fra å skifte lysrør, montere inventar, klippe plener, felle trær, ordne elektriske kontakter til å programmere varme og ventilasjon. Med sin innsikt fra tiden som bedriftselektriker, ordner han det meste – alt på dugnad.

Kalle fortjener en takk som ikke kan utrykkes med ord eller en gave. Med sin hjelpsomhet har han satt tydelige spor etter seg og vist at Guds rike ikke bare er ord, men også handling. Han har vært en utrolig lojal, god og trofast arbeidskollega og et tjenende eksempel for andre.

Sindre Særheim, forstander i menig-heten avsluttet sin takketale på Kalles 80-årsdag 19.mai i år med følgende ord: ”I menigheten oppfattes du som en per-son med et stort hjerte. Du kan din bibel og ønsker å være en Jesu disippel. Din kjærlighet for andre er noe du viser gjen-nom ord du sier, men også med din væ-remåte. I bibelstudier, eller sabbatskolen, nevner du ofte din kjærlighet for Jesus og hvor takknemlig du er for ting han har gjort for deg. Du er et vitne, både ved å vise at du selv ser dine begrensninger og hele tiden har behov for Jesu hjelp.”

Kalle Tonstad i aksjon ved Vatneli skole.

www.adventnytt .no 9Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

www.adventnytt .no10 Advent nytt 1 1 • 2012

Absolutt niende

Fjorten år for en uke…

FAKTA OM ABSOLUTT

NIeNDe 2012Absolutt niende er en leir som alle

elever på niende trinn med tilknyt­

ning til adventkirkene og menig­

hetsskolene i Norge inviteres til.

Ungdomsavdelingen og skoleavde­

lingen i Adventistsamfunnet sam­

arbeider om dette arrangementet.

Formålet med absolutt niende er

å gi et positivt bilde av Jesus, troen

og menigheten som grunnlag for

egne valg. I år var 119 personer til stede

på Vegårstun i Vegårshei under

absolutt niende, 83 av disse var

elever – absolutt niendeklassinger.

kjedelig, og de voksne er litt teite. Er jeg barn eller voksen? Vet ikke hva jeg vil, vil ihvertall ikke det jeg blir fortalt at jeg skal. Dette og mye annen må en fjortenåring leve med hver dag.

Samtidig som jeg ikke lengter tilbake til å være 14, var det da jeg fant Jesus. En erfaring jeg tror jeg deler med mange andre som er vokst opp som kristne. Midt i tvilen og frustra-sjonen, var det foreldre, speiderledere, en menighet (Drammen) og lærere (Rosendal) som var der. Vendepunktet kom etter at jeg hadde slitt meg igjen-nom 4 år med å skulle lese igjennom Bibelen for å oppfylle kravene til en av gradene i speideren. Tenkte jeg måtte starte tidlig, siden jeg var en sein leser.

Jesus ble mer og mer tydelig, og en dag spurte en skolekamerat: Kjetil har du tenkt å døpe deg?

På absolutt niende var vi i år 83 fjor-tenåringer og 36 andre. Hovedmålet er å skape en opplevelse og erfaring av at Jesus faktisk finnes. Sangen er «lov-sangspreget», og dersom du tror at 14 åringer ikke synger, er myten herved «busted». Hver dag har sitt tema: ab-solutt meg, absolutt tro, absolutt valg, absolutt tilgivelse og absolutt fremtid. Om formiddagen bruker vi noen av lignelsene Jesus fortalte, og arbeider med disse i grupper. Til hver dag er det knyttet en cooperativ læringsstrategi (læring gjennom samarbeid) som vi bruker på lignelsene. Vi har i år jobbet i grupper med ca. 4 elever. Elevene er blitt godt kjent med lignelsene, og har hjulpet hverandre med å plukke ut det sentrale. På kveldsmøtene er det Josef som er hovedpersonen. En spen-nende historie om tro, valg, vanskelige situasjoner og fremtiden. Kveldsmøtet avsluttes med en bønneaktivitet. Vi har fingeravtrykkbønn, lenkebønn, vi tenner bønnelys for hverandre og lager en bønneboks. Det finnes også et eget stillerom/bønnerom der en kan tenke litt for seg selv.

Programmet er tett. Vi starter med vekking kl. 8.00 og er i gang med frokost kl. 9, så går det slag i slag frem til kl. 23.00. I mellom undervisning, måltider og møter er det ulike akti-

Drømmer du om å bli 14 år igjen? De fleste drømmer om å bli 20,

kanskje 25 eller 29 for resten av livet. Ikke mange drømmer om å være 14. Det er tøft å være 14. Hva synes ven-nene om meg? Er jeg cool? Finnes det en kjæreste for meg? Skolen kan være

Av Hilde Huru

Sabbaten 16. juni viste ekteparet Glen-Are og Mouna Basma sin be-

slutning om å følge Jesus ved å bli døpt Adventkirken i Vadsø.

Glen-Are har en mor som er ad-ventist. Han vokste opp under hennes gode innflytelse, og gikk i speideren da han var liten. Da han ble tenåring valgte han sine egne veier, og selv om han har vært litt til og fra, var han for det meste borte fra menigheten og fra troen. Likevel har han alltid hatt en grunnleggende overbevisning om hva som er det rette og hvor han egentlig hører til.

Mouna er født i Marokko og vokst opp som muslim. Hun kom til Norge sammen med familien sin da hun var liten jente. Hun har lenge vært på søken etter Gud.

Sammen begynte Mouna og Glen-Are å legge ut på veien for å finne Ham. De så på programmer fra LifeStyleTV, de leste i Bibelen, de så på kristne DVD’er og de begynte å gå i kirka. Etter hvert opplevde de Guds nærhet og Den hellige ånds påvirkning og kraft i livet. Etter dåpsforberedende bibelstudier med menighetens forstan-der, kom endelig den store dagen da de sammen gikk ned i dåpens vann.

Ekteparet inviterte sine venner og bekjente til dåpen, og flere hadde fun-net veien til adventkirka før første gang for å være med på dette store øyeblik-ket i Mouna og Glen-Ares liv.

Etter gudstjenesten samlet både menighet og gjester seg til en festmid-dag der alle hygget seg sammen. Og

Glen-Are rørte flere hjerter i forsam-lingen med sin selvkomponerte musikk og sang.

Når vi spør ekteparet hvorfor de valgte å bli døpt, svarer Mouna: – Fordi vi har funnet Gud! Og jeg ønsket å vise alle at det har skjedd en endring i livet mitt. Hun sier at det er helt her-lig. – Mange sier at det å være kristen innebærer at man går glipp av så mye. Men det er tvert imot. Det var før jeg gikk glipp av så mye som jeg har fått nå som jeg er kristen. Og Glen-Are legger til: – Vi opplever at Gud elsker å gi oss gaver. Mange ting har ordnet seg i livet deres, selv om utfordringene også er store. Men Mouna og Glen-Are opplever at Gud er til stede i livet deres og holder dem oppe på mange vis.

Vi spør Mouna om det var vanskelig for henne å fortelle familien sin at hun var blitt kristen.

Mouna svarer at hun nok hadde følt seg fristet til å holde det skjult for dem. Hun visste de ville bli sinte og kanskje avvise all kontakt med henne. Likevel måtte hun være åpen og ærlig om sitt valg, ellers ville hun følt seg som en hykler. – Det jeg har opplevd av verden før jeg ble kristen, var at det var så mye falskhet og overfladiskhet, sier hun men det jeg fant i troen og i menighe-ten var så ekte. – Ekte relasjoner, ekte kjærlighet, ekte vennskap, ekte verdier. Jo lenger man er kristen, jo lettere syns jeg det blir det å stå opp for det jeg me-ner og tror på, og det måtte jeg gjøre overfor familien min også.

Mouna opplevde alle de reaksjonen hun var redd for. Og hun prøvde å forklare familien at for henne var det

ikke nok å tilhøre en tro bare fordi alle i generasjonene før henne hadde gjort det. Hun måtte velge sin tro ut fra det hun mente var sant og rett. Til å begynne med brøt familien kontakten med henne, men nå har de smått om sen begynt å gjenoppta den igjen.

Også når det gjelder andre ven-ner og kjente opplever hun at hun ikke mister dem selv om hun slutter å snakke dem etter munnen. Og selv om de nok syns hun er litt rar noen ganger, så får hun respekt når hun tør å stå for noe.

For Mouna og Glen-Are er dåpen mer enn bare et uttrykk for omven-delse. Den er begynnelsen til tjeneste. Derfor har ekteparet med stor iver kastet seg over muligheten til å delta i ADRAs årlige landsinnsamling. Ut-styrt med bøsser, legitimasjonsbevis og brosjyrer står de nå klar til å være de første som besøker Vadsøs befolkning i anledning av årets hjelpeaksjon.

Glen-Are og Mouna Basma ble døpt i Vadsø i sommer. Foto: Hilde Huru.

Dåp i Vadsø

www.adventnytt .no 11Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

viteter å velge mellom. Her er det alt fra mammutfotball, hundekjøring, kinnball, kubb, gå tur, kanopadling, volleyball, balansere på stram line og mye mer. Om kvelden har vi «mørke-leker» som luskeleken, elgjakt og flyk-ning på flukt. Programmet er stramt og mobilen er ikke innenfor rekkevidde. Vi ønsker på absolutt niende å skape en aktiv kultur, uten facebook mobil og «avslapping» på sofaen eller foran TV en. Vi ønsker at fjortenåringene skal

bli kjent med mange nye mennesker, utfordre seg selv i aktiviteter og ikke bare være sammen med de som de alltid er sammen med. En fremmed er en ny venn som du ikke kjenner enda. Dette må også læres.

Så takk for at du kom i år! Takk for at du som er fjorten gav oss et glimt av hvordan det er å være fjorten. Takk til alle voksne, pastorer, ettåringer og lærere. Takk for at du tok deg tid til å lytte, stille gode spørsmål og være

der. Tusen takk for maten, god mat og varme måltider flere ganger om dagen.

Så er jeg fornøyd også i år etter en uke som «fjortenåring», og håper at dere som var der fikk et glimt av troens oppfinner!

«med blikket festet på ham som er troens opphavsmann (oppfinner) og fullender, Jesus.» Hebreerne 12,2

Hilsen en som har vært 14 en gangKjetil Myklebust

Gi EN MULiGHET – TiL jUL!

Geitene er tilbake!ADRA følger opp med alternative gavekort til jul. Etter noen års opphold er vi glade for å introdu-sere GEITER! ADRA Myanmar (Burma) har nemlig startet opp med en geitebank, og denne vil vi være med og støtte ved hjelp av inntektene fra julegavekortet. Fullstendig oversikt over gavekor-tene kan du få ved å bestille den nye gavekatalogen – eller se siden www.gienmulighet.no

Ødelagt bygning etter jordskjelv og tsunami, Japan. Foto: Danilo Avileis

Av Danilo Avileis, ADRA Norge. Oversatt og tilrettelagt av Gry Haugen

Vi sitter på bussen i retning byen Yamamoto. Området ved byen var

hardt rammet etter tsunamien i 2011, og ligger bare 6 mil fra atomanlegget i Fukushima. Jeg er med i en delega-sjon fra det internasjonale ADRA-nettverket som skal evaluere og trekke lærdommer etter ADRAs respons i for-bindelse med den tredoble katastrofen i 2011. Vi er en gruppe med ADRA-representanter fra ulike nasjoner som var med og bisto finansielt i forbindelse med ADRA-nettverkets bistand. Tak-ket være bidrag fra hele verden kunne ADRA hjelpe og gi håp til mange men-nesker i dette landet som hadde mistet alt de eide i løpet av noen få timer.

Fra mitt vindu ser jeg et landskap med små grønne åser. – Nå er vi på landsbygda, tenker jeg. Men vår kol-lega fra ADRA Japan reiser seg og forklarer at dette området var bebodd av 16 000 innbyggere og var en del av byen Yamamoto. Der og da måtte jeg bruke noen sekunder til å fatte at hun faktisk refererte til det grønne landska-pet vi passerte gjennom. For bare ett og et halvt år siden var det hus, hager og garasjer akkurat her hvor det nå er jord og gress i det som viser seg å være svært fruktbar slam. Når jeg ser nærmere etter, ser jeg grunnmurer der husene stod tidligere. Åsene er faktisk hauger etter bebyggelse og skrot som har blir overtatt av naturen og blitt

omgjort til et slags «harmonisk» land-skap. Jeg overveldes av tanker om livets skjørhet og materielle goders forgjen-gelighet.

Vi ankommer en liten skole, en murbygning som er den eneste av sitt slag som står igjen i området. Da lærerne på denne skolen hørte tsuna-mivarselet, innså de at det ville være et fatalt feilgrep å løpe av gårde med barna. I stedet bestemte de raskt at det ville være tryggere å klatre opp på taket med alle barna. Dette viste seg å være en rett bestemmelse. Ingen av verken elever eller lærere mistet livet denne dagen.

Neste stopp tar oss til et slags bil-opphuggeri. I hvert fall er det slik jeg oppfatter stedet. Enorme stabler med biler som er flatklemte som brusbokser. Men grønne vekster er også her i ferd med å ta over kontrollen. Det vokser gress, busker og ugress ut av moderne modeller av Toyota, Mazda og Mit-subishi. Inni noen av bilene kan vi se personlige eiendeler.

Nari, leder for ADRA Japan, fortel-ler oss at mange ikke forstod alvoret da tsunamivarselet kom denne fatale da-gen. Byen var tross alt beskyttet av enn 6 meter høy tsunami-mur! Den verste tsunamien i manns minne fram til da hadde vært en bølge på mindre enn èn meter. Selv om det skulle være den verste tsunamien av alle, ville 6 meters beskyttelse holde, tenkte folk.

Men denne gangen var bølgen 15 – 20 meter høy. Muren ble revet i stykker av naturkreftene og vannet bredde seg 3 kilometer inn i landet. Takket være varslingssystemet omkom «kun» 700 mennesker i Yamamoto. Mange av disse var eldre og funksjonshemmede som ikke lett kunne bevege seg.

Vi ankommer byens sosialkontor. Her blir vi hilst velkommen og takket på japansk vis med dype bukk - for ADRAs støtte i en vanskelig tid. 2 dager etter katastrofen var ADRAs folk på plass med telt og annen praktisk hjelp til folk og lokale myndigheter. Det er en nærmest umulig situasjon når de som har ansvar for å hjelpe andre – plutselig selv er ofre. ADRA

hjalp ansatte i kommunen å sette opp et provisorisk kontor slik at de kunne operere derfra. ADRA sørget for mat til kommunens ansatte slik at de kunne konsentrere seg om arbeidet med å hjelpe folk. ADRA sørget for transport inn i området av utstyr til midlertidige hjem for folk som ikke hadde noe sted å bo. Kommunens ordfører forklarte ADRA-gruppen som var på besøk denne dagen at kommunen fremdeles ville ha behov for ADRAs støtte en tid fremover. Denne uttalelsen over-rasket meg, fordi den stod i kontrast med meldinger om at landet klarer seg utmerket.

ADRA Japan distribuerte vann, mat og tepper til flere tusen mennesker som ble rammet av jordskjelvet og tsunamien i mars 2011. Mer enn seksti frivillige hjalp ADRA-ansatte å gjøre jobben. ADRA organiserte suppekjøk-ken og deltok med distribusjon av mat og andre livsnødvendigheter og senere gjenoppbygging og rehabilitering.

JApAn – ett og et halvt år etter

www.adventnytt .no12 Advent nytt 1 1 • 2012

Verdens nordligste ADRA-innsamling?

Av Gry Haugen, ADRA Norge, i samarbeid med Per-Helge Enochsen

– I år prøvde jeg noe nytt, forteller Per Helge Enochsen fra Hammerfest. Han kjørte til det lille fiskeværet Havøy-sund, 5 timer unna Hammerfest der han bor, og stod ved butikken Coop. Her er det trafikk hele tiden.

To jenter fra åttende klasse kom og spurte Per-Helge om de fikk lov til å hjelpe med å samle inn penger til ungdom i Peru. De hjalp til med å informere og dele ut brosjyrer til alle som passerte. – Folk ble bedt om å legge pæng i bøssa som jeg rakte frem til dem som gav av sin overflod, sier Per-Helge.

Havøysund er en vakker liten plass med ca. 1000 innbyggere. De to fiske-bedriftene i bygda selger fisk til blant annet Brasil, og mange portugisere og andre fra sørlige og østlige strøk jobber der, blant annet på landets nordligste klippfisktørkeri. Stedet har sør- og nordgående hurtigruteforbindelse om morgenen hver dag.

– Tidligere har jeg brukt 4 dager på å banke på dører i hele bygda, og det er mange som ikke har penger hjemme, bare kort. Denne gangen syntes jeg det var greit å hilse og smile til dem som passerte, og spesielt å få hjelp av de to jentene, den ene dagen. Jentene var flinke og hyggelige med alle som passerte oss, noe de kanskje kan være når de kjenner alle i bygda. De delte ut brosjyrer til alle de så, og fortalte kort om fattige ungdom i Peru, som trenger skolegang eller jobb.

Serine Larsen, Havøysund, til venstre på bildet, og Andrine Klausen-Simonsen fra Ingøy til høyre, hjalp Per-Helge Enochsen med Hjelpeaksjon i Havøysund.

Elever fra Østmarka skole, Oslo. Foto: Gry Haugen

Elever fra Vatneli skole, Sandnes. Foto: Vatneli skole

Elever fra Torderød skole, Moss. Foto: Gry Haugen

Elever fra Rosendal skole, Mjøndalen. Foto: Gry Haugen

Elever fra Ekrehagen skole, Tromsø. Hjelpeaksjon 2012 pågår til siste dag i desember. Foto: Gry Haugen

www.adventnytt .no 13Advent nytt 1 1 • 2012

Ungdommene som ADRA arbeider med i landene der vi har arbeid, trenger ADRA og personer som bryr seg og støtter dem i deres håp og arbeid for å hjelpe seg selv og sørge for utdannelse og arbeid. Tusen takk til alle dere som på ulike måter deltar i årets Hjelpeaksjon. Om vi kan klare å oppfylle målene vi har satt oss for innsamlingen i år, avhenger av menigheter og enkeltpersoner. Mange barn, ungdommer og voksne vil få styrket sine muligheter i livet på grunn av dine skritt – og dine gaver. De vil igjen våge å legge en plan for livene sine. Takk fordi du deler drømmen sammen med oss: Drømmen om å endre verden – ett liv om gangen. Vi vet at det nytter – og vi vil så gjerne hjelpe flere!

En plan for livet – HjELpEAKsjoN 2012:

Tilbakemeldinger fra publikum:

Denne serien gir meg virkelig lyst til å bli mer lik Jesus, Hans liv og lære. Gjøre som Han gjorde! Takk for fin og informativ serie. Annerledes enn annen «for-kynnelse».

Meget interessante programmer. Jeg er i en fase i livet der jeg vurderer livss-tilsendring og er meget interessert i programmer om f.eks. vegetarisk kosthold. Og jeg vet at dere adventister er flinke med slike ting.

Et alle tiders og lærerikt program med flotte ledere som virkelig forkynner Guds ord på en forståelig måte.

Spennende og veldig opplysende, lærerik serie. Er det mulig å få kjøpt denne serien på DVD? Vil gjerne vise den for min familie og venner. Hele familien min har tatt i mot Jesus i våre hjerter og vil gjerne ha med oss venner og bekjente også.

Stå på i den viktige jobben dere gjør!

Utrolig bra dokumentar. Åssen greier dere det. Impressed!

Dette var helt fantastisk. En så nydelig framstilling av sabbaten. Dette var helt «schmuck». Det rørte virkelig ved hjertet. Programmet er en perle.

Hørte på radioen. Det gikk et ekteskapskurs. Går det an å kjøpe kursmateriell, eller eventuelt bli med på kurs?

Melissa Myklebust og David­Kingsley Kendel under opptak i Bergen til den nye tenåringsserien.

Skrevet av Mai-Britt Kendel, redaktør for Hope Channel Norge Internett

Hope Channel Norge mobiliserer nå til ny aksjon i sosiale medier.

Adventist-Norges sjenerøse bidrag i den årlige Aksjon Facebook kampanjen generer nettovekst i tusentalls besøk på Adventistsamfunnets web-TV hvert år.

Fjorårets statistikk bekrefter over 140.000 besøk på Hope Channel Norges web-TV i 2011. I 2012 ligger vi an til ny rekord med totalt 130.000 besøk ved inngangen til 4. kvartal. Statistikken er krystallklar på sammenhengen mel-lom nettoøkning i antall besøk i året og givergleden fra grasrota i Adventistsam-funnet som muliggjør slike kampanjer.

Hope Channel Norge viser til vedlagte giro i novemberutgaven av AdventNytt og oppfordrer alle til å være med å gi slik at Adventbudskapet blir tilgjengelig i sosiale medier.

100 % av innkomne gavemidler i november og desember 2012 vil bli brukt til Aksjon Facebook 2013, slik at Adventist-Norge avgjør omfanget av denne kampanjen. Med ditt bidrag setter du andre mennesker direkte i kontakt med Adventbudskapet og muliggjør et personlig møte med vår skaper og frelser, Jesus Kristus.

Aksjon Facebook 2013 gjennomføres høsten 2013 med lansering av Syvende-dags Adventistsamfunnets ungdomsse-rie meg@Gud på Hope Channel Norge:

meg@Gud er mer enn en TV-serie. meg@Gud er en oppdagelsesreise for tenåringer som er nysgjerrige. Dette er en programserie som engasjerer unge til å tenke over livets grunnleggende spørsmål: Hvem er jeg? Hvorfor er jeg her? Hva er meningen? Hva med fremtiden? Og, hva kan jeg gjøre? Unge og energiske programledere, Melissa Myklebust og David-Kingsley Kendel, tar seerne med på en spennende ferd via din DNA, påstandene om Jesus, og et kosmisk perspektiv på rett og galt, fortid og fremtid. Manuskriptforfatte-ren, Victor Marley, har en MA i teologi og 17 års erfaring med ungdomsarbeid.

Sosiale medier representerer en unik plattform til å møte tenåringer vi ellers aldri kommer i kontakt med. Ved hjelp

av et tastetrykk kommer ungdommer i berøring med evangeliet og det skapes et vindu i tid der Den Hellige Ånd kan virke sin innflytelse på et men-neskehjerte Jesus lengter etter. Bli med i innspurten av denne verdens histo-

rie og del evangeliet også i de sosiale mediene.

Vedlagte giro med påfølgende kam-panje gjennomføres kun én gang i året. La ikke anledningen gå fra deg. Bli med å samle for Guds rike!

Aksjon Facebook 2013

www.adventnytt .no14 Advent nytt 1 1 • 2012

Aksjon Facebook

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 1 1 • 2012

Det startet i fjor. Noen ivret for at vi skulle ha årlige jubileer

med alle tiårskull samtidig. Mange syntes det var for stusselig å vente på skolens 75 års jubileum. Rik-tignok var 50 årsjubileet i 2008 en suksess, men å vente til 2033 – nei, det ville bli for lenge.

Hvorfor ikke prøve med jubileer for de enkelte årskullene og stor-samlinger i tillegg. Som tenkt og sagt, så gjort.

I fjor kom en glad gjeng på ca. 45 tidligere TVS-elever sammen og hadde det kjempehyggelig. Det var kullene 1961-71-81-91 og 2001, pluss 25 års jubilantene fra 1986.

I år var det kullene 1962-72-82-92 og 2002. I år var det 1987-kullet som feiret de 25 år. I år var det ca. 70 tidligere elever som stilte opp. En betydelig vekst i oppmøtet fra i fjor. Neste år bør det bli minst 100.

Det kunne registreres mange hjertelige smil og gode klemmer lørdag 8. september. Mange hadde ikke sett hverandre på mange tiår.

Kanskje litt nølende ved første øy-ekast: Er det ikke…? Jovisst er det deg! Så hyggelig! Praten gikk livlig. De mange år siden sist var likesom blåst bort.

Det var utstilling i vestibylen med mye interessant mimre-materiale. Gjestene fikk innrette seg som de ville på klasserommene. Her ble det mange kreative opptre-dener og mye latter. Gøy!

Dagens høydepunkt var festmid-dagen på kvelden. Dagens lærere serverte. Maten var førsteklasses. Eirik Steinsvåg med crew hadde gjort en utmerket jobb.

Gunnar Jørgensen hadde gjort en så god jobb som konferansier i fjor at han fikk tilbud om å stå for jobben i år også. Med video-snutter fra relativ fjern fortid og relativ nær tid, samt kjappe og humørfylte intervjuer bandt han det hele sammen. Mange fra flere kull hadde litt av hvert å fortelle. Enkelte ganger godt bevarte hem-meligheter også…

Vi inviterer til jubileumssamling igjen i 2013. Den blir lørdag 14. september, dvs. den andre helgen i september. Da blir det kullene 1963-73-83-93 og 2003 som skal jubilere. 1988-kullet har 25 årsjubileum.

Jubileumskomiteen vil holde sa-ken varm utover i hele 2013. Vi vil minne om arrangementet jevnlig i Advent Nytt og TVS-kontakten. Naturligvis vil vi være å finne på Facebook.

Sagt om jubileet:Kirsten Skylstad Johansen fra

Oslo kan være en typisk repre-sentant for hvordan mange følte det denne dagen: «Fantastisk å komme tillbake til Tyrifjord og treffe mange gamle kjente. Jeg har faktisk ikke vært her på 40 år! Kjempekoselig!»

Er du en av dem som skal jubi-lere neste år? Kom da, vel! Det blir sikkert en like stor opplevelse for deg som jubilantene som gjestet oss den 8. september. Husk da-toen: 14.september 2013!

Jubileet 2012Fantastisk å møtes etter så mange år. en gang tyriFjord, alltid tyriFjord!

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 1 1 • 2012

TVS-kontakten

I slutten av august, dvs. en uke eller to etter skolestart, kommer

ANT-dagen der fokus er på skadene ved alkohol, narkotika og tobakk. Det er viktig at 1. klassingene helt fra starten av skoleåret blir infor-mert om hva skolen står for på dette området. Riktignok kommer de fleste av elevene fra adventist-miljøet og kjenner til Adventist-samfunnets syn på rusmidler og sunn livsstil. Mange av dem trenger imidlertid et lite repetisjonskurs. Andre kommer fra miljøer hvor vår vektlegging av dette er en ikke-sak.

ANT-dagen og «Bli kjent» ble slått sammen og fordelt over to dager.

Det er gjerne slik at det ikke blir plass til alt. To gamle kjenninger fra mange ANT-samlinger var imidlertid på plass. De er trofaste medspillere.

Jorun Askildsrud fra Blå Kors i Hønefoss og Per de Lange, Adven-tistsamfunnets helse- og avholds-sekretær.

Jorun fortalte fra sitt liv med en alkoholisert ektefelle gjennom mange år. Han hadde forresten gjort henne oppmerksom på da de giftet seg at «jeg vil aldri bli kristen og aldri avholdsmann». I dag er han begge deler og har gjort en stor innsats i Blå Kors-arbeidet.

Vi har som mål å få misbrukere på skinnene igjen, sa Jorun. De

kommer til oss uten selvtillit og uten selvrespekt. Hos oss får de arbeidstrening. Det er alltid en stor glede når en av beboerne kan komme ut i vanlig arbeid. Dess-verre klarer ikke alle seg. Da må vi begynne forfra igjen, sa Jorun, som understreket hvordan den kristne plattformen arbeidet er bygget på gir både arbeiderne og beboerne styrke og håp.

Per tok for seg kombinasjonen av rusgiftsbruk og helseproblemer i et bredt perspektiv. Han viste til hvordan populærvitenskapelige undersøkelser prøver å støtte opp under for eksempel alkoholindustri-ens økonomiske interesser. At vin er bra for helsa, og vin er hjertemedi-sin, er to seiglivede myter som denne industrien ønsker å holde i live. Det er mange forhold det ikke er tatt hensyn til i disse undersøkelsene, sa Per, som også tok opp spørsmål rundt mosjon, søvn, karbodebatten, omega-3, antioksidanter og om helse generelt. Bl.a. viste han til uttalel-sene fra de kjente medisinprofesso-rene Albert Hjort og Per Sundby om religions positive effekt på helsen.

Ola Hoel har arbeidet i politiet over 30 år og i mange år har han forsket på de sosiale medienes virkning på atferd. Han kommen-terte grove eksempler på mobbing på mobiltelefon, Facebook andre sosiale medier. Det er forbundet med stor fare å legge ut nesten «hva som helst» av personlige

opplysninger på nettet, bl.a. bilder. Han viste eksempler på hvordan tilsynelatende irrelevant infor-masjon i tekst eller bilder kan gi «nyttige» hint for kriminelle. «Bruk hodet! Bruk datavett!» var den tidligere politimannen og erfarne forskerens hovedbudskap.

Rektor Styrkår Dramstad tok for seg mobbing generelt og seksuell trakassering. Det er nedfelt klare retningslinjer angående dette både i norsk lovverk og reglement og forskrifter i norsk skole. TVS var for øvrig blant de første skolene som fulgte myndighetenes oppfordring om å utarbeide retningslinjer for behandling av slike saker, og fikk positiv tilbakemelding for engasje-mentet. Vi har null-toleranse for mobbing og seksuell trakassering, understreket rektor Dramstad.

Sigrun Eckhoff ga 1. klassingene gode råd om studieteknikk. Hvor-dan kan man lære lettere og huske bedre? Sigrun slo fast at all innlæ-ring er arbeid. «Hukommelsen er som banken – du må sette noe inn for å kunne ta noe ut», avsluttet Sigrun som hadde kalt presentasjo-nen «Slik blir du «bedre», «dykti-gere» og oppnår det du vil.»

Men så skulle 1. klassingene bli kjent med hverandre, da.

Ingenting virker mer integrerende og sosialiserende enn at man får gjøre noe sammen. Det ble bli-kjent-opplegget et godt eksempel på. Nøk-kelord: Først og fremst aktivitet.

ANT- bli kjent – kombinert

Ola Hoel oppfordret til å vise datavett på sosiale medier.

Per de Lange forklarte elevene hvilken effekt rusmidler har på hjernen.

Jorun Askildsrud fra Blå Kors i Høne-foss.

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 1 1 • 2012

TVS-kontakten

Det drives mye sport på TVS. Naturligvis står kroppsøving

på timeplanen, men det er mye sportaktivitet i tillegg til det obli-gatoriske.

Som kjent har volleyballen en sterk stilling. Vi har både gutte- og jentelag. Vi gjør det bra i de inter-nordiske konkurransene. Fotballen har sine tilhengere. Guttene har trening to ganger i uka, og de er med i serien.

Innebandyen kom i gang for noen år siden. Den har sine faste treningstider, og i januar har inne-bandyfolket sin faste stormøn-string i Lillehammer.

Mange elever har breddeidrett som programfag. Dette faget om-fatter mange forskjellige idrettsak-tiviteter og er blitt svært populært.

Onsdag 5.september fikk de spesielt friidrettsinteresserte en litt unik anledning. Da arrangerte nemlig Ringerike Friidrettsklubb et åpent treningsstevne der alle som

ønsket det, kunne delta! Klubben stilte med bane og funksjonærer, så alt var lagt til rette for dem som ville være med.

René Melkersen Havstein ønsket av TVS skulle benytte seg av denne anledning. Han fikk til sammen 26 elever og lærere til å delta.

René har skrevet denne reporta-sjen fra arrangementet:

Elevene ble delt inn i forskjellige klasser, og alle gjorde sitt beste. Først var det 100 m for jentene, og så for guttene. Raskest var Eirik

og Robert som kom begge inn på tiden 12,97. Så var det klart for 400 m (en hel runde), som kanskje er den hardeste distansen å løpe. I jenteklassen var det Esther som gikk av med seieren i det hun stor-met inn til tiden 1.09,82.

Etter dette var det duket for 3000 m, med et noe mer beskje-dent utvalg av deltagere, hvor det ble en duell mellom Martin og Erik. Dessverre for lærernes del hadde Martin spart litt krefter til slutt, og vant på tiden 10.05,47. En veldig god prestasjon av Heidi var å løpe inn til tiden 12.08,64. Mens alle løpsdistansene pågikk var det også spyd og diskos på gang. Til slutt avsluttet alle sammen med en felles høydekonkurranse. Ikke uventet gikk Shawn til topps, og jubelen stod i taket da han i sitt tredje forsøk på 1,80 gikk over.

Elevene var alle enige om at dette hadde vært en veldig fin dag, og klappet for funksjonærene som hadde stilt opp. Glade og fornøyde vendte vi hjem og spiste en velfor-tjent kveldsmat.

Kanskje blir det mange flere som vil delta neste år? Det vil sikkert Hø-nefoss idrettsklubb bare bli glad for!

Deltakere fra Tyrifjord videregående skole på friidrettsstevnet i Hønefoss 5. september.

Vi delte elevene inn i fem grup-per, forteller rådgiver Sissel R. Brekke. Det var aktiviteter på land og til vanns. Noen drev med vann-ski og tube, andre med kano og kajakk. På land trente noen seg på balansekunster på slak line, sand-volleyball var naturligvis populært,

og vi hadde innebandy i gymsalen. På fjorden hadde vi følgebåter slik at sikkerheten ble ivaretatt.

Men dere var ikke ferdige med bli-kjent-opplegget da aktivite-tene var over?

Nei, det sosiale hører jo også med. Vi hadde bål på stranda med

TVS og friidrett

Start 100 m i klassen gutter 14-17 år. F.v: Ole Sebastian Bach (TVS), Kristoffer Myklebust (TVS), Håkon Lindan (TVS) og Anders Gaarud (RFIK)

kveldsmat. En spesiell takk til Kjell Helgesen som stekte vafler til hele gjengen, og for øvrig takk til alle gode hjelpere disse to dagene, sier Sissel som forteller at tilbakemel-dingene på aktivitetstilbudet viser at elevene var veldig fornøyde, sær-lig slo vannaktivitetene godt an.

Rektor har ordet...

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 1 1 • 2012

TVS-kontakten

U-landsaksjonen er over. Igjen har TVS-elever gått fra dør til dør og bedt om midler til mennesker i nød.For TVS sitt vedkommende kunne man gjerne kalt årets innsamling for «ungdom hjelper ungdom». Årets innsamling har jo fokus på barn og unges situasjon i Peru.Bibelen slår fast at det er saligere å gi enn å få. Så sant, så sant. Synne i artikkelen om u-landsaksjonen føyer enda en dimensjon til: Det gir en god følelse å hjelpe andre som ikke har det så bra.Det følger både velsignelser og gode følelser med å rekke ut en hånd til et medmenneske som trenger din hjelp. Det er nestekjærlighet i praksis. Styrkår

Noen gruer seg til u-landsaksjo-nen. Andre gleder seg. Reak-

sjonene er forskjellige.Årets u-landsaksjon ble gjen-

nomført 11.-13. september. Med store og mindre beløp ble inn-samlingsresultatet denne gang kr 248.000.

Skolen forventet at elevene del-tok minst to av kveldene. Mange var med alle tre kveldene, men noen var nok med bare to eller bare en kveld.

Synne Arntsen fra Oslo kan være en typisk representant for gjennomsnittseleven.

Hvor samlet du, Synne?Jeg samlet på Hallingby og på

Lillestrøm.Hvordan synes du det var å

samle?Folk reagerer jo forskjellig.

Mange synes det er mange innsam-linger, for mange. Andre har ikke kontanter. Så var det et problem at mange ikke var hjemme. Men de som ville gi, ga. Jeg er glad for det.

Hvor mye samlet du?Det vet jeg ikke sikkert, men det

var vel noe over tusen kroner. Jeg var ute to kvelder.

Jeg forstår det slik at dette bare

var andre gangen du stilte for ADRA. Hvorfor gikk du ut?

Synne bruker ikke lang tid på å svare på spørsmålet om hvorfor:

Det gir en god følelse å kunne hjelpe andre som ikke har det så bra. Vi har det godt i Norge! sier Synne.

Det har Synne helt rett i. Selv om innsamlingsresultatene

U-landsaksjonen over for denne gangdet gir en god Følelse å hjelpe andre…

kan variere noe fra år til år og ikke alle er like begeistret for å gå ut, er TVS stolt av elevenes oppslutning om u-landsaksjonen. Ingen vet vel hvor mye som har kommet inn i løpet av skolens 53 årige levetid, men det dreier seg sikkert om et tosifret millionbeløp.

Takk til alle som deltok i inn-samlingen i år!

Dagelevene Edvard Listøl, Adrian Haugli Rovelstad, Dawid Kwiatkowski og Henrik Ruud bidro til å samle 248.000 i ADRAs hjelpeaksjon. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Den svenske mesterdirigen-ten Herbert Blomstedt fikk den 30. august overrakt Serafimermedlajen av kong Carl XVI Gustaf under en seremoni på det kongelige slott i Stockholm. Blomstedt fikk medaljen for sitt virke for svensk musikk liv. Opprinnelig skulle medaljen blitt overrakt i juni, men på grunn av dirigentens tette program kunne det først skje i slutten av august. Se for øvrig artikkel i AN for september.

Herbert Blomstedt og kong Carl XVI Gustaf av Sverige etter tildelingen av Serafimermedlajen 31. august.

Medalje fra Den svenske kongen

www.adventnytt .no 19Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

Av Torgunn Skoglund

I år hadde vi haustmøte på Dønna, vi som bur på Helgeland. Det vart ei stor oppleving. For den som ikkje veit kor Dønna ligg, så er det utføre Sandnessjøen. Vi stilte på ferjekaia fredag ettermiddag og køyrde frå land kvart på seks. Møtelokalet hadde vi leid for helga. Staden heiter Våg. Eit høveleg lokale med alt vi trong. Varme i ovnen sørgde Dag Gundersen for. Han stod opp tidleg både sabbat og søndag og fyrde godt for oss. Grethe og søstera Ruth bidrog sterkt i mat-samanheng. Elles hadde vi besøk frå Mattesonskulen av 5 kjekke ungdomar som ga oss mykje å tenkja på. Dei var frå 5 ulike nasjonar. Sveits, Østerrike,

Haustmøte på Helgeland

Brasil, USA og Island. For det første er det flott at så unge menneske er så engasjert som dei. At dei ofrar noko og orkar å reise rundt og dele med oss. Det er også kjekt å bli kjent med folk frå andre land. Det har eg alltid syns er veldig interessant. Det gir ein ekstra dimensjon til møta. Eg kan og nevna at i forsamlinga vår på mellom 30 og 40 menneske som var der, var det også folk frå Sverige, Danmark, Filippinene og Eritrea. Dessutan mange norske sjølvsagt. Den eldste var 93 år. Den yngste var 2 år. Folk frå 10 nasjonar frå småborn til godt oppi åra samla. Endå ein god dimensjon i samanhengen vår.

Dei som hadde innlegg snakka om at det er ingen grenser for kor langt vi kan nå om vi overgir oss sjølv heilt

til Gud og let hans Ande leia oss. Det er utfordringa for oss alle om vi skal få evangeliet ut i vår tid. Vi fekk og vitnesbyrd frå jentene frå Østerrike og USA. Dei vart begge utfordra og kalla til å følgja Jesus sjølv om dei hadde sine kampar og utfordringar i så måte. Så havna dei på Mattesonskulen og får lov å bli brukt av Gud.

Vi fekk ei stor oppleving på et-termiddagen etter at god mat var vel fortært. Det vart ein ekstra dimensjon lagt til samværet då vi fekk omvising i Guds frie natur som er særs fin nord på Dønna. Først drog vi til Dønnes kyrkje, ei 800 år gammal steinkyrkje. Kyrkja har spor etter overgangen frå katolsk til protestantisk tid i Norge. Dei hendene på skulpturane som hadde bønnekrans, vart hogne av. Dei som hadde Bibel i handa fekk ha handa si på. Dette for å markere avstand til katolske skikkar.

På søndagen hadde vi siste samling. Barna hadde fanget fullt av bøker og aktiviteter. Slik at dei og kunne trivast og få vera i ein god atmosfære der dei fekk noko ut av opphaldet. Linda Kleiven hadde fin barnesabbatskule for dei dagen før. Viktig å ta vare på borna så dei får gode minne med seg frå slike hendingar. No var tida inne for oppbrot. Små og store reiste heim til sitt med minne og gode kjensler og tankar frå eit fantastisk haustmøte på Dønna.

Av Tor Tjeransen

Hundre personer hver kveld er fasit for besøkstallene etter noen ukers

evangeliseringskampanje i Bergen menighet. Møteserien begynte i slutten av september. Både menighetsmedlem-mer og gjester verdsetter å få Bibelens sentrale budskap presentert på en systematisk måte.

Det er menighetens nye pastor, Sven Inge Frantzen, som står for forkyn-nelsen, men han presiserer at en slik evangeliseringskampanje på ingen måte er noe enmanns-show.

– Det er ikke en enkelt pastor som holder disse møtene. Dette er hele me-nighetens kampanje, forteller Frantzen. Menighetens medlemmer har meldt seg frivillig til alle mulige oppgaver som skal utføres for å få til et godt program.

Frantzen har lang erfaring med store møteserier fra tiden som pastor i Texas i USA: Der var det forventet at alle pastorene tok ledelsen i to eller tre slike kampanjer årlig. Nå vil han sammen med menigheten i Bergen finne ut av hvordan slike serier fungerer her i Norge.

Og medlemmene i Bergen har virkelig vært ivrige etter å komme i gang med en stor møteserie. – Bergen menighet har virkelig stått på, sier Frantzen. De har delt ut flygeblad, satt

opp plakater, dekorert kirken, sørget for musikk og mat. De har skapt en veldig god atmosfære. Det er hyggelig å komme som gjest til Bergen menighet.

Kampanjen er lagt opp med møter både søndag kveld og torsdag kveld. I løpet av tiden fra kl 18 til 20 får forsamlingen to forskjellige presenta-sjoner avbrutt av en pause med noe godt å bite i. Dette har virkelig slått an i vestlandets hovedstad.

Pastor Frantzen forteller at de i an-nonseringen har spilt litt på oppstyret rundt Maya kalenderen som slutter i 2012. – Vi vil at folk skal høre hva Bibelen sier om framtiden og livet generelt, sier Frantzen. Dermed var det naturlig å begynne serien i et kjent landskap for adventister, nemlig med Daniels bok og tegnene for Jesu annet komme.

Det er verd å merke seg at særlig folk mellom 18 og 30 er veldig begeis-tret for denne forkynnelsen. Mange av dem har ikke hatt anledning til å være med på en systematisk forklaring av Bibelens undervisning. Men i Bergen får de nå «full pakke.» Før utgangen av oktober vil menigheten ha gjennom-ført 27 presentasjoner av bibelske tema.

De forskjellige temaene er lagt opp slik at det er en sammenheng mellom de temeaene som tas opp hver kveld. Dessuten er det lagt vekt på å gjøre stoffet tilgjengelig for et bredt spekter.

– Det er enkelt og lettfattelig. Møtene er laget for dem som ikke har hørt om dette før, men det blir litt for alle, forklarer pastor Frantzen. Han forteller at han i utgangs-punktet bruker et velprøvd evange-liseringsmateriale som er utviklet av erfarne evangelis-ter i USA. «Share Him» eller «Del

Ham» på norsk er en programserie den tidligere verdenslederen i Adventist-samfunnet, pastor Robert Folkenberg, har oppmuntret til bruk av. Mange lek-folk har også fått opplæring i bruken av dette, og etter å ha prøvd det i Asia eller Afrika har de fått mot til å prøve det i USA.

I USA har menigheter og pastorer tilgang til flere evangeliseringspakker som har vist seg effektive. I Bergen har Frantzen og menighetsmedlemmer oversatt og tilpasset både presentasjo-nene og de andre ressursene som hører til i serien. Pastoren med lang erfaring fra USA innrømmer at han synes det er et slit å få alt materiellet på plass og skulle ønske slikt var tilrettelagt fra sentralt hold.

Frantzen har en drøm om at menig-hetsmedlemmer her i Norge også kan bli inspirert til å bruke «Share Him» materiellet. – Dette er jo materiell som vi vet fungerer i arbeidet med å hjelpe andre til tro. Da er jeg forbauset over at ikke flere bruker det, sier Frantzen.

Frammøtet i Bergen klager de i alle fall ikke på. – Så langt har møteserien vært en braksuksess, smiler Frantzen.

Evangelisering i Bergen

Erling Åserud ønsker forsamlingen velkom­men til kveldens program i Adventkirken i Bergen. Foto: Carl Fredrik Hammersland.

Pastor Sven-Inge Frantzen er kjempefornøyd med responsen på møteserien i Bergen. Foto: Carl Fredrik Hammersland.

www.adventnytt .no20 Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

Av Lasse Stølen, forstander i Mjøndalen Adventkirke

Kirkebygningene våre i Svelvik, Drammen og Hokksund er for

lengst solgt. Menighetene i Nedre Bus-kerud har slått seg sammen og har de siste årene hatt møteplass i gymsalen på Rosendal skole i Mjøndalen. Men nå har en ny og romslig kirkebygning reist seg på den gamle fotballbanen til Rosendal-elevene. Planen er at den skal være fiks ferdig til jul.

et lite rop om hjelpMen det er fremdeles en lang vei fram dit, både for entreprenøren og for menighetens medlemmer som har lagt opp til en formidabel dugnads-innsats, kanskje litt i overkant av hva som er mulig. Det er derfor vi sender ut et aldri så lite rop om å komme til Mjøndalen og hjelpe oss. Kribler det i hendene etter å sparkle, male, beise og legge fliser, teppegolv og parkett, og du leter omkring etter både vegg og golv, har vi et anselig antall kvm til disposi-sjon av begge deler. Vi lover å ta imot med åpne armer, hjelm, suppe og brød, vafler og gode arbeidsredskaper.

Kom over til Mjøndalen og hjelp oss!Fra friske samtaler til fullt engasje-mentFor menigheten i Mjøndalen har det vært en lang prosess. Vi skal ikke underslå at vi hadde mange friske samtaler på menighetsmøtene om hvor kirkebygningen skulle plasseres. Den diskusjonen er over, en ny fotballbane er gjort i stand, og det er nå full samling i menigheten om få kirkebygget ferdig.

Utfordrende finansieringBygget finansieres med midler fra salg av de tre menighetshusene, lån, menighetens egenkapital, et arealtilskudd fra Staten (forhåpentligvis), et tilskudd fra Østnorsk distrikt (foreløpig syv hundre tusen), en kronerulling i menigheten på 2 millioner og et foreløpig ukjent antall dugnadsti-mer. Menigheten har valgt å lånefinansi-ere drøye 3 millioner av en totalramme på ca 19 millioner. Det skyldes at vi for noen år siden kjøpte naboeiendommen til Rosendal skole for 2,7 millioner. Den bestod av en stor enebolig og ei romslig tomt. Vi har nå etablert ny fotballbane på en del av tomta og leid ut boligen. Det er fullt mulig å selge boligen og gjenværende del av tomta for ca 2 millioner. Men vi syns eiendommen er så nær knyttet til Rosendal skole og det nye kirkebygget, at vi, inntil videre, har valgt å beholde boligen og ta belastningen med å låne mer enn vi strengt tatt hadde behøvd.

Plass til mangeKirkebygningen er romslig og vil kun-ne huse større arrangementer for både menighet og skole. Men økonomien har ikke tillatt noen ekstravaganse, alt er nøkternt med malte flater og enkle og rimelige løsninger. Men det koster å bygge etter dagens standard, og vi er fremdeles i manko selv om menighe-tens medlemmer har gitt raust og villig.

Vi må blant annet utsette en del inves-teringer til inventar, og ferdiggjøringen av kjøkkenet med utstyr, avtrekk og et funksjonelt kjølerom må komme etter hvert. Mest smertefullt er det nok at vi sliter med å finne penger til et skikkelig høyttaleranlegg. Vi søker om midler, men har foreløpig ikke fått napp.

Senter for Nedre BuskerudDet nye kirkebygget ligger ekstremt sentralt plassert i Mjøndalen. Skal du inn eller ut på østsida av Mjøndalen, vil du se den nye Adventkirken. Vår plan og vårt ønske er at kirken skal bli et senter for å søke Jesus, for bønn, for trosbygging og for å lære om livet i et godt fellesskap. Et spesielt senter for menigheten, men også for hele den nedre delen av Buskerud.

Lyst til å bidra?Har du lyst til å være med og bidra til dette, på den ene eller andre måten, er det bare å ta kontakt med undertegnede eller en du kjenner i Mjøndalen Adventkirke.

Mjøndalen Adventkirke, bankkonto: 3000 30 35006.

Beising. Geir Klamas forhåndsbeiser utven­dig kledning.

Alltid et smil! Carsten Jørgensen har nett­opp fått instruksjon i sparkling av gipspla­ter fra malermester Roger Berglund.

Adventkirken Mjøndalen. Omtrent slik vil den nye Adventkirken i Mjøndalen se ut når sola skinner utpå vårparten 2013. Men den skal være ferdig til jul 2012.

www.adventnytt .no 21Advent nytt 1 1 • 2012

Menighetsliv

22

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 1 1 • 2012

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

OBS! Nye nettsider for Norsk BokforlagSe www.norskbokforlag.noNorsk Bokforlag sine nye nettsider gir deg nå en mulighet til i ro og mak og se hva vi har å tilby av produkter for enhver smak. Vi tror du vil finne både inspirerende og utfordrende bøker innen-for så vidt ulike tema som teologi, samfunn, helse og miljø. Du vil garantert møte spennende forfattere som i liv og skriverier har noe ekstra å by på. Ta gjerne en ekstra titt på nyhetene våre.

Nye titler blir fortløpende lagt inn på nettsidene, også fra andre norske og engelske forlag. Du vil i tillegg finne langt mer infor-masjon om de fleste produktene på nettsidene enn du finner i bokkatalogen.

I tillegg til bøker for barn og voksne, finner du også en mengde filtprodukter til bruk i hjemmet, i menigheten og på skolen.

Litt info:

• Bøkeneerdeltinnioversiktligekategorier,ogdeterenkeltåsøkeetterprodukterdukjennertittelenpå(eller litt av den).

• Dukanbetalemedalledevanligekorttypene,ogsåkredittkort,påenenkelogsikkermåte.

• Visenderfraktfrittdersomdubestillerfor390kronerellermer.Portoogekspedisjonsgebyrpåkr39kommer i tillegg ved bestillinger under kr 390. Egne takster for utlandet.

• Førstegangduloggerdeginnpånettsidene,trengerdukundenummeretdittogpostnummerderdubor. Kundenummeret er 6-sifret, og du finner det over navnet ditt på alle bladene og på fakturaene. Siden logger du deg inn med epostadresse og eget passord.

Vi ønsker deg med dette hjertelig velkommen til å ta våre nye nettsider i bruk! Håper du blir begeistret!

KRISTENDOMMEN UNDER LUPEN – også med nye nettsiderNå er det endelig mulig å gå rett inn på nettsidene til www.kristendommenunderlupen.no. Sidene er oppda-tert med en fyldig informasjon om alle hjelpemidlene til kurset som er basert på Markusevangeliet. Ta en titt og se om ikke disse kursene kan brukes i din menighet. Kurset gir personer som er ukjent med Bibelen, en mulighet til å bli kjent med Jesus. Det gir samtidig mer erfarne bi-belkjennere, en sjanse til å oppdage nye sider ved Jesus. Hensikten er å finne svar på disse tre enkle spørsmålene: Hvem var Jesus? Hvorfor kom han til jorda? Hva vil det si å følge han?

23

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Advent nytt 1 1 • 2012Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Morgentanker 2013 utgis av ADRA Norge i samarbeid med Norsk Bokforlag. Bildene i kalenderen viser mennesker og situasjoner fra ADRAs prosjektsteder.

MORGENTANKER og DAGLIG BRØD 2013

OBS! Morgentanker og Daglig brød er klar til utsendelse allerede 15. november.

Antall Antall Antall Antall over 10 – 24 25 – 99 100-999 1000

Morgentanker Kr. 75,- Kr. 60,- Kr. 49,- Ta kontakt

Daglig brød Kr. 25,- Kr. 20,- Kr. 15,- Ta kontakt

I Daglig brød finner du de daglige bibeltekstene, men også

Til hver måned er det knyttet et tema som illustreres med bilde og informasjon, til ettertanke og inspira-sjon. Vi håper du vil like den nye kalenderen og la bildene minne deg om håpet og gleden vi kan dele med hverandre – på tvers av kontinenter og kulturer. OBS! Kalenderen kommer i år i en helt ny versjon (uten bibeltekster) med tanke på å nå ut til et bredt publikum – alle ADRAs samarbeidspartnere. Det be-tyr at du får plass til å skrive og legge inn dine egne planer og merkedager du gjerne vil huske.

• Bønnedagbok • Plasstilmerkedagerognotater • Bibelleseplanforbarnogvoksne

• HvasierBibelen?–emnebasert • Hvorstårdetskrevet? • ViktigekapitleriBibelen

24

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 1 1 • 2012

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Livet– skapelse eller tilfeldighet

Vi hører alle at Darwins lære er rett, men vi hører lite el-ler ingenting om dens svake sider. De som våger å stille spørsmål ved evolusjonslæren, blir latterliggjort. Ingen liker det. Professor Kjell Tveter trosser dette. I denne boken viser han hvorfor han som vitenskapsmann tillater seg å gi uttrykk for tvil om Darwinismen.

Forfatteren er medisiner og skriver med sine medisinske briller. Hensikten er å fremføre argumenter for at livets opprinnelse og utvikling krever informasjon for å få alle bitene på rett plass i livets kompliserte maskineri. Informasjon om så krevende forhold som livsprosessene, må stamme fra en Intelligens. Den kan ikke oppstå ved en tilfeldighet.

Boken er utarbeidet i samarbeid med foreningen Origo i Norge, og den er først og fremst beregnet på ungdom. Målsetningen er likevel at den kan være nyttig for alle som har behov for å ha noen motargumenter mot evolusjonslæren. Som medisi-ner går forfatteren ned på cellenivå. Han ser på de komplekse strukturene og funderer rundt sannsynligheten for at de er blitt til av seg selv over tid. Han får god hjelp av Vivian Zahl Olsen som har illustrert boken med gode og festlige illustra-sjoner.

Boken er delt i to av rent praktisk-pedagogiske grunner. Første del er lettlest selv for unge i begynnelsen av tenårene, mens den siste delen omhandler stoffet i mer detalj. Tidlig i boken finner vi også en kort omtale av konkurrerende syn som gjør seg gjeldende når det gjelder livets opprinnelse og utvikling. Er det bare to muligheter? Enten beror livet på en intelligent årsak, eller så beror det på en ikke-intelligent årsak – i praksis en tilfeldighet.

Dr. med. Kjell J. Tveter er utdannet kirurg og urolog. Han var professsor i 23 år, og i vel 17 år avdelingsoverlege ved Ul-levål Sykehus. Han har undervist medisinske studenter i en årrekke og utdannet spesialister i urologi. Han har veiledet kolleger til medisinsk doktorgrad. Hans hovedinteresser var prostatalidelser og kreftsykdommer i nyre og urinveier. Han er nå pensjonist.

187 sider i heftet utgave Rikt illustrert med fargeillustrasjoner Pris: 249

25

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Advent nytt 1 1 • 2012Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

Porto kr 39 kommer i tillegg ved ordre under kr 390

Jarle Waldemar:

Tro i hjemmetVar morgon ny– andakter för varje dag

Våre adventvenner i Sverige har gitt ut en flott andaktsbok til en særdeles rimelig penge. Den inneholder 365 andakter skrevet av pastorer og med-lemmer i Adventistsamfunnet i Sverige.

Disse andaktene er ment å skjerme oss litt fra bråket og stresset i hverdagen, å gi oss noen små stunder i stillhet og refleksjon, et lite møte i Guds nærhet.

Hver andakt starter med et skriftsted og avsluttes med en bønn. Innimellom får vi del i en tanke, en erfaring eller en kort historie som setter bibelteksten inn i en praktisk sammenheng.

250 av andaktene er helt nye, resten er en samling av tidli-gere utgitte andakter. Noen av leserne vil kanskje kjenne igjen Pearl Sjölander sine små historier, blant annet fra ”God morgen, Gud”.

Sammen med personlig bibellesning og bønn vil disse andaktene gi deg en god start på dagen, for Guds nåde er ny hver morgen!

384 sider i heftet utgave Pris: 125

Boka tar opp temaer som:

• Kjærlighetpåbarnaspremisser • Hvordanleverdu? • Oppdragerstiler • Barnasåndeligeutvikling • Hvagjørdufordintreåring,sjuåring,tiåring?

Jarle Waldemar er barneevangelist og ønsker å bringe evangeliet til barna på en kreativ og levende måte. Han produserer spennende pro-dukter for barn – som DVD-er, CD-er, bøker, barnebibler og ulike apper. I tillegg lager han materiell for barneledere og har en egen medieklubb for barn. Les mer om arbeidet på www.jarlewaldemar.no

215 sider i innbundet utgave Pris: 249

Tro i hjemmet er en bok som setter fokus på for-eldrenes muligheter til å inspirere barna til tro. Her får du enkle tips og ideer som du kan bruke i hver-dagen. Jarle Waldemar forkuserer på hvor viktig det er å ta bevisste valg. Gjennom egne erfarin-ger ønsker han å utruste foreldre. Derfor vil denne boken både inspirere deg og utfordre deg. Når foreldrene går foran som levende eksempler på tro, er det også lettere for barna å ta sine egne valg om å følge Jesus.

Chris Oberg, senior pastor ved La Sierra University Church, taler under den europeiske pastorsamlingen i Slovenia i august. Spørsmålet om ordinasjon av kvinner til pastoral tjeneste har kommet i fokus etter at tre unioner har gjort vedtak som godkjenner slik praksis til tross for at praksisen ikke er godkjent av Generalkonferensen. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

www.adventnytt .no26 Advent nytt 1 1 • 2012

synspunkt

Av Karianne Schandy

Kjære adventister og spesielt kjære ledelse!

Klokka er ni en onsdagsmorgen og som student på siste året hender det jeg nyter litt ekstra tid på morgenen. Denne morgenen med Advent Nytt i hendene. Det første jeg leser er redak-tørens tanker om samhold, så en kort notis om at Columbia Union åpner for kvinnelig ordinasjon. Videre er det flere innslag av ADRA som varmer meg om hjertet før jeg avslutter med å lese Reidar Kvinges sammendrag av adventbudskapet: et folk som tålmo-dig venter på Herrens komme og som holder budene i samklang med en frelsende tro på Jesus.

Jeg blir sittende å undre meg. Når jeg leser Advent Ungdom opplever jeg et engasjement, ungdommer, men også voksne som høyt tør å si hva de mener – vi er da ikke fiender selv om vi er uenige… Dette nummeret av Advent Nytt fikk meg til å tenke på Hanna Norheims artikkel om kvinner i et tidligere AU-nummer. Hun peker på en viktig implikasjon av vår kvin-nepolitikk her hjemme – vi er med å

legitimere at kvinner undertrykkes i Afrika selv på voldelig vis. Her hjemme merker vi det jo knapt, for som Tor Tjeransen skriver i Advent Nytt: det er jo bare oppgaven som distriktsle-der og unionsleder som ikke har vært åpen for kvinner. Plutselig sjokkeres jeg over min egen blindhet. Etter tre år med en tverrfaglig bachelor i «kultur og kommunikasjon» har jeg lært å avdekke makt. Det finnes symbolsk makt, økonomisk makt, fysisk makt og retorisk makt. Som kristen vet jeg at det også finnes åndelig makt. Makt er ikke nødvendigvis negativt – det kan også brukes i det godes tjeneste. Med makt kan vi bekjempe maktmisbruk. Har jeg ikke sett maktmisbruket i mitt eget trossamfunn?

Videre har jeg snart en mastergrad i samfunnspsykologi. Her er rettferdig-het og likeverd viktige stikkord. Hjertet mitt hoppet av glede da jeg i en av fjorårets pensumbøker fant en psyko-logidisiplin som kjemper for frihet for undertrykte mennesker. En disiplin som ikke forsøker å være nøytral, men som heller krever politisk engasjement. Hvorfor? Fordi det er det som er etisk riktig. Denne grenen av psykologi

vektlegger også integritet hos forske-ren. Man må leve ut verdiene også i egne liv. Hvem er du om du jobber for rettferdighet på jobb, men aldri ser tiggeren utenfor døra di i øynene? Jeg spør meg selv: Er det ikke Jesus selv som har lagt denne visjonen ned i disse forskernes hjerter?

Burde ikke vi som følger Jesus gå foran? Tenk for en mulighet vi har til å være med å løfte opp våre trossøstre i andre land. I stedet svikter vi vårt kall og Jesus må bruke psykologien heller enn kirka til å fremme sitt rike på jorda. Men så har vi da noen Jesusfans i Columbia Union som tør å stå opp for det de mener er rett – for det de mener Jesus ville gjort! Og hvordan snakker AN om dette? Det er en artikkel om samhold? Hva er samhold? Samhold som undertrykker? Samhold i religio-nens navn? Burde ikke dette fremskrit-tet tas imot med glede? Burde ikke vi i Norge følge etter? I det minste kunne dette vært drøftet på en ordentlig måte fremfor ukritisk å løfte frem Ted Wil-sons advarsel (i notisen om Columbia Unionens avgjørelse).

For meg er ikke dette bare et kvin-nespørsmål, selv om det kunne vært nok i seg selv. Nei, det er også et viktig spørsmål om makt, kultur og religiøs tåke som tilslører vår fantastiske ene – Jesus selv! Uten at jeg ønsker å være kjip mot dere ledere av adventistsam-funnet, så må jeg spørre ærlig: Hva mener dere egentlig? Hva er veien videre for Norge? Satt på spissen virker det som dere er redde for Ted Wilson. Det ser ut som dere viker for uenighet. Jeg opplever dere som veldig utydelige. Mener dere det er feil at en kvinne er unionsleder? Hvis dere gjør det vil jeg vite hvorfor.

For min egen del gjør slike ting at jeg hele tiden må spørre Gud og meg selv om jeg bare er adventist-medlem av gammel vane, fordi jeg er oppvokst som det, eller om jeg er her fordi jeg har tro på at dette kirkesam-funnet kan være med å gi mennesker et levende forhold til Jesus Kristus… Og jeg vil være så frimodig å si at de som mener at Jesus 1. både er mot-

Åpent brev om kvinner i tjeneste

www.adventnytt .no 27Advent nytt 1 1 • 2012

90 Ester Pauline Grini, Strømmen menighet, 15. desember Berit Wegner Mæland, Haugesund menighet, 16. desember

80 Karine Sivertsen, Molde menighet, 21. november Miriam Astrid Kleiven, Mosjøen menighet, 15. desember

75 Anne M. V. Iversen, Grenland menighet, 21. november Eva Broberg, Oslo, Betel menighet, 23. november Aud Kirsten Hanssen, Bodø menighet, 6. desember Bjørnsten Petter Arntsen, Tyrifjord menighet, 13. desember

70 Evy Bryn, Tyrifjord menighet, 20. november Hinke Maria van Vliet, Hadeland menighet, 22. november Stein Gunnar Halvorsen, Skotselv menighet, 6. desember Lillian Fransiska Løfgren, Kirkenes menighet, 10. desember Egil Hilmar Thorvaldsen, Oslo, Ulsrud menighet, 12. desember Elsie Ann Bettum Olsen, Sør-Karmøy menighet, 15. desember Einar Holm, Gjøvik menighet, 18. desember

Vi gratulerer

stander av kvinnelige ledere og 2. at han hadde ventet tålmodig på at alle ble enige – umulig kan kjenne han. Jesus var radikal, han brydde seg ikke om hva folk tenkte – han gjorde det han visste var riktig. Jesus brøt flere sosiale og religiøse regler, og mange av dem var knyttet til hvordan han behandlet kvinner. Jesus står for en skandaløs frihet! Han kritiserer sterkt den menneskelige hang til å benytte en ytre målestokk. Det er ikke antall kirkebesøk, om du er avholds eller ikke, om du leser Bibelen daglig eller ikke, om du røyker eller er skilt som er avgjørende. I stedet snakker Jesus om arroganse, fasade, utålmodighet,

sinne, bedrevitenhet, baksnakking, likegyldighet, selvopptatthet og gjer-righet som de tingene vi virkelig må passe oss for. Men hvordan måler man disse tingene? Kan man gi noen beskjed om at de ikke får lede lov-sangen fordi de er gjerrige?

Nå har jeg beveget meg litt over i et annet tema, men poenget er at vi må søke Jesus fremfor religion og fasade! Og gjør vi det, vil vi ikke være redde for å følge eksempelet til Columbia Union. For de kjenner visst Jesu ka-rakter – her er ingen jøde eller greker, kvinne eller mann. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde… Jesus, må du lede oss. Amen.

Ny NBi-brosjyre

Brevskolearbeidet er kanskje den største evangeliske virksomheten vi har gåen-de i vår Union. Til sammen 11.679 elever meldte seg på kurs i 10-års perioden

2002-2011. Av dem som er døpt de siste 10 år har 214 vært brevskoleelever.I skrivende stund er ca 250.000 stk av den nye kursinnbydelsen til Norsk Bi-

belinstitutt (NBI) på vei ut i postkasser over hele landet, etter avtale med en rekke av våre menigheter. Ved NBI er vi begeistret over at mange menigheter trofast er med på disse høstlige fellesaksjonene år etter år. Vi skulle likevel ønske at enda flere menigheter prioriterte å være med. Det blir vanskeligere og vanskeligere å nå ut med tradisjonell reklame, men det gjør det enda viktigere å ikke gi opp. Hvert år får vi en rekke nye påmeldinger grunnet fellesaksjonen. Denne høsten førsøker vi noe nytt ved at brosjyren som deles ut reklamerer for fire motivasjonskurs eller livsstils kurs, nemlig kurs om helse, om å ha styring på livet, ekteskap og barne-oppdragelse. Dette er lavterskeltilbud med bred appell. Erfaringen tilsier at når vi først har fått en elev på et av brevskolens kurs, fortsetter mange av dem videre med andre kurs. Vi regner derfor med at mange av de som melder seg på kurs grunnet høstens fellesaksjon vil ende opp med å studere bibelkurs ved NBI.

I disse dager vil du også se en rekke større NBI annonser i nasjonale kristne aviser og blader. Allikevel er det ingen metode for å få nye elever som kan måle seg med at du som medlem av menigheten gir dine venner og kjente anbefaling og innbydelse til å ta et kurs ved NBI. Se til at det alltid er et forråd av nyere kursinn-bydelser og studiekataloger fra NBI i din menighet.

Kjell Aune, rektor NBI

www.adventnytt .no28 Advent nytt 1 1 • 2012

Vi minnes

Svend Aage Olsen, døde den 18. august nærmere 94 ½ år gammel. Han tilhørte Sandefjord menighet. De siste ca. 1 ½ år bodde han på Mosserødhjemmet. Han var klar til det siste men balansen var dårlig. Trossøsken hadde gjort det mulig for ham å bo hjemme lenger enn en kunne forvente. Svend var født i Danmark og var den siste gjenlevende i søskenflokken på fem. Etter krigen førte gartneryrket han til Larvik hvor han møtte Gudrun i gartneriet som var arbeidsplassen for dem begge. De ble gift i 1947. Gudrun tilhørte SDA-menigheten og i 1948 sluttet også Svend seg til menigheten og ble døpt av pastor T. Tobiassen. I 1953 kjøpte de en eiendom på Unneberg i Sandefjord hvor de bygget seg hus og bygde opp eget gartneri fra bunnen av. Drenering og omfattende stell av jorden var nødvendig. Det ga gode resultater. Store mengder grønnsaker, frukt og blomster ble dyrket. Svend og Gudrun hadde et godt men strev-somt liv sammen. De fikk ingen barn. Gartneriet var vel på mange måter barnet deres. Sammen var de om drif-ten av gartneriet og om det meste her i livet. De ble tett knyttet til hverandre. Gudrun var vel fire år eldre enn Svend og døde for tolv år siden. Både Sven og Gudrun hadde en klippefast tro på Gud og frelsen i Jesus. Det var ankeret som holdt Svend gående. Det å kunne se fram til et gjensyn med Gudrun på oppstandelsens dag var av den største betydning for ham. Begravelsen fant sted fra Orelund i Sandefjord. Undertegnede forrettet.Vi lyser fred over Svend Olsen sitt minne.

Finn F. Eckhoff

Rolf Vinsrygg er død. Han ble føtt 26. januar 1938 som den yngste av fire søsken, og eneste gutt. Faren, Reidar Vinsrygg, bygde nytt hus sommeren 1939. «Gamlestova på Vinsrygg» var for liten. Alle gledet seg til at mor og kone skulle hjem fra Sanatoriet og inn i det nye huset, men dess-verre døde hun lille julaften, med Rolf kun knappe to år. Rolf var flink på skolen, og studerte til slutt til sivilin-geniør i Trondheim. I mange år arbeidet han på Norske Verkstedindustriers Standardiseringsbyrå i Oslo, senere var han lærer på en yrkesskole i Stavanger. Han skrev også dikt og var veldig glad i Jakob Sande. Kunnskap og innsikt er også noe av det vi husker ham for i menigheten. Han ble døpt av pastor T. Torkelsen 8.mars i 1969. Rolf var en ivrig bibelstudent. Troen hans var ekte og velbegrunnet. Han var ekte og seg selv. Jeg besøkte ham en del ganger på Stryn, og det var alltid spennende å få høre om de forskjellige prosjek-tene han hadde fore, blant annet med å lage et nokså omfattende kompendium med tolkninger av Daniel og Åpenbaringsboken. Som tenåring hjemme i Stavanger menighet, den gang han bodde der, husker jeg godt hans slagferdige og lune humor. Mesteparten av livet slet Rolf med psykisk sjukdom. Etter at han også ble kreftsyk og forstod at han skulle dø, var hans siste ønske å få komme tilbake til Stryn fra sykehuset i Førde. Han døde fredelig på sykehjemmet i Stryn tirsdag 28.august. Etter familiens eget ønske, for-

rettet den lokale statskirkepresten ved begravelsessere-monien fra Ned-Stryn kirke. Selv framførte jeg en hilsen fra adventistmenigheten i Eidså. Vi lyser fred over Rolfs gode minne.

Vidar Hovden

Signy Hogganvik er gått bort. Hun sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg, onsdag 29. august, 95 år gam-mel. Det er satt sluttstrek for et langt og innholdsrikt liv. Historien begynner i Skien, hvor hun ble født 16. april 1917, som eldst av fem søsken. Det var trange kår på den tiden, og Signy lærte tidlig å hjelpe til i familiens arbeid. Nettopp arbeid og tjeneste for andre ble hennes varemerke. Fem år gammel ble hun første gang kjent med adven-tistene. Det skjedde gjennom en møteserie foreldrene var med på, og som resulterte i at moren, og senere Signy og to søstre, sluttet seg til adventkirken. Signy ble svært engasjert i menigheten i Skien. Blant annet hjalp hun mye til med å spille piano på møter og virksomheter. I spissen for speiderarbeidet i Oslo stod medisinerstudenten Kristian. Han la merke til den unge, engasjerte damen og inviterte henne med på speidertu-rer. Det ble han som vant hennes hjerte, og de giftet seg i 1943. Da hadde hun fullført fysioterapiutdannelsen. Uegennyttig tjeneste karakteriserte Signys liv. Først reiste ekteparet til Finnmark hvor de arbeidet til tys-kerne jaget dem bort og de mistet alt de eide. Deretter takket de ja til kallet om å komme til Etiopia, hvor de arbeidet i Debre Tabor i 20 år. I 1975 opplevde de nok en gang å miste alt de eide da 300 røvere en dag kom til misjonsstasjonen, tok med seg det de kunne og satte fyr på hjemmet deres. Det var med nød og neppe de berget livet. For Signy og Kristian var det aldri snakk om å pakke kofferten og reise hjem. Etter denne hendelsen arbeidet de enda 6 år i Vest-Etiopia. Signy og Kristian fikk tre barn sammen – Kristel, Ves-lemøy og Arvid. Men hun var ”mor” for så mange flere, deriblant Alamerrew på Lillehammer, Ayal i Bergen, Es-hetu i Oslo og Samuel i Lofoten. Foruten den nærmeste familie – barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn, etter-later hun seg derfor en stor familie både i inn- og utland som savner henne og er dypt takknemlige for hva hun var og hva hun ga. Fred over hennes varme minne!

Erik Sømme

Gunhild Kemi Eriksen, Vadsø menighet, døde 8. septem-ber 2012 på Karasjok Sykehjem. Hun ble født på Besken-jarg i Karasjok 31. oktober 1931. Gunhild var nr. 5 i søsken-flokk på 8. Hun reiste tidlig til Oslo og tok huspost. Hun tok sykepleien i Tromsø, og arbeidet mange steder i Norge, Sverige og Sveits. Mens hun arbeidet i Oslo gikk hun på en møteserie med pastor Villi Rasmussen. Hun tok imot Jesus som sin Frelser og ble døpt i 1971. Seinere ble hun tilsatt som sykepleiesjef i Karasjok, en stilling hun hadde i 10 år, til hun ble alvorlig syk og senere uføretrygdet. Så traff hun Alf Eriksen fra Tønsberg og de giftet seg 27. august 1983.

www.adventnytt .no 29Advent nytt 1 1 • 2012

Vi minnes

De bygde huset «Alfheim» på Beskenjarg i 1986. Her fikk de bo 1 år, til Alf døde 7. juli 1987. Gunhild ble boende på Beskenjarg, men var mye ute og reiste og besøkte familie, venner og trosøsken. Hun sto fast på det hun mente var sant og rett. Hun ga bort mange bøker, især Trygge Spor av Alf Lohne. Hun var gavmild og delte med andre, og hun var glad i Guds frie natur. For 3 år siden fikk hun kreft, og det ble flere opphold på sykehus i Sør- og Nord Norge. Hun var også en tid hos familie og trosøsken. Men hun ville gjerne hjem til Beskenjarg og sitt kjære «Alfheim». Så som-meren 2011 flyttet hun tilbake. Men i mai i år kom hun på Karasjok Sykehjem hvor hun sovnet inn i troen på sin Frel-ser. Gunhild hadde lagt alt i Herrens hender og hadde fred med Gud. Det var en spesiell opplevelse og forrette under begravelsen 17. september fra Karasjok kirke under meget stor deltagelse der mange kom i sine fargerike drakter. Minneord og talen ble oversatt til samisk og sangene ble sunget på samisk og norsk. Gunhild hviler nå på Karasjok kirkegård til oppstandelsens morgen. Vi lyser fred over Gunhild Kemi Eriksens minne.

Willy Hugstmyr

Peder Sandsether, Asker og Bærum menighet, sovnet stille inn på Drammen sykehus den 10. september, 88 år gammel. Han ble født den 4. august 1924 i Overhalla i Nord-Trøndelag og vokste opp på gård hos sine foreldre sammen med fem søsken. Farens eksempel i en radikal omvendelse påvirket Peder til å bli en kristen, og han ble døpt 13. desember 1940 av pastor T. Tobiassen og opptatt i Trondheim SDA-menighet, hvor han var aktiv i ungdomslaget. I 1942 kom han til Onsrud misjonsskole og deltok også i sommerkolportasje. 13. oktober 1945 giftet han seg med Jenny Eline Holden fra Trondheim. Sammen var de solide støtter i menigheten både der og i andre menigheter (Jenny døde 05.06.1998). I 1956 fikk de sønnen Rune. Peder ble gårdbruker og han både forpak-tet og kjøpte gårder forskjellige steder i landet. Dermed tilhørte han også i tur og orden flere adventistmenighe-ter på Østlandet. Han engasjerte seg på flere måter i me-nighetsarbeid, bl.a. som forstander og kasserer, og han var flink til å besøke spredtboende trossøsken. Reiseveien fra gård til kirke kunne være lang, men Peder prioriterte sabbatsgudstjenestene. Han var fast i adventtroen og han vitnet ofte med stor frimodighet. Han hadde gjerne god kontakt med kristne i andre kirkesamfunn, også med prester der. Peder hadde god helse, men det siste året var preget av sykdom. Begravelsen fant sted den 25. septem-ber fra Hurum kirke, hvor sokneprest Terje Halvorsen for-rettet. Kantor Thorgeir Sjøvold sang vakkert «Jag har hört om en stad ovan molnen». Peder etterlater seg sønnen Rune og svigerdatter Elin, tre barnebarn og to oldebarn. Vi lyser fred over Peder Sandsethers gode minne.

David Havstein

Esther Thunem f. Thorsen, Stavanger Adventkirke, døde 25. september, 95 år gammel. Esther ble født 9. april 1917 og vokste opp som syvendedags adventist.

De ble i alt 6 søsken, Olav, Ingfrid, Thorleif, Esther, Astrid og Lilly. I dag er vi velsignet med at Ingfrid som er 100 år, og Thorleif på 97 år fremdeles er blant oss. Esther tok et selvstendig valg om å stå på Jesu side da Kristian Tobiassen døpte henne den 10. juni 1933, 16 år gammel. Esther giftet seg med Paul den 16. juli 1938, og de fikk 4 barn sammen, Rolf, Laila, Helge og Charles. Under krigen ble Paul arrestert og Esther ble sitten-de alene med ansvaret for barna inntil frigjøringen. Da fikk hun arbeid på en hermetikkfabrikk. Esther skulle ikke slippe unna sykdom, likevel hadde hun mye livsglede i seg. Hun var sporty og var på mange turer, flere av dem var også i menighetens regi. Hun likte ikke å ha fokus på seg selv, men hun var utad-vendt og engasjerte seg ofte i andre mennesker. Es-ther var derfor veldig aktiv i Dorkas-laget. Hun hadde også en utrolig god hukommelse, helt til siste dag, og det var gjerne ikke så rart at familien kalte henne for «biblioteket». Esther ble enke den 7. oktober 1994, nå etterlater hun seg 4 barn, 10 barnebarn, 16 oldebarn og 2 tippoldebarn. Begravelsen ble forrettet av Stein-Terje Jakobsen, og fant sted fra Adventkirken i Stavanger den 28. septem-ber. Vi lyser fred over Esther Thunems gode minne.

Stein-Terje Jakobsen

Randulf Eide fra Melbu døde den 12. september, vel 86 år gammel. Han vokste opp på Åndstad og kom tidlig med i det aktive adventistmiljøet på Hadseløya, som hadde sin base i nabolaget på Hokland. Han ble døpt av Arvid Dyresen i 1950,og har siden vært en av bærebjelkene i den lokale menigheten. Han ble gift med Ranveig og sammen skapte de et trygt og godt hjem med gode kristenverdier for sine seks barn, og de var aktive miljøskapere i menigheten. Det meste av sitt yrkesliv jobbet han som linjemontør for kraftverket i tillegg til at han drev gårdsbruk. Det var et hardt slag for ham da Ranveig døde i 2002 og savnet etter henne var stort. Han ble senere gift med Nemine, og de fikk noen gode år med gjensidig glede. Han var alltid sterk og ved god helse, men kreftsykdom de siste årene reduserte ham og han skjønte at det gikk mot slutten. I løpet av sommeren var alle hans barn, barnebarn og oldebarn hos ham og de fikk tatt et verdig farvel. Da han døde satt datteren Heidi, barnebarnet Silve Linn og oldebarnet Lilly hos ham. Han var en person som satte spor etter seg. Hadsel kirke var fylt med mer enn 180 personer ved begravelsen. Det var rørende å høre alle hans seks barn uttrykke en takknemlighet for den han hadde vært. Det var sang av både barn og barne-barn, og det gjorde inntrykk å høre direktøren for Trollfjord kraft beskrive ham som en person med integritet og høy arbeidsmoral. Ved minnestunden i samfunnshuset ble han av naboer beskrevet som en ressurs i bygda, høyt respektert for sin kristentro og den han var som adventist. Hans liv og tilstedeværelse kan i sannhet beskrives som et «Impact Vesterålen». Idet vi lyser fred over hans kjære minne, gleder vi oss over håpet som lever.

Reidar Olsen

www.adventnytt .no30 Advent nytt 1 1 • 2012

ADRA Aksjonskonto:

3000.30.31000

Ungdommene i Perus barnehjem har sine egne, unike historier som ofte handler om fattigdom og omsorgssvikt. ADRA hjelper ungdommer til å få en yrkesutdannelse og muligheter til å klare seg selv.

www.adranorge.no www.facebook.com/ADRAvenn www.twitter.com/adranorway

Vi forandrer verden – ett liv om gangen

En livsplan - Hjelpeaksjon 2012

Annonser

Hjertelig takk for all vennlig deltagelse og for alle hilsener og blomster ved vår kjære Signy Hogganviks bortgang. En varm takk for minnegaven til misjonsarbeidet i Benin.

Kristel, Veslemøy, Arvid og Karen Anna med familier

Takk

www.kristendommenunderlupen.no

Hei på deg! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Her har alle barn lov til å bidra med ideer

og tanker! Kanskje du holder på med et

prosjekt som du har lyst til å fortelle

om? Kanskje du liker å skrive dikt, fortel-

linger eller at du liker å tegne? Alt som

sendes inn til Advent Nytt blir premiert

– og det meste får en plass i bladet! Har

du lyst til å dele noen av besvarelsene

denne gangen med flere? Send til Gry

Haugen, ADRA Norge, Postboks 124,

3529 Røyse. Eller til: gry.haugen@adranorge.no

ved adra norge

Fantastisk!Da Gud skapte jorda, fikk menneskene en viktig oppgave. Vi skulle ta vare på jorda og beskytte dyr, mennesker og miljø. Tenk så mange forskjellige dyr Gud har skapt. De er alle utrolig forskjellige! Gud må ha veldig god fantasi!

TegneoppgaveOm vinteren bor dyra i mange forskjellige slags hus. Tegn et hus som brukes av dyr eller fugl om vinteren. Det kan være hus som mennesker har laget eller som dyra har laget selv.

Underlige fødslerDyreunger må noen ganger gjennom litt av en prøvelse når de kommer til verden! Enten de er vanskelige, slitsomme eller enkle, er fødslene ofte ganske oppsiktsvekkende!

Et hardt fall – Sjiraffunger har litt av et fall foran seg når de blir født – 1,5 meter høyt! Men mamma har alt under kontroll og har ordnet en myk seng av blader som tar av for fallet.

Åndenød – Flodhestmammaen føder alltid under vann. Men mamma er kjapp med å få ungen opp til overflaten så den kan puste!

Lun lomme – Den nyfødte kenguruen må selv finne veien til morens pung. Den krabber over morens mage og ned i den varme og koselige lommen. Etter det blir den diet og vugget av mammaen sin.

(fra Hakkespettboken, 1998)

Gud hadde planen klar Da han skapte vår jord. Han ville gjøre deg glad Han ønsket å gi sin gave til deg Så du kunne huske ham – bestandig.Sol og måne, stjerneskinn og fine grønne trær. Blomster, fisker, fugler, dyr. Det er fantastisk, Gud er fantastisk!(Britt-Venke Oldebråten)

DyrHvor bor dyra? Sett en strek til riktig sted på kloden:

Tiger?

Kenguru?

Isbjørn?

Elefant?

Løve?

Bøffel?

Elg?

Barnesiden

Trådbilde Tegn et dyr på en treplate eller planke, kanskje en elefant eller geit? Spikre mange småspiker langs blyantstrekene. Knyt fast tråd i en av spikrene og dra tråden sikksakk frem og tilbake mellom spikrene. Du får et flott bilde som du kan gi bort i julegave! Husk å signere med

navn og dato.

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Reidars Radar

Evangeliseringta. Hemmeligheten er å dele evangeliet på en måte som svarer på spørsmålene og møter behovene til ikke-troende. Undersøkelser gjort av Naturlig Menig-hetsutvikling viser at evangelisering fungerer best hvis menigheten skårer høyt på varme relasjoner. Menigheter som vektlegger bønn, omsorg og klar evangelisk forkynnelse oppnår gode resultater. Dette erfarte en menighet i Malaysia da de fokuserte på varme relasjoner i et helt år. Ved slutten av året hadde varme relasjoner økt med 20 poeng, og det neste de tok fatt på var evangelisering. Folk opplevde da de evangeliserende aktivitetene som uttrykk for Guds kjærlighet.

Over hele verden ønsker Adventist-samfunnet å satse stort på byevange-lisme. Det legges store planer. Bare i byen New York vil det i perioden 7.-29. juni 2013 bli holdt 150-200 møteserier. I norsk sammenheng er Bergen pluk-ket ut som byen der vi skal gjøre en ekstra innsats i årene framover. Tanken er likevel ikke å redusere aktiviteten andre steder. En levende menighet vil alltid være opptatt å nå stadig flere med evangeliet. Må Gud gi kreativitet, kraft og styrke til en målrettet evangelisering av Norges land.

Bør Adventistsamfunnet i Norge ha mindre fokus på offentlig evange-

lisering? Et intervju med Ron Clouzet i Advent Nytt (7/8/-2012) kunne gi det inntrykket. Flere har stilt spørsmål om hva unionsleder mener.

Jeg mener at vi må ha langt større fokus på evangelisering. Menighets-vekst er uoppnåelig uten evangelise-ring. Hvordan kan menigheten ellers bli sunn og sterk? Flere steder i Norge drives det for tiden offentlige møtese-rier. Eksempelvis kan jeg nevne Sven-Inge Frantzens arbeid i Bergen, Terje Bjerkas arbeid i Østfold og møteseriene fra Hope Channel. Ron Clouzet er hel-ler ikke imot offentlig evangelisering, men isolert sett vil evangelisme ikke gi ønsket resultat hvis ikke menigheten består av omvendte kristne som har et inderlig og levende forhold til Jesus Kristus. Dette var noe av poenget han fremmet under årsmøtet i Øst-norsk distrikt sist sommer.

Sven-Inge Frantzen har jobbet med menighetsvekst i Nord-Amerika

REIDAR J. KVINGE ER LEDER fOR ADVENTISTSAMfuNNET I NORGE. uNDER ETIKETTEN ”REIDARS RADAR” VIL ADVENT NyTTS LESERE få SE LEDEREN ENGASJERT I MENIGHETSLIVET ELLER TA OPP TEMA SOM DuKKER OPP På HANS RADAR.

de siste tolv årene, og sett mange mennesker komme til Jesus gjen-nom offentlige møteserier. Han sier: «Offentlig evangelisme er ineffektiv uten vennskapsevangelisme, men ikke ubrukelig. Det viser seg at 75% av alle som kommer til omvendelse gjennom offentlige møter forblir adventister over tid. Det er ikke så verst sammenlignet med andre evangeliske kirkesamfunn i USA…» Han sier videre at venn-skapsevangelisme er veldig ineffektiv uten offentlig evangelisme. «Jeg tror på vennskapsevangelisme sammen med offentlig evangelisme. Vi må ha mot til å tale Bibelens sannheter til mennesker, gi klare appeller og la folk få ta valget selv. Noen vil alltid velge feil, men vi kan fortsatt være venner med dem, la dem komme til kirken, be for og med dem, og la Den Hellige Ånd jobbe med dem.» Jeg er helt enig med Sven-Inge.

Offentlige møteserier er ikke bare viktig for folk utenfor menigheten. Mange av våre barn og unge har i dag «store huller» i deres forståelse av ad-ventismen, fordi de aldri har vært med på «offentlige møter». Tiden er ikke forbi med møteserier, men forarbeidet og etterarbeidet er langt mer krevende i dag enn tidligere. Det arbeidet må vi